Attraksjoner i Indre Østfold

HVORDAN FORTELLE HISTORIEN OM INDRE ØSTFOLD?

Folk

Identitet

Attraksjoner Kultur

Møteplasser Historie

Landskap Næringsliv

Idrett Politikk

Fritid Alf S. Johansen Grete Skjelbred

Veikart til attraksjoner i Indre Østfold side 2

Innledning Trans in form er et transnasjonalt utviklingsprosjekt for småsteder og mindre byer i Nord-Europa. Østfold fylkeskommune, Indre Østfold Regionråd og kommuner i Indre Østfold er norske partnere i prosjektet sammen med Telemark fylkeskommune og Telemarksforsking. Formålet med prosjektet er

Transformasjon av rurale regioner ved hjelp av nye scenarier, nye fortellinger og stedsutvikling ved hjelp av attraktivt urbant design.

Prosjektet hadde 2 arbeidsgrupper i Østfold, en for urbant design(arbeidspakke 3) og en for nye historier (arbeidspakke 4-storytelling). Denne siste gruppen fikk i oppdrag å se på hvordan fylkets og Indre Østfold regionens identitet spesielt er kommunisert og diskutere og presentere en lise med regionale attraksjoner.

Arbeidsgruppe 4 har bestått av følgende medlemmer: Tove Tørholen (Askim kommune), Jan Egil Nygård (Østfold bedriftssenter), Kai Roterud (Eidsberg kommune), Else Marit Svendsen (Marker kommune), Fredrik Norland (Østfold fylkeskommune) og Grete Skjelbred (Spydeberg kommune). Arbeidsgruppen har hatt som oppdrag å jobbe med hvordan man kan lage nye historier og fortellinger om et sted. Historiene er ment blant annet til markedsføring og til å skape stolthet hos innbyggerne for sitt eget fylkes kvaliteter. I tillegg til at man ved å ta i bruk ulike metoder også har hatt som mål å bidra til kompetanseheving om storytelling i de ulike kommunene.

I prosjektet fikk man tilgang til kompetanse internasjonale miljøer og et metodehefte ble utviklet, på bakgrunn av et metodeseminar i Latvia.


Arbeidsgruppen har deltatt på flere konferanser og workshops. På disse konferansene har det vært opplæring av metoder i tillegg til presentasjoner av resultater underveis.

Bakgrunn

Østfold er et fylke som scorer høyt på «feil» statistikker. Her er vi noen uføre, pillespisende, lite aktive, lavt utdannede storrøykere. Statistikkene har bidratt til at dette bildet har blitt en “sannhet” om Østfold, spesielt for de som ser Østfold utenfra. «Råneland» og «Indre Enfold» er også merkelapper som fra tid til annen dukker opp.

Vi som bor her vet at bildet er mye mer sammensatt enn dette. I Østfold finner du et mangfold av mennesker med ulike historier, ulike drømmer og ulike ønsker for framtiden. Her er det plass til å være annerledes, engasjert og kanskje litt traust.

Verdien ligger i at vi ikke er like, men at vi er forskjellige og at vi tåler hverandre.

Med dette som utgangspunkt ønsket arbeidsgruppen i prosjektet å ta i bruk nye metoder for å formidle Østfolds kvaliteter. Gjennom nye fortellinger om Østfold ville vi vise dette mangfoldet og hvilken ressurs det er for oss alle. Vi ville ikke vise et glansbilde som bare består av fine naturbilder og effektiv kommuneadministrasjon. Vi ville vise fram hvem vi er. Vi ville vise fram vår identitet. Vi ville vise fram østfoldingen.

Troverdig og lidenskapelig formidling Enten vi liker det eller ei, så forteller folk historier – gode som dårlige. Det fortelles spennende, interessante og underholdende historier og historier som rører mottagerne på en måte han kanskje ikke er forberedt på. Rundt om i Østfold finnes det med andre ord et nærmest ubegrenset antall historier som venter på å bli fortalt, og som fungerer som markedsføring for vårt fylke. Historiene er subjektive med en personlig tilnærming, og de vil oppleves som troverdige av mottakerne, fordi de ikke de har noen annen agenda enn å representere fortelleren i kraft av seg selv. Med historier kan det formidles hvor man kommer fra, og hvor man er på vei. Dette er et bakteppe som har vært viktige for oss når vi har jobbet i prosjektet. I tillegg til å jobbe med storytelling og nye fortellinger har vi har jobbet med å presentere noen «Rural highligths» fra fylket som kan vekke interesse og oppmerksomhet hos tilreisende og hos fastboende.


En fornøyd Østfold delegasjon på Midtveiskonferanse i Krakow

Storytelling og nye fortellinger – De ulike fasene

Prosjektarbeidet har foregått i tre faser:

1.Workshop med Jazzmontør

Workshop med opplæring i digital historiefortelling i regi av firmaet Jazzmontør. Digital historiefortelling bevarer fortellertradisjonen og kunsten å fortelle en historie ved hjelp av bilder, fortellerstemme og musikk. De er korte, personlige multimedia fortellinger fortalt fra hjertet. Det som kjennetegner og særpreger denne metoden, er framhevingen av den personlige stemmen og prosessen for læring. Vi leide inn firmaet Jazzmontør som ga oss en innføring i metoden. Alle medlemmene produserte i løpet av to dager i sine egne digitale fortellinger om Østfold. Resultatene ble presentert på siden www.minregion.no og på youtube.

2.Play pause record

Hvordan vi kan bruke kultursektorens kompetanse når vi skal jobbe med stedsidentitet er en ny og litt annerledes måte å jobbe med stedsidentitet på. Dette var arbeidsgruppens tilnærming for prosjektet Fortellingene om Østfold. Vi tok tak i Østfold Teater sin jubileumsforestilling der østfoldingers historier var bearbeidet til en sceneproduksjon. I prosjektet har vi bygget kompetanse og laget filmer. I tillegg sitter vi igjen med et råmateriale som vi ønsker å bruke i en fortsettelse av Fortellingene om Østfold.

Forberedelsene til Østfold Teaters jubileumsforestilling Play, pause, record varte i nesten ett år før prøvene startet. Forestillingen kan karakteriseres som en suksess som traff mennesker fra ungdomsskolealder og til «de godt voksne». Historiene var ekte og tilskuerne ble berørt.

http://www.minregion.no/


1) Første skritt var at Østfold Teater brukte NRK og lokalpresse til å be om historier.

Østfoldingene ble oppfordret til å sende inn fortellinger og minner fra livet sitt.

Fortellingene skulle også være knyttet til musikk. Det kom inn fortellinger fra hele

fylket. Noen var ordrike og lange, andre kortere. Noen leverte i fullt navn, andre

valgte å være anonyme. Oppfordringen skapte oppmerksomhet om forestillingen.

2) Deretter brukte Østfold Teater snøballmetoden til å finne personer som det ble

jobbet med i dybden. Rundt 30 – 35 personer ble kontaktet. Noen ble det jobbet

videre med, andre ble liggende. Det ble lagt vekt på å gjøre intervjuene innenfor en

trygg ramme. Det var ønske om å finne gode og ekte historier.

3) Til sist ble fortellingene kunstnerisk bearbeidet. Forestillingen ble skapt rundt

fortellinger om vendepunkt i livet. Vendepunkt og motsetninger ga dramatikk som

skapte spenning i historien. Scenografien ble laget. Det ble satt musikk til historiene.

Fortellingene ble satt sammen til en helhet.

Stikkord fra prosessen: Det ekte, utvalg, dramaturgi, refleksjon i møte med andre, bevissthet rundt målgruppe,

Vårt resultat: hele forestillingen er filmet

kompetanse om virkemidler

et redigert utdrag fra forestillingen med

kobling til vårt prosjekt (7 minutter). Den

redigerte versjonen kan vises i lukkede

selskaper. Formålet med visningen må

være å bygge kompetanse om story

telling som metode, formidling og arbeid

med stedsidentitet.

3. “Mitt Østfold”

Inspirert av Play, pause, record valgte vi å intervjue fem østfoldinger med varmt hjerte og høyt engasjement for fylket vårt. Vi intervjuet Rosa daSilva i Askim (en engasjert kulturarbeider/ sykepleier/ homeopat opprinnelig fra Portugal), Lars Johansson i Marker (ungdomsleder som har ungdomshuset som livsstil), Marit Venn i Spydeberg (levende ungdomsskoleelev med mange jern i ilden), Mona Eieland i Fredrikstad (varm redaktør av gatemagasinet =Østfold som synes hun har verdens beste jobb) og Sazgar Amini i Fredrikstad (kurdisk flyktning som synes Fredrikstad har alt det som er viktig).

Dette knippet av østfoldinger viser oss hvorfor vi er så glad i vårt sted. Disse østfoldingene smitter med sin begeistring! Her sitter vi med materiale som egentlig er et uventet


overskudd, men som kanskje kan brukes allikevel. Kanskje vi kan starte en stafett av begeistrede østfoldinger? Kanskje råmaterialet kan redigeres til å brukes også i andre sammenhenger?

Karl Erik Solgård har ledet oss gjennom prosjektet. Solgård har også hatt ansvar for redigeringen av filmene. Karivold Film har filmet intervjuene og lånt ut lokaler og utstyr til redigering.

Stikkord fra prosessen: Trygge rammer, utvalgte mennesker, varme, begeistring, engasjement, humor, profesjonalitet, muligheter, kjærlighet til sitt sted

Resultat: råmateriale fra intervjuene

nye muligheter

Veien videre til “Mitt Østfold”

Fra intervjuene er det gjort et strengt utvalg. Utvalget er klippet sammen til en film som er ment å skape begeistring for Østfold generelt, og Indre Østfold spesielt. Filmen starter på Oslo S der vi ropes opp til toget til Østfold. Intervjuene er satt sammen slik at vi både blir kjent med menneskene, hva de brenner for og stedene de kommer fra. Filmen vekker nysgjerrigheten og kan fungere som en aperitiff. Stedstilhørighet og identitet handler mer om menneskene vi møter enn om den fysiske utformingen. Artefaktene kan bidra til hvordan vi møter mennesker, men det er hva som skjer mellom mennesker som har betydning.

Stikkord fra prosessen: Nøye utvelgelse, godt samarbeid, tid, fleksibilitet, en gjennomgående ide, sammenheng

Resultat: film som kan legges ut på nett eller vises i andre sammenhenger der vi ønsker å vise

et begeistret Østfold.

Fortellinger fra Østfold – Hva ville vi oppnå?

Hva? Vi vil fortelle om mangfoldet i Østfold. Vi er mange ulike mennesker med ulik

bakgrunn som bor, lever og trives akkurat her.

Hvorfor? Vi vil jobbe med identitet på nye måter. Vi ønsker å skape stolthet og tilhørighet

for de av oss som allerede bor her. Vi vil også at andre skal se at her kan de leve, bo og

trives…

Hvordan? Bruke fortellingen som form og østfoldingers historier. Smil om munnen, men ikke

overfladisk glansbilde. Personlig, men ikke «kleint». Stolt og ekte.

Målgruppe? Østfoldinger og mulige østfoldinger

Prosjektet Fortellinger fra Østfold er gjennomført som en del av og med hjelp av midler fra

LUK i Østfold. Utfyllende informasjon om prosjektene kan lese mer om Trans in Form på

www.tifpro.eu og LUK på www.ostfoldfk.no/LUK.

http://www.tifpro.eu/

http://www.ostfoldfk.no/LUK


Indre Østfolds identitet er i sterk grad knyttet til landbruket og et kulturlandskap med aktivt

jordbruk og skogbruk, næringsmiddelindustri og stor energiproduksjon. Samtidig er regionen

preget av de mange småbyene/tettstedene som ligger plassert inn i dette landskapet. Regionen

er kanskje ikke mest kjent for urbane kvaliteter. Indre Østfold blir aldri Bergen, Oslo eller

Fredrikstad. På den annen side blir heller ikke storbyene som Trøgstad, Rømskog, Skiptvet,

Mysen eller Ørje. Regionens kvalitet og styrke ligger blant annet i et rolig kulturlandskap,

småbykvaliteter, «nærhet» til større byer med universitet, høyskoler og arbeidsplasser.

Regionen i rask utvikling, og attraktiv for de som ønsker å delta i utviklingen med ideer,

entreprenørskap, kunst og kultur.


«ROADMAP TO RURAL HIGHLIGHTS»

VEIKART TIL LOKALE OG REGIONALE ATTRAKSJONER I INDRE ØSTFOLD


VEIKART TIL LOKALE/REGIONALE ATTRAKSJONER Slik TiF-prosjektet har definert “rural highlights” har man skilt mellom tradisjonelle turistattraksjoner og hva som fungerer som attraksjoner for innbyggerne i en region eller i en kommune. De kan selvsagt også være turistattraksjoner, storslagne bygninger eller broer er landemerker men kan fungere som noe mer enn det. Den flotte Smålenene bru er er et vakkert landemerke , men er vanskelig tilgjengelig for publikum til fots. Med et strategisk plassert rasteanlegg, opplevelsestilbud eller gangveinett i nærheten så kunne den derimot fungert som noe mer enn bare en bro på en motorvei. På samme måte kan storslagen natur også mangle attraksjonskraft, dersom den ikke kan settes inn i en sosial eller kulturell sammenheng, i reiselivsprodukter, benyttes til idrett, kultur etc. Regionale attraksjoner skal «attrahere» (tiltrekke) og først og fremst være med på å skape attraktive sosiale møteplasser som igjen er med på å fremme stedets kvaliteter for bosetting og næring. Regional utvikling handler altså ikke bare om investeringer, men hvordan investeringene fungerer i en helhet for å skape maksimal nytte for stedet. Figuren nedenfor er utviklet av Telemarksforskning ved Knut Vareide og viser sammenhengen i regioners attraktivitet.

Attraktive steder har vanligvis en del attraksjoner, eller har nærhet til andre steder som har mer å by på. Å være en bosettingskommune med nærhet og gode kommunikasjoner til en storby eller andre attraktive steder kan være svært attraktivt. Hobøl er kanskje det beste eksempelet på en slik kommune i Indre Østfold. Kommunen har en fordelaktig plassering i Osloregionen og har selv noen fordeler, som attraktive bosteder og et konkurransedyktig


050

100150200250300350400

Hobøl Skiptvet TrøgstadRømskog Marker

Bedrift

Bosetting

Besøk

5

74 61

01020304050607080

Bosetting

BesøkBedrift

Indre Østfold

oppvekstmiljø. Med enda bedre kommunikasjoner mot Oslo og en positiv utvikling av tettstedene og nærtilbudene vil kommunen raskt kunne bli svært attraktiv.

Attraktivitetsprofil for Indre Østfold Telemarksforskning skriver i en rapport 2010 at Indre Østfold er en utpreget bosettingsregion. Mye av befolkningsgrunnlaget er basert pa at folk bor i Østfold og pendler til andre regioner. «Pendling er veldig bra» har attraktivitetsforskeren Knut Vareide uttrykt i en spissformulering. Det viser at et sted er attraktivt. Steder med lav pendlerandel er ofte ikke sa attraktive. Pendlerkommuner har overskudd pa arbeidskraft og bør kunne utnytte dette til a skape nye arbeidsplasser. Det er et langt større problem a ha da rlig tilgang pa arbeidskraft. Tallene nedenfor er fra 2009.

Kommuners rangering fra 1-430 mht niva basisnæringer og besøk, samt pendling i 2000 og 2009

Regioners rangering fra 1-83 mht. nivå på basisnæringer og besøk, samt pendling

Fem kommuner er utpregede bostedskommuner:

Hobøl nr 3 i landet

Skiptvet nr 30

Trøgstad nr 33

Rømskog nr 55

Marker nr 79

Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling i 2000 og 2009


Hva er en regional/lokal attraksjon? Gjennom TiF-prosjektet ble det laget en trykksak som viser en eksempelsamling av attraksjoner i flere europeiske land, på små steder og mellomstore byer Dette kan være miljøer, individer, aktiviteter eller attraktive møteplasser. Arrangører av sosiale og kulturelle aktiviteter og events benytter ofte attraktive møteplasser som arenaer for innbyggernes utfoldelse. Attraktive møteplasser kan være så mangt. I storbyene kan det være gater, torg, parker og kafeer. La Rambla, Times Square eller Syntagma tiltrekker seg millioner av besøkende og er attraksjoner i verdensklasse. I norsk målestokk er Spikersuppa, Aker Brygge eller Torgalmenningen eksempler på steder som syder og koker av liv. På bygda kan det være melkerampen, bryggekanten, busstorget, den lokale snack baren et gatehjørne, fotballøkke eller bygdetunet som har denne funksjonen. Det kan også være biblioteket, bedehuset, idrettshallen eller travbanen.

Bildet: Bakergården i Ørje er en lokal møteplass. Festivaler, bygdedager, idrettsarrangement og konserter kan være attraksjoner som gir liv og interaksjon i lokalsamfunnet. En benk plassert på det rette sted, eller et torg utformet for sosialt liv kan også være avgjørende for å skille mellom et dødt sted og et attraktivt sted. Enkeltmennesker kan også være institusjoner i seg selv eller skapere av attraksjoner. Ålesund har den store fortelleren Harald Grytten som er en slik vandrende attraksjon og legende som i generasjoner har formidlet byens historie til innbyggerne så vel som til turister og andre besøkende.

Også Indre Østfold har enkeltmennesker som gjør en forskjell. Her symbolisert ved Rosa da Silva og Lars Johansson som begge er aktive bidragsytere til kulturlivet i sine kommuner.


I byen Trebbin som ligger en snau time fra Berlin, har Hans Klauert blitt et symbol på stedets egenart. Maria Konopnicka var den kjente forfatteren som satte Suwalki på kartet. Hun har fått et torg oppkalt etter seg, og byen har nå satset ressurser på å lage en plan for hvordan dette torget kan gjøres mer attraktivt. Den polske staten har gitt penger til investeringer. I dag er kunstneren Andrzej Strumillo og hans kunstmuseum en levende attraksjon i Suwalki. På Notodden har man tatt mål av seg til å bygge Europas viktigste hus for “bok og blues” for å ta en allerede kjent attraksjon (Notodden Bluesfestival) til et høyere nivå. I Jelgava har man tatt tak i en forlatt herregård med en unik park og en interessant historie. Her har man laget en ny landskapsplan og vil innføre kunstneriske elementer for å fortelle stedets historie. Til dette arbeidet har man engasjert profesjonelle landskapsarkitekter, studenter og profesjonelle kunstnere. Man arrangerer sommerfestival hvor lokal kultur, mat og produkter vises fram. I Tranemo har Arne Andersson plantet hundretusenvis av påskeliljer og på denne måten skapt en lokal attraksjon. I Joniskis har Leonas Karaliunas skapt et basketball museum. I Latvia har vi lært om mange enkeltpersoner som har engasjert seg i lokalsamfunnet og som er ildsjeler gjør en kjempejobb for nærmiljøet.

En attraksjon er ikke nødvendigvis et vakkert sted, men et sted som folk tiltrekkes av. Det kan være en gågate, et torg, et museum, et utkikkspunkt, eller en klubb. De sosiale verdiene og mulighetene for interaksjon er som regel mer viktig enn skjønnhet. Likevel skal man ikke undervurdere arkitektoniske utforming, kunstneriske elementer og vedlikehold.

Gågata i Askim er en viktig sosial møteplass. Byplaneksperter og latviske landskapsarkitekter har analysert hvordan man kan skape flere og mer attraktive møteplasser i Spydeberg, Ørje og Aremark


Eksempler på attraksjoner i Indre Østfold Nedenfor presenteres noen eksempler på attraksjoner i Indre Østfold. Listen er på ingen måte uttømmende , men eksempler som viser hva man kan betrakte som attraksjoner. Vi overlater til framtidige prosjekter å diskutere hvordan disse og flere attraksjoner kan være med på å profilere og styrke regionen.

Kunstkafeen på Tomter Hanne Merethe Grytnes Skogen etablerte seg med kunstkafe på Tomter i august 2012, hvor hun også selger egenprodusert kunst og lokale produkter fra regionen. Dette har blitt et populært tilskudd til nærmiljøet.

Nes Lensemuseum Lensemuseet i Skiptvet viser historien om tømmerfløtingen på Glomma. Museet er også arena for Nes Lenseteater og markedsaktiviteter “Ælvelangs”. I 2010 ble kulturspelet “Spor i vann” satt opp og i 2012 “Den som ikke er ropt opp kan gå hjem”.


Trøgstad Bygdetun Trøgstad bygde-museum er et av Norges eldste bygdetun, innviet på Olsokdagen 29.juli 1928. Museet har 14 verneverdige bygninger fordelt på 3 tun og med et gammelt korn-magasin og vaktmesterbolig i tillegg. Museet har en stor samling av bruksgjenstander. Disse har fått sin plass i de bygninger hvor de naturlig hører hjemme. Raknerrudtunet viser et gårdsanlegg i tiden 1750-1850. På museets område ligger Trøgstad kornmagasin fra 1831.

Kultur- og Næringsmessa i Trøgstad Trøgstad kommune med samarbeidspartnere i næringslivet og kulturlivet arrangerer årlig en kultur- og næringslivsmesse. Her er det både politikk og næringsutvikling som diskuteres og lokale produkter og kulturopplevelser som som tilbys og vises fram

Bildet er hentet fra Trøgstad Bondelag som her har stand i Trøgstadhallen.


Haldenkanalen – Kanalmuseet - Ørje Brug Haldenvassdragets Kanalmuseum åpnet på Ørje Brug i 1986,( 200 år etter at kanalbyggeren Engebret Soot ble født.) De første årene var dette et rent kulturhistorisk museum som tok for seg/berette om den virksomheten som har vært knyttet til tømmeret og foredlingen av det. Vassdraget er imidlertid svært interessant også naturhistorisk og økologisk, med en stor variasjon av naturtyper og et stort biologisk mangfold. Slusefestivalen og Engebret Soot spillet foregår i de unike utendørs anleggene ved Ørje sluser og Ørje Brug. GALLERI ØRJE BRUG, har en sommerutstilling hvert år som er et samarbeidsprosjekt med Punkt Ø og Stiftelsen Kanalmuseet.

Kjølen skisportsenter Kjølen skisportsenter er etablert av ildsjeler på begge sider av riksgrensen. Det er regionens best besøkte skianlegg og benyttes av barn, ungdom og voksne vinterstid, men er også lagt opp med turløyper på sommerhalvåret. Har også den funksjonen at det styrker det grenseoverskridende samarbeidet.


Strømsfoss-Aremark Hvert år arrangeres Strømsfoss dagen. DS Turisten og MS Strømsfoss er midtpunktene for et yrende båtliv på kanalen hele sommeren.(Bildet nedenfra hentet fra www.turisten.no)

Kanalen brukes også til til padling. Halden Padleklubb og Haldenvassdragets Kanalselskap inviterte kano- og kajakkpadlere til «Kanalturen 2012» – en uforglemmelig padletur gjennom et av Norges vakreste og mest tradisjonsrike vassdrag. Turen markerte åpningen av slusesesongen i Haldenvassdraget og deltagerne ble de første som passerte gjennom slusene på Ørje, Strømsfoss og Brekke i 2012.

Strømsfoss mølle er en typisk bygdemølle. Den var i drift fra 1897-1966. I 1995 ble Strømsfoss mølle etablert som riksmuseum for møller. Om sommeren er det ulike utstillinger i mølla.

.

http://www.turisten.no/


Rømskog Spa & Resort (Bilder hentet fra www.visitindre.no og www.romskogspa.no)

Rømskog er den minste kommunen i regionen med det flotteste overnattings- og rekreasjonstilbudet. Hotellet er en arkitektonisk perle og lokaliseringen er bevisst lagt til et stille sted med vakker natur. Etter en litt vanskelig oppstart som zen hotell drives det nå et kurs- og konferansehotell, for et bredere marked.

Momarkedet – Travbanen- Mysen-Høytorp Fort Momarkedet er regionens mest kjente arrangement gjennom tidene. Med Røde Kors og årlige direkte TV sendinger har Momarkedet fått en helt spesiell plass i norsk historie og nordmenns bevissthet. En yrende markedsplass og attraktive show har vært trekkplaster gjennom mange år for både regionens egne innbyggere og andre besøkende fra Sverige og Norge. I 2012 ble Momarkedet for første gang arrangert på Høytorp Fort, ovenfor travbanen hvor det vanligvis har vært arrangert. Høytorp Fort har sin egen interessante historie og en egen venneforening. Området som ligger på en av regionens beste utsiktspunkt er også et tur og rekreasjonsområde. (Foto: www.smaalenene.no)

Momarkedet er en kombinasjon av et tradisjonelt bygdemarked med kjøp og salg av varer og tjenester og konserter med regionale og eksterne artister, samt TV sendte show. Det er en sosial møteplass for ungdom og voksne og med tivoli og aktiviteter rettet mot «barn» i alle aldre.

http://www.visitindre.no/

http://www.romskogspa.no/

http://www.romskogspa.no/hotellet/opplevelser


Østfoldbadet, Askim Kulturhus og Askimtorget Regionens kulturelle sentrum må vel sies å være området Østfoldbadet/Kulturhuset som er perfekt lokalisert midt i Askim sentrum ved siden av shoppingsenteret Askimtorget med butikker, kafeer, post, apotek med videre. En viktig møteplass i byen og for hele regionen. Med et fyldig underholdningsprogram tilbyr Askim kulturhus aktiviteter og underholdning året rundt. Østfoldbadet er et av de mest besøkte badeanleggene på Østlandet, og trekker besøkende både fra fjernt og nært, inklusive en del fra Sverige. I 2011 var det 165.000 badegjester i Østfoldbadet.

Spydeberg Prestegård Jacob Nicolaj Wilse var en typisk representant fra opplysningstiden og prest i Spydeberg fra 1768 til 1786. Han bodde på prestegården. I tillegg til prestegjerningen var han en fremragende vitenskaps-mann innen natur- og kulturhistorie.

I august 1814 residerte regenten Christian Fredrik på prestegården og holdt statsråd som blant annet forberedte Mossekonvensjonen om unionen med Sverige. På grunn av prestegårdens spesielle historie har man skapt en venneforening som jobber for å holde prestegården i hevd, og formidle dens historie.

Documents

Attraksjoner i Indre Østfold