Fagbladet 2010 05 - SAM

Fors

idef

oto:

Hel

ge H

anse

n<

SE

KS

JO

N S

AM

FE

RD

SE

L O

G T

EK

NIS

K

– Slik klarte mamma detSide 8

Nr. 5 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Gravid ogpå jobb

sam_01_Fagbladet 12.05.10 13.03 Side 1

2 < Fagbladet 5/2010

INNHOLD >

8 TEMA: Gravid og på jobb14 Kvalitet i klemma18 Bak fasaden 20 PORTRETTET: Iscenesetter livet

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK39 Bures = Velkommen40 FOTOREPORTASJEN: Kultfestival i midnattssol46 Fjerner 30 år gamle mordere54 Grunnfjellet i helsereformen

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Renholdere skaper

større verdier enn bankfolk38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Lokalsykehus, samhandling

og offentlig økonomi56 Oss58 Kryssord59 Petit62 JOBBLIV:Melankolsk tonefølge

18 >

Ammerudlunden sykehjem er detkonkurranseutsatte utstillings-vinduet til Oslos høyrebyråd. I brukerundersøkelser scorer dehøyt, men bak fasaden viser detseg at en rekke tvilsommearbeidsforhold er satt i system.

Effektivt mot konkurranseRenholderne i Lunner kommune fikk beskjed om å spare

750.000 kroner i årlige driftsutgifter. De effektiviserte

arbeidet, og klarte det dobbelte. Dermed unngikk de også

en diskusjon om å konkurranseutsette hele tjenesten.

32 >

Foto: Per Flakstad

Foto: G

reg Rødland Buick

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Oslos glans-bilde falmer


Graviditet er ingen sykdom; det er de fleste enige om.Men det er ikke så lett å skjønne når du i ukevis tilbring-er hver såkalt gylne morgenstund med hodet i doskåla,eller en dag våkner opp med gange som en nittiåring. Daer det ikke like enkelt å mestre jobben fullt ut.

En tredel av sykefraværet blant kvinner mellom 20 og39 år er forbundet med graviditet, viser tall fra Nav. Deter ikke nødvendigvis så mye som skal til for å endredette. Fleksibel arbeidstid, korte hvilepauser og det å slippe de tyngste løftene, kan bidra til at gravide stårlenger i jobb. Da Arbeidstilsynet for halvannet år sidenunder søkte 21 typiske kvinnearbeidsplasser i Oslo, hadde bare ti av dem gjort noe for ålette gravides arbeidsdag.

Har vi som utgangspunkt at barn

er et gode for samfunnet, og ikkebare foreldrenes glede og ansvar, måsamfunnet legge til rette for at kvinner ikke blir sinker i forhold til lønn og karriere selv om de velger å få barn.Det gjelder under graviditeten, men i enda større grad i månedene etterpå.

Kvinner har stort sett samme karriereutvikling sommenn fram til fødselspermisjonen. Da skjer det noe:Kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner utenbarn, og forskjellen øker for hvert barn.

Likelønnskommisjonen fremmet i 2008 forslag om åendre foreldrepermisjonen, der en tredel er forbeholdtmor, en tredel far og den siste delen er valgfri. Slike kvoter bidrar til at menn tar lengre permisjon når de fårbarn. Det er bra for likestillingen på flere måter. Derforer det trist at Høyre – i valgfrihetens navn – på lands -møtet i mai gikk inn for å fjerne de ti ukene av foreldre-permisjonen som i dag er forbeholdt pappaer.

NHO, derimot, støtter Likelønnskommisjonens forslagom en tredeling av permisjonen. Fordi det positivt vilpåvirke kvinners karriere- og lønnsutvikling.

For meg har Høyre og NHO som oftest framstått somenig og tro, men i denne saken skiller de altså lag. Nåheier jeg på NHO, og det er ikke hverdagskost.

Fagbladet 5/2010 < 3

Omstendig heter til besvær

Gravide blir sykmeldtSeks av ti gravide blir sykmeldt i løpet av svangerskapet. Årsaken er

ofte at jobben ikke blir tilrettelagt. Nøkkelen til å snu utviklingen

ligger ikke hos kvinnene selv, men på arbeidsplassen.

8 >

Foto: W

erner Juvik

Foto: Helge Hansen

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

Dramatiske tonerFattiggutten sprengte alle grenser og blesjef for operaskatten vår i Bjørvika. Hanelsker å iscenesette liv, død, kjærlighetog makt.

– Opera handler om de store spørs-mål i vår lille hverdag, mener PaulCurran.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

«Samfunnet må legge til

rette for at kvinner ikke

blir sinker i forhold til

lønn og karriere selv om

de velger å få barn.»

fel_03_Fagbladet 20.05.10 12.26 Side 3

NYTT

< NY MEDLEMSREKORDFagforbundet fortsetter å sette nyemedlemsrekorder. 3. mai var antallmedlemmer steget til 312.903.

< FRP VIL REDUSERERETTIGHETERFremskrittspartiet har foreslått åbegrense barnetrygd til maksimalt tobarn. Partiet ønsker også å reduseresykelønnsordningen og innføre enubetalt karensdag.

< PENGER TIL PASSIVHUSNå skal kommunene kurses i energi-effektivisering og bygging av såkaltepassivhus. Kommunaldepartementethar bevilget 2,5 millioner kroner tilEnova som skal stå for kursingen. Etpassivhus har vesentlig lavere ener-gibehov enn en normal bolig.

< REGIONALE VERNEOMBUDArbeidsminister Hanne Bjurstrømmarkerte 1. mai med å innføre regio-nale verneombud i to nye bransjer. – Med regionale verneombud irenholdsbransjen og i hotell- ogrestaurantbransjen angriper vi bransjer hvor det avdekkes useriøseforhold, sa hun til NTB.

< ØNSKER SKIFTERundt 500 hadde trosset regnet ogmøtt opp i Fredrikstad for å gå i dettradisjonsrike 1. maitoget gjennomsentrum. – Oppmøtet er en klarmarkering av at vi ønsker et skifte, saLO-leder i byen, Tore Leif Gunder-sen. Fredrikstad er i dag Frp-styrt.

< LAVERE FELLESGJELDRegjeringen foreslår at fellesgjelden iborettslag ikke skal overstige 75prosent. Forslaget betyr at lavinn-skuddsboliger, bortfaller. Noenlavinnskuddsprosjekter fikk proble-mer da enkelte ikke greide å betalefelleskostnadene til borettslaget.

< AMBULANSEPERSONELLVIL HA VERNEVESTERAmbulansepersonell på Nord-Helge-land ber om tilgang på vernevesteretter drapet på politimannen OlavKildal. – Folk er blitt truet med både kniv,

sprøytespisser og våpen, og det erblitt verre de siste åra, sier verneom-bud Tommy Mathisen.

Kommunenes frie inntekter skaløkes med 2,5 til 3 milliarder.Men en ny fordelingsnøkkel gjørat de økte inntektene slår sværtulikt ut i landets kommuner.

Da kommunalminister Liv SigneNavarsete presenterte Kommune-proposisjonen, var det med ensamlet inntektsøkning for kommu-nene på mellom fire og fem milliar-der. Av dette er 2,5–3 milliarderøkning i frie inntekter. – Dermed sikres grunnlaget for

et godt tjenestetilbud, menerNavarsete.

Mer rettferdig fordelingMed ulik befolkningssammen -setning og bosettingsmønster er prislappen for å drifte en norskkommune svært ulike. Fordelings-systemet for kommunene har ikkevært revidert på 13 år. Nå er detutviklet et nytt, og ifølge Navarsete,mer rettferdig fordelingssystem. – Nå fanges sosiale forskjeller

og ulike levekår opp i fordelings-

sy stemet. Grunnlaget for å endrekriteriene er rent faglige, under -streker kommunalministeren.

Politiske elementerEndringene i de objektive kriterienegir også grunnlag for en justeringav de politiske elementene i for -delingen. De politiske endringene

er blant annet en reduksjon ismåkommunetilskuddet; Nord-Norge og Namdalstilskuddet.Disse innsparingene skal såkomme alle kommuner til godegjennom innbyggertilskuddet.

StorbyseierDet innføres et nytt storbytilskuddtil Oslo, Bergen, Trondheim ogStavanger. Samtidig redusereshovedstadstilskuddet. Oslo kommer likevel gunstigere

ut etter det nye systemet, og vil fåøkt sitt tilskudd med 599 kroner forhver av sine innbyggere.

Vinnere i nordRegjeringen har lagt ekstra penger ipotten til noen kommuner somtaper ekstra mye på omlegging avinntektssystemet. Det innebærer atdet er i nord de fleste inntekts -vinnerne er. For eksempel kommer Karasjok

ut med en inntektsvekst på 2067kroner per innbygger.

Tekst: SIDSEL HJELME

Mer penger til kommunene

Fagforbundet i Sporveien ogselskapet Kollektivtransport -produksjon (KTP) er enige om etanbefalt resultat i årets tariff -oppgjør.

Oppgjøret innebærer at de medlønnstrinn fra 1 til 32, med unntakav tekniske arbeidsledere, får enlønnsøkning på mellom 8000 og12.000 kroner med virkning fra 1. april i år.

Akseptabelt– Dette er et resultat på linje medandre oppgjør i år. Det er i under-kant av hva vi hadde håpet på medbakgrunn i bedriftens økonomi,sier lederen i Oslo Sporveiers

Arbeiderforening, Rune Aasen.– På den annen side har vi lykkes

med å slå tilbake arbeidsgivers kravom å fjerne betalt spisepause formerkantile stillinger og fjernerettigheter for helgedagsbetje-ningen. Det blir heller ikke noe av åøke førernes arbeidstid, slikarbeidsgiver ønsket.– I tillegg skal pensjonsord-

ningen i selskapet videreføres.– Totalt sett anser vi derfor at

dette er et akseptabelt oppgjør, ogsom vi anbefaler medlemmene åstemme ja til, sier Aasen.

Slik er tilleggeneResultatet for sporveien er at allemed lønnstrinn fra 1 til 32 går opp

to lønnstrinn. I tillegg går signal-montørene opp ytterligere ett trinn.Lønnstrinn 9 og 20 er fjernet.Helgetillegget økes til 40 kroner

mellom 06 og 17. Fra 17 til 06 erdet uendret.Tunneltillegget for anleggs -

arbeidere økes med 2,50 kroner itimen.Godtgjørelse for sikkerhetskort

for 11 kV-strøm økes med 800kroner i måneden.Det skal settes ned et parts -

sammensatt utvalg som skalvurdere virkeområdet for frikort,diskutere arbeidstidsordninger ogvurdere livsfasepolitikk.

Tekst: PER FLAKSTAD

MER PENGER: Kommunalminister LivSigne Navarsete vil øke overføringenetil kommunene og sikre gode tjenester.

Enighet i SporveienFoto: Kari-Sofie Jenssen


fel_04-05_Fagbladet 20.05.10 12.27 Side 4

Skeivedager18.–27. juni er det klart forSkeive dager i hovedstaden.Åpenhet i arbeidslivet er ett avtemaene.

Filmfestival, konserter, utstillingerog show, men også politiske debat-ter er noen av ingrediensene iSkeive dager som i år arrangeres iOslo for 19. gang. Formålet med festivalen er å

synliggjøre skeiv kultur, og bidra tiløkt aksept og respekt for homofileog lesbiske.På Rådhusplassen rigges en

egen «Pride Park» med utstillingerog stands, og der en stor del avaktivitetene vil foregå. Her vil ogsåLO ha sin egen stand og kafé.En arbeidslivsdebatt om åpenhet

på jobben er ett av arrangementenesom vil gå av stabelen her.Høydepunktet for mange er like-

vel «Pride Parade» som togergjennom byen lørdag 26. juni. LOoppfordrer alle forbund, foreningerog klubber til å stille opp med fanerog medlemmer i paraden som star-ter på Rådhusplassen klokka 15.00.Gi beskjed til LOs distriktssekretæri Oslo og Akershus, Kari Hauge påe-post [email protected] ellermobil 901 35 422 om hvilke fanersom stiller i paraden. Mer informasjon finner du på

www.skeivedager.noTekst: SIDSEL HJELME Et stort flertall av Fagforbundets

medlemmer stemte nei tilbussoppgjøret, men det ble likevel ingen busstreik.

Fagforbundet forhandlet sammenmed Norsk Transportarbeiderfor-bund, Norsk Jernbaneforbund ogYrkestrafikkforbundet. Et knapt flertall av medlemmene i de fireforbundene aksepterte meklings -resultatet, som innebærer at alleansatte i bussbransjen får et gene-relt tillegg på tre kroner i timen.Kompensasjonen for alle kompe -

tansemoduler i bussbransjeavtalenøkes til tre kroner. I tillegg blir vilkårene for delt

skift vesentlig forbedret. Før kunnesjåførene ha en ubetalt pause på så vidt under to timer før det blegitt tillegg. Etter dette oppgjøret ergrensen for å få kompensasjonredusert til én time. I bussbransjeavtalen ligger det

en forutsetning om at bussjåføreneskal ha en lønn som omtrent tilsva-rer en gjennomsnitts industriarbei-derlønn. Siden hovedoppgjøret i2008 har sjåførene sakket betydelig

etter. Lønnsgapet før dette oppgjø-ret var på 24.000 kroner. Meklings-forslaget innebærer et resultat pålinje med resten av arbeidslivet,samtidig som under halvparten avlønnsgapet er dekket inn.– Resultatet i årets oppgjør setter

hele bussbransjeavtalen underpress, og jeg er overbevist om at etflertall av de medlemmene i de fireforbundene ikke kommer til ågodta et resultat som likner dette ineste hovedoppgjør, sier Fagfor-bundets forhandlingsleder, SteinGuldbrandsen. PF


NYTT

Lønnsløft for frisøreneFrisørene holdt på å bli kastet ut i konflikt da NHO Håndverkavviste meklingsmannensforslag. Streiken ble unngått isiste liten da hardt pressedearbeidsgivere på ny tok kontaktmed meklingsmannen.

Resultatet i årets frisøroppgjør er et tillegg på 15 kroner i timen påminstelønnssatsen. Den er nåoppe i 131 kroner. Ved mellom -oppgjøret neste år vil den øke medytterligere fire kroner. Lærlingløn-nen går opp prosentvis like mye.– Det er en betydelig oppjuste-

ring, men vi kunne godt tenkt ossmer, sier leder for Frisørenesfagforening, Ingunn R. Jacobsen.I tillegg er det oppnådd enighet

om at frisører på provisjon ikkeskal tape lønn under sykdom ellertilrettelagt arbeid. – Ingen skal tape lønn ved syk -

dom. Det er et av de viktigste

punktene vi har oppnådd, fastslårJacobsen. – Vi er ikke helt fornøyde, og

føler vi har strukket oss langt for åløse denne konflikten. Det var fleregrunner til at vi til slutt sa ja, sierFagforbundets forhandlingslederStein Guldbrandsen. – Vi har sikret en mye bedre

minstelønn, noe som også vil

komme lærlingene i bransjen tilgode. Etter min mening vil detbidra til å gjøre frisøryrket merattraktivt. Vi har fått ryddet opp imye og har fått på plass en lønnsom i alle fall begynner å nærmeseg andre fagarbeidere. Selv om viikke kom helt i mål, mener jeg at vitotalt sett har fått et akseptabeltresultat, sier Guldbrandsen. OT/PF

Ingen busstreik tross misnøye

Foto: Sissel Rasmussen

Da denne utgaven av Fagbladet gikk i trykken, på -gikk meklingen i KS-oppgjøret og i Oslo-opp gjøret.Heller ikke A2-oppgjøret og helseområdet i Spektervar ferdig.Fristen for å bli enige var natt til torsdag 26. mai.

Dersom meklingen ikke fører fram, kan mange avmedlemmene være i streik når de får denne utga-ven av bladet. Oppgjøret og eventuelt konfliktstoffkan følges fortløpende på Fagbladets nettsider:www.fagbladet.no.

Følg oppgjøret på fagbladet.no

Illustrasjonsfoto: M

ette Haugen


NYTT


Fagforbundet er generalsponsorfor Notodden Bluesfestival som iår går av stabelen 5. til 8. august.

– Jeg er veldig glad for at vi fikktilbudet om å være med på dette,jeg er sikker på at en bluesfestivaler noe som vil slå godt an hossvært mange av medlemmenevåre, sa forbundsleder Jan David-sen før han og daglig leder RunarLia i Notodden Bluesfestival under-tegnet kontrakten.

Kvinner og samarbeidÅrets bluesfestival har to gjennom-gående temaer: Samarbeid overgrensene, der norske artister harmusikalske prosjekter sammenmed utenlandske artister ogkvinner i bluesen.

Kunstnerisk leder, Jostein Forsberg,mener det er en klar forbindelsemellom fagbevegelsen og blues-musikken:

– Blues er i utgangspunktet deeiendomsløses musikk, en arbei-derklassesjanger. Det er ikke utengrunn at den har fått et så godtfotfeste på tradisjonelle industri -steder som Notodden, sier Fors-berg.

Lokalt engasjementFagforbundet Notodden har værten viktig bidragsyter til at forbun-det sentralt nå går inn som hoved-sponsor. Hovedtillitsvalgt ToroddMeyer har i mange år stått på LOsstand under festivalen, og hanforteller om stort engasjement ogmange medlemmer som er innom.Fagforbundet har gått inn som

generalsponsor med 400.000kroner i året i to år.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagforbundet samarbeidermed NaturvernforbundetEtt til to møter i året og 300.000kroner i årlig støtte. Det er deler av innholdet i samarbeids-avtalen Fagforbundet har inn-gått med Norges Naturvern -forbund.

Midt under travle dager i forbin-delse med lønnsoppgjøret tokFagforbundets forbundsstyre segtid til å binde seg til en annen storutfordring i vår tid; miljø- og klimakampen.– Naturvernforbundet tilfører

oss kunnskap. Vi ser ikke for oss atden materielle veksten bare kanfortsette og fortsette. Vi må utvikleoss på andre måter. Vi ønsker enrettferdig fordeling, og vi ønsker åstagge markedskrefter som spiserseg inn på stadig flere områder, saforbundsleder Jan Davidsen vedsignering av avtalen.– Vi setter pris på samarbeidet

med fagbevegelsen. Samarbeidetviser at fagbevegelsen og miljø -bevegelsen kan jobbe sammen. Vihar for eksempel vært med ikommuner for å påvirke energi -

politikken. Samarbeidet gjør osssterkere, sa Lars Haltbrekken, lederi Norges Naturvernforbund.

Tekst: VEGARD VELLE

MILJØVENNER: Forbundsleder Jan Davidsen og leder Lars Haltbrekken i NorgesNaturvernforbund har fornyet samarbeidsavtalen.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

< RELIGION PÅ JOBBENLikestillings- og diskrimineringsom-budet har laget håndboka «Religionpå arbeidsplassen», en guide i rettig-heter og plikter for både arbeidsta-kere og arbeidsgivere. Formålet er åhindre konflikter og sikre et arbeids-miljø fritt for diskriminering pågrunn av religion.

< FORTSATT KOMMUNALTRENHOLDDet kommunale renholdet i Fredrik-stad blir likevel ikke konkurranseut-satt. Det ble klart i slutten av april,etter at Kristelig Folkeparti ogVenstre snudde i bystyret.

< KAN MISTE JOBBENDen danske regjeringen har lagtfram en plan om å spare ti milliarderkroner fram til 2013 – seks milliarderi staten og fire milliarder i kommu-nene. Statsminister Lars LøkkeRasmussen har antydet at så mangesom 8000 ansatte i kommunene kanmiste jobbene sine. Bodil Otto, lederi HK/Kommunal, mener det kandreie seg om enda flere.

< FORTSATT KONKURRANSEDet borgerlige bystyreflertallet iStavanger vedtok i slutten av aprilvidere konkurranseutsetting påBoganes sykehjem, selv om rådman-nen har anbefalt at kommunen over-tar ansvaret. Siden 2002 har syke-hjemmet blitt drevet av NorlandiaCare.

< AMBULANSER UTEN ANESTESII fire uker i sommer, ukene 28 til 31,vil det på natt- og dagtid ikke væreanestesisykepleiere i ambulansenesom rykker ut fra sykehuset i Larvik.Kuttet i beredskapen skjer som enfølge av at sykehuset stenger sinaktivitet i sommer.

< AMK-OPERATØRER MED MISTENKT-STATUSTre AMK-operatører har fått statussom mistenkt i forbindelse medetterforskningen av dødsfallet til entyrkisk kvinne på Tøyen i januar i år.De etterforskes både for grov ufor-stand i tjenesten og for brudd påbestemmelser i helsepersonelloven.Alle nekter straffskyld.

ARBEIDERBEVEGELSE OG BLUES: Jan Davidsen (t.v.) og Runar Lia under -tegner kontrakten om at Fagforbundetsponser Notodden bluesfestival. Bak står Jostein Forberg (t.v.) ogTorodd Meyer.

Sponser blues festival


JANS HJØRNE

Labour og Gordon Brown fikk ikke fortsette å styre Storbritan-nia etter valget. Nå er det de konservative kreftene som skaloverta. Budsjettunderskuddet er rekordstort. Ikke siden 1994har flere vært arbeidsløse. Vi tviler sterkt på at oppskriften tory-ene og liberaldemokratene kommer til å benytte, vil bedre situa-sjonen for de fattige, for de arbeidsløse, for trygdede og pensjo-nister. Det finnes et uttrykk som er slik: socialize the losses,privatize the gains. Oversatt til norsk blir det omtrent: Fordeltapene (på folket), privatiser profitten (til de rike). Deto partiene i Storbritannias nye koalisjonsregjeringhar allerede blitt enige om å kutte i offentlig sektormed seks milliarder pund – i år! Men økt skatt forde rike har de ennå ikke varslet.

Det har heller ikke den rødgrønne regje-ringen her i landet. Den holder fast på

Soria-Morialøftet om å holde skattenivået fra2004. Heller ikke de kriserammede landeneHellas og Spania har foreslått å øke skattene forde rikeste. Men å kutte sterkt i offentlig sektor, ipensjoner og i lønningene til offentlig ansatte,det har de gått med på. De fordeler byrdene,men lar de rike fortsette som før.

I midten av mai la Stoltenberg-regjeringenfram revidert nasjonalbudsjett for 2010 ogkommuneøkonomiproposisjonen for 2011.Fagforbundet etterlyser konkrete tiltak for fattig-domsbekjempelse, for eksempel en økning isosialhjelpssatsene. Vi er glade for at kommu-nene får en vekst i 2011, men veksten burdevært større. Mange kommuner sliter med å gigode nok velferdstjenester og enkelte varsleroppsigelser. I disse tider er det mangepolitikere og økonomer som mener atkommunene må privatisere og konkur-ranseutsette tjenestene. Når så vi sist atdette førte til bedre og billigere tjenesterog en bedring av den offentlige velferden?

De sosialdemokratiske partiene har gjennom sitt verdigrunn-lag satset på fellesskaps- og velferdsløsninger. Historien har vistat når de forlater denne politikken, mister de tillit, oppslutningog makt. Derfor må regjeringen fortsette å satse på det de blevalgt på; rettferdig fordeling av godene og en sterk offentligsektor.

Del inntektene – spre tapene

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Regjeringen må fortsette å satse på det de ble valgt på;

rettferdig fordeling av godene ogen sterk offentlig sektor.»

NYTT


Ord føreren måtte spille annen -fiolin da prinsesse Märtha Louisebesøkte Ringerike arbeidssenter islutten av april. Dette var bruker-nes store dag.

Da prinsessa steg ut av bilen, stoTom Rustad, en av senterets rundt40 brukere, klar med velkomst -hilsen og blomsterbukett. Det celebre besøket kom i stand

etter at hovedtillitsvalgt i Fagfor-bundet Ringerike, Erik Haugen, førjul spiste lunsj med Tom og to avkameratene hans, ordføreren ogrådmann. Gutta for talte om drøm-men sin: De ønsket å invitere prin-sesse Märtha Louise til arbeids -sentret.Ordføreren og rådmannen tente

på ideen og sørget for at invitasjo-nen ble sendt. Og svaret ble ja.– Det er fantastisk å se hvor godt

tilrettelagt dette er, sa prinsesseMärtha Louise etter omvisningenpå sentret, som produserer lys,ved, strikkeplagg og keramikk.– Ja, nå har du fått se verdens

fineste arbeidssenter! Velkommentilbake. Neste gang må du ta meddeg Ari Behn, sa Tom. Tom har hilst på Kong Harald en

gang også, under skøyte-NM på

Hønefoss i 1995. Den gangen fikkKongen overrakt skoknekter. Påtorsdag fikk Märtha Louise nydeko-rerte lys. Tom Rustad var en av ildsjelene

for å få startet en klubb for psykiskutviklingshemmede i kommunen. – Tom er kreativ og har nok lært

litt av Fagforbundet for å fågjennomslag for ting. Han klarte åfå 50.000 kroner i støtte frakommunen, humrer Erik.Hver uke kommer det mellom 80

og 100 på klubbkvelden. Tekst og foto: TORILL FUNDERUD

VELKOMMEN: Tom Rustad fikk ærenav å overrekke blomster til prinsesseMärtha Louise.

Prinsessebesøk

Regjeringen har pålagt alle norske kommuner ålage og levere inn energi- og klimaplaner innen 1. juni i år. Fagbladet har laget et temaheftemed tittelen «Klimakommune». Heftetsendes ut til alle tillitsvalgte gjennom bladetOSS, og til medlemmene i Seksjon samferd-sel og teknisk sammen med dette numme-ret av Fagbladet. Temaheftet utforsker ulike tiltak kommu-

nene og de ansatte kan gå i gang med somet ledd i den internasjonale klimadugna-den. Heftet er gratis, og kan bestilles via nettbutikken på www.fagfor-

bundet.no, og det er også tilgjengelig på www.fagbladet.no/pdf. KK

Temahefte nr. 16For medlemmer i Fagforbundet

KLIMAKOMMUNE

Nytt temahefte: Klimakommune



TEMA GRAVID PÅ JOBB

Det fins ikke spor av amme-tåke i Mona Bergers lysestue. Her gurgler firemåneder gamle Jonas

fornøyd på sin klarblå lekematte, ogfra sofakroken er mamma Mona soleklar:- Uten tilrettelegging på jobben

hadde jeg blitt sykmeldt lenge førfødselen.

Ut med de tungeMona er hjelpepleier i hjemmetjenes-ten i Fana bydel i Bergen. Da hun vargravid med sitt første barn for ti årsiden, gjorde hverdagen med tungestell, bøying, tråkk og stress at hun blesykmeldt tidlig i svangerskapet. Derfor visste Mona at hun hadde

tøffe dager i vente da det ble klart atJonas var på vei. -Men denne gangen gikk det mye

lettere.Fritak fra tunge stell, redusert

arbeidsmengde og kontorarbeid istedet for utetjeneste var noen av til -takene som ble iverksatt for å gjørejobben håndterbar i takt med Monasvoksende mage.

MorgenkvalmeI lange perioder slet Mona medmorgen kvalme.- Jeg gikk på jobb likevel. Det var

bedre å være i gang enn å ligge

hjemme, men jeg sørget for å få kobleav og få noen pusterom innimellom.De to siste månedene på jobb var

Mona også fritatt fra kvelds- og helge-vakter. Dermed kunne hun stå i jobbtil hun gikk ut i permisjon tre uker førtermin. - Jeg hadde ikke følelsen av at jeg

Jobbet fram til fød sGraviditet er ingen sykdom. Likevel står gravide for en tredel

av sykefraværet blant kvinner mellom 20 og 39 år – og det øker.

Nøkkelen til å snu utviklingen ligger ikke hos kvinnene selv,

men på arbeidsplassen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN



GRAVID PÅ JOBB TEMA

selen

«Uten tilrettelegging på jobben hadde jeg blittsykmeldt lenge før fødselen.» MONA BERGER >




Når du er gravid, har arbeidsgiveren plikt til åtilrettelegge arbeidssituasjonen din så langt sommulig. Som arbeidstaker har du plikt til åmedvirke til dette (arbeidsmiljøloven §§4-2 og 4-6). Mye kan gjøres ved å starte tidlig og tenkekreativt. Noen tiltak koster penger, men er likevellønnsomme for arbeidsgiver hvis de innebærerat du unngår å bli helt eller delvis sykmeldt. Herer noen tips:

Hvilepauser: Stress og tidspress kan være en risikofaktor når du er gravid. Gi rom for korte hvile-pauser, og gjerne en lengre pause midt på dagen

der du kan legge deg ned. Erfaring viser at slikepauser kan gjøre en stor forskjell for gravide.Pris: Gratis.

Ut og inn av bilen: Et stykke spinnakerstoff (glattog tynn seilduk) eller annet glatt stoff i bilsetet gjørdet enklere når du skal ut og inn av bilen. Pris: Ca. 40 kroner.

Fritak for arbeidsoppgaver: Å slippe tunge pasienter og arbeid som innebærer mye bøy ogtøy, kan forebygge plager og gjøre arbeidsdagenenklere. Pris: Gratis hvis arbeidet organiseres anner -

ledes. Arbeidsgiver kan også søke om tilrette -leggingstilskudd (se nedenfor).

belastet kollegene mine selv om jeg ble fri -tatt for tunge oppdrag på slutten av svanger-skapet. Det var tross alt bedre for alle at jegvar på jobb enn at jeg ble sykmeldt.

Det nytter Ifølge Arbeidstilsynet blir seks av ti gravidesykmeldt i løpet av svangerskapet, men bareen liten del av dette sykefraværet skyldeskomplikasjoner i graviditeten. Med tilrette-legging av arbeidsmiljø og -oppgaver kangravides sykefravær reduseres betydelig,viser en undersøkelse fra Statens arbeids -miljøinstitutt. Gravide som jobber turnus,som jobber kveld eller natt, har særlig stortutbytte av tilrettelegging.Mange arbeidsplasser har nå igangsatt

prosjekter for å redusere sykefraværet blantgravide – og resultatene er gode.

JungeltelegrafI Bergen kommune er jordmor Birte Hellenansatt i Arbeidsmiljøavdelingen og tilknyttetkommunens Nærværsprosjekt. I førsteprosjektår hadde hun kontakt med drøythalvparten av de gravide arbeidstakerne ikommunen. Målet er å nå alle, anslagsvis220-230 i året. Nå går jungeltelegrafen blant både ansatte

og ledere, stadig flere tar kontakt, og stadig

flere gravide får tilrettelagt jobben slik atsykmelding kan forebygges eller utsettes.Ikke minst er ledere som tidligere har hatt

arbeidstakere med i prosjektet, aktive, sierjordmor Birte:- De har skjønt at det er lurt å gjøre noe

tidlig i graviditeten, ikke vente til proble-mene har oppstått.

Middag med magePå Olderhaugen eldresenter møtes vi av denumiskjennelige, og for enhver vestlendinguimotståelige, duften av raspeballer, saltfårekjøtt og kålrabistappe i trappeopp-gangen. I stua har 94-årige Harald Thomas-sen allerede benket seg ved langbordet og erklar for yndlingsmiddagen. På det trange kjøkkenet er det full stim.

Silje Andersen har ansvaret for at Harald ogresten av de 20 gjestene får varm mat påbordet om et øyeblikk, og har knapt tid til åkikke mot fotografens kamera.Siljes svulmende mage er dekket av et

stort blårutet forkle som gjør det vanskelig åse at hun er klar for svangerskapspermisjonom fem uker. En gjenstridig bekkenløsninger heller ikke synlig, men omsorgsarbeide-ren understreker at hun har unngått syk -melding takket være god planlegging ogtilrettelegging.

Gravid og i arbeid

32 UKER: Silje Andersen holder bekken-løsningen i sjakk, og har så langt unngåttsykmelding mens hun er gravid.



GRAVID PÅ JOBB TEMA

Fleksible arbeidsdager: Morgenkvalme og trøtthet kan gjøre det tøft å gå på jobb. En fleksibel start kan gjøre det enklere, og påmange arbeidsplasser er det uproblematisk å få til.Pris: Gratis.

Ballputer: Luftfylte gummiputer til å sitte på girgod trykkavlastning og kan forebygge plager irygg og bekken.Pris: 400–500 kroner.

Spesialstoler: Har du rygg- eller bekkenplager,kan en regulerbar anatomisk formet stol væretil stor hjelp.Pris: Ca. 5000 kroner.

Tilretteleggingstilskudd: IA-virksomheter kansøke om tilretteleggingstilskudd fra Nav hvistilrettelegging av arbeidet medfører merutgifter.Det kan ytes tilskudd både til enkeltarbeids -takere og til grupper av arbeidstakere medsamme behov for tilrettelegging. Tilskuddetkan for eksempel brukes til innkjøp av nød -vendige hjelpemidler eller til å dekke deler avlønna til en ekstra person.

Fritak for arbeidsgiverperioden: Hvis du er mye borte fra jobb på grunn av graviditeten,kan arbeidsgiver søke Nav om fritak forarbeidsgiverperioden. Da får du lønn fra Nav i stedet for fra arbeidsgiver når du er syk.

Svangerskapspenger: Dersom arbeidet ditt kanmedføre risiko for fosteret og det ikke kan til -rettelegges godt nok til at risikoen fjernes, hardu rett til svangerskapspenger. Det betyr at du ipraksis får samme utbetaling som om du varsykmeldt, men du forbruker ikke av dittopptjente sykepengegrunnlag. Det er en viktigforskjell. De fleste leger og jordmødre er litevant til å anvende denne ytelsen. Det er synd,for i mange tilfeller burde den vært iverksattsom alternativ til sykmelding.

Kilde: Jordmor Birte Hellen, Arbeidsmiljøavdelingen,

Bergen kommune

>

STOR MAGE INGEN HINDRING:Raspeballene tas godt imot på Older-haugen eldresenter. Fra venstre: PederStoretvedt, Jon Lind Sundvor, SiljeAndersen og Harald Thomassen.


Formel for gravide- Jeg var den fjerde påjobben som ble gravid i løpet avkort tid, så jeg tenkte at det kanskjebegynte å bli litt mye her, smiler Siljenår middagen er servert. Mye kanskje,men ikke for mye. Det er ingen grunn til at graviditet bør

komme som en overraskelse på en leder,mener overlege og spesialist i arbeidsmed-isin Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet.Formelen er enkel: Multipliser antall kvinnerunder 40 med 0,07 og du har svaret på hvormange gravide du kan regne med til enhvertid.Wergeland har gjentatte ganger påpekt at

man med en slik kalkyle kan ta høyde forgraviditeter i grunnbemanning og vikar -budsjett.

Valgte selvUnder Siljes svangerskap har det gått påskinner. Kontakt med kommunens jordmori Arbeidsmiljøavdelingen ble opprettet alle -rede en uke etter at arbeidsgiver fikk vite omgraviditeten.Silje er ansatt som omsorgsarbeider i

hjemmetjenesten, og det ble tidlig klart atdet ville bli nødvendig med tilrettelegging.Og så snart Silje følte at det var nødvendig,var planene klare.- Jeg ble fritatt for kveldsvakter, fikk færre

brukere og fikk lage min egen liste. Nå gårjeg stort sett til brukere som bor her påOlderhaugen, og en dag i uka har jeg ansvarfor maten her. Dermed slipper jeg ikke barede tyngste stellene, men også å farte rundt tilhjemmeboende brukere. Å sno seg inn ut oginn av bilen på trange parkeringsplasser tarmye krefter.- Ut og inn av biler er noe av det verste

når man har bekkenløsning. Med mineplager, uten tilrettelegging, ville jeg heltsikkert vært sykmeldt nå.

Start tidligDa Silje reduserte antall brukere, ble det ikke satt inn ekstra ressurser på avdelingen.Dette har vært uproblematisk i forhold til

kollegene, selv om noen av dem fikk litt merå gjøre, forteller hun:- Jeg har heldigvis ikke følt at jeg har

belastet kollegene mine mens jeg er gravid,sier Silje. Slik er det dessverre ikke på alle arbeids-

plasser, opplyser jordmor Birte Hellen:- Noen gravide tenker at det vil være bedre

for kollegene at hun sykmelder seg fullt såde kan få inn en vikar med full arbeids -kapasitet i stedet. Derfor ber de kanskje omsykmelding heller enn å be om tilrette -legging.Jo tidligere man kommer i gang med

tilretteleggingen, jo bedre er det, under -streker jordmoren.- Vi må snakke om, og gjøre noe med de

utfordringer gravide har i jobben før hun erså plaget eller sliten at hun går til legen for åbli sykmeldt. - Er du først blitt helt eller delvis sykmeldt

i svangerskapet, viser det seg at sjansen for åforbli det fram til fødselspermisjon er stor.



TILRETTELEGGER: Jordmor Birte Hellen, Arbeids -miljøavdelingen i Bergen kommune.

«Vi må snakke om, og gjørenoe med de utfordringergravide har i jobben.»Jordmor BIRTE HELLEN


FOR EN BEDRE HVERDAG!

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Grete Waitz sålen i alle modeller

995,-*

Art 400lilla, sort str.36-42NYHET!

Art 314 hvit str.36-42NYHET!

Art 403sort str.36-46NYHET!

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

Art 213lilla, blå, rød str. 36-42sort str.36-46NY FARGE!

Art 314 sort str.36-46NYHET!

995,-*

699,-*

1095,-*

1095,-*

699,-*



I Rana ble de årlige underskuddene i grunn-skolen tidligere dekket gjennom tilleggsbe-vilgninger. Det var mens kommunen frem-deles hadde fondsmidler å ta av. Med Terraforsvant alle reserver, og faren for å havne påRobek-lista har siden 2008 vært reell.Rana har fått ny ordfører og ny rådmann

siden Terra-skandalen. De sverger begge tilomstilling gjennom samarbeid med tillits -valgte. Konstruktivt samarbeid og vellykkedeomstillingstiltak går gjerne fredelig for seg.Men i Rana har de gode samtalene blitt over-døvd av diskusjonen om ny skolestrukturmellom dem som ønsker færre og størreskoler og dem som vil bevare dagens skole-struktur inntil videre, eller i hvert fall i to år.Betyr det at metodikken i trepartssamarbei-det ikke holder når det røyner på?

Kvalitet i skolenEtt av flere prosjekter i Rana de siste årenehar vært Kvalitet i skolen. Bakgrunnen var atkommunen brukte mer penger per elev ennsammenlignbare kommuner, samtidig somdet så ut til at elevene ikke lærte mer ennelever i andre kommuner.Arbeidsgruppa for prosjektet ble opprettet

våren 2009, og ansatte, elever og foreldre bleinvitert til å bidra med ideer og tiltak for åbedre skolen. Kvaliteten skulle heves, ogressursene skulle brukes mer effektivt.

Politisk enighet om økonomiplanI juni, tre måneder etter at prosjektet Kvaliteti skolen startet, vedtok kommunestyret (motRødts stemmer) en økonomiplan som skullegjelde fram til 2013. Her ble skolebudsjettetfor perioden kuttet med 24 millioner kroner.– Dette skoleåret har vi redusert utgiftene

med 15 millioner. Neste år må vi ned ytter -ligere 9 millioner. Det lar seg ikke gjøre medden nåværende skolestrukturen, menerkommunens nye skolesjef, Synnøve FlynnJensen. Hun ser ingen annen løsning enn å

legge ned skoler – selv om det er en smerte-lig prosess.Heller ikke rådmannen så andre mulig -

heter for å følge opp kommunestyrets bestilling.– Vi må flytte penger i forhold til demogra-

fiske endringer. Barne- og ungdomskulleneblir mindre, mens vi får flere eldre somtrenger bistand. Politikerne vedtok derfor enressursvridning på nærmere 25 millioner fraskole til omsorgssektoren, sier Sigmund K.Johnsen, som i høst la fram sitt forslag til

Rana er en av landets mest vellykkede modell- og kvalitets -

kommuner. Men hva skjer når livreima må strammes og

rådmannen foreslår at halvparten av lokalskolene legges ned? Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ØYVIND BRATT/Rana Blad

Kvalitet i klemma

<MODELLKOMMUNE

Rana har lenge vært modell- og kvalitetskom-mune. Ei styringsgruppe med blant andre ord -fører, rådmann og tillitsvalgte har hatt det over-ordnede ansvaret. Den har satt i gang en rekkeprosjekter med egne arbeidsgrupper. I styrings-gruppa har både LO og Unio vært representert.

TALLENES TVANG: – Vi har laget et saksfram-legg utelukkende på bakgrunn av kommune-styrets enstemmige økonomiplan, sierrådmann Sigmund Johnsen.

ROBUST SKOLE: – Større skoler kan tilby bedrefagmiljøer og gi elevene større valgmuligheter, menerskolesjef Synnøve Flynn Jensen.

Foto: Karin E. Svendsen


strukturendringer som innebærer at halv -parten av kommunens 16 skoler legges ned.

Lærere og foreldre ute av prosjektetBåde Unio og Foreldrenes arbeidsutvalg(FAU) har trukket seg fra prosjektetsstyringsgruppe og arbeidsgruppe.– Vi ønsker et bedre grunnlag for vedtak,

sier Kristin Aasbø, leder i Rana FAU og visertil tallmaterialet som økonomiplanen byggerpå, og som FAU betrakter som mangelfullt. – Det kan hende vi må ta noen strukturelle


<

Foto: Øyvind Bratt/Rana Blad

Rana kommune med vel 25.000 innbyggerehar i dag om lag 3400 barn og unge i grunn-skolealder. Disse er fordelt på fire ungdoms-skoler, to barne- og ungdomsskoler og tibarneskoler. På flere skoler er det under tielever på enkelte trinn.I en optimistisk prognose går antall barn

og unge i aldersgruppa 6–15 år ned med 340

fram mot skoleåret 2015. Det medfører at destatlige overføringene til skoledriften blirredusert hvert år framover. I 2015 får dakommunen 24 millioner kroner mindre enn i år.En mer pessimistisk prognose viser at

reduksjonen i elevtallet kan bli 473, ellernesten 14 prosent.

Grunnskolen i Rana


grep, men vi krever at alle skoler får en reellsjanse til å bli vurdert. Det er for enkelt bareå ta skolene i randsonene, sier Aasbø.Den borgerlige opposisjonene i Rana

stiller seg også bak kravet om å legge sakenpå is i to år.

Prosjekt i dvaleEtter at Unio og FAU gikk ut av Kvalitet i skolen, har prosjektet stoppet opp. Meningen i arbeidsgruppa har mistet troen påarbeidsformen.Tormod Steen (V) håper arbeidet kan

revitaliseres og videreføres.– Det at vi var et konsensusorgan uten

avstemninger gjorde gruppa til en interes-sant møteplass. Vi fikk prøve ut egne argu-menter og teste andres. Det var en spen-nende, men også krevende arbeidsform. Visom ikke har trukket oss, ønsker å fortsette. Det samme mener Siw Østerdal, hovedtil-

litsvalgt i Fagforbundet.– Vi har bak oss store, vellykkede omstil-

linger, og vi har mange andre pågåendeprosjekter, sier hun.Heller ikke Alf Per Korsnes i Unio har

mistet troen på metodikken i trepartssamar-beidet.– Problemet er at vi har opplevd det stikk

motsatte av det vi ble invitert til. De ansatteskal være en motor i kvalitetsarbeidet. I stedet ble det kjørt tunge prosesser ovenfraog ned. Dermed mistet prosjektet all legiti-mitet.

– men metoden leverKnut Stranden (Imtec), som er konsulent iflere prosjekter i Rana, understreker atkonflikten er begrenset til skoleprosjektet,og at kvalitetsarbeidet for øvrig fortsetter.– Problemene oppstod da forslaget om å

legge ned skoler kom samtidig som prosjek-tet Kvalitet i skolen lå i startgropa. Damotstanden vokste fram, burde kommunenlagt opp til helt andre og mer omfattendeprosesser, og jeg tar selvkritikk på at jeg ikkeklart nok påpekte det.Hvis dialogen hadde fortsatt, tror Stran-

den at det hadde vært mulig å skape enbedre forståelse for den nye økonomiskesituasjonen.– Det ville også gitt mulighet til å avlive en

del myter og misforståelser, som for eksem-pel at en endret skolestruktur betyr et dårli-gere skoletilbud.Da politikerne og rådmannen så at skole-

sektorens budsjett måtte reduseres, burdearbeidsgruppa etter Strandens oppfatningvært utvidet med flere politikere.– I forhold til de dramatiske kuttene, var

arbeidsgruppa for svakt forankret. Denøkonomiske situasjonen burde også værtavklart før arbeidet startet.

Politikerne må ta ansvarSiw Østerdal, som selv sitter i kommune -styret for Ap, mener politikerne gjennomøkonomiplanen leverte en klar bestilling tilskolesjefen og rådmannen.– Administrasjonen leverte varen, men

politikerne likte verken lukta eller fargen.Likevel er det ikke én politiker eller ett poli-tisk parti som har bedt administrasjonen omen ny utredning. Ingen har gitt dem nyttverktøy eller nye retningslinjer.– Det er kommunestyret som må

bestemme om en eller flere skoler skallegges ned. Så kan Kvalitet i skolen arbeidefor at elevene og ansatte skal få en bedreskole enn i dag. For meg er det vanskelig ådiskutere kvalitetstiltak ved de ulike skoleneuten å vite hvilke skoler som skal bestå denærmeste årene, sier Østerdal.Men det er en krevende manøver å legge

ned en skole ett år før kommunevalget. Forikke å snakke om åtte skoler.


KVALITET: – Når resultatene ikke er gode, er det fordimange elever ikke får det de skal få på skolen, menertillitsvalgt Siw Østerdal i Fagforbundet.

Kvalitet i skolenI arbeidsgruppa for prosjektet Kvalitet i skolen satt Siw Østerdal fra LO (Fag -forbundet), Alf Per Korsnes fra UNIO(Utdanningsforbundet), Christine ShybajAntonsen (Ap) og Tormod Steen (V).Foreldrene (FAU) hadde to representanter.Ellers besto arbeidsgruppa av skole sjefen,barnehagesjefen og prosjekt medarbeiderKnut Stranden fra Imtec (InternationalMovement Towards EducationaleChange), en stiftelse som gir fagligbistand til utviklings- og omstillings -prosjekter.

< ROBEK

Robek (Register om betinget godkjenning ogkontroll) er et register over kommuner som måha godkjenning fra Kommunal- og regional -departementet for å kunne låne penger ellerinngå langsiktige leieavtaler.

SUNT: – Jeg ser også på nærhet til skolen i et folke -helseperspektiv. Det er viktig at så mange barn sommulig kan gå til skolen, sier Venstre-politiker TormodSteen.

PAUSE: – Utdanningsforbundet krever en time out påto år for å utrede saken bedre, sier tillitsvalgt Alf PerKorsnes i Unio.






Postboks 333 - 7301 ORKANGER

SOKKERsom IKKEstrammer

Nytt tilbud tilrusmisbrukereUnge rusmisbrukere i Stavanger-området har fått et nytt døgntilbud.Her får de helsehjelp mens deventer på behandling. Tilbudetomfatter blant annet kost, losji ogindividuelle samtaler. Målgruppener rusmisbrukere under 25 år somhar avklart startdato for langtids -behandling.K46, som tilbudet kalles, vur -

derer også unge rus misbrukere

som ikke har endelig avklartbehandling.– Men de må erkjenne at de har

et rusproblem, og de må væremotivert, sier avdelingslederLisbeth Skibenes til Rus& Samfunn.K46 startet som et dag- og kvelds-

tilbud i 2007 med lav terskel. Sidenden gang har over 250 ungdommervært i kontakt med K46.Les mer på www.rus.no KES

Satser på selvhjelpI løpet av 2010 vil Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp etableredistriktskontorer over hele landet. Disse skal gi informasjon om selv-hjelp og fungere som pådriver i utviklingen av selvhjelpsarbeid. Fore-løpig er det opprettet fire distriktskontorer som skal betjene 11 fylker.Det var Nasjonal plan for selvhjelp fra 2004 som la grunnlaget for

utviklingen av selvhjelp. I år vil denne planen bli oppdatert påbakgrunn av nye erfaringer og kunnskap. Du kan lese mer påwww.selvhjelp.no KES



– Holder du kjeft, har du det all right. Ellersfår du et problem med å dekke opp vaktene,forteller ansatte til Fagbladet. De tør ikke ståfram med navn.

Diplom i ramme og glassAmmerudlunden sykehjem er utstillings -vinduet til Oslos byråd for velferd og sosialetjenester, Sylvi Listhaug (Frp).Det har blitt en nesten årligtradisjon at Listhaug tropperopp med diplom i ramme ogglass på sykehjemmet, fotfulgtav mediene.Bakgrunnen er de årlige

spørreundersøkelsene, hvorbrukerne og de pårørendesetter karakterer på driften avbyens sykehjem. Ammerudlun-den sykehjem er flere gangerrangert blant de tre beste.Ifølge Listhaug har Oslo

kommune spart flere millionerkroner på anbudsrundene ogsamtidig oppnådd bedre kvalitet.

Ansatte er reddeHvordan pengene har blitt spart inn, er hunmindre tydelig på: at de ansatte jevnt over erlønnet langt lavere enn i kommunen, at de

ifølge Sykehjemsetatens fagforening ikkemottar overtidsbetaling, at pensjonsavtalener elendig, at ansatte går i ulovlige dobbel-vakter, at det ikke gjennomføres lokalelønnsforhandlinger med fagforeningene ogat arbeidsplanen ikke utarbeides i samarbeidmed de tillitsvalgte eller fagforeningen, slikarbeidsmiljøloven klart og tydelig sier.

Men også et annet forholdpreger arbeidsplassen –redsel. Av den grunn er detanonyme kilder i dennesaken, ikke fordi det ikke erflere som er kritiske til AdeccoHelses måte å drive på, menfordi de ikke tør å stå frammed navn og ansikt.

Skremte vekk folkAmmerudlunden sykehjem er det eneste av de rundt 50offentlige, private og ideellesykehjemmene i Oslo hvorFagforbundet har under 20

organiserte, ingen tillitsvalgte og ingeninformasjon om de ansattes lønns- ogarbeidsforhold. Også Norsk Sykepleier -forbund har bare en håndfull organiserte ogingen tillits valgte på sykehjemmet, stikk istrid med normen.

Nestleder i Sykehjemsetatens fagforeningi Fagforbundet i Oslo, Per Egil Johansen,mener sykehjemsledelsen motarbeiderfagbevegelsen.– Fagforbundet har i en årrekke prøvd å

komme inn på Ammerudlunden sykehjem.I fjor ringte vi og varslet at vi ønsket å ha enstand der. Etter flere og lange telefonsamta-ler, fikk vi tommelen opp. Men da vi komdit, fant vi daglig leder sittende i resepsjo-nen, rett overfor standen. Flere ganger kompersoner fra ledelsen i Adecco Helse innom.I løpet av dagen turte bare fire av de ansatteå nærme seg oss, og disse ble i tur og ordenropt opp av daglig leder og bedt om å stillepå møte med henne. Naturlig nok trakk deinteresserte seg skyndsomt vekk fra standen,sier Johansen.

Bak f adenNår bestemor blir lagt ut på anbud, blir også de som steller for

bestemor konkurranseutsatt. Det har de ansatte ved Ammerud-

lunden sykehjem fått merke.Tekst. VEGARD VELLE Foto: GREG RØDLAND BUICK

VIL DU BLI MILLIONÆR?Fagbladet ser på private firmaer som tjener penger på å utføre offentlige tjenester.

Fagbladet nr. 3: BarnehagerFagbladet nr. 4: BarnevernNeste nummer: Asylmottak

KRITISK: – Ren utnyttelse avarbeidskraften, kaller jeg dette.Per Egil Johansen er nestleder i Sykehjems etatens fagforening i Oslo.

Foto: E

rik M. S

undt



Tør ikke vise lønnaAdecco Helse forteller sine ansatte at melderde seg inn i Fagforbundet og krever tariff -avtale, mister de alle godene sine. Spesielt er det da snakk om ordningen med fleksibleturnuser, et system mange av de ansatte erfornøyd med, siden det innebærer at de kanta seg fri når de selv ønsker. Adecco Helsehar nok av vikarer som kan fylle hullene.Også Sykepleierforbundet har erfart

motstanden mot faglig organisering vedAmmerudlunden sykehjem.– Medlemmene våre tør rett og slett ikke

vise oss ansettelseskontraktene sine. De erredde for at det vil volde dem problemer,forteller Annlaug Waage, rådgiver i NorskSykepleierforbund.Men da Sykepleierforbundet gikk til streik

i januar, måtte sykepleierne ved et annet avAdecco Helses sykehjem, Midtåsen, visefram ansettelsesbetingelsene sine for åmotta streikebidrag. Da viste det seg atlønningene lå lavt. En sykepleier med 13 årsansiennitet mottok for eksempel 36.700kroner mindre enn den kommunale minste-lønna i Oslo.

Ulovlige dobbelvakter– Man kan jo lure på hvordan Adecco klarerå drive billigere enn andre og samtidig gåmed overskudd. Etter streiken i vinter fikk visvar på det, kommenterer Annlaug Waage.Flere kilder forteller Fagbladet at svenske

omsorgsarbeidere kommer til Ammerudlun-den sykehjem i helgene og tar dobbelvakterpå kvelden og natta, fra torsdag til og med

søndag, fra klokka 15.30 på ettermiddagen tilklokka åtte på morgenen, totalt 16,5 timerom gangen.Ifølge Per Egil Johansen er planlagt overtid

ulovlig.– Ren utnyttelse av arbeidskraften, kaller

jeg dette. Åtte timers arbeidsdag var ikke ettall man i sin tid satte for moro skyld. Harman jobbet dobbelvakt, blir man frykteligsliten. To dobbelvakter etter hverandre inne-bærer at personen kanskje rekker å sove iseks timer. Når dette skjer over flere dager,går kvaliteten på arbeidet rett og slett ned.

Ulovlig hemmelighold av turnuserOgså ledelsens holdning til utlevering avturnuser er, ifølge Johansen, i strid mednorsk arbeidsrett.– Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidspla-nen utarbeides i samarbeid med de ansattestillitsvalgte. At Fagforbundet flere ganger harbedt om innsyn i turnusene, har sykehjems -ledelsen glatt oversett, forteller Johansen.Konkurranseutsetting fører utelukkende

til å svekke de ansattes lønns- og arbeidsfor-hold, mener Per Egil Johansen.

– Dobbelvakter inngår ikke i turnusen, og selvsagt får de ansatte betalt for over-tidsjobbing i de tilfellene hvor jeg pålegger det, sier Karina Michelsen, som inntiljanuar var daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem, nå institusjonssjef vedMidtåsen sykehjem.

Virkeligheten hun presenterer skiller seg markant fra den beskrevet av Fagfor-bundet, Norsk Sykepleierforbund og flere av de ansatte ved Ammerudlundensykehjem.

– Det er ikke noen politikk hos oss at folk ikke skal organisere seg. Og nårSykehjemsetatens fagforening har vært her og holdt stand, har de fått holde påsom de vil. Men de har brukt særdeles ufine metoder og forsøkt å sette deansatte opp mot oss. Da ber de om bråk, sier Michelsen.

< AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM

• Åpnet i 2003. Har 73 beboere og 130 ansatte.• Ble fra starten drevet av Adecco Helse AS, somogså drifter Midtåsen sykehjem i Oslo, Greve-rud sykehjem i Oppegård og Klæbu sykehjem iKlæbu kommune.

• Adecco Helse har førsterett på å tilby helse -vikarer til samtlige av landets sykehus.

• Adecco Helse hadde i 2008 et resultat før skattpå drøye 22 millioner kroner.

Personen på bildet er ikkeintervjuet i forbindelse meddenne saken.

– Ufine metoder


PO

RTR

ETTE

T



EN SLITER FRA FATTIGSTE Glasgow har påtatt seg oppdragelsenav den snøhvite, nye, norske opera -babyen.Historien om hans egen tøffe barn-

dom kommer lett. Hvis den kan gipågangsmot til unge, er gjentakelseneverdt det. Han har reist langt frabakgata i Glasgow.

PAUL CURRAN VOKSTE OPP iekstrem fattigdom. På et sted der klas-setilhørigheten hamres inn. I dettemacho arbeiderklassemiljøet var Paulen absolutt feil førstefødt sønn å få.For Paul tilpasser seg ikke. Han aksep-terer ikke sin plass. Skoleflink, medinteresse for italiensk høypoesi påoriginalspråket. Paul har massemålrettet energi. Mens far drikker opplønna på vei hjem hver torsdag, øverPaul på klarinett med ungdomssymfo-nikerne. Absolutt bunnivå for mandig

oppførsel kommer når det avsløres athan i hemmelighet har begynt å tadansetimer. Det hjelper ikke at Paulserverer to småsøsken frokost, løperhjem fra skolen for å lage lunsj ogstort sett har ansvaret for å få mat påbordet til kvelds. Mor drikker og raser,og far hater lyden av snobbete, klas-siske toner.

Paul er for annerledes. Og han vetdet selv. Han vet også at han er homo-fil. Når foreldrene oppdager det, blirdet kroken på døra. 16 år gammelkastes han ut. Og døra holdes stengtfor ham i 26 år.

– JA, JEG ER UNIK. Jeg mener alle erunike. Man snakker om å være «litt»unik, men det går ikke, menerCurran. Han liker å være unik, imotsetning til å være spesiell.– Spesiell er når du syns du er mer

viktig enn andre. Det har jeg lite sansfor. Mens unik er noe du er, sier hanpå norsk, ett av sju språk han beher-sker. Hverdagslig kledd i olabukser.

Skinn jakke. Elegante mansjettknap-per smykker den mørke skjorta. Roligavventer han første spørsmål. Såbegynner han å snakke, og trollbindeross gjennom den ene operahistorienetter den andre. Øynene skinner.Smilet myker opp det besluttsommeuttrykket. Ingen primadonnanykker.Med presise håndbevegelser forklarerhan hvorfor han berøres av musikkenog av dramaene på scenen. At det erlivet – og det er dramatisk – for alle.

SPRÅK ER HANS VINDU til enkulturell forståelse. Hans vindu til

publikum. Og han når publikum,både gjennom sine oppsettinger og idirekte kontakt. Senest i forrige ukeda han møtte en videregående klassefor å snakke om operaen Rusalka. Denbygger på H.C. Andersens lillehavfrue med musikk av Dvořř k. Nei, han syns ikke havfruer er

vanskelig å snakke om. Han påpekerigjen at opera avspeiler livets dramaer.Liv, død, kjærlighet, sjalusi, ansvar ogmakt. Dratt ut i det ekstreme. Men deter også vår hverdag, fordi det handlerom de store, livsviktige spørsmålene.

– HVA BETYR DET når den uskyldigehavfruen synger mot månen? spørhan ungdommene på Lillehammer. Det blir lenge stille før noen forsik-

tig foreslår at det har noe med roman-tikk å gjøre.– Ja, det handler om en ung kvinnes

lengsel etter kjærlighet og etter prin-sen hun har forelsket seg i. Månensymboliserer lys, mørke og håp. Menogså kvinnens syklus. Det er mye blodi denne operaen. Ungjenta som leng-ter etter å bli kvinne. Da må hun taansvar. Hvor langt er hun villig til ågå? Hennes valg koster blod når heksaskjærer ut tungen hennes for åoppfylle hennes ønske om å bli et heltmenneske.

Iscenesetter livetOperasjef Paul Currans sterkeste drivkraft er ønsket om åutvide livet. Og bak lurer angsten for fattigdom.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Yrke: OperasjefAlder: 46 år

Sivilstatus: SingelAktuell: Sprenger grenser

PORTRETTET

Paul Curran

<



– Blodet som spruter, prinsens svikog Rusalkas tause skjebne angår oss.Så vanskelig det er å finne de riktigeordene. Ikke minst når du er tenåringer det umulig å ordlegge følelser ogbehov. Musikken forteller ofte merenn ord. Dette forstår ungdommene,sier han på sitt lavmælte, intense vis.Og har fanget oss, som han griperbåde unge og gamle på de mangereisene rundt i Norge.

HAN VET MYE om å være ung, hjemløs og søkende. Etter at han blekastet ut hjemmefra, haiket han tilLondon. Til jobb i billettluka på teater,og ballettskole. Og danseoppdragrundt om i verden. Så tar hans egen libretto en ny

dramatisk vending. Hoften vrir seg ut av ledd i en høy spagat. Foranpublikum faller Paul rett i gulvet.Dansekarrieren er over. Men han gir seg ikke, han fortsetter

å ta regien over eget liv. Han går påteaterskole i Australia, og reiser frascene til scene over hele operaverden.Han bygger sitt ry som regissør.

45 ÅR GAMMEL blir han hentet tilsin første faste stilling – som sjef foroperaen i den hvite bygningen i Oslo. – Hele verden kjenner dette bygget,

sier han stolt. – Men det må fylles med innhold

for å løfte seg fra å være en nasjonalscene til å bli en internasjonal opera.Målrettet skaffer han verdens -

stjerner til Norge. Og elsker deoperaansattes visjon «Vi skal gjørelivet større». Han er overbevist om atmusikk er livsnødvendig, og at hankan utvide alles liv. Han er litt overrasket over at han er

blitt rikskjendis. Men er begeistret fornordmenns forhold til sine kulturhus,ikke bare i Oslo, men over hele landet. – Dere eier dem. Alle bryr seg, de er

betalt gjennom alles skatt.

TROSS DEN VELLYKKEDE karrierenføler Paul Curran seg mislykket på ettområde – kjærligheten. Han har selven idé om hvorfor det går galt.– Jeg har kanskje alltid sett etter en

passasjer. Kanskje jeg heller skal finneen annen sjåfør å kjøre sammen med,sier Paul Curran og smiler.

RYKTET SIER AT HAN er litt his -sigere enn den norske normalen. Menogså omgjengelig. Noen sammenlig-ner ham med en terrier fra Skottland.En liten hvit Jack Russel, som beskri-ves som en stor hund i en liten kropp.Uredd og utholdende. Som øyeblik -kelig vil ta ledelsen i hjemmet. Menogså en selskapshund dersom den fårnok mosjon og ikke minst hjernetrim.Alle er enige om at han er hardtarbeid ende og forventer mye av andre,men enda mer av seg selv.Opera er krevende. Tannhäuser har

innpå 20 sceneskift de første treminuttene. En riktig nøtteknekkerbåde for dem foran og bak scenen.Curran begeistrer og inspirerer – ogkrever absolutt disiplin av alle med -

arbeiderne. Etter enda en lang og slitsom økt er det tid for å ta kvelden.– Go home and rest, but not relax.

Gå og hvil, men ikke slapp av. Det nytter ikke å stille opp igjen i

dvalemodus. Neste arbeidsøkt skalalle, også Fagforbundets medlemmer,stille på samme høye konsentrasjons-nivå som før pausen. – Hva er ditt forhold til fagfor-

eninger?– Jeg er oppvokst med sterk tro på

fagbevegelsen, faren min var tillits -valgt på verftet. Den er absoluttnødvendig. Den skal beskytte med -lemmene og bedriften. Hvis du sliter i et slaveregime, er det umulig å økeeller forbedre produksjonen.

PÅ MORENS DØDSLEIE for fire årsiden, reiste han tilbake til Glasgow.Han hadde lenge følt et savn etter sineforeldre. Men greide ikke å få kontakt.26 år er gått siden de sist så hveran-dre. Mor og sønn. En fugl har fortaltat faren en gang har sagt til noen athan er stolt av sønnen. Men far haraldri tatt kontakt. Nå vil Paul besøkesin døende mor på sykehuset. Hanforventer ingenting. Men noe mangleri livet; det vil han ta tak i for sin egendel. I korridoren støter han på far. Idet de får øye på hverandre, begynnerfaren å gråte, og isen er brutt. Sidenmøtes de jevnlig til også faren dør. Hvorfor var dette så viktig? Han

mener fortsatt at moren og faren varså følelsesmessig umodne at de aldriskulle fått barn.– Jeg savnet å ha dem i livet. Jeg

hadde et valg; alle har et valg. Jegbestemte meg for å legge bort detgamle og ikke forvente noe. – Hvorfor?– Jeg har sett for mange mennesker

bære mørket inni seg, sier Curran.Igjen dette overbevisende blikket.– Jeg er en grunnleggende glad

person. Det vil jeg ikke forstyrre.

PORTRETTET < Paul Curran


Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke. Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

6 eventyrlige sommerdager i eventyrets land, inkl. frokost

Sinatur Hotel Storebælt i Nyborg, Danmark

Det nyrenoverte og moderne Sinatur Hotel Storebælt lig-ger i Nyborg, med havet som nærmeste nabo – og en fan-tastisk utsikt over Storebælt. Det naturskjønne området rundt hotellet åpner for en rekke friluftsaktiviteter. På den andre siden av gaten, overfor hotellet ligger Nyborg Badeland. Besøk Nyborg Slott 2 km, Egeskov Slott 30 km, Odense Zoo 30 km, Fjord & Bælt Center 25 km.

Ankomst 2010:

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen.

Inkl. 1 entré til Nyborg Badeland pr. pers.

6 sommerdager på høyfjellshotell inkl. ½-pensjon

Skinnarbu Høyfjellshotell på tradisjonsrike

Skinnarbu

Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Har-dangervidda fi nner du fl otte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraftfulle Rjukanfos-sen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gaus-tatoppen. Du kan også ta en sommerseilas med båten "Fjellvåken", som har avgang rett nedenfor hotellet. Gå Sabotørstien ned de bratte juvene til Vemork.

Ankomst 2010:

6 dager kun

2 499,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger5 frokoster5 tre-retters middager/buffeer inkl. kaffeEftermiddagskaffe med hjemmebakstGratis avis i resepsjonenGratis internett

SPAR

2 barn t.o.m. 6 år i foreldrenes

per barn i egen seng. Maks. 3 barn pr. rom. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles på tlf. 800 300 98.

6 dager på hotell på toppen i Danmark

Comwell Rebild Bakker i Skørping,

Nordjylland, Danmark

midt i denne danske naturen. Her fi nner du de berømte danske golfbanene, og kun en halvtimes kjøretur fra ho-tellet ligger Øster Hurups barnevennlige sandstrender. Ta

alle storbyens attraksjoner som Kasino, Zoo, Tivoliland og en mengde museer og gallerier.

Ankomst: Mandager fra 07.06. - 09.08. + 18.10.2010.

1 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng.

Mulighet for å booke 2 børn opp til 15 år på forespørsel.

3 dager – hotell midt i smørøyet i København

Best Western Hotel Richmond i København,

Danmark

Best Western Hotel Richmond ligger sentralt til i sentrum av København 3 minutters gange fra Tivoli, tett på Råd-huset, Strøget og sentralbanestasjonen. Dette er altså midt i smørøyet med en rekke restauranter og under-holdningstilbud i nærheten, og perfekt for opplevelses-rike dager i København, enten det er Tivoli eller Nyhavns tradisjonsrike vertshuskvarter du vil besøke.

Ankomst:

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET

6 dager kun


SPAR5 overnattinger5 frokostbuffeer

Innendørs svømmebassengSPA muligheterNaturskjønt

Sommerland

3 dager kun

899,-per person i dobbeltrom

2 overnattinger2 frokosterFrugtkurv på ankomstdagenKaffe/te på rommetGratis internettMidt i sentrumBesøk TivoliBesøk NyhavnBesøk Dyrehavsbakken

SPAR

1 barn t.o.m. 8 år i foreldrenes i egen

seng. Maks. 2 barn per rom.

6 dager kun


SPAR

1 barn t.o.m. 8 år i foreldrenes seng.

i egen seng.

5 overnattinger5 frokoster1 gratis entré til Nyborg Badeland per personHotell like ved flott badestrandKort avstand til severdigheter og turistattraksjoner

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet

Midt i København

Inkl. 5 tre-retters middager + kaffeInkl. 3 to-retters middager

NYTT KATALOGSe www.dtf-travel.no

Egeskov Slot. Foto: Odense Turist Bureau Nyhavn

Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Kun 179,- per voksen/89,- per barn.



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

JUSSAktuelt lovverk, in -kludert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

NILS LIE

JUSSAktuelt lovverk, in -kludert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

HANS CHRISTIAN MONSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

SPØRSMÅL: Jeg har vært ansattsom biblioteksekretær på enbibliotekfilial siden august 1998.Nå skal filialen legges ned, ogdet er ikke jobb ledig på hoved-biblioteket.

Vil vikaren på hovedbibliote-ket, som ikke er fast ansatt, harett til å fortsette der, framfor åomplassere meg som er fastansatt?

Jeg har fått beskjed om at jeger ansatt i kommunen, og jegkan plasseres hvor som helst.Bibliotekfilialen skal legges ned ijuni. Jeg blir 65 år i vår, menønsker å jobbe til jeg er 67. Jeghar en 50 prosent stilling og er50 prosent uføretrygdet.

Jeg må ikke nødvendigvis fort-sette på bibliotek, men vil gjernevite mer om mine muligheter ogrettigheter.

Wenche

SVAR: Spørsmålet er ganskeomfattende, og kan vanskeligbesvares fullt ut innenfor derammer denne spalten leggeropp til. I korte trekk medførernedleggelsen av bibliotekfilialenat arbeidsgiver opplever etarbeidskraftsoverskudd. Dettekan løses på mange måter, menden mest nærliggende, sliksaken er beskrevet, er å foretanedbemanning.

Hvordan dette rent praktiskskal gjennomføres skal drøftesmed de tillitsvalgte. Særligsentralt er det at partene skaldrøfte nedbemanningskriteri-ene. Partene er uansett bundetopp av hovedtariffavtalens §3pkt. 3.3. Det framkommer her atvirksomheten skal anvende detsåkalte ansiennitetsprinsipp.Med dette menes at den sistansatte skal måtte sies opp først.Slik denne saken er beskrevet erdet en vurdering av rettighetenetil en fast ansatt med relativt

lang ansiennitet målt opp moten vikar. Som et klart utgangspunkt

kan det sies at stillingsvernet tilvikaren vil være dårligere ennden fast ansatte. Dette medførerat den midlertidige ansatte nokvil måtte motta en oppsigelseførst. At denne har sin ansettelseknyttet opp til hovedbiblioteket,mens din stilling er knyttet opptil en filial vil i utgangspunktetvære av underordnet betydning.Etter tariffavtalens bestem-melser skal ansiennitetensammenlignes på følgendemåte: «...under ellers like vilkår,de med kortest tjeneste innenforvedkommende tjenesteom-råde...» Såfremt annet ikke avta-les mellom partene vil helebibliotekområdet være «vedkom-mende tjenesteområde» ogfølgelig skal alle bibliotekarenesansiennitet måles opp mot hver-andre. Det er og en forutsetning at

vedkommende er kvalifisert tilden/de stillinger som finnes påhovedbiblioteket. Ut fra sakenskorte faktum burde ikke dettevære nødvendig å problemati-sere. Jeg kommenterer her ikkespørsmålet om vekting av deenkelte arbeidstakeres kvalifika-sjoner eller personlige forhold.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

Rettigheter ved om plassering/nedleggelse

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet pået sykehjem som ekstrahjelp.Fra juni 2008 fikk jeg fastansettelse som hjelpepleier,etter ferdig utdanning.

I februar 2009 ble jeg syk, ogsiden har jeg vært sykmeldt. Nå

står jeg på arbeidsavklarings-penger. I juni 2008 fikk jeg halvutbetaling av opptjent ferie-grunnlag. Utbetaling var forden perioden jeg jobbet somekstravakt.

Jeg fikk en skriftlig forklaringfra avdelingsleder om at lønns-kontoret bestemte at jeg skullefå penger for perioden jeg var

ekstravakt, dvs. inntil juni 2008.Resten skulle jeg få etter reglersom gjelder for fast ansatte.

I 2009 kontaktet jeg min nyeleder angående spørsmålet omjeg skulle få resten av ferie-pengene. Han tok kontakt medlønnskontoret. Der får han tilsvar at jeg fikk utbetaling påtimelønn, og at jeg ikke

Feriepenger



ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Vi er to hjelpe-pleiere som er så heldige å deltai kommunens kompetansepro-sjekt. Det er kjempeinteressant,og vi lærer mye som vi skal delemed kollegaene.

Vår kommune har nå pålagtoss å ha jevnlig undervisning tilkollegene. Dette skal vi gjøre påvår fridtid. Selv om foredragetikke skal være lengre enn 15–30minutter, så tar det jo mye tid åforberede det hele. Når vi skalholde foredrag på fridagen vår,så tar det minst to timer avfritida vår.

Er det lov å bare forvente detteav oss, uten en gang å gi ossdisse timene som avspasering?

To skuffede hjelpepleiere

SVAR: Pålagt arbeid i fritida erovertid og skal kompenseressom det etter tariffavtalen(hovedtariffavtalen med KS eller

overenskomsten for Oslokommune). Jeg tar forbehold om at dere

ikke har skrevet under på atavholdelse av foredrag i fritida eret vilkår for å delta i kommu-nens kompetanseprosjekt. Avspasering krever avtale med

arbeidsgiver, men kan være engod idé for å fange opp medgåtttid til forberedelser.Overtidstillegget

bør likevel utbetales. Det skalvære et incitament til at arbeids-giver, så sant det er mulig,sørger for at foredragene avvik-les i arbeidstida.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Permisjonssøknad ved sykdomSPØRSMÅL: Jeg arbeider ved etsykehjem. På et avdelingsmøteinformerte pleie- og omsorgs-sjefen oss at dersom vi blir sykei løpet av arbeidsdagen så skalvi benytte permisjonssøknad.Vi skal altså ikke fylle ut egen-erklæringsskjema.

Er dette korrekt? Medlem

SVAR: Det er vanlig at det ikkebenyttes egenmeldingsskjema

for fravær som er kortere ennen hel arbeidsdag. Arbeidsgiverperioden på 16

dager, hvor arbeidsgiver eransvarlig for sykepengene,regnes i forhold til helefraværsdager. Det betyr atarbeidsgiver etter folketrygd -loven ikke har noe ansvar for åbetale sykepenger for korterefravær enn en hel arbeidsdag.På den annen side har det vært

ansett som en typisk kontrakts-forutsetning ved arbeidsavtalermed års- eller månedslønn atarbeidsgiver ikke kan gjørefradrag i lønna for «korterefravær som arbeidstakeren varuten skyld i» (Paal Berg:Arbeidsrett, 1930). Arbeidsgi-ver kan med andre ord ikketrekke deg for noen timerssykefravær (med mindre du ertimelønnet).

Etter mitt skjønn er det littsøkt å rubrisere sykefravær påmindre enn en dag som kortevelferdspermisjoner, men deter forankret i et bilag til tariff-avtalene i privat sektor fra1972. I kommunal sektor er detvanlig at kommunene har slikeregler nedfelt i personalregle-ment eller liknende.


Oppsigelse undersykmeldingSPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver gimeg en oppsigelse under ensykmelding? Er det forskjell påvikarer og fast ansatte? Medlem

SVAR: Arbeidsgiver kan gi oppsi-gelse under sykmelding. Menetter arbeidsmiljølovens § 15-8,er det ikke lov å bruke de førstetolv måneder med sykefraværsom oppsigelsesgrunn. Er årsaken til oppsigelsen en

annen, for eksempel driftsinn-skrenkninger, spiller det ingenrolle om den som sies opp ersykmeldt. Om du er vikar eller fast spil-

ler ingen rolle i forhold til lovensregler. Men det hender at avtalerom vikariat er uoppsigelige ivikariatsperioden. Det beror i såfall på arbeidsavtalen.


opptjente noen ferie påmånedslønn i 2008, og at det såut som om alt stemte. Ifølgenye regler i sykehjemsetatenkan jeg få resten når jeg begyn-ner å jobbe igjen, eller dendagen jeg slutter å jobbe.

Jeg stiller meg uforståendetil at jeg må vente så lenge påresten av det jeg tjente opp i

2007. Hva hvis jeg på grunn avmin helse ikke kommer tilbakei jobb? Hva har jeg krav på? ZD

SVAR: Feriepenger opptjent i2007 og 2008 skulle forlengstvært utbetalt. Feriepengene for ikke-avvik-

let ferie skulle vært utbetaltførste vanlige lønningsdag etter

ferieårets utløp, forutsatt atferien ikke er overført til detpåfølgende ferieår. Det står iannet ledd i ferielovens § 11 omutbetaling av feriepenger.Bestemmelsen har arbeidsgiversom adressat, slik at det erbedriftens vanlige lønningsdagdet er snakk om. Hvis ikke det var avtalt å over-

føre ferie til 2008 og 2009,skulle det opptjente for fore -gående år vært utbetalt førstelønningsdag i 2008 og 2009.Feriepengene som ikke bleutbetalt ved disse to anled-ninger kan det kreves rente foretter forsinkelsesrenteloven.


Foredrag på fritida


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Les mer om dine muligheter som

LO-medlem på www.lofavor.no

Livet er mer enn jobb

I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen.

Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig

for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på

jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi

deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du

har en god avtale med banken, om du kan få de riktige

forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du

trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram

de beste avtalene for deg.



Trikkefører tiltaltPolitiet har tatt ut tiltale foruaktsom kjøring og brudd påvikeplikten mot en trikkefører iOslo etter en ulykke i en rund-kjøring i 2008.

Sju personer ble skadet i ulykken,to av dem alvorlig. Ifølge påtale-myndigheten var det allerede etkjøretøy inne i rundkjøringen datrikken kjørte inn.

Tar tiltalen tungt– Førere av så store kjøretøy måvære ekstra på vakt, sier politifull-mektig Einride Torkildsen Kjørrived Oslo politidistrikt til NRK.Den tiltalte føreren sluttet å

jobbe som trikkefører etter ulyk-ken. Ifølge hans advokat, HalldisWinje, er han skuffet over tiltalen.– Det er en alvorlig tiltale, og

han tar det tungt, sier hun til NRK.

Ønsker bedre reglerUlykken som har ført til tiltale, erbare én av 113 kollisjoner i rund-kjøringer som Oslo Sporvogns-drift har registrert de siste treårene. Oslo Sporvognsdrift menerderfor at både bedre regler ogbedre merking må til for å hindrenye ulykker.– Vi ønsker varsellys i asfalten i

rundkjøringer der trikken kjørergjennom, sier Ola Floberg, leder iSporvognsklubben i FagforbundetOslo Sporveiers Arbeiderforeningtil avisa Aften.

– Det er en særnorsk regel attrikken bare har forkjørsrett ut avrundkjøringer. Vi mener trikkenmå ha forkjørsrett gjennom hele,sa kommunikasjonssjef CatoAsperud i Oslo Sporvognsdriftnoen dager etter ulykken.Han mener at en slik regel vil

gjøre det enklere å skilte, og atden vil gi bedre flyt i trafikken, oghan beklager at de ikke hadde fåttgjennomslag for en slik endring.Harald Gjeldsvik, som er juri-

disk seniorrådgiver i Vegdirekto -

ratet, mener imidlertid at en slikendring av vikepliktreglene bareville føre til flere farlige situasjoneri trafikken.– Vi forutsetter at trikkeførerne

i opplæringssammenheng fårkjennskap til at de har vikepliktinn i rundkjøringene, men måhjelpes ut for at de ikke skal sperreannen trafikk. På vei ut har trikkendessuten ikke like stor fart, sa hantil Aften.

Tekst: PER FLAKSTAD

32 < 36 <

TILTALT: En trikkefører i Oslo er tiltalt for brudd på vikeplikten og uaktsomhetetter en kollisjon i en rundkjøring i 2008.

– Har bruktmillioner påutredningerDet borgerlige styret i Fredrikstadkommune har, ifølge Fagforbun-det, brukt mellom sju og åttemillioner kroner de to siste årenepå å lage utredninger.

– I en tid hvor kommunen går motet underskudd på 70–80 millionerkroner, syns vi det er oppsikts -vekkende at posisjonen svir av denene millionen etter den andre påutredninger, omstilling og konkur-ranseutsetting som ikke kaster enkrone av seg, sier lederen i Fag -forbundet Fredrikstad, WilliamGulbrandsen, til avisa Demokraten.– Pengene den politiske ledelsen

velger å bruke på sine mangeutredninger, tas av driftsbudsjet-tene. Det vil si at det er kommu-nens brukere som får redusert sitttilbud på grunn av denne penge-bruken, fortsetter han.Like etter påske la det lokale

Fagforbundet fram et notat somviser hva utredninger og omstil-linger så langt har kostet kommu-nen.Frps gruppeleder i kommunen,

Bjørn Laabak, avviser at utred-ninger og omstillinger har kostet såmye som Fagforbundet Fredrikstadhevder. Han er også overrasketover at lokalforeningens notat ersendt til avisene og ikke til byenspolitikere. PF

Skolevaktmester Sindre Nørgaard vedLilleaker i Oslo har bidratt til å spare399.000 kWt de to siste årene. Det girskolen mer til andre ting.

30 <

Sparer miljø – og pengerRenholdsavdelingen på Kirkenes syke-hus skal innføre Insta 800 i løpet avåret. Ti av renholderne på avdelingenholder også på med fagbrev.

Snart klar for InstaBankfolk og skatteadvokater bidrar til atfellesskapet går glipp av store penge-summer, viser en britisk rapport fokus-forfatteren har sett på.

Verdiskaperne

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

sam_27-29_Fagbladet 12.05.10 13.26 Side 27


AKTUELT

Kollektivkampanjen raser etter atStatens Vegvesen i handlingspla-nen fram til 2013 kutter i planeneom å bygge ut kollektivfelt.

– I Nasjonal transportplan lovteregjeringen å bygge 80 kilometerkollektivfelt fram til 2019. NårVegvesenet nå bare skal lage nikilometer fram til 2013, begynnerdet å likne løftebrudd, sier IverAastebøl i Kollektivkampanjen tilderes egen nettside.I stedet ønsker Vegvesenet å

prioritere oppgradering av holde-

plasser i årene som kommer.– Hva skal vi med bedre holde-

plasser når bussene ikke kommertidsnok, spør Aastebøl.– Alle vet at standarden på buss-

holdeplasser har lite å si for kollek-tivtilbudet sammenliknet med bedreframkommelighet. I stedet for å gibussen plass på bekostning avprivatbilene, velger vegmyndighe-tene heller å pynte litt, mener han.Han er ikke enig med Vegvesenet

i at det er usikkert om det går an åbygge 80 kilometer kollektivfeltinnen 2019.

– Veiene ligger der. Det er bare åfinne fram malingsspannet ogmerke om. Hvis de lager kollektiv-felt mellom Oslo og Asker, betyr

det 15 nye kilometer. Da har deallerede klart en firedel av målet,sier han. PF

Vinje best på service

Raser mot kutt iplanene for kollektivfelt

Foto: M

iguel Lorwe

For tredje gang har Vinje kommunevunnet pris for god service. Dennegangen går de helt til topps, sombest i landet.

Forbrukerrådet har henvendt seg til150 kommuner på e-post og telefonfor å undersøke service og kunn-skapsnivået på tekniske tjenester. Enav tre henvendelser ble ikke besvart.Vinje i Vest-Telemark høster aner -kjennelse som Norges beste service-kommune.– Vinje gir hjelp i 12 av 13 henven-

delser, og oppnår 88 av 100 muligepoeng. Med det er Vinje den kommu-nen som er aller best til å svare påspørsmål om tekniske tjenester. Deter spesielt på e-post og telefon Vinjegir god hjelp. Nettsidene er detsvakeste punktet, skriver Forbruker -rådet om resultatet.

Forankret i toppledelsenPå Fagforbundets fagdager forservicetorgansatte i april fortalte lederEystein Matheussen ved tjeneste -torget i Vinje at en viktig grunn til at

de lykkes, er forankring i kommunenstoppledelse. Før tjenestetorget bleopprettet, var kommunen slett ikkegod på service. Under omorgani -seringen til to-nivåmodell ble bedreservice et hovedpunkt i avtalen medalle ledere i kommunen, opplyserMatheussen. Han lister opp tre viktige elementer

for å lykkes: samarbeid, organiseringog kompetanse. – Vi har dyktige medarbeidere.

Service er et fag, understrekerMatheussen.Han legger stor vekt på tilgjengelig-

het. Ansatte i kommunen er blitt myeflinkere til å si fra når de går i møte,når de er tilbake, og de har med segmobiltelefon når de er ute av kontoret. Kommunen har hele tre sentral-

bord på tjenestetorget for å sikreinnbyggerne raskt svar. De som be -tjener telefonen, har også publikums-kontakt.

Bygger kompetanseMatheussen understreker viktighetenav en god tone overfor publikum og

Illustrasjonsfoto: B

ente Lorentzen/N

atut og Ungdo

m



AKTUELT

Bransjenes kompetansebehovavgjør hvilke tilbud fagskolenemå utvikle. – Siden arbeidslivetsbehov forandrer seg fort, måogså fagskolene stadig utviklenye utdanningstilbud, sier KnutOle Rosted.

Fylkeskommunene overtok ansva-ret for fagskolene fra 1. januar2010. Tillitsvalgte fra Fagforbun-dets fire seksjoner var nylig samlettil et to dagers seminar med infor-masjon og diskusjon om framtidasfagskoler.

SamarbeidKnut Ole Rosted, spesialrådgiver iAkershus fylkeskommune, orien-terte om den nye ordningen oginviterte til samarbeid om nyeutdanningstilbud.– I Akershus skal vi nedsette ei

arbeidsgruppe med representanterfra blant annet arbeidslivet, fagopp-læringskontor og videregåendeskoler. Vi må finne ut om vi skaletablere en egen fagskole, hvilkefag vi i så fall skal satse på, og hvorden eller de fylkeskommunaleskolene eventuelt skal lokaliseres,sa han.

SamspillAkershus har i likhet med de flestefylkeskommuner liten erfaring med

å drive fagskoler. De fleste varheller ikke godt forberedt på åoverta ansvaret ved nyttår.– Oppland, Hordaland og Møre

og Romsdal er unntakene. Disse trefylkene har bygd opp solide fag -skoler og tar imot studenter fra helelandet. Vi i Akershus sam arbeidernå med Oppland om drift og utvik-ling av fagskoler, fortalte Rosted.Han minnet også om at arbeids-

livet ikke tar hensyn til fylkesgren-sene.– For oss er det derfor naturlig å

samarbeide også med Oslo. Vi må

avstemme tilbudene våre både iforhold til arbeidsmarkedet ogutdanningstilbudet i andre fylker.Det er for eksempel ikke hensikts-messig å etablere absolutt alletyper fagskoletilbud i hvert fylke,mener spesialrådgiveren i Akers-hus.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Ingen avklaringom autorisasjonMattilsynet har gitt Fagforbun-det tilbakemelding om at detikke vil sette i gang et arbeidmed å vurdere innholdet i auto-risasjonen for dyrepleiere, menvil undersøke behovet fort -løpende.Dyrepleierne kjempet i flere år

for autorisasjon, og fikk det tilslutt i 2003. Problemet er etterderes syn at autorisasjonen ikkehar noe presist innhold, og atdet er veterinærene som må ståansvarlig for mye av arbeidetsom dyrepleierne gjør. PF

Først gikk prisene på veivedlike-hold ned. Men i 2008 og 2009steg de med henholdsvis 54 og66 prosent.

En evalueringsrapport som konsu-lentselskapet Dovre Group harlaget, finner en rekke svakheter vedå konkurranseutsette drift og ved -likehold i Statens vegvesen.Rapporten kommer sju år etter

at Statens vegvesen ble skilt ut

som selskapet Mesta og vedlike-holdskontraktene satt ut på anbud.Dovre Group karakteriserer

konkurransesituasjonen som «litetilfredsstillende». En vesentlig delav kontraktene blir tildelt etter enbegrenset konkurranse, noe somgir mulighet for såkalt taktiskprising der entreprenørene delermarkedet mellom seg.En analyse av kostnadsutvik-

lingen antyder at prisene gikk ned

de fire første årene med konkur -ranseutsetting, før de steg medhenholdsvis 54 og 66 prosent i2008 og 2009 sammenliknet medsiste gang de samme kontrakteneble utlyst.I disse to årene mener Dovre

Group at prisene på veivedlikeholdvar høyere enn før arbeidet blekonkurranseutsatt. PF

Fagskolen må være fleksibel

MOTIVERE: – Dere i Fagforbundet børpushe på arbeidsgiverne slik atmedlemmene deres får tid og økonomitil å ta en videreutdanning, mener KnutOle Rosted.

et nært samarbeid mellom første-linjetjenesten og det såkaltebaklandet. Tjenestetorget har ogsåplassert viktige fagkontor i sinmidte. Som en stor hyttekommune har

Vinje nær 500 byggesaker i året, oghar like greit plassert byggesakerpå tjenestetorget. De ansatte kanforberede og avslutte byggesaker,og de sørger for matrikkelføring,registrering og fakturering av vann,avløp, renovasjon og anleggs -bidrag. De oppdaterer også kartmed reguleringsplaner. Selv harMatheussen ansvar for hjemme -siden.– Vi gjør jobben for andre enhe-

ter, og etter hvert sitter kompetan-sen hos oss, sier Eystein Matheus-sen og nevner saker som motor-ferdsel, skjenke-, serverings- ogsalgsløyve, og kommunale tomter. – Så mye kompetanse som

mulig skal være så langt frammesom mulig, mener lederen avtjenestetorget i Vinje kommune.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Konkurranse ga dyrere veidrift



Sindre Nørgaard har et sterkt ønskeom å bidra til et bedre klima oganvendt miljøvern i praksis, og hanhar gjort mange ulike grep på Lille-

aker skole for å spare energi.Samtidig har han en klar filosofi om at

energisparingen ikke må gå ut over arbeids-miljøet til ansatte og elever.– Poenget er jo å bruke energien smartere,

ikke at elever og lærere skal gå rundt ogfryse, sier han med et lite smil.

Store besparelserFor tre år siden begynte Sindre Nørgaard påLilleaker skole, og han startet raskt med åtenke gjennom hvor det var mulig å spareenergi.– Vi har tre bygg og fem vifteanlegg på

skolen. Det første året måtte alt styres manu-elt på hvert sted, men høsten 2008 ble detmontert et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg),og nå kan jeg programmere alt fra kontor-pulten min, forteller han.I 2008 sparte skolen 22,8 prosent energi i

forhold til budsjettet, og året etter var bespa-relsen på 26,4 prosent.Totalt har Lilleaker skole i disse to årene

redusert energiforbruket med ca. 399.000kWt, omtrent det samme som årlig trengsfor å varme opp 20 leiligheter.

Flere tiltakEtt av flere konkret tiltak er at Sindre satte igang reservebrenneren i fyrrommet, i stedet

for hovedbrenneren. Effekten var nemligstor nok, men energiforbruket var mindre påreservebrenneren. Etter at han hadde endrettidsinnstillingene og trimmet anlegget, bleforbruket ytterligere redusert. I tillegg kjøptehan inn tre små ovner som brukes på stederder det ikke er nødvendig å varme opp meddet store sentralvarmeanlegget. Sist, menikke minst har han understreket både over-for elever og skolepersonale at de ikke skalåpne vinduene, men skru ned varmen hvisde ønsker å redusere temperaturen.– Vi har temperaturregulering i hvert klas-

serom, og både lærere og elever er blittveldig flinke til å bruke dem, forteller hoved-verneombud på skolen, Hanne Pedersen.

Viktig arbeidsmiljøRektor Bjørn Terje Hauge ersvært godt fornøyd med denjobben Sindre har gjort for åredusere energiforbruket.Samtidig er han veldig klar

på at inneklimaet og arbeids-miljøet er et samspillmellom alle som jobber påskolen – både elever, lære-rer og øvrige ansatte.– Vår skolevaktmester

har også vært flink på denbiten som handler omdialog og samspill. Sindrehar vært åpen for innspillfra de andre ansatte ogfleksibel når han harprogrammert de tekniskeanleggene våre, sierHauge.

Skolevaktmester Sindre Nørgaard

har spart betydelige energiutgifter ved

Lilleaker skole i Oslo de to siste årene. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Energi brukes



Varige løsninger– Folk trenger lys og varme, slår SindreNørgaard fast. – Jeg ønsker å bidra til varigeløsninger som reduserer energiforbruketover tid, ikke raske stunt som i den store

sammenhengen har minimaleffekt.

HovedverneombudHanne Pedersen harikke fått noen tilbake-meldinger på atenergisparingenhar gått ut overarbeidsmil-jøet. Hunoppleverogså atde

ansatte er godt fornøyd med dialogen somde har med skolevaktmesteren.– Sindre er veldig flink til å reagere raskt

når han får tilbakemeldinger og ønsker.

Dialog og tillitSindre Nørgaard selv berømmersamarbeids klimaet ved Lilleaker, og menerat skole ledelsens holdninger til de ansatte eren viktig nøkkel til innsatsviljen.– Her blir jeg sett og respektert, og mine

synspunkter veier like tungt som andres.Det er en holdning som ansporer til ekstrainnsats, forteller han.– Vi har som mål at tillit og åpen kommu-

nikasjon skal være en viktig del av arbeids-miljøet, sier rektor Bjørn Terje Hauge.

Viser vei– Jeg føler at vi er en foregangsbedrift, ogsyns det er viktig å få fram at også det offent-lige kan gå foran og vise kreative utviklings-veier, sier Sindre Nørgaard.– Innsparingspotensialet til skoler rundt

om både i Oslo og landet for øvrig er ganskeenormt. Her kan det frigjøres veldig storesummer som kan brukes på andre ting, foreksempel flere lærere, nye skolebøker ellernytt undervisningsutstyr, fortsetter han.Skolene i Oslo har et økonomisystem

med ganske selvstendige budsjetter. Det vilsi at de må spare inn igjen overforbruket,men kan samtidig disponere overskuddet.

– Slik sett kan vi styre en del selv, og vihar valgt å bruke de pengene skolen harspart på redusert energiforbruk tilblant annet nye pulter og skolebøker,sier rektor Bjørn Terje Hauge.

SPARER PENGER OGMILJØET: Lilleakerskole i Oslo har spartmye penger på å redu-sere energiforbruket.Fra venstre: rektorBjørn Terje Hauge,skolevaktmesterSindre Nørgaard oghovedverneombudHanne Pedersen.

i kan smartere



Fagforbundets Seksjon samferdsel ogteknisk har startet et større prosjekt forrenholdsmedlemmene.Dels skal prosjektet bidra til å profesjonali-

sere renholderne gjennom å påvirke stadigflere kommuner og fylkeskommuner til å tai bruk den nordiske standarden NS Insta800. Samtidig skal prosjektet bidra til åskolere ressurspersoner innen renhold til åfølge med på den lokale politikken, og sørgefor et godt tillitsvalgtapparat og god argu-mentasjon hvis det er fare for konkurranse -utsetting og privatisering.

Ordinært arbeid– Strengt tatt burde ikke dette kalles etprosjekt. Det er snarere ordinært fagfor-eningsarbeid satt i et ordentlig system, sierrådgiver Karianne Hansen Heien i Fagfor-bundets Seksjon samferdsel og teknisk.Før påske holdt seksjonsadministrasjonen

et seminar for 25 renholdere fra hele landet.Meningen er at disse skal bli ressursperso-ner både når det gjelder faglig utvikling ogarbeidet med å innføre Insta 800 og når detgjelder samfunnsarbeid og holdnings -skapende arbeid mot konkurranseutsetting. – Nesten alle på seminaret er også

medlemmer i et SST-fylkesstyre. Derfor harden kunnskapen de får om konkurranseut-setting også overføringsverdi til andreutsatte yrkesgrupper, sier Hansen Heien.

Mye å lære– Seminaret var lærerikt, både yrkesfaglig ogi forhold til politisk arbeid. Vi har jobbetmed hovedavtalens bestemmelser om drøf-tingsplikt når arbeidsgiver skal gjøre vesent-lige endringer i arbeidssituasjon, og vi hardiskutert betydningen av å ha god kommu-nikasjon med politikerne og komme tidliginn i de politiske prosessene, forteller JoseFuenzalida Pino fra Lillesand, Gerd AskLarsen fra Lunner og Ann-Helen Porsmyrfra Fredrikstad.

Alle tre jobber i kommuner hvor renholdeter kommunalt, men spesielt i Frp-styrteFredrikstad har det vært svært konkreteplaner om å konkurranseutsette blant annetrenhold.– Selv om vi foreløpig har klart å holde det

kommunalt, blir det til at alle strekker segmer enn kanskje godt er for å beholdejobbene sine, sier Ann-Helen Porsmyr.– I Lillesand har vi et godt forhold til både

brukere og de fleste politikerne, menrenhold er en så konkurranseutsatt tjeneste

Renholderne i Lunner

kommune i Oppland fikk

harde sparekrav i 2003. Riset

bak speilet var konkurranseut-

setting. Men de klarte kravene,

og var flinke til å dokumentere

hva de hadde spart. Dermed er

renholdet fortsatt kommunalt. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

effek Ble mer

– slapp



at det hele tiden er viktig å være på vakt ogfølge med, sier Jose Fuenzalida Pino.

Dialog og dokumentasjonI Lunner kommune har renholderne jobbetaktivt mot å bli konkurranseutsatt. I 2003fikk de tøffe krav om å spare 750.000 kroneri årlige driftsutgifter. Hvis ikke, risikerte deen diskusjon om å konkurranseutsette heletjenesten. Dermed satte de i gang en stor omstil-

lingsprosess der de i ettertid kunne doku-

mentere at tiltakene de gjennomførte haddespart kommunen – ikke bare for 750.000,men for halvannen million kroner.– Vi satset mye på å dokumentere til -

takene våre og vise hvilke besparelser de ga,sier driftsleder Hilde Ekeren. – Vi hadde også en veldig god dialog med

brukerne hvor vi forsøkte å synliggjørejobben vår og hva den betydde, sier tillits -valgt Gerd Ask Larsen.Av tiltakene som ble satt i verk, var blant

annet tørt renhold med mikrofiber. Renhol-

det ble lagt om til dagtidsarbeid, og det blekjøpt inn noen flere og mer effektive highspeed-maskiner.– I tillegg argumenterte vi overfor politi-

kerne hvilke konsekvenser det ville få åkonkurranseutsette renholdet, blant annetat det var daglig renhold de ville få en prispå, og at oppskuring og boning, periodiskrenhold og vindusvask var arbeid somkostet ekstra, sier Gerd Ask Larsen.

Store stillingerRenholdet i Lunner er organisert underbygg og eiendom, og består av 24 ansattesom dekker 20 årsverk. Det betyr at defleste går i hele eller nesten hele stillinger.– Vi har jobbet med dette i noen år nå.

Hver gang noen i små stillinger har slut-tet, har vi sett om denne stillingsbrøkenkunne slås sammen med en annen for påden måten å få en større stilling, fortellerHilde Ekeren.– Vi hadde en periode der flere sluttet

samtidig, så dette har egentlig gått veldiggreit. Men enkelte renholdere må jobbe påflere steder, legger hun til.Saynab Sheik Ahmed har rådhuset som

sin arbeidsplass i en 75 prosents stilling,og hun stortrives i jobben.– Dette er et veldig godt sted å jobbe.

Folk er hyggelige og setter pris på det jeggjør, og de er flinke til å rydde, slik at jegkommer til med moppen, forteller hun.Lidya Berhe Ghebre vasker i en barne-

hage, og har foreløpig en 26 prosent stil-ling. – Jeg begynner litt før stengetid oggjør rent til litt etter at barnehagen erstengt. Det er et opplegg jeg trives godtmed, sier hun.Borghild Hammer og Gerd Ask Larsen

har begge fulle stillinger, men det betyr atde må arbeide i flere barnehager, påbrannstasjonen, i hver sin svømmehall ogi noen andre kommunale bygg. I tillegghar Gerd en stilling der hun kan være littfleksibel i forhold til sykdom i avdelingen.

DIALOG: Renholderne i Lunner har klart å beholde renholdet

som en kommunal tjeneste.

Fra v: Borghild Hammer, Gerd Ask Larsen, Saynab Sheik Ahmed og Lidya Berhe Ghebre.

ektive konkurranse



Allerede i 2004 tok avdelingen i bruk data-verktøyet Renplan i forbindelse med enomorganisering. Dermed er romplaner ogmange andre opplysninger som er til godhjelp for Insta-arbeidet allerede på plass.

– Vi har dessuten ti renholdere som holderpå med å ta fagbrev, og der ligger Insta 800inne som en del av opplæringen. Selv omdette blir en overgang, mener jeg vi har godeforutsetninger for å kunne bruke standardentil å heve kvaliteten på arbeidet vårt, sieravdelingsleder Kristin Sivertsen.

Jeyakhanthan Poopalasingam fra SriLanka er en av dem som holder på medfagbrev, og han er glad for å kunne gjøre detsom en del av jobben: – Fagbrevet må vi ha

for å ha en jobb. Og vi får det helt gratis. Nålærer vi arbeidsoppgavene våre ordentlig,sier han.

Varm frokostRenholdsavdelingen har 18 ansatte fra åttenasjonaliteter. Omtanke, solidaritet ogsamhold i praksis er deres leveregel.

Hver morgen klokka ni møtes de ansatte irenholdsavdelingen på pauserommet, oghver fredag har de med seg god mat som dedeler til frokosten. Sammen har de lært seg åspise varm frokost, blant annet nudler medscampi og pikant saus, og med kake og is tildessert.

– På pauserommet flirer og ler vi mye. Vilærer om hverandres kultur og tradisjonerhelt gratis, forteller svenskfinske LiselottBjørk.

Mange morsomme misforståelser oglange kronglete måter å forklare saker ogting på er en del av hverdagen. En gangkjøleskapet var ødelagt, ble det forklart medat det var på ferie.

– Men vi forstår, vi blir kjent og vi

skjønner og takler hverandres humor, sierBjørk.

I tillegg har gjengen i kjelleretasjen påKirkenes sykehus trim for den som vil. Dastiller de opp klokka 12 og følger en kassettmed fire program i et kvarter.

Mat og kulturNorsk er det eneste språket det er lov til åsnakke. De som har et annet fellesspråk,bruker det bare for å hjelpe hvis noen ikkeforstår.

Praten på pauserommet dreier seg myeom mat og kultur. De snakker også mye omhvordan de takler livet i Norge.

– Det er vanskelig å integrere seg. Vi borher. Vi er ikke på besøk, sier Daniela LizetaDogaru fra Romania.

– Jeg syns det er koselig med så mangenasjonaliteter. Det gir variasjon, og vi er alleivrige etter å være på jobb, mener EstherSolveig Persen.

– Vi gjør vårt beste. Vi vet at misforståelseroppstår. Men vi er alle opptatt av å ha et godtmiljø, sier avdelingsleder Kristin Sivertsen.

Renholdsavdelingen ved

Kirkenes sykehus planlegger

å innføre NS Insta 800 i løpet

av året. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Innfører Insta i løpet av året

OMTANKE OG SAMHOLD: Det ertrangt på pauserommet til renholdernenår de møtes fredag morgen til god mat,latter, misforståelser og faglig prat.Heldigvis er de gode venner.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområ-der.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplas-sen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sineoppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø ogsikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for å redu-sere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal tilfor å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlig-het.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har

avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukti helse- og omsorgs sektoren, men er også omfat-

tende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført

kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kansette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og deansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klima-dugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Temahefte nr. 15 For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

NYESTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

�� sam_35_Fagbladet 12.05.10 13.27 Side 35

NEW ECONOMIC Foundationkom nettopp med en sammen-likning av hvilke verdier ulikeyrkesgrupper skaper, og densnur velkjente oppfatninger –mest mediaskapte oppfatninger– på hodet.Renholdere på sykehusene

skaper verdier for 10 pund forhvert pund de mottar i lønn. Imotsetning til dette viser rappor-ten at bankfolk har en ødeleg-gende effekt på den globaleøkonomien. For hvert pund detjener, ødelegger de verdier forsju pund.

BANKFOLK, REGNSKAPS-FØRERE og skatteadvokaterskader landene ved måten deunndrar penger som er tilgjeng-elig for fellesskapet. Derimotskaper de typisk lavlønte yrkes-gruppene store verdier. Alt dettekommer fram gjennom å ta ibetraktning det totale bidragetulike yrker gir til samfunnet,hvor også miljø er tatt med.Typisk lavlønte jobber som

renholdere, barnehage/barne-parkansatte og renovatører/gjen-vinningsarbeidere, er med i

undersøkelsen. Og resultatet vardet samme for alle grupper. Detypisk høytlønte jobbene, somdagens økonomiske system prio-riterer, tilfører ingenting tilsamfunnet, tvert om har de enmeget ødeleggende effekt påsamfunnsøkonomien.

EILIS LAWLOR fra New Econo-mics Foundation slår i et inter-vju med BBC fast at lønnsnivå-ene oftest ikke gjenspeiler dereelle verdiene som blir skapt.Samfunnet trenger en lønns-struktur som belønner jobbenesom skaper mest samfunnsmes-sig nytte, heller enn å belønne desom skaper profitt på bekostningav samfunnet og miljøet. Hunpåpeker at det er galt at bankfolkoppnår enorme lønninger ved

blant annet å bringe det finansi-elle systemet til randen avkollaps og ved å ignorere miljøet.

DET SOM HAR VÆRT fravæ-rende i debatten, både i Storbri-tannia og her hjemme, er å severdien av jobbene ut fra bådehva som skapes og hvilken skadesamfunnet påføres. For samfunnet er det nødven-

dig å se hva som tilføres avøkonomisk aktivitet, hvordanman bidrar til fellesøkonomienog hvordan virksomheten skaperarbeidsplasser. Dette er klassiskeargumenter for å betale ledendefinansfolk høye lønninger.Samtidig må man også beregnekostnaden ved blant annetfinanskrisa og liknendehendelser som ødelegger denøkonomiske kapasiteten til etland, samt kostnadene som på -føres de offentlige finansene,seinest ved ulike regjeringersstøtte til bank- og finansinstitu-sjonene. Samtidig er det tydelig at våre

tradisjonelle lavlønnsgrupper erundervurdert, ja feilvurdert. Desnakkes om som en kostnad,


ROLV RYNNING HANSSENIska, Internasjonalen for

stats- og kommuneansatte

Fokusforfatteren tar for seg enbritisk rapport som viser hvor-dan mange lavlønte bidrar tilverdiskapning for fellesskapetmens f.eks. bankfolk bidrar tildet motsatte.

FOKUS

<

Renholdere skaper størreverdier enn bankfolk

«You are the wealth creators, the men and women who make our nation

more prosperous,» sa den britiske statsministere i en tale til finansfolket

i City of London i 2003. En rapport som nettopp er framlagt, viser at han

er langt fra sannheten.

Elite bankansatt - 7 500.000–80 mill.Omsorg for barn 9,5 10.000–13.000Renholder sykehus 10 timelønn 6,26Skatteplanleggere - 47 75.000–200.000

Renovatører/gjenvinning 12 timelønn 6,10

Jobb Verdiskapning pr. pund i lønn

Årslønn i pund



FOKUS

men det er disse som virkelig girbidrag til samfunnet gjennomjobben de gjør. Tenk bare på hva som skjedde

når man skar ned på renholdet i

sykehusene i Storbritannia;antall dødsfall økte på grunn avinfeksjoner. Man kan ikke kalku-lere prisen på dødsfall, menman kan beregne prisen for

ekstra netter på sykehus pågrunn av infeksjoner (mang-lende renhold). Slike enkle fakta kjenner alle

våre lavlønte og undervurderte

medlemmer. La oss håpe dennebritiske rapporten kan bidramed argumenter for å få merrettferdige lønninger og ikkeminst en mer positiv holdningtil jobben de gjør.

Hele rapporten finner du påwww.neweconomics.org/sites/neweconomics.org/files/A_Bit_Rich.pdf

«De typisk høytlønte jobbene,

som dagens økonomiske system prioriterer,

tilfører ingenting til samfunnet.»

Illustrasjon

: Vida

r Eriksen



SEKSJONSLEDER

Vann er viktig. Mange steder i verden er vann en knapp ressursog en kilde til konflikt, snarere enn velvære. I Norge har viheldigvis mye vann. Men det kan virke som om vi har så mye atvi ikke er opptatt av å forvalte vannet vårt på en forsvarlig måte. Vi i Fagforbundet har lenge vært opptatt av at vann er en

ressurs som tilhører alle og kommer til oss gjennom etledningsnett som skal tilhøre alle. Dette ledningsnettet er gammelt og slitt.

Det er så mange hull og lekkasjer atmellom 30 og 50 prosent av drikke -vannet forsvinner ut gjennom dårligeledninger. Så kan du tenke at det i segselv ikke er et problem. I hvert fall ikkefør vannet forsvinner fra springen. Der tar du feil. Vanninfrastruktur

handler om din og min sikkerhet. INorge går vann og avløpsrør ofte isamme kanaler. Blir det undertrykki gamle, utette vannrør, kan avløps-vann suges inn.

Forskere tror klimaendringene vilføre til mer ekstremt vær. I Norge vildet bety mer storm, mer regn og antake-lig mer flom. Det er en utfordring forhele vann- og avløpsnettet vårt. Kloakk i gatene og i drikkevannet kan føre tilepidemier. Det er helt sentralt for allesvelferd å ha en infrastruktur som ervedlikeholdt og trygt.Vi har en idé om prisen på vann

gjennom kraftproduksjonen. Men vihar ikke det samme forholdet tilverdien av vannet i springen. I Norgehar vi ingen nasjonal strategi elleroversikt over vår vanninfrastruktur.Beregninger som er gjort, antyder atdet vil koste 500 milliarder kroner åbytte ut vannledningene våre.500.000.000.000. Det er mye penger. Hele dette nettet skal ikke byttes på en gang. Men det sier noe

om hvor store verdier som er lagt ned under beina våre. Vi måsikre disse verdiene. Vi må ruste opp ledningsnettet. Det er vårt gull som renner rundt der nede – vi må ta vare på

det.

Gull i rørene

STEIN GULDBRANDSEN

Vi har lenge vært opptatt av atvann er en ressurs som tilhører

alle og kommer til oss gjennom etledningsnett som skal tilhøre alle.

Vellykket brannkonferanseDen årlige brannkonferansen blearrangert i Kristiansand i april.Kåre Willoch er tidligere leder av

sårbarhetsutvalget, og han bruktesin tid på å snakke om at Norge idag framstår som svært sårbart forhendelser som terrorangrep ellerstore naturkatastrofer. Han bruktetogtrafikken i vinter som eksempelpå hvordan små feil kan lammestore systemer.Willoch pekte på behovet for

offentlig eierskap til tjenester somer grunnleggende for samfunnets

sikkerhet, for eksempel kraft, infra-struktur og kommunikasjon.Einar Pedersen fra Direktoratet

for samfunnssikkerhet og bered-skap presenterte arbeidet med dennye dimensjoneringsforskriften.Den er forsinket og kommer førstut på høring senere i vår. Nestlederi Fagforbundet, Geir Mosti, trakkfram behovet for å øke innsatsenfor å få på plass deltids- og utdan-ningsreformene.

Tekst: KARIANNE HANSEN HEIEN,

SST-administrasjonen

Administrasjonen i SST foreslårnye medlemmer i faggruppa forrenhold og vaskeri. De nyemedlemmene som foreslås erNina Karin Skogen fra Sør-Varanger, Ann-Helen Porsmyr fraFredrikstad og Elisabeth Hovlandfra Bergen. I tillegg ønsker admi-

nistrasjonen å styrke faggruppamed ett medlem.Med totalt åtte medlemmer blir

faggruppa større enn hva enfaggruppe egentlig skulle være,men administrasjonen mener dettekan forsvares siden renhold er etplogspissyrke. PF

SST-seksjonen arrangerer en konfe-ranse for dem som jobber i vann-og avløpssektoren i Fagforbundetslokaler 9. og 10. juni.Miljø er hovedtema, og stats -

sekretær Heidi Sørensen i Miljø -departementet innleder om VA-sektorens rolle i klimaarbeidet.I tillegg blir arbeidsmiljø et viktig

tema, og Kari Heldal fra Statensarbeidsmiljøinstitutt innleder omkjemiske HMS-utfordringer i VA-sektoren. Det kommer også eninnleder fra Arbeidstilsynet, ogRagnar Kløverud fra Larvik skalfortelle om arbeidsmiljøtiltak somde har gjennomført. PF

VA-konferanse i juni

Avfall Norge har sin årlige konfe-ranse på Lillehammer 9. og 10.juni. Faggruppe 1 renovasjon plan-legger å legge sitt faggruppemøte i tilknytning til konferansen, og atett medlem fra faggruppa deltar påselve konferansen.Temaene blir blant annet inter-

kommunalt samarbeid, framtidasavfall, offentlig–privat samarbeid,forskning og bioenergi. PF

AvfallskonferanseNytt faggruppe -medlem i renovasjonSST-administrasjonen foreslårat Berit Øygunn Hellum fraAsker oppnevnes som detfemte medlemmet i faggruppe1 renovasjon. Faggruppa harnå bare fire medlemmer etterat Anita Aakvik gikk ut avgruppa. PF

Nye renhold og vaskeri-medlemmer



– Tillitsvalgte som snakker samisk ringergjerne rett til meg, det føles godt å få snakkemorsmålet både for dem og meg, sier Utsi.Hun jobber som rådgiver på kontoret iTromsø og har spesialansvar for samiskespørsmål i Fagforbundet. I 1998 vedtokforbundet i sitt handlingsprogram å arbeidefor å ivareta samisk språk, kultur og egenart.

StoltUtsi har lang fartstid som tillitsvalgt i Kauto-keino/Guovdageaidnu. Hun kommer frakultursektoren og arbeidet både som kultur-og biblioteksjef før hun i fjor flyttet til Tromsø.

– Jeg er stolt av at Fagforbundethar en samisk rådgiver. Det er ensynliggjøring av en minoritet. Deter nødvendig, for samisk står påUnescos liste over språk som står i fare for å forsvinne.

Hun tror også at bakgrunnenøker hennes forståelse formennesker fra andre minoriteter.Hun har kjent på følelsen av å ståutenfor det norske samfunnet.

– Mange syns det offentlige skjemasyste-met er vanskelig. Jeg forstår kanskje letterehvorfor noen tenker anner ledes om mangeverdispørsmål og undrer seg over de norskeløsningene.

Pell deg hjemHa deg vekk, same. Hjulbeint fjell-finne. Utsi har møtt mobbingunderveis i livet. Første gang varsom 16-åring da hun flyttet til Altafor å gå på skole. Enda det bare er13 mil unna hjembygda.

– Godt jeg fikk en bagasje hjem-mefra som gjorde meg stolt over åvære same. Det er en helt annenkulturbakgrunn. Begge foreldrene

mine har bakgrunn i reindrift, selv om de idag er lærer og hjelpepleier. Reindrift, nytte-forholdet til naturen og matauke er felleskulturbærere for oss samer.

Visste du at Fagforbundet er

Norges eneste forbund med en

spesialansatt samisk rådgiver?

Anne Karina Gina Utsi ved

tromsøkontoret drømmer på

morsmålet – og tar med glede

imot spørsmål på samisk.Tekst og foto: TITTI BRUN

Bures = Velkommen

< SAMER I NORGE

• Statistisk sentralbyrå anslår at det bor 40.000samer i Norge, men det fins ingen offisiell regis-trering. Antallet mennesker med samisk bakgrunnantas å være høyere, og anslås til opp mot 80.000.

• Den samiske bosettingen er størst i Norge, mendet fins bosettinger også i Finland, Russland ogSverige. Samene regnes som urfolk i alle firelandene, men bare Norge har anerkjent samenesom urbefolkning.

• Etter at Sametinget ble opprettet i 1989, har detovertatt ansvaret for de fleste statlige råd ogutvalg som arbeider med samisk språk, kultur ogsamfunnsliv.

• Samene i Norge snakker tre språk: nordsamisk,lulesamisk og sørsamisk.

• Samefolkets dag er 6. februar. Kilder: Wikipedia, SST, Store norske leksikon

LANDSMØTET 1998:Kirsten Karen Bals fraKautokeino, medSolveig Boine som tolk,holder første innlegg påsamisk noensinne.

Anne Karina GinaUtsi, rådgiver



FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto og tekst: ANITA ARNTZ

EN

• Trænafestivalen ble startet i 2003.

• Øygruppa ligger på polar -sirkelen, 33 nautiske milvest for Sandnessjøen, ogbestår av mer enn 1000øyer, holmer og skjær.

• Træna har ca. 450 inn -byggere, fordelt på øyeneHusøy, Selvær, Sanna ogSandøy.

• Kommunesenteret (ogTrænafestivalens hoved-scene) ligger på Husøy.

• Træna er Norges eldstefiskevær, og kommunen erfremdeles sterkt avhengigav fiskerinæringen.

• På Sanna viser arkeologiskeutgravninger at det harbodd folk i kommunen i 9000 år, og rester av bo -plasser fra steinalderen kanfortsatt sees på øya.

• Med sin plassering ytterst i havgapet er Træna detførste møtet med land fortrekk fugler vestfra, og detsiste møtet med land fortrekk fugler østfra.

• Midnattssola kan opplevesfra slutten av mai til midtenav juli.

• Det går båt til Træna fraSandnesssjøen (3 t) ogBodø (5 t).

• Årets festival arrangeres8.–10. juli.

>

Når hurtigbåten klapper til kai, er det en egen velkomstkomité av ivrigebagasjebærere som tar imot festivaldeltakerne.

Trænastaven og resten av de karakteristiske fjellene på Sanna sett fra Lovund.

Hit må du ankomme i båt. 450 innbyggere i Træna

kommune inviterer til festival i sitt øyrike. Det er

eksotisk. De 2000 festivalpassene rives bort.

Kultfestival i midnattssol



Vennegjengen AleksanderLund, Vegard Hoholm, KatrineBjørnbakk, Katrine Forsmo,Tore Nordgård og BenjaminHovind har rigget seg til i sinlilla campingvogn med egetmusikkanlegg. De er klar fortre dagers musikkeventyr i havgapet.

2000 festival -deltakere overtarTræna i noen kortedager og lange netter. <



Stemningen ved hovedscenen er upåklagelig. Blant årets artister er Stein Torleif Bjella,Dum Dum Boys, Stefan Sundstrøm, Howl, Ingrid Olava og Kråkesølv.


Matmor og medlem i Fagforbundet Anita Sjøseth sammen med sin lille medhjelperog yngste sønn, Arthur Modolv. Hun har ansvaret for logistikken på alt av mat underfestivalen, og har akkurat stekt opp 1395 prima fiskeburgere til årets festival.

Underholdningenmellom konsertene

tar festival -del takerne seg av.

<



Feskslo, flatsengog frokkost påfestivalens egethotell. Det erakkurat det somtrengs og detreklamen lover.

Midnattssolen skinner over dagens siste konsert.



Festivalområdet på Husøy med de kjentefjellene på Sanna badet i midnattssol.



Klokka er fem om morgenen, ogdet er kaldt her oppe i fjellene.Phongsavavanh og de andreeksplosivrydderne våkner til en

ny arbeidsdag i leiren på 1130 meters høyde,langt inne i jungelen mot grensen til Viet-nam. Etter at morgentoalettet er unnagjort i den

iskalde bekken, spiser hun frokost – kleberisog grønnsaker. Ansvaret for matlagingen gårpå omgang. Klokka seks er hun klar til åreise ut til klasebombefeltet som ligger bareen kort kjøretur unna leiren.

LagarbeidSiden 10. mars har Phongsavavanhs lagryddet halvparten av et område på 19.000kvadratmeter rundt landsbyen Dark Vang.Nå holder de på med jorda som bonden mr. Koke skal dyrke. Landsbyen har fordeltjorda mellom seg, og de har bestemt seg forat når området er fritt for eksplosiver, vil degå over fra å dyrke ris til å dyrke kaffe i håpom at det vil gi dem høyere inntekter.Phongsavavanh er på vei ut i ryddefeltet,

men først må hun kontrollere at metall -detektoren hennes virker. Alle eksplosiv -

rydderne må innom et testfelt før de starterryddingen, der en testbombe er gravd 75 cmned i bakken. Phongsavavanhs metalldetek-tor indikerer funn ved å avgi en pipelyd somøker eller minsker i styrke og intensitet utfrahvor nær den er testobjektet.Phongsavavanh er 22 år; hun har arbeidet

som eksplosivrydder i to og et halvt år. Detteer en jobb hun trives med og som hunønsker å fortsette i.

– Målet mitt er å bli lagleder. Først skal jegbli seksjonsleder, så lagleder, forteller hun. – Jeg har denne jobben fordi jeg ønsker å

hjelpe folk med å bli kvitt alle de ueksplo-derte bombiene. I Laos kalles de småbombene som ligger inni klasebomben forbombies, konstruert fra ordet babies.

Udetonerte bomberLaos er det landet i verden som har størsttetthet av etterlatte eksplosiver per innbyg-ger. Det ble totalt sluppet to millioner tonnbomber i det lille landet. Klasebomber og andre eksplosiver ligger

tett i tett, og overalt i terrenget er det groperpå tre–fire meter i diameter og et par meterdype. Det er kratere etter bombenedslag.

Hittil har Norsk Folkehjelps ekplosivryd-dere funnet seks klasebomber og granater iryddefeltet på jordet til mr. Koke. En avgranatene er plassert i en hul rot. Den bliransett som svært ustabil og kan egentligeksplodere når som helst.

Hardt rammetXaiyaket Chittavong er seksjonsleder ogPhongsavavanhs ektemann. Han forteller atdet trolig lå en geriljaleir her under krigen,fordi det går en vei hit og det er god tilgangpå vann. Et lite stykke unna er det et områdesom de tror har blitt brukt som flystripe.Dette er nok grunnen til at stedet ble såhardt rammet av USAs bombinger.Phongsavavanh og Xaiyaket er fra denne

provinsen – Sekong. Phongsavavanh fortel-ler at hun som barn var veldig redd for å lekeute på grunn av alle klasebombene.

BOMBERYDDERE I LAOS

Etter USAs bombetokter inn i Laos under Vietnamkrigen, ble tre

av ti bomber liggende ueksplodert igjen i terrenget. 30 år etterpå

skjer det mer enn 300 eksplosivulykker hvert år. Tekst: TORUNN AASLUND Foto: WERNER ANDERSON

Fjerner 30 årgamle mordere

SIKKERHET: Metalldetektorenmå klargjøres før hun starter

dagens letearbeid.



– Nå er jeg ikke redd i det hele tatt, sierhun skråsikkert, før hun tar det i seg: – Jo,jeg var litt redd i begynnelsen, men vi harfått veldig god opplæring, så nå føler jeg meghelt trygg.

SammensveisetLaget består av 17 kvinner og menn, hvoravåtte er eksplosivryddere. De andre på laget erseksjonsledere, førstehjelpere, kartleggere ogsjåfører.

– Hvordan syns du det er å jobbe på et lag derdet er både kvinner og menn?– Jeg liker å jobbe sammen med menn, ler

Phongsavavanh. – Jeg kan være sammenmed mannen min, og kvinnene konkurrerermed mennene om hvem som er flinkest til åfinne klasebomber.Alle på laget har jobbet sammen i over to

og et halvt år, og er derfor veldig sammen-

BOMBERYDDERE I LAOS

FELLES OPPDRAG: Ekteparet Phongsavavanh og Xaiyaket jobber side om side i klasebombefeltet.

KLARE TIL INNSATS: Klasebomberydderne fra NorskFolkehjelp samles i leiren for en morgenbrief før dereiser ut til ryddefeltene.

<



sveiset. De bor og jobber sammen sju dageri uka, tre uker i strekk. Deretter har de enuke fri. Xaiyaket har vært seksjonsleder i et år nå.

Han planlegger å jobbe seg oppover igradene. – Vi er et sterkt lag, og jeg liker å jobbe

med alle sammen, forteller han.

Store skaderPhongsavavanh trekker opp den røde trådensom merker søkebanen hun jobber på. Sålegger hun den ned igjen for å markere nyesøkebaner. Metalldetektoren hennes indike-rer ofte funn, men som oftest er det metall-rester etter bomber eller granater. Noen meter unna jobber hennes kollega

Khemphone. I motsetning til den sprud-lende Phongsavavanh, er Khemphone enblyg jente på 21 år.

– Der moren min bodde, var det veldigmange bombies. Barna fant dem ofte når delekte, og mange ganger eksploderte de ogskadet og drepte både barn og voksne. Khemphone forteller om en oppvekst i

fattige kår. Hun ønsker å bli eksplosivrydderslik at hun kan forsørge familien sin oghjelpe til med å rydde landet for klasebom-ber. – Jeg forsørger seks personer med denne

jobben, forteller hun. Drømmen er å spare nok penger til å fort-

sette å studere og bli lærer.Sola står høyt på himmelen, det nærmer

seg lunsjtid, og temperaturen har steget tilover 30 varmegrader. Laget har funnet enklasebombe – den eneste denne dagen. Sålangt har de gjennomsøkt et område på tiganger ti meter. Sju klasebomber og grana-ter er funnet.

BOMBERYDDERE I LAOS

Bare én ting sto i veien for at de 50 barna i Dark Vang i Laos kunne få egen skole: Skolegården var full avudetonerte bomber. Sjefen i landsbyen hadde allerede

fått finansiering via Verdensbanken til å bygge skolen, men før byggingenkunne starte, måtte de vise fram etsertifikat som viste at området varryddet for eksplosiver. Svære bombekratre på skolegården

vitner om krigen mellom Nord- ogSør-Vietnam der Laos ble et uskyldigoffer. Ved hjelp av Norsk Folkehjelpskartleggingsteam ble skolegårdenryddet. Det tok tre dager å klarereområdet. Eksplosivrydderne fant tobøtter med livsfarlige eksplosiver. Nå har landsbyen endelig fått

sertifikatet, og skolen til landsbyens50 barn kan bygges.

Tekst og foto: CECILIA SKEPP-ANTONISEN

Skolegård uten eksplosiver

KLASEBOMBER I LAOS • Laos er det landet i verden som er

mest infisert av udetonerte eksplosiver.

• Mellom 1964 og 1973 ble det sluppet gjennomsnittlig enbombepakke hvert åttende minutt,24 timer i døgnet.

• Over 30 prosent har trolig ikke å detonert.

• Siden 1974 har det vært mer enn300 ulykker i året på grunn avklasebomber.

• Foruten å ta liv, begrenserbombene også tilgangen tillandressurser og hindrer utvik-lingen av infrastrukturen.

• Laos var et av de første landenesom ratifiserte konvensjonen somforbyr bruk, produksjon og salg avklasevåpen. Klasekonvensjonentrer i kraft 1. august i år.

• Laos skal i november være vert-skap for og lede det første møtetmellom landene som har under-tegnet konvensjonen.

• Norsk Folkehjelps minerydding iLaos støttes av Fagforbundet.

T I B E TW

KAMBODSJA

C

THAILAND

MYANMAR(BURMA)

M

K I N A

M

BHUTAN

BANGLADESH

K

VIETNAM

LAOS

N

BHUTAN

HANGLADESH

T

UT

ANGLADESHSH

EBIT

BA DESH

HUTANUT

(BURMA)

UTAN

MMMYANMAR

LAOS

THAILAND

(BURMA)

AMBODSJA

A

VIETNAM

R

A A A

NIK

RAR

KA

DØDELIGVÅPEN: Detrunde objektet eren klasebombe.300 blir dreptmennesker hvertår i klasebombe -ulykker i Laos.



DEBATT

< MIDTØSTEN

Myten om be -leiring av GazaDet er med stor glede jeg regis-trerer flere innlegg i Fagbladetnr. 3/2010 som tar opp og stillerspørsmål ved landsstyrets stand-punkt i Midtøsten-konfliktenetter møtet med Mads Gilbert oghans framlegg og tolkning avkonflikten.

Samtidig blir jeg forbausetover Ole R. Bergs bastanteutspill om total internasjonalboikott av Israel med bakgrunn ien studietur. Bergs beskrivelseer ikke dekkende for de nestento millioner palestina-araberesom bor og arbeider side omside med jødene i størstedelenav Israel. Hans beskrivelse erkun dekkende for forholdene iGaza og andre byer som erkontrollert av ytterliggående isla-mistaktivister som Hamas.

Det er heller grunn til å stillespørsmål om hvorfor freden iGaza er uteblitt. Da Israel gikkmed på å flytte jødene ut frabosetningene i Gaza, var det påbakgrunn av lovnad fra pales-tina-arabernes ledere i form aven avtale om fred og våpenhvile.Da jødene var ute og valg i Gazable gjennomført, resulterte det iborgerkrigslignede tilstander,noe som endte med at Fatha-ledelsen ble reddet ut av israel-ske sikkerhetsstyrker.

Israelsk totalblokade av Gazaog stengte grenser er blitt enretorisk og mytisk påstand somdet ikke er dekning for. Det ble i 2009 kjørt inn 30.576 traileremed humanitær hjelp, mat,sement og bygningsartikler.4883 tonn medisinsk utstyrinklusiv en Cat Scan maskinsom ble levert i mars i år og 92,7millioner liter diesel.

Videre ble 10.544 pasientermed pårørende sendt over gren-sen til Israel for lege- og syke-husbehandling. I år har ca. 500

palestina-arabere hver ukepassert grensen for medisinskbehandling og rehabilitering iIsrael eller andre land. FN har i2009 gitt 200 millioner dollar tilGazas befolkningen på ca. 1,5millioner. Ca 250.000 blomsterble sendt over grensen fra Gazatil Israel for videre eksport tilandre land. Bare i desember bledet sendt 28.500 blomster viaIsrael videre til andre land.Blomster som palestina-araberne produserer i gartneri-ene de overtok fra tidligerejødiske bosetninger i Gaza.

At befolkningen i Gaza liderog står overfor store utfor-dringer, er det ingen tvil om,særlig så lenge Hamas medderes terrorister har kontroll iområdet. Derfor er det endaviktigere å kunne skille mellomløgnaktig propaganda, inklusivsvartmaling av Israel, og hvasom er det faktiske forhold iområdet. Svein Lochner

< ORGANISASJON

Forskjell på folk

Visst er det forskjell mellomkongen og hattemakeren, og jegvil gjerne fortelle min historie.

Jeg har i mange år vært hoved-tillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet,ja også i NHS før sammenslå-ingen. I alt har jeg vært i tillits -valgtsystemet i tolv år, hvorav tisom HTV. Dette har vært enjobb jeg har trivdes godt med, ogav mange har jeg fått høre at jeghar gjort en god jobb.

De årene jeg var tilsluttet etpolitisk parti, var det SV, altså etparti Fagforbundet syns er ok. I2005 begynte jeg å få problemermed SVs verdisyn, bl.a. at demente at Gud skulle ut avskolen. Det var også flere utta-lelser som gikk på tvers av mittverdisyn, og jeg brukte over et årfor å finne et politisk parti somlå mitt hjerte nærmere.

Jeg leste diverse partiprogram-mer, og kom omsider fram til atdet rette for meg var Frem-skrittspartiet. Siden jeg var HTVi Fagforbundet Ringebu, gjordejeg styret og medlemmeneoppmerksom på dette, og troddeikke dette skulle være noeproblem.

Etter hvert så viste det seg atdet var det, og da det gikk motnytt valg i 2008, var det diversekrefter som satte seg i sving forå bli kvitt meg. Ja, en i styret sarett ut at hadde det vært ham,hadde han stilt sin plass tildisposisjon omgående. Det villeikke jeg, og jeg sa også ja tilgjenvalg. Da vi hadde besøk frafylkesstyret på et styremøte, bledet sagt at når det var valg avhovedtillitsvalgt, var det veldigviktig å huske på at det måtteopplyses på plakater på arbeids-plassene, slik at medlemmenekunne foreslå alternative kandi-dater. <

< PENSJON

Dyrt å værekronikerLeser i Fagbladet nr. 3/2010 atJan Davidsen vil øke sosial-hjelpssatsen. Det er vel andrestønader som også trengs åøkes. Jeg er enslig minstepen-sjonist og uten helse til åkunne tjene noe ekstra. Nåmed disse høye strømprisene iMidt-Norge, er det riktig ille.Jeg ble ufør 38 år gammel oger nå 60 år.

Er det virkelig noen som trorat jeg har klart å ha penger påbok? Jeg prøver å spare så jeghar 2000 kroner ekstra til jul.Ferie? Utopi. Gå til sosialkon-toret? Aldri! Jeg mener at poli-tikerne som (van)styrer landetvårt er fullstendig klar over atlista for å gå til sosialkontoret

er mange meter høy for mangeav oss, også nå som det man(egentlig ikke) kan unnvære avpenger går til strøm. Matkjøper jeg så å si alltid påtilbud. Klær også. Når kjøptejeg sist et plagg til full pris?Eller den maten jeg har lystpå? Ikke husker jeg.

Lokalavisen har jeg ikke hattpå mange år. Data/nettverk fårjeg bruke hos en snill nabo.

Det er dyrt å være kronisksyk med flere lidelser. Og så erdet mange som tror at vi fåralle medisiner på blå resept.Og det å få fratrekk på skattenom vi kan vise til utgifter påover 9000 kroner er latterlig.De fleste av oss som er minste-pensjonister, betaler ikke skatt.Alle de gangene vi får høre omvedtak som skal gi oss skatte-lette, så faller min gruppe heltutenom. Og så langt må da de

styrende myndigheter tenke.Eller har de ikke lenger sunnfornuft når de kommer påtinget? Når det er riktig ille, så«strekker» jeg også medisin-bruken fordi jeg ikke har råd tilå kjøpe det jeg trenger.

Har verken tv-lisens, bil ellerdet som «folk flest» har.

Rart jeg er litt sur?Arnhild Westeng, Kristiansund

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



DEBATT

Plakatene ble skrevet, og detble mobilisert skikkelig for atmedlemmene skulle komme påårsmøtet. Det var hostet opp enmotkandidat, og flertallet fikksitt ønske oppfylt. Jeg taptekampen. Riktignok ikke med såmange stemmer, men dog…

Jeg hevdet at dette var politiskmotivert, at det var fordi jeghadde gått over til «fienden»,men det var det selvfølgeligingen som ville innrømme. Jegvar likevel temmelig sikker, ogsannheten kommer som regelfram. Stedet vi bor er ikke såveldig stort, og en gang jeg snak-ket med noen av mine venner,kom det fram at grunnen tilønske om min avgang ikke var atjeg hadde gått over til Frp, menat jeg gikk med en jakke somprovoserte; Frp-jakke med logoog slagord. Dette er to sider avsamme sak: Hadde jeg ikke værtFrp-medlem, hadde jeg ikke gåtti den jakka. Nå hadde jeg altsåfått bekreftet mine mistankerom at det var politisk motivert.Det var ikke fordi jeg gjorde endårlig jobb, men det var fordi jegtilhørte feil parti.

Nå i 2010 skulle det igjen værevalg, og siden HTV hadde sittet ito år, var hun på valg. Jeg fikk seplakaten som var hengt opp påarbeidsplassene, men NÅ sto detikke noe om at det var valg påHTV. Merkelig, tenkte jeg, detvar jo så viktig for to år siden!Jeg kontaktet leder, og sa jegmente at dette var feil. Jeg fikkbeskjed om at HTV hadde sagtja til gjenvalg – noe jeg ogsåhadde gjort to år tidligere.

Det er altså forskjell på KongSalomo (riktig parti) og JørgenHattemaker (ikke akseptertparti), og dette til tross for atmange LO-medlemmer er Frp-medlemmer.

Siste gang jeg var med påfylkesårsmøtet (som Frp-er) blejeg regelrett frosset ut. Folk somjeg hadde hatt fin kontakt medtidligere, snudde seg bort når

jeg kom, og ingen gjorde tegn tilå «ta meg inn i varmen». Vondtvar det. Selv i dag blir folk jeghar hatt god kontakt med veldigopptatt når jeg forsøker å få blik kontakt. Det er ikke alle somklarer å skille sak og person.Liker man ikke saken, liker manheller ikke personen.

Grete Fristad Brendhagen

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

MangeartedeholdningerInnlegg om Midtøsten i de tosiste numrene av Fagbladet viserat takhøyden er stor i vårt organ,noe den bør være.

Vi fikk for eksempel vite atunder hele Gaza (80 km2) hadde

Iran bygget «enorme anlegg medrakettsiloer, bunkere og samband-stunneler …under/ved nær sagtannenhver sivile bygning». Dettefør Israels fly våpen slo det ut iløpet av et par timer under rase-ringen av Gaza by!

Ellers fikk vi bekreftet at «israelvenner» stadig prøver åavspore debatten ved å late somom de er uvitende om hva vi ivår tid forbinder med begrepetPalestina. Videre preges deresargumentasjon ofte av en spesi-ell tolkning av hendelser i Midt-østen i første halvdel av forrigeårhundre. Noen ganger når dengode vilje uante høyder, som nåren debattant mener at detminste Israel burde tildeles, eralt land fra Jordan-elva tilMiddelhavet, dvs. hele Palestina.Dette må sies å være enekstremt gavmild holdning på

andres vegne, en gest til de mestekstreme innen settlermiljøene iIsrael!

«Israelvennenes» innlegg erellers i det store og hele pregetav innbitt hån og forakt for etfolk som i stor grad er fordrevetfra sine hjem og tvunget inn iflyktningleirer, og som fårrestområdene sine annektert bitfor bit og sine boligområder oglivsgrunnlag revet og rasert.Hvilket folk ville ikke ha gjortmotstand mot slik behandling?Ville «israelvennene» ha tolerertdette, om denne uretten hadderammet dem selv? Palestinerne eret folk som ikke får lov avverdenssamfunnet til å forsvareseg mot slike overgrep medvåpen i hånd, slik folkeretten girdem rett til. De sivile tap harunder hele konflikten vært sværthøyt på palestinsk side. For en

< LIKELØNN

Arbeidserfaringog ansiennitetFagbladet skriver om likelønn isiste nummer, og det er viktig.Men det fins også en annenurettferdighet.

For eksempel: En kollega avmeg får samme lønn som meg,selv om jeg er 42 år og han 37år. Jeg har jobbet mer enn fireår lenger hos samme arbeids -giver, og faktisk har han fåttopplæring av meg. I tillegg harjeg en universitetsutdanning(som ikke er relevant for dennejobben) og han ingen. Jobbenevi gjør, krever ingen spesiellutdanning.

Forklaring av forkjeller ilønn, er ansiennitet. Han kandokumentere flere arbeidsårenn meg fordi jeg har tatt enutdanning, og jeg mangler endel dokumentasjon på at jeghar jobbet fordi arbeidsgiver/bedrift ikke finnes lenger, eller

fordi jeg aldri har fått et ansi-ennitetsbevis fordi det ikke ervanlig i landet jeg kommer fra.Likevel føles det urettferdig athan får samme lønn som meg.

Jeg skjønner at arbeidsgive-ren krever dokumentasjonfordi systemet krever det, mendet finnes flere menneskersom mangler dokumentasjon,og da tenker jeg spesielt påasylsøkere/utlendinger somjobber i Norge. Det er godtmulig at en utlending fra foreksempel Irak ikke har noendokumentasjon på at han harjobbet. Da får han laveste lønn,

mens han gjør akkurat sammejobb som en som har doku-mentasjon.

Hvis en person har vært sykeller arbeidsledig i flere år,mister man også viktig ansien-nitet. Hvis det er sånn, kan detføre til utbytting av arbeids-kraft.

Jeg lurer på om lønn etteransiennitet er rettferdig?Finnes det ikke et bedre, dvs.mer rettferdig lønnssystem derfor eksempel arbeidserfaring,alder og utdanning blir tillagtvekt? Martin Degens

Fagbladet nr. 4/2010



Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom. [email protected] DEBATT

del idealister er ingen urett inåtid eller fortid blodig nok, alttjener «den gode sak», nemligdet kommende Stor-Israel, derapartheidpolitikk fortsatt skalutøves.

I Fagbladet nr. 2/2010 skyverPetter Eide så å si hele ansvaretfor tingenes tilstand over påBarack Obama og USA. Det erpalestinernes tragedie at detteblir brukt som en generell«sovepute» av resten av verden.Vi ser at Israel farer opp og erfortørnet over den mildeste formfor kritikk av landets annekte-ringspolitikk, selv fra enkeltper-soner. Da er det åpenbart at selvet lite land, for ikke å nevne foreksempel EU, kunne ha gjortdet mye vanskeligere for Israel åbryte menneskerettighetene idet omfang som nå foregår hvisdet hadde ligget litt vilje tilkonsekvenser bak. Dette ville hastøttet de kreftene i USA somser galskapen i det som skjer, oggjort det langt lettere for Obamaå gjennomføre det han har uttaltom Midtøsten.

Skal man oppnå noe, må noenstarte et sted, og dermed kanskjerisikere eller forsake noe. Hvor-for ikke begynne å stille krav tilvår egen regjering, som er sværtkonfliktsky og servil overforIsrael? Hvorfor fortsette å opptresom en tiltaksløs tilskuer? Vi fårførst ta oss selv i nakken ogendre vår servile holdning over-for Israel, før vi passivt dyttereneansvaret over på en enkeltper-son eller nasjon. Petter Melbye, Moss

< ELDREOMSORG

Flere bestemødrepå anbud i OsloDet borgerlige bystyreflertallet iOslo (Høyre, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti)har vedtatt å sende beboerne påfire kommunale sykehjem ut påanbud.

En framtredende kineser saen gang: «Det er likegyldig omkatten er svart eller grå, bare denfanger mus.» Ja, og sånn sett erbyens innbyggere kanskje like-gyldige til hvorvidt et sykehjemdrives av Profittsenteret AS ellerOslo kommune. Det er vel såviktig at de faktisk får syke-hjemsplass når de trenger det.

Men for Oslos innbyggere erkvaliteten på sykehjemstilbudetviktig, og noe av det aller viktig-ste i pleie og omsorg er helhetligog samvirkende tjenester, ogeller viktigst: stabilitet. Et syke-hjem er det private hjem forbeboerne, og ved hvert skifte avdriftsoperatør etter et anbud,skapes det ustabilitet og utrygg-het for beboerne, med skifte avdriftskonsept og ledelse. Selv omSV sier nei til konkurranseutset-ting av sykehjem, sier vi like -vel; om det så allikevel blirkonkurranseutsetting, børanbudsperioden være lang: åtte år.

Det borgerlige flertallet ibystyret snakker så vakkert ombestemødrenes valgfrihet, mende eldres valgfrihet underordnes

det borgerlige bystyreflertalletsideologiske motiverte anbuds -regime.

Eldre som bevisst har valgt foreksempel Bymisjonen, kan risi-kere å pådyttes et helt annetdriftskonsept. Dette er respekt-løst overfor byens eldre.

Byrådet sier at målet er «åforbedre kvaliteten ytterligere».Ja, vel. Men hvorfor stemte dadet borgerlige bystyreflertalletned et virkemiddel for kvalitets-forbedring som i dag brukes isvært mange andre kommunergjennom det såkalte Kvalitets-kommuneprogrammet? Ville detikke da være logisk også å brukeomstilling i offentlig regi?

Byrådet sier også at«gjennomsnittlig pris pr. syke-hjemsplass skal ned». Ja, vel.Byrådssaken understreker atkommunen har ti års erfaringmed konkurranseutsetting avsykehjem, og de tre siste åreneav disse har vi hatt sentralisertsykehjemsdrift gjennom Syke-hjemsetaten. Men perioden settunder ett har vi hatt en formi-dabel økning i driftskostnaderpr. sykehjemsplass, og uten atdette påviselig har gitt beboernetilsvarende økning av kvaliteten.Bemanningsfaktoren er i alle fallikke økt.

Mang en gang har jeg lestuttalelser fra byrådshold om atkommunen gjennom anbud harvært flinke til å presse priser –kanskje for flinke – men ikkehar hatt like godt fokus påkvalitet. Den aller viktigstekvalitet – og største kostnads-post – på et sykehjem er beman-ningsfaktoren; at en har entilstrekkelig bemanning til atsykehjemmet blir mer enn etoppbevaringssted. Dessverre erdet nok slik at kostnadene nå erpresset så langt at sykehjem-mene praktisk talt ikke kan driverehabilitering, og begrenser segtil habilitering; hindre forverringav helsetilstanden.

Kvalitet må måles i noe mer

enn at beboerne kan få rødvin tilmaten hver dag.

Den katten byrådet satser på,kan ikke fange mus. Den kanikke sikre den stabilitet og valg-frihet i tjenestetilbudet sombyens eldre fortjener.Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV

< MIDTØSTEN

VilledendepåstanderTakk til Moshe Dagan forinnlegget «Den andre siden» iFagbladet nr. 4/2010. Balansertefaktaopplysninger, grundig ognøkternt lagt frem.

Konflikten i Midtøsten er noklitt annerledes enn det somkommer fram ellers i norskpresse, i NRK spesielt.

Jødene er laget av kjøtt og blodsom de fleste andre, med sinefeil og mangler. Men de har retttil å forsvare landet sitt. Så fårdet være opp til andre å disku-tere om steinkasting skal besva-res med stridsvogner og militærtmateriell.

Hatet mot Israel/jødene stik-ker mye dypere hos naboenederes enn steinkasting osv.synliggjør. Det er opplest ogvedtatt at jødene skal bort fralandet de fikk i 1948. Derfor erheller ikke Israel med på kartsom blir brukt i bl.a. skolesyste-met i nabolandene. Ikke akkuratgrunnlag for et godt «nabo-skap»! Og når dette blir prentetinn fra barna er små, er detvanskelig å endre holdningene.

Anbefaler alle som er interes-sert i temaet til å sette seg grun-dig inn i saken, ikke bare hørepå dem som skriker mest oghøyest. Servér en løgn ofte nok,så blir den en «sannhet». Detteblir brukt bevisst av Israelsmotstandere. Terje Håland

Ragnar Steinstad

< MIDTØSTEN

Les BibelenJeg vil gi en takk til medlem-mene som i Fagbladet nr. 3 girsitt syn til kjenne i Midtøsten-konflikten. Jeg er enig.

Jeg vil også gjøre medlem-mene oppmerksom på at mye

av det som skjer, også eromtalt i en bok som heterBibelen. Karin Jessen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



BJARNE JENSENProfessor ved Institutt for økonomi, Høgskolen i Hedmark, avd. Rena

Fokusforfatteren er ansvarligfor rapporten «Helsesektorensøkonomiske og organisatoriskeutfordringer» laget på oppdragfor Kommunenes interesse -forening for lokalsykehus.

KRONIKK

<

Lokalsykehus, samhandlingog offentlig økonomiKANSKJE DET VIKTIGSTEutgangspunkt for vår helsepoli-tikk er påstander om at vi brukermer ressurser per innbygger tilhelsetjenester enn andre land.Standardforedrag om samhand-lingsreformen starter med«Norge bruker mest, men er ikkebest». Andre eksempler er helseøko-

nomer som påstår at Norge i2007 hadde 60 prosent høyereutgifter per innbygger ennSverige, og tilføyde: «Det erderimot vanskelig å dokumentereat vi får rimelig avkastning i formav lavere dødelighet og bedrehelse.» Påstandene om Norges unor-

malt høye helseutgifter er enrøverhistorie. I vår rapport«Helsesktorens økonomiske ogorganisatoriske utfordringer»har vi analysert dette nærmereog vurdert våre økonomiske ogadministrative utfordringer i helsesektoren.

DET ER GROVE FEIL isammenlikninger både ved atdet ikke korrigeres for høyerereallønnsnivå i Norge og for ulik-heter i måten helsetjenester defi-neres på. Norges utgiftsnivå til

helsetjenester er moderatsammenliknet med land medsamme inntektsnivå. Helse- ogomsorgsdepartementet bekrefterogså det: «Vi har en stor ressurs-innsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene,mens innsatsen til helsetjenesten(spesialisthelsetjenesten) ernærmere gjennomsnittet i OECD.»(Departementets nettsider mars2010.)Det er mer overraskende at

våre utgifter ikke er høyere når vitar i betraktning vårt høyeinntektsnivå. Geografi og desen-traliserte befolkningsstrukturtilsier også at det er mer kost-

nadskrevende å yte gode helse-tjenester i Norge enn f.eks. i deandre nordiske landene.OECD-statistikken viser også

at Norge er blant de land somhar hatt aller lavest realvekst ihelseutgiftene de siste ti årene.Gjennomsnittet for OECD var4,1 prosent per år. Veksten i

Norge var 2,4 prosent. Det erlavest av nordiske land, og bareto OECD-land hadde lavere vekstenn Norge.

SAMHANDLINGSREFORMENvil øke behovet for utgifter tilhelsetjenester. Reformen ertuftet på to uholdbare postulater.For det første at utgiftsnivået tilvåre helsetjenester er uforholds-messig høyt. Det er feil. For detandre ved å forebygge mer, ved åoppdage og diagnostiseresykdommer tidligere og ved åbedre kommunehelsetjenestenvil utgiftene til helsetjenester gåned.

Det er selvsagt positivt og braat helseinnsatsen forbedres, ogvi kan håpe at det vil gi bedrehelse og lengre liv. Enkle analy-ser viser imidlertid at slike tiltakvil kreve økt innsats og økteutgifter til helsetjenester på kortsikt. Lykkes politikken, vil folkflest få bedre helse og leve

Det er helt feil å påstå at Norge har høyere helseutgifter enn andre land

med samme inntektsnivå. Samhandlingsreformen vil imidlertid kreve

mer penger til helsevesenet.

«Bedriftsøkonomisk styring, som

i helseforetaksreformen, svekker samarbeid

og samhandling.»



KRONIKK

lenger. Det er flott. Men er detsannsynlig at behovet for helse-tjenester reduseres hvis folklever lengre og blir eldre?

I RAPPORTEN HAR VI ogsåanalysert utviklingen for vårelokalsykehus. De siste årene erseks lokalsykehus lagt ned. Deter konkrete planer om nedleg-ging av ytterligere seks. I tilleggflorerer det med planer i allehelseforetak om en langt størresanering. I sin kommentar til vårrapport benekter statssekretærRoger Ingebrigtsen i Helse -departementet at lokalsykehuslegges ned. Samtidig uttaler han

at rapporten tar feil i påstandenom at seks lokalsykehus ernedlagt. Bare fire av de nedlagtevar lokalsykehus. Statssekre -tæren gjentar så at i henhold tilSoria Moria skal ingen lokalsyke-hus nedlegges. Dette er forvir-rende tale. Hva skjer med politi-keres troverdighet når de uttalerseg slik? Med veksten i behovet for

spesialisthelsetjenester for eldreog kronikere, er det vanskelig åforstå den planlagte nedbyggingav velfungerende lokalsykehus.Vi vet også at dette vil utløseomstruktureringskostnader imangemilliarderklassen uten at

det tas med i vurderingene. Jegforstår ikke at politikere som ståransvarlig overfor befolkningensom har valgt dem, lar dette skjeuten en omfattende vurdering avkonsekvenser for økonomi,kvalitet og tilgjengelighet tilspesialisthelsetjenester. De over-later beslutningene til foretaks-styrer som skal vurdere virksom-heten ut fra foretakets interesserog bedriftsøkonomiske kriterierog noen bestillinger fra Helse -departementet. De nye styreneer ikke ansvarlig overfor befolk-ningen som finansierer ogmottar helsetjenestene. De erbare ansvarlig overfor eieren.

SELVSAGT ER DET forbe-dringsmuligheter i vår helsesek-tor, og selvsagt må det samhand-les og samarbeides. Vår konklu-sjon er at den veien ikke er storestrukturreformer. De er hoved-problemet for effektivitet, harutløst større samhandlingspro-blemer og kostnadsøkninger tilkonsulentbruk, kontrollregimerog omstillinger. Bedriftsøkonomisk styring,

som i helseforetaksreformen,svekker samarbeid og samhand-ling. Samhandlingsreformensøkonomigrep – å gi kommuneneet slags bestilleransvar for spesi-alisthelsetjenester – legger tilrette for utvikling av en bestil-ler–utførermodell for helse -tjenester. Det offentlige vedkommunen ivaretar bestiller-funksjonene, mens helseforetak– offentlige og private – konkur-rerer om å levere tjenestene. Detvil gi mer marked, men det ervel tvilsomt om utgifter til helse-tjenester blir lavere og kvalitetenbedre, og særlig for dem medstørst behov for tjenestene.Hovedalternativet til mer

markedsstyring er å satse viderepå den norske modellen forhelsetjenester slik den ble utvik-let før sykehusreformen i 2002.Der er de grunnleggende helse-tjenester et felles velferdsgode.Det offentlig har forsyningsan-svaret, tjenestene finansieres ifellesskap, fordelingen skjer utfra medisinske behov og styresav personer valgt av befolk-ningen. I et slikt system skapesforbedringer ved å utvikle insti-tusjoner, ta i bruk moderneutstyr og medisiner og satse påmedarbeiderne på alle plan iførstelinjen som yter helsetjenes-ter enten det er på høyspesiali-sert nivå, i lokalsykehus ellerkommunehelsetjenesten.

Illus

tras

jon:

Per

Rag

nar M

økleby



Fagforbundets medlemmer utgjør grunnfjellet i samhandlings -

reformen som Stortinget vedtok i slutten av april. Kommunene

vil også komme til å trenge mange flere helsefagarbeidere.Tekst: PER FLAKSTAD

Hovedinnholdet i samhandlingsreformen erat det skal satses mer på forebyggende helse-arbeid, og at kommunene skal overta en delav behandlingen fra spesialisthelsetjenestenpå sykehusene. Poenget er at færre mennes-ker trenger behandling fordi forebyggingener blitt styrket, og at de som trenger behand-ling får den på et nivå som er tilpasset deressituasjon.

Mange pasienter som i dag får svært kost-bar sykehusbehandling, kunne i stedet fåttbehandling i regi av hjemkommunene sine,noe helsemyndighetene mener vil bli bedrefor dem det gjelder og samtidig kostemindre. Dermed skal Norge få en mer bære-kraftig helsepolitikk i en situasjon der beho-vet for helsetjenester sannsynligvis vil endreseg og øke de nærmeste 20–30 årene.

I første omgang har Stortinget vedtatt en

retningsreform som gradvis skal fylles medinnhold når det gjelder økonomi og lovverk.

Mer enn en helsereformFagforbundet er positive til reformen.

– Vi har medlemmer på alle nivåer i helse-vesenet, og vi har lenge sett at det trengsmer samhandling, sier forbundets nestleder,Mette Nord.

Hun er samtidig opptatt av at kommunenemå få økte ressurser til å ta seg av sine nyeoppgaver.

– Forbundets medlemmer utgjør grunn-fjellet i de kommunale velferdstjenestene, ogde får stadig flere oppgaver innenfor rusom-sorg, psykiatri og annen pleie og omsorg.Derfor trenger vi et bevisst rekrutterings -arbeid til pleie- og omsorgsyrkene, og ikkeminst gode opplæringsprogram på arbeids-plassene for å heve kompetansen.

Folkestyre– Kommunene må være i stand til å ivaretasine nye forpliktelser før ansvaret overføres.Modellene for samarbeid mellom spesialis-thelsetjenesten og kommunehelsetjenestenmå også være slik at folkestyret blir godtivaretatt. Lokalbefolkningen skal ha mulig-het til å påvirke sin egen helsepolitikk,mener Mette Nord.

– Sosiale forskjeller har stor betydning forhelsa. Hvordan kommunene utjevner disse,vil være helt avgjørende for om samhand-

lingsreformen skal bli vellykket for befolk-ningen eller ikke, sier nestlederen.

Frp og Høyre ønsker mer markedBåde i innstillingen og i stortingsdebattenkommer det fram klare motsetningermellom de rød-grønne partiene og deborgerlige på vesentlige områder av helsepo-litikken.

De rød-grønne partiene varsler i reformenat de vil satse mindre på stykkprisfinansie-ring, mens Høyre og Fremskrittspartietsrepresentanter ønsker mer av det og enstørre markedsorientering av helsevesenet.

– Vi ser at beslutninger om pasient -behandling ofte styres av økonomiske vurde-ringer i stedet for medisinske. I denne

MER RESSURSER: Fagforbundets nestleder MetteNord mener det er viktig at kommunene får økteressurser til å ta seg av nye oppgaver.

Grunnfjellet i helsereformen

Foto: Trond Isaksen



sammenhengen blir pasientene medsammensatte lidelser og uklare diagnosertapere i systemet. Vi er derfor fornøyd medat det rød-grønne flertallet har tatt konse-kvensene av det i den framtidige helsepoli-tikken, sier Mette Nord.

Viktige helsefagarbeidereI stortingsdebatten kritiserte flere av deborgerlige opposisjonsrepresentantenetempoet i samhandlingsreformen.

Saksordfører Are Helseth fra Arbeiderpar-tiet mente at det er viktig ikke å forhaste seg,men heller bruke den tida som er nødvendigslik at fagkompetansen i kommunene er påplass når de overtar ansvar fra spesialist -helsetjenesten.

– Behovsanalyser viser at det er særligviktig å følge opp rekrutteringen av helsefag-arbeidere.

– Sykehusene har hatt den største vekstende siste årene. Vår satsing på dem vil fortsattvære stor, men de vil oppleve at veksten blirlavere, samtidig som tilbudene i kommu-nene bygges opp, sa Helseth.

Må satse på heltidOgså Karin Andersen fra SV var opptatt avrekruttering til helsefagstillingene.

– Et av problemene er den utstraktebruken av småstillinger i disse yrkene. Jeghar ingen tro på at det er mulig å rekrutterenok folk i framtida hvis vi ikke får ryddetopp i dette og sikret folk heltidsstillinger. Vi

er nødt til å tilby fulle stillinger for å få folktil å utdanne seg og få dem til å bli, sa KarinAndersen.

Mer pengerFor 2010 ble det etablert en tilskuddsordningpå 33 millioner kroner til stimulering avlokalmedisinske sentra og kommunesam -arbeid om helse- og omsorgstjenester.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett erdette tilskuddet økt med 40 millioner kroner.

– Arbeidet er allerede godt i gang medplanlegging og samhandlingstiltak rundtomkring i landets kommuner. Ordningenhar skapt mye lokalt engasjement, sa JensStoltenberg da han åpnet Helsekonferansen2010 i midten av mai.

ØKT BEHOV: Det blir spesielt viktig å følge opprekrutteringen av helsefagarbeidere når kommuneneovertar flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten.

Illustrasjonsfoto: Hartmut Schwarzbach, Samfoto


Lærlingene i Fagforbundetassisterer ved registrering avdeltakere på en rekke konferan-ser. De bistårogså foredrags-holderne medden tekniskedelen av frem -føringen. NyimaCham og TirilSalvesen Bakke syns konferan-ser er noe av det morsomsteved jobben.

På Kreativ omsorg 2010 iTrondheim fikk de med segnoen foredrag, men ingenutflukter. De fikk heller ikke settNidarosdomen. Stans i all fly -trafikk gjorde at siste konferan-sedag ble litt kaotisk.

Problemet med hjemreisenløste seg for de fleste. Noensteder var det plass på busseller tog, andre fikk tilbud om enekstra overnatting, mens en

ekstra buss ble satt opp til demsom skulle til Oslo.

– Nå håper vi bare at vi fårkjøpt med ossmasse godteri ogpotetgull. Og attoalettene ikke erute av drift, lerTiril og Nyima.

De er fornøydselv om det ikke ble tid tilstadens største attraksjon.

– Det var jo interessant åvære på konferansen. Jeg synssærlig det var spennende å hørehvordan de tar vare på rusmis-brukere på Stokka, sier Tiril.

Nyima ble mest fascinert avhunden Aipo som Kari Krogstadfortalte om.

– Det var spennende å høreom de eldre som blir mer til -stedeværende når det kommerdyr på besøk.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


< ARBEIDSGLEDE

OSS

TIRIL SALVESEN BAKKEAJA NYIMA CHAM Lærlinger i Fagforbundet

Fra venstre 40-årsjubilantene Sølvi Gulbrandsen, Odd Bjerke og Oddrun Bergumog leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten.

Fra venstre nestleder Lajla Tangen i Fagforbundet Vestre Toten, 25-årsjubi lanteneOddveig Strandbakken og Bjørn Bjørnerud, og leder Morten Pettersbakken i Fag -forbundet Vestre Toten.

Fagforbundet Vestre Toten hedretmedlemmer med 25 års medlem-skap i Fagforbundet og 40 årsmedlemskap i LO på sitt årsmøte.

40-årsjubilantene RagnhildNysethagen og Gunnvor Rosen-dahl og 25-årsjubilantene Kari

Helen Aaboen, Bjørg MarionAmlien, Randi Jorun Dalheim,Karin Engh, Åse Løkkesveen JorunnRognstad, Ingeborg Sangnæsog Kari Ulven var ikke til stede.

Tekst: Morten Pettersbakken

40-års -jubilantMagnor Arntsenble gjort stas påda han fikk utdeltLOs 40-årsmerkepå årsmøtet tilFagforbundetRøst. Merket bledelt ut av lederÅse Munkvold.

Tekst: Åse Munkvold

LESEHUND: – Det var morsomt å høre om lesehunden og ungene som leserbedre for en hund enn for et menneske. Da er de jo ikke redd for å gjøre feilog få kritikk, forteller Nyima Cham og Tiril Salvesen Bakke.

Utsendte lærlinger

Merkeutdeling på Toten



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Sauda har avholdtårsmøte, og etter en god fest-middag ble medlemmer medmange års medlemskap hedret.Kirsten Kaarhus fikk nål, diplomog blomster for 40 års medlem-skap. Ingerid Klungtveit ogTrond Thomassen fikk nål,diplom og blomster for 25 årsmedlemskap i foreningen.

Magda Åbø, Else Dybing ogMargrethe Flåte har 40 årsmedlemskap, men de var ikke

til stede. Torvald Kili, GledisÅbø, Solveig Arnøy og AnneGunn Rosseid har 25 års

medlemskap, men de var hellerikke til stede.

Tekst og foto: Sjur-Ingvar Holgersen

Fagforbundet Sømna avd. 560avholt årsmøte med festligsamvær. Under møtet ble det deltut sølvnål og blomster til 25-års -jubilantene Kirsten Arnes, IngeHenningsen, Sonja Johansen ogKirsten Graven. Tekst: Torill Melstein

25-årsjubilanter

GulljubilantOddvar Ørnebakk ble hedretfor 40 års medlemskap i LO påårsmøtet til Fagforbundet Stor-fjord.

– En hyggelig overraskelse,sa jubilanten selv og takket foroppmerksomheten.

Ørnebakk jobbet somformannskapssekretær i Stor-fjord kommune i 34 år, og sompensjonist har han hatt enrekke verv i lokalforeningen.

Tekst: Lena Jacobsen

Jubileum i vest

40-årsjubilant Enny Haugland (t.v.),leder Judith Hagen og Mary Viksommottok hedersbeviset på vegne avsin far John R. Vik

Jubilanter i Kvinesdal

Fagforbundet Kvinesdal avd. 271arrangerte årsmøte der de delte utjubileumsmerker til 25- og 40-års -jubilanter. Tekst: Kathrine Marie E. Moi

F.v. leder Judith Hagen og 25-års -jubilantene Ingrid Bauge, Sonja

Strømland, Solfrid Hovden og HelgaB. Listedt.

Jubilanter i SundFagforbundet Sund avd. 680 hedret 25-årsjubilan-tene etter årsmøtet. I år var det 16 damer som varjubilanter, og 12 av dem møtte opp på årsmøtet forå ta i mot nål, diplom og blomster.

Foran f.v.: Turid Kahrs, Reidun Glesnes, Else Kalle-stad, Nora Eide og Anne B. Larsen Glesnes.

Bak f.v.: Maud-Ester Heimark, Anna Berit Søreide,Ester Nordvik, Marit Seievåg, Minda Olsen, JennyGlesnes og Cecilie Møgster.

Øvrige jubilanter er Inga Hagenes, Erna Skoge,Reidun Høyland og Vigdis Viksøy. Tekst: Ingunn Rossnes

Fra venstre: Synnøve Haugland i Fagforbundet Rogaland, Ingrid Klungtveit,Kirsten Kaarhus, Trond Thomassen og foreningsleder Wenche Lill Frette.

Fra venstre: Kirsten Arnes, IngeHenningsen og Sonja Johansen.(Kirsten Graven var ikke til stede dabildet ble tatt.)



«Å vise tenner er ikke alltid det samme som å le.» ENGELSK SURINAM ORDSPRÅK

Fjøs- røkter

Nedbør

Rekk- verk

Besyn- derlig

Lur

Engelskby

Post

Opplag

Skritt

Teolog Faktisk

Svar

Fiende

Pike navn

Person.pron.

Sliten

Pike

Sta Anspent

Brensel

Dure Ned- verdige

Anfall

Lynne Enkelt-vis

Pike navn

Lei

Skynde

Måne- fase

Lege fork.

Sorg

Like- vekt

Italia

Oksy- gen

Innfall

Så

Troende

Kame- rat

Sak- kyndig

Am. stat Grå

Skjells-ord Begjær

For- stand

Kna Avvike

Bom- skudd

Synke Skitten

Bedrift

Trivsel

Skikk

Pike navn

Bevege

Ferske

Pryl

Duft Søk

Spott

Polit. parti

Slag- sted

Tall fork.

Publi- sitet Pine

Polit.- parti

Ukjent Artik- kel

Kåt

Tekke

Ad

Instru-ment

Lever

Skjul

Almisse

Frata

Hermod© 25612-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

John Magne Dale1344 Haslum

Ivar Granum2870 Dokka

Torill Nilsen1513 Moss

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni.Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S SP R E S I S U L Y S T

N O E N S E T T E R RR I S S E S I M ÅT O T A K R E LS U M P S E R EB Å P S I R P N

I D E O L O G I S O M V E I B EA D M I R A L N P I L S KM E G I S P Ø L S E S E R U ME L I E T E T U T E Y R ET V N R N E J I O S O N

R E D E T O N N E L N A N E IK U L T E N I N R E E L I NK N S R O G N A N D R E N A G

P E K E E M G A V E N A G

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2



- Kaffe? Te? Han manøvrerer tilsynelatende ubesværet

gjennom den trange midtgangen med englovarm kaffekanne på strak arm. Ingensnubleskritt over håndbagasje på avveie,tissetrengte barn eller promillehøye ferie -reisende. Bare en urokkelig vennlighet, etplettfritt tannpastasmil og en stoisk ro.

Mens vi andre lener oss tilbake og sier jatakk, nei takk, driver kabinpersonalet multi-tasking på høyt nivå.

Men med Eyjafjallajökull ble det bråsluttpå våre frikvarter i luftrommet. Mens passa-sjerene satt askefaste og lengtet hjem,sendte SAS permitteringsvarsel til 2500ansatte etter fire dagers askekrise. Og flerekunne det bli.

Men det er ingen grunn til at tusenvis avkabinansatte skal kastes ut i ørkesløs ledig-gang.

Multitasking er også en nødvendighet formange som jobbermed beina godtplantet på bakken.Så hvorfor ikke laalle askeladder fraluftrommet gjørenytte for seg der dettrengs mest sålenge? På sykehjem, for eksempel?

Her kan de garantert utfolde seg medmultitaskingen sin, og med største sannsyn-lighet bli satt på en skikkelig ildprøve.

Når du er alene på stua og skal mate både

Olav og Karin, samtidig som du må svareThor for fjortende gang på hvilken dag det eri dag, mens Bjørg roper høyt at hun må pådo, og hun roper igjen og igjen – da snakker

vi virkelig multitasking.Og når krisen er

avverget, roen senkerseg over stue og korri-dorer, kan kabin -personalet briljeremed det de er allerbest på: Iføre seg sin

fjonge uniform, sno seg fram mellom rulle-stoler og rullatorer og bukke til høyre ogvenstre: - Kaffe? Te?

Tekst: SIDSEL HJELME

Fra asken til ilden

PETIT

«Hvorfor ikke la alle askeladderfra luftrommet gjøre nytte for segder det trengs mest så lenge? På

sykehjem, for eksempel?»

�� )��&*��(')-�!*�,&#*"'&2)�)*��')�&!&�*��)!� "�%�(0��*#3/�,+�&�')��)��&�+!$�/)��$$��%��$�%%�)�!��')�,&��+��+�)!%�$!��$+�)&�+!-�+!$��)!��'��'-�)&�++!&��)��)��#'*�$!�� /++�)��$$��%��*"�$��$$�� )�!&&$��+�-�&&�'��&'�&� �)�+'�$�++��+�%'��)&��+'�$�++�&$��%��,*"�)��-�*#�%�*#!&��+'�$�++��+3)#�+)'%%�$�'��)/*��'#*��0+�)�+!$��)!��!*('*!*"'&��)!$$($�**��*+')��)!'%)0��)�%��$�#��((�)�+�)�'��!*#�%,$!� �+�)��/++�&��)��,$$+�,+*+/)+��'��)��+!$��*�&��($�**�)��)��)��'��($�**��&�#�!�'��$/+��)/��!�&�+,)*#"3&&��'%�!-�$*�)��!�+!$�/)��$$��')�,&��+*�%��$�%%�)��()'*�&+�)��++��0��(0�,#��'�� $��$�!��

��#'&+�#+�%��!&��"3)#��*��+$��%'��1!*+�!&�� &��+$��%'�� '�*0��...��)!� "�%%�+��'%

��

Fagbladet på nett http://www.fagbladet.no



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 1. JUNI 18. JUNI

NR. 8 3. AUG 20. AUG

NR. 9 31. AUG 17. SEPT

NR. 10 28. SEPT 15. OKT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V



Alder: 29Stilling: Utdanningspermisjon

fra jobben som ungdoms-klubbleder i Nore og Uvdal

Fritid: Komponerer og spillertorader og trerader

JOBBLIV

Audun Gravermoen

Allerede i sjuårsalderen begynte han å trykke på trekkspillknappene.Hjemme spilte både faren og tosøsken, og det ble mye musikkprat.

– En dag håper jeg å kunne leve avmusikken. Å kunne spille noe jeg harkomponert selv, betyr mye mer formeg enn penger.

Gravermoen begynte å komponere i18-årsalderen. Etter hvert har det blittmange låter.

– Å komponere er ikke noe du kanframprovosere. Det bare dukker opp.Da jeg pusset tennene her om dagen,kom det plutselig en låt til meg. Jegspytta ut tannpastaen og satte megned med treraderen.

Langt utover natta holdt han på.– Spesielt utover kvelden og natta

løsner det ofte. Jeg har hørt folk si atkroppen går i dvalemodus på kveldenog at den kunstneriske og drøm-mende siden tar over. Det tror jeg på.

Gravermoen skakker på hodet oglukker øynene. Fingrene løper overknappene, og ut av treraderen flom-mer en dyp og lekende folkemusikk-tone, som skaper assosiasjoner til

Askeladden, folkeeventyrene og IvoCaprino.

– «Avskjed» heter den. Jeg kompo-nerte den i et vemodig øyeblikk da jegslutta på skolen i Notodden.

Deretter flyter en annen, gripendelåt ut fra belgen, komponert tilbrorens datter. Det er ikke gammel-dans, heller en moderne folkemusikki ånden til Edvard Grieg og Ole Bull.

– Den beste musikken kommer tilmeg når jeg er tankefull. Jeg er nok enfølelsesperson og har lettest for å lagelåter som er melankolske.

Treraderen kostet Gravermoen45.000 kroner, men det var glemt etterførste melodi.

– Hva får du ut av spillinga?Et langt øyeblikks taushet, nesten

som om spørsmålet er for stort.– Det er den beste måten for meg å

uttrykke meg på. Noen sier at musik-ken jeg spiller rører ved dem i brystet.Men dersom noen ikke liker musik-ken, får det bli opp til dem. Det ermoro å kunne glede andre, men det erikke derfor jeg spiller.

Om ikke lenge skal bandet hans,med en besetning på tre, gi ut cd. Hanønsker den skal være preget av viser,salmer og folkerock, og skjeler litt tilOdd Nordstoga og Vamp.

– Å framføre selvkomponert musikker det beste jeg vet. Hjemmelagetpizza smaker alltid bedre enn Grandi-osa.

Tekst: VEGARD VELLEFoto: TOR LINDSETH

Melankolsk tonefølge– Gjennom spillinga får jeg utløp for alle følelsene mine. Det er det beste jeg vet,

betror Audun Gravermoen oss.


350,-Fritt valg 2 par kun Modell 25170 Roma

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert nubukkFarge: Lys blå m/grå og

Navy m/gråStørrelse 36 - 42Normalpris 199,-

Modell 25150 DublinDame sportsko med strikk og oppbygd hæl.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit m/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Modell 25080 LisboaDamesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.

Kvalitet: SkinnFarge: Hvit - Rød - Sort

Størrelse: 36 - 42Normalpris 329,-

Modell 25110 AthenDame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.Kvalitet: SkinnFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

Miks som du vil! - Du kan fritt bestille blandt alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - dersom du bestiller minimum 2 deler tilsammen. (gjelder ikke T-skjorter) Varene sendes i postoppkrav (kr. 129,- i porto/oppkravsgebyr) Husk at

du enkelt og raskt kan bestille på våres hjemmeside, hvor du har mulighet for å betale med VISA og dermed sparer du kr. 39,- i oppkravsgebyr. Tilbudet gjelder til 30.06.2010. Full retur- og bytterett i 14 dager.

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Modell 25180 MonacoSandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46Normalpris 299,-

Formsydd toppModell 98508Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask.Str. S-3XL(Hvit og lys blå opp til 4XL)Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Pink Azurblå Lilla Navy Coral

250,-Ta 3 betal for 2

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiberFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,-

400,-Fritt valg 2 par kun

500,-Fritt valg 2 par kun

Praxis Arbeids- og Fritidsklær A/S

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

- hvor du kan se hele kolleksjonen

www.sp3.dk

Fag

bla

det

6/2

010

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Documents

Fagbladet 2010 05 - SAM