Fag og emneplan i Pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 ... · Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den lærerfaglige plattformen

STEINERHØYSKOLEN Rudolf Steiner University College

Fag – og emneplan i

Pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2

Steinerpedagogisk lærerutdanning

med bachelorgrad

(180 studiepoeng)

Side 2 av 33

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) ................................................................................... 3

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1............................................................................................ 11



Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) ................................................................................. 26



Side 3 av 33

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng)

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den

lærerfaglige plattformen i samvirke med praksisopplæringen og de fagdidaktiske emnene. Kjernen i

faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige

læring og utvikling. Faget skal være en følgesvenn på veien til å bli lærer og ha en progresjon som

følger og forsterker studiene i undervisningsfagene og praksisopplæringen. Det skal gi et bredt

kunnskapsgrunnlag i pedagogiske grunnsyn og forskning. I samarbeid med andre fag skal studentene

utvikle grunnleggende FoU-kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og

gjennomføre mindre, selvstendige FoU-prosjekter.

Kunnskap om steinerpedagogikkens idémessige grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske

mangfold og tradisjon er del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk-komparativt i møte

med relevant pedagogisk teori og aktuell forskning. Steinerpedagogikken ble utviklet av Rudolf

Steiner med utgangspunkt i hans antroposofiske virksomhet. Til en steinerpedagogisk

lærerkompetanse hører derfor kjennskap til og bearbeidelse av utvalgte temaer fra antroposofien.

Det gjelder særlig forholdet mellom utviklingsprosesser i barndom og ungdomstid og vektleggingen

av handlingsbaserte, emosjonelle og tankemessige læringsmodaliteter. Sentralt er også en didaktikk

orientert mot læringsskrittene på veien fra sansbare erfaringer til begrepsmessig forståelse.

Overordnet sett dreier det seg om sammenhenger mellom de materielle og de spirituelle aspektene

ved tilværelsen. Steinerskolene henter inspirasjon til en human og etisk orientert pedagogikk fra en

slik helhetstenkning.

Faget skal gi impulser til faglig forståelse, til lærerens selvforståelse og til utviklingen av en

profesjonell kompetanse integrert med personlig vekst og danning. Kunstfagdidaktikk og kunstnerisk-

praktiske øvelser er integrert i den faglige undervisningen for å styrke danning,

kunnskapsbearbeidelse og undervisningskunstneriske ferdigheter.

Målene for læringsutbyttene følger progresjonen i praksisopplæringen. Studentene starter med å ta

ansvar for begrensete deler av og perspektiver ved undervisningen. Etterhvert tar de, under

veiledning av praksislærer, ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et flerfaglig

undervisningsopplegg over flere uker. Emnene har også en progresjon i dybde, idet arbeidet med de

enkelte undervisningsfagene og praksisopplæringen stadig åpner for ny kunnskap og refleksjon.

Derfor vil enkelte temaer bli behandlet to ganger. Et eksempel er at den steinerpedagogiske

utviklingsdidaktikken behandles både i første og tredje studieår, men med forskjellige innfallsvinkler

og andre mål for selvstendig bearbeidelse og kritisk refleksjon.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i

ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale

bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et

inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, menneskerettigheter,

demokrati, kristne tradisjoner, andre religioner, sekularisering, fundamentalisme og etikk er basert

på et flerfaglig samarbeid mellom Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Samfunnsfag, men hører

særlig til emnene 1 - 3 i Pedagogikk og elevkunnskap.

Side 4 av 33

I emne 1 inngår temaene Profesjonsetikk, Livssynsmangfold, Skolens samfunnsmandat og Didaktikk. I

emne 2 inngår temaet i Oppvekst, sosialisering og identitet og Klasseledelse og undervisning.

I emne 3 inngår temaene i Metodemangfold og tilpasset opplæring og Personlig og profesjonell

utvikling i læreryrket.

«Det mangfoldige klasserommet» tilsvarer 10 stp til sammen.

Målgruppe

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 3 er obligatoriske emner.

Eksterne søkere til Pedagogikk og elevkunnskap 1 på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning

eller annen relevant grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Oppbygging av faget

Pedagogikk og elevkunnskap 1 er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er

som tabellen under viser.

Semester Emnenavn Studiepoeng

Høst 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.

Undervisningskunst.

10

Vår, 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst, sosialisering

og identitet. Begynneropplæring. Klasseledelse og vurdering.

10

Vår, 2.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og

tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige og

profesjonelle utvikling. Religion og livssynsmangfold.

10

Faglige og didaktiske perspektiver i faget

Kunnskapsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet

mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og

internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese

vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Side 5 av 33

Kunnskap om steinerpedagogikkens filosofiske grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske

mangfold er en viktig del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk-komparativt i møte med

bredden av annen pedagogisk forskning.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og

elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om

disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og

holdninger til å både støtte og utfordre elevene.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om

samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den

interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og

språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller

spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom

hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er

avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere

som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Mediekompetanse og digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole,

teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlag for at studenten forstår historiske

sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn og teknologisk utvikling og at

studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold

og pluralisme. Det innbefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og

kunnskap om hvordan elevenes ressurser kan tas i bruk i det mangfoldige klasserommet.

Skoleutvikling ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i

pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette

innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser,

deriblant steinerpedagogisk faglitteratur.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil være organisert i klasse og seminargrupper og vil delvis være basert på

forelesninger. I tillegg vil studentene møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt

studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene kan

utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid, for eksempel gjennom muntlige

presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer

i praksisopplæringen og individuelle skriveoppgaver med lærer- og/eller studentrespons hører til i

faget. Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstema belyses ut fra

Side 6 av 33

ulike faglige perspektiver og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige

prosjekter inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse- og gruppearbeid.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske arbeidsmåter er sentrale i faget Pedagogikk og elevkunnskap på to måter, som del av

studentenes profesjonsrettete danningsvei, og som øvelse av undervisningsferdigheter.

Musikk

Gode vokale ferdigheter, evne til musisk bevegelse og mestring av et instrument er del av en

steinerpedagogisk lærerkompetanse. Emne 1 gir studentene grunnleggende opplæring i utøvende,

lyttende og skapende musikkvirksomhet. I emne 2 settes musisk virksomhet inn i et

utviklingsperspektiv, med vekt på begynneropplæringen. Refleksjon over musikkdidaktikk og -

metodikk knyttes til utøvende musisering, dans, komponering og til musikk som estetisk arbeidsmåte

i og på tvers av skolefag. I emne 3 fortsetter arbeidet med musikkformidling.

Eurytmidans

Musikkens og språkets grunnelementer danner utgangspunktet for eurytmisk dans og bevegelse, der

oppmerksomheten er rettet mot kvalitative nyanser i forhold til klanger, språklyder, puls og rytmer.

Gjennom faget gis studentene i lærerutdanningen mulighet til å oppleve dansen, gjøre egne

erfaringer og å få forståelse for fagets muligheter utfra et kunstnerisk- og praktisk/pedagogisk

perspektiv.

Maling-tegning

I steinerpedagogisk arbeid er billedkunst en viktig faktor for personlig vekst og utvikling.

Bearbeidelser av egen billeddannelse er et daglig anliggende. Teorifag fordypes og fordøyes gjennom

tegning og maling. I tillegg pleies faget gjennom alle skoleår som selvstendig uttrykksform. I

lærerutdanningen er det derfor av stor betydning at studentene erobrer dette fagområdet på en

måte som gjør at de kan bli skapende og selvstendige.

Studentene arbeider for å beherske mange deler av billedkunstfaget, både teknisk og uttrykksmessig.

Øvelser som tar i bruk ulike tegne- og maleteknikker samt teoretisk og praktisk tilnærming til

fargelære er et grunnlag. I tillegg legges det vekt på en allmenn kunnskap om fagområdets historiske

utvikling. Etter hvert arbeider studentene med oppgaver som er rettet direkte mot klassetrinn og

temaer.

Språkforming – dramaøvelse

Gesten og stemmen er arbeidsinstrumenter for læreren. Språkformingsfaget arbeider for

mangfoldighet i disse instrumentene. Studentene arbeider med den egne stemmen, fleksibilitet i

uttrykket og forskjellige stilarter i sitt språklige uttrykk. Arbeid med eldre og nyere tekster er

integrert i faget.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere

praksisperiodene. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og

elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Side 7 av 33

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av

studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som

utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket

for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i

utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle

kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan

fattes gjennom hele studiet. Se Steinerhøyskolens hjemmeside for mer informasjon om

skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer

og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike

emneplanene.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører

arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet

bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav

innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til inntil to nye innleveringer.

Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter

som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får

ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling

med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av

undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved

lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor

oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis

kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av

faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær

dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt

kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Sem. Emnekode og

emnenavn

Sp. Vurderings-

/eksamensform

Vurderings-

uttrykk

Sensor

Side 8 av 33

Høst Pedagogikk og

elevkunnskap, emne 1

10 Individuell skriftlig

oppgave

Bestått –

Ikke bestått

To interne

sensorer

Vår Pedagogikk og



hjemmeeksamen

A-F

To interne

sensorer

Vår Pedagogikk og

elevkunnskap 1, emne

3


hjemmeeksamen

A-F Intern og

ekstern sensor

Samlet vurdering

Studentene gis avsluttende vurdering i Pedagogikk og elevkunnskap 1- 3 (30 studiepoeng) når emne

1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt ved samlet

karakter.

Vurderingskriterier

Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av eksamen

A Fremragende Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og

selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B Meget god Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og



C God Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i

faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til

læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D Nokså god Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og



Side 9 av 33

E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og



F Ikke bestått Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og



Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått - Ikke bestått:

Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A-D

Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E-F

Vurderingskriterier muntlig eksamen

Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av eksamen

A Fremragende

Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god

fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god

struktur og sammenheng i fremstillingene.

B Meget god

Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og

selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt

strukturert.

C God

Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne

til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale

kunnskapsstoffet.

D Nokså god

Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler

når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og

sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er

overfladisk.

E Tilstrekkelig til

bestått

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og

faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse

og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til

kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Side 10 av 33

Rettigheter og plikter ved eksamen

Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved

Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva

som blir regnet som fusk ved eksamen.

Side 11 av 33

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1

Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.

Undervisningskunst.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 1, Learning and development. The art of

teaching.

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad

Studiepoeng 10

Semester Høst i 1.studieår

Undervisningsspråk Norsk

Læringsutbytte

Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert

som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat

har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som

kristendom, sekularisering og pluralisme

har kunnskap om elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

kjenner til sentrale utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie

har bred kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og ulike teoretiske perspektiver på

motivasjon, læring og utvikling, deriblant steinerpedagogiske perspektiver

har kunnskap om ideer og begreper knyttet til antroposofisk menneskekunnskap som grunnlag

for pedagogisk praksis

har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen, profesjonsetikk og egenutvikling

har grunnleggende kunnskap om systematisk observasjon av elever

har kunnskap om kunst som erkjennelses- og uttrykksform

har kunnskap om å knytte undervisningen på en etisk forsvarlig måte opp mot natur, miljø og

bærekraft

Side 12 av 33

Ferdigheter

Studenten

kan drøfte hvordan menneskerettighetene og barns rettigheter er aktuelle i ulike

skolesituasjoner

kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold

kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosiale

bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter

kan anvende fagbegrep og begrunne didaktiske valg i teori om læring og undervisning

kan drøfte og anvende kunnskap om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske

konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen

kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene

kan bruke en forskende holdning i refleksjon om ulike perspektiver på mennesket som biologisk,

sjelelig og åndelig vesen

kan bruke estetiske arbeidsformer i undervisningen og anvende kunstfaglige øvelser for egen

danning og faglig utvikling

kan integrere etiske perspektiver på natur, miljø og bærekraft i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av

skolens samfunnsmandat

er lydhør for profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer knyttet til elevers læring og utvikling

kan reflektere over betydningen av lærerens menneskelige og faglige egenskaper i

læringsarbeidet med barn

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i relevant

kunnskap, gjeldende læreplaner og eksisterende rammefaktorer

Innhold

Tema 1: Pedagogiske grunnelementer

- pedagogisk idéhistorie

- utviklings- og læringsteorier

- det utviklingsdidaktiske grunnlaget i steinerpedagogikken

- antroposofisk menneskekunnskap

Tema 2: Skolens samfunnsmandat

- demokratisk kompetanse, elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

- Steinerskolens historie og utvikling

Tema 3: Livssynsmangfold

- sentrale religioner og livssyn i Norge

- norsk livssynshistorie

Side 13 av 33

Tema 5: Lærerrollen og didaktikk

- læreplaner

- planlegging av undervisning og læring

- kunst i undervisningen og undervisningskunst

- natur, miljø og bærekraft

Arbeidskrav

Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i emnet. Se

fagplandelen ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende

innlevering.

Utviklings- og læringsteorier

Veiledet individuell skriftlig pensumbasert oppgave om steinerpedagogiske perspektiver på utvikling

og læring. Formålet med arbeidskravet er å lære kravene til pensumbaserte tekster og anvendt på

grunnleggende faglig teori.

Omfang 1500 ord +/- 10 %.

Språk og læring

En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på

6000 ord +/- 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10-15 minutter.

Formålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke

observasjoner med utgangspunkt i teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på

observasjoner i praksis og relevant faglig teori.

Vurdering

Eksamensform

Individuell pensumbasert skriftlig oppgave på 4000 ord +/- 10%.

Hjelpemiddel til eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt brukt.

Sensorordning

To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.

Vurderingsuttrykk

Bestått / Ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Side 14 av 33

Pensum

Barkved, F. (2017) Kompendium med utvalgte artikler om steinerpedagogikk. Oslo: Steinerhøyskolen.

(55 s.).

- Edlund, B. (2010). Kulturøyer – antroposofiske tiltak for mennesker med spesielle behov 1924-

1990. Oslo: Antropos. (s.21-34). (13 s.).

- Mathisen, A. (2007). Om syvårsperiodene. Oslo: Steinerhøyskolen (18 s.).

- Mathisen, Arve (2010). Kompendium om vesensleddene m.m. Oslo: Steinerhøyskolen. (10 s.). - Steinnes, J. (2004). Rudolf Steiner: pedagogikk som kunstnerisk aktivitet. I Pedagogikkens

mange ansikter: pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.).

Barkved, F. (2017). Hjemløshet og Jeg-erfaring. Oslo: Antropos. (s. 7 – 42) (35 s.).

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal. (Kap. 3, s. 84 – 106) (22 s.).

Biesta, G. (2015). “Å kreve det umulige.” Å arbeide med det uforutsette i utdanningen. I: Torgersen,

G-E. Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (s.273 – 282) (9 s.).

Busch, T. (2013). Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Bergen: Fagbokforlaget. (88 s).

Dahlin, B. (2017). The Social and Political Aspects of Education. I: Dahlin, B. (2017) Rudolf Steiner. The

Relevance of Waldorf Education. Springer briefs in Education. Key Thinkers in Education. Springer. (s.

113 – 123) (10 s.).

Gjøsund, P. og Huseby, R. (2017). Eleven i fokus. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1 – 3) (40 s.).

Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. (Utdrag: s. 58-86, 113-

140, 175-188, 192-207, 211-226) (98 s.).

Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del

2, Læring, kap. 6-10 og 15-16. Del 5, Det mangfoldige samfunnet, kap. 32 og 34 - 38) (209 s.).

Kranich, E.-M. (2003). Pedagogisk antropologi. Oslo: Antropos. (s. 13-74) (61 s.).

Lim, Boo Yeun (2004). The Magic of the Brush and the Power of Color: Integrating Theory into

Practice of Painting in Early Childhood Settings. I: Early Childhood Journal, Vol. 32. No. 2. October

2004. (s.113 – 119) (7 s.).

Mathisen, A. (1997). Antroposofien i Steinerskolen. I Tidsskriftet Steinerskolen 1997 nr. ¾. (s. 63 – 78)

11 s.).

Mathisen, A. (2011). Hva er en læreplan? I Steinerskolen 2011. Nr.2 (6 s.).

Side 15 av 33

Mathisen, A. (2014). En læreplan for steinerskolene. Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis. Oslo:

Steinerskoleforbundet. (20 s.).

Skaftnesmo, T. (2015). Det trehetlige menneske. I Edlund, B. & Thurmann-Nielsen Skeie, I. (red.)

(2015). Steinerpedagogikk i barnehagen Oslo: Rudolf Steinerhøyskolen (s.145-159) (14 s.).

Skagen, K. (2005). Innledning. I Steiner, R. Teosofi. Oslo: Antropos. (20 s.).

Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I Undheim. S. og M. von der

Lippe (red.) 2017. Religion i skolen - Didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Oslo:

Universitetsforlaget. S. 101 – 117 (16 s).

Stabel, A-M. (2016) Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1919 – 2016. Oslo: Pax

Forlag. (334 s.).

Stabel, A-M. (2018). Kompendium. Utvalgte artikler om religionsundervisningen i steinerskolen. Oslo: Steinerhøyskolen. (65 s.).

- Hoffmann, V. (2015) Annual Festivals in Waldorf Schools in multi-religious or non-Christian

cultural Settings. Master Thesis RSUC, (s. 26- 39 (13 s.).

- Kvalvaag, J. (2003). Mikael i vår tid. Rudolf Steiners bidrag til en moderne mytologi. I Tidsskriftet Steinerskolen, 2003, nr. 3. (6 s.).

- Pearce, J. (2017). From Anthroposophy to non-confessional preparation for spirituality?

Could common schools learn from spiritual education in Steiner schools? I: British Journal of

Religious Education. (28 s.).

- Tellmann, M. (2007). Religionsundervisningen i steinerskolen. I Tidsskriftet Steinerskolen 2007, nr. 4. (5 s.).

- Steiner, R. (1919). Waldorfskolen og dens ånd. (Oversatt av Sissi Tynæs, 1971). I: Tidsskriftet

Mennesket, nr. 3, 1971. (8 s.).

- Øgaard, A. (2003). Hvorfor feire Mikaelsfesten? I Tidsskriftet Steinerskolen 2003, nr. 3 (3 s.).

Steiner, R. (2005). Teosofi. Oslo: Antropos. (s.7-77). (70 s.).

Steiner, R. (2006). Barnets oppdragelse. Oslo: Antropos. (40 s.).

Steiner, R. (2008). Antroposofi og pedagogikk. Oslo: Antropos. (s.15-47) (32 s.).

Steiner, R. (ukjent år). Goethe og kunsten. I: Tidsskriftet Spektrum (ukjent årgang). (s.191 – 201) (10

s.).

Undheim, S. og M. von der Lippe (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I Undheim. S.

og M. von der Lippe (red.) 2017. Religion i skolen - Didaktiske perspektiver på religions- og

livssynsfaget. Oslo: Universitetsforlaget. S. 11 – 25 (14 s).

Weisser, H. (1999). Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning: idé og erfaring i Steinerskolen.

Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 4: Om en kunstnerisk undervisning. (s.51 – 67) (16 s.).

Side 16 av 33

Øyen, S., Solheim, B. (2016). Akademisk skriving, en veiledning. Oslo: Cappelen Damm. S. 9-94 (85 s.).

Samlet: 1387 sider.

Ressursbøker for musikk:

Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger. Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal

Akademisk.

Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.

Ressursbok for akademisk skriving:

Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.

Oppslagsverk:

*Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

*Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande

opplæringa. Bergen: Fagbokforlaget.

Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp-

content/uploads/2015/09/Læreplan-for-steinerskolene-2007-grunnskolen

Orienteringslitteratur

Dalland, C. P. & Dalland, O. (2016). Studentens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal Akademisk.

(Kap. 1, 2, 3, 6, 7, 9, 10, 11)

Orienteringslitteratur til emne 2

Barneloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Menneskerettigheter:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/

Opplæringsloven:


Orienteringslitteratur til emne 3

Lærerprofesjonens etiske plattform:

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_A3_bm.pdf

http://www.steinerskole.no/wp-content/uploads/2015/09/Læreplan-for-steinerskolene-2007-grunnskolen

http://www.steinerskole.no/wp-content/uploads/2015/09/Læreplan-for-steinerskolene-2007-grunnskolen


https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/


https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_A3_bm.pdf

Side 17 av 33


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2. Læreren og

elevmangfoldet. Begynneropplæring.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 2. The teacher and the pupil diversity

Beginning school.

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad

Studiepoeng 10

Semester Vår i 1.studieår


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever

har kunnskap om dagens oppvekstvilkår og skole i lys av kulturelt og religiøst mangfold

har kunnskap om flerspråklighet og læring

har bred kunnskap om læring, motivasjon, læringsstrategier og vurderingsmåter tilpasset eleven

har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som nøkler til metodisk

mangfold

har kunnskap om arbeidsmåter for god klasseledelse og godt samarbeid med foresatte

har kunnskap om overgangen barnehage – skole og om 1.klassepedagogikken i steinerskolene

har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper som er aktuelle i begynneropplæringen

har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse,

trivsel og læring

Ferdigheter

Studenten

kan diskutere sider ved kompleksiteten i barns oppvekstbetingelser i dagens samfunn

kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst og livssynsmessig mangfold

Side 18 av 33

kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte

eleven

kan iverksette kunnskap om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med

praksisopplæringen

kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige

vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen

kan anvende fagbegreper og begrunne sine didaktiske valg i forhold til teorier om

begynneropplæring, læring og undervisning

kan anvende kunnskap om overgangen barnehage – skole for å skape gode, alderstilpassete

læringsmiljøer i begynneropplæringen

Generell kompetanse

Studenten

kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og

kolleger

kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser om elevenes faglige,

personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Tema 1: Oppvekst, sosialisering og identitet

- oppvekstvilkår i et historisk og sosiologisk perspektiv

- identitetsutvikling i det mangfoldige samfunnet

- språklig og kulturelt mangfold i skolen

Tema 2: Klasseledelse og vurdering

- klasseledelse, relasjoner og læringsmiljø

- arbeids- og vurderingsformer

- kartleggingsprosedyrer

- digitale læremidler

Tema 3: Begynneropplæring

- overgang barnehage – skole, foreldresamarbeid

- lek og vennerelasjoner

- 1.klassepedagogikk

- inkluderende læringsmiljø

- læringsstrategier, motivasjon og mestring

- undersøkende læringsformer

- flerfaglig undervisning og organisering av læringsaktivitet

- estetiske arbeidsmåter

Side 19 av 33

Tema 4: Estetiske arbeidsmåter

- musikk

- eurytmi

- maling-tegning

Arbeidskrav

Portaloppgave musikk

Instrumental og vokal fremføring av et avtalt antall musikkstykker og/eller sanger i gruppe.

Individuell prøve i grunnleggende musikkteori. Formålet med arbeidskravet er å sikre at studentene

har grunnleggende teoretiske og praktiske ferdigheter i musikk, som grunnlag for det videre arbeidet

med musikk.

1.klassepedagogikk

Individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/- 10 % om overgangen barnehage-skole og steinerskolens

læreplan for 1.klasse.

Flerfaglig arbeid med begynneropplæring

En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/- 10 % i

samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk. Den muntlige framføringen skal

ha praktisk-estetiske elementer og ha et omfang på 10-15 minutter.

Formålet med oppgaven er å få kunnskap om den kompetansen elevene har i matematikk og norsk

ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre

skal studentene erfare betydningen av praktisk-estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.

Formålet er dessuten å videreutvikle kompetansen i å beskrive og tolke empiriske data i lys av

teoretiske perspektiver i en akademisk tekst, jf. arbeidskrav i språk og læring i emne 1.

Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn en gang til.

Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de

etter nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere.

Vurdering

Eksamensform

Skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.

Sensurordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått eksamen.

Side 20 av 33

Pensum

Barkved, F. (2016). Tekstutvalg om tema ‘Tanke, følelse, vilje’. Oslo: Steinerhøyskolen. (50 s.).

Berg, A. (2008). Hele kroppen trengs for å lære. I: Kibsgaard, S., Grunnleggende læring i et

stimulerende miljø i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).

Brostrøm, S. (2013) Play as main road in children’s transition to school. In Lillemyr, O.F., Dockett, S.,

and Perry, B. (eds. Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years’

education, 37-53. (16 s).

Bø, A. K., & Stenersen Hovdenak, S. (2011). Elever som verdensborgere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift,

95(03). (11 s.).

Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og

andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift (4), 286-297. (11s.).

Cold, B. (2004) Estetisk stimulerende læringsmiljø. I Imsen, G. (red) Det ustyrlige klasserommet. Om

styring, samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. s 73 – 92. (20 s).

Drugli, M B og Onsoien, R. (2009). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen

Akademisk Forlag. (s.32-46) (14 s).

Finser, T.M. (1994). School as a Journey. The Eight-Year Odyssey of a Waldorf Teacher and his Class.

USA: Anthroposophic Press. (Kap. 1, 3, 4, 6, 8) (93 s.).

Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Utdrag. (40 s.).

Frønes, I. (2013). Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademiske (s. 11- 65) (54 s.).

Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm akademisk (Del 2, kap.13,14; Del 3, kap. 17 – 25, Del 5, kap. 33, 34) (213 s.).

Høigård, A. (2013). Tekstmestring. I: Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Oslo:

Universitetsforlaget. (Kap. 4) (17 s.).

Mathisen, A. (2015). Kirsebærblikket. Om hode, hjerte og hånd i pedagogikken. I Tidsskriftet

Steinerskolen 2015/3. (6 s.).

Moen, B. B. (2014). Det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Kap 10 i Moen, B.B. Kulturelt og

etnisk elevmangfold i skolen. Fagbokforlaget, s 195-207. (7 s).

Moser, T. (2010). Den sosiale kroppen. I Moser. T., Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L., Kroppslighet i

barnehagen: pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5)

(14 s.).

Side 21 av 33

Patzlaff, R. og Sassmannhausen, W. (2007). Overgangen til skole og læring – hvor når er det rette

tidspunkt? I: Sund læring. Rudolf Steiner-pædagogik for barnet fra 3 til 9 år. Stuttgart: Pädagogische

Forschungsstelle. (9 s.).

Postholm. M.B. (2015). Klasseledelse: Hva forskningen sier. I: Engvik, G, Hestbek, T.A., Løkensgard

Hoel, T. Postholm (red). Klasseledelse for elevenes læring. Oslo: Akademika. (Kap 1, s 21-39) (15 s).

Rawson, M. (2015). Assessment: A Waldorf Perspective. I: Research Bulletin, Autumn/Winter 2015.

USA: Research Institute for Waldorf Education. (13 s.).

Slemmen, Trude (2017) Vurdering for læring i klasserommet Oslo: Gyldendal akademisk (kap. 2.3.4.)

(50s).

Steiner, R. (1996). Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse. Oslo: Antropos. (5.foredrag) (16 s.).

Steiner, R. (2013). Sjelens gåter. Oslo: Antropos. (Utdrag: s. 55-74, 207-220, 259-273). (46 s.).

Samlet: 725 sider

Ressurslitteratur for musikk:

Bjørkvold, J.R. (2007). Det musiske menneske. Oslo: Freidig Forlag.

Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.

Ressurslitteratur for akademisk skriving:

Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.

Kilder for tema 3:

Steinerbarnehageforbundet (2018). Pedagogisk plan for Steinerbarnehagene.

Steinerskoleforbundet (2007). Plan for 1.klasse i steinerskolene.

Side 22 av 33


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og

tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige

og profesjonelle utvikling.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 3. Adapted education, special needs

education. Personal and professional development as

teacher.

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad for

trinn 1-7

Studiepoeng 10

Semester Vår i 2.studieår


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som bakgrunn for

steinerpedagogisk metodikk

har kunnskap om forskjellige former for motivasjon, læreforutsetninger og læringsformer i

steinerpedagogisk og annen fagtradisjon

kjenner til aktuell forskning om metodiske prinsipper for god opplæring

har kunnskap om tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer

har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen

har kunnskap om rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen

har kunnskap om ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering

har kunnskap om hvordan steinerpedagogikken kan tilrettelegges for elever med særskilte behov

kjenner til aspekter ved personlig og profesjonell utvikling i læreryrket

Side 23 av 33

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte

eleven

kan iverksette kunnskapen om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med

praksisopplæringen

kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige

vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen

kan bruke kunnskap om læremidler og digitale læringsverktøy i tilpassete undervisningsopplegg

kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse som danningsverdier i skolen

kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i

etterkant

Generell kompetanse

Studenten

kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og

kolleger

har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole

preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold

kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan

kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre

samarbeidspartnere

Innhold

Tema 1: Metodemangfold og tilpasset opplæring

- læringsfellesskapet av jevnaldrende; felles lærestoff, individuelle uttrykk

- individuelle motivasjonsfaktorer og strategier i læringsarbeid

- ideer fra antroposofisk menneskekunnskap for mangfold i undervisningen

- metodiske prinsipper i steinerpedagogikken

Tema 2: Spesialpedagogiske temaer

- formelle og organisatoriske rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i skolen

- ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering; diagnoser og problembeskrivelse,

behandling og tiltak

- forebygging av og tiltak mot mobbing

- inkludering og spesialpedagogisk oppfølging i skolen; samarbeid med foresatte og faglige

instanser

Tema 3: Personlig og profesjonell utvikling i læreryrket

- antroposofisk menneskekunnskap og lærerens egenutvikling

- profesjonsetikk

- utvikling av pedagogisk kreativitet og intuisjon

- endringskompetanse

Side 24 av 33

Tema 4: Estetiske arbeidsmåter

- musikk

- språkforming og dramaøvelser

Arbeidskrav

Tilpasset opplæring

Gruppearbeid om metodemangfold og tilpasset opplæring i steinerpedagogikken, med muntlig

presentasjon på ca. 15 minutter. Individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/- 10 %.

Tiltak for elever

Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak

for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang

1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres individuelt.

Biografi

En 15-20 minutters individuell, forberedt presentasjon av biografien til et menneske som har levd

med en funksjonshemming, eventuelt fra foreldreperspektiv.

Vurdering

Eksamensform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.

Hjelpemidler til eksamen


Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen

Pensum

Aeppli, W. (2003). Menneskets sanser: Hvordan kan de pleies? (s. 9-44). Oslo: Antropos. (33 s.).

Brekke, B. og I. Wilberg, 2017, Frihet, fantasi og utfoldelse: En kvalitativ studie av estetiske

arbeidsformer i lærerutdanningene (s. 1–13). Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, (3). (13 s.).

Brøyn, T., Schultz, J.(red.) (2005). IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg. (40 s.).

Dahlin, B. (2005). Sveriges waldorfskolor har utvärderats av universitetet. UTBILDER(3), 16-19. (4 s.).

Side 25 av 33

Dahlin, B. 2017, Rudolf Steiner. The Relevance of Waldorf Education (Kapittel 1, 2, 3, 4 og 5). Cham,

Switzerland: Springer. (76 s.)

Eisner, E. W. (1994). On the art of teaching. I E. W. Eisner (Red.), The educational imagination: On the

design and evaluation of school programs (s. 154-170). New York, NY: Macmillan. (15 s.).

Mathisen, A., Tellmann, M (2018). Caring for nature in Waldorf education – A pedagogy of

imagination, love and ethical thinking. Steinerhøyskolen. (14 s.).

Mathisen, A. (2007). Om langsomhet i pedagogikken – aristoteliske og platonske elementer i Rudolf

Steiners «Allmenn menneskekunnskap». Steinerhøyskolen. (5 s.).

Martzog, P., Kuttner, S., & Pollak, G. (2016). A comparison of Waldorf and non-Waldorf student-

teachers’ social-emotional competencies: Can arts engagement explain differences? Journal of

Education for Teaching, 42(1), 66-79. (14 s.).

Moen, T. (2012). Forebygging av problematferd i lys av prinsippet om inkludering. I: Bjørnsrud, H. og S. Nilsen (Red). Tidlig innsats. Bedre læring for alle (s. 121-132). Cappelen Damm Akademisk. (11 s.).

Ohnstad, F. (2015). Profesjonsetikk i skolen (Kapittel 1 og 3) Oslo: Cappelen Damm. (33 s.).

Edlund, B. og Køttker, E. (Red.). (2015). Kompendium i spesialpedagogikk. Oslo: Steinerhøyskolen.

(143 s.).

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi (s. 22-110). Oslo: Universitetsforlaget. (88 s.).

Sobo, E. J. (2014). Salutogenic education? Movement and whole child health in a Waldorf (Steiner)

school. Medical anthropology quarterly, 0(0), 1-20. (20 s.).

Steiner, R. (2008). Almen menneskekunnskap. Oslo: Antropos. (Utdrag: 1.,2.,4., 8., 9. og 14. foredrag)

(143 s.).

Wennerberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner. Om tilknytning, traumer og dissosiasjon (s. 29-120).

Stockholm: Arneberg Forlag. (91 s.).

Wilson, D., Hausstätter, R. S. & Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen (Kap1, 2, 3, 5, 6 og 7). Bergen: Fagbokforlaget. (86 s.).

Totalt 829 sider

Side 26 av 33

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng)

Målgruppe

Pedagogikk og elevkunnskap, emne 4 og 5, er valgbare emne for studenter i steinerpedagogisk

lærerutdanning med bachelorgrad.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.

Oppbygning av faget

Semester Emnenavn Studiepoeng

Høst 3.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4. Skolen som

organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i

steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.

10

Vår, 3.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst, sosialisering

og identitet. Begynneropplæring. Klasseledelse og vurdering.

20

Faglige og didaktiske perspektiver i faget

Se s. 3 -5

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer

og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike

emneplanene.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører

arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet

bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav

innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til inntil to nye innleveringer.

Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter

som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får

ingen nye forsøk.

Side 27 av 33

Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling

med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av

undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved

lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor

oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis

kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av

faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær

dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt

kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Sem. Emnekode og

emnenavn

Sp. Vurderings-

/eksamensform

Vurderings-

uttrykk

Sensor

Høst Pedagogikk og



oppgave

Bestått –

Ikke bestått

To interne

sensorer

Høst Pedagogikk og



hjemmeeksamen

A-F

Intern og

ekstern sensor

Samlet vurdering

Tekst utarbeides studieåret 2018-19.

Side 28 av 33


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4. Skolen som

organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i

steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.

Engelsk emnenavn Pedagogy 2, subject 4. School as an organization.

Connections and lines of development in the Waldorf

curriculum. Art project.

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.

Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.

Studiepoeng 10



Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om ulike samarbeids- og ledelsesformer i en steinerskole

har kunnskap om sentrale innhold, arbeidsmåter og tverrfaglige motiver knyttet til hvert

skoleår i steinerskolens læreplaner, fra 1.klasse til 3.videregående trinn

kan analysere læreplantekster

kjenner til den norske skolens, utdanningens og lærerens mandat og funksjon til ulike tider

samt steinerskolens utvikling i Norge og i verden

har dagsaktuell kunnskap om lover og forskrifter som forplikter til etisk refleksjon og

handlingskompetanse i yrkesutøvelsen som lærer

har kunnskap om skolekultur og skolens potensial som kulturarena

Side 29 av 33

Ferdigheter

Studenten

kan analysere lærerrollen i norsk skole og steinerskolen i et historisk, filosofisk,

samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv

kan bruke kunnskap om læreplaner i undervisningsplanlegging og lokalt læreplanarbeid

kan forklare og reflektere over lærerrollen i forhold til forskjellige perspektiver

kan drøfte og reflektere over yrkesetiske perspektiver og dilemmaer

kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse

i etterkant

kan planlegge og delta i kulturarrangementer i skolen

Generell kompetanse

Studenten

kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og

kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og

andre samarbeidspartnere

har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et

pluralistisk og flerkulturelt samfunn

kan fremme fellesskap gjennom kulturelle erfaringer i læringsfellesskap preget av språklig og

kulturelt mangfold

Innhold

Tema 1: Skolen som organisasjon

- strukturer, samarbeid og ledelse i en steinerskole

- skoleutvikling; steinerskolenes utvikling og fremtidsmål

- den norske skolen og steinerskolen i et internasjonalt perspektiv

Tema 2: Sammenhenger og utviklingslinjer

- læreplanhistorie og læreplanutvikling

- helhet og sammenheng i steinerskolenes trettenårige læreplan, 1.klasse – 3.videregående

trinn

- Kunnskapsløftet 2006; læreplaner for grunnskolen

Tema 3: Kunstprosjekt

- skolekultur, skolen som kulturarena

- feiringer og prosjekter på tvers av klasser og fag

Arbeidskrav

Case om kollegiesamarbeid

Informasjon før studiestart i 2.studieår.

Analyse av læreplantekster


Side 30 av 33

Utvikling av kunstprosjekt


Vurdering

Eksamensform

Presentasjon av kunstprosjekt i gruppe. Mål, innhold, gruppestørrelse og omfang avtales mellom

faglærere og studentene.

Hjelpemidler til eksamen


Sensorordning

To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.

Vurderingsuttrykk

Bestått/ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.

Pensum

Foreligger før studiestart i 3.studieår.

Side 31 av 33


Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5.

Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 5.

Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.

Studiepoeng 20



Innledning

FoU-oppgaven er et selvstendig og forsknings- og litteraturbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal

formulere og besvare en relevant problemstilling. FoU-oppgaven er lagt til faget pedagogikk og

elevkunnskap og skal ha relevans til lærerprofesjonen. Tematisk skal FoU-oppgaven forankres i

studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller faget pedagogikk og elevkunnskap. Temaet

skal ha en tilknytning til/relevans for steinerpedagogikken.

FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere sin faglige kunnskap og innsikt

gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen.

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studentene skal samle og systematisere

relevant faglitteratur og eventuelt bruke erfaringsmateriale/empiri for å kaste lys over den valgte

problemstillingen. FoU-oppgaven skal gi studentene erfaring med å søke og anvende litteratur og

bygge på selvvalgt pensum. Oppgavens påstander, momenter og synspunkter skal være faglig

underbygget og dokumentert. Retningslinjer for akademisk skriving og akademisk integritet skal

følges, og oppgaven skal reflektere innsikt i relevante forskningsmetodiske kunnskaper.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og

retningslinjer for akademisk forfatterskap/rapportering. Det er krav til form, omfang og innhold.

Læringsutbytte

Etter fullført emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse:

Side 32 av 33

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning

har kunnskap om forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring

skole og læreryrket

har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i steinerskolens

virksomhet som er utviklet gjennom FoU-oppgaven

har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom FoU-

oppgaven

Ferdigheter

Studenten

kan søke, vurdere og anvende relevant pedagogiske teori og forskning for å forbedre og

videreutvikle læringsarbeidet i steinerskolen

kan innhente, vurdere og bruke teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å belyse og

utdype en pedagogisk problemstilling slik den er formulert i FoU-oppgaven

kan bruke forskningsmetoder som er relevante for oppgavens forskningsspørsmål

har ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et

forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en

overbevisende måte

kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Arbeidsmåter

Kandidaten har en veileder oppnevnt blant kollegiet på lærerutdanningen.

Arbeidet med FoU-oppgaven starter med et skriveseminar og skal leveres til fastsatt tid i

høstsemesteret. Oppgaven legges fram ved en muntlig presentasjon der medstudenter,

representanter for lærerkollegiet og sensorene er tilstede.

Arbeidskrav

Deltakelse i obligatorisk undervisning, skrivekurs, gruppearbeid og tekstdeling

Levering av problemstilling og deler av teksten til fastsatte datoer

Delta i gruppeveiledning og individuell veiledning; ta imot veiledning underveis i

oppgavearbeidet

Endelig vurdering

Oppgaven skal ha et omfang på 10.000 – 12.000 ord. Den skal leveres til fastsatt dato og presenteres

muntlig. Den blir vurdert av intern og ekstern sensor med karakterskala A – F. Veileder er vanligvis

intern sensor. Tittel og karakter på FoU-oppgaven noteres på vitnemålet.

Side 33 av 33

Kriterier for karakterfastsettelse og bestemmelser om sensur, klage, gjentak finnes i

studiehåndboken og på læringsplattform.

Hvis oppgaven vurderes til karakteren F, ikke bestått, kan kandidaten levere ny oppgave til angitt

frist.

Innhold

- Kunnskapsteori og forskningsmetode

- Forskningsetikk

- Akademisk skriving

Pensum

Foreligger før studiestart i 3.studieår.

Documents

Fag og emneplan i Pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 ... · Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den lærerfaglige plattformen