Fagbladet 2013 04 - KON

Nr. 4 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Søppel på ville veierSide 8

www.fagbladet.no

•Gro banet vei SIDE 14 •Stiftelser uten politisk kontroll SIDE 30

Fors

idef

oto:

Wer

ner J

uvik

<SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

kon_01_Layout 1 09.04.13 15:53 Side 1

VoldsforskerenLavmælt og mild møter RagnhildBjørnebekk hardbarka kriminelle isin forskning for å finne ut hvorforakkurat de endte opp som volds-utøvere eller kriminelle. Kunn-skapen deler hun gjerne med ossalle.

Barns besteNav har brukere. Mange brukere harbarn. – Vi må ta innover oss at mangelever hele barndommen på sosialeytelser, mener Gry Solstad og ÅseHarderland ved Nav Kristiansand.

Praksis river ned fordommerFunksjonshemmede elever bør sikres praksisplass. Det er en døråpnertil arbeids livet, mener organisasjonenUnge funksjonshemmede og Fagfor-bundet Ungdom.

Avmektig overfor egen stiftelseEn rekke kommuner ønsker kon-troll over stiftelser de har opprettet,men det er så å si helt umulig.

Mil på mil med søppel

Hun forandret NorgeDa Gro Harlem Brundtland ble landets førstekvinnelige statsminister i 1981, ble Norge for-andret. Derfor troner hun øverst under hundreårs-jubileet for allmenn stemmerett, sammen medkvinnene som kjempet den fram.

8 TEMA: Tøff konkurranse om søppelet14 Gro i hundre16 LO-kongressen for «dummies»20 PORTRETTET: Ragnhild Bjørnebekk27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Vaktmestern’s eget rike46 Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Kommunal parlamentarisme38 Seksjonslederen49 Debatt52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum54 Oss56 Kryssord57 Tilbakeblikk62 ETTER JOBB: Temporidderen64 EN AV OSS: Barna er framtida

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 4/2013

ISSN

080

9-92

86

Foto

: Eva

Kylla

nd

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Wer

ner Ju

vik

28 20

14

8

32

30

Kommunal parlamentarismeFokusforfatter Rolf Kalvø mener at vi kan fristes til å tro at noen kom-munale makthavere ikke ser forskjellenpå forretning og forvaltning.

36

Foto

: Ing

er M

arie

Grin

i

Ved Frevar i Fredrikstad produseres biogass på fiskeslo fra Sverige. Oslo lagervarme på restavfall fra England, mens Drammen sendte nesten 1000 lastebilertil Sverige i fjor. Søppel fraktes milevis i et marked der billigste tilbyder vinner.

kon_02_Layout 1 09.04.13 15:54 Side 2

Fagbladet 4/2013 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

For noen år siden hadde jeg besøk av envenninne fra landet og hennes tiårige sønn.Han trivdes godt i storbyen, men syntesogså at det var mye rart å se. Det allerrareste, og som fikk fram store, kulerundeøyne i guttefjeset, var at det var lås på borettslagets søppelrom. «Må dere ha mednøkkel for å kaste søppel? Er dere redd forat noen skal stjele det?»

I løpet av denne tida har det skjedd myemed søpla vår. Den gangen stappet vi papirog glass og matavfall i samme avfallsdunk.Nå kildesorteres det over en lav sko. Vibærer ut grønne og blå poser og skramler avgårde til nærmeste gjenbruksstasjon medfiskebollbokser og tomme vinflasker.

Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlotmeg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om tilvarmekilder for hus og hjem. Men så enkelter det ikke. Søpla vår har blitt big bissniss,og det er markedet som rår. Norske for-brenningsanlegg konkurrerer med svenske

i anbudsrunder for å få tak i avfallet, mensavfallsmeklere jakter på størst mulig utbyttenår de kjøper avfall fra kommuner ellernæringsliv og leverer til gjenvinnings-anleggene.

At avfallet er blitt butikk, gir seg mangerare utslag. Norske kommuner senderårlig 800.000 tonn ut av landet, detmeste til Sverige. 90 billass kryssergrensa daglig. Svenskene ligger somså ofte foran oss i løypa og kan taimot avfall for en lavere pris i sinenedbetalte gjenvinningsanlegg fra sekstitallet.

Samtidig importerer vi båtlass medsøppel fra England og Irland for å

holde norske gjenvinningsanlegg gående.Mens Norge og Sverige slåss om avfallet,graver europeiske land ned 150 millionertonn avfall hvert år, noe som er forbudt i Norge, Sverige og Danmark.

Regjeringen skal snart legge fram en nasjonal avfallsplan. Jeg håper den sikrer at norsk søppel i framtida blir gjenvunnetmest mulig kortreist, i norske anlegg. Kommunene har makt til å bestemme hvorhusholdningsavfallet skal gjenvinnes, og etgjennomtenkt regelverk kan «låse» søpla

vår og sørge for fornuftig forvaltningav avfall som ressurs.

«Søpla vår har blitt bigbissniss, og det ermarkedet som rår.»

Kampen om søpla

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 10.04.13 14:03 Side 3


På LO-kongressen i mai foreslårFagforbundet at forsøk med seks-timersdag med full lønnskompensa-sjon må videreføres og utvides.Debatten blir spennende. Vågerkongressen å ta framtidsrettedestandpunkt for det som kan bli denneste store samfunnsreformen?Seks timers normalarbeidsdag er ettiltak det bør være mulig å samlesom. Den vil gi mer velferd og sendefærre mennesker ut i uførhet. Ogreformen kan gjøre slutt på atvelferd er lik velstand bare målt i økt forbruk.

Forsøk med sekstimers arbeidsdag viserat produktivitet ogtrivsel øker, mens syke-fraværet går ned.Likevel er interessen forflere og lengre forsøkliten. Mange mener vi

ikke har råd til å innføre en slik reform. Men det er klart vi har råd.Sekstimersdag er den størstereformmulig heten som ligger foranoss. Det handler om hva slagssamfunn vi vil ha. Forbruksfestenkan ikke bare fortsette å stige. Vimå tørre å ta debatten om øktproduktivitet kan tas ut på annenmåte enn i penger. For eksempel i mer fritid.

Mange reagerer på at vi foreslårat vi i Norge tar en debatt omarbeidstidsreduksjoner nå. Både

her hjemme og i andreeuropeiske land er detkravet om å arbeidemer som står på dags-orden. Hvordanarbeidstakerne kantvinges til å jobbelengre dager før over-tidsbetaling kommer

på tale. Slik sett kan seks timersarbeidsdag virke illusorisk, men det er også et spørsmål om hvorlenge den materielle veksten kanfortsette.

Forsøkene som har vært gjen-nomført, viser at sekstimersdagener en reform som virker for demsom trenger det mest. Menneskersom har tunge yrker klarer å stå i full jobb når arbeidsdagen er littkortere. Kjønnsrollemønsteret i arbeidslivet og familielivet harendret seg. Presset på arbeids-takerne for å få dagene til å hengesammen er stort.

Det er i denne sammenhengen vi må se på muligheter for å teste ut forkorting av arbeidstiden. Vi harikke råd til å la være.

Klart vi har råd

Jan Davidsen, forbundsleder

Forsøkene somhar vært gjen-nomført, viser atsekstimersdagener en reform somvirker for demsom trenger detmest.

Munch-museet er i dyp økonomiskkrise, og de ansatte får svi: Nylig ble16 av 72 stillinger inndratt.– Det er vårt arbeid, vår kunnskap

og ekspertise som skal ofres, sierhovedtillitsvalgt for Fagforbundet påMunch-museet Tor-Bjørn Adelgren.

Omplassering umuligDe ansatte i stillingene som er inn-dratt har status som overtallige iOslo kommune og fortsetter i job-bene sine inntil kommunen finnerandre relevante stillinger – noe somneppe vil skje, mener Adelgren:– De fleste av de overtallige har

spesialkompetanse for å jobbe her,blant annet med konservering av

malerier, og det fins ingen andreslike jobber i Oslo kommune.

Dermed blir det neppe noen reell be-sparelse av dette, sier han.

Fikk beskjed om å holde kjeftDe ansatte på Munch-museet harvært urolige for økonomien heltsiden museet ble etablert som egenetat i Oslo kommune i 2010. Fagfor-bundet sendte bekymringsmelding,men kommunens ledelse var ikke in-teressert i de ansattes bekymring.Tvert imot: – Vi ble innkalt til et oppvaskmøte

der vi fikk beskjed om å holde kjeft,forteller hovedtillitsvalgt Tor-BjørnAdelgren.

Tekst: SIDSEL HJELME

Munch-museet skal spare

DE ANSATTE FÅR SVI: Munch-museet fjerner 16 stillinger, mende overtallige kommer trolig til åfortsette å jobbe der.

Jubileumsåret for Edvard Munch er blitt et annus horribilis for dem som jobbermed å forvalte kunsten hans. Hver fjerde ansatt på Munch-museet skal ut.Unicare Omsorg AS

og Aleris Omsorg ASvant vårens rundemed konkurranse -utsetting av sykehjemi Oslo. Byrådet ihovedstaden setterpå kort tid hele nisykehjem ut påanbud. Kontrakteneer verdt fra 400 til600 millioner kroner.Etter oppkjøp og

omstruktureringer er det i dag kun fire selskaper som kon-kurrerer i markedet;Aleris, Attendo, Nor-landia og Unicare. OT

AKTUELT

Sykehjempå anbud

Foto

: Tin

e St

eiss

fel_04-05_Layout 1 10.04.13 10:47 Side 4


– Dette er et skoleeksempel på hvordan saker ikkebør løses, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet iRissa, Kurt Rønning. Rissa kommune hadde i fjor et underskudd på

18 millioner som måtte dekkes inn i årets budsjett.Rett før påske fikk 34 ansatte varsel om oppsig-else, lærere og assistenter i skoler og barnehagervar spesielt hardt rammet.Nå har de fleste av disse fått tilbud om andre

jobber i kommunen, men da i reduserte stillinger.De ansatte har frist til 30. april med å svare påtilbudet. Fagforbundets tillitsvalgte er svært kritisk til det

som har skjedd.– Alle berørte har gått ned i stillingsprosent for

å beholde ansettelsen i kommunen. Mange avdem står nå igjen med deltidsstillinger på under20 prosent, noen så lite som jobb hver tredje helg.

Unødvendig å kutteI tillegg viser det seg nå at underskuddet fra i fjorallerede var dekket inn i første kvartal. Dermed varoppsigelser og omplasseringer helt unødvendig.

– Hadde vi visst dette, hadde vi aldri gått medpå denne løsningen, sier Kurt Rønning.Han legger all skyld på kommunepolitikerne, der

Høyre, Frp og Pensjonistpartiet har flertall. I fjorfjernet de eiendomsskatten og sa dermed fra seginntekter. Samtidig står kommunen overfor storeinvesteringer til blant annet en ny skole til 200millioner kroner.

Flere oppsigelser kommer Oppsigelser på grunn av dårlig økonomi har hittilvært uvanlig i kommunenorge. Stort sett løsesbehov for nedbemanning ved naturlig avgang. Ifølge Adresseavisen venter nå oppsigelser i

mange trøndelagskommuner. Også Holtålen,Midtre Gauldal, Leka og Frosta regner med at deikke kommer utenom oppsigelser. Mange andrekommuner, som for eksempel Overhalla,Namdalseid og Flatanger, løser de økonomiske ut-fordringene med gradvis nedbemanning, slik at desom går av med pensjon eller slutter frivillig ijobben, ikke blir erstattet.

Tekst: SIDSEL HJELME

SVÆRT KRITISK: – De ansatte får svi for at kommunestyret fjernet eiendomsskatten, sier hovedtillits-valgt Kurt Rønning.

Fjernet eiendomsskatten – mer deltid for ansatte34 ansatte i Rissa kommune fikk varsel om oppsigelse rett før påske.«Løsningen» etter flere drøftingsrunder ble omplasseringer og merdeltid.

Støtt 1. mai-aksjonenFolk forandrer verden – men ikkealene. Det er Norsk Folkehjelps 1. mai-parole. De minner om at solidaritet ermer enn taler, og oppfordrer alle til åstøtte deres internasjonale arbeid.Norsk Folkehjelp vil samle inn

penger 1. mai. men det er også muligå sette inn penger på giverkonto9001.08.76000 eller sende sms«1.mai» til 2160 (koster 50 kr).

Kvinnene tar innpå Hvis lønnsutviklingen fortsetter isamme tempo som det siste året, erdet lik lønn mellom kvinner og menn i 2025. I 2012 tjente kvinner 86,5 prosent

så mye som menn. Året før tjentekvinner 85,3 prosent av menns lønn.Forskjellen minket med over ettprosentpoeng, viser en kartlegging fraTeknisk beregningsutvalg.

332.233var medlemmer i Fagforbundet

2. april. Det er 6405 flere enn

på samme tid i fjor. Følg

utviklingen i ditt fylke på

http://bit.ly/UVyDEY.

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Foto

: Eiri

k Dah

l Vig

gen

Demens-kampanjeEt tryggere liv med demens, er målettil Helsedirektoratets nye kampanjerettet mot personer med demens ogderes pårørende.

fel_04-05_Layout 1 10.04.13 10:47 Side 5


AKTUELT

Kommunen må betale erstatningog saksomkostninger på 103.000kroner. Dommen kan settespikeren i kista for liknende kuttfra arbeidsgivere. – Dette er den tredje saken jeg

har om oppsigelse av senior-politiske avtaler. I de to førstetilfellene ga kommunen seg medet forlik. Jeg tviler på at vi får detteproblemet opp igjen, sier for-bundsadvokat Hans ChristianMonsen i Fagforbundet, somkjørte saken på vegne avseniorene.

Ville holde på seniorene I 2008 vedtok kommunestyret i Ørsta en senior-politisk plan for å få færre til å ta ut avtalefestetpensjon (AFP) fra fylte 62 år. Arbeidstakerne blepresentert for to alternativer til AFP. De kunneenten motta 15.000 kroner i ekstra lønn per åreller få permisjon med lønn en dag hver annenuke. Fra fylte 63 år kunne de ansatte dessuten

velge å ta ut permisjon med lønn en dag peruke.

Sa opp avtalen Mellom 50 og 60 personer benyttet seg av ord-ningen, inkludert 21 personer som var orga -nisert i Fagforbundet. Men i 2011 vedtok kommunestyret å si opp

samtlige avtaler om seniorpolitiske tiltak. Ord-ningen opphørte 1. juni 2012 ved at kommunenstanset utbetalingene. Kommunen mente dehadde rett til å avslutte ordningen, siden denbare gjaldt for ett år av gangen.

Krevde kompensasjon Fagforbundet mente derimot at kommunen ikkehadde noen slik rett, og at den skulle kom-pensere de 21 for tapet av inntekt eller for taptmulighet til å ta ut permisjon med lønn. For 18 av personene tapte Ørsta kommune.

Mens for de tre siste kom retten til at kom-munen ikke hadde noen forpliktelser, siden dealle var over 67 år og ikke kunne gå av med AFPlenger.

Tekst: VEGARD VELLE

Seniorer nektet å godtakommunens kutt

VINNERE: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Hild Våge (t.v.)sammen med Kirsten Elin Brusdal og Terje Olsen som re-presenterte de ansatte i rettssaken mot Ørsta kommune.

SITATER FRA NETT

Undervisning kreverikke mer forberedelseenn en hvilken somhelst annen jobb!

Erik Nielsen, formann for Kommunernes Landsforening,

om lærerne han lockoutet

Nå er det som omvestlige mødredeltar i olympiskeleker i vekttap.

Samfunnsdebattant Kadra Yusuf

Den farligeflåtten harvåknet.

Forside i Dagbladet 8. april

Sekstimersdagen er ikke dødEt flertall av kvinnene i LOs tillitsvalgt-panel mener fremdeles at sekstimers-dagen er et viktig krav for at kvinnermed små barn skal kunne delta iarbeidslivet på linje med andre, viseren Fafo-undersøkelse. Tillitsvalgte i kvinnedominerte for-

bund og i kommunal sektor er mestpositive til sekstimersdagen.

Svikter barnaHelsetilsynet er bekymret etter etlandsomfattende tilsyn av økonomiskhjelp til barnefamilier som viser at 59av 67 kommuner brøt loven. Tilsynetså på sosialhjelp fra Nav for 2012, og i 88 prosent av tilsynene fant fylkes-mennene alvorlig svikt i kommunenesstyring av å kartlegge barnas.

Godtar ikke UNN-kutt LO har fått med seg flere fagfor-eninger – blant annet Fagforbundet –og flere brukerorganisasjoner for åhindre nedleggelser av behandlings-tilbud ved Universitetssykehuset iNord-Norge (UNN).– Alle vi snakker med er veldig opp-

rørte over kuttene. For oss er detviktig å vise styret at folk er enga -sjerte, og at vi ikke godtar kuttene,sier LO-leder Kristine Larsen i Tromsøtil tromsø.no.

Vil knuse myterFagforbundet og Norsk Folke -hjelp lanserer nettstedet for-dommer.no som et virkemiddel ikampen mot rasisme og dis-kriminering. Gjennom tall ogfakta skal nettsida bidra til enmer opplyst debatt.

Foto

: Mor

ten Holm

Da Ørsta kommune kuttet i seniortiltakene, gikk seniorene til sakmot kommunen. Og vant.

Foto

: Roy

-Arn

e Fo

lkes

tad

fel_06-07_Layout 1 10.04.13 10:48 Side 6


Ørjan Myrmel, seksjons-leder i Fagforbundet Hordaland:– Rammene ble lagt i hoved-oppgjøret i fjor. Det viktigstenå er at vi får opprettholdtkjøpekraften.

Ann-Helen Porsmyr, seksjonsleder i Fagfor-bundet Østfold: – Det er fortsatt noen som erlavtlønna, og som jeg håperfår en lønnsøkning. I tillegghåper jeg pensjon og deltidblir diskutert.

Rolf Bosnes, hovedtillits-valgt, Steinkjer: – Vi kan ikke forlange formye. Med tanke på hvordansituasjonen er rundt oss i Europa, må vi være fornøydom vi får opprettholdt kjøpe-kraften.

MENER DUHVA ?

Hvilke forventningerhar du til mellomopp-gjøret 2013?

– Jeg er sjokkartet glad– Så fantastisk for Nathan, familien og støttegruppa i Bergen, utbryter BrittÅs, landsstyremedlem i Fagforbundet og med i støttegruppa for Yalda, etterdommen i Oslo tingrett som gir Nathan fra Bergen rett til å bli i Norge.Dommen slår fast at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert

og veid opp mot innvandringsregulerende hensyn i Utlendingsnemndas beslutning om utvisning. Det er ventet at avgjørelsen vil få betydning for barni liknende situasjoner, for eksempel Yalda i Tromsø.

Basert på svarene fra 1200 kommuneansatte, har Fafopublisert rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?».Bortimot hver tredje arbeidstaker i undersøkelsen tok

ikke ut pensjon før de fylte 67 år. De øvrige velger å ta uthel eller delvis pensjon tidligere, og blant disse er det enstor andel (70%) som kombinerer jobb og pensjon.

Enslige skiller seg utBlant dem som utsetter pensjonisttilværelsen, oppgir 33prosent at de trenger inntekten for å klare seg øko-nomisk. Svært mange av dem er enslige. Bor du alene,er sjansen større for at du jobber lengre enn om du borsammen med noen.

– Deres valg er ikke så frivillig som man kanskje ønsker.Dette er en gruppe vi må være oppmerksomme på, sierforskerne bak rapporten, Tove Midtsundstad og Roy A.Nielsen.

Sats på helse og god ledelse– Helse er helt avgjørende for om folk fortsetter i jobbetter fylte 62 år. Hvis vi ønsker at flere skal stå i jobb, måvi fokusere på dette og satse på tilrettelegging. Mennesten like viktig som helse, er at de ansatte har utford-rende arbeidsoppgaver og føler seg verdsatt av ledelsen,sier Midtsundstad.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Flere i jobb med seniortiltakØnske om mer fritid er viktig for dem som velger tidligpensjon. Men er helsagod, er sjansen større for at du fortsetter å jobbe etter fylte 62. Tilrettelegging og gode seniortiltak kan få flere til å stå i jobb.

Foto

: Veg

ard Ve

lle

ARBEIDSLIVSFORSKERE: Roy A. Nielsenog Tove Midtsundstad er forskernebak rapporten «Arbeid, pensjon ellerbegge deler?».

fel_06-07_Layout 1 10.04.13 10:48 Side 7

Lastet med 25 tonn avfall legger Kåre Bye i vei til Sverige. Han kjører etav nesten 1000 årlige lastebillass fra Drammen til Sverige. Samtidig månorske forbrenningsanlegg importere avfall for å holde hjula i gang.

En ellevill kam

TEMA: Avfallsmarkedet

Tekst: OLA TØMMERÅS og NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

fel_08-12_Layout 1 10.04.13 09:56 Side 8

Det gikk 948 lastebiler medsortert avfall fra Drammens-regionen til Sverige i fjor.Samtidig ble avfall fra Irlandskipet inn til Borg havn i

Fredrikstad for å gjenvinnes til varme påFrevar, mens Oslos anlegg på Klemetsrud

går på avfall fra innbyggere i Leedsog Bristol i England.

Det er markedet som rår nåravfallet ditt skal gjenvinnes.Forbrenningsanleggene måunderby hverandre i

kampen om å få avfall,mens avfallsmek-

lerne kontinuerlig leter etter de avtalene somgir maksimal profitt. Resultat: Mil på milmed tungtransport, båtlaster over Nordsjøenog forbrenningsanlegg som sliter med åprodusere konkurransedyktig energi.

90 lass om dagenNår sjåfør Kåre Bye passerer gjenvinnings-anlegget til Oslo kommune, har han fortsatt150 kilometer igjen til endestasjonen Åmot-fors i Sverige. Biler lastet med matavfall fraDrammens-regionen går helt til Linköping.På veien passerer de Borg havn i Fredrikstad,der 2600 tonn irsk avfall ble losset i fjor. FraMoss havn kommer ukentlig 30 trailere med

restavfall skipet inn fra England. Søppeletskal brennes i Oslo.Totalt eksporterte Norge 800.000 tonn av-

fall i fjor. Det tilsvarer rundt 90 lastebilerhver eneste dag. Samtidig sliter norske an-legg med å få avfall nok til å opprettholdeproduksjonen.

Tenker bare pris– Tenk tjeneste, ikke fortjeneste, oppfordrerFrevar-direktør Fredrik Hellstrøm. I Fredrik-

amp om avfall

<

fel_08-12_Layout 1 10.04.13 09:56 Side 9

stad har gjenvinningsselskapet gjort nettoppdet til sitt slagord. Det kan like gjerne opp-fattes som et hjertesukk.– Avfallsbesitterne (kommuner og næring)

tenker først og fremst pris, og avfallet går ditdet er billigst å levere, kommenterer Hell-strøm.Konsekvensen er en beinhard kon-

kurranse der gjenvinningsanleggene dumper

prisene stadig lavere for å ta imot avfallet.Frevar trenger 92.000 tonn avfall hvert år

for å opprettholde produksjonen. FraFredrikstads innbyggere kommer 20.000tonn. Resten tas inn fra markedet.

Seiret i SverigeI fjor kjøpte Fredrikstad restavfall fra Irland.I år skal kjelene i Fredrikstad fyres på avfall

fra blant annet Dals-Ed i Sverige, og fiskeslofra Kungshamn skal bli biogass. Resten fyllesopp med avfall fra Bærum, Moss, Lindum ogAurskog/Høland.– Vi vant anbud i Sverige og snudde faktisk

avfallsstrømmen, smiler Hellstrøm.– Resultatet av prisdumpingen er liten eller

ingen lønnsomhet.– Det medfører i neste omgang at inves-

torer eller kommuner nøler med å bygge flerenye anlegg, selv om vi egentlig trenger flere.Da kan blant annet utbygging av fjernvarmebli en taper, bemerker Hellstrøm.I dag har Norge kapasitet til å behandle 90

prosent av eget avfall. Sverige har kapasitettil å gjenvinne tre ganger mer søppel enn deselv har – seks millioner tonn. Samtidigdeponerer land i Europa fortsatt 150millioner tonn avfall hvert eneste år.

Miljømessig håpløstI vinter måtte gjenvinningsanlegget påKlemetsrud i Oslo stoppe en linje i perioderpå grunn av avfallsmangel. Samtidig dundreravfallstrailerne fra Drammen forbi på E6,knappe femti meter fra innkjøringa til anlegget.– Slik er rammebetingelsene. Avfall er en

handelsvare i et fritt marked, på tvers avlandegrenser, forklarer Jannicke Gerner


Avfall EuropaAvfallsmarkedet• Norge, Sverige og Danmark har forbud mot

deponi av avfall som kan gjenvinnes. Finlander på vei til å innføre dette.

• Europeiske land deponerer fortsatt 150millioner tonn avfall årlig. EU har straffegebyrerfor deponering, men i mange tilfeller er dettelavere enn kostnaden ved å eksportere forgjenvinning.

• Til tross for massiv deponering er det mangelpå avfall i landene som gjenvinner. Nederland,Belgia og Tyskland har en tilsvarende kon-kurransesituasjon om avfallet som Norgeog Sverige.

• Romania deponerte i 2011 mest i Europa– 99 prosent av avfallet. Sverige, Tyskland,Belgia og Nederland er best, med mindre enn

én prosent deponert avfall. Norge deponerer toprosent.

• På ti år har deponering i Europa sunket fra 54til 37 prosent. I 2011 gikk gjennomsnittlig 23prosent av husholdningsavfall til varmegjen-vinning, 25 prosent ble material-gjenvunnet og 15 prosentble kompostert.


• Det fins ingen felles markedspris på behand-ling av avfall.

• Avfallsmeklere kjøper avfall fra kommunereller næringsliv. De leverer til gjenvinnings-anlegg som er mest lønnsomme. Handelenkan også foregå direkte mellom avfalls-produsent og anlegg.

• Avtalene kan være alt fra engangshandel ogspotpriskontrakter til langsiktige kontrakterover flere år.

• Næringsavfall fra kommunale aktører må ut påanbud. Kommuner kan behandle hushold-ningsavfall i egenregi dersom de har eget an-legg, og kan tildele enerett på behandling.Kommuner kan også legge inn krav til tran -sportavstander og gjenvinningskvalitet i anbud.

Kilde: Eurostat

TONN PÅ VEI: 25 tonn rest-avfall fra Drammen på vei tilgjenvinningsanlegg i Sverige.

fel_08-12_Layout 1 10.04.13 09:56 Side 10

andre rammevilkår. Energiprisen er høyere,og anleggene som ble bygd på 60-tallet, ernedbetalt, med ditto lavere kostnader. – Prisene på å brenne avfall i Sverige er nå

så lave at det går ut over materialgjenvinn-ingen, sier Bjerkås. Hun viser til atkildesorteringen blir dårligere når lønn -somheten blir borte. – Det bør derfor innføres krav om at kun

godt sortert restavfall kan eksporteres og importeres, mener hun. Fagbladet har vært i kontakt med flere av

Norges gjenvinningsanlegg. De fleste opp-lever den samme beintøffe konkurransen.

Lite utslipp totaltTungtransporten fra Drammen til Sverige stoi fjor for et utslipp på 2242 tonn CO2.Likevel er miljøregnskapet for Drammens-regionen svært godt. – Utslipp ved transport utgjør lite av

totalen, påpeker kommunikasjonssjefMarianne Holen ved Renovasjonsselskapetfor Drammensregionen (RfD).Selskapet har akkurat gjort ferdig


STERK KONKURRANSE: Frevar-direktør FredrikHellstrøm i Fredrikstad kjemper for å få enjevn tilgang på avfall. Kampen er beinhard, ogrammer både lønnsomhet og utvikling.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

Norske anlegg importerer fra England, Irlandog Sverige for å holde hjula i gang.Samtidig sender norske kommuner 800.000tonn avfall ut av landet.

Mens Norge og Sverige slåss omavfallet, deponerer Europa 150millioner tonn avfall hvert år.

<

Bjerkås, kommunikasjonssjef i Energigjen-vinningsetaten i Oslo.Heldigvis for Oslo, fikk de kontrakter på

vinterleveranser fra England.– Miljømessig er det håpløst at Norge og

Sverige kniver om avfall. Begge har gode anlegg for energiutnyttelse. Overskudds -kapasitet bør heller fylles opp med avfall fraland som fortsatt deponerer, legger Bjerkåstil.

Utkonkurrerer nordmennMiljøgevinsten ved å gjenbruke restavfall tilenergi i stedet for å deponere, er stor.Søppelberget reduseres, samtidig som energifra avfall erstatter fossil energi som olje oggass til oppvarming av hus og industri. Men for at Bjerkås skal få kortreist søppel

fra andre norske kommuner til anlegget iOslo, må rammevilkårene endres. I dag taperNorge mot Sverige. Svenske anlegg har

Grafikk: Vidar Eriksen, Fagbladet

fel_08-12_Layout 1 10.04.13 09:56 Side 11


Gjenvinningsanlegg sliter i sterk kon-kurranse om avfallet. Bransjeorganisa-sjonen Avfall Norge etterlyser visjoner og virkemidler.

Om kort tid legger regjeringen fram enstrategi for biogass og en nasjonal avfalls -plan. Avfallsbransjen venter spent.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vilikke gå inn på konkrete detaljer om denkommende strategiplanen, men overfor Fag-bladet lover han at den vil omfatte tiltak forå utnytte avfallet bedre.

Etterlyser visjon– Vi har våre meninger, men viktigst er atregjeringen finner ut hva de vil med avfalls-behandling. Vi opplever at det mangler en

overordnet visjon, sier fagrådgiver HåkonJentoft i Avfall Norge, en bransjeorganisa-sjon for kommunale, interkom-munale og privaterenovasjonsselskaper.

– Vi ønsker at avfall fortrinnsvisgjenvinnes i opprinnelseslandet.Det tjener ingen når land medgjenvinningsanlegg på høyt nivåkonkurrerer om avfallet, sier han.

– Svenske anlegg er mer kon-kurransedyktige nettopp fordisvenske myndigheter har hatt enbevisst holdning til avfall i mange år.Myndighetene har stimulert til avfallsgjen-vinning gjennom tilskudd, støtteordningerog avgifter, påpeker Jentoft.

– Avfallsgjenvinning må ses på som et

samfunnsansvar, ikke utelukkende i forholdtil effektivitet og lønnsomhet, mener fagråd -

giveren.

– Godt regelverkPå spørsmål om markedet trengerregulering for å hindre unødigtransport, svarer miljøvern ministerSolhjell at regelverket i dag er godt.

– Det viktigste er at avfallet blirbehandlet på en miljømessig for-svarlig måte. Utslippene fra trans-port av avfall utgjør lite, men er

likevel noe vi ønsker å redusere, blant annetgjennom virkemidler i transportsektoren.

– Avfall er en ressurs som vi med fordelkan bli flinkere til å behandle i Norge, sierSolhjell.

Etterlyser avfallsvisjon i Norge

miljøregnskapet for 2012. Avfallsbehand-lingen i Drammensregionen sparte i fjorklimaet for hele 96.297 tonn CO2.– Det forteller hvilke gevinster som ligger i

sortering og gjenvinning. En lastebil brukerca. 170 liter drivstoff for å frakte 25 tonnmatavfall til Linköping, men matavfallet fradrammenserne gir biogass tilsvarende 3500liter fossilt drivstoff til bussene i Sverige, for-klarer hun.Hun skulle gjerne sett at avfallet ble levert

i Oslo eller andre lokale anlegg.– Det hadde vært optimalt, men vi kan

ikke annet enn å følge de til enhver tid gjeld-ende anbudsreglene, påpeker hun.

Sverige vil hente mer fra deponilandI Sverige vokser interessen for å øke avfalls-importen fra land i EU som fortsatt graverned søppelet sitt. Selv om Sverige allerede er avhengig av å importere avfall for å fylleeksisterende anlegg, utvider de kapasiteten. – EU-regelverket strammer seg til, og et

deponiforbud kryper stadig nærmere. Etter-spørselen for å få kjøpe avfallsbehandling fraSverige øker over hele Europa, sier ChristianKallerdahl, kommunikasjonssjef i detsvenske gjenvinningsselskapet Renova. – I tillegg til det norske avfallet, vil vi fra i

år importere avfall for energiutnyttelse fraStorbritannia. Å tilby vår forbrennings-

kapasitet til andre land er både økonomiskog miljømessig forsvarlig, fortsetterKallerdahl. Om avfallsmarkedet sier Kallerdahl at av-

fall for forbrenning har blitt et kon-kurranseutsatt marked hvor nasjonale

grenser viskes mer og mer ut, akkurat somfor andre varer. – En konsekvens blir at norske kommuner

iblant sender sitt avfall til svenske anlegg istedet for til norske, sier den svenske kom-munikasjonssjefen.


ENORM BESPARELSE: Tungtransporten med avfall fra Drammensregionen til Sverige sto i fjor foret utslipp på 2242 tonn CO2. Likevel kan Marianne Holen i renovasjonsselskapet dokumentere enklimabesparelse på 96.297 tonn CO2.

Håkon Jentoft i Avfall Norge

Foto

: Avf

all N

orge

fel_08-12_Layout 1 10.04.13 09:56 Side 12

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Den nye GRETE WAITZ-SÅLENEkstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Art. 400 HVIT/RØDStr.36-42

899,- Art. 901 FLOWERStr.36-41

899,-

Art. 541 RØDStr.36-41

899,- Art. 632 GRÅStr.36-41

799,-

VÅRENS NYHETER!GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

www.footcare.noTlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Art. 211 LILLAStr.36-42

Bestill nå!OBS! Fri retur.

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 349,-

Art. 211 LILLA

1.150,-

Art. 80Str.36-47

349,-

1370 FC h l id F bl d t 04 13 i dd 1 08 04 13 17:24

fel_13_Layout 1 10.04.13 13:20 Side 13

Landsmoderen sitter på et hotell i Kristiansand ogteller på fingrene. – I sytten år nå har det værtmenn som har vært statsministre her i landet.Siden jeg gikk av i 1996 har det vært bare

menn. Men det gjennombruddet jeg representerte, detstår seg jo fortsatt. Nå er det like naturlig at en kvinnekan bli statsminister som en mann blir det.

Hun forandret NorgeVi treffer Gro Harlem Brundtland på selveste kvinne -dagen, bare noen timer før hun klappes inn som heders-gjest og hovedperson under åpningen av jubileumsåretfor kvinnelig stemmerett. Fra scenekanten på Kilden iKristiansand skal konferansier Ingrid Bjørnov presentereoss for en helt ny tidsregning – før og etter Gro. Vi er i år32 etter Gro. For da Gro Harlem Brundtland ble landets første

kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Ikkebare ble det den naturligste ting i verden for en helgenerasjon nordmenn at statsministeren var dame og atmannen hennes strøk blusene, men det ble også umulig– etter Gro – å danne regjering uten at minst førti prosentav statsrådene var kvinner.

På toppenDerfor troner hun øverst når landet feirer hundreårs-jubileum, sammen med kvinnene som kjempet framstemmeretten den gangen: Gina Krogh, Fredrikke Qvamog før dem igjen – Camilla Collett. – Jeg må jo smile litt når jeg tenker på at jeg vokste opp

i Camilla Colletts vei, og at jeg som barn var opptatt avhvem denne Camilla var. Og foreldrene mine fortalte ogtok meg med for å se på statuen av henne i Slottsparken.Jeg var heldig som hadde foreldre som ga meg mulighettil å reflektere over og lære om verden omkring meg. Sådisse store forbildene fra hundre år tilbake har vært derrundt meg i oppveksten, og jeg var tidlig bevisst på urett-ferdigheter i samfunnet, ikke minst mellom kvinner ogmenn.

– Og nå, 200 år etter Camilla Colletts fødsel, har duselv blitt et slikt forbilde?

– Jeg har gradvis blitt klar over det, fordi jeg får såmange kommentarer og omfavnelser fra folk jeg møterbåde hjemme i Norge og ute i verden. Men det er joklart at det betydde noe for folk, det at en kvinne varden øverste lederen i landet i så mange år. Perspektivetble forandret.

Borgerskapet ledet anKvinnene som kjempet for stemmerett og deltakelse idet politiske liv på begynnelsen av 1900-tallet, var fraborgerskapet. Det norske arbeiderpartis første politiskekvinneforening, som ble stiftet 1895, hadde som mål«å støtte de mannlige partifeller i deres kamp forsosialismens fremme». For dem var klassekampviktigere enn kjønn. Lå arbeiderbevegelsen etter i like -stillingskampen?– Det hadde sin naturlige forklaring, mener Gro

Harlem Brundtland. – Kvinnene i de borgerligemiljøene hadde menn som forsørget dem og tid til åbruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikkeoverskudd til slikt – de hadde nok med å skaffe mat påbordet.

Henger etter– Men selv etter at landet hadde fått en kvinneligstatsminister tok det mange år før LO fikk sin førstekvinnelige leder?– Både LO og Arbeiderpartiet ble skapt av menn, og

i mange år var det bare menn overalt. Mye av LOs liv


Hun forandret Norge. For en hel genera-sjon nordmenn ble det en selvfølge atstatsministeren – hun var dame.

Groi hundre

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

Foto: INGER MARIE GRINI

fel_14-15_Layout 1 10.04.13 09:22 Side 14


har vært basert på industrien, og de fleste industri-arbeiderne var menn. Og lenge var drømmen for dissemennene å ha råd til å forsørge sine familier og gi konenemulighet til å være hjemme og passe barna i stedet for åslite. At fattigdom ikke gir gode vilkår for kvinnekamp,ser vi jo bare vi vender blikket utover til andre land. Heller ikke det private næringsliv har kommet langt

når det gjelder likestilling, påpeker eks-statsministeren. – Det kommer til å ta minst tjue år til før det nærmer

seg en balanse der. Jeg tror nok at den politiske kulturener mer åpen for nye strømninger enn det private nærings-liv – der er det mer inngrodd at menn er ledere. Selv omkvinnene var i mindretall i mange år etter at de førstekom inn på Stortinget for hundre år siden, var de heletida representert, og det var en bevissthet rundt kvinne-kampen.

Hvis jentene sa neiDenne bevisstheten ble også det avgjørende for den ungefirebarnsmoren Gro Harlem Brundtland da hun ble bedtom å stille som nestleder i Arbeiderpartiet i Kvinneåret1975. For selvfølgelig var hun bekymret for barna, somvar 7, 9, 11 og 13 år gamle, og for at hun kom til å væremye borte og overlate for mye av ansvaret til ektemannenArne Olav. «Men jeg kunne ikke si nei,» skriver Gro Harlem

Brundtland i selvbiografien sin. «Hvordan kunne vi få tillikestilling hvis jentene sa nei?»Da Gro skulle danne ny regjering i 1986, sørget hun

for at kvinnene kom opp og fram. Åtte av atten statsrådervar kvinner, bildene av kvinneregjeringen gikk verdenrundt, og Norge ble kåret til uoffisiell verdensmester ilikestilling. Når vi ser på nyhetsklippene fra den gang, forstår vi at

dette var en annen tid. Ute på Slottsplassen, med favnenfull av røde roser, ble nyutnevnt landbruksministerGunhild Øyangen spurt av NRKs (mannlige) reporter omhvordan dette skulle gå – hun som hadde tre barnhjemme i Trøndelag. – Det tror jeg ikke en journalist ville turt å spørre om i

dag, ler Gro. – Det viser jo at vi har kommet videre.

«Kvinnene i de borgerligemiljøene hadde menn som for-sørget dem og tid til å bruke påkvinnekamp. Arbeiderkvinnenehadde ikke overskudd til slikt –de hadde nok med å skaffe matpå bordet.»

fel_14-15_Layout 1 10.04.13 09:22 Side 15

HVA ER LO-KONGRESSEN? Kongressen er LOs øverste organ. Her er alle forbund representert, og delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva kontingentpengene skal brukes til og på hvilke felter LO skal satse politisk. Kon-gressen velger dessuten hvem som skal lede LO de neste fire årene.

HVOR OFTE ER DET KONGRESS? Det er kongress i mai hvert fjerde år. Årets kon-gress er den 33. ordinære kongressen siden LO ble stiftet i 1899.

HVA BESTEMMER KONGRESSEN? Kon-gressen stemmer over alle forslagene som er kommet inn fra forbund og fylkeskon-tor. Det er saker som gjelder vedtekter, rekruttering, økonomi, tariffpolitikk, næringspolitikk, internasjonale saker,

utdanningspolitikk og forslag som går på utviklingen av velferdsstaten. Kongressen vedtar også en del politiske uttalelser som staker ut kursen for de neste fire årene.

HVOR MANGE FORSLAG ER KOMMET INN? I år er det sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd. Forslagene er behandlet av LO-sekretariatet, og sendt videre til Kongressen for endelig behand-ling.

KAN MAN FORTSATT SENDE INN FORSLAG TIL KONGRESSEN? Nei, fristen er gått ut, og sakspapirene er sendt til forbund og fylkesavdelinger.

HVEM DELTAR PÅ KONGRESSEN? 315 delegater har stemmerett på Kongressen og fatter dermed beslutningene.

H

S

3.–7. mai samles delegater fra hele

landet til kongress i Folkets Hus i Oslo.

Men hva skal de gjøre der? Og hvorfor er LO-kongressen så

viktig? Her er de viktigste fakta-

opplysningene om Kongressen.

LO-KONGRESSEN LO-KONGRESSEN

fel_16-19_Layout 1 05.04.13 14:40 Side 16

FOTO

: EIR

IK D

AH

L VI

GGEN

LO-KONGRESS 3.–7. MAI 2013

H

HVEM BESTEMMER HVEM SOM BLIR DELEGATER? 260 delegater velges av forbundene, ut fra hvor mange medlem-mer de har. 40 velges av fylkesorganisa-sjonene, basert på medlemstall. Dessu-ten møter de 15 faste medlemmene av sekretariatet.

HVEM BESTEMMER MELLOM KONGRES-SENE? Representantskapet er det høy-este organet utenom Kongressen. De samles minst to ganger i året, og har 187 medlemmer. LO-sekretariatet er sam-mensatt av LOs valgte ledelse, samt representanter fra alle forbundene. Sekretariatet møtes stort sett hver man-dag klokka 11.30.

HVA BLIR DE VIKTIGE DEBATTENE PÅ KONGRESSEN? Slagordet for Kongressen

er «Vi former framtiden». Tariffpolitikk, pensjonsspørsmål, arbeidslivsspørsmål, boligpolitikk, næringspolitikk og forholdet til EU, blir viktige temaer. Det samme blir høstens stortingsvalg, og i den forbin-delse skal statsministeren og LO-lederen innlede til Kongressens fagligpolitiske debatt.

VIL DET BLI ENDRINGER I LEDELSEN? Ja, det blir uvanlig store endringer i ledelsen denne gangen. Leder Roar Flåthen går av, i tillegg til at minst tre andre i LO-ledelsen av ulike årsaker skal byttes ut. Det er også opp til Kongressen å avgjøre hvor mange som skal sitte i LOs ledelse. Det settes ned en valgkomité på Kongressen som skal innstille til personvalgene, og på Kon-gressens nest siste dag stemmer dele-gatene over forslagene.

HVOR SKAL KONGRESSEN ARRANGERES? Som vanlig blir Kongressen arrangert på Oslo Kongressenter, bedre kjent som Fol-kets Hus i Oslo.

HVA SKJER UNDER KONGRESSEN? Dele-gatene er hovedpersoner under Kongres-sen, men det er også satt av tid til noen få eksterne talere, blant andre statsmi-nister Jens Stoltenberg. Det skal også deles ut tre viktige priser fra LO: Heders-prisen, kulturprisen og likestillingsprisen.

HVOR FINNES DET MER INFORMASJON? Alle sakspapirene til Kongressen ligger på LOs nettsider, www.lo.no. Papirene er for-delt på sju hefter.

Tekst: Tore Ryssdalsnes

3

FOR «DUMMIES»FOR «DUMMIES»

fel_16-19_Layout 1 05.04.13 14:40 Side 17

Hun kom fra vervet som nest-l

D

FORHOLDET TIL EUROPA. Det har i de siste månedene vært mye debatt om for-holdet til EU og EØS-avtalen, blant annet er det reist krav om at arbeidsliv skal tas ut av EØS-avtalen. I forslaget til hand-lingsprogram heter det at LO fortsatt vil holde fast ved EØS-avtalen som grunn-laget for LOs faglige europapolitikk. Den offentlige debatten den siste tiden kan tyde på at det er flertall i salen for LO-sekretariatets innstilling, som blant annet fokuserer på å utnytte handlingsrommet i avtalen bedre.

KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING. Arbeidet for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet ses på som en av fagbevegelsens absolutt viktigste saker i den neste fireårs-perioden. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det dukker stadig opp nye problemstillinger. Det vil derfor bli mye debatt om dette på Kongres-sen, og det vil trolig gjøres klare vedtak om å trappe opp dette arbeidet ytterligere.

PENSJON. Pensjons-debatten vil dreie seg om alt fra private og offentlige tjenestepen-sjoner til AFP og uføre-pensjon. Tariffesting av pensjon er sett på som en viktig sak de kommende årene. LO-kon-gressen legger viktige føringer for det videre arbeidet. BOLIG. Boligpolitikk er rykket opp på den politiske dagsordenen, og kommer til å bli en viktig sak for Kongressen. Sekretaria-tet har vedtatt forslag til en uttalelse med et klart budskap om å øke boligbyggingen

og styrke den sosiale boligpolitikken i Norge.

LOs EGEN ORGANISASJON. Forholdet til vertikale tariffavtaler og organisering av medlemmer i skjæringspunkt mellom ulike avtaler og forbundsområder, er en sak der det er klare interes-semotsetninger mellom ulike

forbund. Det er i kongressperioden gjort en større utredning om LOs egen organi-sasjon, herunder grensetvister og tariff-politisk styrke. Denne skal presenteres og debatteres på Kongressen.

OLJE- OG GASSUTVINNING. Synet på olje- og gassutvinning og miljøperspekti-vet varierer også ut fra forbundsområder.

Industriforbundene ønsker å starte kon-sekvensutredningen i Lofoten og Vester-ålen så raskt som mulig, andre forbund ønsker vern, eller i hvert fall en avventende holdning. FORHOLDET TIL ARBEIDERPARTIET. Også den fagligpolitiske debatten og øko-nomisk partistøtte vil langt på vei følge

forbundsgrensene. Noen forbund er prinsipielle motstandere av faglig-politisk samarbeid, mens andre

forbund har et utstrakt samarbeid med Ap. I denne saken vil det bli mye debatt, selv om det er bred enighet om målet – en fortsatt rødgrønn regjering etter stortingsvalget i september.

Statsminister Jens Stoltenberg pre-senterer Regjeringens fagligpolitiske regn-skap for de siste fire årene på Kongressens andre dag.

NEI TIL LOFAVØR-KREDITTKORT. Lands-møtet i Handel og Kontor vedtok at de

ønsker at LOfavør ikke skal tilby kre-dittkort som en del av fordelspro-

grammet. Dette forslaget er også sendt inn til LO-kongressen, og det er ventet å bli en sak som vil

engasjere mange. Det kan også bli debatt om andre deler av

fordelsprogrammet.

BOIKOTT AV ISRAEL. For-slag om boikott av Israel og brudd med den israelske

fagbevegelse Histadrut kan skape debatt, men her er det nok også sterke motsetninger internt i forbundene. LIKESTILLING. Både kampen for likelønn og arbeidet for å redusere andelen av ufri-villig deltid, er viktige likestillingssaker som Kongressen kommer til å engasjere seg i. I tillegg skal LOs likestillingspris deles ut under Kongressen.

De viktigste sakeneDet er sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd til LO-kongressen. Forslagene er behandlet i LO-sekretariatet, og sendt ut til delegatene. Her er noen av de sakene det vil bli mest debatt om:

FOTO: COLOUTBOX/ILLUSTRASJON: THOMAS LØLAND

fel_16-19_Layout 1 05.04.13 14:40 Side 18

LO-KONGRESS 3.–7. MAI 2013

DelegateneLO-kongressen består av 315 delegater. 260 velges av forbundene og 40 fra fylkene. I tillegg møter de 15 faste med-lemene av sekretariatet.

Fra fylkene: Finnmark 1Aust-Agder 1Sogn og Fjordane 1Vest-Agder 1Nord-Trøndelag 1Troms 1Vestfold 2Telemark 2Oppland 2Hedmark 2Buskerud 2Møre og Romsdal 2Østfold 2Akershus 2Nordland 3Sør-Trøndelag 3Rogaland 3Hordaland 4Oslo 5Alle fylker: 40

Fra forbundene:Manuellterapeutforeningen 1Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1NISO 1Lokomotivmannsforbundet 1Fengsels- og Friomsorgsforbund 1Skolenes landsforbund 2Norges Offisersforbund 2Musikernes fellesorganisasjon 2Norsk Jernbaneforbund 3Norsk Sjømannsforbund 3Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 5Forbundet for Ledelse og Teknikk 6Norsk Transportarbeiderforbund 7NNN 9Fellesorganisasjonen 9Norsk Arbeidsmandsforbund 10El & IT Forbundet 12Norsk Tjenestemannslag 14Industri Energi 16Handel og Kontor 23Fellesforbundet 44Fagforbundet 88Totalt fra forbundene: 260

Gerd Kristiansen Alder: 58 årForbund: Fagforbundet

Gerd Kristiansen ble valgt inn som ny nestleder i LO på LO-kongressen 11.–15. mai 2009. Hun kom fra vervet som nest-leder i Fagforbundet, et verv hun fikk på forbundets landsmøte i 2005.

Kristiansen kom inn i LO gjennom etableringen av Fagforbundet, da Kom-muneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS), der hun var nestleder fra 2002.

Kristiansen er hjelpepleier fra Nord-Norge, og har blant annet arbeidet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Hun har hatt utallige verv opp gjen-nom årene, blant annet har hun vært hoved-tillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år.

Tor-Arne Solbakken Alder: 59 årForbund: Norsk Tjenestemannslag

Tor-Arne Solbakken er utdannet land-bruksmekaniker, og har sin arbeidsbak-grunn fra private verksteder i Østfold og fra den militære flyplassen på Rygge. Det var gjennom jobben på Rygge han fikk vervene som har ført ham mot toppen av LO. I 1987 ble han valgt til sekretær for NTL-foreningen i Forsvaret, og i 1988 ble han leder for den samme landsforenin-gen.

I perioden 1998–2005 var Solbakken nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Under LO-kongressen i 2005 ble han valgt inn i LO-ledelsen, og under Kon-gressen i 2009 rykket han opp som én av to nestledere.

Ledervalget/kandidatene

Valg av ledelseNår LO-kongressen 6. mai skal velge ny LO-leder, er det andre gang etter krigen det kan bli kampvotering om LOs fremste verv. Begge dagens nestledere, Gerd Kristiansen og Tor-Arne Solbakken, har sagt at de ønsker å bli leder. Bare én av dem kan klatre helt til topps.

Antallet personer som skal utgjøre den valgte ledelsen, er heller ikke avklart. I vedtektene heter det at Kongressen skal «velge leder, nestleder, førstesekretær og det

antall sekretærer som Kongressen bestemmer». Det er altså opp til Kongressen å bestemme hvor mange som skal utgjøre LOs valgte ledelse.

Spekulasjonene om hvem som skal velges har gått en stund, og flere forbund har lansert sine kan-didater. Men siden det skal velges så mange nye, vil det trolig komme overraskelser når valgkomiteen skal ta hensyn til spredning når det gjel-der blant annet forbundstilhørighet, kjønn og alder.

Under årets kongress blir det uvanlig mange endringer i LO-ledelsen: Roar Flåthen er over alders-grensen for tillitsvalgte i LO og må gå av. Ellen Stensrud har sagt at hun ikke ønsker gjenvalgTrine Lise Sundnes er valgt til leder i Handel og Kontor, og starter der etter Kongressen.

Kristian Tangen vil hjem til familien i Trondheim og tar ikke gjenvalg som LO-sekretær. Hovedkasserer Bente N. Halv-orsen døde i kongressperioden uten at det ble gjennomført suppleringsvalg.

Noen forbund er

p

FOTO

: HÅV

AR

D SÆ

BØ

FOTO

: KR

ISTI

AN

BR

US

TAD

fel_16-19_Layout 1 05.04.13 14:40 Side 19


Ser volden i ansiktet

– Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi blikvitt volden i hjemmet, sier forsker RagnhildBjørnebekk. Hennes karriere har vært etdypdykk i voldens vesen, fra gjengoppgjørenepå åpen gate til den skjulte volden i stua.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Det hele begynte med barne-tv. Som me-dieforsker ved Universitetet i Oslo studerteRagnhild Bjørnebekk flere hundre elleve-åringer for å finne ut hvordan media påvirketderes syn på verden. Pedagogen ba barna omå tegne eldre mennesker. De fleste tegnetgode, snille bestemødre som satt i en sofa.Det var julemiddag på bordet og barnebilderpå veggene. Men så var det noen som skilteseg ut. Én gutt tegnet en gammel dame somble voldtatt. – Det fikk meg til å begynne å lure på hva

som gjorde at enkelte barn fikk voldstanker,forteller Ragnhild Bjørnebekk. – Hvis vi fantut av dét, kunne vi kanskje gjøre noe for åredusere volden i samfunnet.

Hun skiller seg litt ut, der hun kommergående gjennom gangene på Politihøgskolen.Liten av vekst, litt forsiktig i bevegelsene ogmed et mildt smil om munnen. Det er van -skelig å forestille seg denne skikkelsensammen med noen av landets mest belastedeungdomskriminelle. I arbeidet med pro-sjekter «Veier til vold» har hun forsket påunge voldsutøvere over mange år. Hun harhatt ukelange samtaler med dem, i et forsøkpå å finne fram til deres livshistorie og hvasom driver dem. Hvorfor akkurat de endteopp med å gjøre kriminelle handlinger ogbruke vold. – Når de får sitte sånn – helt stille – og

prate om seg selv, skjer det noe med dem. Deblir flinkere til å reflektere over sine hand-linger, og de åpner seg på en måte de kanskje

aldri har gjort før, sier Ragnhild Bjørnebekk,mildt og smilende. – Det virker som de stolerpå meg og ønsker råd når de har det van -skelig.

Noen av disse ungdommene har utvikletet ganske nært forhold til henne. Det harhendt at de har fortalt ting i intervjuene somhar satt forskeren i et etisk dilemma. – Jeg vil jo helst ikke ha en rolle som for-

trolig, men jeg kan heller ikke avvise dem.Hvis de forteller meg alvorlige ting, kan jegikke bare sitte der og si «mmm». Noenganger må jeg spørre om jeg skal hjelpe demå få snakke med psykolog, og hvis jeg fårgreie på at det vil skje en kriminell handling,må jeg melde fra om det, sier Bjørnebekk.Men hva har hun funnet ut, da, i løpet av

disse årene med unge voldsutøvere? Har hunkommet fram til noe som kan gjøresamfunnet bedre rustet til å fange dem oppfør de gjør kriminelle handlinger?– Noen har en indre sårbarhet i seg, som

innebærer større risiko for å havne på volds-arenaen enn andre. Hvis disse barna samtidigopplever vold, svakt foreldretilsyn og opp-brudd i familien, står de i fare for å bli såkaltetidlig-startere, som starter tidlig medkriminalitet og rus, blir involvert i kriminellegrupper og kommer på kant med skolen.Internasjonal forskning viser at hvis vi klarerå fjerne noe av den ytre risikoen, og beskyttedisse barna mot urettferdighet, utrygghet ogmobbing, vil mye være gjort. Derfor vil Ragnhild Bjørnebekk helst

Ragnhild BjørnebekkAlder: 66 år

Familie: Gift. To barn og seks barnebarnYrke: Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo

Aktuell: Leder seminar om vold motkvinner på Politihøgskolen i april

fel_20–22_Layout 1 10.04.13 10:01 Side 20


fel_20–22_Layout 1 10.04.13 10:01 Side 21


snakke til foreldre og ansatte i barnehager,pp-tjenesten, barnevern og skoler. Hun vil athennes kunnskap om disse sårbare barnaskal nå ut til dem som har med barna å gjøre.

– Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, måvi bli kvitt volden i hjemmet, sier forskeren.– Når det gjelder vold mot kvinner, er nok demennene som vil ha makt og kontroll oversine kvinner det største problemet i Norge idag. Du finner dem innenfor de kriminellemiljøene og i noen religiøse miljøer, der denpatriarkalske kulturen og æresbegrepet stårsterkt. Det er et område norsk politi oghjelpeapparat vet for lite om, mener Bjørne-bekk.Fordi kriminelle ofte har vært utsatt for

vold i hjemmet, og fordi vold i hjemmet oftehenger sammen med æreskulturer, og fordinorsk politi vet for lite om disse kulturene,har Ragnhild Bjørnebekk påtatt seg å ar-rangere et seminar om temaet nå i april. Deter slik hun jobber, ved å dykke ned iproblematikken, nøste opp i de trådene hunfinner, lese alt hun kommer over, og så – sprekunnskapen.

Slik har hun blitt en medieyndling og eks-pert på det meste som har med voldelig ogkriminell adferd å gjøre. Et raskt søk i avis-arkivene de siste par årene viser at hun haruttalt seg om overfallsvoldtekter, økendevold blant kvinner, synkende drapstall iNorge, skolemassakre i USA, lokkemenn og

politikeres seksuelle omgang med yngrepartifeller. Og selvfølgelig massakren påUtøya.– Før 22. juli hadde jeg flere ganger blitt

intervjuet om skolemassakre i USA og andresteder i verden, og blitt spurt om det kunneskje i Norge. Da svarte jeg alltid at sannsyn-ligheten var liten, fordi Norge er et land medlite vold. Men en kan aldri si aldri. Detmener jeg fortsatt. Bjørnebekk klarer ikke å la 22. juli ligge

helt. Hun holder på med et prosjekt om

resiliens – om enkeltpersoners og sam -funnets evne til å komme seg igjen og vokseetter en slik grufull handling. – For å skåne ungdommene fra Utøya mot

enda flere intervjuer, bruker jeg bare åpnekilder. Jeg studerer vitneforklaringer fra retts-saken, intervjuer de har gitt og bøker de harskrevet. Hvordan har det de så, gjorde ogopplevde der ute påvirket evnen deres til åforsone seg med det grusomme? Det erveldig følelsesmessig å jobbe med, sier volds-forskeren lavt og blir blank i øynene. Men såkommer det milde smilet igjen. – Jeg har ettreårsperspektiv på dette arbeidet. For jeg begynner jo å bli ganske gammel.

Til høsten blir hun 67, og hun har alleredeblitt innkalt til samtale om pensjon. Akkuratdet er hun litt lunken til – hun har jo såmange prosjekter hun må fullføre før hun girseg. – Jeg er veldig glad i å lese fagstoff og

husker at jeg tenkte for lenge siden at når jegble pensjonist – da ville jeg få tid til å lesemye, da. Men jeg har jo lyst til å fortsette medforskningen også. Noen steder fins det enseniorpolitikk som gir eldre mulighet til å

overlate stillingen sin tilyngre krefter samtidigsom de får fortsette åjobbe med prosjektenesine. Noe slikt kunne jegtenkt meg.Det er ikke sånn at

Ragnhild Bjørnebekk ikke har noe annet ilivet sitt enn forskningen. Hun har en ekte-mann som er pensjonist, og hun har seksbarnebarn som stadig trenger en bestemorsom kan hente dem i barnehagen eller følgedem på fotballtrening. Og det gjør RagnhildBjørnebekk gjerne. Men blir ikke mannenhennes utålmodig etter å få henne ut i pen-sjonisttilværelsen?– Ikke egentlig. Han bygger på hytta, mens

jeg jobber. Vi holder på med det vi trives bestmed, begge to!

«Noen har en indre sårbarhet i seg,som innebærer større risiko for åhavne på voldsarenaen enn andre.»

Portrettet: Ragnhild Bjørnebekk

fel_20–22_Layout 1 10.04.13 10:01 Side 22

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige

Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

Reis med hjerte, hjerne og holdning

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Avreise 13. September 2013 kr. 12.990,-(enkeltromstillegg 1.590,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Bilbao

León

Burgos

PamplonaPonferrada

Porto

Santiagode Compostela

S P A N I A

Medl. DK RGF

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.notlf.: 800 58 106

Reis med Fagbladet

og Albatros Travel

VI LOKKER FRAM DET BESTE I DEG Bømlo Folkehøgskule har et spennende og variert linje tilbud med hovedfokus på miljø, solidaritet og freds skapende arbeid. Vi legger også vekt på at du skal utvikle dine evner innen konflikt løsning, kommu nikasjon og sam arbeid, noe som vil gi deg store fortrinn når du skal videre i studier og arbeidsliv.

Vi garanterer et folkehøgskoleår du aldri vil glemme!

www.bomlofhs.no

fel_23_Layout 1 10.04.13 11:33 Side 23

SPØRSMÅL: Vi har registrert etpar «nestenulykker» i forbind-else med hjemreise etter natt -skift. Arbeidstakerne harstemplet ut, men har virksom -heten likevel et ansvar for ålegge forholdene til rette forfolk slik at de kommer seg trygthjem? AN

SVAR: Forskere som har gjen-nomgått alle tilgjengelige dataom arbeidstid, helse ogsikkerhet, konkluderer med atetter et 10–12 timers skift kanvi ha nedsatt oppmerksomhetsom bilkjørere tilsvarende opptil 1,25 promille.Det er funnet ut at det er

30 prosents relativ økning irisikoen for ulykker ved natt-arbeid. Jobber man flere natt -skift på rad, øker risikoen.Jobber man i tillegg et forlengetnattskift, er risikoen betydelig. Iandre sammenhenger ville mansatt en stopper for arbeidet.Mange velger å kjøre egen bil

til og fra nattskift. Risikoen forulykker er stor, og hadde dettevært registrert som uønskedehendelser, ville dere helt sikkertha fremmet tiltak for å redusererisikoen. Det syns jeg dere skalgjøre i denne saken også.Løft hendelsene til AMU

og drøft forholdet på et såprinsipielt grunnlag som mulig.AMUs inngang i arbeidstids-spørsmålet skal være å se til atarbeidstidsordningeneikke går på helse ellersikkerheten løs, og atvelferden forarbeids-takerneikkesvekkes.

Deretter kan dere diskuterekonkrete tiltak som hvileromder nattarbeidere kan legge segnedpå et par timer før de kjørerhjem.Felles transport etter natt -

skiftene med en våken sjåføreller betalt drosje er andre til-tak. Planlegg aldri for langenattøkter og doble skift.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljøog sikkerhet på arbeids-plassen.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har de sekssiste årene jobbet som ekstra-vakt (hjelpepleier) uten opp-hold på én og samme avdelingpå sykehus.Det er i hovedsak sykepleiere

på min avdeling, og stillingenesom lyses ut kan jeg derfor ikkesøke på. I de siste årene har flerebarnepleiere gått av med pen-sjon, uten at stillingene er blittlyst ut, de er bare blitt lagt ned.Har jeg etter så mange år på

avdelingen juridisk grunnlag forå få fast ansettelse? CL

SVAR: Slik jeg ser det har dukrav på fast ansettelse. Selv-følgelig må jeg ta forbehold,fordi jeg ikke har full oversiktover din situasjon. Hoved-

regelen i norsk arbeidsliv er fastansettelse, jf. arbeidsmiljøloven§ 14-9. Dersom arbeidsgiver vil ansette midlertidig, må detbegrunnes i et av unntakene ibestemmelsen. Vanligvis er detgreit å ansette en ekstravakt nåren av de fast ansatte er fravær-ende. Det er i utgangspunktetet lovlig vikariat.Samtidig sier loven at dersom

arbeidstaker over fire årsammenhengende har gått islike midlertidige ansettelses-forhold som vikariat er et eksempel på, så skal man be-traktes som fast ansatt. Spørs-målet er derfor om du hararbeidet mer enn fire årsammenhengende. Dersomarbeidet er noenlunde kon-

tinuerlig uten lengre opphold,vil du normalt ha krav på fastansettelse. Spørsmålet er dahvilken stillingsbrøk du kankreve. Ofte tilbys et gjennom-snitt – og det kan være et greitutgangspunkt for partene – selvom rettsregelen er vanskelig åforstå. Det at du ifølge arbeids-

giveren din mangler formellekvalifikasjoner, er etter minmening ikke en akseptabelgrunn til å nekte deg fast an-settelse når arbeidsgiver reeltsett har benyttet deg til tross for dine manglende formellekvalifikasjoner. Imidlertid kandette legge begrensninger påhvilken stilling du kan gå inn isom fast ansatt.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Hjem etter nattarbeid

Krav på fast ansettelse

fel_24-25_Layout 1 22.03.13 12.06 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Midlertidig – skal detbare fortsette slik?Til tross for at arbeidsmiljølovens (aml) § 14-9 angirklare begrensninger i bruk av midlertidig arbeidskraft,viser det seg at denne løsere ansettelsesformen brukes i større grad enn det som er lovens intensjon.Hovedregelen er at alle skal ansettes fast. Dersom

noen tilbys midlertidig arbeidsforhold, skal det være enspesiell årsak til dette, og den må defineres inn underunntakene i aml § 14-9. Den vanligste årsaken er at maner vikar for en eller flere som er fraværende, eller at manutfører arbeidsoppgaver som ikke er faste og varige, ogsom skiller seg fra den daglige drift.Arbeidsmiljølovens bestemmelser er ufravikelige. Med

en klar lovregel som begrenser midlertidighet, er detkanskje merkelig at vi har mange saker om dette temaet.Forklaringen ligger nok både i at bestemmelsen kan

tolkes forskjellig av arbeidsgivere og arbeidstakere, og atflere arbeidsgivere prøver å trekke grensene så langt sommulig for ikke å øke antall faste ansettelser. Densektoren som kanskje har flest midlertidig ansatte, erhelse- og omsorgssektoren. Det er flere årsaker til dette,blant annet utbredt bruk av deltid, døgnkontinuerligdrift og brukernes særlige behov, slik at bemanningenmå tilpasses. I tillegg er det annet lovverk som må over-holdes i forhold til pasientrettigheter osv. Alle dissemomentene fører til at det er skapt en tradisjon for midlertidige ansettelser, og vi erfarer at mange av våremedlemmer tror at de må finne seg i det.Det er veldig sjelden at krav om fast ansettelse blir

framsatt uten å ha klar forankring i lovens bestemmelse.Dette skyldes at vi har gode tillitsvalgte og rådgivere i vårt system, men også at mange arbeidsgivere tolker bestemmelsen videre enn loven og rettspraksis tillater.Jeg minner igjen om viktigheten av å sjekke opp om

din midlertidige avtale er i tråd med lovens intensjon.Hovedregelen er å gi ansatte den trygghet en fast stillinggir, slik at man har forutsigbarhet, trygghet i forhold tilinntekt slik at man kan ta opp lån, bygge opp pensjons-grunnlag osv. Er du i tvil om ditt midlertidige ansettelses-forhold er lovlig, så kontakt din tillitsvalgte for å få detnærmere vurdert.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Fagforbundet mottar oftespørsmål fra medlemmer somoverveier å ta ut enten hel ellerdelvis avtalefestet pensjon,AFP, og som synes det er vans-kelig å finne fram i regelverket. Bare å velge mellom hel eller

delvis AFP, kan for mange væreet vanskelig valg. Et spørsmåler hvorvidt det vil «lønne seg»å bli AFP-pensjonist. Rent øko-nomisk er uttak av AFP vedfylte 62 år gunstig for laverelønte, men ikke for høytlønte.I prosent av sluttlønnen vil

bruttopensjonen variere mel-lom maks 70 prosent for laverelønte og ned mot nærmere 40prosent for høytlønte. AFP-ordningen i offentlig sektor hardermed en utpreget sosialprofil.Ved eventuell omregning

etter reglene for tjenestepen-sjon ved fylte 65 år, vil mangesom har høy lønn få oppjustertsin pensjon til 66 prosent avpensjonsgivende inntekt vedfull opptjening (30 år) i hel stil-ling. De som ikke får en bedrepensjon etter omregning, fort -setter med AFP basert på regel -verket som gjelder ved uttak avpensjon ved fylte 62 år.

For å være sikker på atlønna erstattes av pensjon, mået søknadsskjema fylles ut avarbeidsgiveren i samarbeid medarbeidstakeren og sendes pen-sjonskassen som arbeidsgiverer tilknyttet. Dette må gjøresminst tre måneder i forveien.

Pensjonskassene leggernaturlig nok stor vekt på atopplysningene som oversendeser fullstendige og korrekte, ogat vilkårene for uttak av pen-sjon er i samsvar med tariff-avtalen som gjelder i detenkelte tariffområdet. Dersom du er i tvil om du

egentlig helt vil avslutte sittyrkesaktive liv, kan alternativetvære å ta ut delvis AFP. Detteer ikke noe den enkelte kan av-gjøre på egen hånd, men ettersamtykke fra arbeidsgiver. Deter relativt sjelden at noen støterpå problemer dersom de vilredusere stillingen gradvis.Som regel er det ledere ogarbeidstakere med en heltspesiell kompetanse som blirmøtt med motvilje når duframsetter et ønske om delvisuttak av AFP.I slike tilfeller bør tillitsvalgte

kobles inn for å finne løsningersom alle parter kan leve med.Økonomisk kan det også væresvært gunstig å trappe ned éneller to dager i uka framfor åslutte helt. Dersom du først har valgt å

gå av med AFP-pensjon helteller delvis, er det ingen angre -frist. Dersom du ønsker å gåtilbake til den stillings-prosenten du opprinnelighadde, er du helt avhengig avarbeidsgivers velvilje. AFP-ord-ningen som sådan «lever sitteget liv» og følger de reglersom gjelder for ordningen framtil eventuelt endelig uttak avalderspensjon ved fylte 67 år.

Inntekt i tillegg til AFP-pen-sjonen er og blir begrenset tildet velkjente «toleransebeløpet»på 15.000 kroner. Slik vil noksituasjonen være i uoverskueligframtid.Et lite tips til slutt: KLP,

Statens Pensjonskasse og OsloPensjonsforsikring – for ånevne noen sentrale pensjons-leverandører – har meget godog informativ informasjon påsine nettsider om alle sider veduttak av AFP i offentlig sektor.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Fra yrkesaktiv til AFP-pensjonist i offentlig sektor

fel_24-25_Layout 1 22.03.13 12.06 Side 25

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

Medl. DK RGF

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106

toscana og assisiItaliensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap – med norsk reiseleder, 8 dager

Bli med til Toscana og opplev regionen på sitt beste! Nyt utsikten utover det toscanske landskapet med bølgende enger og frodige vinranker mens du nipper til edle, rubinrøde dråper og silkebløte hvitviner i Montalcino og San Gimignano. La deg oppsluke av i middelalder-stemning i de sjarmerende byene Siena og Assisi. Nyt en is i solen blant vakre senmiddelalderpalasser og gamle tårn. Smak ekte Pecorino-ost i renessansebyen Pienza, opplev middelalderbyen Orvieto og bli med på sykkeltur på idylliske landeveier med gamle vulkaner i horisonten!

Utgangspunktet for ditt italienske eventyr er den klassiske kurbyen Chianciano Terme, der vi bor på et hyggelig mellomklassehotell.

Avreise 8. oktober 2013

kr. 8.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

DagsprogramDag 1 Avreise og ankomst til ItaliaDag 2 AssisiDag 3 Sykkeldag eller på egen håndDag 4 Pienza og MontalcinoDag 5 Orvieto i UmbriaDag 6 SienaDag 7 San Gimignano. VingårdsbesøkDag 8 Hjemreise til Norge

Les mer på www.albatros-travel.no/fag

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Prisen inkluderer

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 10.04.13 12:21 Side 26


Bryter ond sirkelÅtte barneansvarlige i Nav Kristiansand gjør sitt beste for at fattigdom ikke skal gå i arv. Kommunen øremerker midler som Navs barneansvarlige fordeler. Side 32

� Bakerst ipraksisplasskøenRetten til fagbrev og studiekom-petanse skal utvides, men det erikke nok for å sikre unge medfunksjonshemning en inngang tilarbeidslivet. Fagforbundet Ung-dom krever at retten til praksis-plass skal lovfestes for alle. Side 28

� Rik stiftelse i fattig kommuneHøyanger kommune er i konfliktmed stiftelsen de selv har opp-rettet. Flere stiftelser legger segopp formuer eller krever markeds-betaling, i strid med kommunensinteresser. Side 30

� Ulik praksis medkommunalparlamentarismeFOKUS: Dersom kommunalparlamentarisme blir vanlig, måstaten og fylkesmannen forholdeseg til forskjellige opplegg frakommune til kommune, skriverRolf Kalvø. Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Vi kan ikke fortsette å se på at 30prosent av ungdommene våre

dropper ut av videregående skolehvert år.» Side 38

Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Eva

Kyl

land

kon_27_Layout 1 05.04.13 14:33 Side 27


Elever med funksjonshem-ning ender ofte bakerst ikøen når konkurransen omlæreplasser er stor, påpekerorganisasjonen Unge funk-sjonshemmede.

Elever med behov for tilrette -legging får ikke så lett læreplasssom andre elever. Mange kvierseg for å oppgi sin diagnose isøknaden til lærebedriften. Detgår fram av undersøkelsen «Er det rom for praksis?» blantyrkesfagelever og lærlinger medfunksjonshemninger.– Det bør legges føringer i

læreplanen så elever får mulig -het til å jobbe i bedrift, sier Ing -vild Skogvold i organisasjonenUnge funksjonshemmede.

Praksis mot fordommerMange funksjonshemmede hargjennom faget Prosjekt til for-dypning fått prøve seg i be-drifter, der de senere har fåttlæreplass. «Opplæring i bedrift kan

bidra til å bygge ned poten -sielle fordommer blant arbeids-givere. Det kanogså gi elevenemulighet til åvise fram at dekan bidra på liklinje med andre elever hvis defår den nødven dige tilrettelegg-ingen,» heter det i undersøk-elsen.

Dobbelstraff for fravær Mange arbeidsgivere er skep -tiske til å ansette elever medfunksjonshemning hvis de trordet blir merkostnader på grunnav tilrettelegging. Høyt fravær

er også et hinder. Unge funk-sjonshemmede foreslår derforat fravær som skyldes helse ogvelferd, og som dokumenteresav helsepersonell, ikke skal ståpå vitnemålet.

– Fravær er viktigere ennkarakterer for å få læreplass.Elever med høyt fravær pågrunn av langvarig sykefraværeller rehabiliteringsopphold,risikerer å bli straffet, sier Skog vold.

Krever lovfestet læreplassFagforbundet Ungdom kreverlovfestet læreplass. De er opp-

tatt av at alle og spesielt teori -svake unge må få vise hva dekan.– Ingen skal gå 12 år på

skole, og så ikke få en læreplassder de får praksis i arbeidslivet.

Noen blomstrer nårde får vise kompe -tansen sin i praksis,mener Ola HaraldSvenning, leder for

Fagforbundet Ungdom.Praksisplassen er en døråpner

for mange. Så lenge retten tillæreplass ikke er lovfestet, vilnoen elever falle utenfor. – Det må åpnes for et til-

skudd som dekker arbeidsgiverstilrettelegging for lærlingermed funksjonshemning, menerSvenning.

Tekst: SIDSEL VALUM og TITTI BRUN

Elever med funksjonshemningtrenger også læreplass

Menn har ofteremusesmerterenn kvinnerNordmenn plages av musesmertersom følge av lange dager ved kontorpulten.Til nå har musesmerten vært

størst hos kvinner. Men en under-søkelse gjort av utstyrsleveran -døren Contour Design, viser ettrendskifte til fordel for norskekvinner – mens mannen vrir seg i smerter.

Voksende mannesmerte62 prosent av kvinnene i under-søkelsen oppgir i noen grad å haopplevd musesmerter i hånd, arm,skulder, nakke og rygg som følgeav utstrakt bruk av pc. Dette re-presenterer en tilbakegang på 2 prosentpoeng fra i fjor. Til sam -menlikning oppgir 64,5 prosent av mennene at de har opplevdmusesmerter, en oppgang på 6,5 pro sentpoeng.

Jobber riktigereNorske kvinner foretrekker i langtstørre grad enn menn å jobbe vedstasjonære pc-er ved pulten, mensflere menn foretrekker å jobbe påbærbar pc. Samtidig oppgir flerekvinner enn menn at de sørger for å ta pauser i løpet av arbeids-dagen, samt gjøre andre aktivi -teter for å forebygge muse-smerter.Undersøkelsen avdekker at

langt flere menn enn kvinner erblitt sykmeldt på grunn av muse -arm. Faktisk er fire ganger fleremenn (12 prosent) blitt sykmeldtenn kvinner (3 prosent) i løpet avdet siste året. VeV

Kontor og administrasjon

«Ingen skal gå 12 år på skole, og såikke få en læreplass.» OLA HARALD SVENNING

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_28-29_Layout 1 05.04.13 14:35 Side 28


Vi trives dårlig iåpne landskap Det er ingen store gevinsterknyttet til åpne kontorland-skap – utenom det å sparekontorareal, ifølge første -amanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo.– De som jobber i åpne

kontorlandskap, oppleverproblemer med støy og av-brytelser, og har problemermed å få gjort det de skalfordi det hele tida foregårting i landskapet, sier Foster -vold til Aftenposten. Vi måvære flinke multitaskere for å få det til, og vi er egentligikke så flinke til det, sier han.– Personer som er mye på

kontoret, er avhengig av enfast base som gir en form forforutsigbarhet og ro i dag-liglivet, sier Fostervold. VeV

Nylig ble det klart at Citigroupbetaler 4,2 milliarder kroner ierstatning til saksøkere sommener banken skjulte finan -sielle problemer.

Signalet gir håp til de åtte kom-munene som ble lurt av Terrasecurities til å investere i obli-gasjoner som viste seg å væreverdiløse. Så langt har ikke de åtteTerra-kommunene fått noenpenger, men kommunenes advo -kat, Caroline Lund, mener forliketsender ut positive signaler.– Det er interessant at de nå

velger å betale. Dette er positivtfor den videre saksgangen forkommunene, sier Lund til Helge-land Arbeiderblad.

Enorm gjeldTil sammen tapte kommuneneflere hundre millioner kroner på

investeringene. Bare i fjor brukteboet 90 millioner kroner på ame-rikanske advokater, i jakt på er-statninger. Totalt har kommuneneVik, Bremanger, Haugesund,

Kvinesdal, Rana, Hemnes, Hatt-fjelldal og Narvik nå en gjeld på1,1 milliarder kroner hos DNB.

Måtte kutte i budsjetteneNarvik kommune tapte for eksem -pel 190 millioner kroner på Terra-skandalen for seks år siden. Dettekom i tillegg til en anstrengt øko-nomi. For å spare inn det enormetapet, måtte Narvik kutte tiprosent av budsjettene sine i fjorhøst.Byggvedlikehold er satt helt på

vent, og kommunen driver barenødreparasjoner. Ved Villaveien barnehage i

Narvik er det ikke brukt én enestekrone på vedlike hold. Først da taksteinen var i ferd med å ramlened i hodet på både barn og ansatte, ble det gjort provisoriskeløsninger.

Tekst: VEGARD VELLE

Terra-kommuner øyner håp

FORFALLER: Narvik kommunetapte 190 millioner kroner påTerra-skandalen.

Foto

: Har

ald

Gro

ven,

Flic

kr

I løpet av første driftsår spartekommunen 746.000 kilowattimer,tilsvarende forbruket til over 35norske husholdninger.

Økonomisk- og miljøgevinstTeknisk sjef i Modum kommune,Harald Silseth, er fornøyd med atinvesteringen på over fem mil -lioner kroner gir positive resultaterbåde i regnskapet og for miljøet. – Det er moro å se de faktiske

besparelsene. Dette er et stortprosjekt med en ikke ubetydeliginvesteringskostnad. Likevel serdet ut til at tilbakebetalingstidablir raskere enn åtte år, sierSilseth.

Å spare strøm er i seg selv gun -stig for miljøet. I tillegg har de nyevarmepumpene gjort kommunenmindre avhengig av fossil energi. – I Modum er vi opptatt av å

spare energi og å være miljøvenn-lige. Vi har hatt som mål i flere årå bruke alternative kilder tilenergi, fortsetter Silseth.

Statlig støtteModum kommune fikk støtte fraOlje- og energidepartementetsvirksomhet Enova for å legge omtil mer miljøvennlig energibruk.Enova krevde en minimums-besparelse på 509.00 kilowattimeri året for å gi støtte.

– Vi er spesielt begeistra forvarmepumper. Mange av byggenevåre ligger på fjellgrunn, og vi kanta varmen rett fra fjellet, sierSilseth.

Varmepumper er ifølge den tekniske sjefen enkle å vedlike -holde og krever liten innsats fradriftspersoner i kommunen.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

MILJØGEVINST: Modum kommune bruker varmepumper for å varmeopp og kjøle ned rådhuset. Her er teknisk sjef Harald Silseth (t.v.) i råd-husets geoenergianlegg sammen med Roy Paulsen fra firmaet somleverte anlegget og vedlikeholdsleder Helge Kleiv.

Modum kommune reduserer energiforbruketModum kommune installerte varmepumper for å redusere energi-bruken til oppvarming og kjøling av rådhuset. Det gamle varme-anlegget var basert på olje, og på to år har investeringen gittpositive miljømessige og økonomiske resultater.

kon_28-29_Layout 1 05.04.13 14:35 Side 29


Når en kommune først har opp-

rettet en stiftelse, mister denogså kontrollen med den. Dadrives den etter egne vedtekter,

med eget styre og etter en egen lov, stiftelses-loven.

Slet økonomiskHøyanger kommune er et eksempel. De opp-rettet i 1996 Høyanger bustadstifting for åbygge, eie, drifte og leie ut omsorgsboliger,trygdeboliger og andre kommunale boliger.

En viktig årsak til opprettelsen var at kom-munen på dette tidspunktet slet økonomiskog var satt under fylkesmannens administ-rasjon, på den såkalte Robek-lista. Ved åopprette Høyanger bustadstifting fikk kom-munen mulighet til å ta opp lån samt å flyttepenger mellom stiftelsen og kommunen, enmulighet kommuner på Robek-lista vanligvisikke har.

I dag angrer kommunen– Det var svært gunstig for oss å låne pengertil omsorgsboliger den gang. Staten finan -sierte nemlig halvparten av lånet. Vi haddeikke andre finansieringsformer, og vi hadde

ikke råd til å si nei, forteller rådmann ArveVarden i Høyanger kommune.

I dag angrer han. De siste årene har Høy-anger ligget i konflikt med stiftelsen, som harsatt 44 millioner kroner på bok, samtidigsom kommunen sliter økonomisk.

– Stiftelsen behandler oss som alle andreleietakere. Høyanger bustadstifting går medflere millioner i overskudd hvert år, mensHøyanger kommune knapt balanserer. Deter ikke akseptabelt for oss at stiftelsen kangenerere pengerakkurat som den vil,uavhengig av kom-munens behov,mener Varden.

Vil ha kontrollNå ønsker kom-munen å legge nedstiftelsen og ta tilbake kontrollen over helse-byggene stiftelsen råder over. Men det erikke enkelt.

Etter en del fram og tilbake fikk stiftelseni fjor høst et styre som var enige med kom-munen i at stiftelsen hadde utspilt sin rolle.Men selv om både kommunestyret og styreti stiftelsen ønsker å legge ned stiftelsen, erdet slett ikke sikkert det lar seg gjøre.

Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet, som for-valter stiftelsesloven, kan en stiftelse barenedlegges dersom dette tjener stiftelsen. OgHøyanger bustadstifting har et godt øko-nomisk fundament, og driften går bra. Derforkan det være de får nei.

Forstår ikke konsekvensene– Jeg hørte nylig en kommunestyre -representant snakke om «stiftelsen vår», og

allerede der blir det feil. Stiftelser er selv-eiende, og har en kommune først oppretteten stiftelse, har de ingen innflytelse over den,sier Fanny Voldnes, leder av samfunnsøko-nomisk avdeling i Fagforbundet.

Hun tror representanter i kom-munestyrene ikke har måttet forholde seg tilselskapsrett og ikke har kompetanse på dettefeltet. Og at de derfor ofte ikke har forståttkonsekvensene av å opprette en stiftelse.

– Det gjennomgående er at stiftelsen be-gynner å levesitt eget liv.Den legger segopp en storformue ellerbegynner åkreve markeds-betaling avkommunen, for

eksempel ved utleie. Kommunestyrets inten-sjon, at stiftelsen skal virke til kommunensbeste, er ikke nødvendigvis stiftelsens for-mål.

Stiftelser aldri ment for kommunerI 2004 kom en lovendring som også gjordeat kommunene fikk enda mindre kontrollover stiftelser de opprettet.

– I utgangspunktet bør ikke kommuner hastiftelser. Disse tar over viktige kommunaleoppgaver, og de bidrar til fragmentering ogsvekket ansvarliggjøring. Stiftelsesloven varaldri ment for kommuner, som ofte oppretterstiftelser på feil premisser. En politisk løsningkan derfor være at loven endres, slik at stift-elser opprettet av kommuner kan oppløsesog verdiene tilbakeføres til kommunen, foreslår Fanny Voldnes.

Kommunale stiftelserSKAPER HODEBRY

En rekke kommuner sliteretter at de har opprettetstiftelser. I flere tilfeller harstiftelsen utviklet interessersom går på tvers av kom-munens.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ARVE ULLEBØ

Stiftelser bidrar tilfragmentering og

svekket ansvarliggjøring.FANNY VOLDNES, FAGFORBUNDET

kon_30-31_Layout 1 22.03.13 12.27 Side 30


En rekke kommuner ønsker å ta tilbake kon-trollen over oppgaver stiftelser råder over.

Jølster kommune ønsker å legge ned stiftelsenSogn og fjordane museum og erstatte den medet kommunalt foretak. Etne kommune ble nyligsaksøkt av Etne bustadskiping i en strid som harpågått i en årrekke.691 stiftelser er helt eller delvis opprettet av

en kommune, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet.Drangedal kommune søkte i 2007 tilsynet om

å få oppheve stiftelsene Drangedal boligstiftelseog Mjelkåsen boligstiftelse. Men fikk nei.

De påklaget vedtaket året etter og anførte atstiftelsesformen åpenbart var ufornuftig i derestilfelle. Kommunen påpekte at de ikke haddenoen mulighet til å påvirke hvordan stiftelsenløste oppgavene sine. Nok en gang fikk de av-slag.I 2009 ble saken oversendt Justis- og politi -

departementet, som påpekte at «stiftelser erselveiende institusjoner. Det medfører at ingenutenforstående i kraft av eierinteresser, medlem-skap eller mottakerinteresser har noe legitimtgrunnlag for å gjøre endringer i stiftelsens retts-lige driftsgrunnlag».

Departementet sa videre at den som velgerstiftelsesformen også gir fra seg eierrådighetenover de midlene stiftelsen er tildelt. Det gjelderuavhengig av om det er en privatperson eller etoffentlig organ som har gitt midler til et godtformål.Ifølge departementet må et opphør «vurderes

ut fra stiftelsens og ikke kommunens per-spektiv».Konklusjonen var at det ikke kan tillegges

nevneverdig vekt at driften av boligmassen somstiftelsene eier, kan gjøres mer kostnadseffektivved å overføre boligmassen til kommunen.

Fikk nei til nedleggelse av stiftelser

UTE AV KONTROLL: – Det er ikke akseptabelt for oss at stiftelsen kan

generere penger akkurat som denvil, uavhengig av kommunens

behov, mener Arve Varden, råd-mann i Høyanger kommune.

kon_30-31_Layout 1 22.03.13 12.27 Side 31


– Vi har lært mye, og det har vært en berikelse for oss alle, sier Åse Torunn Hardeland. Hun er økonomisk saksbehandler og en av åtte barneansvarlige ved Nav Kristiansand.– Jeg tror vi alle føler vi har fått en annen ballast, sier

hun.Hardeland betrakter tiltakene for å heve kompetansen

til de barneansvarlige gjennom kurs og konferanser somen gave. Og hun er fornøyd med at teamet med barne-ansvarlige har klart å så noen frø slik at også de andre ansatte på Nav-kontoret er blitt mer oppmerksom påhvordan brukernes barn har det.– Det har kommet noen drypp på personalmøtene, og

nå er alle klar over at vi alltid skal se på hvordansituasjonen er for barna hvis brukeren er forelder, sier hun.

Ei grei dameIkke minst er Åse Torunn Hardeland glad for at Nav Kristiansand har klart å gjøre tilværelsen bedre for en delbarn. Hun forteller for eksempel om faren som søkte omog fikk noe friluftsutstyr for å kunne ta ungene med på tur.

– Jeg møtte ham tilfeldigvissammen med ungene i byen,og den minste utbryter: «Se,der er ho greie dama som gaoss telt!» Det var jo bådemorsomt og hyggelig, selv omframstillingen ikke var helt kor-rekt.Det er nemlig politikerne i byen

som i mange år har gjort det muligfor de ansatte i Nav å være litt greie.De har hvert år øremerket en visssum til marginaliserte familier. Denne summen disponerernå Hardeland og de sju andre barneansvarlige.

Arver fattigdomSosionom Gry Solstad ledet prosjektet Fokus på barn.Hun følger fremdeles opp de barneansvarlige, blant annetgjennom ukentlige møter.– Vi vet at fattigdom går i arv. De som vokser opp med

fattigdom, har større risiko for selv å leve livet i fattigdom.Barn i familier som lever på sosiale ytelser over lang tid, er også mer utsatt for somatisk og psykisk uhelse, sier Solstad.Denne sirkelen ønsker hun og de åtte barneansvarlige å

bryte.

Fattig på aktiviteterEn av hovedoppgavene til Nav er å bekjempe fattigdomgjennom å skaffe folk arbeid.– Men noen har en lang vei å gå før de kommer inn på

Nav Kristiansand tar konsekvensen av at fattigdomgår i arv. Hver avdeling har en barneansvarlig somskal se hva brukernes barn trenger.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Illustrasjonsfoto: COLOURBOX.COM

Nav vil bryte ond sirkel

NAV KRISTIANSAND• Kontoret består av åtte avdelinger med om lag 170 fast ansatte pluss midlertidige prosjektmedarbeidere.

• 453 mottakere av sosialstønad hadde forsørgeransvar for anslagsvis 900 barn under 18 år i 2011. Rundt 230 av dissefamiliene fikk ekstra tilskudd for at barna skulle kunne delta i vanlige aktiviteter.

kon_32-34_Layout 1 22.03.13 12.30 Side 32


FOKUS PÅ BARNProsjektet ble etablert i 2010 og varte i halvannet år framtil utgangen av 2012.Formålet var å bekjempe barnefattigdom gjennom økt

kompetanse blant Nav-ansatte og økt oppmerksomhet påbarna til brukerne. Gjennom prosjektet skulle de ansatteutvikle rutiner og metoder som kan bidra til at barne -familiene får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud i trådmed Lov om sosiale tjenester i Nav.Prosjektet var finansiert av Fylkesmannen i Vest-Agder og

Velferdsdirektoratet.

LOVEN KREVERNav-kontorene er forpliktet til å ta hensyn til barnssituasjon gjennom paragraf 1 i Lov om sosiale tje-nester i arbeids- og velferdsforvaltningen:«Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deresfamilier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Lovenskal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosialeproblemer.»

arbeidsmarkedet. Hvis de i tillegg er bekymret for ungenesine, blir det enda vanskeligere for dem å komme seg ijobb. Dessuten må vi ta innover oss at barna til enkelte avvåre brukere lever hele barndommen på sosiale ytelser, sierGry Solstad.– Disse barna lever med materielle savn knyttet til mat,

klær og opplevelser, legger hun til.Solstad mener det kan ha store, uheldige konsekvenser

for barna om de ikke får mulighet til å gå på kino, isvømmehallen, i bursdager og andre aktiviteter som de fleste andre tar som en selvfølge. Derfor vil Nav Kristiansand bøte på dette ved å gi konkrete individuelletilbud om bistand til aktiviteter.– Mange aktiviteter for barn og unge er dyre. Vanlige

familier kan velge mellom ferie og kostbare aktiviteter.Våre brukere og deres familier har ikke det valget, sier Solstad.

Øser ikke ut pengerNav dekker i enkelte tilfeller kontingenten til idrettslag,treningshelger og fritidsutstyr. Noen familier har fått års-kort til dyreparken, andre har fått dagskort. Nav har ogsågitt verdikort på buss- og kinobilletter. – Mange som ikke har tenkt gjennom det, syns kanskje

dette er for mye av det gode. Men vi øser ikke ut penger.Søknader om slik støtte blir nøye vurdert, og bare de somtrenger det aller mest, får innvilget søknaden. Vi har godoversikt over økonomien til søkerne, og tildelingen ersvært nøktern, understreker Åse Hardeland.De dekker for eksempel ikke utgiftene både til fotball og

kulturskole for samme barn. De har heller ennå ikke kjøpt <

kon_32-34_Layout 1 22.03.13 12.30 Side 33


mobiltelefon til noen, selv om alle andre barn og ung-dommer har det fra åtte–tiårsalderen.– Det blir nok det neste, men der ligger vi fremdeles i

startgropa.Felles for alle tildelingene, er at de ikke kan spores

tilbake til Nav. I så fall ville de bidratt til ytterligerestigmatisering.

Løser ingen ting aleneDe som ble utpekt som barneansvarlige, var i utgangs-punktet erfarne medarbeidere. Gjennom prosjektet har defått enda høyere kompetanse på barnefeltet. Internt i Navhar oppdraget deres vært både å sørge for at kollegene blirmer oppmerksomme på hele familien og å bistå kollegeneved behov.– Hvis vi møter en bruker som har barn, skal ansvaret

slå ut som en ryggmargsrefleks hos oss alle, sier Åse Hardeland.Hun og de andre barneansvarlige har bygd opp en kom-

petanse til å se langt ut over de økonomiske og materiellesidene ved familielivet. Utfordringene er mangfoldige ogkrever samarbeid med mange andre; barnevern, psykiatri,frivillige organisasjoner og ulike kommunale virksomheter.– Det er viktig for oss å vite at vi utfører godt sosialfaglig

arbeid. Men det kan vi ikke gjøre alene. Vi bygger derforstadig nye nettverk rundt hvert enkelt barn i tillegg til merstabile nettverk som arbeider mer langsiktig. For selv omvi syns vi har fått en større ballast, er det ingen som løseralle problemene alene, mener Hardeland.

BARNEANSVARLIGES OPPGAVER• Barneansvarlige skal være godt orientert om hvasom skjer på barnefeltet lokalt og nasjonalt slik at deblant annet kjenner til fritidstilbud, hvem som kanhjelpe til ved ulike behov og hvordan ulike tilbudkan finansieres.

• De har besluttende myndighet i saker som vedrørertildeling av øremerkede fattigdomsmidler til fritids-aktiviteter i barnefamilier.

• De er ressurspersoner på sin avdeling som skalveilede sine kolleger. Ved behov skal de delta i brukersamtaler sammen med saksbehandler.

• De skal også bidra til økt bevissthet og kompetanseblant kollegene.

BARNEANSVARLIGES KOMPETANSEDe barneansvarlige har deltatt på mange kurs,seminarer og konferanser i løpet av prosjekt-perioden:• Ta opp uroen, kurs om tidlig intervensjon.• Barns beste, innføringskurs om barnevern ved Nasjonalt kompetansesenter for barn som på -rørende ved Sørlandet sykehus HF.

• I barnehøyde, kurs ved Regionalt ressurssenter omvold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

• Rus sett med barns øyne.• Da jeg var redd – veldig redd, kurs i regi av Alternativ til vold.

• Hvis klær kunne fortelle, talkshow om vold og over-grep mot barn.

SUKSESSKRITERIERProsjektansvarlig Gry V. Solstad sier det er femkriterier som peker seg ut som helt avgjørende forat et Nav-kontor skal lykkes i å vende opp-merksomheten mot barna og gi barnefamilier etgodt tilbud:• De som påtar seg oppgaven som barneansvarlig, måvirkelig brenne for den. For alt som følger med,kommer på toppen av de ordinære oppgavene.

• De barneansvarlige må være fast ansatt for åredusere faren for at kompetansen forsvinner. Desom ble utpekt som ressurspersoner i Kristiansand,hadde alle arbeidet mellom fem og 25 år i etaten.

• Skal de barneansvarlige gjøre en god jobb som ressurspersoner på avdelingen og i hele personal-gruppa, må mål og midler være forankret både hosleder og i ledergruppa.

• Kontoret må sette av ressurser til kompetanseheving.• De barneansvarlige må bygge nettverk med blantannet barnevern, habiliteringstjenesten og forsterkahelsestasjon.

REFLEKS: – Det sitter i ryggmargen på oss å tenke på barna når vi møter en bruker som ogsåer forsørger, sier Gry Solstad og Åse Hardeland. Her sammen med barneansvarlige ElinDrange Møvik, Lene Grøsfjel Saga, Ellen Drange og Anne Onsrud.

Foto

: Eva

Kyl

land

kon_32-34_Layout 1 22.03.13 12.30 Side 34

Ny digital teknologi gir mangemuligheter, men også utfordringer.For ikke å overlate utviklingen til«datanerdene», er det viktig at de ansatte skaffer seg nok grunn -kunnskap til å delta i faglige diskusjoner og bidra til nyskapningsom ivaretar både de offentligetjenestene og arbeidsmiljøet.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

kon_35_Layout 1 05.04.13 13:54 Side 35


Fokus

Kommunal parlamentarisme

I Bergen reiste flere partier for en tid siden mistillits -forslag mot byrådslederen på grunn av det de mente varmanglende oppfølging og gjennomføring av tverr-politiske vedtak om å ruste opp skolene.

Det var Arbeiderpartiet, Venstre,SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne,Senterpartiet og Byluft (ja, partietheter faktisk det) som sto bak mis-tillitsforslaget. De mente også atnødvendig og relevant informasjonvar holdt tilbake for bystyret ogbyens borgere. Forslaget ble ned-stemt av flertallet i bystyret. Det varikke uventet.Det spørsmålet som nå har vært

diskutert, og som har satt sinnene i kok, er om byrådslederen skulle ha tatt ordet i bystyredebatten dasaken ble behandlet 26. november.Det kan se ut som om det var dettespørsmålet som ble det viktigste –altså bare en detalj i temaet omkommunal parlamentarisme.Det som ble gjort eller ikke gjort

i denne saken og tilliggende saker – det blir parlamentarisk praksis i Bergen så lenge bystyret ikke bestemmer noe annet. Bergen kommune har nå et flertallsbyråd.Dermed er også utfallet av slikesaker i bystyret gitt. Vanskeligere er det ikke.

Det er den statlige modellen for parlamentarisme som ligger til grunn for den kommunaleparlamentarismen. Gjennomslagetfor den statlige modellen fikk vi alt i 1884 under regjeringen Sverdrup.Muligheten for å innføre kommunalparlamentarisme ble gitt ved kom-muneloven av 1992. Oslo hadde dai noen år fått eksperimentere medsin styreform og utvikle en modell

som lå opp til det vi kan kalleparlamentarisk.Det vi glemmer når Oslo-

modellen nevnes, er at Oslo også erfylkeskommune, det vil si at Oslokommune har virkemidler og for-valtningsansvar som ligger langtover det som er vanlig for de øvrigekommunene i landet – også Bergen.Oslo kommune har følgelig på

denne måten også større effekti-viseringsmuligheter enn andre kom-muner – også Bergen. Noe avhensikten med den nye lov-hjemmelen for parlamentarisme varnemlig at kommunene skulle fåanledning til å utvikle den styrings-formen de selv mente var mesthensiktsmessig og effektiv.

Kommuneloven åpner nå for bareto typer styringsmodeller for kom-munene og fylkeskommunene – for-mannskapsprinsippet og parla -mentarisk system.Styring etter formannskapssys-

temet har vi her i landet hatt inærmere 200 år, og derigjennom utviklet demokratiske spillereglerog rutiner for lokalforvaltningene.

At dette systemet kan ha sine in-effektive sider, er påvist i en rekkesammenhenger. Men det går an å tagrep som gir større effektivitet –også innenfor formannskapssys-temet.

Kommunal parlamentarisme harbare vel 20 års erfaringsgrunnlagher i landet. Det er sikkert myeugjort og uprøvd i en slik sammen -heng. Men det som er poenget, er atdet ikke fins entydige regler ogrutiner for alle spørsmål som vil blireist i et slikt styringssystem. Det kan i den sammenheng

nevnes at tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae, nå fylkesmann i Vestfold, har advart mot parla -mentarisme for vanlige kommuner,senest i en artikkel i KommunalRapport for en tid tilbake. Et avhans poenger er frykten for at inn-arbeidede kommunale demo-kratiske prosesser kan utebli. Det er ikke utenkelig at Erling

Lae, nå i egenskap av fylkesmann,fortsatt har den samme skepsisen.Staten – og fylkesmannen – må,dersom kommunal parlamentarismeblir vanlig, forholde seg til forskjel-lige kommunale parlamentariskeopplegg og praksiser, til forskjell fradet som gjelder innenfor formann-skapsmodellen.

Det kan være nærliggende å sepå forskjellene mellom Oslos ogBergens former for parlamentariskpraksis.

«Det går an å tagrep som gir størreeffektivitet – ogsåinnenfor formann-skapssystemet.»

Rolf KalvøCand. oecon/samfunns-økonom og tidligere revisjonssjef og leder av kontrollutvalget i Bergen kommune.

kon_36-37_Layout 1 22.03.13 12.32 Side 36


Da det skulle dannes byråd iOslo, gikk ordføreren til den sann-synlig sterkeste byrådslederkan-didaten og ba ham om å dannebyråd. Det ble da byrådslederensoppgave å utpeke resten av byrådet.Her kjenner vi igjen den statligemodellen der H.M. Kongen ber densannsynligste statsministerkan-didaten danne regjering. I Bergen er det bystyret som

velger byrådsmedlemmene. En kanskje underfundig observa-

sjon av forskjellene mellom denbergenske og osloenske parla -

mentarismen, er denne: I kjøl-vannet på en del (finansierings)-skandaler i Oslo, har ansvarligbyråd stille og rolig gått ut og blitterstattet.

I Bergen hadde vi nylig et tragisktilfelle da drikkevannskilden forstore deler av byen ble forurenset(den såkalte Gardia-episoden). Herble hovedfokuset et annet, og detvar etatslederen som gikk stille ogrolig ut. Da regjeringen Sverdrup fikk inn-

ført parlamentarismen i 1884, ble

blant annet følgende uttrykt: «Allmakt i denne sal (stortingssalen)». Med kommunal parlamentarisme

kan noen si: «All makt utenfordenne sal (bystyresalen)». Dermed er det også en viss fare

for at vi snubler i noe av grunn-tanken for parlamentarismen, oggjør det stikk motsatte av det somvar hensikten med den.En kan fristes til å tro at noen

kommunale makthavere ikke serforskjellen på forretning og forvalt-ning.

SKEPSIS: Med kommunal parla -mentarisme, som byrådet i Bergen, vilnoen hevde at allmakt blir samletutenfor bystyresalen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

kon_36-37_Layout 1 22.03.13 12.32 Side 37


Den 15. mars la kunnskapsminister Kristin Halvorsen framStortingsmelding 20 (2012–2013), «På rett vei – kvalitet ogmangfold i fellesskolen». I denne meldinga går regjeringa langt i å skape større fleksibilitet i videregåendeopplæring, og regjeringa flagger flere nye tiltak for mer yrkesretta og praksisnær opp-læring. Dette er en av tre stortingsmeld-inger om Norge som kunnskapssamfunnsom legges fram i vår.Fagforbundet er spesielt glad for at

regjeringen vil styrke fag- og yrkes-opplæringa og legger til rette for tid-ligere og hyppigere veksling mellomopplæring i skole og arbeidsliv. Deter godt nytt. Å få på plass et utdanningsløp som

skal gjøre det enklere å gjennomførevideregående skole er utrolig viktigfor den enkelte og for Norge somnasjon.

Vi kan ikke fortsette å se på at 30prosent av ungdommene våre dropperut hvert år. Fagforbundet hilser derforregjeringas utspill velkommen.Regjeringa foreslår også endringer

som vil gjøre det mulig for elever på yrkesfaglige linjer å komme direkte inn på beslekta fag på høgskolen. Fagforbundet støtter dette for-

slaget, men det er kontroversielt fornoen. Det er egentlig litt rart, for flere høgskoler har hatt prøveordninger i flere år. De viser atelever som kommer direkte fra yrkeslinjene klarer seg godt. Fagforbundet håper derfor at regjeringa får tilslutning til forslaget.Stortingsmeldinga om kvalitet og mangfold i fellesskolen

viser at regjeringa tar utdanning på alvor, og at de ønsker at utdanningssystemet vårt skal gjenspeile det samfunnet vi ønskeross. Det som er viktig nå, er at gode intensjoner og fine ord bliromsatt til praktisk politikk. Fagforbundet er på lag og skal støtte der vi er enig, og sam -

tidig si fra der vi mener det er på sin plass.

Kunnskap girmuligheter

Vi kan ikke fortsette å se på at 30 prosent av ungdommene

våre dropper ut av videregåendeskole hvert år.

Valgkomiteen på plassSeksjonsstyret i FagforbundetsSeksjon kontor og admini -strasjon har oppnent en valg-komité på fem medlemmerforan landskonferansen. Disseer: Gerd Eva Volden (leder),Arne Granvoll (nestleder), KjellSkarheim, Else Annie Hansenog Janne Karlsen.Landskonferansen for Sek-

sjon kontor og administrasjonavholdes i perioden 24.–26.september 2013 på Garder -moen. VeV

Populær IKT-konferanse på Gjøvik

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

Vil du lære mer om mobile ognettbaserte tjenester, nyttigespill, ny teknologi, personvernog sikkerhet?Fagforbundet inviterer i sam-

arbeid med Høgskolen i Gjøvikog IKT innlandet til IKT-konfe -ranse 14.–15. mai. Konferansen er åpen for alle,

men den primære målgruppener IT-medarbeidere, IT-sjefer,studenter og andre inter-esserte.Innledere er Peter Hidas

(Computerworld), Bjørn ErikThon (Datatilsynet), SimonMcCallum (Høgskolen i Gjøvik),

Patrick Bours (Høgskolen iGjøvik), Katrin Franke (Høg-skolen i Gjøvik), RolfSchonhowd (IKT Innlandet),Gunnar Kopperup (Symantec),Anders Andersen (Universiteteti Tromsø) og Terje Raknerud(Politihøgskolen).Fagforbundet dekker del -

taker avgift, måltider og hotell-rom for tilreisende. Selve reisenmå dekkes av arbeidsgivereneller av den enkelte deltaker. Frist for påmelding er 1. mai,

men det er lurt å melde seg påså fort som mulig på www.fag-forbundet.no/ska/. VeV

Ny nettside for Nav-ansatteNav-ansatte organisert i Fag-forbundet har fått en ny nett-side. Her vil du blant annetfinne nyheter og kontaktinfor-masjon både til medlemmene ifaggruppe Nav og til administ-rasjonen. Du går inn på www.fagfor-

bundet.no/ska/Nav-ansatte.Har du noe du vil formidle der,ta kontakt med Seksjon kontorog administrasjon i Fagfor-bundet.

VeV

Forstå begrepene i tariffoppgjøretPå nettsidene til Arbeidslivet.no fins en nyttig artikkel kaltBegreper og tall i lønnsoppgjør ene. Her forklarer sjeføko-nom i LO, Stein Reegård, begreper og beregninger som oftebenyttes i lønnsoppgjørene. For eksem pel klargjør han be-grepene front fag, brudd og mekling, rammen for opp-gjøret, overhenget, lønnsglidning og lønnsnemnd. VeV

Etikk i hverdagenI Fagforbundets nettbutikk fins nå oppdaterte diskusjons-kort om etikk i hverdagen.Denne gangen er flere nye problemstillinger inkludert.

Ellers fins diskusjonskort om blant annet den flerkulturellearbeidsplassen og etikk i rusomsorg og psykisk helsevern.Se: www.fagforbundet.no/brosjyrer-materiell VeV

kon_38_Layout 1 05.04.13 14:36 Side 38

Nå dekker vi også LOfavør

ice.net dekker 91% av norskehusstander, 80% av alle hytterog hele 75% av landområdet.

Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på www.lofavor.no.

NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO- forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net

Bestill på www.lofavor.no eller 815 32 600

fel_39_Layout 1 10.04.13 11:51 Side 39

Fotoreportasje


Vaktmesternseget rike

Steinar Svorkland farter bygda rundt bakrattet på sin røde varevogn. Ikke to dager

er like når man er vaktmester og har ansvarfor både skoler, barnehager, trygdeboliger

og kirka i trønderbygda Skaun.

UNDSETS UTSIKT: Midt i Steinars rike sattSigrid Undset og skrev Kristin Lavransdatter.

’

Foto: OLE MORTEN MELGÅRDTekst: SIDSEL HJELME

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 40

BLI LYS: Steinkirken består, men lyspærene forgår. Skaunkirke fra 1180 er bygdas stolthet, og også i åndens hus mådet skiftes lyspærer. >

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 41


Fotoreportasje

GLATT ER GØY: Når klokka ringer, erskøyteisen på skolen klar. Hver fredagjobber niendeklassingen Eirik LefstadSchjerve som vaktmesterassistent.

DET ALLER HELLIGSTE: I skolens ombygde«gammeldass» har Steinar innredet sitt handy -manverksted, og her tar han også morrakaffen.

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 42


RØMNINGSVEI: Steinar følger opp pålegg fra brannvesenet og lar segtilsynelatende ikke forstyrre av sjuendeklassingene som smetter ut og innmens han monterer panikkbeslag på skolens utgangsdør.

>

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 43


Fotoreportasje

SOLVEIGS SENG: Solveig Storvik har bedt vaktmesteren pent omhjelp til å ommøblere i trygdeleiligheten. Og hjelp får hun.

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 44


FIN FYR: Utenfor er det 20 kalde. Daglig sjekk av fyrkjelen sikrer at beboerne på trygdeboligen holder varmen.

MAT MÅ DE HA: En snartur innom Coopfor å kjøpe brød og pålegg til lunsj. I dag ble det berlinerboller også.

fel_40-45_Layout 1 10.04.13 12:26 Side 45

Risikerer fengsel ogtortur i hjemlandetTekst: HABTAM MEZMUR Foto: ERIK M. SUNDT

Til tross for rapporter om drap og forfølgelser, inngikk norskemyndigheter i 2011 en avtale med Etiopia som åpnet for tvangsreturav etiopiere som ikke ville reise frivillig.

USIKKER FRAMTID:Tawokech Sheferawog Helen Niguse errammet av Norgesreturavtale medEtiopia. De søkte be-skyttelse, men kantvinges til retur.

fel_46–48_Layout 1 10.04.13 11:36 Side 46


Antirasistisk senter var dypt bekymret for at om-

fattende tvangsretur kunne bli en menneske -rettslig katastrofe. Norsk organisasjon forasylsøkere – Noas – var spesielt bekymret for

situasjonen til etiopiske barn, og påpekte at det blantdem også var barn som hadde bodd i Norge uten lovligopphold i mer enn seks år.Ifølge Amnesty Internationals rapport fra 2011, er

Etiopia ansvarlig for omfattende menneskerettighets-brudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet. Mange av dem har blitt utsatt for vilkårlig fengs-ling i inntil 20 år, dødsstraff, drap og tortur. Folk som harprotestert fredelig, har blitt jaget som «terrorister». Endel har greid å slippe unna ved å flykte til ulike land ogsøke asyl der. Det er mennesker i alle aldre, mange medhøyere utdanning.

Fem år i det uvissePå Ås flyktningmottak bor det to kvinner som måtteflykte fra landet de elsker. De kom til Norge for fem årsiden. De skal begge utvises i henhold til den nye utleveringsavtalen.Tawokech Sheferaw bor sammen med barnet sitt. Etter

det store sammenstøtet mellom den etiopiske regjeringenog motstandspartiet Kenejit i 2005ble moren hennes drept og farenfengslet. I dag vet hun ikke hvasom har skjedd med ham.Som sine foreldre, deltok

Tawokech i motstandskampen,men klarte å flykte til nabolandetKenya.– Det autoritære regimet i Etiopia

behandlet meg dårlig både fordi jeg var kvinne og fordijeg var deres motstander. Jeg ble fengselet, torturert ogforfulgt. Det var umulig for meg å leve et normalt liv imitt eget land.

Fire avslagTawokech Sheferaw kom til Norge og søkte asyl, mensvaret hun fikk, var uventet. – Jeg fikk avslag på søknaden min, og i løpet av de fem

årene jeg har oppholdt meg i Norge, har jeg fått negativtsvar tre ganger. Begrunnelsen er at jeg ikke har god nokgrunn for å få oppholdstillatelse i Norge. Jeg blir ikketrodd, forteller hun.– I Etiopia protesterte jeg og deltok i ulike organisa-

sjoner som er mot regimet. Jeg har også vært med ogprotestert ved ulike anledninger her i Norge. Det finsflere artikler om og bilder fra disse demonstrasjonene, sådet er ikke vanskelig å bevise at jeg var med.Tawokech er redd for hva hun kan bli utsatt for dersom

hun blir sendt tilbake til hjemlandet. – Den avtalen Norge har inngått med Etiopia,

innebærer at jeg kan utleveres til tortur, eller enda verre,at jeg blir drept, sier hun.

Ikke for pengenes skyldDen norske regjeringen har lovet økonomisk støtte tildem som reiser frivillig tilbake til Etiopia. Det hjelper

ikke Tawokech Sheferaw.– Det var ikke økonomiske

grunner til at jeg flyktet; det varfordi jeg fryktet for livet mitt, sierhun.– Jeg tror ikke det er noen som

ønsker seg et liv som asylsøker.Livet i asylmottak kan sammen-lignes med å være i fengsel. Vi er

unge og friske, men får likevel verken lov til å jobbe ellerå gå på skole. Vi bare sitter og tenker på hva som skalskje med oss.

Fryktet for sitt livHelen Niguse og hennes mann Eskender måtte ogsåflykte fra Etiopia på grunn av den behandlingen de fikkav myndighetene. – Jeg og min familie var medlem av en opprørsgruppe

i Ogaden. Da den politiske ustabiliteten ble verre, ogmennesker som var i opposisjon til regjeringen ble for-fulgt, fengslet, torturert og til og med drept, måtte viflykte, sier hun. Helen har fått to negative svar fra norske myndigheter.

Den avtalen Norgehar inngått med

Etiopia, innebærer at jegkan utleveres til tortur.

TAWOKECH SHEFERAW

Etiopiske kvinner i Norge

<

Etiopia• Etiopia har 88 millioner innbyggere, og er blant de ti dårligste land i

verden på FNs levekårsdindeks. • 44 prosent lever under nasjonal fattigdomsgrense, 41 prosent er

underernært, og 39 prosent lever i ekstrem fattigdom. • Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. • Norge har, som eneste land i Vest-Europa, inngått returavtale med

dagens regime i Etiopia.

fel_46–48_Layout 1 10.04.13 11:36 Side 47


I likhet med Tawokech Sheferaw har hun fortsatt ådemonstrere mot den etiopiske regjeringen etter at hunkom til Norge.– De norske myndigheter mener at det ikke er farlig for

meg å reise tilbake til Etiopia. Men hvis jeg returneres,kan jeg risikere å bli kastet i fengsel, sier hun.

Systemet må endresHelen Niguse mener at returavtalen kan ses på som enavtale som er inngått med et kriminelt styresett i et landder regjeringen styrer både politi og rettsvesen. – Ifølge den verdensomfattende organisasjonen The

Committee to Protect Journalists har etiopiske jour-nalister som bruker sin rett til å skrive, fått opp til 18 årsfengselsstraff. Dette er ikke ukjent i Norge, likevel blereturavtalen underskrevet, sier hun. – Den nåværende regjeringen er dessuten sterkt

dominert av personer fra regionen Tigrai, som tar bestvare på sine egne. Vi trenger et demokratisk valgt styre iEtiopia, med politiske ledere og partier som tar vare påhele landets befolkning uten å favorisere én etniskgruppe, sier Helen Niguse.

Etiopia er kjent for sitt vakre landskap og historiske steder.Landet har store, fruktbare jordbruksområder og stabilt værsom gir gode avlinger. Det er rikt på mineraler og har godtilgang på vann. Det er et stolt afrikansk land som aldri harvært kolonisert. Det har ressurser nok til å brødfø storedeler av Afrika. Likevel lider store deler av befolkningenunder korrupte ledere og mangel på demokrati.Landet var et militærregime fra 1974 til 1991, etter

mange hundre år med keiservelde. Selv om det var storeproblemer i landet også i keiser Haile Selassies regjeringstid(1930–1974), blant annet de store sultkatastrofene i be-gynnelsen på 1970-tallet, mener likevel jeg og mange andreat den etiopiske befolkningen har det verre i dag. På dentida fikk mange unge stipend for å studere utenlands, menvendte tilbake til Etiopia fordi det tross alt var stabile for-hold og ikke noe å frykte.

Etter keiserens fall førte militærregimet en kamp forlandets grenser, spesielt for tilgang til havområdet rundtEritrea. Jeg syns dessverre kampen foregikk på bekostningav mange tusen menneskeliv både i Etiopia og i nabolandetEritrea. Motstanden vokste raskt, spesielt blant studentene,men ble knust. Mange ble drept, og mange flyktet fralandet. Jeg mener det ble verre i 1991 da det nåværende regimet

overtok makta etter en lang borgerkrig. Den nye regje-

ringen fortsatte å fengsle, torturere og drepe folk fra mot-standsbevegelsene. Regjeringen er sterkt dominert avpersoner fra regionen Tigrai, som var førende i motstands-kampen mot det tidligere militærstyret. Min erfaring er atfolk fra Tigrai får store fordeler, mens befolkningen i andreregioner må leve som annenrangs borgere.Regjeringen har solgt og leid ut jord til nabolandene. Nå

har også land som India, Kina, Saudi-Arabia og en del vest-europeiske land begynt å overta Etiopias jordbruksområder.Mange mennesker mister jorda si. Regjeringen har leid uttre millioner hektar inntil nå, og har planer om ytterligereåtte millioner, mens millioner av landets befolkning sulter. De som protesterte fredelig mot denne politikken eller for

demokrati, ble arrestert, torturert og noen ganger drepteller ilagt lange fengselsstraffer. For mange har flukt værteneste løsning. Så også for meg.

Habtam Mezmur er etiopisk journalist. Hun har selv flyktet fra Etiopia og er i dag innvilget asyl i Norge.

Korrupsjon ogdiskriminering

Etiopiske kvinner i Norge

FRYKTER REGIMET:Helen Niguse har fåttavslag påasylsøknaden. Hunog ektemannenrisikerer tvangs-utsendelse. – Retur-avtalen er gjort medet kriminelt styresett,mener hun.

fel_46–48_Layout 1 10.04.13 11:37 Side 48


BARNEHAGERDen beste starten?Vi er en pedagogisk leder og enfagarbeider som har jobbet ibarnehage i 15 og 25 år. Vi erglad i jobben vår, men oppleverstadig at vi ikke strekker til.Mange ganger er det barn

som trenger ekstra omsorg, ogda er det viktig at de voksnehar tid til barnet. Kvalitethandler om å ha tid, og om å

være nok antall voksne til å gibarna omsorg. Bemanningenhar ikke økt i takt med ut-viklingen i barnehagesektoren.Det er mange flere oppgaversom skal utføres i barnehagennå enn før. I Sandefjord kommune har

en del barnehageansatte værtmed i en treårig etterutdanningi «Språkutvikling og lesekom-petanse». Vi har lært mye om

hvor viktig det er å ha tid tilsamtale, undring og høytlesningfor at barna skal få en godspråkutvikling. I disse dager jobber

barnehagene i Sandefjord meden god arbeidsplan som kalles«Fokus 2015». Temaenehandler mye om danning ogmestring. Dette er et flottarbeidsredskap som vi ønsker å bruke på en god måte.

Alt det politikerne gjennom«Rammeplanen for barne -hager» pålegger oss å gjøre, erflotte ord, og vi ønsker å jobbeetter den. For å oppnå dette,må vi ha de ressursene vitrenger økonomisk og personal -messig. Når vi føler at vi ikkefår gjort det vi skal, blir vimentalt tappet.Vi savner samsvar i hele

barnehagepolitikken fra regje-

Debatt

For noen uker siden ble enmann fra mitt hjemstedRingerike arrestert i Oslo etterat noen overhørte entelefonsamtale han hadde påbussen om at han «villebombe Stortinget». Nå varnok dette kanskje det vi kankalle «fyllerør», men det erlikevel stor grunn til bekym-ring. Avisene kunne melde idagene etter at den siktede varislamkritisk, senere ble detterettet til islamfiendtlig. Dettok ikke mange minutter pånettet for å finne ut mer omdenne mannen, og hva slagsholdninger han tilsynelatendehar. Avisene har også skrevetom at han er medlem iNorwegian Defence Leagueog Stopp islamiseringen avEuropa. Jeg er ikke bekymret for

sikkerheten på Stortinget. Jeger derimot meget bekymret forholdningene jeg ser rundt megi samfunnet, hver eneste dag.På Facebook har jeg settmange ytringer som er av enslik art at jeg lurer på hvormedmenneskeligheten har

blitt av. «… kjørte fortauet fragummikrysset og til Hvals-moen. Fikk rydda opp endel…» (et fortau som er hyppigfrekventert av asylsøkerne iRingerike). «… T-baneførerensom kasta tyvpakket (rom-folk) av t-banen burde fåttmedalje…». Dette er bare toeksempler, jeg kunne skrevetmange. Nettavisenes kommentarfelt

blir overflommet av innleggsom er uro -vekkende. Ihvilken retninghar menneske -synet vårtdreid? Selv omdet heldigvis er et fåtall somskriver slike ytringer, er detforbausendemange somliker det somblir skrevet.Når ble det all-ment akseptertå mislike/hatehele folke-grupper på bakgrunn av hand-lingene til noen få? Var detslik at vi hatet alle nordmennetter Anders Behring Breiviksgrusomme handlinger den 22. juli? Eller er dennegeneraliseringen kun for-beholdt dem som serannerledes ut enn oss, og som

ikke er like heldige som vi somer født i Norge?Disse ytringene får stort sett

stå uimotsagt, det vil jeg ha enslutt på. Jeg vil at vi skal ta de-batten, vi kan ikke akseptereat det får vokse fram en nybølge av fremmedfrykt ograsisme, for det er faktiskakkurat det det er. Jeg huskergodt 90-tallet da nynazistenevar på fremmarsj på Øst-landet. Mange av disse hadde

kanskje ikke den ideologiskeforankringen, men det var etstort problem, også på Ringe -rike. Den gangen var det blantannet Ringerike antirasistiskungdom som tok til motsvar.De ville ikke ha det slik da, ogjeg vil ikke ha det slik nå! Med dette innlegget sier jeg

klart ifra om mitt standpunkt i saken, og min holdning tilmennesker. Vi er alle sammenlike mye verdt, enten vikommer fra Norge eller Afghanistan. Muslimer ogkristne, ateister og jøder haralle krav på den samme re-spekten og behandlingen. Jegvil ikke ha en kultur her hvorvi syns det er greit at folkkommer med rasistiske ytringer. Jeg vil ikke at mine

barn skal vokseopp på et sted hvordette har fått spireog gro uten mot-svar. Det er ikke men-

ingen å generaliserefra min side. Jeg vetat det fins mangesom ikke har slikeholdninger, og somikke akseptererslike ytringer. Mennå må vi gå i ossselv. Tar vi det ansvaret vi har?Former visamfunnet vårt slik

vi vil? Jeg tror ikke det, og jegmener at det er på høy tid atvi begynner nå!Forfatteren H.G. Wells sier

det veldig passende: «Our truenationality is mankind» (Vårsanne nasjonalitet er mennes-keheten).

Magnus Langstrand

HOLDNINGER

Ta til motmæle

TA DEBATTEN: Vi kan ikke fortsette med å lukke øynene, la være å høre og ikke minst si la være å ta til motmæle.

Illus

trasjon: colou

rbox

.com

<

fel_49-51_Layout 1 10.04.13 11:31 Side 49


Debatt

ringsnivå og ned til kommune -nivå. Politikerne vil så mye,men det må la seg gjennomførei hverdagen. Kanskje politi -kerne bør jobbe noen dager ibarnehagen for å forståhvordan virkeligheten er?Videre- og etterutdanning ogkompetanseheving er greit, menvi blir ikke flere ansatte av dengrunn.

Anne Frette Evje, fagarbeider med videreutdanning og pedagogisk leder

Sylvi-Ann Haugen

STØTTEAPPARATSmertebehandlingetter overgrepSeksualforbryteren ble dømt itingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Da haddesamfunnet gjort sitt. Den indresmerten offeret og offerets morble påført av stefarens svik moten liten jente som ikke klarte ågjøre motstand, må de bæremed seg resten av livet. De ermerket av det samme sommange andre i tilsvarendesituasjoner. Ofrene sliter medskam og skyldfølelse, utrygghetog manglende tillit til personerde møter. Et halvoffentlig hjelpetilbud

hjalp barnet litt, men tiltakstoppet opp. Mor har fått liteoppfølging av det offentligehjelpeapparatet, og har derforingen instanser å rette sinfrustrasjon og oppgitthet mot,noe som forsterker problemene.Jeg arbeider selv i psykiatritje-nesten, og har også hatt psykisksykdom tett inn på livet. Dettehar lært meg at psykiske plagerkan ramme alle, og at dette kanutvikle seg over år. Jeg har også fått innsikt i

hvor viktig to ulike nettverk er ismertebehandlingen etter over-grep. I nettverket av fagfolkinngår ansatte på flere plan ihelsetjenesten; psykiatrien,sykepleiere, helsesøstre,sosionomer, barneverns-

pedagoger og undervisnings-personale. Psykiske plager kanramme alle, og kan utvikle segover år. Hele dette profesjonellenettverket kan kanskje bliflinkere til å prøve å forstå hvorvanskelig ofrene har det. De måvære ekstra mye medmenneske,og litt oftere spørre hvordanbrukerne har det.Fra psykiatrien er det kjent at

den indre smerten hos alle ofrefor seksuelle overgrep er derhele tiden, og kan ikke be-handles med medisiner. Den

psykiske helsen til mange blirstadig dårligere, og kan også ut-løse fysiske plager. I tillegg tiloppfølging av fagfolk, må de haet nettverk av familie, vennerog bekjente. Dette nettverket,som ikke har ventetid og erdøgnåpent, må alltid være der.Venner og kjente som er profe-sjonelle helsearbeidere, måogså være dette på fritida. Alle kan være et medmen -

neske. Se etter tegn på at bekjente, arbeidskolleger ellerfamiliemedlemmer over tid blir

mer trist og nedfor. Få dem ikontakt med det profesjonellehjelpeapparatet så fort sommulig. Det aller viktigste dettenettverket kan gjøre, er å for-telle ofrene hva de må og skalgjøre. For ofre klarer ikke alltidå hjelpe seg selv. De vil ha ro tilå bearbeide de vanskeligetankene, men trenger også littpositiv uro. Venner skalmotivere til aktivitet som girøkt livsgnist og en bedrehverdag.Den indre smerten til mor og

BRUTALISERT ARBEIDSLIV

Behov for et faglig papirløssenterPå LO-kongressen vil det blifremmet forslag fra fleredelegater om å opprette et«faglig papirløssenter». Bakgrunn for dette:Flere ser behovet for et slikt

senter begrunnet i at det fins etundergrunnsmarked midt iblant oss hvor mennesker ut-nyttes på det groveste. I tilleggtil ødelagte menneskeliv,undergraver denne formen forkriminalitet vår arbeidslivs-modell, tariffavtaler og sam -funnsstruktur. Menneskerutnyttes både som< slaver i etarbeids og sexmarked, og bak-mennene er i all hovedsakmultikriminelle. Dette handlerom at sårbare mennesker harblitt en handelsvare uten noenhuman egenverdi, men ensalgsvare som kan utnyttes avkyniske organiserte kriminellenettverk. Handel med men -nesker (trafficing) relatert tilarbeidslivet er på verdensbasissterkt økende og en av vårestørste utfordringer.Hvorfor:LO som organisasjon er

bygd opp på en grunnmurtuftet på solidaritet og be-kjempelse av urettferdighet og

utnyttelse av mennesker. I merenn 125 år har vi kjempet for åforandre samfunnet til detbedre for enkeltindividenegjennom kollektive løsningersom ivaretar deres grunn-leggende frihet og rett til etverdig liv. Gjennom dennekampen har vi skapt etsamfunn hvor velstand ogfrihet tas som en selvfølge. Idag er Norge på mange måteren øy i en verden hvorsamfunnsstrukturene kollapser

rundt oss. Fjerning av opp-arbeidede grunnleggende ogfaglige arbeidslivsrettigheter ivåre «nærområder», ufrihet og fattigdom brer seg i etskremmende tempo. Dettebetyr og vil bety et enda størrepress på vårt samfunn ogarbeidsliv. Felleskap i praksis på tvers

av forbundsgrensene:I Arbeidsmandsforbundet

avd. 2 Oslo/Akershus hvor jeghar mitt daglige virke har vi for

BEHOV FOR HJELP: Papirløse asylsøkere utnyttes av kyniske arbeids-givere, blant annet til bilvask.

fel_49-51_Layout 1 10.04.13 11:31 Side 50


datter vises i datterens adferds-problemer, mors depresjon ogen storebrors oppgitthet over athan ikke klarer å få til en natur-lig søskenkontakt. Lenge etterat overgrepene tok slutt, sakener behandlet i tingretten og ilagmannsretten, er mor fortsattsvært sint på politiet og retts-apparatet. Over politiavhørsom ble gjennomført altforlenge etter at saken ble an-meldt, for lave strafferammer ogdet å ikke bli trodd av juryen ilagmannsretten.

Mor bærer også på smertenover at den personen alle stoltepå, var en sviker. Flere troddepå overgriperen som bedyretsin uskyld. De som visste bedre– barnevern, psykolog ogbarne- og ungdomspsykiatri –ble ikke tatt på alvor.Nettverk rundt ofre for sek-

sualforbrytelser er også viktigfor å motvirke en farlig ut-vikling over tid. De psykiskeplagene fører til forverret selv-bilde og at livsgleden forvitrer.Ofrene klarer ikke å holde på

venner og bekjente fordi deikke har overskudd til å brukedette nettverket. I stedet brukesdet lille de har igjen av mentalstyrke til å komme seg gjennomdagen. De kan oppleves somlitt «feige», ved at de vikerunna å ta opp vanskelige ting.Sakte utvikles sosial til-

baketrekning. Noen prøver ådempe sinnet eller fortvilelsenmed «selvmedisinering». Detror alkohol eller piller tar bortsmerten eller at problemene davil forsvinne av seg selv.Samtidig forsterkes følelsen avensomhet, og at de må slitemed problemene alene. Godenettverk er virkningsfull«medisin» mot alt dette, ogsvært viktig i smertelindringenetter overgrep.

Helge Fagerlie Nilsen, Bergen

UTTALELSEMat for bedre helseMat er en viktig del av livet.Mat er både en kulturell, forebyggende og behandlendefaktor i våre liv. Slik bør detogså være for pasienter ogbrukere, enten de bor hjemme,er innlagt på sykehus, eller bori bofellesskap og institusjoner.Matlukt stimulerer appetitten,og ernæring er en sentral del avpleie og omsorg for pasienter.Beboernes trivsel er et sentraltmål på kvalitet i institu-sjonaliserte hjem. Ut fra ethelhetlig syn på helse børmatlaging og hyggelige måltidervektlegges som helbredende ogforebyggende tiltak.Et eksempel fra et asylmottak

der det var uroligheter og kon-

flikter. Mange av asylsøkernevar fra samme område. Damottaket ansatte en kokk fradet samme landet, som servertegod, tradisjonell kost fra dettestedet, ble forholdene påmottaket langt roligere. Virk-somheten erklærte i et tv-opp-slag om dette at «Mat ermedisin!» En kokk med etniskminoritetsbakgrunn smilte for-nøyd på kjøkkenet.Christin Berg på intensiven

i Harstad uttalte til bladetPingvinen i desember 2012blant annet: «Nesten heleimmunforsvaret vårt ligger i tarmen, og hvis ikke den fårnæring, så krymper den og mankan bli utsatt for infeksjoner.Det er bedre med mat i tarmenenn i armen.»Helsedirektoratet lanserte

i juni 2012 Kosthåndboken – enveileder i ernæringsarbeid ihelse- og omsorgstjenesten.Fagforbundet var representert i dette arbeidet. Kosthåndbokenskal være et praktisk hjelpe-middel for kartlegging avpasienten/brukerens ernærings-situasjon, gi anbefalinger omhensiktsmessig matvarevalg ogernæringsbehandling for ulikediagnosegrupper/problemstil-linger, gi grunnlag for utviklingav ernæringsplan innen kliniskernæring og bidra til økternæringskompetanse og fag-utvikling blant kjøkken- oghelsepersonell.Seksjon helse og sosial

i Fagforbundet Troms ser med optimisme på at ernæring, tilberedning av mat ogmatsituasjonen gis økt fokus i helsefremmende arbeid.

Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Troms

alvor over tid begynt å merkehva denne utviklingen betyr i praksis innenfor enkelte bransjer. Vi har i denne sam -men hengen mottatt flere forespørsler fra humanitære organisasjoner som er i første -linjen hva gjelder kontaktmed ofre for fysisk og psykiskutnyttelse og vold. Det er etbehov og ønske om infor-masjon «der ute» knyttet tilarbeidslivets grunnleggendeprinsipper og lover. Vi har stilt opp i flere

sammenhenger, men er inn-forstått med at vi som et liteforbund ikke har muligheteller kapasitet til å påta ossdenne oppgaven på vegne avdet fellesskapet vi er en del av(LO). Derfor må det være vårtansvar (LO) å kunne gigrunnleggende informasjonog veiledning til dem som ut-nyttes på det groveste. Et sliktarbeid på tvers av forbunds-grensene vil også være vårstyrke i forhold til hva vi ståroverfor («identifisering») ogogså gi oss viktig kompetanseom hva som foregår i enskyggeverden de færrestekjenner til. Ikke minst vil det

kunne hjelpe og bevisstgjørede ofrene som søker rettferdog verdighet innenfor derammer som finnes. I tilleggvil dette ha en preventiv virkning overfor de krimi -nelle aktørene som i dagnærmest opererer fritt i dette«markedet». Politikk og referanser:Dette betyr selvfølgelig ikke

at vi ønsker å legalisere arbeiduten arbeidstillatelse elleropphold uten oppholdstillat-else. Det er således ikke etpolitisk innspill, men forsøkpå å skape en bedre balanse ien del av arbeidslivet hvor demest kyniske og kriminellearbeidsgiverne i dag nærmestfår herje fritt. Det må bli merrisikabelt og mindre lønnsomtfor denne typen arbeidsgivereå ansette ulovlig arbeidskraft. Svensk LO vedtok i 2008 å

opprette et slikt senter. Fack-lig center för paperslösa er ensuksess i Sverige, og vi burdepå mange vis kunne tilpassederes modell til norske for-hold. Behovet for et sliktsenter er helt klart til stede iNorge.

Geir W. Gamborg-Nielsen

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_49-51_Layout 1 10.04.13 11:31 Side 51


Jeg skulle egentlig reise med jobben til Berlin. Kofferten varpakket, og jeg var klar for tidlig avreise neste morgen. I stedetble det champagnefeiring.

Utover kvelden ble det klart atryktene stemte: Regjeringen villeinnkalle til pressekonferanse nestedag der avgjørelsen om fremtidenfor Lofoten, Vesterålen og Senjaskulle legges frem. Jeg sendte meld-ing til sjefen. Jeg må komme etter til Amsterdam. I morgen er en dagjeg ikke kan gå glipp av. Det var 10. mars 2011.

«Hurra, hurra, hurra, regjeringener bra!» ropte Natur og Ungdomdagen etter der de sto i bunader ogmed champagne(brus) i regjerings-kvartalet. Det er et relativt lite bruktslagord der i gården, for å si det for-siktig. Jeg – og mange med meg –hadde jobbet for denne dagen siden1. april 2006. Det var dagen etter atregjeringen hadde lagt frem forvalt-ningsplanen for Lofoten ogBarentshavet, og altså første gangde rødgrønne sa nei til oljeboringutenfor Lofoten, Vesterålen ogSenja. Andre gang var 10. mars2011. Nå står kampen på nytt. En lørdag i februar brant det

varder over hele landet. Over 80steder varslet bålene om fare forvåre verdifulle havområder ogsamtidig ei optimistisk fremtidstru.Slik har også varder brent forLofoten, Vesterålen og Senja tid-ligere. «De grønne seirene må for-svares igjen og igjen, de dummesakene kommer stort sett av segselv,» har visstnok Odd EinarDørum sagt en gang. Når har manvirkelig vunnet et miljøslag? Når vilvi kunne vite at vi endelig kan ta en

pust i bakken? Jeg har dessverreikke svaret.Oljelobbyen ser ikke ut til å ta

noen pause, verken store funnandre steder på norsk sokkel ellernye varsku fra verdens klimafors-kere ser ut til å gjøre inntrykk.Fremdeles vil de ha kloa i torskensfødestue. Sjelden har vel uttrykket«mye vil ha mer» passet bedre. Foross som er opptatt av å ta vare pådisse områdene for fremtiden, betyrdet at vi må fortsette å stå på. Vi måvære hakket mer utholdende ennoljelobbyen.

Lite har endret seg siden sistregjeringen tok stilling til oljespørs-målet. Områdene er fremdeles likeverdifulle, klimaendringene minst

like alvorlige og klimagass-utslippene fra Norges største for-urenser, oljeindustrien, stadig likehøye. Det politiske landskapet serlikevel ut til å være i endring, særligetter at Arbeiderpartiets program-komité i sitt forslag til nytt parti-program vil gå inn for ei konse -kvensutredning for havområdet.Det høres så tilforlatelig ut – ei

utredning av konsekvensene aveventuell oljevirksomhet, hvem kanvel være mot det? Problemet er at dette er ingen

nøytral rapport, poenget med enkonsekvensutredning er å lete etterolje, og uten ei slik utredning påplass, er det ikke lov å sette i gangoljevirksomhet i et havområde. Ikkerart oljelobbyen ivrer for å få den påplass. Det har aldri vært noen slikkonsekvensutredning på norsksokkel som ikke har resultert i meroljeboring. Når Helga Pedersen og flertallet i

programkomiteen velger å si de erfor ei slik utredning i stedet for åkalle en spade for en spade ogganske enkelt fortelle velgerne at devil slippe oljelobbyen til, er detkanskje fordi de ikke har folk medseg? Den siste tids spørreundersøk-elser viser at flertallet i befolk-ningen – både i det aktuelleområdet og i landet for øvrig – erimot å åpne dette havområdet foroljeindustrien.

Dette spørsmålet er et veivalg foross. Her står fossile mot fornybareressurser, og vi må velge hvem somskal få forrang. Hvem som skal fåretten til havet. «Sameksistens»synes å være oljelobbyens svar. Fiskog olje hand i hand. Ordet klingerikke like godt blant fiskerne påkaia, som forteller hvordan det ernettopp områdene oljeindustrien vilbore i, de pleier sette brukene sine i. På spørsmål om ikke det er slik at

olje- og gassvirksomheten har

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Fra hurrarop til kamp

«Lofoten, Vesterålenog Senja bør bli det første varigpetroleumsfrie området i Norge.»

fel_52-53_Layout 1 22.03.13 12.08 Side 52


pågått i 40 år i «god sameksistens»med fiskeriene og andre næringer,svarer Reidar Nilsen i Fiskarlagetfølgene: «Bare tull. Hvis dette var etekteskap, hadde vi tatt ut skilsmissefor lenge siden. Vi har slett ikkelevd i fred og fordragelighet med oljenæringen.» Dessverre ser mangepolitikere ut til å tro at man kanvedta seg til sameksistens, selv omvirkeligheten på havet er en heltannen. Lofoten, Vesterålen og Senja bør

bli det første varig petroleumsfrieområdet i Norge. Et område der detverken er tillatt å lete etter eller åpumpe opp olje. Ikke nå, ikke ifremtiden. Annen næringsvirk-somhet skal naturligvis tillates, meneventuell olje og gass under hav-

bunnen skal få ligge i fred. Slikkunne vi vite sikkert at verdifullnatur får være i fred også ifremtiden.

Ingen enkeltsak er viktigere inorsk miljødebatt akkurat nå. Deter heller ingen sak jeg finner mer inspirerende. Det er nesten som eteventyr hvordan miljøvernere, fis-kere og lokalbefolkning «sto hanav» mot en rik og mektig oljelobby.Det forteller om en ukuelig tro på eioljefri fremtid for disse hav-områdene, en vilje til å stå på og enenorm frivillig arbeidsinnsats. Denne saken viser at det nytter!

De gangene jeg får lyst til å gi oppmiljøarbeidet eller når folk fortellermeg at de tror ikke det er mulig å

vinne gjennom, da tenker jeg på dissedagene. Da vi vant over Norgesmektigste næring og største forurenser.Nå blåser det opp igjen. Nok en

gang setter jeg på Dag Kajanders gamleprotestsang og synger med på refrenget:«Kom jente, gut, gammel og ung å tasammen! Fræmtia den e vårres ogongan ska ha mat. Ikkje stå der medhua i hainna og tru at fesken kanbærge sæ sjøl mot olje og kaksa somvil ha meir å profittere på.» Verken torsk, korallrev, sjøfugl eller

klimaet redder seg sjøl. Vi må gjørejobben igjen og igjen.

FRA GLEDE TIL KAMP: Natur og ungdom feiret utenfor Olje- ogenergidepartementet etter at regjeringen vedtok å ikke gå innfor konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten fordrøyt to år siden. Nå er kampen i gang igjen.

Foto

: Ber

it Ro

ald,

Sca

npix

fel_52-53_Layout 1 22.03.13 12.09 Side 53


Oss

Merkedryss på Toten

Foran f.v.: leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten, 25-årsjubilantene Randi Andersen, MargitFremstad, Ragnar Bradal, Liv Gamme, Aase Hanserud, Berit Kristiansen, Britt Lerudjordet, Oddbjørg Lishagenog Åse Kleven Eriksen. Til høyre Svend Morten Voldsrud, leder i Fagforbundet Oppland.Bak f.v. 25-årsjubilantene Tone Lise Nilsen, Unni Røisehagen, Inger Astrid Strande, Ingrid Narten Svendsen,Kari Synstelien, Reidun Sørlien og Ruth Østerud.

F.v. leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten,40-årsjubilantene Jenny Bergstuen, Ivar Limoseth, Arne Jacobsen, Sylvia Stensby og Karin Helene Fruseth. T.h. SvendMorten Voldsrud, leder i Fagforbundet Oppland.

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte islutten av januar med 40 medlemmer tilstede. Vi hadde besøk fra leder i Fagfor-bundet Oppland, Svend Morten Voldsrud, ogvi delte også ut merker, diplom og blomstertil de med 25 års medlemskap i Fagforbundetog de med 40 års medlemskap i LO.

Tekst: Morten Pettersbakken

Fagforbundet Molde Sjukehus avd. 270 avholdt årsmøte islutten av januar. Her møtte fire av 24 medlemmer som fikkforbundets 25-årsnål og ett av ni medlemmer som fikk LOs40-årsnål.Fra venstre 25-årsjubilantene Edel Farnes, Ingerid Furseth,

leder Jan Arve Antonsen, 25-årsjubilantene Anne Rødven ogRune Halftan Skiri, og 40-årsjubilant Kåre Magnar Eide.

Tekst: Jan Arve Antonsen

Sykehusjubilanter

25-årsjubilantene Randi H.Lunde (t.v.) og Tove Storsveenfikk utmerkelsene av fagfor-eningsleder Hilde Anita Nyland.

40-årsjubilantene KariWilhelmsson og Hanne MarieBjørgan fikk utmerkelsene avfagforeningsleder Hilde AnitaNyland.

Gjorde stas på medlemmer

Fagforbundet Løten avd. 202avholdt årsmøte i slutten avjanuar. Der ble det delt ut nåltil medlemmer som har 25 årsmedlemskap i forbundet ogfor 40 års medlemskap i LO.

Tekst: Helene H. Skeibrok

Jubilanterpå Løten

25-årsjubilantene Ragnar Diseth (t.v.) Kirsten Bøe, Anbjørg Hellern, Kitt Sagsveen og Sonja Bråten saman med lederSvend Morten Voldsrud i Fagforbundet Oppland.

Fagforbundet Nord-Aurdal delte ut 25-årsmerket tiltrofaste medlemmer på årsmøtet. Vi hadde besøk av fylkes-leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.Møtet ble det avsluttet med middag hvor tjue av

medlemmene deltok. Tekst: Jonny Rye

fel_54-55_Layout 1 22.03.13 12.11 Side 54

Fagforbundet Nordre Land avd. 132 har delt ut merker, nåler og diplomer tiljubilantene sine. På bildet er det foreviget medlemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år og medlemmer som har hatt minst 20 års sammenhengendetillitsverv i forbundet.Foran f.v. Gro Sundby (20 og 25 år), Marie Rustaden (25), Anne Lise Olsen (20)

Magne O. Berget (20), Aase Marie Brattsveen (20) og Tor Erik Haldsrud (20).Midten f.v.: 25-årsjubilantene Eva Tørristuen Lien, Øydis Svea og Bente Voldheim.Bak f.v.: 25-årsjubilantene Else Voldheim, Audun Sirirud, Reidun Ullsaker Haugen,

Marit Ekerhaugen, Egil Baklien, Kari Røste, Kari Sofie Bakke, Elin Voldhaug og AnneMarie Ø Jørandli. Ytterst Turid Granum fra Fagforbundet Oppland.De som fikk nål for 40 års medlemskap i LO var Hallvard Foss, Elise Stand, Reidar

Kjendseth, Palma Lien, Anne Margit Røhne og Bjørg J Ringvold.Tekst: Anne Lise Olsen

Gull og heder på Nordre Land


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

I februar var omtrent 60 fagfor-einingsfolk – dei fleste veteranar– benka til ein festleg kveld. Detvar tid for utdeling av utmerkin-gar for mangårig medlemskap iFagforbundet Trondheim.Leiar for Fagforbundet Sør-

Trøndelag, Arne Jan Skjerding-

stad, heldt talen for jubilantane. Det var så helsing frå leiaren ifagforeininga, Kristin Sæther, ogUlf Ulseth talte frå dei som bleiheidra. Han muntra forsamlingagrundig opp.33 av 130 medlemer med

25 år i forbundet var til stades:Kristin Dalehamn, Wenche Dinesen, Trude Finnanger, GunnElin Gjevik, Lisbeth Gladsø, BritaGrønning, Anne Kristin Gustavsen,Kari Helene Hammer, Mari RigmorHansen, Nina Brødreskift Holan,

Inga Holmen, Tove E. Håbjørg,Grete Johanne Johansen, BjørgElin Greger Heggdal, ElisabethJuliebø, Hjørdis Lian Kristiansen,Turid Krogh, Gunn E. Langbach,An-Magritt Lier, Laila Lier, SolfridMeland, Judith Nordvik, EdelRye, Oline Selbæk, Kari MarianneStorli, Sonja Strand, May IreneStrøm-Olsen, Sigrun Sæther,Gunn K. Levik Sørgård, MayRandi Tøndevold, Trine Ulseth,Nelly Marie Ulvang og RandiWedø.

20 av dei 70 jubilantane med40 år i LO fekk utmerking: PaulAasen, Randi Helene Aronsen,Anne Lise Aune, Klara Bjørkli, Eli Vigdis M., Sigrun Fremo, Mari Gamst, Levi Hansen, HansHermansen, Randi Hoås, BjørnAndreas Isachsen, Eva HugdahlJensen, Reidun Johnsen, BaardKjærstad Kvalvær, Helen MoeKvam, Synnøve Marie Meland,Aud Pedersen, Edel Skaret og Ulf Ulseth.

Tekst: Kjell Håve

Heider tiljubilantar

fel_54-55_Layout 1 22.03.13 12.11 Side 55


Gutte navn

Krong- let

Skjønn Navn Avdele Under-

søke

Bark Byge

Hovmo- dig

Perma- nent Vinner

Avart Navi- gere

Gutte navn

Lære Drikk Glød

India- ner

Uhem- met

Kjas

Mat- emne Utslått

Besk Pike navn

ABC Livlig

Vert Uvane

Pike navn

Rime

Stige

Idet

Nynors kpron.

Sorg

Tall Polit. parti

Lever

Tekke

Instru-ment

Vana- dium

Styre

Hånd

Krabbe

Midje

Fartøy

Pike navn

Omtale Jordart

Avløse Lekke

Trofast

Note Masse

Plass

Bråk Gutte navn

Gnom

Flire

Ternin g

Kave Krigs- bytte

Pynt

Sen- trum

Hån

Hele Padler Tallor d

Rett Gjøre klar

Moder- ne

Vasse Artik- kel

Retnin g

Tall

Mester -skap

Båt

Desser t

Opp- dage Ikke Gå

Hermod© 39512-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Arne Ottesen1475 Finstadjordet

Hege Lyng2014 Blystadlia

Kari Ringlund2848 Skreia

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 16. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

K N

D A T A M A S K I N E

E S E L Ø R E N I F S

R A T T O D I N E

E I L A A K S

T R E N I N G S U T

F U R V E N N I S N Y

R E G U L E R E N E D E R S T S V

L I T E N K K R A S U T T E

I V E R K Ø E G G E E D N R

M S E O S S I D S N I L E

K I L T O P P P R O P O R O

N O E N I R I S I K A B E L R

E N B E F A L V L U N E D

P R E G E R K L I E N T E N E R

E G E N E I K R E E L E T E

VINNERE av kryssord nr. 1

Kryssord

fel_56_Layout 1 05.04.13 14:41 Side 56


Håkon Endresen var enav våre store vete -raner, som i sin tid

var med på å samle kommune -norge til ett rike. Han voksteopp i Stavanger, og som yngstav ni søsken var det uaktueltmed videre skolegang ettergrunnskolen. Lik de fleste påhans alder, bar det rett fraskolebenken og ut i arbeids-livet som 14-åring, da herme -tikkindustrien hadde sinstorhetstid i byen.

Han fikk tidlig bryne segsom tillitsvalgt i denne typiskesesongindustrien, som varsårbar for vekslende råvare -tilgang. Som hovedkasserer i Rogalands største fagforeningunder en av de lengste oghardeste arbeidskonfliktene i 1930-åra, var hans førstekrevende oppgave å utbetalestreikebidrag til tusenvis avarbeidskamerater gjennom densju uker lange streiken.

En nybrottsmannSenere utdannet Håkon seg sombrannmann, og ble en høyt re-spektert tillitsvalgt for byenskommuneansatte. Helt fra ung-dommen utviklet han etsamfunnsengasjement somspente over et uvanlig bredt felt.Da han på Kommuneforbundetslandsmøte i 1958 ble valgt somførste leder av NKFs regionkon-tor på Sør-Vestlandet, hadde hansamtidig 18 forskjellige tillitsvervi fagbevegelsen, i kooperasjonen,

i DNA og i en årrekke også ibystyre og formannskap.

Da han ble forbundskon-torleder, frasa han seg sine po-litiske oppgaver for å vie all sintid til arbeidet for de kommune-ansattes interesser, inntil han blepensjonert i 1978. Det trengtesvirkelig, for til langt inn i etter-krigstida var mesteparten avVest-Agder og store deler avRogaland ren brakkmark når detgjaldt fagorganisering. Der varHåkon en nybrottsmann, ikkeminst når det gjaldt å få opp-rettet tariffavtaler i de dårlig organiserte småkommunene detvar så mange av før den storekommunesammenslåingen på1960-tallet. Bare på Karmøy var

det for eksempel hele sju for-skjellige kommuner.

Vervet høyreordførerVervearbeid kunne være etslit under lange reiser påkronglete veier for et halvtårhundre siden. I samtaler vihadde, fortalte Håkon ogsåom kostelige situasjoner somkunne oppstå i grisgrendtestrøk, der medlemskap i LOvar ensbetydende med atman var sosialist eller detsom verre var.

En gang satte han seg foreå verve en ordfører, somattpå til var høyremann oglikningssjef i en liten kom-mune i Vest-Agder. Håkonvisste at heller ikke liknings-sjefer kunne leve av gudsord

eller det som et lite småbrukkastet av seg.

Da han kom til gårds, fikk hanhøre at ordføreren var gått overfjellet med ei ku som skulle be-dekkes. Han stilte seg opp ogventet ved steingarden der hanvisste at ordføreren måtte pas-sere på tilbakeveien med denmer eller mindre lykkelige kua.Håkon var ikke sein om å over-tale ham, og han måtte tviholdepå den yre kua mens ordførerenmed kuryggen som underlag fylteut innmeldingskortet.

– Jeg gir blaffen i hva de sier ipartiet, utbrøt høyremannen idet samme han var innlemmet iden utskjelte Landsorganisa-sjonen.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Håkon den godeDen 6. mars i år ville Håkon Endresen fylt 100 år. Han rakk faktisk åoppleve stiftelsen av Fagforbundet før han døde vel 96 år gammel.

NYBROTTSMANN: Håkon Sverre Endresen(1913–2009) var i en menneskealder fag-organisasjonens mest kjente og respek -terte tillitsmann på Sør-Vestlandet.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

fel_57_Layout 1 10.04.13 11:37 Side 57

Du er forsikret

Hvert femte medlem i et LO-forbund vet ikke at de har landets beste inn-boforsikring inkludert i medlemskapet. Det er den overraskende konklu-sjonen i en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør.

Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år og inkluderte et bredt utvalg av befolkningen. Målet var å kartlegge folks forhold til innboforsikring. Åtte av ti nordmenn svarte at de hadde innboforsikring. Det samme gjaldt de som var medlemmer i et LO-forbund.

Faktum er at våre medlemmer har innboforsikring i medlemskapet. Ordningen dekker samtlige medlemmer, med unntak av medlemmer av Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og de svært få som har reservert seg. LOfavør Kollektiv hjem er dessuten den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum.

Heldigvis oppdager de �este av medlemmene hvor godt forsikret de er hvis behovet melder seg. Vår samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring følger godt med, og tar gjerne direkte kontakt hvis de oppdager at en av våre medlemmer har behov for hjelp.

En annen interessant konklusjon fra undersøkelsen er at de som leier bolig er dårligere forsikret enn de som eier. Hele en av �re leietagere oppgir at innboet deres er uforsikret. De kan miste alt om uhellet skulle være ute.

Dette viser hvor viktig LO-medlemskapet er for våre yngre medlemmer, en aldersgruppe som ofte ikke har økonomiske krefter til å kjøpe eget bosted. Når kun tre av �re nordmenn som leier bolig er forsikret er det trygt å vite at �re av �re medlemmer i et LO-forbund som leier bolig får erstattet eiendelene sine om de skulle gå tapt.

Men det er ikke nok å være forsikret. For å få et fullgodt oppgjør må du også huske hva du eier. Her er et tips som vil gjøre deg tryggere: Ta bilder av eiendelene dine og lagre bildene på et trygt sted utenfor huset. LOfavør har en enkel og trygg løsning for dette. Se lofavor.no

Tryggere enn du tror

LOfavør Kollektiv hjem har vilkår som får direktørene i landets store forsikringsselskaper til å sove dårlig om natten. Det er nemlig umulig for dem å tilby et like godt produkt.

De må nok fortsette å sove dårlig. Vår innboforsikring har ingen øvre forsikringssum. Det får vi til fordi vi driver ord-ningen selv og fordi målet ikke er størst mulig overskudd men best mulig dekning for medlemmene. Og antallet medlemmer fortsetter å øke.

I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør offentliggjør vi for første gang resultatene fra en landsomfattende under-søkelse om folks forhold til innboforsikring.

Resultatene viser at åtte av ti har innboforsikring, men at svært få har oversikt over eiendelene sine. Jeg ønsker derfor at �est mulig av våre medlemmer skaffer seg en slik oversikt.

Skulle uhellet være ute er det godt å kunne få erstattet det tapte. I artikkelen ved siden av får du råd og tips til hvordan du kan skaffe deg oversikt på en enkel og trygg måte

Med beste hilsen

Gerd Kristiansen

v

s

t

o

T

a

a

f

lofavor.noRing MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum,0106 Oslo

Informasjon fra LOfavør

AANNONSE

i

facebook.com/lofavor.no

Enklere å kjøpe LOfavør Barne- og ungdomsforsikring

Barne- og ungdomsforsikringen som tilbys av vår samar-beidspartner SpareBank 1, ble kåret til Norges beste av Nemi i januar 2012. Som medlem av et LO-forbund får du i tillegg ekstra fordeler på denne forsikringen. Nå kan du enkelt kjøpe barne- og ungdomsforsikringen på nett

fel_58-59_Layout 1 05.04.13 14:42 Side 58

t

Få råd av en ekspert

Våre fageksperter svarer på spørsmål om forsikring, økonomi, pensjon og jus.

Har du et spørsmål vil vi gjerne høre fra deg. Send ditt spørsmål til [email protected] så skal vi hjelpe deg så godt vi kan.

Fred Nilsen – skadeforebygger

SpareBank 1 Forsikring.

Har jobbet med forsikring

og skadeforebygging i

over 30 år.

Kristin Myrmo – pensjonsøkonom i

SpareBank 1. Kristin er

en av Norges fremste

eksperter på pensjon.

Magne Gundersen – forbrukerøkonom i

SpareBank 1. Magne har

vært forbrukerøkonom

i SpareBank 1 Gruppen

siden 2007. Han er i

tillegg foredragsholder

og programleder i

TV3s Luksusfellen.

Silje Nesteng Andresen, vår advokatekspert og en

av de mest erfarne og

allsidige advokatene

i HELP Forsikring.

Slik håndterte May Lis og familien branndramaet

May Lis Haga og hennes familie ble utsatt for brann. Det tok sju måneder før de kunne �ytte tilbake til huset sitt i Rogaland. May Lis’ mann har LOfavør Kollektiv hjem gjennom sitt medlemskap i Industri Energi.

–Jeg visste at vi hadde en god forsikring, blant annet fordi jeg selv har jobbet innen �nans. Men jeg visste faktisk ikke hvor mye forsikringen dekket før etter brannen, forteller May Lis. Hadde du laget liste over eiendelene deres? –Nei, vi hadde ikke gjort det i forkant av brannen. Heldigvis lå det mange bilder fra innsiden av huset på Facebook. I tillegg var ikke alt innbo skadet, så vi kunne gjennomgå eiendelene i ettertid, sier hun.

May Lis Haga vil gjerne gi ros til takstkvinnen fra SpareBank 1 Forsikring. –Hun tok så hensyn til meg, og forsto hva vi hadde vært igjennom. Det tok mange dager på å registrere innboet, men når hun så at jeg var sliten så tok vi en pause, forklarer May Lis

ANNONSEA

Nyhet! Mobilt bredbånd

Siden sist har vi ønsket velkommen et nytt medlem i LOfavør-familien. Nå kan alle medlemmer få mobilt bredbånd fra ice.net med unik dek-ning til en gunstig pris. ice.net dekker 91 prosent av norske husstander, 80 % av alle hytter og 75 prosent av Norges areal. Dessuten fungerer nettet 12 mil utenfor kysten. ice.net var derfor et naturlig valg for en organisasjon som oss med medlemmer både til lands og til vanns. Løsningen gir oss internettilgang der vi trenger det, hjemme, på hytta, i båten, i bilen eller du kan ta nettet med i ryggsekken på tur

@ [email protected] facebook.com/lofavor.no

fel_58-59_Layout 1 05.04.13 14:42 Side 59


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 5 29. APRIL 24. MAI

NR. 6/7 4. JUNI 21. JUNI

NR. 8 6. AUG. 23. AUG.

NR. 9 3. SEPT. 20. SEPT.

fel_60_Layout 1 10.04.13 10:49 Side 60


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

STØTT 1. MAI-AKSJONEN!

FOLK FORANDRER VERDEN!

FOLKFORANDRERVERDEN– MEN IKKE ALENESolidaritet er mer enn taler. Støtt Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid!

GIVERKONTO 9001 08 76000SEND SMS «1.mai» TIL 2160 (50 KR.)

Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aids-barn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker syke-huset der disse barna bor.

Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.400,- (forbehold om justeringer).

Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/rm/kveldbuffé og frokost, 4 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, over-natting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen.

Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. etbesøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere.

Påmelingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Geir Arne Bergli på e-postadresse [email protected] eller mob. 909 65630.

Tur til St. Petersburg

12.–20. september 2013

fel_61_Layout 1 10.04.13 11:39 Side 61


Temporidder

Beskjeden fart, lite tenning og start-problemer til tross – Steinar Hovland er full av energi på toppen av sin 125kubikk Tempo Swing fra 1959.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Varsomt tørker han over sår og arr somrøper et 54-årig levd liv. Hun skinner ikkelike sterkt som i 1959, men livserfaringengjør henne bare mer spennende. Hun hardenne mystiske tiltrekningen som utkon-kurrerer yngre utgaver. Folk på gata stopperopp og stirrer. Er hun i nød, stimler lande -veiens riddere til for å hjelpe.– Det går ikke mange minuttene i vei -

kanten, før en entusiast stopper. Du er endel av et miljø der ingen spør om du erdirektør eller ufør. Praten går lett over alleskiller. Det er en god samhørighet som ersunn for samfunnet, mener Steinar, menshan stolt snur ryggen til for å vise fram den

spesiallagde vesten i gyllenlær. Den som må av i døra på puber som nekter folk medmc-vester. Én for alle, alle for én.Steinar Hovland har vært medlem i Fag-

forbundet siden 1980-tallet, og har værttillitsvalgt i flere perioder. Nå sitter han som representant for Seksjon kirke, kulturog oppvekst i Fagforbundets landsstyre.Likevel er det bare medlemsnummeret iTempoklubben som sitter. – Nummer 125, sier han og legger ut om

Tempoens historie fra Jonas Øgland startetproduksjonen på 1930-tallet. Han er ikkerådgiver i kulturetaten for ingenting.Arbeidshesten beskrives med stor kultur -historisk innlevelse: Et nyttekjøretøy somslet seg trofast rundt på grusveier nedlastetmed varer. Dette er transporthistorie fra førbilens tid. Nå stiller Tempoene på markeder og

gamlehjem, på konkurranser som å kjøre påplanke, stoppe på en strek og quiz om års-modeller, mens det utveksles nyttige tipsom tenningsanlegg og smøring av vaselin på clutchvaieren til nyfrelste. Det luktertotakter.– Det går med noen liter kaffe, og

blårøyken fra den oljeblandede bensinenligger tjukk, ler Steinar. Før han ogTempoen tar fatt på tilbaketuren. Med hjelpav hjemlengsel, god fukt i lufta og nedover-bakke, raser de av gårde i 60 kilometer itimen. Mens de blir fulgt av beundrende blikk.

Steinar HovlandAlder: 59 år

Sivilstand: SamboerJobb: Rådgiver i kulturetaten

i Elverum kommune.Hobby: Tempo motorsykkel

1959-modell.

fel_62_Layout 1 05.04.13 15:07 Side 62

kon_63_Layout 1 10.04.13 08:11 Side 63

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

BARNA ERFRAMTIDA

– Framtidas samfunn ermultikulturelt, og jeg vil vise

barna veien inn i dettesamfunnet, sier

barnehageassistent JamilKhalayli (57) i Hønefoss

barnehage, der det er barn fraover 30 nasjoner. Han er en av34.536 barnehageansatte somer organisert i Fagforbundet.

kon_64_Layout 1 09.04.13 15:55 Side 64

Documents

Fagbladet 2013 04 - KON