F TIDLIG INNSATS - Levanger kommuneSamhandling for tidlig innsats innen oppvekstområdet 4 0. SAMMENDRAG Bestilling: Kontrollutvalget i Levanger kommune har i tråd med plan for forvaltningsrevisjon

LEVANGER KOMMUNE

03.11.2017

FORVALTNINGSREVISJON

TIDLIG INNSATS Samhandling for tidlig innsats innen oppvekstområdet

KomRev Trøndelag IKS

Samhandling for tidlig innsats innen oppvekstområdet

1

FORORD

KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne forvaltningsrevisjonen på oppdrag

fra kontrollutvalget i Levanger kommune. Prosjektet er gjennomført i perioden

november 2016 til oktober 2017.

Kontrollutvalget skal påse at forvaltningsrevisjon gjennomføres, jf. lov om

kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 77 nr 4. Forvaltningsrevisjon

innebærer å gjøre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse

og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger1.

Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon,

RSK 001.

Revisor har vurdert egen uavhengighet overfor Levanger kommune, jf

kommuneloven § 79 og § 6. Vi kjenner ikke til forhold som er egnet til å svekke

tilliten til vår uavhengighet og objektivitet.

Revisjonsteamet har bestått av prosjektleder Johannes O. Nestvold,

prosjektmedarbeider Anna Karlsen Dalslåen og kvalitetssikrer Unni Romstad.

Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet.

En oversikt over tidligere gjennomførte prosjekter fra KomRev Trøndelag IKS finner

du på vår hjemmeside www.krt.no.

Steinkjer, 03.11.17

Unni Romstad /s/ Johannes O. Nestvold

Oppdragsansvarlig revisor Prosjektleder

1 Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv (revisjonsforskriften) § 7

http://www.krt.no/



2

INNHOLDSFORTEGNELSE

0. Sammendrag ......................................................................................................... 4

1. Innledning ............................................................................................................ 7

Bestilling ........................................................................................................ 7

Bakgrunn ....................................................................................................... 7

Problemstillinger ........................................................................................... 7

Revisjonskriterier .......................................................................................... 8

Metodisk tilnærming og gjennomføring ........................................................ 8

2. Barnehagenes system for å avdekke og håndtere utviklingsvansker. ................ 11

Delproblemstilling ....................................................................................... 11

Revisjonskriterier ........................................................................................ 11

2.2.1 Barnehage ............................................................................................. 11

Data .............................................................................................................. 11

2.3.1 Ledernivået oppvekstsektoren .............................................................. 11

2.3.2 Frol barnehage ...................................................................................... 14

2.3.3 Momarka barnehage ............................................................................. 16

2.3.4 Ekne barnehage .................................................................................... 17

Vurdering ..................................................................................................... 18

Konklusjon .................................................................................................. 19

Anbefaling ................................................................................................... 20

3. Skolenes system for å avdekke og håndtere utviklingsvansker. ........................ 21



3.2.1 Skolen ................................................................................................... 21

Data .............................................................................................................. 21


3.3.2 Lærertetthet .......................................................................................... 22

3.3.3 Frol barneskole ..................................................................................... 23

3.3.4 Skogn barne- og ungdomsskole ........................................................... 25



3

3.3.5 Halsan barneskole ................................................................................ 27

Vurdering ..................................................................................................... 28

Konklusjon .................................................................................................. 29

4. Overgangen fra barnehage til skole .................................................................... 30



Data .............................................................................................................. 30


4.3.2 Barnehager ........................................................................................... 31

4.3.3 Skoler ................................................................................................... 33

Vurdering ..................................................................................................... 35

Konklusjon .................................................................................................. 37

Anbefaling ................................................................................................... 37

5. Tverrfaglig samarbeid om tidlig innsats ............................................................ 38



5.2.1 PP-tjenesten .......................................................................................... 38

5.2.2 Helsetjenesten ...................................................................................... 38

Data .............................................................................................................. 38

5.3.1 Barnehager og skoler sitt samarbeid med PP-tjenesten ....................... 38

5.3.2 Barnehager og skoler sitt samarbeid med helsestasjon og helsesøster 43

Vurdering ..................................................................................................... 46

5.4.1 Tverrfaglig samarbeid mellom barnehager, skoler og PP-tjenesten .... 46

5.4.2 Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole og

helstasjon/helsesøster ......................................................................................... 47

Konklusjon .................................................................................................. 48

Anbefaling ................................................................................................... 48

6. Hovedkonklusjon og Anbefalinger .................................................................... 49

7. Rådmannens kommentarer ................................................................................. 50

Vedlegg 1, Terminologi ............................................................................................. 52

Vedlegg 2, Avgrensning ............................................................................................. 53

Vedlegg 3, Utleding av revisjonskriterier .................................................................. 55

Vedlegg 4, Tverrfaglige samarbeidsforum ................................................................ 62

Vedlegg 5, Rådmannens høringssvar ......................................................................... 64



4

0. SAMMENDRAG

Bestilling:

Kontrollutvalget i Levanger kommune har i tråd med plan for forvaltningsrevisjon

2016-2019 og overordnet analyse, ønsket å se nærmere på «systemrettet arbeid for å

bedre skoleresultater». Tidlig innsats og tverrfaglig samhandling er sentralt i

systemrettet arbeid.

Analysen pekte på at kommunen har hatt fokus på temaet ut fra sitt planverk og det

vil derfor være naturlig å se på resultatene av dette.

Hensikten med prosjektet er å si noe om hvorvidt dokumentasjon og ansattes

beskrivelser tyder på at kommunen praktiserer tidlig innsats ved

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer.

Gjennomføring:

«Tidlig innsats» handler om å avdekke, ta tak i og følge opp problemer hos

mennesker så tidlig som mulig. I denne rapport har vi avgrenset subjektet i den

tidlige innsatsen til barn med utviklingsvansker i barnehagen eller læringsvansker i

skolen. Rapporten bygger på opplysninger fra dokumentanalyse og intervju.

Barnehager og skoler sitt arbeid med å avdekke, sett inn tiltak og følge opp:

Revisors gjennomgang viser at barnehagene og skolene har en felles oppfatning av

«tidlig innsats» i tråd med kommunens egen definisjon. Barnehagens system for å

oppdage utviklingsutfordringer baserer barnehagene seg på intern og ekstern

informasjon. Et eksempel på intern informasjon er egne observasjoner, mens ekstern

informasjon kan være kontakten med foreldrene. Ved skolene er det etablert

kartleggingsregimer innen lesing og regning som bidrar til å oppdage barn med

læringsvansker. Tiltakene som settes inn i barnehagene er ikke standardiserte, men

relaterer seg ofte til lek mellom barn, språkutvikling eller opp mot prinsippene i «De

utrolige årene»2. Heller ikke ved skolene er tiltakene standardiserte, men tilpasses

behovet til gruppen eller den enkelte elev når det kommer til lesing og regning.

Oppfølging av tiltak skjer gjennom dialog med personalet ved den enkelte barnehage

og skole. Dette arbeidet dokumenters sjelden skriftlig. Funn tyder på at skolene har

høyere lærertetthet i fagene norsk og matematikk.

2 «De utrolige årene» er et statlig finansiert tiltak som hjelper familier og fagfolk til å fremme godt samspill, forebygge at

vansker utvikler seg eller til å bryte mønstre som har gått seg fast og som er krevende å leve i eller direkte skadelig over tid, http://dua.uit.no/dua-media/nyhetsarkiv/

http://dua.uit.no/dua-media/nyhetsarkiv/



5

Overgang fra barnehage til skole:

Revisors gjennomgang viser at ruiner og systemer for overgang mellom barnehage

og skole er implementert i barnehager og skoler, men at disse ikke følges fulgt ut.

Dette blant annet i forhold til manglende bruk av overgangsskjemaer og

evalueringsmøter. Videre er det en bristende forutsetning at skolene ikke benytter

eller har tilgang til informasjon som barnehagene utarbeider med tanke på skolene.

Disse svakhetene med systemet kan derfor resultere i at informasjon om barns

forutsetninger går tapt i overgangen fra barnehage til skole. Foreldreinvolvering er

etablert.

Tverrfaglig samarbeid:

Kommunen har etablert et tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole og PP-

tjenesten og helsestasjon/helsesøstrene. Gjennomgangen viser at barnehager og

skoler i all hovedsak har et godt inntrykk av samarbeid med PP-tjenesten, dette når

det gjelder både avklaringer, tiltak og oppfølging av tidlig innsats. Når det kommer

til samarbeidet med helsestasjonen og helsesøstrene tegner barnehager og skoler et

noe mer fragmentert bilde. Både helsetjenesten, barnehager og skoler har en funksjon

i forhold til språkkartleging av barn, noe imidlertid samarbeidet bærer lite preg av.

Hovedkonklusjon:

Revisors hovedkonklusjon er at dokumentasjon og ansattes beskrivelser tyder

på at Levanger kommune praktiserer tidlig innsats ved læringsutfordringer.

Praktiseringen har imidlertid enkelte svakheter når det gjelder

dokumentasjon, system for å sikre at relevant informasjon er tilgjengelig og

ens praktisering av rutiner.

Hovedkonklusjonen bygger på at:

• kommunale barnehager i stor grad har etablert et system for å avdekke og ta

tak i utviklingsutfordringer hos barn på et tidlig stadium

• kommunen har etablert rutiner og systemer for overgang mellom barnehage

og skole. Det er likevel slik at dette ikke fungerer fullt ut tilfredsstillende

fordi disse rutinene ikke sikrer at den informasjonen som skolen faktisk

etterspør kan dokumenteres, og fordi informasjon som barnehage mener den

gir skolen tilgang til, er vanskelig tilgjengelig. Det er heller ikke ens praksis i

kommunen når det gjelder disse rutinene. Vi kan derfor ikke konkludere

entydig på at rutiner og systemer i tilfredsstillende grad sikrer en god

overgang mellom barnehage og skole

• kommunen til dels har etablert et tverrfaglig samarbeid som ivaretar tidlig

innsats mot utviklings- og læringsutfordringer



6

Det er revisors anbefaling at kommunen:

• bør etablere rutiner og systemer i barnehagene som sikrer at dokumentasjon

av funn i arbeidet med tidlig innsats kan benyttes i tilpasningen av

utdanningsløpet

Barnehagen har tradisjonelt vært en pedagogisk institusjon hvor ønske om

byråkrati og dokumentasjon har vært tonet ned. Nå har imidlertid regjeringen

gjennom ny «forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver»

som trådte i kraft 1.8.17 økt satsingen på dokumentasjon i barnehagen. I

forskriften er det blant satt som krav at «vurderinger om barnegruppens og

enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er

nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud».

• bør etablere lik praktisering av rutiner for tidlig innsats i barnehagene

• påser at arbeidet med å revidere informasjonsskjemaet for overgang sikrer at

relevant informasjon fanges opp

• påser at rutinene implementeres og etterleves i hele organisasjonen

• bør se på hvordan man kan styrke det tverrfaglige samarbeidet opp mot

helsestasjonen og helsesøstrene



7

1. INNLEDNING

Bestilling

På bakgrunn av Plan for forvaltningsrevisjon 2016-20193 har kontrollutvalget i

Levanger kommune bestilt en forvaltningsrevisjon av tema tidlig innsats og

samhandling for tidlig innsats innen oppvekstområdet.

Kontrollutvalget vedtok prosjektplan for prosjektet i sitt møte den 15.11.16, sak

035/16. Prosjektet vil fokusere på om kommunen har etablert et system hvor

informasjon om barn med utviklingsutfordringer/læringsutfordringer blir samlet inn

og benyttet på de ulike stadier i utdanningsløpet. Hensikten må være å oppnå at

informasjon ikke går tapt på veien og at det er etablert gode samarbeidsforhold for

alle som har som oppgave å fange opp slike barn,

Bakgrunn

Av plan for forvaltningsrevisjon for 2016-2019 og overordnet analyse fremgår det at

det er satset mye på samhandling mellom skolene og PP-tjenesten for å oppnå mer

tilpasset opplæring. Andel barn som får spesialundervisning har gått noe ned, men

var fortsatt over landsgjennomsnittet i 2014. Av analysen fremgår det at systemrettet

arbeid for å bedre skoleresultater kan være en aktuell innfallsvinkel for et

forvaltningsrevisjonsprosjekt.

Tidlig innsats er en viktig del av arbeidet med å forebygge, avdekke og gripe inn

overfor læringsutfordringer. Kontinuitet i informasjonsoverføring ved etableringen

av rutiner for overgangen mellom barnehage og skole vil være sentralt. I

stortingsmelding nr. 19 (2015-2016) på side 80-81 fremgår det at regjeringen ønsker

å styrke det tverrfaglige samarbeidet for tidlig innsats, dette slik at en oppnår en

helhetlig og koordinert satsing.

Problemstillinger

Følgende hovedproblemstillinger er besvart i undersøkelsen:

• Tyder dokumentasjon og ansattes beskrivelser på at Levanger kommune

praktiserer tidlig innsats ved læringsutfordringer?

Følgende delproblemstillinger er besvart i undersøkelsen:

o I hvilken grad har kommunen etablert et system for å avdekke

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer på et tidlig stadium?

3 Vedtatt i kontrollutvalget 23.6.16 sak 018/16 og i kommunestyret 21.9.16 i sak PS 45/16



8

o I hvilken grad har kommunen etablert et system for å ta tak i

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer på et tidlig stadium

o I hvilken grad har kommunen rutiner og systemer som sikrer god

overgang mellom barnehage og skole, dette ovenfor barn med

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer?

o I hvilken grad har kommunen etablert et tverrfaglig samarbeid som

ivaretar tidlig innsats mot læringsutfordringer/ utviklingsutfordringer?

Revisjonskriterier

Revisjonskriterier er de krav og forventninger som kommunens praksis vurderes opp

mot.

I dette prosjektet er kriteriene hentet fra:

• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova)

• Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

• St.meld. nr. 30 (2003-2004)

• St.meld. nr. 16 (2006-2007)

• St.meld. nr. 41 (2008-2009)

• Meld. St. 18 (2010-2011)

• Meld. St. 19 (2015-2016)

• Kommunedelplan oppvekst 2015-2022, Levanger kommune

• Håndbok for PP-tjenesten, faglig enhet for PP-tjenesten, Læringssenteret (2001)

• 0 – 24 samarbeidet4

Revisjonskriteriene er utledet i vedlegg 3, samt følger punktvis under de enkelte

problemstillingene.

Metodisk tilnærming og gjennomføring

Prosjektet er gjennomført i perioden november 2016 til september 2017.

Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom metodene intervju, e-

postintervju, statistikk og dokumentgjennomgang.

Intervju

Følgende personer er intervjuet i forbindelse med prosjektet:

• Kommunalsjef oppvekst

• Seniorrådgiver for grunnskole

• Fagleder for PP-tjenesten

• Fagleder for helsestasjon og skolehelsetjenesten

• Enhetsleder barnehage

• Seniorrådgiver barnehage

4 https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/samarbeid-om-utsatte-barn-og-unge-mellom-0-og-24-ar/

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/samarbeid-om-utsatte-barn-og-unge-mellom-0-og-24-ar/



9

• Rektor ved Frol barneskole

• Rektor ved Skogn barne- og ungdomsskole

• Rektor ved Halsan barneskole

• Styrer ved Frol barnehage

• Styrer ved Momarka barnehage

• Styrer ved Ekne barnehage

• Styrere ved to private barnehager i Levanger

Referat fra intervju er verifisert av informantene i etterkant for å rette opp eventuelle

faktafeil og misforståelser. Intervjuene med ledelsen og kommunale skoler og

barnehager ble gjennomført etter en på forhånd utarbeidet intervjuguide. Vi har for

de fleste av disse intervjuene sendt ut en disposisjon over prosjektets temaer med

underpunkter, dette slik at intervjuobjektene skal ha fått tid til å forbedre seg.

E-postintervju ble sendt ut til 4 private barnehager, og 2 av disse har inngitt svar. Det

ble i e-post og telefonsamtaler med barnehagene opplyst om at deltagelse i intervjuet

var frivillig, men at innspill kunne bidra til å belyse det tverrfaglige samarbeid.

KomRev Trøndelag IKS har avholdt møter med ledelsen for oppvekstsektoren i

Levanger. Ved oppstartsmøte i desember 2016 møtte kommunalsjef oppvekst,

seniorrådgiver for grunnskolene, fagleder PP-tjenesten, fagleder helsestasjons- og

skolehelsetjenesten og enhetsleder barnevern. Vi har også hatt etterfølgende møte

med kommunalsjef oppvekst og et tilsvarende møte med enhetsleder barnehage.

Dokumentgjennomgang

Referanselista viser hvilke skriftlige dokumenter vi har brukt som kilder. Den består

av følgende litteratur:

• Litteratur om tidlig innsats

• Litteratur om tverrfaglig samarbeid

Videre har vi gjennomgått relevante dokumenter som Levanger kommune har

utarbeidet.

Utvalg

• Kommunens hjemmeside har en oversikt over alle kommunale og private

barnehager og skoler i Levanger kommune. Vi har valgt ut tre kommunale

barnehager og skoler. Ved utvelgelse har vi lagt vekt på geografi i forhold til

sentrumsnærhet, størrelse når det gjelder antall elever og ansatte.

• Vi har ved å gjennomføre intervjuene forsøkt å se om det foreligger

likhetstrekk i arbeidet med tidlig innsats, samt hvordan samarbeidet med

andre tverrfaglige instanser fungerer.



10

Samlet vurdering av datagrunnlag og metode

Vi mener det har vært tilstrekkelig å intervjue ledelse, rektorer og styrere i

kombinasjon med vår dokumentgjennomgang. Informasjonen vi har samlet inn

gjennom ulike metoder, peker i samme retning.

Rapporten bygger i sin helhet på intervjuer foretatt med kommunalt og privat ansatte.

Vi har ikke involvert brukergruppen eller foreldre til brukergruppen. Årsaken til at vi

ikke har intervjuet brukergruppen er at barna i vårt utvalg er mindreårig. Den

forståelse og innsikt i temaet som kreves for å etablerer et godt datagrunnlag kan

derfor være vanskelig å oppnå hos barn i denne aldersgruppen. At vi heller ikke har

intervjuet foreldre henger sammen med at hovedproblemstillingen er relatert til

kommunens overordnede, ikke et spørsmål og tidlig innsats på individnivået. Vår

vurdering er imidlertid at metodebruk og kildetilfang i dette prosjektet gir et

tilstrekkelig grunnlag til å svare på problemstillingene.



11

2. BARNEHAGENES SYSTEM FOR Å AVDEKKE OG

HÅNDTERE UTVIKLINGSVANSKER.

Delproblemstilling


utviklingsutfordringer på et tidlig stadium?


utviklingsutfordringer på et tidlig stadium

Revisjonskriterier For denne problemstillingen har vi utledet og operasjonalisert følgende revisjonskriterier

(vedlegg 3):

2.2.1 Barnehage

• Barnehagene bør ha en oppfatning av begrepet «tidlig innsats» som er i

tråd med definisjonen i kommunedelplan oppvekst

• Barnehagen bør ha etablert et system for å oppdage barn med

utviklingsutfordringer

• Barnehagen skal sette inn tiltak ovenfor barn med utviklingsutfordringer

når det er behov for det

• Barnehagen bør kunne vise til hvilken oppfølging barn med

utviklingsutfordringer har fått

• Arbeidet som barnehagene gjør når det gjelder tidlig innsasts bør

evalueres

Data

2.3.1 Ledernivået oppvekstsektoren

Kartlegging

Levanger kommune sin kommunedelplan oppvekst for 2015-2022 angir at «tidlig

innsats» (sekundær- og tertiærforebygging) forstås både som «… innsats på et tidlig



12

tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår, med mål å stoppe

skjevutvikling styrke barnets muligheter innenfor utvikling og læring».

Kommunalsjef oppvekst uttaler at kanskje det viktigste systemet for å fange opp

utviklingsvansker, er barnehagen i seg selv. Full barnehagedekning med gode

pedagoger kan anses som forebygging i seg selv. Barnehagens oppgave er selv å

avdekke og sette inn tiltak før de eventuelt henviser enkeltbarn til den pedagogisk

psykologiske tjenesten (PP-tjenesten). Kommunalsjefen sier videre at mye av det

som fanges opp av utfordringer i barnehage og skole er personavhengig i den

forstand at det må være noen som ser og vurderer behov for innsats, noen som

beslutter hva som skal gjøres, og kompetente fagfolk til å gjennomføre de tiltakene

som er nødvendige for å stoppe skjevutvikling. Kommunalsjef oppvekst uttaler at

mange læringsutfordringer henger sammen med psykisk helse, alt fra hjem til

klassemiljø til barnet selv. For disse gruppene er det viktig å gjøre noe med

problemene for at de skal kunne lære.

I følge enhetsleder for barnehagene er pedagogenes observasjoner i hovedsak det

systemet barnehagen har for å oppdage utviklingsutfordringer Samtaler med

foreldrene er også sentralt, jfr. «den viktige samtalen»5. Det er 12 spesialpedagoger

som er ute i barnehagene og disse er viktige samtalepartnere for barnehagene i

forbindelse med denne oppgaven. Informasjonen kan bli tatt med videre oppover i

systemet og eventuelle nødvendige tiltak kan settes inn eller at foreldrene kan

veiledes til hvor de kan få hensiktsmessig hjelp.

I alle barnehagene er det jevnlige avdelings- og personal møter for de pedagogiske

lederne. Enhetsleder barnehage har møter med alle kommunale styrerne og rådgiver

for spesialpedagogisk barnehageteam hver 14. dag. Her tar en opp ulike utfordringer

og faglige tema. I barnehagene gjennomføres også rutinemessige foreldresamtaler

med rådgivning høst og vår. I forkant av foreldresamtalene observerer barnehagene

barna, og dokumenterer observasjonene. Foreldresamtalene tar utgangspunkt i disse

skjemaene og i eventuell TRAS6-kartlegginger. Enkelte barnehager gjennomfører

også barnesamtaler. For disse samtalene er det ikke utarbeidet et felles skjema for

alle de kommunale barnehagene. Referatene fra foreldresamtalene blir lagt på barnas

mapper.

Enhetsleder barnehage forteller at TRAS-kartlegging benyttes av alle barnehagene,

men at det er ulikt hvor mye dette blir brukt rutinemessig. Dette

kartleggingsverktøyet blir ofte brukt dersom det er spørsmål rundt barnets

5 «Den viktige samtalen» er en mal som benyttes i Levanger kommune for den første foreldresamtalen i barnehagen. Målet med

samtalen er at barnehagen skal tilpasse tilbudet til barnets behov, samt at samtalen gir viktig informasjon om barnets helse og

utvikling. Temaene for samtalen er barnas nettverk, familiens psykiske helse, grensesetting, familiens aktiviteter, deres forhold til alkohol og om vanlige rutinesituasjoner. 6 «Tidlig registrering av språkutvikling» er et observasjonsmateriale som består av et skjema der åtte områder som er av

betydning for språkutvikling tenkes observert. Nettside: http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sprak-og-tale/tras2/



13

språkutvikling. TRAS-kartleggingen skal medfølge dersom det henvises videre til

PP-tjenesten.

Tiltak

Tiltakene som settes inn ovenfor barn kan være sammensatte og svært ulike.

Nedenfor er det gitt eksempler på virkemidler som kommunen bruker som en del av

sin tidlige innsats i barnehagene:

• «Lavterskel»7,

• «Småbarnslosen»8

• «De utrolige årene» 9(heretter forkortet DUÅ)

• Barnehager sin bruk av «tretrinnstrappa»10

• Foreldreveiledning på ulike nivå gjennom hjelpetjenestene

• Styrkingsressurser

• Strukturelle løsninger

Når det henvises til PP-tjenesten eller det søkes om tilretteleggingsmidler til barn, må

det opplyses om hvilke tiltak som er prøvd ut f.eks. gruppedelinger, spesiell

organisering, prinsipp i «De utrolige årene-programmet» ol. Dermed må

barnehagene til å tidlig tenke tilrettelegging gjennom det allmenpedagogiske tilbudet.

Enhetsleder barnehage mener at pedagogmøtene er en viktig drøftingsarena. Det er

ikke etablert strenge rutiner for hvilke tiltak som skal settes inn når, da dette ligger til

pedagogene med sin kompetanse å avgjøre.

Oppfølging

Tiltakene som gjennomføres på lavterskel blir bare muntlig evaluert, mens tiltak i

forhold til spesialpedagogisk hjelp blir skriftlig evaluert to ganger i året. Det er

barnehageansatte og skoleansatte som lager skriftlige evalueringer. Disse

evalueringene er grunnlaget for videre arbeid både i PP-tjenesten og i barnehagene.

Likevel er det en oppfatning av at man har noe å gå på når det gjelder evaluering.

Seniorrådgiver barnehage uttaler at kommunes tilsyn med teamet «tidlig innsats» er

utført i vid forstand. Gjennom søknader og dokumentasjon som barnehagen sender

inn ser kommunen på om barnehagen praktiserer og utøver tidlig innsats. Det uttales

at det ikke er avdekket direkte avvik i forhold til regelverket på dette området.

7 Se vedlegg 4 i rapporten 8 Se vedlegg 4 i rapporten 9 «De utrolige årene» er et statlig finansiert tiltak som hjelper familier og fagfolk til å fremme godt samspill, forebygge at

vansker utvikler seg eller til å bryte mønstre som har gått seg fast og som er krevende å leve i eller direkte skadelig over tid,

http://dua.uit.no/dua-media/nyhetsarkiv/ 10 Henviser til en trinnvis prosess i arbeidet med spesialpedagogisk arbeid, se forøvrig også figur 2 i rapporten

http://dua.uit.no/dua-media/nyhetsarkiv/



14

2.3.2 Frol barnehage

Frol barnehage har en egen avdeling tilpasset barn med spesielle behov. Frol

barneskole har også en tilsvarendeavdeling, og barnehagen og skolen samarbeider

derfor tett.

Barnehagen har et nært samarbeid med PP-tjenesten, barnevernet, HAB-tjenesten11,

Møller kompetanse og synspedagog. Styrer mener at hun og personalet kjenner

hjelpeapparatet rundt seg godt.

Barnehagen har jobbet med å bygge opp kompetanse i forhold til barn med ekstra

behov, noe også bygningsmassen er tilpasset for. Barnehagen har en

barnevernspedagog ansatt i en fagarbeiderstilling. Styrer understreker verdien av ulik

kompetanse blant personalet.

Kartlegging

Styrer forstår begrepet «tidlig innsats» med at å hjelpe unger så tidlig som mulig når

det oppdages behov.

Styrer mener barnehagen får kjennskap til barn med utviklingsutfordringer enten

gjennom:

• at de er fanget opp av systemet tidligere og at barnehagen får beskjed fra

helsestasjon, barnevernet, PP-tjenesten eller kommunens fysioterapeuter

eller

• at det oppdages gjennom observasjon i det daglige.

Dersom de ansatte får mistanke om utviklingsutfordringer, finnes det

kartleggingsverktøy som kan brukes. Mest brukt ved Frol barnehage er TRAS-

kartlegging.

Det arrangeres nyforeldremøte i juni, og barnehagen har en besøksdag for de som

skal starte til høsten. Disse dagene gir de ansatte et førsteinntrykk av foreldrene, og

kan også etablere kontakt med foreldrene. I forbindelse med oppstart foretas det en

omfattende oppstartssamtale med foreldrene. Samtalen dokumenteres og

gjennomføres etter et fast skjema, og det tas opp både vanskelige og direkte

spørsmål. Gjennom disse oppstartssamtalene fanger barnehagen opp en del som kan

påvirke barna, og foreldrene blir også oppmerksomme på at barnehagene er

interesserte i å vite om ting som kan påvirke barna. Styrer mener disse samtalene gjør

det lettere for foreldrene å komme tilbake med mer informasjon på et senere

tidspunkt.

Revisor er forelagt malen for oppstartssamtale hvor blant annet foreldre blir bedt om

å gi en beskrivelse av hvordan foreldre «opplever barnets utvikling» og om det er

11 Forkortelse for habiliteringstjenesten



15

noe som «vekker foreldrenes bekymring». Videre hvordan barnet reagerer på

omgivelsene, både når det gjelder miljøet rundt seg og relasjonen til voksne og

foreldre. Ytterligger stilles det spørsmål om barnet har opplevd vold, rus eller trusler

og om det foreligger sykdom hos barnet selv eller i familien som kan ha innvirkning

på barnet.

Barnehagen har mange ansatte med lang erfaring. Styrer er opptatt av at alle skal ha

kompetanse til å avdekke ulike utfordringer hos barna, og hele ansattegruppen deltar

på kurs. Eksempelvis har det vært kursing gjennom Senter mot incest og seksuelle

overgrep (SMISO) for å lettere oppdage tegn på seksuelle overgrep.

Når barnehagen gjennom observasjon12 får mistanke om at et barn har problemer tas

det ofte opp på avdelingsmøtene som er en gang i uka. Her drøftes enkeltbarn og

mulige tiltak som kan settes inn.

Arbeidet med tidlig innsats i Frol barnehage baseres seg på kommunedelplan

oppvekst som det er lagt ned et stort og omfattende arbeid med. Mye skjer i

samarbeid med ledelsen for oppvekst, men barnehagen styrer også en del selv.

Arbeidet med å oppdage utviklingsutfordringer i seg selv blir ikke dokumenter i

barnehagen, men når man begynner å undersøke fører det med seg mer

dokumentasjon. Eksempelvik dokumenteres pedagogiske rapport som sendes til PP-

tjenesten arkiveres og referatene fra alle foreldresamtalene. Små enkelttiltak som

lekegrupper eller observasjon dokumenteres ikke i disse mappene. Foreldresamtykke

til dokumentasjon av enkeltbarn arkiveres. Hvert enkelt barn har en elektronisk

mappe som følger dem til skolen.

Tiltak

Eksempler på tiltak barnehagen bruker kan være å ha ulike fokusområder i grupper

med barn eller at en voksen får ansvar for å følge et barn bestemt barn tettere, slik at

man støtter og styrker barnet gjennom dagen. De ulike gruppene kan blant annet ha

fokus på sansemotorikk, språk og lek. Det kan også utarbeides atferdsplaner for barn.

Dersom det gjennom foreldresamtaler kommer frem at det er utfordringer både i

barnehagen og hjemme kan det være naturlig å få til en koordinert innsats.

Barnehagen benytter seg av «småbarnslosen». Dette er et kommunalt tilbud, hvor

barnehagen kan få råd i enkeltsaker om hva man kan prøve videre eller få en

anbefaling om å henvise videre.

Oppfølging

Barnehagen vurderer fortløpende om de tiltakende de har satt i gang fungerer eller

ikke. Dette tas opp i pedagogiske ledermøter og i avdelingsmøter. Det skrives referat

fra disse møtene, men det nevnes ikke barn med navn.

12 Barnehagen noterer eksempelvis hvis barna kommer med uttalelser og adferd som de ansatte finner grunn til å reagere på



16

2.3.3 Momarka barnehage

Kartlegging

Styrer forstår begrepet «tidlig innsats» først og fremst som forebygging, både i

forhold til skjevutvikling og at det skjer noe med ungene som gjør at det ikke har det

bra. Barnehagen skal ikke vente å se, men gjøre noe med en gang. Det gjør

barnehagen gjennom å se ungene, lytte til foreldrene, se på motorisk utvikling, atferd

og atferdsendringer.

I Momarka barnehage oppdages barn med utviklingsutfordringer hovedsakelig

gjennom observasjon, både formelt og uformelt. Ansatte har opparbeidet seg

kunnskap om hva de skal se etter og det finnes også retningslinjer for dette.

Barnehagen har utviklet et skjema for oppstartssamtalen med foreldrene kalt «den

viktige samtalen». Her går man gjennom trygghetssirkelen og tegner opp

nettverkskartet til barna. Barnehagen vet at noen av spørsmålene kan oppleves som

direkte eller ubehagelig for enkelte, men at foreldrene ved en senere anledninger kan

komme tilbake og fortelle mer..

Pedagogen eller andre ansatte som ser eller oppdager utfordringer hos et barn,

involverer styrer. Sammen tar man videre kontakt med foreldre eller andre

støttesystemer, avhengig av hva som oppdages. Når det gjelder språk finnes det et

ganske godt kunnskapsgrunnlag for hva det er barnehagen kan hjelpe til med og ikke.

Barnehagen har bøker, skjema og kompetanse etter mange års samarbeid og arbeid,

og vektlegger det å snakke med hverandre.

Barnehagen bruker TRAS-kartlegging for alle barn, men ser ikke på det som et

kartleggingsskjema, men heller et hjelpemiddel for å se hva som er bra. TRAS-

skjemaene benyttes i foreldresamtaler for å drøfte hva barnet trenger ekstra hjelp til.

Videre benyttes legges også skjemaene med ved henvisning til PP-tjenesten, og i

overgangsmøtene med skolen.

Tiltak

Barnehagen setter inn tiltak når de oppdager at et barn sliter med noe. For å finne det

beste tiltaket diskuterer ansatte i plenum hva barnet har vanskeligheter med I.

Barnehagen har benyttet seg av PP-tjenesten sitt «lavterskeltilbud», og har gjennom

dette tilbudet lært seg å lage tiltaksplaner selv. I arbeidet med å lage slike planer er

personalet bevisst på hva som er utfordringene og fremsetter forslag til hvordan dette

kan løses. Hvis barnehagen må henvise senere har man på denne måten allerede, god

dokumentasjon på alle tiltak som er prøvd ut. Barnehagen bruker også DUÅ og har

utarbeidet en egen DUÅ-årsplan.



17

Revisor er forelagt mal for tiltaksplan. Planen har for det første en inndeling i tiltak

og ansvar, hvor det er skissert forslag til tiltak og hvem som har ansvaret for at

tiltakene gjennomføres. Videre er det gitt en fremstilling av et tankekart hvor barnets

behov for å kontrollere egne følelser er satt i sentrum. I tilknytning til dette er det

beskrevet ulike tiltak som kan settes inn for å hjelpe barnet med regulering av egne

følelser. Ytterligere er det gitt rom for konkretisering av foreslåtte tiltak, samt

spørsmål tilknyttet oppfølging og evaluering. Til sist er det gitt et skjema hvor

problemet skal beskrives, samt gis en beskrivelse av hva som skal oppnås. Dette med

tilhørende ansvarliggjøring. Revisor er også forelagt barnehagens egen DUÅ-årsplan

hvor relasjonsbygging til barn står sentralt.

Oppfølging

Barnehagen evaluerer tiltaksplanen og ser på hva som har fungert og ikke.

Barnehagen har laget et eget skjema for denne evalueringen13, Foreldrene blir også

involvert i denne prosessen. Tiltaksplanen og evalueringsskjemaet blir arkivert i

elevmappen på ePhorte. Styrer legger vekt på å ha skolestarternes mapper er

oppdaterte. Referat fra foreldresamtaler blir også lagt inn i disse mappene.

Barnehagen evaluerer også det samlede arbeidet sitt med å møte unger med spesielle

behov på det første eller siste planleggingsmøtet hvert år. Barnehagen ser på antall

tilfeller, antall viderehenvisninger, antall tilfeller som ble løst og nåværende status.

Denne praksisen har barnehagen hatt i mange år. Styrer påpeker til revisor at også

overgang mellom avdelinger er viktig for barna, og at det er viktig at informasjonen

om barna kommer videre til den ny avdeling.

2.3.4 Ekne barnehage

Kartlegging

Barnehagen definerer «tidlig innsats» som den omsorg, oppfølging og læring man gir

i barnehagen. Noen barn har større behov for oppfølging og det er ikke alltid like

enkelt å gi disse barna det de trenger.

Styrer uttaler at barnehagen og alle de ansatte er så tett på barna at de oppdager om

noe ikke er som det skal. Barnehagen benytter observasjon og loggfører denne

dersom det er noe spesielt, for eksempel ved dødsfall, skilsmisse eller andre

vanskelige situasjoner. Videre snakker barnehagen med foreldre gjennom

foreldremøter og andre samtaler. De siste årene har barnehagen begynt med

nyforeldresamtaler etter mal fra Momarka barnehage, og det blir ført referat fra disse

samtalene. TRAS-kartlegging benyttes når det er noe spesielt, men ikke konsekvent

på alle barn. Videre er barnehagen kurset i DUÅ, samt at barnehagen gjennomfører

samtaler med barn før de begynner på skolen. Styrer mener at barnehagen kan bli

enda flinkere til å bruke observasjon som et verktøy for å finne frem til barn som

trenger oppfølging.

13 Beskrevet ovenfor under avsnittet «tiltak»



18

Skriftlig materiale som er av relevans blir arkivert, og man prøver å legge inn

papirene fra de siste årene i barnehagen inn i mappene før skolestart. Referat fra

nyforeldresamtaler oppbevares både elektronisk og i papirformat.

Styrer mener at det ikke er noen systematikk i når og hvordan man bruker de ulike

verktøyene, men at de i hverdagen inngår som verktøy i arbeidet med barna. Ansatte

samarbeider både internt på avdelingen, og på tvers av avdelingene i forbindelse med

observasjon. Bekymringer vedrørende barn drøftes på personalmøter og tas helt opp

til ledernivå hvis nødvendig. Noen ganger kan det også være naturlig å henvende seg

anonymt til barnevernet. Styrer forteller også at barnehagen prøver å benytte seg av

kommunens «lavterskeltilbud».

Tiltak

Styrer uttaler at barnehagen prøver å være i forkant for å se hvordan barn kan hjelpes

med sine utfordringer, samtidig som barnehagen prøver å sette inn tiltak for å hjelpe

barn med utviklingsutfordringer. Tiltakene har fokus på det å hjelpe barn i

hverdagen. De ansatte fortar her vurderinger i hvilke grupper barn kan fungere i,

hvem som leker godt sammen, og hvilke barn som skal skjermes om det er behov for

det.

Det er ingen faste rammer for hvilke tiltak som settes inn eller når disse skal settes

inn. Dette handler ifølge styrer mye om skjønn. Dette variere også fra avdeling til

avdeling og hvilke voksne som er der.

Oppfølging

Når det gjelder evaluering og oppfølging av tiltak uttaler styrer at dette er noe som

foregår jevnlig. Oppfølging skjer også gjennom pedagogiske ledermøter,

avdelingsmøter og personalmøter. Dersom barnehagen oppdager at tiltak ikke

fungerer etter hensikten, forsøker man å endre strategier eller tar kontakt med

andre instanser og foreldre.

Vurdering

Kartlegging

For å kunne jobbe målrettet med tidlig innsats er det sentralt at barnehagene har en

oppfatning av og en felles forståelse for hva som ligger i dette begrepet.

Barnehagene har stort sett en felles oppfatning av hva tidlig innsats innebærer, dette

gjennom å legge vekt på at problemer som oppdages underveis i utdanningsløpet skal

tas tak i så raskt som mulig, og at tidlig innsats handler om å ha et årvåkent blikk på

å fange opp det problematiske. En av barnehagene la imidlertid større vekt på

oppfølging enn forebyggingsperspektivet i sin definisjon, men ut fra en

helhetsvurdering av informasjonen fremkommet i intervjuene er revisors vurdering at



19

barnehagene viser en forståelse av tidlig innsats i tråd med kommunens egen

definisjon.

Barnehagene baserer seg på ulike kanaler med tanke på kartleggingen av barn. I

tillegg til egen kartlegging, innhenter barnehagen informasjon fra andre. I egen

kartlegging er observasjon og foreldresamtaler essensiell. Foreldresamtalen, «den

viktige samtalen» er også et viktig verktøy for å samle kunnskap om barns

forutsetninger. Barnehagene benytter også i ulik grad andre verktøy, for eksempel

TRAS-kartlegging når det gjelder språkutvikling. Barnehagene har flere møtepunkter

hvor ansatte i fellesskap drøfter det som oppdages. Gjennom egen opparbeidet

kompetanse har ansatte derfor fått et erfaringsgrunnlag når det gjelder hva de skal

være på observante på. På bakgrunn av dette er det revisors vurdering at barnehagene

har etablert et system for å oppdage barn med utviklingsutfordringer på et tidlig

stadium.

Tiltak

Revisors vurdering er at barnehagene setter inn tiltak dersom det gjennom

kartlegging er funnet grunn til bekymring for et barn. Tiltakene er ikke standardiserte

men relaterer seg til lek mellom barn, språkutvikling eller opp mot prinsippene i «De

utrolige årene». En av barnehagene har innført tiltaksplaner som viser hvilke tiltak

som settes inn og hvem som har ansvaret for at tiltak gjennomføres. Barnehagene

nevner også småbarnslosen og lavterskeltilbudet hvor blant annet PP-tjenesten kan

bistå i utformingen av tiltak.

Oppfølging

Barnehagene opplyser at tiltakene som settes inn vurderes jevnlig og fortløpende,

dette gjelder også behovet for å endre på tiltakene som er satt inn. En av barnehagene

i vårt utvalg opplyser om at de utarbeider skriftlige planer som evalueres. Det er ikke

beskrevet en ens praksis for barnehagene, men det er revisors vurdering at det gjøres

en evaluering av arbeidet som barnehagene gjør når det gjelder tidlig innsats.

Revisor mener det er ulik grad av skriftlighet i barnehagene når det gjelder

dokumentasjon av hvilken oppfølging barn med utviklingsutfordringer har fått. Dette

gjelder særlig tiltak som barnehagen setter inn før en eventuell henvisning til PP-

tjenesten.

Konklusjon

Revisors konklusjon er at de kommunale barnehagene i stor grad har etablert

et system for å avdekke og ta tak i utviklingsutfordringer hos barn på et tidlig

stadium



20

Anbefaling

Barnehagen har tradisjonelt vært en pedagogisk institusjon hvor ønske om byråkrati

og dokumentasjon har vært tonet ned. Nå har imidlertid regjeringen gjennom ny

«forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» som trådte i kraft

1.8.17 økt satsingen på dokumentasjon i barnehagen. I forskriften er det blant satt

som krav at «vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige

utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og

enkeltbarn et tilrettelagt tilbud».

Det er ut fra dette revisors anbefaling at kommunen:



utdanningsløpet





21

3. SKOLENES SYSTEM FOR Å AVDEKKE OG HÅNDTERE

UTVIKLINGSVANSKER.

Delproblemstilling


læringsutfordringer på et tidlig stadium?


læringsutfordringer på et tidlig stadium


(vedlegg 3):

3.2.1 Skolen

• Skolene bør ha en oppfatning av begrepet «tidlig innsats» som er i tråd med

definisjonen i kommunedelplan oppvekst

• Skolen skal identifisere elevgrupper med svake ferdigheter i lesing og regning

• Skolen skal sette inn tiltak ovenfor elevgrupper med svake ferdigheter i lesing

og regning

• Skolen må evaluere virkningene av tiltakene som settes inn ovenfor elevene

• Skolen bør ha særlig høy lærertetthet i lesing og regning

Data


Kartlegging

Som tidligere nevnt er det i kommunedelplan oppvekst for 2015-2022 sagt at «tidlig

innsats» skal forstås som sekundær -og tertiærforebygging og som «… innsats på et

tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår, med mål å

stoppe skjevutvikling styrke barnets muligheter innenfor utvikling og læring».

Revisors oppfatning er at skolene i likhet med barnehagene må legge til grunn en

forståelse av begrepet som er i samsvar med denne definisjonen.



22

Levanger kommune har utover dette egen kartleggingspraksis i tilknytning til lesing

og regning ved grunnskolene.

Tiltak

Kommunalsjef oppvekst påpeker at tiltak kan ha fokus på elevenes muligheter for å

lære eksempelvis med mindre læringstrykk i perioder og oppfølging av eleven ved

bruk av samtaler med enten PP-tjenesten, helsesøster eller BUP. Av andre

virkemidler vises det blant annet til:

• Plan for lesekartlegging og tiltak

• PP-tjenesten er inne i timer og observerer og reflekterer sammen med lærer

• PP-tjenesten veileder lærere direkte på enkeltsaker som lærer etterspør

• PP-tjenesten utreder enkeltelever og finner ut hvor utfordringene ligger og skriver

sakkyndig vurdering som skolen følger opp med enkeltvedtak og individuelle

planer som de evaluerer

• Tiltak blir satt i gang i norsk og matte etter gjennomført og drøftet resultater på

nasjonale prøver og andre kartlegginger ute på skolene.

• Skoler sin bruk av «tretrinnstrappa»14

• «Lavterskel»

Oppfølging

Som tidligere nevnt15i tilknytning til barnehager evalueres tiltak gjennom lavterskel

kun muntlig. Tiltak innen spesialundervisning i grunnskolen evaluert en gang i året.

Oppfatningen blant oppvekstledelsen er at både skolene og PP-tjenesten har noe å gå

på når det gjelder evaluering. Det opplyses om at grunnskolene i Levanger skal i

gang med en felles satsning for «vurdering for læring», fra skoleåret 2018-19.

Oppvekstledelsens sin oppfatning er at læringsmiljøet er en av de viktigste faktorene

for læring og det er her det gjelder å sette inn tiltak.

3.3.2 Lærertetthet

En del av debatten i norsk skole i dag handler om lærernorm. Et av forslagene er

maks 15 elever per lærer på 1.-4. trinn i ordinær opplæring. Sammenhengen mellom

lærertetthet og elevenes læring er uklar. Det er satt i gang flere

forskningsundersøkelser som vil kunne gi svar. Lærertetthet beskriver hvor mange

elever det er per lærer i en undervisningstime. I lærertetthet i ordinær undervisning

er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt. I 2016-17 er

landsgjennomsnittet 16,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Lærertettheten er

høyest på de laveste trinnene og landsgjennomsnittet på 1.-4. trinn er på 15,8 elever

per lærer i en ordinær undervisningstime16.

14 Henviser til en trinnvis prosess i arbeidet med spesialpedagogisk arbeid, se forøvrig også figur 2 i rapporten 15 Avsnitt 2.3.1 i rapporten 16 http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-vet-vi-om-laerertetthet/

http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-vet-vi-om-laerertetthet/



23

Tabell 1, Oversikt over gruppestørrelse 217 for utvalgte kommuner i Nord-Trøndelag.

3.3.3 Frol barneskole

Kartlegging

Rektor uttaler at Frol barneskole sin oppfatning av tidlig innsats er at skolen skal

engasjere seg så tidlig så mulig overfor unger som ansatte vurderer har behov for

ekstratiltak. Det skal reageres tidlig i alder og tidlig i forhold til bekymring.

Ved Frol barneskole identifiseres elever med svake ferdigheter i lesing og regning

gjennom trinnvise prosesser. Alle elever kartlegges gjennom et eget skjema, med

unntak av noen få elever. Barn av utenlandsk opprinnelse har et eget

kartleggingsregime frem til de har kompetanse til å være med på den ordinære

kartleggingen. Elever som scorer litt lavere enn resten blir testet på nytt. Vanlig

prosedyre er kartlegge alle, identifisere enkelttilfeller som hare man er bekymret for

og vurdere sammen med PP-tjenesten. Rektor tror dette er felles norm for hele

kommunen.

Elevundersøkelsen gir skolen mye god informasjon, det samme gjelder

trivselsundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres på 6 og 7. trinn, mens det for

4. og 5. trinn gjennomføres en egen lokal trivselsundersøkelse. Elevsamtaler har ikke

skolen et godt nok system for enda, men det jobbes med dette. Elevene får imidlertid

delta på foreldresamtaler.

Lærere og fagarbeidere plukker også opp signaler i det daglige, og selv om rektor

mener man har blitt flinkere, er det fortsatt et forbedringspotensial her.

Rektor påpeker at tidlig innsats også gjelder for det sosiale, fordi dette ofte henger

sammen med det faglige. Dette er det økende fokus på i skolen, i samarbeid med

barnevern. Skolen sender månedlig bekymringsmeldinger til barnevernet og

diskuterer også med barnevernet om anonymiserte barn.. SFO har en hente-bringe

ordning som gir dem informasjon som kan vekke eventuell bekymring.

Frol barneskole er den eneste skolen i kommunen som har skoleutgaven av DUÅ –

DINO18. Denne utgaven har blant annet et eget opplegg for konflikthåndtering hvor

17 Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring,

og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

2016-17 2015-16 2014-15 2013-14 2012-13

Frosta 1717 17,08 16,10 14,76 16,38 12,73

Inderøy 1756 13,19 12,67 14,30 12,85 12,64

Levanger 1719 15,89 15,82 16,34 16,56 16,04

Meråker 1711 11,52 13,56 14,03 15,48 12,35

Steinkjer 1702 15,73 16,09 15,81 15,58 14,74

Stjørdal 1714 15,40 14,66 16,31 15,60 15,96

Verdal 1721 15,96 15,61 18,04 15,14 15,94

Navn

G

KommuneGruppestørrelse 2, 1.-4. trinn



24

små grupper møtes jevnt over et i halvt år for å øve seg på å hevde seg, tørre si ja

eller nei og tørre å være seg selv.

Revisor er forelagt «Kjennetegn på Frol – skoleåret 2016-2017» som er en

samleplan for skolens virksomhet. Her gis det blant annet en oversikt over

kartleggingsregimet på skolen, både når det gjelder norsk og matematikk. Det er

videre gitt anvisning på oppfølgingstester av elever som scorer svakt på de

obligatoriske prøvene.

Tiltak

Rektors inntrykk er at kartleggingen er enkel, men det å etablere ny praksis er

vanskeligere. Dette er en av skolens utfordringer. Kartleggingen følger egne

prosedyrer, mens utvikling av ny praksis basert på kunnskap fra kartleggingen er mer

tidkrevende og utfordrende. Til tross for dette mener rektor at skolen er på rett veg.

Rektor uttaler at ofte er det så stort fokus på å finne fremt til det riktige tilbudet at det

går utover tilbudet selv. Det iverksettes mange tiltak på trinnene, men kanskje burde

tiltakene vært gjennomført på klassenivå.

Skolen har oversikt over tiltak som settes inn før det henvises til PP-tjenesten. Her

har skolen etablert et Excel-ark med oversikt over antallet elever i hvert trinn per

tiltak. Eksempler på tiltak kan være lesestudio, DUÅ – DINO og mattestudio. Skolen

kan velge å dele elevene inn i mindre grupper, som kan ha samme innhold som

storklassen, da gruppestørrelse kan være utfordrende for noen. Det kan også foretas

nivåkartlegging og lærerne kan her differensiere innenfor klassen. Barn som har store

tilpassinger kan få eget opplegg i klassen, i stedet for å bli tatt ut av klassen ved gitte

tema. Når det skal henvises til PP-tjenesten må tiltak som er prøvd beskrives,

evalueres og dokumenteres.

Normen at det skal skrives logg «hvis tiltaket er noe omfattende». Det er ikke

nødvendigvis enighet i ansattgruppe hva det begrepet innebærer. Rektor mener at

man ikke er i mål på disse loggene og uttaler at han ønsker at man skal skrive «NN

har deltatt på kurs X og Y. måloppnåelse var …». Rektor er opptatt av at

dokumentasjon skal være tilstrekkelig.

Frol barneskole har høyere lærertetthet i fagene lesing og regning. Dette ved to

lærere pr klasse i norsk og regning i motsetning til en lærer i andre fag. I tillegg

kommer delingsressurser pr klasse. Det er flere lærere på første trinn. Skolen har

også fått tidlig innsats-midler som er benyttet mest på 2. og 4. trinn i lesing og

regning.

18 Forkortelse for; Dinosaurskolen. Et program for sosiale ferdigheter og problemløsning i barnehage, klasserom og

skolefritidsordning. Nettsider: https://laringsverkstedet.no/knottene/satsingsomrader13/dua-/-dino-skolen

https://laringsverkstedet.no/knottene/satsingsomrader13/dua-/-dino-skolen



25

Oppfølging

Mange av tiltakene som settes inn evalueres, men skriftliggjøres ikke. Det foretas

isteden diskusjoner på trinnene om hva som skal foretas videre. Dette er en løpende

diskusjon som ansatte på trinnet har med avdelingslederen sin.

I arbeidet med oppfølging av elever med læringsutfordringer bruker skolen

«blåboka», som er et arbeidsredskap laget av avdelingsleder for spesialpedagogiske

tiltak. Boken inneholder en oversikt over de elevene som skolen er bekymret for. Det

fremgår av blåboka om en elev er henvist til PP-tjenesten eller har avsluttet opplegg

hos PP-tjenesten. Rektor mener at blåboka gir ledelsen og spesialpedagogiske

koordinatorer en god oversikt over hvilke elever som bør få tiltak ut over det

ordinære, hvilke som har det og hvilke som har hatt tiltak som er avsluttet. Det

skrives videre årsrapport på alle elever som får spesialundervisning. Videre har

skolen konferansetimer minst to ganger i året hvor faglig måloppnåelse tas opp.

Revisor er forelagt et utsnitt av «blåboka» som Frol benytter i forbindelse med

oppfølging. I tillegg til å gi en oversikt over hvor barnet befinner seg i utredningen

opp mot spesialundervisning er det gitt oversikt over hvilke tiltak som er satt inn og

hvem som har ansvaret for oppfølgingen og veien videre. Revisors oppfatning var at

«blåboka» ikke bare benyttes ovenfor elever med spesialundervisning, men også de

som ikke har rett til spesialundervisning19.

3.3.4 Skogn barne- og ungdomsskole

Kartlegging

Rektor og avdelingsleder ved Skogn barne- og ungdomsskole sier at skolen oppfatter

tidlig innsats som forebygging både i forhold til det faglig og sosiale.

Skogn barne- og ungdomsskole har tatt utgangspunkt i kommunens

kartleggingsårshjul og utarbeidet sin egen plan på bakgrunn av denne. Skolen brukes

kartleggingsverktøy, både de som kan benevnes som frivillig og de som benyttes opp

mot nasjonale kartlegginger.

Når det gjelder kartlegging i tilknytning til matematikk benytter skolen obligatoriske

og frivillige kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg brukes

læreverkenes kapittel- og halvårsprøver.

19 I «blåboka» er det oppført elever som ikke har rett på spesialundervisning



26

Figur 1, Kartleggingspyramiden fra oppvekstprogrammet, Nord-Trøndelag mars 2014 som det også er henvist til i

kommunens egen plan for lesekartlegging og tiltak.

Tiltak

Prosjektet «bedre sammen» er avsluttet fra skoleadministrasjonens siden, men skolen

har valgt å videreføre dette. Spesielt har barnetrinnet arbeider mye med det, og har

hatt det som en rød tråd for hele planarbeidet for det inneværende året. «Bedre

sammen» har fokus på tilpasset opplæring både med individrettet tiltak og gruppevise

tiltak. Skolen skal, som resten av de kommunale skolene også inn i «vurdering for

læring»-programmet20 fra høsten av.

Skolen har gått mer bort fra å gi elever spesialundervisning utelukkende i egne

grupper, og prøver heller å gi elevene den tilretteleggingen de trenger i

klasserommet. Det er ønskelig å integrere alle i den store gruppa. Det undervises i

grupper, men disse gruppene er mer heterogent sammensatt.

Skolen bruker SOL21 for å følge med enkeltbarnets utvikling. Det er et detaljert

skjema for hva man kan forvente av elevers leseferdigheter. Resultatene legges inn i

sakssystemet VOKAL22, som igjen gir rapporter om barnets utvikling og eventuelle

forslag til tiltak. Dette gjennomføres ovenfor alle barn på barnetrinnet, men også

20 Vurdering for læring har bakgrunn i Meld. St. 20 (2012-2013) hvor kunnskapsdepartementet en videreføring av satsingen på å øke lærerne og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering. I

oppdragsbrev 33/13 ba derfor departementet direktoratet om å iverksette denne videresatsingen. 21 Forkortelse for; Systematisk observasjon av lesning. 22 VOKAL er et verktøy for den enkelte lærer hvor intensjonen er å lette lærerens arbeid knyttet til oppfølgingen av den enkelte

elev. VOKAL benyttes til å registrere resultater fra både nasjonale kartleggingsprøver og forskjellige lokale prøver, samt

mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag/ferdigheter. Nettside: https://feide.iktsenteret.no/node/163

Hen- visning

PPT

Tiltak: Intensive kurs, individuelt

Kartlegging individuelt: LOGOS

Tiltak: Intensive kurs, SOL ressursperm, Lese bedre

Kartlegging gruppe: Språk 5-6 / 6-16, 20 spørsmål om språk

Tiltak: Intensive kurs, SOL ressursperm, Lese bedre

Kartlegging alle: SOL

https://feide.iktsenteret.no/node/163



27

ovenfor de som sliter på ungdomstrinnet. Også de nasjonale prøvene og

kartleggingsprøvene blir lagt inn i sakssystemet VOKAL.

Skolen har tolærersystem i norsk, egen flytlærer, intensiv lesetrening og lesekurs. På

2.trinn gjennomføres det lesekurs med grupper på 4-5 elever, når man ser at elevene

ikke klarer å følge normalløpet. Disse møtes 4 timer i uka og arbeider intensivt over

en periode. «Skolen benytter seg av metodikken «skrive deg til lesing». Metoden

benyttes også på 4.-trinn. Skolen bruker også IL-basis23, som kartlegger språklig

bevissthet i 1.klasse og tester om barnet skjønner oppbyggingen av språket.

Når det gjelder å sette inn tiltak i tilknytning til tidlig innsats innenfor matematikk

kan dette for eksempel være å opprette midlertidige grupper der det arbeides med

områder som noen elever synes er vanskelige.

Skolen benytter PP-tjenesten sitt tilbud om lavterskel for å rådføre seg i enkeltsaker

uten at det nødvendigvis medfører oppmelding når de ikke klarer å se løsningene

selv. Ved skolen er det praksis at kontaktlærer begynner å skrive på en pedagogisk

rapport med en gang man opplever bekymring for en elev. Selv om det ikke blir en

henvisning, har skolen på denne måten dokumentert alle tiltak som er prøvd ut, og

rektor ser på denne praksisen som et ledd i profesjonaliseringen på skolen.

Skolen har inneværende skoleår 2 lærere i alle norsk og mattetimer i 1-2. trinn. På 3.

trinn er det mye spesialpedagogiske ressurser, og disse brukes slik at det kommer

hele klassen til gode.

Oppfølging

Det er jevnlige trinnmøter der avdelingsleder har møter med hvert trinn hvor

elevgruppen gjennomgås. Her kan man også diskutere enkeltbarn ved behov.

Evalueringer foregår også gjennom foreldre- og elevsamtaler som blir gjennomført.

Lærere som er involvert i undervisningen fortar også fortløpende vurderinger, gjerne

i samråd med spesialpedagogisk koordinator og avdelingsleder. Hvorvidt tiltak har

fungert kan også kontrolleres ved hjelp av tester. Rektor meddeler også at skolen

også spør PP-tjenesten om råd dersom man ser at tiltakene ikke har fremgang.

3.3.5 Halsan barneskole

Kartlegging

Halsan barneskole tolker begrepet «tidlig innsats» som forebygging. Å begynne med

å forebygge og legge til rette så tidlig som mulig, ikke bare når det gjelder fag, men

også det sosiale.

Skolen har en plan for kartleggingsprøver, som med noen unntak i hovedsak følger

den kommunale planen. Planen ligger tilgjengelig for alle ansatte, og er inne i alle

23 Forkortelse for; Individuell leserundersøkelse. Prøvemateriell for å beskrive og vurdere forutsetninger for lesing.



28

årsplaner for alle trinn. Spesialpedagogisk koordinator går gjennom planen årlig og

hver enkelt kontaktlærer sender inn årsplaner som skal godkjennes av rektor.

Vurderingene av elevene gjøres i det daglige da det ikke er snakk om store

elevgrupper. Dette gjør også at de ansatte kan være tett på elevene. De ansatte på

skolen har lang erfaring og fanger raskt opp forhold som bør undersøkes nærmere.

Dersom det oppdages at en elev har henger etter, vurderes tiltak med en gang. Fra

høsten av skal alle de kommunale skolene inn i «vurdering for læring»-programmet.

Tiltak

Lesekurs settes i gang i etterkant av kartleggingen. Selve kartleggingen føres inn i

sakssystemet VOKAL. Halsan barneskole har gått bort fra ordningen med mattekurs,

og har i stedet valgt å gå inn med styrking i klassene for at elevene skal kunne tilegne

seg kunnskap i tema hvor de er svake. Skolen har en lærer som har tatt

videreutdanning inne temaet. Skolen jobber med stasjonsarbeid på småtrinnet.

Stasjonsarbeid vil si at ungene deles opp i grupper, hvor hver stasjon har ulike

oppgaver som ungene skal løse, og deretter rullerer. Stasjonsarbeid har ofte vært

brukt i forbindelse med lesing, men også i tilknytning til mattearbeidet hvor det er

knyttet opp mot hverdagsutfordringer. Litt av poenget er at elevene selv skal finne ut

av metodene som fungerer.

Rektor og avdelingsleder sier at i den grad det settes inn styrkning (høyere

lærertetthet) settes dette i hovedsak inn i basisfagene. Små grupper tilsier at det ikke

alltid ansett nødvendig med slik styrking. Skolen velger dermed å benytte ressursene

til å sette inn to kontaktlærere i grupper på over 19 elever. Skolen har også satt av en

time i uka pr kontaktlærer til elevsamtaler, hvor man fanger opp elever som strever

har både faglige og ikke-faglige utfordringer.

Oppfølging

I etterkant av de ulike tiltakene reflekteres det om disse har hatt effekt. Slike

evalueringer blir ikke skrevet ned. Alle møter med heimen blir derimot skriftliggjort

og lagt i elevmappen, med unntak av foreldrekonferanser. Skolen har valgt å velge

bort rapportering og heller bruke ressursene på barna. Dersom ikke tiltak fungerer

etter hensikten foretas det drøfting i spesialpedagogisk team, ressursteam, og PP-

tjenesten kommer inn og vurderer videre tiltak.

Vurdering

Kartlegging

På samme måte som for barnehagene er det sentralt at skolene har en oppfatning av

og en felles forståelse for hva som ligger i dette begrepet. Alle utvalgsskolene har gitt

en definisjon av tidlig innsats hvor forebygging i en tidlig fase er fellesnevneren.

Enkelte av skolene fremhever også et sentralt moment med at forebyggingen gjelder

både opp mot det faglige og sosiale. Revisors vurdering er dermed at utvalgsskolene

gjennom sin begrepsbruk, er i tråd med kommunedelplanens definisjon.



29

Samtlige av rektorene ved utvalgsskolene har ovenfor revisor gitt en beskrivelse og

inngitt skriftlig dokumentasjon av kartleggingsregimenet ved deres skole.

Kartleggingen på skolene starter allerede i første klasse og følger elevene

barneskolen ut. Kartleggingen omfatter både matematikk, herunder tallforståelse og

regneferdigheter, samt norsk hvor lese, skrive og språkforståelse kartlegges. Revisors

vurdering er dermed at skolene benytter kartleggingene til å identifisere elevgrupper

med svake ferdigheter i lesing og regning.

Tiltak

Revisors vurdering er at skolene setter inn ulike tiltak innen lesing og regning ut fra

utfordringer den enkelte elev har. Dette gjøres ved å dele klasser inn i mindre

grupper eller tilpasse tiltak til den enkelte. Det følger også av prosedyrer for

spesialpedagogisk arbeid i Levanger kommune at både barnehagen og skolene skal

legge ved en pedagogisk rapport som viser hvilke kartlegginger og tiltak som er gjort

før henvisning til PP-tjenesten. Enkelte av skolene har også en praksis med

loggføring over iverksatte tiltak. Revisors oppfatning ut fra intervjurunden med

utvalgsskolene er at skolene på dette området utøver stor grad av skjønn med hensyn

til hvilke typer tiltak som settes inn.

Når det gjelder spørsmålet om å sette inn flere lærer i norsk og matematikk, finnes

det ikke statistikk som viser lærertetthet kun for fagene norsk og matematikk. Det

nærmeste man kommer er derfor tallet for elever per lærer i ordinær undervisning,

hvor spesialundervisning og særskilt norsk ikke er medregnet. Tallene viser at

Levanger kommune de to siste skoleårene har ligget på landsgjennomsnittet og cirka

på nivå med anbefalingen for 1-4 trinn når det kommer til lærertetthet innen ordinær

undervisning. Funn i revisors datamateriale viser at alle tre utvalgsskolene har økt

lærertetthet i fagene i norsk og matematikk. Det er revisors vurdering at dette taler

for at skolene har særlig høy lærertetthet i norsk og matematikk.

Oppfølging

Revisors vurdering er at skolene gjennomfører evaluering av tiltakene på trinnene,

men fortar ingen omfattende dokumentasjon av denne. Oppfølging skjer dermed

løpende og drøftes i møter mellom lærere eller andre fagpersoner. Revisors

oppfatning er at skolene er i dialog med blant annet PP-tjenesten dersom tiltakene

ikke anses å ha hatt virkning. På denne måten får skolene bistand dersom det dukker

opp utfordrende tilfeller.

Konklusjon

Revisors konklusjon er at de kommunale skolene i stor grad har etablert et

system for å avdekke og ta tak i utviklingsutfordringer hos barn på et tidlig

stadium



30

4. OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Delproblemstilling

I hvilken grad har kommunen rutiner og systemer som sikrer god overgang

mellom barnehage og skole?


(vedlegg 3):

• Barnehagene skal ha nedfelt rutiner for barns overgang til skole i sin

årsplan

• Det bør foretas informasjonsdeling om barn med læringsutfordringer

mellom barnehage og skole

• Overgangen mellom barnehage og skole skal skje i nært samarbeid med

foreldre

• Barnehagene skal ha rutiner for å innhente samtykke fra foreldre ved

overlevering av informasjon om enkeltbarn

• Skolen må ha etablert et system for mottak og anvendelse av informasjon

fra barnehagen om barns læringsutfordringer

Data


Plan for overgang mellom barnehage og skole ble sist revidert i 2014, men skal

revideres på nytt i 2017. Det har blitt signalisert ovenfor oppvekstledelsen at noen

skoler synes det er utfordrende å følge planen fordi de har så mange barnehager å

forholde seg til. Det er kommunalsjefens oppfatning at kommunen ikke kan ha

prosedyrer som ikke følges.

Kommunalsjef oppvekst sier at kommunen har overgangsplaner etter ulike behov.

For barn med nedsatt funksjonsevne kan det være nødvendig å starte forberedelsene

ett til to år før skolestart. Dette er viktig for at skolene skal kunne forberede seg.

Foreldre må samtykke til at skolen får informasjon og det er spesielt viktig at

læringsutfordringer blir meldt videre. Kommunalsjef oppvekst understreker



31

viktigheten av gode planer rundt de sårbare overgangene fordi man står i fare for å

miste viktig informasjon, og med det verdifull tid.

Enhetsleder barnehage forteller at barnehagene har overgangsplaner nedfelt i

årsplanene sine. Kommunen har en plan for overgang fra barnehage til skole med

egen prosedyre datofestet på når ting skal skje. Det er i tilknytning til dette utarbeidet

et skjema med navnet «informasjon om barnet før skolestart» som alle barnehagene

skal fylle ut. Revisor er forelagt skjemaet hvor barnehagen blant annet skal fylle inn

informasjon om hjemmesituasjonene til barnet, kommunikasjon og språk, om barnet

bruker ord som angir form, størrelse og antall eller sorterer gjenstander i kategorier,

barnets sosiale kompetanse, motoriske- og praktiske ferdigheter. Skjemaet er nå

under revidering. I det nye forslaget er tanken at barna i større grad skal bli hørt.

Enhetsleder barnehage forteller at skolene mottar skjemaet fra barnehagene i

overføringsmøter, noe foreldrene på forhånd gir samtykke til.

Alle de 7 kommunale barnehagene jobber ifølge enhetsleder barnehage med

språkløyper24 som er en nasjonal satsning på lesing og skriving for barnehager,

grunnskoler og videregående skoler. Her har det kommet et nytt program som heter

overgang fra barnehage til skole. Dette kan brukes for både barnehage og skole, og er

noe barnehagene kommer til å jobbe med. Enhetsleder barnehage skulle ønske at

man i større grad samarbeidet om overgangen, og gjerne gjennom en faglige nettverk

hvor barnehagene og de som tar imot skolestarterne kunne jobbet seg gjennom dette

programmet sammen. Hennes oppfatning er at informasjonen barnehagene sender

videre i ulik grad blir brukt videre i skolen, men at dette varierer mellom skolene.

Enhetsleder barnehage kunne tenkt seg flere treffpunkt med rektorene, for de som tar

imot skolebarn i 1. klasse og de som jobber med skolestarterne i barnehagene. Det

savnes også treffpunkt for styrerne i de kommunale barnehagene og rektorene i

skolen.

4.3.2 Barnehager

Frol barnehage

Styrere uttaler at barnehagen følger kommunens detaljerte planer for overgangen fra

barnehage til skole. Revisor har gått inn på barnehagens nettside og finner at

årsplanene 2016-2017 for storbarnsavdelingene «hakkespetten» og «kjøttmeisen» har

henvisning til kommunens plan for overgang.

Styrer uttaler at skolen og barnehagen har et møte om våren vedrørende barna som

skal begynne til høsten. Styrer eller pedagogisk leder deltar i disse møtene. Det gis

skriftlig informasjon om hvert enkelt barn, og foreldrene gir samtykke til at

informasjon deles med skolene. Informasjonen som gis er ikke omfattende eller

24 Språkløyper – nasjonal strategi for lesing og skriving. Nettside: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/lesestrategi/

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/lesestrategi/




32

finmasket og de foresatte er med på å fylle ut dette skjemaet. Videre er

overgangstemaet ofte opp på foreldresamtalene det siste året. For barn med spesielle

behov blir skolen kalt inn og er deltager på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter

med foreldre osv.

Styrers oppfatning er at skjemaet kunne vært bedre; blant annet mer tilpasset hva

førsteklasselærerne faktisk trenger å vite. Det avholdes et møte på høsten hvor man

snakker om barna som begynte på skolen denne høsten, og barnehagen kan her gi

tilbakemeldinger om hvem som bør gå i samme klasse eller ikke. Styrer opplever at

barnehagen har en veldig åpen kommunikasjon og at inntrykket er at informasjonen

barnehagen gir blir benyttet på Frol barneskole. Barnehagen har også barn som

tilhører andre skolekretser, og sender tilsvarende skjema dit. Styrer nevner at hun har

sendt overgangsskjemaet til en skole uten å bli kalt inn til noe møte.

Barnehagen bruker ePhorte og det er den samme mappa som følger barna hele veien.

Det betyr at skolen får tilgang til referat fra foreldresamtaler første år mv. For de

fleste barna er det nesten ingen informasjon utover dette, da skolen heller ikke

trenger ytterligere informasjon. For barn med spesielle behov er det noe mer

informasjon som skolene kan benytte seg av. Styrer uttaler at også interne

arbeidsnotater barnehagen har utarbeidet av og til legges på mappene. En fordel med

dette er at alle kan sjekke om ting er gjort, noe som forhindrer merarbeid.

Momarka barnehage

Styrer ved Momarka barnehage forteller at kommunen har en overordnet plan for

overgang, men at Momarka barnehage og Halsan barneskole har sin egen plan som

er nedfelt i årsplanen. Denne innebærer blant annet at barnehagen besøker SFO og

skolen, og går tur med 1.klasse. Revisor har gått inn på kommunens hjemme side og

funnet Momarka barnehage sin årsplan for 2016-2017. Her er det gitt opplysninger

om barnehagens en egen overgangsplan. Denne planen er ikke likt utformet som

kommunens egen overgangsplan.

Momarka barnehage har gått bort fra å bruke overføringsskjemaet i forbindelse med

overgang fra barnehage til skole. Styrer mener at skjemaet må endres, og man har

derfor fått anledning til å komme med innspill ovenfor ledelsen på hvordan dette kan

gjøres. Styrer opplever at møtene ansikt til ansikt med skolen er mere nyttig enn

selve skjemaet. Her kan barnehagen blant annet komme med forslag til

klassesammensetning, noe det blir tatt hensyn til. Styrer tror skolen benytter seg av

det utfylte TRAS-skjemaet fra barnehagen, spesielt når det gjelder unger det er noe

spesielt med, ellers er inntrykket at skolene ikke benytter all informasjon som

barnehagen har samlet inn.

Siden barnehagen og Halsan barneskole tidligere var et oppvekstsenter har man mye

og tett samarbeid. Foreldrene involveres gjennom egne «overgangssamtaler» og

egne foreldremøter, i tillegg til at samarbeidsutvalg har dette som tema på møtet hver



33

høst. Det er de pedagogiske lederne som overleverer informasjon til skolen. Det

formelle høstmøtet mellom barnehagen og skolen har ikke blitt gjennomført de siste

årene, men styrers oppfatning er likevel at rektor er flink til å følge opp.

Helhetsinntrykket styrer sitter igjen med er at overleveringen av informasjon til

skolen fungerer fint.

Ekne barnehage

Styrer ved Ekne barnehage forteller at rutiner for barns overgang til skole er nedfelt i

årsplanen og at barn med helt spesielle behov har egen overgangsplan. Nesten alle

barna på barnehagen begynner på Ekne skole og skolestarterne er ofte på besøk på

skolen. Det er i utgangspunktet barnehagen som besøker skolen, men det

forekommer også besøk andre veien. Foreldre involveres i overgangen fra barnehage

til skolen gjennom informasjon på foreldremøter og i foreldresamtaler. Revisor har

vært inne på kommunens hjemmeside og finner at årsplanen 2016-2017 for grønn

avdeling ved Ekne barnehage har en henvisning til den overordnede overgangsplanen

for Levanger kommune.

Det blir avholdt møter på vårparten mellom skolen og pedagogisk leder i barnehagen

hvor man går igjennom informasjon om alle barna; både som gruppe og

enkeltindivider. Informasjonen som gis har kommet fram gjennom observasjoner,

samt foreldresamtaler osv. Det handler om sosial og emosjonell tilpasning, språk,

motorikk, konsentrasjon, interesser, utfordringer, svakheter og styrker. Ekne har stort

sett en liten gruppe med skolestartere.

Informasjonsskjemaet for overgangen har ikke blitt brukt tidligere, og brukes heller

ikke nå av barnehagen. Det er allikevel fokus på å gi informasjon om det som er

viktig at skolen kjenner til.. På et oppvekstmøte i vår fikk barnehagen anledning til å

si hva man mente om skjemaet for overgang fra barnehage til skole.

Barnehagen avholder samarbeidsmøte med skolen på høsten hvor de drøfter hvordan

overgangen til skolen har gått.

4.3.3 Skoler

Frol barneskole

Rektor uttaler at Frol barneskole følger kommunens plan for overgang fra barnehage

til skole. Det er avdelingsleder for 1. og 2. trinn, samt avdelingsleder for den

spesialpedagogiske avdelingen - Toa, som er ansvarlig for dette. Overgangen fra

barnehagen til skole skjer i praksis slik at avdelingsleder for 1. og 2 trinn tar kontakt

med barnehagene som har barn som skal begynne på skolen. Her avklarer man også

hvilke foreldre som må kontaktes før skolestart, dette i forhold til spesialpedagogikk

eller andre ting som gjør at de må følges opp litt ekstra. Skolen bruker mye tid på å

sette sammen elever som kan fungere godt i klasser.



34

Rektors inntrykk er at skolen får den informasjonen de trenger om barn hvor det er

mistanke om utviklingsutfordringer. Dersom tiltak er dokumenterte på barn får

skolen lese om dette i elevmappene, men skolen får ikke informasjon om andre barn

med mindre dette tas opp av barnehagene på møtene om våren. Det avholdes også

møter med barnehagene om høsten. Skolen opplever ikke at det er noen forskjell på

de private og kommunale barnehagene i overgangssituasjonen.

Skjemaet «informasjon om barnet før skolestart» benyttes som

bakgrunnsinformasjon ved etablering av klasser og med tanke på å møte den enkelte

elev best mulig praktisk og faglig. Skolen har ikke automatisk tilgang til det

barnehagen har lagt i elevmapper i ePhorte og rektor synes det er tungvint å få tak i

dette ved at kontakt må etableres med arkivet for hver gang skolen skal ha tak i dette.

Rektors inntrykk er at de fleste barnehagene er flinke til å gi informasjon om hvilke

foreldre som bør kontaktes før skolestart. Skjemaet tilknyttet overgangen gir ofte

skolen svært lite informasjon og det er rektors erfaring at barnehagene og foreldrene

noterer ned lite i disse. Informasjon som kommer frem muntlig i overføringsmøtene

med barnehagene er ofte svært nyttig. Rektors syn er derfor at skjemaet bør endres

for å gi bedre informasjon om hvert enkelt barn. I tillegg er hans inntrykk at muntlig

informasjon ikke er tilstrekkelig og kan skape grobunn for misforståelser, tolkninger

mv.

Skogn barne- og ungdomsskole

Rektor og avdelingsleder i 1. til 4. trinn ved Skogn barne- og ungdomsskole er begge

nyansatte i sine stillinger. Skolene og barnehagene hadde planleggingsmøte i høst, og

våren 2017 har avdelingsleder og rektor reist rundt for å se hvordan barnehagene har

det. Rektor uttaler at overgangssamtalene er gjennomført med barnehagene.

Skolen benytter kommunens overgangsplan, men avviker noe fra denne. Skjemaet

«informasjon om barnet før skolestart» er utgangspunkt for samtaler avdelingsledere

har med barnehagene om våren. I disse møtene gjennomgås hver enkelt skolestarter

og skolen får utfyllende informasjon. Kontaktlærerne får tilgang til skjemaene i

forbindelse med førskoledager om våren og informasjonen benyttes blant annet i

forbindelse med inndeling av klasser. Deler av skjemaet kan også være nyttig i den

første foreldresamtalen på høsten, men gir ifølge rektor ofte for lite informasjon.

På høsten gjennomgås det hvordan oppstarten gikk og de planlegger neste års

oppstart. Her følger skolen kommunens plan med et møte i september/oktober på

skolen. Deltakere er barnehagene, kontaktlærere, rektor, avdelingsleder SFO og

avdelingsleder småtrinnet. Når det gjelder barn med ekstra behov brukes det lenger

tid på overgangsprosessen til disse. Avdelingsleder gir uttrykk for at skolen er godt

fornøyd med informasjonen man får fra barnehagene noe som hjelper skolen til å

være forberedt når barna kommer til skolen. Inntrykk er at barnehagene er tydelig

opptatte av å gjøre det de kan for at overgangen til disse barna skal bli så god som

mulig.



35

Skogn barne- og ungdomsskole har ikke tilgang til informasjon som er lagt inn av

barnehagene i ePhorte. I overgangsmøter om barn som vil trenge ekstra

tilrettelegging, ber skolen om å få kopi av IOP-er25 og rapporter. Foreldrene er med i

disse møtene og gir alltid tillatelse til dette. Opplysningene som kommer fram i

rapporter og i møter blir brukt i planleggingen av nytt skoleår før de blir arkivert i

den enkeltes elevmappe.

Halsan barneskole

I følge rektor følger skolen kommunens plan for overgang mellom barnehage og

skole. Siden Momarka barnehage og Halsan barneskole før var en enhet er

samarbeidet mellom disse tett. Styrer i barnehagene sender navneliste og rektor

kaller inn alle barnehagene i kommunen til et møte i oktober, dette i tilfelle de skulle

ha noen barn som skal begynne på Halsan. I følge rektor er det I hovedsak er det de

to nærmeste barnehagene som kommer på besøk. I tillegg til elektronisk innskriving,

inviterer skolen til innskriving. Ungene kommer en ettermiddag sammen med

foreldrene og det arrangeres en lekesekvens. Barnehagene kommer også på besøk til

SFO i vinterferien.

Skjemaet for overgang som barnehagene fyller ut blir gjennomgått, men skolen er

mer interessert i det sosiale, om barna for eksempel kan å gå på do eller kle på seg

osv. Skolen mener at det viktigste i starten er det sosiale. Kontaktlærerne leser

gjennom overgangsskjemaet, og notatene fra overføringsmøtene før barna starter på

skolen. Skolen benytter også informasjonen som er lagt inn på ePhorte spesielt der

det har vært spesialpedagogikk i barnehagen. Skolene og barnehagene har ikke

oppfølgingsmøter på høsten, men et planleggingsmøte før neste opptak.

Vurdering

Barnehagene

Samtlige av barnehagene i vårt utvalg og enhetsleder barnehage uttaler at rutinene

for overgang fra barnehage til skole er nedfelt i barnehagenes årsplaner. Revisor har

gått inn i barnehagenes årsplaner for å verifisere dette og finner at samtlige

barnehager i vårt utvalgt har overgangsplaner eller en henvisning til disse. Revisor

gjør imidlertid oppmerksom på at en av barnehagene har en annen overgangsplan

enn kommunens egen.

Alle barnehagene i utvalget opplyser at de pedagogiske lederne har møter med

skolene på vårparten hvor elevenes forutsetninger gjennomgås. En av barnehagene i

utvalget benytter overgangsskjemaet, «informasjon om barnet før skolestart» som

grunnlag for samtalen, mens de to andre gir muntlig overlevering av denne typen

informasjon. Oppvekstledelsen har meddelt revisor at skjemaet er under revidering

25 Forkortelse for Individuell opplæringsplan



36

nettopp på grunn av at ledelsen har mottatt informasjon om at skjemaet ikke har

fungert som tiltenkt. To av barnehagene avholder oppfølgingsmøter med skolene,

men en av barnehagene i vårt utvalgt ikke har praktisert dette de siste årene.

Gjennomgangen tegner ikke et entydig bilde av i hvilken form det er ønskelig å dele

slik informasjon på mellom barnehage og skole. Barnehagene uttaler at de legger

informasjon om barns forutsetninger på elevmapper i ePhorte, dette med tanke på at

skolen skal kunne nyttiggjørelser informasjon som barnehagen har samlet inn, mens

skolene selv uttaler ikke å ha tilgang til denne informasjonen i ePhorte. Revisors

vurdering er at barnehagene deler informasjon om barn med utviklingsutfordringer

med skolene, men at dette ikke alltid gjøres i tråd med kommunes retningslinjer, jfr.

overgangsplan fra barnehage til skole, herunder forutsetninger om bruk at skjemaet

«informasjon og barnet før skolestart», samt avholdelse av drøftingsmøter.

Barnehagene har ovenfor revisor forklart at måten foreldre involveres på er gjennom

utfylling av skjemaet for overgang, samt ved foreldresamtaler. Oppvekstledelsen har

uttrykt at det foreligger rutiner om at samtykke skal innhentes dersom informasjon

om enkeltbarn deles mellom barnehager og skoler. Revisor har ikke foretatt

stikkprøver i forbindelse med dette, men har blant annet undersøkt at

foreldresamtykke er påkrevet i skjemaet «informasjon om barnet før skolestart».

Revisors vurdering er dermed at barnehagene involverer foreldre i overgangen

mellom barnehage og skole, og at det foreligger en rutine for innhenting av samtykke

fra foreldre dersom informasjon om enkeltbarn deles.

Skolene

Revisors oppfatning er at mottaksapparatet til skolene når det gjelder informasjon om

barn med utviklingsutfordringer fra barnehagene består av overgangsmøter mellom

barnehagene og skolene. I disse møtene får skolene utfyllende informasjon om hver

enkelt elev med utgangspunkt i skjemaet «informasjon om barnet før skolestart».

Revisors inntrykk er at både barnehagene og skolene er enige om at skjemaet ikke gir

den type informasjon som skolene føler de kan dra nytte av. Utover dette gir skolene

tilbakemelding om at de muntlige opplysningene som overleveres i møtet ofte

oppleves som nyttig. Skolene benytter informasjonen som den mottar eksempelvis i

forbindelse med sammensetningen av klasser. Revisor vurderer også at det er en

bristende forventning hos barnehagene når de legger inn dokumentasjon i ePhorte

som følger barnet frem til skolen, og at denne informasjonen ikke er gjort tilgjengelig

eller er vanskelig tilgjengelig for enkelte av skolene. Revisors vurdering er dermed at

skolene har etablert et system for mottak av informasjon om utviklingsutfordringer

hos barn. Det er likevel revisors inntrykk, at skolene oppfatter at den skriftlig

dokumentasjon gir lite informasjon, samt at informasjon som er lagret elektronisk er

vanskelig tilgjengelig.



37

Konklusjon

Revisors konklusjon er at kommunen har etablert rutiner og systemer for

overgang mellom barnehage og skole. Det er likevel slik at dette ikke fungerer

fullt ut tilfredsstillende fordi disse rutinene ikke sikrer at den informasjonen

som skolen faktisk etterspør kan dokumenteres, og fordi informasjon som

barnehagen mener den gir skolen tilgang til, er vanskelig tilgjengelig. Det er

heller ikke ens praksis i kommunen når det gjelder disse rutinene. Vikan derfor

ikke konkludere entydig på at rutiner og systemer i tilfredsstillende grad sikrer

en god overgang mellom barnehage og skole.

Anbefaling

Revisor anbefaler at kommunen:





38

5. TVERRFAGLIG SAMARBEID OM TIDLIG INNSATS

Delproblemstilling

I hvilken grad har kommunen etablert et tverrfaglig samarbeid som ivaretar

tidlig innsats mot utvikling- og læringsutfordringer?

Revisjonskriterier

For denne problemstillingen har vi utledet og operasjonalisert følgende

revisjonskriterier (vedlegg 3):

5.2.1 PP-tjenesten

• Det bør etableres faste møteplasser mellom barnehage, skole og PP-

tjenesten

• PP-tjenesten bør gi barnehager og skoler informasjon om sin rolle

• Barnehage og skole bør samarbeide med PP-tjenesten når det gjelder

og avdekke og settet inn tiltak ovenfor barn med

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer

5.2.2 Helsetjenesten

• Kommunen bør ha etablert et samarbeid i forhold til tidlig innsats

mellom barnehage, skole og helsetjenesten

• Samarbeidet med barnehagen bør omfatte språkutviklingen til barn

Data

5.3.1 Barnehager og skoler sitt samarbeid med PP-tjenesten

5.3.1.1 Generelt om pedagogisk psykologisk tjeneste

Fagleder for PP-tjenesten uttaler at tjenesten i hovedsak har følgende primære

oppgaver:



39

• Å hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanse- og

organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med

særlige behov og

• Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det.

Selv om det skal jobbes spesielt i forhold til barn med særlige behov, jobber også PP-

tjenesten parallelt med forebygging og tidlig innsats for alle barn for å avdekke og

hjelpe så tidlig som mulig i barnehage- og skoleløpet før det blir nødvendig med en

henvisning og utredning av PP-tjenesten.

PP-tjenesten definisjon av tidlig innsats henger sammen med forebygging. Tidlig

innsats er dermed definert som bidrag til at barnehager og skoler kommer i forkant

av problem og lærevansker ved å sette i gang tiltak. Tidlig innsats kan være innsats

på et tidlig tidspunkt i et barns liv og å gripe inn tidlig når problem oppstår eller blir

avdekt i førskole eller skolealder. Overordnet sett dreier det seg om å flytte

tyngdepunktet i arbeidet med barn og unge fra å behandle problemer til å forebygge

at de oppstår og fra en «vente å se»-holdning til å gripe inn straks man oppdager at et

problem er under utvikling.

I 2016 dro PP-tjenesten rundt på alle de 32 barnehagene og presenterte de nye

kvalitetskriteriene som PP-tjenesten skal jobbe med der forebygging og tidlig innsats

er to av fire kriterier. I 2017 har PP-tjenesten dratt rundt til alle skolene og presentert

det samme. Fagleder for PP-tjenesten gjør oppmerksom på at det er rektor og

styrernes ansvar å sikre at de ansatte som er nærmest barna får denne informasjonen.

Barnehagene og skolene ble spurt om hva de hadde behov for i samarbeidet med PP-

tjenesten og svarene er i stor grad det som nå blir gitt i «Lavterskel-tilbudet» både for

barnehager og skoler. Fagleder i PP-tjenesten sier at de kunne ha utvidet dette

tilbudet om de hadde hatt kapasitet til det, dvs flere ressurser til lavterskelarbeid for å

få ned spesialundervisningen. Samtidig som det arbeides veldig intensivt og det er kø

på lavterskel er det også ventelister for de barna og elevene som barnehagene og

skolene har henvist til PP-tjenesten for utredninger på grunn av større vansker. PP-

tjenesten arbeider parallelt med lavterskelarbeid og utredninger som fører til vedtak,

og har inntrykk av at det er større kompleksitet i problematikken hos mange barna i

dag enn tidligere.

5.3.1.2 PP-tjenesten sitt samarbeid med barnehage og skole

PP-tjenesten har faste PP-rådgivere opp mot barnehagene og skolene, og er faste

ukedager ute på skolene. Et viktig tiltak i tidlig innsats er et initiativ PP-tjenesten har

tatt som heter «Lavterskelarbeid». Målet med dette arbeider er at barnehager og

skoler raskt kan drøfte saker med PP-tjenesten og bli veiledet i forhold til

problematikk på et tidlig stadium i bekymringen. Tiltakene blir utprøvd og det er

bare hvis de ikke fungerer at det er nødvendig med en henvisning til PP-tjenesten for

videre arbeid. PP-tjenesten kan for eksempel observere i et klasserom og gi læreren

tilbakemeldinger direkte. For barnehagene har PP-tjenesten faste lavterskeldager på



40

rådhuset, der barnehagene kommer og drøfter lavterskelsaker. Barnehagen og PP-

tjenesten utarbeider i fellesskap tiltak som de tror kan fungere i den aktuelle saken.

Alle skolene har faste spesialpedagogiske team der PP-tjenesten deltar i felles

drøftinger. PP-tjenesten deltar også i skolenes ressursteam som er tverrfaglig

sammensatt (skole, helse, barnevern og PPT). Tilsvarende ressursteam for skolene,

har barnehagene tilbudet «småbarnslosen» som er tverrfaglig sammensatt.

Figur 2, Tretrinnstrapp over gangen i ordinær opplæring til spesialundervisning.

Fagleder for PP-tjenesten viste revisor i møtet en tretrinns-trapp for saksgangen fra

bekymring rundt barn i barnehage og skole til PP-tjenestens utredning og skolens

tiltak (jfr dokumentet «Prosedyrer og maler innen spesialpedagogisk arbeid i

Levanger kommune). PP-tjenesten kommer først inn i trinn 2, og det forventes at

skoler og barnehager jobber godt selv på trinn 1. Faglederens synspunkt er at mange

arbeider godt på trinn 1, men her er det en del å gå på for noen, da enkelte

barnehager, skole går litt for fort til steget om å henvise.

Av ulike typer samarbeid nevnte fagleder det systemrettede arbeide som ressursteam,

spesialpedagogiske møter på skolene, nettverk for skolenes spesialpedagogiske

koordinatorer, kurs og utviklingsarbeid for skolene som eks SOL-nettverk

(systematisk observasjon av lesing), kurs i klasseledelse, kursdager om

minoritetsspråklige elever og kursdager i «De Utrolige Årene» (som er et program

for håndtering av barn med atferdsproblemer) for foreldre, barnehager og skoler



41

5.3.1.3 Kommunale barnehagers inntrykk av samarbeide med PP-tjenesten

En av styreren uttrykker at lavterskel og småbarnslosen er kjempegode tiltak og

tilbud. Barnehagen har brukt småbarnslosen både alene og sammen med foreldre.

Oppfølging (eksempelvis et nytt møte) er ofte en utfordring. Styreren synes at det er

PP-tjenesten som er de enkleste samarbeidspartnerne å ta kontakt med. Styrer

forteller at PP-tjenesten har vært i barnehagen og forklart om sin rolle.

En annen styrer forteller at barnehagen har samarbeid med PP-tjenesten, og at dette

oppleves som positivt når man får til møter. Mye kan falle på plass på drøftingsmøter

før man henviser. Styrers inntrykk er at PP-tjenesten er veldig opptatte. Styrer

bekrefter at barnehagen har en fast kontaktperson hos PP-tjenesten. Barnehagen får

med lavterskeltilbudet innspill til hvordan avdelingen kan arbeide med barn, noe som

ikke alltid er så lett å se selv. Styrer uttaler at det ikke er så ofte at barnehagen tar

kontakt med lavterskel. Barnehagen kan også kontakte logoped om det er noe man er

usikker på. Det er de pedagogiske lederne og styrer som styrer dette. Styrer mener at

man kan bli flinkere til å benytte seg av de tilbudene som fins, f.eks. bruke

«småbarnslosen» sammen med foreldrene. Styrer uttaler også at PP-tjenesten har

forklart barnehagen sin rolle.

Ytterligere en annen styrer uttaler også at samarbeidet med PP-tjenesten fungerer

godt. PP-tjenesten har forklart sin rolle og sin funksjon knyttet opp mot tidlig innsats.

Styrers inntrykk er også at PP-tjenesten bistår hvis det er noe barnehagen lurer på.

Ofte bygger barnehagen på egen kompetanse, men når man først tar kontakt opplever

barnehagen å bli tatt på alvor. Styrer opplever at man kan ta en telefon eller sende en

epost til PP-tjenesten om nødvendig, og at man får svar på slike henvendelser. PP-

tjenesten har ikke nok folk til at man kan drøfte saker lenge, men det går an å ta

kontakt. Styrer kunne ønsket at flere ved PP-tjenesten jobbet direkte med

barnehagene. Styrer kjenner også til tilbudet gjennom småbarnslosen.

5.3.1.4 Private barnehagers inntrykk av samarbeidet med PP-tjenesten

En styrer ved en av de privat barnehage kommenterer at de benytter PP-tjenesten i

stor grad. Inntrykket styrer har er at tjenesten gir et godt tverrfaglig samarbeid, som

gir god veiledning, samt økte kompetanse i barnehagens direkte arbeid med barna.

Styrer uttaler at barnehagen har benyttet seg av tilbud både gjennom

«Lavterskeltilbud» og «Småbarnslosen», og erfaringene er at disse tilbudene hjelper

både barnet, barnehagen og foreldrene. I samarbeid med ulike fagpersoner som deltar

ut fra barnets utfordringer, legger vi sammen (foreldre, barnehagen og fagpersoner)

en plan for veien videre, der vi blir enige om hva det skal jobbes med, hvordan det

skal gjøres og hvor ofte, for å nå de målene som er satt. Det blir utarbeidet en

skriftlig plan som skal følges og evalueres etter en tid. Videre har barnehagen hatt

personalmøter der barnepsykolog har deltatt med ulike tema som handler om «tidlig

innsats». Det kan bla annet være tema som psykisk helse og barnehagen som

helsefremmende arena. Styrer opplever at det er kort vei å gå når barnehagen eller



42

foreldre har behov for faglig støtte og veiledning, samtidig som at barnehagen får

denne hjelpen de skal når de trenger den. Barnehagen opplever ikke at det er

venteliste.

En styrer ved en annen privat barnehage uttaler også at samarbeidet med PP-

tjenesten fungerer bra. Barnehagen får råd og veiledning når de trenger det og styrer

opplever småbarnslosen som svært positivt i arbeidet med tidlig innsats. Styrers

inntrykk er at det er lettere å få hjelp nå enn tidligere, men at midlene til styrking er

basert på for små rammer. Styrer uttaler at barnehagen kunne hjulpet flere barn som

sliter dersom barnehagen hadde hatt midler til å sette inn flere på avdeling for å

kunne støtte opp om enkeltbarn, før de de må bli henvist.

5.3.1.5 Kommunale skoler sitt inntrykk av samarbeide med PP-tjenesten

Rektor ved en av skolene uttaler at PP-tjenesten og skolen har faste møter hver fjerde

uke, og PP-tjenesten er i tillegg på skolen to dager i uken. PP-tjenesten er aktivt

deltakende generelt sett og i spørsmålet om enkeltelever. Skolen bruker PP-tjenesten

som kursholdere på planleggingsdager, og de er med i de ulike fora som skolen deltar

på, ressursteam26 og spesialpedagogisk team27. Rektor uttaler at lærere kan bestille

tid hos PP-tjenesten for å snakke anonymt om tilfeller. PP-tjenesten har også forklart

sin rolle til ledergruppen. Helhetsinntrykket rektor sitter igjen med er at man er

veldig fornøyd med samarbeidet med PP-tjenesten. Rektor opplyser at skolen har en

faste kontaktpersoner hos PP-tjenesten.

Også rektor ved en annen skole uttaler at samarbeid med PP-tjenesten fungerer godt.

Skolen har en egen PP-kontakt som er på skolen minst en gang i uken. Det er faste

spesialpedagogiske møter på høst og vår. Her drøftes saker som man er i gang med

og de man er usikre på. Rektor uttaler at PP-tjenesten har forklart sin rolle, men ikke

spesielt knyttet opp mot tidlig innsats. De har vært tydelige på at de skal bistå og

veilede.

Rektor ved vår siste utvalgsskole forteller det har vært gjennomført møte med PP-

tjenesten, hvor de har forklart sin rolle. De har også vært inne i leder- og

lærergruppen. Skolen har hatt en fast PP-kontakt for 1-4 trinn og en for 5-10 trinn.

Kontaktpersonene har i utgangspunktet fast kontordag to dager i uken. I møter med

PP-tjenesten drøftes ståsted og prioritering av saker. PP-tjenesten benyttes også som

diskusjonspartner i oppfølging av enkeltelever og klasser. De kan komme med

forslag til tiltak, med eller uten forutgående observasjon. Noe løses på lavterskelnivå

uten oppmelding.

26 Ressursteam: Skoles ledelse, PP-tjenesten, helsesøster, barnevern 27 Spesial pedagogisk team: Skolens ledelse, PP-tjenesten, spesialpedagogisk koordinator



43

5.3.2 Barnehager og skoler sitt samarbeid med helsestasjon og helsesøster

5.3.2.1 Generelt om helsestasjonen

Helsetjenesten i Levanger kommune består av helsestasjonen 0-5 år,

svangerskapsomsorgen, skolehelsetjenesten og ergo- og fysioterapitjenesten for barn

og unge. Helsetjenestene, ved svangerskapsomsorgen og helsestasjonene, møter

nesten alle barn og gravide, noe som gir en kort vei til samarbeid. Fagleder for

helsestasjons- og skolehelsetjenestens inntrykk er at de fleste barn har et godt

utgangspunkt. Helsestasjonen samarbeider også godt med sykehuset.

Fagleder uttaler at helsestasjonen møter barnet 15 ganger innen de er 5 år. Fokuset

ligger på familie, fysisk og psykisk helse. Det at helsestasjonen møter så mange barn

gjør det lettere å etablere et sammenligningsgrunnlag for å oppdage avvik. Lege har

rutinemessig oppfølging av alle barn, og helsestasjonen har samarbeid med psykolog

rundt barn der helsesøster kan være bekymret. Premature barn blir rutinemessig

henvist til fysioterapeut, og henvist til PP-tjenesten ved behov.

5.3.2.2 Helsesøster og helsestasjonens samarbeid med barnehagene

Fagleder uttaler at dersom det ikke er noe spesielt som oppdages ved helsestasjonen

meddeles ikke denne informasjon videre. Helsestasjonene har imidlertid faste

distriktsmøter med styrerne i barnehagene, minst to ganger i året. Dette er

temabaserte treff, om f.eks. generell kunnskap om søvn eller påkledning. Ellers

foretas kontakten telefonisk. Faglederen har inntrykk av at det er en lav terskel for å

ta kontakt med barnehagen om det er noe helsesøster lurer på. At det kreves

samtykke for deling av informasjon anser ikke enhetsleder som noe problem. Hun

mener at helsestasjonens behov for å ta kontakt med barnehagen blir møtt med

forståelse av foreldrene. Hennes inntrykk er at heller ikke hos helsesøstrene anses

dette som et problem. Småbarnslosen er et tverrfaglig team hvor flere fagtjenester

med blant annet helsesøster deltar. Tilbudet er fast og arrangeres en dag annenhver

uke. Her kan barnehagene og foreldre/foresatte komme for å drøfte saker.

Fagleder uttaler at helsetjenestene kan bli bedre til å kontakte barnehagene, men

mener likevel at dagens nivå er bra. Utviklingspotensialet er størst på samarbeid på

lavterskelnivå. Det er ingen møtepunkter med enkeltbarnehagene da disse er for

mange til å gjennomføre dette. Fagleder påpeker at jo mer synlig du er jo lettere er

det å ta kontakt, men dessverre er det ikke kapasitet til systematiske enkeltmøter.

Helsestasjonen oppfattes av enhetsleder som en stabil tjeneste, hvor nesten ingen

slutter, noe som gjør at man er trygge i sine roller.

5.3.2.3 Helsesøster sitt samarbeid med skolene

Fagleder nevner helsesøstrene som det sentrale elementet i skolen når det gjelder

tidlig innsats. s. På de største skolene har skolehelsesøster kontordag omtrent hver

dag, noe som gjør at kontakten med lærerne blir mye tettere, og at barna vet hvem

helsesøsteren er. Ved de minste skolene prøver man å koordinere det slik at PP-



44

tjenesten og helsesøster er på skolene de samme dagene. Kontordagene er lagt opp til

"åpen-dør"-prinsippet for elevene, men der også ansatte på skolen og foreldre kan ta

kontakt. Helsetjenesten har overgangsmøter innad i helsetjenesten for å

videreformidle informasjon fra helsestasjonen for barn til skolehelsetjenesten, dette

slik at de med ansvar for barna kjenner historien. På enkelte skoler er det etablert

faste møter hvor helsesøster møter ledelsen, i tillegg til at helsesøster deltar i

tverrfaglig ressursteam. Helsesøstrene i skolehelsetjenesten har også samarbeid med

enkelte skoler om "Ser du meg-grupper", samtalegrupper for barn som har opplevd

skillsmisse, Videre er det fast undervisning på ulike tema i ulike klassetrinn og

deltakelse i foreldremøter. Helsetjenesten har også koblet seg på arbeidet med å

utarbeide nye rutiner for overgangen fra barnehage til skole. Det er fremsatt et ønske

om at helsetjenestene kan være med på overgangsmøtene mellom barnehagen og

skolen. Der det er behov for koordinering rundt barn/familie er det som oftest

helsesøster som er koordinator.

Helsetjenesten har tilgang til elevmappene ved samtykke, men skolen/barnehagen

har ikke tilgang til helsetjenestens mapper, noe som ifølge fagleder handler om

personvern ifølge lovverk. Om informasjon skal deles innhentes det alltid samtykke

muntlig eller skriftlig. Taushetsplikten oppleves ikke som en hindring for samarbeid.

Faglederen opplever at samarbeidet med skolene er bedre enn med barnehagene, noe

som kommer av at helsesøster er lokalisert på skolene.

5.3.2.4 Samarbeid om språkutvikling

Fagleder uttaler at helsestasjonen ikke bruker å dele opplysninger om språkkontroll

hvis alt ser greit ut. Det oppleves ikke at det er noen høy terskel for å dele

informasjon, da det fra helsetjenesten sin side er et ønske om å dele den kunnskapen

de får.

5.3.2.5 Kommunale barnehager sitt inntrykk av samarbeidet

En av styrerne uttaler at helsesøster jevnlig kaller inn til møter, cirka 2 ganger i året

og at det dermed er en koordinerende helsesøster ved barnehagen. Det hender at

helsestasjonen ringer barnehagen og vice versa. Dersom det er noen barn med

spesielle behov er helsesøster med på møtene. Styrer mener ikke at taushetsplikten

har vært til hinder for et godt samarbeid. Det har også tidligere vært delt litt

informasjon om språk. Det har hent at helsesøster har ringt etter språkkartlegging for

å se om det foreligger lik oppfatning. Styrer mener imidlertid at samarbeidet med

helsesøstrene må bli bedre enn det er i dag, for eksempel ved jevnlige møter med

«sin» helsesøster en gang i måneden hvor det er mulighet til å snakke sammen uten

hinder av taushetsplikten. Her kan samtykke derfor innhentes av foreldre. Styrer

opplyser om at barnehagen har en fasthelsesøster som kontaktperson.

En annen styrer har også inntrykket av at samarbeidet ikke er godt nok. Inntrykket er

at helsestasjonen sjelden ringer barnehagen. Oppfatningen styrer har er at



45

helsesøstrene og helsestasjonen er inne ovenfor barn med konkrete diagnoser men

ikke på andre barn som er i gråsoner. Styrer kunne tenkt seg at helsestasjonen var

med på de pedagogiske ledermøtene innimellom hvor man går igjennom barna. Det

opplyses at det ikke utveksles informasjon om språkutviklingen til barn mellom

helsestasjonen og barnehagen. Styrer deltar på distriktsmøter med helsesøster en

ganger årlig og har fast eller faste helsesøstre og forholde seg til.

Ytterligere en annen styrer forteller at barnehagen har veldig lite samarbeid med

helsestasjonen. Styrer opplever at det ikke er noe kontinuitet i samarbeidet og

forteller at det er minst ett år siden hun har blitt innkalt til distriktsmøte med

helsestasjonen. Inntrykket er at det er stor gjennomtrekk på helsestasjonen, dette på

grunn av at styrer har hatt minst tre ulike kontaktpersoner de siste to årene. Styrer

opplever ikke at helsestasjonen ringer når de oppdager noe og det utveksles heller

ingen informasjon om språkkartlegging av helsestasjonen. Barnehagen har fast

helsesøster som kontaktperson, og heller ikke helsesøster deler informasjon om

språkutvikling.

5.3.2.6 Private barnehager sitt inntrykk av samarbeidet

En styrer uttaler at man naturlig ikke har så stor grad av samarbeid med

helsetjenesten/helsestasjonen. Samarbeidet er ifølge styrere gjensidig og skjer ved

behov. Et eksempel er at barnehagen eller helsestasjonen tar kontakt med hverandre

ved bekymret for eksempel for hørsel, syn, motorisk utvikling eller om ulike

vaksinasjoner som er gitt og lignende. Foreldrene har her gitt samtykke til

informasjonen som utveksles. Tidligere har det også vært faste samarbeidsmøter

opptil 3 ganger pr år, da inndelt i distrikter, hvor hver enkelt barnehage kunne melde

inn saker som var ønsket belyst. Det kunne være tema som for eksempel kosthold,

barn som vekker bekymring, sykdommer og smitte. Barnehagen har også hatt fast

helsesøster å forholde seg til i sitt distrikt. Styrer mener at samarbeidet har fungert

greit.

En annen styrer uttaler at samarbeidet med helsestasjonen kunne vært bedre.

Barnehagen har nettverksmøter med helsesøster som er deres kontaktperson, men

inntrykket er at dette blir for generelt. Ønske er derfor at helsestasjon, barnehage og

foreldre kunne ha delt mere informasjon sammen. Styrer uttaler at helsestasjonen kan

helse, mens foreldre og barnehage ser barna hver dag, enkeltvis og i gruppe.

5.3.2.7 Kommunale skoler sitt inntrykk av samarbeidet

En av rektorene uttaler at helsesøstertjenesten deltar på ressursteam sammen med

skolen, PP-tjenesten og barnevern. Skolen benytter helsesøster som samtalepartner

når de tror elever har behov for å snakke med noen andre enn lærer. Skolen kan også

benytte helsesøster på foreldremøter og inne i klassen. Helsesøster deltar også i «ser

du meg gruppe»28 for barn med skilte foreldre. Rektor opplyser at man ikke får

28 Ser du meg, er et tilbud til barn og foreldre etter samlivsbrudd.



46

språkkartlegging hverken fra barnehage eller helsesøster ut over den relativt avgrensa

avkryssingen som er gjort i skjemaet ved overgang.

En annen rektor uttaler at helsesøster er på skolen to dager i uka, noe som i seg selv

anses som tidlig innsats. Rektor uttaler at helsesøster har mange samtaler med elever

på skolen. Rektor og helsesøster har hatt møte med hverandre omtrent månedlig.

Rektor sier at det det kan være personavhengig hvor mye informasjon man deler,

men at nåværende helsesøster er flink til å innhente samtykke. Helsesøster tar

kontakt med lærere og omvendt dersom det skal være noe. Dersom enkeltbarn

diskuteres er det best om foreldre er med.

Rektor ved den siste skolen sitt inntrykk er at helsesøster har bidratt positivt med å

løfte skolen. Rektor uttaler at det ikke er noen automatikk i at det utveksles

informasjon om elever, og heller ikke noe system i helsesøsters arbeid med tidlig

innsats i forbindelse med læringsutfordringer. Hun brukes derimot mot enkeltelever

når det treng. Rektors helhetsinntrykk er dermed at helsesøstertjenesten fungerer

kjempegodt, og rektor er kjempefornøyd med skolens helsesøster.

Vurdering

5.4.1 Tverrfaglig samarbeid mellom barnehager, skoler og PP-tjenesten

Samarbeidet mellom barnehagene og PP-tjenesten

De to mest sentrale foraene for samarbeid er «småbarnslosen» og «lavterskel». Disse

tilbudene er rettet direkte inn mot tidlig innsats problematikken ved at

problemløsning på et tidlig tidspunkt drøftes. Mens småbarnslosen er et mer

tverrfaglig drøftingsforum er lavterskel et konkret problemløsningsverktøy sammen

med PP-tjenesten. Samtlige av barnehagene både kommunale og private i vårt utvalg

har opplyst å ha kunnskap om tilbudet, samt har gode erfaringer med det. Revisors

vurdering er at det er etablert møteplasser mellom barnehagene og PP-tjenesten, men

at tilbudet er betinget av at barnehagene selv tar kontakt. Gjennom lavtersketilbudet

er PP-tjenesten delaktig i avdekkingen og prosessen med å sette inn tiltak ovenfor

utviklings- og læringsvansker. På bakgrunn av informasjon som fremgår av

intervjuene er revisors oppfatning at PP-tjenesten har forklart sin rolle til

barnehagene og om hvilket tilbud de kan bistå med.

Samarbeidet mellom skolene og PP-tjenesten

Revisors oppfatning er at lavterskeltilbudet er videreført også i skolen og at skolene

forholder seg til faste PP-kontakter på bestemte dager. Dette muliggjør derfor et

tettere samarbeid enn for barnehagene. Samtlige av skolene uttaler at PP-tjenesten

har forklart sin rolle og funksjon. Revisors vurdering er at skolene i vårt utvalg og

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/ser_du_meg_folder.pdf




47

PP-tjenesten har etablert en møteplass og et samarbeid for tidlig innsats, samt at PP-

tjenesten har avklart sin rolle ovenfor skolene.

5.4.2 Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole og

helstasjon/helsesøster

Samarbeidet mellom barnehagene og helsestasjon/helsesøster

Revisors gjennomgang viser at samarbeidet utover småbarnslosen består i at kontakt

etableres ved behov, gjerne da telefonisk. Det er opplyst av fagleder for

helsestasjons- og skolehelsetjenesten at det skal avholdes minst to distriktsmøter i

året mellom barnehagene og helsesøster som kontaktperson. En av de kommunale

barnehagene opplyser ikke å ha blitt innkalt til slikt møte på over ett år. Revisors

inntrykk er at verken de kommunale eller private barnehagene anser taushetsplikten

som et hinder for samarbeidet, dette da samtykke kan innhentes og at behovet for

informasjonsdeling blir møtt med forståelse blant foreldre. Revisor legger vekt på at

flere av barnehagene både kommunale og private allikevel opplyser å ha lite kontakt

med helsestasjonen/helsesøster og at det gis uttrykk for et ønske om forbedring fra

begge parter. Da helsestasjonen er i en særstilling ved å ha en så omfattende

kontaktflate mot de aller fleste barn i kommunen vil det være viktig med et tett og

godt samarbeid, spesielt opp mot barnehagene som er det første trinnet i

opplæringsløpet. Revisors vurdering er at det er etablert et samarbeid i forhold til

tidlig innsats mellom barnehage og helsetjenesten, men at samarbeidet ikke kan sies

å ha oppnådd sitt potensiale.

Da både helsestasjonen og barnehagene foretar vurderinger av barns språkutvikling

er det naturlig å se hensiktsmessigheten av informasjonsutveksling mellom disse.

Bare en av de kommunale barnehagene i vårt utvalg uttaler å ha hatt erfaring med

slik informasjonsdeling. En god dialog kan spare kommunen for dobbeltarbeid og

unngå at viktig informasjon for å tilrettelegge et godt tilbud til barnet går tapt.

Revisors vurdering er derfor at samarbeidet mellom partene i liten grad har omfattet

informasjonsdeling om språkutvikling hos barn.

Samarbeidet mellom skolene og helsesøster

Bindeleddet mellom skolene og helsetjenesten er i det vesentlige tilordnet

helsesøstrene. Helsesøstrene har faste dager på skolene og deltar ved skolenes

ressursteam. Det avholdes overgangsmøter når helsestasjon avslutter sin oppfølging

og skolehelsetjenesten tar over, noe som innebærer en kontinuitet i arbeidet med

tidlig innsats innad i helsetjenesten. Utover dette er det helsesøsteren i seg selv som

blir ansett av kommunen som et tiltak innen tidlig innsasts. Tilbakemeldingen fra

skolene er at samarbeidet med helsesøstrene fungerer godt. Revisors vurdering er at

det er etablert et samarbeid om tidlig innsats mellom skole og helsetjenesten, men at

dette ikke er utpreget formalisert når det gjelder tidlig innsats.



48

Konklusjon

Kommunen har til dels etablert et tverrfaglig samarbeid som ivaretar tidlig

innsats mot utviklings- og læringsutfordringer.

Anbefaling

Revisor anbefaler at kommunen:





49

6. HOVEDKONKLUSJON OG ANBEFALINGER

Revisors hovedkonklusjon er at dokumentasjon og ansattes beskrivelser tyder

på at Levanger kommune praktiserer tidlig innsats ved læringsutfordringer.

Praktiseringen har imidlertid enkelte svakheter når det gjelder

dokumentasjon, system for å sikre at relevant informasjon er tilgjengelig og

ens praktisering av rutiner.

Det er revisors anbefaling at kommunen:



utdanningsløpet

Barnehagen har tradisjonelt vært en pedagogisk institusjon hvor ønske om

byråkrati og dokumentasjon har vært tonet ned. Nå har imidlertid regjeringen

gjennom ny «forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver»

som trådte i kraft 1.8.17 økt satsingen på dokumentasjon i barnehagen. I

forskriften er det blant satt som krav at «vurderinger om barnegruppens og

enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er

nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud».









50

7. RÅDMANNENS KOMMENTARER En foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmannen i Levanger kommune den 16.

oktober 2017. KomRev Trøndelag IKS mottok svar fra kommunalsjef oppvekst den

29. og 30. oktober. I svarene har også fagleder helsestasjons- og skolehelsetjenesten,

samt fagleder PP-tjenesten kommet med sine tilbakemeldinger til rapporten.

Generelle kommentarer til rapporten under ett er gjengitt i vedlegg 5, mens påpekte

faktafeil eller formuleringer er korrigert i tråd med tilbakemeldingene. Høringssvaret

har ut over dette ikke medført endringer i rapporten.



51

KILDER

Lov

- Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova)

- Lov om barnehager (Barnehageloven)

Forskrift

- Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Forarbeider/Stortingsmeldinger

- St.meld. nr. 30 (2003-2004)

- St.meld. nr. 16 (2006-2007)

- St.meld. nr. 41 (2008-2009)

- Meld. St. 18 (2010-2011)

- Meld. St. 20 (2012-2013)

- Meld. St. 19 (2015-2016)

- NOU 2009:18

- Ot.prp. nr. 50 (2008-2009

Kommunens egne dokumenter

- Kommunedelplan oppvekst 2015-2022, Levanger kommune

Annen litteratur

- Håndbok for PP-tjenesten, faglig enhet for PP-tjenesten, Læringssenteret (2001)

- Hva vet vi om lærertetthet?

Nettside: http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-vet-vi-om-laerertetthet/

- DUÅ/DINO-skolen.

Nettside: https://laringsverkstedet.no/knottene/satsingsomrader13/dua-/-dino-

skolen

- Språkløyper – nasjonal strategi for lesing og skriving.

Nettside: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-

satsinger/lesestrategi/

- Ser du meg, tilbud til barn og foreldre etter samlivsbrudd.

Nettside:


- Doktoravhandling. Vik. Stine. «Tidlig innsats i skole og barnehage:

Forutsetninger for forståelser av tidlig innsatt som pedagogisk prinsipp», 2015.

http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-vet-vi-om-laerertetthet/








52

VEDLEGG 1, TERMINOLOGI

Tidlig innsats begrepet

Begrepet tidlig innsats ble for første gang nevnt i stortingsmelding nr. 30 (2003-

2004) «Kultur for læring». Her ble det sagt at:

«Departementet viser til at god stimulering i tidlig oppvekst er viktig for læring

senere i livet. Forskning tyder på at barnehagen kan bidra til å redusere de store

forskjellene i læringsutbytte som skyldes sosiokulturell bakgrunn, og gi bedre

skoleresultater, blant annet for barn med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede

barn og barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.» (s. 103).

To år senere fikk begrepet full gjennomslagskraft i norsk utdanningspolitikk. I

Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007), «… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for

livslang læring» ble det lagt følgende i begrepet: “tidlig innsats må forstås som

innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår

eller avdekkes i førskolealder” (Kunnskapsdepartement, 2006, s. 10).

Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) «Kvalitet i barnehagen» følger opp med

følgende definisjon: «Med tidlig innsats menes både et godt pedagogisk tilbud fra

barna er små, og at problemer forebygges eller løses tidlig i hele utdanningsløpet.

Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging, kan

bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet. Alle barn må få like

muligheter.» (s. 120). I NOU 2009:18 «Retten til læring», gjøres det også rede for

tidlig innsats i de tre fasene, innsats i førskolealder, grunnskoleopplæringen og i

voksen alder.



53

VEDLEGG 2, AVGRENSNING

Hvorfor se på førskole og småtrinnet?

«Forskning viser at sosiale forskjeller i grunnleggende kognitive ferdigheter er

minst i førskolealder, og tiltakene for å utjevne forskjellene er enklere å

implementere på et tidlig tidspunkt enn i senere faser av oppveksten», jfr. St.meld.

nr. 18 (2010-2011) – «Læring og fellesskap» s. 27

Stortingsmeldingen legger til grunn at gjennomgående god tilgang, kvalitet og

sammenheng i utdannings- og kompetansesystemet kommer alle barn, unge og

voksne til gode, men at det har særlig stor betydning for grupper og individer som

står i fare for å ikke lykkes i utdanningssystemet. St meld. nr. 16 (2006-2007) «… og

ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring» s. 11.

Sammenhengen mellom barnehage og skole er eksplisitt omtalt: «For at en skole

skal kunne tilrettelegge opplæringen for elevene på best mulig måte fra første dag, er

det viktig med god kommunikasjon mellom barnehage og skole.» I dette ligger det at:

«Kommunene må planlegge og legge til rette for gode overganger og tverretatlig

samarbeid.» St meld. nr. 16 (2006-2007) «… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for

livslang læring» s. 26.

«En hovedfaktor for å lykkes med et godt samarbeid mellom barnehage og skole er

at verdiene som overgangsarbeidet bygger på er nedfelt i hele barnehagens og

skolens kultur og strategier. Det er ikke bare barnet som skal forberede seg til å

begynne på skolen, men barnehagen og skolen som har ansvaret for å forberede seg

på å møte det enkelte barns behov». St. meld. nr. 41 (2008-2009) «Kvalitet i

barnehagen» s. 82.

Revisor har valgt å avgrense temaet mot spesialundervisning. Dette blant annet med

hensyn til at enkelte barn har læringsutfordringer men allikevel ikke er vurdert til å

falle inn under spesialundervisning29. Videre har tidlig innsats et forebyggende

perspektiv; nettopp for å hindre at barn skal få spesialundervisning. Erfaringer fra en

rekke kommuner viser derfor at forebyggende innsats og styrket opplæring for elever

som henger etter, reduserer behovet for spesialundervisning senere30.

Hvorfor se på barn med

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer? Innenfor et allmennpedagogisk perspektiv syn skal tidlig innsats rettes mot alle barn

innenfor det ordinære opplæringstilbudet, enten som forebyggende eller

kompenserende strategi. Dette er den dominerende formen for bruk av tidlig innsats i

29 St.meld. nr. 41 (2008-2009) s. 85 30 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 77



54

Norge. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007), «… og ingen sto igjen – tidlig innsats

for livslang læring», beskriver tidlig innsats innenfor rammene av tilpasset

opplæring. Det betyr at alle elver skal være gjenstand for arbeider med tidlig innsats.

Formålet er å identifisere vansker så tidlig som mulig, men det skal også være en

generell forebyggingsstrategi for alle barn31.

Av samme stortingsmelding fremgår det også at «For å kunne sette inn tiltak tidlig

må det på alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge

som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling. Slik identifisering innebærer både å

vurdere barnas utvikling og kompetanse og å kunne anvende et profesjonelt skjønn

for å avgjøre hvilke oppfølgingstiltak som skal iverksettes. Det finnes verktøy og

hjelpemidler som kan være til nytte i en slik vurderingsprosess. Mange

helsestasjoner og barnehager har gode erfaringer med ulike verktøy for

språkkartlegging»32

Regjeringen har gitt uttrykk for at «barnehagen er den viktigste forebyggende

arenaen utenfor hjemmet for barn i førskolealder. Tiltak for barn som har behov for

særskilt oppfølging og tilrettelegging, bør derfor primært tilbys i barnehagen».33 Når

det gjelder tidlig innsats ved skolealder er det påpekt at «Elver som ikke har

tilfredsstillende læringsutvikling, må fanges opp tidligst mulig»34.

Revisors oppfatning er dermed at tidlig innsats er noe som gjør seg gjeldende på alle

alderstrinn, på alle nivåer i utdanningssystemet og ovenfor alle barn og unge i Norge.

Dette kan dermed sies å være den videste tolkningen av begrepet. Når det er sagt gir

kunnskapsdepartementet inntrykk av at det er barn med utviklingsutfordringer og

læringsutfordringer som er den viktigste målgruppen for arbeidet med tidlig innsats.

Dette er også bakgrunnen for avgrensningen som vi har gjort for dette prosjektet.

31 Vik. Stine. «Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsatt som pedagogisk prinsipp», 2015. s. 28-29 32 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 11 33 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 69 34 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 77



55

VEDLEGG 3, UTLEDING AV REVISJONSKRITERIER

Barnehage/førskole

Ovenfor er det henvist til stortingsmeldingen «… og ingen sto igjen – tidlig innsats

for livslang læring»35 hvor det uttales at «For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på

alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke

har tilfredsstillende læringsutvikling. Slik identifisering innebærer både å vurdere

barnas utvikling og kompetanse og å kunne anvende et profesjonelt skjønn for å

avgjøre hvilke oppfølgingstiltak som skal iverksettes»36. I stortingsmelding nr. 18

(2010-2011) om «tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med

særlige behov» er det er det gjennomgående budskapet at barnehagen og skolen skal

bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte37. Revisor

legger med dette til grunn at det både ovenfor barnehager og skoler tilligger en

oppgave med å kartlegge og holde oversikt over barn som ikke har tilfredsstillende

utvikling.

I forskrift om rammeplan for barnehages innhold og oppgaver er det i avsnitt 1.7

uttrykkes det også at «Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne

forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et

individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett

funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn». Dette tilsier at

barnehagen må ha kunnskap om det enkelte barn slik at tilbudet kan tilpasses dets

forutsetninger og behov.

I stortingsmelding nr. 19 (2015-2016) «Tid for lek og læring» er det eksplisitt sagt at

tidlig innsats innen barnehagen betyr å «sette inn tiltak tidlig dersom det er behov for

det». I dette ligger det at barnehagen ikke kan forholde seg passivt til et barn med for

eksempel utviklingsvansker, men må aktivt finne de rette tiltakene for at barnet skal

kunne få det tilbudet de har krav på.

I rammeplanens avsnitt 4.3 er det videre sagt at «Barnegruppen og det enkelte barns

trivsel og utvikling skal … observeres og vurderes fortløpende», videre at

«Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i

forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale

retningslinjer og planer.” At kommunen skal jobbe med tidlig innsats både i

barnehage og skole er bestemt gjennom kommunens «plan for kompetanseutvikling i

barnehage og skole, 2015-2018» og «kommunedelplan oppvekst 2015-2022».

35 St.meld. nr. 16 (2006-2007) 36 St.meld. nr. 16 (2006-2007). s. 11 37 Meld. St. 18 (2010-2011) s. 11-12



56

I kunnskapsdepartementets «kompetanse for framtidens barnehage – strategi for

kompetanse og rekruttering 2014-2020» er det foreslått at barnehagens ansatte kan

jobbe med:

- kompetanse i dokumentasjon, vurdering og kartlegging

- kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike

funksjonsnedsettelser

Levanger kommune har også i sin kommunedelplan oppvekst 2015-202238 sagt noe

om hva kommunen anser som «tidlig innsats». På side 9 om strategier er det sagt at

«tidlig innsats» skal forstås som sekundær -og tertiærforebygging og som «… innsats

på et tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår, med mål

å stoppe skjevutvikling styrke barnets muligheter innenfor utvikling og læring». En

forutsetning ut fra at kommunen har innarbeidet en slik definisjon i sin

kommunedelplan er at barnehager og skoler forholder seg til den samme

begrepsforståelsen.

Utledede revisjonskriterier:

• Barnehagene bør ha en oppfatning av begrepet «tidlig innsats» som er i

tråd med definisjonen i kommunedelplan oppvekst

• Barnehagen bør ha etablert et system for å oppdage barn med

utviklingsutfordringer

(gjennomgående er det fokus på språkutviklingen som står sterkt i

barnehagen)

• Barnehagen skal sette inn tiltak ovenfor barn med utviklingsutfordringer

når det er behov for det

• Barnehagen bør kunne vise til hvilken oppfølging barn med

utviklingsutfordringer har fått

• Arbeidet som barnehagene gjør når det gjelder tidlig innsasts bør

evalueres

Skole/småtrinnet

I opplæringsloven § 1-3 er det gitt at:

”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte

eleven, lærlingen og lærekandidaten.

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa

i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg

lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og

rekning”.

38 http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommunedelplan_oppvekst_2015_2022.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommunedelplan_oppvekst_2015_2022.pdf



57

I forarbeidene39 utdypes denne bestemmelsen nærmere. Her påpekes det

at «saman med leiinga på skolane bør skoleeigarane identifisere

elevgrupper med svake dugleikar i lesing og rekning. Informasjon

innhenta ved elevvurdering, kartleggingsprøver og anna

kartleggingsmateriell vil vere til hjelp i dette arbeidet». Videre er det

sagt at «kommunane må sørgje for å ha tilstrekkeleg kunnskap og

informasjon om dugleiken og kunnskapsnivået hos elevane til å kunne

målrette tiltaka for elevar med svak dugleik i lesing og rekning». Dette

gjentas ved at det understrekes at «plikta i føresegna krev at ein bruker

målretta tiltak for å betre dugleikane i lesing og rekning». Det utdypes

også hva som ligger i «mellom anna» særlig høy lærertettleik som omtalt

i § 1-3, annet ledd. «I dette ligg at for å oppfylle plikta må ein vurdere å

setje i verk både utvida lærartettleik og andre tiltak».

I stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) pekes det på at vurdering, tilbakemelding og

målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter

departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Erfaringen er

derfor at mange skoler har en svak evalueringskultur og klarer ikke godt nok å

vurdere i hvilken grad de når målene for skolens virksomhet40.


• Skolene bør ha en oppfatning av begrepet «tidlig innsats» som er i tråd

med definisjonen i kommunedelplan oppvekst

• Skolen skal identifisere elevgrupper med svake ferdigheter i lesing og

regning

• Skolen skal sette inn tiltak ovenfor elevgrupper med svake ferdigheter i

lesing og regning

• Skolen må evaluere virkningene av tiltakene som settes inn ovenfor elevene

• Skolen bør ha særlig høy lærertetthet i lesing og regning

Overgangen mellom barnehage og skole

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at barnehagen i

samarbeid med skolen skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første

klasse og eventuelt skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med

barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i

barnehagens årsplan, jfr. forskrift om rammeplan for barnehages innhold og

oppgaver avsnitt 5.1. I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det:

«Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og

ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette

39 Ot.prp. nr. 50 (2008-2009) s. 59 40 St. meld. nr. 16 (2006-2007) s. 77



58

overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet»41. En hovedfaktor for å

lykkes med et godt samarbeid mellom barnehage og skole er at verdiene som

overgangsarbeidet bygger på er nedfelt i hele barnehagens og skolens kultur og

strategier42.

Et annet viktig element i overgangen mellom barnehage og skole er dokumentasjon,

informasjonsutveksling og dialog disse imellom. At skolen får god informasjon om

hvert barn før skolestart, kan bidra til at skolen kan legge bedre til rette for

individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Dokumentasjonen kan bl.a. danne

grunnlag for dialogen mellom foreldrene, barnehagen og skolen. Formålet må være å

gi et godt utgangspunkt for tidlig og riktig innsats når barnet begynner på skolen.

Dette vil være viktig for alle barn, og av særlig stor betydning for barn som har

behov for noe ekstra støtte og hjelp, men som ikke har rett til spesialpedagogisk

hjelp etter § 5-7 i opplæringsloven.43 Det er imidlertid påpekt at det ikke foreligger

noen plikt til å informere skolen om hvert enkelt barn, men at barnehagen og skolen

har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne

forutaninger44. Dersom barnehagen velger å gi informasjon om enkeltbarn, skal

foreldre samtykke i dette45. Hensynene bak slik overgangsbestemmelser kommer

tydelig frem i kunnskapsdepartementets henvisning til praksisen i Klepp kommune

hvor det vektlegges at «et kjernepunkt er å sørge for god informasjonsflyt, slik at

man kan lage et opplegg bygget på eksisterende kunnskap om eleven, og med det

unngå å sløse bort mye verdifull tid for elever og lærere». Uttalelsen kan dermed sies

å vektlegge kontinuitet i informasjonsflyten og hensynet til effektivisering av

arbeidet med tidlig innsats.


• Barnehagene skal ha nedfelt rutiner for barns overgang til skole i sin

årsplan

• Det bør foretas informasjonsdeling om barn med læringsutfordringer

mellom barnehage og skole

• Overgangen mellom barnehage og skole skal skje i nært samarbeid med

foreldre

• Barnehagene skal ha rutiner for å innhente samtykke fra foreldre ved

overlevering av informasjon om enkeltbarn

Dersom vi forutsetter at det er krav om at barnehagen skal utveksle informasjon om

barns utvikling til skolen vil dette forutsette at skolen benytter denne informasjonen

til selv å tilrettelegge opplæringen til det enkelte barn. Det vil derfor være naturlig at

41 St.meld. nr. 41 (2008-2009) s. 81 42 St.meld. nr. 41 (2008-2009) s. 82 43 St.meld. nr. 41 (2008-2009) s. 85 44 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 26-27 45 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver



59

skolen har etablert en ordning for mottakelse av slik informasjon og hvordan denne

skal benyttes.

Utledet revisjonskriterie:

• Skolen må ha etablert et system for mottak og anvendelse av informasjon fra

barnehagen om barns læringsutfordringer

Tverrfaglig samarbeid

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

At både barnehage og skole skal ha etablert et samarbeid med pedagogisk-

psykologisk tjeneste, heretter PP-tjenesten, fremgår blant annet av barnehageloven §

19 c andre ledd, forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

avsnitt 5.4, opplæringsloven § 5-6 andre ledd. Her er det blant lagt vekt på

systemrettet arbeidet hvor PP-tjenesten skal hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet

med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge til rette for barn med

særskilte behov.

At begrepene forebygging og tverretatlig samarbeid ikke er nevnt eksplisitt som

oppgaver for PP-tjenesten, men må ikke forstås dit hen at dette arbeidet bør

prioriteres ned. Når det gjelder det forebyggende perspektivet, er en økt vektlegging

av systemarbeid, nedfelt, i begrepene kompetanse- og organisasjonsutvikling, en

klarere konkretisering av forebygging46.

I håndbok for PP-tjenesten av 2001 er det gitt føringer for hvordan arbeidet med

systemrettet arbeid kan gjennomføres. Vi nøyer oss med å påpeke forutsetninger for

å få til et godt samarbeid. God samhandling forutsetter at begge parter har forståelse

av hverandres posisjon generelt og hvilke forventninger om ansvar og innsats som

kan stilles til PP-tjenesten når det gjelder kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Ytterligere er det viktig med en felles begrepsforståelse og derigjennom en felles

forståelse av oppgavefordelingen. Det anbefales at det etableres faste møteplasser og

samhandlingsarenaer der skole og PP-tjenesten kan drøfte og komme frem til felles

oppgaveforståelse og forståelse av hverandres ansvar og funksjon47. Revisor legger

til grunn at disse forutsetningene kommer til anvendelse ovenfor samarbeidet med

barnehagen, jfr. lik utforming av lovtekst i barnehageloven § 19 c andre ledd og

opplæringsloven § 5-6 andre ledd.

I stortingsmelding nr. 18 (2010-2011) «Læring og fellesskap» er det oppstilt

forventninger til innholdet i dette samarbeidet. Her understreker

kunnskapsdepartementet ønske om at PP-tjenesten skal arbeide forebyggende slik at

46 Håndbok for PP-tjenesten, faglig enhet for PP-tjenesten, Læringssenteret (2001) s. 23 47 Håndbok for PP-tjenesten, faglig enhet for PP-tjenesten, Læringssenteret (2001) s. 53



60

barnehagen og skolen i større grad kommer i forkant av problemer og lærevansker.

Som konkrete virkemidler for å oppnå dette innen barnehage og skole har

departementet foreslår at det må være et mål at PP-tjenesten skal være tilstede i

barnehagen og skolen for å diskutere alternative tiltak og strategier som kan

iverksettes raskt innenfor rammen av tilpasset opplæring. PP-tjenesten må også

hjelpe skoler med å vurdere hvorvidt læringsmiljøet bidrar til læringsproblemer og

vise til andre kompetansemiljøer. Målet er at tiltak for å bedre læringsmiljøet og

undervisningen kan redusere andelen for spesialundervisning48.

Revisors oppfatning er at PP-tjenesten er en del av det forebyggende arbeid som

gjøres i kommunen, herunder tidlig innsats. Gjennom håndboken for PP-tjenesten og

som uttrykt av kunnskapsdepartementet er det derfor klart at PP-tjenesten også skal

ha en rolle forut for vurderingen av spesialundervisning.


• Det bør etableres faste møteplasser mellom barnehage, skole og PP-

tjenesten

• PP-tjenesten bør gi barnehager og skoler informasjon om sin rolle

• Barnehage og skole bør samarbeide med PP-tjenesten når det gjelder og

avdekke og settet inn tiltak ovenfor barn med

utviklingsutfordringer/læringsutfordringer

Helsetjenesten

Helsestasjonene har en unik kontaktflate. De følger over 95 prosent av barna fra

fødselen av og kan også nå grupper som ikke fanges opp av øvrige tjenester.

Helsestasjonene undersøker hvordan barnet utvikler seg både fysisk, psykisk og

sosialt, med standardiserte undersøkelsesmetoder. Slik kan helsestasjonene fange opp

tidlige signaler på mistrivsel, omsorgssvikt og utviklingsavvik og sette inn tiltak eller

henvise videre49. Ut fra dette skal dermed helsestasjonen også ha et øye med barn

som har tegn på utviklingsvansker/læringsvansker.

Av rammeplanen for barnehagers innhold i punkt 5.3 er det gitt at helsestasjonene

har ansvaret for å drive generell forebyggende og helsefremmende arbeid for å

trygge barns oppvekstsvilkår i kommunen. Det opplyses videre at helsestasjonen er

sentral i kartleggingen av barns språk. God språkutvikling i tiden før skolestart er av

stor betydning for senere læring. Det redusere behovet for spesialundervisning i

skolen og har betydning for utvikling av barns sosiale kompetanse50

48 St.meld. nr. 18 (2010-2011) s. 94 49 Meld. St. 19 (2015-2016) s. 84 50 St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 67



61

I stortingsmelding nr. 19 (2015-2016) er det sagt at det fremover skal satses på

samarbeid mellom blant annet barnehagen, skole og helsestasjon.51 Dette er en del av

det såkalte 0-24 samarbeidet som skal styrke satsingen på samarbeidet ovenfor

utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år52. Satsingen skal ifølge stortingsmeldingen

søke å oppnå at «flere utsatte barn og unge oppdages tidligere og gis bedre

koordinert hjelp i barnehage og skolealder»53. Blant områdene man søker å styrke

gjennom 0-24 samarbeidet er «samarbeidet mellom sektorer om barn og unge med

spesifikke språkvansker»54.


• Kommunen bør ha etablert et samarbeid i forhold til tidlig innsats mellom

barnehage, skole og helsetjenesten

• Samarbeidet med barnehagen bør omfatte språkutviklingen til barn

51 Meld. St. 19 (2015-2016) s. 85 52 https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/samarbeid-om-utsatte-barn-og-unge-mellom-0-og-24-ar/ 53 Meld. St. 19 (2015-2016) s. 81 54 https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/samarbeid-om-utsatte-barn-og-unge-mellom-0-og-24-ar/





62

VEDLEGG 4, TVERRFAGLIGE SAMARBEIDSFORUM

Kommunens tverrfaglige samarbeidsområder.

• Småbarnslosen55 er Barne- og familietjenesten sitt tverrfaglige lavterskel

tilbud for familier med barn i alderen 0-6 år, og for ansatte i barnehager som

trenger noen å drøfte en bekymring med. Lavterskel betyr at vi ønsker å bidra

mens problemene ennå er ganske små.

Dette kan småbarnslosen hjelpe til med:

o Hjelp til å sortere og få oversikt over situasjonen/problemet

o Å styrke deg/dere i foreldrerollen/rollen som barnehageansatt

o Å hjelpe til med å finne ut av hva som fungerer bra, og hva en ønsker

endring på

o Å være en los videre i hjelpeapparatet, om det er behov for det

o Vi ønsker å bidra ved sammensatte problemstillinger der veien videre er

ukjent

o Småbarnslosen er et fast team bestående av:

o Helsesøster

o Spesialpedagoger

o Barnevernspedagog

o Psykolog

• I Levanger kommune har PP-tjenesten en ordning kalt «lavterskeltilbud»

som tilbys ovenfor kommunale og private barnehager og skoler. Målsettingen

er at skolene og PP-tjenesten samarbeider på førhenvisningsstadiet med

individ og systemsaker. Her kan barnehagene og skolene selv komme og

drøfte saker med PP-tjenesten uten å måtte henvise enkeltbarn. Bakgrunnen

for slik veiledning er å gi barnehager og skoler mulighet til å løse

utfordringene selv. Dersom henvendelsene gjelder enkeltbarn må enten

foreldrene delta i møtet eller gi samtykke til drøftingen.

• Ressursteam oppvekst består av skolens ledelse, spesial pedagogisk

koordinator og PP-rådgiver, helsesøster og barnevern (evt. sammen med

andre som foreldre og fysioterapeut). Målet for teamet er å være en ressurs

for hverandre til beste for elevene, samt koordinere felles tjenester. Oppgaver

er å vurdere anonyme bekymringsmeldinger. Se på konkrete saker hvor

foreldre eller foresatte deltar, eller gir samtykke og diskuterer faglige tema.

Det skal skrives referat fra møtene.

55 http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/smabarnslosen_folder.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/smabarnslosen_folder.pdf



63

• Spesialpedagogisk team består av skolens ledelse, spesialpedagogisk

koordinator og PP-rådgiver. Målet er at skole og PP-tjenesten skal ha oversikt

over felles saker. Alle felles behov rettes til teamet, som vurderer det opp mot

faste tiltak/nye tiltak. Elever diskuteres/kartlegges på individ eller

systemnivå. Evaluering av spesialpedagogiske tiltak, tilpasset opplæring,

endringer.



64

VEDLEGG 5, RÅDMANNENS HØRINGSSVAR

Kommentar, kommunalsjef oppvekst:

«Tidlig innsats er et begrep som brukes i mange sektorer. Innenfor oppvekstsektoren

brukes begrepet ut fra flere perspektiver; utviklingsperspektivet (barn i risiko ut fra

genetiske og/eller miljøbetingede faktorer, utdanningsperspektivet- utbytte av

opplæringen, læringspotensiale, resultater, helseperspektivet- fysisk og psykisk helse

og rus, samfunnsperspektivet-sosiale forskjeller f. eks. Denne rapporten handler om

noen av disse, og vi kjenner oss igjen i det som beskrives.»

Kommentar, fagleder helsestasjons- og skolehelsetjenesten

«Høringsutkastet har pekt på enkelte vesentlige og grunnleggende punkt der det er

forbedringspotensiale. Dette gjelder bedre og tettere samarbeid mellom helsestasjon

og barnehager, noe som vi selv også er opptatt av å få til.

Eller preges rapporten av ein del formuleringer som ikke er i samsvar med det som

helsestasjons- og skolehelsetjenesten bruker. Dette tenker vi kan handle om at det er

fagfolk på andre arena enn helse som har forfatta rapporten. Slike formuleringer kan

lett bli misvisende».

Kommentar, fagleder PP-tjenesten

«Hovedinntrykket mitt er at det er et interessant dokument å lese når vi ser alle

uttalelsene under ett. Jeg visste ikke hvor nøye jeg skulle være med å kommentere,

men den største kommentaren har jeg først s 14 under pkt 2 som omhandler

barnehager, der KomRev skriver om skole. I tillegg er det blandingen deres mellom

spes.ped.team og ressursteam både i forhold til deltakere og oppgaver. Jeg har

sendt denne forskjellen til de 2 ggr før i tillegg til at de spurte flere ggr under

intervjuet for å få tak i forskjellen.»



65

Postadresse: Postboks 2565, 7735 Steinkjer

Hovedkontor: Fylkets Hus, Steinkjer

Tlf. 994 01 480

www.krt.no

http://www.krt.no/

Documents

F TIDLIG INNSATS - Levanger kommuneSamhandling for tidlig innsats innen oppvekstområdet 4 0. SAMMENDRAG Bestilling: Kontrollutvalget i Levanger kommune har i tråd med plan for forvaltningsrevisjon