Folkehelsearbeid i kommunenKurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid

Asker 12. - 14.juni 2019

Bettina Fossberg, kommuneoverlege i Sørum og Fet

Folkehelse

2

Hva er folkehelse?

«Vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv

og fremme helse gjennom systematisk innsats og

kunnskapsbaserte valg av samfunnet, organisasjoner,

offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner»

C-E A Winslow, 1920

18.06.2019 3

18.06.2019 4

18.06.2019 5

1920

6

2019

18.06.2019 7

Helseparadoks

• Helsetilstanden er blitt bedre, men befolkningens tilfredshet med egen helse

er redusert. Arthur J. Barsky har betegnet dette som et helseparadoks.

18.06.2019 8

Helseparadoks

Flere forklaringer på fenomenet:

• Flere får kroniske plager og lever lengre med disse plagene

• Helsebevisstheten i samfunnet er økt

• Rask medisinsk utvikling gir forventninger, men ressursmessige

begrensninger (prioritering)

• Urealistiske forventninger til symptomfrihet?

18.06.2019 9

Illustrasjon: Camilla Ihlebæk

18.06.2019 10

• Folkehelselovens krav til kommunene (overordnet mål):

• § 4 Kommunen skal:

• fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold

• forebygge sykdom, skade og lyte

• bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller

11

Rammen for arbeid = folkehelseloven

• Hvordan skal arbeidet gjennomføres (§§ 5-7)?

• Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen,

og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne.

• Oversikten skal ligge som grunnlag for kommunal planstrategi

• Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal befestes i planverk

• Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene jamfør

oversikten

12

Forventninger knyttet til loven

• Økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene

• Strukturere folkehelsearbeidet, samle innsatsen og gi felles retning

• Alles ansvar (ikke bare helsetjenesten) 90:10

• Bevisstgjøring av at alt påvirker helsen (Helse i alt vi gjør)

13

14

Hva gjorde vi?

• Organiserte et eget folkehelseteam (rådgivende)

• Kommuneoverlege

• Rådgiver i miljørettet helsevern

• Folkehelsekoordinator

• Ansvar for å følge opp at kommunen innfrir krav og forventninger etter

folkehelseloven

• Faste møter (teammøter) hvor vi diskuterte

• Først og fremst systemnivå

• Også noen enkeltsaker

15

16

Erfaringer med organiseringen:

• Veldig nyttig med tverrfaglig gruppe (folkehelseteam)

• Utfordring med lokalisering så langt ut i organisasjonen

• Ikke direkte link til rådmannens ledergruppe (øverste nivå)

• Ikke direkte link inn i virksomhetsledergruppa i kommunen (sekundære nivå)

• Blir avhengig av informasjon via

• Utfordrende med stor avstand til Planavdeling (Miljø og samfunnsutvikling)

• Ulik kommunalsjef

• Ikke naturlige kontaktpunkter

• Utfordrende å påvirke nedenfra og oppover og deretter utover i

organisasjonen

17

18

19

Oversikt

• Skal ligge til grunn for planstrategi (4 årig)

• Lagde vår egen Folkehelseoversikt

• 4-årig dokument

• 64 sider

• Statistikk både fra statlige kilder og lokale kilder

• Utfordringsbilde ble tydelig

• Lå som grunnlag for Folkehelseplan (planstrategien var allerede vedtatt). Ble brukt

som grunnlag for Kommuneplanens samfunnsdel

• Behandlet politisk med folkehelseplanen

20

Kommunedelplan for forebygging og

folkehelse

22

• Innledende del

• Hva er folkehelse?

• Hvorfor er god helse viktig?

• Hvordan skal vi jobbe med folkehelse?

• Hovedutfordringer

• Hvordan skal vi jobbe med

utfordringene?

• Befolkningssammensetning

• Oppvekst og levekår

• Miljø

• Skader og ulykker

• Helserelatert adferd

• Helsetilstand

Vi har en plan….. Hva nå?

23

Planlegge (Plan)

Utføre (Do)

Evaluere

(Study)

Korrigere

(Act)

Lærdom

• Oversikten og planen skapte fokus på folkehelse i en kort periode, men

deretter ble det fort stille…

• Ekstremt viktig at det i planen ble forankret et system for oppfølging av

folkehelsearbeidet:

• Mål i virksomhetsplaner måtte knyttes til folkehelse

• Rapportering på folkehelse i vanlig rapporteringssystem

• «Konsekvenser for folkehelse» inn i alle saksfremlegg til politikken

• Etablering av tverrfaglig folkehelseforum

• Folkehelsearbeid er mye kommunikasjonsarbeid

• Man må skape seg arenaer for diskusjon og dialog

• Evaluering og kritisk tenking

24

Hva har fungert hos oss?

• Folkehelseteam som holder i arbeidet på systemnivå

• Etablere tverrfaglig folkehelseforum med representanter fra alle sektorer i

kommunen (inkl. plan, kommunalteknikk, skole osv).

• Fast samarbeid med planavdelingen gjennom planforum

• Utviklet en egen sjekkliste for arealsaker (ivareta folkehelse i plan/regulering)

• Utviklet en årlig folkehelsestatus, som gis ut på våren. Kortfattet. Lettleselig.

Tas opp i politikken. Orientering i alle politiske utvalg og i kommunestyret.

• Gir anledning til refleksjon og diskusjon rundt folkehelsetemaer.

25

26

Kort statusbeskrivelse

2-3 hovedutfordringer

Diagrammer som

understøtter status

Punktvis beskrivelse

av mulige årsaker og

mulige konsekvenser

27

• Fint med rapportering på

folkehelse, men krever

oppfølging

• Hva er gode indikatorer?

Videre utfordringer:

• Fortsatt stort sett «helse» som eier folkehelsa i kommunen

• Skal vi det?

• Hvordan få god sprut i fontene-jobbing?

• Balanse mellom å eie folkehelsearbeidet selv, og sørge for at alle andre også

tar eierskap.

• Skal man ha en egen folkehelseplan? Eller folkehelse inn i alle planer?

• Skal man ha et nytt, eget folkehelseteam, eller jobbe med folkehelse i eksisterende

strukturer?

• Hvis alle skal «eie» folkehelsa, hvem holder i det da?

• Hvordan koordinere den tverrfaglige innsatsen på en god måte?

28

Utfordringer fortsetter..

• Kommunikasjon er krevende

• De med kunnskap lokalt er ofte rådgivende, ikke bestemmende

• Formidle forebyggingsparadokset – og få politisk vilje til «resultatløs» satsing

• Godt å lene seg til veiledere og kunnskapsoppsummeringer (og kolleger)

• Finne gode indikatorer for å måle resultater av folkehelsearbeidet

• Mål = sørge for mer systematisert og organisert forebyggende og

helsefremmende arbeid

29

Samfunnsmedisinerens rolle

• Folkehelse er samfunnsmedisin

• Noen må holde i dette på systemnivå.

• Sikre system for oppfølging og organisering (gjerne i planverk)

• Forebyggende arbeid er krevende å kvalitetssikre

• Tenke kritisk! PDSA

30

Konklusjon:

• Godt folkehelsearbeid i kommunen handler om å:

• Skape struktur for arbeidet (gjennom planverk)

• Ha oversikt og gi andre oversikt (beslutningsgrunnlag)

• Koordinere innsatsen/tiltakene

• Tenke kritisk, og jobbe systematisk og kvalitetsforbedrende (PDSA)

• Bruk planverket til å sikre et system for oppfølging av folkehelsearbeidet, ikke

bare til oppramsing av tiltak!

• Noen bør holde i det, men jobb tverrfaglig

• Hold fokuset oppe hos administrasjon og politikere

• Lag arenaer for diskusjon og refleksjon

• Faste møter, årlige oversikter, «folkehelsedag», rapporteringspunkter etc

• Folkehelsearbeidet bør være en naturlig del av kommuneoverlegens fokus

31

Takk for meg!

32