68
Forsidefoto: COLOURBOX.COM < SEKSJON HELSE OG SOSIAL SIDE 10–15 MED SEKSTIMERSDAG SIDE 16 Fosterforeldre ønskes til asylbarn SIDE 30 Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt SIDE 50 Flora treng innvandrarar TEMA: www.fagbladet.no Nr. 3 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Fagbladet 2016 03 - Seksjon helse og sosial

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Citation preview

Forsi

defo

to: C

OLOU

RBOX

.COM

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

SIDE 10–15MED SEKSTIMERSDAG

SIDE 16

Fosterforeldre ønskes til asylbarn

SIDE 30

Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt

SIDE 50

Flora treng innvandrarar

TEMA:

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

fag163hels1.indd 1 02.03.16 09.25

2 < Fagbladet 3/2016

10

50

30

36

40

Tema

Spenstig redningsmannNorgesmesteren i hallingkast fi kk en hard landing. Møt brannmannen som tirret dronning Sonjas sikkerhets-vakter og slo stift på opptaksprøven.

Åpne om bekymring for barnReglene for taushets- og meldeplikt er omdiskutert. Men i Leie barnehage tar de opp bekymringer med foreldre og andre etater på et tidlig tidspunkt.

29 4 Full fart mot eksamen 10 TEMA: Sekstimersdagen 16 Asylbarna trenger fosterforeldre 19 Medlem nr. 350.000 20 PORTRETTET: Tom Løvli 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Palestinske gleder 50 Meldeplikt viktigere enn taushetsplikt 54 I vente på krig i Vest-Sahara FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Bedre hverdag 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Hjertevarm håndarbeider 68 EN AV OSS: Varierende oppgaver

Bedre netterEtter at Monica Nergård skrev om hektiske netter for to natte-vakter, har Havøysund helsesenter fått tre pleiere på natt. Diktet hennes er lest og delt av titusener.

Flora treng kompetansen hennarZainab Noori Painda har tatt fagbrev som helsefagarbeidar. No har ho fått full stilling i heimetenesta, og slik er ho med på å dekkje behovet for meir kompetanse i kommunen.

Tydelig ledelse gir lavere fraværFaglig påfyll og sterk involvering av de ansatte ved Mørkved sykehjem skal gjøre at de har lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt.

Ut av isolasjonenPersoner med kognitive vansker trenger hjelp til å bli sosialt inkludert, skriver fokusforfatter Borgny Bårdsen, prosjektleder for et treårig utviklingsprogram i Tromsø.

20

INNHOLD

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Kat

hrin

e G

eard

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Lavere sykefravær med sekstimersdagVed Svartedalen äldreboende i Gøteborg har de ansatte jobbet sekstimersdag i over ett år. Sykefraværet har gått ned, og de ansatte trives bedre på jobb.

fag163hels2.indd 2 02.03.16 09.28

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 3/2016 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

For nesten førti år siden hevdet en eldre bekjent av meg med stort alvor at når vi rundet millenniumskiftet, ville det bare være pakistanere på Stortinget. Vi kan vel si at særlig god til å forutse framtida, var han ikke.

Selv i 2016 kan stortingsrepresentanter som ikke er blendahvite, telles på én hånd. Og redselen for at Grunnloven skal erstat-tes av sharialovgivning, er nok ikke så framtredende i den norske majoriteten. Likevel frykter et betydelig mindretall at verdiene våre forvitrer og at velferdsstaten går i oppløsning hvis det blir for mange muslimer blant oss.

Da fl yktningstrømmen nådde Norge i fjor, økte bekymringen for velferdssamfunnets ve og vel også i regjeringen. Nå skal det sies at jeg aldri har oppfattet høyresida som en viktig pådriver for å utvikle den norske velferdsstaten. Solberg-regjeringen er intet unntak med sin skattepolitikk som favoriserer de rikeste, mens et fl ertall av norske velgere er villig til å betale høyere skatt til felles-

skapets beste. Ja, fl ertallet av Frp-velgerne, også.

Heller ikke regjeringens ideologiske mål om mest mulig privatisering og konkurran-seutsetting, selv om det verken lønner seg eller sikrer bedre kvalitet, vitner om en stor omsorg for velferden vår.

Det burde selvfølgelig ikke over-raske noen at en høyreregjering fører høyrepolitikk, men dagens regjering går lenger på kommersialiseringens vei enn noen før den. Ikke minst med sitt ubegripelige ønske om å selge ut norske ressurser – som vann-

kraft – i stedet for bruke de evigvarende inntektene til å opprettholde Norge som verdens beste land å bo i.

Det er altså all grunn til å være redd for at de norske verdiene ødelegges, men det er lite trolig at det vil skje fordi muslimene overtar styre og stell. Det som skremmer vettet av meg, er at norske nordmenn med politisk makt og innfl ytelse er i ferd med å rive velferdsgrunnmuren bit for bit.

Når makthaverne endatil vender det døve øret til og bagatelliserer kritikken fra FN for

vår behandling av de før omtalte fl yktningene, vitner det om at

norske verdier ikke er det som står høyest på frednings-lista.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Norske verdier under angrep

«Det som skremmer vettet av meg, er at norske nord-menn med politisk makt og innfl ytelse er i ferd med å rive velferdsgrunn-muren bit for bit.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: Onsdag 2. mars 2016

fag163fels3.indd 3 03.03.16 09.13

4 < Fagbladet 3/2016

FORTSETTER SAMARBEIDETDette er ett av tiltakene i prosjektet Saman om ein betre kommune, som er et trepartssamarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og administrasjonen for å løse utfordringer og tilby bedre tjenester. Det er satset på fire hovedområder: redusert sykefravær, økt kompetanse, rekruttering/omdømme og heltid. Det sentrale samarbeidsprosjektet er avsluttet, men Rælingen er en av mange kommuner som fortsetter med trepartssamarbeid lokalt.

fag163fels04-05.indd 4 03.03.16 09.13

Fagbladet 3/2016 < 5

D et er tirsdagskveld på Strømmen videre gående skole. Inn fra vinter-kulda strømmer elever fra midten av tjueåra til nesten seksti. Tramper

av seg snøen og fordeler seg på to klasserom. Ett for dem som skal ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, det andre for dem som skal bli helsefagarbeidere. Kommunen dekker alle utgifter; elevene bruker fritid på skole og lekser.

Ikke skummelt– Det er deilig å få papirer på det jeg kan, og få faglige og pedagogiske teoriknagger å hen-ge erfaring og praksis på. Jeg er jo stolt av at arbeidsgiveren sponser meg. Det inspirerer, sier Tove Tjernsli Thorsen. Hun har i årevis ledet teamet på SFOen på Norby barneskole. Nå tar hun fagbrev sammen med en kollega. En dag i uka leser de lekser sammen.

– Det er rett og slett morsomt. Undervis-ningsformen passer meg. Vi får gode referater, har gode diskusjoner, og oppgaveskriving følges opp personlig. Ikke skummelt i det hele tatt. Enda jeg ikke har gått på skolen siden jeg hoppet av etter første videregående...

Tove tenker, regner og spruter ut i latter. – …og det er jo 30 år siden.

Håndplukkede eleverRælingen kommune dekker de ansattes ut-gifter på 12.000 kroner til skole, eksamen og bøker. De aller fl este har lang fartstid i kom-munen. Ett av kravene for å bli plukket ut er minimum fem års praksis.

Det kreves stadig mer kunnskap hos an-

satte i helse- og omsorgssektoren, derfor ønsker Rælingen å profesjonalisere sin stab.

– Vi har mange på deltid og mye vikarbruk. Det er verken bra for ansatte eller brukere av kommunens tjenester, sier hovedtillitsvalgt Trude Stavheim.

Snakkis på jobbPersonalrådgiver Ragnhild Strandos Klæboe nikker.

– Kommunen trenger faglærte; de vil stå øverst på lista for å få faste og fulle stillinger. Dette er ansatte som kan mye og som nå får formell kompetanse.

– Tross korte frister søkte over 70. Mange måtte avvises, spesielt mange til barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Tilbudet er en snakkis på arbeidsplassene; det er mange som ønsker et tilsvarende tilbud, legger Trude Stavheim til.

Drømmer om fast jobbEn av de heldige som har satt seg på skole-benken, er helsefagelev Knut Henrik Østby Holter. Med 13 prosent fast jobb i en til-rettelagt bolig, må han fylle opp resten som vikar. Det er slitsomt, og gir ham ikke mulig-het for boliglån.

– Det er vanskelig å få fast og full stilling uten utdanning. Jeg stortrives med jobben, så da jeg fi kk høre om dette i en medarbeider-samtale, hev jeg meg rundt og søkte.

– Dessuten er det mange trivelige folk her. Jeg lærer mye av dem, og det er gode kontak-ter å ha framover i yrkeslivet, mener Knut og smiler til gjengen.

Etter 30 år er Tove igjen på skolebenken. Knut drømmer om at utdanning skal gi fast jobb. Begge er sponset av Rælingen kommune.TEKST: TITTI BRUN FOTO: ANTA ARNTZEN

HVORFOR GRATIS OPPLÆRING?Rælingen kommune har mye deltid, mange ansatte uten formell kompetanse og stor vikarbruk, spesielt i pleie- og omsorgs-sektoren. Gratis fagbrev til 44 voksne ansatte er et tiltak for å satse på egne ansatte i profe sjona-liseringen av kommu-nens tjenester.

SPONSET

AV KOMMUNEN

AV KOMMUNEN

FULL FARTMOT EKSAMEN

fag163fels04-05.indd 5 03.03.16 09.13

6 < Fagbladet 3/2016

AKTUELT

Færre nye jobberDet er færre nye jobber i norske kommuner enn på mange år. I 2015 økte antall stillinger i kommune-sektoren med 3600, ifølge Statistisk sentral byrå. Det er den laveste jobbveksten siden 2006. Helga Pedersen (Ap) mener regjeringspartiene har bløffet velgerne.

– Frp gikk til valg på mer eldreomsorg, Høyre på bedre skole. Men vi får ingen av delene uten å ansette fl ere i kommunene, sier hun til Klasse kampen.

Kamp om tariffestet pensjonDet ble dramatikk da LOs representantskap vedtok retningslinjene for årets tariffoppgjør.Et benkeforslag fra Handel og Kontor om at tjenestepensjon skal tariffestes og organiseres gjennom brede, kollektive ordninger, fi kk 61 mot 52 stemmer og ble vedtatt.

I debatten advarte LO-leder Gerd Kristiansen sterkt mot å endre sekretariatets enstemmige innstilling, men nådde ikke fram.

Dermed får Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, et litt annet mandat enn han ønsket seg i forhandlingene. Fellesforbundet og Norsk Industri var enige om at ønsker individuelle pensjonskontoer

som arbeidstakerne kan samle alle sine tjenestepensjoner i. Det har Handel og Kontor advart sterkt imot, og mener det vil fl ytte

kostnadene til forvalt-ningen av tjenestepen-sjonene fra arbeids-giverne til arbeids -takerne, og hevder at en slik ordning står i strid med tanken om at tjenestepensjonene skal være kollektive ordninger.

Hans motpart, NHO-direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, er klokkeklar på at oppgjøret vil ende i konfl ikt hvis LO

ikke går til bake på kravet om at tjenestepensjon skal avtalefestes og orga niseres gjennom kollektive ordninger. PF

BLE IKKE HØRT: Flertallet i LOs representantskap ønsker å forhandle om en annen pensjons-løsning enn den Gerd Kristiansen og sekretari-atet anbefalte foran årets tariffoppgjør.

Høyre- og Frp-regjeringa er i gang med sitt prosjekt som handler om å spenne bein på den norske velferdsstaten. Vår felles velferd bygger på et fi nstemt system, hvor særlig skattepolitikken er viktig. Regjeringa har sørget for at landets rikeste har betalt milliarder av kroner mindre i skatt. De gir disse skattekuttene fordi de tror på en økonomisk ideologi som sier at det å gi lavere skatt til de rike er vekstfremmende.

Det var USAs tidligere president Ronald Reagan og hans økonomer som klarte å få folk til å tro at dersom de rikeste ble rikere, så ville det også være bra for de fattige. Noen kaller dette for dynamisk skattepolitikk, andre kaller det for trickle down-effekten. Anerkjente internasjonale og norske økonomer

har tilbakevist denne teorien med stadig større styrke de siste årene. De mener at den skaper større ulikhet og fl ere fattige, men blåblå politikere vender det døve øret til.

Siden Høyre og Frp kom til makta har deres skattekutt påført staten et inntektstap på rundt nitten milliarder kroner. Derfor har de økt pengebruken fra oljefondet, og det strammes inn på

velferdsordningene. Veldig konkret og nok mest dramatisk er regjeringas manglende innsats mot den raskt stigende arbeids-ledigheten. LOs sjeføkonom Stein Reegård sier at

regjeringas tiltak er

utilstrekkelig og at en krisepakke på fi re milliarder er altfor puslete. Til sammenlikning bevilget de rødgrønne partiene 20 milliarder kroner til ekstraordinære arbeidsledighetstiltak etter fi nanskrisa i 2008. De som rammes av regjeringas tafatthet, er ikke bare dem som jobber i oljenæringen og som nå mister jobbene sine. Særdeles bekymringsfull er situasjonen for mange unge mennesker som er klare for arbeidslivet etter endt utdanning og som ikke får jobber de har utdannet seg til.

Tradisjonelt har kommunene og offentlig sektor blitt benyttet til å stabilisere arbeidsmarkedet. Slik er det ikke nå. Regjeringa burde stimulert kommuneøkonomien, noe som igjen ville bidratt til økt sysselsetting og vekst i økonomien.

Det mangler ikke folk, kompetanse, oppgaver eller penger, men politisk vilje til å satse på noe annet enn skattekutt.

Usolidariske skattekutt øker ulikheten

Mette Nord, forbundsleder

Foto

: Erle

nd A

ngel

o

fag163fels6.indd 6 03.03.16 09.13

Fagbladet 3/2016 < 7

clou

rbox

.com

Ordførere går ut mot SannerSeks av ti norske ordførere har underskrevet på et opprop der kom-munal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner beskyldes for å tvinge kommuner til å slå seg sammen.

Årsaken er at regjeringen har foreslått et nytt inntektssystem der fullt basistilskudd til alle er droppet og erstattet med et basistilskudd be-regnet ut fra befolkningstetthet. Det betyr at store kommuner med mange innbyggere får mest penger, mens små kommuner ikke vil ha råd til å la være å slå seg sammen.

Klarere språk i kommuneneKS og Kommunal- og modernise-ringsdepartementet har opprettet en støtteordning for å oppmuntre kom-muner og fylkeskommuner til å ta tak i egen skrivepraksis. Det er satt av en million kroner som skal brukes til å gjøre språket som blir brukt av kom-munene mer folkelig. Søknadsfristen er 1. mai.

var medlemmer

i Fagforbundet i slutten

av februar. Det er 7188

fl ere enn på samme

tid i fjor.

350.000

LO prioriterer likelønn og kvinnelønn

FORNØYD: Fagforbundet mener det er riktig at LOs representantskap vil prioritere kvinnelønn og likelønn i årets tariffoppgjør.

Selv om det er lite å forhandle om i årets tariffoppgjør, vil LO fremme særskilte økonomiske krav for lavtlønte og prioritere kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.Leder i Fagforbundet, Mette Nord, er fornøyd med at kvinnedominerte grupper i offentlig sek-tor skal prioriteres.

– Det er avgjørende at vi benytter lønnsopp-gjørene til å fremme krav om likelønn og stoppe lavlønnsutviklingen, sier hun.

Fagforbundets leder framhever også at det skal stilles særskilte økonomiske krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller tradisjonelt får lite ut av dem.

Oppgjøret i privat sektor mellom Fellesforbun-det og NHO begynner 8. mars, og oppgjøret i kommunesektoren starter 6. april.

Tok igjen lønnsetterslepTall fra Teknisk beregningsutvalg viser at ansatte i kommunene har hatt en lønnsvekst på 3,25 prosent i 2015, mens industriansatte hadde en lønnsøkning på 2,5 prosent.

Dette har fått leder Stein Lier Hansen i Norsk In-

dustri til å hisse seg opp: – Det er fullstendig håp-løst at lønningene i offentlig sektor øker mer enn i de konkurranseutsatte næringene. Det er disse frontfagene som må bestemme lønnsutviklingen.

Mette Nord tar kritikken med stor ro: – Vi har hatt et lønnsetterslep de siste årene som vi fi kk kompensert for i 2015. Hvis vi ser lønnsutviklin-gen over en lengre periode, er ikke utslagene så store, sier hun.

Offentlig kvalitetSelv om frontfagene i industrien bestemmer ram-mene for tariffoppgjøret, mener Mette Nord det er viktig at offentlig ansatte ikke blir hengende etter.

– Kvaliteten på de offentlige tjenestene i Norge er avhengig av at kommunene klarer å rekruttere kunnskapsrike og dyktige medarbeidere, og da spiller lønn en viktig rolle, mener hun.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Mar

tin G

utto

rmse

n Sl

ørda

l

fag163fels7.indd 7 03.03.16 09.13

8 < Fagbladet 3/2016

AKTUELT

Magrere tiderForventningsundersøkelsen som Epinion har utført for Norges Bank, viser at både arbeidstakere og næringslivsledere og øvrige arbeidsgivere tror at prisene kommer til å stige mer enn lønningene det neste året, melder nettavisen E24.

I temasaken om renovasjon under press i Fagbladet nr. 1, kom vi i skade for å bruke feil bilde av daglig leder Jonny Enger i Veireno. Dette er riktig bilde av lederen i renovasjonsselskapet Veireno.

SITATER FRA NETT

Krever 100.000 klimajobber– Vi kan ikke endre framtida uten å endre oss selv, sa Fagforbundets leder, Mette Nord, da hun åpnet klimakonferansen «Broen til framtiden». Konferansen krevde at regjeringen går i spissen for å skape 100.000 nye klimajobber.

Statsminister Erna Solberg deltok som innleder på konferansen, og etterpå fi kk hun overlevert fl ere krav som konferansen hadde samlet seg bak:• Oljen i Arktis må ligge.• Norge må ta større ansvar for egne utslipp og

fi nansiere tiltak i fattige land.• Det må skapes 100.000 nye klimajobber.

– Vi må bestemme oss for om ledige hender skal bli en byrde på budsjettet eller ressurser i kompen om klimaendringene. Vi har hoder, hender og penger å bruke. Derfor trenger vi en politikk som skaffer til veie 100.000 nye klimajobber. Jo raskere verden blir fossilfri, desto mindre blir klimaendringene, sa Mette Nord.

Hvis vi ikke tar kontroll selv, men overlater det til markedet, blir det ikke et grønt skifte. Vi er en del av debatten. Vi må legge premisser og forme konklusjoner. Vi krever klimarbeidsplasser nå. Det er ingen arbeidsplasser på en død planet, sa Mette Nord.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, mener Arktis må bli et vendepunkt.

– Vi vil at Norge som en arktisk stat lar oljen bli liggende. Samtidig må vi mobilisere slik at grønne arbeidsplasser ikke blir en liten nisje i en verden som går på olje, gass og kull. Det har ikke naturen råd til, sa naturvernlederen.

Broen til framtiden er en allianse mellom

fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, trossamfunn og andre engasjerte organisasjoner. Dette var deres tredje store konferanse.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

NYE KLIMAJOBBER: Mette Nord mener ledige hender må brukes i kampen for klimaet. Fagforbundet er en av organisasjonene som krever at det må skapes 100.000 nye klimajobber.

Vi beklager

«Og å blande inn 17. mai med ytrings-frihet og demokrati. Det er ikke det det handler om.» Aina Stenersen, leder i Oslo Frp

«Donald Trump, vi håper du holder alle løftene dine. Du har talt som ingen annen kandidat i nyere historie.» David Duke, tidligere Ku Klux Klan-leder

Barnehager uten godkjenningEn fersk kartlegging viser at det er stor forskjell på inneklimaet i norske barnehager. To av fem barnehager har ikke hatt tilsyn de siste tre årene. Ifølge rapporten fra Helsedirektoratet mangler én av ti barnehager godkjen-ning, og inneklimaet er oppgitt som hovedårsak til dette.

colo

urbo

x.co

m

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag163fels8.indd 8 03.03.16 09.12

Fagbladet 3/2016 < 9

Tre av ti lærlin-ger er kvinnerPå yrkesfag i videregående skole er knapt tre av ti lærlinger kvinner, melder Statistisk sentralbyrå. Av 39.873 lærlinger og 2023 lærekandidater i videregå-ende opplæring, var kun 29 prosent kvinner.

På studieforberedende utdanningsprogram er derimot jentene i fl ertall.

Utdanning og arbeidserfaring kan ikke lenger forklare lønnsforskjellene mellom kjønnene. Likevel er gapet nesten like stort som for 20 år siden.I dag tjener kvinner 88 prosent av menns timelønn.

– Utdanningsnivå, erfaring og om vi jobber deltid eller heltid, er normalt legitime forklaringer på lønns-forskjeller. De siste årene har imidlertid kvinner gått forbi menn i utdanningslengde. Arbeidserfaringen er også blitt mer lik, så disse faktorene forklarer ikke lenger lønnsforskjellene, sier forsker Kjersti Misje Øst-bakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Misje Østbakken og kollegaene har sammenlignet timelønna til kvinner og menn med lik utdanning og arbeidserfaring, og kom i 2012 fram til at fem pro-sentpoeng av lønnsgapet på 12 prosent kan forklares av at kvinner og menn velger ulike sektorer, bransjer og yrker.

Det resterende lønnsgapet på sju prosentpoeng kan ikke forskerne forklare.

– Noen hevder at kvinner i større grad skyr konkur-ranse enn menn. Hvis det stemmer, vil effekten av det ligge i den resterende delen vi ikke klarer å måle. Og hvis det skjer både direkte og indirekte diskriminering av kvinner i større grad enn av menn, vil det også ligge her, sier forskeren.

Tidligere var lønnsforskjellen i aller høyeste grad forklarlig. Fram til 1961 hadde kvinner egne tariffavta-ler med dårligere lønn enn sine mannlige kolleger. De neste 20 årene ble lønnsgapet redusert kraftig, men på 2000-tallet har det gått i sneglefart.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Fagforbundets familieleirOgså i år arrangerer Fagforbundet og Framfylkingen familieleir – et rimelig tilbud for forbundets medlemmer. Det blir en leir på Arbeider-bevegelsens folkehøgskole i Ringsaker 27. juni–1. juli og på Haraldvol-len leirskole i Målselv kommune 8.–12. august. Informasjon om påmelding kommer i neste nr. av Fagbladet og på fagforbundet.no.

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Høyres tenke-tank får strykCivita mener de kan dokumentere at ulik-hetene i Norge ikke øker. Men ifølge Rolf Aaberge

i Statistisk sentralbyrå har inntektsandelen til de ti prosent rikeste økt jevnt og trutt fra 2009 til 2014, mens inntekts-andelen til de fattigste har minket i det samme tidsrommet.

Uforklarlig lønnsgap

MENN TJENER MEST: En del av lønnsgapet mellom menn og kvinner er uforklarlig også for forskere.

barn rømte i fjor fra barnevernsinstitusjoner i Norge. Nesten halvparten av dem rømte fra institu-sjoner i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Mens 783 barn rømte fra institusjoner i region vest, rømte bare 183 barn i region øst, skriver Bergens Tidende.

1682

co

lourb

ox.c

om

fag163fels9.indd 9 03.03.16 09.12

10 < Fagbladet 3/2016

Før ble hun utslitt av jobben. Nå går helsefagarbeider Erika Tim-berg (31) i korridorene i stedet for å springe, hun snakker med de eldre framfor å haste videre, og kollegaenes smil sitter løsere. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK

B lant furutrær og snøhauger ligger Svarte-dalens äldreboende badet i tåke. Lite tyder på at det skjuler seg en aldri så liten ver-denssensasjon bak de anonyme murveg-

gene i forstaden Västra Hisingen i Gøteborg. I ei tid preget av kriser og uro, der mantraet er at vi må jobbe lenger og mer, har aviser som New York Ti-mes og britiske The Guardian latt seg fascinere av en kommune som går mot strømmen. På Svarteda-len har de ansatte det siste året jobbet sekstimers-dager med full lønn.

– Oppmerksomheten har tatt oss på senga. Vi måtte til slutt si stopp, sier Ann-Char-lotte Dahlbom Larsson, en av enhets-lederne ved Svartedalens äldre boende.

Mer tid til å snakke med de eldrePågangen fra mediene ble så stor at det gikk ut over jobben til de ansatte. Ledelsen brukte mye av tida til å svare på henvendelser. Men Fagbladet får slippe inn for å se hvordan de ansatte har det ett år etter at arbeidsdagen ble kuttet fra åtte til seks timer.

– At Svartedalen har blitt så kjent, syns vi an-satte bare er morsomt, sier Erika Timberg (31), helsefagarbeider og plasstillitsvalgt på en kortids-avdeling for rehabilitering.

Stemningen er god på pauserommet der hun sitter sammen med kollegaer.

– Jeg går i korridorene i stedet for å løpe, jeg har

tid til å snakke med de eldre framfor å haste videre, og jeg merker at kollegaene mine er gladere, sier Timberg.

Ansatte har mer energiPå kun ett år er arbeidssituasjonen og arbeids-miljøet snudd på hodet.

– Vi har mer personell, færre vikarer, vaktene overlapper mer, og vi stresser mindre.

– Jeg drar hjem og kjenner at jeg har gjort en bra jobb. Jeg gjorde så godt jeg kunne før også, men

da hadde jeg ikke tid til å gjøre jobben skik-kelig, sier Timberg.

Før sovnet hun på sofaen etter jobb hver dag. I dag har helsefagarbeideren energi til

trening og andre sysler. – Sekstimersdag er helsefremmende. Det

dreier seg om å finne en bra balanse mellom arbeid og fritid. Livet er ikke bare jobb, mener Timberg.

– Er det noe negativt med sekstimersdag?– De fleste syns det er helt topp, men noen mener

de seneste vaktene er blitt litt vel sene. Før gikk vi av kveldsvakt kvart over ti. Nå slutter vi en time senere, forteller hun.

Færre vikarerPå Timbergs avdeling jobber alle som tidligere del-tidsansatte, full stilling. I tillegg er det færre vikarer.

– Før kunne jeg være veldig alene med ansvaret.

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

MER ENERGI: Helsefagarbei-derne Erika Timberg (t.v.) og Jenny Anttila trives bedre på jobb og har mer energi når de kommer hjem.

<

fag163fels10-15.indd 10 03.03.16 09.14

Fagbladet 3/2016 < 11

SEKSTIMERSDAG I GØTEBORG• Kommunestyret vedtok å forsøke seks timers arbeidsdag ved

Svartedalen äldreboende. Prosjektet startet i februar 2014 og varer ut 2016.

• De ansatte jobber 30 timers uke. Lengden på skiftene kan variere fra fem til sju timer. For å få kabalen til å gå opp, kan alle ansatte jobbe tre åttetimersvakter i løpet av seks uker.

• Forsker Bengt Lorentzon følger forsøket tett. Alle helsefagarbei-derne på sykehjemmet svarer på et spørreskjema flere ganger i løpet av prosjektperioden.

• Utviklingen i blant annet sykefravær, vikarbruk og tilstedeværelse på Svartedalen blir sammenlignet med utviklingen på Solängen äldreboende – et sykehjem hvor det fortsatt jobbes vakter på åtte timer.

• Det er flere forsøk med sekstimersdag i Sverige nå. Umeå kommune tester sekstimersdag ved et sykehjem. Også Sahlgrenska sykehus ved Gøteborg har sekstimersdagen på to avdelinger.

fag163fels10-15.indd 11 03.03.16 09.14

12 < Fagbladet 3/2016

I perioder av dagen, gjerne før kveldsvakta kom, kunne jeg være den eneste fast ansatte på avdelingen. Det er mange oppgaver vikarene ikke kan gjøre, så det var veldig stressende, forteller hun.

Kollegaene Nimco Daauud og Monika Jansson mener det aller meste er bra med å jobbe kortere dager.

– Alle er fornøyd med at vi jobber seks timer. Det eneste negative er at vi nå jobber annenhver helg i stedet for hver tredje, sier Jansson.

Daauud er glad hun har tid til å gjøre en bra jobb.– Nå kan jeg sette meg ned og snakke med de eldre og

gi dem den tida de trenger, sier hun.

Økt livskvalitetSykehjemmet fikk 14 nye helsefagarbeidere da prosjektet startet i fjor. De er ansatt i prosjektstillinger ut 2016, og skal sørge for at det totale timeantallet ikke går ned selv om alle jobber færre timer enn tidligere. Jenny Attila byttet ut bilen og jobben i hjemmetjenesten med kortere dager på sykehjemmet.

– Jeg har tid og overskudd til å gjøre en god jobb, sam-tidig som jeg orker å være en bedre mamma når jeg kom-mer hjem, sier småbarnsmoren.

Hun merker også at trivselen og humøret blant de an-satte er bedre.

– Nå har vi til og med tid til å lage barn, ser det ut til, sier Attila, og får kollegene på pauserommet til å bryte ut i unison latter. Men litt alvor er det i utsagnet.

– Det er vel ti ansatte som er gravide nå. Vi merker jo at livskvaliteten har gått opp, sier Attila.

Mindre fravær, bedre trivselAt helsefagarbeiderne på Svartedalen er friskere og gladere enn før prosjektet startet, ser også forsker Bengt Lorentzon, som følger forsøket tett. Han vil være forsik-tig med å trekke noen konklusjoner, men så langt har sykefraværet og vikarbruken gått ned, det jobbes mindre overtid og de ansatte er mer på jobb. Samtlige helsefag-arbeidere på Svartedalen äldreboende har svart på et spørreskjema, før forsøket og flere ganger underveis.

– Før prosjektet startet, svarte de fleste at de hadde dårlig tid og følte stress. Etter seks måneder var svaret at de stortrivdes på jobb. Ansatte føler seg piggere og trives bedre, sier Lorentzon.

For å se hvilken effekt forkortet arbeidstid har, blir utviklingen på Svartedalen sammenlignet med et annet sykehjem – hvor de ansatte fortsatt jobber åttetimersdag.

– Kritikere mener det blir feil å sammenligne Svarte-dalen med et sykehjem som ikke har fått tilført 14 nye stillinger, fordi pengene kunne vært brukt til å bedre kvaliteten på en annen måte. Hva sier du til det?

TEMA: SEKSTIMERSDAGEN

Timer per uke:1930: 48 1959: 451968: 42,51976: 401987: 37,52016: 37,5

ARBEIDSTID I NORGETimer per år:1930: 23681959: 21301968: 19551976: 18401987: 1717,52001: 1687,5

«Jeg har tid og over-skudd til å gjøre en god jobb, samti-dig som jeg orker å være en bedre mamma.»

Serbia: 2245Hellas: 2042USA: 1789Storbritannia: 1677Finland: 1645

Sveits: 1568Sverige: 1609Danmark: 1436Norge: 1427Tyskland: 1371

Gj.snitt antall arbeidstimer per arbeider i noen land:

... OG EUROPA

fag163fels10-15.indd 12 03.03.16 09.14

Fagbladet 3/2016 < 13

– Når vi skal se på effektene av sekstimersdag, må det totale antall arbeidstimer på Svartedalen være likt som på sykehjemmet vi skal sammenligne med. Derfor må vi ansette fl ere når alle skal jobbe mindre. Å ansette fl ere uten å gjøre arbeidsdagen kortere, kunne også vært in-teressant, men det er et annet prosjekt, sier Lorentzon.

Fra 2007 til 2009 ble det gjort et forsøkt med sekstimersdag for de ansatte i hjemme-baserte tjenester i Bergen. Et av målene var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær.

Da forsøket ble avsluttet etter to år, var konklusjonen fra konsulentfi rmaet Rambøll Management AS at de ansatte har vært fornøyde og opplevd å få et bedre arbeidsmiljø. Deltidsprosenten blant hjemmehjelperne gikk ned fra 62 til 40 prosent, men det ble ikke gjort funn der det kunne påvises at kortere arbeidstid hadde redusert sykefraværet så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene.

Fra 1996 til 98 ble det gjort et forsøk i Oslo kommune. Der ble sykefraværet ikke redusert. Ansatte trivdes bedre og var mindre slitne, og brukerne var fornøyd.

I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm kommune, to i Gøteborg og ett forsøk i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg har de hatt ett statlig forsøk.

• De første offi sielle tallene sammenligner tall fra perioden februar–juli 2014 og perioden februar–juli 2015.

• Vikarbruken var 12,9 prosent i første halvår i 2014. Første halvår i 2015 var vikarbruken gått ned til 8,8 prosent. Samtidig økte vikarbruken fra 12,2 prosent til 13,4 prosent i byen for øvrig i samme periode.

• Sykefraværet gikk ned fra 6,4 prosent til 5,3 prosent fra første halvår i 2014 til første halvår i 2015. I byen for øvrig gikk sykefraværet opp fra 10,2 prosent til 11,8 prosent i samme periode.

EFFEKTENE VED SVARTEDALENS ÄLDREBOENDE

Vil dokumentere effekteneDet var det sosialistiske Vänsterpartiet (V) i Gøteborg som fi kk gjennomslag for å forsøke seks timers arbeids-dag.

– Vi ville se hvilke fordeler kortere arbeidsdag kan ha for arbeidsmiljøet og situasjonen til ansatte i kvinne-dominerte yrker. Det er også gjort forsøk tidligere, men effektene av kortere arbeidsdag er ikke godt dokumentert. Det ville vi gjøre noe med, sier Daniel Bernmar (V), kom-munalråd for eldreomsorg i Gøteborg.

Et Toyota-verksted i byen har hatt sekstimers arbeids-dag de siste 12 årene, og har på den måten økt produk-tiviteten. Bernmar mener politikerne må argumentere annerledes for kortere arbeidstid i helsesektoren.

– I helsesektoren kan du ikke snakke om økt produk-tivitet. Vårt mål er snarere å skape et bedre arbeidsmiljø, heve kvaliteten på eldreomsorgen og få fl ere i arbeid, sier han.

Innføres ikke i hele GøteborgNettopp argumentet om å få fl ere folk i arbeid, er viktig når Bernmar skal forsvare satsingen. Prosjektet på Svarte-dalens äldreboende koster kommunen åtte millioner

STOR INTERESSE: Enhetsleder Ann-Charlotte Dahlbom Larsson måtte til slutt si nei til aviser og tv-kanaler som ville besøke Svartedalen äldreboende.

<

GODT HUMØR: Helsefagarbeiderne Nimco Daauud og Monika Jansson sier til Erica Timberg at de er mer fornøyd med kortere arbeidsdager.

fag163fels10-15.indd 13 03.03.16 09.14

14 < Fagbladet 3/2016

TEMA: SEKSTIMERSDAG

– Å ta ut økt produktivitet i mer fritid handler først og fremst om livskvalitet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.– Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hver enkelt å sørge for seg selv, tror jeg vi kommer til å få en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre, for eksempel ansatte i pleie og omsorg, ikke kan gjøre det samme, sier Bjørnstad som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Som tidligere prosjektleder i Statistisk sentralbyrå har han stått bak to rapporter som tar for seg konsekvensene av redusert arbeidstid.

Ifølge økonomen vil den teknologiske utviklingen bidra til å øke produktiviteten og gjøre oss mer velstående, gitt at denne økningen fordeles jevnt. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 oppsummerer Erling Holmøy

og Birger Strøm at det private forbruket i 2060 vil være nær det dobbelte av dagens nivå, selv med seks timers arbeidsdag.

– Da blir det et spørsmål hvordan vi ønsker å ta ut denne økningen, og jeg tror mange vil ønske å ta den ut i mer fritid, så lenge vi har en produktivitetsøk-ning og fordeling som gjør at vi opprettholder kjøpekraften. Mange vil oppleve dette som et bidrag til økt livskvalitet, sier Bjørnstad.

Han mener det er økonomisk rom for redusert arbeidstid hvis den tas ut over lengre tid, og veksles inn i reduserte lønnstillegg.

– Dette handler om å prioritere. Arbeidstakere må gi avkall på noe lønnsvekst, og samfunnet må gi avkall på noe verdiskapning.

– En produktivitetsøkning som kun tas ut i økt forbruk, vil føre til økt press på infrastruktur og miljø, mens dette presset vil bli mindre hvis en del av økningen tas ut i mer fritid.

kroner. Opposisjonen har kritisert flertallet for å sløse med penger. Det mener kommunalråden blir feil.

– Nettokostnaden vil etter våre beregninger være på rundt to millioner kroner. Vi får 14 nye i arbeid, som ellers ville fått arbeidsledighetstrygd, sier Bernmar.

– Kan det bli aktuelt å innføre sekstimersdag i hele helsesektoren i Gøteborg?

– Nei, det krever at staten bidrar og betaler en stor del av regninga. Det er nemlig staten som sparer pen-

ger på at flere går fra å være arbeidsledig til å jobbe. Da kan ikke kommunen ta alle kost-nadene, sier Bernmar.

Etter kommunevalget for halvannet år siden, har ikke sekstimersdag-prosjektet len-

ger flertall i kommunestyret. Etter alt å dømme avsluttes det når prosjektperioden går ut ved årsskiftet.

– Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte, så håper jeg andre kommuner vil prøve det samme. Jeg er blitt kontaktet av flere som er interessert, sier Bernmar.

Kommer til å savne god bemanningPå Svartedalen vet de ansatte at de mest sannsynlig må gå tilbake til lengre arbeidsdager og færre ansatte ved nyttår.

– Selvsagt vil jeg jobbe seks timer, men jeg kommer til å savne aller mest at vi er flere på jobb, sier Erica Timberg.

For Jenny Attilas del går kontrakten ut når prosjektet er slutt.

– Det kan jo fort dukke opp et vikariat når så mange er gravide, håper hun.

– MANGE VIL VELGE FRITID FRAMFOR MER PENGER

FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager.

«Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte.» DANIEL BERNMAR

colo

urbo

x.co

m

fag163fels10-15.indd 14 03.03.16 09.14

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon? – Nei. Vår største utfordring framover er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og til velferdstjenester, samtidig som vi evner å redusere belastningen på miljøet. Økonomisk vekst er en del av løsningen, ikke problemet. Perspektivmeldingen til den rødgrønne regjeringen dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden. Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

– Hvorfor har ikke Norge råd til dette?– Skal vi opprettholde og utvikle velferdsstaten, kan vi ikke bevilge oss mer fritid. Det offentlige forbruket vil øke framover, fordi velferdsstaten trenger mer ressurser, og det vil kreve mye arbeids-kraft. Eldrebølgen er kommet for å bli. Går arbeids-innsatsen ned, går produksjonen ned. Det betyr tapte inntekter i samfunnet. En reduksjon i arbeidsinnsats og samtidig økt timelønn kan gjøre velferdstilbudet dårligere, og det er det ingen støtte for i befolknin-gen.

– Hva mener du med at de som snakker om sekstimersdag ikke har forstått alvoret?– Timingen for et slikt forslag kunne ikke vært dårligere med tanke på at vi går inn i en tid der omstillingsbehovet er enormt ettersom oljeinntektene synker og behovet for velferdstjenester øker. Regne-stykket går ikke opp hvis hver og en av oss skal jobbe seks timer om dagen. Jeg mener tvert imot at vi bør arbeide for at alle som jobber deltid, skal jobbe heltid hvis de har helse til det og livssituasjonen ikke tilsier noe annet. Økonomisk vekst er helt avgjørende for at Norge fremdeles skal ha en sterk, privat sektor, med økonomisk verdiskapning som gjør at vi kan ha verdens beste velferdsstat.

DUELLEN

Vi har utfordret Fagforbundets leder, Mette Nord (t.h.), og administrerende direktør

i arbeids giverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til duell om sekstimersdagen.

Sekstimersdagen

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon? – Ja, Fagforbundet mener det. Det året sekstimers-dagen innføres, eller de åra det blir en gradvis opp trapping, vil det ha en ekstra kostnad. Etter dette vil det være forhandlinger på vanlig måte med frontfaget som legger rammene for lønnsoppgjøret.

– Hvorfor har Norge råd til å dette?– Dersom dagens utvikling fortsetter, vil andelen penger til privat forbruk tredobles innen 2060, ifølge

pers pektivmeldingen. Samtidig øker befolkningen med to millioner og vi har en økende andel av mennesker utenfor arbeidslivet. Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av

at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger, i økende grad blir uføretrygdet.

– Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skatte-betalere enn som trygdemottakere. Redusert arbeidstid kan også ses på som en omorganisering av arbeidstida. Arbeidstakere vil få redusert arbeidsbelastningen for å ha

mulighet til å jobbe lenger før de tar ut pensjon.

– Har du ikke forstått alvoret i norsk økonomi når du snakker om sekstimersdag?– Jo, det er nettopp det vi har. Dette er en enkel, men genial løsning som tar hensyn til landets økonomi, behovet for at fl ere deler på arbeid, både fordi arbeidsledigheten øker og vi får fl ere innvandrere. Det betyr at vi minsker forbruksveksten ved å ta ut penger i tid. Samtidig opprettholder vi forholdet mellom arbeid og kapital, og en større andel av befolkningen bidrar med skatteinntekter fra lønnet arbeid.

Det er bedre økonomi i å ha folk

i arbeidsstyrken som lønnsmottakere

og skattebetalere enn som trygde-

mottakere.

Vi må regne med å jobbe mer, og på en annen måte enn i dag

for å øke produktiviteten.

Fagbladet 3/2016 < 15

fag163fels10-15.indd 15 03.03.16 09.14

16 < Fagbladet 3/2016

Asylbarna tre nger fosterforeldreVELKOMMEN: Miljøterapeut Laila Ghodhbane og leder Frank Nerheim sørger for at nyankomne enslige asylsøkere under 15 år blir tatt godt vare på ved omsorgssenteret.

fag163fels16-18.indd 16 03.03.16 09.11

Fagbladet 3/2016 < 17

Asylbarna tre nger fosterforeldre

T åka henger tungt rundt det store, gule trehuset som huser Kirkenær barnevern- og omsorgssenter når enhetsleder Frank Nerheim kommer feiende inn døra. Han har akkurat vært og skrudd opp Ikea-

møbler på avdeling Finnskogen. Alt må være klart til stats-råd Solveig Horne skal åpne det nye, midlertidige hjemmet til ti enslige, mindreårige asylsøkere, i praksis gutter under 15 år, som regel fra Afghanistan, Syria eller Eritrea.

Nå har han klemt inn litt tid til å dele noen erfaringer med Fagbladet. Alle ledd i organisasjonen har gjennom høsten jobbet på spreng for å kunne gi barna omsorgen de har krav på. Så langt har de utvidet med tre nye av-delinger på Kirkenær, Stange og altså Finnskogen.

DugnadsåndNerheim legger ikke skjul på at staben har vært presset til det ytterste.

– Men det har gått bra selv om krisa kom brått på. Etter det første sjokket har vi fått en veldig effektiv saksgang, og alle rutiner blir godt håndtert. Vi har dessuten et godt samarbeid med de tillitsvalgte.

Det er en beskrivelse som Bjørn Ingar Skogvang deler. Han er regiontillitsvalgt for Fagforbundets ansatte ved alle institusjoner som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Buf-etat) drifter i region øst, som dekker fylkene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og familievernfeltet i Oslo. – Da det sist sommer begynte å komme 20 barn i uka, sa vi at vi ikke ville klare det dersom det økte til 50. Men da det skjedde, maktet vi det også, sier Skogvang, som er imponert over samholdet og dugnadsånden i etaten.

Bufetats fem regioner leverer statlige barne- og familie-vernstjenester på vegne av staten under styring av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det vil si bar-nevernsinstitusjoner, familievernkontorer og fire statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, eller EMA blant fagfolk.

Tidligere utgjorde EMA-feltet en liten del av Bufetats ansvarsområde. De fire sentrene hadde ved forrige års-skifte til sammen 89 plasser. Antallet mindreårige barn har nå passert 800. Barn under 15 år er barnevernets ansvar,

og det stilles strengere krav til omsorg og oppfølging av dem enn for ungdommer mellom 15 og 18 år, som UDI tar seg av. For å møte behovet, har Bufetat opprettet rundt ti nye avdelinger under de eksisterende statlige omsorgs-sentrene, og i tillegg inngått samarbeid med private leve-randører.

Bør spre ansvaretBjørn Ingar Skogvang har kritisert at Bufetat ikke har fått vide nok fullmakter til å opprette nye statlige sentre for enslige mindreårige. Det statlige ansvaret burde vært spredd på alle fem regioner, mener han.

Avdelingsdirektør Øystein Stokvold i Bufetat Region øst, har ansvaret for EMA-området. Han har også sagt at det er viktig å øke den statlige kapasiteten.

– Fortsetter utviklingen, er risikoen høy for at private drivere ikke klarer å tilby nok plasser. Og det er en smer-tegrense for hvor mange midlertidige avdelinger våre enhetsledere på eksisterende sentre kan håndtere.

Men så langt virker øverste myndighet lunken til Buf-etats anbefaling.

– Bufetat har gjort en stor innsats i en svært krevende situasjon for å få etablert nye midlertidige plasser til alle nyankomne. Det viktigste virkemiddelet har imidlertid vært kjøp av plasser i privat sektor, og dette vil departe-mentet legge til grunn også i 2016, sa barne- og likestil-lingsminister Solveig Horne (Frp) til Fagbladet før jul.

– Fosterforeldre trengs Erfaringsmessig får over 90 prosent av barna under 15 år opphold i Norge. De blir plassert i døgnbemannet bofel-lesskap med andre barn eller i fosterhjem.

Både Nerheim og Skogvang oppfordrer folk om å melde seg som fosterforeldre.

– Alle som kjenner at de har lyst og overskudd, bør iallfall vurdere det, sier Nerheim.

– Alle kommuner må også ta ansvar. Selv små kommu-ner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofelles-skap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem, sier Skogvang.

Mange enslige mindreårige flykter til Norge. Det har satt de ansatte i Bufetat på en hard prøve. Nå ber de folk om å bli fosterforeldre.Tekst og foto: KATHRINE GEARD

<

fag163fels16-18.indd 17 03.03.16 09.11

18 < Fagbladet 3/2016

Mange har det best i fosterhjem, men små gode bofellesskap med voksne ansatte som har tid til å følge opp lekser og fritidsaktiviteter, er også en god løsning, mener Nerheim, som min-ner om at tilsynelatende sterke og selvstendige unger trenger nære voksne.

– Det er ikke tilfeldig at disse ungene kom seg hit. De er plukket ut til å dra fordi de er ressurs-sterke. Men det er en stor belastning å være skilt fra familien i så ung alder. Savnet etter søsken og foreldre sammen med ansvaret for å lykkes med utdanning og jobb for å kunne sende pen-ger hjem, er en tung bør.

Påsatt brannDet har også vært skjær i sjø-en for Nerheim og hans stab. I starten av november var det en brann i avdelingen på Svullrya før den var tatt i bruk. Politiet konkluderte med at brannen var påsatt. To rom fikk skader i brannen, men det var ikke fare for menneskeliv.

Nerheim syns det er trist at noen finner på slikt, men beskriver informa-sjonsmøtet i lokalsamfunnet etterpå som opp-løftende. Møtet var planlagt uavhengig av bran-nen, men nå kom ekstra mange.

– Det var et veldig godt møte. Hele bygda sa klart fra at de ville ta godt imot og støtte opp om omsorgssenteret. En enkeltperson har gitt uttrykk for sin mening på en særdeles klønete måte.

– Er folk positive til at flere asylbarn kom-mer hit?

– Ja, det brede lag er veldig positive. Med en stab på 150 er vi en viktig arbeidsplass i bygda, og mange ansatte kommer herfra.

Raskt på skolenSå langt har de taklet veksten, men Nerheim mener Bufetat må vurdere hvor store det er lurt at omsorgsentrene blir.

– Alle barna skal jo gå på skole og delta i fritidsaktiviteter. Vi kan nok øke kapasiteten noe, men ikke så raskt at ressursene i skolen og

andre steder ikke klarer å holde tritt.

– Ungene har forskjel-lig bakgrunn. Noen har gått på skole, mens andre nesten er analfabeter. Det gjør situasjonen kreven-de, men motivasjonen for å gå på skole er svært sterk.

Ved utgangen av året var det kommet 842 ens-

lige, mindreårige asylsøkere under 15 år til Norge. Pågangen avtok de siste ukene. I uke 52 kom det 12 barn. Selv om tilstrømningen av barn er mindre i øyeblikket, er det ingenting som tilsier at flyktningstrømmen vil stanse for godt, understreker avdelingsdirektør Øystein Stokvold.

– Vi planlegger for et scenario der vi må hånd-tere 3000 barn ved utgangen av året.

SLIK BLIR DU FOSTER-FORELDERVurderer du å åpne hjemmet ditt for et fosterbarn? Ta kontakt med den lokale fosterhjemstjenesten eller statlige myndigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Her vil du få nødvendig informa-sjon om hva det innebærer å være fosterhjem, hvilke krav som stilles og reglene for økonomisk godt-gjørelse.

Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre. Ulike barn trenger ulike fosterhjem, men alle foster-hjem må ha voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

I tillegg må fosterforeldre tilfredsstille visse generelle krav. Det vil si at de må ha god vandel og legge fram en uttømmende og utvidet politiattest, ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse.

Alle som skal bli fosterforeldre, må også gjennomføre et grunnleg-gende kurs som blant annet gir innføring i å møte barns behov for trygghet, håndtere tap, hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie, gi god omsorg og til å leve med forandringer i hverdagslivet.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverns-tjenesten og får fosterhjemsgodt-gjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattfri, til å dekke kost, klær og fritidsaktivite-ter.

Kilde: Bufdir

TAR UTFORDRIN-GER: Bjørn Ingar

Skogvang og Frank Nerheim ved

Kirkenær omsorgs-senter har fått

ansvar for stadig flere mindreårige

asylbarn.

«Selv små kommuner kan bosette barn. Om det ikke er mulig med bofellesskap, burde de åpne for at familier kan være fosterhjem.»

Bjørn Ingar Skogvang

fag163fels16-18.indd 18 03.03.16 09.11

Fagbladet 3/2016 < 19

E tter en karriere i reise -livsbransjen og nå fem år i Kirkens bymisjon, valgte Marit Skjærli å

organisere seg i Fagforbundet. Hun kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt, for da inn-meldingen hennes ble mottatt i forbundet, var det som medlem nummer 350.000.

Sterk og snill som PippiFagforbundet har dermed nådd en ny milepæl etter at det ble stiftet i 2003. Hele veien har forbundet vokst sakte, men sikkert. Og det i en tid da fagbevegelsen mister med-lemmer over hele Europa.

Forbundsleder Mette Nord er stolt over utviklingen, men også bevisst på hvilken sam-funnsmakt og styrke som ligger i å organisere sju prosent av Norges befolkning.

– Jeg sier som Pippi Lang-strømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Fagforbundet skal kjenne tegnes av verdiene våre; omtanke solidaritet og samhold, sier hun.

Inspirert av medsøstreMarit Skjærlis kollega Lise Gundell Kristensen har snakket mye om betydningen av å være organisert. I tillegg leste Marit nylig boka «Him-melstormeren», om fagfore-ningskvinnen Ellisif Wessel, som var en pioner på begynnel-sen av 1900-tallet.

– Det inspirerte meg veldig

å lese om medsøstre som gikk foran og virkelig mått kjempe for alt som vi i dag tar som en selvfølge, forteller Marit Skjærli.

Det siste puffet fi kk hun på en fagdag i regi av Fagforbundet om endrin-ger i det frivillige arbeidet i Norge.

– Der kjente jeg at forbun-det også er en god arena for faglig oppdatering som jeg vil ha nytte av som virksomhets-leder av frivilligsentralen i Kirkens bymisjon, sier hun.

Er litt bekymret Fra 2017 skal ikke lenger det frivillige arbeidet fi nansieres gjennom midler fra Kulturde-partementet, men via kommunebud-sjettene. Dette bekymrer Marit Skjærli litt.

– Det frivillige arbeidet er en av fl ere poster på budsjettene. Som en stiftelse er vi sårbare for store svingninger i fi nansieringen. Derfor føles framtida litt utrygg, sier hun.

– Da kjennes det godt å ha en sterk organisasjon i ryggen. 350.000350.000350.000350.000

MEDLEM NUMMER

Marit Skjærli (45) fra Kristiansand er Fagforbundets medlem nummer 350.000. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: EVA KYLLAND

fag163fels19 BRUK.indd 19 03.03.16 09.11

20 < Fagbladet 3/2016

Et gammelt filmklipp av et ellevilt hal-lingstunt av Tom med brennende buksebein som sparker en hatt, ble nylig sett av 52.000 på Youtube i løpet av ett døgn.

Gamle minner strømmer på. Tom Løvli (42) smiler så det glitrer i emaljen. Tennene er alle hans egne. Utrolig nok. Han ler av stuntet som gutta på brannstasjonen i Dram-men hjalp ham med for ti år siden. Gode kollegaer. Gærne tider. Før det fatale fallet.

– Jeg var jo på toppen da.

På en sauegård øverst i Jondalen, nordvest for Kongsberg, vokste Tom opp. Oldemor drev gården; han husker også sin tippolde-mor. Moren og faren møttes allerede på sko-len – slikt kan det bli unge foreldre av.

– Jeg satt i baksetet da mor tok lappen, humrer Tom.

Og lappen tar du helst på 18-årsdagen når du bor i Jondalen, ei bygd med 500 innbyg-gere. Selv kjøpte Tom sin første bil 12 år gammel. Ei folkevognboble. Han tok av ka-rosseriet. Da ble den perfekt til å kjøre rundt på gården med.

Fire år gammel ble han storebror første gang, og åtte år senere kom en søster til. Om han var en tilstedeværende storebror for småsøstrene er uvisst. Tom svarer litt vagt. Og det er lett å forstå at det er mange steder å stikke seg bort på en gård for en vilter gutt som elsker fysiske aktiviteter, helst så ek-stremt som mulig. Det måtte være tøft og ut-fordrende.

Da var det to karstykker som gjaldt: luf-tige hallingkast eller å skyte med børse.

Tom hadde ingen børse, så det måtte bli hallingdansen.

Han trente på sprett og kast fra han var sju år. Både stift, gå på hendene med sprett til-bake til stående, kruking (kosakkdans) og lage hoppetau ved å holde hånden fast i den ene leggen og hoppe gjennom med den an-dre foten.

Han spikret opp en stokk på verandaen og øvde på å sparke ned hatten. Han bygde en trampoline med brukte fjæringer fra en til-henger for å trene på luftige kast. Leke i luf-ta. Og få kontroll. Igjen og igjen. Som en ekte frikar, som er det opprinnelig ordet for yngre, mannlige dansere som måler krefter. Det er tiurleik, en kamp om hvem som er sterkest.

– Du vet, i gamle dager, i militæret fantes det befal som arrangerte konkurranser i hal-lingkast. Og dermed ble rangstigen avgjort. Mye krutt og aggresjon kommer ut på den måten.

I 1985, da han var 12 år, og lenge før Ry-bak og Frikar-danserne vant Grand Prix, var Tom med i NM i landskappleik.

– Det ble mest hopp og sprett, og ikke så mye dans. Jeg måtte få mer på plass i hue og beina for å forstå dansen, sier Tom.

Unggutten gir seg ikke. 17 år gammel kjøper han Jondalens første trampoline. Han vil sparke hardt og fly høyere.

PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Brannmannen Tom Løvli falt fra toppen av et fryktløst og vellykket hallingkast til et pauseliv på sofaen. Norgesmesteren måtte ta smertefulle, selvransakende valg.

Kruker og sparker høytTom LøvliAlder: 42 år

Sivil status: Gift, to barn.Bakgrunn: Forskalingssnekker, røyk-

dykker fra militæret, dykkerkurs.Aktuell: Brennende brannmann

danser halling.

fag163fels20-22_LETTET.indd 20 03.03.16 09.08

Fagbladet 3/2016 < 21

fag163fels20-22_LETTET.indd 21 03.03.16 09.08

22 < Fagbladet 3/2016

– Hatten skal forsvinne så fort at støvet står igjen i lufta.

18 år gammel drar han og en dan-sekollega på sin første opptreden i Washington DC. Med årene blir det over hundre show over hele USA.

Han danser seg også opp igjennom Europa sammen med den olympiske ild til Lillehammer i 1994. Underveis sparker han hatten så hardt at den lander i dronning Sonjas fang der hun troner ved siden av dronning Margrete av Danmark. Dronningen ler, mens securitygutta raser.

Manndomsprøvene er en ting. Men først da han skjønte og følte mu-sikken, ble det dans. I hallingdansen er både musikk og dans improvisa-sjon, ikke noe er planlagt, kanskje bortsett fra at hatten skal ned på et eller annet tids-punkt. Dansen blir forskjellig alt etter om det er vokal, munnharpe eller hardingfele som sørger for tonene.

– Det var på Gaustablikk at mesterspele-mann Knut Buens toner traff meg skikkelig. Dansen bare var. Jeg fantes ikke sliten da jeg gikk av scenen; jeg var full av energi.

– Musikk får smerter til å vike, sier Tom, plutselig alvorlig.

– Savner du scenen? – Å ja. Men det fins mye annet som er

sterkt å oppleve.Vi står i hallen på Drammen brannstasjon,

midt mellom to potente, ildgule brannbiler. Han former armene som i beskyttelse rundt et barn.

– Jeg har opplevd det. Som røykdykker. Det å hente ut ei lita jente. Ikke noe slår det. Større blir det ikke.

Her på Drammen brannstasjon så de po-tensialet i villstyringen, en allsidig bonde-tamp med fagbrev som forskalingssnekker

og hallingdans som hobby. Ennå går det gjet-ord om stiften han gjorde på opptaksprøven. Og besto.

Når jobben er samtaletema, blir Toms set-ninger brått mange og lange. Han forteller om teamet som settes sammen hver dag. Der er det dyktige fagfolk. Bilmekanikere, snek-kere, rørleggere. Noen driver med kamp-sport, andre med sykling eller svømming.

– Vi fikser alt. Alt publikum trenger, sier Tom og peker på en kollega på vei inn i bilen som er kalt ut på oppdrag.

– Han der er tidligere super skihopper. Det hender fortsatt at han og jeg tar en duell om hvem som svever best. Men bare etter grun-dig oppvarming.

I 2003 blir han norgesmester for første gang. På NM i landskappleik i 2006 skjer det som ikke skulle kunne skje. Når han lander etter et høyt kast, gir gulvet etter og han fal-ler gjennom. Han skader nakken og ryggen stygt, og river av muskler. Flere prolapser i ryggen fører ham inn i et smertehelvete og en runddans i operasjoner.

Han ble liggende nærmere to år på sofaen.

– Alt raste; livet rundt meg var jo bygget opp om å være i form. Jeg var så fortvila, jeg visste jo ikke om og når jeg kom meg på beina.

– Jeg følte meg nede i et mørkt rom i en lang periode. Det var det kanskje ikke så mange som visste.

Men kona visste.– Takk og lov for henne. Hel-

digvis er hun sta. – Ja, sier han og tenker litt.– Det er mye takket være hen-

ne at vi klarte oss gjennom den tida, og at vi fortsatt er mann og kone. Og fremdeles kan vi få for-

elskede følelser for hverandre.Etter hvert kunne han kjøre barna til tre-

ning, men fulgte dem ikke inn. Det var vondt at han ikke kunne delta i aktiviteter. Ikke være den aktive mannen han hadde vært.

– Sakte skjønte jeg noe. Jeg som tidligere var rask til å dømme andre. Det er en grunn for alt. Vi vet ikke hvordan folk har det inni seg. Det er så mye vi ikke vet. Hvis noen er grinete, så er det en grunn. Blir det for galt, får du heller spørre på en ordentlig måte.

Den harde landingen har lært Tom at det tar tid å bli voksen. Fortsatt er det ene fotbla-det uten følelser, men det hemmer ham ikke. Han har vært heldig.

– Det har tatt meg mange år å lære å kon-trollere temperamentet. Jeg ga mamma man-ge grå hår i min ungdom. Da er det godt at hun etter hvert er blitt stolt av hva det er blitt av meg.

Frikaren har temmet seg selv. Fortsatt dan-ser han, men de villeste kastenes tid er over. Ryggen sparer han til jobben som brann-mann.

Portrettet

«Jeg følte meg nede i et mørkt

rom i en lang periode.»

fag163fels20-22_LETTET.indd 22 03.03.16 09.08

www.grontfokus.no

fag163fels23.indd 23 03.03.16 09.10

24 < Fagbladet 3/2016

Godkjenning av tidligere praksisSPØRSMÅL: Jeg er en 51 år gamle mann som av helsemessige grunner skal omskolere meg til renholder. Har allerede tatt nettstudium Renhold Grunn-modul 1 og har jobbet i snart to år. Men jeg skal ha fem års praksis før jeg kan melde meg til fagprøven.

Tidligere har jeg jobbet i en bedrift med vann og avløp, høytrykksspyling, rørinspeksjon i alle dimensjoner og lekkasjesøk. Dette innebar at jeg var en god del inne, og da hadde jeg renholdsjobb etter den egentlige jobben. Samtidig hadde jeg ansvar for daglig og periodisk renhold i verksted, kontor og WC.

Er det mulig å få godkjent noe av dette som praksis når jeg skal opp til fagprøven som renholdsoperatør? A.H.

SVAR: Du har et spørsmål om godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøve i renholdsopera-tørfaget som praksiskandidat. Du

har en del praksis allerede, snart to år, og spørsmålet er om du kan få ytterligere godkjenning av

tidligere praksis. Kravet til praksis er 25 prosent lenger

praksis i 100 prosent stilling enn læretida i faget. Minimum fem

års praksis. (Noen få fag har lengre

læretid).

Du må søke fylkeskommunen om godkjenning av praksisen din. Der vil det bli vurdert om den er godt dokumentert og

dekker de vesentligste delene av læreplanen for opplæring i bedrift/virksomhet (Vg3). Tidligere gjennomgått videre-gående opplæring kan gi god-skriving av tid. Hvor mye opplæring som kan godskrives, avhenger av hvor relevant den tidligere opplæringa er for det aktuelle lærefaget. Regler om slik godskriving fi ns i forskriften til opplæringsloven.

Før du kan gå opp til fagprø-ven, må du avlegge en eksamen i faget. Fylkeskommunene gjennomfører slike en gang hvert halvår. Frist for oppmelding er 1. februar for eksamen i juni og 15. september for eksamen i desember. Oppmelding skjer til privatistweb. Ut fra det du beskriver om praksisen din, høres den relevant ut, men det er altså fylkeskommunen som godkjenner. Kravet er at den er dokumentert, at det meste av den ikke er eldre enn ti år og at den er av et visst omfang.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen din, i tillegg til å sjekke hjemmesida deres for nærmere informasjon. Lykke til.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kristine HansenUtdanningUtdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Nå har jeg fylt opp BSU-kontoen, til sammen 200.000 kroner. Er det lurt å bruke hele sparebeløpet på å betale ned på boliglånet? E. F.

SVAR: Hvis du fyller 34 år i år, kan du ikke lenger spare i BSU, og da kan du like godt betale

ned på boliglånet nå. Hvis du fortsatt har noen år igjen til aldergrensen for BSU, skal du ikke begynne å bruke av BSU-sparepengene. Fra 2016 øker totalbeløpet du kan spare innenfor BSU-ordningen til 300 .000 kroner. Det maksi-male, årlige sparebeløpet står

fast på 25.000 kroner. Så lenge du er under 34, år bør du fortsette å spare i BSU. 20 prosent skattefradrag og ekstra god rente i SpareBank 1 for LO-medlemmer gjør BSU til Norges beste spareordning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Spare mer i BSU

fag163fels24-25.indd 24 03.03.16 09.10

Fagbladet 3/2016 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har vært tillitsvalgt på heltid i mange år, men på slutten ble jeg såpass syk at jeg ikke klarte jobben tilfredsstillende. Vervet som tillitsvalgt er ikke noe en bør bite seg fast i. Når du får tillit av mange medlemmer, må du levere. Så jeg tok ikke gjenvalg.

Jeg kunne av helsemessige grunner ikke ta opp igjen min gamle jobb, og har stor forstå-else for at min arbeidsgiver ikke så noen muligheter for noen tilrettelagt stilling. Tida utenfor jobben hadde også gjort meg faglig akterutseilt.

Jeg fikk signaler om at dette gikk mot uføretrygd, og det ble gjort en større utredning fra Nav. De konkluderte med at jeg burde få uføretrygd. Dermed trodde jeg at det var i boks, og søknad ble sendt.

Etter et halvt år ble søknaden avvist av forvaltningsnivået, blant annet med den begrunnel-sen at jeg hadde jobbet på kontor de siste årene og kanskje kunne omskoleres til slikt arbeid. Så gikk det noen måneder, det ble laget en mer omfattende utredning, denne gangen av en av Navs eksterne samarbeidspartnere. Konklu-sjonen var den samme som sist. Den forelå for et år siden, uten at det ennå er sendt oen ny søknad.

Jeg er blitt møtt med velvilje av dem som er satt til å behand-le meg i førstelinjen, men noe må være galt i denne etaten. At lista for å få uføretrygd skal ligge høyt, er greit nok, men det må kunne gå an å finne ut av dette og gi tilbakemelding innen rimelig tid.

Jeg har selvsagt mest lyst til å

si takk for meg til Nav, og slippe å forholde meg til dette tullet. Det ville jeg ha gjort umiddel-bart den dagen jeg fylte 62 hvis jeg kunne fått AFP. Men på grunn av den lange saksbehand-lingstiden har jeg nå mistet denne retten. Slik jeg forstår reglene, måtte jeg ha vært i minimum 20 prosents stilling det siste åre før uttak av AFP.

Rimeligheten i at det skal være slik, forstår jeg ikke. Jeg har slitt med hardt fysisk arbeid siden jeg var ung. Om jeg må bruke den tida jeg har igjen til å slite for å holde hodet over vannet, kan ikke være i tråd med intensjonen i avtalefesta pensjon. Jeg har formelt opprettholdt mitt gamle ansettelses-forhold, og er vel fortsatt innmeldt i AFP-ordningen.

Jeg har tidligere henvendt meg til Fagforbundet i Oslo om denne problem-stillingen, uten at jeg har fått svar. Så jeg håper Fagbladets eksperter kan gi meg en forklaring på hvorfor det må være slik at jeg ikke fortjener AFP, siden jeg ble for syk litt for tidlig etter et langt arbeidsliv.

Og hvis dette er helt i tråd med reglene, forutsetter jeg at

det blir tatt et initiativ for å endre dem. For dette har ikke vært noen god opplevelse. P. G.

SVAR: Du har rett i at reglene i Fellesordningen (privat AFP) er svært kompliserte. Noen vil vel også karakterisere reglene som firkantet. Reglene er imidlertid rimelig klare:

For å kunne ta ut AFP, må en være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosents stilling, ha en inntekt på minst 1 G, og arbeide fram til uttakspunktet for pensjon. Når en bruker uttrykket reell arbeidstaker, må en være på jobb og rent fysisk utføre et arbeid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig bare å ha et ansettelsesforhold i

virksomheten.Det forutsettes også at

arbeidstakeren er på jobb hver måned, og at arbeidet på årsbasis utgjør 20 prosent for at vilkåret om en femdel av full stilling skal være oppfylt. Det er fastsatt nærmere regler i de tilfellene arbeidstakeren av en

eller annen grunn ikke arbeider hver måned.

I løpet av arbeidsperioden (ansiennitetsperioden) på tre år før uttaksdato, kan en ha opptil 26 ukers opphold fra arbeid forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden. Opphold grunnet sykdom utvides i denne perioden til opptil 52 uker uten at vedkommende mister retten til å ta ut AFP.

Selv om AFP – privat er en god ordning, er partene i avtalen klar over at flere arbeidstakere av ulike årsaker uforskyldt kan falle utenfor ordningen. Det gjelder både ved sykdom og uførhet, ved virk-

somhetsoverdra-gelse og ved arbeidsledighet. En ting er i alle fall sikkert: Dette blir temaer i 2017 når LO skal evaluere og forhandle om ordningen.

Dersom en arbeidstaker i AFP-alder har svekket helse og er usikker på om en søknad om uføretrygd vil bli innvilget, er det ett råd vi kan gi: Ta kontakt med Nav i god tid før du fyller 62 år.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsavdelingen

AFP og Nav-fella

«Jeg er blitt møtt med velvilje av saksbehandlerne i førstelinjen, men noe må være galt med systemet i Nav.»

fag163fels24-25.indd 25 03.03.16 09.10

26 < Fagbladet 3/2016

Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbun-dets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidar-itet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor

sam arbeidskontrakt allerede er inngått.• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for

representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjekt-landet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mot-takerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til:

Ingunn Eriksen, Tlf 98 01 68 24e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mai 2016

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Utlysning av midler til

SOLIDARITETSARBEID 2016/2017

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27

fag163fels26.indd 26 03.03.16 09.09

Helse og sosial

«Brukte du sju eller åtte minutter på jobben? Ta tida en gang til for å

være helt sikker.»Seksjonsleder Raymond Turøy

Fagbladet 3/2016 < 27

� De skriver bok om livet hennesTre ungdommer og en sykehjems-beboer møtes på St. Halvards-hjemmet for å lage bok. Åse Waitz (90) forteller, de unge lytter og noterer. Snart er møtene blitt bok. Side 28

Trivsel hindrer fraværTilstedeværelsen sitter i veggene på Mørkved sykehjem i Bodø. Sykehjemsleder Elsa Kommedahl har gjort sykefraværsarbeid til nærværsarbeid. Side 36

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

� Nyttig innvandringFlyktningstraumen til Flora gjev arbeidskraft og pengar i kommu-nekassa. Innvandrarsenteret sørgjer for at Flora også får naudsynt kompetanse. Side 30

� Kognitiv rehabiliteringFOKUS: Personer med kognitive vansker har ofte store utfordrin-ger med å fungere i dagliglivet. Dette krever spesialkunnskap om kognitiv rehabilitering hos de ansatte, noe som ofte er en mangelvare i kommunehelse-tjenesten, skriver vernepleier Borgny Bårdsen. Side 40

fag163hels27.indd 27 01.03.16 11.57

28 < Fagbladet 3/2016

HELSE OG SOSIAL

Tre elever fra ungdomsskolen og en syke-hjemsbeboer lager bok om ham eller henne som har levd lenge. Den gamle opplever å være midtpunkt, og de unge får nyttig påfyll i data, norsk og samfunnsfag.

– Disse barna har jeg møtt før, utbryter Åse Waitz (90) når Oumayma Branan, Saad Moazzem og Neo Korsnes Braveboy kommer inn og setter seg rundt bordet på erindringsrommet på St. Halvardshjemmet i Oslo.

De tre 7. klassingene fra Gamlebyen skole har vært på besøk to ganger tidligere for å samle stoff om livet til den 90 år gamle kvinnen. Dette er siste besøket før elevene skal samle og sortere stoffet og lage en PDF-fil før boka kan gå i trykken.

Frivillige og familie– I dag skal vi få svar på

spørsmål vi har samlet for å være sikker på at vi får med det vesentlige om oppvekst, familie og hobbyer, forteller Monika Schwamborn. Den pensjonerte læreren er med

som frivillig i de åtte grup-pene som sammen lager bok om noen av dem som bor på sykehjemmet. For å hjelpe til med å samle trådene, har Bjørn Petter Waitz, nevøen til Gerd, sluttet seg til det siste møtet før boka skal skrives.

Flott eller grusomtPå et kontor like ved sitter Kjetil Sandsengen, prosjekt-

leder for Dette er mitt liv. Han syns det er godt å merke at elevene og beboeren får gode følelser for hverandre.

– Vi var veldig spent på hvordan dette skulle gå. Blir det flott eller grusomt? spurte vi oss. Heldigvis ser vi at de bygger gode relasjoner, sier han.

Sandsengen kan konsta-tere at det som begynte som prosjekt for to år siden, var så vellykket at det har gått inn i den ordinære driften. Kirkens bymisjon fikk dessuten høyest score på tilbakemeldingene fra del-takerne etter å ha presentert prosjektet under Arendalsuka sist høst.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

HISTORIEN BLIR LEVENDE: En pleier som kjenner beboeren, er med på alle møter. I dag er det Cherry Mye som ser gjennom gamle album sammen med Åse Waitz, Bjørn Petter Waitz, Monika Schwamborn og elevene Oumayma Branan, Saad Moazzem og Neo Korsnes Bravebay.

Nav får folk i jobbNav bruker cirka 2,5 milliarder kroner i året på arbeidsmarkedsbedrifter. Fem av 450 Nav-kontorer i Norge deltar i et forsøk for å se om Nav kan få flere mennesker med psykiske eller fysiske helseproblemer ut i jobb enn arbeidsmarkedsbedrifter klarer. Prosjektet startet opp i 2013 og har midler ut året. Ved å bruke noe av pengene selv, har Nav Heimdal i Trondheim vist at de får dobbelt så mange ut i jobb.

– Dobbelt så mange får jobb og dobbelt så mange får tilbud om oppfølging, sier avdelingsleder for prosjektet Tore Haller til Adresseavisa.

Normalt har en veileder ansvar for over hundre brukere. Heimdal har begrenset antallet til 15, og kommer derfor mye tettere på brukerne og arbeidsgiverne. KES

Bolig førstHousing First-prosjektet i Trond-heim kommune har skaffet 34 bostedsløse husrom. Det stilles ikke krav om at de skal være rusfri, og det er brukernes behov som styrer hjelpen de får. Redu-sert rusbruk og færre inn leggelser i psykisk helsevern er blant resultatene.

Baldurfilm har laget film om prosjektet. En av dem som med-virker, er Jørn Holte som bodde ute i halvannet år før han fikk leilighet.

– Housing First er det beste som har skjedd Norge siden Ger-hardsen, sier han.

Filmen kan du se på husban-ken.no. KES

Livet hennes blir bok

«VI VAR VELDIG SPENT PÅ HVORDAN DETTE SKULLE GÅ. BLIR DET FLOTT ELLER GRUSOMT? SPURTE VI OSS.»

Illus

tras

jon:

Hou

sing

Firs

t

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

fag163hels28-29.indd 28 01.03.16 11.56

Fagbladet 3/2016 < 29

Fra to til tre nattevakterNattevaktene er blitt fl ere på Havøysund helse-senter etter at Monica Nergård skrev om hek-tiske netter i fjor.– Nå gruer jeg meg ikke lenger til nattevaktene, sier Monica Nergård.

Sykepleieren er kjent for Fagbladets lesere, nettlesere og Facebook-venner fra diktet hvor hun skildrer det hektiske natte-livet på Havøysund helsesenter i Måsøy kommune.

Monica har fått mange posi-tive tilbakemeldinger på situa-sjonsbeskrivelsen, men hun tror likevel ikke at hun skal ha æren for at situasjonen for pasienter og pleiere er blitt bedre.

Men noe har skjedd. Siden nyttår har en av hjemmetje-nestens nattevakter kommet til sykehjemmet når de er ferdige med sine faste gjøremål. Med tre nattevakter store deler av natta, har trivselen ifølge Monica Nergård økt både blant både pleiere og pasienter.

Behovene svingerHelse- og omsorgsleder Ann Jorunn Stock er blant de mange

som likte diktet til Monica Nergård.

På spørsmål om hun tror ord-ningen med støtte fra hjemme-tjenesten på natta vil vedvare, tør hun ikke å si noe sikkert.

– Pasientenes behov svinger. Akkurat nå er det mulig, sier hun.

Akkurat nå er alle kommunale virksomheter i Måsøy bedt om å se på mulighetene for å kutte i utgiftene. Det gjelder også helse- og omsorgssektoren. Samtidig opplyser Stock at de har meldt inn behov for to nye stillinger.

Skriv din historieLa deg inspirere av Monica – har du en historie fra din jobb? Om glede, om sorg, om urettferdig-het eller om noe som fungerer bra? Send inn historien til [email protected]. Historier som kommer på trykk, honoreres med gavekort på 500 kroner.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Vår kunnskap bedrer din livskvalitet!

Finn din nærmeste butikk på www.banda.noFinn din nærmeste butikk på www.banda.noBesøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikkBesøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikkFølg oss på Facebook/bandakjedenFølg oss på Facebook/bandakjedenBandas hovedkontor: 23 38 48 58Bandas hovedkontor: 23 38 48 58

HUSK!- det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den - det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service og oppfølging. og oppfølging. og oppfølging. og oppfølging.

• en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt en kjede med 50 butikker og over 200 høyt kvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeiderekvali�serte helsearbeidere

• formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, samtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølgingsamtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølging

• har produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skaderhar produkter for forebygging av sykdommer og skader

• har produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komforthar produkter for velvære og komfort

VI HAR TID TIL DEG!

BANDA HAR SPESIALISERT KOMPETANSE INNEN HELSE

Tidenes mest diskré innlegg for mennTENA Men Extra Light Level 0 er spesielt utviklet for mannens anatomi og er sort for ekstra diskresjon. Den har en sikker, absorberende kjerne som e�ektivt �erner fukt og kapsler inn væsken. Den unike Odour ControlTM teknologien hemmer utviklingen av uønsket lukt.

TENA Men Extra Light Level 0

NYHETNYHET

ET VIKTIG DIKT: Det var først og fremst med tanke på de eldre og demenssyke at jeg skrev diktet, sier Monica Nergård.

fag163hels28-29.indd 29 01.03.16 11.56

30 < Fagbladet 3/2016

O lefi ne Eikefjord får hjelp med medisinar kvar morgon. Zainab Noori Painda rekker henne ein tablett, fyl-

ler eit glas med vatn og høyrer kor-leis det står til. Korkje Olefi ne eller mannen hennar ser særleg godt len-ger.

– Desse pillane er så små at eg fi nn dei ikkje att om eg mistar dei på gol-vet, forklårar Olefi ne.

Men med dagleg vitjing frå heime-tenesta og hjelp med medisinen kla-rer dei seg fi nt i eigen bustad.

– Innvandrarane er viktigeZainab Noori Painda (34) frå Afg-hanistan er ein av om lag 50 fram-andspråklege tilsette i pleie- og om-sorgssektoren i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Etter seks år i Florø har ho no teke fagbrev i hel-searbeidarfaget og har nett fått full stilling i heimetenesta. Men ho står òg på venteliste til høgskulen for å utdanne seg til sjukepleiar.

– Eg likar å ha ansvar, seier ho som forklåring på at ho vil ha høgskule-utdanning.

Stine Hovland, fagleiar for kom-

petanse i Flora kommune, er takk-sam for alle innvandrarar som vil utdanne seg.

– Utan dei hadde me ikkje hatt nok folk i helse- og omsorgssekto-ren, seier ho.

Yonas Tesfamarian Teages (36) er eit anna døme på fl yktningar som har gjort fl oraværing av seg. Han kom som fl yktning frå Eritrea for sju år sidan. I oktober tok han fagbrev som helsefagarbeidar.

– Då me lyste ut ei 100 prosent stilling som helsefagarbeidar før sommaren, fekk me mange søknader – både frå faglærte i andre kommu-nar og frå etnisk norske fl oraværin-gar som arbeider som assistentar. Men Yonas var einaste kvalifi serte søkjar herifrå. Difor fekk han jobben under føresetnad om at han fekk fagbrevet i ettertid, fortel Hovland.

Treng meir kompetanseFlora kommune har gjennomført to store rekrutteringsprosjekt i pleie- og omsorgssektoren dei siste åra (sjå side 34). Stine Hovland har som ein av fi re fagleiarar under pleie- og om-sorgssjefen eit særleg ansvar for re-kruttering og kompetanseheving. Ho

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KARIN E. SVENDSEN og LUDVIG SOLBERG

Dei fl este fl yktningane som kjem til Flora, er motiverte for skule og arbeid. Difor ser framtida lys ut for pleie- og omsorgssektoren.

fortel om eit nært samarbeid med tillitsvalde frå Fagforbundet og Norsk Sjukepleiarforbund om mel-lom anna kompetanse- og beman-ningsplanar.

Flora treng helsefagarbeidarar, sju-kepleiarar og vernepleiarar i åra framover. Hovland har gjort seg godt kjend med moglegheitene for å fi nne midlar til ymse nyttige føremål. Difor fekk heile 77 tilsette i pleie- og om-sorgssektoren stipend frå fylkesman-nen via kommunen for å utdanne seg i tråd med kompetanseplanen i 2015.

Som ansvarleg for rekruttering og kompetanseheving samarbeider Hovland med personalavdelinga og avdelingsleiarar i kommunen, med Nav, fylkeskommunen og vidaregå-ande skule. Ho sit med det faglege ansvaret for elevane og studentane og må mellom anna passe på at dei får rettleiing på arbeidsplassen.

Hovland er også kontaktperson for dei som er under utdanning og koordinerer informasjonen frå kom-munen til elevar og studentar. Viss ein elev eller student har spørsmål eller støyter på problem på arbeids-plassen eller på skulen, prøver ho å

Fylke: Sogn og FjordaneBefolkning: 11.862

FLORA KOMMUNE

Nye og nyttigefl oraværingar

«Utan fl yktningar hadde me ikkje hatt nok folk i helse- og omsorgs-sektoren.»

Stine Hovland,fagleiar

<

/Volumes/neo_mat/cm_page/87/55/38755_.indd

INTEGRERING

fag163hels30-33.indd 30 01.03.16 11.56

GODE HALDNINGAR: – Innvandrarane er imøtekom-mande og møter dei gamle brukarane og pasien-tane på ein god måte, meiner Stine Hovland (t.v.) Her er ho saman med Maj-Linn Selvik, Zainab Noori Painda og Yonas Tesfamarian Teages.

fag163hels30-33.indd 31 01.03.16 11.56

32 < Fagbladet 3/2016

svare og finne løysingar saman med han eller henne.

Lang veg mot fagbrevBåde Zainab Noori Painda og Yonas Tesfamarian Teages klarte fagbrevet i helsearbeidarfaget i haust. Zainabs veg inn til den norske arbeidsmarknaden byrja då ho gjennom familiegjenforei-ning flytta etter mannen sin til Florø sommaren 2010. Ho byrja med norsk-kurs på Innvandrarsenteret i august, deretter haldt ho fram med 9. og 10. klasse. Då ho byrja på Vg1 helse- og oppvekstfag året etter, vart ho utplassert i heimetenesta ein dag i veka. Etter Vg2 gjekk Zainab to år i lære samstundes som ho tok fellesfaga på Vg3 i Førde.

– Det var kjekt å vere lærling sjølv om dagane var lange og slitsame. Eg lærte mykje, syns ho.

Yonas kom som asylsøkjar til Noreg i 2009. Etter ein knapp månad på mot-takssenterert i Florø, byrja han på det toårige introduksjonskurset. Då han beherska det munnlege språket godt nok, kombinerte han språk- og arbeids-trening utanfor Innvandrarsenteret.

– Helsearbeidarfaget var ikkje i hovu-det mitt, fortell eritrearen som i heim-landet hadde vore lærar på ein ung-domsskule. Men i 2011 var han for fyrste gong innom eit omsorgssenter. Her fekk han tilbod om å arbeide fast i helgene i tillegg til å ta vikariat.

– Det arbeidet likte eg, og eg bestem-te meg for å bli helsefagarbeidar.

Eit klokt val– Eg er kjempeglad at dei ville bli hel-sefagarbeidarar, seier Stine Hovland til Zainab Noori Painda og Yonas Tes-famarian Teages. Det er også Maj-Linn Selvik, vernepleiar og hovudtillitsvald. Dei har begge møtt brukarar som et-terlyser Zainab eller Yosef når dei ikkje har møtt dei på ei stund.

– Eg har arbeidd saman med fleire innvandra-rar og har sett at man-ge har ein annan re-spekt for dei gamle enn me har. Dei kjem med haldningar eg ofte har sakna, seier Selvik.

Ho syns dei som tek fagbrev, gjer eit klokt val – av omsyn til alle dei tilfredse brukarane, men også for deira eigen del.

– Tilsette utan formell kompetanse er alltid dei siste som får faste og større stillingar, seier Selvik.

Vil vere i FlorøKorkje Olefine Eikefjord eller dei andre i heimetenesta treng frykte for at Zainab Noori Painda eller Yonas Tesfamarian Teages skal slutte. For dei er begge svært nøgde med korleis dei har blitt teke imot og følgd opp på arbeidsplassane.

– Alt har vore triveleg, syns Yonas. Zainab er samd med han. Florø er blitt deira nye heimstad.

Treng fleire faglærte i pleie og omsorgFor tre år sidan vart alle kommunale verksem-der i Flora utfordra av Innvandrarsenteret. Korleis kunne dei arbeide i lag for at innvan-drarane skulle bli ein del av lokalsamfunnet samstundes som verksemdene fekk dekka kompetansebehova sine?

Prosjektet Frå flyktning til floraværing hadde som mål at fleire innvandrarar skulle skaffe seg den kompetansen dei kommunale tenestene treng.

Eitt resultat var ein klasse for framandsprå-

klege elevar Vg1 helse og oppvekst i 2014. 17 byrja og går no på Vg2. I fjor byrja ti nye elevar.

Eit anna rekrutteringsprosjekt er Jeg vil bli helsefagarbeider – med ABC til fagbrev, utarbeidd av Aldring og helse. 22 tilsette, både innvandrarar og etnisk norske, i Flora kommune byrja på kurset i 2014.

Pleie- og omsorgssektoren har i dag 49 tilsette med 21 ulike nasjonalitetar. 19 har fagbrev eller høgskuleutdanning.

Alle unge og vaksne floraværingar som har avslutta Vg2 helse og oppvekst, og som vil bli helsefagarbeidar, har til no fått læreplass i kommunen.

Dei ti avdelingane i pleie- og omsorgssektoren følgjer no opp 17 elevar frå dei framand- språklege klassane, 22 assistentar frå ABC-kurset, tre ordinære lærlingar frå vidaregåande og 27 sjukepleiar- og vernepleiarstudentar. Fem innvandrarar får språk- eller praksistre-ning, pluss sju frå Nav som får arbeidstrening.

«Mange innvandrarar har ein respekt for dei gamle som eg ofte har sakna.»

Maj-Linn Selvik

fag163hels30-33.indd 32 01.03.16 11.56

Fagbladet 3/2016 < 33

Flora kommune tek sjølv hand om asylsøkjarane og fl yktningane. Då går også overskotet tilbake til kommunekassa.

Ein av dei som er glad for at fl yktninger vil bli buande i Flora, er Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret KF (kommunalt føretak).

Nesten halvparten av fl yktningane vert buande i kommunen, eit tal Melvær meiner er ganske bra for ein distriktskommune.

Nesten tretten prosent av dei 12.000 innbyggjarane i Flora er innvandrarar. Over 40 prosent har fl yktningbakgrunn. Sidan 1987 har kommunen teke imot og busett nesten 1400 fl yktningar.

MillionoverskotFlora er ein av få kommunar, og den einaste i Sogn og Fjordane, som sjølv tek hand om asylmottak og skolering av fl yktningane.

Innvandrarsenteret i Florø er delt inn i tre einingar; asylmottak med 190 plassar, integreringsavdeling og vaksenopp læring.

Alle statlege midlar som følgjer asylsøkjarane og fl yktningane, går gjennom Innvandrarsenteret. Omset-naden er på om lag 65 millionar kroner årleg. Etter at senteret hadde betalt nesten 12 millionar for kommunale tenester som til dømes barnehage, skule og helsetenester, sat dei i 2015 igjen med eit overskot på 6,4 millionar.

Nyttar pengane der det trengst mestJan Henrik Nygård (V), varaordførar i Flora, meiner fl yktnin-gane blir tatt godt hand om.

– Innvandrarsenteret har lang erfaring og høg kompetanse. Dessutan er næringslivet og kommunen open for å gje språkpraksisplassar, seier han. Nygård er sjølv dagleg leiar av ein liten bedrift med ni tilsette, og dei har ofte innvandrarar som treng språk- og arbeidspraksis.

Varaordføraren meiner det er ein stor fordel at Innvandrar-senteret blir driven som eit kommunalt føretak.

– Det gjev oss betre styring slik at me kan bruke pengane på kommunale tenester ettersom behova endrar seg. Viss det til dømes er mange spedbarn, bruker me meir på helsestasjonen, eller me sett inn ekstra ressursar i barnehage eller skule dersom me har mange born med innvandrarbakgrunn.

«Distrikta treng inn-vandring.»

Arild Melvær

Ein internasjonal kommune

SMART: – Eit kommunalt føretak gjev kommunen god styring, meiner Jan Henrik Nygård.

TEK ANSVAR: Zainab Noori Painda trivs med ansvar og utfordringar. Difor passar ho godt i heimetenesta. Her er ho heime hos Olefi ne Eikefjord i Florø.

fag163hels30-33.indd 33 01.03.16 11.56

34 < Fagbladet 3/2016

Bestill Fagbladets temahefter på

fagforbundet.no. Gå inn i

Nettbutikken,Yrkesfagligetemahefter.

Heftene er GRATIS!

temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god

nytte av hefter som tidligere er utgitt.

FAGBLADETS

TEMAHEFTER

GIR DEG

UTFORDRINGER,

KUNNSKAP

OG INSPIRASJON

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRING

LIVSLANG LÆRINGFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 40

Temahefte nr. 31LIVS

Uunnværlige sosialarbeidere

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 38

PROFESJONELL NÆRHETTemahefte nr. 38

PROFESJONELL NÆRHET

fag163hels34.indd 34 01.03.16 11.55

Fagbladet 3/2016 < 35

Hudterapeut Lobna El-Masrouri er leder i Norske kosmetologer og hudterapeuters forbund (NKHF) i Fagforbundet. Hun er en varm tilhenger av den nor-ske modellen. Arbeidsgiverne deres er allerede organisert i NHO, og El-Masrouri mener trepartssamarbeid er veien å gå for å heve statusen til yrkesgruppene som arbeider i velværebransjen.

– Vi kan samarbeide om mye, selv om vi også kan være uenige i mange spørsmål, sa NKHF-representanten på Health & Beauty-messa på Lil-lestrøm nylig.

– Fagforbundet har lang erfaring med forhandlinger. Vi har gått inn i forbundet for å få bedre lønns- og arbeidsforhold, men også for å jobbe med spørsmål knyttet til utdanninga, sier Lobna El-Masrouri, som mener dette er viktig for at alle skal føle seg trygge når de får hudpleiebe-handling.

NKHF ble stiftet i 1935, og sluttet seg til Fagforbundet i 2014.

Du kan også se et videointer-vju med Lobna El-Masrouri på fagbladet.no

Tekst og foto: KARIN. E. SVENDSEN

MED I FAGFORBUNDET: – Endelig kan vi som jobber med hudpleie, være fagorganisert som andre arbeidstakere, sier Lobna El-Masrouri.

Hudterapeutene inn i Fagforbundet

Barns rett til informasjonDa helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven ble endret i 2010, fikk barn som er pårørende til syke foreldre styrket sin rettsstilling uten at de fikk reelle pasientrettig-heter. Voksne for Barn ber om at barn som pårørende får egne pasientrettigheter.

«Nærmeste pårørende som er myndig, har lovbestemte rettigheter i pasient- og brukerrettighetsloven til informasjon, medvirkning og klage. Disse rettighetene må utvides til å omfatte barn som pårørende,» skriver general-sekretæren Randi Talseth i nettavisen dagens medisin.no. KES

Bestill og se det store utvalget på

praxis.no

PraxisArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark · 6899 BalestrandTelefon 57 69 46 00

Comfort Stretch- Lettstelt

En behagelig serie hvor komfort,design og funksjonalitet

går sammen i en behagelig enhet.49% bomull/48% polyester/

3% EOL-stretch

...gjør dagen din behagelig

Modell 20213Formsydd dametunikaXS - 4XL

kr. 429,- inkl. mva

Modell 20105 Formsydd dametunika

XS - 4XL

kr. 429,- inkl. mva

Sort Turkis Navy Cerise Lilla Lys grønn

Marine Lys blå

Sort Turkis Navy Cerise Lilla Lys grønn

Marine Lys blå

fag163hels35.indd 35 01.03.16 11.55

36 < Fagbladet 3/2016

Nå vet forskere hva som kjennetegner ledere i sykehjem som har lavere fravær enn andre. De gjør grundige analyser av fraværet, stiller krav og tør å ta de tøffe samtalene. Elsa Kommedahl er en av dem.Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

Forskere ved Fafo har på oppdrag fra Nav inter-vjuet ledere ved sykehjem som utmerker seg med lavere sykefravær over tid enn andre sykehjem i kommunen sin. Hva kjennetegner disse lederne og

hva kan andre lære av dem? Det ville forskerne finne ut av. De har også intervjuet tillitsvalgte og rådgivere ved Nav Arbeidslivsenter.

– Enhetslederne oppgir at de kartlegger sykefraværet grundig. Først når de ser mønstre og årsaker kan det set-tes inn målrettede tiltak. Ofte er det gjengangere i staben som er mye syke. Der ulike typer av tilrettelegging ikke har ført til mer nærvær, har lederne konfrontert de an-satte det gjelder for å finne løsninger, sier Fafo-forsker Lise Lien, som sammen med kollega Hanne Bogen står bak rapporten.

Noen ansatte finner yrket mer fysisk og psykisk kre-vende enn andre. Ved å ture å ta de vanskelige samtalene er det mulig å finne løsninger for dem som ikke har helse til å stå fulltid i et slikt yrke. For noen har det ført til hel eller delvis uføretrygding, mens andre har fått redusert

stillingsstørrelse eller blir veiledet inn i an-dre yrker.

– For andre kan sy-kefravær bunne i man-gel på følelse av mest-ring. Da kan en mulig løsning være at leder hjelper vedkommende å prioritere de daglige arbeidsoppgavene eller tilbyr kom-petanseheving gjennom kurs. Gode ledere er tett på den enkelte og ser de ulike behovene, sier Lien.

Får andre oppgaverMørkved sykehjem i Bodø hadde det siste halvåret i 2015 rundt åtte prosent sykefravær.

– Det er høyere enn landsgjennomsnittet, men bra for sykehjemssektoren. Vi har hørt om sykehjem med fravær på 20–25 prosent, sier forsker Lise Lien.

Sykefravær er ikke en privatsak, mener de åtte lederne

LAVERE FRAVÆRnår ansatte trives

SANG OG MUSIKK: Marit Fredriksen fikk gitarkurs da hun begynte i jobben. Det har Gunvor Kristiansen stor glede av.

fag163hels36-38.indd 36 01.03.16 11.55

Fagbladet 3/2016 < 37

som er intervjuet av forskerne. Elsa Kommedahl ved Mørkved sykehjem for personer med demens er en av dem. Hun har vært leder av sykehjemmet siden starten for 13 år siden. Hundre ansatte, i stillinger fra 0,13 til 100 prosent.

– Vi snakker om nærvær i alle mulige sammenhenger – på personalmøter, i arbeidsmiljøgruppa, alle skal forstå hvor betydningsfulle de er i hverdagen her hos oss, sier Kommedahl.

Men ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk og borte fra jobben. Tanken er heller at det må jobbes med miljø og holdninger slik at man skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt en periode.

Sykehjemmet er med i opplegget «I Bedrift» – et opp-læringsprogram for å øke nærværet på jobben. Første bolk er tilbakelagt. Der lærte alle ansatte om ryggplager og fikk blant annet høre at det ikke er farlig å gå på jobb med litt vondt i ryggen. Det kan faktisk være en fordel å være i aktivitet.

Neste bolk handler om psykisk helse. Ledelsen har

store forventninger til at de ansatte får økt kunnskap om-kring helse og nærvær i arbeidslivet.

Plasstillitsvalgt i Fagforbundet, Marit Fredriksen, deler forventningene.

– Vi har innført en praksis med at når du føler deg re-dusert, tar du kontakt med din nærmeste leder, i stedet for å gå til legen med det samme. Kanskje kan du få job-be på en mindre tung avdeling en uke eller to, eller få gjøre andre arbeidsoppgaver, sier Fredriksen.

Tatt med på rådMarit Fredriksen sier det har blitt en kultur å føle ansvar for sine kollegaer. Fravær er ikke bare en privatsak.

– Trivselen er høy blant de ansatte, sier hun, og bekref-ter at de ansatte blir tatt med på alle avgjørelser som på-virker deres arbeidsdag.

– Jeg har jobbet 20 år på sykehus før jeg kom hit. For-skjellen er stor. Her blir vi tatt med på råd fra dag én, og som tillitsvalgt får jeg vite om problemer og utfordringer først. Ingen direktiver blir tredd nedover hodene på oss.

NÆRVÆR: Syke-hjemsleder Elsa Kommedahl ved Mørkved sykehjem satser for fullt på faglig påfyll og sterk involvering av ansatte i alle avgjørelser.

<

fag163hels36-38.indd 37 01.03.16 11.55

38 < Fagbladet 3/2016

De ansatte blir dermed ansvarliggjort. De får et eierfor-hold til det som bestemmes.

I forbindelse med «I Bedrift»-prosjektet har de ansatte valgt sju mestringskontakter, som skal følge opp prosjek-tet og være bindeledd mellom ledelse og ansatte.

Har utviklingssamtalerElsa Kommedahl forteller om et sykehjem som drives gjennom prosjektrettet arbeid.

– Vi danner små prosjektgrupper rundt utviklings-ønsker. Vi har hatt grupper som har sett på ernæring, som har engasjert seg i å ha skoleklasser som ekstraressurs på huset, på hvordan vi kan bruke nettbrett i reminisens-arbeidet.

– Vi har en egen arbeidsmiljøgruppe der 12 ansatte job-ber med ulike HMS-tiltak. Vi har kvalitetssirkel på huset hver annen uke der valgte ansatte ser på hva vi kan lære av avviksmeldinger. Vi kaller det heller forbedrings-meldinger, sier Kommedahl.

Hun understreker at det er når personalet får delta at kunnskapen brer seg.

– Vi har ikke individuelle medarbeidersamtaler, men årlige utviklingssamtaler i grupper på fire. Arbeidsmiljø-gruppa har utformet spørsmålene som skal tas opp. Jeg har klokketro på involvering, sier Kommedahl.

Faglig påfyll avgjørendeOm det er lav bemanning som gjør at sykefraværet i sek-toren ligger godt over landsgjennomsnittet, har hun ikke svar på – rett og slett fordi hun ikke fokuser på den biten.

– Vi har det vi har. Kommuneøkonomien gir ingen håp om økte bevilgninger. Hvis vi skulle dvele ved at vi har for få ansatte, ville vi bare psyke oss selv ned. Vi må hele tida løfte fram det vi får til, og finne fleksible løsninger, sier Kommedahl.

Arbeidsmiljøet påvirker sykefravær. Og faglig påfyll er avgjørende for et godt arbeidsmiljø, mener hun.

– Får du ikke faglig påfyll i løpet av året, klarer du ikke stå i denne jobben, sier sykehjemslederen.

Store, permanente tilrettelegginger for den enkelte går ikke på en slik arbeidsplass.

– Når vi jobber to ansatte på åtte beboere, kan ikke den ene ha store tilretteleggingsbehov. Derfor bruker vi til-retteleggingstilskudd fra Nav til å leie inn ekstrahjelp for å styrke vaktene når det trengs, sier Kommedahl.

Ser muligheteneI tillegg er sykehjemmet med i et prosjekt hos Nav, kalt Gravidehjelper. Ungdom som har falt ut av skolen, kom-mer inn, blir veiledet av den gravide, men utfører selve jobben. En vinn-vinn-situasjon der den unge får nyttig erfaring fra arbeidslivet og den gravide kan stå i jobb.

Den kommunale helse- og omsorgssektoren har betyde-lig høyere sykefravær enn andre sektorer. Dette forklares ofte med tungt arbeid, høy kvinneandel, høy snittalder og mangelfull ledelse.

De åtte sykehjemmene i Fafo-rapporten «Fra fravær til nærvær» ble plukket ut fordi de lå bedre an med sykefra-vær enn andre sykehjem i samme kommune. Det var viktig å sammenligne sykehjem med så like rammebetin-gelser som mulig, slik at forskerne kunne se hva som kunne spores tilbake til selve ledelsen av sykehjemmet.

– Vår undersøkelse viser at det nytter å jobbe strukturert og grundig med sykefraværet også på fysisk og psykisk krevende arbeidsplasser. Andre sykehjem, men også andre sektorer, har mye å lære av lederne vi intervjuet. De er som Elsa Kommedahl; sterke og tydelig ledere, med høy tilstedeværelse, strukturert nærværsarbeid og med evne til å ta de utfordrende samtalene når det er nødvendig, sier Fafo-forsker Lise Lien.

Saken har tidligere stått på trykk i

magasinet Velferd.

«JEG FORSØKER Å SKAPE EN

VERDEN SOM FOLK VIL

TILHØRE.»Elsa Kommedahl, leder ved

Mørkved sykehjem

INVOLVERING: – Vi jobber med miljø og holdninger så vi skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt, sier leder Elsa Kommerdahl (t.h.) og tillitsvalgt Marit Fredriksen.

fag163hels36-38.indd 38 01.03.16 11.55

Et smittefritt miljø har aldri vært viktigere

Smitte som spres på grunn av forurenset utstyr og miljø kan skape store konsekvenser for både ansatte og beboere ved norske sykehjem.

Deconx har utviklet markedets beste løsning innen desinfisering. Metoden er skånsom og miljøvennelig og skaper et tryggere inneklima og arbeidsmiljø.

Deconx DX1 – for et moderne og effektivt smittevern

Referanser og mer informasjon på: www.deconx.com Kontakt oss: [email protected] • 22 16 51 60 Vollsveien 13c • 1366 Lysaker, Norge

Virus og bakterier ser

ikke forskjell på ansatte og

beboere

arte

ll.no

“Dokumentasjonen viser at produktet er e�ektivt mot gram positive og gram negative bakterier, sporer, virus og sopp.“ Statens Legemiddelverk

fag163hels39.indd 39 01.03.16 11.55

40 < Fagbladet 3/2016

Bedre hverdag for personer med kognitive vansker

FOKUS

Nevrologiske skader eller sykdommer fører ikke sjelden til kognitive endringer. For mange skaper dette store utfordringer i hverdagen.

De siste års studier viser at hjernen har en stor grad av formbar-het og at det til en viss grad er mulig å trene opp bedre funksjon. Slik trening er det lite kunnskap om, og den er derfor også lite prioritert i den kommunale hverdagen.

Kognitive vansker kan føre til store utfordringer med å fungere i dagliglivet og sosialt. Systematisk trening og tilrettelegging i miljøet kan føre til bedret funksjon, men dette krever spesialkunnskap om kognitiv rehabilitering hos de ansatte, noe som ofte er en mangel-vare i kommunehelsetjenesten.

Essensielt i kognitiv rehabilitering er kjennskap til de dysfunksjoner skaden har medført og hvordan ansatte skal forholde seg til dette under behandlingen. Målet for behandlingen er å prøve sammen med brukeren, å skape de best mulige rammene for personens personlige, sosiale og faglige/jobbmessige utvikling.

Mye av arbeidet består av å skape forståelse hos brukerne for deres problemer og sammen med ham/henne jobbe for det som oppleves som viktig i hverdagen. Stikkord for prosessen er å basere opptreningen på tidligere ferdigheter, ressurser,

enkelhet, forutsigbarhet, gjentakel-ser, struktur og rutiner.

Helsedirektoratet utlyste i 2012 midler til et treårig utviklingspro-gram for dag-/aktivitetstilbud og tilpasset treningstilbud for personer med nevrologiske sykdommer eller skader. Tromsø dagsenter, ved Tromsø kommune, og Utviklings-senter for hjemmetjenester Troms

søkte og fi kk midler. Prosjektet startet opp i begynnelsen av 2013.

Prosjektet har fått veiledning fra Ambulant rehabiliteringsteam, Rehabiliteringsklinikken, Univer-sitetssykehuset Nord-Norge HF, som er sentral i diagnostisering og utredning av pasienter med kogni-tive vansker.

Tromsø dagsenter har gjennom mange år gitt dagtilbud til personer

med kognitive vansker, og persona-let har mye kunnskap om hvordan å drive et slikt tilbud. Dagsenteret er et kommuneovergripende tilbud til personer som har en funksjons-nedsettelse i aldersgruppa 19–67 år i Tromsø kommune. Brukerne har ulik bakgrunn og diagnoser, med blant annet trafi kkskader, cerebral parese, multippel sklerose og ulike hjerneskader. Senteret er kjent for å ha en rehabiliterende arbeids-metode, med oppmerksomheten rettet mot daglig funksjon og måter å tilrettelegge på slik at personen fungerer best mulig i dagliglivet.

Prosjektet ønsket å få et bilde av hva som skulle til for å skape en bedre hverdag for brukere med kognitive problemer. Det ble gjort en kartlegging blant deltakerne i prosjektet. På denne måten prøvde vi å skape et bilde av de utfordrin-gene brukerne møtte og hvilke behov de hadde.

I tillegg ble det gjort en tredelt kartlegging. Den bestod av samtaler med bruker, ansatte i hjemmetjenes-ten og ansatte på dagsentret for å se om dagtilbudet, hjemmetjenesten og bruker selv hadde den samme oppfatningen av hjelpebehov, hva

Borgny BårdsenProsjektleder og vernepleier.

«Deres ønske var at dagtilbudet skulle bidra til at de kom seg ut av en isolert tilværelse.»

fag163hels40-41.indd 40 01.03.16 11.54

Fagbladet 3/2016 < 41

som var brukers ønsker og mål, og hvordan prosjektet kunne bidra til en bedre hverdag for unge brukere som hadde opplevd en kognitiv endring.

I samtalene med brukerne var det spesielt én problemstilling som gikk igjen – opp-levelsen av en redusert sosial inkludering etter at de fikk skaden eller ble syk. Deres ønske var at dagtilbudet skulle bidra til at de kom seg ut av en isolert tilværelse.

Flere av brukerne har vanskeligheter med å organisere dagen sin. Det kom fram ønsker om selv å kunne ha oversikt over dagen/uka og mulighet til å påvirke timeplanen. Det var også et ønske om at dagtilbudet skulle være med og tilrettelegge for fysisk trening. En av brukerne ønsket å være mer selvstendig i handlesituasjon

på sin nærbutikk. En annen hadde fått vanskeligheter med å fokusere/lese bøker, og ville ha hjelp til å låne lydbøker på biblioteket. Flere syntes det kunne være vanskelig å komme i gang med aktiviteter, og ønsket at dagtilbudet skulle være behjelpelig med å motivere til dette.

Prosjektgruppa planla, prøvde ut og evaluerte gamle og nye aktiviteter etter ønske og mål fra prosjektbrukerne. Vi laget en mal på hvordan vi ville beskrive denne og andre aktiviteter.

Kunnskapsbygging om kognitive vansker og hvordan vi kan jobbe med dette i praksis, var en annen viktig del av prosjek-tet. Vi ønsket å spre kunnskapene fra prosjektet til ansatte på dagsentret, ansatte i hjemmetjenesten og andre interesserte.

Det ble derfor planlagt fagdager for ansatte i Tromsø kommune og utvikling av en kompetanseplattform på nett. Kompetanse-plattformen skulle dokumentere prosjektets resultater og være en ressursbase for å gi kunnskap og inspirere andre til å sette i gang ulike aktiviteter for denne gruppa.

Kompetanseplattformen beskriver relevant kunnskap, arbeidsmetoder og tips om tilrettelegginger/kompenserende tiltak (http://helsekompetanse.no/kognitive-vansker).

HJELP I HVERDAGEN: Det skal ofte ikke så mye til før personer med kognitive vansker kan få et bedre sosialt liv.

colo

urbo

x.co

m

fag163hels40-41.indd 41 01.03.16 11.54

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

En våt drøm. Jeg river et ferskt rapporteringsskjema i tusen biter og får tid til å sette meg ned sammen med Astrid som bor på sykehjemmet – for å gi omsorg og pleie av høy kvalitet.

Skjemaet som jeg har fått fra kommunen, enda et papir som skal måle kvalitet på omsorgen, havner i søppelkassa. Det er en drøm, bare en drøm. Dessverre. I den virkelige verden tvinges ansatte i Helse-Norge til å skrive fl ere og fl ere rapporter for å måle arbeidet som gjøres. Detaljrike registreringer som setter motivasjonen din på prøve.

Jeg mener selvsagt ikke du skal rive i stykker alle skjemaene du får fra arbeidsgiveren din. Det er for eksempel svært viktig å rapportere avvik. Når kvaliteten svikter, må det synliggjøres.

Samtidig må det være en grunn til å stille seg spørrende til om alle skjemaene er nødvendige. Hvis skjemaet du har foran deg har som mål å

se om jobben din kan gjøres på kortere tid og av færre personer, er ikke målet bedre kvalitet på tjenesten. Målet er å spare penger, mange penger.

Fagforbundet satser tungt på å sikre kvalitet på tjenestene. Fokuset er ikke sparing og oppsigelser. I eldreomsorgen skal pasientene få den medisinske og pleiefaglige oppfølgingen de har rett på. Kvalitetsbevis-ste kommuner utvikler fagkompetanse og gir tilbud om faglig påfyll til alle ansatte i helsetjenesten. Det gir motivasjon og stolte yrkesutøvere – og det gir god pleie og omsorg.

Kvalitet er uløselig knyttet til kapasitet. Det er lett å forstå frustrasjonen som titusenvis av ansatte kjenner på hver dag. Mange ansatte går hjem fra jobb fordi de føler de ikke får gjort nok. De ansatte er en ressurs, ikke en utgiftspost. Dokumentpleie skal ikke gå på bekostning av pasientpleie.

Håndbøker i papir blir kanskje historieSeksjon helse og sosial (SHS) tilbød i år elleve ulike yrkes-håndbøker, eller almanakker med fagstoff tilpasset yrkes-gruppene. Styret i SHS vil gjerne fortsette å utgi håndbø-kene, men fra 2017 vil de fl este

trolig bare tilbys elektronisk. Unntak er håndbøker som blir mye brukt ved skole- og arbeidsplassbesøk. Disse skal fremdeles trykkes, men i mindre papiropplag enn tidligere. KES

«De ansatte er en ressurs, ikke en utgiftspost.

Dokumentpleie skal ikke gå på bekostning av pasientpleie.

42 < Fagbladet 3/2016

Kan inneholde spor av omsorg

SykepleierkonferanseÅrets sykepleierkonferanse i Fagforbundets regi er lagt til Gardermoen 23. mai. Etter at nestleder i forbundet, Sissel Skoghaug har ønsket velkom-men, vil Svein Aarseth, leder i rådet for legeetikk, snakke om medisinske og etiske utfordrin-

ger ved livets slutt. Andre temaer blir blant

annet ernæring ved korte opphold i sykehus og eldre og rusbruk. Musikkterapeut Audun Myskja kommer også med et foredrag han har kalt Hjertet mitt har ikke demens. KES

Kreativ omsorg tar et hvileårEtter 11 år med Kreativ omsorg har styret i SHS bestemt at 2016 blir et hvileår for denne tradisjonen. I stedet skal Fagforbundet og Verdighets-senteret sammen ha et seminar for inviterte representanter fra

frivillige organisasjoner, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. I løpet av året skal de også invitere til en større konferanse om verdighet. Kreativ omsorg gjenoppstår i 2017. KES

Standarder for kvalitet i sykehjemIren Luther, nestleder i SHS, har fått en plass i styringsgruppa som skal utvikle standarder for kvalitet i sykehjem. Gruppa er nedsatt av Helsedirektoratet etter oppdrag fra helse- og omsorgsministeren.

Luther sier styringsgruppa vil drøfte helt grunnleggende spørsmål som for eksempel hvordan defi nere kvalitet, hva skal god kvalitet inneholde samt vekting av økonomi opp

mot pasientens opplevelser.– For meg har kvalitet mye

med tverrfaglighet å gjøre, sier Luther. Hun nevner aktivitørene som eksempel på ei faggruppe som kan ha stor betydning på livskvaliteten til pasientene.

– Vi må også vurdere hvilken plass helsesekretærer, tannplei-ere og fysioterapeuter skal ha i eldreomsorgen, mener hun.

Styringsgruppa skal avlevere sin rapport i desember 2016. KES

Samspillkonferansen 2016SHS skal for åttende gang arrangere Samspillkonferansen for sykepleiere, helsefagarbeidere, ledere i helsesektoren og helsesekretærer. I år er konferansen, med plass til cirka 100 deltakere, lagt til Tromsø. Hvis du er interessert i å delta, bør du sette av 7. og 8. november. KES

fag163hels42.indd 42 01.03.16 11.54

Fagbladet 3/2016 < 43

Se våre studietilbud på www.fagskolene.noSe våre studietilbud på www.fagskolene.noSe våre studietilbud på

OSLO | PORSGRUNN GJØVIK | FREDRIKSTAD HORTEN | KONGSBERG

Vi utdanner mennesker Norge trengerYRKESRETTET HØYERE UTDANNING

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårens kurstilbud:• Arkivkurs - to dager• Debrief - en nødvendighet ved kritiske hendelser• Eldrerådet i arbeid• Etikk, yrkesetikk og taushetsplikt - hvordan trå rett i et uoversiktlig terreng?• K-koder - en innføring i bruk av kommunenes arkivnøkkel• Nasjonal fagkonferanse om assistert livsavslutning• Nasjonal konferanse for ambulansepersonell og AMK• Nasjonal konferanse for barnepleiere og jordmødre

Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fagbladet.no

Følg oss på nett

fag163fels43.indd 47 03.03.16 10.24

44 < Fagbladet 3/2016

FOTOREPORTASJEN

14 år gamle Sabah Abu Ghanem er ivrig surfer, og venter spent på neste bølge utenfor kysten av Gaza by. Men friheten er begrenset. Selv fiskebåter må holde seg innenfor en grense på seks nautiske mil.

Foto: TANYA HABJOUQA, PANOS/FELIX FEATURES Tekst: PER FLAKSTAD

fag163fels44-49.indd 40 03.03.16 10.23

Fagbladet 3/2016 < 45

Palestinske hverdagsglederBildene vi ser fra Vestbredden og Gaza er gjerne av soldater, steinkastende ungdommer, ødelagte hus, konflikt og død. Men bak nyhetene lever folk sine vanlige liv. De prøver, i alle fall, til tross for mange hindringer og restriksjoner fra israelske myndigheter.

Det er disse menneskene og deres hverdagsøyeblikk den jordansk- amerikanske fotojournalisten Tanya Habjouqa har skildret i boka «Occupied Pleasures», som ble lansert i fjor høst.

Men på lanseringsfesten manglet bøkene. De ble nemlig holdt tilbake i den israelske tollen.

Kvinner og barn koser seg med familiepiknik i naturskjønne Ein Farha på Vestbredden. Som mange andre naturreservater og steder med rik kulturarv på Vestbredden, er Ein Farha styrt av israelske myndigheter, og det er forbud mot palestinsk kommersiell turisme.

<

fag163fels44-49.indd 41 03.03.16 10.23

46 < Fagbladet 3/2016

FOTOREPORTASJEN

Hun har tatt med seg blomster, kvinnen som er på vei til en sammen-komst i Egypt. Hun har ikke tillatelse til å reise ut av Gaza, men klarer likevel å komme seg ut gjennom en av de ulovlige, underjordiske tunnelene som er gravd ut under grensa.

fag163fels44-49.indd 42 03.03.16 10.23

Fagbladet 3/2016 < 47

Etter en hard treningsøkt er det tilfredsstillende å kunne vise fram resultatene…

To småjenter i prinsessekjoler åpner bryllupsfesten med dans. <

fag163fels44-49.indd 43 03.03.16 10.23

48 < Fagbladet 3/2016

FOTOREPORTASJEN

Etter timer i kø ved sjekkpunktet mellom israelsk sone og Vestbredden ved Qalandia, slapper den unge mannen av med en sigarett før han kjører videre. Det er siste dagen av ramadan, og han skal hjem med en sau som skal slaktes til id, festen som avslutter fastemåneden.

Jentene i «Palestinian Girl Scouts of Ramallah» er samlet for å øve. Korpset ble etablert allerede i 1912, og er høyt respektert blant annet for å samle palestinere med ulik bakgrunn. Jentene fleiper med at de vil lage et palestinsk rockeband med bare jenter.

fag163fels44-49.indd 44 03.03.16 10.23

Fagbladet 3/2016 < 49

«Gaza Parkour And Free Running team» trener på kirkegården i utkanten av flyktningleiren Khan Younis, der de bor. Skadene på veggen er resultater av israelske raid mot leiren.

fag163fels44-49.indd 45 03.03.16 10.24

46 < Fagbladet 3/2016

Meldeplikt trumfer taushetsplikt

I kjølvannet av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn kommer alltid debat-ten om taushetsplikt og meldeplikt. Tekst og foto: KATHRINE GEARD

F or tre år siden leverte Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og ald-ring) en rapport om praktiseringen av taus-hetsplikt, opplysningsplikt og opplysnings-

rett mellom samarbeidende offentlige tjenester. Et viktig funn var at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten er godt kjent blant profe-sjonsutøvere, kvier mange ansatte seg for å melde fra. De er usikre på hvor mye som skal til.

Forskerne bak Nova-rapporten etterlyste nylig

handling fra regjeringens side. De vil forenkle et komplisert og fragmentert lovverk. I et felles inn-legg opplyste statsrådene Horne, Røe Isaksen, Høie og Anundsen at arbeidsgrupper er i sving for å følge opp rapporten. De understreket sam-tidig at de største utfordringene ikke er knyttet til lovverkets innhold, men hvordan regelverket for-midles og forstås av dem som bruker det. Vi har spurt både fagfolk og myndigheter om deres syn på regelverk, praksis og systemsvikt.

TAUSHETSPLIKT: Alle offentlig ansatte

og helse personell plikter å hindre at

andre får adgang til fortrolige opplysnin-

ger om personlige forhold.

OPPLYSNINGSRETT: Den lovbestemte adgangen ansatte har til å viderebringe personfølsomme opplysninger til samarbeidspartnere dersom det er nødvendig for å hjelpe barnet og familien.

OPPLYSNINGSPLIKT: Profesjonsutøveres

plikt til å gi opplysninger til politi eller

barnevernstjenesten på nærmere

bestemte vilkår.

BARNEVERN

fag163fels50-53.indd 46 03.03.16 10.22

Fagbladet 3/2016 < 51

– Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov omsorgssvikt, selv om vi får melding, sier Anne-Beth Brekke Tvedt.

Hun er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5 saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble henlagt. For tida er 117 barn under omsorg, mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetil-tak. Brekke Tvedt syns ikke det er uklart at hun har opplysningsplikt overfor andre, og hun har inntrykk av at samarbeidende instan-ser stort sett er godt informert og er flinke til å melde fra.

– Mange mediesaker etterlater et inntrykk av systemsvikt. Hva tenker du om slike saker ?

– Det kan dessverre forekomme systemsvikt, men de fleste barnevernstjenester som be-handler alvorlige saker, vil sikre barnet mens

de undersøker nærmere.En del saker er vriene

fordi vi mangler konkret informasjon. Mens Brek-ke Tvedt var saksbehand-ler, meldte en bekymret nabo om at et søskenpar ble seksuelt misbrukt. Hun snakket med unge-ne, men de fortalte ingen-ting. Naboen meldte gjentatte ganger uten at barnevernet kom noen vei. Men den dagen søsknene fylte 18 år, gikk de til politiet og meldte fra om seksuelle overgrep. Overgripe-ren bodde i utleieleiligheten i huset. Brekke Tvedt spurte søskenparet om hva hun kunne gjort annerledes.

– De sa at de rett og slett ikke var klar for å fortelle om det. Den voksne som meldte fra, gjorde det riktige. Men ingen andre rundt barna var bekymret, og vi fikk ingen bekref-telse på at det var hold i påstanden. Da er det ikke lett å avdekke grov omsorgssvikt.

Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke for å ta opp bekymringer.– Vi er svært opptatt av tidlig innsats, og vi har god nytte av ei gruppe der vi møter representanter fra hjelpetjenestene barne-vern, PPT og helsevern for barn og unge. Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og barns atferd og problemer. Men det skjer aldri uten samtykke, sier virksomhetsleder Anne Lise Eriksen.

Barnehagen har 92 barn fordelt på fem avdelinger. Det er de ansatte i avdelingene som først tar opp bekymringer med forel-drene. Pedagogisk leder Tamara Mujakic sier

det kan være alt fra samspillet med forel-drene i bringe- og hentesituasjoner til barns samspill med andre barn, eller helsetilstan-den. De sitter ikke og venter på møtene i kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret.

– Da går vi først til Anne Lise, og så disku-terer vi saken i ledergruppa før vi eventuelt går videre. Kan hende har andre også sett noe de stusser over, sier Mujakic.

Pedagogisk leder Hege Fareed understre-ker at de legger stor vekt på å snakke tidlig med foreldrene om bekymringer.

– Foreldre får tillit til oss om vi snakker med dem om barna og hva foreldrene tenker om det vi er bekymret for.

– FLINKE TIL Å MELDE FRA TIL OSS

– NYTTIG Å DRØFTE ANONYMTBARNEHAGEPEDAGOGENE:

BARNEVERNSLEDEREN:

<colo

urbo

x.co

m

Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen (bak), pedagogiske ledere Hege Fareed og Tamara Mujakic.

fag163fels50-53.indd 47 03.03.16 10.23

52 < Fagbladet 3/2016

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ser behovet for å klargjøre og forenkle opplysningsplikten.Horne opplever at kunnskapen om og prak-tiseringen av reglene om taushetsplikt og opp-lysningsplikt varierer på barnevernsområdet.

– Noen vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller hvilke muligheter som fins for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

Hun har satt i gang et arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Dessuten lager Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og au-toritativ veileder om hvordan reglene om taus-hetsplikt skal forstås og praktiseres.

– Det lages ikke bare en ny veileder, det kan også komme lovendringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid, og vi ser på reglene i opp-lysningsplikten. Det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som fak-tisk skal praktisere den, sier Horne.

Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksu-elle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge.

– Vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet for utvalget er om det offentlige kunne fore-bygget og forhindret disse.

– Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig. Hvor tror du skoen trykker mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. De kom-munene som har tatt et godt ledelsesansvar, har også et barnevern som fungerer i større grad, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barne-vernet.

– VIKTIG AT LOVEN BLIR FORSTÅTT

Noen ganger venter barnehager eller skoler for lenge med å melde fra, mener Stein-Roger Olsen.Olsen er mangeårig saksbehandler i barnevernet i Fredrikstad og tillitsvalgt for Fagforbundet. Han opplever at re-glene om taushetsplikt og opplysnings-plikt håndteres godt fra barnevernets side.

– Vi bruker de reglene som fins i det tverretatlige samarbeidet. Det er viktig at vi er i kontakt med andre rundt familiene og at vi gir opplysninger til instanser vi samarbeider med.

Derimot ser han at andre instanser, for eksempel psykiatri, har sine utfordringer.

Olsen og kollegaene fortviler også over at barnevernet ikke automatisk blir vars-let av Nav hvis en familie kastes ut av boligen sin eller får strømmen stengt. Men verre er det dersom mangel på informasjon hindrer at de får grepet inn i de alvorligste sakene.

– Vi opplever enkelte ganger at barne-hager og skoler venter for lenge med å melde fra, sier han.

Olsen minner også om at det er lov til å drøfte saker anonymt.

– VI DELER OPPLYSNINGERSAKSBEHANDLEREN:

MINISTEREN:

BARNEVERN

fag163fels50-53.indd 48 03.03.16 10.23

Fagbladet 3/2016 < 53

Les intervjuene i sin helhet på fagbladet.no

For Cecilia Dinardis klienter er taushets-plikten avgjørende for tilliten til hjelpe-apparatet. Dinardi er advokat og medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal ettergå saker der barn og ungdom er blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Hun har bistått over 200 ungdommer i barnevernssaker over hele lan-det. Advokaten er tidligere bar-nevernsbarn og en av grunnleg-gerne bak Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Barnevernstjenesten viser gjennomgående pragmatisme i forhold til reglene om taushets-plikt, og jeg opplever at barne-vernsansatte generelt har god

innsikt i materielle regler. Men kunnskapen om taushetsplikt stikker ikke så dypt når det kom-mer til hva som er hjemmels-grunnlaget for tiltak, juridisk tolkning og forståelse.

Dinardi trekker fram paragraf 6-7 i barnevernsloven, som åpner for unntak fra taushetsplikten overfor andre forvaltningsorga-ner på visse vilkår.

– Barnevernet henviser litt for ofte til barnets beste, men det er en overordnet norm, et vilkår for inngrep, og kan ikke erstatte reglene.

– BARNEVERNET MANGLER KUNNSKAP

Torill Sakken Olsen mener barnevernet først og fremst mangler ressurser og kompetanse.Hun har vært pensjonist i ett år, men sosio-nomen har tilbrakt mesteparten av yrkeslivet i det kommunale barnevernet i Fredrikstad. Og hun sitter fortsatt i Fagforbundets bar-nevernsgruppe. Olsen tror ikke taushetsplik-ten er det største problemet.

– Vi mangler først og fremst ressurser og kompetanse i barnevernet. Det er for få saks-behandlere i forhold til antall barn som tren-ger hjelp.

Mange saker hører hjemme i psykiatrien, helse- og sosialtjenesten. Dessuten er det nødvendig å øke bemanningen i barnevernet og innføre et tak på 9–15 barn per saksbe-handler, mener Sakken Olsen.

– Dersom du har for mange saker og ikke god nok kompetanse, kan du risikere å hen-legge eller gi feil hjelp i alvorlige saker.

– Er det systemet som har sviktet når vi kan lese om vold og overgrep mot barn i saker der hjelpeapparatet er varslet?

– Ja, det har jo det. Da har de ikke hatt kompetanse eller ressurser til å hjelpe barna slik de er forpliktet til. Alle etater har hatt sine svin på skogen.

Sakken Olsen understreker at foreldre kan være flinke til å skjule alvorlig omsorgssvikt, og da greier ikke alltid hjelpeapparatet å dokumentere det som foregår.

– FOR FÅ SAKSBEHANDLERE OG FOR MANGE BARN

VETERANEN:

ADVOKATEN:

fag163fels50-53.indd 49 03.03.16 10.23

54 < Fagbladet 3/2016

B estemor Galia lener hodet mot murveggen og ven-der blikket ut døråpningen. Ute steker sola, som alle andre dager i ørkenen. Det er lenge siden hun har sett noe annet enn sol og ørken.

Vinteren 1975 flyktet den da 16 år gamle Galia med sine brødre fra marokkansk okkupasjon i Vest-Sahara. Sammen med barn, mødre og eldre tok de seg gjennom ørkenen til byen Tindouf, vest i Algerie.

Kong Hassan II av Marokko hadde sendt ut et ønske til sitt folk om å kunne drikke te i den saharawiske byen Dakhla, og det uten saharawier til stede. Dermed var ikke Galia og resten av folket lengre trygge i sitt eget land. Kvinner og barn flyktet, mens deres menn ble soldater.

– Kvinnene bar sine barn på ryggen, og noen geiter fraktet litt vann. Vi flyktet uten sko, men hvem husker vel sko i en slik situasjon? Kongens folk ønsket å drepe alt som kunne krype og gå, forteller Galia.

Til sammen brukte de to måneder på å komme seg til Algerie. Det algeriske folket og byen Tindouf tok imot dem. Krigen herjet til 1991, og det var kvinnene som måtte bygge og organisere flyktningleirene. Galia var med fra starten.

– Jeg ante ikke da at jeg bygde hjemmet til mine barn og barnebarn. Jeg trodde vi måtte bli her et par uker, maks.

Fengslet i ørkenenTre generasjoner og nesten 40 år har gått siden flukten. Vest-Sahara er fortsatt okkupert, og rundt 160.000 saha-rawier lever i fem ulike flyktningleirer utenfor Tindouf. Selv om de har bygd og organisert leirene selv, er de helt avhengig av internasjonal bistand.

Leirene skal være blant de best organiserte som fins.

De har barneskoler, sykehus og egen tv-kanal. Likevel er det noe vesentlig som mangler. Friheten har ikke Galia følt på 41 år. I dag kan hun kun beskrive for barna det hun husker av hjemlandet.

– Vi levde som beduiner og kunne reise rundt som vi ville, blant planter og trær. Friheten var det viktigste vi hadde. Jeg husker spesielt mitt første møte med havet. Jeg så et endeløst område av vann. Det var så praktfullt.

Det de ser av vann i dag er det som distribueres i FNs tankbiler, men det er langt fra tilstrekkelig i et av verdens tørreste og varmeste områder. Matdistribusjonen er også begrenset og har resultert i under- og feilernæring blant flyktningene. Jernmangel er spesielt utbredt, og anemi er registrert hos 62 prosent av barna.

Te og stille bønnerI sommermånedene kryper temperaturen opp på 50-tallet, og menneskene blir tvunget inn i hvilemodus. Alt de gjør er å vente, hver dag, på solnedgangens avkjøling, men mest av alt på å kunne dra hjem.

– Ventingen er det verste. Om vi bare visste hvor lenge vi skulle vente, hadde det vært så mye enklere å håpe. Nå venter vi bare på noe uvisst, og Gud vet for hvor lenge.

Galias dager blir fylt med te-laging og stille bønner. Tekopp etter tekopp og bønn etter bønn. «Alhamdullah,» sier hun i bønnene (takk Gud). Folk finner takknemlighet i mye, og takker Gud så ofte de kan.

Siden krigens slutt i 1991 har saharawiene jobbet diplomatisk og ikke-voldelig for sine rettigheter. Likevel renner tålmodigheten nå ut.

– FN ga oss et håp da de sammen med våpenhvileavta-len i 1991 lovte oss folkeavstemning om selvbestemmel-

VEST-SAHARA

Hver dag venter Galia Ali på solnedgangens av-kjøling, verdenssamfunnets handlinger, og en krig som kan ta hjem til Vest-Sahara. Dette er hennes 41. år som flyktning i Algeries nådeløse ørken.Tekst og foto: MALI GALAAEN RØSSETH

KAMPKLAR: I mai feiret saharawiene dagen da de for første gang gikk til væpnet angrep mot kolonimakten Spania i 1973. Både unge og eldre ønsker nå på ny å kjempe for sitt land.

fag163fels54-56.indd 50 03.03.16 10.22

Fagbladet 3/2016 < 55

se, men ingenting skjedde. Etter at blodet forsvant, ble vi uinteressante og usynlige. Vi blir ikke hørt lenger. Krig er trolig vår eneste og siste løsning.

Frustrerte ungdommerOmtrent 60 prosent av befolkningen i leirene er ungdom.

– Det fi ns ikke jobber her; det fi ns ingenting her. Vi kjeder oss rett og slett, forteller Galias datter Umetha på 25 år. Selv har hun en universitetsutdannelse fra Algerie,

men en bachelor hjelper lite når det knapt fi ns jobber i leirene.

Det er vanskelig å skaffe seg pass og tilatelse til å reise vekk, men noen få er heldige og får jobb utenlands. Med kunnskap og penger kan de så vende tilbake for å hjelpe sine familier og lokalsamfunn i leirene. Etter fi nanskrisen i Europa har likevel mulighetene blitt langt færre.

Som mange andre unge, har Umetha gått lei av livet i ørkenen. Hun vil vekk. <

VEST-SAHARA• Spansk koloni 1884–

1975.• Okkupert av Mauritania

og Marokko i 1975. Mauritania trakk seg ut i 1979.

• Marokko og Vest-Sahara kriget i 16 år, før en vellykket våpenhvile-avtale i 1991.

• Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte Vest-Sahara selvstendig i 1975, men har kun kontroll over ca. en tredel av territoriet.

• En 2700 kilometer lang mur bygd av den marokkanske hæren deler landet i to. Sju millioner miner fra krigen omringer muren, og dreper og lemlester i okkupert og frigjort område.

• Som en del av våpenhvileavtalen ble saharawiene lovet folkeavstemning om selvbestemmelse i 1991. Marokko har siden da hindret utførelsen.

Shiraz

Dubai

Istanbul

Izmir

Barcelona

Séville

Porto Naples

Qom

Tabriz

Volgograd

Astrakhan'

Rostov-na-Donu

Dnipropetrovs'k

Isfahan

Jeddah

Medina

Mecca

Munich

MilanLyon

Marseille

Bordeaux Turin

Alexandria

Lagos

Dar Es Salaam

Cape Town

Johannesburg

Durban

Turkmenbashi

Atyrau

Makhachkala

Kerman

Bandar -e 'Abbâs

Gorgan

Abadan

Ahvaz

Kermanshah

Basra

Kirkuk

Karbala

Nadjaf

Al MawsilAleppo

Ad Dammam

Harad

Buraydah

Abhâ

Salalah

Aden

Berbera

DireDawa

Groz

nyy

Vladik

avka

z

Nal'c

hikCher

kesskSta

vropo

l'

Elista

Maykop

Krasnodar

Donets'k

Odesa

Sevastopol

Annaba

Kanariøyene

Kumasi

Port HarcourtSekondi-Takoradi

GabesSfax

BenghaziTobruk

Beida

Sebha

Aswân

Sîwa

LouxorQena

Omdurman

Wadi Halfa

Atbara

Kassala

Port Sudan

El Obeid

Malakal

Juba

Wau

Nyala

El Fasher

Hargeysa

Kismaayo

Mombasa

Zanzibar

MtwaraMbeya

Mongu

Livingstone

Keetmanshoop

Tabora

Kasama

Mwanza

Mbandaka

Nampula

Pemba

Blantyre

Kisangani

Kananga

SaurimoMalanje

Kalemie

Kasongo

Lubumbashi

Ndola

Inhambane

Kolwezi

Bandundu

Huambo

Lubango

Benguela

Namibe

Walvis Bay

Lüderitz

Lobito

Bambari

Pointe Noire

Port Gentil Lambarene

Douala

Ibadan

Cotonou

Kano

Kaduna

Maiduguri

Agadez

Zinder

Faya

Moundou

Maroua

GarouaSahr

AbéchéMaradi

Suez

Port Said

Tel Aviv

El Minya

Beira

Quelimane

Bulawayo

BloemfonteinAlexander Bay

Port Elisabeth

East London

Fianarantsoa

Taolagnaro

Toamasina

Toliara

Mahajanga

Antsiranana

Konya

AntalyaAdana

Mersin

Bursa

Kayseri

Sinop

Gaziantep

Florence

PalermoMessina

Salonica

Venice

Bari

Geneva

RennesBrest

Nantes

Toulouse

BilbaoValladolidVigo

Coimbra

Zaragoza

Valencia

Montpellier Nice

Strasbourg

Stuttgart

Gibraltar (U.K.)

DOHAMANAMA

KUWAIT

TEHRAN

BAGHDADDAMASCUSBEIRUT

AMMAN

RIYADH ABU DHABI

SANAA

ATHENS

BRATISLAVA

BUDAPEST

LJUBLJANA ZAGREB

SARAJEVO

TIRANASKOPJE

SOFIA

BUCHARESTBELGRADE

VIENNACHISINAU

ANKARA

PARIS

VALETTA

BERNE

MADRID

LISBON

ROME

BAKU

TBILISI

YEREVAN

NICOSIA

ABUJA

TUNIS

TRIPOLI

CAIRO

KHARTOUM

ADDIS ABABA

KAMPALA

NAIROBI

ANTANANARIVO

LILONGWELUSAKA

HARARE

LUANDA

PORT LOUIS

VICTORIA

MORONI

DODOMAKINSHASA

LOME

YAOUNDE

NDJAMENA

BANGUI

BRAZZAVILLE

LIBREVILLE

MALABO

PORTO-NOVO

SAO TOME

KIGALIBUJUMBURA

DJIBOUTI

ASMARA

MOGADISHU

ACCRA

MASERU

MBABANE

GABORONE PRETORIA

WINDHOEK

MAPUTO

JERUSALEM

PODGORICA

AUSTRIAFRANCE

GERMANY

ITALY

MALTA

GREECE

SPAIN

M.C.

AND. VATICAN

S.M.

LIECHT.SWITZ.

TURKEY

CYPRUS

GEORGIAAZERBAIJAN

ARMENIAPORTUGAL

ISRAEL

NIGERIA

COMOROS

BURUNDI

RWANDA

MAURITIUS

ALGERIA LIBYA EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIA

ANGOLA

ZIMBABWE

LESOTHO

SWAZILANDSOUTH AFRICA

NAMIBIABOTSWANA

D. R. OF THECONGO

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

UGANDA

CONGO

CAMEROON

CHAD

GABON

NIGER

SAO TOME AND PRINCIPE

DJIBOUTI

TUNISIA

ERITREA

S E Y C H E L L E S

Marroko

Mauretania

HUNGARYMOLDOVA

ROMANIASLOVENIA

ALBANIA

F.Y.R.O.M.

BOSNIA & H.

BULGARIA

IRAN

SAUDI ARABIA

IRAQSYRIA

JORDAN

UZBEK.

TURKMEN.

KUWAIT

LEBANON

QATAR

UKRAINE

BAHRAIN

CROATIA

RUSSIAN FED.

VEST SAHARA

WEST BANK

YEMEN

OMAN

U.A.E.

ZAMBIAMALAWI

SOMALIA

MADAGASCARMOZAMBIQUE

EQUAT.

SERBIA

KOSOVOMONTENEGRO

fag163fels54-56.indd 51 03.03.16 10.22

56 < Fagbladet 3/2016

– I hvert ledige øyeblikk flyr tankene av sted og over landegrenser. Jeg har jo håp, men det føles som å skulle strekke seg etter mirakler.

Spørsmålet om en ny krig ligger også i lufta. Umetha er ikke i tvil om hva som må gjøres.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke en ny krig, men hva annet kan vi gjøre? Vi har sett våre foreldre bli gamle i disse leirene, og vi har sett et likegyldig verdenssamfunn. Ikke en gang FN fungerer som det burde. Det er på tide at vi selv beskytter vårt land.

Landet er mindre enn Norge, men ressursene ligger der rike, og i Ma-rokkos hender. Med store mengder fisk, fosfat, gass og trolig olje i Vest-Sahara har saharawiene blitt umen-neskeliggjort og landområdet et økonomisk spørsmål for verdens-samfunnet. Ulovlig benytter okku-panten Marokko seg av ressursene og inngår stadig næringsavtaler med internasjonale selskaper, også norske. Høsten 2014 startet oljeboring på Vest-Saharas kyst.

– Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvstendig for lenge siden, mener Umetha.

– Fri Sahara, fri Sahara!Galias barnebarn Heddu på to år løper rundt under ei kokende sol med Vest-Saharas flagg viftende i lufta. Med ivrig stemme roper han «fri Sahara, fri Sahara». Han har nettopp lært seg nasjonalistiske rop fra naboen. Heddu

er uvitende om betydningen, og uvitende om hvilken situasjon han vokser opp i. Foreldrene til denne tredje generasjons flyktning vet ikke hvordan framtida hans vil bli.

Mor Fatima vet selv hvordan det var å vokse opp her.– Livet blir så begrenset. Jeg hadde så mange drømmer

som ung, som alle barn og unge. Jeg ville så mye, men i dette eksilet fins ikke mulighetene. Jeg håper og ber om at Heddu kan få leve vanlig en dag, og at hans drømmer i det minste kan være innen rekkevidde. Jeg håper han

får leve i vårt hjemland.

Okkupert områdeI okkupert område kan livet på mange måter være verre enn i flyktningleirene. Området blir styrt av marokkansk politi.

Saharawiene utgjør kun 20 prosent av befolkningen i Vest-Sahara, resten

av befolkningen er marokkansk. De har fått tilbud om jobb, skattelette og subsidier av den marokkanske regje-ringen for å flytte dit. Saharawiene blir konstant over-våket, og har langt dårligere rettigheter og levevilkår. Daglig forekommer det grove menneskerettighetsbrudd gjort av marokkansk politi mot saharawier.

FNs fredstyrke Minurso er i okkupert område for å sikre våpenhvileavtalen fra 1991, men styrken mangler mandat til å rapportere menneskerettighetsbruddene. Mandatet avslås av Marokkos allierte og vetomakten Frankrike.

KAN REISE: Umetha Hamdi fikk nylig et internasjonalt pass, og nå får hun kanskje brukt høyskoleutdannin-gen sin. Drømmen er Norge.

Artikkelen er tidligere publisert i Verdens-

magasinet X.

«Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvsten-dig for lenge siden.»

Umetha (25)

USYNLIGE: Saharawiene følger med på hva som skjer i verden. Selv er de gjemt og glemt av mediene og verdenssamfunnet.

VEST-SAHARA

fag163fels54-56.indd 52 03.03.16 10.22

Fagbladet 3/2016 < 57

FLYKTNINGERNaivt om myterI siste nummer av Fagbladet var temaet fl yktninger. Her kunne vi atter en gang se den typisk norske naivismen og snillismen komme for en dag i all sin prakt.

Det ble blant annet fremsatt fem myter om fl yktninger.

I det første punktet hevder Pål Nesse fra Flyktninghjelpen at fl yktningene ikke belaster kom-muneøkonomien, og at kom-munene mottar integreringstil-skudd på en million kroner fra staten over en femårsperiode. For det første så kommer ikke disse pengene «ut fra det blå». Er det ikke oss vanlige arbeidstakere som betaler denne millionen? Hvor mange av de ikke-vestlige innvandrerne er i ordinær jobb etter fem år? Dessverre svært få, som tvert imot belaster våre kom-muner over sosialbudsjettet.

I punkt to blir det hevdet at kommunene er fl inke til å få fl ykt-ningene ut i jobb. Dessverre stem-mer ikke dette med realitetene. Ikke-vestlige innvandrere topper statistikken på ulike trygdeytel-ser. Dette skyldes for en stor del, språkproblemer og mangelfull eller ingen utdannelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i de største gruppene av ikke-vestlige innvandrere – fra Midtøsten og Nord-Afrika – er det bare rundt 40 prosent som

deltar i arbeidslivet av dem som burde være i arbeid.

Jeg lurer også på hvorfor disse såkalte fl yktningene reiser gjen-nom mange, trygge land, med fel-les kultur og språk, for så å kom-me til Tyskland og Skandinavia hvis ikke våre velferdssystemer virker forlokkende? Selvfølgelig har det mye å si hvilket land som velges. Vi har sett på intervjuer av emigranter at de er meget bevisst på landet de ønsker å reise til.

Hvis denne ukritiske emigra-sjonen skal fortsette, vil vårt oljefond være en saga blott om ganske få år.

Vårt velferdssystem er ikke bærekraftig med alle trygdemot-takere – både etnisk norske og våre nye emigranter/fl yktninger.

Arbeiderbevegelsen hadde en gang en parole; gjør din plikt, krev din rett. Jeg vet ikke om den ennå gjelder – i disse dager er den siste delen den mest frem-tredende.

Tone Fjellvik, Skien

ARBEIDSLIVSp vil redusere bruken av bemanningsbyråSenterpartiet fremmet i desem-ber et lovforslag i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven paragraf 14-12 andre ledd for å hindre at arbeid av fast karakter utføres av bemanningsbyråer (jf. Dokument 8:32 L (2015-2016)). Stortinget voterer over lovforsla-get 17. mars.

Sp vil fjerne muligheten for at fast ansatte blir erstattet med folk fra bemanningsbyråer. Da-gens utvikling, hvor mange fast ansatte med fagutdanning blir erstattet av midlertidig uten-landsk arbeidskraft, medvirker til en sterk svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene i disse fagene. Dette fører til at ungdom velger

vekk utdanning i yrkesfag fordi «alle» ser at lønns- og arbeidsvil-kårene stadig svekkes sammen-lignet med yrker som er mindre berørt av denne konkurransen på arbeidsmarkedet. Ungdom-mer som er glødende interessert i yrkesfag – byggfag, transport, helse- og omsorgsfag, landbruk- og fi skerifag, hotell- og restau-rantfag og handel – blir med dagens utvikling i norsk arbeids-liv «presset» til å ta en mer teo-retisk utdanning som de i mindre grad er motivert for.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 før-ste ledd bokstav a til e gir ar-beidsgiver adgang til midlertidig ansettelse for å utføre arbeid av midlertidig karakter mv. Dersom dette midlertidige arbeidet skal

utføres av bemanningsbyråer, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Når arbeidsgiver skal utføre arbeid av fast karakter med bemanningsbyrå, gjelder § 14-12 andre ledd. Senterpartiet mener slikt ordinært arbeid ikke skal ut-føres av bemanningsbyråer, men av fast ansatte i virksomheten, eller ved innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie (§ 14-13).

Vi arbeider for å stoppe utvik-lingen med stadig større bruk av bemanningsbyråer. Trygghet for inntekt gjennom fast ansettelse blir enda viktigere i tida framover. Derfor har Senterpartiet fremmet lovforslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

Fagbladet 2/2016 < 15

– Flyktninger fl est belaster ikke helsesyste-met mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvotefl yktningene, rundt 60 personer i år.

Staten gir kommunene et eget integreringstil-skudd på ca. en million kroner per person over

fem år, samt øremerkede tilskudd til fl yktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er fl inke til å få fl yktninger i jobb, går med overskudd.

KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten fl yktninger og innvandrere.

– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli fl inkere til å utnytte den ressursen fl yktningene represente-rer. De mellomstore kommunene er fl inkest til å

få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre.

– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der fl yktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

– Flyktninger fl est ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi fl ere år med passivisering før du som fl yktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte fl yktninger rett inn i helsefagarbeider-utdanning.

– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer fl ere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store fl ertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

– Flyktninger fl est passivisering før du som fl yktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.

der de kjører bosatte fl yktninger rett inn i helsefagarbeider-

Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en fi nger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe.

3

Fem myter om – Flyktninger fl est met mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvotefl yktningene, rundt 60 personer i år.

skudd på ca. en million kroner per person over

1 Flyktningene belaster kommune-økonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud.

– Kan ikke uten viderekoster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli fl inkere til å utnytte den ressursen fl yktningene represente-rer. De mellomstore kommunene er fl inkest til å

2 Norge taper penger på å ta imot fl yktninger.

– Mange steder i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der fl yktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.

utdanning.

4 Det er hotellstandard på maten når fl yktning- mottaket er hotell.

– Lykkejeger er et frykteligBare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer fl ere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store fl ertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.

5 De fl este som kom-mer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse.

Det fi ns mange myter om fl yktninger. Vi har bedt seniorrådgi-ver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med fl yktninger på tre kontinenter i 25 år.

Foto

: Sca

npix

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PROTESTERTE: Titusenvis av arbeidstakere gikk ut i generalstreik i januar i fjor – blant annet i protest mot regjeringens forslag om å utvide ad-gangen til midlertidige ansettelser.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Faksimile fra Fagbladet nr. 2/2016.

DEBATT

fag163fels57.indd 53 03.03.16 10.22

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for deg

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for deg

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

����

����

fag163fels58-59.indd 54 03.03.16 10.22

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for deg

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for deg

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

����

����

fag163fels58-59.indd 55 03.03.16 10.22

60 < Fagbladet 3/2016

Tiddelibom og huttemegtu

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Her i huset sang vi oss gjennom vinteren hver kveld – om aking, skispor og snømannen Kalle. Store og små gledet seg til skiene kunne spennes på. Denne vinteren ventet vi lenge.

Snøen dalte lett og fi n og strøk blidt mot ruten min i morges da jeg drømte på min pute. Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå, snart var det tusen barnespor der ute.

Bjørn Rønningen

Det var da jeg leste ei barnebok for sønnen min – om når vinteren kommer til Mummidalen – at jeg kjente bekymringen for at han ikke skulle få oppleve like mye «skikke-lig vinter» i framtida. For det handler ikke bare om snømennene vi skal lage, skiturene vi skal gå og englene vi skal legge oss på ryggen og tegne opp med armer og bein. Vinteren er rundt oss året gjennom – snøen er i bøker vi leser, sanger vi synger, på bilder på veggen. Den danner en ramme rundt advent, jul og påske – og alle tradisjonene som hører med.

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk – så glad og så fri mot store, hvite skogen tar jeg veien.

Margrethe Munthe

Det var ikke bekymringen for skisesongen som gjorde at jeg i sin tid meldte meg inn i Natur og Ungdom. Bekymringen for hvordan et klima i endring vil gjøre hver-dagen verre for verdens fattigste, for

hva som vil skje med natur, rent vann og nok mat – det er så mye som gjør det verdt å engasjere seg for at vi skal ta bedre vare på jorda. Og likevel: En ny bekymring har kommet og gjort meg enda reddere for stigende temperatur og klima-gassutslipp.

Her kommer vinteren. Her kommer den kalde, fi ne tida. Her kommer vinteren. Endelig fred å få.

Joachim Nielsen

Du er kanskje også blant dem som kjenner ro i sjela når de første snøfnuggene kommer (altfor sent) om høsten? Du er kanskje også av dem som stønner over at det er mulig – i detta landet! – med forsinkede busser, køer, kaos og utforkjøringer den første dagen med snø? Du er kanskje også blant dem som, når det snør på tirsdag og du vet lørdag er første mulighet for skitur, sjekker værmeldingen fl ere ganger om dagen for å være sikker på at den blir liggende til helgen kommer?

Det snør, det snør, tiddeli bom, det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før, tiddeli bom – og huttemegtu.

Thorbjørn Egner

Det snør mer nå enn det gjorde før jul (jeg skal gi Egner rett der). Og

det vil komme snørike vintre også i framtida. Men det blir mindre snø. «I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år,» leser jeg i en rapport om klimaendringer i Norge i dette århundret. På Bjørn-holt i Nordmarka er gjennomsnittlig antall dager med skiføre (mer enn 25 cm med snø) blitt redusert med en–to måneder siden starten av århundret.

Alt tyder på at det vil fortsette i samme spor. I 2050 anslås antall dager med skiføre å være om lag halvparten så mange som på 1980- og 90-tallet – da jeg vokste opp. Hva gjør det for et folk som etter sigende er født med ski på beina?

Selv om ordene kunstsnø og villsnø nok er kommet for å bli, så kjenner jeg i magen at det er jo ikke det samme! (Spør bare min vennin-nes skiglade kompis som i jula tok 67 runder på den 700 meter lange kunstsnørunden – han ble svimmel, ja, men det ble jo i alle fall nesten ei femmil.)

Uvisst å si hvor lenge du har’n – Bustebartepinn, Bustebartepinn – I morra så kommer sola og tar’n – Bustebartepinn i snøen.

Alf Prøysen

Klimaendringer griper langt inn i hverdagene våre. Ofte leser vi om endringene som tall og grafer over

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

fag163fels60-61.indd 2 03.03.16 10.22

Fagbladet 3/2016 < 61

stigende temperatur og endret nedbørsmøn-ster. Vi hører om tekniske løsninger og prosentvise sannsynligheter for det ene og det andre. Kortere skisesong kommer neppe særlig langt opp på lista om vi rangerer konsekvensene etter alvorlighetsgrad. Og likevel – det rører noe i meg, og i oss, fordi kultur og tradisjoner forsvinner. Slik innbiller jeg meg at det også rører noe i bergenserne – og kanskje til og med en og annen østlending – når vi leser at Bryggen kan forsvinne under vann.

Slik tror jeg mennesker har det verden over. The right to be cold heter boka Sheila Watt-Cloutier, som gjennom mange år har vært representant for inuittene, ga ut i fjor om sin kamp for sitt folk og deres kultur. Det er en kamp også for andre kulturer og tradisjoner. Når framtidsutsiktene for øyer i Stillehavet ligger under vann, og landene kan bli ubeboelige, er det ikke bare et

spørsmål om hvor menneskene skal gjøre av seg. Kulturer og tradisjoner går tapt.

Vinter og sne, en guttunge stabber av sted, på bittesmå ivrige barneski bare vent en gang skal du bli. Han vet ikke at i tusen år har skispor krysset naturen vår, men lager kryss over snødekt jord, sitt første spor.

Sigurd Jansen

Som sagt, jeg ble ikke miljøverner fordi jeg fryktet snøfattige vintrer. Men det er en stadig viktigere grunn for å fortsette. Den viktigste grunnen for å engasjere seg for miljøsaken er likevel at det nytter. Fordi små og store seirer vinnes hvert år. Denne vinteren er det ti år siden jeg ble engasjert i å stanse oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I mars 2006 vant vi saken; det ble ingen oljeboring i

disse unike og fantastiske havområdene. Det manglet ikke på dem som fortalte meg at seieren kun var midlertidig, som kunne fortelle at du skjønner det – lille venn – at om fire år så er oljeeventyret i gang der oppe. Siden er saken vunnet igjen. Ti år er gått, og fortsatt svømmer lofottorsken oljefritt. Olje som blir liggende, betyr at store klimagassutslipp er spart.

Slike seirer kan bidra til at vinteren ikke blir fullt så kort som vi kan frykte.

Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like, og sånne under kan en tenke på en stund.

Anne Grete Preus

Hvite vintrer er verdt å ta vare på, så barnebarna våre også kan synge seg gjennom vinteren, håpe på ei hvit jul og skitur med kvikklunsj, appelsin og kakao på termosen.

colo

urbo

x.co

m

fag163fels60-61.indd 3 03.03.16 10.22

62 < Fagbladet 3/2016

OSS

Jubilanter på SørlandetPå årsmøtet i januar delte Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad, Vegårshei ut merker og diplomer for 25 og 40 års medlem-skap.

40-årsjubilantene Ole Åsvik, Hjørdis Christen-sen, Edny Nilsen, Evelyn M. Olsen, Annie Sivertsen og Liv Wroldsen var ikke til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene Anne Andersen, Olaug Bjørkekjær, Inger Johanne Brokeland, Venke Eriksen, Benedikte Gundersen, Ellen Schmidt Johan-nessen, Randi Lunner, Torunn Sollie og Anne-Berit Terkelsen.

Tekst: Knut Ove Eriksen

25-ÅRSJUBILANTER: Anne J. Moen (f.v.), Hilde K. Ausland Onstad, Wenche G. Sollie, Brit Brendalsmo, Gunvor Dalane, Solbjørg Halvorsen og Ranveig Kveim.

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Ordahl, Bjørn Lokander og Willy Dahl.

Stor stas på KongsvingerFagforbundet Kongsvinger sykehus avd. 559 inviterte jubilanter til sitt årsmøte i. januar.

Fagforeningsleder Bjørn Ivar Olsberg (t.v.) delte ut merker og diplomer til Roar Wang, som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og tillitsvalgt 20 av dem, og til Aud Helèn Nysted Rindal, som har 40 års medlemskap i LO. Tekst og foto: Helene H. Skeibrok

Flott markering i VåganUnder årsmøtet til Fagforbundet Vågan avd. 302 ble det delt ut nåler og diplom til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap.

Fra venstre: 40-årsjubilantene Wenche Steiro Arntzen og Arild Jensen, og 25-årsjubilantene Leikny Bye, Liv Erna Aronsen, Marita Haugen og John-Arne Jakobsen. Tekst: Lasse Nordby

Feiring i HarstadPå årsmøtet til Fagforbundet UNN Harstad i januar ble jubilanter med 40 års medlemskap i LO og 25 år i Fag-forbundet hedret.

Fem medlemmer hadde jubileum, og to hadde mulighet til å møte for å få overrakt nål, diplom og rose. Det står stor respekt av så langt og trofast medlemskap.

Fra venstre: fylkesleder Berit Rustad i Fagforbundet Troms, jubilantene Hjørdis Berntzen og Randi Myklebust, og fagforeningsleder Randi Steinli Pedersen.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

fag163fels62-63.indd 58 03.03.16 10.22

Fagbladet 3/2016 < 63

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder på LøtenJubilantene i Fagforbundet Løten avd. 202 ble invitert til merke-utdeling på årsmøtet på Kilde Gjestegiveri i januar.

Fra venstre: Olav Syverstuen som har 25 års medlemskap i Fagforbundet, Synnøve Beck som har vært LO-medlem i 40 år, fagforeningsleder Beate Smestad Andersen og 25-årsjubilant Marit Nerheim.

Tekst: Helene Skeibrok

25-års jubilanter i Sør-FronUnder årsmøtet for Fagforbundet 685 Sør-Fron fikk følgende utdelt nål og diplom for 25 års medlemskap. Fra venstre: Hilde Aspen, Anne Kristin Haugsjordet, Kirsten Nyhus, Arne Nyhus, Wenche Stakston, foreningsleder Sven Erik Sperstad og Torill Paulsen fra Fagforbundet Oppland. Tekst: Tone Berntsen

På årsmøtet til Fagforbundet Halden og Are-mark var det utdeling av merker til trofaste medlemmer og «gullmedaljer» til dyktige til-litsvalgte. Hege Gulbransen, Mette Brattberg, Sissel Steinsvik og Olaug Helgestad fikk merke for 25 års medlemskap i Fagforbundet av Kirsti Brække Myrli.

40-årsjubilantene Anne Grethe Kristiansen, Lill Hansen, Rolf I. Andersen og Torhun H Næss fikk LO-merker av Ulf Torben Redi.

De hovedtillitsvalgte Bente Helle Quan-fouh, Bente Magnussen, Otto Gøperød, Kirsti Brække Myrli og Sidsel Skaug fikk gull for lag-seieren i masseoppsigelsessaken i 2014–2015, der foreningen vant fram ved at kommunen inngikk forlik som innebar at ingen av våre 62 oppsagte medlemmer mistet jobben eller gikk ned i stillingsprosent. Tekst: Carl Anders Wingren

Jubileum i KleppFagforbundet Klepp delte ut jubileumsnåler på sitt årsmøte i slutten av januar. Fra venstre: 40-årsjubilant Gunvor Erga, leder Benedicte Møller, og 25-årsjubilantene Rannveig Tjelta Bredesen, Marianne Toril Thu, Mildrid Espeland, Jofrid Berland og Solveig Veiby. Foto: Ellen Marie Skretting

Merkedryss i TelemarkFagforbundet Bø og Sauherad avd. 255 hadde invitert sine jubilanter til årsmøtet. Der fikk de merker og diplomer for 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO.

40-ÅRSJUBILANTER: Ingebjørg Bjerke, Ingeborg Dalen, Gerd Knut-slid, Olav P. Nykås, Marie Plassen, Gro Tjønnås, Gunnar A. Innleggen,

Svein Lerum, Gunhild Rønningen, Margit Helberg, og Signe Hesthag.25-ÅRSJUBILANTER: Gro Brekke Amund-sen, Ingrid Vågen Bakken, Jorunn Berge, Marie Berge, Bjørg

M.S. Furuvald, Inger Haugerud, Sissel Karin Haukvik, Gunnhild Hed-enstad, Grethe Hegna, Sissel Berg Hovd, Gunnhild Østerli Hørte, Rita Lia, Edit Nesset, Laila Opsalhagen, Gunnar Reinsborg, Britt Sersland, Olaug Sisjord, Marie Snøås, Mette Stangeby, Ruth Staurheim, Anne Marie Tjønntveit, Wenche Thorsen, Anne Kari Tveiten og Mette Valen. Tekst: Ola Vea Gustavsen

Haldensere ble hedret

fag163fels62-63.indd 59 03.03.16 10.22

64 < Fagbladet 3/2016

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 10

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Frøydis Gaare 7041 Trondheim

Reidun Nessøe Larsen 2160 Vormsund

Liv-May Hakvåg 9440 Evenskjær

S V H KV E I L E D N I N G J

S I T T E R L E I R EK T I T T D N E ME D I T Å R E A PF G F L A G G F E

R U T H M U V Å SK L A P P S A L V E F O R N E M TB R O R S L I T E D Y N N R OG L E M T N L E I E S N A R

H E L G L Y N E G U F I NE N E Ø R E Å P L O S S E

E K T E S P R O P P R E ML I L L A G R O E I M A SE N O L G A S V E N N I N N EA V S L Å S T J E L E G E N I

Mann- skap

Kjør

Fristed

Opp- drag

Kost

Slekt- ning

Hjørne

Ry

Løs- ulla

Pike navn

Antyde

Kort- spill

Deko- rert

Oppsop Nøling

Embal- lasje

Pote

Rasle

Slite Be- stemte

Masse- vis

Lystig Horde

Patte- dyr

Eiend. pron.

Kjas

Kjør

Mynt fork.

FN

Byge Fisk

Nynorskpron.

Lege fork.

Nitro- gen

Hovdyr Siste Opp- skrive

Utløper

Line

Over- gang

Nifs Norsk øy

Styrke

Finsk by

Forlate

Barn Fange

Ut- vandre

Gjenlyd

Spott- ende

Hoved- stad

Blomst

Behag

Lemfel-dig

Advar- sel

Tom Fri for

Rom Olje- selsk.

Skjær

Norsk forfat.

Hefte Opp- dage

Legems-del

Rus- drikk

Anmode

Utsikt

Hunn- dyr

Hast

Hermod© 54010-2015

KRYSSORD

fag163fels64.indd 2 03.03.16 10.21

Fagbladet 3/2016 < 65

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 906 92 750

Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397

Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul [email protected] Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302

Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: [email protected]

MILJØMERKET

241Trykksak

652

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Pensjon er i vinden for tiden. Mange er opptatt av pensjon. LO mener for eksempel at den må være solid og høy, mens NHO mener den bør være lavere enn i dag, og at vi arbeidstakere ikke har noe med å legge oss borti hva vi skal leve av når vi en dag slutter å jobbe.

Sånt skal arbeidsgiverne bestemme, mener de.

Skulle det bli snaut med penger til brød, vil vi sikkert greie oss likevel. Det er jo så mange festlige pensjonisttreff med gratis kake, tenker de

kanskje. Dessuten er det jo folketrygden vi i hovedsak skal overleve på. Og den har jo ikke arbeidsgiverne noe med.

Men det har politikerne. De har påført oss et pen-

sjonssystem som er så kompli-sert at det grenser til vanvidd, ifølge Pensjonshåndboka som Harald Engelstad har skrevet.

Spesielt min aldersgruppe (født mellom 1954 og 1962), med levealdersjusteringer, overgangsregler og andre tilliggende herligheter. Uheldig er du, skriver han i boka, du vil

sannsynligvis aldri finne én eneste person på ett eneste Nav-kontor i hele landet som er i stand til å forklare hvordan de er kommet fram til den pensjonen de mener du skal ha.

Så da vet jeg i alle fall det. At jeg ikke kommer til å vite, altså.

Pensjoner er ikke en gang for folk flest, de er for alle!

Men det er bare noen ytterst få, og knapt nok det, som skal skjønne dem.

Per Flakstad

Pensjon – stadig forvirra!

NYBERG

fag163fels65.indd 61 03.03.16 10.21

66 < Fagbladet 3/2016

Åse Barkenes vokste opp på Fåvang i Gud-brandsdalen som nummer fem i barnerekka på ti. Mor vasket klær, far var brobygger og jobbet mye hjemmefra. Men hver desember måned var han hjemme og slaktet rundt på gårdene. Allerede som småjente var Åse med og hjalp til. I alle år siden har hun holdt tra-disjonen ved like, og kokt grisehode og lagd sylte til jul.

Alle ti ungene hadde oppgaver hjemme. Åse er oppvokst med pinner og stoppenål i hendene. Helt fra den første grytekluten var hun hekta.

– Strikking har alltid fascinert meg. Det er kos for meg.

Hun fulgte etter storesøster sørover for å få utdanning. I 36 år jobbet hun som hjelpe-pleier på sykehjem og på Lillestrøm syke-hus. Mannen sin fant hun på 1. maifest på Heimen.

Håndarbeidet var alltid i nærheten. Både mannen, sønnen og barnebarna har hun kledd opp.

– Synd jeg er så varmblodig; jeg orker ikke å gå i ullklær selv. Det varme blodet er gått i arv til sønnen min.

Dermed ble løsningen å strikke gensere for Husfliden.

– Det er en del amerikanere som vandrer rundt i gensere jeg har strikket på fritida, sier hun og ler.

De siste årene har hun kastet seg over kunststrikking. Kompliserte mønstre i tynt garn, der hullene er nitid planlagt, og feil i fellinga er totalforbudt.

Nå har Åse strikket seg rundt og rundt på 70 duker, og familien har fått dekket sine behov. Men stadig er det en utlodning på Frivillighetssentralen som får et stykke håndlaget produksjon.

Der dyrker hun også sin andre lidenskap, nå som hun har tid. Ansiktet lyser opp når hun snakker om en vellykket fårikål eller suppe, servert til 35 gjester på middagstreff. Hun setter seg ikke ned, men elsker å serve-re.

– Jeg liker å jobbe og holde på med ting. Jeg syns kanskje det meste er moro. Jeg liker å lage mat for folk. Juletida er selvfølgelig spesielt deilig, med tomtebrygging, hjemme-laget geitost, fårerull, elgtunge og syltedufter som fyller huset hele desember.

Men det må vel være noe som irriterer?– Nei, det vet jeg sannelig ikke. Jeg tror i

hvert fall ikke at jeg blir sint, svarer Åse og må grunne litt.

– Hvis jeg ikke er enig, så sier jeg ifra og så er jeg ferdig med det, sier hun og smiler.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: ANITA ARNTZEN

Hun har kledd opp familien og amerika-nere. Og kokt smakfulle grisehoder i 70 år. Det begynte allerede i barndommen.

Hjertevarm håndarbeider Åse Barkenes

Alder: 78 årBosted: Fjerdingby i

Rælingen kommune, AkershusFamilie: Sønn, to barnebarn

Stilling: Pensjonist, tidligere hjelpepleierHobby: Strikking

fag163fels66.indd 62 03.03.16 10.20

Fagbladet 3/2016 < 63

fag163fels63.indd 63 02.03.16 09.12

64 <Fagbladet 3/2016

Fagforbundet har over

350.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Varierende oppgaver

Linda Hamborg (40) er sykepleier og jobber som arbeidsleder ved Krokveien bofellesskap i Ringe-

rike. Som leder holder hun styr på turnuslister og ringer etter

vikarer, men av og til må hun trå til som sykepleier. For eksempel med å måle blodtrykket til Eva

Gulbrandsen. – Det er en variert jobb, og jeg trives sammen med folk, sier Hamborg, som er en av

3426 yrkesaktive sykepleiere i Fagforbundet.

Foto

: Mon

ica

Lars

en V

egst

ein

fag163fels64.indd 64 02.03.16 09.23