Fagbladet 2007 04 - KIR

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 april 2007

Fors

idef

oto:

And

ré P

eder

sen

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

, K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Frp fisker stemmer 14Fra Belfast til Sandefjord 20

Friske uteunger 32Valget sett fra gata i Frankrike 50

>

DELTIDGIR EVIGVAKTKAMP SIDE 8

kir_01 13-04-07 15:10 Side 1

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERPer [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinTitti BrunKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

2 < Fagbladet 4/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Vaktkampen14 Frp fisker stemmer16 Frie barn i Beiarn20 PORTRETTET: Fra Belfast til Sandefjord23 Tariffoppgjøret i gang

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Å feire en revolusjon50 Valget sett fra gata58 Alle vinner på å hjelpe

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Ligg unna e-posten min!38 Seksjonslederen53 Debatt56 KRONIKK: Lønnsreduksjon fører til krise60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Danser med bølger

50 >

Mot tidenesboligkriseHelt vanlige franskmenn –familier og enslige, gamle ogunge – blir kastet på gatafordi de ikke klarer å betalehusleia. Samtidig kjemperpolitikerne om å få flytte inn i presidentpalasset.

Forebyggendeog morsomtAriel Schou (15) syns det er kult å lære å lage mat av kokk

Marlena Nilsen (foran) ved Søndre Holmlia aktivitetssenter.

Hver uke får barn og unge mellom 7 og 18 år utfolde seg

i et mangfold av aktiviteter, uavhengig av

foreldrenes lommebok. 30 >

Foto: Erik M. Sundt

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

kir_02 13-04-07 15:12 Side 2

Dei vert ikkje heilt rekna med i arbeidslivet dessekvinnene. Først og fremst er dei mødre, ansvarlege forhus og heim. Dersom familien treng meir pengar, ellerdersom mor tykkjer ho har tid og ork, kan ho få seg eindeltidsjobb. Slik var det i dei fyrste etterkrigsåra, og slikopplever mange det framleis.

Retten til heile stillingar er i ferd med å verte ei av deistore valkampsakene i mange kommunar. No byrjar deikvinnelege tilsette i kommunane å verte lei av føydaletilsettingsvilkår med forunderlege stillingsbrøkar, mangepå under ti prosent. Innan helse- og omsorgstenestene ikommunane er det om lag 200.000 deltidtilsette. Deifleste er kvinner.

Minst 30.000 ynskjer større stil-ling, rett og slett fordi dei flestearbeider mykje meir enn den stil-lingsbrøken dei har. Gjennom einhard kamp om ledige vakter og viljetil å springe på jobb med ein gongdet dukkar opp ei ekstravakt, kan nokre av dei skrapesaman ei full inntekt.

For dei fleste verkar det umogeleg å få ein full fastjobb. Dei kommunale arbeidsgjevarane skuldar på krev-jande turnusordningar, at større stillingar vil koste formykje eller at dei tilsette vil ha det slik.

Deltidskulturen i norske kommunar har vore ein avdei grunnleggjande føresetnadane for at fleire kvinnerhar vorte aktive yrkesdeltakarar dei siste 50 åra. Men nogjer reservearbeidskrafta opprør. No må kommunepoliti-karane ta ansvar for at det framleis er først og fremstkvinner som vert rekne som annanrangs arbeidskraft.Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeiddet er umogeleg å leve av. Ingen har vel høyrt om verfts-arbeidarar, anleggsarbeidarar eller ingeniørar som verttilsette som ekstravakter i 12,5 prosent stilling.

I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartleggjeuønska deltid. Lokalpolitikarane avgjorde at frå no avskulle deltidstilsette stå først i køa når nye stillingsbrøkervart ledige. Utan ekstra kostnadar og utan store vanskarfekk mange større stillingar.

Det sto berre på politisk vilje.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Fagbladet 4/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

Reservekvinnene

20 >

Slåssfor andreEddie Whyte, leder avFagforbundet Sandefjord,vet hva trakassering er. I dag slåss han for andre.

Ufrivillig deltidKvinner er mest utsatt for uønsket deltid. Mange må ha flere jobber

for å få økonomien til å gå rundt, og det er vanskelig å planlegge

fritida når man må være klar til å ta på seg de ekstravaktene som

måtte by seg.

8 >

«Det er nesten berre

kvinner som vert bydd

eit fast arbeid det er

umogeleg å leve av.»

Foto: André Pedersen

Foto: Erik M. Sundt

TEMA

fel_03 16-04-07 08:55 Side 3

NYTT

< 6 AV 10 JOBBER DELTID60 prosent av de ansatte innen pleie,omsorg, SFO og renhold i Oslokommune jobber deltid, viser enundersøkelse Fafo har gjort forkommunen.

< VIL LOVFESTE RETT TIL HELTIDKommunalt ansatte som ønsker det,må med loven i hånd kunne kreveheltidsstilling, mener diskrimine-ringsombud Beate Gangås. IfølgeDagsavisen vil hun innføre en ny lovsom gir alle offentlig ansatte krav på heltidsstillinger.

< AUTOMATSTRIDKS-leder Halvdan Skard går hardt utmot kulturminister Trond Giske (Ap)fordi han nekter å la ordførernebestemme om de vil ha pengeauto-mater i kommunene sine.

< DÅRLIG RYKTEEn omdømmeundersøkelse viser at kommunenorge sliter med miljø-profilen. Oslos innbyggere har definitivt minst tro på at kommunentenker på miljøet, tett fulgt av Vestfold og Akershus. Hedmarking-ene derimot, topper statistikken oghar langt større tillit til at kommunenhar en miljøbevissthet, viser undersøkelsen som er utført avSentio Research.

< VERNER VARSLEREVarslere skal ikke etterforskes ellerstraffes, fastslår Steinkjer kommunei sin nye kommunikasjonspolitikk.

Kommunen tar til orde for omfat-tende åpenhet, i reglementet somnylig ble vedtatt i formannskapet. De ansattes ytringsfrihet tilleggesstor vekt. Ansatte oppfordres til å sifra om kritikkverdige forhold, ogkommunen vil ikke etterforske ellerstraffe offentlig varsling, heter det.

< MER ALKOHOLI 2006 ble det registrert omsatt 63,3 millioner liter vin, en økning på 2,3 millioner liter eller 3,7 prosentfra 2005. Omsetningen av øl ogbrennevin økte også, melder Statistisk sentralbyrå. Gjennom-snittlig drakk hver innbygger på 15 årog eldre 6,5 liter ren alkohol i 2006.Det er en økning på 0,09 liter eller1,4 prosent fra 2005.

Ved å lytte til og ta i bruk deansattes erfaring og kompetanse,vil kommunenes tjenester bli bedre, mener staten, KS ogFagforbundet. 29 kommuner er så langt tatt ut som kvalitets-kommuner.

– Jeg er glad for at vi nå harkommet så langt at de førstekommunene er plukket ut og blir innlemmet ikvalitetskommuneprogrammet,sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet.

Davidsen viser til det treårigesamarbeidet mellom staten,arbeidstakerorganisasjonene og KS.De 29 kommunene som nå er valgtut, kommer i tillegg til 12 kommu-ner som har startet arbeidet med åredusere sykefraværet.

Flere underveis– De ansatte i alle landets kommu-ner jobber med kvalitet på tjenes-tene hele tiden, men gjennom kvali-tetskommuneprogrammet får bådede ansatte og de folkevalgte enekstra stimulans til å iverksettekvalitetsforbedrende tiltak, sierDavidsen.

– Det er et mål at langt flerekommuner skal bli med i kvalitets-kommuneprogrammet. Ved å lyttetil og ta i bruk de ansattes erfaringog kompetanse, vil resultatet blibedre arbeidsplasser og bedretjenester, understreker Davidsen.

Hvem er med?De 29 første kvalitetskommuneneer Alta, Brønnøy, Farsund, Fjell,Grue, Halden, Hammerfest, Herøy,Horten, Innherred samkommune,

Lørenskog, Molde, Moss, bydeleneAlna og Bjerke i Oslo, Rana, Ren-dalen, Rissa, Sogndal, Songdalen,Sola, Steinkjer, Sveio, Sørum, Ting-voll, Øksnes, Øyer, Åsnes og Ås.

De 12 kommunene som i januar iår startet prosjektarbeidet med å fåredusert sykefraværet, er Mandal,Nøtterøy, Notodden, Nesodden,Ullensaker, Ringerike, Lillehammer,Nord-Aurdal, Vaksdal, Kristiansund,Tana, og Fredrikstad.

Tekst: VEGARD VELLE

Sett av helgen 22.–24. juni og blimed til idylliske Stavern i Vestfold,oppfordrer Fagforbundetsungdomsutvalg som arrangererSommerkonferansen for rundt 200unge medlemmer fra hele landet.Sommerkonferansen er gratis,inkludert mat og overnatting på

enkeltrom. Reise må du dekke selv,men du kan søke om reisetilskuddfra fagforeningen din.

Ønsker du å lære om dine rettig-heter og plikter i arbeidslivet, hvor-dan unge arbeidstakere kan få detbedre, eller treffe fagforeningsven-ner fra Palestina? Uansett forutset-

ninger er det faglige programmettilpasset ved at man selv velger hvaman deltar på. På kvelden blir detDJ og diverse underholdning.

Les mer påwww.fagforbundet.no/ungdom

KT

SOMMERKONFERANSE

Foto

: Kri

stin

Rød

land

Bui

ck

GODT I GANG: Forbundsleder JanDavidsen og Fagforbundet bidrar aktivtfor at kvaliteten på de kommunaletjeneste skal bli bedre.

Satser friskt påbedre kvalitet

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

fel_04-05 16-04-07 14:01 Side 4


NYTT

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

I de neste to månedene vil Fag-bladet presentere eksempler påfaste deltidsjobber med merkeligestillingsbrøker. Listen vil bli oppda-tert ukentlig på wwwwww..ffaaggbbllaaddeett..nnoo..

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulikearbeidsplasser for å få en lønn åleve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vilvi gjerne snakke med deg!

Flotte premier– Vi ønsker å sette søkelys på det uverdige deltidssystemet som titusener av Fagforbundetsmedlemmer må leve med, sierJohnny Daugstad, redaktør i Fagbla-det.

Han frister med at den som vars-ler om den minste stillingsbrøkenog den som forteller om den mestkreative «deltidskabalen», belønnesmed en flott hengekøye. I tillegg blir

flere innsendere premiert hver uke.

Jobber i fire kommuner– Mange deltidsarbeidende ønskerå utvide stillingsbrøken, men fårikke anledning. Samtidig er detstore problemer med å rekrutterenok folk til pleie- og omsorgsyr-kene. Men det er jo nok av folk somvil jobbe, hvis man bare ønsker å gidem jobb, mener Ann-Mari Wold,leder i forhandlingsenheten iFagforbundet.

Regjeringen lover å opprette10.000 nye stillinger i pleie- ogomsorgssektoren. Samtidig er full-tidsstillinger mangelvare.

Norge ligger på deltidstoppen iEuropa, og det er stort sett kvin-nene som jobber deltid. 73.000 avdem ønsker å jobbe mer, ifølgeStatistisk sentralbyrå.

Selv om forskjellene mellom

kvinner og menn har blitt mindre de siste årene, jobbet flere enn fire av ti av kvinner i arbeids-livet deltid i 2004. Bare Nederlandhar en større andel yrkesaktivekvinner som jobber deltid.

Kontakt ossKontakt oss på [email protected] eller skriv til Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe 23 06 44 68eller 23 06 44 48.

Tekst: EVEN TØMTE

Jakten på de minstedeltidsjobbeneFagbladet vil spore opp Norges minste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? Send inn dine eksempler på rare, triste, uforståelige og ikke minst små stillingsbrøker.

Illus

tras

jon:

Ton

e Li

leng

Medlemsrekord i Fagforbundet Fagforbundet satte 2. april nymedlemsrekord. Med en økning på337 medlemmer totalt i løpet avmars har Fagforbundet nå 291.542medlemmer.

15 fylkeskretser bidro tiløkningen siste måned. Akershus,Østfold og Sør-Trøndelag øktemest. Akershus, Nordland ogØstfold øker mest hittil i år. Det var1676 innmeldinger og 1340 utmel-dinger siste måned. Det ga ennetto økning på 336 medlemmerHittil i år er denne økningen 1336medlemmer. JD

Naboen har låntfor mye...men nordmenn flest vet ikke hvorstor renteoppgang de selv kan tåle,melder Dagens Næringsliv.

Under halvparten av norskehusstander med boliglån harregnet ut hvor stor renteoppgangde vil klare, viser en undersøkelseutført av MMI for Nordea. 67prosent av de spurte tror at «deandre» har lånt for mye.

Et lån på en million kroner koster7200 kroner mer i året når rentengår opp med en prosent. SL

fel_04-05 16-04-07 14:01 Side 5

NYTT

< LEDERLØNNSVEKSTENFORTSETTERTall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)viser at lønnen for toppledere i destørste foretakene økte med over 20prosent eller nesten 300.000 kroner ifjor.

< EUROPEISK KAMPANJEDen europeiske fagbevegelsen, Euro-pean Trade Union Confederation,prøver å samle inn én million under-skrifter til støtte for gode offentligetjenester. Du kan lese mer ellerskrive under på oppropet påwww.petitionpublicservice.eu/

< PILLER OG LEDIGHETDet kan bokstavelig talt være depri-merende ikke å ha fast jobb. Sann-synligheten for at en mann brukerantidepressiva er 1,6 ganger størreom han er langtidsarbeidsløs påtiltak enn om han er fast ansatt. Forkvinner er tallet 1,4. Det går fram aven undersøkelse blant 65.208kommunalt ansatte i Finland.

< AFRIKATUR FÅRFØLGEREn tidligere ordfører i Nittedal harlenge hatt forretningsforbindelsermed sentralrenseanlegget på Rome-rike. Han skal ha brukt 100.000kroner på å sende den korrupsjons-siktede vannverkssjefen på til Sør-Afrika. Nå risikerer eks-ordførerensøksmål, skriver Aftenposten.

< REISER MERNordmenn var på 22 millioner reisermed minst en overnatting i 2006, enøkning på tre prosent fra året før. I2006 hadde vi i alt 5,4 millioner ferie-reiser til utlandet, og om lag 20prosent av disse gikk til Sverige.Danmark var vårt nest største reise-mål med 16 prosent av reisene,mens Spania inntok tredjeplassenmed ni prosent. Forbruket på reisenevar på 101,4 milliarder kroner i 2006,en økning på åtte prosent sammen-liknet med 2005, melder SSB.

< VIL BEGRENSE SYDEN-TURERKlimaproblemene gjør at vi måbegrense våre sydenturer til én gangi året, sier Venstre-leder Lars Spon-heim i et intervju med BergensTidende.

Tømmer Afrika for helsepersonellDe neste årene vil Norge trenge130.000 nye helsearbeidere. Erik Solheim og Bjarne HåkonHanssen vil hente flere henderfra u-land – selv om afrikanskeland er i manko allerede i dag.

Det var i slutten av mars at de toministrene presenterte sitt forslagtil svar på hva Norge kan gjøre medden stadig økende mangelen påhelsepersonell.

Fagforbundets nestleder GerdKristiansen var raskt ute med åkritisere forslaget:

– Import av arbeidskraft fra landsom selv lider under mangel påkompetent personale, bør ikke væreaktuelt for Norge, sier hun.

Også Sykepleierforbundets leder,Bente Slaatten, er opprørt.

– Sykepleiermangelen er global. IEuropa har vi ti ganger så mangesykepleiere som i Afrika, og baresør for Sahara trengs det 600.000sykepleierårsverk for å oppfylletusenårsmålene. Dette dreier segom grunnleggende helsetjenester,som barnedødelighet, tuberkulose,hiv, aids og så videre, fastslo hunoverfor NRK.

Sparer vestlige land for pengerAfrika er det kontinentet som eraller hardest rammet av aidsepide-

mien. At de i tillegg har laveredekning av sykepleiere, hjelpe-pleiere og leger enn alle andrekontinenter, som Slaatten påpeker,forverrer problemet.

Likevel driver vestlige land ogorganisasjoner allerede nå medaggressiv markedsføring og annon-sering for å få flest mulig afrikanereinn i godt betalte jobber i euro-peiske og nordamerikanske helse-foretak.

– USA alene trenger en millionflere sykepleiere, sier professor ihelseøkonomi ved universitetet iWestern Cape i Sør-Afrika, DavidSanders, til Fagbladet.

– De vestlige landene sparer ioverkant av en million kroner påhver helsearbeider de slipper åutdanne selv, men i stedet kanrekruttere fra et fattig land.Lønningene i de vestlige landene erdet mangedobbelte av hva de villefått i hjemlandet, også når manjusterer i forhold til levekostnader.Når helsearbeidere i Afrika i tilleggmøter et helsevesen i krise dersengene fylles opp av hiv- eller aids-syke som ikke mottar noen form forbehandling, blir valget enda lettere,sier David Sanders.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Opphever Scandic-boikottFagforbundet vil normalisereforholdet til Scandic etter at hotell-kjeden har fått nye eiere. Fagfor-bundet har boikottet hotellkjedensiden januar, da en kubansk dele-gasjon ble nektet å bo på Scandic-hotellet Edderkoppen i Oslo.Dette ble bestemt av Scandicsdaværende eier, den amerikanske

hotellkjeden Hilton.I mars ble Scandic kjøpt av

investeringsfondet EQT V.Dermed ble det slutt på hotellkje-dens politikk overfor kubanere, ogFagforbundets arbeidsutvalg harnå vurdert at forbundet igjen kannytte Scandic-hotellene.

VEV

Øksnes er iVesterålenFagbladet beklager manglendegeografikunnskaper. I forrigenummer kom vi i skade for å skrive at Øksnes kommune ligger i Lofoten. Nå er vi gjort utrykkeligoppmerksom på at Øksnes er i Vesterålen.

Beklager. JD

ALLEREDE FOR FÅ: Bare én av fire utdannede zimbabwiske sykepleiere jobber i landets eget helsevesen. Likevel vil norske statsråder hente flere av dem hit til landet.

Illus

tras

jons

foto

: Try

gve

Bøl

stad

/Sa

mfo

to

fel_06-07 16-04-07 15:02 Side 6


Tregt ArbeidstilsynI september i fjor meldte Fag-forbundet Trondheim kommune tilArbeidstilsynet for mulig brudd påarbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynetbeklager lang behandlingstid.

For to år siden innførte kommu-nen ny nattvaktordning på syke-hjemmene, som innebærer færrepleiere på natt og flere må jobbealene. Fagforbundet mener dette eri strid med arbeidsmiljøloven ogønsker å få vite om loven brytes.

– Det er beklagelig og alvorlig atArbeidstilsynet ikke har ressurser til å behandle saken. Ansatte harfunnet eldre med hjertestans ogbrukere som har falt ut av sengennår avdelingene har stått tommefordi pleiere har vært nødt til åforlate avdelingen for å hjelpe til

på en annen avdeling, fortellerhovedtillitsvalgt Per Hjertaas.

Hjertaas er forundret over at detskal gå så lang tid før tilsynet kanbehandle henvendelsen.

– Vi beklager at vi ikke har klart åbehandle denne henvendelsen tidligere. Det er en omfattende saksom vil kreve en del ressurser.Denne kapasiteten har vi dessverreikke hatt til nå. Men jeg vil i løpetav kort tid innkalle Trondheimkommune, hovedverneombud ogFagforbundet til et møte, sier seniorrådgiver Morten Storseth ved Arbeidstilsynet Midt-Norge.Han understreker at det er arbeids-givers plikt å kartlegge arbeids-miljøet.

Tekst: GRETA DALEN

JANS HJØRNE

Regjeringens statusrapport for innsatsen for arbeidslivet er hyggelig lesing for Fagforbundets medlemmer. Det var LOsom startet den lange valgkampen, som resulterte i rødgrønnregjering i 2005. Vi har fått mye igjen for innsatsen. For lønns-mottakerne og innbyggerne har regjeringen levert gode resultater.

Flere av spørsmålene og kravene som LO-medlemmer stiltepartiene, er ifølge statusrapporten fulgt opp. Mye er kjent, sliksom endringene og forbedringene av arbeidsmiljøloven ogsykelønnsordningen og stans i privatiseringen av offentlige

oppgaver som kollektivtrafikk, skole,helse og omsorg. Rapporten viser også at kommunene har fått en vekst isamlede inntekter på ca. 13 milliarderkroner siden 2005.

Kostra-tall for 2006 viser at inntektene harkommet innbyggerne og de ansatte til gode. Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenforhelse- og sosialtjenester. 3350 årsverk er i barnehage og grunn-skole. Tilbakemeldinger fra medlemmer i kommunene under-bygger tallenes tale. Planlagte oppsigelser og andre innspa-ringer ble trukket tilbake etter regjeringsskiftet i 2005. Bedreøkonomiske rammer ga kommunenes ansatte, ledelse og politikere nye muligheter til å konsentrere seg om kvalitet ogtilbud. Denne økte satsingen må nå bli like tydelig for inn-byggerne gjennom bedre tjenester.

I tiden framover mot kommune- og fylkestingsvalget må visørge for å eksponere de resultatene som allerede er oppnådd.Vi må fortsette å jobbe for at andre, viktige krav blir fulgt opp av regjeringen. Jeg tenker først og fremst på å få stoppet denuverdige og utstrakte bruken av deltid og midlertidige stillinger.Vi må få fart i arbeidet med å likestille skiftarbeid i industrienog turnus i helsevesenet. Det er også et stort problem at mangeunge står uten læreplass. Fagforbundet arbeider for at lærlingermå få lovfestet rett til læreplass både i offentlig og privat sektor.

Vi er godt i gang, men den lange valgkampen må fortsettemed minst like stor innsats.

«Det er blitt 8850 flere

årsverk i kommunene.

Av disse er 5500 innenfor

helse- og sosialtjenester.»

Den lange valgkampen

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Endelig seier for TeoLOgene

VANT FRAM: Takket være god hjelp fra Frode Lagset i Fagforbundet TeoLOgene(t.v.) og forbundsadvokat Geir Høin, har Svein Josefsen igjen fått et vikariat i kirken.

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

Oslo bispedømmeråd holdt fastved bestemmelsen om at prestSvein Josefsen hadde et arbeidsfor-hold i Bryn menighet. Josefsen fikkdermed jobb igjen.

– Josefsen har vært igjennom ensvært vanskelig periode. Heldigvishar Oslo bispedømmeråd opptrådtprofesjonelt og viser evne og vilje

til å rydde opp, sier Frode Lagset,leder i Fagforbundet TeoLOgene.

Arbeidsgiver beklager belast-ningen Josefsen har vært utsatt for,og Fagforbundet vil fortsette arbei-det med å rydde opp i den uklarearbeidssituasjonen som pregerDen norske kirke.

SL

fel_06-07 16-04-07 15:02 Side 7


TEMA UØNSKET DELTID

«Å MÅTTE KIVE MED KOLLEGER OM VAKTENE, GJØR SÅ KLART NOE MED ARBEIDSMILJØET.»

MARIT KRISTOFFERSEN, HJELPEPLEIER

KVINNEPROBLEM

15 prosent av dem som jobberdeltid ønsker å arbeide mer,ifølge Statistisk sentralbyrå.Det tilsvarer 97.000 under-sysselsatte deltidsansatte.73.000 av dem er kvinner.

Mer enn fire av ti kvinner iarbeidslivet jobbet deltid i2004. Blant menn var bare énav ti deltidsarbeidende.

I Europa er det bare Neder-land som har høyere andeldeltidsarbeidende kvinner enni Norge.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 8

– Vi får ikke menn til å jobbe her, så lenge debare har deltidsstillinger å tilby!

Trude Wiik Østraat fnyser. Klokka er fire påettermiddagen, og det er tid for kaffe og kakermed beboerne på senil/demensavdelingen påÅse sjukeheim.

Kaffekoppene fylles. Fatene har fått eplekakemed krem. Den lille dagligstua har ingenledige sitteplasser, men få lyder høres, bortsettfra en og annen skje som klirrer mot en glass-bolle.

Østraats stemme bæres godt av beboerneslangsomme stillhet. Man merker det når hunkommer inn døra: Etter 20 år som hjelpepleiervet hun hvor hun skal og hva hun vil.

– Jeg har ikke denne jobben på grunn avlønna, altså, sier hun når hun har satt seg nedetter å ha hilst personlig på hver av beboerne. – Jeg har jo et ønske om å hjelpe og å ta vare påmennesker. Og det sosiale er bra.

Kollegene nikker. – Men det er slitsomt å aldri vite om man vil

klare å tjene nok til å betale regningene sine.

Ikke noe hokuspokusØstraat var ferdig utdannet hjelpepleier i 1991.Siden da har hun vært fast ansatt i Ålesundkommune, i 59 prosent stilling. I tillegg harhun tatt på seg flest mulig ekstravakter for å fåhusholdningsbudsjettet i balanse. Alletrebarnsmødre vet at det kan være en utfor-dring.

Men heldigvis har situasjonen blitt bedre.I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å

kartlegge omfanget av uønsket deltid vedkommunens arbeidsplasser. I kjølvannet avdette bestemte man at fra nå av skulle deltids-ansatte stå først i køen når nye stillingsbrøkerble ledige.

Det var ikke noe hokuspokus. Man brukteikke så mye penger, og tok ikke i bruk såmange andre midler enn faktisk å bruke hoved-tariffavtalens kapittel 1, som fastslår deltids-ansattes fortrinnsrett ved nyansettelser.

I januar i år fikk Østraat tilbud om en 85prosent stilling.

– Nå har jeg bare fire vakter i måneden åslåss for, ler hun.

Vi ringer, du springerTidligere har hun flere ganger måttet jobbemer enn 100 prosent for å få utbetalt det somtilsvarer en full stilling. Men det er likevel ikke

VaktkampenPå Åse sjukeheim i Ålesund jobber det én mann. Han er høyskole-

utdannet sykepleier og har fast, full stilling. Denne historien handler

ikke om ham.Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: ANDRÉ PEDERSEN

UØNSKET DELTID TEMA

Vaktkampen

<

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 9


pengene som oppleves som det viktigste.Hun sukker.– Det verste med å jobbe uønsket deltid,

er at man aldri kan planlegge noe. Hvisnoen ringer og vil ha meg på jobb på kortvarsel, er det bare å slippe det jeg har ihendene, og sørge for å være der. Det erslitsomt. Og frustrerende.

Hverdagen har blitt annerledes etter athun gikk opp i stillingsprosent. Det er blittroligere, litt mindre stressende. Litt mindrekav og slit. Hun håper likevel fortsatt på fullstilling. Og hvis det ikke plutselig dukkeropp noen med lengre ansiennitet, får hunkanskje jobben til en kollega som skal gå av med pensjon om et års tid.

– Jeg er jo uansett avhengig av å jobbefullt for å få det økonomiske til å gå opp.Ikke minst er det viktig for meg å ha enhøyest mulig grunnlønn i tilfelle noe skjer.

Det kan være grunn til bekymring. Flereforskningsrapporter har allerede slått fast atdet er de lavlønte som har størst fare for åbli syke av jobben, og bli uføretrygdet.

Menn?Like mye som heltid og deltid, like myesom høy og lav lønn, handler dette ommenn og kvinner.

– Man får ingen menn til å jobbe i

omsorgsyrker så lenge lønna er så lav, sierØstraats kollega, Marit Kristoffersen.

Nylig opplevde Østraat at hennes 20 årgamle sønn, med tilsvarende lengde påutdanningen som hun selv, gikk rett inn påsamme lønnsnivå som hun har opparbeidetseg gjennom et langt arbeidsliv.

– I tillegg til den lave grunnlønna har viveldig lave kvelds- og helgetillegg sammen-liknet med industrien. Og når ansvaret erså stort? Og når det er klin umulig å få fullstilling? Hva slags mann går med på noesånt?

De to hjelpepleierne mener at kvinnerhar en del å lære av menn.

– Menn er flinkere til å stille krav. Vikvinner får bare dårlig samvittighet, sier de.

Kristoffersen overtok Østraats stilling daØstraat gikk opp til 85 prosent. Kristoffer-sen gikk da fra 50 til 59 prosent – etter merenn 20 år i jobben.

Hun ler mens hun rister på hodet. – Det er jo bedre nå, sier hun. – Jeg

merker det på lønninga.Og ganske sikkert også på pulsen.

Hit og dit, fram og tilbake– Å måtte kive med kolleger om vaktene,gjør noe med arbeidsmiljøet, sier Kristoffer-sen.

– Slik som nå, når det er mange somligger utslått med influensa, er det myesykefravær, og da blir det en del arbeid. Menandre ganger er behovet mindre, så da kandet lett bli litt kiving.

Mens vi snakker, sørger hun for å sitte en


ÅLESUND TAR UTFORDRINGENUønsket deltid i Ålesund kommune er når en medarbeider:• Jobber deltid.• Ønsker lengre avtalt arbeidstid.• Kan ta til i utvidet stillingsomfang på fire ukers varsel.• Aktivt har gjort noe for å få utvidet sitt stillingsomfang.Kommunen har ikke brukt andre ressurser på dette enn åjobbe konkret i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser.Dette medførte blant annet at hver enkelt virksomhetsleder erpålagt til enhver tid å ha oversikt over hvem av de ansatte somønsker høyere stillingsbrøk, og å rapportere til kommunensledelse om hvordan de har tatt i bruk utvidet stillingsomfangnår noe har blitt ledig.

TRØST: Den naturtro katten er koselig, men kan ikkeerstatte en stabil personalsituasjon.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 10

liten stund ved siden av hver og en av bebo-erne. Snakke om himmelen, som nesten erskyfri i dag. Om fjorden som ligger blikk-stille noen hundre meter lenger ned.

Av de 25 personene som er fast ansatt vedavdelingen for senil/demente på Åse sjuke-heim, jobber åtte fulltid. De øvrige 18 harfaste deltidsstillinger. I tillegg har de 16personer som stepper inn som ekstravakternår det er nødvendig.

For avdelingslederen betyr det over 40personer å administrere. 40 personer somhar hver sine behov og ønsker, og ikkeminst hver sin familiesituasjon og lomme-bok.

– Det er nok ingen enkel jobb for av-delingslederne å administrere dette her, sier Østraat. – Det er mange hensyn somskal tas.

Også for de ansatte kan situasjonen bliuforutsigbar. Hver leder har nemlig sittspesifikke system, så når en ny lederkommer inn, kan prioriteringene endres,


UØNSKET DELTID TEMA

JOBBEN PÅ GRUNN

AV LØNNA, ALTSÅ.»

«JEG HAR IKKE DENNE

<

TRUDE WIIK ØSTRAAT, HJELPEPLEIER

Den rødgrønne regjeringen støtter Fagfor-bundets arbeid for retten til heltid for allesom ønsker det – men ansvaret for gjennom-føringen ligger i kommunene.

Senterpartiets parlamentariske lederMagnhild Meltveit Kleppa oppfordrer tilkamp lokalt for å få vekk ufrivillig deltids-arbeid. Under landsmøtet ba hun Senter-

partiets mange lokalpolitikere om å hjelpedem som jobber deltid mot sin vilje.

– De folkevalgte bør rett og slett gå i gang i sin egen kommune, sa hun.

– Ufrivillig deltid er noe Fagforbundetsmedlemmer bør utfordre alle lokalpolitikerepå ved høstens kommunevalg, sier seksjons-leder Kjellfrid T. Blakstad.

En sak for lokalpolitikerne

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 11



og systemet bli litt annerledes enn det manvar vant til. Det kan bli en ekstra belastning.

Under kartleggingen spurte kommunende deltidsansatte om hvorvidt de kunnetenke seg å pendle mellom flere ulikearbeidssteder for å oppnå ønsket stillings-brøk. Mange svarte nei.

– Vi har jo med mennesker å gjøre. Ogspesielt i forhold til de vi jobber med her,mennesker med demens, er det viktig at dehar få personer å forholde seg til i hver-dagen. Og så er det jo en del av livet ditt,nesten som familien din, når du er her såmye, fastslår Trude Wiik Østraat

Men om faste holdepunkter er viktig, erdet fortsatt stas med besøk utenfra. En avbeboerne har lagt sin elsk på fotografen, ogprøver å få ham med ut på golvet for endans. Latteren sitter mer enn løst.

Og når dansen er slutt, skal vi gå. – Ville du anbefalt unge mennesker som skal

velge utdanning, å bli hjelpepleier?– For den som er interessert i mennesker,

er det klart dette er en fin jobb. Men lønns-messig?

Svaret henger i lufta. – Ofte er dagene lange og tøffe. Men du

vet, når du endelig får dem til sengs omkvelden, og de har blitt stelt og er mette, såser de på deg og sier «Det er jo deg, Trude.Deg kjenner jeg». Da er det verdt det.

Ålesund kommune har satt i gang tiltak for atflere deltidsansatte skal få tilbud om høyerestillingsbrøk. Det harlykkes.

Siden arbeidet begynte i2005, har kommunen klartå fylle 20 årsverk gjennom åøke stillingsbrøken tildeltidsansatte som alleredevar i jobb.

– Å få stabil og fornøydarbeidskraft er selvfølgeligviktig for en kommune.Derfor er dette envinn/vinn-situasjon, sierrådmann Ragna Dahl Grøn-nevet i Ålesund.

– Oppmerksomheten iseg selv er viktig. Deansatte må føle at de blirsett, og at de blir verdsatt.

Grønnevet understrekerat uønsket deltid også er etspørsmål om kjønn ogkjønnsroller.

– Det er helt klart at dettehar samfunnsmessigestrukturelle årsaker. En delav årsaken ligger i gamle

kjønnsroller. Men dagensunge har bedre utdanning,og ikke minst større forplik-telser, og da oppstår detogså et større behov forheltidsstillinger, sier hun.

– Vi som sitter i adminis-trasjonen, skal snu påkronene på smartest muligmåte. Og det er smart å gifolk skikkelige arbeidsfor-hold. Derfor må vi se påendringer i samfunnetgenerelt, men også i for-hold til de behovene vi har.

230 ønsket større brøkPersonalsjef i Ålesundkommune, Arne Lerheim,sier til Fagbladet at hanførst og fremst ble gledeligoverrasket over at proble-met viste seg å væremindre enn fryktet. Av 1410deltidsansatte i kommunenper november 2005, svarte230 personer at de ønsket å gå opp i stillingsbrøk.Omtrent halvparten avdisse ønsket å øke stillings-brøken med 50 prosenteller mer i forhold til sin

opprinnelige stilling.– Turnusordningen er en

av hovedårsakene til at deter så mange deltidsstil-linger i helsevesenet, uttalerhan.

– Industriturnusen base-rer seg jo på at alle jobberannenhver helg, og mange ihelsevesenet er skeptiske tilen slik ordning.

Et annet aspekt av del-tidsproblematikken er at detogså fins noen som fore-trekker å basere seg påekstravakter. Dette gjelderikke minst studenter, påpe-ker Lerheim, som vil holdemuligheten åpen for demsom ønsker å ha det sånn.

Men kommunen vil jobbevidere for å minske uønsketdeltid i årene som kommer.

– Vi vil gjerne formidle tilunge at jobber i kommunalsektor er viktige og spen-nende, og at det er etmeningsfylt arbeid, sierGrønnevet.

– Derfor er vi nødt til åfortsette med dette, fastslårhun.

Alle vinnerpå mer heltid

«DE ANSATTE MÅFØLE AT DE BLIR SETT

OG VERDSATT.»RAGNA DAHL GRØNNEVET, RÅDMANN I ÅLESUND KOMMUNE

KABAL: Mange hensyn skal tas når arbeidsukeneplanlegges.

fel_08-12 30-03-07 09:58 Side 12


Tar du kaka? Fagbladet vil spore oppNorges minste eller merkeligste stillingsbrøk.Finner vi den på jobben din?

I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillings-brøker. Listen vil også bli oppdatert ukentlig påwww.fagbladet.no.

Ved Fransiskushjelpen i Oslo tilbys enkelte hjelpe-pleiere 99 prosent fast stilling. Men ikke alle er likeheldige. I Kvinnherad kommune jobber en SFO-ansatt i 28,5 prosent fast stilling. Dermed må fembarnsmoraha tre andre jobber – på sykehjem, i barnehage og på sykehus – for å få endene til å møtes.

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulikearbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rareeksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Beste tips belønnes med en flott hengekøye.

Tips ossKontakt oss på [email protected]

eller skriv til Fagbladet,

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

(merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe 23 06 44 68

eller 23 06 44 48.

Fortsettelse følger på www.fagbladet.no

fel_13 11-04-07 21:11 Side 13


– Ap og LO gjorde mye bra før. Skaffetfolk goder. Både lønn og andre ting,sier Arne Snoen.

Han har en lang yrkeskarriere bakseg – ved Akers mekaniske verkstedog seinere som veiarbeider i Oslokommune. Og han har stemt Ap frahan fikk stemmerett for mer enn et halvt århundre siden.

Til høsten svikter Snoen Arbeider-partiet. Eller er det Arbeiderpartietsom har sviktet ham?

– Vi som er pensjonister... vi harblitt litt akterutseilt, mener Snoen,mens det nikkes rundt bordet på Stovner eldresenter.

Snoen bruker gjerne formiddagenepå eldresenteret. Fra middagstallerke-nene på bordene rundt oss lukter detgod norsk mat, servert av flittige frivillige.

Mange har meninger om Frp, menfå vil dele disse med Fagbladet.

Arne Snoen er blant dem somsnuser på Frp. Til høsten vil han gidem sin stemme for første gang.

Fra Einar til SivFør i tida kunne Arbeiderpartiet regnemed stemmene fra kommuneansatteveiarbeidere. Tidligere Ap-statsminis-ter Einar Gerhardsen var jo sjøl veiar-

beider i Oslo. Hva er det som fårmange av Gerhardsens kjernevelgeretil å flokke seg om Siv Jensen? Forfat-ter Magnus Marsdal har det siste åretforsøkt å finne noen svar, og nåpresenterer han dem i den nye bokaFrp-koden.

Marsdal har det siste året reist rundtog snakket med et utall Frp-velgere,ikke bare på Stovner eldresenter. Hanhar truffet mange arbeidere som følerat Ap ikke bryr seg om dem lenger.Marsdal hevder Arbeiderpartiet sjølhar skapt et stort rom for Frp.

– De siste 20–30 åra har det blittøkende forskjeller mellom folk, og de

Frp fisker stemmer• For seniorene på Stovner eldresenter var det bare ett parti: Arbeiderpartiet.

Nå blir Frp stadig mer populær.

• Magnus Marsdal forsøker å finne ut hvorfor så mange stemmer Frp

– og har nå skrevet boka «Frp-koden».

Tekst: FRODE RØNNING Foto: GREG RØDLAND BUICK

fel_14-15 16-04-07 10:25 Side 14

rike har fått mer makt. Høyre trengteikke presse igjennom dette. Arbeider-partiet har sjøl valgt løsninger somhar gitt økende forskjeller, hevderMarsdal. Han viser blant annet tilskattereformer tidlig på 1990-talletsom ga null skatt på aksjeutbytte.

«En av oss»Marsdal har ikke hatt problemer med å finne en rekke LO-organiserteFrp-velgere som hadde stor sans forArbeiderpartiet tidligere – da ledernehadde bakgrunn i arbeiderklassen.

– Ap-topper som Haakon Lie, EinarGerhardsen og Trygve Bratteli komsjøl fra arbeiderklassen, gjennomoppvekst og tilhørighet. Mange kunneidentifisere seg med lederne, ogdermed med partiet, som ble «vårtparti», uttaler Marsdal.

Han bruker en del plass i boka på åfortelle hvordan han mener dagensledelse i Arbeiderpartiet ikke appelle-rer til arbeidervelgere. Marsdal mener

partileder Jens Stoltenbergs jobb somstatsminister fra 2000–2001 illustrererett av Aps hovedproblemer. Den ganghentet Stoltenberg inn en rekke direk-tører og sjefer til statsrådpostene.Nettopp under denne regjeringa bleFrp for første gang landets mest popu-lære parti. Ved valget i 2001 fikk Apbare 24 prosent av stemmene – detdårligste resultatet siden 1920-tallet.

Marsdal minner om hva som varStoltenbergs kampsaker den gang:• Sjukehusreformen, som skapte

usikkerhet blant flere titusen offentligansatte.

• Privatisering av Statoil og Telenor.• Forslag om å kutte i sjukelønna

for ansatte.– Stoltenberg ledet en regjering

som til forveksling liknet på Høyre iden økonomiske politikken, hevderMarsdal.

Og her presenterer Marsdal ett avsine nøkkelpoeng: Han mener Apstoppledelse har blitt mindre interes-sert i å snakke om økonomisk poli-tikk; som fordeling, offentlig velferdog offentlig styring over økonomien.Dermed dreies den politiske debatteni økende grad over på det Marsdalkaller «verdispørsmål»; som miljø-vern, homofiles rettigheter og innvandring.

Marsdal mener Frp vil være sjanseløs om Ap bruker en valgkamptil å mobilisere for en radikal omfor-deling fra rik til fattig.

– Sett fra Frp er politikere som JensStoltenberg og Jonas Gahr Støre detbest tenkelige lederskapet i Arbeider-partiet, mener Marsdal.

Frps svake punkterMarsdal mener det ikke er umulig forvenstresida å ta opp kampen med Frp,og han peker på det han mener erpartiets svake punkter:• Politikken for arbeidslivet.• Distriktspolitikken.• Den økonomiske politikken, som

for eksempel fordeling.– Frp sier at alle skal få skattelette,

men ikke hvem som skal få mest. Isitt forslag til statsbudsjett for 2006ville Frp gitt 1100 kroner i skattelettetil en lavlønnet, mens en som tjenerover en million, ville fått 60.000kroner i skattelette, sier Marsdal.

Og overføringene til distrikts-kommunene ville ikke blitt de sammemed Frp ved roret. Frp vil kutte kraftigi landsbruksstøtta og fjerne Nord-Norge-tilskuddet til kommunene ilandsdelen.

Marsdal hevder Frp er på kollisjons-kurs med folk flest i Norge.

– Fagbevegelsen har et stort flertall i ryggen når den kjemper for felles-skapsløsninger, sier Marsdal, og visertil meningsmålinger fra 2005:• 67 prosent av folket vil satse mer på

offentlig helsevesen og omsorg. Bare 24 prosent ønsker mer private løsninger.

• 79 prosent ønsker mer offentlig utdanning. 12 prosent vil satse påprivat utdanning.– Høyresida vinner ikke nødvendig-

vis på grunn av egen styrke, men fordidet mangler et mobiliserende alterna-tiv, sier Marsdal.

Han tror fagbevegelsen gjør rett i åengasjere seg tungt i valgkampen, ogopptre uavhengig av partiene. I Trond-heim stilte fagbevegelsen krav til allepartiene før valget i 2003. På grunn avdette dreide valget seg om folksarbeidsforhold, offentlig velferd ogbevaring av industrien i Trondheim.

– Da var det ikke moro for Frp,hevder Marsdal.

Resultatet i Trondheim ble en over-legen seier for de rødgrønne partiene.Frp fikk et resultat som lå langt undergjennomsnittet på landsplan.


Foto: Andreas Øverland

«Høyresida

vinner ikke nødvendigvis

på grunn av egen styrke,

men fordi det mangler et

mobiliserende alternativ.»Magnus Marsdal, forfatter

AKTERUTSEILT: Arne Snoen snuserpå Frp. Han likte Ap bedre før.

fel_14-15 16-04-07 10:25 Side 15

Mange småbarnsforeldre krymper

seg over brutte maksprisløfter

og lange barnehagekøer. I Beiarn

feires i stedet gratis barnehage-

plass for alle. At sola er tilbake,

demper ikke stemninga.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Frie bar

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 16


Sola har så vidt krøpet over Høgtind-nakken for å strø litt dust februarlysover Moldjord barnehage. Solfesten erunnagjort for litt siden, og vinter-hverdagene har nesten blitt normale.Men ennå er det småhektiske dagermed tilvenning – for nye barn og nyeansatte.

– Vi har bare hatt gratis plasser i tomåneder. Det ble en voldsom respons,forteller styrer Inger Grethe Johansen.

Krabber oppoverFærre barn på søkelistene hadde førttil at barnehagens ene avdeling påMoldjord var stengt. Og det var stadigusikkerhet rundt personellbehovet.Men i desember 2006 vedtok etenstemmig kommunestyre årets jule-gave fra kommunen. Gratis barne-hageplasser til alle barn.

– Før nyttår hadde vi 22 barn fordeltpå de to avdelingene på Moldjord ogpå Tollå. Nå har vi 34.

Størst økning er det i antall barnunder tre år. I dag kryper og stabbersju nye beiarværinger rundt på gulveti reåpnet småbarnsavdeling. Flerebarn betyr også flere voksne.

– I tillegg har omtrent alle som tid-ligere hadde delte plasser, nå økt tilfull plass. Så økningen er mye størreenn bare i antall barnehoder, presi-serer styrer Johansen.

Absolutt alle over treJohansen som selv flyttet mot strøm-men – fra fylkeshovedstaden Bodø,holder handa over barnehagens av-delinger både i øverbygda og

nerbygda. Mellom avdelingene er dettjue kilometer. Hele dalen er mer ennfire mil lang. Det gjør barnehagen tilen viktig møteplass. Detser foreldrene – og ofrergjerne kontantstøtten.

– Vi måtte ut på bygdaog tigge oss senger. Vi harvært rundt på loft og i kjel-lere for å få tak i dyner ogutstyr. Samtlige av ungenei bygda over tre år er her,nesten alle på full plass.Og vi har fått inn mangenye under tre år. Vi har jolenge hatt kapasitet for fullbarnehagedekning. Nå harvi også fått ungene, fortel-ler førskolelærer Aino Sande.

Fra fjøsstell til barnehageblundPå lune linoleumsgulv løper Linnea påto og et halvt år rundt på sin aller

første barnehagedag. Pappa RuneGuldahl har ingen problemer med åfortelle at det er gratis plass som gjør

at Linnea nå er barne-hagejente.

– Linnea hadde nokbegynt om en stund. Mengratis plass gjør at hun fårbegynne allerede nå. Utgif-ter til barnehage utgjør myei en småbarnsfamiliesøkonomi, konkluderer farGuldahl.

Linnea skal ha sekstiprosent plass, omtrent detsamme som Selma. Hunhar sin andre dag i barne-hagen. Mor Anne-Grete

Sjøgård er svært glad for den uventamuligheten.

– Vi ofrer kontantstøtta. Det erviktig å være sammen med andre barnog voksne – for å utvikle seg sosialt. Vi

arn i Beiarn

TOK UTFORDRINGEN:Styrer Inger GretheJohansen i gratisbarne-hagen.

BRA TILTAK: – En gavepakke,mener RuneGuldahl, far tilLinnea og Anne-Grete Sjøgård,mor til Selma.

<

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 17


– Regnestykket er enkelt. Hver barne-gruppe krever en minimumsbemanning.Vi kunne ikke redusere antall ansatte.Statsstøtten henger sammen med antallhoder, og den plasstørrelsen de har. Flerebarn og fulle plasser gir mer inntekt,forklarer skolesjef Ragnar Olsen i Beiarnkommune.

At mange barn under tre år søkteplass, gjorde regnestykket enda bedre, dadisse betales med et høyere statstilskudd.Dermed blir den reelle kostnaden ikkemer enn rundt 190.000 kroner.

SmåpengerOlsen mener dette er småpenger omman ser den positive gevinsten. At manfaktisk kan utvide med flere ansatte.

– Nå mangler bare en unntaksordningslik at folk kan ha ungene i barnehageuten reduksjon i kontantstøtte, sier Olsenmed ønskestemme.

Forslaget om gratis barnehageplasserhadde modnet i kommunens administra-sjon en stund. Da det ble presentert forden politiske ledelsen, var reaksjoneneoverveldende.

– All honnør til politikerne som turte åtenke litt radikalt. Dette er med på åutvikle bygda som helhet, sier en beskje-den skolesjef om egen rolle i nytenk-ningen.

Fra barn til lærlingOrdfører i Beiarn, Frigg-Ottar Os smilerover honnørordene, og legger til at detteer en del av en utvidet satsing på bygdasarvtakere.

– Vi gjør noen grep for neste genera-sjon beiarværinger. Gratis barnehage skal

være et signal til de unge at vi ønsker åha dem her.

Ordfører Os har personlig hatt hen-vendelser fra folk som er interessert i åflytte hjem igjen, men også fra nye somvurderer å flytte til bygda.

– Vi har vedtatt flere tiltak med klarhenvendelse til de unge. Vi skal foreksempel opprette to nye lærlingplasserhvert år. Det er et høyt tall i forhold tilinnbyggertall. Men vi anser dette somviktig, avslutter ordfører Frigg-Ottar Osfor Beiarn bygdeliste.

SikkerhetsnettSom bygdas helsesøster ser ThereseBrodersen klare samfunnsmessige gevin-ster av full barnehagedekning.

– Det oppstår nettverk mellom devoksne. Småbarnsforeldre får en ny møte-plass, og treffes gjennom barnehagensaktiviteter.

Hun mener barnehagen er avgjørendefor å fange opp ting som noen barn slitermed.

– Finner man etterslep på språk-utvikling først når barnet begynner påskolen, har man allerede tapt tid. Nå vilflere bli oppdaget tidligere, argumentererBrodersen.

Hun har flere ganger rådet foreldre til åsøke barnet sitt i barnehage. Økonomi erimidlertid ofte en bøyg.

– Nå er det veldig greit å foreslå dette.Ungene får sosial stimulering – og for-eldre treffes og kan diskutere oppdra-gelse eller andre utfordringer man måtteha. For de som har små sosiale netteverk,får barnehagen en enorm betydning i såmåte, avslutter Brodersen.

Barnlig innovasjonSkolesjef Ragnar Olsen kan si ja til barnehageplass på timen. Det unike tilbudettil samtlige av kommunens minste koster bare 190.000 kroner i året.

LOKKEMIDDEL: Ordfører Frigg-OttarOs gleder seg til å annonsere ledige

kommunale stillinger – med gratisbarnehageplass som del av annonse-tekstene. Han håper dette kan lokke

flere unge familier til bygda.

bor på gård, og Selma har vært myemed i fjøset. Positivt på sin måte, mennå kan begge voksne ta fjøsstellet utenat vi må veksle på barnepass. Dette erspesielt bra ettersom de fikk åpnetegen småbarnsavdeling. Her er detgod plass og flere unger på sammealder som Selma, forklarer morSjøgård.

Samler bygdaOg styrer Inger Grethe Johansengleder seg med foreldrene.

– Folk ringer og spør om de kan fåplass i morgen. Da er det jo hyggelig åkunne svare «ja – bare kom».

Beiarn barnehage har opplevd storesvingninger. For rundt sju år siden vardet nær 70 unger fordelt på de tobarnehagene. Til og med nabohusetble tatt i bruk. De neste årene mednedgang gjorde at ansatte måtte gå, ogman reduserte til bare én avdeling.Endelig har kurven snudd.

– Det vises kjempegodt på ungeneat de er blitt flere. Det er store avstan-der i bygda. Folk bor på gårder rundtomkring, gjerne langt fra hverandre.Da blir barnehagen en viktig møte-plass i det daglige, avslutter avdelings-leder Aino Sande.

fel_16-18 11-04-07 21:39 Side 18


For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe (serveres dag 2,3 & 5.)

6 dager i hytter nord for StrömstadFor de fleste er Strömstad ellevill harryshopping. Men byen byr på mer: Den er nemlig den mest solrike byen i Sverige! 7 km nord for Strömstad finner dere den vakre Dynekilsviken og hotellet Sil-verhornet. Dere bor i hotellets trivelige hytter. Området gir muligheter for gåturer i skogs- og kyst-områder, samt øyturer til Kosterøyene. Det går ferge til øyene, som er bilfrie.

Gode barnerabatter: 2 barn gratis i foreldrenes seng inntil 1 år. barn inntil 5 år 85% rabatt - 6 år inntil 15 år 65% rabatt i foreldrenes rom Maks. 4 barn pr. rom.

Ankomstdatoer: Juni: 12. 17. 22. 27. / Juli: 2, 7, 12, 17, 22, 27 / Aug.: 1, 6, 11, 16.Ankomst i perioden 07.07. - 15.08 2007 pristillegg kr 200,- per person

2 overnattinger + 2 frokostbuffeer med valgfri ankomst 27.04. - 11.06.2007. Kr 699,- pr. per. i dobr.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.791,-

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer

6 dager på golfhotell i Brundtland/Toftlund, SønderjyllandNeida, det er ikke vår kjære Gro Harlem, som har begynt med nye arbeidsområder… Velkommen til et flunkende nytt golfhotell i danske Brundtland! Her kan dere boltre dere på en 18. hullers in-ternasjonal golfbane, en 9. hullers flott Pay & Playbane, eller få golfundervisning på hotellets golfa-kademi. Det tilbys både individuell undervisning og gruppeundervisning. På Brundtland Golf & Hotel bor dere på moderne rom og kan hver dag glede dere til en deilig, dansk middag/buffé i hotellrestauranten. De shoppingglade og severdighetssøkende er også godt plassert her. Avstander: Den dansk/tyske grense 50 km, Kolding 35 km, Åbenrå ca. 30 km, "Sommerland Syd" i Tinglev 39 km og Billund (flyplass) 60 km.

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 1. 6. 11. 16. 21. 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

6 DAGER FRA

kr 2.449,-pr. person i dobbeltrom

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

6 DAGER


SPAR KR 1.346,-

5 overnattinger • 5 frokoster5 toretters middager/buffeer

6 dagers på hotell i Jægerspris, SjællandNordsjælland byr på gode ferieopplevelser! På det moderne Bautahøj Kursuscenter i Jægerspris bor dere perfekt, både i forhold til natur, spennende København og barnas feriefavoritter! Hotellet ligger ved Isefjorden og har en privat strand! Her er mange aktivitetsmuligheter. Hva med å leie syk-ler og dra på utflukt i naturen? Besøk København (58 km). Her venter shopping på Strøget, stemning i Nyhavn og en morsom dag i det elleville Tivoli. Opplev Københavns severdigheter: Den Lille Havfrue, Livgarden ved Amalienborg-slott , Rundetårn og mye mer.

Gode barnerabatter:2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Juni: 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

Dansk sommeridyll!

6 DAGER


SPAR KR 1791,-

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Brundtland - Golf & shopping!

Strömstad - Solrikt og sjarmerende!

fel_19 12-04-07 18:06 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Jeg prøver åtenke litt

utenom detvanlige sporetog ta folk på

alvor.»

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 20


EDDIE WHYTE er opptatt av å semennesket som individ, ikke baresom et nummer i systemet.

– Før eller siden vinner rettferdig-heten, håper lederen av Fagforbundeti Sandefjord.

– VIL DU VITE NOE, gå på biblio-teket og lån en bok.

Eddie Whyte lyttet til moren ogfulgte rådet. Nå sitter han omkransetav bøker på biblioteket i Sandefjord.Whyte leser alltid, gjerne fire–fembøker på samme tid. Under opp-veksten i Belfast i Irland lærte han atskole og utdanning var viktig.

– Vi klatret over barrikadene for åkomme oss på skolen. Vi måtte ikkegå glipp av en eneste skoledag.

Selv da unge britiske soldater stop-pet ham og den eldre broren, tokskolebøkene og kastet dem i sølepytterog tråkket på dem, plukket brødreneopp bøkene og gikk videre til skolen.Trakassert og ydmyket. Da de komhjem og fortalte historien, var morensråd: – Glem det. Vår dag kommersiden.

20 år i Norge betyr ikke at Whytehar glemt hvor han kommer fra. Han vokste opp i Belfast i en katolskfamilie i et område med flertall av

protestanter. Kampen for å fri landetfra britisk styre preget de nesten 30årene han bodde i Irland.

– WHYTE TRIVES i Sandefjord. Mendet er ikke Belfast.

– Jeg savner å kunne gå ned en gateog se mennesker jeg vokste opp med.

Det handler om minner, felleshistorie og tilhørighet.

NÅR HAN SER TILBAKE, innrøm-mer han at det ikke bare var lett åvokse opp i Belfast, men var det slikFrank McCourt skriver i det for-fatteren karakteriserer som oppvekst-biografien «Engelen på det syvendetrinn»?

– Jeg er så lei den boka! Whyte har snakket med dempet

engasjement fram til nå. Han er trossalt på biblioteket. Men nå hever hanstemmen, virker lettere irritert selvom smilet er på plass.

– Boka er en roman. Den beskriverikke virkeligheten. Det er sant at detvar mye fattigdom og elendighet, mendet samholdet folk hadde – det er détjeg husker best.

– Jeg vokste opp i et lokalsamfunn,der alle var som i en stor familie.Ingen la merke til om det satt flere

rundt middagsbordet enn de somegentlig tilhørte familien. Alle kjentehverandre og tok vare på hverandre.

MINST EN GANG I ÅRET reiser hanog familien til Belfast, men det er ikkeaktuelt å flytte tilbake – nå. Temaethar vært oppe; etter et år, tre, fem, sjuår – til barna kom. Han har to sønner,på 11 og 15.

– Det var ikke i mine tanker at viskulle bli i Norge.

Han fant kjærligheten i London.Hun var norsk. De bodde i London ogen stund i et urolig Belfast, før deflyttet til Oslo i 1987. Hans første jobbvar på Freia. Der lærte han norsk.

I dag snakker han tilnærmetperfekt. Bare et snev av irsk tonefallrøper ham.

– Jeg fikk lov til å jobbe på Freia selvom jeg ikke kunne språket. Det ernemlig mulig å kommunisere likevel.I dag annonseres det etter personersom snakker norsk flytende og be-hersker norsk skriftlig. Det er skjultdiskriminering!

WHYTE ER OPPRINNELIG lærermed språk og politikk som fag, menhan har bare jobbet som lærer i fire år.Han har ikke jobbet så lenge i Irland,

Fra Belfasttil SandefjordHan vet hvordan det er å bli trakassert, undertrykt ogdiskriminert. I dag kjemper han kampen for andre. Tekst: LINE SCHEISTRØEN, LO-Aktuelt Foto: ERIK M. SUNDT

Stilling: Leder iFagforbundet Sandefjord

Aktuell: Oppveksten i Belfast har gitt ham

en god ballast til å kjempe imot

trakassering av andre.

PORTRETTET

Eddie Whyte

<

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 21


men i London med inkludering av ireri lokalsamfunnet, i Italia og i Norge.

– Vi ble oppdratt med én tanke: Du må forlate landet. Det er ingenframtid i Irland. Det var ikke jobb tiloss. Sånn var det den gangen. Det erlitt annerledes nå. Irland går bedreøkonomisk, og myndighetene for-søker å få utflyttede irer til å kommehjem.

Whyte vokste opp i et område avBelfast med 85 prosent arbeidsløshet.Ifølge ham var det en kunstig ledighetsom britiske myndighetene skaptemed vilje. Med en hensikt: Å holdefolk nede. I naboområdet der protes-tanter bodde, var ledigheten tilnærmetnull. Begge foreldrene hadde imidler-tid jobb. Faren jobbet på skipsverftet,men som katolikk fikk han ikke lov tilå bli medlem i fagforeningen.

– Fagforeningene medvirket til avdiskriminering.

DE FØRSTE ÅRENE i Norge jobbetWhyte mye med flyktninger, blantannet som leder av et asylmottak iValdres, så en kort periode som flykt-ningkonsulent i Drammen før han blefast ansatt i Oslo-bydelen Romsås også på Kjelsås/Grefsen. Bildet av Norgesom et klasseløst samfunn forsvant.

Whyte tror han har en annen tilnær-ming til sosialt arbeid enn mangeandre, i og med at han selv er innvan-drer og kommer fra et land i konflikt.

HAN VAR FAGORGANISERTallerede i Irland, og det var en selv-følge å melde seg inn i NorskKommuneforbund da han kom tilNorge.

– Det er snakk om å være med åforme og påvirke din egen framtid,holdninger i LO, samfunnet og lokal-miljøet. Jeg har ikke mye til overs fororganiserte som bare er opptatt av detsom skjer på arbeidsplassen og å fåpenger i lomma. De har glemt hvorforfagbevegelsen ble opprettet.

FAMILIEN FLYTTET til Tønsberg, førSandefjord til nå er siste stopp. Hanble tillitsvalgt på heltid i 2000. Etterflere år som tillitsvalgt lokalt, nest-leder i Tønsberg og med verv i fylke-organisasjonen, følte Whyte seg klar.

– Å bli kjent med norsk fagfore-ningskultur tar litt tid, sier han ogforklarer:

– Den nordiske modellen innebæreren del kompromisser. I kulturen jegkommer fra velges ofte konfronta-sjonslinjen. Det har tatt tid å lære åinngå kompromisser.

HAN TOK EN KORT PAUSE fratillitsvervet i 2005. Om han hadde såmye mer fritid da er heller usikkert,for Whyte engasjerer seg. Men hanbruker gjerne tid sammen medsønnene, løper og ser fotballkamper.Han er medlem av Celtic SupportersClub Norway, og som moderklubbenhar de en sosial profil. I mars skalWhyte sammen med den eldstesønnen til Glasgow og se favorittlagetspille. Og drikke øl på irsk pub. INorge er ikke irske puber irske.

– Men det er ikke slik at alle drikkerøl på puben. Broren min er avholds-mann, men vi går på puben likevel.Det er et sosialt samlingssted.

Nå er han, litt tilfeldig, tilbake somleder av Fagforbundet i Sandefjord.Og synlig i debattene.

At Frps Per Sandberg slippes til iLO-Aktuelts spalter er en demokratiskrett, men for Whyte er det like natur-lig å skrive motinnlegg.

– Om det er artig å skrive innlegg?Ikke veldig. Det er mye jobb. Men jeggjør det når jeg syns det er nødvendig.Det er et viktig verktøy for å få i gangdebatter og profilere saker.

HAN HAR LITEN forståelse for atmedlemmer i fagbevegelsen kan føleseg tiltrukket av Frp.

Når et parti ønsker å ta fra arbei-derne avtaler som allerede er inngått,er det grunn god nok til å holde segunna, mener Whyte. Han er medlemav Arbeiderpartiet. Nylig ble han valgtinn i styret i Sandefjord Ap.

– Det er jo snart lokalvalg, og noemå jeg ha å henge fingrene i…

Som leder av Fagforbundet i Sande-fjord tar han vare på 2200 medlem-mer. Det siste året har det vært spesi-elt ett medlem han har vært opptattav: Sabah Julil Magid, kurderen sommåtte slutte i fast jobb i kommunenfordi han ikke hadde permanentoppholdstillatelse. Nå venter Magid ogWhyte. Blir Magid kastet ut av landet,eller får han bli?

FØR ELLER SENERE vinner rettfer-digheten fram. I denne og andresaker, mener Whyte.

– Tror du på fred i Irland nå?– Ja, selvfølgelig. Det er systemet og

myndighetene som har vært proble-met. Ikke folket.

Da han kom til Norge, ble han over-rasket over nordmenns kunnskapsløs-het om konflikten i Irland. Samtidigoppdaget han at folk visste lite omNorges egen historie fra for eksempel2. verdenskrig.

– Det bekymrer meg. Hvordan skalvi unngå at slike ting skjer igjen hvisvi ikke kjenner historien?

PORTRETTET < Eddie Whyte

fel_20-22 11-04-07 21:59 Side 22


– Vi krever kompensasjon formindrelønnsutvikling i kommunene.Det innebærer at vi må ha bedreøkonomisk uttelling enn i LO/NHO-oppgjøret, sier Jan Davidsen, leder iFagforbundet og forhandlingsleder forLO Kommune.

Allerede i fjor ble det avtalt å gi etlønnstillegg på 7500 kroner fra 1. maii år. Når en plusser på overhenget fra ifjor og forventet lønnsglidning i år,konkluderer KS med at de ansatte ikommuner og fylker er sikret enlønnsvekst på nesten fire prosentallerede. Utdanningsforbundet

bruker litt andre regnestykker ogender opp på 3,75 prosent.

Sakker akterutÅrets oppgjør i privat sektor,LO/NHO-oppgjøret, har en ramme på4,5 prosent. Den såkalte frontfagsmo-dellen innebærer at dette oppgjøretsetter rammen for oppgjøret i offent-lig sektor, så det skulle i utgangspunk-tet være lite igjen å forhandle om.

Men kommunal sektor har sakketakterut i forhold til gjennomsnittliglønn i industrien i NHO-området i desiste tariffoppgjørene. Den siste lønns-statistikken fra Teknisk beregningsut-valg viser at arbeidere og funksjonæ-rer i NHO-området hadde en lønns-vekst på 4,3 prosent i fjor, mensKS-området som helhet hadde envekst på fire prosent.

– Troverdigheten til frontfags-modellen er basert på at lønnsutvik-lingen mellom offentlige og privatsektor harmoniserer noenlunde likt.Det bekymrer at offentlig sektor sitterigjen med et ganske stort etterslep, saDavidsen da han presenterte LOs krav.

Vil ha alt sentraltPå arbeidsgiversiden legger man tilgrunn at rammene fra oppgjøret iprivat sektor skal være retnings-givende for kommuneoppgjøret.Samtidig mener KS at rammen iutgangspunktet er så liten at det vilvære liten vits i å ha lokale forhand-linger.

– Vi kan ikke løse dette i et mellom-oppgjør. Men det er kanskje viktig atvi viser at vi har tatt signalet, og at vigjør det vi kan innenfor de rammenevi har. Offentlig sektor skal ikke værelønnsledende, men avstanden må ikkebli for stor. Vi vil at kommunene skalkunne konkurrere om arbeidskraft påalle nivåer, sier KS’ forhandlingslederPer Kristian Sundnes.

Også Utdanningsforbundet og YS-Kommune vil kompensere for etter-slepet fra tidligere år, og YS krever etsærlig lønnsløft for fagarbeiderne.Akademikerne flesket på sin side tilmed et lønnskrav på 40.000 kroner tillektorene, på toppen av de 7500 somallerede er avtalt.

LO krever en større ramme for lønnsoppgjøret enn oppgjøret i privat

sektor. Fredag 13. april startet lønnsforhandlingene for 360.000 ansatte

i kommunene.Tekst: EVEN TØMTE Foto: HEIDI STEEN

Vil ikke henge etter

< ÅRETS TARIFFOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Her forhandles det normalt kun om lønn.• Forhandlingene i KS-området startet 13. april. 360.000 ansatte i alle kommuner og fylker

utenom Oslo, samt rundt 450 kommunale bedrifter, er omfattet av oppgjøret.• Kommunenes organisasjon KS forhandler med LO Kommune, som Fagforbundet er

tilsluttet, samt Unio, YS-K og Akademikerne-kommune.• Forhandlingsfristen går ut ved midnatt 30. april. Dersom partene ikke blir enige innen

fristen, går oppgjøret til mekling hos Riksmeklingsmannen.• De 40.000 ansatte i Oslo kommune er et eget tariffområde. Her starter forhandlingene

24. april.

KRAVENE KLARE: Forbundsleder JanDavidsen krever at lønnsforskjellene mellomkommunalt og privat ansatte blir mindre.

fel_23 16-04-07 13:21 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<


Spørsmål: Mobbing i arbeids-livet dukker stadig opp somtema i pressen. På jobben minhar vi ikke hatt tilfeller avmobbing, så vidt jeg vet. Somverneombud vil jeg gjerne ha littmer informasjon om mobbingslik at jeg kan oppdage det hvisdet skulle bli aktuelt. Når kan vikalle en «sak» for mobbing ellertrakassering? Hvor stort ermobbeproblemet i det norskearbeidslivet? Hvordan kan viforebygge mobbesaker?

Hilsen verneombud

Svar: Du stiller viktige spørs-mål! I all medieskriving omtemaet kan noen og enhver bliforvirret. Dette er et kompleksttema, og alle mobbesaker erforskjellige. Jeg har biståttbedrifter og enkeltpersoner imange mobbesaker. Sakene harvært svært forskjellige, og dethar løsningene også blitt. Forsk-ning om mobbing/trakasseringhar gitt oss noe mer kunnskapom temaet, men det erbehov for mye merforskning på området.

Det finnes flere defi-nisjoner av mobbing.Arbeidstilsynet brukerdisse kriteriene for åbeskrive mobbing:«Det er mobbing nåren person gjentatteganger og over tidutsettes for negativehandlinger. Det kandreie seg om trakasse-ring, plaging, utfry-sing, sårende erting ogliknende. Det er typisk forsituasjonen at offeret ikke er istand til å forsvare seg. Dersompartene som står mot hverandreer like sterke eller det handlerom enkeltstående episoder, defi-neres det ikke som mobbing.»

Mange arbeidstakere har

sikkert opplevd «negative hand-linger» en eller flere ganger iarbeidslivet, for eksempel å bliutskjelt. Når dette skjer en sjel-den gang, er det en del av livet.Men når handlingen blir syste-matisk og over tid rettes motsamme person, er det mobbing.Toleransegrensen for negativehandlinger er dessuten noksåforskjellig fra person til person.Enkelte mobbesaker er synligefor mange på en arbeidsplass.Andre saker foregår i det skjulte,under fire øyne.

I Norge antar man atomfanget av mobbing omfatteromtrent fem prosent av arbeids-takerne. Dette er ca. 100.000mennesker. I disse sakene, somi mange andre arbeidsmiljøsa-ker, er det opplagt at lederne haret stort ansvar! Lederne må

jobbe aktivt sammen med verne-ombud, tillitsvalgte og de ansattefor å skape en kultur der det ernulltoleranse for mobbing,plaging etc.

Forskning viser at ulike fakto-rer i arbeidsmiljøet har betyd-ning for om det forekommermobbing på en arbeidsplass.Disse faktorene er lederstil hosnærmeste leder, personlighethos offer og mobber og organi-sasjonskulturen. Kombinasjo-nen av en inkompetent ledelseog et dårlig arbeidsmiljø økersjansen for mobbing. Opptaktentil mobbing er ofte uenighet omsaker som fører til personkon-flikter. Dette utløser aggresjon,som igjen fører til mobbing. Tilslutt blir det utstøting frajobben. Mobbing over tid førertil store helsemessige problemerfor mobbeofferet. Psykiskeproblemer som angst og depre-sjoner forekommer hyppig, ognoen tar sitt eget liv.

Du er verneombud og ønskerå forebygge mobbing, kjempe-fint! Det viktigste er å settemobbing og arbeidsmiljø pådagsorden. Mobbing er ikke et

isolert problem på enarbeidsplass, men en konse-

kvens av en kultur. Hvis derebruker litt tid til å jobbe medarbeidsmiljøet, kan dere oppnå

stor gevinst ved å forebyggemange uønskede situa-sjoner og uønskedesaker. Som det heter:«Vi skal forhandle ogstå på krava når detgjelder lønn, menarbeidsmiljøet måvi samarbeideom.»

Lykke til!Gunlaug Strønen

Vil hindre mobbing

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

Spørsmål: Jeg har vært syk-meldt i 50 prosent stilling i ethalvt år og 100 prosent i et år førdet. Dvs. at jeg har vært helt ellerdelvis sykmeldt i 1 1/2 år. Jeghar 100 prosent stilling i en jobbsom innebærer mye statiskarbeid, og etter hvert fikk jeglegeerklæring på at jeg ikke kanha denne typen statisk arbeid pågrunn av betennelse i albue.Dette er begrunnelsen for hvor-for jeg har vært borte så lenge.

Jeg er nå i aktiv sykmelding ogprøver ut hvordan det fungerer åvære tilbake i arbeid igjen.

Jeg er på jobb tre dager i ukennoen timer, men jeg merker atdette arbeidet gjør at mintilstand forverrer seg.

Lederen min ønsker å tilrette-legge andre arbeidsoppgaver formeg, men hun er ikke særliginteressert i at jeg skal få andreoppgaver på annet enn midler-tidig basis. Hun viser til at enpermanent endring i minearbeidsoppgaver kun kan gjøresdersom det blir en ledig stilling.

Jeg er klar til å begynne åjobbe i 50 prosent stilling ellermer, men jeg tør ikke fordi jegikke kan drive med det jeg hargjort før, og jeg syns det er forusikkert for meg at jeg ikke fårandre oppgaver på mer perma-

nent basis. Det er to avdelingersom har arbeid som er relevantfor meg, men lederen min fast-holder at det kun er i den avde-lingen jeg har stillingen min atjeg kan tilbys arbeidsoppgaverfra.

Spørsmålet mitt blir da:Hvilke krav kan jeg stille til atarbeidsgiver tilrettelegger arbei-det for meg? Jeg tenker da påenten andre faste arbeidsopp-gaver i den avdelingen jegjobber i dag eller på den andreavdelingen? Er det kun avde-lingslederen min som bestem-mer her, eller kan jeg gå tilhennes overordnede? Hvilkekrav kan Nav stiller i forhold tiltilrettelegging for meg?

Hilsen Synnøve

Svar: Når ansatte kommer opp i en slik situasjon som du harkommet opp i, så har arbeidsgi-ver en plikt til å forsøke bedrifts-interne tiltak med tilretteleggingetc. Målet er å få den sykmeldtehelt eller delvis tilbake i arbeid.Dersom du er på aktiv syk-melding og blir sittende med dearbeidsoppgavene som gjør degsyk, er forutsetningene for etbedriftsinternt tiltak ikke tilstede. Nav kan kreve at det fore-tas bedriftsinterne tiltak dersom

dette er mulig på dennearbeidsplassen. Så spørsmåleter da om dette vitterlig er muligder du jobber?

Dersom det eksisterer slikeoppgaver som du kan utføre tiltross for din vonde arm, er detetter min mening uvesentlighvilken avdeling dette er på.

Dog er det slik at dersom detvirkelig ikke foreligger perma-nente arbeidsoppgaver ledig, såkan man ikke pålegge arbeids-giver å fabrikkere slike oppgaver.

Forpliktelsene påliggerarbeidsgiver, det vil si arbeids-plassen din som sådan og densom utfører arbeidsgiverfunksjo-nen. Det vil si at forpliktelsenepåligger den øverste ansvarlige

og ikkebare den

nærmestelederen din. På ditt

spørsmål om du kan henvendedeg til andre enn avdelingslede-ren din, så vil jeg nok anbefaledeg å kontakte både tillitsvalgtog hovedverneombudet.Gjennom disse kan det væreaktuelt å vurdere kontakt medleder høyere plassert i bedriftenenn avdelingslederen din.

Du kan også be legen din omhjelp til å forklare situasjonen.

For sikkerhets skyld nevnerjeg også at når du har vært syk-meldt i såpass lang tid og den«aktive sykemeldingen» inne-bærer at du fortsatt må utføredet arbeidet som gjør deg syk,bør det vurderes alternativer tilfortsatt arbeidsforhold. Dersomdet er reelt at det er vanskelig for arbeidsgiver å gjennomførebedriftsintern attføring, vilarbeidsgiver kunne ha sakliggrunn for oppsigelse av arbeids-forholdet. Det vil derfor være etalternativ for deg å søke omfriskmelding til arbeidsformid-lingen.

Folketrygdloven § 8-5 sier atarbeidstakere som av helsemes-sige årsaker ikke er i stand til åutføre sitt nåværende arbeid,

Hva betyr B?Spørsmål: I Fagbladet nr. 12/06har dere et innlegg som forkla-rer bokstavkodene på LOfavør-kortet.

På mitt kort står kodene HBO. Bokstavene H og O stårforklart i bladet (kollektiv hjemog annen obligatorisk gruppe-liv/stønadskasse), men hva stårbokstaven B for?

I tillegg har jeg en reiseforsik-ring som jeg har hatt i mange

år. Den står ikke som en kode påmitt kort. Skal den ikke det, ogkan dere i så fall forklare meghvorfor?

Grete Norheim, Sandnes

Svar: Bokstaven B betyr at duhar Fagforbundets gruppeforsik-ring. Denne forsikringen sikrerdeg og dine økonomisk vedulykke, sykdom og dødsfall. Desom har kollektiv reiseforsikringgjennom sitt fagforbund, fårbokstaven R på kortet. Siden du

ikke har det, betyr det at du harkjøpt forsikringen individuelt.Som LO-medlem kan du kjøpereiseforsikring gjennom LOfa-vør. Prisen er 825 kroner for enhelårs forsikring for hele fami-lien over hele verden. Forsik-ringen omfatter også avbestil-lingsforsikring.

Oversikt over alle kodene påLOfavør-kortet finner du påinternett, www.lofavor.no

Magne Gundersen, Sparebank 1

Kan jeg kreve tilrettelegging?

<

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 25

Kommunen hvor ungdommen erhjemmehørende, institusjonenhan arbeider ved og Bufetat(barne-, ungdoms- og familie-etaten) skyver ansvaret fra seg, og over på den ansatte. Ståle synsdet er helt urimelig at han skal ta regningen for skaden alene.

Institusjonen har bedt Bufetatregion Midt-Norge om en vur-dering av sitt erstatningsansvar.

Fraskriver seg ansvarI svaret legger regionkontoret tilgrunn at når barn bor fast i eninstitusjon, har verken foreldreeller institusjonen et objektivtansvar for barnets skadevoldendehandling.

– Bufetat har mobilisert advo-katene sine for å fortelle at skadener noe som tilhører «dagliglivetsrisiko» og som jeg må ta følgeneav selv, sier Ståle.

Han syns det hadde værtrimelig om kommunen tegnetforsikring for ungdommene.

Avviser erstatningInstitusjonen har sendt saken overtil barnevernstjenesten i Verdalkommune med opplysning om atto av de ansatte har fått påførtskade på bilen sin i arbeidstiden.Men institusjonen har etter regi-onkontorets vurdering ikke erstat-ningsansvar i slike saker.

Kommuneadvokat Jarle Øra iVerdal svarer: Det kan neppe væretvil om at Spillumheimen er en

egen juridisk person som selvavgjør hvordan ting skal fungereog organiseres. Det er ingen somhelst årsakssammenheng mellomdet at Verdal kommune sendte(vedkommende) dit og skadenhan forårsaket. Kravet om erstat-ning avvises.

Bør finne forhandlingsløsningI stedet for å diskutere juss oglovparagrafer, må en her kommefram til en forhandlingsløsning,mener advokat Hans ChristianMonsen i Fagforbundet.

Ifølge skadeloven har barnunder 18 år ansvar. Men det skalekstremt mye til for at de blir ilagt

ansvaret, og hvis de gjør det, harde som regel ikke betalingsevne.

– Dette må tas opp forhand-lingsveien der man finner enløsning mellom tillitsvalgte ogarbeidsgiver. Det blir et naturligforhandlingsspørsmål når ansattemå bruke bil i jobben. Da kan deterfaringsmessig skje skade påbilene, og det blir en kostnad ijobben som det er urimelig at deter den det går ut over som måbære fullt ut, slår han fast.

Monsen er i kontakt medFagforbundets kompetansesenteri Trøndelag for å rådgi videre idenne saken.

Tekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.


Illus

tras

jons

foto

: Tho

rfinn

Bek

kelu

nd/S

amfo

to

URIMELIG: Verken barnevernintustusjonen, kommunen eller Bufetat vil betalefor hærverk på en av de ansattes bil.

Krever erstatning for ramponert bilStåle Nilsen fikk ramponert bilen sin av en ungdompå barnevernsinstitusjonen han arbeider ved. Nå må han kjempe for å få dekket regningen forreparasjonen som kom på vel 11.000 kroner.

men som ellers er arbeidsføre,kan motta sykepenger i en tids-begrenset periode på opptil 12uker. Hensikten med bestem-melsen er at en person sommister sitt tidligere arbeid pågrunn av yrkesuførhet, men somfor øvrig er i stand til å utføreannet inntektsgivende arbeid,skal kunne motta sykepenger itolv uker mens vedkommendesøker nytt arbeid. Vilkåret forrett til sykepenger etter dennebestemmelsen er at arbeidstakerhar meldt seg som arbeidssøkerpå arbeidskontoret og at et evt.arbeidsforhold har opphørt isamsvar med arbeidsmiljølovensbestemmelser. Kravet om atarbeidsforholdet skal væreopphørt i samsvar med arbeids-miljølovens bestemmelser forut-setter at bedriftsintern attføringer forsøkt og at arbeidsforholdeter lovlig avsluttet.

Jeg vil absolutt anbefale deg atdu i første omgang ber om hjelpfra lege, tillitsvalgt og verneom-bud for å se om dere kan oppnåandre resultater enten gjennomavdelingslederen din eller ved åhenvende deg oppover til øversteansvarlige leder. Det er viktig atarbeidsgiver er helt klar over sinforpliktelse om å forsøkebedriftsinterne tiltak og at det ergjort alt som er mulig for å finneut om hvilke muligheter det kanvære for deg i forhold til dette.Mye kan jo tyde på at det ermuligheter andre steder i bedrif-ten, og da er det viktig at du fårgehør for at bedriftsinternt tiltakikke innsnevres til den avde-lingen du jobber i dag.

Dersom dette ikke fører fram,bør du kontakte Nav for vidererådføring.

Thrine Skaga

fel_24-26 12-04-07 18:07 Side 26

Tolkebyrået er dømt til å betale120.000 kroner i erstatning tilAdriana Aliti (27) for urettmessig avskjed og etter-betaling av overtidsgodtgjøring, sykelønn og feriepenger.

I en enstemmig dom i Oslo ting-rett er Tolkebyrået som eies avEdith Lillian Hustoft, dømt til åbetale erstatning til Fagforbundetsmedlem Adriana Aliti.

Adriana kom til Norge fra Make-donia i 1990. Da hun var ferdigmed videregående skole, fikk huntolkeoppdrag i Tolkebyrået/EHKonsulenttjenester, men begyntesnart som kontormedarbeider for innehaveren.

Edith Hustoft påstod i retten at Adriana bare var oppdragstaker,mens Adriana forklarte at hun varansatt. Retten har festet lit til Adrianas forklaring og gitt hennemedhold i at hun har vært åbetrakte som fast ansatt.

Da Adriana måtte pleie sin hjertesyke mor og var borte frajobben en dag mer enn avtalt, fikkhun beskjed på telefon at hun ikketrengte å komme mer på jobb.Tingretten påpeker at en dagekstra fravær ikke gir grunn til avskjed.

Ble trodd i rettenEdith Hustoft la fram et dokumentsom angivelig skulle vise at

Adriana selv hadde sagt opp stil-lingen sin. Dette ble avslørt somren bløff .

– Hun brukte ord og vendinger i brevet som er helt fremmed formeg, og da dommeren ba om å få se originalen, var hun ikke istand til å legge den fram, fortellerAdriana.

Hun er glad for å bli trodd, ogat hun denne gangen fikk hjelp av forbundsadvokatene ogkompetansesenteret i Oslo.

Adriana har en gang tidligeregått til sak mot Hustoft, menfagforeningen på Stovner unnlot å bli med henne i retten. Huntapte saken og ble dømt til åbetale saksomkostninger. Da tok

hun kontakt med Fagforbundetskompetansesenter.

Støtte fra kompetansesenter– Leder Anne Green Nilsen tokaffære og betalte, og har vært medmeg hele veien i denne rettssaken,sier Adriana Aliti.

Edith Hustoft er dømt til åbetale Adrianas saksomkostningerog erstatning. Fristen for å betaleer ute for lengst. Fagforbundet harnå tilskrevet namsmannen forbegjæring om utlegg.

– Vi gir oss ikke før pengene erinndrevet, forsikrer kompetanse-senterleder Anne Green Nilsen tilFagbladet.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


Vant mot tolkebyrå

35 < 36 <

Stopp forprivatskolerRegjeringen setter endelig stopp for private skoler som ønsker åetablere seg. Det midlertidigeforbudet blir gjort permanent i en lov som ble lagt fram i statsråd i slutten av mars.

– Vi vil stanse privatiseringen av skolen og den nærmest automa-tiske godkjenningen som skjeddeunder den forrige regjeringen.Deres praksis tappet statskassenfor store summer, penger som vi vilbruke på å ruste opp den offentligeskolen, sier kunnskapsministerØystein Djupedal (SV) til NTB.

Lovutkastet har vært på enomfattende høringsrunde, der 180organisasjoner tilknyttet skole-verket har sagt sin mening. Ifølge kunnskapsministeren er det bredstøtte til regjeringens politikk.

Videregående skoler som byggerpå livssyn og akseptert alternativpedagogikk, vil fortsatt kunne fåstøtte. Men kommersielle skole-kjeder som John Bauer, Sonans ogAkademiet blir varig ekskludert.

– Under Bondevik-regjeringenssiste måneder var det en vekst på 150 prosent i antall plasser i deprivate skolene. Bare under deukene de tre regjeringspartieneforhandlet på Soria Moria,godkjente den avtroppende regje-ringen 5000 plasser. Privatskolenevar et byfenomen som hadde suge-rør i statskassen, sier Djupedal.

MOS

32 <

Ute hele åretBarn og ansatte i Tusseladden frilufts-barnehage på Kvaløya er ute mestepartenav året. To lavvoer er deres faste tilholdssted.

Hjelp å fåEt ambulant ungdomsteam i Mo i Rana rykker ut på kort varsel og hjelper ungdommer med rusproblemervidere i systemet.

Ligg unnaFokus-forfatteren har startet en under-skriftskampanje for at ansatte skalkunne beskytte seg mot arbeidsgiversinnsyn i privat e-post.

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

ENDELIG SEIER: Adriana Aliti er glad for at Oslo tingrett ga henne medhold i at hun ble ulovlig oppsagt fra Tolkebyret.

kir_27-29 12-04-07 18:03 Side 27


AKTUELT

– Frp vil skjære ned på det kultu-relle mangfoldet, på den nyska-pende kunsten. Alt skal lønne seg.Det betyr at vi kan risikere å måttebetale for å låne bøker på bibliote-kene og økte priser på kultursko-lene, advarte stortingsrepresentantÅgot Valle (SV) på et seminar forfylkeslederne i FagforbundetsSeksjon kirke, kultur og oppvekst.

Sammen med Fagforbundet gjørhun seg til talskvinne for en grunn-lovsfesting av kulturloven.

Valle viser til at det er vedtatt enviktig Genève-konvensjon omkulturelt mangfold.

– USA har en sterk underhold-

ningsindustri de vil eksportere. Nåpresser også WTO, Gatsforhand-lingene og tjenestedirektivet. Altskal defineres som varer og tjenes-ter som skal kunne flyte fritt overlandegrensene. Det skal ikke værelov å forskjellsbehandle og gi støt-teordninger til lokal kultur. Detlegger veien åpen for Hollywood.En grunnlovsfesting er et forsvarmot dette.

Kultur for alleSV-representanten er opptatt av athver kommune får beholde sittfolkebibliotek, og den kulturelleskolesekken betegner hun som

viktig for å sikre kulturtilbud til alle,uavhengig av om foreldrene harvelfylt lommebok eller bokhylle.

Ågot Valle berømmer fagbeve-gelsens innsats for at Norge harfått på plass en egen kulturlov ogbevilgninger som skal sikre etkulturløft ute i kommunene.

Honnør til Fagforbundet– Hadde ikke Fagforbundet tattdette opp i LO og fått Arbeiderpar-tiet med på laget, hadde vi ikke hatten kulturlov i dag, sa Ågot Valle.

– Vi må bruke kulturloven i valg-kampen og spørre alle partier hvade vil gjøre for å gjennomføre et

løft for kulturen i kommunene,oppfordrer SKKO-leder MetteHenriksen Aas.

Kultur fremmer distriktsutvikling – Vi må synliggjøre kulturlivet,gjerne i samarbeid med nærings-sjefene i kommunene. Kulturliv ogbarnehage er det som skal til for atnæringslivet vil etablere seg idistriktene. Når Åslaug Haga vil slået slag for distriktsnorge, må hunikke bare framheve nærings- ogmiljøkonsulentene, men også ta med kulturkonsulentene, sierMette Henriksen Aas.


Barnehagesjef Øyvind Henriksen iGrünerløkka bydel i Oslo tok medseg 40 ansatte i bydelsadministra-sjonen og steppet inn som vikar forbarnehageassistenter på kurs.

Det er selve barnehagedagen 20.mars. Oppvekstsjef Øyvind Henrik-sen har det travelt på Barnas husmed viltre unger som vil rutsje,leke og ha ren bleie.

– Fagforbundslederen på Grüner-løkka utfordret meg til å få i standkurs for barnehageassistentene, ogikke bare for førskolelærerne. Damåtte jeg i tenkeboksen. Hvordanskulle vi få det til uten å stengebarnehagene? Jeg kom på at vi ermange i bydelsadministrasjonensom kan ta i et tak.

Ideen fikk tilslutning, og assis-tentene fikk kurs i likestilling oglikeverd, og i gode fortellerteknikkerfor barn.

Før de ansatte i bydelsadminis-trasjonen ble sluppet ut i bydelensbarnehager, fikk de et minikurs i

barnehagens formål og gode måterå møte barn på.

Barnehagesjefen ser ut til åtrives. – Det er nyttig for oss åoppleve hverdagen ute. Mange avde ansatte i administrasjonen har

en nokså regelstyrt dag. Da er detfint å komme ut og være spontansammen med barn, sier ØyvindHenriksen.

Dagen er delt i to, slik at halv-parten av barnehagepersonalet er i

barnehagen mens de andre er påkurs. Dermed har barna trygge ogkjente voksne å forholde seg til. Nykursdag med vikarer fra bydelen erplanlagt senere i april.


Lov til forsvar mot HollywoodEn kulturlov og kulturløft i kommunene øker immunforsvaret mot Frp og under-holdningsindustrien, mener stortingsrepresentant Ågot Valle.

Sjefen ble vikar

kir_27-29 12-04-07 18:03 Side 28

– Barnehagens kvalitet er avhengigav de ansattes kompetanse, saministeren. På fagseminaret i regiav Fagforbundet, Utdanningsfor-bundet og KFO, hadde han medseg en skikkelig gladnyhet i sekken.

Kunnskapsdepartementet vil i årbruke 62 millioner kroner påkompetansetiltak i barnehagesekto-ren. Av dette skal 15 millioner gå tilforskning.

– Jeg vil oppfordre KS, kommu-nene og andre barnehageeiere til åsatse mer på kompetansetiltak ibarnehagene, sa Djupedal.

Første kompetanseplan– Departementet ønsker å settefokus på barnehagen både som enlæringsarena og som en lærendeorganisasjon. Strategien skal væreet verktøy for videre utvikling avbarnehagenes innhold og oppgaver.Strategien skal ruste de ansatte forå møte utfordringene innenforspråkstimulering, barns medvirk-ning, samarbeid mellom barnehageog skole og pedagogisk ledelse.

Djupedal understreket atkompetanseplanen skal nå alle

grupper ansatte slik at ikke bareførskolelærere, men også barne- ogungdomsarbeidere og assistenterfår nyte godt av løftet.

Positiv til fagutdanningPå spørsmål fra Fagbladet om hankan tenke seg en kampanje forbarne- og ungdomsarbeideren pålinje med kampanjen for den nyehelsefagarbeideren, sa ministerenat han syns det er positivt med etøkt fokus på rekruttering til dissefagarbeiderutdanningene.

Leder Mette Henriksen Aas iFagforbundets Seksjon kirke, kulturog oppvekst (SKKO) er fornøydmed at Fagforbundet er gitt mulig-het til å komme med innspill.

– For oss er det viktig at alleansatte blir omfattet av kompe-tanseløftet, og at de pedagogiskelederne gis skikkelig tid til vei-ledning. En slik strategi er ogsåavhengig av ressurser. Gjennom-føringen avhenger av økonomien!understreker Mette Henriksen Aas.

Tekst: MONICA SCHANCHE og

MARIA WATTNE

Kristiansand kommune er kåret tilNorges kulturkommune. Prisenble delt ut av kommunalministerÅslaug Haga under en tilstelning iStortinget nylig.

– Vi er veldig stolt over å hamottatt prisen. Kristiansand harvalgt å satse på kultur, og det ermoro når det blir anerkjent pånasjonalt nivå, sier varaordførerBjarne Ugland (Ap) til Fagbladet.

I begrunnelsen for prisen fram-hever juryen at Kristiansand er denkommunen som har kommetlengst i planmessig og strategisksatsing. Byen utnytter mulighetenesom ligger i å ha store utdan-ningsinstitusjoner i sin midte ogav å være flerkulturell.

Kommunen har et imponerendetilbud i sitt bibliotek, spennendeinternasjonale prosjekter, og denhar framfor alt satset aktivt på å

utvikle kulturfeltet langsiktiggjennom opprettelsen av et stortfond.

Prisen er innstiftet av NorskKulturforum og deles ut foråttende gang i år. De fire nomi-nerte kommunene var Drammen,Kristiansand, Kvam og Skien. Allede fire kommunene ble berømmetfor sitt politiske engasjement påkulturområdet og for dyktige,nytenkende medarbeidere.



AKTUELT

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær

• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (Allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Norges kulturkommune

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

62 millioner tilkompetanseløft Kunnskapsminister Øystein Djupedal lanserte regjeringens første strategi for kompetanseheving i barnehagene de neste tre åreneda han deltok på et fagseminar i anledning Barnehagedagen i Oslo.

KOMPETANSELØFT: Mimi Bjerkestrand Utdanningsforbundet, Mette HenriksenAas Fagforbundet, Mariann Fjeldstad KFO og statsråd Øystein Djupedal.

Varaordfører Bjarne Ugland.

kir_27-29 12-04-07 18:03 Side 29


– Barn og unge må få muligheten til å utvikle det som bor i dem. Talentene fins i mange ulikeretninger. Det kan være idrett, dans,musikk eller forming. Behov ogmuligheter ligger på et utall områder.Her kan de få leksehjelp og mulighettil å utvikle en aktivitet som engasje-rer dem, fastslår Roland Daus, dagligleder ved Søndre Holmlia aktivitets-senter i Oslo.

Kulturkafé og aktivitetKulturkafeen er selve inngangen tilaktivitetssenter, et åpent samlingsstedfor alle beboere.

– Her har vi gitt mulighet forarbeidsplasser for unge voksne isamarbeid med Harald Osa fraGastronomisk institutt, fortellerRoland Daus. Ariel Schou (15), somgår i 10. klasse på Holmlia skole, ermed på matlagingen.

– Jeg kommer en dag i uka. Det erkult og lærerikt, sier hun. Inga MarieBø Hansen i 2. videregående påHoltet, kommer to dager etter skole-tid. På kjøkkenet lærer de nye retter av kokkene Marlena Nilsen og sjefenLise Moe.

Søndre Holmlia aktivitets-

senter har et omfattende

tilbud for barn og unge fra

123 nasjonaliteter, men

sparekniven truer.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: ERIK M. SUNDT

< SØNDRE HOLMLIA AKTIVITETSSENTER

• Etablert i 1985 av seks borettslag .• Kulturkafé og ulike aktivitetsrom. • Ungdomsklubben åpen for alle mellom

7 og 18 år. • Legger vekt på tilbud for både jenter og gutter.• Mellom 500 og 700 barn og unge oppsøker

SHA hver uke. • Utflukter bl.a. til Håøya og Veisten gård i Gausdal.• Mulighet for arbeidstrening for unge voksne.• Finansieres ved kommunal og statlig støtte,

og av storbymidler.

Vi trenger klubben vår!

kir_30-31 12-04-07 17:11 Side 30

– Her er det god service, god mat og hyggelig å være, sier Runa SundeSaraksen med datteren Hilde (8 måneder).

– Ja, her kan mødrene amme barnetsitt uten å bli jaget. Her har vi tilbudtil alle aldersgrupper sier RolandDaus.

Fra kulturkafeen kommer du tilforskjellige avdelinger som hengersammen. Biljard, hobbyrom, diskotek,data- og medierom, gymsal og klatre-vegg. Hver dag med ulike aktiviteter.

Ny sjanseUnge voksne som tar seg et hvileår fra den videregående skolen, kanjobbe her under opplæring, få attestog komme videre.

Yonis Ayon (16) og Trym (17) stårved biljardboret. De har jobbet påsenteret hver dag i noen måneder nå.Målet er å gi en formell instruktør-opplæring senere.

– Vi har tatt et friår fra skolen. Kult å være her, og det er greit betaltgjennom praksisplassordningen,mener de to. Hva oppgaven er? – Å passe på barna og se at alt gårgreit og sånn.

Kreativt På hobbyrommet får barn og ungeutløp for kreativiteten sin. I dag gårdet i trolldeig og kortspill. Andredager kan det være tegning og maling. På veggen henger resultatetav prosjektet å lage fugl av fargetpapir.

De som vil, kan også få leksehjelp. Rikke Kristiansen, som har

praksis som student i barneverns-utdanningen, er tilgjengelig sammenmed Karen Redvaldsen som har arbeidet her i mange år.

Jentekveld– Vi legger vekt på tilbud som ogsåappellerer til jentene, som musikk ogdans, understreker Roland Daus. Hanlegger også til rette for at de muslim-ske jentene skal komme.

– Vi har ansatt kvinner med minori-tetsbakgrunn. Det åpner for at forel-dre skal føle seg trygg. En ettermiddagi uken får jenter ha gymsalen i fred.

Da inntar guttene hobbyrommet medsine interesser.

NaturopplevelserAktivitetssenteret gir også barn ogunge mulighet til opplevelser i norsknatur.

Damilola Akinyemi (11) er yr avglede og forteller med glitrende øyne:Jeg har vært på Veisten gård i Gausdal.

– Der er det kult. Et fint sted. Vi kanstå på slalåm, bade, lage film ogdanse. Dessuten kommer verdensbeste kokk Harald Osa og lager matmed oss! Og så er det boblebad der!

– Hundekjøring er veldig spen-nende og populært. På tur til Hafjellfår de låne både bobledress og ski. PåVeisten i Gausdal får de unge lov å riog være med på kanefart. Det er inspi-rerende når de er heftig og begeistret.Barn og unge får utfolde seg uansettforeldrenes lommebok, sier RolandDaus.

– Det er nødvendig med enegen lov som sikrer rettentil rusfrie ungdomstilbud.Forebyggende ungdoms-arbeid blir alltid tapere ibudsjettkampen. Det ertragisk når vi ser hvilkenbetydning vi har for et godtoppvekstmiljø. Vi skapergull av gråstein, sier RolandDaus, daglig leder vedSøndre Holmlia aktivitets-senter.

– Vi hadde store forvent-ninger til den rødgrønne

regjeringen iforbindelse medungdomsgaran-tien, og er veldig

skuffet over at flotte hand-lingsplaner ikke blir omsatti konkrete tiltak. På grunnav omdisponering av stat-lige støtteordninger fraArbeids- og inkluderings-departementet har de kuttet i midlene til oss. Det har ført til at det populæremedieverkstedet måttekutte og læreren slutte, sierhan. Men han har håp omen dialog. – Medieverkste-det er et hovedredskap i vår videre satsing, spesieltrettet mot å skape arbeids-plasser for arbeidsløseunge voksne.


Krever ungdomslovEn bred gruppe organisasjoner menerat ungdoms rettigheter bør sikres i enegen ungdomslov. Kommunene måsørge for å gi ungdom likeverdigtilgang til en meningsfull fritid. For åsikre en reell satsing på ungdomkrever ungdomslovalliansen, derFagforbundets ungdom er med, at detbevilges en årlig ungdomsmilliard.Mer om kampanjen finner du påwww.ungdomslov.no

Skuffet over de rødgrønne

MEDIEVERKSTED: Musiker og artist Liban Mohamond hartilbrakt mye tid i lydstudioet. Herfikk Nora Noor også opplæring.

kir_30-31 12-04-07 17:11 Side 31


– Nå om vinteren leker vi mye isnøen. Sklir på magen og akebrett, gårpå ski eller koser oss rundt bålet når vispiser lunsj, sier Sigrid på seks år.

Tusseladden friluftsbarnehage er en foreldredrevet barnehage med 75plasser til barn i alderen 1–6 år. Disseer fordelt på seks avdelinger med 22

ansatte. Barnehagen legger særlig vektpå friluftsliv og utelek, og har derforopparbeidet to naturlekeplasser medinnslag av både skog og fjære. Det erher barnehagens to friluftsgrupperholder til. Hver eneste dag tar ansatteimot ungene i de to lavvoene som ersatt opp i området.

– Utelivsgruppene Gråtind ogTrehørningen er bygd opp over tid. Vihar hele tiden vært en barnehage somhar hatt fokus på friluftsliv, men etterhvert så vi at uteområdet i barnehagenble for lite. Vi søkte stadig ut på tur forå gi ungene opplevelser, fortellerbarne- og ungdomsarbeider Jørn-Tore

Friske uteunger

Hver eneste barnehagedag, året rundt, leveres og hentes i underkant av 30 unger i to lavvoer i fjæra på Kvaløya i Tromsø.

Tekst: HILDE SANDER MELING Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

kir_32-34 30-03-07 09:47 Side 32

Enoksen i Tusseladden friluftsbarne-hage.

God rekrutteringSammen med Kjell Kampevoll harEnoksen bygd opp Trehørningen, enavdeling som består av 13 barn i alderen 3–6 år.

– Rekruttering fra småbarnsavde-lingen til vår gruppe har ikke vært noeproblem. Barnehagen har også ettilbud om å gå i vanlige avdelinger nårman er mellom tre og seks år, men vihar alltid hatt nok unger som ønsker

å gå i utebarnehagen, sier EnoksenHver morgen fyrer de opp i ovnen i

lavvoen sånn at det er varmt og godtnår ungene kommer. Fram til frokostfår de leke og boltre seg som de vil.

– Det varierer selvsagt hva vi gjør iløpet av dagen, men vi har fokus påulike temaer gjennom året. Nå har vinettopp hatt om fisk, og denne måne-den er det snø og skilek som står påprogrammet.

Om sommeren og høsten dyrkerungene poteter og gulrøtter i driv-huset sitt, drar på rotur i båten ogleker i fjæra.

Base i fjæra To dager i uka drar ungene og devoksne opp i barnehagen og har inne-aktiviteter. Målet er å gi barna opple-velser i barnehagen som ikke er like lett å stimulere i fjæra. For eksempel sykling, lek med togbane ogfamilielek.

– Når ungene leveres i lavvoen ifjæra, får vi hele dager ute. Det har sålangt vært positivt. Så positivt at vivalgte å sette opp en ny lavvo til

Gråtind også, forteller Jørn-Tore Enoksen.

Det har selvsagt kostet noen kronerå sette opp lavvoene, men alternativethadde vært å bygd ut barnehagen. Detblir fort mye, mye dyrere. I tillegg tillavvoene er det kommet opp et flottutedo som ungene bruker.

Varm lunsjFire dager i uka får ungene på Trehør-ningen varm mat. To av dagene ernoen av ungene med opp i barneha-gen for å forberede maten de skal hatil lunsj. Sjømat blir det om lag éngang i uka, og fisk i folie er en av flerepopulære retter blant barna.

– Vi hører uhyre sjelden at ungeneikke liker maten. Fisk er godt, og despiser gjerne mer når de er med på ålage maten selv, sier pedagogisk lederHeidi Buvang.

– Det er veldig godt det her, utbrytertreåringen Hans mens han leggerpoteter, fisk og gulrot i folie. Han erivrig opptatt med å lage klar lunsjentil seg selv og de andre på frilufts-gruppa.


<

LUNSJBÅL: Peda-gogisk leder HeidiBuvang og barne-og ungdoms-arbeider Jørn-ToreEnoksen klargjørbålet til dagenslunsj skal steikes.

SOLSTRÅLER: Dina og Frida nyter dagenei fjæra og stråler i kapp med sola.

EN TYPISK DAG0077..0000 Barnehagen åpner og ungene leveres

i lavvoen. Barna må være ferdig påkledd

til å være ute. Vi fyrer i ovnen og gjør oss

klar for dagen. Frilek.0088..3300––0099..0000 Frokost0099..0000––1100..0000 Samling, gjennomgang

av dagen 1100..0000––1122..0000 Aktiviteter, tur/gruppedeling1122..0000––1133..0000 Lunsj1133..0000––1144..0000 Hvilig, lesing,

stille lek i soveposene.1144..3300 Lett måltid, knekkebrød, frukt el.l.1144..3300––1166..3300 Fri eller organisert lek.1166..3300––1177..0000 Vi rydder, pakker sammen.

kir_32-34 30-03-07 09:47 Side 33

Etter at han, Dina (4) og KarenOline (4) har laget ferdig alle foliepak-kene, tar de på seg utedress, vintersko,votter og lue og går sammen medHeidi ned i fjæra. Der leker resten avungene at de spiller i et rockebandmens de venter på at lunsjen skal bliklar. Foliepakkene legges på bålet, solastråler fra skyfri himmel, vindenblåser innover området og man hørerbølgene slå mot fjæra. Det lukter bålog man kan nesten se matlysten voksehos de små.

– Dette er kjempegodt, sier Dinamed det samme hun får fiskebiten imunnen.

Tar i bruk naturenTrehørningen legger vekt på å lære omog bruke naturen gjennom årstidene.

– Vi oppdager sammen hvor myeverdifullt naturen kan gi oss gjennomå dyrke egne grønnsaker og bær, itillegg til det som vokser vilt rundtoss. Vi legger vekt på den frie lekender barna, uten hjelp fra kunstigeleker, lager sine egne leketøy av stei-ner, kvister, tang eller hva de måtte

finne på sin ferd. Vi har egen robåt,drivhus og potetland som vi jobbermed hele året i takt med naturen,forteller styrer i barnehagen, TrineKielland.

Hun syns det er flott at ungene fåroppleve naturen og være en del av deni sin hverdag.

– Utelivsgruppene er ute uansettvær, så lenge det er forsvarlig. I kulde-perioder eller ved for sterk vind er vimer oppe i barnehagen, sier Jørn-ToreEnoksen.

Mindre sykdomMange spør om det ikke blir mye mersykdom og forkjølte unger når de erute hele året. Tvert imot.

– Våre statistikker viser at det ermer sykdom blant oss som er mestinnendørs. Både vi voksne og ungeneer mer syk enn de som har base ifjæra, innrømmer Trine Kielland.

Kos i lavvoenBarnehagen ønsker å lære ungene åbli glad i naturen, legge til rette foraktiviteter og opplevelser i naturen og

nærmiljøet. Og i løpet av en vanlig dagpå utegruppene blir det tid til mangeaktiviteter. Men selv om friluftsliv oguteaktiviteter er i fokus, er det ogsågode rom for kosestunder, tegning,videotitting, lesestund og sangsamlinginne i varmen.

– Vi bruker å slappe av i soveposenevåres i lavvoen. Da hører vi på musikk,eller noen av de voksne leser ellerforteller eventyr. Det er veldig koselig,sier Sigrid.

Inneunger blir uteunger– Ved flere anledninger har vi opplevdat typiske inneunger har kommet tilvår avdeling og blitt forvandlet tilunger som både trives og vil være ute,sier Jørn-Tore Enoksen.

Styrer Trine Kielland er enig, menforteller at det også har vært tilfellerder man ikke har fått unger til å trivesså godt på utegruppene.

– Da har de enten byttet avdelingeller søkt seg til en vanlig barnehage,sier Kielland.


KOS I LAVVOEN: Deter godt å komme inn ilavvoen og varme seglitt. Kristoffer (t.v.),Halvar, Kasper ogSigurd prater ivrig ombiler når de lekersammen.

< TUSSELADDEN FRILUFTSBARNEHAGE

• Barnehagen holder til i et utradisjonelt

barnehagebygg og på en naturlekeplass med

flere lavvoer.

• Nesten 80 barn fordelt på seks avdelinger.

• Ble startet opp av ei foreldregruppe i 1980.

Gjennom flere store dugnadsperioder har for-

eldrene bygget om og utviklet barnehagen.

VIKTIGUTSTYR

Det er et ønske

at uteungene har

med seg både

liten og stor sekk.

En til å bruke på

tur og en til å ha

skifteklær i.

kir_32-34 30-03-07 09:47 Side 34


Ikke godt nok, syntes to initiativrikedamer. Det resulterte i Ambulantungdomsteam i Mo i Rana.

– Ute i distriktene blir de somjobber med ungdommene i detdaglige, ofte alene med avveiningeneom hvilken hjelp de unge trenger.Veien til spesialisthelsetjenestenoppleves som lang og uoversiktlig,sier ruskonsulentene Elisabeth Fager-nes og Ellen Rasmussen Fjelldal. De jobber ved Psykiatrisk Senter i Mo i Rana, og er i en prosjektperiodepå tre år fristilt for å jobbe i Ambulantungdomsteam som skal serve kommunene Rana, Hemnes, Nesnaog Rødøy. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 23 år som har et rusproblem.

Hjelp hjemmeNår et rusproblem avdekkes i hjemkommunen, skal Ambulantungdomsteam komme på kort varsel.De skal være med på vurderings-samtaler sammen med ungdommenog bistå med henvisning videre isystemet. Teamet vil følge opp med utredning og behandling.

– Vi ser at store avstander er med på å gjøre ungdommens situasjonvanskelig. En konsultasjon ved Psykiatrisk senter tar en hel dag forden som må reise fra en liten øykom-mune, og for ungdom med rusproble-mer er gjerne skolefraværet høyt fra før, sier Elisabeth Fagernes ogEllen Rasmussen Fjelldal.

Derfor skal den videre kontakten i størst mulig grad skje på hjemstedet.

Kort varselKontakten skal også skje på ungdom-menes premisser, gjerne via sms.

– Arbeidsmetodene i psykiatrienharmonerer ikke med de unges livsstil. De lever her og nå, og det erfor lenge å vente på behandling når enendelig er blitt motivert for å prøve, ogmange har problemer med å forholdeseg til avtaler, sier Rasmussen Fjelldal.

De som jobber direkte medungdommene, det være seg lærere,skolehelsesøster eller utekontakten,har signalisert at de trenger noen ågjøre vurderingene sammen med, der og da.

– De ønsker at teamet skal kommepå kort varsel for å drøfte situasjonen,ta en prat med ungdommen og lagegode henvisninger til rett instans.

Slik skal førstelinjetjenesten bli bedre ivaretatt. Til beste for rus-belastet ungdom.

En snarvei til hjelpeapparatet

Hun er 17 og fikser ikke livet. Hun ruser seg, sover dårlig og skulker stadig oftere. Når hun endelig tar mot til seg og snakker med skolens helsesøster, får hun vite at en henvisning til BUP har et halvt års behandlingstid. En evighet i et ungt menneskes liv.

Tekst og foto: INGER E. EFTEVAND ORVIN

FOREBYGGER: Elisabeth Fagernes (t.v.) og Ellen Rasmussen Fjelldal jobber som ruskonsulenter i henholdsvis voksen- og ungdomspsykiatrien i Mo i Rana. Nå starter de Ambulant ungdomsteamslik at avstanden til spesialisthelsetjenesten blir kortere for ungdom med rusproblemer.

kir_35 11-04-07 21:26 Side 35


GEIR HORNStyreleder i Den Norske

Dataforeningen

Fokus-forfatteren og har starteten underskriftskampanje somstøtter Fornyings- og adminis-trasjonsdepartementets arbeidmed nytt regelverk som skalhindre arbeidsgivers innsyn iprivat e-post.

FOKUS

< Ligg unnae-posten min!

Norsk arbeidsliv er tuftet på en grunnleggende gjensidig tillit mellom

arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne tilliten brytes om arbeidsgiver skal ha

mulighet til å sjekke de ansattes e-post, og det er viktig at man nå går på

barrikadene for elementære rettigheter i et moderne it-basert samfunn.

ET UTMERKET LOVFORSLAGfra Fornyings- og administra-sjonsdepartementet møter dess-verre motbør hos arbeidsgi-verne. Arbeidsgivere og arbeids-takere er på kollisjonskurs ispørsmålet om hvordan det nyeforslaget til e-postregler skalutformes. Skal arbeidsgiver haen automatisk rett til innsyn,eller skal den ansatte kunnebeskytte sin elektroniskekommunikasjon?

Departementet foreslår athovedregelen skal være atarbeidsgiver ikke lenger harinnsyn i den ansattes e-post.Samtidig ønsker departementetå ta hensyn til at arbeidsgiverkan ha et rettmessig behov forinnsyn, slik at det kan gjøresunntak fra hovedregelen. DerLO er positiv til å begrensearbeidsgiveres mulighet til åovervåke sine ansatte, sier NHOi sitt høringssvar at bedrifteneselv må få mulighet til å utar-beide reglene.

Dette handler om grunn-leggende tillit. Norsk arbeidsliver tuftet på ansvarlighet fra denenkelte og tillit fra bedriftensside til at enhver ansatt vil

forsøke å gjøre det beste forbedriften. I Redningsselskapetble ansattes e-post lest avledelsen og distribuert til uved-kommende. Jeg tror ikkeledelsen var på jakt etter privateytringer, men likevel er detubehagelig å vite at sjefen kanha lest private meddelelser. Detviktigste er dog at ledelsen ikkehadde tillit til de ansatte. Nårman viser det i den grad at maner villig til å bryte seg inn i post-kasser som oppfattes som

private av den enkelte arbeids-taker, blir det ikke da veldiguanstendig å forvente lojalitettilbake?

ARBEIDSGIVERE har nok myeå bekymre seg for, men neppe atarbeidstakere bruker litt bånd-bredde på privat e-post. Industri-spionasje og uærlige medarbei-dere burde være en større fare.

Bedriftsledere bør innse at manaldri kan hindre bevisst under-graving fra uærlige sjeler,uansett hvor mange nye regler viinnfører. Hvorfor skulle man såstoppe ved e-post? Den telefo-nen som står på pulten min eiesog betales da vitterlig av arbeids-giver, så hvorfor ikke avlytte denogså?

De paranoide vil dessverrealltid få rett. De vil alltid selv-godt kunne si: «Hva var det visa?» Den helt sikre pc står fra-

koblet strøm og nett i et nedgra-vet hvelv. Det helt sikre fly stårtomt for passasjerer, personaleog drivstoff trygt plassert påbakken. Likevel har ingen gledeav en så sikker pc eller et så trygtfly. I et forsøk på å utvise politiskhandlekraft har man fåfengtinnført nye, kompliserte sikker-hetsrutiner på flyplassene. Dess-verre fanger ikke disse en eneste

«Den telefonen som står på pulten min

eies og betales da vitterlig av arbeidsgiver,

så hvorfor ikke avlytte den også?»

kir_36-37 30-03-07 09:50 Side 36


FOKUS

terrorist, men forsinker og irri-terer den vanlige påliteligereisende.

Tilsvarende vil man kontrol-lere e-post. Ikke for å overvåkeoss hederlige, men for finne defå. Dette er et farlig og uheldigprinsipp brukt mange gangeropp igjennom historien av staterog styresystemer vi ikke liker åsammenlikne oss med. Over-våker man alle vil man selvsagtkunne fange noen uærlige sjelerog forhindre noen forbrytelser,men man har samtidig hensattoss til et samfunn der privatliver en fiksjon i Nytale.

ETHVERT FUNGERENDE,demokratisk samfunn må derforvære tuftet på gjensidig respektog tillit mellom samfunnetsindivider og organisasjoner. I

økonomisk sammenheng erNorden et paradoks der vi harhøy levestandard, høyt kostnads-nivå og samtidig god konkurran-seevne.

I en nylig utkommet danskbok1 forklares dette med tillitensom er bygget mellom innbyg-geren i våre land gjennomgenerasjoner. Et hardt ervervetfortrinn over tid som så altforlett kan ødelegges.

I et samfunn uten tillit måman være villig til å bære kost-nadene ved kontrollørene. For etlite land som vårt vil dette værekatastrofalt og fundamentalt settdreier ikke denne debatten segom e-post eller arbeidstakeremot arbeidsgivere, men om hvil-ket samfunn vi vil ha. Derfor harjeg gått til det noe uvanlige stegå ta initiativ til en underskrifts-

kampanje2 til støtte for myndig-hetene og lovforslaget. Jeg håperdenne vil vise at vi er mangesom er bekymret og som vil haet arbeidsliv basert på tillit ogrespekt.

JEG FORSØKER å være til-gjengelig for min arbeidsgiverog våre kunder. I de fleste avdøgnets timer. I de fleste avverdens avkroker. Fordi jeg ogsåbruker postkassen min tilprivate formål. Dersom Forny-ings- og administrasjonsdepar-tementet nå lytter til arbeids-giverne og lar dem få fulltinnsyn i ansattes e-postkasser,vil Google få tilgang til all min e-post. Jeg vil oppfordre minekunder og kontakter til å brukedenne adressen fordi jeg ikkeorker mer enn én postkasse. Så

vil jeg lese min arbeidsgiverspostkasse så ofte som jeg henterposten i posthyllen: maksimaltén gang om dagen, engangmellom 08.00 og 16.00, om jeger innom kontoret da.

Hva har man så vunnet?Annet enn en arbeidstaker somføler mistillit fra arbeidsgiver ogbruker fritiden til å lese stillings-annonser? For det må da finnesnoen fornuftige arbeidsgivereder ute som viser tillit til sineansatte ved å fraskrive seg sinlovmessige innsynsrett og somdessuten har bruk for én?

1) Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar LindHaase: Social Kapital – en introduktion.

Hans Reitzels forlag, København. ISBN: 8741250176

2) www2.dnd.no/opprop/index.php?offset=0

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kir_36-37 30-03-07 09:50 Side 37

En av mine seksjonskollegaer er prest. Han er ansatt i Dennorske kirke. Men han lever sammen med en mann. Dermedmener noen at arbeidslivets lover og regler – eller normer foranstendighet og likeverdig behandling – ikke skal gjelde.

Den behandlingen vårt medlem Svein Josefsen ble utsatt forav sin arbeidsgiver, Oslo bispedømme, var uverdig. Foruten åvære ulovlig, er det krenkende og useriøst å gi noen et vikariat,for så å la seg presse til å trekke jobbtilbudet tilbake etter at denansatte allerede har begynt i jobben.

Svein hadde allerede forrettet i en begravelse da biskopKvarme grep inn for å sørge for at han ikke skulle få fortsette ivikariatet fordi han lever i samkjønnspartnerskap. Så vedtok

Oslo bispedømmeråd – rådetinkluderer Oslos biskop – enstem-mig en uttalelse som ga Fagfor-

bundet teoLOgene rett i at vårt medlem var, og er ansatt. Vikar-presten selv sier til media at han er glad, og gjerne vil fortsette etgodt samarbeid med arbeidsgiveren. Han tilgir den urimeligebehandlingen han har blitt utsatt for. Men dagen etter sår bisko-pen tvil med et nytt utspill som gjør vårt medlem både usikkerog fortvilet: Biskopen sier saken ikke er avgjort. Det får væregrenser, mener jeg.

Nå endte Sveins sak godt. Fordi han er medlem i Fagforbun-det teoLOgene, har han fortsatt jobb. Oslo bispedømmerådmåtte igjen beklage det vårt medlem ble utsatt for. Svein går fra30 prosent til full stilling og får også lønn for perioden i uviss-het. Det skulle bare mangle.

Men sannheten er som kjent at Oslo-biskopen dessverrestøttes av flere i kirken. Derfor blir flere av våre medlemmerdiskriminert på grunn av seksuell legning. Biskop Skjeveslandhar gjort lignende grep, og våre jurister vurderer en arbeidsretts-sak. Det er på tide å stoppe denne trakasseringen. Selvfølgeligskal de som jobber i kirken også ha en seriøs og ryddig arbeids-giver som ikke diskriminerer eller forskjellsbehandler. Arbeids-livets regler må gjelde for alle. Så ikke mobb kollegaen min.

SEKSJONSLEDER

«Selvfølgelig skal

de som jobber i kirken

også ha en seriøs og

ryddig arbeidsgiver

som ikke diskrimine-

rer eller forskjells-

behandler.»

Ikke mobbkollegaen min!

METTE HENRIKSEN AAS


Pelle i frontFagforbundet, Utdanningsforbun-det og KFO sto sammen om enkjempefin markering av barne-hagen i Bodø 20. mars.

Trafikken ble stoppet, og Pellepolitibil brummet fornøyd gjennomBodøs gater foran en munter flokkmed rundt 200 fem-åringer frabyens barnehager. De bar selvlagdeplakater der det sto det hvor flottdet er å gå i barnehage og hva degjør der. Toget endte på torget derto elever fra musikklinjen ved Bodøvideregående spilte gitar og sangsammen med barna. Til slutt var

det utdeling av bananer, boller,sjokomelk og en matboks som varsponset av lokale forhandlere. LM

Også barnehagene i Lavangenkommune i Troms markerte åretsbarnehagedag. I Fossbakken valgtede å fokusere på samisk mat ogmusikk. Varm suppe og klappa-kaker stekt på bålpanne sto påmenyen. Både barna og de ansattehadde en flott dag i akebakkenebak barnehagen, der de lekte ogkoste seg.

En ansatt fra teknisk etat varhjertelig til stede da Kanutten ogSoløy barnehage inviterte til feiring– til stor begeistring fra ungene. Toforeldre og en fra Fagforbundet var

også med på både pølsegrilling ogaking.

Neste år satser barnehagen på å få ansatte i kommuneadministra-sjonen til å stille opp på marke-ringen.

Samisk og aking i fokus

kir_38 12-04-07 19:17 Side 38

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 3 - 2007

Skilnaden på fri leik og styrt leik vert ofte karakterisertved at i fri leik er læraren lite deltakande og borna velsjølve kva, med kven og kvar dei vil leike. I den styrteleiken har lærar eit mål med leiken og lærar meir aktivdeltakande i borna sine aktivitetar. Seier doktorgradssti-pendiat ved Høgskulen i Volda Bente Vatne.

Vatne er i ferd med å avslutta ei doktorgradavhandlingmed temaet leik og tilpassa opplæring, der ho harsamanlikna læringssituasjonar på barnetrinnet i norskeog engelske skular. Frå før er ho utdanna før skulelærarog har femten års erfaring frå barnehage.

- Leik som pedagogisk verkemiddel kan til dømes

Kva er leik? Kva skil pedagogisk leik frå frileik?

Astrid Eidhammer Hjelmeland

© P

irion

Pedagogisk leik

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42 30-03-07 09:52 Side 39

Bente Vatne er doktor-gradsstipendiat vedHøgskulen i Volda, knytttil doktorgradsprogramved Psykologisk fakultet,Inst for utdanning ogHelse, UIB. Skal leveraavhandling i vår.

vera stimulering av språklegmedvit hjå borna, der opp -legget er strukturert og har eitopplæringsformål, fortelVatne. Andre døme er leike-skriving, leikerekning ogleike teikning der borna teiknarseg sjølve inn i teikninga ogleikar ein form for rolleleikmedan dei teiknar.

Kvifor pedagogiskleik Ifølgje Vatne gjer denpedago giske leiken det mogleg for borna å førebyggenederlag og utforske kunn-skap, og leiken er med på åskapa motivasjon og trivsel ibarnehage og skule.

- I tillegg til å stimulere denintellektuelle utviklinga, stimulerer han både denmotoriske, sosiale og emosjo-nelle utviklinga hos born altetter kva form for leik som vertnytta, understrekar Vatne.

Varierande brukDet er ifølgje Vatne storevaria sjonar på undervisnings-situasjonar i dei norske klas-sane ho har vitja. - Det gene-relle inntrykket er at leik vertnytta lite som pedagogiskverkemiddel, men meir somovergangsaktivitet og avkop-ling mellom økter, seier Vatne. - Medan nokre lærarar nyttaleikprega verkemiddel for å

undervise elevane i fag somnorsk, matematikk og engelsk,underviste andre på meirlærarstyrte måtar, seier ho. Der frileiken dominerte mestvar der lærarane skilde meirmellom læring og leik.

Deltek i leiken

Vatne si oppfatning er at leikog læring går meir hand ihand i dei engelske skulane.Og der dei norske lærarane

-Å kome inn i dei engelske klasseromakan gje eit sterkt visuelt inntrykk.

Pedagogisk leik

kir_39-42 30-03-07 09:52 Side 40

-Det var i følge Bente Vatne tekst og tal overalt i dei engelske klasseromma som signaliserte at her var læring av basisferdigheiter som å lese, skrive og rekne i fokus.

• Rolleleik for å stimuleraspråk og omgrepsutvikling:

• leik med rim og regler(rimelotto, på eit golv lågein ulv),

• leik med lydar (lytteringen,den forheksa skogen)

• stavingsdeling (klappedyrenamn, klappeleik ute,bøtteknotten)

• framlydsanalyse (i-lyden, o-lyden, skoleiken)

med få unntak er tilskodar, instruk-tør eller fråverande i elevane sineleike aktivitetar har dei engelskelærarane ei meir aktiv rolle både ileik og i andre aktivitetar generelt. I dei engelske skulane var læraraneopptekne av å dokumentere vedhjelp av bilete og tekst kva elevanearbeidde med og kvifor.

- Det var tekst og tal overalt nokosom signaliserte at her var læring avbasisferdigheiter som å lese, skriveog rekne i fokus, avsluttar Vatne.

GabrielI førre nummer av Pirion skreiveg om boka «Hente Joel». Detvar ei bok som eg absolutt kananbefala blir lese til ungane ibarnehagen for å forklare, for-enkle og ufarleggjere adopsjonfor ikkje-adopterte ungar, mensom eg som adoptivmor ikkje villese til sønene mine. Til det bleiboka nettopp det; ei forenklingav ei dramatisk hending i livet tilein adoptert unge.

Boka «En mamma og pappatil Gabriel» derimot, fortel akku-rat kva adopsjon er både forungen og foreldra. Dramatisk,vanskeleg og fantastisk.

Me blir kjende med Hannahog Knut som ønskjer seg eitbarn, men som ikkje får. Ein dagforstår dei kva dei må gjere. «Vimå ønskje oss ein gut eller eijente som allereie er fødd, mensom ikkje har nokon mor ellerfar. Ein gut eller ei jente somtreng oss». Så startar arbeidetmed alle papira som må fyllastut. Venting. Reisa til Colombia.Og til slutt møtet med Gabriel.Som berre grin. For alt er nytt ogframand for Gabriel. Han sit i eitrom han ikkje har vore i før, påfanget til ein mann han ikkjekjenner. Han har nyklypt hår,har bada og fått ny raud gensermed bilete av ein krokodille på.

Han veit ikkje kor dei andreungane frå barneheimen er. Ellerdei vaksne. Og inn i rommetkjem Hannah og Knut med tåreri augo, men han veit ikkje kvendei er. Han forstår ikkje kva deiseier, og dei har rar hudfarge.Akkurat som grisungen han fekkmate ein gong. Så Gabriel grin.

Deretter er det ny venting,denne gongen på hotell iColombia. Mange veker går førviktige papir er i orden, og deikan reise heim til Noreg. Men deter ikkje lett for vesle Gabriel. Hantenkjer på landet langt borte. PåColombia. På alle ungane hanbudde saman med. Før skjøntehan kva dei andre sa. Hannah ogKnut snakkar rart, og dei luktarrart. Dei spelar musikk han ikkjekan dansa til, og det er kaldtute. Han frys. Før var det varmtog han kunne springe ute heiltnaken, Og bada. Med dei andreungane. Og kvar dag kjem detnye folk på besøk. Alle vil helsepå Gabriel. Alle vil gi han pre-sang. Men ein dag får Gabrielnok. Han vil ikkje ha meir besøk,han vil ikkje ha fleire presangar.Han blir sint. Hannah forstår,heldigvis. Gabriel ønskjer å vereåleine med mor og far. Han vilvere åleine med familien sin.

Elna Rivedal

Forfattar: Cathrine

Bakke Bolin

Tittel: En mamma og

pappa til Gabriel

Illustrert av:

Malgorzata

Piotrowska

Utgjeven av:

Gyldendal

LES!

© P

irion

kir_39-42 30-03-07 09:52 Side 41

Vær stille, PernillePernille si mamma blir slukt avjobben sin og må kvile seg påsofaen. Då må Pernille vere heiltstille og ikkje forstyrre. Heldigvishar Pernille andre ho kan veremed som kan sjå kor pen ho ernår ho har pynta seg og som tekho med på kafé. Og når mammavaknar, står Pernille der med einvakker blom.

Det er lett å få sympati forbåde Pernille og mamma. Her erein svært konkret situasjon somdei fleste småbarnsfamiliar vilkjenne seg att i.

Eg er likevel ikkje sikker på kvadenne boka skal formidle. Attidsklemma er ein del av livet tilden moderne familien som ikkjeer til å kome forbi? At ein må veresnill med mødrer som jobbar formykje? Eller at små jenter greier åordne opp når familielivet haltarlitt?

Ein må kanskje velje å ta dettei beste meining, og i så måte erdette ei bok som kan opne forsamtalar kring familieorganise-ring og kvardagsliv. Boka er stor, god å bla i og har kjekke ogfarge sterke illustrasjonar.

Toyni Tobekk

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

PIRION 01/2007, 8. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: [email protected] Form gjeving: Salikat DesignPIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD

www.pirion.noPiRion

Tips oss på [email protected] vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me børta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om.

Om kurset

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

kultur formidling for tilsette i

barne hage og småskule og

elles andre som arbeider med

små barn.

Kurset skal vere med å

bevisstgjera dei vaksne på kva

kultur ein ønskjer å formidle

og syne korleis den lokale kul-

turen og historia er eit godt

grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske

øvingar som dei vaksne kan ta

med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både

små og store grupper. Kurset

varar mellom 6 og 8 timar.

Pris per kurs: Frå 12 500,- pluss

reise utgifter til kurshaldar.

Om Pirion

Stiftinga Pirion gir ut kultur-

avisa Pirion fire gonger i året.

Me bidreg og fast til

Fagbladet, seksjon kyrkje,

kultur og oppvekst, åtte

gonger årleg. Pirionkursa er

eit tilbod me har til alle, heilt

uavhengig av abonnement.

Om kurshaldarane

Kurshaldarane våre har brei

erfaring frå folkemusikk,

forteljar studium, kulturskule

og kulturliv generelt.

Kontakt:

Vil du tinge kurs eller få meir

informasjon, ta kontakt med

redaktør for Pirion: Toyni

Tobekk tlf: 52 79 04 82/

98 22 14 10

(måndag til torsdag mellom

9 og 15)

epost: [email protected]

PiRion-kurs

Kva kultur er

det me ønskjer atbarna våre skal

lære?Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opp -

levingar frå?

LES!

Forfattar: Paul

Leer-Salvesen

Tittel: Vær stille,

Pernillel

Illustrert av: Hilde

Gamman

Utgjeven av: Portal

forlag 2006

kir_39-42 30-03-07 09:52 Side 42


Ønsker du å bestille en annonse, eller vil du vite mer?Kontakt [email protected] eller Stephen Rossnes på 21 00 56 07

Hvorfor annonsere på Zett.no og i Fagbladet:• Til sammen har Zett.no og Fagbladet over en million lesere• Kombinasjonen nett og print gjør at du treffer både de aktive og passive jobbsøkerne• Du når potensielle jobbsøkere over hele Norge• Du treffer målgruppen din• Din annonse er tilgjengelig for jobbsøkere i 30 dager

og gir deg markedets

beste annonsepakke på stilling ledig

Zett.no og Fagbladet har slått sammen sin satsing på ledige stillinger. Vi tilbyr deg en annonsepakke som gjør at du treffer over en million potensielle jobbsøkere over hele Norge.

For kun kr 7.900,- kommer annonsen din i Fagbladet,Zett.no og fagbladet.no. Ved å kombinere nett og print treffer du både aktive og passive søkere til en meget gunstig pris.

fagbladet.no

– alltid med siste oppdateringer!Pakken inneholder:• Fargeannonse i Fagbladet (1/4 side)• Annonse i 30 dager på www.fagbladet .no• Annonse i 30 dager på www.zett.no• Ingen begrensninger på tekst i internettannonsene• Mail til kandidater som på forhånd har bedt om informasjon om nettopp din type stilling

Pakkepris

kr 7.900,-eks. mva.

Veil. pris 11.900,- eks. mva.

Fagbladet

– leses av «alle» yrkesorganiserte!

zett.no

– Over 10 000 stillinger på nett!

Stilling som rådgiverVed Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stillingsom rådgiver i forhandlingsenheten for snarlig tiltredelse.

Stillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenfor saks-området lønns- og tariffpolitikk.

Oppgavene vil blant annet være:• Deltakelse i forberedelse og gjennomføring av tarifforhand-

linger og andre forhandlinger om medlemmenes lønns- ogarbeidsvilkår

• Oppfølging mot og samarbeid med andre arbeidstakerorga-nisasjoner, sentrale myndigheter, arbeidsgivere og -organi-sasjoner, både i offentlig og privat sektor

• Arbeid med utvikling av forbundets lønns- og tariffpolitikksamt utredningsoppgaver, høringsuttalelser mv. på detlønns- og tariffpolitiske området

• Informasjon og rådgivning til forbundets lokale organisa-sjonsledd i saker vedr. sentrale og lokale forhandlinger, samtå bidra i opplæringsvirksomhet innen feltet

• Tvistesaker• Oppfølging av vedtak i Fagforbundets sentrale organer

Vi søker etter en interessert og selvstendig medarbeider.

Ønskede kvalifikasjoner:• Relevant høyere utdanning som jurist, samfunnsviter e.l. • Erfaring som tillitsvalgt• Gode kunnskaper om offentlig forvaltning og arbeidslivets

organisasjoner • Erfaring fra forhandlinger samt godt kjennskap til tariff-

forhandlingssystemet i privat og offentlig sektor• Erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne• Evne til å arbeide selvstendig• Gode samarbeidsevner

Vi tilbyr godt og til tider hektisk arbeidsmiljø, gode pensjons-og forsikringsordninger, fleksitid og sommertid. For stillingengjelder de lønns- og arbeidsvilkår som følger av inngåtte tariff-avtaler.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilAnn-Mari Wold, tlf. 23 06 45 73, mobil 906 00 727.

Søknadsfrist: 4.mai 2007.Skriftlig søknad vedlagt CV sendes personal- og utviklings-avdelingen, Postboks 7003 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

Fagforbundet erlandets største fag-forbund med rundt

300.000 medlemmer.Fagforbundet organi-

serer arbeidstakere ioffentlige og private

virksomheter.

felKIRKE_43 16-04-07 16:40 Side 43

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to :

RU

NE

ERA

KER

og

teks

t MO

NA

TH

OW

SEN

FIDEL CASTRO, «El jefeMaximo», har vært Cubasubestridte leder i et halvtårhundre. Han har snartoverlevd ti amerikanskepresidenter, en invasjonog flere drapsforsøk.Castro er blitt 80 år ogkjemper atter en gang forlivet. Lillebroren Raul, på74, har midlertidig overtattrollen, men ikke tittelen.

Hele verden følger medfor å se om revolusjonenoverlever Castro, eller omden må revurderes. Mensvi venter, gjenskapes ogregisseres forestilingenom revolusjonen.

>

Å feire en revolusjonPÅ REVOLUSJONSPLASSEN i Santiago de Cuba har tusener samlet seg for å feire 50-års-

dagen for starten på geriljakrigen. Det er mørkt. Solen har ennå ikke stått opp.

Folk ble beordret til å møtes på bestemte steder i nabolaget klokken fire om natten for

å få utdelt små papirflagg og instruksjoner.

Fra høyttalerne spraker melankolske viser av poeten Silvio Rodriguez mens folk kommer

luskende i mørket fra alle retninger. Idet solen endelig klatrer over tretoppene og legger

sine første varme morgenstråler over revolusjonsplassen, spilles «Internasjonalen».


felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 44


>

felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 45


felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 46


Å feire ...

OM NATTEN bærer lyden lett når livet leves tett i tett. Det høres når

hjertet til naboen brister om natta og håpet flyr av gårde. Illojale

vegger røper kranglene og sangene som handler om savn, drømmer,

kjærlighet som er opplevd og mistet, eller aldri funnet.

– Vi blir visst bare poeter, dansere, forfattere, artister og drømmere.

Hva er det med blodet vårt? spør danselærerinnen Yordanka.

>

felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 47


RELIGION OG REVOLUSJON har ikke nødvendigvis vært motsetninger på Cuba.

Det er 10.000 ganger flere likhetstrekk mellom kristendom og kommunisme

enn mellom kristendom og kapitalisme, har Fidel Castro sagt.

Santeria er en afrokubansk religion som handler om hvordan livet skal

leves her og nå. Derfor blir santeria ofte omtalt som en glad religion.

I ly av mørket vil til og med leger oppsøke en santero, som kan vekke

de gamle afrikanske gudene, orishas, som gir beskyttelse og råd. Et løst rykte

blant santeroer forteller at Fidel selv er initiert som santero, men de fleste

rykter på Cuba bør tas med en klype salt.

... en revolusjon

felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 48


felKIRKE_44-49 16-04-07 16:40 Side 49

Offisielt er det vår. Men om vi skriverapril, blåser vinden fortsatt kaldtgjennom sentrumsgatene i Paris, ogtemperaturen tillater ikke noen

utskeielser i kles-veien.

For å beskytte dealler fattigste, forbyrden franske loven åsette leieboere pågaten i de kaldestevintermånedene –ubetalt husleie ellerikke. Men altså, nå erdet april. Mens valg-kampen går inn i sinsiste fase, blir folkkastet ut av boligenesine.

– Dere kommer påriktig tidspunkt – nåer vi midt i høyse-songen, ironisererJérôme Brossaud i

organisasjonen CGL (ConfédérationGénérale du Logement). Det er fredagmorgen, og som vanlig tar han imotmennesker som står i fare for å blikastet ut av boligen sin, for å gi demjuridisk rådgivning. Noen ganger erdet sosialkontoret som sender dem

hit. Andre ganger er det rettssystemet. – Det er helt sprøtt, sier han. – Av

og til er det de samme som trekkerdem for retten, som henviser dem tiloss for å få hjelp.

På venteliste i seks årDet er få uker igjen til den første valgrunden, og franske avisspalterfylles med høytsvevende ideer om hvasom må gjøres for å få Frankrike ut avden sosiale og økonomiske blindgatenlandet etter hvert har kjørt seg inn i.Sarkozy snakker om nasjonal iden-titet, ansvar og autoritet. Royal om detsamme – dog i en mykere, rødere –kvinnelig – innpakning.

Men virkeligheten er like nakensom veggene på Brossauds lillekontor. Den første som trenger hjelpden morgenen, er en familiefar. Haner i førtiårene og er pent kledd, med et lite silkeskjerf i halsen. Papirenehans er nøye organisert i mapper i forskjellige farger.

Mannen forteller at han jobber i en restaurant og tjener 1400 euro i måneden. Kona jobber i barnehageog tjener 1100. Sammen har de en datter på seks år. Når alt går påskinner, klarer den lille familien å

betale de 1370 euroene det koster å bo i en toroms leilighet i et av Paris’bedre strøk. Men i fjor sommer var han arbeidsløs i to måneder, ogmed bare én inntekt, var det umuligfor dem å betale husleien. Etter hverthar gjelden steget til 3300 euro, og i morges kom varselet om utkastelse.

– Jeg har bedt foreldrene mine omhjelp, sier mannen, som vil væreanonym. – De gjør så godt de kan.Men de er pensjonister og har ikke så høy inntekt.

Brossaud spør om de har vurdert åflytte til et billigere sted, og mannenbekrefter at de har forsøkt, både viarubrikkannonser og boligformidlings-selskaper.

– Dessverre tjener vi ikke nok til athuseierne vil ha oss.

– Har dere søkt om sosialbolig?Mannen ler. – Vi har søkt hvert år

siden datteren vår ble født. Men hvergang får vi det samme svaret: Vi blirikke prioritert. Andre trenger det merenn oss.

Et spørsmål om tidI løpet av noen morgentimer har sekspersoner oppsøkt Brossaud. De aller


Mens sosialistpartiets Ségolène Royal og høyresidens Nicolas Sarkozy

kjemper om å komme seg inn i det overdådige presidentpalasset, må den

jevne franskmann nøye seg med langt mindre luksuriøse kår.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

FRANKRIKE

«Mange av dem

som blir husløse er

i fast arbeid med

en normal inntekt.»Jérôme Brossaud, jurist og nestleder i CGL, en fransk leietakerforening.

Det umulige regnestykket

PRESIDENTVALGET• Franskmennene skal velge ny president 22. april.

De to av de 12 kandidatene med størst oppslutning i første valgomgang, går videre til avgjørende runde 6. mai.

• Det ser ut til at kampen vil stå mellom sosialist-partiets Segolène Royal, høyrepartiets Nicolas Sarkozyog sentrumskandidaten Francois Bayrou.

• Om Royal blir valgt, blir hun Frankrikes første kvinnelige president.

felKIRKE_50-52 16-04-07 16:41 Side 50

fleste kommer fordi de har fått varselom utkastelse: pensjonister, tradisjo-nelle kjernefamilier, eneforsørgere,par eller enslige. Felles for mange avdem er at de er i arbeid – det gjelderogså pensjonisten på 76 år som håperhan snart får plass på aldershjem.

Til sammen behandler Brossaudmellom 500 og 600 saker i året.

– I mange tilfeller er det ikke såmye vi kan gjøre, sier han. – Da gjelder det bare å sørge for at ved-kommende får mest mulig tid på segfør han eller hun havner på gata, slikat vi kan prøve å finne en alternativløsning.

Han legger til at de ikke tar imot såmange flere enn før – kapasiteten erlikevel sprengt – men folk får detgradvis vanskeligere.

I tillegg til å være jurist og nestlederav organisasjonen CGL, sitter Brossaud i en komité som overvåkerboligprisene i Frankrike.

– I 1998 begynte husleiene å gå noenedover, forteller han. – Så for åmotvirke et eventuelt boligkrakk, slut-tet staten rett og slett å bygge sosial-boliger. Og det er dette vi ser resultatetav i dag: at man tok så grusomt feilden gangen.


FRANKRIKE

Koudédia Makadji deler en hybel på femten

kvadratmeter med sin mann og deres to barn.

• kjøkkenet ligger i bakgården

og deles med ti andre familier

• toalettet fins i en nærliggende kafé

• ingen dusj

15m2 4800kr/mnd

<

felKIRKE_50-52 16-04-07 16:41 Side 51


Politiske feilgrepBrossaud får støtte av Gérard Laugier,som er boligansvarlig i Frankrikesstørste arbeidstakerorganisasjon, CGT.

– Vi står foran en virkelig tungboligkrise, sier han til Fagbladet.

– Situasjonen kan sammenliknesmed den vi hadde på 1950-tallet, likeetter annen verdenskrig. Forskjellener at da drev man med storstilt bolig-bygging. Det er ikke tilfelle nå.

Laugier sier at en annen av årsakenetil dagens boligkrise ligger i 1970-tallets boligpolitikk. Fra tidligere å hagitt økonomisk støtte til boligbygging,gikk man da over til å gi støtte til hverenkelt leietaker med en månedligsum.

– Så helt plutselig sluttet man åbygge boliger, sier Laugier. – Men dendemografiske utviklingen fortsatte jo.

Han mener at den eneste mulige

løsningen på problemet, vil være åstarte en storstilt boligbygging:120.000 boliger i året, i fem år, noebåde Royal og kommunistpartietsMarie-George Buffet har program-festet. – Men akkurat nå må regjeringen sørge for at folk ikkelenger blir kastet ut av boligene sine,og at alle får tilgang til vann og elektrisitet, fastslår Laugier.

Boligkrisen har blitt et hett tema ivalgkampen, og nasjonalforsamlingenvedtok nylig en lov som skal sikre allerett til bolig: Hvis man står uten bolig,og kan dokumentere at man har gjortså mye man kan for å skaffe seg boligpå egenhånd, kan man saksøkekommunen man bor i. Men Laugierhar ingen tro på at dette vil løse noe,og stiller et retorisk spørsmål:

– Per i dag mangler 900.000 boliger.Hva skal en slik lov gjøre med det?

Fire på femten kvadratI Alfortville, en forstad som ligger like utenfor Paris’ sydlige bygrense,møter vi Koudédia Makadji. Hun deleren hybel på femten kvadratmeter med sin mann og deres to barn. Det spartansk innredete kjøkkenet ligger i bakgården og deles med ti andrefamilier. Toalettet deles med en kafésom ligger i samme bygg, men det fins ingen dusj. Herligheten

koster dem 600 euro i måneden. Mannen jobber heltid som

renholder, og tjener minstelønn – detvil si at han får utbetalt rundt 1000euro, eller vel 8000 kroner, i måneden. Hun er i samme bransje, og med 50 prosent stilling, tjener hun halv-parten så mye som ektemannen.

– Til sammen ville vi jo klart åbetale en litt høyere husleie enn det vi gjør nå, men husvertene vil ikke ha oss, forklarer hun.

– Som regel krever de at leietakerskal tjene tre eller fire gangerhusleien.

Hun trekker på skuldrene. – Så vifår bare vente og se om det dukkeropp noe. Dette er tross alt bedre enn gata.

– Det er i grunnen to problemer som hengersammen: Når folk ikke klarer å finne en aksep-tabel bolig, er det rett og slett fordi prisenebåde for kjøp og leie ikke henger sammenmed lønningene. Lønningene har ikke fulgtden generelle prisøkningen, og i tillegg blirarbeidsmarkedet mer og mer usikkert.

– Vi har alltid hatt fattige arbeidere. Men de siste ti årene har det for det første blitt

veldig mange flere, og deler av middelklassenhar begynt å slite med å få seg jobb og bolig.

– Den sosiale modellen Frankrike innførteetter krigen, lå svært langt fremme, og detoppleves som veldig smertefullt for fransk-menn å bryte med denne modellen. I tillegghar mange store problemer med å forstå poli-tikere som sier at vi ikke lenger har råd til likemye velferd som før. I 1945 var landet ødelagt

av krigen og lå med brukket rygg, men likevelhadde vi penger til å innføre universell helse-forsikring, lovfestet rett til arbeid og i tilleggdrive en storstilt boligbygging.

Cotta mener at dette bare er symptomet på at avstanden mellom folket og eliten etterhvert er blitt altfor stor.

– Til sjuende og sist handler dette om at vibegynner å få et reelt demokratisk problem.

Et demokratisk problem– Er man ikke rik, er det umulig å få seg en bolig, sier Jacques Cotta til Fagbladet. Cotta er journalist i tv-kanalen France 2, og forfatter av boka «7 millioner fattige arbeidere», som kom ut i fjor.

FRANKRIKE

< BOLIGKRISE

• Frankrike mangler 900.000 boliger. • 5,7 millioner franskmenn bor i en bolig

som ikke er tilfredsstillende i forhold tilstandard og/eller størrelse.

• 700.000 er hjemløse. Av disse bor100.000 på gata.

• En av tre hjemløse er i arbeid.• 100.000 personer står på venteliste for å

få tildelt kommunal bolig bare i Paris.Samtidig hevder frivillige organisasjonerat så mye som ti prosent av alle boligerstår tom.

Tall fra CGT og CGL

felKIRKE_50-52 16-04-07 16:41 Side 52


DEBATT

< ORGANISASJON

SviktendetillitsvalgtViser til artikkel s. 26 i Fagbladetnr. 3/2007, med overskriften«Føler meg diskriminert».

Det er helt utrolig at en hoved-tillitsvalgt ikke tar sitt verv meralvorlig enn dette. Det er natur-ligvis viktig at medlemmene iforbundet går tjenestevei ogbruker det lokale apparatet iførste omgang.

Hvem er det her som skalinformere hovedtillitsvalgt? Oghvordan?

I forhold til at hovedtillitsvalgtvelger å ikke gi noen som helsttilbakemelding, går jeg ut fra atmedlemmet i så tilfelle kun skri-ver et skriftlig notat til vedkom-mende for å gi denne beskjed.Mange velger å ta på seg verv forforbund uten egentlig å væresærlig engasjert, dvs. de har ikkeden kompetansen de burde for åkunne gjøre en god nok jobb.Dette er noe Fagforbundet burdekunne ta stilling til fordi utfalletda ofte blir slik som i artikkelen.

Hilsen en som har opplevd liknende saker

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lei seg overVallas avgang?Overskrifta talar sitt tydelegespråk om kva dei «på toppen» iFagforbundet meiner om Vallasavgang. At det vert «slege ibordet» med det Fagforbundetmeiner, seier sitt om den foreldahaldninga som strekkjer segsom «fangarmar» langt ut fråLO-høgborga i Oslo, men somikkje må verta teken til inntektfor alle dei tusenvis av medlem-mene som nettopp set sin lit tilFagforbundet når det skullerøyna som verst. Å leggja skuldapå media vert totalt feil, fordenne tragiske farsen haddeikkje vore eit tema, om ikkje

Valla sjølv sytte for at det vartslik.

Som mangeårig medlem er egsvært glad for at dette kom opp idagen. Med det vert det for alvorvist at ord og handling slett ikkjegår «hand i hand». Men dess-verre så er denne typen handte-ring av sine underordna ikkjeeineståande. Vi finn det inn iden minste avkrok, og på alleslags arbeidsplassar. Mange erdei som har måtta forlataarbeidsstaden sin nettopp pgamaktarroganse lengst oppe isystemet på den aktuellearbeidsplass.

Arbeidspresset er i dag stortog tungt – særleg innan pleie ogomsorg. Mange tilsette føler segsmå og tør ikkje ta til motmælenår dei vert regelrett beordra ihytt og vær. Dei må berre lystra.Mangel på folk innan sektorenfår som fylgje at mange vertutbrende og endar opp i sjuke-melding. Fritid vert spolert avredsle for at arbeidsgjevar bråttkan ringe eller sende meldingom at ein må stille på jobb. Deter etter kvart mange som undrarseg på kvar Fagforbundet er idenne samanhang. Når så sjølv-aste «tryggingssjefen» Vallapraktiserar dei same haldning-ane, er det slett ikkje rart atmeinigmann føler endå meirfrustrasjon og redsle for det deiopplever. Valla-farsen viser atmakt kan gå til hovudet på folkom ein ikkje er seg sitt heile ogfulle ansvar bevisst. Ein trengikkje vera LO-leiar for at såskjer!

Ære vere media som fekkdenne ukulturen fram i dagen.Lat oss inderleg håpa at dettemåtte vera eit «skremselsskot»for alle andre leiarar som i detheile har tenkt tanken på åleggja seg på same lina. Om såskulle skje, må vissheita om atFagforbundet er der for deneinskilde liggja trygt forankra ibotn.

Alle som kjenner seg mobba,

trakassert eller på annan måtevert offer for maktarroganse, måreisa seg og stå fram og seieklårt og tydeleg frå om at dettevert ikkje godteke. Dette må deikunna gjera utan trussel omoppseiing eller flytting. Vi er allemenneske som krev respekt forjobben vi utfører. Liten eller storså er vi viktige for at samfunnetskal gå rundt.

Så var og Valla, men dessverrefor henne vart ho offer for eit«sjølvskot» på grunn av atkjensla av makt tok heilt over-hand. Dette kan ikkje medialastast for, det må alle og einkvar innsjå. Om det skal veramogeleg å gå vidare på einkonstruktiv og inkluderandemåte. Å forsvare denne typenhandlingar fell på sin eigenurimelegskap, og er slett ikkjepositiv for alle medlemmar i LO.

Anne-Marit Mehl, Rosendal

< VALLA-/YSSENSAKEN

Samsvarmellom liv og læreViser til leder side 3 og til Janshjørne side 7 i Fagbladet nr3/2007.

Det er godt å se at ansvarligredaktør erkjenner at godt leder-skap og tillit hos medlemmenebetinger samsvar mellom liv oglære.

Verre er det med forbunds-leder Jan Davidsen, som fort-setter med sitt ukritiske forsvarav tidligere LO-leder Gerd LivValla. Han avslutter Jans hjørneslik: «Valla gikk – media vant.Men hvem er de egentlige seier-herrene?»

Medlemmenes mening er:Valla gikk – media gjorde jobbensin.

Seierherrene er LO med allesine medlemmer som betingeret samsvar mellom liv og lære.

Helge Kolstad

< YRKESSTATUS

Renhold påhøgskolenivåRenholdsyrket ligger mitt hjertenær, og jeg ønsker å bidra mednoe for yrkesgruppa.

Det er mange som gjør myebra for renholdere og for åsynliggjøre hvor viktig renholder som funksjon. Fagforbundeter den største og mest synligekraften i arbeidet for at renhol-dere og renholdsyrket skal fåden respekt som fortjent.Høgskolen i Akershus medhusøkonomi og serviceledelsehar kanskje vært, og er mindresynlig, men ikke uvesentlig.

Jeg har vært renholder i flereår, følt uforstand og negativeholdninger fra flere kanter. Menyrkesstoltheten og positivetilbakemeldinger har gitt megstadig større respekt for renholdsom helse- og trivselsfaktor.Interessen for yrket mitt moti-verte meg til å bryte ut av enstabil og trygg arbeidshverdag tilen ukjent tilværelse på skoleben-ken. Mine døtre hadde flyttet ut,og jeg ble ukependler et godtstykke unna alt som var kjent.

Møtet med høgskolen i Akers-hus og alle studentene gjordestort inntrykk den første dagen.Presentasjonen av studiet varoverveldende og viste meg at jegvar på rett plass. Det var uvant å se renhold fra et ledelsesper-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

<

felKIRKE_53-55 16-04-07 16:42 Side 53

spektiv, men teori er et godtfundament for å kunne kommevidere for statusheving.

Det er likevel den økonomiskegevinsten som er mest interes-sant for enhver virksomhet, viljeg tro. Studiet gir betydeligkompetanse om besparelser forkommunale og private virksom-heter.

Studiet er treårig og harbachelorgrad. Det inneholdermange emner til nytte forrenholdsyrket. Det bør sies atdet også gagner andre yrkes-områder, men renhold er nåmitt felt.

Emnene eller modulene er:Husøkonomi og serviceledelse.Materialer, drift og vedlikehold,arbeidsmiljø og helse. Regnskapog bedriftsøkonomisk analyse,hygiene, logistikk og økonomiskstyring Administrasjon ogledelse. Tekstiløkonomi, interiørog arealplanlegging. Videre skalvi innom Kvalitet og prosessut-vikling. Kommunikasjon ogledelse, eiendomsservice ogressursforvaltning, innovasjonog prosjektstyring. Til sist for-dyper vi oss i en valgt bachelor-oppgave i husøkonomi ogserviceledelse.

Jeg tør ikke spå hvor jegbefinner meg etter endt utdan-

nelse. Men én ting er sikkert:Jeg vil jobbe for renholdsyrket!

Og – vi trenger flere som viløke kompetansenivået sitt foregenutvikling og yrkesstolthet

Bjørg Qvigstad Engen

< REKRUTTERING

Helsefagarbei-der og stolt av yrket mitt!Vil du bli stolt av yrket ditt?

Å jobbe i helsevesenet er ikkebare å tømme bekken, springemed skittentøy og rydde søppel.De som har en slik holdning tilmitt yrke, er feilinformert.

Jobben min er utfordrende.Jeg er heldig! Jeg får gi omsorg imenneskers hverdag, hjelpedem med det de trenger for åfungere i dagliglivet. Hver gangjeg ser at hjelpen betyr noe, fårjeg noe igjen som viser at jeggjør et meningsfylt arbeid. Jegføler meg bedre når andre hardet bra.

Uansett om jeg jobber 16,9prosent eller 85,73 prosents stil-ling, er arbeidsdagene givendeog utfordrende. Men jeg trengerflere kolleger. Flere som viljobbe sammen med meg. Vi i

Fagforbundet Ungdom jobberfor at unge arbeidstakere skal fådet bedre både under og etterutdanning. Flere i mitt yrke vilgjøre det stabilt og bedre formeg og brukerne.

Vil du ha en jobb som gir degnoe tilbake? Da er helsefagarbei-deren noe jeg vil anbefale. Deter en ny utdanning som byggerpå de tidligere utdanningenehjelpepleier og omsorgsarbeiderog som ivaretar tradisjoner medpleie og omsorg. Jeg oppfordrerdeg til å bli helsefagarbeider, slikat du og jeg kan bli kolleger iframtida.

Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeider og ungdomstillitsvalgt

i Fagforbundet Møre og Romsdal

< HELSE

Bekymret forHelse-NorgeI dag har jeg vært på kurs ikommunikasjon. Jeg reiserhjem med en knute i magen oggråten i halsen. Automatiskbegynner jeg med middagen ognår Tor (min kjære) og jeg setteross til bordet, begynner jeg åfortelle fra kurset. Da kommertårene.

Foredragsholderen satte fin-

geren på noe jeg plutselig forsto.Gjennom min lojalitet tilarbeidsgiver, er jeg i ferd med åmiste meg selv. Lenge har jegfølt frustrasjon, utilfredshet ognedstemthet. For lengst har jeggitt avkall på mine idealer ogverdier.

Over 30 år har jeg jobbet ipleien og vært stolt av mitt yrke.Jeg har aldri angret på valget,men nå kjenner jeg en slagsdepresjon.

Gjennom år med rasjonalise-ring, sparing og effektivisering,opplever jeg at pleien blir meka-nisk. Gjennom vedtak stårkonkrete arbeidsoppgaver somjeg profesjonelt skal utføre.Vedtak som kan måles. Ingenvedtak går på det psykiske,sosiale og åndelige behov.

Ofte ser jeg ensomheten,angsten, sorgen og smerten ipasientens øyne. Og jeg vet medmeg selv, trykker jeg på de retteknappene, vil tiden fly. Konse-kvensen blir at listen blir forlang og jeg klarer ikke dagensgjøremål. Ofte hører jeg: Derehar det så travelt, sett deg nåned. Jeg sitter ytterst på stolen,og i smug (tror jeg), ser jeg påklokken. Eller jeg svarer: Be-klager jeg må videre.

I flere år er det blitt sagt


DEBATT

< TARIFF

UforståeligforskjellSom kommunal feier medsvennebrev er årslønna medfull ansiennitet ca. 270.000kroner. Feiere sørger fortilsyn/inspeksjon i boliger itillegg til feiing av skorsteinerog ildsteder. Vi må såledesholde oss à jour i forhold tillover og forskrifter som errelatert til dette.

Kjøretøyinspektører i Statens

vegvesen med fagbrev sombilmekaniker, lønnes fra280.100 til 356.700 kroner. Deinspiserer kjøretøy i tillegg tilandre oppgaver. Forskjellenmellom feier og kjøretøyinspek-tør er med full ansiennitet forbegge, over 86.000 kroner iåret.

Poenget er at stillingene ersammenlignbare, men lønna erdet skyhøy forskjell på. Bare detat begynnerlønn som kjøretøy-inspektør er 10.000 kronerhøyere enn feier som gårtilsyn/inspeksjon med full ansi-

ennitet, er grunn til å undresover. Og jeg mener ikke atkjøretøyinspektører ikke harfortjent lønna si, men at feiereer urimelig langt etter.

Det er trolig sånn at status-messig så er feier ansett for åvære noe du blir fordi du ikkeduger til annet enn å sopemøkk.

Men faktum er at heller ikkefeiere får tilsendt svennebreveti posten. Og boligbranner erredusert, men trafikkulykker erøkende.

Urettferdig

Illustrasjonsfoto: Kristin Rødland Buick

felKIRKE_53-55 16-04-07 16:42 Side 54


DEBATT

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

E-post [email protected] · www.praxis.no

Behagelig og funksjonelt fottøy er en nød-

vendighet når man er på benene en hel

arbeidsdag. I katalogen finner du sko og sandaler for enhver smak. Vi har lagt

vekt på smart fottøy både til jobb og fritid -

uten å gå på kompromis med hverken

komfort, ergonomi eller kvalitet.

Bestill den nye katalogen på telefon57 69 46 00 eller e-post [email protected].

Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen av fottøy og

arbeidsklær på www.praxis.no

TenerifeModell 25020Kvalitet: Skinn med microfiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStørrelse: 36 - 41

kr. 299,- inkl. mva

IbizaModell 24090Kvalitet: PU med nubukkBorrelåslukkingFarge: Grå/lysblå - Grå/navyStørrelse: 36 - 42

kr. 199,-inkl. mva

Crocs Cayman Modell 25050

Farge: Lys grønn - hvit - lys blå -fuchsia - koboltblå

Størrelse: 36 - 46

kr. 399,- inkl. mva

- den originale

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter

Sannsynligvis Norges beste pris på Crocs- den originale selvfølgelig

«Nødvendig helsehjelp har pasi-entene krav på». Da er det stell,mat og medisiner som ramsesopp. Jeg skal ikke være sjele-sørger, terapeut og innledesamtaler av psykisk, sosial ogåndelig karakter. Det skal andreta seg av.

Men hvor mange ganger harjeg ikke stått overfor valget ogvisst at jeg bare har gjort halvejobben min. Dette som førgjorde jobben min meningsfyltog gav meg inspirasjon, er forlengst blitt prioritert vekk.

Foredragsholderen spør, nårjeg sier noe om dette under fore-draget, om vi har et forum hvordette kan tas opp. Ved to med-arbeidersamtaler har jeg påpektbelastningen, om hvor tøft jeg tiltider opplever møtet med pasi-enten og pårørende. I rapport-situasjonen er det verken tideller rom for å snakke om egnefølelser. Her skal det også væreeffektivt, konkret og pasientori-entert. Flere har faglig veiled-ning i små grupper, men tilbu-det gjelder ikke alle. Dette burdevære obligatorisk.

Jeg spør meg selv: Er jeg blittkynisk, hvorfor svikter jeg mineidealer og verdier? Må alt målesi effektivitet og økonomi? Hvorer det blitt av det å behandlehele mennesket? Pasientenburde bli møtt, sett og hørt derog da. Selvsagt er jeg behjelpeligmed å si: Ønsker du å snakkemed noen du har tillit til? Mendette handler om respekt og åvære til stede og møte behovene.

Selv går jeg med en smerte.Hva skal jeg gjøre med dette?Jeg føler meg fanget i et system,som jeg tror gjelder hele Helse-Norge.

Det blir mye snakk om kvalitetog innhold i eldreomsorgen.Skal vi få til dette, må vi priori-tere annerledes. Hva er viktig oghva er mindre viktig? Hvis ikke,er jeg ikke i tvil om at privateaktører blir en større og størrerealitet, der pasientene vil betale

for de behovene de selv define-rer som viktige.

Pasienter som ikke har råd, vilsitte igjen som tapere og få ettilbud som er uverdig for Helse-Norge. Dette kan vi ikke værebekjent av!

Rita Bjørkå Fagermoen, Råde KrF

< POLITIKK

AnsvarsløsepolitikereFor en tid siden var det en delskriverier om åtte stortingspoli-tikere som var i møte i alko-holpåvirket tilstand. Dette var et møte hvor det ble foretattavstemning. Var de da klar overhva de stemte på?

Videre fremgikk det at detselges alkohol i kantinene påStortinget. Er det slike personersom skal styre landet vårt?Folkets krav må bli å forby alko-holsalg (subsidiert?) i dissekantinene. Videre bør folketskrav bli å gi disse personeravskjed på grått papir, og at defratas alle opparbeidede rettig-heter. Selvfølgelig vil det ogsågjelde Siv Jensen som står fremog forsvarer slik oppførsel.

Hva skjer når en ordinærarbeidstaker er beruset i tjenes-ten? Han får sparken.

Leif Tallaksen, Stavanger Pensjonistparti

< POLITIKK

Bevegelse i forfall?Er vi i ferd med å bli en beveg-else i forfall, som ruser oss ivelstand? Har vi det for godt?Det skal en god rygg til for åbære gode dager.

La oss vise ryggrad, ståsammen og slippe å våkne til enblåmandag og lure på hva somhar hendt.

Wenche-Lill Frette, medlem i Fagforbundet og Ap, Sauda

felKIRKE_53-55 16-04-07 16:42 Side 55


ERIK S. REINERTSiviløkonom og sosialøkonomtilknyttet Norsk Institutt forStrategiske Studier (NORISS).

Norske politikere og økonomerer i ideologisk uttakt med utvik-lingen. Kronikkforfatterenmener at den rådende økono-miske teori, slik den var på1990-tallet, vil føre til en lønns-reduksjon som truer hele vårtøkonomiske system.

KRONIKK

<

Lønnsreduksjonfører til krise

Billig østeuropeisk arbeidskraft fører til lønnsreduksjoner. Fallende

lønninger vil i neste omgang true økonomien og velferdssystemet. Hva

skjer den dagen norske kommuner importerer estiske brannkonstabler

til 1500 kroner måneden?

I STØYEN av informasjon vidaglig utsettes for stikker det segen sjelden gang ut hendelsersom der og da står fram sombegivenheter der historiske tren-der snur. Bildene i august 1989av ungarske grensesoldater somdemonterte Den kalde krigensgrensegjerder, var et slikt tide-verv. I de siste par månedenehar det skjedd noe jeg personligopplever som et nytt vende-punkt, en slutt på perioden sombegynte for 18 år siden medBerlinmurens fall.

Med på lasset da jernteppetble demontert, fikk vi en ubeha-gelig nisse. Fullstendig ulogiskog helt uten historisk grunnlagdannet resonnementet seg at«siden planøkonomien slo feil,vil markedet, hvis det bare bliroverlatt til seg selv, skape økono-misk harmoni». Nyliberalis-mens tid opprant med troen påat frihandel og «fri flyt» villeskape «faktorprisutjevning», englobal utjevning av prisen påkapital og på arbeidskraft.

I USA SER VI nå tegn til ensnuoperasjon. På et økonomiskplan hevdet sjeføkonomen i en

storbank i en artikkel at globali-seringen ikke hadde vært denvinn-vinn-situasjonen som varblitt lovet, og at dette nå produ-serte reaksjoner verden over. På det politiske plan skjedde detet prinsipielt gjennombrudd. 1. februar i år vedtok det ameri-kanske senatet med 94 mot 3stemmer å øke minstelønnen fra 5,15 dollar per time til 7,25dollar per time. Økonomen Paul Krugman hevder USAsreallønninger toppet seg alleredei 1973, og siden den gang har i

praksis all økonomisk vekst gåtttil andre produksjonsfaktorerenn arbeid.

Den amerikanske økonomenJohn Kenneth Galbraith beskri-ver kapitalismen som et systemder storindustrien først fikk stormarkedsmakt. Denne makten

fikk så sine motstykker i fagfor-eningenes markedsmakt påarbeidsmarkedet og nasjonalsta-tens politiske makt som «over-dommer» mellom de to. SomHenry Ford hadde forstått, blehøye lønninger helt nødvendigfor å skape tilstrekkelig etter-spørsel for næringslivet. Detteforstod ikke 1990-tallets tidsånd,men gjennombruddet i februar iSenatet tyder på at den gamleforståelsen er på vei tilbake iUSA. Et generelt lønnsfall er entrussel for hele systemet.

HER HJEMME henger vi på etvis etter den amerikanske debat-ten. Det virker som om regje-ringen har påtatt seg ansvaretfor å forsvare rådende økono-misk teori slik den var på 1990-tallet. Europa har laget sin egenversjon av globaliseringskrisen.

«Vi må forlange at verdens fattige land

får reise eller gjenreise sitt næringsliv

på samme måte som Norge fikk det med

Marshall-planen for 60 år siden.»

felKIRKE_56-57 16-04-07 16:42 Side 56


1990-årenes sjokkte-rapi avindustrialisertenesten alle land i Øst-Europa, og med en nysjokkterapi ble disselandene økonomisk inte-grert med resten avEuropa. Hovedstedene iØst-Europa ser kanskjebedre ut enn før, mensperiferien stadig blirfattigere. Arbeidsinnvan-dring derfra skaper lønnspressnedover i de rike landene.

Mens en vel gjennomførtøkonomisk integrasjon gjør alleparter til vinnere, kan en mis-lykket versjon gjøre alle parterfattigere. Vi kan få pressetlønningene ned her hjemmeuten at vi skaper vekst i detfattige øst. Moldova er et euro-peisk land der en generasjonvokser opp uten foreldrene, menmed besteforeldrene fordi forel-drene er utenlands for å jobbe.

ESTLAND BLIR presentert osssom en enorm økonomisksuksess, men likevel tjente enbrannmann i Estland 1500norske kroner i måneden i 2005.Selv om lønnsnivået ligger pårundt én euro i timen, er mil-lioner av mennesker uten jobb i Øst-Europa. Min frisør her

hjemme sier han må jobbe merhvert år for de samme pengene,og han har nok rett i at folk somtar 100 kroner for en hårklippverken betaler moms eller haren norsk levestandard. Denlokale snekkeren sier at vedlike-holdsarbeid forsvinner til øst-europeere. Vi nyter alle somforbrukere de lavere prisenedette skaper inntil fenomenettreffer oss selv som produsenter– som ansatte eller næringsdri-vende – men vi har alle en plikttil å se at dersom vi akseptererfallende lønninger for andre,uthuler vi hele velferdssystemet.

Er det først for mange arbeids-søkende i Norge, blir arbeids-markedet mer likt et hvilket somhelst annet marked der tilbud ogetterspørsel bestemmer pris. De

selvstendige næringsdrivende– som frisører og snekkere –treffes først, men det skalikke mye fantasi til å regne uthva en norsk kommune kanspare på østeuropeiske brann-menn. Men det vil ta noen år førFinansdepartementets lønnsnivåtrues av billige polske økonomereller stortingspolitikernes avbillige bulgarske politikere.Problemet er også at i teorienskal vi ikke bli fattigere avøkonomisk integrasjon. Derforer det stor ideologisk motstand –spesielt blant mange av demsom sitter tryggest – mot åinnrømme faremomentene.

HALVPARTEN av verdensbefolkning har aldri brukt entelefon og lever på under to

dollar dagen. De ertre milliarder. Viløser ingentingved å gjøre oss

selv fattigereved å ta inn så

mange av demhit at våre

egnelønningerfaller. Ettermitt syn

krever situasjonen at vi forsvarernorsk lønnsnivå, samtidig somvi forlanger at verdens fattigeland får reise eller gjenreise sittnæringsliv på samme måte somNorge fikk det med Marshall-planen for 60 år siden. Verktøyetvi selv brukte under gjenreis-ningsprosjektet er nå forbudtgjennom WTO-avtalen, ogNorge må engasjere seg interna-sjonalt for å gjøre det lovligigjen. Egentlig står valgetmellom å utjevne fire millionermennesker nedover eller åutjevne tre milliarder mennes-ker oppover

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

KRONIKK

felKIRKE_56-57 16-04-07 16:42 Side 57


– Hvis vi skal kunne skape trygghetfor våre barn og barnebarn, må vidrive solidaritets- og utviklingsarbeid i Afrika og i resten av den fattigeverden. Blant et vell av andre godegrunner for å drive solidaritetsarbeidstår våre egne interesser. Vi vil aldrikunne stanse de enorme forflyt-ningene av mennesker fra ekstremnød til rikere deler av verden uten ågjøre noe med fattigdommen. Vi vilaldri få bukt med livstruende epide-mier uten å gjøre noe med vilkårene

for at slike epidemier bryter ut. Fordet er vel ingen som for alvor tror atslike epidemier først bryter ut i Norgeeller Danmark? Det er vår plikt å taansvar for utviklingen i verden.Utviklingsminister Erik Solheimsmiler, nesten litt brydd, over sitt egetengasjement. – Vel, der fikk dudagens appell, ler han.

Besøkte Angola– Angola er et merkelig land. Det erfylt av de største paradokser som fins.

Det er et rikt land, men målt etter alle sosiale målestokker er Angola helt på bunnen. De kommer dårligere utenn for eksempel Burundi, som er etav verdens fattigste land. Det finsknapt noe land der flere mangler lese-og skriveferdigheter, korrupsjonen erskyhøy, det mangler mat og grunn-leggende behov for det store flertalletav befolkningen.

Det sier ganske mye at det nettopper i Angola det bryter ut kolera somsprer seg gjennom forurenset vann.De elendige sanitærforholdene i slum-men utenfor hovedstaden Luanda ogandre store byer gir grobunn fordenne dødelige sykdommen.

SamfunnsansvarNorge har et utstrakt økonomisksamarbeid med Angola. Det er detlandet i Afrika som Norge handlermest med. Norge tar ut store verdier i form av olje og gass. I tillegg er storenorske virksomheter som Aker Kværner og Hydro aluminium i ferdmed å bygge opp store virksomheter i landet.

– Norske bedrifter i Angola bør værede beste på å utvikle gode relasjonertil fagbevegelsen. Vi må være fore-gangsbedrifter på miljø, ha null-toleranse på korrupsjon og reinvesteredeler av overskuddet i fastlandsindus-tri. Et slikt eksempel er Hydro alumi-nium som skal bygge et stor alumini-umsverk i Angola. Vi kan ikke bare ta ut verdier, men vi må reinvestere

Alle vinner på å h– Jeg kaller denne typen solidaritetsarbeid opplyst egeninteresse.

Ved å hjelpe andre hjelper vi oss selv. Ordene tilhører utviklingsminister

Erik Solheim, som nylig har vært i Angola. Tekst: GEIRMUND JOR Foto: ERIK M. SUNDT

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

felKIRKE_58-59 16-04-07 16:43 Side 58

og dermed bidra til at landet utviklerseg. Offentlig sektor er veldig svak iAngola. Gjennom «Olje for utvikling»forsøker vi å hjelpe myndighetene i Angola med å etablere lov- og regel-verk og bygge opp offentlige institu-sjoner som kan forvalte vann ogenergi, fiskeri, petroleum og olje, sierutviklingsministeren.

– Oljeindustrien skaper forholdsvisfå arbeidsplasser, derfor legger vi vektpå at norske bedrifter i Angola skalkjøpe lokale produkter og gi tilbud omjobbtrening til lokalbefolkningen slikat de kan skaffe seg tryggere og bedrejobber.

Erik Solheim sa til landsstyret iFagforbundet at han ville vurdere åbruke sin eiermakt i de norske selskapene i Angola dersom de ikketok samfunnsansvar og holdt en høyetisk standard. – Vi forutsetter at de er sitt ansvar bevisst. Det er ikke noesom tyder på at de norske virksom-hetene ikke er foregangsbedrifter på

dette området, men vi følger med, sier han.

Positiv– Det er veldig bra at fagbevegelsenengasjerer seg i slike prosjekter somFagforbundet gjør gjennom arbeidetmed barnebyen i Huambo. Det sivilesamfunnet er sårbart, og det erenorme mangler på blant annet skolerog lærere, sier Solheim.

– Dette var jo i sin tid noe av grunnlaget for dannelsen av fagbeve-gelsen. Ved å hjelpe andre, hjelper vioss selv. Dette er kjernen i solidaritets-begrepet og en viktig verdi. Det erviktig at ikkestatlige organisasjonersom for eksempel Fagforbundet deltaraktivt i utviklingsarbeidet. Det ango-lanske LO, UNTA-CS, er forstsattveldig svakt, men kan bli en viktigfaktor i arbeidet med å bygge en fredelig og demokratisk utvikling, sier utviklingsminister Erik Solheimtil Fagbladet.

å hjelpe

«Angola er et rikt land, men det fins

knapt noe land der flere mangler lese- og skrive-

ferdigheter, korrupsjonen er skyhøy, det mangler mat

og grunnleggende behov for det store flertallet

av befolkningen.»Erik Solheim, utviklings-minister

felKIRKE_58-59 16-04-07 16:43 Side 59

Heider til jubilantarFagforbundet Austrheim og Fedje heidra årets jubilantar på årsmøtet i januar. Jubilantane har vore 40 år i LO eller 25 år i forbundet.

Dei som var til stades står her med rose, diplom og nål saman med gjenvalgt leiar i avd 585 Janina Vågheim Fenne.


OSS

Jobber for livet– Det første jeg gjør når jegkommer på jobb, er å si go’morntil kollegene. Jeg erikke så snakkesaligpå morgenkvisten,så jeg logger meg pådatamaskinen og gåri gang med å jobbestraks, sier AsbjørgB. Hammer, somarbeider i regnskaps-avdelingen ved Ullevål Universi-tetssykehus i Oslo.

Tempoet er høyt. Mange tingskal skje fort. De blir stadigavbrutt av telefoner og folk somkommer innom.

Dagen er i stor grad styrt avnår ting skal være klart, med fris-ter både for bankoverføringer ograpporteringsfrister.

– Jeg trives med det jeg gjør.

Regnskapsresultatet speiler syke-husets virksomhet, og gir viktig

styringsinforma-sjon til avdeling-ene.

– Selv omarbeidsdagen ofteer intens, blir jegsjelden stresset.Stress opplever jegi en tvangssitua-

sjon der jeg ikke kan takle oppga-ver. Travelhet er ikke farlig. Det eren hverdagslig ting. Jeg synes deter synd at ordet stress ofte like-stilles med travelhet. Ordetstress blir brukt for mye.

Kollegene her har stort sett en hyggelig tone seg i mellom.Lydhøre ledere som samarbeidergodt har mye å si, mener første-konsulenten. Det skaper en god

stemning. Når det haster sommest, er det ikke uvanlig at noegår galt. Da er det gjerne saftiggalgenhumor som får ting til å gårundt.

– Jeg syns det er fint å jobbe på sykehus. Arbeidet har et godtformål, vi jobber alle for livet.Ullevål er en stor og spennendearbeidsplass. Utenfor uler sirenene fra sykebiler som farterinn og ut. Noen meter fra konto-ret mitt lander ambulanseheli-koptrene. Jeg liker å føle detpulserende sykehuslivet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

< ARBEIDSGLEDE

Asbjørg B. HammerFørstekonsulent iregnskapsavdelingenved Ullevål Universi-tetssykehus i OsloLikestilling i øst

Fagforbundet Østfold arrangertelikestillingskonferanse med del-takere fra Akershus, Hedmark,Buskerud, Vestfold og Østfold.Temaer på konferansen var KLPpensjon/attføring, deltidsarbeid, 6-timersdagen, vold og trakas-sering.

Handlingsplaner i forhold til like-stillingsarbeidet i de forskjelligefylkene ble også gjennomgått.

Tekst: Aud Thorvaldsen

Studietur til LyonKjøkkensjef Gunnvor A. Sunde ved Gloppen Sjukeheim tok medseg lærlingane Ingunn ThusethGustavsen og Marita KleppenesSårheim til den franske byen Lyon –der kokke-guruen Paul Bocuse drivrestaurant og er opphav til ein kokkekonkurranse som blir arrangert anna kvart år.

I ei lita veke besøkte dei tre

matinteresserte fleire restauranter,den kjempestore mat-og utstyrs-messa i forbindelse med kokke-konkurransen, som ein egentlegmå ha mange dagar for å komerundt heile.

Dei tre har spart sidan i sommarfor å få råd til gourmetturen, somga oss mange flotte opplevingar.Dei to lærlingane fekk litt penge-støtte av Fagforbundet Gloppen.

Tekst: Gunnvor A. Sunde

Medlemstur til NansetI desember deltok en gjeng med staute karer – vakt-mestere og håndverkere –fra Seksjon samferdsel ogteknisk i Aust-Agder på en fagdag til Nanset dør-og vindusfabrikk utenforLarvik. Etter en fin motta-kelse og briefing, fikk vi se produksjonen avdører, fra begynnelsen til ferdig produkt.

Deltakerne fikk demonstrert brannglassets virkning. Vi hadde mangespørsmål og fikk god forklaring fra Trond Kåstad som var hentet fra Bergenfor å innlede om dette temaet. Alle deltakerne var enig om at det haddevært en lærerik og fin tur. Tekst: Jens Arild Kjempekjenn

felKIRKE_60-61 16-04-07 16:43 Side 60


– Uten mat fungerer man ikke,sier Odny Karin Hagen mens hunåpner en matboks de fleste villemisunt henne. På dagens menystår hjemmebakte rundstykkermed pepperskinke, ost, isberg-salat og majones, samt enaniskringle – også den hjemme-bakt – til dessert.

På fem av ukens sju dagersørger Odny Karin for hjemme-bakt brød til familien på fem.

Med flere års bake-erfaring, er hun ikkelenger avhengig avoppskrifter, menbaker «på slump»med det hun finner iskapet – rug, havre-gryn, kulturmelk, olivenolje ogsirup. Fordi hun har en sønn medcøliaki, lager hun i tillegg gluten-fritt spesialbrød.

– Men i helgene slapper jeg av,

og da nøyer vi ossmed butikkbrød.

Når man går iturnus, kan det værevanskelig å overholdemåltidsrutinene. Daer det viktig å ha noe

å glede seg til! – Det viktigste erjo å bli mett, men jeg setter prispå et godt måltid, sier hun, oglegger til at hun prøver å spisesammen med noen. Mat smaker

bedre i godt selskap, syns hun.Av og til varierer hun med

middagsrester eller salat – foreksempel med skalldyr og krepse-haler. Men det hjemmebaktebrødet er alltid med på lasset.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Hjemmebakt på hverdager< MATPAUSE

Odny Karin HagenHjelpepleier vedbarneavdelinga påÅlesund sykehus.

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Lyser i mørketFagforbundet avd.135 Tvedestrandfikk et godt forslag fra et av våremedlemmer om å gi en refleksvestmed logo til alle medlemmene. Vitok kontakt med Trygg trafikk i Aust-Agder og presenterte ideen vår. Desyntes dette var et godt tiltak ogsponset oss med 4000 kroner ogskaffet oss gode vester til en greipris. De ordnet også med trykk.Trygg trafikk på brystet og «Fagforbundet tar vare på oss» påryggen. Vi hadde stand på Stranna-senteret hvor vi serverte vafler ogkaffe til alle som kom innom, sam-tidig som vi delte ut vester og dennye informasjonsbrosjyren omforsikring og medlemsfordeler.

Merkefest i vestFagforbundet Herøy avd 571 haddeårsmøte der det vart overrektmerke og diplom til trufastemedlemmar. Frå venstre: EdithDjupvik, Palma Garvik, Åse Kval-sund, Anna Igesund, Laila Johan-sen og leiar Ada Fjørtoft Kleppe.

Tekst: Ada Fjørtoft Kleppe

Heder og ære43 medlemmer deltok på årsmøteti Fagforbundet Region Tønsberg.Det var bevertning og merkeutde-ling etter at årsmøtet var hevet.

Merete Dahl, fylkesleder Fagfor-

bundet Vestfold, Elen M. Stetzer,opplæringsansvarlig FagforbundetVestfold og Mette Henriksen Aas,seksjonsleder, Seksjon kirke, kulturog oppvekst sentralt fikk Fagforbun-dets gullmerke.

Tekst: Rune Mathiassen

Følgende ble hedret for 25 års medlemskap: f.v. Britt Winnem, Thor Nordskog,Svanhild Grifftun, Tove Fløgum, Sissel Brit Eliassen.

Fra venstre leder Irene Strandene, Åse Helene Eriksen som kom med forslaget og HTV Anna Hagane.

40 år i LOHelga Nygård i Nord-Fronorganiserte seg i NorskKommunefor-bund i 1966, og der har hunvært siden.Hun ble med

over da Fagforbundet ble stiftet i2003, og da Fagforbundet Nord-Fronhadde sitt årsmøte i januar, ble hunhedret med nål og diplom for 40 årsmedlemskap.

Ingeborg B Nordli

felKIRKE_60-61 16-04-07 16:43 Side 61


«Familien er en domstol som alltid holder åpent.» MALCOLM DE CHAZAL

Advare Ving

Gyselig

Brott Følsom

Mynt fork.

Løsen

Kjøre- tøy Blåse

Behol- der

Hus- geråd

Nedkom-me

Pike navn

Konkur-ranse

Mild

Munter Berge

Pike navn Råskap

Pike navn

Til- slag

Krav- stor

Fristed

Anfall

Måle- enhet

Fisk

Land Pike

Avkledd

God- kjenne

Fokk

Patte- dyr

Rokke

Dervær-ende

Person.pron.

Retning

Tall Ofre

Norge

Fri for

Krypinn

Utglid-ning

Trist Årtusen

Jord- lapp

Stilart

For- verring

Mann By i USA

Fugl Over- hode Fugl

Ess

Pike navn

Enhet Pike navn

Kry

Gutte navn

Plante-del

Grunn- stoff

Kamme

Ernære Avtrede

Laste

Beglo Byge

Tilstå Polit.- parti Bekreft

-else

Levere

Vent

Publi- sitet

Bort

Titte- skap Drikk

Fluor

Oksy- gen

Hermod© 10411-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bernt Nyheim9046 Oteren

Eva Svensson4014 Stavanger

Turid Olsen3970 Langesund

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

P FI N N V E N D I N G L

F L E R E A L E I N ED R S Y N E S E IS V E I V G R I PF Ø L Ø S Ø R E E

V A S E M I L I T A N TF R E L S E R D M M D I E

R E R E L L A H E T E NL I T E N G I M I R E I N L A V

G D B Y G G E G R U N N S AG J E S T P Å R E S K A N S E

E D I L T E R U T E Y T R ES N I T T E D T R V A T T

T A T T I B R U K E G N E TB H E T I S K V R Ø V L D

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1

Foto

: col

ourb

ox.c

om

felKIRKE_62 16-04-07 16:44 Side 62

TEGNESERIE PETIT

Hakkekyllinger


Her er hakkenytt fra Youngstorget!I pels har vi hakkekyllingen Gerd-

Liv forkledd som katt. Hun er riktig-nok ingen pusekatt, men har striedekkhår og tåler det meste. Men ettsted går grensen. Hun er blitt hakketpå så ettertrykkelig hardt og lenge avBernt Hakkesprett i VG.

Og hvis han blir beskyldt for å hakkeså hardt at de andre hakkekyllingeneikke tåler det, så ha’kke han noe meddet. Han bare gjør jobben sin.

For det er visstnok sånn at hakkekyl-lingen Gerd-Liv har gått så opp i rollensom katt at hun har frest og hvest tilIngunn Hakkefurt. Det ha’kke Ingunngodt av. Hun følte seg så hakket på athun ikke greide å hakke tilbake selv,derfor gikk hun til Bernt Hakkesprettog fikk han til å hakke på Gerd-Liv istedet.

Bernt ha’kke noe med det, menhakker i vei likevel. For hvis det ikke ernoen å hakke på, ha’kke avisa noe åfylle spaltene med. Og hvis ikke avisahar noe å fylle spaltene med, ha’kkeBernt Hakkesprett eller hakkeskri-verne hans noen jobb. Sånn er det.

Andre ville også være med å hakke.Noen var enig med Ingunn og Bernt,andre var hakkende uenige. Noenbeskyldte Ingunn Hakkefurt for åvære en konspirasjonskylling medlånte fjær, andre mente Gerd Livhadde vært på det hakket at hun haddehakket på andre i mange år allerede.

Til slutt fikk Kjell Hakketrost sattned en hakkekommisjon som skullesamle all hakkingen i en rapport somJan Hakkespurv skulle lage. Hankonkluderte med at Gerd Liv haddevært hakkende sint – i strid medhakkemiljølovens bestemmelser. Tilslutt orket ikke Gerd Liv mer og sa ather ha’kke jeg noe mer å gjøre. Jegsyns ikke jeg har oppført meg såhakkende galt, men det er best at jeggår.

Hvem som har hakket mest påhvem, er ikke så godt å vite. Og mora-len i denne historien?

Ha’kke peiling!Tekst: PER FLAKSTAD

felKIRKE_63 16-04-07 16:47 Side 63


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

felKIRKE_64 16-04-07 16:48 Side 64

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


felKIRKE_65 16-04-07 16:48 Side 65

JOB

BLI

V

«Som det meste her i verden kan padling

være farlig hvis vi ikke tar forholdsregler.

Du må vite hva du driver med.»

felKIRKE_66 16-04-07 16:49 Side 66


Alder: 45 år

Yrke: Røykdykker og

redningsdykker

Jobbsted: Briskeby

brannstasjon i Oslo

Fritid:

Elvepadler

JOBBLIV

Lars Fossum

– Det handler om å mestre noe,oppleve spenning, adrenalinkick,forteller Lars Fossum, med høy røstfor å høres gjennom det nummendebruset fra Lundstadfossen.

Overkroppen hans stikker opp fra en kort, liten plastbåt. Han sjekkerat alt er på plass og at utstyret sittersom det skal. Så skyver han fra,kanoen rutsjer ned en jordskrent og ender med et plask i Randselva.

Langs bredden ligger bare noen få snøflekker igjen. Det er mars, ogvannet skummer hvitt. Elva rennerraskt, selv om snøsmeltinga lengeroppe fremdeles ikke er skikkelig i gang.

Den lille kanoen danser på toppenav bølgene. Padlerens armmusklerspenner seg, og et langt øyeblikk er det som kanoen står stille der det skummer som verst i den strie strømmen. Med ett ligger Fossum

sidelengs i vannet mens han fossernedover elva. Vannet brøler, kanoensbuk vender seg mot vårsola. Såvrenger padleren seg opp av vannetigjen med et glis.

Det er den første padleturen i år,men langt fra den siste. 31 års padlinger ikke til for å mette den tidligereformannen for Oslo-padlerne, selv omtiden da han konkurrerte på europeisktoppnivå er over. Nå driver hanfirmaet Hode over vann og instruerernye generasjoner padlere ved siden avjobben i Oslo Brann- og redningsetat.

– Padling blir mer og mer vanlig.Folk søker mer spenning, i takt medat hverdagen blir tryggere på allemulige områder, forteller han.

– Er padling utrygt?– Padling er ikke farlig. Eller, som

det meste her i verden kan det værefarlig hvis vi ikke tar forholdsregler.Du må vite hva du driver med. Likevel

er det nok farligere å kjøre bil til elvader du skal padle, svarer Fossum.

Fossum foretrekker kano framforkajakk. Det regnes som såpass sært athan er kjent som «kano-Lars» blantandre padlere. I kano sitter hanhøyere og mer ustabilt. Med ei åremed enkelt blad i stedet for dobbelt,har han mindre støtte enn i en kajakk.Det er vanskeligere. Men også mergøy.

– Man må surfe på bølgene, utnyttevannets bevegelser. Jeg bruker dennekunnskapen på jobben, der jeg haransvar for opplæring av rednings-dykkere i elveredning. Det er ikke såuvanlig at biler kjører ut i elver eller atfolk faller i vannet, forteller Fossum.

Tekst: EVEN TØMTE

Foto: JUNE WITZØE

Danser med bølgerLars Fossum trives best i det våte element.

kir_67 12-04-07 18:25 Side 67

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

SVARSENDING 11860090 OSLO

DIN KUPONG!

Borddekking til alle anledninger

FRANKERESIKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!

NFB060K002

Dekk bordetmed vakreBlåklokke!

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første koppesett i den vakre servise Blåklokke for kun 0,- (verdi 498,-). Deretter får jeg ett nytt koppesett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle de 12 koppesettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får det nydelige etasjekakefatettilsammen med mitt tredje koppesett, helt uten ekstra kostnad (verdi 1145,-).

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Blåklokke og kun én bestilling per husholdning.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

✗

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Dekk bordet med Blåklokke – et herlig kaffeservise somgir borddekningen din det lille ekstra. Blåklokke er produsert i førsteklasses feltspatsporselen, har håndmalt dekor og gullkant i 24 karat gull.Vi kjøper inn direkte, uten mellomledd, slik at du kan kjøpe Blåklokke til en uslåelig lav pris.

0,-0,-*

0,-0,-

Koppesett pluss asjett og premie kan nå bli ditt for

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fraPresentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

✿ Full bytte-/returrett i30 dager.

✿ Ny vare hvisnoe er i stykker ved leveransen.

✿ Helt kostnadsfritt!✿ Du har minst 5 års

garanti etter kjøp.

QUALITY

PORCELAIN

GARANTIBEVIS

KOPPESETT PLUSSASJETT VERDI 498,-PremieETASJEKAKEFAT VERDI 1145,-

TOTAL VERDI 1643,-DU BETALER 0,-

når du svarer innen

7 dager!

Blir ditt for 0,-

Benytt fordelene med å bestille per telefon eller post, enkelt og bekvemt! Akkurat nå får du også et fantastisketasjekakefat helt gratis dersom du bestiller innen 7 dager. Gå ikke glipp av denne sjansen!

Ring vår kundetjeneste – vårt kyndigeog trivelige personale ser frem til å hjelpe nettopp deg!

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

*Pluss porto

*

Dusparer

1643,-!

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 4/07

kir_68 30-03-07 10:03 Side 68

Documents

Fagbladet 2007 04 - KIR