Innlevering 3

2014

Det kvalitative forskningsintervjuet

- Intervju med tre lærere om temaet

'Digital kompetanse'

HVA KJENNETEGNER DEN DIGITALT KOMPETENTE

LÆREREN?

KRISTOFFER AAS, s192307

1

Innhold

Informasjon ................................................................................................................................ 1

TPCK-modellen ..................................................................................................................... 1

Intervjuguide .............................................................................................................................. 2

Transkribering av intervjuene. ................................................................................................... 5

Analyse av intervjuene ............................................................................................................. 18

Intervjuform og –design ....................................................................................................... 18

Informantene ........................................................................................................................ 18

Fortolkning av innhentet data ............................................................................................... 18

Oppsummering ..................................................................................................................... 20

Referanser ................................................................................................................................. 21

Informasjon

I forbindelse med innlevering 3 i kurset Vitenskapsteori og forskningsmetode, har jeg tatt for

meg begrepet ‘Digital kompetanse’. Med utgangspunkt i TPCK-modellen til Punya Mishra og

Matthew J. Koehler, er termen 'Technological-pedagogical-content-knowledge' forsøkt

operasjonalisert til spørsmål i en intervjuguide. Problemstillingen for oppgaven er; Hva

kjennetegner den digitalt kompetente læreren?

Intervjuene er gjennomført med tre lærere ved skolen jeg jobber. Avslutningsvis er disse

analysert og diskutert i lys av prinsippene for TPCK.

Deler av intervjuguiden er utarbeidet i samarbeid med Ingebjørg Sæbøe, som også

gjennomfører dette kurset i studiet Master i IKT-støttet læring.

TPCK-modellen

TPCK-modellen er et rammeverk som kan hjelpe oss å forstå og beskrive de sammensatte

aspektene ved den kunnskapen lærere må inneha for å bedrive effektiv undervisning. Kjernen

2

i TPCK-modellen er det komplekse samspillet mellom lærerens fagkunnskaper (CK),

pedagogiske kunnskaper (PK), med inkludering av teknologi (TK). Jeg vil med utgangspunkt

i denne stille noen spørsmål som dreier seg om digital kompetanse på deres arbeidsplass og i

deres arbeidssituasjon.

Intervjuguide

Innledning:

Presentere meg selv

Informere om prosjektet og hva man kommer til å spørre spørsmål om

Si litt om betydningen av å være med på intervjuet, om tilbakemelding og om resultat

Gå igjennom hvordan intervjuet dokumenteres, og hva som gjøres med datamaterialet

når prosjektet er avsluttet

Garanter anonymitet eller sikre tillatelse til å bruke dataene hvis informanten skal

kunne identifiseres

Informere om informantens rett til å avbryte intervjuet når som helst

Antyde hvor lenge intervjuet vil vare

(Johannessen, Christoffersen, & Tufte, 2010, p. 141)

Fakta spørsmål:

1. Hva heter du?

2. Hvilken stilling har du ved denne skolen?

3. Hvor lenge har du jobbet her?

4. Hvilke fag underviser du i?

5. Hvordan opplever du at skolen legger til rette for at du kan bruke IKT i

undervisningen din?

Introduksjonsspørsmål:

1. Hva tenker du når du hører begrepet “digital kompetanse”?

Overgangsspørsmål:

1. Hva mener du kjennetegner en digitalt kompetent lærer?

3

Nøkkelspørsmålene:

1. Tema: “Hva kjennetegner den digitalt kompetente lærer?” (Ikke spørsmål).

1.1. Hva synes du om å bruke IKT for å støtte undervisningen i fag?

1.2. Hvilke metoder bruker du for å integrere IKT (teknologi) i undervisningen din?

1.3. Er disse metodene noe dere har utviklet i fellesskap på skolen, eller er det kun du som

bruker dem?

1.3.1. Hvordan vurderer du disse metodene?

1.3.2. Ville du gjort noe annerledes hvis du kunne bestemmer mer selv?

Eller

1.3.1b. Hvorfor bruker ikke resten av dine kollegaer denne metoden?

1.4. Hvilke fordeler ser du ved å bruke IKT (teknologi) i faget du underviser i?

1.5. Hvorfor mener du at de (nevnte) fordelene fremmer læring hos elevene?

1.6. Hvilken fordel ser du ved å ha en pedagogisk strategi når du planlegger timene dine?

1.7. Du nevner (sammenfatt svar på sp.mål 1.2, 1.4 og 1.6), hvordan kan du kombinere

disse tre elementene slik at de bidrar til å møte elevens behov?

2. Tema: Hva kjennetegner elevers digitale kompetanse? (Ikke spørsmål).

2.1. Vi har til nå diskutert den digitalt kompetente læreren. Jeg ønsker også at vi beveger

oss over på eleven. Hva kjennetegner en digitalt kompetent elev?

2.2. Kan du klargjøre for hvorfor dette er viktig kompetanser å ha for en elev?

2.3. På hvilken måte kan IKT i undervisningen gjøre at eleven tilegner seg disse

kunnskapene?

2.4. I hvilke fag synes du elevene får mest opplæring i IKT?

2.5. Kan du utdype hvorfor du mener disse fagene er delaktig i opplæringen av digital

kompetanse hos elevene?

2.6. Hvordan sikrer du at elevene får den digitale kompetansen som de trenger i dine fag?

3. Tema: Hva kjennetegner en digitalt kompetent skole? (Ikke spørsmål).

3.1. Når vi diskuterer disse temaene, så er det naturlig å komme inn på den digitalt

kompetente skolen. Hva kjennetegner en slik skole?

3.2. Opplever du at din skole er en digitalt kompetent skole?

3.3. Kan du utdype hvorfor/hvorfor ikke?

3.4. Foreligger det en strategisk IKT-plan ved skolen?

4

3.4.1. Mener du at det burde gjort det?

3.4.2. Hvorfor hadde det vært gunstig/ugunstig?

Eller

3.4.1b. Benytter du den når du planlegger din undervisning?

3.4.2b. Kan du belyse hvorfor/hvorfor ikke du bruker den?

3.5. På hvilken måte legges det fra ledelsens side til rette for at lærere tar i bruk

læringsteknologi?

3.6. Hvordan mener du skolen kunne bedret dette?

3.7. På hvilken måte kan din skole bli en mer digitalt kompetent skole?

3.8. Hvilke metoder/strategier mener du man må bruke for å nå det målet?

4. Avslutning:

Informasjon: Nå er det bare tre spørsmål igjen.

1. Er det noe i dette intervjuet som du ønsker å oppklare?

2. Har du noen spørsmål eller kommentarer til andre ting intervjuet burde tatt

opp?

3. Helt avslutningsvis, har du noe på hjertet som ikke kom frem i intervjuet?

5

Transkribering av intervjuene.

I transkripsjonen har jeg valgt bort enkelte spørsmål fra intervjuguiden, som etter min mening

ikke er relevante med hensyn til problemstillingen, dette er i hovedsak fakta – og

avslutningsspørsmål.

Fakta spørsmål:

5. Hvordan opplever du at skolen legger til rette for at du kan bruke IKT i undervisningen

din?

Informant 1: Det har blitt bedre enn det var, skulle gjerne hatt smartboard i klasserommet

mitt, men det kommer vel.

Informant 2: På en måte så legger skolen godt til rette, for at jeg kan bruke det. Jeg har som

oftest de verktøyene jeg trenger, men jeg har ikke alltid den nyeste versjonen

av verktøyene. Dvs. at elevene for eksempel i Excel kan levere en besvarelse i

en nyere versjon som jeg ikke får åpnet siden jeg ikke har den versjonen på

min pc.

Informant 3: De legger til rette ved at det er tilgjengelige pc-er forholdsvis bra, til elevene.

Det jeg synes er vanskeligst er at jeg synes det tar for lang tid å få alle til å

logge seg på og komme i gang, så jeg velger det ofte bort fordi at jeg synes

det tar for mye av min undervisningstid.

Introduksjonsspørsmål:

1. Hva tenker du når du hører begrepet “digital kompetanse”?

Informant 1: Det å bruke data i undervisning tenker jeg på.

Informant 2: For meg så fremstår det som min evne og min kompetanse til å bruke digitale

verktøy i undervisningen.

Informant 3: Jeg tenker kompetanse til å bruke de verktøyene som finnes, som har med

undervisning å gjøre.

6

Overgangsspørsmål:

1. Hva mener du kjennetegner en digitalt kompetent lærer?

Informant 1: En som kan bruke programvarene som vi har, ikke bare plugge det inn.

Informant 2: Dvs. en som bruker digitale verktøy på en riktig måte i forhold til de

kompetansemål som fagene har.

Informant 3: Det må være en lærer som er i stand til å ta i bruk de mulighetene som ligger

der for å variere undervisningen, og bruke det som et metodisk verktøy i

undervisningen.

Nøkkelspørsmålene:

1. Tema: “Hva kjennetegner den digitalt kompetente lærer?” (Ikke spørsmål).

1.1. Hva synes du om å bruke IKT for å støtte undervisningen i fag?

Informant 1: I matte synes jeg det har god effekt. Det er der jeg bruker det stort sett, i RLE

og samfunnsfag så er det litt mer sånn bare til å skrive på. Å se noen

videosnutter og se litt sånt. Men det er jo greit, men ikke noe særlig mer.

Informant 2: Det er litt forskjellig fra fag til fag. Jeg bruker det i RLE mer for å

underbygge tekst og sånt, i naturfag så bruker jeg det mer for å illustrere, og

gi dem en igangsetter i undervisningen, i matematikk så bruker jeg det en del

for å øve på ferdigheter som de kanskje har innlært.

Informant 3: Jeg gjør det som sagt for lite, fordi at jeg er litt kjip på tida. Jeg ser mange

fordeler ved det, men det må være litt gjennomtenkt. Det kan fort bli lite ut av

det, synes jeg.

1.2. Hvilke metoder bruker du for å integrere IKT (teknologi) i undervisningen din?

Informant 1: I matte bruker jeg Kikora mens de er på skolen, pluss at de får lov når de er

hjemme. Og omvendt klasserom. Det er vel stort sett.

7

Informant 2: I matematikk i år er det litt spesielt, siden jeg har overtatt ny klasse, så da har

jeg ikke brukt noe IKT i matematikk undervisningen min hittil. Men jeg har

klargjort en del, slik at det ligger klart for elevene til å benytte Kikora og

lærebokas ressurser på nett. Excel undervisning begynner jeg med til neste

uke. Jeg har ventet fordi nå vet jeg hvor kompetansen er hos elevene, slik at

jeg kan ha en del tilrettelegging.

Informant 3: Jeg bruker det når elevene skal ha presentasjon for eksempel, at de lager en

Power Point eller en liten filmsnutt eller sånne ting, det er en måte. Litt grafer

hvis man gjør undersøkelser. Også bruker vi jo selvfølgelig nettet til å se

filmsnutter eller programmer eller sånn ting, men det er jo ikke direkte digital

kompetanse kanskje.

1.3. Er disse metodene noe dere har utviklet i fellesskap på skolen, eller er det kun du som

bruker dem?

Informant 1: Det er en person på skolen som har tatt initiativ til det, så jeg har egentlig bare

adoptert.

Informant 2: Alt er vel i fellesskap på skolen, innenfor de forskjellige seksjonene. Der har

vi vært ganske flinke til å hjelpe hverandre, med å bruke ressursene riktig.

Informant 3: Det er litt sånn samarbeid på trinnet egentlig, i faget. Der jobber vi mye

sammen om hvilke metoder vi bruker også. Vi skriver inn i halvårsplanene

våre, men det blir veldig opp til læreren.

1.3.1a. Hvordan vurderer du disse metodene?

Informant 1: Det er en av de få tinga som gagner de flinke også, til forskjell fra en del

andre hjelpemiddel. Også tenker jeg jo også, hvis man skal være kritisk mot

seg selv, det er hadde hatt bedre effekt hvis jeg hadde vært enda flinkere til å

bruke det. Hvis jeg hadde brukt det litt mer systematisk, så hadde jeg

antakeligvis hjulpet dem mer og hadde gitt meg mye mer oversikt.

Informant 2: Nå kan jeg kun snakke for Excel, for de to andre metodene er jeg bare i

startgropa på. Men Excel biten har vært veldig ålreit, de har vært motiverte.

8

Men jeg ser potensiale i de andre, absolutt. I tillegg til det så har jeg brukt et

såkalt matterom i fronter, der elevene kan hente eksempler og

demonstrasjoner på måten man løser regnestykker på. Det har jeg lagt på

ukeplan som lenke.

Informant 3: Jeg synes det fungerer bra når elevene lager presentasjoner, de liker jo det, for

et blir fint. Samtidig så synes jeg også her at det går mye tid, de kan bruke

veldig mye tid på å gjøre det fancy, så i forhold til læringsutbytte så er jeg

nok litt kritisk til bruken.

1.3.2. Ville du gjort noe annerledes hvis du kunne bestemmer mer selv?

Informant 1: Nei, egentlig ikke.

Informant 2: Nei, fordi jeg tror ikke jeg hadde vært obs på Kikora i det hele tatt. Jeg hadde

slitt en del mer hvis jeg skulle gjort det alene. Men jeg savner jo at det kunne

legges mer til rette for opplæring fra administrasjonen sin side. Selv om man

må ta en stor pakke selv også.

Informant 3: Nei, jeg synes det er veldig nyttig slik det er. Vi binder oss ikke til det, det er

mer sånn; nå har jeg gjort det, har du lyst til det? Også skriver vi det ofte inn i

fagplanen, men det er ikke så forpliktende at vi må gjøre likt, vi tipser

hverandre mer om hva vi tenker og gjør.

Eller

1.3.1b. Hvorfor bruker ikke resten av dine kollegaer denne metoden?

1.4. Hvilke fordeler ser du ved å bruke IKT (teknologi) i faget du underviser i?

Informant 1: Individuell tilpassing i hvert fall. Også at jeg får litt enklere oversikt, at

resultater jeg trenger ligger der, og er tilgjengelig hele tiden. Ikke bare

karakterer i en bok som jeg hadde før. Nå får jeg litt bedre oversikt over hva

de kan og ikke kan. Det er mer ryddig og systematiserer det bedre.

9

Informant 2: Det kan være en motivasjonsfaktor hos elevene, i og med at IKT er deres

hjemmebane, kanskje i mye større grad enn min hjemmebane. Også gir det

mulighet for variasjon, på noen av de kan du på en lettere måte å sjekke hvor

mye de har gjort og hvor mye de har fått til. Mye mer enn når du bare går

rundt i klassen. Jeg tenker det at en del av de som du ellers sliter med å få i

gang, så kan det være et verktøy som kan få det til å løsne litt av energien til

de.

Informant 3: Det er jo et media som treffer ungdommene da, det er jo helt klart en fordel.

Også er det jo en enorm informasjonsmengde å finne, det ligger jo veldig mye

bra i forhold til direkte undervisningsopplegg, hvis du inkluderer det å vise

programmer og filmsnutter og sånn. Det er masse å finne som er bearbeidet

og fint, så det ser jeg som en fordel.

1.5. Hvorfor mener du at de (nevnte) fordelene fremmer læring hos elevene?

Informant 1: Det hjelper dem også til å få mer oversikt over hva de kan og ikke kan, også

synes jeg det er kjekt med at det er linket opp til hvert emne, slik at jeg kan gå

inn og finn oppgaver som går akkurat inn på det de trenger å jobbe med. Og

at det forenkler litt for elever også, hva de skal jobb med og når. Det er det

jeg liker best.

Informant 2: Noen ganger så kan de ha sett det på forhånd, slik at de kommer mer

forberedt til undervisningen. Ved at de har sett igjennom noen eksempler slik

at de er innstilt på det som skal komme. Også får du en hyppigere repetisjon,

og de kan kjøre det om og om igjen. Da kan de mer ha kunnskapen oppdatert,

bedre, fordi ofte så glemmer de det en sier. Og ved at de får litt forskjellig

vinkling på innlæringen. Så sånn sett så får de en bedre forståelse. Men jeg

tror jo det at noen ønsker kanskje å bruke det litt mer enn andre, i og med at

de kanskje digger den IKT biten mer. Også har vi noen som ikke har noe

særlig pc eller IKT verktøy hjemme i det hele tatt.

Informant 3: Variasjon i undervisningen fremmer jo læring, de kan jo bli litt lei av å høre

på meg faktisk, det har skjedd. Så det er fint å kunne variere litt. Også tror jeg

10

det fanger dem, det med lyd og bilde. Det er et media de er vant til å bruke

mye.

1.6. Hvilken fordel ser du ved å ha en pedagogisk strategi når du planlegger timene dine?

Informant 1: Struktur. Helt klart. At jeg har tydelige mål som jeg veit hva jeg skal gjøre for

å nå. Det sklir ikke ut. Det er en av de tinga som den dataen hjelper meg med

egentlig, den strukturen. Jeg mister kanskje noen elever som sklir ut med et

eller annet, men de aller fleste jobber jo med det de skal. Og jeg synes det er

flere faktisk som jobber når det er tydelig hva de skal gjøre og det ikke er for

mye, så er det flere som jobber godt med dataoppgaver enn de gjør i boka.

Der sklir de kjappere ut. Når det kommer den kritikken om Facebook og

andre sosiale medier, så er det veldig få som er der, de gjør det de skal.

Informant 2: Jo, jeg ser igjennom tema jeg skal gjennomgå, også vurderer jeg hvor og på

hvilket nivå i gjennomgåelsen jeg kan bruke IKT i forhold til når jeg bruker

mer tradisjonelle undervisningsmetoder, ut ifra det jeg kjenner til at klassen

har gått igjennom på forhånd, hva slags erfaringer de har hatt fra i fjor. Noen

ganger bruker de IKT i starten, noen ganger bruker de det i løpet av

prosessen, eventuelt helt til slutt. Alt dette ut i fra elevenes ståsted og fagets

egenart.

Informant 3: Jeg er ganske opptatt av metode og variasjon, for jeg tenker at det er tilpasset

undervisning for å treffe alle. Jeg treffer nok ikke alle hver time, men jeg skal

treffe alle i løpet av en periode og da må man variere, og det har jeg i

bakhodet når jeg planlegger timene mine.

1.7. Du nevner (sammenfatt svar på sp.mål 1.2, 1.4 og 1.6), hvordan kan du kombinere disse

tre elementene slik at de bidrar til å møte elevens behov?

Informant 1: Jeg tror at ved å kombinere det, så bidrar det til å treffe eleven bedre. Ved å

bruke de programmene så får både jeg og de bedre innsikt i hva de kan og

ikke kan. Og de kan jobbe med helt forskjellig type oppgaver. Hele spekteret

ligger der, der er ikke slik at jeg må komme med fire forskjellige blekker,

som jeg har tenkt ut hva er lurt, hva er ikke lurt, de kan plukke akkurat de

tinga de trenger. Også kan de jobbe individuelt, jeg synes det hjelper.

11

Informant 2: Vanskelig spørsmål, men jeg tenker at ved å forberede hver time tilpasset

hver enkelt elev, og legge tilrette for differensiert undervisning med støtte i

IKT, så kan jeg møte eleven der han er, med utgangspunkt i de metodene og

ressursene jeg har kjennskap til.

Informant 3: Ved å bruke de digitale ressursene som er tilgjengelig på en hensiktsmessig

måte, med tanke om hvorfor det er nyttig og hvorfor det fremmer læring, så

bidrar jeg til å møte elevens behov. Sier ikke at jeg gjør det, men jeg burde

kanskje tenkt slik?

2. Tema: Hva kjennetegner elevers digitale kompetanse? (Ikke spørsmål).

2.1. Vi har til nå diskutert den digitalt kompetente læreren. Jeg ønsker også at vi beveger oss

over på eleven. Hva kjennetegner en digitalt kompetent elev?

Informant 1: En som kan både bruke de programmene som er der, og er strukturert nok til å

bruke det godt. Jeg tenker at det er viktig, for alle klarer å slå maskinen og

koble seg på ditt og datt, men det å ha disiplin til å holde seg der og jobbe

med det en skal, tenker jeg hører hjemme der det og.

Informant 2: Den eleven har en kompetanse i forhold til å bruke programvarene riktig, og

ikke bare lene seg til den IKT biten fordi de synes det er morsommere enn å

sitte med en bok eller annet lærestoff som de skal lese og som er litt tyngre,

men at de ser på dette som ting som utfyller hverandre. I tillegg må de ha

kunnskap om kildekritikk.

Informant 3: Det må jo handle mye om å bruke digitale medier kritisk, for de er ofte veldig

gode til å bruke slike medier på mange måter, men kanskje ikke så kritisk. Så

det tenker jeg jo må kjennetegne dem, de må ha en kritisk bruk.

2.2. Kan du klargjøre for hvorfor dette er viktig kompetanser å ha for en elev?

Informant 1: Uansett hva de kommer til å drive med så vil de antakeligvis komme til å

måtte forholde seg til et eller annet data opplegg. Så det er jo både sosial

media og pedagogisk programvare som de bruker, som de kommer til å få

12

nytte av. Det er jo ikke mange jobber som ikke har en eller annen form for

rapporteringssystem eller et eller annet, som krever kunnskap om data.

Informant 2: Det er viktig fordi i en fremtidig arbeidssituasjon så er de nødt til å beherske

digitale ferdigheter. Den digitale kompetansen må de ha uansett hva slags

jobb de skal ha i fremtiden. Og de vil møte arbeidsoppgaver der det

forutsettes at de har mye erfaring på dette området. Ved at de får en

kompetanse så tidlig som mulig i skoleverket så betyr det da har de ikke de

sperrene for å bruke digitale verktøy og de er fortrolig med IKT, så det blir

like naturlig som å bruke et annet redskap.

Informant 3: For de kommer til å bruke disse mediene mye mer enn hva vi har gjort, og det

er så enormt mye som ligger ute, så det å kunne orientere seg i denne

jungelen og kunne velge ut hva man bruker, det tror jeg kommer til å bli

viktig i veldig mange jobber og utdanninger som de skal ta videre. Som en

allmennkunnskap tenker jeg at det kommer til å bli viktig for dem.

2.3. På hvilken måte kan IKT i undervisningen gjøre at eleven tilegner seg disse

kunnskapene?

Informant 1: Jeg tenker at da møter de det oftere, og så møter de det på andre arenaer enn

de gjør hjemme, fordi at det er andre krav til det. Det å lære seg nye program

og sette seg inn i ting, det får de god kompetanse på, og gjør at de klarer å

lære seg programmer og systemer senere også. Det tenker jeg er greit å ha

med seg videre det også.

Informant 2: De må ha en relativt hyppighet i bruken av det, sånn at det ikke blir en

happening en sjelden gang. De må være vant til å både produsere ting som

lastes opp digitalt, og kunne bruke programvaren og kunne utforske de

mulighetene programvaren gir. Så ikke de har sperrer på å trykke på en knapp

som ikke de vet helt hva betyr. De må være litt nysgjerrig.

Informant 3: Ved at vi viser dem kildekritikk, hva kan vi stole på, ikke stole på. Hvordan vi

kan bruke programmene på en nyttig måte for oss, i forhold til de målene vi

har. Så ikke bare det blir masse bruk, og lite ut av det.

13

2.4. I hvilke fag synes du elevene får mest opplæring i IKT?

Informant 1: Matte. Tror jeg faktisk gjelder for hele skolen. Helt sikkert noe med at noen

driver det, det er sikkert muligheter i andre fag også.

Informant 2: Hos meg bruker de det mest i matte, og i naturfag.

Informant 3: Jeg kan tenke meg at matte bruker det en god del, og kanskje norsk. Det kan

jo være mange muntlige fag som bruker det til presentasjoner og sånn ting

da.

2.5. Kan du utdype hvorfor du mener disse fagene er delaktig i opplæringen av digital

kompetanse hos elevene?

Informant 1: Kanskje fordi det er så konkret at det er mulig å lage programmer som treffer

helt. Jeg ser vi har i RLE noe sånn Power Point opplegg som er kjøpt, også er

det noe andre ressurser som er i digital form. Det fungerer greit, det er vel

mer sånn at man sitter og ser på ting, enn at man jobber med det.

Informant 2: I matematikk fordi det er så mange tilgjengelige programvarer. Men også i

forhold til oppgaver og prosjekter som vi skal ha i naturfag. Da produserer de

tekster og setter inn bilder og film, og redigerer og sånt. Så det blir på litt

forskjellig nivå i fagene.

Informant 3: Jeg tenker matte fordi det finnes en del hjelpemidler der, de bruker en del

programmer som er rettet mot matte, og som vi er forpliktet til å bruke i

forhold til eksamen. Så er det nok variasjoner i norsk, som jeg tenker er et

veldig nyttig fag fordi at man kan jo lage og produsere tekster, og hente

tekster.

2.6. Hvordan sikrer du at elevene får den digitale kompetansen som de trenger i dine fag?

Informant 1: Det er jo veldig lite, det jo gjennom å bruke Excel og Geogebra på

terminprøver i matte for eksempel. Jeg har ikke noen egne eller andre måter

jeg sikrere det på. De bruker Power Point og Prezi når de skal ha muntlig

presentasjon, der blir det vurdert sammen med det muntlige framlegget. Er de

14

gode på det, så synes det godt og de tjener på det. Men jeg har nok ikke noe

bedre sikring enn det. Jeg har nok mye å gå på der.

Informant 2: Jeg sjekker det ut ved at de gjør oppgaver som de leverer inn i fronter, så går

jeg inn og sjekker innleveringene og ser om de har fått med alle de delmålene

som jeg ønsker at de skal inneha. Det samme i forhold til andre fag med

innleveringsoppgaver, så går jeg inn og sjekker og ser om de tilfredsstiller

mine kravspesifikasjoner til hva innleveringene skal inneholde.

Informant 3: Ikke godt nok. Jeg burde nok hatt mye mer bevisst strategi og fokus på det,

om hva skal vi gjøre i år, det er jeg ikke god nok på. Det kunne jeg tenke meg

at vi kunne jobbet litt med alle sammen, og laget en plan på hva som skal skje

de forskjellige periodene i hvert fag, med tanke på IKT i undervisningen. Så

ser jeg faren for at det kan smuldre litt opp, det kan bli litt tilfeldig da, om det

er en lærer som i akkurat den klassen som tar ansvaret. Så jeg gjør det ikke

bra nok, på noen som helst måte.

3. Tema: Hva kjennetegner en digitalt kompetent skole? (Ikke spørsmål).

3.1. Når vi diskuterer disse temaene, så er det naturlig å komme inn på den digitalt

kompetente skolen. Hva kjennetegner en slik skole?

Informant 1: At den har nok utstyr og nok personer som kan.

Informant 3: En skole må kunne ha tilgjengelige ressurser både på maskin og programvare.

Sånn at det kan hjelpe elever og lærer til å bli flinke.

Informant 3: Det må jo være en skole som har de planene som vi snakker om da, som har

systemer på det. Det har nok ikke vi.

3.2. Opplever du at din skole er en digitalt kompetent skole?

Informant 1: Ja og nei. Når jeg sammenligner med andre skoler så, kan det jo hende i

forhold til antall bærbare maskiner. Vi har interaktive tavler, som en del kan

bruke. Utstyret er nok litt på vei, men jeg tror det er ganske stor manko på

folk som kan. Vi trenger ikke masse utstyr, også ikke noen som kan bruke

det.

15

Informant 2: Til en viss grad. Men det er en del mangler i forhold til hva en kunne ønske

seg. Jeg ønsker meg 1 pc pr. elev som de kunne ha, a la videregående skole.

Stabile nettverk, nyeste programvare. Mer kursing av oss som jobber i skolen

når det foreligger nye programmer det er forventet at vi skal bruke.

Informant 3: Nei.

3.3. Kan du utdype hvorfor/hvorfor ikke?

Informant 1: (Utelatt, da informanten svarer i spørsmål 3.2).

Informant 2: (Utelatt, da informanten svarer i spørsmål 3.2).

Informant 3: Fordi at vi mangler de planene og det systemet, rett og slett. Også synes jeg

kanskje det går litt for seint, det er for mye rigging i forhold til bruk.

3.4. Foreligger det en strategisk IKT-plan ved skolen?

Informant 1: Gjør det det? Jeg kjenner i hvert fall ikke til det.

Informant 2: Ja, det finnes en IKT plan for skolene i kommunen der det står beskrevet hva

elevene skal kunne, den er noen år gammel. Den forutsetter blant annet at

elevene skal ha hatt ganske mye IKT opplæring på barneskolene.

Informant 3: Ikke så vidt jeg vet.

3.4.1a. Mener du at det burde gjort det?

Informant 1: Ja, det burde det.

Informant 3: Ja, i aller høyeste grad.

3.4.2a. Hvorfor hadde det vært gunstig/ugunstig?

Informant 1: Fordi at det sikrer at alle lærere hadde hatt et grunnlag som gjorde at vi igjen

gjorde at vi kunne være med på å sikre at vi dekket de grunnleggende

ferdighetene. Nå er det litt mer på hva du kan fra før. Er du vant til å bruke

data, så kan du gjøre en del. De som har datavegring de har en vei å gå.

16

Informant 3: For ansvarliggjøring av oss litt, for jeg føler at det ansvaret blir pulverisert,

det å gi den digitale kompetansen. Vi håper og stoler på at noen andre gjør

det, så kanskje det kan bli litt for tilfeldig,

Eller

3.4.1b. Benytter du den når du planlegger din undervisning?

Informant 2: Jeg har sluttet å bruke den, fordi jeg har sett at den bakgrunnen de har fra

barneskolen ikke sammenfaller med hvor de skal være i forhold til planen.

Det er stor variasjon i hva de kan, så derfor så kan jeg ikke benytte den.

3.4.2b. Kan du belyse hvorfor/hvorfor ikke du bruker den?

Informant 2: (Utelatt, da informanten svarer i spørsmål 3.4.1 b)

3.5. På hvilken måte legges det fra ledelsens side til rette for at lærere tar i bruk

læringsteknologi?

Informant 1: Får kurs noen ganger, også blir man pålagt å bruke en del ting. Skolearena for

eksempel. Jeg har like mye trua på at det er virkningsfullt som alt annet, det at

man bare må lære seg det. Da får man forhåpentligvis alle med etter hvert.

Informant 2: Jeg tror ledelsen gjør så godt de kan ut i fra de ressursene de har. De har økt

maskinparken ganske mye de senere år, ut fra relativt knappe ressurser så tror

jeg de har prøvd å gjøre så godt de kan. Pluss at de har støttet opp om

frigjøring av IKT arbeid på skolen.

Informant 3: Ikke bra nok, ikke noe systematisk egentlig. Men kan si at man gjør noe med

innkjøp og tilrettelegger på den måten, men jeg tenker det bør legges mer

vekt på ansvarliggjøringen.

3.6. Hvordan mener du skolen kunne bedret dette?

Informant 1: Blanding av tvang og kurs kanskje, jeg vet ikke hvor mye kurs har for seg

alltid, i hvert fall hvis det er et 2 timers kurs en sen ettermiddag, da tror jeg

det har lite for seg så lenge du ikke har folk som er gira på det. Jeg tror man

17

trenger jevnere påfyll, slik at det kommer mye oftere. Også er det som alt

annet da, hvis du har et iboende ønske om å lære deg det så gjør du det, hvis

ikke så er du bare tilstede på kurset.

Informant 2: Mer opplæring og tildeling av mer ressurser.

Informant 3: Samme som forrige spørsmål egentlig, ansvarliggjøring av de ansatte.

3.7. På hvilken måte kan din skole bli en mer digitalt kompetent skole?

Informant 1: Jeg tenker at det går på personene som jobber her. Og kanskje at det må være

ting vi skal gjennomføre, det er krav at vi skal igjennom et eller annet løp.

Kanskje er det den eneste måten.

Informant 2: Da tror jeg at det må gjennomsyres enda mer blant alle ansatte, at du må heve

den totale kompetansen blant ansatte.

Informant 3: Jeg drømmer jo litt om en forsøksklasse med ipader eller nettbrett neste år.

Jeg tror kanskje vi må begynne et sted, også må noen gjøre seg noen

erfaringer, også må vi utvide. Vi må starte å satse litt, vi må tørre det.

3.8. Hvilke metoder/strategier mener du man må bruke for å nå det målet?

Informant 1: Tvang er det en strategi? Det kravet må ligge der slik at du får med alle. Det

er nesten sånn at fordi om det kravet ligger der, så møter du motstand

allikevel. Men kanskje vi kunne vært flinkere til å bruke den kompetansen vi

har på skolen. At de eller de som kan dette holder interne kurs.

Informant 2: Man tar de svakeste leddene og gir de litt ekstra oppfølging og hjelp, det vil

hjelpe de som har litt vegring i forhold til IKT, og gjøre at alle går i samme

retning. Hvis ikke er de med på å hemme det totale samarbeidet på IKT

fronten.

Informant 3: Økonomien må jo være der. Også må det noen ildsjeler til, som har lyst til å

jobbe med det, i tillegg til deling, ved at ildsjelene deler med de andre.

18

Analyse av intervjuene

Intervjuform og –design

Jeg har valgt å gjennomføre strukturerte intervjuer med fast oppsett, der spørsmålene og

rekkefølgen er fastlagt forut for intervjuene. Grunnen til at jeg har valgt å standardisere

forskerintervjuet er for lettere å kunne sammenlikne og systematisere svarene fra

informantene i ettertid, noe som vil gjøre analysearbeidet enklere og mindre tidkrevende.

Videre kan dette også betraktes som et begrepsintervju. Formålet med et begrepsintervju kan

være å få en begrepsavklaring (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009). I denne

forbindelse er det begrepet ‘Digital kompetanse’ og informantenes forståelse av det, sett i

perspektiv av lærer, elev og skole. Disse kvalitative forskningsintervjuene bygger på et case

design (Skogen & Fuglseth, 2006), nærmere bestemt en holistisk singlecase, det vil si at jeg

har bare én case (singel) og én analyseenhet (holistisk). Selve analysen og tolkningen av

dataene er gjennomført med en etnografisk tilnærming, dvs. at det er mine fortolkninger og

oppfatninger som ligger til grunn for studiens konklusjoner (Johannessen et al., 2010).

Informantene

Informantene som jeg har intervjuet er ansatt ved skolen jeg til daglig jobber, de er alle

sammen lærere og underviser på ungdomstrinnet. I tilføyelse har to av informantene

funksjonstillegg, hvor en er undervisningsinspektør og en er rådgiver. Det var et bevisst valg

fra min side, da jeg ønsket å intervjue ansatte ved forskjellige nivåer innad på samme skolen.

Fortolkning av innhentet data

Introduksjonsspørsmålet omhandler informantenes oppfattelse av begrepet ‘Digital

kompetanse’, samtlige definerer det som digitale verktøy og hvordan man bruker disse i

undervisningssammenheng.

For meg så fremstår det som min evne og kompetanse til å bruke digitale verktøy i

undervisningen. (Informant 2).

Det er en for snever beskrivelse av begrepet, og har kun fokus på teknisk håndtering av

programvare og digitalt utstyr. Dette underbygges av Erstad (2007), som betegner digital

kompetanse som summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer

avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.

Mine informanter ser begrepet kun i et lærerperspektiv, det bekreftes i overgangsspørsmålet

ved at alle sammen karakteriserer en digitalt kompetent lærer som en som behersker og bruker

digitale verktøy på en riktig måte i undervisningen.

19

I tema 1 ‘Hva mener du kjennetegner den digitalt kompetente lærer?’ under

nøkkelspørsmålene, er TPCK-modellen delt opp og operasjonalisert. Først ‘overlapper’

spørsmålene TK/PK, så TK/CK og deretter PK/CK. Avslutningsvis utfordres informantene til

å se for seg hvordan disse elementene spiller sammen.

Spørsmål 1.2 og 1.3 dekker området teknologisk og pedagogisk kunnskap, her trekker

informantene frem digitale ressurser de benytter og de pedagogiske begrunnelsene for å bruke

disse. I vurderingen av metodene/ressursene så spriker informantene litt i bedømmelsene sine.

[…] Hvis jeg hadde brukt det litt mer systematisk, så hadde jeg antakelig hjulpet dem

(elevene) mer og hadde gitt meg mye mer oversikt. (Informant 1).

[…] de kan bruke veldig mye tid på å gjøre det fancy, så i forhold til læringsutbytte så

er jeg nok litt kritisk til bruken. (Informant 3).

På spørsmål om hvilke styrker det å bruke teknologi i opplæringen innehar, så nevner

informantene muligheten for tilpasset opplæring, økt motivasjon og IKT som et media som

treffer ungdommen, som fordeler dette gir. På oppfølgingsspørsmålet om hvorfor de tror dette

fremmer læring hos elevene, så mener de at IKT gir rom for variasjon, bedre oversikt som

gjør det enklere å tilpasse oppgaver til elevens faglige nivå og flere innfallsvinkler som igjen

fører til bedre for forståelse. Disse svarene trekker inn TK og CK fra Mishra og Koehler sin

modell, og viser at informantene har et positivt syn på bruk av IKT som støtte i

undervisningen.

Når intervjuet kommer inn på pedagogikk og fagkunnskaper i TPCK-modellen (spørsmål

1.6), så nevner informantene struktur, tydelige mål, tilrettelegging for bruk av IKT og det ‘å

treffe hver elev’ som fordeler ved å ha en pedagogisk strategi i planlegging av timene deres.

Dette gir gode forutsetninger for å lykkes med undervisningsopplegget som produseres. Disse

fordelene viser seg også fremtredende i Senter for IKT i utdanningen sin undersøkelse,

Monitor 2013: Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen (2013). Dette

studie påpeker at når det kommer til lærerrollen er det viktig at lærerne utvikler gode

relasjoner med elevene, planlegger egen undervisning med høyde for teknologibruk,

synliggjør elevenes arbeid, forebygger uro og innehar faglig-pedagogisk kompetanse.

Spørsmål 1.7 tar for seg kjernen i TPCK-modellen og utfordrere informantene til å trekke inn

alle tre elementene. Det er koherens i svarene fra informantene her, de mener at ved å

kombinere disse elementene, så har de større mulighet til å møte hver elev på sitt nivå.

20

[…] legge til rette for differensiert undervisning med støtte i IKT, så kan jeg møte

eleven der han er, med utgangspunkt i de metodene og ressursene jeg har kjennskap til.

(Informant 2).

Respondentene i Senter for IKT i utdanningen sin undersøkelse (2013) støtter også dette, åtte

av ti lærere i studien mener at ved bruk av IKT er det enklere å aktivisere elevene og

differensiere mellom elevene.

Ved å trekke ut tendenser i svarene fra informantene i forskerintervjuets to andre hovedtemaer

også; elevers digitale kompetanse og den digitalt kompetente skolen, som informantene kort

oppsummert dreier i retning av elevers kunnskap om kildekritikk og det å tilegne seg en IKT

kompetanse som ruster dem for fremtidig utdanning og jobb, og skolers tilrettelegging for

kursing av ansatte, IKT utstyr som fungerer og oppdatert programvare, begynner det å tegne

seg et mer helhetlig bilde av hva som forventes at lærere skal formidle og lære bort til elevene

i dagens skole.

Oppsummering

Informantene hadde innledningsvis i intervjuet et altfor snevert og begrenset syn på hva som

kjennetegner en digitalt kompetent lærer. Utover i samtalen, hvor intervjuguiden oppmuntrer

dem til å reflekter over temaene gjennom operasjonaliserende spørsmål med utgangspunkt i

TPCK-modellen, mener jeg informantenes svar og refleksjoner tyder på at de får en bedre

innsikt i disse egenskapene og en større forståelse av hva som forventes av lærere, elever og

skoler mht. digital kompetanse. Informantene har en oppfatning av hva som kjennetegner en

digitale kompetent lærer, samtidig så er de ærlige på at de selv ikke møter dagens krav til

digital kompetanse, hverken som lærer, skole eller i møte med eleven. Det overrasker meg at

intervjuobjektene ikke trekker frem digital dømmekraft i større grad, som innebærer å kunne

bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til

personvern og etisk bruk av internett. Samskrivings- og samarbeidsverktøy og bruk av sosiale

medier i skolen, er også redskaper som jeg mener informantene burde nevnt. Intervjuet viser

at både de involverte lærerne, skolen og kommunen har en vei å gå for å møte dagens krav og

forventninger mht. pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.

Det var som oppgitt et bevisst valg å gjennomføre dette som et strukturert intervju, i etterkant

ser jeg at et semistrukturert intervju kunne vært en mer interessant og personlig tilnærming til

informantene. Fleksibiliteten i et delvis strukturert intervju kunne her vært hensiktsmessig,

slik informantene i enda større grad kunne relatert svarene til egen praksis og undervisning.

21

Referanser

Erstad, Ola (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk

pedagogisk tidsskrift 2007; Volum 91.(1) s. 43-55. 12 s.

Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode (4. utg. ed.). Oslo: Abstrakt.

Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2009). Det kvalitative

forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.

Skogen, K., & Fuglseth, K. (2006). Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk.

Oslo: Cappelen akademisk.

Senter for IKT i utdanningen. (2013). Monitor 2013: Om digital kompetanse og erfaringer

med bruk av IKT i skolen.

http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_skole_2013_4des.pd

f