UHWIRUO UHUXWGDQQLQJHQHYHG8L$ - uia.no LU... · Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen, elevsamtaler , kollegasamarbeid

Møtebok:

Styret for lærerutdanningene ved UiA

Dato: 02.12.2015

Sted: A7-006

Saksliste

Vedtakssaker

12/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 3

13/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 4

14/15 Funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for ko-ledermøte 5

15/15 Plan for ekstern sensur for emner på barnehagelærerutdanningen. 9

16/15 Emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i lektorutdanning 13

17/15 Møteplan for LU-styret 2016 19

Orienteringssaker

2/15 Bortfall av mulighet for å søke opptak til Grunnskolelærerutdanni 20

3/15 Emner i årsstudium i samfunnskunnskap, Lektorutdanningen 25

Arkivsak.: 15/05784

Saksbeh.: Hanne Graver Møvig

Dato: 24.11.2015

1

Saksfremlegg

Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Styret for lærerutdanningene ved UiA 02.12.2015

Godkjenning av innkalling og saksliste

Forslag til vedtak:

Innkalling og saksliste godkjennes

Hanne Graver Møvig

Arkivsak.: 15/05786


Dato: 24.11.2015

1

Saksfremlegg



Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Forslag til vedtak:

Protokollen godkjennes

Hanne Graver Møvig

Arkivsak.: 15/05826

Saksbeh.: Ingeborg Eidsvåg Fredwall

Dato: 25.11.2015

1

Saksfremlegg



Funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for ko-ledermøte

Forslag til vedtak:

Styret for lærerutdanningene vedtar funksjonsbeskrivelse for ko-leder og mandat for ko-

ledermøte.

Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder

Høsten 2013 startet UiA opp med ny barnehagelærerutdanning (etter Nasjonal forskrift om

barnehagelærerutdanning, fastsatt av KD 4. juni 2012). Den nye utdanningen er som kjent,

organisert i kunnskapsområder som er tverrfakultære.

Ansvaret for de seks kunnskapsområdene er fordelt på fem fakulteter, og de ansvarlige

instituttene har en kunnskapsområdeleder (ko-leder). Alle ko-lederne og emneansvarlig for

bacheloroppgaven utgjør sammen med studieleder en ko-ledergruppe som har møte fem-seks

ganger i året (ko-ledermøte).

Denne organiseringen kan være med å styrke samarbeidet om barnehagelærerutdanningen i

matrisen, og det gir også gode muligheter for å jobbe med helhet og sammenheng i

utdanningen.

Den siste tiden har ko-ledergruppa arbeidet med å utarbeide en funksjonsbeskrivelse for ko-

lederen og et mandat for ko-ledermøte. Saken har vært på høring til alle institutter som er

involvert i BLU. Studierådet behandlet også saken i sitt møte 29. oktober 2015.

Vedlegg: Mandat for ko .pdf

Funksjonsbeskrivelse ko-leder.pdf

2

Mandat for kunnskapsområdeledermøte (ko-ledermøte) i

barnehagelærerutdanningen (BLU)

(høringsutkast)

Ko-ledermøte består av studieleder, ko-ledere og emneansvarlig for bacheloroppgaven i BLU. Ko-

ledermøte skal bidra til utvikling av studiekvalitet i BLU. Ko-ledermøte ledes av studieleder for

barnehagelærerutdanningen.

Ko-ledermøte skal:

• drøfte og foreslå tiltak som bidrar til å videreutvikle BLU i overensstemmelse mellom

nasjonale forskrifter og retningslinjer for BLU

• arbeide med helhet og sammenheng i BLU

• bidra til at resultatene av kvalitetsarbeidet følges opp

• drøfte og planlegge studieåret

• stimulere til at varierte undervisnings- og vurderingsformer og digitale løsninger tas i bruk i

lærerutdanningene

• bidra med ideer til hvordan praksis kan fremstå som en integrert del av utdanningene

• kalle inn fagkoordinatorer, praksisleder og praksislærere ved behov

• ta initiativ til og drøfte innhold i fagseminar for faglærere i BLU

Det skal skrives referat fra møtene.

Funksjonsbeskrivelse kunnskapsområdeleder (ko-leder) i

barnehagelærerutdanningen (BLU)

(Høringsutkast)

Ko-leder skal sørge for at undervisningen i kunnskapsområdet er i tråd med forskrift og nasjonale

retningslinjer for barnehagelærerutdanningen og legge til rette for at studentene har mulighet for å

oppnå læringsutbyttet som er formulert i emnebeskrivelsen for kunnskapsområdet. Ko-leder inngår i

kunnskapsområdeledergruppa og deltar på ko-ledermøte (se mandat ko-ledermøte). Ko-leder

utnevnes av instituttleder for instituttet som eier kunnskapsområdet i dialog med studieleder for


Ko-leder leder og administrerer arbeidet med å utvikle:

semesterplan*

timeplan, inklusive å bestille rom for undervisning*

pensumlister, inklusive å melde inn til Sørbok og bibliotek samt lage og bestille kompendium

ko-leder samarbeider med praksisveileder om praksis

eksamenskrav – i ulike deler av ko, inklusive å ajourføre godkjentlister til eksamenskontoret*

eksamensoppgaver

sensorlister

gjennomfører midtveisevaluering og skriver emnerapport*

*Disse punktene gjelder for både Grimstad og Kristiansand, da de er ulike på disse to

undervisningsstedene.

Ko-leder deltar og bidrar på ulike møter:

møte med andre faglærere i ko

trinnmøter og andre møter med ko-leder for ko på samme år

samarbeidsforum

praksisforberedende møter

ko-ledermøte

Arkivsak.: 15/05827

Saksbeh.: Ingeborg Eidsvåg Fredwall

Dato: 25.11.2015

1

Saksfremlegg



Plan for ekstern sensur for emner på barnehagelærerutdanningen.

Forslag til vedtak:

Styret for lærerutdanningene vedtar plan om ekstern sensur for emner på


Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder

Studieleder for barnehagelærerutdanningen har utarbeidet en plan for ekstern sensur for

barnehagelærerutdanningen. Planen legges med dette fram for styret for lærerutdanningene.

2

Saksunderlag

Forskrift om studier og eksamen sier følgende:

§ 37. Sensur

Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av

studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choiceeksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved

at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av

eksamensoppgaven.

Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr.

studieår. Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle

studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret

fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.

Vedlegg:

Plan for ekstern sensur barnehagelærerutdanningen UiA.pdf

Plan for ekstern sensur barnehagelærerutdanningen UiA

Høst 1. studieår

Vår 1. studieår

Høst 2. studieår

Vår 2. studieår

Høst 3. studieår

Vår 3. studieår

Kull 2013 LSU300

Kull 2014 KKK100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE200

Kull 2015 NHB100 STM100 PED326

Kull 2016 SRLE100 KKK100 LSU300

Kull 2017 BULL100 STM100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE200

Kull 2018 NHB100 KKK100 PED326

Kull 2019 SRLE100 STM100 LSU300

Kull 2020 BULL100 KKK100 KKK200 ERN123 ERN124 KH208 NO214 FRI200 PED322 SRE200

§ 37. Sensur

Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider minst hvert 3. år. I emner med multiple choiceeksamener eller sammenlignbare eksamensformer kan kravet om ekstern sensur dekkes ved at det medvirker en ekstern sensor ved utarbeidelse av

eksamensoppgaven. Det skal normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på minst 15 studiepoeng pr. studieår.

Ekstern sensor skal medvirke ved bedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet. Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.

Arkivsak.: 15/05238

Saksbeh.: Ingvild Ruhaven

Dato: 18.11.2015

1

Saksfremlegg



Emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i lektorutdanning for trinn 8-13

Forslag til vedtak:

Styret for lærerutdanningene godkjenner emnebeskrivelser for praksis i profesjonsfaget i

lektorutdanning for trinn 8-13

Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder

I sitt møte 28. oktober 2015 behandlet LU-styret emnebeskrivelser for pedagogikk og

fagdidaktikk i profesjonsfaget i lektorutdanningen for trinn 8-13. I profesjonsfaget inngår to

praksisperioder á 6 uker: - PRA 046: 6 uker praksis på ungdomstrinnet (høst 3. studieår)

- PRA 047: 6 uker praksis på videregående skole (vår 4. studieår)

Med dette legges emnebeskrivelsene for praksis i profesjonsfaget frem for LU-styret.

Saksunderlag

Som for profesjonsemnene er emnebeskrivelsene som legges frem for LU-styret et resultat av

et tett samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning og relevante miljøer. Arbeidsgruppa for

profesjon og praksis har bestått av faglærere og representanter fra LU. Arbeidsgruppas forslag

har vært drøftet i studieråd for PPU og studieråd for lektor (april og november 2015). I tillegg

har forslaget blitt kommentert av to studentrepresentanter, én lærer i ungdomsskole og én

lærer/ koordinator i videregående skole.

Styringsdokumentene for arbeidet har vært Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for

trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013, og Nasjonale retningslinjer for

lektorutdanning for trinn 8-13. Det har vært en hovedmålsetting å utvikle emnebeskrivelser for

praksis som viser helhet og sammenheng med pedagogikk og fagdidaktikk. Alle

emnebeskrivelsene følger den samme innholdsmessige tredelingen: - Skolen i samfunnet og faget i skolen

- Elevkunnskap og lærerrollen

- Undervisning og læring

2

Videre har progresjon i praksis vært en sentral målsetting. Det har vært viktig å sikre

progresjon fra tidligere praksisperioder (PRA 044 og PRA 045). Videre skal PRA 046 befinne

seg på bachelornivå og PRA 047 på masternivå , og som for pedagogikk- og

fagdidaktikkemnene er denne typen progresjon formulert blant annet ved hjelp av Blooms,

skoleslag og vektlegging av forskning.

Vedlegg:

1

Praksisopplæring – PRA-046

Studium Lektorutdanning for trinn 8 – 13, 5-årig masterutdanning

Emnenavn: 3. praksisperiode

Antall studiepoeng: 0

Semester: Høst, 3. studieår

Undervisningssted: Hele Agder

Forkunnskapskrav: Bestått PRA045

Innhold

Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, som består av pedagogikk, fagdidaktikk i to

fag og praksis. Profesjonsfaget er inndelt i tre hovedområder: Skolen i samfunnet og faget i skolen,

Elevkunnskap og lærerrollen og Undervisning og læring.

Skolen i samfunnet og faget i skolen: skolen som arbeidsplass, skolens organisasjon,

samarbeidsrutiner og læreplanarbeid

Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen,

elevsamtaler, kollegasamarbeid og foreldresamarbeid

Undervisning og læring: planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Læringsutbytte:

Kunnskaper

Etter fullført emne skal studenten ha

kunnskap om klasseledelse, læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og

vurderingsformer for elever på trinn 8-10

kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, teamarbeid og skole-hjem-

samarbeid

kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter

kunnskaper om egne fag som skolefag på trinn 8-10

kunnskaper om hvordan de grunnleggende ferdighetene anvendes i egne fag

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten kunne

være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset mangfoldet i elevenes forutsetninger

alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning på

trinn 8 – 10 på bakgrunn av teoretisk og didaktisk kunnskap i egne fag

fremstille og begrunne det faglige innholdet slik at det er tilpasset elevenes forutsetninger

legge til rette for arbeid med de grunnleggende ferdighetene i egne fag

variere og begrunne et utvalg undervisningsmetoder og læremidler, selvstendig og gjennom

elevmedvirkning

2

alene og i samarbeid med andre utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes

måloppnåelse gjennom underveisvurdering og sluttvurdering

samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen

Generell kompetanse


gjennomføre og reflektere over egen praksis i tråd med aktuelle læreplaner og

profesjonsetiske perspektiver

kritisk vurdere egen og andres praksis

bygge gode relasjoner og kommunisere med elever og kolleger i tråd med profesjonsetiske

prinsipper

vise interesse for skolens utviklingsarbeid

identifisere og håndtere brudd på skolens normer og regler

kunne kritisk reflektere over bruk av IKT i egen undervisning

Arbeidsformer og arbeidsomfang

Praksisperioden er på 30 dager og foregår på ungdomsskolen. Studentene blir fordelt på utvalgte

partnerskoler der de vil få felles utfordringer gjennom bl.a. skoleovertakelse i en uke av perioden.

Under skoleovertakelsen må studentene også regne med å undervise i fag de ikke har formell

fagkompetanse i.

Praksis skal være veiledet og variert og tilpasset den faglige bakgrunnen til den enkelte student.

Tiden studentene bruker til praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og delta i de aktiviteter som inngår i en læreres arbeidsplanfestede dag. Studentene skal i hovedsak ha individuell praksis, men kan unntaksvis praktisere i par eller i små grupper. Studentene får 8-12 undervisningstimer per uke og hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis, forberedelse av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å oppnå karakteren Bestått. Praksis må være Bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnene som inngår i profesjonsfaget. Det er praksisskolene og emnet PED??? som har det faglige ansvar for praksisperioden.

Vurderingsordning: Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig vurderingsrapport

med karakter Bestått/Ikke bestått. Vurderingen blir gitt på grunnlag av oppnådd læringsutbytte og

gitte kriterier for praksisperioden. Studenten bør legge fram denne rapporten for praksislærer i

starten av neste praksisperiode.

Studentevaluering: Praksis evalueres etter at praksisperioden er gjennomført.

Fakultet: Avdeling for lærerutdanning

3

Praksisopplæring – PRA -047

Studium Lektorutdanning for trinn 8 – 13, masterprogram

Emnenavn: 4. praksisperiode,

Antall studiepoeng: 0

Semester: Vår, 4. studieår

Undervisningssted: Hele Agder

Forkunnskapskrav: Bestått PRA046

Innhold

Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, som består av pedagogikk, fagdidaktikk i to

fag og praksis. Emnet er inndelt i tre hovedområder: Skolen i samfunnet og faget i skolen,

Elevkunnskap og lærerrollen og Undervisning og læring.

Skolen i samfunnet og faget i skolen: skolen som arbeidsplass, skolens organisasjon,

samarbeidsrutiner, læreplanarbeid og forskings- og utviklingsarbeid i skolen.

Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen,

elevsamtaler kollegasamarbeid og foreldresamarbeid

Undervisning og læring: planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Læringsutbytte:

Kunnskaper

Etter fullført emne skal studenten ha

kunnskap om klasseledelse, læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og

vurderingsformer for elever på trinn 11-13

kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, teamarbeid, samt skole-

hjem-samarbeid

kunnskap om skoleledelse

kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå

kunnskaper om egne fag som skolefag på trinn 11-13

kunnskaper om hvordan de grunnleggende ferdighetene anvendes i egne fag

kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter


være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset mangfoldet i elevenes forutsetninger

alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre, vurdere og begrunne

opplæring på trinn 11-13

fremstille og begrunne det faglige innholdet slik at det er tilpasset elevenes forutsetninger

ivareta fokuset på de grunnleggende ferdighetene i egne fag

4

variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder og læremidler, selvstendig og

gjennom elevmedvirkning

utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom underveisvurdering

og sluttvurdering

samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studentene kunne

gjennomføre, analysere og reflektere over egen praksis i tråd med aktuelle læreplaner og

profesjonsetiske perspektiver

kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning

bygge gode relasjoner og kommunisere med elever og kolleger i tråd med profesjonsetiske

prinsipper

initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med UiA og praksisskolen

identifisere, håndtere og forebygge brudd på skolens normer og regler

kritisk vurdere og begrunne bruk av IKT i undervisning og reflektere over egen

profesjonsfaglig digital kompetanse

Arbeidsformer og arbeidsomfang

Praksisperioden er på 30 dager og foregår på videregående skole. Studentene blir fordelt på utvalgte

partnerskoler.

Praksis skal være veiledet og variert og tilpasset den faglige bakgrunnen til den enkelte student.

Variert praksis i dette emnet vil si praksis på ulike utdanningsprogram, praksis i ulike sider ved

yrkesutøvelsen, praksis på ulike trinn og at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående

opplæring møter elever på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tiden studentene bruker til praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal være på skolen innenfor skolens kjernetid og delta i de aktiviteter som inngår i en læreres arbeidsplanfestede dag. Studentene skal i hovedsak ha individuell praksis, men kan unntaksvis praktisere i par eller i små grupper. Studentene får 8-12 undervisningstimer per uke og hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis, forberedelse av praksis og etterarbeid i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å oppnå karakteren Bestått. Praksis må være Bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnene som inngår i profesjonsfaget. Det er praksisskolene og fagmiljøene som gir det enkelte fagdidaktikkemnet som har det faglige

ansvar for praksisperioden.

Vurderingsordning: Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig vurderingsrapport

med karakter Bestått/Ikke bestått. Vurderingen blir gitt på grunnlag av oppnådd læringsutbytte og

gitte kriterier for praksisperioden.

Studentevaluering: Praksis evalueres etter at praksisperioden er gjennomført.

Fakultet: Avdeling for lærerutdanning

Arkivsak.: 15/05787


Dato: 24.11.2015

1

Saksfremlegg



Møteplan for LU-styret 2016

Forslag til vedtak:

Styret vedtar møteplan for LU-styret for 2016

Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder

Fastsettelse av møtedatoer for LU-styret for 2016. Møteplanen er sjekket mot foreslått

møteplan i henholdsvis Universitetsstyret og i studieutvalget for 2016. Møtene i LU-styret skal

ha en tidsramme fra 14-16.

Skriv inn hva saken gjelder her

Universitetsstyret Våren 2016

Studieutvalget Våren 2016

LU-styret

26.-27. januar 10. februar 20. januar

9. mars Tentativt 16. mars 16. mars

20. april Tentativt 18. mai 11. mai

25. mai Tentativt 8. juni 15. juni

20.-21.juni Endelig møteplan vedtas 10.02.2016

Høst 2016 Høst 2016 Høst 2016

14.-15. september 21. september

19. oktober 26. oktober

23. november 7. desember

Arkivsak.: 15/05696


Dato: 18.11.2015

1

Saksfremlegg



Orientering om revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på

grunnlag av realkompetanse

Forslag til vedtak:

Styret for lærerutdanningene tar saken til orientering.

Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder

I sitt møte 20. november 2015 behandlet Studieutvalget sak 61/15:

Revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av

realkompetanse.

Endring i Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning § 4-7 medfører et

behov for å endre de utfyllende reglene for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag

av realkompetanse. Årsaken er at det for Grunnskolelærerutdanning, 5-årig integrert

lærerutdanning (Lektorutdanning) og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag nå stilles

krav om minimum 35 skolepoeng i tillegg til karakterkrav. Siden muligheten til

realkompetansevurdering ikke gjelder når det er stilt krav om skolepoeng, er det behov for å

sette inn en merknad om at disse studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes.

Studieutvalget vedtok følgende:

c) For Faglærerutdanning i teater, Faglærerutdanning i musikk, Grunnskolelærerutdanning og

Lektorutdanning settes det inn en merknad om at det ikke kan søkes opptak på grunnlag av

realkompetanse.

Saksunderlag Se vedlagt sak fra Studieutvalget.

2

Vedlegg:

Arkivsak.: 15/05496

Saksbeh.: Turid Høgetveit

Dato: 06.11.2015

1

Saksfremlegg


Universitetets studieutvalg 20.11.2015

Revisjon av utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av

realkompetanse

Forslag til vedtak:

1. Utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved Universitetet i Agder på grunnlag av

realkompetanse endres som følger:

a) Matematikk og økonomi og Revisjon tas ut.

b) Faglærerutdanning i drama endres til Faglærerutdanning i teater. Friluftsliv og naturguiding

endres til Friluftsliv. Ernæring, mat og kultur endres til Ernæring.

c) For Faglærerutdanning i teater, Faglærerutdanning i musikk, Grunnskolelærerutdanning og

Lektorutdanning settes det inn en merknad om at det ikke kan søkes opptak på grunnlag av

realkompetanse.

2. Leder av Studieutvalget gis fullmakt til å gjøre endringer på bakgrunn av fremtidige

nedleggelse av studier og navneendringer.

Greta Hilding

Hva saken gjelder

Opptakskontoret har gjort oppmerksom på at endring i Kunnskapsdepartementets forskrift om

opptak til høyere utdanning § 4-7 medfører et behov for å endre de utfyllende reglene for

opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av realkompetanse. Årsaken er at det for

Grunnskolelærerutdanning, 5-årig integrert lærerutdanning (Lektorutdanning) og

Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag nå stilles krav om minimum 35 skolepoeng i

tillegg til karakterkrav. Siden muligheten til realkompetansevurdering ikke gjelder når det er

stilt krav om skolepoeng, er det behov for å sette inn en merknad om at disse

studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes.

I tillegg foreslås mindre justeringer basert på styrevedtak og vedtak i Studieutvalget.

2

Saksunderlag

Kunnskapsdepartementets forskrift om opptak til høyere utdanning ble endret 12. mai 2015 og

gitt virkning fra og med opptak til studieåret 2015/2016. Noen endringer ble gjort gjeldende fra

og med opptak til studieåret 2016/2017.

I henhold til revidert § 4-7 er det blant annet fastsatt følgende krav for opptak til

grunnskolelærerutdanning og 5-årig integrert lærerutdanning for søknad om opptak til

studieåret 2015/2016:

Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren

3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer).

For søkere til opptak til studieåret 2016/2017 er karakterkravet i matematikk skjerpet til 4,0 for

grunnskolelærerutdanning og 5-årig integrert lærerutdanning.

For søkere til faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag gjelder blant annet følgende

spesielle opptakskrav fra og med studieåret 2016/2017:

Søkere må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren

3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer).

For søkere til tre-årig lærerutdanning for tospråklige lærere gjelder følgende spesielle

opptakskrav fra og med studieåret 2016/2017:

Søkere må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 3 eller bedre i norsk (393

timer) og tospråklig kompetanse etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.

I rundskriv fra kunnskapsdepartementet datert 26.01.2015 kommenterer departementet

endringene i revidert opptaksforskrift. Som generelle kommentarer til kapittel 4 (spesielle

opptakskrav), bemerker blant annet departementet følgende: Spesielle opptakskrav kan som hovedregel realkompetansevurderes. Muligheten til

realkompetansevurdering gjelder ikke når det er stilt krav om bestemt faglig nivå med

forskriftsfestede karakter- eller poengkrav. Disse må oppfylles av det faglige nivået på søkerens

videregående opplæring.

På nettsiden til Samordna opptak informeres det blant annet som følger om søknad om opptak

på grunnlag av realkompetanse: Du kan ikke bli vurdert for realkompetanse dersom studiet har karakterkrav, som for eksempel

lærer- og lektorutdanningene eller masterutdanningene i teknologi ved NTNU.

Sekretariatets merknader

I universitetets forskrift om opptak til studier og emner § 20 som omhandler opptak til

grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse, fremgår følgende i fjerde ledd: Styret fastsetter i utfyllende regler eventuelle studiespesifikke krav i tillegg til kravene i andre og

tredje ledd.

I gjeldende utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på grunnlag av

realkompetanse, beskrives relevant praksis som kan gi grunnlag for opptak til blant annet

Faglærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning og Lektorutdanning. På bakgrunn av endringer i

departementets forskrift om opptak til høyere utdanning og rundskriv med merknader til

revidert forskrift hvor det går fram at muligheten til realkompetansevurdering ikke gjelder når

det er stilt krav om skolepoeng, foreslås det at det settes inn en merknad om at disse

studieprogrammene ikke kan realkompetansevurderes.

3

Dekan for Avdeling for lærerutdanning, Birte Simonsen, har sluttet seg til forslaget. Forslaget

er også lagt fram for Fakultet for kunstfag uten at det per d.d. er mottatt tilbakemelding.

Sekretariatet har i samråd med opptakskontoret også vurdert hvorvidt søkere til

faglærerutdanning for tospråklige lærere kan realkompetansevurderes. Så lenge kravet til

skolepoeng ikke gjelder for dette studieprogrammet, kan sekretariatet ikke se at det vil være

umulig å realkompetansevurdere søkere til dette programmet. I den forbindelse vises det til

søkers mulighet til å dokumentere karakterkrav i norsk gjennom annen utdanning (f.eks. et

studium i norsk). UiA tar for øvrig ikke opp studenter til hele programmet, men kun til

enkeltemner. Opptakskravet til emner i studieprogrammet gjelder imidlertid tilsvarende som

for opptak til studieprogrammet. I samråd med opptakskontoret foreslås det at muligheten for

realkompetansevurdering for emner i faglærerutdanning for tospråklige opprettholdes.

I og med at styret har fattet vedtak om å legge ned Regnskap og Revisjon, bachelorprogram

(sak 112/14) og Matematikk og økonomi, bachelorprogram (sak 89/15) og det derfor ikke

lenger er aktuelt å ta opp søkere til disse studieprogrammene, foreslår sekretariatet også å ta ut

disse studiene av de utfyllende reglene.

I tillegg foreslår sekretariatet å endre Faglærerutdanning i drama til Faglærerutdanning i teater

og Friluftsliv og naturguiding til Friluftsliv på bakgrunn av tidligere navneendringssaker.

Videre foreslås det å endre Ernæring, mat og kultur til Ernæring, jf. sak om navneendring som

behandles i annen sak i Studieutvalgets møte.

Det foreslås også å gi leder av Studieutvalget fullmakt til å gjøre endringer på bakgrunn av

fremtidige nedleggelse av studier og navneendringer.

Vedlegg:

Gjeldende utfyllende regler for opptak til grunnutdanninger ved UiA på bakgrunn av

realkompetanse

Utdrag fra forskrift om opptak til høyere utdanning

Utdrag fra Rundskriv fra KD

Samordna opptak - nettside

Arkivsak.: 15/05782


Dato: 24.11.2015

1

Saksfremlegg



Utskifting av emne i årsstudium i samfunnskunnskap i lektorutdanningen

Forslag til vedtak:

Styret for lærerutdanningene tar saken til orientering.

Hanne Graver Møvig

Hva saken gjelder Inneværende studieår har ett av emnene i årsstudium i samfunnskunnskap i lektorutdanningen blitt

skiftet ut. Med dette orienteres Styret for lærerutdanningene om selve utskiftingen og prosessen rundt.

Saksunderlag Lektorutdanningens to første studieår består av årsstudier. Fakultet for samfunnsvitenskap tilbyr

årsstudium i samfunnskunnskap, som består av tre emner i sosiologi (høst) og tre emner i statsvitenskap

(vår). Inneværende studieår ble ett av sosiologi-emnene, SV 134 Klassisk sosiologi, erstattet av SV 143

Sosiale institusjoner. Utskiftingen kom som et resultat av programevaluering av bachelor i sosiologi.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved UiA §12 a, 4 ledd, skal «endringer i studiebeskrivelse

for lærerutdanninger vedtas av styret for lærerutdanningene selv etter innstilling fra aktuelt studieråd». I

dette tilfellet skjedde utskifting av emne uten at Avdeling for lærerutdanning var involvert. Fakultetet

hadde sørget for at alle lektorkomponentene i SV-134 var ivaretatt i det nye emnet, derfor har det ikke

vært nødvendig for LU å foreta seg noe i etterkant annet enn å minne fakultetet om gjeldende

prosedyre.

Prosessen rundt utskifting av SV-134 må tilskrives at den tverrfakultære lektorutdanningen er ny, og den

har illustrert behovet for at fakultetene og LU er oppmerksomme på prosedyren for utskiftinger og

endringer i årsstudiene.

Vedlegg:

Documents

UHWIRUO UHUXWGDQQLQJHQHYHG8L$ - uia.no LU... · Elevkunnskap og lærerrollen: lærerens rolle i skolesamfunnet, ledelse av læringsarbeid i skolen, elevsamtaler , kollegasamarbeid