og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring

Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07 - Tidlig innsats for livslang læring - Lars Einar Karlsen, Ressurssenter oppvekst ( ROS ) - Verdal kommune

..og ingen stod igjen ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringTidlig innsats for livslang læring

..og ingen stod igjen ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringTidlig innsats for livslang læring

St. meld. Nr 16St. meld. Nr 16


Bakgrunnen for meldingen!

”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ”Stortingsmeldingen definerer utdanningssystemet som barnehage og skole.


Tallet på stønads - mottakere øker

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Økonomisk sosialhjelp

Dagpenger

Sykepenger

Rehabiliteringspenger

Attføringspenger

Uføreordninger


”Norge i dag” – i utkanten av

arbeidslivet I utkanten av arbeidsstyrken: 7- 800.000 personer:298 000 – uførepensjon 33 000 – tidsbegrenset

uførestønad129 000 - sosialhjelp120 000 - sykepenger 64 000 - attføring 38 000 - dagpenger 46 000 - rehabiliteringspenger 12 000 - overgangsstønad 9 000 - individstønad 2 400 - ventestønad 1 900 - ventelønn

I arbeidsstyrken:

2 400 000 personer


Stor vekst i antall eldre

Befolkningsutviklinga i utvalde aldersgrupper2005 - 2035. Indeksert; 2005 = 100.

60

80

100

120

140

160

180

ind

ek

s

under 20 år 20-54 år 55-59 år 60-66 år over 66 år


Oppgavene blir flere og vi blir færre….

Arbeidskrafttilfanget kan økes gjennom

1. Økt arbeidsinnvandring

2. Færre på stønad og flere i jobb, dvs. redusert sykefravær, færre uføre og flere seniorer i arbeid lenger.

3. Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag befinner seg i utkanten av arbeidslivet.


Arbeidsinnvandring

• Arbeidsinnvandring har vært viktig for å dekke arbeidskraftbehov under konjunkturoppganger

• Har bidratt til å løse flaskehalsproblemer, bl.a. i industrien og i bygge- og anleggssektoren

• Kan bidra til å jevne ut demografiske

problemer på kort og mellomlang sikt

• En utfordring i fht språkopplæring og inkludering -> Viktig satsningsområde


Språkopplæring og inkludering

• Minoritetsspråklige kan ha behov for 5 – 7 års erfaring med undervisningsspråket for å kunne ha like stor nytte av undervisningen som majoritetsspråklige.

• Dvs å bruke språket som tanke og innlæringsinstrument.


Tabell 4.1 Deltakelse i barnehage 15.12.2005

Andel barn i barnehage av alle

barn i befolkningen

Andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehage av alle barn med minoritetsspråklig bakgrunn i

befolkningen

1-åringer 43,4 18,8

2-åringer 64,8 30,9

3-åringer 87 62

4-åringer 92,1 79

5-åringer 93,3 82,4

1 – 5 år 76,2 53,6

N = 221 116

Kilde: SSB 2006


Språk 4 er en grovmasket kartlegging av fireåringers språkferdigheter.

• Hensikten er å identifisere barn med behov for oppfølging av språkutviklingen i god tid før skolestart. Helsestasjonen foretar kartleggingen og sørger for at oppfølging iversettes.

• Erfaringene fra kommunene som har tatt i bruk Språk 4, tyder på at rundt 15 prosent av alle fireåringene i Norge har behov for ekstra hjelp til språkutviklingen før skolestart.

• Viktig at vi har gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjonen og barnehagen som tar grep tidlig.

Språkkartleggingsverktøyet -Språk 4


IA – tar grep i fht:

Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag befinner seg i utkanten av arbeidslivet.

Men:Voksenopplæring et forsømt område og60 % av norske kommuner mangler plan på hvordan de vil satse på grunnskoleopplæring for voksne.

Her har også vi en utfordring !


Færre på stønad og flere i jobb..


Hva kan vi gjøre ?•Primær forebygging Sette inn tiltak på et så tidlig

stadium at man forhindrer at skade og feilutvikling oppstår i utgangspunktet.


Hva kan vi gjøre ?• Sekundær forebygging.

Tiltak for å motvirke at problemer vedvarer og/eller videreutvikles. Man må nå definerte risikogrupper med tiltak.


Hva kan vi gjøre ?• Tertiær forbygging.

Tiltak som forebygger forverring av de problemene som allerede har oppstått. De vil ligge nært opp til behandling og rehabilitering.


Forebygging !

• Viktig å huske på at vi allerede gjør mye bra og riktig.

• Men vi har forbedringsområder.• Vi må starte med dette arbeidet

tidligst mulig.


Tidlig innsats i barnehagen – nøkkel til

suksess !

- Godt arbeid/kartlegging – helsestasjonen en nøkkelfaktor.

- Gode rutiner mellom helsestasjon og barnehage.- Gode barnehager – med høy kvalitet en nøkkelfaktor

- ikke vente og se. Tilsynet dreiet over mot innhold.- Gode rutiner mellom skole og barnehage.- Tidlig innsats i skolen - ikke vente og se.- Tidlig og god satsning på grunnleggende språk

opplæring. -> Viktig for alle barn, men et suksesskriterium i fht minoritetsspråklige.

NB: Godt forebyggende arbeid !


Mulighetene ligger i tidlig innsats !


Resursbruk til spesial -underisning


Oppfølging av lekser i naturfag, Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-

undersøkelsen. Prosent av elevene i 8. klasse 2003

Høye forventninger og tilbakemeldinger fører til bedre resultat hos elevene !


Forebygging !

- Primærforbygging lønner seg.- Gode tilbud til alle – nøkkelfaktor.- Samarbeid mellom faggrupper og

enheter – suksessfaktor- Vi må gå over fra å reparere til å

forebygge - vi må starte tidlig!


Satsning på oppvekst !• Nøkkel for å lykkes med å få økt arbeidsstyrken.

• Tilleggseffekter av en slik satsningen – kommunen får et positivt rykte !

– Viktig for å få økt tilflytting.– Økt interesse fra foreldre/par med høy kompetanse

til å bosette seg.– Kompetansearbeidskraft som er viktig for etablert

industri.– Kompetanse arbeidskraft nøkkel for nye

bedriftsetableringer – Integreringen av minoritetsspråklige lykkes bedre.


Oppsummering:

1. Barn møter skolen med veldig ulikt utgangspunkt, vi må ta grep tidligere enn vi gjør.

2. Lave forventninger i skolen rammer barn som ikke møter høye læringsforventninger hjemme.

3. Elever med svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen får problemer i vgs.

4. Voksne kjenner i liten grad til sine rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring.


Den største utfordringen !

Er å opprettholde en satsning over år, dette er en satsning der vi ikke ser resultat de første året.

Vi må snu både fokus og pengebruk.

Ressurssenteret og satsningen på det er en viktig suksessfaktor


Documents

og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring