Fagbladet 2010 04 - HEL

Fors

idef

oto:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

E O

G S

OS

IAL

Lønnes etter kjønn

Nr. 4 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

SIDE 8–14

hel_01_Fagbladet 14.04.10 11.29 Side 1

2 < Fagbladet 4/2010

INNHOLD >

8 TEMA: Lønn etter kjønn14 Lønn som fortjent16 Kontraktørvesenet blomstrer i barnevernet20 PORTRETTET:Med kommunale hensikter26 Dugnad for Huambo

27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Velferdsarbeidere50 Vannkrig i Andesfjellene58 Skeptisk til ny helsereform

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt40 FOKUS: Arbeidslivets superhelter42 Seksjonslederen53 Debatt56 Ufør i Gaza60 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV: Brenner for formen

16 >

Barnevernetverner ikkeansatteBarnevernkompetanse AS heterfirmaet på toppen av konsulent -hierarkiet i barnevernet, en bransje gjennomsyret av konsu-lenter og uryddige arbeidsforhold.Med kun tre fast ansatte om -satte firmaet for 30,4 millionerkroner i 2008.

Frivillig helgearbeidProsjektet Hyppigere helg enn norm i Trondheim viser at

mange ansatte er villig til å arbeide flere helger dersom de

får skikkelig betalt for det. Erfaringen viser at arbeidsfor -

holdene i helgene blir bedre. Og beboerne får det bedre.

32 >

Foto: Thor Nielsen

Foto: Erik M. Sundt

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Kampen for likelønn står sentralt i årets lønnsoppgjør.Det er ikke noe nytt og grensesprengende krav, men deter fremdeles på sin plass. Dessverre. For det er fortsattslik at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Kvinnelig arbeidskraft har alltid vært verdsatt lavere

enn den mannlige i kroner og øre. Det skulle gå 80 år frakvinnene i industrien begynte å stille krav om lik lønn,til den første rammeavtalen om likelønn ble undertegnetmellom LO og NAF i 1961. Ti år tidligere hadde ILO vedtatt konvensjonen om lik

lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi.Verdivurderingen skal ifølge likestillingsloven skje ut frakrav til kompetanse og andre relevante faktorer somansvar og arbeidsforhold.

Utrolig, men sant: Snart 60 år etterILO-konvensjon nr. 100 er det frem-deles noen som ikke har fått med seghva lik verdi faktisk betyr! Selv en oppegående personsom Kristin Clemet slår kategorisk fast i sin blogg at deter likelønn i Norge. Ifølge henne er ikke norske kvinnerdiskriminert; den viktigste årsaken til at de tjener min-dre enn menn er at de jobber mindre – fordi de vil værehjemme med barna. Forklaringen halter sterkt. Mange kvinner ønsker seg

hele stillinger, og enda flere vil det bli dersom arbeidslivetblir såpass fleksibelt at de klarer både jobb og morsrolle. Og hvorfor tjener heltidsarbeidende i tradisjonelle

kvinneyrker, for eksempel i helsevesenet, mindre enningeniører i privat sektor, når stillingene innebærersamme ansvar og krav til kompetanse? Hvorfor tjenerkvinnelige toppledere i bedrifter med over 250 ansattebare 79 prosent av mannlige lederes lønn? Det kan daumulig være fordi de ikke arbeider nok? Det er viktig å motivere kvinner til å ta utdanning,

velge heltid og å bli rørleggere, elektrikere eller ledere.Men det er like viktig å lovfeste retten til hel stilling ogfast ansettelse, og å sørge for at skift og turnus blir like-stilt. Aller viktigst er det å endre den rådende holdningen

om at enkelte oppgaver er mer verdt enn andre, barefordi de tradisjonelt har vært menns banehalvdel.

Fagbladet 4/2010 < 3

«Snart 60 år etter ILO-

konvensjon nr. 100 er det

fremdeles noen som ikke

har fått med seg hva LIK

VERDI faktisk betyr!»

Som fortjent?

LønnsforskjellerUlikelønn er satt i system i familien Gullikstad Opphaug. Mennene

i familien tjener dobbelt så mye som kvinnene. Nå er årets

tariffoppgjør i full gang. Her er likelønn et hovedtema.8 >

Foto: Jun

e Witzøe

Foto: Ole Morten Melgård

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

Davidsens våpendragerKlemet Rønning-Aaby vet ikke om noe mer spennende enn kommune -sektoren. Under tariffoppgjøret er hanforhandlingsleder Jan Davidsens høyrehånd.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03_Fagbladet 15.04.10 11.32 Side 3

NYTT

< FRA FRP TIL AP

Tidligere Frp-representant i Lille-hammer, Roar Steinslien, melderseg inn i Ap. – Frp-utspillene er både popu-

listiske og menneskefiendtlige,sier han til Gudbrandsdølen/ -Dagningen.

< OVERFORMYNDERIETTIL FYLKENE

Det kommunale overformynde-riet skal legges til Fylkesmannen.Dette er klart etter at Stortingetsjustiskomité har behandletforslaget til ny vergemålslov.

< GODT KLP-ÅR

KLP fikk et driftsresultat på 9,9milliarder kroner i 2009. Detgode resultatet gir rom for åtilbakeføre overskudd til pensjo-nistkundene, samtidig somkonsernets soliditet styrkes, skri-ver Kommunal Rapport.

< PÅRØRENDE PÅVIRKER

Ektefelles og andre nære på -rørendes holdninger har over -raskende mye å si for om enarbeidstaker pensjonerer segeller fortsetter i jobb, det viser en undersøkelse gjort påoppdrag for Senter for senior -politikk av Synovate Norge.

< BÆREKRAFTIGE SYKEHUS

Et nytt forsknings- og utdan-ningsprosjekt har som mål åhalvere energibruken i norskesykehus. Ei prosjektgruppe fraSintef skal skaffe kunnskap om hvordan energibruken ved sykehusene kan reduseres.Prosjektet varer ut 2013.

< INNVANDRING REDDERFOLKETALLET

Arbeidsinnvandrere, flyktningerog familiegjenforente flyktningerredder folketallet i stadig flerekommuner. Uten dem haddefolketallet i hele 224 i stedet for119 kommuner hatt tilbakegang ifjor, skriver Kommunal Rapport.

Tariffoppgjøret er i gang


Alle parter var enige om én tingpå tariffoppgjørets første dag: Viskal ha et skikkelig likelønnsløft ikommunal sektor. Om enighetenvedvarer når forhandlingene drasi gang, gjenstår å se. Fristen er30. april.

8. april gikk startskuddet for åretstariffoppgjør i kommunal sektor.Da overleverte arbeidstakersam-menslutningene LO Kommune,Unio, YS Kommune og Akademi-kerne sine respektive krav til KS. Likelønn var gjennomgangstema

hos alle – også hos arbeidsgivernesrepresentant KS.

Ulik prioritering – Likestilling ligger tungt på detmeste av kravene våre, sier for -handlingsleder for LO Kommune,Jan Davidsen. – Hele faste stillinger er sentralt i

dette. Det er også ubekvemstillegg,lengre ansiennitetsstiger oghyppige opprykk.

Tro på enighetMens LO Kommune vil heveminstelønningene, er Akademi-kerne og Unio, som blant annetrepresenterer og lærere, spesielt

opptatt av kvinnedominerte grup-per med høyskoleutdanning. Om partene blir enige seg

imellom, har regjeringen sagt segvillig til å bidra med en egen like-lønnspott i årets tariffoppgjør.Dette legger også et visst press påorganisa sjonene som nå setter segtil forhandlingsbordet: – Dette er en historisk mulighet

for å utjevne lønnsforskjellene, og den muligheten må vi gripe,

sier forhandlingsleder i Unio, MimiBjerkestrand. – Det ville være dumt for alle om

vi ikke får til en bred løsning, og idag har jeg tro på at vi skal klaredet, sier Jan Davidsen. Over 400.000 arbeidstakere er

berørt av kommuneoppgjøret. Omikke partene er enige innen midnatt30. april, går oppgjøret til mekling.

Tekst: SIDSEL HJELME

• Mer om tariff og likelønn side 8–14.

TARIFFSTART: Forhandlingsleder Jan Davidsen (t.h.) i LO Kommune overlevererårets tariffkrav til motpartens forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS. I midtenMimi Bjerkestrand fra Unio.

Frisørene ønsker sikringsbestem-melser som gjør at de ikke taperlønn når de er syke.

Frisørene har to hovedkrav i for -handlingene, forteller lederen iFagforbundet Frisørenes Fagfor-ening, Ingunn R. Jacobsen.– Det første kravet er en sikrings-

bestemmelse som vil gjøre at frisørene ikke taper økonomisk hvisde må ha tilrettelagte arbeidsopp-gaver, for eksempel under gravi-ditet eller hvis de skulle få en aktiv

sykmelding på grunn av sene -betennelse eller noe annet.– Det er blitt strengere å

sykmelde personer når de kan gåpå jobb og utføre tilrettelagteoppgaver. Men for frisører, som isvært mange tilfeller har en del avlønna som provisjon, kan sliketilrettelegginger føre til lavereinntekt, sier hun.Det andre kravet bunner også i

systemet med provisjonslønn.– Mange frisører har en provi-

sjonsgrense som de må over i

løpet en måneds arbeid. Hvis dehar vært syke en del av perioden,for eksempel to uker, kan de misteprovisjon fordi de havner underdenne grensa. – Vi ønsker derfor atlønnssystemet blir regulert på enmåte som gjør at frisørene ikketaper økonomisk på å være syke,sier Ingunn R. Jacobsen.Dersom partene ikke blir enige

om disse kravene eller om lønn 27. april, går oppgjøret til mekling,sannsynligvis i midten av mai.

Tekst: PER FLAKSTAD

Frisører taper lønn under sykdom

Foto: M

onica Schanche

fel_04-05_Fagbladet 15.04.10 11.43 Side 4


NYTT

Ei krone i generelt tillegg og 50 øre til lokale likelønnspotterholdt til å avverge streik i indu -strien, men det holder ikke ioffentlig sektor, advarer bådeUnio-leder Anders Folkestad ogLO Stats Tone Rønoldtangen.

Begge roser forhandlerne i front -fagoppgjøret for å ha kommet framtil et resultat som ivaretar like-lønnshensyn i privat sektor. Menbegge avviser at resultatet kanoverføres direkte til offentlig sektor. – Forslaget til avtale er bare en

pekepinn for oss, ikke noen fasit.Det gjelder både ramme og profil,sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB/NTB. Han viser til at avtalen for front-

fagene omfatter knapt 40.000ansatte, mens kommuneoppgjøret

alene omfatter ti ganger så mange. – I tillegg kommer at knapt 80

prosent av de ansatte i kommu-nene er kvinner, mens det er fåkvinner ansatt i frontfagene, påpeker Folkestad.

Uenig med Bakke Da meklingsresultatet for front -fagene ble presentert, var modellenmed lokale likelønnspotter en av

tingene Fellesforbundets leder,Arve Bakke, trakk fram spesielt: – Dette er en modell som

andre oppgjør kan bruke seinere,sa han. På direkte spørsmål om hun

deler Bakkes syn, svarer LO Statsleder, Tone Rønoldtangen, etkontant nei. Hun viser til at man i staten ikke

har den samme tradisjonen for

lokale forhandlinger som i privatsektor. – For å få til et varig likelønnsløft,

er vi nødt til å fordele det allermeste av pengene gjennom desentrale forhandlingene. Derfor kanikke frontfagenes likelønnsmodelloverføres direkte til statsområdet,sier Rønoldtangen.

Trenger mer penger Den økonomiske rammen forfrontfagoppgjøret, på knappe treprosent, karakteriserer Rønold-tangen som «ansvarlig». – Men vi må ha ekstra midler

inn i statsoppgjøret skal vi løselikelønnsutfordringene i detteområdet, sier hun.LO Stat krever at det gis et

generelt lønnstillegg på 1950kroner per år, noe som er identiskmed resultatet i frontfagene. LOStat krever at man i de virksom-hetsvise forhandlingen legger sterkvekt på likelønn. Blant andre krav,er krav knyttet til seniorpolitikk ogkampen mot sosial dumpingTekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no

Mer tillikelønn

I GANG: Tirsdag 13. april gikk startskuddet for Spekter-oppgjøret. Her er partenesamlet rundt forhandlingsbordet. 54.000 ansatte er omfattet av oppgjøret.

Fylkesledere og nestledere frahele landet var samlet i Oslorett før påske da Fag -forbundet ungdom invitertetil en todagers samling.På det faglige programmet

sto blant annet en innledningom den nye IA-avtalen vedstatssekretær Jan-Erik Støstadi Arbeidsdepartementet. LO-sekretær Kristian Tangen,som tidligere var leder iFagforbundet ungdom, snakket også om den nye IA-avtalen, men da sett fra etLO-ståsted.I tillegg ble en Fafo-rapport

om LOs studentmedlemskapgrundig presentert.I underkant av 30 ledere og

nestledere ble også bedrekjent med hverandregjennom sosiale aktiviteterog mye gøy. På programmetstod laserkrig på Megazoneog femkamp på Oslo Gladia-tors. Tilbakemeldingene fradeltakerne var at de i løpet avsamlingen hadde hatt et stortfaglig utbytte og mye moro.På bildet er hele gjengen

samlet rundt rodeooksen påOslo Gladiators. PF

Mye gøy og stortfaglig utbytte

Foto: Kristian Brustad

Foto: Erik M. Sun

dt



NYTT

Bergen på anbudFinansbyråd Harald V. Hove ( H)ber om fullmakt til å konkurran-seutsette alle kommunale tjenes-ter. Et forbanna makkverk, menerFagforbundets konserntillitsvalgtØrjan Myrmel om byrådenskonkurransemelding.

Fagbevegelsen og opposisjonen iBergen er i harnisk etter at finans-byråd Harald V. Hove (H) har bedtom bystyrets fullmakt til å konkur-ranseutsette alt fra helse og sosialtil eiendom, skoler og IKT.

Særlig har det vakt harme atbyråden ser for seg å konkurran-seutsette helsetjenester, og atprivate kan bygge og eie skoler,mens kommunen bare skal leie.

– Dette er mye likt en melding

byrådet kom med for noen årsiden, med en vesensforskjell: Deinviterer nå bystyret til å gå med påat også helse og sosial kan privati-seres uten å måtte gå veien ombystyret, sier konserntillitsvalgtØrjan Myrmel i Bergen kommunetil Fagbladet.

Bystyret har tidligere gitt byrådetfullmakt til å sette i gang konkur-ranseutsetting av alle områderunntatt helse og sosial. Det villebystyret ha kontroll på selv.

– Nå vil byrådet ha fullmakt til åkonkurranseutsette innenfor alleområder. Det flytter debatten vekkfra det åpne til det lukkede rom,sier Ørjan Myrmel.

– Vi i fagbevegelsen vet hvemdette går ut over: De ansattes

pensjons- og arbeidsvilkår. Vikrever at Fagforbundet får sende en deputasjon for å legge fram vårtsyn når saken skal behandles ikommunens finanskomité, sierØrjan Myrmel til Fagbladet.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

< BER OM BIOGASSTILTAKBiogass egner seg godt for tyngrekjøretøyer i flåtedrift som blantannet busser, renovasjonsbiler ogtyngre transportbiler. For å få innførtbiogass som drivstoff, foreslårNorsk Gassforum at regjeringeninnfører følgende tre virkemidler:tilskuddsordning for biogassbusser,avgiftsfritak og et CO2-fond.

< TYSK ENIGHETPartene i det tyske kommuneopp -gjøret ble i slutten av februar enigeom en forhandlingsløsning. Resultatet innebærer en lønnsøkningpå 2,3 prosent over en periode på 26 måneder.

< VEKST FOR GRØNNTEKNOLOGIBare på Østlandet fins det alleredeover 700 bedrifter med totalt 12.000ansatte som på ulike måter satser pågrønn teknologi. De omsetter forhele 100 milliarder kroner, en vekstfra 2000 til 2008 på 150 prosent.

< VIL STANSE EKSTERNEVERNEOMBUDFirmaet HMStips markedsfører enordning som heter «Eksternt verne-ombud». Her kan firmaer kjøpe seget verneombud for 15.000 kroneråret.

Redaktør Paul Norberg i tidsskrif-tet Arbeidsmiljø skriver at Arbeidstil-synet må sørge for at denne virk-somheten blir stanset.

< AVVISER OPSSamferdselsminister Magnhild Melt-veit Kleppa (Sp) har åpnet for å disku-tere offentlig-privat samarbeid (OPS).

– Dette vil vi helt klart brukeenhver anledning til å motarbeide,sier Fagforbundets nestleder GeirMosti. Han mener OPS ikke blir billigere, men er en metode somoverfører regningen til framtidigegenerasjoner.

< REKORDMANGE SØKEROMSORGSFAGFor andre år på rad øker antallsøkere til helse- og sosialfag påvideregående skoler. Etter flere årsnedgang virker det som om trendenhar snudd. Fjorårets tall viste sjuprosents økning, mens økningen i årer på ni prosent.

Stemningen er laber blant deansatte på Klæbu sykehjem. Fra1. juni er de ikke lenger ansatt ikommunen, men i Adecco.Lønna blir den samme, menpensjonsrettighetene er langtdårligere.

– Kampen er tapt. Nå må vi gjøredet beste ut av det, sier IngvarSund, hovedtillitsvalgt for Fagfor-bundet i Klæbu kommune, og densom har frontet de ansattes kampmot konkurranseutsetting av syke-hjemmet.

Fire forskjellige tilbydere var medi konkurransen om å overta driftenav Klæbu sykehjem. I kommune -styremøtet 25. mars falt valget påAdecco, som etter planen overtardriften av sykehjemmet fra 1. juni.

Anbudsgrunnlaget er utformetslik at alle ansatte skal få tilbud omjobb videre.

Men en virksomhetsoverdragelsesom dette har likevel store konse-kvenser for de ansatte, påpekerIngvar Sund:

– Det er bare sykepleierne somhar lovfesta rett til pensjon

gjennom KLP. Alle andre går overpå den pensjonsordningen somAdecco tilbyr.

– Kommunen betaler ca. 15prosent av lønna til pensjonsord-ningen, mens Adecco betaler treprosent. Man trenger ikke væreregnemester for å se at dette vilutgjøre mye penger for den enkelte.

– For den enkelte fagarbeidersom hittil har jobbet i kommunen,og fra 1. juni er ansatt i Adecco, vildet grovt regnet utgjøre 30.000kroner i tapt pensjon, sier Sund.

Tekst: SIDSEL HJELME

Illus

tras

jons

foto

: Gre

the

Bri

tt F

redr

ikse

nMOT PRIVATISERING: Konserntillits -valgt Ørjan Myrmel i Bergenkommune.

ANBUD: De ansatte taper 30.000 kroneri pensjon når Adecco overtar driften av Klæbu sykehjem.

Adecco overtar sykehjem

fel_06_07_Fagbladet 15.04.10 14.41 Side 6

JANS HJØRNE

Det er vanskelig, eller umulig å tenke seg velferdssamfunnetuten arbeidsinnsatsen til Fagforbundets medlemmer. Detømmer søpla, de steller syke, eldre og pleietrengende, devasker, de driver storkjøkken og kantiner, kjører buss og trikk.De slukker branner, saksbehandler søknader, vedlikeholderidrettsanlegg og kjører ambulanse. Jeg kunne gjort denne listamye lengre, men da ville den ha fylt hele denne spalten.Poenget er at alle har behov for det arbeidet vi utfører, men likevel skvises disse arbeidstakernebåde på lønn og ansettelsesforhold. Samfunnet trenger sårt flere hender og hoder

i pleie- og omsorgsyrkene, i oppvekstsektorenog i spesialisthelsetjenesten. Det er gjortberegninger som viser at vi vil trenge ca.

55.000 flere helsearbeidere i de neste tjueårene. Hvordan skal vi klare å rekruttere tildisse stillingene når de verken tilbys enanstendig lønn, hel stilling eller fast anset-telse? Vi har i flere tariffoppgjør krevd at alleskal ha en lønn å leve av. Med det mener vi at det skal være mulig å leve et anstendig og normalt liv med den inntekten en full stilling gir. Selv om vi har oppnådd gode resultater i de

siste oppgjørene, blant annet sprengte vi300.000-kronersgrensa i fjor, også for de lavestlønte, så er utålmodigheten stor i Fagforbun-dets rekker. Skal vi få ungdom til å velgeutdanning som sikrer at vi har noen til å yteframtidas velferdstjenester, så må vi skynde oss å verd sette dette arbeidet. Arbeidsgivernemå være på tilbudssiden i kampen om arbeids kraften. Det blir spesielt når VG på lederplass

dagen etter enighet for frontfagene, skynder seg å slå fast at de ansatte i offentlig sektor ikke må få mer enn dissegruppene. Vi krever ikke mer, men detsamme. På grunn av sammensetningen avyrkesgruppene i vårt tariffområde, må vi ha større økonomiskramme for å oppnå samme lønnsnivå som ansatte i privatsektor. Regjeringen har vært tydelig på at dersom partene i arbeidslivet kommer til enighet om likelønnstiltak, så er deberedt til å gå inn i en dialog for å nå målet om å utjevne lønns-forskjellene. Vi må ikke la denne historiske sjansen gå fra oss.

En historisk sjanse

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Arbeidsgiverne må være på tilbuds -siden i kampen om arbeidskraften.


For elevene fra Meløy videre -gående skole var Fagforbundet et naturlig stoppested underOslo-turen i mars.

I spissen for 24 elever fra helsefagog barne- og ungdomsarbeiderlinjapå Meløy videregående skole varlærer Britt Brun Bottolfsen.

– Fagforbundet vil være en natur-lig organisasjon å melde seg inn inår disse elevene skal ut i lære ellerfast jobb. Derfor spurte vi om detvar mulig å få et møte her, sierBottolfsen.

I Fagforbundet ble de møtt av

Herman Albert fra Seksjon helse og sosial og Jan Tore Strandås frasamfunnspolistisk enhet som gaelevene en orientering om rettig -heter og plikter i arbeidslivet og omFagforbundets arbeid.

Tidligere på dagen besøkte desamme elevene MiniTinget, Stor-tingets pedagogiske tilbud forvideregående skoler. Dette er etpolitisk rollespill som beskriverhvordan saker blir behandlet i Stortinget, og der elevene inntarrollen som folkevalgte i fire for -skjellige partier.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Framtida toger inn

To av de fire barnevernsansatte ertillitsvalgte i Fagforbundet. Brevettil helse- og sosialkomiteenverserte i fjor sommer i ulikemedier som en varslersak, og denendte med at de fikk tjenestepåtalefor brudd på taushetsplikten.

Brevet var skrevet som enbekymringsmelding til helse- ogsosialpolitikerne i Oslo, og inne-holdt anonymisert informasjon omungdom i to institusjoner.

Barne- og familieetaten i Oslokommune mente at de ansattehadde samlet inn taushetsbelagt

informasjon som de ga videre.Fagforbundet Oslo mener det

ikke er grunnlag for tjenestepåtale:– Den har selvsagt vært en stor

belastning for våre medlemmer.Siden det ikke har vært mulig åkomme fram til en felles protokollmed arbeidsgiver, som er normalprosedyre i de fleste saker, er densendt over til Fagforbundet for juri-disk vurdering. Deretter vil videresaksgang bli vurdert, sier MariSanden som er leder i Fagforbun-det Oslo.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vurderer varslersakFire tillitsvalgte i Barne- og familieetaten i Oslo fikk tjenestepåtaleetter at de skrev et brev om akutt- og utredningstilbudet for ungdomtil bystyrets helse- og sosialkomité. Nå vurderer Fagforbundets juristerom grunnlaget for tjenestepåtale er til stede.

fel_06_07_Fagbladet 15.04.10 14.41 Side 7

TEMA LIKELØNN

Kvinnene i familien Opphaug/Gullikstad tjener under en million til sammen.

LØNN ETTE


LIKELØNN TEMA

Mennene i familien tjener nesten to millioner.

<

TER KJØNNTekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD


Roger Gullikstad (49)Folkeskole. Realkompe-tanse som ingeniør. Seni-oringeniør i AurotechElectronics AS, et firmahan selv var med på åstarte, og der han fort-satt er deleier ogstyremedlem.

TEMA LIKELØNN

- Jeg syns lønna mi er ok forden jobben jeg gjør. For detmeste jobber jeg vanligearbeidsdager, men i tillegg blirdet en del telefoner på kvelds-tid.

- Jeg hadde en altoppslu-kende interesse for elektronikkallerede på ungdomsskolen, såjeg gikk rett ut i jobb. Jeg har skaffet meg kunnskap

og kompetanse gjennomjobben. Nå har jeg havna der jegtenkte jeg skulle. Jeg har inge -niørkompetanse og en lønn somtilsvarer det nivået.

- Du tjener mer enn det dobbelteav kona di. Hva syns du om det?

- Det er sikkert ikke rettferdig.

Karen Margrethe og RogerHan har bare folkeskole,kona er fagarbeider. Likevel tjener Roger merenn dobbelt så mye somKaren Margrethe.

– Mannen min tjener mer enndobbelt så mye som meg. Det e itjrætt. Når man har like lang utdan-ning, bør man også ha den sammelønna.– Jeg har videreutdanning

i kreftomsorg, men har ikkefått lønnstillegg for dette.Mesteparten av videre -utdanninga har jeg tatt påfritida.

- Jeg søkte om lønnstil-legg for videreutdanninga,men fikk beskjed om at dettemåtte gis i lokale forhandlinger. I Trondheim ville jeg fått det tilleg-get fra eksamensdagen, men i Tydalfikk jeg beskjed om at det ikke varpenger å hente.Det er snakk om kompetanse -

heving hele tida. Men skal vi tautdanning og heve kompetansen,må vi også få betalt for det.

- Jeg håper det skjer noe derved årets oppgjør. Nå målønna opp.

Karen Margrethe Gullikstad (44)Hjelpepleier med videre utdanning i kreft omsorg. 75 prosent stilling på Tydal sykehjem.

- Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lønna mannen min får og den lønna jeg har. Jeg jobber jo med folk – det mest verdifulle vi har.

Inntekt:

316.500(med full ansiennitet og alle tillegg inkludert.)

Inntekt:

700.000


LIKELØNN TEMA

Mona Opphaug (36)Barnehageassistent i Vestliabarnehage i Trondheim. Tar fagbrevsom barne- og ungdomsarbeider.

– Om vi burde hatt samme lønn vetjeg ikke, men Ole Morten er i hvertfall ikke verd dobbelt så mye sommeg.– Jeg har jobbet i SFO i mange år,

og begynte på barne- og ungdoms -arbeiderutdanningen for å kunne tafagbrev.– Er du fornøyd med valget ditt?– Jeg trives kjempegodt, men kunne

godt tenkt meg mer lønn.– Når mannen min og jeg har så

ulik lønn, blir det også til at jeg tarmeg mer av det som skjer hjemme ogmed barna.

Mona er ferdig fagarbeiderom noen måneder. Da harhun like mye utdanningsom ektemannen OleMorten. Like mye lønn kanhun bare drømme om.

Ole Morten Opphaug (40)Fagbrev som automatiker.Superintendent med ansvarfor elektroinstrumenter iTeekay Production.

– Jeg er fornøyd med lønna mi,men tar gjerne imot mer. Der jegjobber, tjener de kvinnelig ansattedet samme som mennene i til -svarende stillinger.

– Jeg skulle bli elektriker, menkom på bedre tanker da jegbegynte på skolen. Der ble jegoppfordret til å gå videre på auto-masjon.

– Hva syns du om at du tjenerdobbelt så mye som kona di?

– Forskjellen på min og Monasjobb er at ingen tar min jobb hvisjeg er borte en dag. I stedet blir detdobbelt opp neste dag. Dette eringen sju til tre-jobb, og det ermange telefoner om kveldene.

I barnehagen er det ikke dobbeltså mange unger å passe på nestedag hvis du er borte en dag.

Inntekt:

289.000

Inntekt:

600.000

Mona og Ole Morten

Som ferdig fagarbeider vil Mona tjene mindre enn

halvparten av ektefellen Ole Morten. Han er også fagarbeider.

<


TEMA LIKELØNN

John Opphaug (73)Pensjonist. Tidligeresnekker og sjåfør.

Utdanning: Folkeskole.

- Jeg kjørte bil i mange år.Først drosje, og deretter laste-bil, og jeg var aldri hjemme.Derfor begynte jeg som snek-ker. Men da jeg var 64, villeikke skuldrene mer, og jeg bleuførepensjonist.

- Vi hadde ikke tariffavtaleog ingen pensjonsordning. Jegprøvde å få det til, men ingenav de jeg jobba sammen medhadde interesse av det, så detble ikke noe av. Jeg tenker deangrer på det i dag, for nå gårde av med pensjon den eneetter den andre.

- Pensjonen er altfor liten.

Magnhild og JohnBestemor Magnhildfår mer penger ennbestefar John påkontoen hver måned.Det kan hun takkeen god pensjons-ordning for.

Magnhild Opphaug (65)Pensjonist. Tidligere hjelpepleier.

- Så lenge jeg var i jobb, var jegikke spesielt opptatt av pensjon.Det var først da det ble aktuelt ågå av at jeg begynte å se på det.

- Jeg slutta å jobbe da jeg fikkKaren Margrethe i 1966. Da haddejeg ingen planer om at jeg noengang skulle ut i jobb igjen. Det varjo slik den gangen.

- Jeg var hjemmeværende i ti år.Da jeg begynte i jobb igjen i 1976,arbeidet jeg full tid fra første dagog helt fram til jeg gikk av medAFP for to år siden

Inntekt:

241.000

Inntekt:

165.000

John hadde ingen tariffavtale og ingen pensjonsordning.

Det gir magre pensjonsår for den tidligere snekkeren og sjåføren.


LIKELØNN TEMA

Kristian og MeretheBåde Kristian ogMerethe tar fagbrev.Ingen av dem tenktepå lønn da de valgteutdanning. Gjett hvemav søsknene somtjener mest?

Kristian Gullikstad (24)Fagbrev som service -elektroniker. Jobber som tekniker i Statkraft.

- Jeg bestemte megtidlig for å utdannemeg innen elektro.Det lå i blodet, kan dusi, så jeg tenkte aldripå noe annet. – Tenkte du på lønn da

du valgte yrke?– Nei, det gjorde jeg

ikke.- Hva syns du om

lønna di i dag?- Den står vel

i forhold til denkompetansen jeghar.

Merethe Gullikstad (21)Lærling i kontor og administrasjoni RBUP Midt-Norge.

- Jeg er glad i økonomi ogadministrative fag, men det varikke et veldig bevisst valg.

- Har du vurdert utdanning innenhelse slik som mor og bestemor?

- Nei, det er uaktuelt. Det erikke en type arbeid jeg villetaklet. Jeg er mer glad i salg ogslikt enn i å jobbe med folk.- Har du valgt riktig nå?

- Ja, det tror jeg. Og det blirhelt sikkert mer skole etter dette.Planen er å skaffe meg studie-kompetanse og seinere gå på BI.Jeg tror det er mange jobb -muligheter da.

– Er du opptatt av lønn?– Ja, men foreløpig er jeg

veldig fornøyd med å fålærlinglønn, og ikke bare værestudent.

– Hva med den store lønns-forskjellen mellom kvinner ogmenn? Faren din tjener merenn det dobbelte av det morendin gjør, og din tre år eldrebror har også en mye høyerelønn enn du får som ferdigfagarbeider.

– Det er ikke noestort problem formeg, men det er litturettferdig.

Inntekt:

500.000

Lærlinglønn:

109.360(40 prosent av tarifflønn på 273.400)

Kristian valgte yrke med hjertet, og tenkte ikke på lønna. Som nyutdannet

serviceelektroniker tjener han mer enn sin mor selv om hun har like lang utdanning og full ansiennitet.

<


Lønn som fortjent?For hver hundrelapp som tikker inn på norske menns lønnskonto, får

norske kvinner 85 kroner. Forskjellen har vært uendret i 20 år.Tekst: SIDSEL HJELME

TEMA LIKELØNN

Snakker vi om lønn, passer merkelappen«verdensmester i likestilling» dårlig. Lønnsfor-skjeller er et faktum, men det er ulike tall for hvorstor forskjellen er:

Femten prosentIfølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinnenesregulativlønn 88 prosent av mennenes. Når uliketillegg og bonuser/provisjoner inkluderes, synkerkvinners lønn til 87 prosent av menns. Om viogså inkluderer overtidsgodtgjørelse, synkerandelen ytterligere – til 85 prosent.

Ni prosentLønnsforskjellene er mindre i offentlig enn iprivat sektor, men fortsatt er det slik at kvinner iKommune-Norge tjener mindre enn sine mann-lige kolleger.Gjennomsnittlig lønn for kvinner utgjør 91

prosent av menns gjennomsnittslønn. Dette skyl-des i hovedsak at kvinner velger tradisjonellekvinneyrker.

En prosentHvis like mange kvinner og menn hadde værtassistenter og ledere, ville lønnsforskjellen iKommune-Norge vært bare én prosent. Slik er det ikke. Kvinnedominansen er stor i

stillingene som ligger nederst på lønnsskalaen.

VerdsettingsdiskrimineringArbeid som i hovedsak utføres av kvinner, somomsorg for barn og pleie av syke og gamle, harlavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerteyrker.Det er ingen tvil om at vi har en verdsettings-

diskriminering av kvinnedominerte yrker.

Likelønn et hovedkravArbeidsgiverne har gjennom mange oppgjørforpliktet seg til å se på tiltak som gir de kvinne-dominerte sektorene uttelling. Allerede førpartene satte seg til forhandlingsbordet, fikk åretstariffoppgjør merkelappen likelønnsoppgjør.Fagforbundets landsstyre har påpekt at de forven-

ter at årets oppgjør blir det oppgjøret som sørger forat tidligere løfter og ord blir til virkelighet.

Likelønn og lavlønnede• Lønnsutjevning mellom kvinner og menn.

• Særskilte likelønnstiltak.• Rett til hel stilling og fast anset-telse forsterkes.

• Iverksetting av forsøk med 6-timersdag.

• Likestilling av helkontinuerligskift- og turnus arbeid.

Økonomiske krav• Et generelt lønnstillegg til alle.• Minstelønnssatsene heves.• All lønn/tillegg skal flyte oppå dentil enhver tid gjeldende minste-lønn for stillingen.

• Hyppigere opprykkstakt og lengreansiennitetsstiger.

• Tillegg for ubekvem arbeidstidheves.

Kompetanse og lederansvar• Likeverdig uttelling for tilleggs- og spesialutdanning.

• Kompensasjon for real- og formalkompetanse.

• Uttelling for lederansvar.

Dette er blant Fagforbundets krav i årets tariffoppgjør:


FOR EN BEDRE HVERDAG!

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Grete Waitz sålen i alle modeller

995,-*

Art 400lilla, sort str.36-42NYHET!

Art 314 hvit str.36-42NYHET!

Art 403sort str.36-46NYHET!

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

Art 213blå, rød str. 36-42sort str.36-46

Art 314 sort str.36-46NYHET!

995,-*

699,-*

1095,-*

1095,-*

699,-*


– Jeg har knapt hørt om en kommune somikke bruker konsulenter, sier Astri Tønnes-sen, for tiden konsulent i Drammenkommune.I det kommunale barnevernet har konsu-

lentbruken eksplodert de siste årene. Forkommunene er det å leie inn eksterneeksperter en rasjonell måte å få unnavoksende saksbunker. For saksbehandlere ibarnevernet som går lei, kan det være fris-tende å lage sitt eget firma og bli sin egenherre. For konsulentene er det happy days –nok å gjøre og godt betalt.

Dronningen av konsulenterPå toppen av konsulenthierarkiet sitter StineEriksen, som eier Barnevernkompetanse as.Eriksen har barnevernfaglig bakgrunn, mener også forretningskvinne. I skattelistene for 2008 er hun oppført

med 830.000 kroner i lønn og 7,4 millioner iformue.Barnevernkompetanse holder til på Kjelsås

i Oslo, men tar oppdrag for barnevernkonto-rer over hele landet. Fra 2007 til 2008 tre -doblet selskapet driftsinntektene, fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner. Og detmed kun tre ansatte.Hemmeligheten til Barnevernkompetanse

er at det ikke gir folk fast ansettelse.Aksjesel skapet hyrer i stedet inn underleve-randører og frilansere som driver for egenregning og risiko.Underleverandørene organiserer seg som

enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og fårderetter oppdrag av Barnevernkompetanse,som slipper å betale arbeidsgiveravgift ogandre sosiale utgifter. Frilanserne blir ansattpå tidsbestemte avtaler.Når det er mye å gjøre, kan de engasjere

flere konsulenter på korttidskontrakt.

Store lønnsforskjellerBarnevernkompetanse tilbyr saksbehand-ling, tiltak og miljøarbeidertjenester, og blantde over 100 kommunene som har kjøpt sliketjenester fra bedriften, er Fredrikstad


Ukjente underkontraktører, uryddige anbudsforhold og omgåelser

av arbeidsmiljøloven – velkjente fenomener i byggebransjen. At

slike tilstander slår røtter også i barnevernet, er mindre kjent.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

VIL DU BLI MILLIONÆR?Fagbladet ser på private firmaer som tjener penger på å utføre offentlige tjenester.

Forrige nummer: Big business i barnehageneNeste nummer: Sykehjem AS

SIN EGEN SJEF: – Nå er jeg ikke lengerbundet opp i møter. Jeg er friere og merfleksibel, forteller konsulenten AstriTønnessen, her foran barnevern kontoret i Drammen kommune.



kommune, som ifølge Fredrikstad Bladmåtte betale 650 kroner i timen for ytelsene.Til sammenlikning tjener kommunaltansatte barnevernpedagoger 181 kroner itimen, ifølge beregninger gjort av Felles -organisasjonen for barnevernpedagoger,sosionomer og vernepleiere.Fredrikstad kommune endte opp med å

betale 2.950.000 kroner til Barnevernkompe-tanse i 2009. Til alt overmål tildelte kommu-nen millionoppdragene uten noe krav omanbud, i klar strid med Lov om offentligeanskaffelser.

Kommunal møtediaréMange private konsulenter er erfarne ansattefra det offentlige barnevernet, som er lei avhøyt arbeidspress og umulige tidsfrister. Somhar fått nok av julebordgrupper, dekorasjons-grupper, prosjektgrupper og rutinegrupper.Og som syns møtefrekvensen er for høy.– Nå er jeg ikke lenger bundet opp i

morgenmøter, fagmøter, personalmøter,sektormøter og gruppemøter. Jeg er friere ogmer fleksibel og kan selv prioritere hvaarbeidsdagen skal inneholde, forteller AstriTønnessen.

Hun har lang erfaring fra det offentligebarnevernet og har, som mange andrekonsulenter, opprettet sitt eget lille aksjesel-skap, Barnevernerfaring AS, som tar konsu-lentoppdrag for ulike kommuner.Hun blir oppringt av barnevernkontorer

når sykemeldingene tårner seg opp ogkrisen er et faktum. Andre arbeidsgiveretenker mer forebyggende. De leier innkonsulenter for å håndtere de tøffestesakene, og skåner dermed sine ferskesteansatte for praksissjokket.

<



Nok å gjøreFor slike jobber ligger honoraret rundt 550kroner i timen, ifølge flere konsulenterFagbladet har snakket med. Og oppdrag erdet nok av.– Jeg bevilger meg selv godtgjørelse til-

svarende en lederlønn i året. I tillegg setterjeg av penger til tjenestepensjon. Det offent-lige får mye barnevern for kronene når dehyrer inn meg. Arbeidsgiveren slipper åbetale for kurs og opplæring, sykdom, sykebarn og møtevirksomhet. De slipper unnaarbeidsgiver avgift og betaler ikke ferien min,forteller Tønnesen.

Altfor mye pratAnne Marie Frost, barnevernleder i Rekommune, bekrefter langt på vei beskri-velsen til Tønnessen.– En vanlig barnevernkonsulent behandler

veldig mange saker parallelt. I tillegg driverhun utviklingsarbeid og må i altfor mange

møter. Hva kommer ut av alle møtene, spørjeg meg selv. Det blir mye tomt prat.Også Re kommune betaler for ekstern

ekspertise.– Vi leier inn konsulenter fordi de kan

konsentrere seg om å få unna jobber raskt,og de stiller opp når som helst på døgnet.Selv om barnevernet er i skuddet, opplever viikke økte ressurser. De fleste kommunerburde hatt dobbelt så mange ansatte i barne-vernet, noe jeg akkurat har skrevet til barne-og likestillingsminister Audun Lysbakkenom, forteller Anne Marie Frost.

Usikret kvalitetssikringFlere av dem Fagbladet snakker med erbekymret for at kvalitetssikringen av konsu-lenters arbeid ikke er god nok. Barnevern-kontorer mangler både muligheter ogressurser til å følge opp konsulentens arbeid,mens den som er leid inn på timebasis ikkeønsker å framstå som vanskelig, ikke klage,ikke påpeke kritikkverdige forhold hosoppdragsgiveren, dvs. kommunen.– Du er en selger på trappa, og får du ikke

solgt deg inn, er du arbeidsløs. Derfor er duprisgitt oppdragsgiveren, forteller NinaGulstad, tidligere konsulent, nå barnevern -leder i Øksnes kommune.Gulstads erfaring er at saker kan bli heng-

ende i lufta i perioden etter at en konsulenthar ferdigbehandlet dem. Saken kan bliliggende så lenge før barnevernkontoreteventuelt oversender den til fylkesnemnda attidsfristen går ut, saken blir henlagt eller denmå undersøkes på nytt. Til skade for barna.– Er du fast ansatt, har du også et større

ansvar for å følge opp klager enn en konsu-lent som for lengst kan være ute av systemet.Og det er større sjanse for at saken blir fulgttettere. Egentlig er det tragisk at det offent-lige ikke har nok ansatte. Barnevernet erviktig, og ideelt sett burde det ikke værebehov for private konsulenter, menerGulstad.

– Det offentlige burde premiere dem somhar vært lenge i gamet, mener den tidligerebarnevernlederen, Astri Tønnessen.– Gulroten for disse er ofte en lederstil-

ling. Det burde ligge mer prestisje i det åvære en god fagperson, mener hun.

– Ville kostet mer med fast ansatte– Jeg vil hevde at det er samfunnsøkonomiskmer gunstig å kjøpe inn private barnevern-tjenester for å ta unna toppen av saksbunkenenn å ha flere stabilt ansatte, sier Stine Erik-sen, daglig leder og hovedaksjonær i Barne-vernkompetanse as.Det var de såkalt Sandman-midlene, til

< STORE FIRMAER I BARNEVERNET

• Aleris Ungplan AS er eid av det internasjonaleAleris-konsernet, kjent for sin aluminiums -ekspertise. I Norge driver Aleris både sykehus,sykehjem og omsorgsboliger. Innenfor barne-vern er de største private tilbyder i Norge, meden driftsinntekt på 289 millioner kroner og 240ansatte.

• Behandlingssenteret Små enheter AS eies avCapio-konsernet, som opererer i ti europeiskeland. Firmaets 94 ansatte sørget for driftsinn-tekter på 57 millioner kroner i 2008.

• Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS omsattefor 70 millioner kroner i 2008. Overskuddet bleutrolige 11,5 millioner, hvorav eierne tok utnærmere fire millioner i utbytte. Har 120ansatte.

• Barnevernkompetanse as har hatt oppdrag forover hundre kommuner siden oppstarten forseks år siden. Fra 2007 til 2008 tredobletselskapet driftsinntektene fra 9,6 millioner til30,4 millioner kroner, med kun tre ansatte.

EKSPANDERER: På Grefseni Oslo holder Barnevern-kompetanse as til. I 2008 var omsetningen på vel 30 millioner kroner, medkun tre fast ansatte.



styrking av barnevernet i 1991 (under barne-og familieminister Matz Sandman, Ap) ogdet nye kravet om tidsfrister i barnevern -tjenesten som la grunnlaget for private saks -behandlere.Ifølge Eriksen har kommuner som etter-

spør tjenestene til Barnevernkompetansegjerne flere bekymringsmeldinger enn deklarer å ta unna selv.– Vi er et viktig supplement til det

kommunale tilbudet. Barnevernyrket erkrevende og preges av høy turnover og høytsykefravær. Siden det er kvinnedominert, gårmange ansatte også ut i svangerskapspermi-sjon, forteller Eriksen.

Barnevernkompetanse er organisert meden kombinasjon av fast ansatte, frilansere ogunderleverandører. Firmaet har tre ansatteog cirka tretti underleverandører. I tilleggbetaler det arbeidsgiveravgift for et dusinfrilanserne som har tidsbestemte oppdrag oglønn ifølge en frilansavtale.– Vi er organisert på denne måten fordi vi

ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørseleni markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, villedet krevd en organisasjon og administrasjonsom måtte tatt høyde for helt andre kostna-der. Sannsynligvis sørger vår modell for atdyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellersville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha

et annet valg enn å være fast ansatt ikommunen. Derfor er dette en vinn-vinn-situasjon, mener Eriksen.

EkspandererInntektsveksten fra private barnevernopp-drag har lagt grunnlaget for videre satsing. I det siste har Stine Eriksen slått seg påkonsulenttjenester overfor kommunale sosi-altjenester og lokale Nav-kontorer. Ettersamme modell som i Barnevernkompetansehar hun begynt å knytte til seg konsulenter i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet avkort tid har hun engasjert seks–sju personeri det sterkt voksende markedet.


PO

RTR

ETTE

T



I FJOR SOMMER ble Rønning-Aabyleder av LO Kommune. En såkalt LO-topp altså, som i disse dager smygerseg rundt som Jan Davidsens alltidtilstedeværende skygge under tariff -oppgjøret.Det er nettopp som Davidsens

våpendrager og høyre hånd vi kjennerham. I mange år var han forbunds -lederens spesialrådgiver. – Min rolle er så å si den samme i

årets forhandlinger, smiler Rønning-Aaby.Men ellers er det kommuner som

gjelder.– Jeg vet jo at kommuner dukker

opp som noe fryktelig kjedelig i vitserog sketsjer, men det er en veldig spen-nende sektor der man kommer nærfolk på mange nivåer og møter mangeutfordringer.

– Du føler deg ikke fjern fra kommune-ansatte her oppe på toppen?– Nei, jeg har gode lønns- og

arbeidsvilkår, men har ingen proble-mer med å identifisere meg med dekommuneansatte. Jeg har mange

venner som jobber i sektoren, ogsvært mange burde hatt langt bedrelønns- og arbeidsvilkår, sier Rønning-Aaby.

HAN ER TROVERDIG. Ikke bare harhan selv jobbet med psykisk utvik-lingshemmede i kommunesektoren.Hans far, som nylig døde, var kommu-neansatt i 46 år. Og når han ramseropp hva de tre søsknene jobber med,så viser det seg at de jobber i kommu-ner de også. – Vi er kommunefolk, slår han fast.Og dette fra en familie som er av en

større bondeslekt i Asker. Så var detikke til å unngå at faren aldri forlotSenterpartiet, og at hyppige disku -sjoner rundt familiebordet har gjortham fullstendig uredd for å ta ordet iforsamlinger. Ja, så langt går han idag, at han bestemt mener han kanholde en flammende 1. mai-taledersom noen vil ha ham. 1. mai varbursdagen til faren, og en festdag derhan alltid kom sist til farens feiring,utslitt etter uker med forhandlinger.

MEN INGEN SKAL SI Rønning-Aabyikke har variert sin iver for kommune-jobbing. I flere år før han kom tilFagforbundet jobbet han for motpar-ten, Kommunenes Sentralforbund.Siden begynnelsen av 90-tallet har hanvært «i systemet», som han sier, ogdet var i KS han gang på gang møtteJan Davidsen over bordet. – Det var tøffe tak i det miljøet, men

jeg likte alltid Jan, sier han.Og jammen var det ikke gjensidig,

for denne Jan hentet etter hvertRønning-Aaby over til sin side, til detsom i 2000 het Norsk Kommunefor-bund.

– Davidsen virker jo nokså myndig?– Vi har aldri hatt uoverensstem-

melser. Nå er jo ikke jeg en type somgår i totalkonfrontasjoner, men jegsier fra dersom Jan, mot formodning,er på feil jorde i en sak.

– Er det en fordel at du kjenner fiendeni forhandlingene?– Det er alltid en kjempefordel å

kjenne medlemsmassen bak dem, åvite hva beveggrunnene deres er.

Med kommunale hensikterKommuner, det er det mest spennende Klemet Rønning-Aaby vet. Det skal vi være glade

for, siden han har kommunalt ansattes ve og vel og lønningsposer i sin hule hånd. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

Alder: 47 årSivil status: Gift med Anne-Gry, to egne og tre stebarn

Yrke: Daglig leder for LO Kommune

Aktuell: Viktig sparring -partner for Jan Davidsen

under vårens lønnsoppgjør –døgnet rundt.

PORTRETTET

Klemet Rønning-Aaby

<



– Enkelte vil kanskje hevde du gikk ioverkant hardt inn for å bli kjent medfiender. I 2007 begynte du i HSH – tidligere Handels- og Servicenæringenshovedorganisasjon. Hva skjedde?– Jeg var svak i gjerningsøyeblikket.

Jeg var utrolig sliten etter mangetunge tak i kommune- og sykehussek-toren og etter sammenslåingen avNorsk Kommuneforbund og NorskHelse- og Sosialforbund til Fagforbun-det. Jeg var tom, og ble fristet til åsjekke om jeg fremdeles var dugan-des. Men jeg hadde ikke den sultensom trengtes der.Så med det kapittelet ute av verden

– slik beskrives han av kolleger ogkjente: Veldig strategisk type, en kjekkkar med mye utholdenhet. Seriøs,morsom, raus, uformell. Flink til åtenke lag, fordele ansvar. Kanskje ikkerart LO ville ha ham tilbake? Og sann-synligvis var det nettopp den spesiellekontakten mellom ham og Davidsensom ikke slapp. Etter ett år hosarbeidsgiverne hadde Davidsen ogRønning-Aaby sammen funnet ut atdet var best han kom tilbake der hanhører hjemme.

RØNNING-AABY ER UTDANNETsiviløkonom, men jobber mest medjuss, og sånn sett er det jo både praktisk og trivelig å kunne spiselunsj med kona Anne-Gry som jobber

i juridisk avdeling i samme bygg. Omdet blir mye politisk debatt på hjem-mebane? Han ler. – Hjemme går det mest i husarbeid,

unger og bretting av tøy, men selv -følgelig også diskusjoner om fag. Han påstår han har hatt flaks og

tilfeldigheter på sin side når han sitterder han sitter i dag, en evighet fraguttedrømmen om å bli brannmanneller proffspiller i fotball, men tettinntil favorittfagene organisasjon ogledelse.

– Du er ivrig på dette med Birkebeiner-renn og trening?– En venn, som er lege, mente for

noen år siden at jeg var i elendigfysisk forfatning. Han utfordret megtil å gå Skarverennet, og jeg stilte oppmed gamle ski og kom sist. På dettidspunktet røyka jeg 20 om dagen, ogvar god og rund. Omtrent samtidig såjeg fem kolleger dø av kreft, og jegskjønte at dette var min lysløypedersom jeg ikke skiftet retning. Ski -gåing ble en gammel glede jeg fanttilbake til.

KLEMET RØNNING-AABY borsammen med kona og hennes trebarn på Mortensrud. Han har envoksen datter i Drammen og enannen i Asker. Rett som det er besøkerhan moren i barndomshjemmet oghjelper til med regninger og internett.Moren var fysioterapeut, sterktoppmuntret av en framtidsrettet ogmoderne far, som ville at døtreneskulle få utdannelse på linje medgutta.– Min mor sier jeg har arvet min

ærgjerrighet etter morfar, men jeg vetikke helt.

– Og utholdenhet kanskje?– Ja, det er det hun mener. Jeg var

aldri den som gikk hjem først, verkenfra jobb eller fest. Altså, før jeg la omlivsstilen for ti år siden.

MEN DET FORHINDRER ikke at hanjobber mer enn de fleste. Han spøkerikke når han hevder han knapt servårsola år etter år, og at vårens mestspennende eventyr skjer over etforhandlingsbord.– Likelønn og krav i den forbindelse

kommer til å skape bråk i år, sammenmed mange og sprikende krav, spårRønning-Aaby.– På den ene siden er slike forhand-

linger et spill, men det er mye alvorinvolvert. Det handler om hva folkfaktisk skal motta i lønningsposenmåneden etterpå, og jeg tar ikke lettpå oppgaven. Jeg er veldig opptatt avdem som betaler lønna mi, og derforstiller jeg store krav til meg selv, sierRønning-Aaby.

– Hva sier du til kritikere som menerfagbevegelsen bør tenke på andre ting ennlønnsøkning for arbeidstakerne?– Det er historieløst å tro at lønn

ikke har betydning. Folk må hapenger for å leve. De fleste menneskerlever livene sine som lønnsmottakere,og noen må ivareta deres interesser.

– Hvem er de svakeste gruppene i LO-kommune?– Ufaglærte i helse- og omsorgssek-

toren, renholdere, de med lavest lønn.Vi er helt avhengige av denne sekto-ren, og uten dem får vi et fattigeresamfunn.

– Hvorfor har det blitt sånn at dennegruppen har fått så lav status?– Tradisjonelt har dette vært kvinne-

yrker, utført i hjemmet. Men etter mittsyn er det bare blåbær det de drivermed i industrien i forhold til å jobbemed psykisk utviklingshemmede, åsitte og prøve prate med en narkomanmed sprøyta så å si i armen. Vi taromsorgsarbeiderne for gitt. Det er rartde ikke er høyere verdsatt.

– Er dette noe du kan finne på å si i enforhandlingssituasjon?– Ja, absolutt.

«De fleste mennesker lever livene sine

som lønnsmottakere, og noen må ivareta

deres interesser.»


Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke. Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

6 dager på et av Sveriges vakreste hoteller inkl. frokost

Elite Stadshotellet Karlstad i Karlstad, Sverige

Elite Stadshotellet Karlstad er et av Sveriges vakreste hoteller der det ligger nede ved Klaraelven og i nærheten av domkirken og torget i Karlstad. Dette ko-selige, unike og avslappende hotellet tilbyr en tradisjo-nell småbyatmosfære, fantastisk utsikt og enestående kokke kunst. Det ble bygget i barokkstil allerede i 1870 så kanskje var det her nordmennene bodde da de under-skrev fredsavtalen mellom Norge og Sverige i 1905.

Ankomst 2010: Juni: 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17.

6 dager kun

1 649,-per person i minidobbeltrom

SPAR

1 barn t.o.m. 12 år gratis i foreldrenes rom. 1 barn t.o.m. 15 år kr 1249,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltroms-tillegg. Bestilles på tlf. 800 300 98.

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen.

luksus i solrike Karlstad

Landet for de gode sommeropplevelsene - Danmark i 6 dager inkl. ½-pensjon

Hotel Søparken i Åbybro,

Nordjylland, Danmark

Langs Nord-Jyllands fl otte sandstrender venter de glade sommerdagene, fylt med bading, soling og lek i den fi ne, myke sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger ditt trestjerners hotell i Åbybro. Herfra fi n-ner du et stort utvalg av spennende attraksjoner, som hele familien vil elske og alle ligger innenfor 15 km. Danmarks største familiepark Fårup Sommerland frister med sin gigantiske Aquapark og morsomme karuseller.

Ankomst: Mandager 28.06. - 09.08.2010.

6 dager kun

2 199,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger5 frokoster5 toretters middager/buffeer

barna**Nært sentrumShopping i AalborgLike ved Vesterhavet

5 overnattinger5 frokostbuffeerBadstue og treningsstudioTotalt nyrenoverte romVakkert hotell i barokkstilTrådløst internettGratis parkering hvis ledigMed utsikt over Klaraelven

SPAR

1 barn t.o.m. 6 år kr 299,- i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 12 år kr 1049,- per barn i egen seng. **Barn får: Barnebuffé eller middag med is og så mye brus/saft de ønsker. Gjelder også ved kun én betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles på tlf. 800 300 98.

Inkl. 5 x toretters middag

Inkl. is, saft og brus til barna**

6 dagers sommerferie på den eksklusive skjærgårdsperlen Tjøme

Rica Havna Hotel på Tjøme i Ytre Oslofjord

Helt nede på brygga og med egen havn ligger totalt ny-renoverte Rica Havna Hotel vakkert til på Tjøme, ytterst i Oslofjorden. Her har du panoramautsikt ut over Røsse-sundet, lunt, fritt, idyllisk og stille - i noe av det vakreste stykke skjærgård Norge har å by på. Hotellet har som noe nytt også egen spa- og fi tnessavdeling med innen-dørs basseng. Kort vei til "Verdens Ende" og vippefyret ytterst på Tjøme ut mot det åpne Skagerak.

Ankomst 2010: Juni: 20. 27. / Juli: 4. 11. 18. 25. / Aug.: 1. 8. 15.

6 dager kun


SPAR

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 år 1.349,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltroms-tillegg. Bestilles på tlf. 800 300 98.

Gratis adgang til spa- og treningsavd.

6 dagers sommerferie i populære Skåne til kun 1399,-

Quality Hotel Grand i Kristianstad, Sverige

Skåne er et spennende sted for deg som elsker god mat og drikke, milelange sandstrender, småsteder med bin-dingsverkshus og handlestrøk med myldrende folkeliv. I alle år har kunstnere elsket Skåne for lyset, fargene og tradisjonene, noe som gjør at det nå fi nnes hundrevis av gallerier og verksteder som du kan besøke. Gjen-nom Kristianstad fl yter Skånes største elv, Helgeån, som utgjør en liten del av Sveriges store vannrike.

Ankomst 2010: Juni: 13. 18. 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22.

6 dager kun


5 overnattinger 5 økologiske frokostbuffeer5 ettermiddagskaffe med hjemmebakst

Velkomstdrink før middagenKaffe etter middagenGratis internett

SPAR

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 år kr 799,- i egen seng. All inclusive for barn omfatter: 1 middag med isdessert og så mye saft og brus de ønsker under middagen. Ved to betalende voksne.*Gjelder når foreldrene spiser i hotellets restaurant mellom kl. 18 og 22.

Inkl. All-inclusive til barna*

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Kun 179,- per voksen/89,- per barn.

5 overnattinger5 frokosterGratis adgang til spa- og treningsavd. m. bassengUteservering på bryggekantenNy strand og brygge

Barneunderholdning

HUSK OGSÅ VÅRE

LAST MINUTE TILBUD

F.eks. 3 dagers hotellopphold inkl. frokost

Se www.dtf-travel.no/clubFør 1 200,- NÅ 199,-

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet

Fårup Sommerland


SPØRSMÅL: Som nytt LO-medlem har jeg nåfått kollektiv hjemforsikring. Men trenger jegen egen forsikring for bunaden min? Med sølver den verdt nærmere 35.000 kroner.

Astrid

SVAR: Ja, din kollektive hjemforsikringdekker bunaden, i likhet med annet løsøre oginnbo. Det vil si at du er dekket hvis bunadenblir stjålet fra boligen eller blir utsatt forannen plutselig og uforutsett skade i bolig. Dersom du er redd for at den kan bli stjålet

eller ødelagt på reise eller når du har den på degute, så bør du tegne en egen forsikring på buna-den. Egenandelen for skader på bunad eller annet

løsøre og innbo som dekkes av hjemforsikringen,er 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg jobber på enbolig som har hvilende natte-vakt. Vi lurer på om vi får rettbetaling i forhold til arbeidsopp-gaver.Når vi skal føre opp på time -

listen, skriver vi det slik: Våkenfra kl 21.45 til kl. 23.30 og fra kl. 07.00 til kl 07.45. Hvilendefra kl. 23.30 til kl. 07.00.Vi får altså betalt for 2,5 time

våken og 2,5 time hvilende vakt. Her på boligen har vi fått i

oppgave å ringe en person hverdag, utenom torsdager og ihelgene, for vekking kl. 06.30.Siden dette er en pålagt arbeids-oppgave, mener vi at vi skal habetalt for aktiv tjeneste fra kl.06.30.Ledelsen mener vi er hvilende

fram til kl. 06.00 og i aktivtjeneste etter dette. Hvis dettemedfører riktighet, burde vi vel

også få betalt for aktiv tjenestefra kl. 06.00, og ikke fra kl. 07.00slik vi får i dag.

Marit

SVAR: Vakt på vaktrom skalinnarbeides i en arbeidsplan ogskal bygge på avtale mellomarbeidsgiver og tillitsvalgte, jf.arbeidsmiljølovens bestem-melser i §§ 10-3 og 10-5. Hvilke tider av vakten som

skal være aktive og passive, vilvære en del av avtalen mellomtillits valgte og arbeidsgiver.Vakt på vaktrom er en

hvilende vakt, hvor man opp -holder seg på arbeidsplassen fori påkommende tilfeller å kunnerykke ut dersom det skjer noeuforutsett. Det er med andre ordikke meningen at det skal kunnevære hyppige utrykninger ellerandre faste aktiviteter i den

passive perioden. På bakgrunnav dette bør det faste oppdragetmed å ringe en person hvermorgen legges inn i den aktiveperioden, noe ledelsen også erenig i, slik jeg forstår deg.Dette innebærer at den aktive

perioden bør forlenges med entime, fra 07.00 til 06.00.Oppsummert vil da aktivtjeneste være fra kl 21.45 til23.30 og fra kl. 06.00 til 07.45,totalt utgjør dette 3,5 time somskal betales med ordinær lønn. Itillegg skal den passive periodenlønnes i forholdet 1:3, ved utryk-ning betales timelønn pluss 50prosent for faktisk medgått tid,dette jf. tariffavtalens bestem-melser kapittel 1 § 4.3. Du bør ta kontakt med tillits -

valgt på din arbeidsplass forvidere oppfølging av dette.

Ann-Mari Wold,

fagleder forhandlingsenheten

Hvilende eller aktiv tjeneste?

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

FORSIKRINGSpørsmål angåendeLOfavør og Spare-bank1.

MAGNE GUNDERSEN

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

UNNI RASMUSSEN

TARIFFAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

ANN-MARI WOLD

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

Forsikring av bunad




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg jobber ikommunen i en turnus som gårover seks uker. I vår bedrift harvi 24 dager til rådighet når viskal ta ut ferie. Vi kan bestemmeselv når vi vil ta ut feriedagene –jeg kan f.eks. bruke enkelteferie dager som er fordelt ut overhele året.I forbindelse med ferieav -

viklingen har jeg to spørsmål:Vi har fått beskjed om at vi

bare kan ta ut en arbeidshelg ifri i ferien. Stemmer dette?Hva regnes som en helg? Er

det bare en søndag, eller enlørdag og en søndag, eller enfredag, en lørdag og en søndag?

Medlem

SVAR: Etter ferielovens § 5 hararbeidstaker krav på 25 virke -dagers ferie hvert år, og etterHovedtariffavtalen for kommu-nesektoren ytterligere 5 virke -dager. Både tariffavtalen og ferieloven fastsetter ferietidenslengde i virkedager (ikke ukerslik vi gjerne gjør i dagligtale).Virke dager er alle dager unntattsøndager og lovbestemte helge-eller høytidsdager. I forhold tilferie loven er lørdager såledesordinære virkedager. Virkedager i ferien som etter

arbeids- eller turnusplanuansett ville vært fridager forarbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag idagtallet. Avhengig av planenvil den enkelte med andre ordkunne «tape» fridager i for -bindelse ferieavviklingen.Grunnen til at ferieloven ikketar hensyn til dette problemeter både den tanke at dette viljevne seg ut i det lange løp, ogat det lovteknisk er vanskelig åregulere.Ferieloven tar således

utgangspunkt i en situasjonmed normal dagarbeidstid.Det er imidlertid gjort vissetilpasninger for skift- ogturnusarbeidere. I lovens § 5(4) heter det blant annet:«Arbeidstaker som arbeider

på søndager kan kreve å fåarbeidsfri enten på søndagsom faller umiddelbart førferien, eller på søndag umiddel-bart etter....». Regelen i § 5(4) om rett til søndagsfriskal sikre arbeids takeren 21 sammenhengende kalen-derdøgn fri i hoved-ferie perioden omsommeren. Regelen tarvidere sikte på å sikre skift- ogturnusarbeidere som ordinært

arbeider på søndager, like langreell ferie fritid som ordinæredagtidsarbeidere.Det er altså den enkeltes

turnusplan og ferieavviklingsom avgjør hvor mange søn -dager det skal gis arbeidsfri på iforbindelse med ferie avvikling.Arbeidsgiver kan ikke bestemmeat det skal være 1 arbeidshelg(søndag) fri i ferien. Noenganger kan det bli bare 1 ogandre ganger 3 eller flere. Dettekan variere fra år til år for denenkelte. Imidlertid er det ofteslik at det er 2 søndager som eraktuelt – hvis turnusen går over6 uker med fri 3. hver søndag,og ferien fordeles over alleturnusukene.Hvis det inngås avtale om å

dele opp noe av ferien, slik dufor så vidt oppgir at dere hargjort, skal dere ha fri så mangedager det ville vært arbeidsplikt

den uka/disse uker. Detmå altså være enighet

om hvilketurnusukersom er å ansesom ferieav-viklingsuker. Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten

Ferieavvikling

Permisjon med lønn ved besøk hos spesialistSPØRSMÅL: Jeg jobber i entodelt turnus. Hvis jeg får timehos en spesialist i helsetjenesten(ikke fastlege), kan jeg få permi-sjon med lønn, eller skal jegtrekkes i lønn for de timene jeger borte?

Olga

SVAR: I og med at jeg ikke vethvor du er ansatt, vet jeg hellerikke hvilken tariffavtale du eromfattet av. Det er varierende

bestemmelser for velferdpermi-sjon i tariffavtalene som Fagfor-bundet er part i. Jeg kan imidler-tid nevne noen områder. I KS (kommunene) og Spekter

(bl.a. sykehusene) er det ingenbestemmelser om fri for besøkhos spesialist i helse tjenestensom er nedfelt i det sentraleavtaleverket. Hoved tariffavtalenfor KS-området gir rett tilvelferdspermisjon med lønninntil 12 hele eller 24 halve

arbeidsdager pr. år. For arbeids-takere som har seks dagersarbeidsuke, er dagene henholds-vis 14 og 28. Hva det skal gispermisjon til vil fremgå av lokalereglementer. For sykehusene vildet også være lokale reglementersom sier noe om rett til velferds -permisjon. Noen tariffavtaler,blant annet innefor NHO-om -rådet, gir rett til velferdspermi-sjon med lønn, og her er besøkhos lege et av de forhold hvor

slik permisjon skal gis.Jeg vil råde deg til å ta kontakt

med tillitsvalgt og undersøkehva som fins av regler forvelferdspermisjon på dinarbeidsplass. Dersom det ernedfelt at det skal gis permisjonmed lønn for besøk hos lege/ -spesialist, skal du ikke trekkes ilønn, og du skal heller ikkebruke avspasering.

Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet



Innsatsviljen for Fagforbundets

barneby er stor blant forbundets

medlemmer. Bare i mars ble

94 nye medlemmer faddere for

prosjektet i Angola. Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Nå som bygningene er ferdige, fort setterjobben med å sikre framtidig drift. På nyttårsaften giftet Fagforbundets

ungdomstillitsvalgte i Buskerud, Christi-AneJohnsen seg med Tom Roald Wollertsen.Paret ønsket seg intet mindre enn en penge-gave til Fagforbundets barneby i bryllups-gave. Det fikk de selvfølgelig; FagforbundetBuskerud ga paret 2300 kroner. Dette er en av mange historier om ekte

engasjement for prosjektet i Angola. Her eret lite knippe:

Solidaritetsbevis som monner!Det er flere år siden Fagforbundet innførteen praksis der eksterne forelesere og inn -ledere får et bevis på at forbundet har donertpenger til barnebyen i deres navn i stedet foren blomsterbukett. Dette er et tiltak sommonner. I 2009 ble det delt ut solidaritets -bevis tilsvarende hele 260.000 kroner. Fag -forbundet Hedmark og Fagforbundet Oslo lå på topp i bruken av solidaritetsbevis medover 30.000 kroner hver. Solidaritetsbevis/gavekort på 100 eller 250

kroner bestilles på nettbutikken påwww.fagforbundet.no.

Lotterier med suksess! Fagforbundet Aust-Agder har hatt lotteri tilinntekt for barnebyen i vinter. Da resultatetble talt opp, var det blitt solgt over 16.000lodd, noe som ga over 80.000 kroner tilbarnebyen.Fagforbundet Jølster har også tatt et

krafttak. – Vi hadde loddsalg på årsmøtet og vedtok

å tegne oss for 250 kroner per måned. Med

utdeling av solidaritetsbevis ble det 2400kroner, forteller leder Svanhild Røknes.

Droppet festenFagforbundet Austevoll er en liten foreningmed sine 320 medlemmer. På årsmøtetbevilget foreningen enstemmig 10.000kroner til barnebyen. Leder Kari Supham-mer forteller stolt om hvor artig det er å væreleder for en forening som gladelig gir avkallpå medlemsfesten for å støtte barnebyen.

Årsmøter bevilgerFlere årsmøter i foreningene har bevilgetpenger til barnebyen, blant annet Fagforbun-det Sunndal som har gitt 3500 kr. Fagforbundet Larvik-Lardal, Sandefjord,

Fredrikstad og Kristiansund har bevilget10.000 kroner hver, mens FagforbundetBergen og Sandnes ga 5000 kroner. Fagforbundet Fredrikstad samlet inn

kroner 3311,50 på sitt årsmøte, og Fagfor-bundet Strand og Forsand bevilget 2000kroner til barnebyen. Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeider -

forening har overført hele 25.000 kroner. Fagforbundet Vik bevilger penger til

barnebyen hvert år. I år satser de også på å få med seg flere. – Hver husstand vil mottainformasjon og en bankgiro, forteller lederArne Ovrid. Også Fagforbundet Stange støtter forbun-

dets barneby i Angola. De bevilger femkroner per medlem hvert år.

Dugnad for Huambo

FORTSATT STØTTE: Det er lenge siden engasjerte tillitsvalgte i Fagforbundet tok det første spadetaket for barne-byen i 2006. Våren 2010 er engasjementet like stort og innstatsviljen på topp.



36 < 40 <

Venter økt fraværSelv om mange rapporterer omgod tilgang på velfungerende hjel-pemidler på sykehjem, er det storfrykt for økning av sykefravær somfølge av belastningsskader blant deansatte, skriver Dagens Medisin.I en undersøkelse blant sykehjem

og forvaltning i 50 av landets stør-ste kommuner, frykter 46 prosentav respondentene at sykefravær pågrunn av belastningsskader skaløke i 2010. Blant annet var 20verneombud med i undersøkelsen.Hele 85 prosent av de spurte

bekrefter at belastningsskader er enviktig årsak til sykefravær, og 80prosent bekrefter at hjelpemidler erviktig for å redusere sykefraværet.Respondentene ble spurt om de

tror at budsjettrammer på hjelpe-midler er et hinder for å reduseresykefravær hos ansatte. 18 prosentsvarte ubetinget ja, eller «i storgrad», mens ytterligere 22 prosentsvarer «i noen grad». KES

På en kafé i Sandefjord møtes personermed psykiske problemer. De dannernye nettverk rundt langbordet og deltari ulike aktivitetsgrupper.

30 <

OptimistenPå Cathinka Guldberg-senteret sørgerhunden Spiran for dyreassistert terapi tilglede for både ansatte, pasienter ogpårørende.

TrivselshundFokusforfatteren står bak en under -søkelse om jobbtilfredshet, og menerhjelpepleierne som står lengst i yrket ersuperhelter.

Superheltene

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Telemark satser yrkesfagligFagforbundet Telemark har fått800.000 i ekstra prosjektmidlerog satser friskt på yrkesfagligutvikling og kompetanseheving.

Lise Larsen i Fagforbundet Tele-mark arbeider heltid for å gi allede fire yrkesfaglige seksjonene enekstra piff til innsats. – Forbundets evaluering viser at

seksjonsarbeidet ikke er helt sommedlemmene forventer. Måletmed prosjektet er å få oppseksjonsarbeidet i fagforeningene.Det er viktig at vi på fylket hjelperde seksjonstillitsvalgte med ålykkes, og at seksjonsarbeid bliren naturlig del av fagforenings -arbeidet, sier Lise Larsen. Hun er leder for Seksjon helse og sosiali Telemark og er nå også en ekstra

ressurs i tillegg til de øvrigeseksjonstillitsvalgte i fylket. Det tar mye tid å finne ut av hva

som fins av tilbud på fagskoler ogvideregående utdanning. I«Prosjekt Yrkesfaglig utdanningog kompetanseheving» har delistet opp en rekke utdannings -muligheter i Telemark med over-sikt over grunnutdanning, yrkes-fag på videregående, på fagskolerog høgskoler.– Vi ønsker et tilbud til alle. Fag -

skole er et godt tilbud for mange,også for dem med fagbrev, sier opplæringsansvarlig Eli SauaSvalastog.– Et viktig mål er å få vurdert

realkompetanse, og komme medforslag til hvordan medlemmenekan øke kompetansen og dermed

få uttelling i form av økt lønn,påpeker Finn Bærland, en veterani opplæringssammenheng.– Formell kompetanse er ikke så

vanskelig å få betalt for. Realkom-petansen er det vanskeligere å fåanerkjent. Ikke minst er det viktigå innfri voksnes rett til videregå-ende opplæring, med godskrivingav utdanning og erfaring.Deltakerne i prosjektgruppa har

merket seg at det ofte søkes etterhøgskoleutdannede når nye stil-linger lyses ut. De mener det ergrunn til å se på om det stilles forstrenge krav, og oppfordrer tillits -valgte lokalt til å bli mer bevisst påhvilken kompetanse som trengsfor å utføre de ulike jobbene.

Tekst: MONICA SCHANCHE

ENTUSIASTER: I seksjonsarbeidet må vi ha fokus på opplæring, utdanning og yrkesfaglig informasjon, mener opplærings-ansvarlig Eli Saua Svalastog, prosjektleder Lise Larsen og styremedlem Finn Bærland.

Foto: Erik M. Sundt

Gratis på nettDiabetesforbundet tilbyr gratisinformasjon om diabetes. Ved å gåinn på www.diabetes.no/nettfore-drag får du tilgang på en rekke fore-drag av eksperter på ulike temaersom berører pasienter med diabe-tes. Blant temaene er kosthold,fysisk aktivitet, senkomplikasjonerog diabetes i kombinasjon medandre sykdommer. KES

hel_27-29_Fagbladet 14.04.10 10.00 Side 27


AKTUELT

Rot med behandlingsfrister påsykehuset Asker og Bærum kanha ført til at tre pasienter har fåttforkortet livet. Direktøren forhelseforetaket har trukket seg.

Administrerende direktør ErikOmland i Vestre Viken HF trakkseg med øyeblikkelig virkning før etekstraordinært styremøte i helse-foretaket 8. april. Samme dag vardet kommet fram at triksing medjournaler hadde et mye størreomfang enn Sykehuset Asker ogBærum først hadde opplyst. Før Omland gikk av, bekreftet

han at behandlingsdatoen var flyttet i over 1000 journaler påkirurgisk avdeling. Men han benek-ter at han visste om praksisen.

– For å bidra til å gjenopprettetilliten til Vestre Viken, har jeg,

ut fra en totalvurdering, kommetfram til at det er nødvendig at jegsom øverste leder tar ansvar ogfratrer min stilling, skriver Omlandi en pressemelding.

Vestre Viken helseforetak bleetablert da Kongsberg sykehus,Ringerike sykehus, SykehusetBuskerud og Sykehuset Asker ogBærum ble slått sammen i fjorsommer.

– Erik Omdal har nå tatt detoverordnete ansvaret. Det står detrespekt av, sier Fagforbundets fore-takstillitsvalgt Runhild Vestby tilFagbladet. Hun vil ikke spekulere iom flere må gå så lenge saken erunder politietterforskning. – I denne prosessen er det viktig

at alle ansatte blir ivaretatt på enryddig måte. Uansett er detledelsens ansvar å ha oversikt overdet som skjer, sier Runhild Vestby.Hun understreker at opplæring måvære på plass som en viktig del avkvalitetssikringen.

Brudd på pasientrettighetslovenI en intern rapport kommer detfram at kirurgisk avdeling har flyttetdatoer på ventelister i strid medloven. Hvem som har tatt initiativ

til denne praksisen, er uklart. Avdelingen har redigert standard-brev til pasienter slik at de ikke harfått informasjon om rettighetenesine.

Det er også avdekket mangel på oppfølging av ventelister,manglende opplæring og mang-lende evaluering av pasient -administrasjonssystemet Dips.

Sparker nedoverForetaksdirektøren vakte storm dahan før sin avgang signaliserte atansatte kunne bli sagt opp i kjølvannet av journalskandalen. Helsesekretærer Fagbladet har

snakket med, reagerer på atledelsen sparket nedover. Deønsker å være anonyme så lengesaken er under politietterforskning,men råder sine kolleger til aldri åinnlate seg på å endre journaler og behandlingsfrister, i strid medloven. Alle har et selvstendigansvar til å følge norsk lov.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Journaltriksing felte direktør

POLITIETTERFORSKES: Politi og helsemyndigheter vil til bunns i omfanget av journaltriksing som har forkortet livet til tre pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum.

48 ansatte fordelt på åtte lag vedBlidensol sykehjem i Stavanger hargått distansen Oslo–Stockholm.– Det har vært så vellykket at nå

skal mange av oss fortsette pådistansen Oslo–Kristiansand,forteller Randi Lima, hjelpepleierog en av dem som har gått minst10.000 skritt hver dag fra midten avfebruar til 22. april.Lima mener det har vært mye

negativ fokus rundt sykefravær, ogsyns det er flott med en kampanjefor å bedre helsa og øke nærværet.Det var fysioterapeuten KirstenMossige som inviterte dem til ådelta i aktivitetskonkurransen, ogarbeidsgiver betalte deltakeravgif-ten. Alle deltakere får en skrittellerog en CO2-kalkulator for å regne uthvor mye hver enkelt og lagetsparer miljøet ved å gå eller sykle istedet for å kjøre.– Vi legger inn alle skrittene på

en aktivitetstabell for å se hvordanvi ligger an. Her blir også andreaktiviteter regnet om til skritt,forteller Lima.Les mer: www.dytt.no KES

«Flott meden dytt»

OVERSKUDD: – Kampanjen har gittoss en positiv dialog, mye humor ogoverskudd til å takle en travel hverdag,sier Randi Lima.

Foto: A

nnelin Viste

Illustrasjonsfoto: Scanp

ix



AKTUELT

Hjelpepleiere som leder syke-pleiere, skal ha høyere lønn ennsykepleierne. Det går fram av enfersk dom i Arbeidsretten.

– Dette er en prinsipielt viktig domsom vi er glade for, sier MetteNord, nestleder i Fagforbundet tilANB. Hun forteller at hjelpepleieresom er gruppeledere, med dette får et lønnshopp på over 40.000kroner.

LederfunksjonNord viser til en arbeidsrettssakmot Vågsøy kommune hvor Fag -forbundet har vunnet fram. Detdreier det seg om ni hjelpepleieresom er gruppeledere innenforpleie, rehabilitering og omsorg. Idisse gruppene er det ansatt syke-pleiere og vernepleiere som harhøyere lønn enn sine gruppeledere.Her har Arbeidsretten kommet til at hjelpepleierne har en såvesentlig lederfunksjon at de har

krav på høyere lønn enn syke -pleierne og vernepleierne.

Gjelder mange– Denne dommen vil ha virkningfor alle liknende tilfeller i helekommunesektoren. Det kan væremange slike tilfeller innenfor ulikefagfelt, sier nestlederen i Fagfor-bundet.Det avgjørende for Arbeidsretten

synes å ha vært om det arbeidetsom sykepleier og vernepleier gjør,inngår som en integrert del avgruppens oppgaver. Her legges detogså vekt på at gruppelederne haret helhetlig ansvar for beman-ningen, og at tjenester og pleie -behov blir tilfredsstillende utført.

Faglig ansvarRetten slår fast at det er uten betyd-ning for ledelsesspørsmålet omsykepleiere og vernepleiere erunderlagt en annens rent fagligeansvar og tilsyn. Fagforbundet harikke bestridt at sykepleiere ogvernepleiere ved utøvelsen av syke-pleiefaglig og medisinsk arbeid ikkeer underlagt gruppeledere som ikkeer sykepleiere eller vernepleiere.Vågsøy kommune har til

sammen 14 grupper innen pleie,omsorg og rehabilitering. De femøvrige gruppene blir ledet av syke-pleiere og vernepleiere.

Tekst: KJELL WERNER, ANB

Jørund Hassel, sekretær i LO StatØstlandet, kan dokumentere athjelpepleiere skyves ut til fordelfor sykepleiere ved Hauklanduniversitetssjukehus i Bergen ogandre helseforetak i Hordaland.– Denne dokumentasjonen

samsvarer med opplysninger jeghar fått fra Rikshospitalet og frahelseinstitusjoner på Østlandet,sier Jørund Hassel, distrikts -sekretær for LO Stat i Hedmark,Oppland, Oslo og Akershus.– I tillegg til at dette er en kost-

bar endring av bemanningen, erden lite hensiktsmessig da hente-sykepleiere ikke alltid kjennerrutinene.Hassel mener derfor at helse-

foretakene ikke tar hensyn tilkostnadene ved omgjøring avstillinger.– Hvis vi går tilbake til 1995,

tjente en sykepleier 158.000kroner, mens en hjelpepleiertjente 146.000 kroner, altså engjennomsnittlig forskjell på12.000 kroner. I dag er differan-sen mellom de samme yrkes -utøverne rundt 100.000 kroner.LO-sekretæren minner om at

Helse- og sosialkomiteen i Stortinget i en merknad til stats-budsjettet har sagt at helsefag -arbeiderne skal være en del avhelseforetakenes personell.– Da kan vi ikke akseptere at

de samme helseforetakeneerstatter hjelpepleiere med syke-pleiere, sier Hassel.

Tekst: ODD HARALD RØST,

FriFagbevegelse.no

Seier for hjelpepleiere

FORNØYD: – Vi gleder oss over denne viktige seieren i Arbeids retten,sier Mette Nord.

Hjelpepleiere skyves ut

LITE ØKONOMISK: – Det er merke-lig at helseforetakene ikke tar bedrevare på hjelpepleierne, mener JørundHassel.

Ønsker ikke nattarbeidUnder 40 prosent av dagensstudenter og elever i helsefag kantenke seg nattevakter. Det viser enundersøkelse utført av Sentio. Dehar intervjuet 724 ungdommer ogfunnet at om lag to tredeler erinnstilt på å jobbe turnus. 17prosent sier de ikke vil jobbe ihelger i det hele tatt.HR-direktør Sveinung Aune i

Helse Midt-Norge mener under -søkelsen viser at helsevesenet måbli flinkere til å flytte innsatsen frasengeposter til poliklinikk og leggetil rette for gode jobber der stil-lingsbrøker på 15–20 prosent avvikles.Til Adresseavisen sier han at

studentene er urealistiske:– Den sterke motviljen mot natt-

arbeid gir grunn til bekymring. Vimå prøve å påvirke studentene tilet mer realistisk bilde av yrket dehar valgt. Vi trenger medarbeideresom jobber natt også i framtida,sier Aune. KES

Flere frivilligeEt hovedproblem for mange gamle,er sosial isolasjon og mangel påfysisk og psykisk aktivitet, skriverJenny Foss Abrammsen, spesialist ionkologi og overlege ved StiftelsenVerdighetssenteret i Bergen, i tids-skriftet Omsorg.Hun har undersøkt hvordan

frivillig arbeid er integrert i norskesykehjem og funnet at 82 prosentav sykehjemmene har kontakt medfrivillige aktører, men bare 60prosent av landets 894 sykehjemhar en fast frivilligtjeneste. Overhalvparten av sykehjemmeneønsker hjelp til å få etablert enfrivillighetstjeneste.Overlegen peker på at det krever

en stabil organisering og oppføl-ging med kontinuerlig undervis-ning og ivaretakelse av de frivillige.

KES

Foto: H

åvard Sæ

bø

Foto: Trond

Isaksen



Samtalene går på kryss og tvers mellomtreningsapparatene på Bugården i Sande-fjord. Fire–fem av mennene som jevnligfrekventerer Optimisten, et aktivitetshustilknyttet byens sosialmedisinske senter,trener kondisjon og styrke sammen medfysioterapeut Lise Ljones.

I dag har de også med seg en fysioterapi -student, og Ljones minner om at de nå harmuligheten til å få fersk viten om effektiv

trening. Et par av gutta benytter sjansen til åoppdatere seg på hva som skal til for å kvitteseg med bilringer og øke muskelmassen.

Kroppens medisinKroppsbygging er ikke det som interessererErnst Rolf Pettersen mest. 50-åringen ermest opptatt av helsegevinsten. I 20 år gikkhan daglige turer med hunden sin. Men sårusla bikkja, og for tre år siden sluttet hanseg til treningsgjengen fra Optimisten.

– Trening er medisin for kroppen, menerhan.

– Jeg merker at jeg er blitt sterkere. Ibegynnelsen tok jeg 40 kilo beinpress. Nå tarjeg 100 kilo, forteller han.

– Og så merker jeg det på selvtilliten,legger han til.

Trener ute og inneMens Pettersen har funnet seg til rette medkondisjons- og styrketrening, er det andresom fortrekker for eksempel sykkeltur ellerklatring. På ukeplanen til Optimisten er dethele fem dobbeltimer med tilbud om fysiskaktivitet.

– Det er brukerne selv som melder innønsker, og vi justerer timeplanen hvert år,

opplyser Lise Ljones. I årenes løp har de hattgrupper som har drevet med både spinning,aerobic og volleyball.

– Jeg syns det er fint at flest mulig er medpå basisaktiviteter som turgåing og svøm-ming. Men nå har vi også tilbud om joggingog klatring i tillegg til trim med kondis ogstyrke, for teller fysioterapeuten. Hun er selvglad i friluftsliv og drar gjerne brukerne medut i naturen.

– Vi har kjøpt inn tre sykler, og noen avbrukerne har skaffet seg skiutstyr, fortellerhun.

InkluderendeI løpet av uka er det både samfunnsgruppe,hobbytimer og andre innendørsaktiviteter påOptimisten. Det er også mulig å henge segpå ei sosial treningsgruppe for blant annet ågå ut og nyte byens kaféliv.

Mary Ann Paulsen er aktivitør og fagko -

< SOSIALMEDISINSK SENTER

• Sosialmedisinsk senter rommer følgendetjenester:

• Rustjenester• Psykiatrisk helsetjeneste• Kriseberedskap• Dagsenter på Herredshuset• Optimisten• Sosialmedisinsk senter består av to dagtilbud .

Det ene er et lavterskel dagtilbud for mennes-ker med rusproblemer, også kalt Herredshuset,det andre er Optimisten, et lavterskeltilbud formennesker med psykiske problemer. Optimis-ten ble etablert for 16 år siden. Sosialmedi-sinsk senter ligger sentralt i Sandefjord.

• Les mer om tilbudet i Sandefjord påwww.sandefjord.kommune.no

Optimisten er et dagtilbud som Sandefjord kommune gir

brukere med psykiske problemer. Brukerne av aktivitetssenteret

samles daglig på husets kafé. Rundt langbordet bygger de nye

nettverk.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Framover med

Optimisten



ordinator ved Optimisten dagsenter. Det erfire ansatte her med til sammen 3,2 årsverk.I fjor var til sammen 265 ulike personerinnom senteret.

– Det daglige besøkstalletligger normalt mellom 25 og30, opplyser Paulsen.

Hun framhever den godeatmosfæren som preger huset,og syns brukerne tar veldiggodt imot alle nye somkommer.

– Dette er et rusfritt lavter-skeltilbud, så ingen behøverhenvisning for å komme hit.De besøkende behøver ikkefortelle mer enn de selv ønsker.De kan for eksempel væreanonyme hvis de foretrekkerdet. De blir uansett alltid invitert inn i felles-skapet og samtalene rundt langbordet. Men

det er selvfølgelig også helt greit om dennyankomne foretrekker å sitte alene ved etav småbordene på kafeen, sier Paulsen.

Tar ansvarKafeen på Optimisten er dagsen-terets møteplass. Aktiviteter harsitt utspring herfra. Hit kommerfolk innom før de blir med på etav aktivitetstilbudene, eller debare stikker innom for å treffekjente.

– Ingen må påta seg ansvar forkafeen eller noe annet her, mennoen er ansvarlige og tar vakter.Derfor er det sjelden vi låserdørene når vi går for dagen. Påettermiddagene, lørdagene og iferier er det som regel en av

brukerne som tar ansvar for å drifte og låsestedet, forteller Mary Ann Paulsen.

– Og skulle det dukke opp problemer, harvi en beredskapsplan, sier Paulsen.

EnsomhetEn av de viktigste oppgavene på Optimistener nettverksbygging.

– Mange er ensomme, og venner er nokdet mange av brukerne savner sterkest.Heldigvis har vi mange eksempler på atOptimisten har betydd noe for livskvalitetenved at de har fått venner her.

– Hobbyrommet er ett av stedene hvorbrukerne er sammen og har den godesamtalen. Ut ifra deltakernes interesser ogønsker legges aktivitetene til rette. Vi lærermye av hverandre når vi arbeider sammen.

Men hun trekker også fram ansvarlig -gjøring.

– Vi prøver å få dem til å ta ansvar, og detgjør de virkelig. Annenhver uke er detbrukermøte. Alle kan komme med forslag ogsaker som angår driften på Optimisten. Selv-bestemmelsesretten står sterkt blantbrukerne, og personalet er tilretteleggere,sier Mary Ann Paulsen.

STERKERE: – Jeg føler meg mye sterkere etter tre årstrening, sier Ernst Rolf Pettersen.

VENNER: – Ensomhet er detstørste problemet for mangemennesker med psykiatriskelidelser, mener Mary AnnPaulsen.



– Det er mange fordeler ved at vi som er fastansatte kan ta noen ekstra helger, og at vi fårmer enn de vanlige helgetilleggene, menerLiv Rønning, hjelpepleier ved Nidarvollhelsehus i Trondheim. Selv er hun 56 år oghar arbeidet helg i 37 år.– Så jeg er vant til å jobbe i helgene. Årsa-

ken til at mange slutter, eller aldri vurderer åarbeide i helsesektoren, er at de ikke ønskerå arbeide i helgene.

RekrutteringLiv Rønning tror underbemannede syke-hjem i helgene er en viktig årsak til denaltfor lave rekrutteringen i kommunehelse-tjenesten.– Først og fremst fordi det er lite folk på

jobb. Og mange av dem som arbeider ihelgene, er vikarer. Da blir det slitsomt.Dessuten er det dårlig betalt. Du får mer forå arbeide mandag kveld enn søndag formid-dag, sier hun oppgitt.Rønning håper at prosjektet Hyppigere helg

enn norm vil øke statusen til helsefagene ogarbeidet på sykehjem, og dermed virke posi-tivt på rekrutteringen.Prosjektet innebærer at fast ansatte med

fagutdanning kan velge å arbeide en ellerflere ekstra helger i løpet av en turnus -periode på 24 uker. Målet er å få flere fastefagfolk på jobb i helgene.

Sårbare brukereDen viktigste grunnen til at Liv Rønningstøtter helhjertet opp om prosjektet, erhensynet til beboerne på Nidarvoll helsehusog de andre sykehjemmene som er med.– Det er noe spesielt med det å være

avhengig av andre. Jeg tenker bare på megselv når jeg skal til frisøren. Jeg blir ikke gladhvis frisøren min er syk, og jeg får en vikartil å klippe og stelle håret. Hvor viktig er detikke da for et menneske som er avhengig avandre for å få vasket og stelt hele kroppen, at

Fyller helgene frivillig

BEDRE PÅ JOBB: – Vi har fått detbedre når vi arbeider helg. Det harnok også beboerne her, mener LivRønning og Morten Persen. Hersammen med Kjellrun Schiefloe.

For å få bedre arbeidsforhold i helgene, tar pleierne

noen ekstra vakter. Fagforbundet i Trondheim sponser dem.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

< TILLEGG

• Helgetillegget i KS-området ligger fast på 35kroner timen fra døgnskillet natt til lørdag ogfram til døgnskillet natt til mandag. Likt for alle.

• Kvelds- og nattillegget varierer fra 45 til 56kroner timen, avhengig av årslønn. Det gjelderalle dager fra klokka 17 til klokka 6.



det er kjente mennesker som gjør det?– Derfor betyr det mye at helgene blir

bemannet med folk som kjenner beboerne.Det er med på å øke kvaliteten på denomsorgen vi gir, mener hun.

Bedre på jobbLiv Rønning mener 2000 kroner ekstra harbetydd noe for mange av dem som har valgtå arbeide flere helger.– Mange har jo bare en deltidsstilling, og

særlig de som er enslige, lever ikke fett.

Gjennom dette prosjektet får de økt stillings-prosenten i prosjektperioden, og de får merå rutte med.Men Rønning argumenterer for at også de

som ikke selv trenger høyere inntekt, børvære glad for prosjektet.– Vi får det alle bedre på jobb. Når jeg nå

ser Morten eller andre kjente på vaktlista forde helgene jeg skal jobbe, blir jeg lettet.Den Morten hun sikter til, er Morten

Persen, hjelpepleieren på 28 år som har værther i fire år.

Han tar fire ekstra helger i løpet av turnus-perioden, og arbeider dermed annenhverhelg. Liv Rønning har valgt å arbeide toekstra helger.

Håper på forlengelseMorten Persen bekrefter at det nå er flerefagfolk på jobb i helgene, og at arbeidet gårlettere.– Det er greit med kjente folk på vakt. De

har rutinene inne, og vi som er faste, slipperå veilede når vi allerede er få folk på jobb. <



De tillitsvalgte i Trondheim hadde håpet atpartene sentralt ville øke tilleggene for å gjørehelgearbeid mer attraktivt i 2008. Slik gikk detikke. De sentrale partene overlot utfordringen tilde lokale forhandlingene.– Her i byen hadde vi til sammen 100 vakante

helgestillinger. For å arbeide helg, må folklønnes skikkelig, mener Inger Mathisen, hoved-tillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim.I de lokale fellesforhandlingene ønsket verken

Sykepleierforbundet, FO eller Delta å være med iprosjektet Hyppigere helg enn norm. Fagforbun-det tok da saken med i de forbundsvise forhand-lingene.

– Kommunen hadde ingen ting å bidra med.Dermed la vi 800.000 kroner på bordet. Men viforventer at arbeidsgiver fortsetter hvis resulta-tene blir som vi håper på. Og de foreløpigetilbakemeldingene er veldig positive, sier Mathisen.Fagforbundet mener frivillig helgearbeid for

dem som har mulighet til det, både kan redu-sere antall vakanser og uønska deltid.– Det er helt håpløst å få bukt med deltids -

jobbinga uten at folk arbeider mer helg. Hvis vikan få ansatte til å ta noen helger frivillig, er detfint. Men vi må også øke grunnbemanningen forå få det til, sier Mathisen.

VELLYKKET: – Vi var heldige som ble med fra starten av prosjektet. Det har reddet mange helger her, sier Kari Grønstadbakk (t.v.) ved Nidarvoll helsehus. TillitsvalgtInger Mathisen mener at arbeidsgiver bør fortsette med ekstrabetaling i helgene når Fagforbundet ikke lenger dekker kostnadene.

Lokalt forsøk

Fagforbundet i Trondheim dekker kostnadeneved prosjektet som innebærer at fagutdanna,fast ansatte i mer enn 40 prosent stilling, får2000 kroner ekstra for å arbeide en eller flerehelger utenom turnus. De som påtar seg åarbeide ekstra i helgene, kan ikke bli pålagt åarbeide enda flere helger.Prosjektet går over ett år og avsluttes i

september 2010. Alle ansatte som oppfyllerkriteriene, uansett organisasjonstilknytning,kan delta i prosjektet.I styringsgruppa sitter to tillitsvalgte fra

Fagforbundet, en fra Norsk Sykepleierforbundog tre fra rådmannens stab.I de lokale prosjektgruppene sitter tillits -

valgt, verneombud og daglig leder.

Nidarvoll helsehus har vært med fra startenhøsten 2009. Litt seinere sluttet Søbstad helse-hus seg til. Brundalen helse- og velferdssenterhar vært med siden desember.Over 30 helsefagarbeidere og sykepleiere

arbeider nå frivillig en eller flere ekstra helger iTrondheim.

Prosjekt Hyppigere helg enn norm

28-åringen arbeider fast 50 prosent.Inkludert de ekstra helgene, blir det nesten56 prosent. I tillegg plukker han vakter, slikat han vanligvis arbeider mellom 80 og 90prosent. Det er han fornøyd med. Han erblant dem som ønsker en deltidsstilling forå kunne bestemme en del av sin egenarbeidstid.Persen og Rønning håper begge at ord-

ningen vil fortsette utover prosjektperioden.– Endelig er det noe som går vår vei. Det

er ikke ofte. Men dette bidrar til å heve standarden på tjenesten og bedre arbeids -miljøet. Det kan fungere som ei gulrot fordem som vurderer å bli for eksempel helse -fagarbeider, sier Liv Rønning.



Fagb

lad

et n

r. 4

04/

2010

www.sp3.dk

- Til deg som liker fargerDenne allsidige serien er for deg som har lyst til å være både smart og behagelig kledd. Modellene er utviklet i mange friske farger og gir deg mulighet til å kombinere etter individuell smak og behag. Materialet er 100% crinklet bomull.

Modell 16213 Dame polo, formsydd. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mvakr. 279,20 ekskl. mva

Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Pink Azurblå Lilla Navy Coral

Modell 98508Dame t-shirt med korte ermer og rund hals. Formsydd. S - 3XLHvit og lys blå S - 4XL


2 stk. kr. 250,-

Modell 98509Dame t-shirt med lange ermer, og rund hals. Formsydd. S - 3XLHvit og lys blå S - 4XL

Sort Rød Hvit Lys blå Turkis Lys lime Azurblå


2 stk. kr. 250,-

14:16:13

landsdekkende kurs og konferanser 2010

Demens Alderspsykiatri Geriatri

Utviklingshemning og aldring Funksjonshemning og aldring

www.aldringoghelse.no.

Tlf: 33 34 19 50, faks: 33 33 21 53, E-post [email protected]

�0� )"��&��&��% &()�%*�(��(��*��#��()��&��)-"��!�$�$��#� # ��*�(�&��)-"��!�$)'#�))�(�&��)"�#�,/(��*�*(-�*��&* #�+��&(��#�(��!0��(��&)�**� ��&(��&��+%��(��)&$��*�%�**,�(")��&��"* , *�*))�%*�(��&(��!�$$��&�%��#�(��!0��( ��)#&�&��&$��%�

�(�� .(��+(%+)��",�#��,�"*��,�(�*(��!��#��0%%)��&��(�� )�&(�&#��**�(��!�#��%��&,�(�%)"&$)*�(��&(+*�%�+*��%% %��)&$��!�#'�'#� �(��0%)"�(�, ��*��+��(��# ��-"* ��&��%��)!�(*��(��&��)�$�(�� )�,%��&��(��( %��(��#�(�&$)&(��()&%# ��%�*��*�,�"*#��)��%�)&$��%)�**�)�$.�(�� )�$),�(�$�� %)* *+)!&%�%)�,�(� �(+%%#��&��$.#)�** %��

��!�$��"&%*�"*�$��&))�'.�*�#��&%� ��0"%��,��#��*�"&' ��,�, *%�$.#�&��**�)*�(�)&$� ""��(�*+(%�(�)�)�%��)��-�#*$� '��'!�� &#')* &+ )��('*+�'$*��+��&*"�,! &��*%'��#&& &��

��


SKAPER TRIVSEL: Hver uke får Jan besøk av trivsels-hunden Spiran. Hun vet inderlig godt at hun er påjobb, men at jobb betyr å få kose med Jan i sengahans. Besøkene betyr enormt mye for Jan, som er heltklar, men har mistet språket.



På vei til Jans rom smiler andre pasienter tilhunden. Men Spiran lar seg ikke forstyrre.Hun har nemlig bestått eksamen og vippesikke av pinnen selv om en krykke ramlereller en pille triller. Jan har mistet alt språk, men er helt klar.

En finger opp betyr ja, en finger ned betyrnei. – Spiran er det lille ekstra i hverdagen til

Jan, forteller sykepleier Trude Anett Peder-sen. Finger opp, Jan bekrefter.Og hverdagen – den tilbringes stort sett på

rommet med vakker utsikt på CathinkaGuldberg-senteret. Senteret er sykehjem,eldreboliger og dagsenter. I fjor høst ble Janen av de få her i landet som får såkalt dyre -assistert terapi. En gang i uka kommerhunden Spiran og hennes eier LorettaBrefält for å besøke Jan. Da hopper Spiranopp i senga til Jan, som klapper, koser, materog tar på hunden. Mye av uka handlernettopp om å glede seg til denne timen.

Kos pågår– En trivselshund må bestå en eksamen ogvære ekstremt lydig. Den må være åpen,men ikke for interessert heller. Når den erute på oppdrag, vet den at den er på jobb,forteller Tonje Reiss, leder for de frivillige påCathinka Guldberg.

Sammen med sykepleier Trude AnettPedersen har Reiss lenge ivret for å få dyrinn som en del av behandlingen. Sist høstfikk de sin første trivselshund, nemligSpiran. Reiss forteller at både ansatte, pasienter og pårørende er over seg avbegeistring – både for selve tiltaket og forresultatet av det. Men hva slags terapi er det dyr bedriver

egentlig?Samhold. Nærhet. Klapp. Avslappende

kos. En god hverdag for syke og eldre.Opplevelse. – Dessuten blir hundene noe å prate om

for pleiere, pasienter og pårørende, fortellerReiss.

– I Norge har vi kommet veldig kort nårdet gjelder bruken av dyreassistert terapi. ISverige for eksempel, er dette satt inn iordnede former. Det er blant annet mulig åutdanne seg til fører av trivselshunder påheltid. I Norge fins i dag kun kurs forhundeiere som ønsker å utdanne hundensin til trivselshund, sier Reiss. Hun tror dette kan ha noe med at vi i

Norge tradisjonelt har hatt fokus på fysiskebehov hos pasienten, framfor å tenke helhetrundt en god hverdag.

Bedre livskvalitetNylig ble det utdannet seks nye trivsels-hunder i Oslo. Eksamen ble avlagt nettopppå Cathinka Guldberg-senteret. Flere av pasi-entene ved senteret stilte frivillig opp someksamensprøven «ny person» for hundene,og syntes det var artig. Nå står noen av dempå venteliste og håper på fast hundebesøk.

– Er allergi et problem?– Vi tar selvfølgelig hensyn til det. Men

hvorfor skal vi ha det så supersterilt?Brukerne våre er mennesker som har levd idet offentlige rom hele livet. Mange har etstort savn etter nærhet. Også pasienter somer fullstendig pleietrengende, får bedret sinlivskvalitet, sier Reiss.Sykepleiere og hjelpepleiere som jobber

med hundene, har ingen spesiell opplæring.

DET NYTTER: – Det er utrolig å se på hva som skjer,særlig med demente, sier sykepleier Trude AnettPedersen (til venstre), som sammen med frivillighets-leder Tonje Reiss ved Cathinka Guldberg-senteret harivret for trivselshunder til sine brukere.

Det tripper en hund gjennom gangene på Cathinka Guldberg-

senteret i Oslo. Akkurat som pleierne i gangen, er den på jobb.

Spiran er en såkalt trivselshund, på jobb for å bidra til dyreassistert

terapi. Den heldige mottaker av slik terapi er Jan. Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK SUNDT

EN HUNDå holde i

<



Trude Anett Pedersen forteller at hun kunhar hørte litt om det under syklepleierutdan-ningen. I begynnelsen av samværet mellomhund og pasient er pleierne til stede for å sehva som skjer og eventuelt hjelpe hund ogfører med å tilpasse seg pasienten. Ellersholder de seg ganske enkelt unna.– Jeg mener trivselshunder burde ha en

naturlig plass på mange institusjoner, ikkeminst der det er barn, sier Pedersen.

Kunstig skille – Jeg syns det har blitt stor avstand mellominstitusjoner og livet utenfor, sier hundeeierLoretta Brefält. Ved hjelp av Spiran tar hundyr og natur – livet – inn på institusjonen.– Det er helt fantastisk å se hva som skjer

med Jan når vi er på besøk. Den rene gledenvi får fra dyr – det fins ingenting som det.Det gir også meg utrolig mye. Brefält hadde tidligere vært frivillig uten

hund, men ble interessert i dyreassistertterapi og fant kurs for Spiran på nettet. – Kurset var veldig viktig. Jeg trodde det

handlet mest om å lære Spiran ikke å hoppeopp og ned, men det som var viktig, var ålære om mennesker som er annerledes, medfremmede lyder, bevegelser og krykker, sierBrefält, som håper å kunne besøke Jan i langtid framover.– Jeg anbefaler selvsagt dette til alle. Hopp

rett i det hvis du har lyst, men tenk over om

du har tid til å stille opp over lengre tid, sierhun. Hva Spiran syns? Hun føler seg sværtviktig, ler eieren.

Vanligere i andre landNodat – Norsk organisasjon for dyreassistertterapi – er en tverrfaglig interesseorganisa-sjon. Det er Nodat som kurser og eksamine-rer terapihundene i Norge. Terapien er sværtutbredt og anerkjent i mangeland, forteller leder i Nodat, IdaEliassen-Coker.– For tida har vi over 100

hundeeiere på venteliste somønsker å gå på kurs, sier hun.Eliassen-Coker håper i fram-tida å få en ettårig utdannelsesom terapihundekvipasje ogsåher i Norge.– Vi trenger penger, og er i

en prosess der vi søker midler.Blant annet ønsker vi sponso-rer fra næringslivet, ved sidenav støtten vi har fått fra Oslokommune og Gjensidige -stiftelsen, sier hun.Nodat hevder at dyreassistert

terapi og aktiviteter, ved hjelpav hunder, katter og hester, kan gi pasientertilbake lysten til å bli frisk, finne mot til å døi fred eller lære seg å gå og å snakke. Barnmed lesevansker har blitt tryggere på seg

selv og lært å lese; autistiske barn har åpnetseg for omverdenen. Noen skal til og med havåknet fra koma. Når vi ber om bevis fordette, viser Eliassen-Coker til en lang listeforskningsresultater fra flere land, foreksempel fra Sverige og USA, der dyr brukesoftere i behandling. – Noen land har drevet systematisk med

dyreassistert terapi i over 30 år. Det fins myelitteratur og dokumentert forsk-ning. Vi jobber blant annet med åspre denne kunnskapen, sierEliassen-Coker.Per i dag har hun fem institu-

sjoner og omtrent hundre perso-ner som venter på en pels og ensnute «for å holde sykdommenute», som Eliassen-Coker sier. – Vi håper i framtida på

drahjelp både fra fagbevegelsenog politikerne. Vi jobber påspreng for å få pengestøtte til åutvide virksomheten, sier Elias-sen-Coker.Nodat er åpent for alle typer

kjæledyr, men har så langt bareblitt kontaktet av folk medhunder.

– Å bruke hunder og andre dyr er enlogisk måte å hjelpe folk på, syns jeg. Jeg harutdannelse i sosialt arbeid og har alltid værtglad i dyr, sier Ida Eliassen-Coker.

KURSTILBYDER: – Det ersjokkerende at det bare ervi i Nodat som utdannertrivselshunder når etter-spørselen er så stor, sierleder Ida Eliassen-Coker.

PÅ VEI TIL JOBB: Spiran er utdannet trivselshund, og hvermandag tripper hun og eieren Loretta Brefält gjennomgangene på Cathinka Guldberg-senteret i Oslo for å gi trivsel og en bedre hverdag til Jan.

Foto

: Mer

ete

Elia

ssen



Britt V. Danielsen og Svanaug Fjær harundersøkt hvordan overgangen fra sykehustil kommune fungerer for eldre pasientermed sammensatte problemer.– En av våre konklusjoner er at syke -

pleiernes fleksibilitet og gode skjønnsutøvelse i stor grad oppveier systemsvakhetene, sierDanielsen.

Kommunikasjon12 sykepleiere ved Haukeland universitets -sykehus og i Bergen kommune ble inter-vjuet for å kartlegge holdninger og praksisved overføring av pasienter. Sykepleieopp -lysninger fra 67 pasientjournaler ble ogsåundersøkt.– En av de store utfordringene er kommu-

nikasjon, mener Britt Danielsen. Mens syke-husets personell er tilgjengelig hele døgnet,er kommunehelsetjenesten organisert slik atde har fast kontortid og vaktlister. Syke-pleiere på sykehuset syns det kan værevanskelig å få tak i rette vedkommende ikommunen. Opplevelsen uttrykkes klart nåren informant betegner telefonnumrene somhemmelige.

Ulike vurderingerHeller ikke den skriftlige kommunikasjonener enkel. Epikrisen blir gjerne sendt fra syke-huset lang tid etter at pasienten er overførttil kommunehelsetjenesten.– Dårlig kommunikasjon, både skriftlig og

muntlig, kan føre til svært risikofylte over-ganger, sier Danielsen.

Studien viser også at ansatte i sykehus og ikommunen lever i to ulike faglige tradisjo-ner. Mens helsepersonell i sykehus erbekymret for mangelfull oppfølging etterutskriving, opplever ansatte i kommunen etpress om å gi tilbud som sykehuset har fore-speilet pasienten ved utskriving.– Sykehuset gjør sine vurderinger innen-

for en kort tidshorisont der pasienten varsvært syk. Det kan også ha betydning at

helsepersonellet bare ser pasienten i et miljøsom er fremmed for ham eller henne, sierDanielsen.– Kommunen derimot, retter oppmerk-

somheten mot hvordan pasienten mestrerde daglige aktivitetene i sitt eget hjem. Dersykehuset legger vekt på at pasienten skal fåbest mulig hjelpetjenester i kommunen, erkommunen tydeligere på kravet om forsvar-lige tjenester på lavest effektive omsorgsnivå.

Prosjektet Trygg overføring er et samarbeids -prosjekt finansiert av utviklingsmidler fra Høg -kolen i Bergen (HiB) og Helse Bergen HF. Deter nå tilknyttet Senter for omsorgsforskning Vest(HiB). Britt V. Danielsen, som nå arbeider i omstillingsenheten i Fagforbundet, var tidligereprosjektleder for Trygg overføring. Svanaug Fjærer forskningsleder i IRIS og var veileder forprosjektet.

Studien er et ledd i et utviklingsprosjekt for åbelyse kontaktflater og bedre kvaliteten rundtoverføring av syke eldre fra sykehus til

kommune. Det ble gjennomført tre fokusgrup-peintervjuer med fire deltakere i hver gruppe, tofra hvert tjenestenivå.

Danielsen og Fjær fant tre sentrale dimensjo-ner i samhandling mellom tjenestenivåene: denadministrative, den verdimessige og den fagligedimensjonen.

Les mer i Forskning nr. 1/2010: Erfaringermed å overføre syke eldre pasienter fra sykehustil kommune http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/342952/artikkel_danielsen_4000.pdf

Ineffektiv kommunikasjon

og manglende helhets -

tenkning preger samhand-

lingen mellom sykehus og

kommunehelsetjenesten,

viser en ny studie.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER FLAKSTAD

Trygg overføring

– Samhandlingen må bli bedre

RISIKO: – Dårlig kommunikasjon mellom ulike tjenestenivå truer pasientsikkerheten, sier Britt Danielsen.



SOLVEIG OSBORG OSEDr.polit/seniorforsker ved

Sintef Helse, Gruppe for arbeid

og helse (leder)

Fokusforfatteren står bak enundersøkelse om jobbtilfredshetblant hjelpepleiere organisert i Fagforbundet.

FOKUS

<

Arbeidslivetssuperhelter

De aller fleste hjelpepleiere er fornøyd med jobben sin. Aller mest fornøyd

er superheltene – de som har vært lengst i yrket.

SØNNEN MIN PÅ FIRE ersvært opptatt av superhelter somSpiderman og andre tøffe mennmed trange bukser og storeveldefinerte muskler. Han spørofte om disse superheltene fins«på orntlig». Nei, disse super-heltene fins ikke i virkeligheten,men vi har en annen type super-helter. De har gjerne ikke så tett-sittende klær, er typisk kvinnerover 50 år, ansatt i kommunalepleie- og omsorgstjenester, oghar gjerne vært i jobben i over30 år.Jobben er krevende, med

mange tunge løft, turnusarbeid,stadige omorganiseringer ognedskjæringer. I tillegg må dehele tida forholde seg til nyemennesker; brukere, pårørende,stadig nye kolleger, vikarer,ekstrahjelper, assistenter ogledere. De som mestrer slike arbeids-

forhold over lang tid, som gjøren god jobb og samtidig trives ijobben, kan kalles arbeidslivetssuperhelter.

VÅREN 2008 GJENNOMFØRTEvi en stor undersøkelse blanthjelpepleiere ansatt i kommu-

nene. Spørreskjema ble sendt til20.000 tilfeldige hjelpepleiere,trukket fra medlemsregisteret iFagforbundet. Spørsmålenedekket forhold en kan forventepåvirker mestring og trivsel i etyrke (arbeidssituasjon, arbeids-miljø, familieforhold, livsstil,arbeid/bosteds- og oppvekst-kommune, ulike helseindika -torer m.m.). Spørreskjemaet varlangt og krevende å fylle ut.Forventet svarprosent var om lag30 prosent.Nesten 10.000 hjelpepleiere

svarte på undersøkelsen! Få

spørsmål var ubesvart, og desom fylte ut skjemaet, har gjorten grundig og samvittighetsfulljobb. Datagrunnlaget hardermed stor verdi og kan brukestil å studere mange ulikeproblemstillinger.

DATAINNSAMLINGEN, ogskriving av artikler til internasjo-

nale tidsskrift, ble finansiert avFolkehelseprogrammet i Norgesforskningsråd. På oppdrag forFagforbundet utarbeidet vi enrapport basert på analyser avdeler av dette datagrunnlaget.Denne ble overlevert i begyn-nelsen av oktober 2009, og blepresentert for landskonferansenfor Seksjon helse og sosial.Hele 80 prosent av hjelpe -

pleierne svarer at de er fornøydmed jobben sin, og andelen somer fornøyd øker med alderen.Typisk vil slike undersøkelserovervurdere andelen som er

tilfreds med jobben fordi de somikke er fornøyd gjerne slutter ijobben og finner en annen jobb,blir langtidssykmeldt eller uføre-trygdet. Dette betyr at de mestfornøyde blir med oppover ialdersgruppene. Vi finner at desom er fornøyd med jobben sinhar lavere sykefravær, er imindre grad utslitt når de

«De som klarer å stå i yrket fram mot

pensjonsalder i det yrket der så mange faller

ut, må kunne kalles superhelter.»



FOKUS

kommer hjem fra jobb, er merfornøyd med egen evne til å løseproblemer og er mer fornøydmed egen arbeidsevne i forholdtil fysiske og psykiske krav ijobben. Dette kan være godeindikatorer på trivsel og mest-ring.40 prosent av utvalget er over

50 år, og 13 prosent er over 60år. Nesten halvparten arbeiderpå et sykehjem, mens 20prosent jobber i hjemmebasertetjenester. 62 prosent jobber todelt og 9

prosent jobber tredelt turnus. 12prosent jobber kun natt og 7 prosent kun dag, mens 2prosent jobber kun kveld. 4 prosent av utvalget svarer at dearbeider etter ønsketurnus,mens 1 prosent har individuellturnus. Mindre enn 1 prosenthar andre arbeidstidsordningersom for eksempel 3+3 eller«oljeturnus».

GJENNOM OMFATTENDEanalyser der vi kontrollerer forblant annet alder, stillingsandelog arbeidsmiljø, finner vi at deter små forskjeller mellom uliketjenestetyper når det gjeldertilfredshet med jobben. Men vifinner at de som arbeider i bo -fellesskap og hjemmetjenestersystematisk er mindre fornøydmed stillingsandel enn de somarbeider i sykehjem. Tre av firehjelpepleiere er fornøyd medstillingsandelen sin. Selv ombare 35 prosent jobber heltids-stilling, er det altså mange somikke ønsker høyere stilling ennde har i dag. Omtrent 8200 hjel-pepleiere blant Fagforbundetsmedlemmer i 2008 haddeuønsket deltid.Vi finner at arbeidsmiljøfakto-

rene (indikatorer for arbeids -belastning, fleksibilitet og støtte)er de faktorene som i aller størstgrad forklarer forskjeller i trivsel

og mestring blant hjelpeplei-erne. Resultatene er entydige ogforventet: Mer fleksibilitet girhøyere trivsel og mestring.Høyere arbeidsbelastning girdårligere trivsel og mestring.Mer støtte fra ledelsen girhøyere trivsel og mestring.

DEN STERKESTE enkeltfakto-ren for jobbtilfredshet, ernærmeste leder. De som menernærmeste leder ikke gjør en godjobb, har høyest sykefravær,både kort- og langtidsfravær. Deer minst tilfreds med jobben,med stillingsandelen, medarbeidstid, med arbeidsevnen iforhold til fysiske krav i jobben,og det er de som er mest utslittnår de kommer hjem fra jobb. Det er derfor gode muligheter

for at tiltak i de ulike tjenestene istor grad kan bedre trivsel ogmestring. Det handler om åfinne fram til gode virkemidler.

De ansatte selv må bidra til åidentifisere disse. Dette krever atdet er rammer for samarbeid ogutvikling på arbeidsplassen, høynok bemanning, og gode ledere– men også gode og motiverteansatte. Uansett; de som klarer å stå i

yrket fram mot pensjonsalder idet yrket der så mange faller ut,må kunne kalles superhelter –selv om de ikke typisk går i tett-sittende klær og har store defi-nerte muskler, som andre super-helter.

KONTRASTEN TIL GothamCity og Metropolis er også storda antall mannlige superhelteroverskygges av antall kvinnelige.De unge som kommer inn harmye å lære av dem som har ståtti yrket lenge. Batman fikk sin Robin, hvor

finner våre helter sine arvtakere?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com


Helsesektoren har voldt våre politikere mye hodebry de siste tiårene. Samhandlingsreformen peker på noen områder i riktigretning. Den viser at noen har begynt å flytte fokus fra makro-foretaksmodellnivå og ned til hva som skjer mellom pasient oghelsepersonell.Store omstillinger skaper store utgifter. Mye prestisje. Og mye

risiko. Og det er lett å pulverisere ansvar underveis. Et funge-rende og effektivt helsevesen eravhengig av det motsatte. Hverda-gens tiltak, rettet mot enkeltmennes-ker, hvor de ansatte tar så mye ansvarsom mulig, så langt ned i syste-met som mulig. Samhandlingsreformen er

bygd på forebygging. Deter et godt ord. Et annetord som passer veldiggodt til forebygging eraktivitør. Dessverre er detsånn at den jobben aktivi-tørene gjør, ses på som enekstrautgift. Et tiltak man

fjonger seg med i gode tider; ogkutter i dårlige. Aktivitørene jobber med folk før

de havner hos legen og i spesialis-thelsetjenesten. Kanskje kommu-nenes med finansiering av sykehus-plasser kan få aktivitørene påplussiden i regnskapet?Ett av de viktigste tiltakene

kommunene kan gjøre for å følgeopp samhandlingsreformen, er åreaktivere aktivitørene. Det er bådegod helsepolitikk, og god økonomi.Men vi trenger ikke bare aktive eldre. Folk innen psykiatri, på

rehabilitering eller i skole og SFO har godt av en aktivitør. Vitrenger flere, men utdanner ingen. I 13 av 19 fylker jeg har tallfra, finnes det til sammen fem klasser med aktivitører. Aktivitørene hindrer passivitet og isolasjon. Aktivitører hever

livskvalitet, øker blodgjennomstrømningen og varmer opp bådekrokete ledd og sosiale antenner.

SEKSJONSLEDER

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Ett av de viktigste tiltakenekommunene kan gjøre for å

følge opp samhandlingsreformen, er å reaktivere aktivitørene.


Forebyggendeaktivitører

Endå meir kvalitetNøkkelen til suksess ligg i å gjerekvarandre gode. Det er ToreAndré Jakobsen overtydd om. – Auka samarbeid i Fagforbundetvil tryggje endå større suksess i arbeidet med kvalitetskommu-nane, meiner han.

Då styra i dei fire seksjonane i Fagforbundet sist møttest, varTore André Jakobsen invitert for åpresentere Kvalitetskommune -programmet og gje innspel til eindiskusjon om forbundet si rolle i kvalitetsarbeidet lokalt.

Gode moglegheiter– Seksjonane skal vere premiss -leverandør for det yrkesfaglegearbeidet i forbundet. Gjennomarbeidet i kvalitetskommunane harforbundet og seksjonane fått lokalearena for å prøve ut gode løysingarbasert på yrkesfagleg utviklingsar-beid, seier Jakobsen. Han har sjølverfaring frå arbeidet med modell-kommunen og kvalitetskommunenMo i Rana. Som nyvald medlem avarbeidsutvalet i Fagforbundet harJakobsen fått eit særskild ansvar forlokalt omstillingsarbeid.

Betre omdømeSeksjonsstyra tok diskusjonen omFagforbundet si rolle i det lokalekvalitetsarbeidet samstundes somkommunal- og regionalminister LivSigne Navarsete la fram evalue-ringsrapporten frå arbeidet med

Kvalitetskommuneprogrammet.– Det er godt å høyre at ministe-

ren er nøgd med det kvalitetsarbei-det som no har gått føre seg i treår, og som 138 kommunar til nohar slutta seg til. Det er flott at hoverdset det arbeidet som er gjort iregi av Kvalitetskommuneprogram-met, og at ho ynskjer å vidareføredet. Eg trur mellom anna det harstor verknad på omdømet tilkommunane og til det arbeidet deitilsette i kommunane gjer, seierJakobsen.

Eit steg vidareTore André Jakobsen meiner at detkvalitetsarbeidet seksjonane gjer,hittil ikkje i stor nok grad har komeut til resten av organisasjonen.Han trur nøkkelen til endå betrekvalitetsarbeid i kommunane ligg iå spreie den kompetansen somligg i seksjonane.

– Eg er mektig imponert over detarbeidet omstillingseininga iFagforbundet har gjort. Dei harmellom anna kursa over 500 tillits -valde frå heile landet i utviklingsar-beid. Men kanskje har omstillings -eininga hittil trekt lasset litt formykje åleine. For at vi skal kommeeit steg vidare, trur eg vi i størregrad må trekkje med seksjonane.Berre slik kan det fantastiske kvali-tetsutviklingsarbeidet som dei gjersentralt og lokalt, bli generert ut iheile forbundet og i kommunane.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

VIL BLI BETRE: – Seksjonane og tillitsvalde kan trygge kvaliteten på det arbeidet deitillitsvalde gjer i lokale styringsgrupper, meiner Tore André Jakobsen.

Foto

: Jan

Lill

eham

re


Les mer om dine muligheter som

LO-medlem på www.lofavor.no

I 75 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen.

Det skal vi selvsagt fortsette med. Men det som er

like viktig for deg, og for oss, er at du føler deg

trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi

utviklet et fordelskonsept som skal gi deg gode

økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over

om du har en god avtale i banken, kan få de riktige

forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du

trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet

fram de beste avtalene for deg.

Livet er mer enn jobb

Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver i Omstillingsenheten.

Stillingen er tillagt utfordrende arbeidsoppgaverinnenfor følgende områder:• Hjelp, støtte og veiledning til tillitsvalgte i ulikeomstillingssituasjoner.

• Prosjektarbeid innen omstilling og tverrfaglig arbeidi forbundet.

• Formidling av kunnskap om lov- og avtaleverketsærlig i forhold til omstilling, dette inkluderer fore-lesninger, innledninger og opplæring av tillitsvalgte.

• Koordinering av omstillingsenhetens informasjons-arbeid.

Det søkes etter en motivert og interessert medarbeider med:• Bred erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet.• Fortrinnsvis gjennomført arbeidsrettskurs i forbundets regi.

• God kunnskap om Fagforbundets politikk, modellkommunemetodikk og Kvalitets -kommuneprogrammet.

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne.• Kunnskap om og erfaring fra prosjektarbeid.• God evne til å arbeide selvstendig og gode samarbeidsevner.

Det må påregnes betydelig reisevirksomhet.

Lønn i henhold til tariffavtale.

Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gruppelivs forsikringog pensjonsjonsordning i KLP, fleksitid og sommertid.

Nærmer opplysninger om stillingen kan fås vedhenvendelse til fagleder Anne Grethe Krogh23064574/95273051.

Søknadsfrist: 6. mai 2010.

Skriftlig søknad vedlagt CV sendes: Fagforbundet,Personal- og utviklingsavdelingen, Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.

Fagforbundet er landets

største fagforbund med

flere enn 310.000

medlemmer. Fagforbun-

det organiserer arbeids-

takere i kommunale,

fylkeskommunale,

private og offentlige

virksomheter og arbeids-

takere i syke husene,

inkludert alle støttefunk-

sjoner.

Rådgiver i omstillingsenhetenomtanke

solidaritet

samhold

felHEL_KIR_43_Fagbladet 15.04.10 14.28 Side 43

FOTO

REP

OR

TASJ

ENTekst:

TITT

I BR

UN

Arnstein Hølmebakk harskrevet historiene helt frafør stiftelsen av NorskKommunearbeiderforbundi 1920, og fram tilsammenslåingen medNorsk helse- og sosialfor-bund i 2003. De tre bindene har han

kalt Den siste formannen,Velferdsarbeiderne ogIngen søndagsskole. Hanbeskriver med kjærligheterfaringer som pionerenehar gjort opp gjennomNorsk Kommuneforbunds(NKF) nesten 90 årigehistorie. Foto og tekst er gjengitt

med forfatterens tillatelse.Foto er hentet fra Norsk

folkemuseum/galleriNOR, Oslo Bymuseum,Oslo byarkiv, Arbeider -bevegelsens arkiv ogbibliotek, Fagbladet/NKFsbildearkiv, Scanpix.

>

VelferdsarbeidereDet begynte på stiftelsesmøtet i 1920. I dag består Fagforbundet av

312.000 medlemmer og 110 forskjellige yrker. Historien viser slit,

yrkesstolthet og en stødig kamp for offentlige fellesgoder.

Kommunal bjørnepasser og revolusjonær tillitsvalgt; Torbjørn Henriksen matetulv og bjørn i grottene på Sankt Hanshaugen.


felHEL_KIR_44-49_Fagbladet 15.04.10 14.38 Side 44


Svette og slit liggernedgravd sammen medstrømkablene. Kristianiaog Hammerfest var blantde første byene i verdensom fikk gatebelysning.Kristiania Elektrisitets-

verks Arbeiderforening varen av pionerene fra

stiftelsen av NKF.

Oslo Sykehusbetjeningsforening demonstrerer for

kravet om skikkelige boliger i etterkrigstida.

Vaskehjelp Kitty Fagernes var tillitsvalgt for rengjøringspersonaletved Abildsø skole i Oslo i begynnelsen av 1960-tallet.

>



Brannmennene ble en del av NorskKommuneforbund i 1925, og feierne varorganisert sammen med brannmenn.

Gudrun Ruud og Astrid Skjefstad demonstrerer brødmaskinen som sørget for at 24.000 skolebarn,presis klokka åtte, fikk oslofrokosten på 1950-tallet. Melk, kålrot, grovbrød og eple.



Parkarbeiderske ved Frogner Hovedgård.

Vaskeriet på Bærum sykehus i 1950-åra.

Finn tre kvinner i forbundets landsstyre 1974–78!

>



På kommunekjøkkenet jobbet 41 kvinner og fire menn med å lage mat.Ragnhild Eng lemper kjøttboller.

Rengjøringskvinnene marsjerer 1. mai 1932.

Bislett bad var ogsåtreningslokale for handi-kapidretten. De ansatteble tidlig fagorganiserte.



De gamle graverne hadde yrkesstolthet.



KAMPEN OM VANNET

VannkrigDEMONSTRASJONER: Urfolk fra hele Ecuador samlet segi landets tredje største by Cuenca og demonstrerte motpresident Rafael Correa etter at dialogen mellom partenebrøt sammen i februar i år. Urfolket krever bedre rettig -heter, spesielt i forhold til naturressurser.


Det er folkemøte i forsamlingslokalet til småbøndene i San Pablo Urco iAndesfjellene i Ecuador. Deltakerneer medlemmer av den lokale bonde-

organisasjonen COINOA, en av Norsk Folke-hjelps samarbeidspartnere. Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt.

På benkene sitter 40–50 kvinner og menn. Idøråpningen står en kvinne med langt, svart hår,rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. Påhodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellombena hennes titter noen unger nysgjerrig inn ilokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfor-dringer knyttet til jord og vann og landets nyegruvelov.

Fikk tilgang til jordTidligere var jorda kontrollert av prester, militæreog andre myndigheter. Allerede på 1940-talletbegynte urbefolkningen, som er småbønder, åorganisere seg for å sikre rettigheter til jorda.

Gjennom jordreformer på 60- og 70-tallet blejord distribuert til tidligere leilendinger og land -arbeidere. De organiserte seg i kooperativer, sometter hvert ble oppløst fordi regjeringene priori-terte store aktører som produserte for eksport-markedet.

Korrupsjon – Da begynte vi å organisere oss for å få veier,strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av detradisjonelle lederne i bygda, og en av grunn -leggerne av den lokale bondeorganisasjonen. Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for åfortelle oss om befolkningens kamp før og nå.Bøndene i området har alltid hatt tilgang påvannet som renner ned fra Andesfjellene. Menda store blomsterplantasjer kjøpte opp mye avjorda, begynte myndighetene å kanalisere vannetdit.

– Det var mye korrupsjon; de som betalte mestfikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig; håret er samlet i en lang heste-hale under en grønn fløyelshatt.

Vant framSmåbøndene laget vanningskanaler på dugnad,organiserte bruken av vannet og kjempet forkravet om en rettferdig fordeling. Det kom stadigtil konfrontasjoner med myndighetene og destore blomsterplantasjene, men etter hvert fikk destøtte fra flere organisasjoner, til og med fra demindre blomsterplantasjene. Til slutt vant defram.

– Nå blir vannet fordelt på en rettferdig måte,sier Cesar og nikker alvorlig.


i AndesfjelleneI landsbyen San Pablo Urco på høysletta i Ecuador har befolkningen

lang tradisjon i å kjempe for sine rettigheter i forhold til natur -

ressursene. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og

befolkningens tilgang på vann.Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN

Foto: Werner Anderson

< URBEFOLKNINGEN I ECUADOR

• Urbefolkningen utgjør flertallet av innbyggerne.• Den desidert største urbefolkningsgruppa er

kitchwaindianerne i Andesfjellene.• En ny grunnlov har styrket urbefolkningens

status og skal sørge for nasjonal kontroll overnatur ressurser som olje og vannkraft, men myepolitisk arbeid og interessekamp skal til for atlovene skal virke.

• Norsk Folkehjelp har arbeidet med folkelige organisasjoner og urbefolkningsorganisasjoner iEcuador siden 1986.

KAMPEN OM VANNET

<



Nye kampsakerMen selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling,er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco.

– Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti årsiden var vanntrykket tre ganger sterkere. Cesarillustrerer den minskende vannmengden medhendene.

Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del avet skjørt økosystem, kjent som Páramo, området i høyfjellet mellom tregrensa og den permanentesnøen. Det spesielle gresset som vokser der,

holder på vannet og filtrerer det før det rennervidere. Men på grunn av dårlig forvaltning ogoverforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut.Derfor må dette området beskyttes og hånd teresmed varsomhet.

– Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folkom hvordan vi tar vare på vannet vårt, fortellerCesar. – Det er viktig at lokalmiljøet tar et fellesansvar.

Turister og gruverVannet er truet fra flere hold. Páramoen har blittet attraktivt mål for turistnæringen, gruveselska-per har funnet gull og sølv i fjellene, og fleremultinasjonale selskaper er interessert i å puttevannet på flasker og selge til folk i byene. Detforeligger også planer om å kanalisere vannet tilden nye flyplassen utenfor hovedstaden Quito. Ifølge Ecuadors grunnlov, som ble vedtatt

gjennom en folkeavstemning i september 2008,kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoneri Ecuador kjemper for at dette også skal reflek -teres i lovverket. De vil sikre at lokalsamfunnet ifellesskap skal ta vare på og forvalte vann -ressursene.

– Min drøm er at vi i framtida har nok vann tilvåre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det erkampen for vannet som har samlet oss. CesarPilataxi lar blikket hvile på de grønne åsene ibakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andes-fjellene, der vannet kommer fra.

Foto

: Øys

tein

Sas

sebo

Bry

hni/

Nor

sk F

olke

hjel

p

ENGASJERT: Cesar Pilataxi forteller at befolkningen i San Pablo Urco har mye mindre vann nå enn før.

EcuadorRepublikken Ecuador er et landved ekvator nordvest i Sør-Amerika. Landet grenser til Colom-bia og Peru, og har kystlinje motStillehavet. Ecuador er et av deminste landene på dette kontinen-tet, det åttende største målt iareal. Hovedstaden er Quito.

Geografisk og klimatisk erlandet tredelt i en varm kystsone,et mildt høyland og en våt og varmregnskog. Petroleum, fisk, tømmerog vannkraft er viktige natur -ressurser.

Befolkningen i landet er pregetav etnisk mangfold, med cirka 65 prosent mestiser og 25 prosenturfolk (CIA faktabok). Urbefolk-ningen består av mange ulikegrupper indianerfolk. Majoritetensnakker ulike dialekter av quechua.Det offisielle språket i landet erspansk.

Halve befolkningen i Ecuadorlever av mindre enn to dollar omdagen. På slutten av 1990-tallet varlandet preget av politiske ogøkonomiske kriser. Inflasjonennådde 60 prosent i 1999, ogstyres maktene innførte amerikan-ske dollar som offisiell valuta framars 2000.

Økonomien i Ecuador er sterktpåvirket av endringene i råolje -prisen. Landet er en av de størsteoljeeksportørene i Latin-Amerika,og produserte i 2009 over 500.000oljefat daglig. Oljeinntekteneutgjør hele 50 prosent av stats -budsjettet.

Kilde: Wikipedia/Norsk Folkehjelp

TALSMENN: Urbefolkningslederne Abraham Salazar, Marlon Santi og Humberto Cholango leder urbefolkningensforsvar av retten til egne vannressurser.

Foto: Cristina Santacruz/Norsk Folkehjelp

KAMPEN OM VANNET



DEBATT

< STRØMPRISER

Trenger handlingDet er få ting som har bekymretmeg så mye denne vinteren somde høge strømprisene. Vi bor ien landsdel der mange kraftverkproduserer store mengderstrøm, som vi selv ikke får gledeav, snarere tvert imot. Strøm-men sendes gjennom over -føringslinjer til Østlandet.Etter at vi fikk den nye energi-

loven og Kraftbørs, fristes ogsåkraftverka våre til å selge kraftanår prisene er på topp. De nyekraftverka kan styre produk -sjonen slik at den er størst nårprisene er høgest. På dennebakgrunn er noen kraftselskapblitt rene børshaier. Vi har fått etinternasjonalt kraftmarked derstrømprisene bestemmer, og viprivatkundene må også konkur-rere om denne kostbare krafta.I Fræna har vi stående gass-

kraftverk som kunne ha avhjul-pet den kraftmangelen vi haddenylig. Men NVE uttalte før jul,da strømmangelen var størst ogprisene høgest, at «høg strøm-pris var ikke god nok grunn til åstarte opp gasskraftproduksjon».Det ville bare bli gjort ved storestrømbrudd, utkobling eller hvisrasjoneringstiltak kom på tale.Midt-Norge og Nordland er et

spesialområde på kraftomset-ning – vi betaler 20–30 øre merfor kWh enn f.eks. Østlandet.Det sies at strømmangelen skyl-des at det er for liten kapasitetpå overføringsnettet. Det erplanlagt en ny kraftlinje fra Sogntil Sunnmøre. Disse planenemøter stor motstand, både franaturvernere og fra lokalbefolk-ninga. De ønsker at kraftlinjaskal legges i kabel – enten overland eller i sjøen. Prisen fordenne kabelen vil koste omtrent11 ganger så mye som luftlinja.Denne uenigheten hindrer atkraftlinja blir bygget, selv om

mangel på kraft ligger som enkald hand over fylket vårt. Detfår negative konsekvenser bådefor husholdninger og enda merfor bedrifter.Det bygges en rekke småkraft-

verk rundt i kommunene. Nåstår ca. 100 nyanlegg på ventfordi de ikke får levert produk-sjonen sin på det lokale linje -nettet. Lokale kraftverk haringen forpliktelse om å ta imotdenne produksjonen. Skaldenne kapasiteten bygges ut, måsmåprodusentene selv bære enstor del av kostnadene. Legges kraftoverføringen fra

Sogn i kabel, blir det også behovfor lokale fordelingsnett forkraftproduksjonen fra småkraft-verka. Staten har jo åpnet fordenne kraftproduksjonen, og detkan bli en god inntektskilde formange i utkantstrøka våre. Menstyresmaktene har kanskjeglemt at denne krafta også måføres fram til forbrukerne?Naturvernforbundet har rundt

13.000 medlemmer, leste jegnylig. Fagforbundet har over300.000 medlemmer, og av disseer 86.000 pensjonister. Norskpensjonistforbund organisererenda flere pensjonister. Blantdisse finner vi mange minste-pensjonister, og mange erenslige. Mange eldre sparerkanskje på utgiftene til varme,og vi har sett eksempel på at det

har gått galt når kraftverkeneslår av strømmen på grunn avmanglende betaling.Jeg har ikke sett så mange

protester på denne situasjonen imedia, og jeg undrer hva vi vilgjøre med denne saken i Fagfor-bundet og ikke minst i NorskPensjonistforbund.

Karin Husøy, Åndalsnes

< POLITIKK

Hvilket sosial-demokrati er«verneverdig»?Bernt Hagtvets artikkel i Fagbla-det nr. 1/2010 er meget interes-sant. Slik jeg oppfatter den, erartikkelen et spørsmål om sosi-aldemokratiets status og viktig-ste oppgave – å sikre frihet,lykke og dannelse, det vil siadgangen til kulturverdier ogmuligheter til selv å forme nyeverdier som skulle føre mennes-keheten ut over borgerlighetenstross alt snevre økonomisketankegang og politiske frihetsbe-grep.Det er mye som står på spill.

Hagtvet retter seg til «sosialde-mokratiet» og har dermed adres-sert sine ord til en bevegelsesom går ut over et politisk partisgrenser. Denne bevegelsen bleen gang skapt av menneskersom var tvunget inn i en sosial

situasjon hvor menneskeverdetvar i ferd med å bli tatt fra dem.De ble redusert til en vare somhadde verdi så lenge den produ-serte merverdi. Det menneske-syn som møtte dem, var bestemtav menneskets økonomiskeverdi. Det var ikke menneskerdet ble spurt etter, men produ-senter – effektive mennesker!Bevegelsen skulle skape det

nye mennesket, det solidariskeog frie menneske. Den var etdannings- og frigjøringsprosjekt.Ja, det er flere «sosialdemokra-

tier» – i det minste to. Det ene ogopprinnelige er fra før 1914, ogsamlet seg i Paris 14. juli 1889.Det var dette sosial demokratietsmål å frigjøre menneskeheten fraalle former for undertrykkelse,utbytting, fornedrelse og krig.Sosialdemokratiet så ikke baremot en politisk og økonomiskrevolusjon, men også en sosialog åndelig revolusjon. En verdenfri for krig. Datoen for møtet var ikke til -

feldig valgt – det var 100 år sidenrevolusjonen i Frankrike. Mendet skulle ikke gå slik utopistenedrømte om i 1889. For dem varutopien noe som kunne virkelig-gjøres om vi hadde styrke nok.Og det viste seg at disse sosial-demokratene ikke hadde en slikstyrke. «Tilpasning» ble etnøkkelord som skulle følge sosi-aldemokratiets videre historie.Sosialdemokratiet kom inn i enkrise i forhold til sine egne ideer,og skulle snart vise sitt andreansikt.Sosialdemokratiets andre

ansikt ble tydelig ved krigsut-bruddet i 1914. Da stemte dettesosialdemokratiet for krigen, ogvar med på å kaste sine kamera-ter med andre tungemål ut i etvanvittig blodbad som varte i fire år. Liksom sosialdemokratene

tidligere var soldater knyttet tilen maskin, ble de nå soldaterknyttet til mordmaskiner. Sommest mulig effektivt skulle


<


< DISKRIMINERING

Får ikke bruktutdanningenMange norske politikere, huma -netikere og kristne bruker vakre,store og lindrende ord for å bevise sine påstander hver dag.Men når man ser resultater avhandlingene som de har utført i sin politiske karriere, er det helt tomt.Det fins veldig få i Norge som

har lyst til å kjempe mot urett -ferdighet, diskriminering og dengrusomme fattigdommen. Men de

vet at det er vanskelig å utryddeden urettferdigheten. I Norge er det flyktninger og

innvandrere som topper statistik-kene over antall fattige, innsatte ifengsler, arbeidsløse og i psykia-trien. Den utestengte gruppa serpå det norske arbeidslivet, de tradi-sjonelle og nasjonale feiringene ogferielivene som en drøm. Mange skjulte, patriotiske

ansvarlige nordmenn hindrerminoritetene å skaffe seg jobb ellerutdanning. Endog skiller flyktning-ene og innvandrere seg etnisk frahverandre. Jeg bruker meg som eteksempel:

Jeg visste ikke at det eksisterte etland i verden som heter Norge. Jegkom til Norge via FN som kvote-flyktning og søkte politisk asyl. Forå få godkjent min legeutdanning,tok jeg eksamen i norsk og fikkståkarakteren B. I snart seks år harjeg blitt hindret av læreren påkommunikasjonskurs for utenland-ske leger ved Universitetet Oslo.Alle asiatiske leger har strøket treganger. De europeiske legene fårståkarakter allerede ved førsteprøve. Norskkurset går over 12dager og koster 19.000 kroner.Jeg søkte forskjellige jobber, men

fikk ingen respons. Da jeg byttet


DEBATT

drepe sine egne brødre. Slik blesosialdemokratiets drøm slitt istykker. En drøm som ennå ikkehar blitt drømt igjenPå tross av at man liker å kalle

det 20. århundre for sosialdemo-kratiets århundre, vil jeg påstå atdet var kapitalens gjenfødelse viopplevde. Fra midten av århun-dret under sosialdemokratietsvinger.Det sosialdemokratiet som i

1952–53 «ga seg markedet ivold» for å sitere Edvard Bulld.y.s anmerkning til regjering-ens forkastelse av Sjaastad- komiteens forslag om en varigkontroll av næringslivets dispo-sisjoner – var ikke det sosial -demokratiet vi trodde å kjenne. Denne politiske kuvendingen

var et resultat av frenetiskmotstand fra opposisjonen ogfra næringslivets politiske orga-nisasjon (Libertas). Det var enkuvending som førte til raseri,fortvilelse og håpløshet – ikkeminst i den sosialdemokratiskeungdomsorganisasjonen AUF,hvor blant andre jeg befant meg.Nå kan vi vel si at allerede det

nye prinsipprogram fra 1949 barbud om uklarhet i sosialdemo-kratiets politikk i framtida. Visom var unge i 1945 og troddepå at vi skulle fri oss fra «den

gamle skitten» som det ble sagt iEuropa om fascismen, ble fryk-telig skuffet over hvor lite det bleigjen av sosialdemokratietstanker om et sosialistisk Norge.Og over hvor drømmeløst dettesosialdemokratiet var.Dersom vi ikke makter å

bringe tilbake det opprinneligeog originale sosialdemokratietfra før 1914, og med det gjen-reise sosialdemokratiets drøm-mer fra 1889, har vi ingen ting åverne.

Odd Andreassen

< POLITIKK

Velferdstatensvekst og forfallProfessor Bernt Hagtvet har lestet essay av Tony Judt om høyre-sosialdemokratenes svik, og i enkronikk i Fagforbundetsmedlemsblad Fagbladet 1/2010går han langt på veg god fordette.Han framholder at det var

Arbeiderpartiet med sin sosial-demokratiske politikk somformet velferdstatsmodellen iNorge. Dette er ikke presist. Iårene straks etter krigen, dadette grunnlaget ble lagt, tokmange i partiet avstand fra

betegnelsen sosialdemokrati,fordi dette var beheftet medsvikene til tyske sosialdemokra-ter som stemte for krigsbevilg-ningene. Arbeiderpartiet var etLabour Party som hadde sinerøtter i Komintern, og bevisst -heten fra denne tida satt lengeigjen i store deler av partiet ogfagbevegelsen. Den allmennebeundring for Sovjetunionensavgjørende innsats for å beseirenazismen, og partiets respektfor denne arbeiderstatens storesosiale erobringer, plasserte dettil venstre for sosialdemokratiet.Også trykket fra et relativt sterktNKP bidro til den sjølbevissthethele arbeiderbevegelsen fikkoverfor kapitalmakten. Slikkunne arbeiderpartiregjeringenstyre den økonomiske utvik-linga, opprette banker og byggeut statlige industribedrifter, ogvelferdsamfunnet kunne påbe-gynnes. Men etter at USA stiltekrav om slutt på «sosialistiskeeksperimenter» for å kunne giMarshall-hjelp/lån til gjenopp-bygginga etter krigen, og ikkeminst etter Gerhardsen kråker-øytale, fikk høyrefløyen i partietmakten og utviklet det i klarhøyresosialdemokratisk retning,men ofte med en betydeligvenstrefløy. Det er denne

venstrefløyen, som var mer sosialistisk enn sosialdemokra-tisk, og som sammen med deøvrige venstrekreftene skal haæren av velferdutviklinga. Det er å bemerke er at der

sosialdemokratene velger åsamarbeide med venstrepartierlykkes de å komme i regjerings-posisjon, men uten at de for -søker å redusere spekulasjons -kapitalens innflytelse. En annenlærdom er at de land som harhatt høyreregjeringer, harkommet mye verre ut underøkonomiske kriser. Island ogHellas, der spekulasjonen harfått fritt løp, og der skatteletterer blitt gitt på bekostning avframtidas generasjoner, ertypiske. Diskusjonen som Stoltenberg

og Hagtvet har etterlyst, harallerede pågått i mange år, spesi-elt i Tyskland. Men ettersomkritikk av kapitalismen somsystem, inntil nå nesten har værttabu, får kritikkdebatten mini-mal spalteplass. Den tidligereleder av de tyske sosialdemokra-tene Oscar Lafontaine, som nåer nestleder i venstrepartiet DieLinke, sier i et intervju at «etvirkelig demokratisk samfunn erbare mulig med en mer riktigformues- og eiendomsfordeling,



fordi eiendom betyr makt. Åtilhøre venstresida, betyr formeg å gi eiendom og nyttig -gjøringa av denne til dem somhar skapt den». Hagtvet viser til at statsråd -

emner nå «selger sin storetanke» i dobbelt forstand, og athøyresosialdemokrater pusheropp feite lønner. En rød-grønnregjering kan bare få varig støtteom den tar tak i uretten og girogså de svakeste trygghet i hver-dagen. Da trenger den sjølsikrefagfolk i sin midte. Lafontaine og Judt har vist til

at løsningene ligger i å forlateden ensidige kapitalistiskeproduksjonsveksttanken. Da måman redusere/frata spekula-sjonskapitalen dens økono-miske, og derved dens politiskehegemoni. Den akutte økono-miske krisa viser at det nettoppvar kapitalspekulanter somutløste denne. Derfor erNæringsdepartementets opp -gave å redusere disses inn -flytelse ved å gi de ansatte og detoffentlige større innflytelse iforetakenes styrer. Som enrettesnor må de statlige foretakgå i spissen, og næringsminis -teren har en historisk mulighetved å velge styrer, og styre denpolitisk/demokratisk utviklinga i

nasjonens felles foretak. Ikkeminst oljeindustrien må skjer-mes fra privat innflytelse, slik athele nasjonen får de inntektersom kan sikre ikke bare framti-dige pensjoner, men gi oss enverdig helse- og sosialomsorgher og nå.

Åge Fjeld, Moss

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

Den andre sidenKonflikten mellom jøder ogmuslimer går helt tilbake tiletableringen av islam for over1400 år siden. Slik man ofte fårinntrykk av i norske medier,inkludert Fagbladet, begyntekonflikten i 1967, eller da denjødiske stat Israel ble etablert,nemlig i 1948.Virkeligheten er en annen:

Når palestinerne sier okkupa-sjon, mener de 1948-okkupasjo-nen. Hele Israel anses av dem åvære en ulovlig bosetting. Nårdet gjelder Jerusalem, anserpalestinerne hele byen som enpalestinsk by.Fram til 1967 led jødene i

Jerusalem under en brutal,palestinsk blokade. De sultet oglevde i isolasjon. Palestinerneforsøkte på denne måten å bli«kvitt» dem. Men i 1967 bleendelig Jerusalem befridd fraden palestinske okkupasjonen.Judea og Samaria ble ogsåbefridd. Siden da har denjødiske befolkningen levd i rela-tiv sikkerhet, men Israels kampfor frihet er ikke over. Tvertimot.Igjen og igjen kan man høre

fra arabiske ledere at en tilbake-føring til grensene fra 1967, ikkeer slutten på konflikten. Hvamener de med det? I klar over-settelse betyr dette at så lengeIsrael fortsetter å eksistere, vilkonflikten eksistere. Israel ersom en liten båt som forsøker åholde seg flytende, med store

bølger av trusler og fiendtlighetpå alle kanter.Den meget upopulære sikker-

hetsmuren som Israel til slutt såseg tvunget til å bygge på Vest-bredden, var det eneste virke-middelet som klarte å demmeopp for bølgen av selvmords-bombere som strømmet innover Israel gjennom hele 90-tallet.Etter at Israel forlot Gaza ved å

ta ut alle bosettere, ble Israelangrepet natt og dag med etustoppelig bomberegn frasamme område. I løpet av dennetiden måtte så mange som opptil én million israelere tilbringestore delen av sine liv i tilflukts-rom. Til slutt, i januar 2009, sloIsrael tilbake, og den massivebombingen ble stoppet. Hvergang Israel forholder seg rolig,begynner bomberegnet fra Gazaigjen.En palestinsk araber står fritt

til å bosette seg hvor som helst ihele Israel, mens en israeler (lesher: jødisk), ikke har tillatelse tilå besøke en by på det palestin-ske området.Israelske universiteter og

høyskoler er fulle av palestinskestudenter som nyter full frihet ialle henseender.I israelske fengsler sitter det

tusenvis av arabisk-palestinsketerrorister. De har samme rettig-heter som israelske borgere,inkludert ettersyn av blant andreRøde Kors og innsyn for allehumanitære organisasjoner. IGaza har en israelsk fange sittetfengslet i fire år. På disse årene

har ingen fått besøke ham, ogingen humanitære organisasjo-ner har fått noe innsyn.I israelske sykehus arbeider

palestinske leger, overleger ogavdelingsledere. Det fins ogsåhundrevis av palestinske advo -kater som arbeider i Israel. Selvflere dommere høyt oppe i detisraelske rettssystemet er palestinere.Både innenfor israelsk politi

og i det israelske militæret kanman finne palestinske araberehøyt oppe i stillingshierarkiet. I det israelske parlamentet

Knesset, sitter det fem arabiskepalestinere. Som fullverdigemedlemmer av Israels demokra-tiske parlament, nyter disse sinedemokratiske rettigheter ved åstøtte noen av Israels verste fien-der, nemlig Hizbollah, Hamasog Iran.Det fins ikke ett eneste mus -

limsk land som er i nærheten avå kunne tilby palestinske araberemuligheten til å nyte demokra-tiske rettigheter og frihet, slikIsrael gjør.I den muslimske tro blir

verden delt opp i muslimer ellerdemi-status. Dette begrepetbrukes på alle som ikke ermuslimer, og gir dem automa-tisk lavere rang. I muslimskeland innebærer denne statusenen potensiell livsfare. Se påforholdene som mange kristnelever under der. I muslimskeland er også apartheid motkvinner en del av samfunns-strukturen, lovverket, politikkenog religionen.Hvis Israel gjør det som

europeisk presse og FN krever,nemlig å legge sine grensertilbake til 1967-grensene ogellers gi de arabiske palestinerealt det de krever, vil jeg tro at alleblir glade og fornøyde. Deteneste landet som ikke vil fåoppleve denne gleden er Israel,som ikke lenger vil ha noenmulighet til å beskytte seg.

Moshe Dagan


Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom. [email protected] DEBATT


navn fra Ahmed til Anton Haug, fikkjeg tre jobbilbud. For å overleve,jobber jeg i dag som nattvakt på etsykehjem og i en avlastningsbolig23 netter som våken nattvakt hvermåned. Men jeg skifter bare bleier.Legekunnskapen min glemmer jegsnart.Hvis du ble like diskriminert av et

samfunn som jeg, hva ville dugjort? Hvordan ville du definerturettferdighet, fattigdom og diskri-minering?Ingen hører våre rop, vi har ingen

stemme i det norske samfunn.Ahmed Abbasnejad alias

Anton Haug Eriksson



Maher Washah hadde aldri fore-stilt seg at han skulle bli enmenneskelig pingpongballmellom menneskerettsorgani-

sasjoner og den israelske trygdeetaten Natio-nal Insurance Institute of Israel (NII). Like-vel er det dette han føler at han er i dag.I fjor stanset NII uten varsel utbetalingen

av uføretrygden til Washah og rundt 1000andre uføre palestinske arbeidere i Gaza.Dermed sto de uten livsopphold, og deneneste løsningen var å navigere seg gjennomdet israelske byråkratiet ved å levere innklager til etaten og til ulike menneskeretts -organisasjoner. Når israelske og palestinske arbeidere blir

uføre, søker de om uføretrygd hos NII, somkontrollerer at det er en yrkesskade, og fast-slår type og grad av uførhet. Etter at søkna-den er godkjent, blir trygden deretter utbe-talt gjennom NII.Etter konflikten mellom Israel og Gaza i

2008–09, sluttet NII å overføre trygdendirekte. NII sier at utbetalingene ikke lengerkan overføres til bankene i Gaza på grunn av«tekniske problemer».

DiskrimineringPalestinere har arbeidet i Israel siden 1970-årene, først og fremst innenfor bygg oganlegg, på fabrikker og i servicesektoren.Etter at Ariel Sharon brøt inngåtte avtaler og

ledet en jødisk gruppe opp på Tempelhøydeni september 2000 – og dermed utløste denandre intifadaen – fikk flertallet av palesti-nerne i Gaza og på Vestbredden ikke lengerarbeid i Israel. De siste par årene har rundt 50.000 pale -

stinere på Vestbredden fått vende tilbake tilisraelske arbeidsplasser, som et uttrykk forutviklingen mot økonomisk fred med denpalestinske Fatah-regjeringen. Arbeiderne iGaza, der Hamas har regjeringsmakten, fårikke de samme betingelsene.Situasjonen har fanget oppmerksomheten

til menneskerettighetsorganisasjoner både iIsrael og i Gaza. Adalah – The Legal Centerfor Arab Minority i Israel – og Al MezanCenter for Human Rights på Gazastripenhar i fellesskap gjennomført en under -søkelse som blant annet konkluderer med atden eneste grunnen til at de uføre arbei-derne ikke får sin rettmessige trygdeytelse,er at de er bosatt i Gaza. Al Mezan omtalerdette som en form for rasediskriminering.Som israelske arbeidere, betaler palesti-

nerne skatt. Hver måned blir elleve prosentav bruttoinntekten trukket fra lønna.Washah har aldri vært tilknyttet noe politiskparti, og synes ikke han har noe ansvar forden politiske situasjonen. Han er bare frustrert over at han – selv om han bleskadet mens han jobbet i Israel – ikke får det han har rett på.

SubsidiererDe palestinske arbeiderne betaler like mye ibidrag til NII som de jødiske arbeiderne.Den israelske fagbevegelsen Histadrut kallerdette for «fagforeningskontingent», menkristne og muslimske arabere er med noenfå unntak utelukket fra medlemskap i israel-ske fagforeninger på grunn av sin tro. Like-vel må de betale til det samme fondet for åsubsidiere uføre jødiske fagforeningsmed-lemmer og deres familier.Generalsekretæren i den palestinske

fagbevegelsen PGFTU, Saed Saher, bemer-ker at dette diskriminerende systemet gårnesten førti år bakover i tid. Saher harhenvendt seg til ILO med krav om at «Israeltilbakefører rettighetene til arbeiderne våreog lar dem få igjen de pengene som er stjåletfra dem». Ifølge ham har to milliardernorske kroner blitt stjålet fra palestinskearbeidere siden 1970.

Washah var bare atten år da han i 1984 mistet høyre arm i en

arbeidsulykke på en tekstilfabrikk i Israel. Den månedlige uføre-

trygden på 7200 kroner ble den viktigste inntektskilden for ham

selv og familien på etter hvert sju barn.Tekst og foto: MOHAMMED OMER

Ufør i Gaza

DEMONSTRASJONER: Bygningsarbeidere og andrepalestinske arbeidere protesterer mot at Israel uten

varsel stanset utbetalingene av uføretrygd.



I februar i år utga den israelske økonomenShir Hever en rapport med tittelen StateRobbery. Her anklager han Israel for tyveri.Rapporten forteller at den israelske bygge-bransjen har krevd at de palestinske arbei-derne må betale ytterligere to prosent skatt.Dette skulle gå til opplæring av nye jødiskeimmigranter.

Assaf Avid i det israelske rådgivingssente-ret for arbeidere (WAC) i Nasaret, bekrefterat palestinske arbeidere burde ha krav på totyper trygd basert på sine bidrag til trygde -systemet, nemlig uføretrygd og arbeidsløs-hetstrygd. Han mener at det er et brudd påfolkeretten, nasjonale forpliktelser ogmenneskerettighetene når palestinernemister sine rettmessige trygdeytelser.Også undersøkelser foretatt av Adalah og

Al Mezan kommer til samme konklusjon.Menneskerettighetsorganisasjonen harsendt inn formelle klager til direktørene iden israelske sentralbanken, NII og den israelske finansministeren med krav om atde skyldige pensjonene og trygdene til uførepalestinere straks blir overført.

Venter i spenningIfølge den israelske avisa Haaretz godkjenteIsraels forsvarsminister Ehud Barak i januar

en årlig overføring på 39 millioner kroner tilbeboere på Gazastripen som har rett tilpensjon og trygd fra Israel. Til sammenlik-ning mottar Israel 60 millioner kroner dageni subsidier fra den amerikanske regjeringen;penger som de ikke må tilbakebetale. Detskyldige beløpet til de uføre tilsvarer altsåmindre enn én dag med amerikanske over-føringer.Visetalskvinne for NII, Ronit Gedulter, har

bekreftet at klargjøringen av utbetalingene til de uføre palestinske arbeiderne ennå ikkeer sluttført. Men hun håper at det skal gå iorden i nærmeste framtid. Hun bekrefterogså at utbetalingene vil inkludere de skyl-dige beløpene, men vil ikke gi noen tids-ramme for prosessen.I mellomtiden venter Washah og de andre

uføre arbeiderne i Gaza på de midlene de sådesperat trenger for å kunne livnære seg ogfamilien.



Siden 2007 har foretaksstyrer lagt ned sekslokalsykehus i Norge, og flere står for tur.Kommunalminister Liv Signe Navarsete

(Sp) har bedt helseminister Anne GreteStrøm-Erichsen (Ap) om å fryse alle proses-ser i helseforetakene som tar sikte på å leggened lokalsykehus. Hun mener alle helsefore-tak må utsette planer om nedlegginger tiletter at regjeringen har lagt fram den nasjo-nale helseplanen til høsten.

I veien for markedsstyringIfølge rapporten «Helsesektorens økono-miske og organisatoriske utfordringer», medundertittelen «Samhandling, lokalsykehusog offentlig økonomi», bidro helseforetaks-

reformen i 2002 til en utviklingder flere lokalsykehus blirnedlagt. Rapporten er laget av Høgsko-

len i Hedmark og Fagforbundet.Professor Bjarne Jensen vedHøgskolen i Hedmark har værtprosjektleder for rapporten, oghan mener at samhandlings -reformen kommer til å forsterkeutviklingen fra 2002 med et mermarkedsstyrt helsevesen. – I denne sammenhengen står

lokalsykehusene som lokalemonopoler, og de begrensermuligheten for å innføre en markedsmodell.Derfor er de svært utsatt, og vil etter hvert blilagt ned til fordel for eksempelvis distrikts-medisinske sentre. Men ingen vet hva slikesentre skal inneholde, sa han på en presse-konferanse da rapporten ble presentert.

Kan ikke fortsette som i dagDa landsstyret i Fagforbundet diskutertesamhandlingsreformen like før påske, varAre Helseth (Ap) fra Stortingets helsekomitéinvitert for å innlede:

– Det vil alltid være krefter i samfunnetsom ønsker å beholde alt slik som det er.Men Norge i 2030 vil være helt annerledesenn Norge i dag, derfor må vi gjøre noe forat helsetilbudet skal utvikle seg i takt medresten av samfunnet, sa han.

< SAMHANDLINGSREFORMEN

• Samhandlingsreformen skal etter planen gjørehelsetjenesten bedre ved å styrke samarbeidetmellom sykehus og kommunehelsetjeneste.

• Det skal utarbeides forslag om nytt lovverk,nye finansieringsformer og ny organisering avhelsetjenestene.

• Samhandlingsreformen skal etter planengjennomføres fra 2012.

En fersk rapport går langt i å antyde at regjeringens samhand-

lingsreform i helsesektoren vil legge til rette for at mange lokal -

sykehus blir lagt ned eller omgjort til lokalmedisinske sentre.Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Per Flakstad

SLAKT: En fersk rapport er ikke nådig mot grunnlagetfor samhandlingsreformen. Fra v. rådgiver i Fagfor-bundet Unni Hagen, professor Bjarne Jensen og lederi Kommunenes interesseorganisasjon for lokalsyke-hus, Turid Opedal.

Skeptisk til nyhelsereform



– Vi trenger en ny kurs, blant annet medet mindre topptungt helsevesen der folk fården behandlingen de skal ha på det nivåetsom er nødvendig for at behandlingen skalvære effektiv og god.– Mange sykdommer og lidelser kan

behandles med svært bra resultat på et laverenivå enn i dag, og derfor ønsker vi å overføreansvar fra spesialisthelsetjenesten og over tilkommunene. Vi mener dette vil gi et bedretilbud til folk – ikke bare fra 2012, men ogsåi lang, lang tid framover.– Det betyr også at vi må satse på kommu-

nene. Vi må utdanne kvalifisert personale,og vi må sørge for at kommunene kanansette dem, sa Helseth.

Må være tydeligFagforbundets leder, Jan Davidsen, er opptattav at samhandlingsreformen ikke må bli enny reform som legger til rette for mer privat-isering i helsesektoren.

– Det er viktig å være tydelig på hvor enskal og være nøye med virkemidlene. Ellerskan reformen føre til forvirring. Vi har lengevært opptatt av en helsetjeneste med rettperson med riktig kompetanse på rett plass.Det vil gi kvalitet til innbyggerne, sa han.– Samtidig er det også viktig ikke å tukle

det til med en forhastet reform som settes i verk før virkemidlene er på plass, spesieltnår det gjelder kommunenes muligheter ogressurser til å håndtere nye utfordringer. Davil hele reformen miste troverdighet iforhold til målene, sa Davidsen med klaradresse til Helseth.

Feil grunnlagProfessor Bjarne Jensen mener at det økono-miske utgangspunktet for samhandlings-reformen bygger på feil grunnlag.– En av drivkreftene bak reformarbeidet

har vært at helseutgiftene i Norge er så myehøyere enn i andre land vi kan sammenlikne

oss med. Vår rapport dokumenterer at detteer en myte som ikke stemmer. Hvis helse-utgiftene defineres på samme måte i delandene vi sammenlikner oss med, og detkorrigeres for reallønnsnivå, viser tallene atNorge har moderate utgifter, og at vi harlavere vekst i helseutgiftene enn OECD-landene sett under ett, sa Bjarne Jensen.

Ikke imot samhandlingRapporten er laget på oppdrag for Kommu-nenes interesseforening for lokalsykehus(KIL). Styreleder Turid Opedal understreketpå pressekonferansen at interesseorganisa-sjonen ikke er imot samhandling i helsesek-toren, men at de syns den nye reformen gårfor raskt, og at ingen i dag har oversikt overhvilke konsekvenser den vil føre med seg.– Vi er ikke imot samhandling. Men

denne reformen handler ikke om det. Dendreier seg om styring, struktur og finansie-ring, og jeg mener at den vil kunne gi resul-tater som fører til dårligere samhandling –ikke bedre, slik det var tenkt, sier hun.

PartsinnleggStatssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- ogomsorgsdepartementet sier at løftene i SoriaMoria I og II om at ingen lokalsykehus skallegges ned står ved lag. Han mener rappor-ten er en fortolkning av allerede kjente data,og han oppfatter den som et partsinnlegg idebatten om framtidas organisering avhelsetjenestene i Norge.– Jeg har fått flere reaksjoner, også fra

gamle Ap-medlemmer, på at en statssekre-tær angriper en rapport som dette og kallerden et partsinnlegg, sier Fagforbundetsrådgiver Unni Hagen, som har vært med påå lage rapporten.


SAMHANDLING: Helse-tjenestene skal bli bedre vedå styrke samarbeidet mellomsykehus og kommuner, menmange er skeptiske til dennye reformen.



OSS

Foreningene Frogner, NordreAker og Ullern i Oslo har sparketi gang årets lokale kurstilbud forsine medlemmer. Foreleser påheldagskurset var Trine Klette,dr. philos i allmenn- ogsamfunnsmedisin, og temaet varomsorgssvikt og betydningen av tidlig tilknytning. Bydel Ullernstartet i fjor et prosjekt rettetmot risikoutsatte barn. I årvidereføres dette arbeidet, og«Familiens hus» etableres ibydelen. Dette tilbudet skalutgjøre «inngangsdøra» til

bydelens tjenester for barn ogunge og være en arena for bedresamordning av alle tilbud tilmålgruppa.

Totalt 47 deltakere fordelt påalle yrkesgrupper i barnehagenefikk et spennende og viktig fore-drag om viktigheten av å «sebarna» og deres behov og skjebner. Andelen av bekym-ringsmeldinger til barnevernet erskremmende lavt i forhold til destatistiske tall på omsorgssvik-ten som rammer barn i Norge idag. Tekst: Jan Kyvik

Jubileum i sørSørlandet sykehus Arendal avd. 743 har feiretsine medlemmer med 25 års fartstid i forbundetog et medlem som har vært tillitsvalgt i 25 år.

25-årsjubilantene er bak fra venstre Else LivJensen, Inger lise Nilsen, Lisbet O. Forsdal,Trygve Bjørn Bie, Ellen Norma Bakken og DorisAlbretsen. Foran fra venstre Ingebjørg Terkelsen,Eldrup Hansen og Greta Olsen. Tekst: Doris Standal

Fagforbundet Lier hadde 67påmeldte medlemmer påårsmøtet. Sju 40-årsjubilanterog 18 medlemmer med 25 årvar spesielt invitert. Av dissemøtte tre 40- og sju 25-årsju-

bilanter. De andre får diplomog merker i posten.

Fra venstre Tormod Kristen-sen (40), nestleder KnutRøssum, Vidar Gustavsen,Henny Lauritsen (40), Rigmor

Engevoll, Kari Synøve Johan-sen, Turid Henriksen, SonjaReiersgård, leder Astrid Isene,Grethe Andersen, Kari VanOorschot og Per Fjellvang(40). Tekst: Astrid Isene

47 kursdeltakere lyttet andektig til dr. philos Trine Klettes budskap om omsorgssviktog krenkelser av barn.

Milrid Janny Lyngstad har vært tillitsvalgt i 25 år. Heromkranset av nestleder Doris Standal (t.v.) i fylke s -laget og lokallagsleder Torill Førsund.

Kurssuksess på Lilleaker

Mange jubilanter i Lier

!EtterlysningEr det noen som kjennerseg igjen, og gjerne viltreffe noen av sinekullinger fra hjelpe-pleierskolen ved Ullevålsykehus høsten 1965?

Ta kontakt med BjørgLøkenhagen på [email protected], på tlf. 416 59 312 eller 69 16 84 23.



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet ved Lillehammer sykehus feiretrenholdernes dag med kaffe, marsipankake ogkonfekt. Medlemmene fikk også hver sin hånd-bok for renholdere.

På hjelpepleierens dag stilte vi med kringle

og bamser med Fagforbundets halstørkle tilhver avdeling.

Det blir satt stor pris på å få noe ekstra tilkaffen. Tekst: Anne Helene Sagbakken

Merkeutdeling Fagforbundet Flakstad avd. 137 hadde en fin markering forsine 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.Det ble delt ut nål og diplom til alle.

Fra venstre: Gunn Dahlberg, Aud Lorentzen, GunnvorKirkesæther, Hild Eriksen og Torild Adolfsen. Sittende foran:Aase Myrstad. Alice Larsen var ikke til stede.

Tekst og foto: Vibeke Ringvej Holm

Jubileum i EidskogPå årsmøtet til Fagforbundet Eidskog ble detdelt ut merker og diplomer til medlemmer med25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. 25-årsjubilan-tene Astrid Sandbakken og Eline Trandem Dahlog 40-årsjubilant Eva Lundhaug Fjeld var ikke tilstede. Tekst: Odd S. Jahren

Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.)sammen med 25-årsjubilantene Lizzie Svendby, GunnInger Karlstad, Åse Strøm, Kari Rinden og GudborgFjeld. Bak leder Geir Melbye i Fagforbundet Eidskog.

Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.)sammen med 40-årsjubilantene Hjørdis Rønning,Karen Olaug Fjeld, Astrid Lien og Tove Fjeld. Til høyreforeningsleder Geir Melbye.

LO-medlem i 54 årFagforbundet Vardø har hedret medlemmer med lang fartstid. Kari Berg fikk enhåndmalt vase for 54 års medlemskap i LO, og Elisabeth Carlsen fikk LOs 40-årsnål. Også tre 25-årsjubilanter ble gjort stas på; Therese Larsen, Marit Arntzenog Else Marie Jakobsen.

Følgende jubilanter var ikke til stede: Hilma Hallonen (50), Berntine Jørgensen(40) og 25-årsjubilantene Sissel Bangsund, Else Ananiassen og Eli Jakobsen.

Tekst: Fred Fredriksen

Gjorde stas på medlemmer

25-års jubilantNordre Aker fagforening har avholdt årsmøte,og i forkant fikk Gina Gustavsen, en mangeårigplasstillitsvalgt ved Korsvolltoppen barnehage,nålen for 25 års medlemskap i NKF/Fagfor -bundet. Dessverre var det flere jubilanter, blantannet en 40-årsjubilant i LO, som ikke haddeanledning til å møte. Tekst: Fredrik Lothe Jubilant Gina Gustavsen (t.v) og leder Ingr

i Bjørnevik.



«Av skade blir man klok, ikke rik.» DANSK ORDSPRÅK

Over- late

Bøs

Hode- plagg

Idrett Am. stat

Kreatur

Blott

Under- lag

Måle Tekstil

Busk Drikk

Tre Sta Bolig

Mynt Kopp

Tysk by

Gate Hår Adgang

Entu- siasme

Tøv

Glimte Låre Følgen-de

Pen

Gråkald

Krypinn

Rusten

Stoff

Ense

Bakke

Anno

Tren

Nynorskpron.

Gjetord

Vann- stoff

Belgia

Ball- spill Møtes

For- vrenge

Betyde-lig

Invali-ditet

Hus- geråd

Lov- bryter

Advo- kat

Gutte navn

Forlate

Århun- dre Stykke-

vis

Kropp

Gutte navn

Kna Artik- kel

Løpe

Kone Innta

Opp- drette

Matte

Løpe

Kna

Lege fork.

Kjas Måne- fase

Titte- skap

Hast

Inn- bringe

Drikk

Tall

Drysse

Plante

Mester-skap

Anse- else

Person.pron. Skjul Person.

pron.

Impe- rium

Nasj. bilm.

Øster- rike

Hermod© 25512-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Kari Haug2848 Skreia

Erna Gram Nymo0983 Oslo

Gunvor Skavhellen3160 Stokke

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

U A SR E D U K S J O N Ø MO D E L V A R I E R EK L V E T D R E NK Y S K I T EE S V S E R Ø F M

N F L Y T E E R I K O SB Y G D E V E I A R N I P S N Å

T I A R A G U N N N E N RT R U T S D E G G B U E TÅ E N K E L E I L E JR U S E L L E V I L L G A G NS F O R S E T T E N E S K A L Y

R V E T E L A I L A V I L LÆ R E N D T E G D K J E D O

E D E R E L L E V E S T A N N

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 1



GIVERKONTO 9001 08 76000GIVERTELEFON 820 44 750 (200 KR) FØLG 1. MAI-AKSJONEN FOLK FORANDRER VERDEN! PÅ FACEBOOK.COM/FOLKEHJELP

R) VERDEN

Norsk Folkehjelps 1. Mai-aksjon hjelper folk verden over til å stå sammen mot urett. I Kambodsja vil ditt bidrag hjelpe fattige slumbeboere og bønder til å organisere seg mot tvangs� ytting, så de ikke mister hjemmet sitt til kyniske utbyggere. Med din støtte kan folket få en slutt på landtyveriet.

Med din hjelp er det faktisk mulig!

Alder er underlig.På flere vis. Tenk bare på evnen til å ta inn beskjeder.

Den er tilnærmet borte i tenårene. Jeg trorikke det fins én gul lapp inni hodet på minesønner. Uansett hvor mange ganger en viktigbeskjed gjentas, så fester den seg ikke. Eller kanskje de gule lappene er full-

skrevne? At minnekortet i hjernen er konse-kvent fullt av det de syns er morsommereog viktigere? I så fall skulle man tro at tenåringene var i

ustanselig krig når ingen av dem huskernoen ting. Men sånn er det ikke. Jeg blirfrustrert, mens de er helt fornøyd med situa-sjonen og med hverandre.

Kanskje fordi de er like? Fordi de lever isamme verden av selektive mottaksforhold?Så går tida, og det kommer noen voksne år

der det alltid er plass til enda en gul lapp ihodet. Vi forventer atandre skal henge med.Da er vi gode voksne.Med null forståelse hvisfolk ikke får med seg altsom foregår. Vi avviks-rapporterer hvis mottaker ikke reagerer. Denintolerante perioden, kan vi jo kalle den.Før vi vet ordet av det, hiver pensjons -

alderen seg over oss. Og så er vi på’n igjen.Vi glemmer. Finner ikke de gule lappeneverken i hodet eller på bordet. Enda vi vet at

vi la den akkurat der i går. Borte i dag. Sånner det. Igjen er det fullt akseptert å glemmebeskjeder; ikke minst de kjedelige.Kanskje jeg egentlig har misforstått alt.

Hvis vi lager engrafisk linje sett medunge og gamle øyne, såblir det kanskje en dypdal vi er nede i mens vier voksne?

Mens jeg for femte gang gjentar minviktige, men kjedelige beskjed til minesønner, får jeg et glimt av innsikt; jeg aner atdet egentlig er på begynnelsen og slutten atvi er på toppen.

Den intolerante perioden

TITTI BRUN

PETIT

«Uansett hvor mange ganger en viktig beskjed gjentas, så

fester den seg ikke.»



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 7. MAI 28. MAI

NR. 6/7 1. JUNI 18. JUNI

NR. 8 3. AUG 20. AUG

NR. 9 31. AUG 17. SEPT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V



Alder: 61

Familie: Kone og tre barn

Jobb: Brannsjef i Sør-Varanger

og Berlevåg kommuner

Hobby: Ski, rulleski og sykkel,

sang, reiser, oppussing av

hus og hytte.

JOBBLIV

Edgar Jensen

– Jeg er glad i å holde meg i form. Det er viktig når det blir mye tid foran pc-en. Jeg må trene minst fire–femganger i uka, sier Edgar.– Fysisk aktivitet gir overskudd. Jeg

kan være aldri så sliten i hodet, mennår jeg tar på meg joggeskoene ellerskiene og går de ti kilometerne hjem,er jeg klar igjen.Edgar konkurrerte i langrenn i

mange år. Han deltok i flere krets-renn, NM og over 20 norgesmester-skap i ski for brannmenn. Det blemange andre- og tredjeplasser, menhan greide aldri å slå sin argestekonkurrent fra Oslo. – Jeg har aktive hobbyer, men er

også en hjemmets mann. Jeg pusseropp hus, bygger på og forandrer. Konakommer med ønsker – jeg gjørjobben, ler Edgar.Familien har hytte 25 kilometer fra

bostedet. Fra mars måned bruker hanog kona den ofte. Der er det bådebadstue og bod, og alltid noe å gjøre.I tillegg til å hamre og trimme,

synger Edgar i sangkoret Crescendo. – Jeg har vært medlem i åtte år.

Spesielt med en lederjobb som tarhele dagen, er det godt å gjøre noehelt annet. Vi øver en gang i uka, oglitt oftere før konserter. Når Edgar ikke trimmer, synger

eller pusser opp, reiser han. Om

sommeren til perlen de har funnet segi Portugal, nærmere bestemt Albu-feira. I løpet av året besøker de ogsåminst en europeisk storby. Roma erfavoritten så langt. Edgar Jensen ble brannsjef i 1995.

Han har gått veien fra å være brann-konstabel til utrykningsleder og nåbrannsjef på 16. året.– Jeg har fått med meg alle utfor-

dringene i brannvesenet. Det er nyttigå kjenne alle nivåer. Da blir detenklere å gripe fatt i opp gavene somleder. Men det kan også være en ut fordring. Det handler om å finne enbalansegang mellom å være kollega,kamerat og leder.Edgar ser på seg selv som en positiv

person med godt humør og diploma-tiske evner. Og med fagforeningsmed-lemskapet i orden.– Jeg har vært medlem i Fagforbun-

det siden første dag på jobb. Det er 40 år det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: LENE STAVÅ JENSEN

Brenner for formenBrannsjefen i Sør-Varanger liker å holde seg i form og er uforskam-met sprek. Det er bra, siden han og kollegaene er kommunensansikt utad etter stengetid.


Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt det første koppesettet (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Våre nordiske fugler for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for den gunstige prisen 249,-, så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den flotte vasen (verdi kr 369,-)med min tredje leveranse og helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-postadresse:

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

DIN KUPONG!

NFB075K001

Alt dette blir ditt for 0,-!

+

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35 www presentex no0

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye samlerservise Våre nordiske fugler. Dette utrolig elegante serviset vil være en pryd på ethvert kaffebord! Behagelig å holde i, god å drikke av og svært vakkert å se på. Håndlitograferte fuglemotiv i en vakker blåfarge og en elegant gulldekor i 24 karat!

verdi:

Kopp, fat og asjett 498,-Premie 1 skjønn vase 369,-TOTAL VERDI 867,-DU BETALER 0,-*

Nyhet!

DDINSvar innen 7 dager!

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert

Åpent kjøp i 10 dager. Full bytte- og returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen. Helt gratis! Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Våre nordiske fugler og kun én bestilling per husholdning.

69, )9,-)

N

DIN PREMIE!DIND

867,-

Du sparer

Våre nordiske

fugler

DompapDompap FuglekongeFuglekonge Tretået måkeTretået måke Pilfi nkPilfi nk Stokkand

Sangsvane

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

PresentexBorddekking til alle anledninger

0,-0,-

Kopp, fat, asjett, ogpremie blir dine for

0,-0,-*

+

Våre nordiske fugler har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Documents

Fagbladet 2010 04 - HEL