Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv med ... fileden andre. Deling av husarbeid og likestilling i hjemmet har vært tema i mange publikasjoner, og da ofte relatert

Arbeidsnotat

Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG.

Julia Ratikainen og Britt Slagsvold

Forord

I dette arbeidsnotatet er temaet deling av husarbeid mellom partnere og noen mulige psykologiske årsaker til og konsekvenser av det. Nærmere bestemt ser vi på sammenhenger mellom det å dele husarbeid mellom partnere og tilfredshet med parforholdet. Videre ser vi på sammenhenger mellom trekk ved personligheten og kjønnsrolleorientering på den ene siden og deling av husarbeid mellom partnere på den andre. Deling av husarbeid og likestilling i hjemmet har vært tema i mange publikasjoner, og da ofte relatert til sosioøkonomiske variabler og til effekter av sosialpolitiske tiltak. Mulige psykologiske forhold som kan virke inn på arbeidsdeling og likestilling har i liten grad vært studert. Selv om individuelle psykologiske forhold i begrenset grad er direkte påvirkbare, er det mulig at også disse kan bidra til en bedre forståelse av arbeidsdeling mellom partnere.

Notatet bygger på data hentet inn gjennom den store LOGG studien gjennomført i 2007-2008 hvor Statistisk sentralbyrå og NOVA er samarbeidspartnere. LOGG har hatt finansiell støtte fra Forskningsrådet og flere departementer, deriblant Barne- og likestillingsdepartementet. Informasjoner som er innhentet i LOGG består dels av spørsmål som inngår i den store internasjonale studien Generations and Gender Study – GGS, og dels av spørsmål som inngår i den store norske studien Livsløp, Aldring og Generasjon – NorLAG. Fra NorLAG har man i LOGG blant annet hentet et nokså omfattende sett av psykologiske batterier og skalaer. Noen av disse anvendes i analyser i dette notatet. For en nærmere beskrivelse av LOGG studien og dens utforming og utvalg se SSB notat (Lappegård & Slagsvold 2008) eller Samfunnsspeilet nr. 1 2009 (Brunborg m.fl 2009).

Notatet er skrevet innen rammen av vel to månedsverk, med planer om videre bearbeiding for publisering i tidsskrift.

4. mars 2010

Britt Slagsvold

– Arbeidsdeling i hjemmet – 2

Innhold

Sammendrag ....................................................................................................................... 5

Innledning............................................................................................................................. 8

Del 1. Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? ........................... 11

Del 2. Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? ..................................... 19

Del 3. Kjønnsroller og deling av husarbeid........................................................................ 27

Referanser ......................................................................................................................... 32

Summary............................................................................................................................ 34

Tabellvedlegg..................................................................................................................... 37



Sammendrag

I notatet ”Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG” belyses tre spørsmål: Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? Har personlighet betydning for arbeidsdeling i hjemmet? Har kjønnsrolleorientering sammenheng med deling av husarbeid? Spørsmålene som reises er i liten eller begrenset grad studert tidligere, og forsøk på svar kan bidra til bredere forståelse av likestilling i hjemmet. LOGG/NorLAG gir mulighet til å se nærmere på sammenhenger mellom arbeidsdeling og mulige psykologiske forhold knyttet til det. ' Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? Forskning, både i Norge og andre land har nokså konsistent funnet at kvinner som deler husarbeid med partneren er mer tilfreds med parforholdet enn kvinner som gjør mer enn partneren.. Når det gjelder menn er funnene mer sprikende. På den ene siden finner man i flere internasjonale studier at menn som gjør mindre husarbeid enn partneren, er mer tilfredse med parforholdet enn de som deler mer likt. På den andre siden peker en nyere norsk undersøkelse i retning av at arbeidsdeling er positivt for parforholdet også for menn.

De fleste studier om dette er gjort blant yngre småbarnsforeldre. Her ser vi på hele voksenlivet, og begrenser oss til kvinner og menn i par der begge har samme yrkesstatus; unge og middelaldrende der begge er i fulltidsarbeid, og eldre der begge er pensjonister. Vi finner, som ventet, at kvinner som deler husarbeid ”omtrent likt” er noe mer tilfredse med parforholdet. Dette gjelder kvinner i alle livsfaser. Blant menn er imidlertid bildet mer sammensatt. Menn med barn er mer tilfreds med parforholdet jo mindre av husarbeidet de gjør, relativt sett. Fasen med små barn og to foreldre i fullt arbeid er strevsom for de fleste. Slik sett er det ikke overraskende at man er fornøyd om partneren tar mer enn sin del av husarbeidet. Det er godt mulig at også kvinner ville vært mer fornøyd med parforhold dersom mannen gjorde mest, men slike kvinner finnes så å si ikke i vårt utvalg. For yngre menn uten barn, og for eldre menn er imidlertid tendensen den samme som for kvinner; de som deler på husarbeidet er mer tilfreds med parforholdet enn de som selv gjør mer. Selv om en positiv sammenheng mellom arbeidsdeling i hjemmet og kvalitet på parforholdet kan peke i retning av at arbeidsdeling kan bidra til mer fornøyde kvinner, og dermed mer stabile parforhold, kan vi ikke slutte om årsak med tverrsnittdata. Det kan for eksempel være at man i mindre gode parforhold vil være tilbøyelig til å undervurdere den andres innsats i husarbeidet.


Er personlighet knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Forventninger og normer om likedeling av husarbeid påvirker noen personer mer enn andre, og kanskje har forskjeller i personlighetstrekk betydning i så måte. Tre personlighetstrekk er særlig relevante for likedeling av husarbeid, nemlig Conscientiousness (karakterisert ved bl.a. samvittighetsfullhet), Agreeableness (karakterisert ved bl.a. omtenksomhet) og Openness (karakterisert ved bl.a. kreativitet og interesse for det som er nytt). Vi undersøker sammenhenger mellom de tre personlighetstrekk og deling av husoppgaver. For å få et bedre bilde av om personlighetsvariasjoner har betydning for arbeidsdeling, sammenholder vi tendensene med betydningen av utdanning. Det er godt dokumentert at høyere utdanning er knyttet til sterkere likestilling.

Vi finner at blant menn har personlighet en klar sammenheng med deling av husarbeid. Menn som er relativt pliktoppfyllende (høyt på Conscientiousness) og omtenksomme (høyt på Agreeableness), bidrar i større grad i tre av husoppgavene (rydding, oppvask og klesvask/stryking). Effekten av utdanning er riktignok nesten dobbelt så sterk som effektene av personlighetstrekk, men resultatene peker samtidig i retning av at personlighetsvariasjoner ikke er uvesentlig for deling av husoppgaver når det gjelder menn.

Når det gjelder matlaging er det imidlertid de kreative mennene, de som søker nye opplevelser (høyt på ”Openness”) som bidrar relativt mer, og effekten av dette personlighetstrekket er sterkere enn effekten av utdannelse. Tendensen til at ”kreative” menn i større grad lager mat kan peke i retning av at matlaging i vår tid kan ha fått sterkere preg av en fritidsinteresse, og dermed ikke lenger er en like god indikator på likestilling i hjemmet.

Når det gjelder kvinner har personlighetstrekk liten betydning for hvor stor del av husarbeidet de gjør. Gjennomgående har utdanning størst betydning for kvinners innsats. Jo høyere utdanning, dess mer deler kvinner husarbeidet med partneren. Det eneste personlighetstrekket som gjennomgående har betydning for kvinner er ”Openness”. Jo mer ”kreative” kvinner er, dess mer deler de alle typer av husarbeidet med partneren. Har kjønnsrolleorientering sammenheng med deling av husarbeid i parforhold? Utforming av kjønnsrolleidentitet og kjønnsrolletypiske væremåter skjer gjennom læring og sosialisering. Vi undersøker om tradisjonell kjønnsrolleorientering er knyttet til mer tradisjonell arbeidsdeling i hjemmet, og sammenholder betydningen av kjønnsrolle-orientering med betydningen av utdanning. Kjønnsrolleorientering er målt ved to sett adjektiver, hvor ”feminin” orientering referer til sosio-emosjonelle adjektiver og ”maskulin” orientering til adjektiver om instrumentelle og selvhevdende væremåter.


”Femininitet” og ”maskulinitet” behandles som to uavhengige dimensjoner slik at både menn og kvinner kan skåre høyt eller lavt på begge.

For begge kjønn finner vi at de med trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering tenderer å dele husarbeidet i større grad. Menn som beskriver seg selv å ha ”feminine” eller sosio-emosjonelle væremåter bidrar mer i husarbeidet, mens grad av ”maskuline” væremåter ikke har noen sammenheng med deling av husarbeid for menn. For kvinner er det omvendt. Jo sterkere trekk av ”maskuline” væremåter kvinner har, dess mer deler de husarbeid med partneren, mens ”feminine” væremåter ikke har noen betydning i så måte. Tendensene støtter antagelsene om at sosialisering rettet mot å styrke sosio-emosjonelle sider ved menn og instrumentelle og selvhevdende sider ved kvinner kan bidra til større grad av likestilling. Å dempe tradisjonelle kjønns-rolletypiske væremåter kan imidlertid ha liten eller ingen betydning for likestillings-atferd. Utdanning har noe sterkere effekt på deling av husarbeid enn kjønns-rolleorientering. Ser vi på den samlede effekt av de to forhold, finner vi at menn med høy utdanning som også skårer høyt på ”femininet”, i gjennomsnitt kan sies å praktisere delt husarbeid. Kvinner med høy utdanning som også skårerer høyt på ”maskulinitet” gjør i gjennomsnitt noe mer husarbeid enn partneren, men ligger allikevel nær å kunne karakteriseres som å dele husarbeid.


Innledning

Dersom man har en partner, så er et harmonisk forhold til partneren viktig for de flestes emosjonelle velvære. Et godt samliv kan fremme positive følelser og ha en beskyttende effekt på psykisk helse (Berscheid, 1999), mens relasjoner preget av konflikt kan bidra til mistrivsel (Bolger et al., 1989; Bloom, et al., 1978). Mye forskning har vært gjort for å identifisere faktorer som kan påvirke samlivskvalitet (Sprecher, 2001). De siste årene har forskere i vestlige land viet mye oppmerksomhet til betydningen av arbeidsdeling i hjemmet. Studiene viser at husarbeid kan være en kilde til konflikt i parforholdet, spesielt for par der begge er i jobb. Selv om andelen kvinner som deltar i arbeidslivet har økt i de fleste vestlige land, er det fortsatt kvinner som har hovedansvaret for husarbeid i de fleste familier (Kitterød 2000, Haavind, 2006, Østlyngen et al., 2003, Kjeldstad & Lappegård 2009), noe som fører til at mange kvinner har dobbel arbeidsbyrde. Det kan være krevende i seg selv og belastende for parforholdet ikke bare fordi ujevn fordeling av husarbeid fører med seg underskudd på tid, men også fordi det kan påvirke pars følelse av nærhet til hverandre og påvirke særlig kvinners opplevelse av å bli respektert (Gottman, 1991). I følge internasjonal forskning har likestilling når det gjelder husarbeid betydning for yrkesaktive kvinners tilfredshet i ekteskapet, og det er spesielt viktig for småbarnsmødre (Hochschild, 1997; Pina & Bengstson, 1993; Spain, D. & Bianchi, 1996; Kingston & Nock, 1987, Booth et al., 1984; Voydanoff, 1988).

Når det gjelder konsekvenser av ulike typer arbeidsdeling i hjemmet for menns tilfredshet i ekteskapet, har flere studier, fra forskjellige land, funnet at økt deltagelse i husarbeid faktisk kan være negativt relatert til menns ekteskapelige tilfredshet (Amato et al, 2003; Cooke, 2004; Stevens et al., 2001). Samme tendenser finner man imidlertid ikke i Norge. En ny norsk undersøkelse av likestilling og livskvalitet finner at så vel menn som kvinner som hadde likestilt arbeidsdeling i hjemmet sjeldnere rapporterte at de ville gjøre det slutt på forholdet sammenlignet med dem som hadde en kjønnstradisjonell arbeidsdeling (Holter m.fl. 2007). Undersøkelsen kan peke i retning av at likestilling i husarbeid kan ha betydning for stabile ekteskap i Norge.

I denne studien, som baserer seg på data fra LOGG, (for informasjon om studien se Lappegård & Slagsvold 2008), ser vi nærmere på sammenhengen mellom fordeling av husarbeid og samlivskvalitet i forskjellige livsfaser. Vi spør:


Finner vi en positiv sammenheng mellom likedeling av husarbeid og samlivskvalitet både for menn og kvinner?

Er sammenhengene mellom arbeidsdeling og samlivskvalitet like sterke i ulike livsfaser, eller er likedeling særlig viktig i småbarnsfasen?

Dessuten undersøker vi om psykologiske aspekter, eller trekk ved individene kan bidra til å forklare variasjoner i menns og kvinnes deltagelse i husarbeid. Først undersøker vi om personlighetstrekk kan ha betydning for likestillingspraksis i parforhold.

En rekke undersøkelser fra de senere år har funnet at visse personlighetstrekk har betydning for kvalitet på parforhold. For eksempel, har flere studier vist at menn som skårer høyt på personlighetstrekket Conscientiousness (karakterisert ved orden, selvdisiplin, pliktoppfyllende/samvittighetsfull) sjeldnere blir skilt sammenlignet med dem som skårer lavt på dette personlighetstrekket (McCranie & Kahan, 1986; Kinnunen et al., 2000). Når det gjelder kvinner, har man funnet at Agreeableness (karakterisert ved varme, altruisme, mildhet) er knyttet til mer stabile og harmoniske forhold til partneren (Kinnunen et al., 2002). Sammenhengene mellom Consientiousness og Agreeableness og samlivskvalitet har trolig mange grunner, og en av dem kan være at disse to personlighetstrekkene er knyttet til menns og kvinners innsats i husarbeid som i sin tur påvirker samlivskvaliteten. Det kan være slik at plikt-oppfyllende og samvittighetsfulle menn er mer tilbøyelige til å følge sosiale forventninger og partners ønsker om likestilt arbeidsdeling i hjemmet og deltar mer i oppvask, renhold og klesvask, mens myke og altruistiske kvinner i større grad aksepterer en tradisjonell arbeidsdeling og tar hovedansvar for husarbeid.

Vi spør:

Er noen personlighetstrekk knyttet til mer likestilte arbeidsforhold i hjemmet?

Selv om man har undersøkt sammenhenger mellom psykologiske trekk og atferd på en rekke områder, blant annet når det gjelder skilsmisser og fertilitet, har man så vidt vi kjenner til, ikke studert sammenhenger mellom psykologiske trekk og likestil-lingspraksis. Det kan kanskje skyldes at man først og fremst har vært opptatt av å undersøke betydningen av sosialpolitiske relevante forhold, dvs. forhold som på kort eller lang sikt kan være påvirkbare når det gjelder likestilling. Personlighetstrekk, som i stor grad er genetisk betinget, kan i begrenset grad modifiseres selv om man, gitt nokså stabile personlighetstrekk, kan utforme og leve sitt liv og samliv på mange forskjellige måter. Siden 1960-tallet og frem til nylig har sosiologisk forskning i liten grad trukket inn individualpsykologiske forhold når man skal forklare sosiale


fenomener, men denne tendensen er i det siste ti-år i ferd med å snu (Roberts et al., 2007). Skal man forklare sosiale fenomener, så er ikke sosiologiske og individualpsykologiske forhold og mekanismer alternative forklaringer, men kan snarere sammen bidra til å forstå og forklare fenomenene bedre.

I dette prosjektet ser vi derfor på betydningen av psykologiske karakteristika for likestillingspraksis i parforholdet, og sammenholder betydningen av personlighet i med betydningen av utdanning. Utdanning er en tradisjonelle ”sosiologisk variabel” som man med bakgrunn i tidligere forskning vet er knyttet til likestillingspraksis.

Et annet psykologisk aspekt som kan være av interesse for å forstå likestil-lingspraksis i parforhold er kjønnsrolleorientering – i hvilken grad menn og kvinner karakteriserer seg i forhold til tradisjonelle maskuline og feminine væremåter. Utforming av kjønnsrolleidentitet og kjønnsrolletypiske væremåter skjer i stor grad gjennom sosial læring og sosialisering til kjønnsroller i samfunnet, og er således av mer direkte interesse i bestrebelsene mot økt likestilling. Selv om forskjeller mellom kjønnene når det gjelder maskuline og feminine selvoppfatninger og væremåter er klart redusert de siste 40-50 år, finner man i de fleste studier fremdeles forskjeller (i gjennomsnitt) mellom menn og kvinner i måten de beskriver seg selv på (Auster & Susan 2000; Hot & Ellis 1998).

I Holters og medarbeideres studie (2007) finner de at feminine menn og maskuline kvinner er litt mer likestillingsvennlig i både holdninger og handlinger. Sammenhengene de finner mellom maskulinitet, femininet og likestillingspraksis i denne studien var imidlertid svake, noe som kan skyldes at de målte kjønnsrolleidentitet svært grovt. I LOGG har vi anvendt et mer omfattende mål på kjønnsrolleorientering. I spørsmål om betydningen av stereotypiske kjønnsroller er ventelig grad av ”feminine” væremåter av særlig betydning, både for menn og kvinner. Vi spør:

Er det slik at menn og kvinner som skårer høyt på femininitet gjør relativt mer husarbeid enn de som skårer lavt?

Vi ser også på betydningen av ”maskulin” kjønnsrolleorientering, og undersøker om selvhevdende, pågående, viljesterke menn og kvinner med lederegenskaper (skårer høyt på Maskulinitet) i større grad overlater husarbeid til sin partner.

De tre temaene og problemstillingene i notatet presenteres som tre deler.


Del 1. Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold?

I dette avsnittet ser vi på forholdet mellom fordelingen av arbeid hjemme og kvaliteten på parforholdet i forskjellige livsfaser:

Finner vi en positiv sammenheng mellom likedeling av husarbeid og samlivskvalitet for både menn og kvinner, slik Holter og medarbeidere gjør?

Er sammenhengene mellom arbeidsdeling og samlivskvalitet like sterke i ulike livsfaser, eller er likedeling særlig viktig i småbarnsfasen?

I tidligere analyser har man sett på sammenhenger mellom arbeidsdeling og fornøydhet med arbeidsdeling i LOGGs utvalg (Kjeldstad og Lappegård 2009) og funnet at menn er mer fornøyd med arbeidsdelingen når kvinnen gjør mest, enn kvinnene selv er. Her ser vi imidlertid ikke på fornøydhet med arbeidsdeling, men på kvaliteten på parforholdet.

1.1 MÅL OG DESKRIPTIVE ANALYSER Arbeidsdeling er her målt med tre spørsmål om deling av de mer rutinemessige og kjedelige husoppgaver, nemlig hvem som gjør mest av:

- Rengjøring - Vasking og stryking av tøy - Oppvask

med fem svaralternativer: ”Alt partner”, ”Mest partner”, ”Du og partner omtrent like mye”, ”Mest du”, ”Alt du”.

De tre spørsmålene er slått sammen i en indeks, med en skala fra 3 til 15. Skalaen er omkodet i fem kategorier::”Alt partner”= verdi 3, ”Mest partner”= 4-7 ”Du og partner omtrent like mye”= 8 – 10,”Mest du”= 11 – 14,”Alt du”=15

Kvalitet på parforholdet måles med fire spørsmål hvor respondentene angir på en skala fra 0 til 10 hvor godt hvert utsagn stemmer:

- Vi tenker likt om hva som er viktig i livet

- Vi har ofte konflikter

- Hun/ han forstår meg når jeg har problemer

- Hun/ han kritiserer meg ofte


De fire spørsmålene gir hver for seg informasjon om ulike sider ved parforholdet, samlet sett er de antatt å reflektere kvalitet på forholdet mer generelt. I analysene slår vi sammen de fire spørsmålene til en additiv indeks og bruker gjennomsnittsskårer, verdiene på indeksen går på en skala fra 0 til 10. Livsfaser er delt inn på følgende måte

- Yngre = 23-43 år1

- Middelaldrende =44-61 år

- Eldre = 62 år eller mer

Små barn i husholdet = barn 10 år eller yngre Tabell 1.1 viser kvalitet på parforholdet i ulike livsfaser. Skalaen på kvalitet i parforhold går fra 0 til 10. Vi ser at småbarnsforeldre er noe mindre fornøyde med sine parforhold og eldre/pensjonister er mest fornøyde, men forskjellene mellom gruppene er relativt små. Variasjonene i kvalitet på parforhold innad i gruppene er heller ikke store. Standardavvik er cirka 1.4 i alle grupper.

Tabell 1.1. Kvalitet på parforholdet i ulike livsfaser. Gjennomsnitt og standardavvik.

Kvalitet på parforholdet

Livsfaser Gjennomsnitt St. avvik Total

Yngre heltids yrkesaktive med små barn 7.6 1.4 1452

Yngre heltids yrkesaktive uten små barn 7.9 1.3 786

Middelaldrende yrkesaktive uten små barn 8.0 1.4 1537

Eldre/pensjonister 8.2 1.4 1059

Det generelle bildet er således at de aller fleste, i alle livsfaser, rapporterer høy kvalitet på parforholdet. Når vi studerer hva som påvirker kvalitet på parforhold er det med andre ord variasjoner i den øverste del av skalaen, grader av å ha et godt parforhold, vi ser på. Man kan neppe vente at en skala der man vurderer kvalitet på forholdet til partner er normalfordelt, trolig skal det mye til for å rapportere at et forhold man er i, og ikke har tenkt seg ut av med det første, er direkte dårlig. Det kan også være at respondenter vegrer seg for å oppgi at de er i et dårlig parforhold, selv når de innerst inne tenker det. Variasjoner i den positive enden av skalaen er det man må nøye seg

1 Småbarnsforeldres alder har stor variasjon. I LOGG varierer alderen til småbarnsmødre (de som har barn 10 år eller yngre) fra 18 til 50 år, dvs. de sprer seg over flere historiske generasjoner. Fordi den store aldersspredningen gjør det problematisk å studere småbarnsforeldre som en enhetlig gruppe, har vi valgt å avgrense oss til respondenter fra 23 til 43 år når vi snakker om yngre med små barn. Vi har satt alder 43 som den øverste grensen fordi det er relativt få kvinner over 43 som har små barn i husholdningen i dette utvalget.


med, om man skal studere forhold som påvirker samlivskvalitet. Således kan”grader av gode” forhold være av interesse når vi spør om arbeidsdeling kan være et forhold som bidrar til at forholdet blir mindre (eller mer) godt.

Tabell 1.2. Fordelingen av husarbeid blant yngre heltids yrkesaktive med og uten små barn i husholdningen, middelaldrende yrkesaktive uten små barn og eldre /pensjonister

Fordeling av husarbeid

Kvinnen gjør alt

Kvinnen gjør mest

Respondent og partner gjør like

mye Mannen gjør

mest Mannen gjør

alt

Livsfaser % % % % % Total(N)

Menn 0,3 43,6 52,1 4,0 0 668 Yngre yrkesaktive med små barn Kvinner 4,1 61.7 33.4 0,8 0 710

Menn 0,3 36,6 58,0 4,8 0,3 336 Yngre yrkesaktive uten små barn Kvinner 3,9 45,2 48,1 2,9 0 414

Menn 2,1 53,8 41,0 3,1 0 710 Middelaldrende yrkesaktive uten små barn Kvinner 6,1 60,5 32,6 0,8 0 724

Menn 6,5 64,6 23,3 3,4 2,0 571 Eldre/ pensjonister Kvinner 15,8 62,7 16,0 1,2 0,4 481

Tabell 1.2. viser at i alle aldersgrupper er det vanlig at kvinner gjør mest husarbeid. Blant yngre yrkesaktive med små barn oppgir 44% av mennene at partner gjør mest eller alt , og 66% av kvinnene oppgir at de selv gjør mest eller alt husarbeid. Blant de uten små barn er tilsvarende andeler 37 og 49 prosent. Blant de middelaldrende der begge er yrkesaktive er det hhv 56% av menn som sier partner gjør mer, mens 67 prosent av kvinnene sier de selv gjør mest eller alt. Blant eldre er andelene enda høyere; 71 og 79 prosent.

Det er blant unge uten små barn vi finner størst likedeling av husarbeid. Her oppgir rundt halvparten at de gjør omtrent like mye; 58 prosent av menn og 48 prosent av kvinner. Disse tendenser i LOGG er beskrevet mer inngående av Kjeldstad og Lappegård (2009) i analyser der de studerer deling av husarbeid i hele utvalget.

Nesten ingen menn oppgir at de gjør alt husarbeid, men det er også få kvinner som gjør alt husarbeidet, bortsett fra blant de eldre hvor 16% av kvinnene gjør alt husarbeid. Andelen menn som gjør mest husarbeid er også lav, bare mellom 3 og 5%.

Selv om bildet menn og kvinner gir av deling av husarbeid viser at kvinner gjør mer, ser vi at menn oftere enn kvinner oppgir at paret gjør omtrent like mye. Denne


diskrepans i vurdering av egen innsats i hjemmet er også dokumentert i studier der begge i samme par vurderer sin innsats; både menn og kvinner tenderer å se sin egen innsats som mer omfattende enn det partnere gjør (Kitterød 2004).

1.2 ANALYSER OG RESULTATER Vi analyserer og kommenterer ulike livsfaser hver for seg. Først ser vi på sammen-henger mellom arbeidsdeling og kvaliteten på parforholdet blant yngre med og uten små barn i husholdningen, deretter ser vi på middelaldrende uten små barn i hus-holdningen og til slutt ser vi på eldre. Fordi yrkesaktivitet kan ha stor betydning for arbeidsdeling i hjemmet, begrenser vi utvalget til par der begge i paret har samme yrkesstatus, dvs. når det gjelder yngre og middelaldrende inkluderer vi bare personer der begge er heltids yrkesaktive, når det gjelder eldre ser vi bare på par der ingen er i arbeid.2 Antall i de ulike gruppene går frem av tabell 1.2.

Vi gjør tre regresjonsanalyser med kvalitet på forholdet som avhengig variabel og arbeidsdeling som uavhengig variabel. Fordi sammenhengen mellom deling av husarbeid og kvalitet på parforholdet ikke nødvendigvis er lineær har vi kodet indeksen i fem kategorier etter følgende verdier:”Alt partner”= verdi 3, ”Mest partner”= 4-7 ”Du og partner omtrent like mye”= 8 – 10,”Mest du”= 11 – 14,”Alt du”=15. Som referansekategori bruker vi ”du og partner omtrent like mye”. Selv om livsfaser analyseres hver for seg, kontrollerer vi også for alder i alle analysene (se vedlegg tabeller 1-3). For å undersøke om arbeidsdeling i hjemmet har større effekt på ekteskapelig kvalitet blant småbarnsforeldre enn blant dem som ikke har små barn, har vi inkludert 4 samspilledd i analysen av kvalitet på parforhold blant yngre yrkesaktive (produktene av former for arbeidsdeling og om man har små barn i husholdningen (se vedlegg tabell 1). Yngre yrkesaktive par med små barn i husholdningen I forskningen om samlivskvalitet har det vært et sterkt fokus på livsfaseforskjeller og flere har funnet at fasen med småbarn er spesielt krevende for parforholdet (Suitor, 2001, Cowan et al. 1985, Schafer & Keith, 1981). Årsakene til at perioden med mindreårige barn er krevende for samliv kan være flere, men ikke minst kan tidsnød og dobbeltarbeid der begge foreldre er heltids yrkesaktive by på utfordringer. Det kan således være at deling av oppgaver i huset har særlig stor betydning for kvaliteten på parforholdet nettopp i denne livsfasen.

I analysene undersøker vi betydningen av ulike grader av arbeidsdeling for kvalitet på parforholdet blant kvinner og menn i aldersgruppen 23 til 43 år med og

2 Selv om begge er heltids yrkesaktive, vil menn i gjennomsnitt arbeide flere timer i uken enn kvinner. Kitterød og Rønsen (2010)viser det i LOGGs utvalg. I våre analyser tar vi ikke hensyn til dette, men inkludrer par der begge arbeider heltid eller mer.


uten små barn i husholdningen. Alle respondenter er heltids yrkesaktive og har partner som også er i fullt arbeid. Resultatene fremstilles grafisk i form av og stolpe-diagrammer (for fulle tabeller se tabell 1-3 i vedlegget).

Figur 1.1. Unge yrkesaktive i par der begge er i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet. Med og uten barn.

Menn

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

Alt partner Mest partner Omtrent likemye

mest du

ArbeidsdelingK

valit

et på p

arf

orh

old

et

uten barn med barn

Kvinner

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

Mest partner Omtrent like mye Mest du Allt du

Arbeidsdeling

Kva

lite

t på

pa

rforh

old

et

uten barn med barn

For kvinner uten barn ser vi at kvinner som rapporterer at de gjør mest er mindre fornøyde i parforholdet enn de som deler husarbeidet likt med partneren, men selv om effekten av arbeidsdelingen på parforholdet er signifikant er den relativt svak. (”Mest partner” er ikke signifikant forskjellig fra ”Omtrent like mye”).

Men for kvinner med barn opplever de som gjør mest, og især de få som gjør alt husarbeidet, at kvaliteten på forholdet er mindre godt enn tilfellet er for de som deler husarbeidet likt med partneren. Tendensene peker altså i retning av at arbeidsdeling kan ha særlig betydning for kvalitet på parforholdet i småbarnsfasen, slik man har funnet i tidligere studier.

Blant menn uten barn finner vi samme mønster som blant kvinner uten barn. De som deler husarbeidet er mer fornøyde enn de få som gjør mest. Avstanden mellom kategoriene ”likt” og ”mest du” er imidlertid større blant menn uten barn enn blant kvinner uten barn.

Blant menn med barn finner vi en lineær sammenheng; jo mer partneren gjør av husarbeidet dess mer fornøyd er mennene med parforholdet.

Figurene viser at kvinner som oppgir at de selv gjør alt og menn som ”gjør mest” tenderer å oppleve noe lavere kvalitet på parforholdet. Selv om tendensene er signifikante skal man ha i mente at det er få kvinner som ”gjør alt” og få menn som ”gjør mest” (tabell 1.2). Middelaldrende yrkesaktive uten små barn i husholdningen


I figur 1.2 viser vi sammenhenger mellom arbeidsdeling og kvalitet på parforholdet blant middelaldrene kvinner uten små barn i husholdningen (alder 44 til 62 år). Alle er heltids yrkesaktive og har partner som også er i fullt arbeid.

Figur 1.2. Middelaldrende yrkesaktive kvinner i par der begge i er i i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet.

Kvinner

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

Omtrent like mye Alt du

Arbeidsdeling

Kv

alit

et

på

pa

rfo

rho

lde

t

Blant middelaldrende der begge er heltids yrkesaktive har deling av husarbeid ingen betydning for menns fornøydhet med parforholdet (tabell 2 vedlegg) og vi viser derfor ingen figur for menn. Blant kvinner, finner vi at de som deler likt er mer tilfreds enn de som gjør alt husarbeid, slik det går frem av figur 1.2. Det er bare ”alt du” som er signifikant forskjellig fra ”omtrent like mye”, derfor viser vi bare forholdet mellom disse to kategoriene i figuren. Eldre pensjonister I figur 1.3 viser vi betydningen av arbeidsdeling for kvalitet på parforholdet blant respondenter som er i par der ingen er i arbeid (aldersgruppe over 62).


Figur 1.3. Eldre pensjonister i par der ingen er i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet

Menn

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

Omtrent like mye Mest du

Arbeidsdeling

Kv

alit

et

på

fo

rho

lde

t

Kvinner

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

Omtrent like mye Altdu

Arbeidsdeling

Kvalit

et på p

arf

orh

old

et

Blant pensjonister rapporterer både kvinner og menn som deler hussoppgaver med partneren at de er mer tilfreds med parforholdet enn de som selv gjør mest. (Vi viser ikke søyler for svaralternativer som ikke er signifikant forskjellig fra å dele husarbeidet ”omtrent like mye”). Har arbeidsdeling betydning for kvalitet i parforhold? Oppsummering og kommentarer Alt i alt finner vi en tendens til at de som deler husarbeidet er noe mer fornøyd med parforholdet enn som selv mener at de gjør alt eller mest. Mest konsistent er denne tendensen for kvinner – i alle aldersgrupper.

Blant kvinner er det særlig de som oppgir at de selv gjør alt husarbeid som er mindre fornøyd med parforholdet. Om partneren bidrar noe, om enn ikke like mye, kan det synes som det er knyttet til bedre kvalitet på parforholdet.

Blant menn finner vi samme tendenser, men ikke like konsistent. Blant yngre menn med barn i husholdet er tendensen faktisk at menn er mer fornøyde med parforholdet dess mindre husarbeid de gjør, slik vi innledningsvis refererte at man også finner i flere internasjonale studier. Blant yngre menn med barn er det de mennene som tilsynelatende ikke gjør noe husarbeid (partner gjør alt) som er mest fornøyde, og de som opplever at de gjør mer husarbeid enn partneren som er minst fornøyd. Fasen med små barn og to foreldre i fullt arbeid er strevsom for de fleste. Slik sett er det ikke overraskende at man er fornøyd om partneren tar mer enn sin del av husarbeidet. Det er godt mulig at også kvinner ville vært mer fornøyd med parforhold dersom mannen gjorde mest, men kvinner i en slik situasjon finnes så å si ikke i vårt utvalg.

Også blant eldre menn er det de som gjør mer husarbeid enn partneren som er minst fornøyd. Selv om det er få menn som ikke gjør noe husarbeid og få menn som oppgir at de gjør mer enn partneren er forskjellene signifikante. Skal vi trekke tolkningene noe langt kan vi alt i alt si at kvinner synes å oppleve lavere kvalitet på


parforholdet når de gjør alt husarbeide, mens parforholdet er mindre godt for menn ”allerede” når de gjør mer enn partneren.

Selv om det kan være nærliggende å anta at deling av husarbeid kan ha betydning for kvalitet på parforhold, kan vi strengt tatt ikke si noe om årsakssammen-henger ut fra disse data. Det kan for eksempel være at man i mindre gode parforhold vil være tilbøyelig til å undervurdere den andres innsats, også når det gjelder husarbeid. Man bør også ha i mente at selv om sammenhengene vi har funnet mellom arbeidsdeling og tilfredshet er signifikante, så er de ikke sterke. Om man tar i betraktning at svært mange forhold, på svært mange områder, vil ha betydning for kvaliteten på et parforhold, er allikevel signifikante sammenhenger mellom deling av husarbeid og opplevd kvalitet på parforholdet av interesse.


Del 2. Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet?

I denne delen undersøker vi om personlighetstrekk kan ha betydning for menns og kvinners deling av husarbeid. Selv om personlighetstrekk i begrenset grad er påvirkbare i voksen alder er det flere grunner til at betydningen av personlighet kan være av interesse i forskning om likestilling. En grunn er at individuelle forskjeller i mer grunnleggende væremåter kan bidra til å forklare, og dermed forstå, mer av variasjonen i deling av husarbeid, kanskje kan det også gi grunnlag for bedre å forstå hvorfor forventninger om likestilling påvirker noen menn og kvinner i større grad enn andre.

I analysene vil vi se på personlighetstrekkene Consientiousness og Agreeableness. Tidligere forskning har, som omtalt i innledningen, funnet at begge disse personlighetstrekk er knyttet til stabilitet og kvalitet i parforhold. I tillegg vil vi undersøke om et tredje personlighetstrekk, nemlig Openness for experience (karakterisert ved bl.a. fantasi, ideer, åpenhet overfor inntrykk) har betydning ut fra en antagelse om at dette personlighetstrekket kan gjøre både menn og kvinner mer tilbøyelig til å fravike tradisjonell kjønnsrolleatferd.

Vi spør:

- Er det slik at menn som er pliktoppfyllende og samvittighetsfulle (skårer høyt på Consientiousness) i større grad deler husarbeidet med sin partner?

- Er det slik at kvinner som har sterkere trekk av å være varme og vennlige (skårer høyt på Agreeableness) i større grad aksepterer og praktiserer en tradisjonell arbeidsdeling?

Dessuten spør vi:

-Er det slik at menn og kvinner som har sterkere trekk av åpenhet, kreativitet (skårer høyt på personlighetstrekket Openness for experience) i større grad fraviker tradisjonell kjønnsrolledeling av husarbeid?

2.1. MÅL Personlighetstrekk måles ved en kortutgave av The Big Five Inventory (BF144) (John & Srivastava, 1999). ”Big Five” (John & Srivastava, 1999) eller the Five Factor Model (McCrae & Costa, 1999) er et utbredt og anerkjent rammeverk for kartlegging av personlighetstrekk. Ifølge modellen er det fem personlighetsfaktorer eller -dimensjoner som forklarer svært mye av variansen i personlighetsvurderinger. Dimensjonene er


brede og favner mange fasetter av trekk som det har vært vanskelig å finne dekkende betegnelser på (Engvik & Føllesdal, 2005). Her anvender vi de engelske betegnelsene. I analysene konsentrer vi oss altså om de tre personlighetstrekk vi antar er mest relevante for spørsmål om arbeidsdeling, nemlig Conscientiousness, Agrreableness og Openness for experience. Under beskriver vi allikevel alle fem personlighetstrekkene som inngår i skalaen:

I. Extraversion (en person med høy skåre tenderer mot å være utadvent, domi-nerende, energisk, søke stimulering)

II. Agreeableness (høy skåre tenderer mot å være varm, vennlig og sam-arbeidende – lave skårer mot å være mistenksom og fiendtlig)

III. Conscientiousness (høye skårer tenderer mot å være selvdisiplinert, plikt-oppfyllende, samvittighetsfull, snarere enn spontan og ustrukturert)

IV. Neuroticism (tenderer mot emosjonell ustabilitet, angst, depresjon, sår-barhet)

V. Openness for experience (tenderer mot å være fantisifull, kreativ og søke variasjon og nye opplevelser)

Kortversjonen av Big Five Personality Test (John & Srivastava, 1999) som brukes i LOGG er en tjue-ledds skala og består av korte personlighetsbeskrivende utsagn av typen ”legger planer og følger dem opp” for trekket ” Conscientiousness” og ”er original, kommer med nye ideer” for trekket ”Openness”. På en 5 punkt skala (passer ikke til passer helt) skal informantene krysse av for hva som beskriver dem best.

Arbeidsdeling måles med fire spørsmål, nemlig hvem som gjør mest av:

- Rengjøring - Vasking og stryking av tøy - Oppvask - Matlaging

med fem svaralternativer: ”Alt partner”,”Mest partner” , ”Du og partner omtrent like mye”,”Mest du”,”Alt du”.

Utdanning er kategorisert i fire nivåer: Grunnskole, Videregående skole, Universitet / høyskole (3-årig videreutdanning), Universitet / høyskole (mer enn 3 års videreutdanning).

2.2 RESULTATER Fordi husoppgaver varierer mht. deling mellom menn og kvinner (menn deltar i mindre grad i å vaske og stryke tøy og mer i matlaging) ser vi på betydningen av de tre


personlighetstrekkene for hver enkelt av de fire husoppgavene. Dessuten sammen-holder vi effekten av personlighet med effekten av utdanning for arbeidsdeling. Det er godt dokumentert at høy utdanning er knyttet til større likestilling og likedeling av arbeid (Kitterød 2000). Å sammenholde effekten av personlighet med effekten av utdanning gir et bedre bilde av hvilken betydning personlighet, relativt sett, har for deling av husarbeid.

I analysene har vi inkludert hele utvalget fra 18 til 79 år. Vi gjør enkle regresjonsanalyser med arbeidsdeling i husholdet som avhengige variabler (hvem som vanligvis gjør mest av rengjøring, oppvask, vasking og stryking av tøy, matlaging) og personlighetstrekk og utdanning som uavhengige variabler. Vi kontrollerer for alder, men kommenterer ikke effekten av alder i tabellene. I Hver tabell gjengir vi resul-tatene av tre regresjonskjøringer, og viser bare effekter av utdanning og personlig-hetstrekk. (For fullstendige tabeller se tabell 4 til 7 i vedlegg).

Rengjøring og rydding i hjemmet. Tabell 2.1 viser at menns innsats i rengjøring og rydding i hjemmet er større med sterkere trekk av alle de tre personlighetsdimensjo-nene ”Conscientiousness”, ”Openness for experience” og ”Agreeableness”, når effekten av alder og utdanning holdes konstant. Jo sterkere trekk menn har av å være plikt-oppfyllende, kreativ og varm (for å forenkle innholdet i de tre personlighetstrekkene), jo mer deltar de i husarbeidet.

Effekten av utdanning går i samme retning; jo høyere utdanning menn har jo mer deler de husarbeid med partneren. Effekten av hver av de tre personlighets-trekkene er signifikante, men tabell 2.1 viser også at effekten av utdanning er nesten dobbelt så sterk som effektene av de ulike personlighetstrekk.

Tabell 2.1. Rengjøring/rydding av boligen. Effekt av utdanning og tre personlighets-trekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.

Menn B Beta Sign Kvinner B Beta Sign

Utdanning ,086 ,091 ** Utdanning -,112 -,115 **

Openess ,046 ,053 ** Openess -,054 -,067 **


Conscientiousness ,059 ,056 ** Conscientiousness -,009 -,009


Argreeableness ,074 ,063 ** Agreeableness -,029 -,022

***p<.000 **p<.001 *p<.05

Når det gjelder kvinners innsats i rengjøring/rydding, er det bare ”Openness for experience” som har signifikant betydning, men i motsetning til blant menn er


sammenhengen negativ; jo mer ”kreativ og fantasifull”, jo mindre er kvinners relative innsats i rengjøring/rydding. Den samme tendensen finner vi for utdanning, jo høyere utdanning jo mindre vasker og rydder kvinnene i hjemmet, eller riktigere sagt; jo mer deler de dette arbeidet med partneren. Også her finner vi at effekten av utdanning er omtrent dobbelt så sterkt som effekten av personlighetstrekket ”Openness”.

Vasking og stryking av tøy er nok det mest kvinnetypiske husarbeidet vi registrerer. Tabell 2.2 (for full tabell se tabell 5 i vedlegg) viser noe av de samme tendenser for ”vasking og stryking av tøy” som vi ovenfor så for ”rydding”, men først og fremst for ett personlighetstrekk; jo sterkere trekk menn har av å være samvittig-hetsfulle (Conscientious) jo mer vasker og stryker de. Når det gjelder denne tradisjo-nelle kvinneoppgaven, å vedlikeholde klær, har imidlertid personlighetstrekk liten betydning sammenlignet med utdanning. Det er særlig høyt utdannede menn som bidrar i denne oppgaven.

Tabell 2.2. Vasking og stryking av tøy. Effekt av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.

MANN B Beta Sign KVINNE B Beta Sign

Utdanning ,154 ,143 *** Utdanning*** -,154 -,147 ***

Openess ,018 ,019 Openess*** -,072 -,084 ***

Utdanning ,155 ,144 *** Utdanning*** -,168 -,160 ***

Conscientiousness ,046 ,038 ** Conscientiousness ,030 ,026

Utdanning ,156 ,145 *** Utdanning -,165 -,157 ***

Argreeableness ,052 ,039 * argreeableness ,012 ,009

***p<.000 **p<.001 *p<.05

For kvinner er det bare personlighetstrekket ”Openness” som har effekt på likedeling av ”vasking og stryking av tøy”, og effekten er negativ; jo mer kreative og opplevelses-søkende kvinner er, jo mindre klær vasker og stryker de, eller riktigere sagt; jo mer deler de dette arbeidet med partneren. Også for kvinner har utdanning relativ sterk effekt på denne typen husarbeid, jo høyere utdanning jo mindre tendens til at kvinner i parforholdet gjør mest.

Oppvask, som tema for arbeidsdeling viser omtrent samme tendenser som de foregående oppgaver. I tabell 2.3 (for full tabell se tabell 6 i vedlegg) ser vi at høyere skårer på personlighetstrekket ”Conscientiousness” bidrar til at menn vasker opp relativt mer og kvinner relativt mindre. I tillegg bidrar ”Agreeableness” til at menn vasker opp relativt mer, og ”Openness” til at kvinner vasker opp relativt mindre.


Sammenligner vi med effektene av utdanning, har utdanning omtrent dobbelt så sterk effekt som disse personlighetstrekkene.

Tabell 2.3 Oppvask. Effekter av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.


Utdanning*** ,094 ,097 *** Utdanning*** -,154 -,147 ***

Openess ,022 ,025 Openess*** -,072 -,084 ***

utdanning*** ,093 ,096 *** utdanning*** -,137 -,131 ***

Conscientiousness** ,050 ,046 ** Conscientiousness* -,038 -,033 *

Utdanning*** ,097 ,100 *** Utdanning*** -,138 -,132 ***

Argreeableness** ,061 ,051 ** argreeableness -,007 -,005

***p<.000 **p<.001 *p<.05

Matlaging viser imidlertid et annet mønster enn andre husoppgaver for menn, som vi ser av tabell 2.4 (tabell 7 i vedlegg). Også når det gjelder matlaging er det menn med høy utdanning som bidrar mer i matlaging. Men når det gjelder matlaging så er effekten av personlighet sterkere enn effekten av utdanning for personlighetstrekket ”Openness” (åpen, kreativ og fantasifull). Menn som skårer høyt på dette trekket bidrar i større grad i matlaging. Det gjelder også personlighetstrekket ”Agreeableness”, som har like stor betydning som utdanning.

Tabell 2.4 Matlaging. Effekter av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.


Utdanning ,033 ,031 Utdanning -,122 -,111 ***

Openess ,086 ,086 *** Openess -,036 -,040 **

Utdanning ,048 ,044 ** Utdanning -,125 -,113 ***

Conscientiousness -,016 -,013 Conscientiousness -,035 -,029

Utdanning ,046 ,042 * Utdanning -,126 -,115 ***

Agreeableness ,059 ,043 *** Agreeableness ,028 ,019

Merk: ***p<.000 **p<.001 *p<.05

For kvinner derimot har personlighetstrekk mindre betydning. Blant kvinner er det særlig utdanning som har betydning for om man deler på arbeidet med å lage mat. Jo høyere utdanning, jo mindre lager kvinnene mat, eller jo mer deler kvinnene det å lage mat med partneren.


Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Oppsummering og kommentarer I hvilken grad kvinner og menn deler på arbeid i hjemmet vil påvirkes av mange forhold; blant annet av deres idealer om likestilling, forventninger til hverandre, arbeidssituasjon og preferanser og prioriteringer. Utdanning er et forhold som kan påvirke alle disse forhold, ikke minst verdier om likestilling (Kalmijn & Kraaykamp 2007).) Det er som sagt grundig dokumentert i andre studier at utdanning har betydning for likedeling av arbeid: jo høyere utdanning jo mer husarbeid gjør mannen og jo mindre gjør kvinnen – det vil si jo mer tilbøyelige er paret til å dele husarbeidet. Den samme tendensen finner vi, og det gjelder for alle typer husoppgaver vi har informasjon om.

Men i tillegg til utdanning har også personlighet betydning for arbeidsdeling. Det gjelder imidlertid først og fremst menn. Vi spurte:

Er det slik at menn som er pliktoppfyllende og samvittighetsfulle i større grad deler husarbeidet med partneren sin?

Svaret er ja, jo sterkere trekk av å være samvittighetsfull menn har, jo større relativ del av de trivielle husholdsoppgaver deler de med sin partner; vasker og rydder, stryker klær, vasker opp. I tillegg finner vi at omtenksomme og altruistiske menn (høyt på Agreeableness) også er mer tilbøylig til å dele ”kjedelige” husoppgaver med partneren. Effekten av utdanning er riktignok nesten dobbelt så sterk som effektene av personlighetstrekk, men resultatene peker samtidig i retning av at personlighetsvariasjoner ikke er uvesentlig for deling av husoppgaver.

Når det gjelder matlaging synes denne oppgaven å være av et annet slag. Her er det de kreative mennene, de som søker nye opplevelser (skårer høyt på ”Openness”) som bidrar relativt mer i forhold til partneren og effekten av dette personlighetstrekket er sterkere enn effekten av utdannelse. Det har skjedd store endringer forhold til mat og matlaging i den norske befolkning med velstandsøkningen, noe som også reflekteres i et omfattende salg av kokebøker. Matlaging har for noen mer blitt ”kokkekunst”, en måte å være skapende og kreativ på, enn å fore familien – og kanskje i særlig grad for menn. Tendensen til at ”kreative” menn i større grad lager mat er interessant i seg selv og reflekterer kanskje trekk ved det moderne mennesket knyttet til selvrealisering og eksperimentering. Hvis matlaging har fått preg av en hobby, en fritidsinteresse reises spørsmål om matlaging er blitt en mer tvilsom indikator på likedeling eller likestilling av husarbeid. På den annen side er matlaging like fullt et nødvendig og daglig gjøremål. At matlaging i større grad kan gjøres med lyst bør neppe innebærer at matlaging ”underkjennes” som innsats i husarbeid. Vi spurte videre:


- Er det slik at kvinner som har sterkere trekk av å være varme og vennlige i større grad aksepterer og praktiserer en tradisjonell arbeidsdeling?

Svaret er nei. Kvinner som skårer høyt på dette personlighetstrekket (Agreeableness) gjør ikke relativt mer husarbeid. Blant kvinner er det først og fremst utdanning som har betydning av de faktorer vi har sett på.

Til slutt spurte vi:

- Er det slik at menn og kvinner som har sterkere trekk av åpenhet og kreativitet i større grad fraviker tradisjonell kjønnsrolledeling av husarbeid?

Ja, og langt på vei gjelder det både for menn og kvinner. Riktignok bidrar ikke menn som skårer høyt på dette trekket til de mest ensformige husoppgavene; vedlikehold av klær, og oppvask, men menn som skårer høyt her bidrar i større grad i matlaging og rengjøring/rydding.

Mens de andre personlighetstrekk i liten grad bidrar til å forklare kvinners relative innsats i husarbeidet, så er akkurat dette personlighetstrekket; kreativitet/ åpenhet/ nysgjerrighet (”Openness”) det eneste som gjennomgående har betydning for kvinners innsats; jo mer ”kreative” de er, jo mindre husarbeid gjør de, eller jo mer deler de arbeidet med partneren. Det gjelder alle husoppgavene. Hvorfor synes personlighetstrekk å ha betydning først og fremst for menns, og ikke kvinners, deltakelse i husarbeid? Vi kan bare spekulere om mulige årsaker. Kanskje kan mønstret vi finner dels forstås på bakgrunn av at likestilling i hjemmet dreier seg om gjøremål som få finner attraktive. I forhold til den tradisjonelle manns situasjon innebærer vask og rydding i hjemmet forsakelser – og noen menn (de mer samvittighetsfulle og vennlige) er kanskje mer lydhøre og føyelige for forventninger fra partner og samfunn. Eller kanskje kan empati og rettferdighetsbetraktninger slå sterkere inn hos disse typer menn. Uansett kan det være at personlighet er et forhold som spiller inn når det gjelder hvorvidt menn følger opp forventninger om likedeling og likestiling. Når personlighetstrekkene Conscientiousness og Agreeableness ikke har effekt for hvor stor del av husarbeidet kvinner gjør, kan det kanskje skyldes at disse trekkene vel så gjerne bidrar i retning av innsats i kvinners jobb – og uansett gjør kvinner betydelig mer av husarbeidet enn menn gjør.

Utdanning har allikevel størst effekt på arbeidsdeling i hjemmet. Årsakene til det er mange. I denne sammenheng kan vi trekke frem at utdanning bidrar i retning av større uavhengighet og selvstendighet både mentalt og materielt - større ressurser til å bryte med tradisjonelle forventninger. At ”Openness” er det eneste personlighetstrekket som har betydning for kvinners relative innsats i huset kan


kanskje tilskrives samme mekanismer; å være åpen for det utradisjonelle bidrar kanskje også til at kvinner i noe mindre grad går inn i tradisjonell arbeidsdeling i hjemmet.

Personlighet er som sagt i stor grad lagt i voksen alder, og er således ikke et aspekt av direkte relevans for dem som vil påvirke og legge til rette for likestilling. På den annen side er personlighet et aspekt ved mennesker som i mange sammenhenger har stor betydning for atferd, valg og prioriteringer. I så måte kan det være interessant å undersøke om og i hvilken grad personlighetsvariasjoner bidrar til å forklare forhold man undersøker. Det er også interessant å sammenholde slike psykologiske forhold med blant annet utdanning. Når det gjelder husarbeid finner vi altså at selv om personlighet bidrar til å forklare variasjoner i likedeling av husarbeid, så bidrar utdanning stort sett betydelig mer,

For kvinner har personlighet liten eller ingen betydning for deling av de fleste husoppgavene, for menn har personlighet klart sammenheng med deling av husarbeid, sett i forhold til utdanning så betyr utdanning omtrent dobbelt så mye som personlighet.


Del 3. Kjønnsroller og deling av husarbeid

I dette avsnittet undersøker vi om kjønnsrollestereotypiske trekk – ”femininitet” og ”maskulinitet kan bidra til å forklare variasjoner i menns og kvinners deltagelse i husarbeid. Begrepene femininitet og maskulinitet er til dels beheftet med forestillinger om biologiske forskjeller og fortidige oppfatninger av kjønnsroller. I tradisjonell sosialpsykologisk litteratur refererer imidlertid maskulinitet til å være instrumentelt orientert og femininitet til å være sosio-emosjonelt orientert, og maskulinitet-femininitet knyttes til sosialisering og læring, og til forventninger (både tydelige og subtile) fra omgivelsene. Det er viktig å understreke at i denne litteraturen ser man maskulinitet og femininitet som ortogonale dimensjoner, det vil si at de er uavhengig av hverandre. Det innebærer at både menn og kvinner kan ha begge typer orien-teringer, og i ulik grad. Androgyni, et begrep som var populært for et par tiår siden, referer til nettopp denne kombinasjonen av feminine og maskuline væremåter og orienteringer. Androgyne menn og kvinner er de som skårer høyt både på feminine og maskuline trekk. Når vi her bruker begrepene ”femininitet” og ”maskulinitet” isteden-for mer kjønnsnøytrale begreper, er det for å vektlegge at kjønnsroller er sosialt skapt, og at denne sosialisering til kjønnsroller igjen kan være relevant for praktisering av likestilling i hjemmet.

Kjønnsroller og kjønnstypiske væremåter er altså først og fremst et resultat av læring eller sosialisering som begynner allerede tidlig i barneårene. Ett virkemiddel for å fremme likestiling mellom kjønnene har vært å søke å dempe kjønnsrollestereo-typiske forventninger til gutter og jenter, i barnehager, skoler og i hjemmene. Gutter blir ikke i samme grad som tidligere stimulert i mer ensidig maskulin retning, og jenter ikke i ensidig feminin retning. Når det gjelder kjønnsrolleorientering, har dagens unge menn og kvinner et bredere spekter av væremåter å spille på, og mer allsidige utforminger av manns- og kvinneroller å identifisere seg med.

Det er imidlertid også store individuelle forskjeller i hvor sterkt orientert menn og kvinner er i forhold til kjønnsroller, og store forskjeller i oppfatning av egen kjønnsrolle. Slike forskjeller kan ikke minst være et resultat av oppvekst i ulike miljø, forskjellene kan også være resultat av forventninger fra omgivelsene i voksen alder. Kjønnsroller, og kjønnsrolleidentitet er med andre ord ikke like stabile som personlig-hetstrekk er, og de er mer påvirkbare og såleledes av mer direkte interesse i bestrebelsene mot økt likestilling.

Holter og medarbeidere (2007) så i sin studie på sammenhenger mellom femininitet og maskulinitet og, likestlingspraksis (deling beslutninger, husarbeid, og


omsorgsoppgaver i parforholdet) og fant at feminine menn og maskuline kvinner har mer likestillte parforhold. Sammenhengene de fant mellom maskulinitet, femininet og likestilling var imidlertid relativt svake. I Holters studie ble kjønnsrolleidentitet målt svært grovt, ved bare ett spørsmål om hvor respondenten plasserte seg på en skala fra maskulin til feminin. Det kan tenkes at respondentene opplevde dette spørsmålet som vanskelig, fordi de tenkte på biologisk kjønn og ikke på væremåter. Dessuten ga ikke svaralternativene rom for å karakterisere seg selv som høyt eller lavt på begge dimensjoner. I LOGG/NorLAG har vi målt feminitet-maskulinitet med en veletablert og mye brukt skala (Bem 1981).

På spørsmål om betydningen av stereotypiske kjønnsroller er ventelig grad av ”feminine” væremåter av særlig betydning, både for menn og kvinner. Vi spør:

Er det slik at menn og kvinner som skårer høyt på femininitet gjør relativt mer husarbeid enn de som skårer lavt?

Vi ser også på betydningen av ”maskulin” kjønnsrolleorientering, og undersøker om selvhevdende, pågående, viljesterke menn og kvinner med lederegenskaper (skårer høyt på Maskulinitet) overlater mer av husarbeidet til sin partner.

3.1. MÅL Arbeidsdeling er her målt med 4 spørsmål, nemlig hvem som gjør mest av:

- Rengjøring - Vasking og stryking av tøy - Oppvask - Matlaging

med fem svaralternativer: ”Alt partner”, ”Mest partner”, ”Du og partner omtrent like mye”,”Mest du” og ”Alt du”.

De fire spørsmålene er slått sammen i en indeks, med en skala fra 4 til 20. Skårer fra 6 til 10 indikerer arbeidsdeling hvor partneren gjør mest husarbeid, skårer fra 11 til 13 indikerer likestilt arbeidsdeling og skårer fra 14 til 18 indikerer arbeidsdeling hvor respondent gjør mest.3

Maskulinitet og Femininet måles med i alt 12 ledd fra Bem’s ”Sex Role Inventory” (1981), som er det målet på kjønnsroller som i mange år har vært mest anvendt i internasjonal forskning (Lenney m.fl. 1995). Respondentene angir, på en

3 I senere analyser vil vi vurdere å utelate ”matlaging” i denne indeksen. Foreløpige analyser viser at tendensene er de samme også når vi utelater matlaging i indeksen.


fem-trinns skala, hvor godt hvert av adjektivene i skalaen passer for dem. Bem’s skala er basert på studier av hva som ble ansett som ønskverdige væremåter for menn og kvinner i USA på slutten av 1970-tallet, nyere studier i ulike vestlige land viser allikevel at skalaen fremdeles differensierer mellom ønskverdige væremåter for menn og kvinner (Auster & Susan 2000, Holt & Ellis 1998).

De seks leddene i Bem’s skala som skal måle maskulinitet er: Selvhevdende, Pågående, Har lederegenskaper, Viljesterk, Forsvarer egne meninger, Villig til å ta sjanser.

De seks leddene som skal måle femininitet er: Trøster gjerne andre, Forståelses-full, Medfølende, Øm, Følsom for andres behov, Hengiven. Leddene på henholdsvis maskulinitet og femininitet er addert til en indeks basert på gjennomsnitt, fra 1 til 5.

I tabell 3.1 ser vi at menn har litt høyere skårer på maskulinitet enn kvinner, og kvinner har noe høyere skårer på femininitet enn menn.

Tabel 3.1 Maskulinitet og femininet. Menn og kvinner. Gjennomsnitt og standard-avvik.

Maskulinitet Gj.snt Feminitet gj.snt Total

Gj.snt Std.av. Gj.snt Std.av.

Mann 3,4 ,56 3,6 ,59 4884

Kvinne 3,2 ,59 4,0 ,53 5753

Ser vi femininitet og maskulinitet i forhold til personlighetstrekkene vi diskuterte i del 2, finner vi at Maskulinitet korrelerer med ”Openness”, og Femininitet korrelerer med Agreeableness, men bare moderat. Personlighetsmålet og målet på kjønnsroller måler klart ulike psykologiske aspekter (Båtnes & Haabrekke 2003).

3.2 RESULTATER I analysene har vi inkludert hele utvalget, 4884 menn og 5753 kvinner mellom 18 til 79 år. Vi gjør to regresjonsanalyser med arbeidsdeling som avhengig variabel og Femininitet, Maskulinitet og utdanning som uavhengige variabler. I analysene kontrollerer vi for alder. Resultatene fremstilles i form av stolpediagrammer. (For fullstendige tabeller, se tabell 8 til 9 i vedlegg).

I figur 3.1 viser vi sammenhengen mellom femininitet og maskulinitet, utdanning og deltagelse i husarbeid for hhv. menn og kvinner. Vi sammenligner de med høy (4,5) og lav (2) skåre på femininitet/maskulinitet, blant de med lav og høy utdanning,

Vi viser bare figurer for effekten av femininitet for menn og for maskulinitet for kvinner fordi det bare er disse som har signifikant betydning for arbeidsdeling.


Det mest iøynefallende når vi sammenligner de to diagrammene er at uansett utdanning og kjønnsrolleorientering, så gjør kvinner betydelig mer av husarbeid enn menn gjør, slik vi har vært inne på i del 1. I særlig grad gjelder det de med lav utdanning.

Men i tillegg til den betydning utdanning har, bidrar kjønnsrolleorientering. Menn som er mer sosio-emosjonelt orientert (høyt på femininitet) bidrar mer i husarbeidet, og de av disse med høy utdanning ligger i gjennomsnitt innen et område vi har kategorisert som delt husarbeid (verdi 11-13 i indeksen på deltagelse i husarbeid).

Figur 3.1. Deltagelse i husarbeid, høy og lav utdanning, høy og lav femininitet. Kontrollert for alder. Menn og kvinner.

Kvinner

56789

1011

121314151617

Lav Uttdanning Høy uttdanning

Utdanning

De

lta

ge

lse

i h

us

arb

eid

Lav Maskulinitet

Høy Maskulinitet

Menn

15

1617

56

78

91011

1213

14

Lav Uttdanning Høy utdanningUtdanning

Arb

eid

sd

elin

g Lav Femininitet

Høy Femininitet

Kvinner med høy utdanning og som er instrumentelt orientert (høyt på maskulinitet) gjør i gjennomsnitt relativt mer enn partneren, men ligger allikevel nær å kunne karakteriseres som å dele husarbeid med partneren. Er kjønnsrolleorientering knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Oppsummering og kommentarer. For begge kjønn finner vi at de med trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering tenderer å dele husarbeidet i større grad. Menn som beskriver seg selv å ha ”feminine” eller sosio-emosjonelle væremåter bidrar mer i husarbeidet, mens grad av ”maskuline” væremåter ikke har noen sammenheng med deling av husarbeid for menn. For kvinner er det omvendt. Jo sterkere trekk av ”maskuline” væremåter kvinner har, dess mer deler de husarbeid med partneren, mens ”feminine” væremåter ikke har noen betydning i så måte.

Kjønnsroller og kvinners og menns væremåter og selvoppfatninger er i stor grad påvirkbare av forventninger og muligheter, særlig i oppveksten, men også senere i livet. Blant annet former utdanning og yrkeserfaringer personers væremåter, og bidrar trolig i særlig grad til å forme instrumentell orientering (maskulinitet). Utdanning har


nokså sterk sammenheng med maskulinitet, eller ”agentic orientation” som Slagsvold & Sørensen (2008) benevner det.

Tendensene vi finner i analysene om kjønnsrolleorientering, bekrefter på mange måter utbredte antagelser om at sosialisering av menn i retning av sterkere vekt på empati og ”mykere” væremåter kan bidra til større likestilling mellom kjønnene. Om menn samtidig har sterke maskuline (instrumentelle) trekk synes imidlertid det å spille liten rolle i så måte, i alle fall når det gjelder deling av husarbeid. For kvinner vil sosialisering til og forventninger om mer instrumentelle og handlekraftige væremåter bidra i samme retning. Om kvinner samtidig har mer eller mindre sterke trekk av tradisjonelle feminine væremåter trekker ikke det i retning av mer tradisjonell kjønnsdeling i hjemmet.


Referanser

Amato, P. R. Johnson, D. R., Booth, A., & Rogers, S. J. (2003). Continuity and change in marital quality between 1980 and 2000. Journal of Marriage and Family, 65, 1�22.

Auster, C. J., & Susan, C. O. (2000). Masculinity and feminity in contemporary American society: A reevalutation using the Bem sex �role inventory. Sex Roles, 43(7/8), 499�528.

Bem, S. L. (1981). Bem sex�role inventory. Professional manual. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press.

Berscheid, Ellen. (1999). The Greening of relationship science. American Psychologist, 54, 260� 266.

Bloom, B. L., Asher. S. J., & White, S. W. (1978). Marital disruption as a stressor: a review and analyses. Psychological Bulletin, 85, 867 – 894

Booth, A., Johnson, D. R., White, L., & Edwards, J. N. (1984). Women, outside employment and marital instability. The American Journal of Sociology, 90, 567�583

Bolger, N., DeLongis, A., Kessler, R. C. & Schilling, E. A. (1989). Effects of daily stress on negativ mood. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 808�818.

Brunborg, H., Slagsvold, B., & Lappegård, T. (2009). Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) LOGG 2007 � en stor undersøkelse om livsløp generasjon og kjønn. Samfunnsspeilet(1�2), 2�8.

Båtnes, S. S. L., & Haabrekke, K. J. Ø. (2003). En evaluering av ulike psykologiske måleinstrumenter. Samtidig validitet med femfaktormodellen for personlighet. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, Oslo.

Cooke, L. P. (2004). The gendered division of labor and family outcomes in Germany. Journal of Marriage and Family, 66, 1246�1259

Gottman, J. M. (1991). Predicting the longitudinal courses of marriage. Journal of Marital and Family Therapy, 17, 3�7.

Haavind, H. (2006). Midt i tredje akt? Fedres deltakelse i det omsorgsfulle felleskap. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 683�693.

Hochschild, A. (1997). The time bind: When work becomes home and home becomes work. New York: HenryHolt.

Holter, O. G., Svare, H., & Egeland, C. (2007). Likestilling og livskvalitet 2007. [Elektronisk utgave]. AFI�rapport 2008/1. Hentet Juni 8, 2009, fra http://www.afiwri.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1&I=3752.

Holt, C. L., & Ellis, J. B. (1998). Assessing the current validity of the Bem Sex�Role Inventory. Sex Roles, 39(11/12), 929�940.

Kalmijn, M. and G. Kraaykamp (2007). "Social stratification and attitudes: a comparative analysis of the effects of class and education in Europe." British Journal of Sociology 58(4): 547�576.


Kingston, P. W., & Nock, S. L. (1987). Home together among dual�earner couples. American Sociological Review, 52, 391�400.

Kitterød, R. H. (2000). Hus� og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede. Samfunnsspeilet(5), 34�47. Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H. (2004). Hvem gjør mest hjemme? Hva sier mor og hva sier far? Samfunnsspeilet, (6), 39�48, Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H. and M. Rønsen (2010). "Når jobber hun minst like mye som han?" Samfunnsspeilet, (1), Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad, R., & Lappegård, T. (2009). Mest fornøyd med (delvis) likestilling. Samfunnsspeilet(1), 52�57, Statistisk sentralbyrå.

Kinnunen, U., Rytkönen, O., Miettinen, N. and Pulkkinen, L. (2002). "Personality and marriage: Personality characteristics as predictors of marital quality and stability." Psykologia 35(4): 332�345

Lappegard, T., & Slagsvold, B. (2008). Ny stor undersokelse om familie, arbeid og helse i Norge. Samfunnsspeilet, 1, 46 – 52.

Lenney, E., Robinson, J. P., Shaver, P. R., & Wrightsman, L. S. (1995). Sex Roles: The measurement of Masculinity, Femininity, and Androgyny. In J. P. Robinson, S. P. R. & W. L. S. (Eds.), Measures of personality and social psychological attitudes. San Diego, California: Academic Press.

McCranie, E. W. and Kahan, J. (1986). "Personality and multiple divorce. A prospective study." J Nerv Ment Dis 174(3): 161�4.

Pina, D. L., & Bengtson, V. L. (1993). The division of household labor and wives happiness: Ideology, employment, and perceptions of support. Journal of Marriage and the Family, 55, 901 – 912.

Roberts, B. W., Kuncel, N. R., Shiner, R., Caspi, A., & Goldberg, L. R. (2007). The power of personality. The comparative validity of personality traits, socioeconomic status and cognitive ability for predicting important life outcomes. . Perspectives on Psychological Science, 2(4), 313�345.

Slagsvold, B., & Sørensen, A. (2008). Age, education, and the gender gap in the sense of control. International Journal of Aging & Human Development, 67(1), 25�42.

Spain, D. & Bianchi, S. M. (1996). Balancing act: motherhood, marriage, and employment among American Women. New York: Russell Sage Foundation

Stevens, D., Kiger, G., & Riley, P. J. (2001). Working hard and hardly working: Domestic labor and marital satisfaction among dual earner couples. Journal of Marriage and Family, 63, 514�526.

Sprecher, S. (1988). Investment model, equity, and social support determinants of relationship commitment. Social Psychology Quarterly, 51, 318�328.

Voydanoff, P. (1988). Work role characteristics, family structure demand, and work/family conflict. Journal of Marriage and Family, 50, 749�761

Østlyngen, A., Storjord, T., Stellander, B. & Martinussen, M. (2003). En undersokelse av total arbeidsbelastning og tilfredshet for psykologer i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, 570�581.


Summary

In the working paper “Division of housework labor – a psychological perspective based on the LOGG / NorLAG data”, we address three questions: 1) Does the division of housework affect the marital relationship quality and does this effect vary over different stages of the adult life course. 2) Do personality traits predict men’s and women’s contribution to housework? And 3) Can gender role orientations predict individuals’ contribution to household labour? Currently, there is little empirical research on these issues.

The LOGG/NorLAG data provide data on individuals from 18 to 79 years old. A variety of psychological measures included in the LOGG/NorLAG questionnaire give us a unique possibility to study individual variations in the division of domestic labour.

Does the division of domestic labor affect the marital relationship quality? Norwegian and international research has shown quite consistently that women who share housework with their partners report higher relationship satisfaction than women who take the major responsibility for household tasks. With regard to men, the literature is less consistent. On the one hand, several international studies find that men who do relatively little housework are more satisfied with their relationship than those who take on a larger share of the housework. On the other hand, a recent Norwegian study suggest that men who take an equal share of the housework have better relationship quality than those who do less housework than their partners. Most of the prior work has been carried out on younger families with young children. In the present study we look at all stages of the adult life course and restrict our sample to men and women who have the same employment status as their partner, namely full-time employed young and middle aged adults and retired elders.

As expected, we find that women who practice an equal division of labour in their household are more satisfied with their relationships in all stages of the life-course. Among men, we observe a more complex pattern. Men who have young children in the household are more satisfied with their relationships the less housework they do, relative to their partner. Raising children can be challenging, especially for dual-working families. It is unsurprising, therefore, that men are more satisfied when their partners take the main responsibility for the household work. It is possible that also women would be happier with such an arrangement, but almost no women in our sample report that their partner does most of the housework.


Among young and elderly men without young children in the household we observe the same tendencies as among women, namely men who share housework with their partners are more satisfied with their relationship than those who do more than their partners. Although the results of our study indicate that equal division of domestic labor can promote greater partnership satisfaction and stability, at least for women, we cannot draw definitive conclusions about causality due to the cross-sectional nature of this study. It is possible, for instance, that individuals who are less satisfied with their relationships tend to underestimate their partner’s housework contribution. Do personality traits predict men’s and women’s contribution to housework? Social norms concerning the equal division of household labor between genders have influenced some individuals to a greater extend than others. It is likely that at least part of these variations can be explained by the individual differences in personality traits. Three personality traits are especially relevant in the study of an equal division of household; these are conscientiousness, agreeableness, and openness to experience. In the present study we investigate how these traits influence both men’s and women’s contribution to different housework tasks. In order to understand better the role personality traits play for the division of housework we compare their predictive power with that of education. Education has repeatedly been shown to predict a greater equality in the division of domestic work.

We find that personality traits predict men’s contribution to household work. Conscientious and agreeable men are more likely to contribute to tasks such as cleaning, washing-up and laundering. The effect of education on men’s involvement in “boring” housework is certainly stronger, but our results indicate that personality traits also play a role. With respect to cooking, openness to experience plays an important role. Men, who are creative and open to new experiences, contribute more to this type of housework and the effect of this personality trait is stronger than the effect of education.

Personality traits do not play a very important role among women. We find that the only trait which influences women’s involvement in housework is Openness to experience. The more creative women are the less housework they do. The effect of this personality trait is, however, weaker than the effect of education. Can gender role orientations predict individuals’ contribution to household labor? Gender role identity and gender-stereotypical traits develop through socialization. We explore whether gender role orientation is related to traditional sharing of household tasks. We compare the effect of gender role orientation to that of education. Gender


role orientation is measured by two sets of adjectives, where “feminine” orientation refers to socio-emotional adjectives, and “masculine” orientation refers to instrumental and assertive adjectives. “Femininity” and “masculinity” are treated as two independent dimensions. This way, men and women can score high or low on both dimensions.

Among both men and women, we find that those demonstrating untraditional gender orientations tend to share more of the housework. Men who describe themselves as having “feminine” or socio-emotional traits contribute more to housework, whereas their levels of “masculine” traits are unrelated to housework sharing. This pattern is opposite among women. The more “masculine” traits women report, the more likely they are to share the housework with their partner, whereas “feminine” traits play no such role.

The patterns we find support the assumption that socialization strategies aimed at strengthening the socio-emotional qualities of men and the instrumental and assertive qualities of women, may foster greater gender equality in household labor. Efforts to reduce gender-stereotypical traits, however, may have little or no effect on gender equality behaviors. Education has a stronger effect on the sharing of housework than does gender role orientation. If we look at the combined effect of these two factors, we find that highly educated, “feminine” men, on average tend to practice an equal sharing of housework. Highly educated, “masculine” women, tend to do somewhat more housework than their partner, but are relatively close to practicing an equal sharing of housework.


Tabellvedlegg

Tabell 1. Kvalitet på parforholdet blant yngre yrkesaktive (alder 23-43) med/uten barn under 11 år i husholdningen etter alder og deling av husarbeid. Lineær regresjons-analyse.

B sign B sign

(Constant) 8,702 (Constant) 8,364

Alder -,024 ** Alder -,001

Partner gjør alt -2,739 Partner gjør alt _

Partner gjør mest -,133 Partner gjør mest -,332

Personen gjør mest -,1048 ** Personen gjør mest -,352 **

Personen gjør alt ,785 Personen gjør alt -,447

Har barn i husholdningen -,390 ** Har barn i husholdningen -,259 *

Partner alt* har barn ,3,723 * Partner alt* har barn -

Partner mest*har barn -,401 * Partner mest*har barn ,221

Person mest*har barn ,803 Personen mest*har barn ,054

Menn

Personen mest*har barn -

Kvinner

Personen alt*har barn -,942 *

Referansekategori – ”du og partner omtrent like mye” ***p<.000 **p<.001 *p<.05

Tabell 2. Kvalitet på parforholdet blant middelaldrende yrkesaktive (alder 44 -62) uten barn under 11 år i husholdningen etter alder og deling av husarbeid. Lineær regresjonsanalyse.

B sign B

(Constant 6,804 Kvinner (Constant 8,091

Alder ,023 * Alder ,002

Partner gjør alt -,596 Partner gjør alt _

Partner gjør mest -,059 Partner gjør mest -,190

Personen gjør mest ,103 Personen gjør mest -,141

Menn

Personen gjør alt _ Personen gjør alt -,887 ***



Tabell 3. Kvalitet på parforholdet blant eldre som ikke er i arbeid (alder over 62 år) uten barn i husholdningen etter alder og deling av husarbeid. Lineær regresjons-analyse.

B Sign Sign


Alder ,003 Alder ,010

Partner gjør alt -,066 Partner gjør alt -,072

Partner gjør mest ,070 Partner gjør mest -,315

Personen gjør mest -,856 ** Personen gjør mest -,331

Menn

Personen gjør alt ,007

Kvinner

Personen gjør alt -,718 **


Tabell 4. Rengjøring/rydding av boligen, effekt av utdanning og tre personlighets-trekk. Menn og kvinner. Regresjon.

B Beta B Beta


Alder fra 18 til 39 -,109 -,052 * Alder fra 18 til 39 ,191 ,119 **

Alder fra 40 til 59 -,058 -,06 * Alder fra 40 til 59 -,021 -,022

Alder 60 + ,035 ,022 Alder 60 + ,013 ,006


Menn

Openness ,046 ,053 **

Kvinner

Openness -,054 -,067 **


Alder fra 18 til 39 -,112 -,053 ** Alder fra 18 til 39 ,201 ,125 **

Alder fra 40 til 59 -,064 -,066 ** Alder fra 40 til 59 -,019 -,019

Alder 60 + ,032 ,02 Alder 60 + ,014 ,007


Conscientiousness ,059 ,056 **

Conscientiousness -,009 -,009


Alder fra 18 til 39 -,112 -,053 Alder fra 18 til 39 ,199 ,124

Alder fra 40 til 59 -,059 -,061 Alder fra 40 til 59 -,018 -,018

Alder 60 + ,031 ,019 Alder 60 + ,014 ,007


Agreeableness ,074 ,063 **

Agreeablenesss -,029 -,022

***p<.000 **p<.001 *p<.05


Tabell 5. Vasking og stryking av tøy. Effekt av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.

B Beta B Beta


Alder fra 18 til 39 -,239 -,099 *** Alder fra 18 til 39 ,164 ,095 ***


Alder 60 + -,064 -,035 Alder 60 + ,090 ,039 **


Menn

Openness ,018 ,019

Kvinner

Openness -,072 -,084 ***


Alder fra 18 til 39 -,245 -,102 *** Alder fra 18 til 39 0,174 ,101 ***

Alder fra 40 til 59 -,110 -0,10 *** Alder fra 40 til 59 0,082 ,077 ***

Alder 60 + -,073 -,040 * Alder 60 + 0,11 ,048 *

Utdanning ,155 ,144 *** Utdanning -0,168 -,160 ***


Conscientiousness 0,03 ,026




Alder 60 + -,066 -,036

Alder 60 + ,098 ,043 *


Agreeableness ,052 ,039 *

Agreeableness ,012 ,009

***p<.0001 **p<.001 *p<.05

Tabell 6. Oppvask. Effekt av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.

Kjønn B Beta Kjønn B Beta



Alder fra 40 til 59 -,085 -,086 *** Alder fra 40 til 59 -,001 -,001

Alder 60 + -,044 -,027 Alder 60 + ,068 ,030

Utdanning ,094, ,097 *** Utdanning -,131 -,125 ***

Mann

Openness ,022 ,025

Kvinne

Openess -,059 -,069 ***


Alder fra 18 til 39 -,029 -,013 Alder fra 18 til 39 ,126 ,073 ***

Alder fra 40 til 59 -,088 -,089 *** Alder fra 40 til 59 -,002 -,002

Alder 60 + -,045 -,027 Alder 60 + ,082 ,036



Conscientiousness -,038 -,033 *




Alder 60 + -,043 -,026 Alder 60 + ,075 ,033

Utdanning ,097 0,10 *** Utdanning -,138 -,132 ***

Agreeableness ,061 ,051 **

Agreeableness -,007 -,005

***p<.0001 **p<.001 *p<.05



Tabell 7. Matlaging. Effekter av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon.

B Beta B Beta


Alder fra 18 til 39 -,086 -,035 Alder fra 18 til 39 ,084 ,046 *

Alder fra 40 til 59 ,102 -,092 *** Alder fra 40 til 59 ,080 ,072 **

Alder 60 + -,230 -,125 *** Alder 60 + ,248 ,103 ***

Utdanning ,033 ,031 Utdanning -,122 -,111 ***

Menn

Openness ,086 ,086 ***

Kvinner

Openness -,036 -,040 **


Alder fra 18 til 39 -,086 -,035 Alder fra 18 til 39 ,097 ,053 **

Alder fra 40 til 59 -,109 -,098 *** Alder fra 40 til 59 ,078 ,071 **

Alder 60 + -,241 -,131 *** Alder 60 + ,261 ,108 ***

Utdanning ,048 ,044 ** Utdanning -,125 -,113 ***




Alder fra 18 til 39 -,088 -,036 Alder fra 18 til 39 ,091 ,050 **

Alder fra 40 til 59 -,109 -,098 *** Alder fra 40 til 59 ,084 ,075 **

Alder 60 + -,240 -,130 *** Alder 60 + ,250 ,104 ***

Utdanning ,046 ,042 * Utdanning -,126 -,115 ***

Agreeableness ,059 ,043 ***

Agreeableness ,028 ,019

***p<.0001 **p<.001 *p<.05

Tabell 8. Effekter av utdanning og Femininitet kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon B Beta B Beta

(Constant 8,578 (Constant)*** 15,665


Alder fra 40 til 59 -,382 -,132 *** Alder fra 40 til 59 ,131 ,046 *

Alder 60 + -,333 -,069 *** Alder 60 + ,529 ,087 ***

Femininitet ,425 ,092 *** Femininitet -,092 -,021

Menn

Utdanning ,403 ,142 ***

Kvinner

Utdanning -,572 -,205 **

***p<.0001 **p<.001 *p<.05

Tabell 9. Effekter av utdanning og Maskulinitet kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon

B Beta B Beta

(Constant) 10,097 (Constant 16,639

Alder fra 18 til 39 -,489 -,078 *** Alder fra 18 til 39 ,564 ,124

Alder fra 40 til 59 -,383 -,132 *** Alder fra 40 til 59 ,105 ,037

Alder 60 + -,326 -,068 ** Alder 60 + ,494 ,081 ***

Maskulinitet ,016 ,003 Maskulinitet -,437 -,110

Menn

Utdanning ,393 ,138 ***

Kvinner

Utdanning -,518 -,186 ***

***p<.0001 **p<.001 *p<.05

Documents

Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv med ... fileden andre. Deling av husarbeid og likestilling i hjemmet har vært tema i mange publikasjoner, og da ofte relatert