Fagbladet 2011 01 - HEL

Forsidefoto: Anita Arntzen

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 1 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Til Norge på kontraktSlik utnyttes polske arbeidere

Tar nye grep mot fedme

Foreldrene reiser– barna blir igjen

Sauer sprer glede påsykehjemmet

Side 8

Side 14

Side 46

Side 32

hel_01_Layout 1 12.01.11 11.54 Side 1

Rollen irampelysetHun stråler mot oss som program -leder på Idrettsgallaen. For en somsliter med angst, er veien inn irampelyset tøff. Det hjelper at hundyrker anner ledesheten. Les om Haddy N’jies mange roller i Portrettet.

16 år og læreplassMalin Vik gleder seg til interessante ogkoselige møter hver dag. 16-åringengikk rett fra ungdomsskole til læreplasspå sykehjem i Bergen. Hvert år får 30ungdommer samme mulighet.

Bronse til NorgeLaget fra Rogaland tok bronse i helsefag under Yrkes-EM i Lisboa. Når de reiser til VM i London neste år,møter de 14 andre lag.

Blide pasienter og blide ansattePå Frøya sykehjem er alle på utkikk etter nye og gode ideer. De ansatte er enige om at aktivitet og engasjement minsker uro og øker triv -selen hos pasientene. Villsauer i hagengjør pasientene glade. – Da blir også visom jobber her, glade, sier daglig lederTerje-Ørnulf Korsnes.

UverdigearbeidsforholdMichal Traczyk gjorde det få tør. Med lydopptak avslørte renovatøren fra Polen hvordan Adecco skalter og valter med østeuropeiske arbeidere.

Fargerikt nettverkI fjor høst samlet Fagforbundet tillits-valgte med minoritetsbakgrunn til et lands-dekkende seminar. Et sterkt ønske blantdeltakerne var et eget nettverk. Nå skal for-bundet etablere både det og en egen arbeids-gruppe.

8 TEMA: – Det var ikke et slikt land vi skulle til14 Tar nytt grep mot fedme17 Nytt og fargerikt nettverk20 PORTRETTET: Sær og synlig27–38 HELSE OG SOSIAL40 FOTOREPORTASJEN: På vei til et bedre liv46 Vokser opp uten foreldre54 Tålmodighet, håp og tro

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Administrasjonsmakt mot

kontrollmakt38 Seksjonslederen50 Debatt52 Gjesteskribent: Mohammed Omer56 Oss58 Kryssord59 Sudoku og quiz 60 Tilbakeblikk62 ETTER JOBB: Regi på rekke

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 1/2011

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Ing

ebor

g Vig

erus

t Ra

ngul

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

28 20

18

8

30

32

Marte MeoDe siste ti årene har Marte Meo-metoden vært brukt både i alderspsykiatrien og i sykehjem.Fokusforfatter Marianne Munch har værtmed på å utvikle metoden.

36

Foto

: Per

Fla

ksta

d

hel_02_Layout 1 12.01.11 11.55 Side 2

Fagbladet 1/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Norge går så det suser. Rundt nyttår varøkonomene som vanlig på plass med sinevurderinger av det nye året. Enigheten varstor – den nære framtida er lys.Oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Renta forblir lav, i likhet med arbeidsløs-heten. Vårt private forbruk vil øke endamer. Ifølge NHO har vi det faktisk så godt at

velferden begynner å bli plagsom. På en avårets første dager dukket et nytt moteordopp: velferdsfella. Med andre ord –velferdssamfunnet er noe skummelt, noe vibør passe oss for. Du var kanskje ikke oppmerksom på

denne trusselen før NHO brakte den påbanen? Kanskje du har bekymret deg forandre og langt mer truende feller? Fattig-domsfella? Deltidsfella? Lavlønnsfella?Blant dem som befinner seg i lavlønns-

fella er mange av arbeidsinnvandrerne fraØst-Europa som kommer hit til landet for å skape seg et bedre liv. Og så blir detkanskje ikke slik de hadde trodd.

Da Polen og de baltiske landene gikk inni EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen tilNorge. Det var bra for oss, for vi mangletfolk til å gjøre jobbene. Billigere ble det

også. Fordi den utenlandske arbeidskraftenofte tok til takke med lave lønninger oglange arbeidsdager.Nå øker strømmen av håndverkere

fra Latvia og Estland igjen, og stadigflere godtar en timelønn ned mot tikroner, melder Arbeidstilsynet. De ergjerne ansatt i firmaer fra sitt egethjemland, som blir underentreprenørerfor norske selskaper. Andre kommer viainternasjonale bemanningsselskaper. De utenlandske arbeidstakerne

sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.De vet at det kan få konsekvenser, at detrolig vil miste jobben og aldri få arbeid i Norge igjen. Noen få tør å ta til motmæle. Modige

Michal Traczyk, ansatt på tremåneders kontrakt som renovatør i selskapet Ragn-Sells i Asker, protesterte mot umennes-kelige arbeidsforhold og ble oppsagt pådagen. Da sto han fram i mediene. Vi trenger flere som ham. Og de trenger

vår støtte. Det dreier seg om hva slagsarbeidsliv vi vil ha. Om noen skal få lov til

å tjene seg søkkrike på rovdrift. Detbør vi bekymre oss over. Vi vet atdet er de økte forskjellene som erfarlige – ikke det å dele pågodene.

«De utenlandskearbeidstakerne sladrersjelden om dårligearbeidsforhold.»

Det angår deg og meg

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 13.01.11 12.15 Side 3


Siden sist

Sammen med Høyre og Fremskritts-partiet maler NHO et bilde av et Norgesom ikke har råd til å beholde og fort -sette å utvikle velferdsstaten. Debruker begreper som eldre-, migra-sjons- og trygdebølge, og mener at desom befinner i disse bølgene er denstørste trusselen mot velferden.

Argumentasjonen er et forsøk på åbane veien for å kutte i trygde- ogvelferdsordninger, gi dårligere lønns-og arbeidsvilkår og nedbygge offentlige tjenester. Det er et angrep på solidariteten og selve drivhjulet i et velfungerende samfunn.

Andelen sysselsatte er større nå ennnoen gang. Fagforbundet er likevelenig i at for mange står utenforarbeidslivet, og mener at utfordringeni framtida er å sørge for at arbeidslivetblir mer inkluderende.

Dette vil vi klare med andre virke-midler enn dem som skisseres av

borgerlige politikere. Blant annet ved å stille krav til hvordan arbeidsgiverekan behandle ansatte. For Fagfor-bundet er retten til hele, faste stillinger og reell mulighet for alle til å stå i arbeid så lenge de ønskerdet, et krav.

Rett før jul avslørte Fagbladetuverdige forhold for polske arbeids-takere som arbeidet for Asker kommune og deres leverandør avrenovasjonstjenester. Menneskesynetsom avdekkes i denne saken, er endirekte følge av det arbeidslivet denpolitiske høyresida i Norge ønsker segmer av.

Utnytting av arbeidstakere kaller vi det, og vi er sjokkert over at kom-munale politikere og administrativeledere tillater at slikt skjer. Det holderikke å gjemme seg bak formuleringerom at det stilles krav til leverandørene,når det er åpenbart for alle at kraveneikke overholdes.

Fagforbundet mener vi trengerfolkevalgte som tar ansvar for inn-byggere og ansatte. Fram mot valgetmå de partiene som vil bygge viderepå den norske velferdsstaten væretydelige på hva de står for. Inn-byggerne må få vite hva politikernetillater i sitt nærmiljø, slik at de harmulighet til å velge vekk dem de ikkevil ha ved valget i september.

Det viktige arbeidslivet

Jan Davidsen, forbundsleder

Menneskesynet som av -dekkes i denne saken, er en

direkte følge av det arbeidslivetden politiske høyre sida i Norgeønsker seg mer av.

LO-sekretariatet har besluttet å sende organiseringen av bybane-førerne iBergen tilbake til organisasjonskomiteen.

Da Bybanen i Bergen ble etablert, meldteførerne seg inn i Fagforbundet, mens LOs organisasjonskomité bestemte at det varTransportarbeiderforbundet som skulle haavtaleretten for dem.

SkinnegåendeEtter en langvarig behandling av saken, måorganisasjonskomiteen nå ta en runde til.

Da det ble bestemt at Transportarbeider-forbundet fikk avtaleretten, hadde Fagfor-bundet følgende protokolltilførsel: «LOkrever at det utvikles og opprettes en tariffavtale for virksomheter som driverskinnegående trafikk. De forbundene som organiserer medlemmene, kan være part i avtalen.»

– Ut fra sekretariatets beslutning om å sende saken tilbake til organisasjons-komiteen, forventer vi at den fatter et nyttvedtak som er svært lik vår protokolltilførsel.Vi ber også om en rask behandling i komi -teen, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fag -forbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Som bussBetingelsene for bybane-førerne i dagens avtale er de samme som for bussjåfører i henhold til bussbransjeavtalen. Førerne ved Bybanen ønsket derimot en avtale somvognførere, på linje med det førerne avsporvogner i Oslo har.

– Det er ikke et nytt kapittel i bussbransje-avtalen vi trenger. Denne problemstillingenkan komme opp også i andre byer, menertillitsvalgt for Fagforbundet i Bybanen, JanErik Hagen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ny runde for bybane-førerne

Foto: Kari-Sofie Jenssen

ORGANISASJONSSTRID: Førerne ved Bybanen i Bergenvil ha samme betingelser som sporveisførerne i Oslo.

fel_04-05_Layout 1 13.01.11 12.12 Side 4


Sykehuspartner skal se på deansattes arbeidskontrakter på nytt.

Før jul sendte Sykehuspartner utarbeidskontrakter og -avtaler tilsine ansatte, og det kom mangereaksjoner. Etter et møte medarbeidstakerorganisasjonene midti januar, har selskapet lovet å sepå kontrak tene på nytt.

Ifølge tillitsvalgt Bjørn Holla, sier ledelsen i Sykehuspartner atde ønsker å gjøre tingene på riktig måte og opptre ryddig.

– Jeg synes vi hadde et megetkonstruktivt og godt møte, sierhan til Fagbladet.

Arbeidskontraktene inneholdtformuleringer som i realitetenbetyr at de ansatte ikke har noefast arbeidssted, men kan flyttesinnenfor organisasjonen.

I tillegg var mange ansatte misfornøyde med betingelseneangående reisegodtgjørelse, pensjonsvilkår og vaktordninger.

– På meg virker det som om ledelsen er villige til å imøte-komme kravene våre, sier Holla.

Det er sendt ut ca. 400 arbeids-kontrakter. De tillitsvalgte tok tid-lig kontakt med medlemmene ogba dem om å ikke skrive under,likevel har rundt 70 ansatte under-tegnet og returnert kontraktene.

– Situasjonen er litt vrien. HvisSykehuspartner insi sterer, hardisse 70 en gyldig og bindendearbeidskontrakt med det gamleog omstridte innholdet, sier BjørnHolla. Han har ikke oversikt overhvor mange av disse 70 som ermedlemmer i Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladets reportasje «Ad-gang forbudt for fattige», harfått EUs journalistpris i for-bindelse med fattigdomsåret2010.

Reportasjen er skrevet avfrilans journalist Ingvill BrynRambøl, og den fikk EU-prisenfor å ha belyst problemeneknyttet til barne fattigdom ogsosial eksklusjon. I tillegg tilFagbladet, fikk en TV2-reportasje en tilsvarende pris.Begge ble utdelt ved en sere -moni i Drammen like før jul.

Vinnerbidragene fra deeuro peiske landene deltok i en internasjonal konkurranseunder EUs store fattigdoms-konferanse i Brussel idesember.

Ingvill Bryn Rambøls norskevinnerreportasje stod på trykk i Fagbladets utgave nummerto i fjor. PF

For første gang har Trygde-retten gitt to tannlege sekre -tærer medhold i yrkesskadeetter å ha blitt utsatt for kvikksølvforgiftning.

Trygderetten godkjente nyligkognitive skader på grunn avkvikksølvforgiftning som yrkes-skade. Sakene har vært til anke-behandling i Trygderetten siden i fjor vår.

– Det er gledelig at tannlege -sekretærene endelig blir trodd.Dette må få betydning for mange

av sakene som angår våre med -lemmer. Nesten alle har beskrevetkognitive skader og at de har værtutsatt for like mye skadelig kvikk-sølv, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Håper på fortgangFagforbundet har saker til be-handling både hos Nav og anke -instansen som er Trygderetten. All behandling av saker i Nav erstoppet i påvente av konklusjon -ene fra utvalget som skal se påtannhelsesekretærenes situasjon

på nytt, og spesielt vurdere saks-gangen. Dette ble bestemt etter at NRK Brennpunkt før jul tok opptannlegesekretærers kvikksølv-skader.

Sakene, som allerede er anket til Trygderetten, går tydeligvis singang. Noen av sakene har ligget i trygderettkø i flere år.

– Fagforbundet har flere saker i Trygderetten. Nå håper vi på enrask og positiv avklaring, sier Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

LOVENDE: Fagforbundet var tidligute med å sette søkelys på om-stridte arbeidskontrakter, og nå vilSykehuspartner se på dem på nytt.

Gjennombrudd i kvikksølvsaken

Opprydning i Sykehuspartner

Fagblad-reportasjefikk EU-pris

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: Erik M

. Sundt

YRKESSKADE: Førsteseier for tannlege -sekretærer medkvikksølvskader.

fel_04-05_Layout 1 13.01.11 12.12 Side 5


Siden sist

De regionale helseforetakenekan forsvinne når sykehus-reformen skal evalueres. Det erFagforbundets nestleder MetteNord godt fornøyd med.

– Vi har hele tiden ment at syke-husreformen og foretaksmodellensom ble innført i 2001 ikke styrkethelsetilbudet, men istedet økte byrå-kratiseringen i helse-sektoren. Det er positivtat statsministeren nååpner for å se på andremåter å organisere helse-vesenet på, sier Nord tilFagbladet.

Nasjonal helseplanDet var i Stortingets spørretimelike før jul Jens Stoltenberg åpnetfor å vurdere framtida til deregionale helseforetakene:– Jeg er veldig trygg på at

staten fortsatt skal være eier, og

at vi fortsatt trenger foretakinnenfor sykehussektoren. Menhvordan vi skal organisere det, oghvordan vi skal fordele ansvaret,er jeg gjerne med på å diskutere,sa Stoltenberg.Forslaget om evaluering ligger i

nasjonal helseplan, som nå er utepå høring.

Politisk ansvarMette Nord er opptatt av at en framtidig organi -sering av helsevesenet haren klar politisk styring.– Det er viktig at våredemokratisk valgte poli -tikere har både styringen

og det direkte ansvaret for utform-ingen av et så viktig velferdstilbudsom det offentlige helsevesenet,sier hun.

Økende kritikkMisnøyen med sykehusforetakeneer i ferd med å bre seg innad i

Arbeiderpartiet. Buskerud Ap harvedtatt å sende et forslag til nestelandsmøte om å avvikle de regio -nale helseforetakene. Flere fylkermener det samme. Også andre partier er kritiske til

dagens modell. Hvis den rød-grønne regjeringen skulle ønske åfjerne de regionale helsefore -takene, vil dette ha bred politiskstøtte.

Tekst: PER FLAKSTAD

Omkamp om pensjonLO Kommune vil ha omkamp om pensjo nenfor offentlig ansatte, men LO Stat og Uniostritter imot.

Få dager før den stor pensjonsreformen trådte i kraft ved årsskiftet, blusset debatten om pen-sjonsordningene for offentlig ansatte opp igjen. I et juleintervju med NTB åpnet Jens Stoltenbergfor nye forhandlinger – hvis fagorganisasjoneneønsker det. Statsministeren fikk raskt positiv respons fra LO

Kommune: – Det bør settes ned et partssammensatt utvalg

under vårens mellomoppgjør som arbeider framtil hovedoppgjøret 2012, sa lederen for LO Kom-mune, Klemet Rønning-Åby til NTB i romjula.Han fikk imidlertid raskt motbør fra LO Stat.

– Bruttogarantien er hellig for oss, erklærte LOStats leder Tone Rønoldtangen. Også Unio-leder Anders Folkestad var raskt ute

og avviste Stoltenbergs invitt. – Vi kan gjerne snakke om uklarheter, men det

må skje på grunnlag av bruttomodellen, sa han.Tekst: EINAR FJELLVIK, Fri Fagbevegelse

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

Foto

: col

ourb

ox.com

HELSEFORETAKENE: Fagforbundet ønsker en sterkere politisk styring avhelsevesenet.

Sykehusreformen under lupen

Vant i Arbeidsretten«Skulder ved skulder»-prin -sippet skal gjelde, fastsloArbeidsretten i en dom rettfør jul. Saken gjaldt SFO-ansatte i Sør-Aurdal og Sarps-borg som jobber ekstravakterpå steder med kortere ukent-lig arbeidstid enn 37,5 timer.Vakter på arbeidssteder der

det arbeides 35,5 timers ukelønnes som faste stillingermed tilsvarende arbeids-område, uavhengig av omarbeidstakeren har en annenstilling hos samme arbeids-giver.Les dommen: www.arbeids-

retten.no Saksnr. 1/2010 SH.

FORNØYD:Mette Nord

fel_06-07_Layout 1 13.01.11 13.25 Side 6


VELGER LIKEMENNInnvandrere hindres i å bliledere fordi over halvpartenav norske bedriftsledere helstrekrutterer norske likemenn,viser en undersøkelse som blepresentert i bladet Arbeids-miljø like før jul.

ØNSKER ETIKKOMBUD– Hvis det offentlige går foranmed et godt eksempel, vil detbevisstgjøre forbrukere flest,sier Hannah Eline Ander i ung-domsorganisasjonen Change -maker. Hun mener offentligeinnkjøpere har et stort ansvar,og at det bør etableres etetikk ombud.

BRUKER MEST STRØMNord-Norge har avgiftsfritakfor strømprisen fordi en langog kald vinter gir høyere opp-varmingsbehov. Likevel er detøstlendingene som har høyestenergiforbruk, ifølge Statistisksentralbyrå.

42 MILLIONER TILKOLLEKTIVTRANSPORTSamferdselsdepartementethar gitt 42 millioner kroner tilulike tiltak for mer tilgjengeligkollektivtrafikk.

VIL HA TOG PÅ ANBUDHøyre ønsker mer konkurransei togdriften i Norge. Represen -tanter fra partiet vil fremme etforslag for Stor tinget om åkonkurranse utsette Kongs-vingerbanen.

ROS FRA NORGES BANKAldri har norsk arbeidskraftvært dyrere. Den nyesentralbanksjefen, ØysteinOlsen, roser likevel de norskelønnsoppgjørene. – Partenehar tatt ansvar. Selv om lønns-veksten har vært høy, har visamlet sett hatt en god ut-vikling i norsk økonomi, sierhan til Aftenposten.

Da turen kom til de uorgani -serte etter lokale forhandlingeri Fauske, var det ingen pengerigjen. Dermed ble det null -tillegg.

Nordlandskommunen Fauske haroppnevnt et forhandlingsutvalgsom fordelte den lokale potten ifjorårets tariffoppgjør på ca 2,6millioner kroner. Da de ansattesom er organisert hadde fått sitt,var det ikke noe igjen til de rundt20 uorganiserte.

Ikke urettferdig– Jeg synes ikke de har noengrunn til å følge seg urettferdigbehandlet. Det er ikke slik at allede organiserte har fått tillegg,samtidig som de uorganiserte ikkehar fått noe. Det er ikke slik lokaleforhandlinger fungerer, sierhovedtillitsvalgt i FagforbundetFauske, Linda Salemonsen, til Fagbladet.– I Riksmeklerens møtebok står

det at de med ett års utvidet for-malkompetanse skal ha et tilleggpå om lag 20.000 kroner. Vi fikk18.700 for de medlemmene som

fylte kriteriene, og 8700 for halv-årig kompetanseheving. Dettesynes vi var litt snaut, men alle deandre foreningene hadde godtattoppgjøret, og det lå såpass tettopp til kravet vårt at vi valgte ågodta kommunens tilbud, sierSalemonsen.– Uansett må lokale tillegg til

uorganiserte være en sak mellomdem og arbeidsgiver. Hvis demener organiserte har fått noe lokalt som de også fyller kriteriene

for å få, så kan de jo vurdere å organisere seg, sier hun.

Ingen kravForhandlingsutvalget i kommunenledes av varaordfører Kjell SverreJacobsen fra Frp. – Når resultatet ble slik det ble,

er det ikke fordi vi ønsker for-skjellsbehandling. Men det komikke noen krav fra de uorganiserte,sier han til Avisa Nordland.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ikke lokalt tillegg til uorganiserte

FIKK IKKE TILLEGG: Det ble ikke noe igjen av den lokale potten til de uor-ganiserte i Fauske.

Illus

tras

jons

foto

: Heidi

Ste

en

Vil lovfeste retten til heltidDet er på tide å lovfeste rettentil heltid, mener en rekke avArbeiderpartiets fylkeslag somvil kjøre dette som en kampsakpå partiets landsmøte til våren.

Engasjementet startet i Østfold-kommunen Fredrikstad, og harspredd seg til resten av landet.Etter at fylkesleder Signe Øye i

Østfold holdt innlegg om ufrivilligdeltid på et landsstyremøte,sendte Vest-Agder Ap ut et opp-rop til de andre fylkeslagene derde krevde at kampen mot ufrivilligdeltid blir den viktigste saken pålandsmøtet.

– Vi ba ikke om noe svar, menHedmark, Oppland, Sør-Trøndelag,Møre og Romsdal, Østfold,Vestfold og Telemark har likevelsvart, sier fylkesleder i Vest-Agder,Linda Verdal, til Dagsavisen.Hun mener det er direkte farlig

å la være å gjøre noe med ufrivil-lig deltid:– Mange jobber ufrivillig deltid,

samtidig som det er skrikendebehov for flere ansatte i pleie- ogomsorgssektoren. Dette gjelderframtidas tjenestetilbud, derfor vilvi fortsette å kjøre knallhardt idenne saken, sier hun til Dags-avisen. PF

Fagforbundetstøtter WikileaksForbundet mener at nett-stedet fritt må få legge framden informasjonen de fårtilgang på, og at forsøkenepå å begrense mulighetenefor nettstedet til å formidle infor-masjon, er et angrep på ytrings-friheten. Fagfor-bundet har derforbevilget 25.000kroner tilWikileaks. PF

fel_06-07_Layout 1 13.01.11 13.25 Side 7


– Det står minst ti klar til å overta jobben din

En onsdag kveld i november i Askerkommune: Det er snøkaos,søppelkaos og kuldebølge.Klokka har passert seks påkvelden. Michal Traczyk og

makkeren på bilen har jobbet siden halvseks om morgenen. De får beskjed om åjobbe videre. De to polske renovatørene gjør det få øst-

europere med korttidskontrakter tør: Denekter.

Billigere med færreMichal og Piotr var to av fjorten polakkermed kontrakt i Adecco, og leid ut tilfirmaet Ragn-Sells. Ragn-Sells overtok avfallshåndteringen i kommunen 1. november. De vant anbudsrunden medet tilbud som var 20 prosent billigere ennforgjengerens – Veolia.Der Veolia brukte nitten menn og elleve

biler, skulle Ragn-Sells gjøre jobben like effektivt med fjorten menn og åtte biler.Men de ansatte ingen, og det innleidemannskapet løp ikke like fort som sjefeneforventet. Befolkningen i Asker fikk opp-leve tidenes søppelkaos.

Ingen bønnInnbyggerne var forbannet. Klagenestrømmet på. Kommunen truet med å siopp kontrakten med Ragn-Sells. Denne onsdags kvelden var nesten en hel

rute i et villaområde ennå ikke ekspedert.Michal og makkeren er slitne, trøtte og

kalde etter dagens økt på over tolv timer.De har jobbet tolv timer om dagen, seksdager i uka, i tre uker.– Skulle vi tatt enda en rute, ville vi ikke

vært på brakka før klokka to på natta. Såvar det å starte igjen klokka seks. Det ergalskap, mener Michal. Det mente ikke arbeidslederen fra Ragn-

Sells, som skal ha framholdt at det var fulltmulig å fortsette.

Gå på dagen!Michal dro i steden til brakka, og sov framtil en ny tolvtimers økt neste morgen.

Tema: Sosial dumping

På polske nettsider diskuteresAdecco heftig. Gjengangeren på debattforumene er: «De sa det stårti nye klare til å overta dersom jegikke aksepterte vilkårene.»

Nåværende og tidligere polske arbeidere diskuterer sin erfaring med Adecco. Mange er fortvilet over kontraktene.Noen er lynende forbannet over hva de opplevde. Andreadvarer mot å finne jobb gjennom bemanningsselskapergenerelt og Adecco spesielt.

– Det var ikke et slikt land vi skulle tilMichal Traczyk startet opptakeren daAdecco ga ham og to kolleger sparken pådagen. Han var lei av å bli herset med.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.28 Side 8

Fra artikkel -kommentarer da polske nett-medier publi sertesaken om opp -sigelsene.

Andreass211: Jeg opplevde til -svarende i Stavanger. Dette skjer overhele Norge.

Bizi: Adecco igjen! Ikke overraskende.Ikke la deg lure av løftene fra Adecco.

Winczenzo: De polske sjefenei Adecco er eksperter på å ut-nytte sine egne landsmenn.

MT: Stopp uærlige beman -ningsbyråer. Vi kan ikke tillate

at mennesker blir rike ved å utnytte språk-problemer, kulturforskjeller og manglendekunnskap om arbeidsrettigheter,.

MT: Er virkelig Norge det landet det utgir seg for?


<

fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.29 Side 9


Påfølgende mandag ble arbeidsforholdetavsluttet. Mens folk flest var mest opptattav juleforberedelser, ble Michal og ytter-ligere to polakker innkalt til møte i Adecco.Adeccos kunde Ragn-Sells hadde klaget.

Representanten fra Adecco presiserer at demå gjøre alt for å tilfredstille kundene. Hanvet ikke at Michal har slått på opptaksfunk-sjonen på mobiltelefonen.Adecco gir polakkene to valg: Å si opp

selv og få betalt ut uka, eller å bli oppsagtog svartelistet.– Hvis vi sier dere opp, blir det registrert.

Det vil ikke se bra ut dersom dere skal søkejobb i Norge senere, sier konsulenten påopptaket.Den eneste begrunnelsen han gir for opp-

sigelsen er at antallet søppelsekker de harhentet ikke samsvarer med avtalen.

Ikke som vi troddePå det nesten timelange opptaket ber depolske arbeiderne gang på gang om å fåjobbe i den to uker lange oppsigelsestida.De argumenterer med mangel på penger til billetter, ansvar for kone og barn og forestående jul. Det kommer ikke på tale. Det viser seg senere at litauere allerede

sto klare til å overta.Adecco forklarer at de ikke vil ha folk til

å jobbe i oppsigelsestida. Arbeidslysten vil iså fall være redusert, sier han, mensmobiltelefonen til Michal registrerer heleseansen.– Jeg kjente ikke norske lover og regler,

men antok at dette var ulovlig. Det ville deti hvert fall vært i Polen. Derfor gjorde jegopptaket, sier Michal.Han har jobbet i utlandet før, i England

og i Italia. Der var det ordnede forhold.– Jeg vet det skal være annerledes enn dette

i Norge. Det var ikke dette vi ventet oss. Altvi ønsket var en normal jobb i Norge.

Hadde en drømFor de fleste polakker starter drømmen omen god jobb i Norge i det som kalles CampAdecco i byen Szaflary. Dette er Adeccos

rekrutteringssenter, med registrering ogmuligheter for blant annet norskkurs.– Vi var der i fire dager. De testet

sjåførferdigheter og engelskkunnskaper. Endame fortalte om Norge, om naturen, omarbeidsforhold og regler. Det fristet, for-teller Michal.

Innlegg fra debattforumetwww.gowork.pl (fra før saken sprakk i Asker)

Nori: Du må undertegne kontrakt som erpå norsk. Du må leie rom til 3500 kroner,og du er heldig om rommet har dør. Jegdelte bad med sju personer. Hvis duklager, får du den verste eller ingen jobb.

XX: Underskriver dukontrakten, sitter dufast i et halvt år.

Pele: Har aldri møttså fæle mennesker.

Tequila: Lær derespråk. Etter et halvtår kan dere drite iAdecco. Vær merselvstendig!

Lilja: Se opp for Addecco.

Mike: Adecco rekrutterertusenvis av arbeidere.Noen vil alltid være mis-fornøyde.

Dette er saken• 1. november overtar Ragn-Sells renova-

sjonen i Asker. De skal drive 20 prosent bil-ligere enn forgjengeren Veolia.

• Ragn-Sells starter med 14 innleide polskerenovatører fra Adecco, på tre månederskontrakter.

• Det lykkes ikke polakkene å hente avfalletfort nok, selv om de jobber tolv timersarbeidsdager.

• Det blir søppelkrise i Asker kommune. Kom-munen truer med å si opp kontrakten medRagn-Sells.

• Ivar Romundstad i Fagforbundet Asker tartak i saken.

• Fagforbundet anmelder Asker kommune formåten den kommunale tjenesten driftes på.

• Ragn-Sells lover å ansette alle når kon-traktene går ut. Lønna justeres opp.

• Like før jul blir det kjent at tre polakker harblitt oppsagt på dagen.

• Michal Traczyk har gjort lydopptak av møtet.Dette blir offentliggjort. Adecco legger segflat, og erkjenner oppsigelsene som ugyldige.


TILBAKE PÅ RUTA: MichalTraczyk er tilbake i boligfeltet

i Asker. Kollegene blir bekymret når de ser

«bråkmakeren», og ringersjefen. De får beskjed om åikke snakke med Fagbladet.

fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.29 Side 10


Like etter oppholdet fikk han beskjed omat han kunne reise. Han måtte være klar iløpet av to dager. – Vi sa opp jobbene våre i Polen.

Drømmen var å få kone og barn oppoveretter et års tid, og tilbringe fem år i Norge. Det skulle bli bare fem uker.

De fleste østeuropeiske arbeidere holderkjeft av frykt for å miste jobben. MichalTraczyk har snakket med både Fagbladetog NRK Dagsrevyen. Han sier:– Noen må snakke nå. Det kan ødelegge

jobbmulighetene våre, men vi kan ikke akseptere slike forhold.

Hør utdrag fra lydopptaket og les utskrift på www.fagbladet.no.

Przyjazny ja: Det erså stort firma; en van-lig polakk i utlandethar ikke sjanse. Det ermenneskehandel.

Przyjazny ja: De be-handler oss som søppelpå kontoret, så fremt duikke er der for å sladre pådine venner.

Mr.: De kødder medmennesker. Jeg harjobbet der i åttemåneder. Nå har jegbegynt å leve igjen.

Alice27: Jeg vil advare mot å si opp jobben dini Polen, for du er ikke garantert jobb i Norge.

Iwona2203: Jobb ut bindingstida som følgerav norskkurset i Polen. Finn deg deretter enannen jobb.

Adecco• Norges største bemanningsselskap.Opprinnelig sveitsisk.• Omsetning 2009: 4,3 milliarderkroner.

• I Norge er Adecco arbeidsgiver former enn 8000 arbeidere.• Totalt i Europa leier selskapet ut500.000 i arbeidere.• Tilbyr arbeidskraft i de aller flesteyrker.• Har etablert rekrutterings- og opp-læringssentre i flere østeuropeiskeland.

<

Ragn-Sells• Svensk konsern med virksomheter i Norge, Sverige, Danmark, Estland,Latvia og Polen.• Omsetning: 4 milliarder kroner.• 2800 ansatte, hvorav 230 i Norge.

• Etablert i 1989 og vokste kraftig gjen-nom 1990-tallet. • Konsernet eies av familien Sellberg.

Dagens konsernsjef, Erik Sellberg, ersønn av grunnleggere Ragnar Sellberg.

fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.29 Side 11


– Dette har vi lært mye av,sier leder av Fagforbundet,Jan Davidsen. Davidsen møter Michal Traczyk i Oslo etterat stormen om oppsigelsene har stilnet noe.Han sier:– Dette hadde vi ikke visst om uten din

dokumentasjon. Det er imponerende detdu har gjort.

Et trist møte med NorgeMichal forteller Fagforbundets leder omhvordan møtet med Norge forløp. Han for-teller om arbeidet, om hvordan de jobbetfra seks til seks fra mandag til lørdag.

Hvordan de fikk beskjed om å kjøre utenpauser, om å ikke sette sjåførkortet i laste -bilens ferdskriver. – Vi var ikke spesielt trygge sjåfører i

boligområdene i Asker. Det bekymret oss.Snø, glatte veier, barn i veien, lastebil påflere tonn og trøtte sjåfører er ikke en brakombinasjon.

Holder ikke lenge– I Norge er det bred enighet om at folk måstå så lenge som mulig i jobb. Jeg skulle liktå se en på 67 år holde ut i jobben deres, sierDavidsen.Michal Traczyk er 30 år. Han er enig.

Heller ikke ungdom holder mangemånedene med slike hverdager.

– Vi var så slitne at vi om kvelden oftesovnet i førerhuset mens bilen ble tømt foravfall.– Det er viktig å påpeke at det er poli -

ti kerne i kommunen som er ansvarlig forhvordan tjenesten utføres, understrekerDavidsen.

Ønsker organisering– Polakker i Norge ønsker å organisere seg,mener Michal, og oppfordrer fagforeningerom å ta kontakt med både polske og andreutenlandske arbeidere som kommer hit.– Det er ikke så lett å ta et initiativ selv

når du ikke er fast ansatt og heller ikkekjenner til regler og organisering av fag -foreningene, påpeker han.

Wiesiek: De som er smarte, be-handler Adecco som venterom, ogsøker direkte til norske firmaer. Hvisdu klager i Adecco, er du plutseligflere uker uten jobb og penger.

Amigos: Akkurat nå er jeg i Norge. Jegjobber for Adecco. Første sjokk var avtalen.Bindingstid for ett år og ikke et halvt, somdet var sagt i Polen. Det ville koste 20.000kroner å bryte avtalen. Deretter måtte vi siifra oss overtidsbetalingen.

Amigos: Vi bor ni personer med énvaskemaskin og én komfyr. Det koster3700 kroner per person. Hvis det ikkeer nok å gjøre, blir du sendt på ube-talt ferie til Polen. Flere kurs er obli-gatoriske, og du må betale for dem.

Marcinliten: Jeg jobber i Adecco i Norge. Vi kjemper om alt hele tida.Penger, mat og overtidsbetaling. Vihar blitt truet mange ganger med atdet står ti nye klare til å overta.

– En imponerende innsats

VIKTIG INITIATIV:Fagforbundets lederJan Davidsen møtteMichal Traczyk. – Utenditt opptak ville vi ikkevisst dette, sier han.


fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.29 Side 12


Piotrek: Vil du bli lurt, ta deg jobb der.

Kolo: I Polen får du en mappe med 15grunner for hvorfor å arbeide i Adecco. Jegkan 15 grunner til at det ikke er verdt åbruke tid på firmaet.

Kolo: Du får en kontrakt, der dutakker nei til ekstra betalt for overtid.Hvis du ikke undertegner, er det en køav folk som vil overta jobben din.Klager du, får du sparken.

NM: Du må underskriveet tillegg til arbeids-avtalen der det avtales48 timer arbeidsuke utenkompensasjon.

Da opptaket ble kjent, laAdecco seg flat. Oppsigelsenevar en beklagelig feil, sa led-elsen. Uka etter nyttår vartonen en annen.

Første gang Fagbladet kontaktetdistriktssjef Kay-Arne Langerud iAdecco, sa han: – Vi kjenner oss ikke igjen i be-

skrivelsen av tvungen oppsigelse.

Vi har tvert imot oppfordret demsom sa opp sine stillinger til å takontakt med oss dersom de skulleønske annet arbeid via Adecco.

Så kom opptaketDa opptaket var sporet opp iPolen og ble forelagt Adecco,svarte Langerud:– Vi anser disse oppsigelsene

som ugyldige, og beklager atpolakkene har blitt utsatt for slikbehandling. Dette er en feil.Han framholdt at slik jobber

ikke Adecco. – Vi kommer til å gjennomgå

grunnleggende arbeidsrett oghvordan man opptrer overforkolleger og ansatte med alle vårekonsulenter på nytt, opplyserLangerud.På opptaket ringer konsulenten

en overordnet når polakkene ikkevil gå på dagen.– Hvem dette er, er ukjent for

meg, sier Langerud.Om lønningen på 135,5 kroner

timen, og på spørsmål om hvilkentariff dette er, sier Langerud:– Vi beklager at vi har gitt dem

feil lønn, og korrigerer dette til138,5 kroner i timen umiddelbart.

Samme linje igjenRett før julehelga sendte Langerudde tre polakkene en e-post derhan beklager det inntrufne, og atde fortsatt er å anse som ansatte i Adecco.Første uka etter nyttår hadde de

fortsatt ikke fått lønn.

En ny konsulent ble satt til å følge opp de tre polakkene. 5. januar mottar de en fra -tredelsesavtale til signering. Herheter det: «Arbeidstaker mottarsluttvederlag tilsvarende ordinærlønn fram til 17. januar, men førstnår arbeidsgiver har mottatt etsignert eksemplar av denne av-talen.»Avtalen pålegger polakkene

taushetsplikt når det gjelder allesider ved arbeidsforholdet.Adecco krever også at de frasier

seg enhver rett til å forfølgeAdecco rettslig.

– De får lønnaKonfrontert med det siste brevet,sier ledelsen:– De polske renovatørene skal

få lønn i kontraktsperioden uten åmåtte signere noen fratredelses-avtale. De er også velkomne tilnye jobber gjennom oss etter 17. januar, dersom de er interes -sert, sier distriktssjef Kay-ArneLangerud.

Logistikkdirektør Arne Bakkeni Ragn-Sells avviser at de harpresset ned prisen ved å redu -sere mannskap og antall biler.

– Vi har dimensjonert mann-skapet i forhold til jobben som

skal gjøres, framholder Bakken.Bakken viser til at de har større

biler enn forgjengeren Veolia.Ragn-Sells kjører seks biler medto menn på hver samt to en-mannsbiler.– Effektivitetsgevinsten ved å

ha større biler veier opp for an-tallet arbeidere, mener Bakken.I desember har Ragn-Sells hatt

flere menn i sving, etter at de varnær ved å miste kontrakten medAsker kommune.Da kritikken braket løs, svarte

Ragn-Sells med å love fast an-settelse til samtlige.– Fra 1. februar vil vi drifte

renovasjonen med hundreprosent egne ansatte i Askerkommune, opplyser HR-direktør i Ragn-Sells, Torgeir Eian.

Innrømmer at de har gjort feil

Ragn-Sells: – Vi er riktig dimensjonert i Asker

Jeg håper virkeligat de opplever at

vi er villige til å ryddeopp i disse feilene.

KAY-ARNE LANGERUD, DISTRIKTSSJEF I ADECCO

Tips oss!Kjenner du til liknende eksempler fra din kommune?Send tips til: [email protected]

VELKOMNE: – De polske arbeiderne er velkomne tilbake til Adecco, sier istriktssjef Kay-Arne Langerud.

Foto: Knut Ingar Hjertaas, Rom

erikes Blad

fel_08-13_Layout 1 13.01.11 12.29 Side 13


Snefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønnetakene i klatreveggen. Det er tre meter ned tilden grå matta og gulvet i gymsalen. Svettenpipler fram under de lyse krøllene, det brenner

i fingertuppene, og melkesyra smyger seg opp over legg-musklene.Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket. I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som

renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet omå komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt.

Jojo-slankingVekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojo-slanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned - enda flere kiloopp- Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men

det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på sammenivå. Det føltes meningsløst.Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi,

men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helse-messige årsaker.- Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld.

Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer.Det var en ond sirkel.

Muskler og matFor tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som del takeri prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige(ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert ogsvømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen.

Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo,understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb.- Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår

anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et års -perspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer.- Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til

økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen.

Trengte et sparkFor 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemeneetter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte,mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskaps-permisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobbensom omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg,økte også Lenas bekymringer.- Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det

gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre ogtyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt.Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud

om å delta i ARRO.- Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det

beste som har hendt.

Spinner videreNå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens DumDum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for athun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken.

Arbeid og overvekt

Tar grepmot

fedmeSnefrid og Lena er to avtusener av nordmenn somfalt ut av arbeidslivet pågrunn av fedme. Nå bidrar detil å snu trenden og er på veitilbake til jobb og skole.

Tekst: SIDSEL HJELMEFoto: ANDRÉ PEDERSEN

fel_14-16_Layout 1 10.01.11 09.52 Side 14


To ganger i uka er det faste spinningøkter, mendet hender at Lena også tråkker i vei utenom pro-grammet.- Vi begynte forsiktig. Første dagen var det tøft,

jeg hadde vondt i alle muskler i kroppen. Nå er detnivået vi hadde i begynnelsen så lett at det blirkjedelig. Omsorgsarbeideren merker at aktivitet, kosthold

og vekt henger sammen.- Fysisk har dette opplegget vært fantastisk. Jeg

har fått masse, masse energi.

Teller ikke kjøttkakerAlle ARRO-deltakere får sitt eget individuelt tilpas-sede aktivitetsprogram under oppholdet. En heldag hver uke er satt av til kostholdsveiledning ogmatlaging. Deltakerne får tett oppfølging og veiled-ning, men til syvende og sist er det den enkelte detkommer an på.Eller som prosjektleder Anita Dyb spissfor-

mulerer det:- Det er ikke vår oppgave å passe på om

deltakerne spiser en kjøttkake for mye.

Videre oppfølgingHver fjerde nordmann over 40 år er overvektig, ogstadig flere faller ut av arbeidslivet etter somkiloene renner på. Det er gjort lite forskning påsammenhengen mellom overvekt og jobb, på hvasom kan gjøres for å få overvektige tilbake i arbeid. ARRO-prosjektet er derfor lagt opp i tett sam-

arbeid med Regionalt senter for sykelig overvektved St. Olavs Hospital i Trondheim, og finansiertav Nav. - Prosjektet er interessant som metodeutvik ling,

sier Kristin Røvik, som er Navs forlengede arm inni prosjektet.Tett oppfølging på hjemstedet er en viktig del av

ARRO-prosjektet. Alle får en fast kontaktperson som skal følge

dem opp hjemme, enten hos arbeidsgiver eller iannen arbeidspraksis i de kommende månedene.Oppfølgingen kan også omfatte kosthold, fysisk

HØY PÅ NY LIVSSTIL: Nå er det slutt på jojo-slankingen, sier Snefrid Småge som strekker segstadig høyere i klatreveggen. Lena ThomassenOlsen er tilskuer.

<

fel_14-16_Layout 1 10.01.11 09.52 Side 15

aktivitet og livsstilsendring. Slik skal motiva-sjonen holdes oppe i hverdagen.- Mange føler de tar et skritt tilbake når de

reiser hjem. Derfor er oppfølgingen så viktig - atde får hjelp til å møte utfordringene både på jobbog privat, påpeker Nav-rådgiveren.

VidereutdanningDe fleste av deltakerne som har vært inne i pro-sjektet siden oppstarten i mai i fjor, er nå tilbakei arbeid eller utdanning. - Vi ser ofte at utdanning kan være et godt

alternativ, sier prosjektlederen. Slik er det også forSnefrid og Lena. Ingen av dem skal tilbake til sinetidligere jobber som henholdsvis renholder ogomsorgsarbeider.- Det har ligget i kortene lenge at jeg neppe

kunne gå tilbake til renholderjobben, men jeg harikke villet innse det. Etter at jeg kom hit, viste detseg at jeg både har diabetes 2 og søvnapné, noesom forklarer mye av sliten heten og mangel påenergi. - Nå er planen min å starte på barneverns-

pedagogutdanning til høsten, forteller Snefrid. Lena har allerede fått plass på helsesekretær-

utdanningen i Trondheim, og starter der i januar.

Fortsatt tabuForeløpig finnes ARRO-tilbudet bare i Møre og Romsdal og i Vestfold. Og til tross for at be-hovet åpenbart er stort, har det vært tungt å få til strekkelig antall deltakere inn i prosjektet. Anita Dyb mener mange i hjelpeapparatet synes

fedme er et vanskelig tema å ta opp.- Fedme er sterkt forbundet med skam, og

utfordringen ligger i å ta «den vanskelige sam -talen». Det er på tide at tema overvekt omtales ogtas fatt i på lik linje med andre livsstilssykdommersom kols og hjerte-karsykdom.

ARRO-prosjektet er også i tråd med inten-sjonene i Samhandlingsreformen påpeker hun.

- Det er tverrfaglig, forebyggende og bygger på samhandling mellom ulike instanser og nivåerfor å finne nye løsninger.

Nye tiderSnefrid og Lena forbereder seg nå på å reise hjemetter tre intense uker. De er fast bestemt på åholde gode vaner ved like.-Nå er det slutt på å sette seg ned og storspise.

Når jeg kommer hjem, har jeg en samboer som støtter meg fullt ut, og jeg skal legge opp aktiviteter jeg liker og synes er gøy. Målet er åtrene to-tre ganger i uka, sier Lena.

Snefrid ser også fram til en ny og aktiv til -værelse.

- Jeg vil gjøre noe fysisk hver dag, det blirsikkert mye turer. I hjemkommunen min skal det dannes en gruppe med fem andre som har vært her, og jeg regner med at vi får tilbud om organisert trening.


Beregn din egen BMIwww.bmi-kalkulator.no

BMI (kroppsmasseindeks) er

en måling som sammenligner

vekt og høyde.

BMI under 18,5 = undervektig

BMI 18,5-24,9 = normal kroppsvekt

BMI 25-29,9 = overvektig

BMI over 30 = fedme

Resultater• De fleste tidligere deltakere er tilbake i arbeid eller utdanning. • Vektnedgang på mer enn fem prosent• Evalueres fortløpende av

Econ fram til prosjektperiodens slutt i 2014.

MålgruppePersoner som:

• er eller står i fare for å falle

utenfor arbeidslivet på grunn av overvekt

• er i stand til å nyttiggjøre seg

tiltaket i sin helhet

• er i yrkesaktiv alder

• har anbefaling fra lege

• kan få en helsegevinst

ARBEIDSRETTET REHABILITERING

• Fire ukers døgnopphold der deltakerne følges avtverrfaglig team med lege, psykiatrisk sykepleier,fysioterapeut, idrettspedagog, attføringskonsulent ogernæringsfysiolog. Fokus på arbeid, fysisk aktivitet,helse, motivasjon til livsstilsendring og kosthold.

• Oppfølging i ordinert arbeidsliv i inntil 48 uker. Fokuspå funksjonsfremmende aktivitet, karriereveiledning,kognitive endringsprosesser og hverdagsmestring.

SPINNER SEG SLANKE: Trening og kostholdsendringhar gitt Snefrid Småge og Lena Thomassen Olsen nyenergi og nytt pågangsmot.

Kilde: WHO

Arbeid og overvekt

fel_14-16_Layout 1 10.01.11 09.52 Side 16

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager. Full bytte- og returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen. Helt gratis! Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir! Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

Alt dette blir ditt for 0,-!

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

verdi

Kopp, fat og asjett 498,-Premie 1

2 vakre lysestaker 798,-Premie 2

1 flott vase 399,-TOTAL VERDI 1695,-DU BETALER 0,-*

1695,-

Du sparer

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

+

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-postadresse:

NFB077K002

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

Svar innen 7 dager!DIN KUPONG!FRANKERES

IKKEPRESENTEX

BETALER PORTOEN!

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

Nyhet!

Svar innen 7 dager!Svar innen 7 dager!Svar innen 7 dager!Svar innen 7 dager!Svar innen 7 dager!

Romantiske Epleblomst

Kopp, fat, asjett ogpremier blir dine for

0,0,-*

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

Alt dette blir ditt for 0,-!

K

++Svar innen 7 dager!Svar innen 7 dager!

NFB077K002

0,-0,-

+

fel_17_Layout 1 13.01.11 13.37 Side 17

Et fredelig og fargerikt fellesskap erumulig å få til uten å ha fagbeve -gelsen og LO i ryggen, sier RezaRezaee, plasstillitsvalgt ved Nav

Sagene i Oslo.Han er en av de 29 tillitsvalgte

fra 17 nasjoner som i fjor høstdeltok på forbundets seminar fortillitsvalgte med minoritetsbak-grunn. Etter oppfordring fradeltakerne på seminaret har Fag-forbundet nå vedtatt å etablere eteget nettverk med én repre -sentant fra hvert fylke.

I tillegg skal det opprettes enarbeidsgruppe som skal jobbe med å vervemedlemmer og rekruttere tillitsvalgte medminoritetsbakgrunn.

Annerledes problemer– Mange av medlemmene i både Fagfor-bundet og LO kan ha behov for hjelp sominnfødte nordmenn ikke tenker over. Hvisdu kommer fra et sted i verden som harsommer på et helt annet tidspunkt enn iNorge, kan det være vanskelig å ta utsommerferie. Du kan trenge hjelp fra enplasstillitsvalgt for å ordne opp i slike saker,og da er det en stor fordel at den tillits-valgte enten har minoritetsbakgrunn selv,eller er godt skolert til å forstå denne typenproblemstillinger, sier Reza Rezaee.

Reza kom til Norge fra Iran som FN-flyktning i 1989. Med dokumentasjon frahjemlandets universitet fikk han begynne å studere i Oslo. Nå er han cand. mag. medmellomfag i sosiologi.

Siden 1999 har han arbeidet sombomiljøarbeider i sosialtjenesten – nå endel av Nav Sagene. De siste to årene harhan vært plasstillitsvalgt for Fagforbundet.

SynlighetReza Rezaee er stolt av bydelen sin, og vil gjerne intervjues og fotograferes med bydelsmiljøet rundt seg. På jakkeslaget harhan en stor pin som forteller om tillits-vervet i Fagforbundet.

– Det er viktig å være en synlig plass-

tillitsvalgt og samtidig sørge for at ansatteog medlemmer blir sett og hørt, sier Reza,som har klart å verve mange nye med -lemmer i løpet av to år.

– Derfor er det svært viktig at Fagfor-

bundet og LO blir flinkere til å rekrutteretillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Seminaret i fjor høst viste at viljen er tilstede, og nå gjenstår det å følge opp grunn-laget som er lagt. Ting kommer ikke av segselv. Det trengs innsats her og nå, sier han.

Kvinnene er medDe fleste av deltakerne på seminaret varkvinner, noe som knuser mytene om atminoritetskvinner ikke kommer seg ut iarbeidslivet og ikke engasjerer seg i fagligespørsmål. De kom fra Finnmark i nord tilVest-Agder i sør, og kunne fortelle at dehadde stor nytte av å møte hverandre ogknytte kontakter over fylkesgrensene.

En av dem som er svært glad for vedtaketom det nye nettverket er Eddie Whyte. Han kommer opprinnelig fra Irland, og harvært tillitsvalgt for Fagforbundet siden begynnelsen av 90-tallet. Han har vært enav drivkreftene i arbeidet med å inkluderemennesker med minoritetsbakgrunn i for-bundets arbeid.


Mangfold og fellesskap

Jobben er en viktig arena for integrering. Fagforbundetønsker å verve medlemmer og rekruttere flere tillitsvalgtemed minoritetsbakgrunn. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nytt og

ENGASJERT: Reza Rezaee mener fagbevegelsentrenger flere tillitvalgte med minoritetsbakgrunn,og at den vil spille en svært viktig rolle i kampenfor et fredelig og fargerikt fellesskap i Norge.

fargeriktnettverk

fel_18-19_Layout 1 13.01.11 12.58 Side 18


– Nå går utviklingen i riktig retning, sierhan.

Eddie Whyte er enig i at fagbevegelsenkommer til å spille en viktig rolle når detgjelder å likestille folk med forskjelligkulturell bakgrunn.

– Derfor er det viktig at fagforeninger ogtillitsvalgte har kunnskap om og et bevisstforhold til dette.

Ut og møte folkSom nestleder i Fagforbundet Sandefjordog representant i landsstyret mener Whyte

det er viktig å starte lokalt, og at det ikkeholder å sende ut skriftlig informasjon frasentralt hold.

– Det er viktig å komme seg ut på

arbeidsplassene og møte menneskerdirekte. I tillegg er det viktig å etableremøteplasser der folk kan ha et fellesskap.Vi har jobbet med nettopp dette i Sande-fjord i flere år, forteller han.

– Det er sagt mer enn nok fine ord omfargerikt fellesskap. Vi har fått det inn ihandlingsplaner og vedtekter. Nå gjenstårdet å ta verktøyene i bruk. Det er hvordanvi møter mennesker ute på arbeidsplassenesom betyr noe i forhold til integrering, ver -ving og rekruttering av tillitsvalgte, sierEddie Whyte.

FELLESSKAP: Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn fra hele landet var samlet på seminar i høst. Kvinnene var i flertall. Nå skal det etableres et landsdek -kende nettverk. I midten Eddie Whyte, som har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i Fag forbundetsarbeid.

SANDEFJORD-MODELLEN

Fagforbundet Vestfold har gjennom flere år ut-viklet en metode for mangfold på arbeids-plassen. Prosjektet er gjennomført i Sandefjordog Tønsberg, og har fått navnet «Sandefjord-modellen». Les mer på fagforbundet.no

fel_18-19_Layout 1 13.01.11 12.58 Side 19


Sær og synlig

Hun er nesten for pen til å være sann. Så pen atman kunne tro hun var blond og dum. Men såer hun altså svart. Og rangert blant de ti mestinnflytelsesrike nordmenn med minoritetsbak-grunn.

PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

I NRK-resepsjonen gir verken fornavnetHaddy eller etternavnet N’jie utslag pådataen. Vi prøver ikke en gang mellom-navnet Jatou. Det holder ikke å ha vært pro-gramleder for TV-aksjonen, Idrettsgallaen ogGrand Prix. Systemet gir ikke utslag før hunselv kommer inn fra vinterkulda med et smilsom blender, og med et adgangskort stempletmidlertidig ansatt. – Jeg er jo frilanser, sier hun og loser oss

lommekjent inn og opp i kantina.– Jeg liker friheten med å være frilanser. Jeg

trenger å gjøre mange ting, sier hun vennligog veloverveid, mens hun deler ut kaffen hunhar hentet til oss.

Haddy N’jie gjør mange ting. Slik har detvært helt fra hun var liten jente. Hun dansetballett, spilte piano, var program leder forungdomsprogrammet Midt i smørøyet ogskrev dikt. Og fortsatte med å skrive somfrilansjournalist, jobbe i Dagsrevyen – ogshowe med kabaretgruppa Queendom. Hunskriver musikk og har gitt ut plater. Hun harturnert med Rikskonsertene på ungdoms-skoler. Hun har gitt ut barnebok og er spaltisti Dagbladet. Hun har jobbet og jobbet. Lest og pugget.– Jeg er kontrollfrik på mine ting. Da er det

fantastisk å få jobbe med de dyktigste, sierhun om programlederoppgavene i NRK-regi.Hun får det til å se lett ut. Men underveis

til TV-skjermens beste sendetid har Haddyovervunnet angsten. Gang på gang. Lært åoverleve den. Lært seg å leve med den. I til-legg har hun brukt seg selv, sin egen angst ogsin penn til å synliggjøre mennesker medpsykiske lidelser.– Vi er ikke svake mennesker. Du må være

sterk for å være psykisk syk.Men å stå foran millioner av TV-seere, det

tør hun.– Det går helt greit. Det er en rolle.En rolle hun har kontroll på.

– Hele livet består av roller. Jeg har mange,som er ekstreme i hver sine retninger. Det harjeg det godt med.Hun trives i rampelyset, så lenge det er

planlagt. Etter jobb setter hun seg påGjøvikbanen og drar ut i den norske granskauens ro til hjemmet på Roa. Hun er mørk og skinnende lys. Hun bærer delekreste kreasjoner som en dronning; såkryper hun over i kosedressen i hjemme -rollen. Haddy vokste opp i en vanlig boligblokk

på Kolbotn utenfor Oslo. Hun er den første -fødte av norsk mor og gambisk far. Etterhvert fikk hun fire yngre søsken, som hunhar et tett forhold til. Hun var et synlig barn i den hvite for-

staden. Den gang var det ikke mye fargeriktfellesskap på Kolbotn. Haddy slukte kunn-

Haddy N’jieAlder: 31 år

Familie: Samboer Yrke: Journalist, skribent,

programleder, musikerAktuell: Sist som programleder

for NRKs idrettsgalla

fel_20-22_Layout 1 10.01.11 09.54 Side 20


fel_20-22_Layout 1 10.01.11 09.54 Side 21


Portrettet: Haddy N’jie

skap, rett og slett fordi hun likte å lære. Oglyttet til Hamsun og Hemmingway på lyd-bok-øret. Det var ikke veldig kult. Hunhadde en tung pubertetsdepresjon som vartemange år.– Jeg hatet ungdomsskolen. I tenårene ville

jeg så gjerne passe inn, men jeg fikk det ikketil. Ungdom er en vanskelig tid. Du vil værelik de andre, men føler deg så ulik og alene.Samtidig skal du ta så mange viktige valg. Jegvil aldri være 14 år igjen.

Tenåringen fikk brynt seg da hun valgte åbegynne på en privat videregående skole iOslo. – Det var et kultursjokk. Jeg kommer fra

arbeiderklassen, og medelevene kledde seg i bukser til 3000 kroner. Det ble mangeunyanserte diskusjoner. Og jeg satt på do og gråt. Sakte forandret det seg og jeg lærte åse menneskene bak.– Men jeg er veldig takknemlig for at jeg

tidlig lærte å jobbe.

Hun har reist på på turneer til ungdoms-skoler i alle landets kroker. Noen skoler anerikke at de kommer. Andre steder møter hundeilig forventning allerede i døra.– Når du kommer fra Østlandet, tror du det

er sentrum. Jeg har skjønt at det avgjørendeikke er om det går 15 eller 500 elever påskolen, men om miljøet er sneversynt ellerromslig. Jeg møter mange elever som trengeroppmerksomhet og inspirasjon, og ser at deter mange slitne lærere som ikke har mer å gi.Men jeg ser også ildsjelene som overførerkraft til elevene.Når vi ser Haddy på skjermen, strålende og

velformulert, er det vanskelig å forestille segat hun har stammet kraftig. Stammingen harhun også beseiret. Med hard jobbing og –med sang.– Ja, jeg stammet. Det var fryktelig, for jeg

mente og ville si så mye. Jeg tok mye plass.

– Ja, jeg var rar. Det er greit å være rar,mener Haddy.– Alle er annerledes på sin måte, og livet er

ikke smertefritt, det må du tørre å leve med.Du må bare finne din vei.

Haddy N’jies spekter er bredt. Selv menerhun at alt handler om ett ord: formidling.Hun har valgt mange uttrykk for å formidleseg og sin kunnskap, sine tanker følelser ogstemninger. Også via musikken. Hun vet ikke

selv hvordan hun skaldefinere musikken sin.Kanskje pop eller jazz,og er båssettingen egent-lig nødvendig? Hun hargitt ut tre plater, medgode kritikker. Men ikkenok salg til å leve av.– Jeg er heldig som kan

ha en annen jobb å tjenepenger på. Musikken ermer sånn som spilles på NRK P2, sier hunmed et smil. Blendahvitt. Hun nikker litt reservertundrende når jeg sier aten kollega påstår at huner en av verdens bestestemmer i sin sjanger. Jegvet ikke om hun blir gladeller sjenert.

Samboeren Fredrik bestemte hun seg forallerede for 13 år siden.18 år gammel visste hunat det var ham hun villeha. – Han skjønte det fort.

Når jeg er sammen medham, er jeg nær meg selv. Det var også han som

ga henne gitaren da hunslet psykisk i en av sine vanskelige perioder,som hadde gitt utslag i kraftig eksem. Huntrente på grep, og eksemen forsvant. I tilleggfikk hun gjennom ord og musikk gitt uttrykkfor det dystre og tunge.Det gjør hun forsatt. Det er noe sterkt og

sårbart i den uventet dype, melodiøse og littraspende stemmen.Så leder hun oss ut i vinterlyset; der lar hun

rutinert fotografen overta regien. Dette er enrolle hun kan.

fel_20-22_Layout 1 10.01.11 09.54 Side 22

Opplys reisekode FAG

Kinas høydepunkter med FagforbundetBeijings storslåtte severdigheter og Terrakottahæren i den gamle keiserbyen Xian- med Albatros-reiseleder, 9 dager

Drømmer du også om en reise til Beijing, vandre på Den kinesiske mur, stå på Den himmelske freds plass, besøke Den forbudte by og oppleve den kinesiske kultur? Nå har du muligheten! I tillegg får du anledning til å se det 20. århundrets største arkeologiske funn, Terrakottahæren i Xian, oppleve en klassisk Tang-teaterforestilling og gå på oppdagelse på de spennende markedene. Det store eventyret er nærmere enn du tror. Etter en ni

-siske hovedstad som med sine dufter, menneskemylder, historiske severdigheter og spennende samtid ønsker velkommen til en uforglemmelig ferie i ”Riket i Midten”.

kultur, trenger den moderne verden seg nå for alvor på i raskt tempo. I hovedstadens sentrum kan man i dag se hvordan skyskrapere nærmest spretter opp av jorden langs de brede gatene, men man kan også fortsatt oppleve de bakenforliggende maleriske, tradisjonelle ”hutonger” – smale, krokete gater og veier med lave, små hus som nærmest lener seg inntil hverandre.

-

oss alle de historiske minnesmerkene fra keisertiden i Beijing og Xian kombinert med et spennende innkikk i den alminnelige kinesers hverdag. Vi garanterer uforglemmelige opplevelser!

DagsprogramDag 1-2 Dag 2 Dag 3

Dag 4 Beijing – Xian. Cloisonné fabrikk – »Åndealléen – Ming-gravene – lokal landsby – Den kinesiske Mur – nattog til XianDag 5 -

Dag 6 Xian. Den store villgåspagoden – bymuren – muslimsk kvarter – Tang-teaterDag 7 Xian – Beijing. Tai Chi – Tid på egen hånd – avreise til BeijingDag 8 Dag 9

SPESIALPRIS Kr. – begrenset antall plasser

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Xian

Shanghai

BEIJING

Prisen inkluderer – Skandinavisk reiseleder – Fly Oslo – Beijing t/r med SAS – –

– –

fel_23_Layout 1 13.01.11 13.31 Side 23

SPØRSMÅL: Vi skal påpersonalseminar med over-natting som strekker segover to dager. Reisen fraarbeidsstedet til seminar-stedet tar ca to timer. Mine tospørsmål er:1. Kan arbeidsgiver pålegge

oss å være med påforedrag/gruppearbeid/rolle-spill m.m. langt ut over vanligarbeidstid, den første seminar-kvelden?2. Etter seminarslutt dagen

etter skal vi kjøre hjem. Vikommer tilbake til arbeids-stedet ca. kl 17.30 på en fredag,ca. to timer etter vanlig arbeids-tidsslutt, og deretter skal hverenkelt komme seg videre tileget hjem. Burde vi få av-spasering/overtid for dennelange arbeidsdagen? Min van-lige arbeidsdag er fra 07.30 til15.00. E.F

SVAR: Et alminnelig utgangs-punkt er at det ikke utbetalesovertid eller timelønn/av-spasering for arbeid på kurs/tjenestereiser.

For de fleste arbeidstakeresom dette spørsmålet kan væreaktuelt for, er ulempene vedreiser og reisetid ofte kompen -sert på annen måte. Således børdet ved pålagte kurs være av-klart/fastsatt på forhånd enordning hvorledes eventueltvarighet ut over ordinærarbeidstid skal kompenseres,f.eks. i form av avspasering.Dersom det ved tjeneste -

reiser/kurs er slik at en vesen t -lig del av arbeidstida går med tilreise til og fra oppdragsstedet,kan det være rimelig at ved-kommende får avspasere/eventuelt får utbetalt ordinærtimelønn for reisetid ut overnormal arbeidstid. I alle fallden forlengede reisetid i for-hold til vanlig reise til og frabosted og ordinær arbeidsplass.

Ola Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet


Bare spør

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt somkonsulent i en kommune.Arbeidet er for det meste pro-sjektbasert. I min arbeidsavtalestår det at jeg er unntattarbeidsmiljølovens kapittel 10,og at jeg derfor ikke har en fastarbeidstid. Stillingen er ikke såforskjellig fra alle andres, og jegmå være på jobb til de sammetidene som de andre. Jeg fårikke overtidsbetalt dersom jegjobber mye. Ikke får jeg av-spasert timer heller. Kan dettevære riktig? O.F.

SVAR: Arbeidsmiljøloven harbestemmelser i §10-12 (2) omat arbeidstakere som arbeider i en særskilt uavhengig stillingkan unntas fra enkelte bestem -melser i arbeidsmiljølovens

arbeidstidskapittel. Bestem -melsen er ment å være ensnever unntaksregel, og det skalrelativt mye til for at denkommer til anvendelse. Når detgjelder ditt konkrete spørsmål,er det vanskelig å svare heltklart, da jeg mangler detaljertinformasjon om arbeidsopp-gavene. For at stillingen skal kunne

være særlig uavhengig, måarbeidsoppgavene innebære en tydelig og åpenbar selv-stendighet eller uavhengighet.Dette gjelder både hvordan ogtil hvilken tid arbeidsoppgaverorganiseres og gjennomføres.Stillingens reelle innhold må

kartlegges. At arbeidstakerenfår høy lønn, betyr ikkenødvendigvis at stillingen er

«særskilt uavhengig». Dette vilkunne være en av flere faktorersom skal vurderes. At arbeidstakeren har en

såkalt nøkkelstilling, er hellerikke avgjørende. Ofte brukesnøkkelstilling om arbeid hvordet er den faglige kompetansensom er viktig for arbeidsgiver,og ikke det at stillingen somsådan gjør arbeidstaker uav-hengig. Hålogaland lagmannsrett

vurderte i en sak fra 2008 omen prosjektarbeider var ansatt i en «særlig uavhengig stilling»eller ikke. Arbeidstakerenhadde liten selvstendig beslut-ningsmyndighet. Arbeidet varprosjektorientert, men mellomprosjektene inngikk arbeids-takeren i den alminnelige

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Magne GundersenForsikring

Nils LieJuss

Ola J. EllestadTariff

Anne-Gry RønningAabyJuss

Overtid/avspasering etter seminar

fel_24-25_Layout 1 10.01.11 09.41 Side 24

SPØRSMÅL:Hvordan erreglene forkollektiv hjem-forsikring nårto ektefellerflytter frahverandre ogbare den ene erLO-medlem?

Tom

SVAR: LOfavørkollektiv hjemfor-sikring gjelder i ut-gangspunktet formedlemmets husstand. Nårektefeller flytter fra hverandre,følger forsikringen medlemmet.Men i en periode på inntil tomåneder gjelder forsikringenfor både ny og gammel bolig,uavhengig av hvem som flytterut.

Den av ektefellene som ikke

er LO-medlem, får altså inntilto måneder på seg til å kjøpe en

ny innboforsikring. Dennefristen er absolutt, så i praksis

er det bare å skaffe seg en hjem-forsikring med en gang for den

som ikke lenger er dekket.Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank1 Gruppen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 OSLO E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpe-pleier og ble skadet på jobb iforbindelse med at en pasientfalt over meg. Jeg har etterdette hatt store smerter iryggen, og er nå blitt ufør.Nav har godkjent skadensom yrkesskade, men harlikevel ikke godtatt at minuførhet skyldes yrkesskaden.Jeg har vært i jobb hele tidenfør skaden, og det er først nå,etter denne yrkesskaden atjeg har hatt ryggplager.Hvordan kan dette væreriktig? TL

SVAR: For yrkesskadesakerer det flere vilkår som måvære oppfylt før en erstatningeventuelt kan utbetales. Detgrunnleggende er at man harfått godkjent skaden somyrkesskade. Slik godkjen -nelse foreligger i din sak. Det neste spørsmålet er om

yrkesskaden har medførtuførhet eller varig medisinskmen, dvs. om det er ennødvendig årsakssammen -heng mellom dine plager idag og yrkesskaden. I ut-gangspunktet baserer detteseg på medisinske vurder -inger. Nav/forsikringsselskapet

vil i slike tilfeller innhente informasjon fra fastlege ellerandre, og tidligere sykehis-torie blir gjennomgått.Dersom du har hatt til -svarende plager før skadenskjedde, vil dette bli vektlagtav Nav/forsikring. Det er derfor viktig at du

tar kontakt med fastlegen dinslik at han/hun kan hjelpedeg med å dokumentere at

hele eller i hvert fall deler avdin uførhet må ha sin årsak i yrkesskaden.For yrkesskader er det

viktig at man oppsøker legemed én gang man har værtutsatt for en arbeidsulykke.Dette vil være viktige bevissenere i en yrkesskadesak.Ikke tenk at skaden ikke varså ille, eller at ting går over.Om ikke annet, så ta entelefon til legen og be om attelefonsamtalen blirdokumentert i legejournalen.Det viser seg ofte at en skadeer mer omfattende etter somtida går, særlig når det gjelderrygg-/nakkeskader. At detgår tid før man oppsøker legeførste gang etter en skade, vilbli brukt imot en senere i eneventuell erstatningssak. Det er også viktig at man

fortsetter å gå til legen forplagene dersom disse fort -setter. Grunnen til dette er atdet ofte kan ta lang tid førman faller helt ut av arbeids-livet, og Nav vil vektlegge omdet gjennom legejournalenbåde kan dokumenteres enakutt skade (at man opp-søkte lege i tilknytning tilskaden), og om det erbrosymptomer mellomskaden og uførheten (atdenne skaden/plagene harvedvart hele tiden fram tilman faller ut av arbeidslivet).Dette er et stort problem imange yrkesskadesaker, oggjør det vanskeligere å fågjennomslag i Nav og hosforsikringsselskapene. Detteer derfor svært viktig!

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva skal til for å fåyrkesskadeerstatning?

arbeidsstyrken. Under prosjekt-arbeidet var arbeidstida styrt avprosjektenes framdrift, og ikke«...av hans egne vurderingereller ønsker om når det varønskelig eller hensiktsmessig åarbeide.» Domstolen kom til atarbeidstakeren ikke styrtearbeidstida, og han kunnekomme under et betydelig pressfor å ferdigstille prosjekter somarbeidsgiver hadde påtatt seg.Arbeidstakeren ble i dennesaken ikke regnet for å ha ensærlig uavhengig stilling. Forholdet til prosjektarbeid

ble kommentert i forarbeidenetil arbeidsmiljøloven av 1977(NOU 1992: 20 side 152). Detble uttalt her at prosjekt-arbeidere «… i utgangspunktetikke er unntatt fra arbeidstids-

reglene. Dette må gjelde selvom arbeidstakeren skulle ha en stilling som linjeleder ellerliknende mellom prosjekt -oppdragene. Vurderingen aveventuelle unntak måprinsipielt gjøres i forhold til dekonkrete arbeidsoppgavene.»Selv om stillingen er regnet

for å være særlig uavhengig, måarbeidsgiver ivareta verne-bestemmelsene i aml. §10-2. En arbeidstaker som har

arbeidet ut over alminneligarbeidstid, og som feilaktig harlagt til grunn at han/hun varomfattet av unntaks-bestemmelsen i aml. §10-12 (2),vil kunne ha krav på overtids-betaling.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

Forsikring når en flytter ut

fel_24-25_Layout 1 10.01.11 09.41 Side 25


– Dette er et håndgripelig tegn på Fag -forbundets solidaritetsarbeid. Med finans -ieringen av barnebyen har våre hedersord – omtanke og solidaritet – fått et konkretinnhold, sa forbundslederen.

Han var spesielt stolt av at forbundetsmedlemmer ikke bare har sagt ja til å finansiere barnebyen, men at de også hargått inn som faddere og sikret den videreøkonomiske driften.

Ser framoverBarnebyen har vært i drift en stund. Nå bordet 27 barn her; de eldste er rundt ti år, ogden yngste bare noen dager gammel. 57barn går i barnehagen, og 1515 barn er

elever på skolen som er bygget i tilknytningtil barnebyen. Det er også startet etfamilieprosjekt, der mange av mødrene fårhjelp, og mulighet for skolegang.

Angolas ambassadør, Domingos Culolo,takket både Fagforbundet og medlemmenefor solidariteten bak barnebyen i Huambo,og tok de frammøtte med på en liten his-torietur.

Angola var portugisisk koloni helt framtil 1975, og senere herjet en blodig borger-krig i 26 år, til det ble en fredsløsning i2002.

– Vi er en ung nasjon, og vi har vært gjen-nom vanskelige år. Nå ser vi framover meden ny optimisme, og jobber hardt for å ut-

vikle demokrati og få til en sosial og øko-nomisk utvikling i Angola, sa han.

Viktig solidaritetEn av fadderne for barnebyen er TatjanaPereira Devold. Hun har angolansk mor ognorsk far, og tilbrakte noen av barneårenesine i Angola. Etter at hun flyttet tilbake tilNorge, har hun besøkt landet flere ganger.

– Jeg var i Huambo i 1992, da det fortsattvar krig i landet. Vi møtte fillete og sultnebarn som var alene og på vandring, og inn-trykkene ble noen ganger så sterke at jegmåtte seg med ned på gulvet i bilen for åskjerme meg for alt jeg så og opplevde.

– Fagforbundet solidaritetsarbeid iHuambo er flott og viktig. Dere har gittflere av barna der en mulighet til trygghetog gode oppvekstvilkår, sa hun.

Til slutt foretok Jan Davidsen og Angolasambassadør Domingos Culolo en symbolsksnorklipping foran en modell av barnebyen.Siden det var rett før jul, var den laget avpepperkakedeig. Modellen ble senere auk-sjonert bort til inntekt for barnebyen.

Like før jul ble forbundets SOS barneby i Angola offisieltåpnet. En synlig stolt Jan Davidsen kunne slå fast at Fagforbundets medlemmer gjør en innsats som har storbetydning for mennesker i et annet land. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Omtanke og solidaritet i praksis

ÅPNET: Jan Davidsen (til høyre)og Angolas ambassadør i Norge,Domingos Culolo, foretar ensymbolsk snorklipping for åmarkere at Fagforbundets SOSbarneby i Huambo er åpnet.

fel_26_Layout 1 13.01.11 13.39 Side 26


Ansatte på Frøya sykehjem så sammenhengen mellom passivitet og pasientenes formålsløse vandring. Siden har de innført en rekke miljøtiltak. Blant annet tuslernaboens villsau og andre sauer rundt i hagen. Side 32

Sau i hagen engasjerer

� Unik mulighet til 30 ungeBergen skal ta inn 30 lærlinger ihelsefag rett fra ungdomsskolenhvert år framover. Ungdommenefår en mulighet til å skaffe seg enutdanning gjennom mye praksisog litt teori. Og kommunen sikrerseg nyttig arbeidskraft. Side 30

� Sunn sexFolk som arbeider med personermed utviklingshemning, trengerkompetanse på seksualitet. Høg-skolen i Akershus tilbyr korte kurstil ansatte i blant annet barne -hager, skoler og boliger. Side 29

� Metode som virkerMarte Meo-metoden har værtbrukt i forhold til personer meddemens de siste ti årene, medgode resultater. FokusforfatterMarianne Munch har vært med påå utvikle metoden innenfor alders-psykiatri og demensomsorg.

Side 36

Helse ogsosial

«Aldersgjennomsnittet i den norske befolkningen øker, og vi vil i tida

framover trenge langt flere helsefag-arbeidere enn vi har i dag.» Side 38

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Tho

r N

iels

en

hel_27_Layout 1 10.01.11 14.19 Side 27


Edel Susanne Hetland og Sol-bjørg Byberg fra Rogaland kompå pallen under EM i Lisboa.Neste år reiser de til Londonfor å delta i VM.

Den siste tida før Europamester-skapet i helsefag trente de norskekandidatene tre ganger i uka.Målet var gull, men det var ingenskuffelse å spore hos jentene etterkonkurransen. Å komme på palleni Lisboa var stort.– Vi er helt skjelvne. Tenk at vi

kom på tredjeplass i helsefaget,wow! Edel Susanne Hetland ogSolbjørg Byberg var over seg avbegeistring etter premieutdel-ingen.De var egentlig ikke helt for-

nøyd med sin egen innsats før detble klart at de hadde tatt bronse.– Men vi gjorde det visst

kjempebra. Dette kan vi værestolte over, sier de til World Skillsnettside.– Ja, tenk at vi kom på tredje-

plass i et EM. Det er helt uvirkelig.

Fin gevinst– Dette er gevinsten for all innsatsvi har lagt ned i dette, sier EdelSusanne Hetland.Hun jobber på Stavanger Uni-

versitetssykehus, mens SolbjørgByberg er ansatt i Eigersund kommune. De sier medaljen harinspirert dem til å gjøre en endabedre helsefagjobb i tida fram-over, og de håper pasientene vilmerke det.EM-deltakerne målte blodtrykk,

behandlet astmapasienter og

diabetikere, utførte førstehjelpsamt hjerte- og lungeredning.Kandi datene ble målt påprosedyre, ergonomi, hygiene ogsamarbeid både med pasientenog som behandlingsteam. De laget også en plakat med

tema ungdom og alkohol.De norske jentene skal neste år

delta i VM i London. Der vil demøte 14 andre lag.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Bronse i helsefagSMAKER GODT: – Bronse er godt,syns Edel Susanne Hetland og Sol-bjørg Byberg.

Musikkterapi ieldreomsorgenGrieg-akademiets senter formusikkterapiforskning(GAMUT) tilbyr gratis kurs ogrådgjeving ved nyetableringav musikkterapistillingar ieldreomsorgen i Hordaland.Når musikkterapistillinga eretablert, kan dei søke omøkonomisk stønad til innkjøpav instrument. G.C. RieberFondene har nyleg løyvd100.000 kroner til det nyoppretta fondet.GAMUT er oppretta i sam-

arbeid med Bergen RødeKors sykehjem, Løvåsenundervisningssykehjem ogNKS Olaviken alderspsykia -triske sykehus.Les meir på

www.helse.uni.no eller takontakt med Liv GunhildQuale [email protected] formeir informasjon. KES

Helse og sosial

Les mer på www.worldskills.no

Norsk overekspertYvonne Soggemoen, som har vært ekspert og støttespiller fordet norske laget, er nå valgt som sjefsekspert på området helseog sosial i Europa. Det var ekspertene fra de sju deltakerlandenesom valgte Soggemoen til denne oppgaven. Rollen som sjefs-ekspert innebærer at hun før neste EM om to år vil ledearbeidet med å utarbeide oppgaver og kriterier ved dømming.Soggemoen, som er utdannet sykepleier, har lang erfaring

med voksenopplæring og yrkesopplæring internasjonalt og iRogaland fylkeskommune. Hennes første oppdrag som sjefs -ekspert vil være under EM i 2012. KES

Master i aldringHøgskolen i Gjøvik starter oppNorges første mastergrad ialdringskunnskap.– Det er nødvendig med

en helhetlig tilnærming for åforstå aldring både som etsosialt, psykologisk og kropps-lig fenomen, sier professor Tor Inge Romøren til skolensnettsider.Master i gerontologi

(aldringskunnskap) fikk Nokut-godkjenning sommeren 2010,og høsten 2011 vil det førstekullet starte opp ved Høg-skolen i Gjøvik (HiG). I geron -tologien studeres aldringen i et utviklingsperspektiv.Gerontologi og livsløpsforsk-ning er i dag nært knyttet tilhverandre.Les mer på www.hig.no.

Her finner du også søknads-skjema fra 1. februar. KES

Foto

: Wor

ldSk

ills

Nor

way

hel_28-29_Layout 1 10.01.11 14.26 Side 28


Økt kompetanse blant ansattekan trolig bidra til at personermed utviklingshemning får etsunnere seksualliv.

Mange ansatte i barnehager,boliger, skoler og dagsentremangler kompetanse til å veiledemennesker med spesielle opp-læringsbehov i seksuelle spørsmål.Høgskolen i Akershus har derforutviklet en etterutdanning for ansatte som arbeider medmennesker med kognitiv svikt.– Vi tror økt kompetanse blant

personalet kan bidra til færreovergrep mot funksjonshemmede,færre tilfeller av skjevutvikling oget bedre seksualliv for tjeneste -mottakerne, sier Peter Zacha -riassen, Hilde Lunde og WencheFjeld, som alle er tilknyttet høg-skolen.

UtsattMennesker med funksjonshem-ning er mer utsatt for seksuelleovergrep enn andre. Likevel

mangler mange boliger og skolerrutiner for hvordan ansatte skalhåndtere en mistanke om over-grep på en av deres brukere. Det er først når det blir av -

dekket overgrep, at dette blir ettema. Da er det bedre å få øktkompetanse og bevissthet slik atde ansatte blir i stand til å utviklerutiner før noe sånt skjer.

Sunn utviklingZachariassen, Lunde og Fjeldønsker også å forebygge skjev -

ut viklet seksualitet blant men -nesker med spesielle opplærings-behov. De tror ansatte med fagligkompetanse på seksualitet kanveilede når for eksempel en ungdom blir overveldet av egnedrifter.– Vi vet jo at lystene kan ta en

retning som vi ikke ønsker. Detmest vanlige er nok at folk imangel av gode løsninger brukerlite hensiktsmessige og direkteskadelige gjenstander når deonanerer. Men skjevutvikling kan

også føre til at lystene blir rettetmot barn eller føre til voldeligesituasjoner.Det tre dager lange kurset

Seksualitet og funksjonshemningarrangeres neste gang i måned-skiftet februar/mars.Se også www.hiak.no

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

FAGLIG ANSVAR: – Sex bør kunnevære et tema på linje med tannpussog hygiene, mener Peter Zacha -riassen, Hilde Lunde og WencheFjeld.

Sunn sexfor alle

Et enstemmig styre i Buske -rud Arbeiderparti forslår atpartiets landsmøte neste årgår inn for å avvikle deregionale helseforetakene.

Rett før jul fremmet KristeligFolkeparti et forslag i Stortingetom å legge ned de regionale foretakene og samtidig fryse alleomstillingsprosesser i lokalsyke-husene.Mange steder i landet raser

kampen om de lokale syke-husene, om oppgavefordeling

mellom sykehus, og om planerom å legge ned akuttfunksjonerog fødeavdelinger.– Buskerud Arbeiderparti

mener de regionale helse-foretakene framstår som etbyråkratiserende mellomledd i helsepolitikken. Systemet girrom for at helsebyråkratiet kanoverstyre og trenere politiskebeslutninger. Derfor stiller etenstemmig styre seg bak et for-slag om å avvikle de regionalehelseforetakene og overførederes oppgaver til departe -

mentet og de lokale helsefore -takene, sier lederen i BuskerudAp, Bjørn Tore Ødegården tilKlassekampen.Også lederen i Møre og Roms-

dal Arbeiderparti, Trond Seth, er åpen for å se på sykehus-strukturen:– Vi bør ha et system der

politikerne i større grad enn idag tar beslutningene, sier hantil Klassekampen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Buskerud Arbeiderparti vil avvikle helseforetakeneSykehus i navnetHvis kirurgisk eller indremedisinskkirurgi forsvinner fra et sykehus,er det stor risiko for at ogsåturnuslegene uteblir. For å få god-kjent sin turnustjeneste, må nem-lig legen arbeide på et sykehusmed disse to funksjonene. Det erJarl-Magnus Kikut Moen som iHardanger Folkeblad gjør opp-merksom på dette.«Når kirurgisk akkuttfunskjon

avvikles og siste kull turnuslegerpakker kofferten og drar, vil Oddasjukehus kun eksistere i helse-ministerens realitetsfjerne retorikkom at ingen lokalsykehus vil leg -ges ned,» skriver Kikut Moen. KES

hel_28-29_Layout 1 10.01.11 14.26 Side 29


Malin Vik og Marie Hindnes harvalgt en litt uvanlig vei til fag-brev som helsefagarbeidere.Til sammen ni ungdommer i

Bergen deltar i et prosjekt rettet mot ung-dommer som syns de har gått lenge nok påskolen etter ungdomsskolen. Marie og toandre har i tillegg gått ett eller flere år påvideregående. Nå arbeider to gutter og sjujenter som lærlinger fire dager i uka, og gårpå skolen én dag.

Gleder seg– Jeg har alltid hatt lyst å hjelpe mennesker,forteller Malin. Og i løpet av 10. klasse be-

stemte hun seg for å bli helsefagarbeider.Siden hun ikke hadde lyst å gå mer påskole, passet det bra at kommunen tilbødhenne en lærekontrakt med bare énskoledag i uka.– Jeg liker å arbeide med mennesker, og

gleder meg til å gå på jobb hver dag, sierhun. Siden hun ikke er mer enn 16 år, erhun ennå ikke med i stell, men hun ser påog lærer av det. Hun hjelper også noen avpasientene under måltidene. Men det mesteav dagen går med til å snakke med folk.– Det er veldig koselig å høre dem fortelle

om hva de har gjort tidligere i livet, synsMalin.

Lærer merDe to lærlingene er glad for at de er påskolen bare én dag i uka. De tror de lærermer på Midtbygda sjukeheim enn de villeha gjort om de gikk fem dager i uka påskole.– Det er et veldig bra miljø her, sier Marie

Hindnes. Hun merker at de ansatte påsjukehjemmet er vant til å ta imot lærlingerog studenter.– De vet hvordan de skal behandle ung-

dommer, og de tar godt vare på oss, sierhun.

God oppfølgingDet er Yrkesopplæringsavdelingen i Bergenkommune som har utviklet tilbudet til de niungdommene. Prosjektleder for helsefag,Tony Rakner, opplyser at de hadde plass til

Direkte fra ungdoms-skole til sykehjemNoen lærer best ved å kombinere praksis og skole.Bergen tilbyr derfor 30 unge å gå direkte fra ungdoms-skolen til lærebedrift.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

TRENGS I ARBEIDSLIVET: – Vi ønsker å byggeungdommene opp til å bli samfunnsborgere somtar ansvar, sier Tony Rakner.

Bergen kommune har om lag 30 prosentufaglærte i helsesektoren. Det er bak-grunnen for et samarbeidsprosjekt mellomkommunen og Nav, hvor 15 personer medinnvandrerbakgrunn hvert år får tilbud omårskurs. Mennesker som har små stillingereller har tatt en del vikariater i helsesektoren,får tilbud om kurset Helsearbeiderfag mednorskopplæring og grunnskolefag.

Veien helt fram til fagbrev varierer fra to til seks år. Nav finansierer yrkesopplæringa, i tillegg til at elevene får betaling under ut-danningsløpet.Tilbudet har eksistert siden 2008, og de

første fra pilotprosjektet kan ta fagprøvenvåren 2011.Alle får tilbud om minst 75 prosent stilling

ved bestått fagprøve.

15 innvandrere tar fagbrev hvert år

Ny vei til utdanning

hel_30-31_Layout 1 10.01.11 08.27 Side 30


30 lærlinger, men fordi tilbudet er heltnytt, fikk de bare ni søkere sist høst. Hanhåper å fange opp flere neste år. For deter mange unge som helst vil ut i arbeids-livet etter ungdomsskolen, og han følerseg trygg på at det er over 30 hvert årsom kan tenke seg – og som passer til –helsearbeiderfaget.– Vi vil gjøre alt vi kan for å legge til

rette slik at de klarer å fullføre, sier pro-sjektlederen. Han syns det er spennendeå se om alle klarer det fireårige løpet.– Vi har større muligheter til å følge

opp lærlingene enn skolen og lære-bedriftene har, sier en optimistisk pro-sjektleder.

Noen mennesker lærer best og forstår bedreteori når de samtidig får arbeide med faget.Det er utgangspunktet for Bergen kom-munes prosjekt for å rekruttere ungdoms-skoleelever som lærlinger i helsefag.Kommunen tilbyr en opplæringskontrakt

som går over fire år. Første semester tjenerlærlingene ingen ting, men resten avlæretida får de lønn. I løpet av de fire årenefår de arbeide på ulike lærebedrifter slik atpraksisen blir tilstrekkelig variert til at de fårfagbrev. Lærlingene har en fast faglig leder

ved Yrkesopplæringsavdelingen, og fagligeveiledere på hvert lærested. Med énskoledag i uka i fire år kommer lærlingeneogså gjennom pensum på VG1 helse- ogsosialfag og VG2 helsearbeiderfaget. De fårkompetansebevis for VG1 og VG2, og de fårtilbud om å ta tilleggsfag for å få full studie-kompetanse i løpet av læretida. Alle lær-lingene får tilbud om fast stilling i Bergenkommune ved bestått fagprøve, menarbeidsgiver har foreløpig ikke gitt noenløfter om stillingsstørrelse.

Teori og praksis hånd i hånd

KOSELIG PÅ JOBB: – Det er interessant å snakke med de gamle, mener Malin Vik. Her sammen med Lilly Mikkelsen som trives sammen med ungdommer.

hel_30-31_Layout 1 10.01.11 08.27 Side 31


Aktivitet demper mistrivsel og uro

Pasientene er samlet rundt frokostbordet.Blikkene vandrer gjerne mot vinduet. De tivillsauene som går og gresser utenfor,sørger for at det stadig er bevegelse der ute.Og inne sitter de gamle og observerer ogkommenterer.

Ikke bare oppbevaringFrøya sykehjem har prøvd ut mange for-skjellige miljøtiltak de siste par årene.Sauene er ett av dem. Pasientene blir en-gasjert, og uroen blant dem som er rammetav demens, har går merkbart ned.

– Vi vil ikke at dette skal være etventerom, sier sykepleier og virksomhets-leder Terje-Ørnulf Korsnes.

Lite å gjøre – mye uroTerje-Ørnulf Korsnes forteller at han selvog resten av personalgruppa ble bevisst påverdien av miljøtiltak gjennom Gjennom-bruddsprosjektet i 2008 (se ramme). Dengang hadde de mange urolige pasienter.Pasientene hadde det virksomhetslederenbetegner som uønsket atferd.– Det betyr ikke at pasientene var et

problem for oss, understreker Korsnes.Men noen av pasientene på Frøya kunnebetegnes som vandrere.– Når pasienter vandret formålsløst fram

og tilbake, skjønte vi jo at de ikke haddedet godt, og at det måtte være noe demanglet, sier han.Personalgruppa følte seg overbevist om at

mye av rastløsheten og vandringen oppstodfordi pasientene hadde for lite å gjøre.– Vi tok en kikk på timeplanen, og ble

overrasket over hvor lite som skjedde her,minnes Korsnes.Noe måtte gjøres. De ble etablert en pro-

sjektgruppe, med Terje-Ørnulf Korsnes,lege Eli Crozier og hjelpepleier BeritSivertsen, for å halvere uønsket atferd ogmotorisk uro.

Mindre bruk av pauseromBerit Sivertsen forteller at de har to flinkeaktivitører på sykehjemmet. Men tomennesker kan ikke alene aktiviserenærmere 60 pasienter.Da pleierne ble bevisst på at mistrivsel og

uro kunne skyldes inaktivitet, tok de tak isin egen bruk av pauserommet.– Nå bruker vi det bare når vi har pause.

Ellers er vi sammen med pasientene, for-teller hun.

Leseombud og sittedansMiljøtiltakene som ble innført i forbindelsemed Gjennombruddsprosjektet, har sidenpreget Frøya sykehjem. Frivillige pensjo -nister fungerer som leseombud. Hver ukekommer fem–seks pasienter for å lytte ogsamtale om et bestemt tema.Enda flere lar seg rive med de to dagene

i uka pleierne setter på en fengende melodiog leder an i sittedansen.

Ikke tid til visittEli Crozier kan skrive under på at forenkelte pasienter er sittedansen blitt ukashøydepunkt. Som lege kjenner hun best

Mange og gode ideerdukker opp når alle er opp-tatt av å engasjere pasien -tene. På Frøya har syke-hjemmet fått sau på lægd.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

FANGER OPPMERKSOMHETEN: Også personalet må følge med på hva som skjer der ute. F.v. Terje-Ørnulf Korsnes, Eli Crozier og Berit Sivertsen.

Vi tok en kikk påtimeplanen, og ble

overrasket over hvor litesom skjedde her.

TERJE-ØRNULF KORSNES

Sauer vekker minner

hel_32-34_Layout 1 10.01.11 15.03 Side 32


rollen som en etterlengtet gjest når hunbanker på hos en pasient. Hun ble derforen smule paff da hun en dag kom inn til ensom skulle på sittedans en times tid senere.«Kommer du nå? Jeg har ikke så god tid.Det er snart sittedans.»– Når sittedansen var viktigere enn lege-

visitten, skjønte jeg at vi hadde funnet et til-tak som traff, sier hun.

Saft og syltetøyProsjektgruppa lyktes med å involvere allesom har en rolle ved sykehjemmet. Ikkebare alle fagprofesjoner, men også ufaglærteog pårørende ble inkludert i arbeidet med åfinne fram til nye miljøtiltak. Dermed blealle opptatt av å finne nye måter å akti -visere pasientene på.To ansatte tok for eksempel med seg et

par spreke damer hjem til den ene for åplukke bær. For de eldre kvinnene var detselvfølgelig en stor opplevelse. Også villsauene kom etter at alle ansatte

ble opptatt av nye tiltak.

Gjenkjennelse– Tingenes verdi er knyttet til minner og tilde følelsene som vekkes, mener Terje-Ørnulf Korsnes. Gjøremål og fenomenersom tilhørte hverdagen i pasientens tid-ligere livsfaser, er lettest å kjenne igjen.Korsnes tror det ligger terapi i gjenkjenn-ing, og ivrer for de små bagatellene.De fleste pasientene på sykehjemmet har

vokst opp og bodd på småbruk på Frøyaeller på øyrekka utenfor. Gårdsdrift og fiskehar hørt til hverdagen deres.– Derfor er det en begivenhet når en av

pasientene får besøk av noen fra øyene somhar med seg måsegg, sier Korsnes.Terje-Ørnulf Korsnes betegner også

sauene som en detalj.– Men det er en viktig detalj.

God legedekning kan bidra til at helepersonalgruppa blir bevisst på at unød -vendige medikamenter ikke brukes.

Frøya sykehjem prøver hele tida å holdemedisinbruken nede.– Erfaringen viser at mye av den

medisinen som blir brukt for uro, ikke harden tilsiktede effekten, sier Eli Crozier, legeved Frøya sykehjem.

Hun sier det er blitt høyere terskel for åbe om medikamenter etter at de ansatte erblitt mer opptatt av å aktivisere pasientene.– Jeg har ofte dialoger med pleierne, og

de er blitt flinke til å si fra når vi kan trappened eller ta bort en medisin.– Vi har god samhandling på bruk av

medikamenter, og bevisstheten er høy påhva som fungerer og hva som er meningsløsmedisinbruk, sier Crozier.

Samhandling for mindre bruk av medisin

<

GLEDER SEG: Olaf Rudolfsen,Arvid Mikkelsen og EinarJohansen tar seg gjerne entur ut for å mate sauene. Defår følge av Berit Sivertsen,Toril Rabben Ervik og KristineKristiansen.

hel_32-34_Layout 1 10.01.11 15.03 Side 33


Pasientene får noe å være opptatt av. Vimerket ganske fort at pasientene rettet opp-merksomheten mot det som skjedde uten-for vinduet, forteller han. Sykehjemmet fikk ifølge Korsnes en

utrolig god pris på gjerdet, og mange pleiereengasjerte ektefellen sin for å sette det opppå dugnad. En nabo tilbød seg å låne bortsauene sine, som lever av graset på baksidaav sykehjemmet.

– Alt i alt var forslaget så billig og godt atjeg måtte bare bøye meg, sier virksomhets-lederen.

En sau på fangetDet er Berit Sivertsen glad for. Hun og deandre pleierne merker godt at de gamle erinteressert i sauene. Pleieren som kom inn idagligstua og så en av de gamle sitte med etlam på fanget, ble likevel forbløffet.– Etter at sauene ble utplassert utenfor

sykehjemmet, er det blitt lettere å få degamle med seg ut. Det er god underhold-ning å mate en villsau, sier hun.Pasienter som er sengeliggende, men som

ser godt, vil gjerne ha senga stilt slik at dekan følge med på hva sauene foretar seg.Også sykehjemslegen ser verdien av vill-

sauene og deres evne til å engasjerepasientene. I forbindelse med en helse-sjekk, skulle hun teste synet til en avpasientene.– Da pasienten så ut av vinduet og kom-

menterte sauen som gikk og gresset femtimeter unna, var det klart at synet ikke varså verst, smiler Eli Crozier.

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • NettforelesningerFrøya sykehjem har en visjonom å bli et av landets beste. Damå kvaliteten være god. Ettmål er at beboerne må reiseminst mulig til sykehus.

For frøyværingene fins ingen syke-hus rundt neste sving. Da blir høykompetanse og godt utstyr påsykehjemmet ekstra viktig.

Dialyse på sykehjemmet– Vi vil gjøre mest mulig her, siervirksomhetsleder på Frøya syke-hjem, Terje-Ørnulf Korsnes. Hanmener transporten til Orkangereller Trondheim, på henholdsvis12 og 16 mil, er lang og strevsomfor eldre mennesker. Dessutenhender det at veien er stengt.Frøya sykehjem har derfor opp-

rettet en egen dialyseavdelingsom brukes både av beboerne ogkommunens øvrige dialyse -pasienter. Pasienter fra nabo -

kommunen Hitra er det også plasstil. Korsnes er temmelig sikker på at

pasientene har det best på syke-hjemmet hvor personalet kjennerdem. De får også oftere besøk avpårørende når behandlingen skjeri nærmiljøet.

God legedekningSykehjemmet på Frøya har imange år har hatt høy legedek-ning. Bruken av legevakt har gåttned, og Korsnes er ikke i tvil om atde har valgt en riktig vei. Han erderfor glad for at også kom-munens politikere har forståelsefor å prioritere legedekningen påsykehjemmet høyt.Den økte legedekningen har

også bidratt til færre sykehus -innleggelser.– Kvaliteten er blitt bedre, og

samtidig har vi spart penger,hevder Korsnes.

Slipper lang reise

Den norske Legeforeningen har siden1998 stått i spissen for en rekke gjen-nombruddsprosjekter på utvalgte om-råder. I 2008 gjennomførte de med støttefra blant andre Fagforbundet og NorskSykepleierforbund 24 prosjekter for å økeeffektiviteten og bedre kvaliteten vedlandets sykehjem.Du kan lese mer om modellen for

kvalitetsforbedring på www.ihi.org.Du finner også reportasjer om andre

gjennombruddsprosjekter i tidligerenummer av Fagbladet eller på våre nett-sider www.fagbladet.no

Livet fortsetter på sjukeheimen, fraTjæråhagen bofellesskap i Rana, Nord-land, nr 1/2009

Bedre liv med mindre medisiner, fraKantarellen bo- og rehabiliteringssenter i Oslo, 8/2009

Kols krever raske tiltak, fra Tasta syke-hjem i Stavanger, nr. 2/2010

Gjennombrudd

hel_32-34_Layout 1 10.01.11 15.03 Side 34


NTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2011 YRKESFAGLÆRERUTDANNING I

HELSE- OG SOSIALFAG

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRER-UTDANNING – BACHELOROPPTAKSKRAV:

D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t

Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.noDu søker på www.samordnaopptak.no

Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefraVelg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS

for søkere uten generell studiekompetanse

Øvrige søkere 15. april

NTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2011 YRKESF

HELSE- OG SOSIALFNTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2011 YRKESF

er påkDu sø.ntnwwwo:Mer inf

HELSE- OG SOSIALFAGLÆRERUTDANNING INTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2011 YRKESF

dnaopptak.no.samor wwwer på.hist.no wwwelleryrk u.no/studier/b.ntn

AGHELSE- OG SOSIALFAGLÆRERUTDANNING I

.hist.no

elg utdanning innen opplæring og underV

utdanning nå.aglæreresfkyrkunnskapen din med andre

Er du stolt a.ksomhetervirlir også stadig viktigere i bedring bplær

a som kole i årvideregående ske yryDet trengs mange n

uligheterJobbm

Bli yrkesfa

elg utdanning innen opplæring og under

utdanning nå.r du satse på , bøkunnskapen din med andre

aget ditt og vil dele v f Er du stolt aifter og lir også stadig viktigere i bedr

- Op.ommera som kaglærere i esfke yr

ygghet med tanktrombinasjonsmk

bel yrdu dobar du denne utdanningen, fTTar du denne utdanningen, f

Flere ben å stå på

glærer Bli yrkesfa

ere framtid på arbeidsmarkedet.gyg Gi deg selv en trvisning.elg utdanning innen opplæring og under

amtida.e på frygghet med tankrre uligheter og støombinasjonsm

Det .ompetanseeskkbel yrår ar du denne utdanningen, f

Flere ben å stå på

plasserditt hjemsted hvis det kan skaffrondh TTrondheim hv

Studiet er samlingsbaserStudér hjemmefra

Studér hjemmefraglærer

ere framtid på arbeidsmarkedet.

t.

MERK! SØKNADSFRIST 1. baser.plasser

aksis-

MERK! SØKNADSFRIST 1.es pr

MERK! SØKNADSFRIST 1. affaksisen kan tas på Pr.t semestererrondheim hv

esamlinger i t med tre ukStudiet er samlingsbaserStudér hjemmefra

Studér hjemmefra

A

ME SØKNA

ut

ØvrigERK! SØK

or søkere uten g

g

e

ge

e

or s

f

A

e

ffo

ge

fo

Studiet er også nettbaser msted hvis det kan skaff

aksisen kan tas på esamlinger i

l

ADSFRI

ll studiek

FRIST 1

pril

ie apr

mpetan

AD

enerell s

kere 15.

MARS

e søker

1.om

MAtanse

ko

Ammeveiledning trinn III og IV

Spørsmål om kursinnhold kan rettes til Nasjonalt kompetanse senterfor amming ved Anna-Pia Häggkvist tlf. 23 07 54 09 eller [email protected]

Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasert arbeid for åfremme amming og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell, myndigheterog media, nasjonalt og internasjonalt.

Dette kurset vil bidra til å øke din kompetanse slik at du raskere finnerårsaken til et ammeproblem og kan gi forskningsbasert veiledning.

Dette er kurs III og IV av fire som kan tas enkeltvis.

Hovedtema: Tiltak ved liten vektoppgang og ved for lite melk,amming av premature barn og kengurumetoden

Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere og andre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn III: 21.mars. Trinn IV: 22. mars 2011

Sted: Thon Hotel Vika Atrium, Oslo

NB! Nytt lokale fra tidligere kurs!

For informasjon, program og påmelding: www.oslo-universitetssykehus.no/ammesenteret velg: kurs og konferanser

Nasjonalt kompetansesenter for amming

– då gidde me kanskje stemma

Konferanseavgift (utan overnatting), lunsj begge dagar og middag torsdag 11. mai: kr 2.700Overnatting på Hotell Bondeheimen 10. –11. mars: kr 900

Påmelding innan 10. februar 2010 tile-post: [email protected] eller telefaks: 52 79 04 81MEIR INFORMASJON og FULLT PROGRAM: www.LNK.no

KONFERANSEHotell Bondeheimen i Oslo10. – 11. mars 2011

Arnfi n VigrestadPer Inge TorkelsenMerima Maja Brkic Svein Tore MarthinsenArne JensenFrank H. AarebrotTrond-Viggo TorgersenSynnøve KvammeHelge Andre NjaastadVetle Wang SoleimJanne JohnsenLiv Signe NavarseteTrond BlindheimJorunn OslandEinar SchibevaagHelen FrøysethJanne NerheimGunnhild Berge Stang

Kurs

hel_35_Layout 1 10.01.11 12.09 Side 35


Fokus

Marte Meo i demensomsorgen

«Edith Nehrum» er en 83 år gammel kvinne som har bodd en del år på sykehjem. Hun har en demensdiagnose.

Edith har vært lærer og boddalene hele sitt liv. Hun er glad i dyr,har alltid hatt hund, og har værtlokal leder for dyrebeskyttelsen.Hun har deltatt i Sosialistisk Ung-domskor, både som sanger og somfrivillig.Edith Nehrum har alltid vært

opptatt av å være velstelt. Hun erselvstendig og vil klare seg på egenhånd, men ifølge pleierne leggerhun seg ofte med klærne på. Hunhar vannlatingsproblemer, slik athun kan ligge våt i sengen ommorgenen. Enkelte pleiere fortellerat hun nekter å stå opp, fordi hunmener hun allerede har stelt seg. Ofte går to pleiere inn til henne.

Når de forsøker å reise henne frasengekanten, roper hun på hjelp ogspytter og slår. De må stelle ogvaske henne under høylytteprotester. Enkelte ganger klagerhun over at det gjør vondt.

Edith har osteoporose. For åopprettholde funksjonsnivået og forebygge avkalkning av skjelettet,er bevegelse viktig. Tilsynslegen ogpleierne mener at hun ikke harsamtykkekompetanse til å forstå sitteget behov for nødvendig helse-hjelp, og det vurderes å fatte vedtakom bruk av tvang slik at hun kanstelles to ganger i uka. Flere tillitskapende tiltak, som å

utsette stellet, synge for henne påbadet eller spørre om hun vil hahjelp, har vært forsøkt uten at dethar endret situasjonen.

Marte Meo-metoden baserer segpå utviklingspsykologi, og bidrar tilå styrke kommunikasjons- og rela-sjonskompetansen rundt personermed særskilte behov. Filmopptak avdagligdagse samhandlingssituasjonerbenyttes som verktøy i veiledningen. Metoden er prøvd ut på demens-

feltet siden 2000. Det legges opp tilkorte filmopptak med påfølgendeveiledning. På bakgrunn av filmenegjør Marte Meo-veilederen en inter-aksjonsanalyse. I det første filmopptaket av

morgenstellet ligger Edith godtunder dyna idet hjelpepleier Karen

kommer inn. Ediths motstandstarter ikke før hun får spørsmål omdusj og stell. Det skjer når hunsitter på sengekanten og Karen vilha henne med ut på badet.

I Marte Meo-metoden vektleggesde øyeblikkene på film som visergodt samspill. Målet er at omsorgs-personene skal gjøre mer av detsom fører til mestring og gode opp-levelser. I den første veiledningen får

personalet anledning til å studereEdiths kroppsspråk, ansiktsutrykkog utsagn fram til hun sitter påsengekanten. Sammen reflektererde omkring hvordan det ser ut som

Edith har det, hvilken støtte hun fårav Karen, og hvordan hun reagererpå Karens verbale og ikke-verbaletilnærming. Klippet som viser at Edith

reagerer negativt, blir ikke vist, menveilederen kommenterer at Edithviser motstand når hun får spørsmålhun ikke forstår. Rammebetingelsersom godt og varmt rom og at Edithfår saft, blir kommentert avpersonalet. Veilederen tar oppspørsmål om bruk av smerte -stillende, siden Edith gir utrykk forsmerter og er plaget av benskjørhet.Den første veiledningen tar ca én

time. De påfølgende tar ikke merenn et kvarters tid.

Det andre filmopptaket avtales ti dager etter det første. Det girpersonalet tid til å jobbe med til-takene som er valgt. Opptaket viserat Edith i større grad får benevntdet som skal skje, i stedet for å fåspørsmål. Når hun kommer så langtsom til sengekanten, får hun sitteder en liten stund mens Karen viserhenne bilde av en hund. De praterlitt om det, og Karen – som selv harhatt hund – forteller om en morsomepisode slik at de ler sammen. Karen sier så: – Nå kan du reise

deg, Edith!

«Målet er at omsorgspersonene skal gjøremer av det som fører til mestring og godeopplevelser.»

Marianne Munch Geriatrisk sykepleier,har en master i kliniskehjelperelasjoner og eransatt ved NKSOlaviken alderspsykia -triske sykehus. Hun harbidratt til å utvikleMarte Meo-metodeninnenfor alderspsykiatriog demensomsorg.

hel_36-37_Layout 1 10.01.11 09.30 Side 36


Edith reiser seg og blir med ut påbadet. I det øyeblikket Karen sier athun skal få hjelp til å dusje, for-andrer Edith utrykk. Hun blir sintog sier at hun vasker seg hver dagog derfor ikke vil dusje. Hun snur,og går i full fart inn på rommet ogsetter seg i stolen.

Veilederen lar personalet på nyttfå studere Ediths reaksjoner. Hvor-for er hun villig til å samarbeidefram til hun får høre ordet dusjing,og hva er årsakene til at hun dareagerer negativt? En av pleiernelurer på om Edith har vært vant til åstelle seg foran vasken.Før neste filmopptak blir de enige

om å fortsette å vektlegge kontakt-etablering og gjerne snakke om dyr,eller om sang og musikk. Personaletskal fortsatt informere trinnvis i

stedet for å stille spørsmål. Ikkenevne ordet dusj, men la Edith sitteforan vasken når hun steller seg,mens de sammen synger ellernynner en sang de vet hun liker. Edith skal også fortsette med

smertestillende plaster som tilsyns-legen ordinerte, ettersom dette serut til å ha en positiv effekt.

Det siste filmopptaket blir gjortuka etter, og i veiledningen seneresamme dag ser personalet at Edithsamarbeider i stedet for å motsetteseg morgenstellet. Personalet sier at de selv er blitt

mer bevisst på hva Edith prøver åutrykke med sin væremåte. Avdel-ingslederen mener at personalet istørre grad er oppmerksomme pådetaljene i stellet, fra eget kropps-språk og stemmeinntoning til hvilke

ord som blir brukt. Veiledningenresulterer i at det ikke blir aktuelt åarbeide videre med vedtak om brukav tvang i morgenstellet av Edith. Marte Meo-metoden kan

anvendes i situasjoner der pasienterviser motstand eller utfordrendeatferd, samt for å vurdere effektenav ulike miljøbehandlingstiltak.Metoden brukes i dag så vel ialderspsykiatrien som i sykehjem.Det fins i hovedsak tre utdanningeri Marte Meo-metoden innenfordemens og alderspsykiatri. Mer informasjon om metoden og

utdanning, se www.olaviken.no.

Artikkelen er forkortet, og kan leses i sin helhet på www.fagbladet.no

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_36-37_Layout 1 10.01.11 09.30 Side 37


To av Fagforbundets yngre medlemmer utgjorde helsefag-arbeiderteamet under yrkesmesterskapet Euroskills, som ble arrangert i Lisboa i Portugal. De hadde trent lenge og grundig,og vant bronsjemedaljen i helsefag. Det var inspirerende å følge kan-

didatene fra fylkeskonkurranser tilYrkes-NM og Yrkes-EM. Fagfor-bundet er stolte av innsatsen deres,og vi skal følge nøye med når dedrar til Yrkes-VM – World-Skills – som går av stabelen i London i oktober. Yrkesmesterskapene

er gode anledninger til å synliggjøre helsefag-arbeiderne gjennom me-diedekningen som følgermed slike mesterskap. Desom deltar i yrkesmester-

skapene får økt stolthet over yrketsitt. Yrkesmesterskapet begynner på

skolenivå. Det er både et godt verk-tøy for verving og en god mulighetfor den enkelte til å øke sineferdigheter. Her gjennomføres detrollespill, og alle elevene får prøvd segbåde som pasient og som pleier. Aldersgjennomsnittet i den

norske befolkningen øker, og vivil i tida framover trenge langtflere helsefagarbeidere enn vihar i dag. Det er viktig å synlig-gjøre for de unge at det er spennende å jobbe med omsorg. Skalvi få til det, er det blant annet nødvendig å styrke skolenesrådgivertjenester. Statusheving handler så klart om mer enn yrkeskonkurranser,

som for eksempel kampen mot ufrivillig deltid, kampen forhøyere lønn og kravet om flere læreplasser. Forhåpentligvis vilden økte oppmerksomheten som skapes gjennom yrkesmester-skapene føre til at flere skjønner hvor viktig det er med flerehelsefagarbeidere, og at det er nødvendig å gjøre yrket mer attraktivt for å sikre økt rekruttering.

Synliggjøring og statusheving

Det er viktig å synliggjørefor de unge at det er spen -

nende å jobbe med omsorg.

Sykehussektoren er blitt somen ny verden etter reformeni 2002. Nye strukturer ogkjappe beslutninger stillerstore krav til tillitsvalgteinnenfor sektoren. Fagfor-bundets nasjonale sykehus-kontor skal skape oversiktgjennom å koordinerearbeidet.

Fagforbundet var tidlig utemed å tilpasse organisasjonentil sykehusreformen i 2002. Dengang ble det opprettet politiskeregionale koordineringsledd forhelseregionene. Ett kompe -tansesenter i hver region harsekretariatsansvar for detregionale koordineringsleddet.

Nasjonalt sykehuskontorSiden i sommer har Inger Åfossarbeidet som leder for sykehus-kontoret.

– Sykehuskontoret skal bindede regionale koordinerings-leddene i hver helseregionnærmere sammen, og koordi-nere Fagforbundets sykehus-arbeid på ulike områder, sierhun.

Det var Fagforbundets lands-møte i 2009 som vedtok å opp-rette et nasjonalt sykehus -kontor. Sykehuskontoret skalblant annet sørge for at alletillitsvalgte i sykehussektoren er godt kjent med forbundetspolitikk.

– En viktig oppgave blir åsamarbeide med de regionalekoordineringsleddene i Fagfor-bundet, sier Inger Åfoss.

Dette betyr blant annet åbidra til at informasjon om hvasom foregår i hver region, blirlett tilgjengelig for styre -representantene og konsern -tillitsvalgte i de andrehelseregionene.

To skritt foranViktige vedtak fattes kjapt isykehusstyrene. Tillitsvalgte ogstyrerepresentanter må derforalltid bevege seg i forkant.

– Ett eksempel er at HelseVest har vedtatt å ikke legge deprehospitale tjenestene ut påanbud, sier Inger Åfoss.

– Den dagen samme temakommer på bordet et annetsted, gjelder det at våre folk ergodt forberedt. Hva mener Fag-forbundet, hvordan arbeidet detillitsvalgte i Helse Vest førdette styrevedtaket, hvilkeargumenter ble brukt?

Hun nevner også at detpågår mange prosjekter båderegionalt og flerregionalt. Dettekrever koordinering ute iregionene og internt i hele Fagforbundet.

– I tillegg til å holde seg àjour på styresaker og prosjekt-arbeid, må våre folk ute ogsåforholde seg til styrings-dokumenter, strategiplaner og økonomiske føringer fradepartementet, sier lederen for sykehuskontoret i Fag -forbundet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Skaper litt orden i en kaotisk verden

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

TRYGGE TILLITSVALGTE: –Vi skalskape en møteplass for våretillitsvalgte og styrerepresen -tanter i sykehussektoren, sierInger Åfoss.

Foto

: Kar

in E

Sve

ndse

n

hel_38_Layout 1 10.01.11 09.38 Side 38

Ferier på Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon

Du kan velge mellem disse ferier:

Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen

Ferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svøm-mebasseng og badstue. Det fristes med snøsikre kuldegrader, lune peisestuer og deilig tradisjonsrik meny. Likeledes et sammenhengende løypenett på 630 kilometer, fra 960 m.o.h. til høyfjellet på 1517 m.o.h. En vinter og påskeopplevelse som ligger syd- og solvendt, og i påsken gjøres det ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktivite-ter både inne og ute.

Det er også gode barnerabatter på disse feriene,

sjekk vår hjemmeside eller ring for mer info.

Drømmeforhold på Fefor Høifjellshotell 930 m.o.h.

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

PÅSKEFERIE: 4 overnattinger med 4 frokostbuffeer og 4 to-retters middager/buffeer

Kun 3 695,- per pers. i dbl.rom

Ankomst: 20.04.2011

VINTERWEEKEND: 2 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer

Kun 1 653,- per pers. i dbl.rom Spar 537,-Ankomst: Fredagene 28.01. - 15.04.2011.

VINTERFERIE: 5 overnattinger med 5 frokostbuffeer og 5 to-retters middager/buffeer

Kun 3 016,- per pers. i dbl.rom Spar 334,-Ankomst: Alle søndager 23.01. - 10.04.2011.

PÅSKEFERIE: 3 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer

Kun 2 285,- per pers. i dbl.rom

Ankomst: 22.04.2011

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmet

Ven

nlig

st ik

ke f

jern

fra

hje

m /

Plea

se d

o n

ot

rem

ove

fro

m h

om

e

Sjekkliste for egenkontroll

230x135 LOfavør.indd 1230x135 LOfavør.indd 1 04.08.10 13.1104.08.10 13.11

fel_39_Layout 1 13.01.11 15.58 Side 39


På vei til etbedre liv

Tusenvis av medlemmer bidrar.

Resultatet er en barnehage,

en skole og

tolv familiehus.

fotoreportasjen

Fagforbundets barneby

I 2005 vedtok Fagforbundet å byggeen barneby. Nå står den der, og 120barn har fått et hjem. Takket være

Fagforbundets medlemmer som harsamlet inn 20 millioner kroner.

Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG Tekst: TITTI BRUN


fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.46 Side 40


Barnebyen i Huambo i Angola minneross om at vedtak nytter. 320.000medlemmer gir styrke – også til å huseforeldreløse barn.

fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.46 Side 41


Tolv familiehus med plass til 120 barn. Foreløpig har detflyttet barn inn i seks av husene. De ansatte er opptatt av at ungene skal passe sammen og at de gradvis skal bli kjent med hverandre og de voksne.


fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.46 Side 42


Barnebyen får bidrag fra hundrevis av fagforeningerog tusenvis av medlemmer. Fagforbundets fylkes-kontor har bygget hvert sitt familiehus, samtbarnehagen. Oslo Sporveiers Arbeiderforening hartatt ansvar for skolen. Fagforbundets administrasjonhar betalt administrasjonsbygget.

fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.47 Side 43


Skolen har plass til 600 eleverog består av 18 klasserom ogto bygg med spesialrom. Dener en del av grunnskoletilbudeti Huambo. Barnehagen harplass til 120 barn. Den girbarna et tilbud, i tillegg til tomåltider om dagen.


fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.47 Side 44


Vil du vite mer eller bidra:www.fagforbundet.no/barnebyen

fel_40-45_Layout 1 04.01.11 14.47 Side 45


Østeuropeere på jobb i Vest

a verdensøkonomien var på topp,var det mange i Øst-Europas nyeEU-land som grep sjansen og be-nyttet seg av bevegelsesfrihetensin. Den gangen var drivkraftenat det syntes på dem at de hadde

penger når de kom hjem.– Jeg husker at sønnen min snakket om

det med avsmak. Han sa at det var det siste han skulle gjøre. Men så ble det sånnlikevel, sier farmor Irena, der hun sitter vedkjøkken bordet i et boligområde i Jekabpils i Latvia.

Manglende lønnPå den tiden var sønnen nygift og haddejobb som snekker. Kona hans jobbet i et reklamebyrå, og for lånte penger hadde denettopp kjøpt sin første leilighet til familienpå fire.Så slo finanskrisa til for fullt. Sønnen fikk

ikke lenger utbetalt lønn på jobben. Detsamme skjedde på svigerdatterens jobb.

– Våren 2009 var det skikkelig ille. Deklarte å få solgt leiligheten til en pris somdekket gjelda, men det var også alt.Uten jobb, penger og leilighet tok de kon-

takt med en arbeidsformidler i Riga, og fikkkontrakt på å plukke frukt i Storbritannia.

Barna hos farmorDe to døtrene på fire og seks år flyttet tilfarmor i Jekabpils.– Det var i september 2009, og foreldrene

skulle være borte i tre måneder, sier farmorIrena.Nå er det oktober 2010. Foreldrene har

gått fra den ene lavtlønnede jobben til denandre. Først pakket de frukt på et lager. Nåer hun servitør på en restaurant, mens haner gartner. Siden de reiste, har de værthjemme to ganger. Den eldste jenta har begynt på skolen,

mens den yngste er i ferd med å lære seg alfa-betet i barnehagen. Foreldrene snakker meddem på telefonen noen ganger i uka.

Gråter om kveldenHvordan reagerte barna da mamma ogpappa dro sin vei?– Først gikk det ganske bra. De visste at

det var lite penger, og at foreldrene var nødttil å jobbe. Foreldrene skulle jo være bortebare i tre måneder, sier Irena.At oppholdet ble lenger, har vært van -

skelig.– Jentene er lei seg om kveldene, gråter og

lengter etter dem.På jobben, på en skole like i nærheten, der

hun er lærer, ser farmoren flere barn i sammesituasjon.

UTENFORELDRE

VOKSER OPP

Mens de voksne er i Vesten og jobber, vokser flere hundretusen barn i Øst-Europa opp uten foreldrene. Som iJekab pils i Latvia, der to små jenter sitter på farmorskjøkken og lurer på når foreldrene kommer tilbake.Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra

fel_46-48_Layout 1 10.01.11 09.43 Side 46


– Ofte henter foreldrene barna til seg etteret par år. Men da må de ha en jobb der detjener tilstrekkelig.

Problemer på skolenI 2008 jobbet det 74.000 latviere i Vest- Europa. Mer enn 5000 barn ble etterlatthjemme i Latvia. I andre nye EU-land dreierdet seg om flere hundre tusen barn.Ruta Silapetere, doktorand i sosialt arbeid

ved Daugavpils universitet, har undersøkthvor mange etterlatte barn som har fåttproblemer på skolen i landets fattigste del –fire kommuner i det østlige Latgale.

43 prosent av barna oppnådde dårligereresultater på skolen, og fikk atferdsforstyrr-elser, etter at foreldrene forlot dem.Situasjonen førte til dårligere selvfølelse, ag-gressivitet, innesluttethet og vanskelighetermed å komme overens med kamerater ogdem som passer dem.

Mister motivasjonenRuta Silapetere kaller det den andre emigra-sjonsbølgen. – Den første var da folk prøvde lykken for

å tjene raske penger mens jobbene varmange og godt betalt. Den andre ser vi nå.

Som en siste utvei når hele den nasjonaleøkonomien har kollapset.Ruta ønsker å ta seg av de forlatte barna

på skolen. Ett stort problem er at barna ikkeføler at det er noen mening i å prøve å mestreskolearbeidet når foreldrene er borte.– Det er flere som forlater Latvia nå. Alle

kjenner noen som har reist. Men jeg håperat foreldrene i større grad tar med seg barnasine og utvandrer «på ordentlig», sier hun.

Foreldrene får skyldaAlle Fagbladet har snakket med, synes det ergalt at barna skal betale prisen for den be-

SAMMEN IGJEN: Julia Panova klarte ikke å være borte fradatteren Ksenia i tre måneder. Og Ksenia savnet mammaensin, selv om mormor og morfar bodde i leiligheten.

<

fel_46-48_Layout 1 10.01.11 09.43 Side 47

vegelsesfriheten. Ingen leggerimidlertid skylden på de rikelandene i vest som vil ha billigarbeidskraft. I stedet feller de enhard dom over foreldrene.– Foreldrene tar ikke hensyn

til barnas beste. De tenker ikkepå barnas fremtid, sier RutaSilapetere.Ikke alle klarer å bli i ut-

landet. Julia Panova i Narva iEstland hadde vært arbeidsløs ito år da en kusine skaffet henneen jobb i Tysk land. En pensjon-ist med lam ektefelle trengtehjemmehjelp som jobbet svart.Julia jobbet sju dager i uka, tre

måneder i strekk. Hun boddehos familien, sto opp klokkaseks og lagde frokost, matet ogvasket. Ved lunsjtid var det densamme rutinen. Og til middag.Dessuten ryddet og vasket huni huset.

ArbeidsløsFor dette fikk Julia 5000 kronersvart i måneden. Problemet varat datteren Ksenia ikke kunnevære med.– Hun bodde sammen med foreldrene

mine i leiligheten vår, men hun savnet megså veldig. Jeg klarte tre måneder. Deretter varjeg hjemme så lenge pengene strakk til.Hun visste at den neste reisen ville bli den

siste.– Jeg kunne bare ikke være borte fra

Ksenia.I stedet fikk hun jobb på en fabrikk i

Tallinn, og ukependlet dit mens Ksenia fort -satt bodde hos foreldrene hennes.– Nå har jeg vært arbeidsløs i ett og et halvt

år. Det siste året har jeg levd på Kseniasbarnebidrag og penger fra foreldrene mine.

Mor har sagt at jeg bør reise til Tysklandigjen, men jeg tror ikke jeg greier det. Ksenia er helt sikker i sin sak. Hun vil ikke

at mamma skal jobbe i Tyskland mer.

Ukrainere i PolenDet er ikke bare fattige latviere, estlendere ogpolakker som har hatt nytte av den nyemuligheten til å reise utenlands. Også rikelatviere, estlendere og polakker kan få billighjelp i huset ved å bruke enda fattigere russere eller ukrainere.– Det er naturlig at vi vasker i Polen, og at

polakkene reiser til Sverige. Der er det jo

enda bedre enn i Polen, sier49-årige Halina, som kommerfra en by vest i Ukraina.I ti år har hun vasket svart i

polske hjem, men har nettoppfått arbeidstillatelse og kan nåbetale skatt av inntekten sin.Hun jobber seks dager i

uka, ti timer hver dag.– I fjor jobbet jeg sju dager i

uka, ofte tolv timer om dagen,sier hun.

Ødelegger familie -forholdetEtt problem er den lave lønna.I beste fall får vaskehjelpen31 kroner i timen, ofte bare10 zloty, som tilsvarer drøyt20 kroner.– Det er altfor lite. Men må

vi, så jobber vi for det også,sier hun.Vennen Natalia nikker. Til

sammen forsørger disse to helteller delvis tolv familiemed -lemmer hjemme i Ukraina.– Da jeg reiste fra datteren

min, var hun sju år. Det er klart at forholdet vårt er blitt

fjernere, sier Halina.– Dette har ødelagt familien vår, og det er

i ferd med å ødelegge flere. Datteren minreiser fra to barn på tre og seks år i Ukrainafor å gjøre det samme som jeg gjør her. Deter ikke bra for familiens framtid, sier Natalia.Og de synes det er galt at barna havner i

klemme når ukrainere gjør rent i Polen,polakker gjør rent i Sverige og svensker gjørrent i Norge.– Jeg synes at alle lands myndigheter burde

ordne det slik at man kan bli værende i sitteget land og forsørge seg selv der. Dette erikke riktig, sier Halina.


Østeuropeere på jobb i Vest

UKRAINERE I POLEN: I Warszawa er ikke rengjøringshjelpen som jobbersvart, polsk. Der er hun ukrainsk. Natalia og Halina har gjort rent i polskehjem i ti år, og har etterlatt barna i Ukraina.

fel_46-48_Layout 1 10.01.11 09.43 Side 48

Untitled 1 1 05.01.11 11.20

fel_49_Layout 1 13.01.11 12.59 Side 49


Debatt

KONKURRANSE -UTSETTING

Private sugerør ifellesskapetskasse?Når Fagforbundet melder segpå i debatten om de privatesrolle i tjenesteproduksjonen, eromgangen med fakta det førstesom får lide. Jeg hadde ventetstørre redelighet fra en viktigsamfunnsaktør.

I Fagbladet nr 11/10 er detAttendo Care som får unn-gjelde. Linn Herning bruker osssom eksempel på hvor galt detgår når kommuner konkur -ranseutsetter. Hun hevder atfylkeslegen måtte gripe inn på Midtåsenhjemmet etter atbeboere, ansatte og pårørendehadde meldt om kritikkverdigeforhold på grunn av lav be-manning og få faglærte på jobb.

Dette refererer til oppslag iAftenposten rett før kom-munevalget i 2007. Herningunnlater å si at verken Fag -forbundets eller Sykepleier -

forbundets medlemmer påMidtåsenhjemmet kjente segigjen i det som ble skrevet.

Vi tok kontakt med Fylkes-legen etter det vi opplevde somurimelige påstander, og bad om gjennomsyn. Fylkeslegenvurderte alle sider ved syke-hjemsdriften og skrev i sinrapport: «Helsetilsynet i Osloog Akershus har etter envurdering av saken kommetfram til at Midtåsenhjemmet

ikke kan sies å ha hatt en ufor-svarlig drift gjennom sommeren2007…». Konklusjonen var at Helsetilsynet ikke fant atMidtåsenhjemmet haddehandlet i strid med helselov -givingens bestemmelser. Ettergrundig tilsyn fant de ikkegrunnlag for å gi verken avvikeller merknader.

Herning skriver så at «byrådSylvi Listhaug bekreftet atAttendo Care hadde mistet

kontrakten om fortsatt drift avet annet sykehjem på grunn avdårlig kvalitet». Norlandia Omsorg overtok driften avMadserud sykehjem fraAttendo Care fra 3.9.2007. Begrunnelsen i tildelingsbrevetknyttet seg til at Norlandiatilbød gunstigere drift.

I 2008 fikk Attendo Caretildelt driften av Paulus syke-hjem og Hovseterhjemmet, be-grunnet med at «Attendo Careinnga et tilbud som holdt oppmot kvalitet og pris ga det mestfordelaktige tilbudet» (Syke-hjemsetaten i Oslo, 16.6.08).Attendo Care hadde ikke fåttbegge disse kontraktene der -som vi ikke holdt god kvalitetpå våre sykehjem. I bruker-undersøkelsen i Oslo kommunefor 2009 ble Paulus sykehjemkåret til det 4. beste syke-hjemmet i Oslo.

Herning hevder at de privateaktørene er lukket for innsyn. I tråd med våre kontrakter skalvi være åpne for tilsyn, revi -sjoner og andre som vil kikkeoss i kortene. I Oslo innebærer

Fagbladet 12/2010 < 1514 < Fagbladet 12/2010

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicesier de ønsker å heve nivået på debattenom offentlig ressursbruk. Jeg syns ikkenotatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han menertallene og påstandene fra NHO er heltubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.Nå pågår budsjettbehandlingene i kom-

munene, og svært mange lokale Høyre- og Frp-politikere kommer til å henteargumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO atkvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bliendret.

Fjernt fra virkeligheten– Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt,mener to av Fagforbundets tillitsvalgte iOslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.Mariann Hagen var tidligere hovedtillits-

valgt i Norlandia Care Omsorg og ansattved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hunplasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem somdrives av Oslo kommune. Hun mener detgir et uriktig bilde av virkeligheten nårNHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driftenfor å redusere utgiftene.– Da kommunen drev Oppsalhjemmet,

hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.Etter at Norlandia overtok, ble antallrenholdere redusert til to. Vi fikk mangeklager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.– I tillegg ble antall årsverk blant de

omsorgsansatte redusert med fem, og syke-pleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom blede puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjellerDa Mariann byttet jobb til det kommunaleLilletøyen sykehjem, gikk hun ned ettlønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner ilønn.– NHO har forhandlet lønn og andre

ytelser for ansatte ved private sykehjem imange år, så lønn og arbeidsbetingelser ernoe de burde kjenne godt. Dessuten er detbare å sammenlikne protokollene fra desiste oppgjørene for KS- og NHO-opp-gjørene for sykehjemsansatte. De viser enbetydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg synsdet er grovt manipulerende når de påstår atdet ikke kan sies noe klart og sikkert omforskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening iOslo, Per Egil Johansen.– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser

at lønnsforskjellene mellom kommunale ogprivate sykehjem i Oslo ligger mellom30.000 og 100.000 kroner. NHO viser tillokale forhandlinger som skal gi de ansattepå privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier PerEgil Johansen.

– Og da har vi ikke tatt med pensjons-ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over,siden private selskaper stadig bytter ord-ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse pådrøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte,mener Johansen.

Usikre tall«Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor-bundet har gått gjennom tallene fra NHOService. – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk

gjennom materialet fra NHO, sier rådgiverLinn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundetsmotrapport.– NHO bruker kommunens egne Kostra-

tall for å beregne utgiftene på blant annetsykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikkeer helt nøyaktige, men konklusjonene dereser uten forbehold.– Kommunene har svært ulike måter å

rapportere på, og dette påvirker resultatet.Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps-tall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser atNHO har en svært lettvint omgang medtall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokaltJan Davidsen oppfordrer Fagforbundetstillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.– Vi ser hvordan NHO Service sam-

arbeider med Høyre og Fremskrittspartietfor å få kommunene til å legge til rette formest mulig private løsninger på offentligetjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgtetar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem ikampen mot anbud og konkurranse -utsetting.– Sammen kan vi demme opp for den

privatiseringsbølgen som NHO og deborgerlige partiene forsøker å oversvømmeoss med, sier forbundslederen.

–Feilaktigepåstander

Fagforbundet om NHO-notat:

– Først og fremst vil jeg si at dettenotatet ikke nødvendigvis er lagetmed tanke på at kommunene skalkonkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se påutgiftene sine og organisere tjenes-tene mest mulig effektivt gjennomden metoden NHO betegner som«beste praksis», sier faktasjef i NHO,Lasse Tenden.– Om det er private selskaper eller

kommunens egne ansatte som gjørjobben, er i denne sammenhengenikke vesentlig, fortsetter han, oglegger til at selvsagt er NHO Serviceen interesseorganisasjon for privatetjenesteleverandører.Han avviser at NHO bruker usikre

tall på en tendensiøs måte for åfremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjøri notatet for at de har usikkerhets-momenter ved seg, spesielt når vi gårned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp,andre ting reduserer dem. På lands-basis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.– Når det gjelder de ansattes lønns-

og arbeidsforhold, har vi god oversiktover dette gjennom de avtaler NHOService har med blant andre Fagfor-bundet. Vi står inne for det som erskrevet i notatet, og mener vi har goddekning for innholdet, sier LasseTenden.

– En utfordringtil kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per EgilJohansen og Mariann Hagen mener NHOspåstander om at det ikke kan sies noesikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting-elser i privat og offentlig omsorg, ervirkelighetsfjernt.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkertover blant annet manglende kilder da hun gikkgjennom NHOs notat.

� � ��

Faksimile fra Fagbladet nr 12/2010.

MIDTØSTEN

Tid for å endrefokus?Denne overskriften kom tilmeg da jeg leste artikkelen iFagbladet øverst på s. 4 i nr. 11/2010, der Stein Guld-brandsen i Fagforbundets politiske ledelse er fornøydmed at Norge trakk seg fraOECDs turismekonferanse iJerusalem. Selvsagt har hanlov til å mene det. Grunnenfor at man trakk seg, skal værede kompliserte forholdenerundt Jerusalems politiskestatus. Sannelig har det skjeddmye i denne byen gjennomdens ca. 4000 års historie –ingen tvil om det.

Men hva angår turisme tilIsrael, og da også Jerusalem,kan være grunn til å tro atGuldbrandsen har «sovet itimen». Turiststrømmen til Israel er stadig økende. Frajanuar til juli år besøkte 1,6millioner turister landet. Enøkning på 39 prosent fra åretfør, ifølge tilgjengelig info påinternett. Fra Norge går detmange ganger i året fullastedecharterfly til Israel, Og i tilleggreiser mange med ordinærerutefly. Det er da temmeligsikkert at de aller fleste avdisse turistene legger turen omJerusalem. Nettopp derforburde Norge ha deltatt i dennekonferansen. Jeg håper at manogså har fått med seg at mangevolontører fra vårt land gjør

tjeneste i sosiale institusjoner,overnattingssteder og i andresammenhenger, et eller annetsted i Israel, og også iJerusalem.

Etter min vurdering mågrunnen til Gulbrandsensholdning være at han sammenmed venstresiden i Europa harvalgt å gå til sengs med ogalliere seg med en politiskideologi der Israel som etdemokratisk land er hogge -stabbe, og lynavleder for ara-bisk vanstyre, elendige levekårog usseldom. Han – og venst-residen for øvrig – burde en-gasjere seg i kvinneunder-trykkelse og fravær avmenneskerettigheter for van-lige borgere i mange av de arabiske landene. I disse dager

leser vi om forfølgelse og drapav kristne i flere av dem.

Og hva med menneske -rettighetene i for eksempelTyrkia, som er et land med stortilstrømming av turister fraNorge. Her er også en sak forden politiske ledelsen i Fagfor-bundet. Dette er selvsagt ikkepolitisk korrekt, og derfor tørman vel ikke det. Men det eringen skam å snu – som detheter i fjellvettreglene. Det erheller ingen skam å endrefokus hva angår venstre sidenog Israel. Som hjelp for eneventuell endring, anbe fales atpolitisk ledelse kjøper inn ogleser noen eksemplarer avsomalieren Ayaan Hirsi Alisbøker: «Mitt liv, min frihet» og«Nomade». Lykke til!

fel_50-51_Layout 1 13.01.11 13.08 Side 50


dette kvalitetsrevisjon ved allesykehjem, objektive indikator -målinger fire ganger i året og årlige bruker- og pårørende-undersøkelser. Vi har kon-traktsoppfølging med Syke-hjemsetaten to ganger i året.Det er politisk oppnevnte til-synsutvalg i alle bydeler, og deutfører to anmeldte og to uan-meldte tilsyn pr år. Hvilket be-legg har Herning for å hevde atprivat drift går «på bekostningav brukerne gjennom redusertkvalitet»?

Herning fortsetter med atprivate «tyner de ansatte gjen-nom mer intensivt arbeid, medlavere lønn og pensjon. Til sluttkommer regningen…i form avøkt sykefravær med uføretrygdsom endestasjon». I våreinterne medabeidertermometer(anonym nettbasert undersøk-else) scorer våre medarbeidere4,1 i snitt på at de trives på jobbpå en skala fra 1 til 5.

Vi vil at det skal lønne seg ågjøre en god jobb, slik det ogsåer i alle andre deler av privatsektor. Våre ansatte tjener i

snitt like mye eller mer enn til -svarende i kommunen, menvariasjonen er riktignok størreenn i det offentlige.

Sykefraværet hos oss ligger isnitt lavere eller på nivå medtilsvarende i kommunalt drevnesykehjem. Tall fra NHO viser atdette er tilfellet også ved andrekonkurranseutsatte virksom -heter. Vi betaler folk syke -penger, også utover 6 G, og gir133 prosent ved arbeid på helligdager i likhet med det offentlige. Vi har tariffavtalemed Fagforbundet, hvor viligger langt over det minimumavtalen angir.

Vi tjener ikke penger på be-kostning av fellesskapet. Hvisvi sparer kommunen for mangetusen kroner på hver syke-hjemsplass vi drifter, har vibidratt til at kommunen harflere midler å bruke til beste forfellesskapet. Vi er for velferds-staten, og tror på godt sam-arbeid.

Kari Tøsse, regionsjef i Attendo Care AS

HELSE

Psykiatri ogrettssikkerhetSom en konsekvens av van-skjøtsel i det offentlige helse-vesenet, har jeg fått ødelagtflere år av mitt liv. Jeg har værttvangsinnlagt, urettmessigstraffeforfulgt, feildiagnostisertog feilmedisinert. Dette har jegetter hvert skjønt ikke er noeenkelttilfelle. Saken min liggernå hos Norsk Pasientskade-erstatning etter at min klage tilHelsetilsynet førte frem.

Jeg ønsker å reise en debattom hvorvidt man må finne seg iå bli feilaktig behandlet av detoffentlige, uten å ha noen somhelst mulighet til å forsvare seg.Jeg har opplevd overgrep fraførstelinjen og forvaltningen ien kommune, og har vært utsattfor «svært uforsvarlig behand-

ling» (sitat Helsetilsynet iHedmark) ved et av de størstesykehusen på Østlandet.

Finnes det ingen sanksjons-muligheter? Hvorfor skjer detså lite i forhold til brudd pårettssikkerhet, pasient-rettigheter og helseog sosial-tjenesteloven? Brukere av dissetjenestene, og ubemidlede, haren lav stemme i samfunnet; deblir ikke hørt. Men er detdermed slik at de ikke har noeå komme med som samfunnetkan ha nytte av?

Alle kan gjøre feil, til og medhjelpearbeidere og offentligetjenestemenn. Det er når detteikke innrømmes, når feilene istedet blir forsøkt dekket over,at det blir vanskelig. I ettertidser jeg at de burde vist interessefor å vite mer om saken ved åinnhente uhildet dokumenta-sjon, og invitert meg til å be-skrive hvordan jeg opplevdesituasjonen. De kunne ha settpå hvilke tiltak som faktisk bleiverksatt av andre i ettertid ogsom hjalp. Dette kunne bidratttil viktig lærdom for dem somgjorde feil. Og når man gjør feil,og det i tillegg blir bekreftet av

Helsetilsynet, er det da ikkenaturlig at man tar kontakt medpersonen og beklager?

Som bruker i et system villejeg da ha opplevd å bli tatt påalvor, respektert og kunne drattveksler på mine ressurser for åkomme på beina igjen. Det åanerkjenne et menneskes res-surser som noe verdifullt, eretter mitt skjønn god samfunns-økonomi. Det jeg opplevde varat min kompetanse og mine ressurser fortløpende ble under-vurdert og forringet.

Dette snudde ikke før jegkom ut av fylket. Da ble jeg settog hørt, slik at jeg selv kunne tatak og komme meg gjennom ensvært vanskelig periode av mittliv. Dette skjedde imidlertidutenom det offentlige tilbudet.

Om jeg hadde blitt tatt seriøsttidligere, ville konsekvenseneblitt betydelig mindre. Jeg har etønske om at mine erfaringerkommer andre til gode. Vitrenger alle å bli sett og hørt, ogalle trenger anerkjennelse. Ikkeminst er dette viktig i sårbare ogvanskelige perioder av livet.

Hågen Haugrønningen

Innlegget er forkortet (red.)

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Sluttelig vil jeg takkeSvein Lochner og HaraldAndersen (Fagbladet nr.11/2010) for deres utmer-kede debattinnlegg om Israel/Palestinakonflikten.Jeg deler synspunktenederes. Derfor er det ingengrunn for meg å gjenta detdere har skrevet. Hva angårdenne sak, ser jeg også framtil at Fagforbundet og LOtar et skikkelig oppgjørmed sin utrolig ensidige fordømmelse av Israel. Vier etter hvert svært mangesom ikke lenger kan akseptere at man år etter år«kjører» samme for-dømmende linje.

Sigve Djursvoll

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_50-51_Layout 1 13.01.11 13.08 Side 51


Gjesteskribent

Marerittet fortsetter i Gaza

Langvarig fattigdom, stress og krig påvirker barns intelligens, og derfor også deres framtidsutsikter.

Det tyske magasinet Der Spiegeltrykte 6. september 2010 en artikkelav Jörg Blech med tittelen «Studierviser at oppfostring er minst likeviktig som naturen». Artikkelenomhandler resultatene fra en bane-brytende studie av intelligens.Tidligere trodde vi at intelligens

var 80 prosent genetisk betinget. De nye funnene viser imidlertid atminst 50 prosent av en personsintelligens faktisk er betinget avmiljøfaktorer. Mer spesifikt: Jostørre belastningen er, desto merblir den mentale utviklingen satt tilbake.

Psykolog Richard Nisbett ved Universitetet i Michigan, sier detslik: – Under annen verdenskrig

begynte noen barn i Nederlandskolegangen sent på grunn av nazis-tenes okkupasjon. Konsekvensenevar skjebnesvangre. Disse barnasgjennomsnittlige IQ var sju poenglavere enn hos barn som nåddeskolepliktig alder etter okkupa-sjonen.Nazistenes forfølgelser og den

andre verdenskrig i Europa påvirketen hel generasjon barn. Israelsokkupasjon av Palestina har vart iom lag seks tiår, og flere genera-sjoner palestinske barn er blittpåvirket både fysisk, psykisk ogmaterielt. I september 2007 la FNs hjelpe-

organisasjon for palestinske flykt-ninger (UNRWA) fram en under-

søkelse fra Gazastripen som visteen strykprosent på nesten 80 påfjerde til niende klassetrinn, medopptil 90 prosent stryk imatematikk. I januar 2008 rapporterte Unicef

at skoler i Gaza hadde lagt nedenergikrevende undervisningstilbudsom IT, laboratorieundervisning ogfritidsbeskjeftigelser. Dette ble tattopp i en BBC-rapport fra mars2008: «Gaza stripen: En humanitærimplosjon».)

Krig, fattigdom, stress forår-saket av økonomisk og personligusikkerhet som følger med okku pa -sjonen; en konstant knapphet pågrunnleggende ting som mat,skikkelige sanitærforhold, vann og legehjelp; en konstant trussel

om militære angrep; manglende bevegelsesfrihet og manglenderettigheter – dette er den virkelig -heten barn i Gaza møter hver dag.En virkelighet som også foreldreneog besteforeldrene deres har levdmed hele livet. Dette er Gaza – detevige marerittet.Lærere som jobber med risiko -

elever i bykjernene rundt om iverden, kan skrive under på hvilken

effekt fattigdom, vold, våpen ogfrykt har på de barna som leverunder slike forhold. Gaza er by-kjernen på steroider. Barna her måikke bare beskytte seg mot gjenger;de må også gjennomleve angrepene– vanligvis midt på natta – fra ver -dens fjerde mektigste militær makt.

20 prosent av barna i Gaza liderav posttraumatisk stressyndrom,ifølge Gaza Community MentalHealth Programme (GCMHP).Ytterligere 13 prosent er diagnos-tisert med depresjon. GCMHP bekrefter også at fore -

komsten av sykdom, atferdspro -blemer og psykologiske traumer har mangedoblet seg blant Gazasbarn, med økt forekomst av autis-tisk atferd, sengevæting, suging

på tommelfingeren, neglebiting,voldelighet, gjenoppleving av krigs-scener i kjente nabolag, mørke -redsel, redsel for åpne plasser,panikk ved lyden av flydur, ogmanglende interesse for å delta isosiale aktiviteter og gruppe-aktiviteter.Psykiatere og allmennpraktiser-

ende leger i Gaza ser at foreldre ofteikke innser hvor traumatiserte

Barna her må ikke bare beskytte seg motgjenger; de må også gjennomleve angrepene – vanligvis midt på natta – fra verdens fjerde mektigste militærmakt.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

fel_52-53_Layout 1 13.01.11 13.46 Side 52


barna deres er. Mange prøver åtakle sin egen smerte og eget stress,og forsømmer eller utsetter ofte åsøke behandling. I tillegg kommer det stigmatiser-

ende aspektet ved å oppsøke psyko-logisk behandling for seg selv ogbarna sine. Palestinske og arabiskesamfunn har liten sans for offer -rollen, og det å søke hjelp blir ofteansett som ensbetydende med åinnrømme at man er maktesløs, og derfor et offer. Når en pasient oppsøker en lege, sier han aldri athan er deprimert. Han sier heller at han har hodepine.

I september 2010, nesten to åretter Israels krig mot Gaza, be-sluttet dr. Jamil Al Tahrawi, en

universitetsforeleser i sosialpsyko -logi, å analysere tegningene til barni Gaza for å prøve å vurdereomfanget av de psykiske traumenederes. Han ba 455 barn om å tegnehva de selv ville. Mer enn 82,3 prosent tegnet

bilder som var direkte relatert til israelske angrep. Tegningene vistepalestinske motstandskjempere, israelske soldater, stridsvogner,bulldosere, sykebiler, helikoptre,F16-fly og førerløse israelskedroner. Barna brukte hovedsakelig lyse

farger i tegningene sine, og unngikkde mørke, som om de var redde fordem. Dr. Al Tahrawi og andre legeri Gaza så i disse tegningene entydelig indikasjon på traumer etter

krigsforbrytelser, tilsvarende demsom omtales i dommer RichardGoldstones rapport for FNsmenneskerettighetsråd.

Mens Israel fortsetter sine angrep, fortsetter marerittet for innbyggere i Gaza. Mange barn erredde for å sove, redde for å leke og redde for å gå på skolen. Barnas historier er naturligvis

tunge å lytte til. Men som enhver far eller mor vet, oppleves barnassmerte dobbelt så sterkt for for-eldrene som har ansvaret for å taseg av dem. Når alt kommer til alt,er det begrenset hva man kanoppnå med bare kjærlighet.

Foto

: Moh

amm

ed O

mer

fel_52-53_Layout 1 13.01.11 13.46 Side 53

Den palestinske kvinnen harmange planer for sin framtidigehonningproduksjon. Etter enstund formerer biene seg. Da

blir det fem kuber til.– Dette er spennende. Jeg har aldri drevet

med bier tidligere. Biene mates med sukker,og så nyter de sitrustrærne i lunden her, for-teller hun. Når det etter hvert blir flere kuber, må

hun leie et jordstykke å ha dem på. Dette erhun godt i gang med å planlegge. Omye Zoùrb følges opp av prosjekt -

koordinator Sahbaa’ Elawa, og får denhjelpen hun trenger i starten. Etter firemåneder kan hun begynne å ta ut honning– kvalitetshonning som hun kan få godt betalt for. Er hun heldig, får hun rundt 90 kroner kiloen.

Skaper jobberForeløpig er Omye Zoùrb blant de 85prosentene av Gazas befolkning som eravhengig av internasjonal nødhjelp.Arbeidsløsheten er stor, og det er vanskeligå skaffe seg et levebrød.Derfor har Fagforbundet og Norsk Folke -

hjelp gått sammen om å skape varige jobberfor de fattigste av de fattige. 80 kvinner fårhjelp til å begynne med produksjon av eggog kyllinger, ale opp kaniner, drive hon-ningproduksjon eller dyrke grønnsaker ismå drivhus. Kvinnene er eneforsørgere med store

familier. De får opplæring og oppfølging.Målet er at de etter hvert skal klare seg selv.Buthana Dhair har også fått et glimt av

håp. Hun er en annen av de 80 kvinnenesom har fått hjelp gjennom prosjektet Jobb-skaping for kvinner. Nå driver hun medkylling- og eggproduksjon. Hun har 14barn, tre med store handikap.

Prekær helsesituasjonMange Gaza-innbyggere føler ikke annetenn håpløshet. Industrien i Gaza er bombetsønder og sammen. Bygningsmaterialerfinnes ikke. Israels bombing har ført til enforverring av matvaresituasjonen, og folkmangler husly og strøm. Det er mangel på rent drikkevann, og be-

folkningen står overfor alvorlige helse-

problemer. Ett av dem er «Blå baby-syn-drom», som skyldes for mye nitritt i blodet,vanligvis fordi barna får morsmelk-erstatning blandet med nitratforurensetbrønnvann. Barn med fysiske og psykiskehandikap sees overalt.

Rystende– Undertrykkingen og apartheidsystemet iPalestina må oppleves for at vi skal forstårekkevidden, sier Jan Helge Gulbrandsen iFagforbundets arbeidsutvalg, etter ensjudagers reise i palestinske områder iMidtøsten.

– Det er tøft å se hvordan palestinernefratas både livsgrunnlaget og livsverket sitt,og samtidig hindres i å skape seg noe nytt iGaza. Det er også hardt å se hvordan pales-tinerne sakte, men sikkert skyves ut av Øst-Jerusalem, sier han.Delegasjonen fra Fagforbundet besøkte

Gaza, Ramallah og Øst-Jerusalem for å sepå arbeidet forbundet på forrige landsmøtevedtok å støtte.

Utestengt fra egen jordStein Guldbrandsen, også fra forbundetsarbeidsutvalg, fikk med seg opplevelser ogøyeblikk som rystet. Møtet med den pale -stinske bonden i landsbyen Bi`ilin på Vest-bredden er noe han ikke glemmer. Bondensoliventrær befinner seg på den ene siden avpiggtrådgjerdet israelerne har anlagt, menshan bor på den andre siden. – Bonden er prisgitt de israelske

soldatene og om de gidder å slippe hamgjennom porten i gjerdet, sier Guld-brandsen. Egentlig var bonden blant de heldige, og

hadde tillatelse til å passere mellom klokkasju om morgenen og fem om etter -middagen. Nå er det innhøsting. Han haringen til å hjelpe seg, og verken traktoreller eselkjerre. – Olivenene må bæres i bøtter gjennom


Jobbskaping for kvinner i Gaza

Tålmodighet,håp og tro

VED MUREN: Jan Helge Gulbrandsen skjønte ikkerekkevidden av Israels undertrykkelse av pale -stinerne før han så det med egne øyne.

Omye Zoùrb (37) er tålmodig og takknemlig. Det erhåp. Hun har fått hjelp til å skaffe seg fem bikuber. Nå kan hun forsørge åtte barn og foreldrene sine.Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN

fel_54-55_Layout 1 10.01.11 09.48 Side 54

denne porten, forteller Stein Guldbrandsenopprørt. Hver fredag demonstrerer palestinerne i

landsbyen fredelig mot bygging av muren.Og hver fredag blir demonstrasjonen møttmed tåregass.

MotkraftFagforbundet støtter også et prosjekt sør iGaza for unge, framtidige ungdomsledere.Godt utdannet ungdom får videreutdann-ing for å styrke sin identitet som palestinereog for at de skal få selvtillit nok til å tro atde kan skape endring. Disse unge gjør en god jobb blant andre

unge i Rafah-området (tunnelområdet isør), hvor det blant annet kommer inn myenarkotika. Narkotikamisbruk er i ferd medå bli et stort problem blant ungdom i Gaza,hvor femti prosent av befolkningen erunder 16 år.

StjerneskuddAl Nayzak – på norsk «Stjerneskudd» – eret prosjekt Fagforbundet støtter i Øst-Jerusalem. Barn som vokser opp i dennedelen av Jerusalem, går som regel i israelskebarnehager og skoler. Skal de videre påuniversitetet, må de flytte fra Øst-Jerusalem. Det er det Israel ønsker: Å gradvis drive

den palestinske befolkningen ut av Øst-Jerusalem.En motkraft til dette er prosjektet Al

Nayzak. Foreløpig får 140 barn utdanninggjennom organisasjonen. Barna er hånd-plukket. De har dyktige veiledere somjobber med palestinsk poesi, litteratur,kultur, musikk, språk og andre reneskolefag. Håpet er at disse barna vokser opp og

blir i Jerusalem.


SAMMEN FOR PALESTINERNE

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge enlang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fag-forbundet har bevilget 18 millioner kroner tilFolkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå tilpalestinere i Palestina og Libanon, og bidra til åaktivisere og skolere medlemmer i Fagfor-bundet.

BIRØKTERSKEN: OmyeZoùrb (37) er en av 80kvinner i Gaza som harfått hjelp gjennom Fag -forbundet til å skaffe segog familien et levebrød.

fel_54-55_Layout 1 10.01.11 09.48 Side 55


Oss

Fagforbundet Østfolds HMS- utvalg har arrangert konferansefor verneombud der temaene var verneombudets rolle i HMS-og IA-arbeidet, ny IA- avtale, ogverneombudet som den andretillitsvalgte.53 verneombud deltok. Flere

ønsket å være med, men det vardessverre ikke plass til alle.Tilbakemeldingene er at dette

var en bra og lærerik dag som gahåp om at Fagforbundet fortsetterå fokusere på verneombudeneogså i framtida.

Tekst: Nils-Jørgen Kraft

HMS-konferanse

ARBEIDSGLEDE:

Sissel KrokstadHjelpepleier med videre -utdanning i psykiatri ved ATA-senteret i Verdal

– Samtalene her blir littannerledes enn på et kon-tor, mener Sissel Krokstadog viser fram et hjemme -koselig kjøkken på dengamle gården Reinsvollsøndre. Småbruket like vedVerdal sentrum brukes somarbeids- og aktivitetssenterfor mennesker med rus-problemer.Hjelpepleieren syns hun

er heldig.– Jeg får arbeide med

akkurat det jeg har lyst til,og jeg jobber sammen medmange fine folk, sier hun.Sissel og kollegene

hennes ser at brukerne hargodt av tilbudet.– De holder seg rusfrie

når dagene får struktur, sierhun.Restaurering av små-

bruket er en metode for årehabilitere folk. I løpet avet par år har en av de firegruppene ved senteret maltog snekret i stand det eneværelset etter det andre.Mange rom er ferdige, mendet hjemlige preget er godtbevart. Andre aktiviteter erfriluftsliv, skogsarbeid, ved-produksjon og rydding avkommunens frilufts-områder.– En av suksessfaktorene

er samtalene på naturligearenaer, sier Sissel.Kommunikasjonen blir

preget av at folk gjør noesammen, eller av at desamles ved kjøkkenbordeteller rundt bålet. Nårkvisten ikke vil ta fyr, telleren fjern fortid i speiderenmer enn et fagbrev. Rolleneviskes ut, og nærmer seglikeverdighet.– Slike situasjoner gir

mulighet for målrettedesamtaler, sier Sissel.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Motiverer til endring

ENDRINGSARBEID: – Vi bruker motiverende intervjuer for åforsterke motivasjonen for endring, forteller Sissel Krokstad.

Foto: Thor Nielsen

Feiring i MandalDen europeiske dagen for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere ble feiret på Mandal sykehjem 26. november.Temaet for dagen var «Omtanke er framtidas medisin». Fagfor-bundet og Schmidts dampbakeri hadde sponset kake til fornøydearbeidere på dagvakt. Over 100.000 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefag-

arbeidere utgjør kjernetroppene i landets helseog omsorgs -tjenester. Av disse er nesten 80.000 organisert i Fagforbundet.

KAKEFEST: Kaka ble delt ut avtillitsvalgt på avd. 4, Anne MetteFoshaugen, og leder i seksjonhelse og sosial i FagforbundetMandal/ Lindesnes, Tanja BergPedersen.

FORNØYDE MEDLEMMER:Hjelpepleier Reidun og sykepleierLene fra avd. 1.

fel_56-57_Layout 1 13.01.11 13.27 Side 56

Merkeutdeling iNordre VestfoldFagforbundet Nordre Vestfoldhadde merkeutdeling i sluttenav november. Ni medlemmerskulle ha sølvmerke for 25 årsmedlemskap i forbundet, og toskulle ha LOs merke i gull for40 års medlemskap. Jubilantene ble invitert til en

liten sammenkomst på GamleFridtjof i Svelvik, hvor det bleservert nydelig mat, kaffe ogkake.40-årsjubilant Per Lid

Adamsen måtte dessverremelde avbrudd på grunn avsykdom, men hans kone Solfridvar til stede og lovet å sørge

for at han mottar gullnålensammen med våre bestehilsener og ønske om god bedring.

Tekst: Eddie Whyte


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

GULLNÅL: Anne Lise Bjørlo fikkLOs merke i gull for 40 årsmedlemskap.

JUBILANTER: 40-årsjubilant Anne Lise Bjørlo og 25-årsjubilantene Solfrid Lid Adamsen, Randi Winje og Eva Grepperud.

Jubilanter i Hammerfest

LOs 40-årsnål ble delt ut til medlemmer i Fagforbundetavd 115. Fra venstre: Geir Hansen, Aud Sundquist, SveinEvald Lind og Jan Halvorsen

Lang og tro tjenesteÅrsmøtet i Fagforbundet avd 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble holdtpå Holmen gård i Gjerstad. Det ble delt ut gullmerker, sølvnåler, diplo -mer og blomster til medlemmer og tillitsvalgte som takk for mange årsinnsats.

VELFORTJENT: Leder Kjell Skarheim og nestleder Olav Smestad fikk gull-merke for 20 år som tillitsvalgt av fylkesforeningens nestleder, Doris Standal.

GLADE MOTTAKERE: Fem av medlemmene fikk nåler og diplom for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet. Fra venstre: Ane Kristine Løyte, Liv BjørgSåmundsen, Egil Sollie, Rigmor Tvedt og Turid Andresen.

Mange av Fagforbundets medlemmer i avd 115 Hammerfest fikk 25-årsnåla. Fra venstre Per Altmann Dahl, Svein Arne Andresen, Geir Bjarne Mauno, Ragnhild Nakken, Frank Nilsen, Linda Skjellanger og Åse Mortensen.

fel_56-57_Layout 1 13.01.11 13.27 Side 57


Vi har trukket tre vinnere somhver får 10 flaxlodd:

Magne Andersen, 3024 Drammen

Herlaug Brødreskift, 7510 Skatval

Bodil Holden, 4029 Stavanger

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

G I K AI N T E R I Ø R N U T

S T E A R I N L Y S TA V L T P L O GR E I I D E T Y RI R E S E T E S I KS N O E N L E E T

O M K A L F A T R E R E G R E II R R E N O R K E P P O T

O M R Å D E J I L I BT E K R Ø M T S Ø H E S K J E

H N E Y A V P A S S E T A UN I F S H A R P I S T I I N N

N Y K K A P T E D Å S E DN U T Ø V E A S E R K U R

L E V E R E N R D I A R E S N E

VINNERE av kryssord nr. 10

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Kryssord

fel_58_Layout 1 13.01.11 13.32 Side 58


Hjernetrim

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Historie – politikk1. AUF har hatt 21 ledere siden 2. verdenskrig.Hvilke tre av disse har også vært statsminister?

2. Hva het Norges første kvinnelige statsråd(Gerhardsens første regjering etter krigen)?

3. Hva het forsvarsministeren fra Bondepartietsom satte inn militæret mot arbeidere i kon-flikten på Menstad i 1931?

� Kjente personer –fagbevegelse

3 poeng: Født i 1950, ut-dannet mekaniker ogarbeidet ved KongsbergVåpenfabrikk før han ble klubbformann og for-retningsfører i Kongsberg Jern og Metall.

2 poeng: Satt i forbunds- og landsstyret i Jern ogMetall. Var hovedkasserer i Fellesforbundet1992–2001. Valgt til første nestleder i LO i2001.

3 poeng: LO-leder fra mars 2007. Gjenvalgt somleder på kongressen i 2009.

� Hjernebry1. Hvor mange nordmenn flyktet til Sverige under 2. verdenskrig?

2. Hvilken kjent kvinnelig arbeiderforfatter brukte pseudonymet Kåre P?

3. Hvem var Jimmy Hoffa?

Likestilling og mangfold1. I hvilket tiår fikk LO og NHO på plass denførste avtalen om likestilling som en del avhovedavtalen?2. Hvor mange kvinner er det i LOs valgteledelse etter valgene på kongressen 2009?

3. Hvilken dato markeres den internasjonalekvinnedagen?

LO1. Hva var det opprinnelige navnet på LO da organisasjonen ble stiftet?

2. Hvor mange fagforbund er tilsluttet LO?3. Hvor stor andel av alle norske fagorganiserteer medlemmer i LO?

Svar:� Historie – politikk1. Trygve Bratteli, Thorbjørn Jag-land og Jens Stoltenberg.

2. Kirsten Hansteen fra NorgesKommunistiske parti.

3. Vidkun Quisling

� Kjente personer –fagbevegelseRoar Flåthen

� Hjernebry1. 47.0002. Nini Roll Anker3. Leder av det amerikanskeTransportarbeiderforbundetTeamsters. (Antatt myrdet avmafiaen i 1975.

� Likestilling og mangfold1. 1980-tallet (1981)2. Fire kvinner (og tre menn)3. 8. mars

� LO1. Arbeidernes Faglige Lands-organisasjon, navnet endret i1958

2. 213. Ca. 51 prosent?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 2x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 6. Løsninger sudoku på side 61.

LETT MIDDELS

fel_59_Layout 1 13.01.11 14.48 Side 59

Like før århundreskiftet søkte NorskHelse- og Sosialforbund (NHS) ogNorsk Kommuneforbund (NKF),

som sammen for å bygge det nye forbundet.Utgangspunktet til disse to pionér-

organisasjonene var så ulikt som tenkeskan. Fra midten av 1960-årene, da beggevar samtidig på banen som aktører isamfunnslivet, framsto de i offentlighetenoftere som antagonistiske motpoler ennsom representanter for lønnstakergruppermed viktige fellesinteresser.I årevis fikk politiske, ideologiske og

kulturelle motsetninger overskygge sakermedlemmene med fordel kunne ståttsammen om, særlig overfor politiskemyndigheter og arbeidsgivere i en tid medøkt press for privatisering av offentlig virk-somhet. Ikke desto mindre hadde beggeforbund vokst frem til å bli «storesøstre» i sine respektive hovedorganisasjoner YSog LO, og de ble først og fremst identifisertmed disse.Da Hjelpepleiernes Landsforening ble

stiftet i 1965, var det med det høyre -dominerte Kommunale FunksjonærersLandsforbund (KLF) som fødselhjelper.KFL – i mange år ledet av den sentralehøyrepolitikeren Berte Rognerud – varstiftet i 1930-åra som en motvekt mot LOog den politiske arbeiderbevegelsen. Dettemedvirket til at hjelpepleiernes forbund erklærte seg som upolitisk fra starten av.Det senere Norsk Hjelpepleierforbund

(fra 1995 Norsk Helse- og Sosialforbund)ble snart en suksesshistorie. De mange -doblet tilslutningen gang på gang, fra dethundretalls kvinner som hadde deltatt frastiftelsen. Og fra å være en liten organisa-sjon uten forhandlingsrett, brøt forbundetut av KFL så snart det ble stort nok til å ståpå egne ben. Med YS som en fore løpighovedorganisasjon, fant forbundet snart

sin egen politiske plattform. I praksisgjorde NHS og Kommuneforbundet gjen-nom 1990-årene stadig oftere felles sak ikampen for medlemmenes interesser.Politisk hadde Kommuneforbundet et

stikk motsatt utgangspunkt, som et bok-

stavelig talt ektefødt barn avLO (den gang ArbeidernesFaglige Landsorganisasjon).Samtlige av de 26 for-eninger som var represen -tert ved stiftelsen i 1920 varutgått fra Arbeidsmanns -forbundet. NKFs pionérervar således alle garvede fagforeningsfolk, mangemed fartstid fra før LO blestiftet i 1899. De organiserte kommune-

arbeiderne var sterkt bevisstsin klassebakgrunn, ogskulle de første årene sågarha seg frabedt å stå i sammeforbund som funksjonæreneselv de var LO- organisert.Det var først da Kommune-arbeiderforbundet (NKAF)i slutten av 1923 ble slåttsammen med KommunaleTjenestemænds Landsfor-bund, at funksjonæreneslapp inn i rekkene: Det er i dette spennings-

feltet mellom fagbevegel -sens organisasjoner i ogutenfor LO vi også finnerpionérene og veteranenesom la grunnen til det somtil sjuende og sist ble fag-bevegelsens desidert størsteforbund. Mange av dem var fargerike og spennendepersonligheter, både politisk

og som mennesker. Fagbladet vil fremover bringe en serie

portrettskisser av disse foregangsmenn og – kvinner. Hvem var disse pionérene, hvakjennetegnet tiden de virket i og hvor villede hen med sin innsats for fellesskapet?

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK


Mange veier til RomOrdspråket om at Rom ble ikke bygget på én dag, passer godt når viser tilbake på Fagforbundets stiftelseslandsmøte, en junidag i 2003.

Foto: Fagforbundets arkiv

De to forbundene som sammen stiftet Fagforbundeti 2003, hadde høyst ulikt utgangspunkt – politisk,ideologisk og kulturelt.

fel_60_Layout 1 13.01.11 14.49 Side 60


Det gjelder å følge med i tidenKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen på våre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel:– Mat og ernæring– Studier i veiledning og coaching– Elektriske anlegg i offentlige bygg– Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen

Les om våre tilbud på fagakademiet.no

Mener du det er riktig å gi folk et dårligere posttilbud?

Dårlig

Vil du at det skal bli dyrere å sende brev?

Dyrt

Si nei til postdirektivet – støtt oppropet på

www.postdirektivet.no

Vil du at folk og næringsliv i distriktene

skal betale mer for mindre?

Distriktsfiendtlig

postdirektivet.no

wwwSi nei til postdir

.postdirwww.postdirektivet – støtt opprSi nei til postdir

.noetivekt.postdirektivet – støtt oppr

.noopet påektivet – støtt oppr

www

.postdirwww.postdir

.noetivekt.postdir

.no

Send SMS med kodeord Fagforbundet medlem til 1980

Bli medlem!

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 • Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist UtgivelseNR. 2 1. FEB 18. FEBNR. 3 1. MARS 18. MARSNR. 4 29. MARS 15. APRILNR. 5 3. MAI 20. MAI

LØSNING SUDOKULett Middels

fel_61_Layout 1 13.01.11 14.52 Side 61


Regi på rekke

Hun var 50 år da hun første gang kleddeseg i tyll og deltok i NM i linedance. Individuelt. Hun var livredd og tenktehun var klin gæern.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

– Jeg er nok ikke så redd for å dumme megut, ler Torun Hopland. – Shuffle, vrikk, to til venstre, kryss, turn,

rock, shuffle en, shuffle to, chasse, kick,steg.Trinnene kommer på inn- og utpust.

Koreografien er vrien. Omkring 20 damerkledd i svart treningstøy jobber dypt kon-sentrert for å få med seg føttene. Helt likt ogpå linje. – Gikk det bra? spør instruktøren utover

salen i Sem grendehus i Asker. Damene sukker andpustent; dette er

fysisk krevende. – Repetisjon. Ja takk, svarer de unisont,

mens de vrenger av seg gensere, tørkersvette og drikker vann. Så skrus musikkenopp. På et øyeblikk er damene tilbakestiltpå linje. Igjen og igjen. Torun så en annonse om linedance da

hun var 49 år. «Det har jeg lyst til å prøve.»

Dermed ble hun bitt av linjebasillen. Det ernå sju år siden.– Det er så gøy. Det er herlige jenter her.

For ikke å snakke om at kropp og hode fårkjempetrening. Det er mentalt sunt å huskeog kombinere trinn. Attpåtil i forskjelligeretninger. Godt for hjernen, det, misjonererTorun. Linedance er en sammensetning av

mange danser som innvandrere brakte medseg til Amerika. I Norge forbinder mangedansen med cowboyvari anten, inntil det på 1990-tallet ble dannet stadig flere line -danceklubber, slik som Toruns Rock BackDancers. Trinn fra cha-cha-cha, rock,disco, vals, swing, latin, smooth og lilt noenav kombinasjonene.

– Når det går i ball og vi lager uorden irekkene, kaller instruktøren det for person-lige variasjoner. Deilig er det, stråler Torunfør hun atter en gang stiller på rekke. Detgjør hun to kvelder i uka. Skal de danseshow, blir det ekstra trening i helga.Om dagen hun jobber på SFO og biblio -

teket på Hvalstad barneskole. I tillegg tilbarne- og ungdomsarbeiderfaget har hunstudert fritidspedagogikk og barne- og ung-domslitteratur. – Skolebiblioteket er hjertebarnet mitt.

Det er så mange typer barn, sier hun be-geistret. Og legger til: – Elevene vet ikke at jeg danser. Det er

min greie, det.Men nå får de kanskje vite det?

Torun HoplandAlder: 56 år

Arbeidsplass: Bibliotek og SFO på Hval-stad barneskole i Asker kommune

Sivilstand: Gift, voksne barnBor: Sætre i Buskerud

Fritid: Linedance

fel_62_Layout 1 13.01.11 14.52 Side 62

hel_63_Layout 1 04.01.11 14.56 Side 63

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 OsloENAVOSS

Fagforbundet har317.740 medlemmer. De representerer over100 yrker, som alletrengs for å holdehjulene i gang i storeog små virksomheterover hele landet.

FresendevaktmesterBela Csorba påMarienlyst videre -gående skole iDrammen er enav forbundets5656 vaktmestre.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

hel_64_Layout 1 12.01.11 14.01 Side 64

Documents

Fagbladet 2011 01 - HEL