AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUM VEST ...webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/2010004/Dokum...AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUM VEST – FORPROSJEKT – OPPEGÅRD KOMMUNE – MARS

FORPROSJEKT

A KT I VI T ET SPLA S S KO LBOT N S EN T RU M VEST

O PPEG Å RD KO M M U N E

M A RS 2 0 1 1

AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUM VEST – FORPROSJEKT – OPPEGÅRD KOMMUNE – MARS 201 1

2

I NNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Fra skisseprosjekt til forprosjekt – evaluering og foredling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Redegjørelse for forprosjektet – Landskapstilpasning og design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-1 4

Utforming av aktivitetsanlegget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 5-1 8

Betongkonstruksjoner, sprengning, graving, oppfylling – RIB. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 9

Tilknytningspunkt for vann/toalettanlegg, vasking, drenering, overvann – RIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Tilknytningspunkt for EL, belysning for aktivitetsanlegg, belysning for portal for Kolbotn – RIE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Støyskjerming, tiltak og begrensninger – RIA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Kostnadsoverslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Universell utforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Brukermedvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25-27

Materialbruk og detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-29

Vedlegg:

Betongarbeider, teknisk beskrivelse utarbeidet av NOBR (Norsk organisasjon for rullebrett) og kvalitetsikret av Haug & Blom-Bakke AS

Aku-01 R 1 01 201 Oppegård aktivitetsplass - Lydteknisk vurdering utarbeidet av Brekke & Strand Akustikk AS


3

FORORD

Forprosjektet ’Aktivitetsparken, Oppegård’ er utarbeidet på oppdrag fra

Oppegård Eiendomsforvaltning ved Peter Bostrøm. Oppdraget har bestått

av å videreutvikle tidligere innlevert skisseprosjekt, utarbeidet av Link

landskap as, til et fullverdig forprosjekt som ivaretar fremtidige brukere og

eksisterende naboer.

Forprosjektet er utarbeidet i perioden september – mars 201 1 .

Prosjektgruppen som står bak innlevert forprosjekt er bestående av:

bar bakke landskapsarkitekter as, Landskapsarkitekter og prosjektansvarlige

Haug & Blom-Bakke AS, rådgivende ingeniører byggeteknikk (RIB)

Foyn Consult AS, rådgivende ingeniører elektro (RIE)

Unionconsult Boro VVS og Miljø AS, rådgivende ingeniører ventilasjon (RIV)

Brekke & Strand Akustikk AS, rådgivende ingeniører akustikk (RIA)

Asgeir Ljøen, skatekompetanse

I prosessen har det vært viktig å involvere fremtidige brukerne. Det har

derfor vært avholdt en befaring hvor brukerne var invitert med. Turen gikk

til skateanlegg i Drammen, på Bekkestua og i Gamlebyen i Oslo. I etterkant

av befaringen er det også avholdt et informasjonsmøte i regi av en av

fritidsklubbene i kommunen. Koordinator for arrangementet ved Tårnåsen

fritidsklubb var Christoffer Dale Laabak. Alle fritidsklubbene i kommunen var

invitert til presentasjonen.

Forprosjektet presenteres her gjennom plantegninger, eksempelbilder, tekst

og visualiseringer. Kostnadsberegningen er på tosifret nivå og alle fag er

medtatt for komplett anlegg.

05

105

100

105

100

Solbakken

Holte

veien

Kapellve

ien

Rådhus

eien

Liaveien

Kapellveien sør

Kolbotnveien

Fv 152

TOMT FOR AKTIVITETSPARK

Areal ca 2,4 daa

0 5 10

Tegnforklaring

Agrensing reguleringsplan

Agrensing aktivitetspark ihht reguleringsplan

20


4

Skisseprosjektet utarbeidet av Link landskap as er et gjennomarbeidet og

spenstig dokument. Det redegjør for tomtens beskaffenhet og utfordrende

plassering, samt løfter frem mulighetene et aktivitetsanlegg har til å bidra

positivt for ungdommen på i Oppegård kommune.

Kommunenes egen gjennomgang av skisseprosjektet resulterte i et

dokument som heter ’Tillegg og forandringer i Skisseprosjektet, datert

1 1 .06.201 0. Dokumentet lå som vedlegg 5A i tilbudsdokumentene og var et

ytterligere premiss for det videre arbeidet med aktivitetsanlegget.

Skisseprosjektet lister opp en rekke elementer i aktivitetsanlegget – skate-

og sykkelelementer, klatreelementer, nye gangforbindelser i bro over

Kapellveien, scene- og byportskulptur. Kommunen har i sin avklaring gått

bort fra gangbroen, men ellers behold de andre elementene for videre

bearbeiding inn i forprosjektet.

Arbeidet med omregulering av arealet har pågått samtidig med

videreutvikling av ’Aktivitetsparken’. ROS analysen har i hovedsak konkludert

med at prosjektet må ivareta støyproblematikk for brukere og naboer, sikre

fjellskråning for fallulykker og sikre brukerne av gang og sykkelveien mot

kryssende trafikk fra aktivitetsanlegget.

I forbindelse med undersøkelsene for ROS har det vært holdt møter

med statens vegvesen for å avklare krav til frisikt, eiendomsforholdene

og støyskjerming. Konklusjonen var at frisiktlinjen som lå inne i gjeldende

regulering er i samsvar med dagens krav, eiendomsforholdet stopper ved

rundkjøringen inn mot Liaveien og at en eventuell støyskjerm mot Fv.1 52 må

godkjennes av Statens vegvesen. Vegvesenet kommentert også at eventuelle

endrede støyforhold for beboerne på motsatt side må undersøkes.

Ved oppstart av prosjekteringen gikk gruppen gjennom skisseprosjekt,

kommunens kommentarer, tilgjengelige støyrapport fra SWECO, kommunens

retningslinjer for universell utforming og andre grunnlagsdokumenter.

Resultatet har blitt et prosjekt som har lagt vekt på å beholde den

karakteristiske knausen på tomta – samtidig som skateanlegget er bygget ned

i terrenget for å maksimalt skjerme for støy både inn i og ut av anlegget. Som

følge av støyproblematikk er sceneanlegget tatt ut av prosjektet.

FRA SKI SSEPROSJEKT T I L FORPROSJEKT

– EVA LU ERING OG FOREDLING


5

EKSISTERENDE FORHOLD

Tomten, som aktivitetsparken er foreslått lagt på, ligger mellom Fv.

1 52, innkjøringen fra Fv. 1 52 inn til sentrum, gangveien fra Mastemyr og

Kapellveien

Arealet vi disponerer mellom Fv 1 52 og gangveien er ca 30 m bredt og 95 m

langt.

Aktivitetsparken omfatter også arealet under broa for Fv1 52 og

sideterrenget til gang og sykkelveien.

Terrenget stiger opp i en fjellknaus i øst og faller ned mot undergangen

under Liaveien. Fjellknausen er sprengt gjennom for fremføring av Kapellveien

og har en bratt fjellskjæring mot sør. Mot øst og nord har knausen skurte

gule svaberg og en bestand av furu som vokser rett opp av steingrunn.

GENERELL LANDSKAPSTILPASNING

Et skate- og sykkelanlegg krever flyt for å fungere. Flyt i denne forbindelse

betyr at start og stoppunkt må ha samme utgangshøyde. For å sikre

universell utforming av adkomsten til anlegget og for å sikre maksimal

støyreduksjon fra anlegget og ut til omkransende boliger har det vært

fokusert på å senke skate- og sykkelanlegget i forhold til Fv1 52.

Terrenget mellom rundkjøringen og aktivitetsanlegget/støyskjermene

er arealer avsatt til sikt og for grøft. Vi hever terrenget opp og inn mot

støyskjermene maksimalt i tråd med retningslinjene fra Statens Vegvesen.

Fjellknaus beholdes uendret og ryddes for rester av tidligere bebyggelse.

REDEG JØ RELSE FOR FORPROSJEKTET

LANDSKAPST I LPASN ING OG DES IG N

Tomta for aktivitetsparken, målestokk = 1:200 (Norge i bilder)

Konvallveien sør

Fv 1 52

Liave

ien

Konvallve

ien


6

EKSISTERENDE ANLEGG

På eldre kart er det tydelig at arealet tidligere huset tre mindre

boligeiendommer. Rester av grunnmurer og forstøtninger finnes. Alle

betongrester og remenisenser fra de gamle eiendommene fjernes og det

etableres ny sikring langs fjellskjæring mot sør.

Eksisterende mast fjernes og alle rør og kabelanlegg legges i grunnen.

Før etablering av veianlegget lå en mindre innsjø i området for dagens

rundkjøring. Bortsett fra fjellknausen er dagens terreng oppfylt og sprengt ut

for å etablere veianlegget. Det er grunn for å anta at terreng under oppfylling

for det meste har bestått av fjell med mindre overdekning av jord.

Det vil bli foretatt grunnundersøkelser for å bekrefte kvaliteten og

stabiliteten på oppfylling og for å avdekke mulig forurensning i oppfylte

masser.

Oppegård Aktivitetspark

historisk

Historisk kart fra før

veiutbyggingen av Fv 152 og

Liaveien. Blå farge markerer en

tidligere dam, dvs et lavpunkt i

terrenget på ca kote 103. Rødt

markerer dagens hustufter på

toppen av kollen.

Historisk kart lagt sammen med

ekisterende kart for dagens

veianlegg


7


7


8

STØYSKJERMING AV AKTIVITETSANLEGG OG

OMKRANSENDE BOLIGER

Aktivitetsanlegget må skjermes mot veistøy, men støyskjermingen vil også

være viktig for skjerming av støy fra aktivitetsanlegget. Støyskjermen som

vender ut mot Fv1 52 er skrå, beplantet med villvin og bygget opp med en

sterkt absorberende kjerne. Den absorberende kjernen gjør skjermen lite

reflekterende.

Støyskjermen ut mot Liaveien (mellom Fv1 52 og adkomsten til sentrum) er

en pileskjerm. Flettingen av pil i ytterfeltene bryter ned lyden. Også disse

skjermene har en sterkt absorberende kjerne av steinull.

LANDSKAP Klatreveggene - vendt mot sør-vest - er i betong og er hevet over den

generelle støyskjermingen langs riksveien. Betongveggen har en dobbelt

funksjon som klatreelement og som støyskjerming for boligene i vest.

ADKOMST

Adkomsten til anlegget går via gang- og sykkelveien i sør. I dette området

vil det bli lagt fremføringer for en fremtidig tilkobling av vann/kloakk

til et mindre toalettbygg – fremtidig bygg er vist med stiplet linje på

landskapsplanen.

Overgangen mellom gang- og sykkelveien og adkomstområdet for

aktivitetsparken etableres med en beleggsovergang av brostein. Dette er for

å sikre en sone mellom gangveien og aktivitetsanlegget som reduserer fart

og brått kryssende trafikk.

Tilsvarende beleggsløsning gjøres i overgangen fra minirampene under broa

og mot gang- og sykkelveien.

Adkomstveien inn til selve skateanlegget gjøres i plass-støpt betong. Se

illustrasjon fra Botanisk hage i Barcelona under ‘Detaljer og Materialbruk’.,

GANG OG SYKKELVEI

Eksisterende gangvei blir liggende i eksisterende trase og med uendrede

høydeforhold.

UTEOPPHOLD

Eksisterende fjellknaus gir gode utkikksforhold over skateparken. Plasstøpte

benker for foreldre og andre besøkende etableres i området rundt

fjellknausen.

PARKMESSIG BEPLANTNING

Selve aktivitetsanlegget består for det meste av harde flater. Vi ønsker at

områdene fra før undergangen under Liaveien og helt ned til rundkjøringen

i Kapellveien forsterkes med store treplantinger. Dette kan sees i

sammenheng med å gjøre området mer inviterende og få en portalvirkning

men vil også bidra til at opplevelsen av aktivitetsparken dempes sett utenfra.

LUFTFORURENSING

Aktivitetsparken er omgitt av veier som til tider er sterkt trafikkert. Fv 1 52

har en ÅDT på 81 00, Liaveien 6600 ÅDT og Kapellveien 2400 ÅDT. Parken

vil ikke være i bruk om vinteren når luftforurensingen er størst.

Støyskjermene vil skjerme mot støy, støv og sprut. De er absorberende

(ikke-reflekterende) når det gjelder støy, men er i tillegg utformet med tanke

på å absorbere svevestøv. Lauvverket i vegetasjonen binder opp støvet vha.

behåringen på bladene og medvirker til å begrense plagene fra svevestøvet.

Støyskjermen langs Fv 1 52 er beplantet på begge sider slik at det også

er lauvverk på innsiden av skjermen, dvs inn mot aktivitetsanlegget. Også

pileskjermen mot Liaveien vil være kledd med klatreplanter, men her vil det

beplantes kun ut mot veien.

Betonggulvet i anlegget er enkelt å vedlikeholde. Støv og annet nedfall fjernes

med spyling i kombinasjon med kosting, slik at støvet kan fjernes uten at det

hvirvles opp. Det er ført fram et vannuttak for spyling ved området satt av til

framtidig WC. Det tilrettelegges slik at brukerne selv har tilgang til spyling og

kosting.

I forbindelse med igangsetting må søknaden også rettes til

kommunehelsetjenesten med henblikk på luftforurensing.

MATERIALBRUK

Aktivitetsanlegget bygges i betong med kanting i innstøpt stål. Klatreveggene

utformes i betong og med klatregrep i støpt plast.

Støyskjerming langs Fv1 52 bygges med absorberende kjerne og plantes til

med villvin. Støyskjermene ut mot Liaveien beises i ulike grå- og blånyanser.

UNIVERSELL UTFORMING

Anlegget har fått en adkomst som er tilpasset kravene til universell

utforming, 1 :20. Ledelinjer i fluoriserende hvitt markeres på kanten av

betongdekket i gangbanen. Stripene vil ha både kontrast til betong og taktil

utforming. (Se også eget punkt s 23)

Perspektiv av aktivitetsparken sett fra ‘baksiden’ av leilighetene i Liaveien.

Tegningen er basert på en 3D modell med innlagte reelle høyder.

Perspektivet viser treplantingen i forkant av aktivitetsparken, og støyskjerming

samt bevart eksisterende vegetasjon på kollen.


9

105

105

103.39

103.01

104.29

104.27

108.44

10

104.54

104.59

103.49

104.18

109.24

109.85

111.78

110.11

104.57

107.27

Solbakken

Kapellve

ien

Liaveien

Kapellveien sør

otn

veien

Fv 152

+105,3

+105,3

+103,9

+104,6

+104,6

+103,85

105

106

+106,7

+106,53

+104,6

+104,0

+103,9

+103,1

+102,6

+103,3

støyskjerm

wc

A

A’

B

B’

C C’

0 5 10 20

LANDSKAPSPLAN MÅLESTOKK 1 :500

parkmessig opparbeidelse rundt

Liaveien og undergangen

parkmessig opparbeidelse av

området rundt kollen og frem til

rundkjøringen i Kapellveien

størst mulig grad av eksisterende

treplanting på kolle og mot

Kapellveien bevares

støyskjerm beplantet

med rådhusvillvin

støyskjerm av flettet pil

beiset i grå- og blåtoner

klatrevegger i betong

adkomst i 1 :20, plasstøpt

betong og område for

sykkelparkering

publikumsområde

med benker i betong

Gang-/sykkelvei under

brua rustes opp


1 0

105

105

104.29

104.27

104.54

109.85

110.11

104.57

Solbakken

Liaveien

Kapellveien sør

Fv 152

nytt gjerde

nytt gjerde

grønn støyskjerm

+105,3

+105,3

+103,9

+104,6

+104,6+103,85

105

106

+106,7

+104,6

+104,0

+103,9

+103,1

+102,6

+103,3

grønn støyskjerm kledd med klatreplanter

+104,8

klatre/buldrevegg

aktivitetsanlegg

i betong

betongbelegg

fall 1:20

eks. gang-/sykkelvei istandsettes

sti/tråkk

eks murer rives

eks terrasser rives

eks fjell bevares

sitteelement

fallunderlag

+104,0

framtidig

wc/bod

sitteelementer

sykkelparkering i grusforsterket gress

A

C C’

OK +106,5

OK +107,5

OK +108,0

5 brosteinsrekker

eks gangveg saneres

opparbeides på nytt

som sti/tråkk

OK +108,0 OK +108,0

OK +108,0

eks. gang-/sykkelvei

istandsettes

brostein

pullertrekke

pullertrekke

trespilevegg

0 5 10 20

LANDSKAPSPLAN IKKE I MÅLESTOKK, ILLUSTRERENDE


1 1

støyskjerm

med klatre

planter

eks. støyskjerm

lysm

ast m

ed sp

otlys

aktivitetsanlegg

skate - sykle - inline - klatre Fv 152Kapellveien Gang-/sykkelvei

absorberende støyskjerm

klatre-/b

uldrevegg

med varierende helning

+108,0

+107,0

+108,5

+105,3

+104,0

OPPRISS A-A’ - målestokk = 1:200


1 2

aktivitetsanlegg

skate - sykle - inline - klatre

lysmast m

ed sp

otlys

sitteelem

enter

�ellknatt bevares

adkomstvei

sykkelparkering

OPPRISS B-B’ - målestokk = 1:200

+103,9

støyskjerm

med klatreplanter

eks. støyskjerm

Fv 152 KapellveienGang-/sykkelvei

+108,0

eks. terreng

3,0m


1 3

aktivitetsanlegg

skate - sykle - inline - klatre

kollen og vegetasjonen bevares

eksisterende terrasse og murer �ernes

gangvei 1:20

lysmast m

ed sp

otlys

�ellknatt bevares

framtid

ig wc/bod

klatre-/b

uldrevegg

OPPRISS C-C’ - målestokk = 1:200

med va

rierende helning

og høyde

nye oppstammede træ

r

ut mot Liaveien og Fv 152

+108,0

+106,5

+103,9


1 4

Perspektiv av aktivitetsparken sett fra

fotgjengerovergangen i Kapellveien. Tegningen er basert

på en 3-D modell med innlagte reelle høyder.

Perspektivet viser treplantingen ned mot undergangen

under Liaveien og skjermingen mot rundkjøringen. Vi ser

også bevart fjellknatt som skjermer for innsynet inn i

aktivitetsanlegget.


1 5

TEKNISKE BRUKERFUNKSJONER FOR BMX, INLINE OG

SKATEBOARD

Et betonganlegg, er langt på vei vedlikeholdsfritt. Betongens formbarhet

gir variasjon og god estetisk og arkitektonisk frihet. Valg av betong gir

et permanent anlegg som ikke gir mulighet for endring, så fokus på

videre detaljprosjektering rundt dekke skjøter og overganger mellom

dekket og rampene er svært viktig. Selve street- anlegget har fått ca

90% av brukerarealet - hvor rampene er plassert som tilfartsramper og

uthoppsramper mot noen sentrale drapunkt i aktivitetsparken. Rampene

er plassert med tydelige kjørelinjer som gir brukerne god oversiktlig og

sikkerhet i bruken av anlegget Man alltid lander rettet mot en ny rampe, benk

eller kvarterpipe. Dette gjør at man enkelt kan snu eller ta flere triks etter

hverandre og lage lange og sammenhengende kjørelinjer. Street- anlegget

er utformet som et gatelandskap med railer og ledger (rekkverk og kanter)

gaps og benker som man bruker som hopp

BRUKERTILPASNING OG VANSKELIGHETSGRAD

Ettersom det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er har vi prosjektert

et fleksibelt anlegg med et medium vanskelighetsnivå som både er tilpasset

eldre/høyere brukere og yngre/lavere brukere. Anlegget gir mulighet for at

brukerne kan selv bestemme valg av triks og triksenes vanskelighetsgrad.

Samtidig anlegget spennende utfordringer på ett internasjonalt nivå for de

flinkeste brukerne.

Alle brukergruppene kan øve inn nye triks på de mindre hoppene og railene

for så å ta det videre til de større hoppene. Her trenger man større fart for

å få store lange hopp og lenger mellomrom mellom rampene slik at utøverne

får konsentrert seg før hoppet.

BOWL

Bowlen er bygget opp av runde organiske former som består av horisontale

flater som er forbundet med krumme og dobbeltkrumme flater. Bowlen

har fått ca 1 0% av brukerarealet og er prosjektert med en 8 tallsform

med middels høyde og vanskelighetsgrad. Her kan kjørerne kjøre

sammenhengende 8-talls linjer.

Toppen av bowlen omkranses av en koping (stålrør 60 mm) i syrefast stål.

Plasseringen av kopingen er helt essensiell for bruken av bowlen. Kopingen er

lagt inn for at man skal skli på den med brettet og truckerne.

Oversiktsbilde av aktivitestanlegget

Nærbilde av bowl

UTFORM ING AV AKT IVITETSANLEG G ET


1 6

BRUKERE OG TILPASNING TIL SKATING OG SYKLISTER

Et bowlanlegg er en kreativ blanding av mini og vertramp-kategoriene men

bør ha lavere prioritet enn street-anlegget ettersom flertallet bruker denne

delen mest. Generelt liker mini-ramp skaterne best buede hopp, mens street-

skaterne liker best rette hopp.

• Den største og mest populære skatekategorien er street-skaterne som

utgjør cirka 90% av de besøkende i slike anlegg. Street- skating er ofte

utformet som et gatelandskap og foregår alle steder hvor det er jevnt og

glatt underlag uten småstein og rusk, slik at man unngår wheelbite.

• Mini- ramp skaterne og bmx-syklistene utgjør cirka 9% og liker bua hopp

og ramper.

• Vert- skaterne utgjør cirka 1 % av skaterne og foretrekker store buede

skateboardramper som er fra 3 m høye og oppover.

Det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er og man bør derfor satse på

et fleksibelt anlegg som er tilpasset både eldre, høyere brukere, yngre lavere

brukere og brukernes valg av triks og triksenes vanskelighets grad.

Brukernes erfaring vil variere og det er viktig at anlegget både er sikkert nok

så vel som at det gir spennende utfordringer for de flinke skaterene.

Alle brukergruppene vil øve inn nye triks på de mindre hoppene og railene

for så å ta det videre til de større hoppene. Her trenger man større fart for

å få store lange hopp og lenger mellomrom mellom rampene slik at man får

stilt beinstillingen i riktig posisjon før hoppet. Det samme gjelder for inline-

skatere og triksesykkel brukere.

Det er viktig å presisere at alle brukerne både skatere, inline og BMX

brukere kommer til å benytte seg av hele anlegget og alle rampene om

hverandre i både street- og bowl-delen.

Aktivitetsparken er tilrettelagt med hovedvekt mot skatere siden de

representerer den største brukergruppen på Kolbotn. Skatere vil foretrekker

aktivitetsparken fordi de fleste rampene er gitt et gjennomsnittlig avstands,

høyde, bueradie, fall og lengdeforhold som er tilpasset til dem men samtidig

er aktivitetsparken også fullt ut brukelig for både Inline og BMX-ere.

Aktivitetsparken er også utformet med tanke på brukernes alder,

høydeforskjeller og hvor godt brukerne behersker sporten de utøver.

På bakgrunn av dette blir fordelingsprosenten på hvor stor del av

aktivitetsparken de forskjellige brukerne kan bruke cirka slik.

• skatere 80% av aktivitetsparken

• inline 60% ”

• BMX 50% ”

Denne fordelingen gjør aktivitetsparken fleksibel for alle brukergruppene.

ULIKE FUNKSJONERS PLASSERING:

Oversikt og sikkerheten i anlegget er veldig viktig for alle brukere av

anlegget. En gjennomtenkt planlegging er nødvendig for å tilpasse så mange

aktiviteter som mulig innenfor de gitte rammene.

Ganglinjer

Skateboard linjer

Inline og sykkel linjer

Figur som viser de mest typiske bevegelseslinjene for ulike brukere av aktivitetsanlegget. Figuren er fra et tidligere stadie i prosjektet og utformingen er noe annerledes enn

vist over


1 7

BETONG, SLUK OG AVRETTING

De krumme flatene kan avrettes med vanlig rettholt, mens de

dobbeltkrumme flatene bør avrettes med en spesialdesignet bueholt som må

holdes i et punkt og dreies rundt. For å oppnå en tilfredsstillende overflate

skal alle dekkene brettskures og stålglattes i minimum to omganger. Store

deler av anleggene skal glattes for hånd med stålsverd rett etter støping.

Slukristene må ligge helt flush med øvrig betong. Alle overflater og skjøter

må tilpasses så man unngår hang-ups.

RAILS (REKKVERK)

For rails og flatbars er det mulig å høydejustere noen av de. Dette er viktig

for allsidigheten og justering mot brukernes alders og høydeforskjell. Det er

også viktig at man bruker harde stål/ jernsorter, for eksempel syrefast stål

(ikke aluminium). Det er for at brettet og truckerne skal gli jevnt bort over

railen og ikke lugge eller gi ujevnheter i friksjonsfarten noe som vil forstyrre

utøvernes balanse. Railene må festes godt så de ikke vingler eller kan løsne,

så utøverne påføres unødvendige skader.

CURBS (KANTER)

For curbs bør man bruker marmor, granitt eller vinkeljern i samme

stålkvaliteter og innfestningsmetode som beskrevet over. I tillegg må skruer

bolter og festemidler forsenkes ned i overflaten på curben så brettet eller

truckene ikke låses i festematerialet. Festematerialet kan rive opp klær og

hud om man skulle henge seg opp på et spisst skruehode som stikker ut fra

curben.

2 430 mm

320 mm

1 450 mm

(C+ 105.6)

+0.7

4 298,7

8,23 m²

2,15 m²

4

4,0

60

Koping og festestag

støpes fast

Koping fylles

med sand

4 298,8

2 545,0

(C+ 106.7)

+2.8

(C+ 105.6)

+0.7

(C+ 105.3)

+1 .4

17,60 m²

4,83 m²

6,19 m²

12,43 m²

9,70 m² 80

171

8

Rail fylles

med sand

2 299,7 1 999,7

2 401,4 1 999,7

4 298,8

2 545,0

40/892

(C+ 104.6)

+0.7

(C+ 106.0)

+1.1

(C+ 106.7)

+2.8

(C+ 105.6)

+0.7

(C+ 105.3)

+1.4

11,77 m²

2 401,0 1 766,7

2 401,0 1 766,7

2 401,0 1 766,7

4 298,7

4 298,7

9,76 m²

6,21 m²

17,60 m²

8,23 m²

4,83 m²

6,19 m²

3,57 m²

12,43 m²

9,70 m²

3,02 m²

2,15 m²

1 ,20 m² 0,88 m²

1 ,21 m² 1,01 m²

1 ,20 m² 0,88 m²

0,18 m²

0,19 m²

4

60

70

Dobbeltkrumme flater støpes med bueradius

som vist og stålglattes rett etter støping.

Stålglatting repeteres minst 3 ganger

Koping

Alle metalloverganger sveises i

topp og på siden og ujevnheter

files bort

Rail Curb med vinkeljern

Detaljer på curbs og rails fra Drammen brupark


1 8

ENGASJERING AV BRUKERGRUPPA:

Under brukerinnvolveringen inviterer vi brukergruppa til flere egnede

skateparker. I parken gikk vi igjennom skisseprosjektet med dem og

presenterte muligheter og løsninger ved å gå rundt i 3D-modellen av

aktivitesparken, slik at de fikk romfølelsen for hvordan aktivitetsparken

kunne bli. De fikk også simulere skating i 3D-modellen for å prøve ut

dimensjoneringen. Dette engasjerte brukerne, og de kom med innspill

vedrørende utforming og sine brukerbehov. Brukerbehovene er integrert i

anlegget.

Et vellykket anlegg vil gi Kolbotn et samfunnsnyttig område, hvor det legges

til rette for brukere, tilskuere, forbipasserende og publikum til konkurranser

som kan finne sted i en godt planlagt flerbrukspark.

Ulike helninger på buene tilpasset fortrinnsvis syklister og skatere. De dristigste

benytter curb’ene uavhengig av hvem de er designet for.

Bank er de solide kassene i betong - skapt for å skli langs med undersiden av

brettet. Rail’ene i stål (fylt med sand for å dempe lyd) er justerbare i høyde slik at

de enkelte brukerne kan tilpasse dem sitt nivå.

Ulike bank’er og railer’er åpner for variert kjøring tilpasset mange ulike alders- og

ferdighetsnivåer.


1 9

GRUNNARBEIDER

Det forutsettes i størst mulig grad benyttet eksisterende masser for

etablering av riktige terrengnivåer for anlegget.

Det må dog tas høyde for at en del masser må skiftes ut og

overskuddsmasser kjøres bort.

Når det gjelder krav til masser for bruk i slike anlegg må det i forbindelse

med detaljprosjekt gjennomføres noen undersøkelser på stedet:

• i forhold til evt. telefare graves 2-3 groper for undersøkelse av

brukbarhet. I forprosjektet er det medtatt både grunnisolering og en del

masseutskifting.

• 1 -2 prøver for miljøundersøkelse i forhold forurensing av massene og i

hvilken grad disse kan benyttes til oppfylling.

Som bærelag for betongplatene er det medtatt oppfylling med steinmasser

som anbefalt av NOBR

BETONGARBEIDER

Arbeidene utføres i prinsippet i hht. veileder fra NOBR som er vedlagt.

Vi anbefaler dog at armeringstetthet endres fra 250mm til 1 00-1 50mm slik at

riss reduseres til et minimum.

STÅLARBEIDER

Alle stålforsterkninger og rails utføres som kontinuerlige sammensveisede

elementer. Alle sveiser glattslipes . Delene leveres varmforsinket i så store

sammenhengende deler som mulig. Sammensveising av deler på stedet

glattslipes og påføres kaldgalvanisering.

BETONG KONSTRUKS JONER,

SPRENG N ING , G RAVING , OPPFYLLING – RI B

Vedlegg til forprosjekt for

Oppegård Aktivitetspark.

BETONGVEILEDER FOR RU

LLEBRETTANLEGG

Utarb. for NORB av Ingeniø

r og skater Eirin Aaseth


20

T I LKNYTN ING SPUNKT FOR VANN/TOALETTANLEG G , VASKING ,

DRENERING , OVERVANN – RI V

Utendørs installasjoner skal utføres basert på de stedlige myndigheters krav.

RIV prosjekterer alle utvendige ledningsanlegg for å tilfredsstille de krav og

funksjoner som blir stillet til prosjektet

Dette gjelder levering av vann og til område samt fjerning av overvann,

avløpsvann og VVS-teknisk tilrettelegging for fremtidig servicebygg.

Avløpsanlegget fra område til hovedledning utføres som separatledninger for

spillvann og overvann.

Det etableres gatesluk og/eller avløpsrenner for gangveier og alle områder

med fast dekke.

I bunn av ramper og konstruksjoner som det skal skates på, må sluk legges

slik at det blir en jevnest mulig bane.

Alle sluk føres via sandfang med god oppsamlingsevne.

Avløpsledninger legges frostfritt. Mulighet for grunn forlegning vurderes

basert på de stedlige masser og klimaforhold. Det vises til NBI publikasjoner

i denne sammenheng.

VANNLEDNINGER

Det skal etableres kummer i henhold til myndighetenes krav.

Ledninger fram til kommunalt avløps- og forsyningsnett er avklart med de

lokale, kommunale etater. All legging av rør, skjøting, utforming av kummer

osv. utføres ihht. de lokale myndigheters bestemmelser.

STEDLIGE FORHOLD

Det ligger eksisterende spillvann og overvannsledninger inn på område.

Disse vil bli tilkoblingspunkter for VVS anleggene.

Høyder for overvann er kontrollert, og kan gi gode fallforhold i skateparken.

Det skal også tilrettelegges for fremtidig servicebygg som kan inneholde

kiosk, toaletter, lager og andre relevante funksjoner.

Vannuttak for spyling av ramper og skate konstruksjoner er et ønske. Dette

kan løses, men det vil være en utfordring å finne egnet plassering med tanke

på vedlikehold og frost. Mulig løsninger må avklares i detaljprosjektet.

+103,85

målestokk 1:500


21

T I LKNYTN ING SPUNKT FOR EL, BELYSN ING FOR

AKT IVITETSANLEG G , BELYSN ING FOR PORTAL FOR KOLBOTN – RI E

• Den elektriske installasjonen skal dimensjoneres ihht NEK 400: 201 0

• Det medtas tilførselskabel som forsyner aktivitetsparken med strøm,

tiltak koordineres med Hafslund nett, prosjektet er varslet av Foyn

Consult AS 24.1 1 .1 0.

• Spenningssystem er 400V TN-S.

• Komplett jordingsanlegg skal leveres og dokumenteres.

• Det skal leveres utvendig fordelingskap montert på eget

betongfundament mot/inntil fremtidig WC/Bod, plassering må

koordineres. Skapet skal være tilpasset aktuelle ytrepåvirkninger og

det skal legges stor vekt på mekaniskbeskyttelse og vandalsikkerhet.

Fordelingen leveres for usakkyndig betjening.

• Det medtas fremføring av el- rør til fremtidig WC/ Bod ihht skisser fra

ark

• Det medtas komplett kursopplegg for alminnelig forbruk, som musikk

anlegg og strøm til vedlikeholds rutiner.

• Det medtas komplett kursopplegg for belysningsanlegg, lysmaster,

pullerter samt belysning av gangvei og undergang under RV 1 52.

• Belysningsanlegget skal ha lav blendingsfaktor

• Belysningsanlegget skal baseres på LED- lyskilder for energiøkonomisk

gevinst og lang levetid


22

STØ YSKJERM ING , T I LTAK OG BEG RENSN ING ER – RI A

Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo • Hovfaret 1 7B, Oslo • Tel: +47 24 1 2 64 40 • Fax: +47 24 12 64 41 • Org.nr. 959 138 923 MVA

www.brekkestrand.no

RAPPORT


Lydtekniske forhold

Kunde: Oppegård kommune v/ Peter Bostrøm

Sammendrag:

Forventede lydnivåer fra anlegget på nærmeste boliger, selv med skjerming, vil kunne bli høyere enn

anbefalingene angitt i TA‐2115 og Helsedirektoratets veileder for støy fra nærmiljøanlegg.

• Vi kjenner til to skjermede betonganlegg som ligger nærmere boliger enn ca 50 m.

Erfaringsgrunnlaget fra disse relativt nye anleggene tilsier lite støyplager fra skateaktiviteten

i Norge.

• Dersom aktivitetsparken bygges vil det likevel være risiko for berettigede støyklager.

• Det gjøres en rekke avbøtende tiltak: Det bygges et betonganlegg, anlegget graves ned 2 m,

det planlegges høye og lyddempende skjermer, den skjermende kollen og vegetasjonen

beholdes og det tas med noe ny vegetasjon.

• Ikke alle de planlagte aktivitetene støyer like mye. Rulleskøyter og sykkel (BMX) støyer

generelt langt mindre enn rullebrett

• Øvrig avbøtende tiltak vil kunne være tidsbegrensinger av aktiviteten

• Støybelastningen på fasadene vil bli dokumentert nøyere i 3D støyutbredelsesmodell etter

at målinger på lydnivå fra aktivitet på betonganlegg gjennomføres i sommerhalvåret.

Oppdragsnr: 24300‐00 Dato: 1. mars 2011

Rapportnr: AKU – 01 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 1.03.2011

Oppdragsansvarlig: Anders Buen

Utført av: Kontrollert av:

Anders Buen Ingjerd Aaraas


Lydtekniske forhold

Rapportnr: AKU – 01 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 1.03.2011 Side: 21 av 28

Men fra Drammen kommune melder de om en støyklagesak på Bruparken. Det har vært en klage på støy

fra musikk og aktivitet på kvelds‐ og nattetid. Det var ikke støyen fra brettkjøring som var problemet, men

lyden fra stemmer og musikk (ungdommer som ”festet” på området).

De har etter klagen på skilt anmodet brukerne om ikke å skate etter kl 2130 – kl 2200 med henvisning til

politivedtektene.

Det nye betonganlegget på Koigen på Hamar ligger i 200‐300m avstand fra nærmeste boliger. Det er

skjermet med voller og det går både jernbane og vei i mellom anlegget og boligene. I følge servicekontoret i

Hamar kommune er det ikke kommet støyklager på dette nye anlegget.

I Porsgrunn ligger betonganlegget ved en idretthall med fotballbaner omkring. Det er minst 150m til

nærmeste boliger. Anlegget ble åpnet høsten i år og det foreligger ikke støyklager.

6 Konklusjon

Anlegget planlegges på ei tomt der ungdommene i Kolbotn selv har fått velge ut i samarbeid med

kommunen.

I aktivitetsparken forventes lydnivået fra veitrafikk å ligge omkring LA, eq = 60 dB. Egenstøyen fra

rullebrettaktivitetene forventes å bli omtrent på samme nivå som fra veitrafikken.

Beregnede lydnivåer på fasader fra aktiviteten på anlegget med skjerming, som vist i Tabell 7 og i Figurene

9‐15, vil for noen boliger gi høyere lydnivåer enn anbefalingene angitt i TA‐2115 og Helsedirektoratets

veileder for nærmiljøanlegg, henholdsvis L5AF ≤ 60 dB og LA max ≤ 60 dB. Overskridelsene vil kunne bli i

størrelsesorden 3 – 10 dB for enkelthendelser, se Tabell 7. Der det er fri sikt kan overskridelsene bli i

størrelsesorden 13 – 15 dB. Skjermene vil redusere antall hendelser med de høyeste nivåene på alle fasader

selv om de ikke nødvendigvis hindrer fri sikt til rullebrettene fra enkelte områder av banen.

Skjermer vil dempe lydnivået ca 10 dB, men effekten kan bli større når kilden er nær skjermen. Lufta vil

også dempe noe diskantlyd. Sjenansen fra en betongbane forventes å være mindre enn fra en finerbane.

Skjermene vil også gjøre området mer egnet som utendørs oppholdsareal, også utenom skatesesongen.

De nye betonganleggene i Gamlebyen i Oslo og Bruparken under Drammensbrua ligger 10‐40m nærmere

boliger enn den planlagte Aktivitetsparken på Kolbotn. Begge disse stedene er det høye trafikkstøynivå i

omgivelsene som trolig maskerer støyen fra anleggene en god del. Vi har en tilsvarende situasjon på

Kolbotn.

I Oslo er det ikke kjente støyklager på det nye anlegget, mens det i Drammen har vært klaget på annen

aktivitet på området på kvelds‐ og nattetid (festing). Det er hengt opp anmodninger om å avslutte

aktiviteten kl 21:30 – 22:00 med henvisning til politivedtektene på området.

Støyen fra aktiviteten på anlegget i Kolbotn til de mest trafikkstøyutsatte nabofasadene forventes å bli

lavere i snitt og sammenlignbart med maksimalverdiene fra veitrafikken.

7 Videre arbeider

• Det skal i skatesesongen gjennomføres målinger av skateaktivitet på betonganlegg for å samle mer

statistisk erfaring med typiske støynivåer og støyspektra fra slike anlegg.

• Det skal også utføres en grundigere støyvurdering av lydnivåene på nærliggende fasader fra

aktivitetsparken i et 3D verktøy. Lydnivåene fra anlegget vises da fordelt på fasadene, samt på

utendørs oppholdsarealer på bakkenivå, evt på tak.

• Det skal også beregnes lydnivåer inne på anlegget fra veitrafikk og bane. Eventuell effekt av ny

skjerm langs FV 152 mot naboer på nordsiden av veien skal også dokumenteres.


23

KOSTNADSOVERSLAG

på 2-sifret nivå – NS3453

SAMMENDRAG

Kto

Spesifikasjon Pris

1 1 RIGG OG DRIFT CA. 1 0% kr 780 000

7 UTENDØRS

71 GRUNN OG TERRENG kr 1 478 000

72 KONSTRUKSJONER kr 3 494 000

73 UTENDØRS VA kr 440 000

74 UTENDØRS ELKRAFT kr 1 95 000

76 VEIER OG PLASSER kr 490 000

77 GRØNTANLEGG/VEDLIKEHOLD kr 880 500

78 UTSTYR kr 1 38 000

Ombygging av gang- og sykkelvei under bru kr 571 400

Reasfaltering av eksisterende gang- og sykkelvei mot sør kr 61 200

Drift og vedlikehold av aktivitetspark og grøntanlegg, årsbasis kr 1 1 7 500

SUM EKS. MVA kr 8 645 600

25% MVA kr 2 1 61 400

ENTREPRISEKOSTNAD UTOMHUS INKL. MVA INKL. RIGG & DRIFT kr 1 0 807 000

Kostnadsberegningen er basert på tegninger fra forprosjekt, datert 03.1 2.201 0, og priser i Oslo-området

pr. november 201 0, og omfatter opparbeidelse av Oppegård aktivitetspark. Entreprisen omfatter i hovedsak

opparbeidelse av anlegg for skating, sykling og klatring. I tillegg omfatter enterprisen riving av eksisterende anlegg

i grunnen, justering av underlaget med stedlige masser, utlegging av fundamenter for opparbeidelse av veier og

gangaraler, utlegging av vekstjord for ny beplantning, møblering og belysning.

Det regulerte arealet til aktivitetsparken er 2,4daa stort. Arealet som omfattes av kostnadsoverslaget, 3,2daa,

omfatter i tillegg areal som naturlig må opparbeides som følge av etableringen av aktivitetsparken. Kostanden for

reasfaltering av eksisterende gang- og sykkelvei, samt for ombygging av gang- og sykkelveien under brua, er skilt ut

som egne prosjekt. Arealene er henholdsvis på 340 m² og 380 m².

Det totale areal som er medtatt på plan gang- og sykkelveiarealer, omfatter ca. 4,0 daa.

105

105

Solbakken

Kapellve

ien

Liaveien

Kapellveien sør

Kolbotn

veien

Fv 152

ca 3200 m2

ca 340 m2

ca 380 m2

201050

Tegnforklaring

Aktivitetsparken

Gang-/sykkelvei under bru

Gang-/sykkelvei mot sør


24

Anlegget har fått en adkomst som er tilpasset kravene til universell

utforming, 1 :20. Ledelinjer i fluoriserende hvitt markeres på kanten av

betongdekket i gangbanen. Stripene vil ha både kontrast til betong og taktil

utforming.

BESKRIVELSE AV UNIVERSELL UTFORMING (UU) I

UTEANLEGG

TILGJENGELIGHET I UTOMHUSMILJØER ER Å FORSTÅ SOM:

• terskelfrie adkomster med et fall som kan håndteres av besøkende med

bevegelseshemninger

• at det benyttes belegg med en viss jevnhet

• at det i anlegg uten naturlige ledelinjer skal det etableres tydelig taktile

og visuelt markerte ledelinjer for besøkende med synshemninger

• at gang- og oppholdsareal får et godt vedlikehold året rundt, uansett

årstid

ORIENTERING FORSTÅS SOM:

• tilrettelegging av møblering og belegg for å tydeliggjøre hovedinngangene

• etablering av visuelle og taktile ledelinjer fra parkeringsareal eller

gangsoner frem til bygget eller oppholdsarealene

MØBLERING MÅ GJØRES ETTER PRINSIPPER OM:

• skilting for flere lesehøyder

• skilting for svaksynte

• benker med rygg og armlener

• plassering av sykkelstativ og andre møbleringselement utenfor

gangsonene

LEKEAREAL SKAL IVARETA:

• motorisk utvikling for barn på alle nivåer

• utfordringer for alle barn

• tilgjengelighet på fast dekke frem til apparatene

• at apparatene må være plassert ’der det skjer’

• riktig bruk av plantemateriale

UN IVERSELL UTFORM ING


25

BAKGRUNN

Oppegård kommune har sentrale areal de ønsker å utvikle v

idere til en aktivitetspark for barn og

unge.

PLASSEN

SKISSEPROSJEKT

Området som skal bygges ut ligger mellom hovedveianlegge

t inn til Kolbotn sentrum og sentrum-

sområdet rundt Rådhuset. Kommunen har høye ambisjoner o

g ønsker å tilrettelegge for et anlegg

som er viktig i et regionalt perspektiv.

HVEM ER VI

Vi er en prosjektgruppe, sammensatt av arkitekter, ulike ing

eniørfag og skatekompetanse repre-

sentert ved Asgeir Ljøen, som skal bidra med vår tverrfaglig

het i byggingen av dette anlegget.

TILNÆRMING/PROSESS

Vi tar utgangspunkt i eksisterende skisseprosjekt og en vur

deringer av tomten og omgivelser for å

avdekke kvaliteter og strukturer det vil være meningsfylt å

ta med seg videre i prosjektet. Samtal-

er og medvirkning fra de ulike brukergruppene er viktige fo

r å skape bredde i prosjektet og for å

sikre brukernes eierskap til anlegget.

Arbeidet med aktivitetsparken krever innsats på flere nivå

og man vil være avhengig av å spille

ball med mange aktører underveis. Underveis er vår jobb å

hjelpe til med å strukturere oppgaven,

skape en felles diskusjonsplattform for deltagerne og løfte f

rem alle ønskene og mulige visjoner

for plassen.

Dette ønsker vi å gjennomføre ved å gjennomføre en f

elles befaring 28 oktober.

Vi kjører i buss rundt til forskjellige anlegg og har felels

diskusjoner underveis

om utformingen av skateparken.

Underveis på befaringen kan vi gå igjennom skisseprosjekte

t og presentere muligheter og løsninger

ved å bevege oss fysisk rundt i tilsvarende anlegg. Slik kan d

e få en følelse av hvordan den nye

parken kan bli og bruksmuligheter. Dette tror vi vil engasjere

brukerne og gjøre det lettere for

dem å komme med innspill vedrørende utforming og behov.

Målet er at vi sammen skal utvikle et sterkt og tydelig d

esigngrep som danner

grunnlag for en levende og attraktiv aktivitetspark.

HVEM ER BRUKERNE OG HVA FORETREKKER DE- DETTE VET

VI:

De ulike skategrener og syklister foretrekker ulike fasilitete

r.

Den største og mest populære skatekategorien er street-ska

terne som utgjør cirka 90% av de

besøkende i slike anlegg. Street- skating er ofte utformet som

et gatelandskap og foregår alle

steder hvor det er jevnt og glatt underlag uten småstein og

rusk, slik at man unngår weelbite.

Mini- ramp skaterne og bmx-syklistene utgjør cirka 9% og lik

er bua hopp og ramper.

Vert- skaterne utgjør cirka 1% av skaterne og foretrekker sto

re buede skateboardramper som er fra

3 m høye og oppover.

Et bowlanlegg er en kreativ blanding av mini og vertramp-k

ategoriene men bør ha lavere prioritet

en street- anlegget ettersom flertallet bruker denne delen m

est. Generelt liker mini- ramp skat-

erne best buede hopp, mens street- skaterne liker best rette

hopp.

BRUKERE OG TILPASNING TIL SKATING OG SYKLISTER

Det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er og man bør

derfor satse på et fleksibelt anlegg

som er tilpasset både eldre, høyere brukere, yngre lavere b

rukere og brukernes valg av triks og

triksenes vanskelighets grad.

Brukernes erfaring vil variere og det er viktig at anlegget b

åde er sikkert nok så vel som at det gir

spennende utfordringer for de flinke skaterene.

Alle brukergruppene vil øve inn nye triks på de mindre hopp

ene og railene for så å ta det videre

til de større hoppene. Her trenger man større fart for å få st

ore lange hopp og lenger mellomrom

mellom rampene så man får stilt beinstillingen i riktig posisj

on før hoppet. Det samme gjelder for

Innline- skatere og triksesykkel brukere.

Kan du bidra med mer?

Påmelding før 22.10 - ring eller send mail til:

Kjersti:

[email protected] | 41 90 89 37

Knut Hallgeir

kolbotn

Hvis du har ønsker for utforming av

parken - bli med på befaring til

drammen, bekkestua og andre skatean-

legg - torsdag den 28.10.10 - kl.10.00.

Akt i vi t e t s pl As s

skAt i n g - s ykli n g - kl At r i n g

ko lb o t n s n ye. . . .

Foreløpig skisse til forprosjekt blir presentert av landskapsarkitekt Knut Hallgeir Wik og skater og arkitekt Asgeir Ljøen.Plassen har enda ikke fått navn, kom med ditt navneforslag!

Tirsdag 2. november kl.19.00.

på Tårnåsen fritidssenter

Informasjonsmøte

BRUKERMEDVIRKN ING


26

BEFARING MED BRUKERNE TIL SKATEANLEGG

Befaring med brukere fra Kolbotn og representanter fra

prosjekteringsgruppa, oppdragsgivere samt ungdomsrepresentanter fra

Oppegård kommune. Turen ble avholdt 28.1 0.201 0 og gikk til 3 anlegg i Oslo-

området:

1 . Bruparken Drammen

2. Bekkestua Arena

3. Gamlebyen Sport & Fritid

Bekkestua Arena Gamlebyen Sport & Fritid

Bruparken Drammen


27

Gamlebyen Sport & FritidBekkestua Arena Bruparken Drammen

SAMMENLIGNING AV STØRRELSER

Størrelsen på de beøkte parkene sammenlignet med størrelsen på tomta på

for Aktivitetsparken på Kolbotn (kilde: Norge i bilder)


28

MATERIALBRUK OG DETALJER

Botanisk hage, Barcelona


29

Documents

AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUM VEST ...webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/2010004/Dokum...AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUM VEST – FORPROSJEKT – OPPEGÅRD KOMMUNE – MARS