Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

Konsekvensutredning til kommunedelplan

Grong sentrum

FORORDJfr Plan- og bygningsgloven er det utarbeidet en konsekvensutredning i tilknytning til Kommuned-elplan Grong Sentrum. Kommunedelplan for Grong Sentrum har mlsetting om utbygging i sentrum i form av fortetting samt ta i bruk nye omrder til utbyggingsforml; bde for bolig og nring.

Fra kommunedelplan for Grong sentrum fra 1994 viderefres flgende tre overordnede prinsipp for kommunedelplan for Grong sentrum

Nye E6 skal ikke bli lokalvei dvs. ikke storstilt utbygging av handel og service p Grong-sida.

Framtidig utviklingsretning og mulig framtidig industriomrde fra 1994 er Langnes og Tm-mermoen

Fortetting i sentrum.

I viderefring av kommunedelplan for Grong sen-trum fra 1994 er det i tillegg fokus p:

nye attraktive boligomrder attraktivt industriomrde

Flgende kommunale planer og rapporter har vrt lagt til grunn for arbeidet med kommunedelplan for Grong:

Kommunedelplan for Grong sentrum, 1994 Regionsentret Grong mot r 2000 Grong sentrumsplan Stedsanalyse og nr-

miljplan Boligplanen 2001-2006 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk

aktivitet i Grong kommune Kommunedelplan Grong sentrum, Planpro-

gram, 2008.

Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008. Planprogrammet inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, framtidige utfordringer, vurderinger og forslag til tema for planprogrammet. I arbeidet med kon-sekvensanalysen er de foresltte utredningstema til grunn for analysen. Videre er dokumentet Grong mot 2030, kommunedelplan Grong sentrum rev 17.01.2010 brukt som grunnlag for delutrednin-gene.

Tiltakshaver er Grong kommune. Prosjektleder i Grong kommune var i starten Kirsti Haagensli i, deretter overtok Heidi Hasselvold og har vrt ans-varlig for avslutningen av dette.

Tegn3 Arkitektkontor AS, har vrt hovedkonsulent ved utarbeidelse av konsekvensutredning tilknyttet Kommunedelplan Grong sentrum. Underkonsulent p delutredningene har for fagomrdene sty, veg, energi og VA vrt Reinertsen AS.

Konsekvensutredningen har i hovedsak tatt ut-gangspunkt i prinsippene i veileder fra Statens ve-gevesen Konsekvensanalyser, hndbok 140.

Forslag til kommunedelplan med konsekvensutred-ning skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes p hring til berrte myndigheter og interesseor-ganisasjoner.

Ansvarlig planmyndighet er Grong kommune. Hovedkontaktpersonen i kommunen har vrt Heidi Hasselvold. Der det ikke er oppgitt kilder under fotografier brukt i konsekvensutredninga, er disse tatt av Grong kommune.

Trondheim mai 2011

For Tegn3 Arkitektkontor AS

May Eli Vatn Kristiansen

KDP Grong | Konsekvensutredning

3

Omrde nytt

Omrde tidligere som er endret

Areal Planlagt Forml Dagens forml

Endring (daa)

Delomrde 1 Medimarka

A 54 daa Leiligheter, rekkehus og eneboliger, sone 1 jf tabell 1

21,4 daa fulldyrket mark, 32,6 daa hybo-nitetsskog

Tidligere A og B er n A, og denne har kt med 25 daa, som er fulldyrket mark hovedsaklig

B 5 daa Leiligheter sone 1 jf tabell 1

5 daa offent-lig forml

kning med 5aa, ny

A 16daa Leiligheter, rekkehus og eneboliger, sone 1 jf tabell 1

16 daa skog Er tatt inn i ny A

B 13 daa Leiligheter, rekkehus og eneboliger, sone 1 jf tabell 1

13 daa skog Er tatt inn i ny A

C 44 daa enebolig 44 daa skog Tatt ut p grunn av hye grunnlagsinvesteringer

D 27 daa leiligheter 27 daa skog Tatt ut p grunn av hye grunnlagsinvesteringer

Sum 59 daa / 100 daa

100 daa med utbyggingsforml er redu-sert til 59 daa i denne sonen (reduksjonen utgjr 41 daa totalt, 62,4 daa reduksjon i bruk av skog). 21,4 daa fulldyrket og 37 daa skog er foresltt til utbyggingsforml.

Delomrde 2 Sundspeten

J 17 daa Boligforml, leiligheter til grupper med speielle behov, sone 1 jf tabell 1

17 daa full-dyrket mark

Samlet tabellarisk oversikt over utbyggingsomrdene:I lpet av planprosessen har det blitt en del en-dringer av omrdene til utbyggingsforml, jfr. nota-tet Grong mot 2030. I konsekvensutredningen for kommunedelplan for Grong sentrum ble notatet Grong mot 2030 datert 17.01.2011 lagt til grunn. I perioden fra januar 2011 og fram til Samrdsmte med sektormyndighetene den 15.03.2011 har det blitt foretatt mindre justeringer/endringer av om-rdene for utbyggingsforml. Etter samrdsmtet den 15.03.2011 ble det foretatt ytterligere juster-inger/endringer av omrdene , og en del omrder er ogs tatt ut. Deriblant er begge massetakene innenfor delomrde IV Tmmers/Ekker tatt ut p grunn av drlige stablitetsforhold i grunnen. Videre er det foretatt en del mindre justeringer av utbyg-gingsomrdene innenfor de ulike delomrdene,

av ulike grunner, se tabellen under utarbeidet av Grong kommune, og notat Grong mot 2030 sist revidert 21.03.2011.Ut fra en overordnet, generell vurdering av endringene, er endringene av om-rdene vurdert til ikke fre til andre, ukjente eller negative konsekvenser for de ulike deltemaene enn det som allerede er utredet. Generelt tas det i bruk en del fulldyrket jordbruksareal til utbyg-gingsforml. Slik det er vurdert i konsekvensutred-ningen, er dette faglig forsvarlig i en overordnet arealforvaltning med utgangspunkt i mlsetting om miljvennlig areal-og transportplanlegging. Val-get betinger en arealforvaltning med hy arealut-nyttelse av de sentrumsnre jordbruksarealene, som tas til utbyggingsforml. Dette er ivaretatt i kommunedelplan for Grong sentrum; planbestem-melsene med tilhrende retningslinjer og beskriv-elser.

4


K 43 daa Nringsareal Ca 10 daa offentli g forml og 33 daa fulldyr-ket mark

Ingen nye utbyg-gingsarealer i dette del omrdet, det skulle satses p fortetting innenfor eksiterende utbyg-gingsomrder

Sum 60 daa / 0 daa

60 daa med kt utbyggingsforml er i denne sonen i forhold til opprinnelig plan. 50 daa fulldyrket og 10 daa offentlig forml er fore-sltt til boligbygging og nringsforml.

Delomrde 3 Rnningen

C E 9 Boligforml, deler til grupper med spesielle behov, sone 1 jf tabell 1

9 daaOffent-lig forml

D F 4,2 Flermannsboli-ger, borettslag, sone 1 jf tabell 1

4,2 daa-Camping og friomrde

Sum 13,2 daa / 13,2 daa

Ingen endring p arealbruks forsal-gene, bare endrede bokstaver.

Delomrde 4 Tmmers/ Ekker/Nausthaugen

F 27 daa Boligforml, enebolig og rekkehus, sone 2 jf. tabell 1

24 daa full-dyrket jord, 3 daa myr,skog

Nytt utbyggingsareal

G I 48 daa Boligforml, enebolig, sone 3 jf. tabell 1

48 daa mid-delsbonitet skogsmark

H J 34 daa Boligforml, enebolig, sone 3 jf tabell 1

34 daa hy-bonitets skogsmark

M 9 daa steintak Fjell, LNFR omrde

Tatt ut p grunn av for stor nrhet til kvikke-leiresoner og fare for skred ved sprengning

N 9 daa steintak Fjell, LNFR omrde

Tatt ut p grunn av for stor nrhet til kvikke-leiresoner og fare for skred ved sprengning


M og N er tatt ut p grunn av skredfare. F er tatt inn for f mer areal til boligbygging ut i fra mlet om 120 enheter til bolig i planomrdet.

LNFR omrde til utbyggingsforml er redusert med 15 daa totalt i delomrde 4. 24 daa full-dyrket jord er foresltt bruk til boligbygging.

100 daa med utbyggingsforml er ket til 109 daa i denne sonen (kningen ut-gjr 9 daa). 24 daa fulldyrket og 85 daa skog er foresltt til utbyggingsforml.


5

Delomrde 5 Rttesdalen og Homo

Ingen utbyg-gingsplaner

E 9 daa Boligforml, eneboliger, store tomter,

LNFR om-rde, skog

Tatt ut etter drftinger i Formannskapet.

F 4 daa Boligforml, eneboliger, store tomter

LNFR om-rde, skog

Tatt ut etter drftinger i Formannskapet.

K 175 daa Industri og service

LNFR om-rde, full-dyrket mark (10,1 daa) og skog (165 daa)

Tatt ut av administrasjonen etter drftinger med sektormyndigheter 15.03.2011 da man vurderer omrde I som bedre egnet i forhold til avkjringsforhold, samme synlighet langs E6.

Sum 0 daa / 188 daa

100 daa med utbyggingsforml er redusert til 0 daa i denne sonen (reduksjonen utgjr 100 daa). Ingen arealer er foresltt til utbyggingsforml.

Delomrde 6 Dun/Rosten

Ja til spredt bo-ligbygging under gitte kriterier

Ja til spredt bo-ligbygging under gitte kriterier

Sum Ingen endringer i denne sonen

Delomrde 7 Grong


Ingen endringer i denne sonen

Delomrde 8 Lekss

L 7 daa Kombinert for-ml, forretning og bolig, sone 1 jf tabell 1

5 daaFor-retning/service og 2 daa bolig

Disse arealene er avsatt til forretning/ser-vice eller bolig i eksisterende plan. Vi nsker n gjre om disse utbyggingsarealene til kombinerte forml: forretning/bolig


SUM 7 daa / 0 daa

Endring er at 2 daa boligforml blir til 2daa kombinert forml forretning/bo-lig og 5 daa forretning service blir til 5 daa med kombinert forml forretning/bolig

6


Delomrde 9 Grong stasjon

E 16 daa Nring kombi-nert med bolig, sone 2 jf tabell 1

trafikk-omrde

0 daa Ingen utbyg-gingsplaner

SUM 16 daa / 0 daa

Planlagt utbyggingsforml har kt med 16 daa i denne sonen. Trafikkomrde (i dag) skal endres til kombinert forml med nring og bolig (i plan).

Delomrde 10 Dunamarka

I 300 daa Industri og nring

LNFR areal, hvorav 31,3 daa fulldyrket mark, 268,7 daa skog

L 307 daa Industri og nring

LNFR areal, hvorav 43,8 daa fulldyr-ket mark og 263,2 daa skog


307 daa med utbyggingsforml er redusert til 300 daa i denne sonen (reduksjonen utgjr 7 daa). Det er hovedsaklig det samme omrdet, men noe ulik utforming. 31,3 daa fulldyrket (re-duksjon p 12,5 daa) og 268,7 daa skog (kning p 5,5 daa) er foresltt til utbyggingsforml.


7

SAMMENDRAGVed utarbeidelse av konsekvensutredning er det tatt utgangspunkt i Kommunedelplan Grong sen-trum, Planprogram, 2008. Videre er dokumentet Grong mot 2030, kommunedelplan Grong sentrum rev 17.01.2011 brukt som grunnlag for delutrednin-gene. I tillegg er det brukt fagutredninger/rapport-er, St. meldinger, nettsteder med mer som grunnlag og utgangspunkt for utredning av deltemaene.

Delomrdene i dokumentet Grong mot 2030 viser at i de fl este omrdene som er vurdert i konsekven-sutredningen, vurderes utbygd kombinert bolig- og nringsforml. Underveis i planarbeidet har Grong kommune tatt ut delomrdene VII Grong og VIII Lek-ss fra planprosessen. Disse omrdene er tatt ut av hensyn til de store landskapmessige kvalitetene som Grong kommune nsker ivareta. Videre ligger disse omrdene p motsatt side av Grong sentrum og med E6 som en barriere mellom Grong/Lekss og resten av Grong sentrum. Med mlsetting om et tett utbygd sentrum. Miljvennlig areal- og trans-portpolitikk, er det ogs lite gunstig bygge ut disse omrdene.

Underveis i arbeidet med konsekvensutredningen har det ogs kommet fram at omrder som vist med forml massetak-steintak innenfor delomrde VI Tmmers, Ekker og Nausthaugen har blitt tatt ut etter mte med sektormyndighetene 15.03.2011, og da p bakgrunn av tilbakemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Det knyttes usik-kerhet til hvorvidt uttak av masser i disse om-rdene, kan fre til uheldige konsekvenser i nr-liggende omrder med kvikk grunn.

For de fl este delomrdene legges det til rette for bde bolig- og nringsbebyggelse, som ogs om-fatter landbruksnringa. For en del av omrdene legges det til rette for boliger i omrder hvor det er aktiv landbruksdrift; det gjelder omrdene:

II Sentrum og SundspetenIII RnningenIV Tmmerr/Ekker/NausthaugenV Rttesdalen og HomoX Dun og Rosten

Innenfor flgende delomrder planlegges det for reine nringsomrder dvs nring/industri:

IX Grong stasjon X Duunamarka

Og innenfor flgende omrde planlegges det kun for utbygging til boligforml i et eksisterende bol-igfelt:

I Medimarka

Utfordringene ved legge til rette for utbygging til bolig- og nringsforml, er at det er ulike krav til de ulike utbyggingsformlene. Dette kommer fram i konsekvensutredninga i de ulike deltema. F.eks omrdet II Sentrum og Sundspeten som er sen-trumsnrt, nrt etablerte offentlig tjenester, ulike servicetilbud med mer, og ut fra nevnte br vre et godt egnet omrde for bde bolig- og nrings-forml. I delutredning Sikkerhet og beredskap viser det seg at omrdet er fl omutsatt, og da ikke srlig egnet for boligforml men godt egnet for nrings-forml. Tilsvarende problemstillinger fi nner man for omrder nr det gjelder sty; styutsatte om-rder egner seg til nringsforml men vil ikke vre gode omrder for boliger.

I kapittel 3 Vurdering av ulike tema, kommer det fram at det er store forskjeller mellom de ulike utbyggingsomrdene innenfor samme type utbyg-gingsforml; dvs noen omrder er svrt godt egnet til f.eks boligforml mens andre ikke.

I kapittel 4 Sammenstilling av konsekvenser, er det delt opp i bolig- og nringsomrder, som viser at det er ulik konsekvensgrad avhengig av utbyggings-forml.

8


INNLEDNINGFormlet med kommunedel-planenEksisterende kommunedelplan for Grong sentrum ble vedtatt i 1994. Med bakgrunn i omlegging av E6 ble det foretatt omfattende prosesser og kartleg-ginger som det bygges videre p i denne planom-gangen. Viktige faktorer for revisjon av overordnet plan for Grong sentrum er behovet for:

nye attraktive boligomrder attraktivt industriomrde

Videre, finne fortettingsmuligheter og fortsette ar-beidet med helhetlig planlegging for gode lsninger i arealdisponeringene i og rundt sentrum.

Et av tiltakene i kommuneplanen er utarbeidelse av en Kommunedelplan for Grong sentrum. Et hovedfokus i kommunedelplanen er finne fram til arealer for boligutvikling. Attraktive og varierte boligomrder er et viktig tiltak for beholde og tiltrekke seg innbyggere. En aktiv og bevisst bolig-politikk i arealplanleggingen er et viktig virkemiddel i kampen om innbyggerne.

Samtidig skal kommunedelplanen for Grong sen-trum ogs legge fringer for en god, helhetlig og riktig arealbruk i rene framover for kom-munesenteret. Dette innbefatter ogs planer og utviklingstanker utover det som tradisjonelt ligger i begrepet arealforvaltning, blant annet arbeide med klima- og energiplaner, stedsutvikling, estetikk og universell utforming.

Utgangspunktet for planleggingen vil i hovedsak vre kommunens egne behov. Samfunnstrender som observeres nasjonalt finnes ogs lokalt. Av betydning for Grong nevnes; sentralisering inn mot kommunesentret, internasjonalisering og boset-ting av flyktninger, endret familiemnster med samlivsbrudd, nye skoletilbud og behov for hybler og utleieleiligheter. Den demografiske sammenset-ningen av befolkningen i kommunen har stor be-tydning. Sammen med nasjonale ml innenfor bla. pleie- og omsorgssektoren legger dette fringer for arealbehov og utbyggingstempo.

Kommunedelplanens omfang er av et slikt omfang at den m behandles etter forskrift om konsekven-sutredning, av 26.6.2009, som blant annet innebr-er utarbeiding av planprogram Planprogrammet har lagt fringer for videre prosess av planarbeidet og konsekvensutredningen og har avklart hvilke utredninger som skal gjres i tillegg til skissere et opplegg for medvirkning i planprosessen.

Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008.


9

LokaliseringGrong kommune er regionsenter for Indre Namdal og har en viktig rolle som studiesenter, kommuni-kasjonsknutepunkt og senter for handel og service i Indre Namdal. Framover vil ogs helsereformen og andre nasjonale fringer kunne medfre behov av arealmessig betydning i regionsentret. Indre Nam-dal bestr av de seks kommunene Namsskogan, Ryrvik, Grong, Hylandet, Lierne og Snsa. I 2008 hadde regionen en befolkning p vel 8700 innbyg-gere.

Sentrumskjernen i Grong avgrenses fra Medi bru, nedstrms Namsen til 16 m.o.h flger koten til Sanddla og langs Sanddla oppstrms til AK Maskiner. I linje fra Sanddla og i ytterkant av AK Maskiner og bakeriet til inn under skrenten. Flger s skrenten mot Medi bru, i bakkant av Vertshuset. Deretter langs Namsen og E6 til Duun bru.

Oversiktskart med planavgrensning.

Nord-Trndelag

Grong

10


Planavgrensning og influensomrdeHele sentrumsplanen er inndelt i 10 delomrder med vurdering av mulige utbyggingsomrder og funksjoner.


11

Nr Navn Dagens arealbruk

I Medimarka Boligforml, jord- og skogbruk. Funksjoner innenfor omrdet er Nam-dals Folkehgskole, kommunalt hgdebasseng for vannforsyning og lys-lype for sentrumsomrdet som er lagt ovenfor boligbebyggelsen.

II Sentrum og Sundspeten

Inneholder alle sentrumsfunksjoner med offentlige forml som skole, adminis-trasjons og helsetilbud. Nringsarealer i hovedsak innen handel, service, reiseliv og landbruk. Idrett og friluftsliv, trafikkarealer, grntomrder og boligforml. I til-legg fins spesialanlegg som fjernvarmeanlegg og kommunalt renseanlegg.

III Rnningen Omrde regulert til offentlig forml, bruk i dag er dyrket mark.

IV Tmmerr/

Ekker/Naust-haugen

Omrde framstr som landbruks- og boligomrde. Nausthaugen er etter hvert fullt utbygd med eneboliger og borettslag. Tmmers har feltmessig eneboli-ger og aktive grdsbruk. Her fins ogs et mindre gartneri. Ekkeromrdet har mer spredt eneboligbygging, grdsbruk og her ligger kommunens naturbarnehage.

V Rttesdalen og Homo

Omrdebestr i hovedsak av landbruk, med noe spredt boligbebyggelse.

VI Dun og Rosten Omrde er et landbruksomrde, med aktive grdsbruk

VII Grong Omrde er et aktivt drevet landbruksomrde med noen spredte boli-ger. Kirka er et viktig element i omrdet, sammen med Grong Grd gjes-tegiveri. Underveis i planprosessen er omrdet tatt ut som et aktuelt om-rde for utbygging av hensynt til omrdets verdifulle kvaliteter.

VIII Lekss Arealbruken er dominert av landbruksforml, med noe spredt boligbygging. Det fin-nes grustak med asfaltverk i omrdet. Lekss framstr som et spesielt fint land-skapsomrde i Grong med beitemark. Underveis i planprosessen er omrdet tatt ut som et aktuelt omrde for utbygging av hensynt til omrdets verdifulle kvaliteter.

IX Grong Stasjon Omrde inneholder stasjonsomrde med noen boliger. Her er ogs kommu-nens brannstasjon plassert. Omrdet er begrenset arealmessig og topografi sammen med jernbanen legger begrensninger p bruken av omrdet.

X Duunamarka Omrde bestr i hovedsak av landbruk, med camping-plass og noe spredt boligbebyggelse.

Referansealternativet (0-alt.) Konsekvenser av et tiltak framkommer ved mle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. Referansealternativet (0-al-ternativet) utgjr den framtidige situasjonen eller utviklingen uten fortetting og tilrettelegging av nye omrder til bolig- og nringsforml.

Fringer fra Grong kommuneFringer i arbeidet med konsekvensutredning er i vedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008. Planprogrammet inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, framtidige utfordringer, vur-deringer og forslag til tema for planprogrammet. I arbeidet med konsekvensanalysen er de foresltte utredningstema lagt til grunn for utredningen.

Nasjonale lover og regler

Fringer i arbeidet med konsekvensutredning er i vedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008. Planprogrammet inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, framtidige utfordringer, vur-deringer og forslag til tema for planprogrammet. I arbeidet med konsekvensanalysen er de foresltte utredningstema lagt til grunn for utredningen;

Lover

Plan- og bygningsloven

Kulturminneloven

Friluftsloven

Jordloven

Forurensningsloven

Energiloven

Vassdragsloven

Kommunehelsetjenesteloven

12


Overordnete statl ige ret-ningslinjer/fringer/planerVidere foreligger det en rekke stortingsmeldinger som legges til grunn for arealplanlegging p blant annet kommuneniv. Det er ogs utarbeidet stort-ingsmeldinger som inneholder overordnete mlset-tinger for forvaltning inne en rekke fagomrder. Listen under er ikke uttmmende.

Planer Innhold

St.meld. nr. 24 (20032004), Na-sjonal transportplan 20062015

Nasjonale retningslinjer med hensyn til transport.

I stortingsmelding 58 (1996-1997)

Miljvernpolitikk for en b-rekraftig utvikling

Beskrives en strategi for hvordan man kan

oppn vern og brekraftig bruk av biologisk mangfoldFylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljer.

St.meld nr 34 (2006-2007)Norsk Klimapolitikk

Vedtatt mlsettinger om at Norge skal:

-Fram til 2020 pta seg en forpliktelse om kutte de globale utslip-pene av klimagasser tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990.

-Vre karbonnytral i 2050.

I St.meld. nr. 26, (2006-2007), Regjeringens miljpolitikk og rikets miljtilstand

Omhandler blant annet arealpolitiske fringer for b-rekraftig areal- og transportpolitikk.

St.prp. nr. 32 (20062007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjo-nale laksevassdrag og laksefjorder

Problematiserer trusselbildet for villaksbestanden, og pre-senterer forslag til tiltak for styrke bestanden.

Regionale planerPlaner p regionalt niv (fylkesniv) skal vre ret-ningsgivende for arealplanarbeidet i kommunene. I Nord-Trndelag er flgende planene av srlig in-teresse for planarbeidet:

Planer Kommentar

Felles fylkesplan for Trndelag 2009-2012, Kreative Trndelag-her alt e mulig uansett.

Regionalpolitisk utviklingsplan, hvor mlet er eta-blere og gjennomfre en regional politikk til beste for hele Trndelag. Har langsiktig strategisk karakter.

Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 Formlet med planen er identifisere muligheter og utfordringer som er felles for Indre Namdal. Satsings-omrdene er: Arbeidskraft og kompetanse, Attrak-tivitet, livskvalitet og helse, Bruk av naturressurser i et brekraftig perspektiv, Kommunikasjoner..

RPR Barn og unge I planprosessen er det gjennomfrt flere ungdomsmter


13

Kommunale planerKommunale planer i Grong kommune har betydning for konsekvensutredningen:

Lover og retningslinjer Kommentar

Kommuneplan Grong 2006-2009 Omhandler overordnete ml og strategier for planperio-den med utgangspunktet i visjonen: Et midtpunkt i Namda-len derf folket er viktigst og der mer enn elvene mtes.

Kommunedelplan Kommunedelplanen for Grong sentrum er fra 1994, og det er behov for revisjon av planen for tilpassing til for-valtning av og da srlig de sentrumsnre arealene.

Planprogram Beskriver planarbeidet, hvilke forhold som skal vurde-res, og hvordan informasjon og medvirkning legges opp nr plan- og utrednngsprosessen gjennomfres.

Grong mot 2030 kommune-delplan Grong sentrum

Legger fringer for langsiktig, miljvenn-lig areal- og transportplanlegging.

Energi- og klimaplan for Grong kommune 2010-2030

Omhandler blant annet vurdering av mulige alternative energi-lsninger som kan gi redusert energiforbruk og energikostnader,

Hovedplan for E6 parsell Formofoss-Medi Vurdering av alternative traseer for lokalisering av ny E6.

Vegutredning E6, Parsell: Rd-hyllbakken - Medi

Detaljplan som viser fringen for infrastrukturen.

Aktuelle vei ledere

Veiledere

MDs digitale veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven.

DSBs Veileder for kommunale risiko- og srbarhetsanalyser.

MDs veileder T-1442 Behandling av sty i arealplanleggingen.

MDs temaveileder: Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven.

MDs veileder Versjon 26.06.2009 Forskrift om konsekvensutrednin-ger planlegging etter plan- og bygningsloven.

MDs veiledningsnotat av 16.oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009.

Statens vegvesen Veileder Hndbok 140 Konsekvensanalyser.

14


Formlet med konsekvensut-redningenFormlet med konsekvensutredningene er klargjre virkninger av kommunedelplanen som kan ha vesentlig konsekvenser for naturressurser, milj og samfunn. Utredningene som flger nedenfor er utformet i samsvar med det vedtatte planprogram-met, datert 19.12.2008 og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2009.

MetodikkKonsekvensutredninger av dette omfanget krever en variert metodikk ettersom det er s vidt ulike temaer som skal vurderes. Det er i denne sammen-heng praktisert en metodetriangulering som inne-brer bruk av tre metodiske hovedtilnrminger:

Dokumentanalyse: analyse og gjennomgang av foreliggende informasjon og utrednings-materiale, tolket inn i denne spesifikke sam-menheng og gjort relevant for Kommunedel-plan Grong sentrum, mot 2030.

Kvalitativ analyse: Faglige vurderinger av tema som ikke lar seg tallfeste, men som kre-ver en skjnnsmessig drfting av konsekven-ser og effekter.

Kvantitativ analyse: Brukes i tilknytning til tallfestet og mlbare data hvor det er mulig trekke konklusjoner basert p et statistisk eller absolutt grunnlag.

Foto: Tegn3

KONSEKVENSUTREDNING

Samlet sett gir metodetrianguleringen en hel-hetlig tilnrming til konsekvensutredningene og muliggjr en forstelse av tiltakets henholdsvis naturmessige, miljmessige og samfunnsmessige konsekvenser.

Statlig og kommunale utredninger, planer og rap-porter har vrt sentralt ved innhenting av data. Likes er samtaler med sektormyndigheter og kom-munen vrt vesentlig. Hvilke bakgrunnsmateriale som er benyttet er oppfrt under de enkelte delu-tredninger.


15

Utredninger om milj, natur-ressurser og samfunnFormlet med lovbestemmelsene om konsekvensu-tredninger er sikre at hensynet til milj, naturres-surser og samfunn blir tatt i betraktning under for-beredelsen av planen, og nr det tas stilling til om, og eventuelt p hvilke vilkr, planen kan gjennom-fres. Behovet for utredninger i forbindelse med planarbeidet bestemmes av bde formelle forhold og alminnelige regler for god planlegging. I begge tilfeller er det stedet/planomrdet i kombinasjon med selve planoppgaven som er utgangspunktet for behovet, men de formelle reglene rundt saksbe-handlingen er noe mer omfattende ved et formelt krav om konsekvensutredninger som i dette tilfel-let.

Utredningene skal i dette tilfelle ta utgangspunkt i virkningene av det foresltte utviklingsalternativet som er beskrevet i rapport Grong mot 2030, Kom-munedelplan Grong sentrum, 2011. Planforslaget er utviklet p bakgrunn av dette alternativet og funn i forbindelse med konsekvensutredningene.

De ulike utredningene skal tilpasses tiltakets om-fang. En utredning tilsvarer ikke ndvendigvis en omfattende rapport, men er betegnelsen p en re-degjrelse avvirkningene, og avklaringer av forhold under det aktuelle deltema, som ledd i en helhetlig konsekvensutredning.

De ulike temaene som beskrives i kapittelet er i samsvar med vedtatt planprogram. Listen over tema som skal utredes er som flger, (ikke prissatte konsekvenser er uthevet);

Arealbruk Landskap Kulturminner Dyre- og planteliv Rstoffutvinning Allmenne interesser Friluftsliv Alternativ energilsninger Trafikk Sty Nringsliv Sikkerhet og beredskap Infrastruktur

I en nidelt skala vurderes konsekvensene plantil-taket vil f innenfor de ulike deltemaene. Dersom tiltaket har ingen/ubetydelig innvirkning, vurderes konsekvensgraden til 0. Ytterpunktene p skalaene er meget stor positiv konsekvens og meget stor negativ konsekvens. Det er ikke gitt noen vekting av de ulike deltemaene, da dette i stor grad vil vre en politisk oppgave.

Angivelse med tegn Tekstlig benevnelse

++++

+++

++

+

Meget stor positiv konsekvens

Stor positiv konsekvens

Middels positiv konsekvens

Liten positiv konsekvens

0 Ingen/ubetydelig konsekvens

-

- -

- - -

- - - -

Liten negativ konsekvens

Middels negativ konsekvens

Stor negativ konsekvens

Meget stor nega-tiv konsekvens

Skala for vurdering av konsekvensgrad innen hvert deltema.

Oversikt over hvi lke temaer som inngr i konse-kvensutredningen

16


I utgangspunktet skilles det mellom prissatte og ikke-prissatte konsekvenser.

Ikke-prissatte konsekvenser omfatter vurdering av naturressurser, naturmiljer, friluftsliv, land-skap, kulturminner og kulturmilj. Andre forhold som blant annet samfunnssikkerhet, skole og barnehage, sykehuset, trafikk, sty og energi, kom-munikasjon, infrastruktur og lokalt nringsliv kan i utgangspunktet prissettes, men omtales her kun i en skriftlig kvalitativ vurdering. Dette har sammen-heng med en stor grad av usikkerhet knyttet opp mot prisendringer over tid i et s vidt stort prosjekt. Det er mulighet prissette disse i etterkant, som flge av mer detaljert prosjektering.

Ikke-prissatte konsekvenserVerdi, omfang og konsekvens er sentrale begrep under vurdering og analyse av ikke-prissatte kon-sekvenser.

Med verdi menes en vurdering av hvor verdi-fullt et omrde eller milj er.

Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas medfre for de ulike miljene eller omrdene, og graden av denne endringen.

Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medfre.

Metoden bygger p hovedprinsippene i veileder fra Statens vegvesens, Konsekvensanalyser (hndbok 140).

Prissatte konsekvenserPrissatte konsekvenser innebrer ikke i seg selv en konomisk utregning av kostnader, men sier i stedet noe om at det her er snakk om mer mlbare konsekvenser, i denne sammenheng beskrevet skriftlig. For de prissatte konsekvensene benyttes en tilnrmet lik terminologi, men her fokuseres det i stedet p verdien av deltemaet i denne plansam-menheng, mens konsekvensene sier noe om hvordan deltemaet er hensyntatt i planen.

Med verdi menes en vurdering av hvor viktig deltemaet er ved planlegging av dette tiltaket.

Med konsekvens menes en vurdering av i hvil-ken grad deltemaet og problemstillinger til-knyttet dette er ivaretatt i planen.


17

Grong kommune Nord TrndelagFylkeskommune

KommunedelplanGrong sentrum

Informasjonsmte med sektormyndighetene 21.04.2009

18


VURDERING AV ULIKE TEMA

Nringsliv og Arealbruk

Utredning Nringsliv og Arealbruk

Ml Det skal beskrives og vurderes hvordan utbygging i samsvar med planforslaget kan pvirke nringsliv, sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt bde i anleggs- og driftsfasen. Vi-dere utvikling av Grong som regionsenter i Indre Namdal vil bli spesielt beskrevet og vurdert.

Omfang av omdisponert og direkte berrt areal og arealbruksinteresser tilknyttet plan-omrdet (LNF-omrder og utbyggingsomrder inklusive infrastrukturanlegg) skal beskri-ves. Lokale myndigheter og rettighetshavere vil bli kontaktet. Konsekvenser og eventu-elle avbtende tiltak vil bli vurdert. Det vil bli utarbeidet en oversikt som viser omfanget av ndvendig omdisponering av ulike typer areal for de forskjellige underalternativene nr det gjelder lokalisering av nye utbyggingsomrder. Forholdet til og behovet for om-disponering av dyrket mark vil bli behandlet spesielt for hvert underalternativ.

Generelt om deltemaeneInnledningsvis gjres det oppmerksom p at i denne delutredningen er deltemaene Nringsliv og Arealbruk sltt sammen da disse er vurdert til vre sammenfallende. Dette etter avtale med Grong kommune.

Bakgrunnen for planarbeidet er legge til rette for vekst i sysselsetning og folketall. For kunne ta imot nye nringer og innbyggere er det av avgjrende betydning at det er satt av tilstrekkelig med arealer i kommundelplanen til ulike typer ut-byggingsforml.

Tilgang eller manglende tilgang p ledige arealer til utbygging som kan vre kritisk for videre utvikling av nringslivet og generell vekst i Grong kommune. Det gjelder areal til sentrumsutvikling, offentlige funksjoner, ulike typer nringsforml, mer indus-tripregede virksomheter men ogs boliger.

Med bakgrunn i forslag til byggeomrder er det sett p tap av dyrket mark, og evt flger av omdispon-ering av landbruksareal til ulike typer utbyggings-forml. Resultatet er presentert i en tabell, med kommentarer til de ulike omrdene.

Kilder Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 Kommuneplan for Grong kommune 2006-2009 Grong mot 2030, Kommunedelplan Grong sen-

trum, notat

Beskrivelse av situasjonenI gjeldende kommuneplan er det lagt vekt p kt nringssatsing med fokus p arbeidsplasser. I forhold til reiseliv skal en beholde og utvikle sterke sentrumsfunksjoner. Fylkesdelplan Indre Namdal har blant annet som ml utvikle et kraftsenter for natur- og kulturbaserte nringer.

Kommunesenteret i Grong ligger mellom to elver i et omrde med krevende grunnforhold. Videre er det dyrket mark i sentrum. Dette gjr at det er knapphet p sentrale omrder med liten konflikt-grad i forhold til utbygging.

Behovet for byggeomrder er beskrevet i Grong mot 2030. Hovedfokuset er attraktive bolig- og in-dustriomrder. Nye byggeomrder kommer som en flge av omdisponering av areal som har en annen bruk i dag. De samfunnsmessige kostnadene ved ikke tilrettelegge nye byggeomrder kan vre store, men vanskelig prissette. Denne delutred-ningen er avgrenset til vurdere ny arealbruk opp mot dagens planstatus. Der det er LNF-omrder i dagens plan, er vurdering av de negative kon-sekvensene i hovedsak knyttet til nedbygging av dyrket mark.

Erfaringsmessig er det viktig at kommunen til enh-ver tid har planavklarte, attraktive arealer til ulike typer utbyggingsforml, bde for nring- og bolig-bygging.


19

ArealbehovArealbehovet i Grong kommune er knyttet til ut-vikling/fortetting av sentrumskjernen, arealer til offentlige funksjoner, bolig og industri.

RegionsenterGrong er et regionsenter for Indre Namdal, og har et handels- og servicetilbud som er tilpasset et strre befolkningsgrunnlag enn egen kommune. Grong er ogs et trafikalt knutepunkt i Namdalen. Fra Grong gr det busser alleretninger. Nrmeste flyplass ligger i regionbyen Namsos, 40 minutter fra Grong, det samme gjr Namdal sykehus, avdeling Namsos.

Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnringen, spesielt basert p laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. Grong skisenter er fylkets strste alpinanlegg. Med Nord-Trndelag strste alpinan-legg, to av landets beste lakseelver, og landets to viktigste ferdselsrer, E6 og jernbane, gjennom Grong er alt lagt til rette for hy aktivitet alle fire rstider.

Grong bestr av de tre bygdesentrene Bergsmo, Harran og Medi. I hvert bygdesenter er det mat-butikk, barneskole og barnehage. Medi er bde kommunesenteret i Grong og skolesenter i Indre Namdal. I Medi ligger kommuneadministrasjonen, ungdomsskolen, videregende skole, folkehgskole og mange servicetilbud. Videre er det et rikt han-delssentrum med kjpesenter, vinmonopol, hotell og restauranter samt legesenter og apotek og tu-ristkontor.

Utvikling av Grong som regionssenter m skje ved fortetting av eksisterende byggeomrder og utflytting av virksomheter som ikke naturlig hrer hjemme i sentrum. Dette vil frigi arealer for utvikling av sentrumsomrdet for f.eks detaljvare-handel og publikumsrettede servicetilbud. Dette er funksjoner som br ligge sentralt for styrke Grong som bde mteplass og regionssenter. Fortetting kan skje ved at det tillates hyere utnyt-telsesgrad av arealer i form av hyere bygg, strre tetthet p de mer sentrale tomtene, og utnyttelse av ubebygde arealer mellom byggninger og vei. Ved utvidelse av Grong sentrum mot vest, vil fre til tap av dyrket mark. Ved pne for leiligheter i kombi-nasjon med andre forml i sentrum, kan det bidra til et mer levende sentrum, og sikre strre bredde i boligtilbudet.

Offentl ige funksjonerI planperioden kan det bli behov for en ny barnhage. Mlsetningen for lokalisering av ny banehage er at den blant annet skal vre sentrumsnr og med god beliggenhet i forhold til boligomrder. Delom-rde 1, Medimarka og omrde 6, Dun og Rosten er vurdert som aktuelle omrder for plassering av barnehage, uten at dette vises i plankartet.

BoligKommunen har i planperioden ml ca 100 nye en-eboliger, sentrale leiligheter og mulighet for litt spredt boligbygging innenfor kommunedelpla-nomrdet. Sentrale byggeomrder skal ha sm tomter, mens mindre sentrale omrder kan ha strre tomter. I planforslaget er det satt av et sen-tralt byggeomrde som egner seg for terrassebol-iger. Det er ikke satt av egne omrder for spredt boligbygging, men det blir stilt krav til plassering i kommunedelplanens beskrivelser, retningslinker og bestemmelser. Videre legges det til rette for lei-ligheter i sentrum, f.eks i sentrumsbebyggelse i 2.-4 etg.

Industri/nringLokalt har det vrt ettersprsel av omrder for tmmerterminal, godsterminal og industri/ nring-somrde med mulighet for jernbane og adkomst til/fra E6. Nye omrder m vre store nok til kunne videreutvikles i framtiden.

Konsekvenser landbrukNegative konsekvenser for landbruket ved utbyg-ging, er knyttet til tap av dyrket mark. Avbtende tiltak kan vre nydyrking andre steder. Ved legge til rette for nydyrkning utenfor kommunedelpla-nomrdet, vil det redusere evt konflikt mellom landbruksinteresser og utbyggingsinteresser i de mer sentrale omrdene i Grong ogs for framtidig vekst. Bildet som viser reduksjon av landbruksarealer og mulige omrder for nydyrkning., viser at dersom al-ternativ 1 og 2 dyrkes opp, vil forbruk av dyrket mark til boligforml i Medimarka g omtent i 0.

20


Omrde Omdisponert bygge -om-rde/ LNF, antall daa

Tap av dyr-ket mark, antall daa

Behov Er-statning dyrket mark

Konsekvensgrad

I Medimarka 120

Bolig A + 16 x x Stor negativ konsekvens

Bolig B+ 13 x x Stor negativ konsekvens

Bolig C 44 Liten negativ konsekvens

Bolig D 47 Liten negativ konsekvens

Masseuttak - Omrdet er regulert

Vei til masseuttak - Ingen/ubetydelig konsekvens

II. Sentrum og Sundspe-ten Bolig/Nring

150 x Stor negativ konsekvens

III. Rnningen 13,2

Bolig E 9 9 Omrdet er under utbygging.

Bolig F 4,2 - - Ingen/ubetydelig konsekvens

IV. Tmmers, Ek-ker og Nausthaugen

Bolig I 48 x Ingen/ubetydelig konsekvens

Bolig J 34 x Ingen/ubetydelig konsekvens

Masseuttak M 9 x Ingen/ubetydelig konsekvens

Masseuttak N 9 x Ingen/ubetydelig konsekvens

V Rttesdalen og Homo 188

Bolig G 9 x Liten negativ konsekvens

Bolig H 4 x Liten negativ konsekvens

Industri og service, K 175 - Stor negativ konsekvens

VI. Dun og Rosten -

VII. Grong

VIII. Lekss -

Masseuttak - Omrdet er regulert.

Utvidelse av nrings-omrde nedenfor E6

x Ingen/ubetydelig konsekvens

IX. Grong stasjon -

X. Duunamarka

Industri og service, L 307 - - Stor negativ konsekvens


21

Oversikten viser reduksjon av landbruksarealer og mulige omrder for nydyrkning.

22


Konsekvenser NringslivAlle nye byggeomrder er vurdert som positive i forhold til nringsutvikling og befolkningsvekst. De er skt gradert etter hvor godt de passer med mlene i planen.

Omrde Bolig-omrde

Sentrum Nring/ in-dustri m.m.

Samsvar med ml:

2 = meget god 1 = god 0 = mindre viktig

Konsekvensgrad

I. Medimarka 16

Bolig A + 13 x 2 Stor positiv konsekvens

Bolig B+ 44 x 2 Stor positiv konsekvens

Bolig C 47 2 Stor positiv konsekvens

Bolig D - 1 Middels positiv konsekvens

Masseuttak Omrdet er regulert

Vei til masseuttak Ingen/ubetydelig konsekvens

II. Sentrum og Sundspeten x

Bolig/Nring 150 2 Stor positiv konsekvens

III. Rnningen

Bolig E 9 1 Omrdet er under utbygging.

Bolig F 4,2 1 Liten positiv konsekvens


Bolig I 48 2 Stor positiv konsekvens

Bolig J 34 2 Stor positiv konsekvens

Masseuttak M 9 -

Masseuttak N 9 -

V. Rttesdalen og Homo

Bolig G 9 0 Liten positiv konsekvens

Bolig H 4 0 Liten positiv konsekvens

Industri og service, K 175 2 Stor positiv konsekvens

VI. Dun og Rosten -

VII. Grong

VIII. Lekss -

Masseuttak - Omrdet er regulert.

Utvidelse av nrings-omrde nedenfor E6

x 0 Liten positiv konsekvens

IX. Grong stasjon -

X Duunamarka

Industri og service, L 307 2 Stor positiv konsekvens

Masseuttak M og N er midlertidige steinuttak for flomsikring. De er derfor ikke vurdert i denne sam-menhengen. Det er og noe usikkerhet knyttet til om dette er de best egnede omrdene til masseuttak. av hensyn til bde trafikk og grunnforhold i relativ nrhet.


23

Konklusjoner - konsekvenser

Regionsenter

Det er et stort potensial for fortetting i sentrum-somrdet. Med det forslaget til avgrensing av sen-trumskjernen som ligger i planen, br arealbehovet for regionsenteret vre sikret i planperioden.

Nye byggeomrder

Utbygging i samsvar med planforslaget vil kunne sikre nok areal i forhold til de mlene som gjelder for planen. Det vil og fre til tap av dyrket mark.

Positive konsekvenser av planen er at behov for byggeomrder synes lst for planperioden. Nega-tive konsekvenser er knyttet til tap av dyrket mark. Nydyrkning i andre deler av kommunen kan erstatte tap av dyrket mark.

Foto: Knut Ivars Foto

24


Vurdering av verdi og konsekvensgrad for de utvalgte omrdene er gjort i forhold til verdien p omrdet til de ulike utbyggingsformlene med ut-gangspunkt i mlsetting om overordnet areal- og transportpolitikk og hvordan nringsliv og areal-bruk vil bli pvirket ved utbygging og er som flger:

NringslivBoligomrder

Omrde Medi-marka

Sentrum og Sundspeten

Rnningen Tmmers/Ekker/ Naust-haugan

Rttes-dalen/ Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Stor Stor Stor Stor Middels/ liten

Middels/ liten

Areal, daa ca120 ca 17 Ca 13 ca 80 ca 13 ca 16

Konsekvens-grad

Stor positiv

Stor positiv Stor positiv Middels/posi-tiv

Middels/positiv

Middels/positiv

Nringsomrder

Omrde Sentrum og Sundspeten

Rnningen Tmmers/ Ekker/Naust-haugan

Rttes-dalen/ Homo

Grong Lekss Grong stasjon

Dunna-marka

Verdi Stor Middels Stor

Middels stor Stor Stor Stor

Areal, daa ca 43 13,2 20 ca 175 ca 17 ca 307

Konse-kvensgrad

Stor positiv Stor positiv Middels posi-tiv

Middels negativ

Middels positiv

Stor nega-tiv

Samlet konsekvensgrad for nringsliv: Boligomrder: Middels/stor positiv (++/+++) Nringsomrder: Middels positiv (++)


25

ArealbrukBoligomrder

Omrde Medi-marka


Rnningen Tmmers/Ekker/ Naust-haugan

Rttes-dalen/ Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Svrt stor

Svrt stor Svrt Stor Stor Middels/ Middels/ liten

Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13 ca 80 ca 13 ca 16

Konsekvens-grad

Stor negativ

Middels/stor negativ

Stor posi-tiv




Nringsomrder


Rnningen Tmmers/ Ekker/Naust-haugan

Rttes-dalen/ Homo


Dunna-marka

Verdi Svrt stor Middels Stor

Middels stor Svrt stor

Stor Svrt stor


Konse-kvensgrad

Stor negativ Stor positiv Middels/stor negativ

Middels negativ

Middels positiv

Stor nega-tiv

Samlet konsekvensgrad for nringsliv: Boligomrder: Middels/stor positiv (++/+++) Nringsomrder: Middels positiv (++)

Avbtende ti ltak Nydyrkning lokaliseres utenfor planomrdet,

for sikre at framtidig utbyggingspress i sen-trum ikke frer til konflikt med landbruksinte-ressene.

Utarbeidelse av egen plan for nydyrkning som oppdateres fortlpende.

I kommunedelplanen legges det inn i retnings-linjer og bestemmelser krav til spredt boligbyg-ging.

Sette krav i bestemmelsene til effektiv areal-bruk og hy arealutnyttelse ved utbygging av alle typer arealer for utbygging.

26


Landskap

Utredning Landskap

Ml Enkel landskapsanalyse og landskapsbeskrivelse som beskriver landskapsty-pene og hvordan kulturlandskapet og naturlandskapet vil bli pvirket.

Generelt om temaetLandskapet er alltid i forandring, bde som flge av naturprosesser og menneskelig bruk og pvirkn-ing av miljet. Noen endringsprosesser gr over lang tid, andre skjer raskere. I uberrte hyfjell-somrder skjer de naturlige forandringene sakte og umerkelig, mens et inngrep raskt kan forandre et landskaps karakter p kort tid. Gjengroing som flge av opphr i beitebruk kan i andre omrder ha pgtt over lang tid, men forandrer landskapets funksjon og karakter dramatisk frst i siste fase. I pressomrder nr byer og tettsteder vil nye plan-lagte byggefelt raskt omforme en variert skogss til et anleggsomrde undervegs mot bli et nytt landskap.

Kilde: Landskapsanalyse, Framgangsmte for vurde-

ring av landskapskarakter og landskapsverdi, Versjon februar 2010 DN og RA

Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild Rnning og Harald Bratli, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, s 2005, NIJOS rap-port 3/2005

Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trndelag Bondelag, artikkel 17.06.2010

Miljstatus Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 3-1 b

Beskrivelse av landskapstypene

Grong kommunen dekker et areal p 1136,5 km2 og har en vertikal utstrekning fra 10 meter over havet ved Namsen p grensa mot Overhalla til hgeste punktet, Heimdalshaugen, som ligger 1159 me-ter over havet. I nord avgrenses kommunen mot Namsskogan og i vest mot Hylandet og Overh-alla. I st grenser kommunen mot Lierne, og i sr mot Snsa. Landskapet i Grong preges av de store dalfrene Namdalen og Sanddldalen med sidedal-er, og de omkringliggende fjellomrdene, Geitfjel-let, Tmmersfjellet, Heimdalshaugen, Nesfjella og Vestre Brannfjellet. Sr i kommunen, i stves-tretning, strekker Sanddldalen seg mot Lierne i st, og her renner Sanddla, sideelva til Namsen.

Elvene mtes i Grong tettsted, som ogs er kom-munesentrum. Mindre tettsteder finnes ogs p Bergsmoen, Formofoss, Gartland og Harran. Fra Grong sentrum og vestover langs Namsen er dalbunnen vid, og her finnes de strste jordbruk-sarealene med korndyrking. Nordover Namdalen er det mer spredt med grasproduksjon. Ellers er landskapet preget av skogkledde dalsider, men i midtre deler av kommunen strekker skogen seg lengre innover i et strre omrde, med skogkledde ser og myrer. Ut fra markslagstatistikken til NIJOS er det ca 20 km2 (ca 2 %) dyrka mark i kommunen. Myr under tregrensa utgjr 105 km2 (9 %) og skog 556 km2 (ca 49 %). De resterende omrdene bestr vesentlig av vann og fjell (ca 40 %).

Berggrunnen bestr av bergarter fra flere dekk-serier, som danner den kaledonske fjellkjeden i Norge, mest fra Gjersvikdekket og Formofossdek-kekomplekset (Roberts 1997). I Grong bestr disse omrdene hovedsakelig av forgneisede dyp- og dagbergarter. Omdannede sedimentre og vulkan-ske bergarter, som blant annet fyllitt, grnnskifer, glimmerskifer, amfibolitt og feltspatrik sandstein, finnes p nordsiden av Sanddldalen, omrdet Tmmersfjellet til Elstad, vestsiden av Gartlands-dalen, srsiden av Heimdalshaugen og Geitfjellet. Dette er bergarter som gir grunnlag for et nring-srikt jordsmonn. P Geitfjellet er det ogs omrder med kalkspatmarmor, og i Sandldalen finnes kalk-fyllitt. I disse omrdene er vegetasjonen ogs rik.

Marin grense i Grong ligger omkring 165 meter over havet. Under denne grensa er det hav- og fjordavs-etninger som dominerer, men ogs flere partier med elveavsetninger. Morenemateriale, torv og myr er det mest av i midtre deler av kommunen. I hgereliggende deler st i kommunen er det strre omrder med bart fjell. Ellers er det mye humus-dekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Strre breelvavsetninger finnes ved Formofoss, Grong sentrum, i Nesdalen og langs Namsen p grensa mot Namsskogan.


27

Elver som preger dalfret, mtes i Medi; Sanddla og Namsen.

Ellers er bde Geitfjellet og Mediurda viktige land-skapselement i Grong kommune og av betydning for identiteten til Grongingene.

Hvordan kulturlandskapet og naturland-skapet vi l bl i pvirket av utbygging

Utbygging av omrder i vil i de fleste tilfeller fre til konsekvenser for landskapet det er i. Omfanget av konsekvensene er i mange tilfeller avhengig av i hvilke landskap de er i og p hvilket niv det mles i forhold til; om det er p lokalt, regionalt, nasjon-alt eller internasjonalt niv. I Grong kommune, er mesteparten naturlandskap og liten andel kultur-landskap. Kulturlandskap defineres i denne uutred-ningen som jordbrukets kulturlandskap. Med dette som utgangspunkt vil utbygging i kulturlandskapet gi store konsekvenser, men det kan det ogs gjre i naturlandskapet dersom utbygging planlegges i srbare naturomrder.

Nord-Trndelag Bondelag har ppekt at ca 35% av artene p rdlista fra 2006 er knyttet til jord-brukets kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med forsvinne. Det skyldes at jordbruket er svrt endret i forhold til for 50 - 100 r siden. Generelt er gjengroing en stor trussel mot naturmangfoldet i kulturlandskapet. Bde jordbruk, skogbruk og reindrift pvirker landarealene i stor grad. Srlig har jordbruket over flere tusener av r formet mye av landskapet og bidratt til en sregen natur.

At landskapet blir utarmet og fattigere vil trolig ogs f konsekvenser for identitetsflelsen vr, vr kultur og kulturarv, historie med mer. Historien betyr ogs mye for vr tilhrighet til et sted, og for nringsutvikling og reiseliv vil tap av kulturland-skap f store konsekvenser.

Gjengroingsproblemet med tilhrende utfordring-er, er det lite av i Grong sentrum p grunn av aktiv jordbruksdrift.

Innenfor planavgrensninga for Kommunedelplan for Grong kommune, vil de ulike foresltte utbyg-gingsomrdene utfordre landskapet.


Ved kt etablering/utbygging i sentrumsomrdene til Grong, vil bde kulturlandskapet og naturland-skapet bli pvirket.

Flere av de foresltte utbyggingsomrdene lig-ger i omrder som er preget av lang tids aktivitet, og til dels i jordbrukslandskapet. Dette gjelder srlig Sundspeten, men ogs Tmmers/Ekker/Nausthaugen. Lekss og Grong ble i denne plan-perioden foresltt som utbyggingsomrder bde for bolig og nringsforml, men i lpet av denne utredningsfasen tatt ut p grunn av de store kul-turlandskapsverdiene som er knytte til omrdene.

Medimarka, Dun/Rosten, Rttesdalen/Homo lig-ger p hydedrag i landskapet rundt Grong sen-trum. Hovedsakelig vil utbygging i disse omrdene fr konsekvenser for naturlandskapet og for synli-ghet p lang avstand. Av den grunn er det viktig at utbygging av disse omrdene blir skikkelig vurdert og utredet i detaljplanleggingen.

Bde Namsen og Sanddla renner gjennom sen-trumsomrder i Grong. Vann er ett av flere viktige naturelement i, og av stor verdi for opplevelse av et landskap. Ved utbygging i arealer i Grong er det viktig ivareta dette bde ved opprettholde bde tilganger, adkomster og utsikt til elvene.

Mer lokalt er det ogs viktig ta vare p siktelin-jer i sentrumsomrdene. Dette er en srlig viktig problemstilling ved fortetting av de sentrumsnre arealene, f.eks muligheten til se p tvers av sen-trum. men ogs ha muligheten til se Geifjellet fra flere steder i sentrum.

28


Tabellen under viser en oversikt over aktuelle utbyg-gingsomrder sett i forhold til pvirkning av kultur-landskap og naturlandskap. I tabellen er det benyttet symbolene (x) og (), hvorav tegnet (x) symboliserer at utbygging vil ha en betydning mens tegnet () sym-boliserer at utbygging har ingen direkte betydning i forhold til utredningstemaet. Tabellen viser ikke grad av konsekvens.

Om

rd

e

P

virk

nin

g a

v ku

ltu

rla

nd

ska

p

P

virk

nin

g a

v n

atu

rla

nd

ska

p

Ko

mm

en

tare

r

I.Medimarka

-Omrde A og B - eneboliger -Omrde C Terrasseleiligheter -Omrde D eneboliger

- x

Ved ta i bruk nye omrder, vil dette i hovedskak pvirke naturlandskapet. Hvordan bebyggelsen plasseres i land-skapet, valg av hyder, materialer er blant annet av betyd-ning for opplevelsen av lanskapet og tilpassing til eksiste-rende bebyggelse i boligomrdet og i sentrum. Plassering av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av bde natur- og kulturlandskapet bde kort og lang avstand.

II. Sentrum og Sundspeten

Bolig/Nring, gjerne kombinerte forml

x x

Utbygging i dette omrdet vil i hovedsak pvirke sentrumsom-rdet samt det sentrumsnre jordbrukslandskap inkl kantve-getasjonen/naturlandskapet lang Namsen og Sanddla. Plas-sering av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av bde natur- og kulturlandskapet spesielt p korte avstander, og til dels svrt lokalt av hensyn til blant annet siktelinjer i sentrum.

III. Rnningen - Omrde E - Boligforml - OmrdeF -Boligforml

x -

Utbygging i dette omrdet vil i hovedsak pvirke det bebygde sentrumsomrdet. Plassering av ny bebyggelse har betyd-ning for opplevelse av kulturlandskapet p kort avstand.


- Omrde I - Bolig - Omrde J - Bolig -omrde N - steintak -omrde O - steintak

x x

Utbygging i dette omrdet vil i hovedsak pvirke sentrums-omrdet og kulturlandskapet srlig p kort avstand.


-Omrde G og H Bolig /spredt) Omrde K- industri

x x

Ved ta i bruk nye omrder, vil dette i hovedskak pvirke naturlandskapet, og bde p kort og lang avstand.

VI Dun og Rosten

Spedt boligbygging

x - Ved ta i bruk nye omrder, vil dette i hovedskak p-virke naturlandskapet, bde p kort og lang avstand

VII. Grong Ikke til utbyggingsforml

VIII. Lekss Ikke til utbyggingsforml

IX. Grong stasjon

Nringsforml, x -

Utbygging i dette omrdet vil i hovedsak pvirke det be-bygde sentrumsomrdet, og landskapet p kort avstand.

X. Duunamarka

L- Industri og service - x

Ved ta i bruk nye omrder, vil dette i hovedskak p-virke naturlandskapet, bde p kort og lang avstand.


29


Vurdering av verdi og konsekvensgrad for de utvalgte omrdene er gjort i forhold til verdien p omrdet til de ulike utbyggingsformlene med ut-gangspunkt i mlsetting om overordnet areal- og transportpolitikk i forhold til hvordan kulturland-skapet og naturlandskapet vil bli pvirket ved ut-bygging og er som flger:

Boligomrder

Omrde Medi-marka


Rnningen Tmmers/Ekker/Naust-haugan

Rttes-dalen/Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Stor Svrt stor Stor Stor Middels Middels

Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13, ca 80 ca 13 ca 16

Konsekvens-grad

Stor positiv

Stor positiv Stor positiv Middels negativ

Middels

negativ

Middels negativ

Nringsomrder



Rttes-dalen/Homo


Dunna-marka

Verdi Svrt stor Stor Stor Svrt stor Stor Stor


Konse-kvensgrad

Middels

positiv

Stor positiv Middels positiv Middels

negativ

Middes

positiv

Stor

negativ

Samlet konsekvensgrad: Boligomrder: Liten/middels positiv (+/++) Nrinsgomrder: Liten/middels positiv (+/++)

Avbtende ti ltak Foreta kartlegging avviktige/verdifulle natur-

og kulturlandskapsomrder i sentrum Fastsette krav til ivaretakelse av siktelinjer i

selve sentrumskjernen men ogs sentrumsom-rdene

Ved regulering, kreve at det flger en utredning for hvordan hensynet til landskapet er ivaretatt i planforslaget.

Rekkeflgebestemmelser for sikre ivareta/sikre verdifulle landskapselement.

I byggesak: Kreve avbtende tiltak for ivareta-kelse av definerte verdifulle landskapstrekk/elementer.

30


KulturminnerUtredning Kulturminner

Ml Eventuelle kjente kulturminner i planomrdet skal beskrives og vises p kart. Dersom det viser seg ndvendig skal det foretas enkle forunderskelser i form av befaring og re-gistrering for avdekke om det finnes automatisk freda kulturminner i omrdet. Alle p-viste kulturminner skal konsekvensutredes i forhold til planlagte utbyggingsomrder.

Generelt om deltemaet

Kulturminne er definert i kulturminnelo-ven 2:

2. Kulturminner og kulturmiljer definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vrt fysiske milj, herunder lokaliteter det

knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljer menes omrder hvor kulturminner inngr som del av en strre helhet eller sammenheng.

Reglene om kulturminner og kulturmiljer gjelder s langt de passer ogs for botaniske, zoologiske eller geo-logiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.

Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljer som kan ver-nes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt p viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.

Det nasjonale ml for kulturminneforvaltningen er: Mangfaldet av kulturminne og kulturmilj skal for-valtast og takast vare psom bruksressursar, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping.Eit representativt utval av kulturminne og kulturmilj skal takast vare p i eit langsiktig perspektiv. (Prop 1 S 2009-2010)

Det er vanlig skille mellom fornminne og nyere tids kulturminne. Fornminne er fra fr 1536, og er automatisk fredet etter kulturminneloven. Som nyere tids kulturminne regnes alt som er laget et-ter 1536. Av nyere tids kulturminne er det bare erklrte stende byggverk med opprinnelse fra fr 1649 som er automatisk fredet etter kulturmin-neloven.

Konflikter knyttet til kulturminner kan vre inngrep som skader kulturminner, nye virksomheter tett opptil kulturminner, eller i kulturminnemiljet. Det kan og vre konflikt mot ulike anlegg og drift som er deleggende for opplevelsen av omrdet.

Kilder Kulturminnesk.no Gint.no Riksantikvaren.no

Beskrivelse av situasjonen

Grong er rikt p forminner. Det er registrert ulike typer av forminner som gravminner, bosetting, fangslokalitet, kirkested og bautastein. Fornmin-nene er registrert med vernestatus som fredet eller uavklart. Forminnene er spesielt konsentrert langs vassdragssonene og noen forekomster i dalsidene. Flere registrerte omrder er i dag utbygd.

Det er ikke registrert kulturminnemilj innenfor planomrdet. Registrering og eventuell avgrens-ing av kulturminnemilj er av den grunn ikke tema i denne utredningen. Om det likevel skal gjres en enkel vurdering av hva som kan vre aktuelle om-rder med betydning for omrdets identitet, er det flgende omrder som synes peke seg ut:

Bosetnings- og aktivitetsomrde p Steindal-moan, i omrde I Medimarka.

Folkehyskolen med bygg og tun i omrde I Medimarka.

Medigrden i omrde I Medimarka. Heggem/ Kvittem hvor det er registrert store

omrder med fornminne, i omrde VI Dun og Rosten

Kirke og kulturlandskap, i omrde VII Grong.

Det er ikke registrert forminner i delfeltene III Rnningen og X Dunamarka.


31

Det er ikke registrert kulturminnemilj innnenfor planomrdet.

Bosetnings- aktivitetsomrde fra jernalder p Steindalmoan, Medimarka. Kilde: Riksantikvaren

32


Omrde SEFRAK Kommentar Fornminne Kommentar Konsekvensgrad

I Medimarka 1 Nedbygd 7 1 er nedbygd.

6 er ikke di-rekte berrt.

Liten/ubetydelig

Bolig A B - -

Bolig C - -

Bolig D - -

Masseuttak - -

Vei til masseuttak - -


Bolig/Nring

2 Lve og bolighus. Ikke direkte berrt.

4 4 registrerte fornminne. 3 er nedbygd.

1 er ikke di-rekte berrt.

Liten/ubetydelig

III. Rnningen 2 Ikke direkte berrt.

0

Bolig/service E -

Bolig F -

IV. Tmmers, Ekker og Nausthaugen

3 Ikke direkte berrt.


Liten/ubetydelig

Bolig I -

Bolig J -

Masseuttak M -

Masseuttak N -

V. Rttesdalen og Homo 3 Ikke direkte berrt.

1 Liten/ubetydelig

Bolig E, F - -

Industri og service, K - -

VI. Dun og Rosten

Nring (service/industri)



Liten/ubetydelig

VII. Grong 2 Ikke direkte berrt.


Liten/ubetydelig

VIII. Lekss

(Bolig)



Liten/ubetydelig

Masseuttak - -

Utvidet nringsomrde - -

IX. Grong stasjon 0 0

X. Duunamarka 0 0

Industri og service, L - -


33

Konklusjoner - konsekvenserIngen registrerte kulturminner eller kulturmilj blir direkte berrt av planforslaget. Der det skal skje nye tiltak i nrheten av kulturminner, m det gjres en konkret vurdering av tiltaket sin influens over eventuelle nrliggende kulturminner.

Vurdering av verdi og konsekvensgrad for de utvalgte omrdene er gjort i forhold til verdien p omrdet til de ulike utbyggingsformlene med ut-gangspunkt i mlsetting om overordnet areal- og transportpolitikk i forhold til og hvordan kulturmin-ner vil bli pvirket ved utbygging og er som flger:

Boligomrder

Omrde Medi-marka



Rttes-dalen/Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten


Konse-kvensgrad

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubety-delig

Ingen/Ubety-delig

Nringsomrder



Rttes-dalen/Homo

Grong Lekss Grong sta-sjon

Dunna-marka

Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten


Konse-kvensgrad

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/ubetydelig

Ingen/Ubetydelig

Ingen/Ubetydelig

Samlet konsekvensgrad: Boligomrder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0) Nrinsgomrder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0)

Avbtende ti ltak Ved regulering, kreve at det flger en utred-

ning for hvordan hensynet til kulturminner/kulturmilj er ivaretatt i planforslaget.

Rekkeflgebestemmelser ved regulering og utbygging, for sikre og ivareta evt kulturmin-ner/kulturmilj over og under bakken.

Omrder av betydning for kulturmiljet fore-sls ivaretatt via plan- og bygningsloven ved valg av forml for omrder av kulturhistorisk verdi bde i kommuneplan og ved detaljregule-ring

34


Dyre- og plantelivUtredning Dyre- og planteliv

Ml Oppdaterte viltkart vil legges til grunn for vurdering av dyrelivet. Det skal utarbei-des en oversikt over eventuelle sjeldne, truede eller srbare dyre- og fuglearter innenfor planomrdet, og gjres en vurdering av hvordan planene og tiltaket kan p-virke denne faunaen. Dersom det er sannsynlig at sjeldne og srbare dyre- og plan-tearter kan finnes i omrdet, vil det bli foretatt nrmere underskelser.

Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier inklusive vernskog i planomrdet skal beskrives, og det skal foretas en vurdering av i hvilken grad plan og tiltak pvirker verneverdier.

Generelt om temaetPlanomrdet omfattes av bde natur- og kultur-landskap med tilhrende plante- og dyreliv. Grong kommune har fullfrt revisjon av viltkartverket, og trekkveier, spillplasser, viktige biotoper mv. vurderes i denne utredningen. Temaet dyre- og planteliv er skrevet med utgangspunkt i tilgjenglig, dokumentert kunnskap for planomrdet.

I stortingsmelding 58 (1996-1997) Miljvernpolitikk for en brekraftig utvikling beskrives en strategi for hvordan man kan oppn vern og brekraftig bruk av biologisk mangfold. Her sls det fast at kommunene har en sentral rolle i ar-beidet med bevare det biologiske mangfoldet og at dette skal vises i kommunenes arealplaner.

I utredningsarbeidet har det ikke kommet fram opplysninger som tilsier at det innenfor planomr-det finnes sjeldne og srbare dyre- og plantearter. Nr det gjelder fisk, finnes det i Namsen en lakse-fiskeart; Namsblanken, som lever hele syklusen i ferskvann. Dette er unikt i et biodiversitetsperspek-tiv. Leveomrdet for Namsblanken er utenfor selve planomrdet. Likevel, effekter av utfylling tilknyttet evt. utbedringer /flom- og erosjonssikringer av elv langt utenfor planomrdet eller andre tiltak,er van-skelig forutse. Mindre endringer i hydrologiske forhold vil kunne pvirke vegetasjon og dyreliv og gi konsekvens for mangfoldet i elva generelt og sp-esielt for Namsblanken.

En del sidevassdrag/smbekker er spesielt viktige gyte- og oppvekstomrder for laksefisk, og det vil bli tatt hensyn til dette ved lokalisering og utbyg-ging av nye omrder og fortetting i eksisterende bebyggelse.

Dyre- og plantelivI rapporten Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild Rnning og Harald Bratli, Norsk institutt, har registreringer av lokaliteter vrt relatert til vegetasjonstyper og arter og ikke dyr og insekter. I vurdering av planteliv er det derfor tatt utgang-spunkt i nevnte rapport mens vurdering av dyreliv er gjort med utgangspunkt i viltkartet for Grong kommune.

Andre kilder er:

Kilde: St.meld 58 (1996-1997) Miljvernpolitikk for en

brekraftig utvikling Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild

Rnning og Harald Bratli, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, s 2005, NIJOS rap-port 3/2005

Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trndelag Bondelag, artikkel 17.06.2010

Miljstatus Viltkartet for Grong kommune Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 3-1 b.


35

Dyre- og plantelivBiologisk mangfold er et begrep som kan defi -neres forskjellig vis. Riokonvensjonen har en vid defi nisjon: Variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder blant annet terrestriske, marine eller andre akvatiske kosystemer og de kologiske komplekser de er en del av; dette omfat-ter mangfold innenfor artene, p artsniv og p kosystemniv. (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Biologisk mangfold omfatter med andre ord alt levende i naturen: planter, dyr, sopp og deres leveomrder.

Dyreliv

I Indre Namdal og i Grong er alle 4 arter av stor rovdyr representert: jerv, gaupe, brunbjrn og av og til ulv. Noen av disse dyrene kan fre til relativt store interessekonfl ikter med reindrifts- og sau-enringa.

Viltkartet for Grong kommune viser at registrerte viktige viltomrder innenfor planomrdet er i Rttesdalen, og Duunamarka. Disse omrdene er til dels ogs sammenfallende med registrerte loka-liteter av biologisk mangfold.

Innhold/verdi av omrdene

Trekkveier for hjortevilt

Planteliv

Ved registrering av vegetasjonstyper og arter, er det ogs i fl ere av lokalitetene hvor det inngr andre naturtyper enn det lokaliteten ble klassi-fi sert til. Til sammen er det registrert 79 lokaliteter fordelt p 19 naturtyper. Innenfor/grensende til planomrdet er det registret 6 omrder av varier-ende strrelse av bde verdi B (Viktig og av regional verdi) og verdi C (lokalt viktig og av lokal verdi). In-nenfor planomrde er det ikke registrert omrder med verdi A (svrt viktig og av nasjonal til regional verdi).

Foto: Nord-Trndelag Bondelag

36


Lok. nr Navn Areal Naturtype Verdi

8 Dunaneset 41,5 daa Ferskvann/vtmark: Dammer Lokaliteten inneholder gror-heg-geskog av flommarkstype p trr, sand-holdig mark langs Nam-sen ved Dunaneset i Grong sentrum. Noks storvokst gror og hegg. F rimelig intakte og store grorheggeskoger med rik flora p flommark ble observert i Grong, og lokaliteten gis verdi B.

B

39 Fltt 27,5 daa Kulturlandskap: Naturbeitemark. Lokaliteten bestr av et bei-teomrde som fortsatt er i hevd i et bratt srvendt ravineland-skap ved Grong sentrum p nordsida av Namsen. Omrdet er ganske hardt beitet av storfe. Vegetasjonen er dominert av frisk fattigeng med vanlige og lite kravfulle arter. I beiteomrdet er det trerekker og smteiger med gror og rogn. Svrt mange beitemarker i ravineomrder i Grong preges av gjengroing, og gjenvrende omrder i god hevd anses derfor som lokalt viktige.

C

56 Rttesdalen 52 daa Skog: Kystgranskog: Lokaliteten omfatter ei ravine langs Rt-tesdalsbekken mellom veien og Namsen. Skogen er hogd en lang strekning p srsiden av ravina, men noe granskog str fortsatt p nordsiden. Omrdet har huset flere sjeldne kystregnskogsar-ter, og er flgelig et egnet levested, hvis skogen fr anledning til etablere seg igjen. Derfor br skogen restaureres, slik at artene eventuelt kan reetableres p sikt. En del hogstflater og yngre skog inngr i lokaliteten som flger avgrensningen av ravina.

B

67 Djupdalen 112,8 daa Skog: Kystgranskog. Lokaliteten bestr av relativt ung granskog med gror og noe innplanta gran i en djup dal som munner ut i Namsen. En bekk renner i bunnen av dalen og landskapet har noe ravinepreg. Vegetasjonen er dominert av storbregneskog

B

69 Dunaneset 2 34,8 daa Ferskvann/vtmark: Strre elverer . Dette er ei grusr med blant annet klved Myricaria germanica og fjellsyre Oxyria digyna. Lokaliteten grenser mot et gror heggeskogsomrde (lokalitet 8).

C

77 Buneset 16,4 daa Ferskvann/vtmark: Strre elverer Lokalite-ten bestr av en liten grusr med pionerkratt og grasvegetasjon langs med elva Namsen.

C

Se ogs delutredning Landskap og Verneinteresser knytte til vassdragene.


37

Konklusjoner - konsekvenserVed kt etablering/utbygging i sentrumsomrdene til Grong, vil bde plante-og dyreliv bli pvirket.

Innenfor planavgrensninga for Kommunedelplan for Grong kommune, vil de ulike foresltte utbyg-gingsomrdene utfordre dyre- og plantelivet. F.eks bde Lekss og Grong ligger i et sammensatt kul-turlandlandskapsomrde formet av langsiktig og aktiv jordbruksdrift. Sentrum og Sundspeten in-neholder bde verdifulle jordbruksarealer og ulike typer sentrumsbebyggelse, hvor bde dyre- og pl-antelivet blir utfordret. Dette er ogs gjeldende for Dun og Rosten, Rttesdalen og Homo.

En del sidevassdrag/smbekker er spesielt viktige gyte- og oppvekstomrder for laksefisk, og det er viktig at det blir tatt hensyn til dette ved lokaliser-ing og utbygging av nye omrder og fortetting i ek-sisterende bebyggelse.

Elever som preger dalfret, mtes i Medi; Sandd-la og Namsen. Vann er ett av flere viktige naturele-ment, og er av stor verdi for bde dyre- og planteliv. Ved utbygging i arealer i Grong er det viktig ivare-ta det elvenre miljet, bde av hensyn til hele det biologiske mangfoldet men ogs av hensyn til opplevelsen av det elvenre miljet. kt kunnskap gir ogs kt kunnskap, forstelse og respekt for verdien av de elvenre miljene.

Av den grunn er det viktig at utbygging av om-rdene blir skikkelig vurdert og utredet ogs p reguleringsplaniv.

Tabellen under viser en oversikt over aktuelle ut-byggingsomrder sett i forhold til pvirkning av dyre- og planteliv. I tabellen er det benyttet sym-bolene (x) og (), hvorav tegnet (x) symboliserer at utbygging vil ha en betydning mens tegnet () sym-boliserer at utbygging har ingen direkte betydning i forhold til utredningstemaet. Tabellen viser ikke grad av konsekvens.

38


Om

rd

e

Dyr

eliv

x

/-

Pla

nte

liv -

x/-

Ko

mm

en

tare

r

I.Medimarka

-Omrde A og B - enebo-liger -Omrde C Terrasselei-ligheter -Omrde D eneboliger

-

Omrdet benyttes pr i dag til boligforml. Utvidelse av boligomrdet vil ikke komme i konflikt med kjente, re-gistrerte naturtyper eller trekkveier for vilt.


Bolig/Nring, gjerne kombinerte forml

-

Omrdet benyttes pr i dag til bolig- og sentrumsforml. Ut-videlse av boligomrdet vil ikke komme i konflikt med kjen-te, registrerte naturtyper. eller trekkveier for vilt.

III. Rnningen

- Omrde E - Boligforml - OmrdeF - Boligforml

-

Omrdet benyttes pr i dag til bolig- og sentrumsforml. Utvidelse av boligomrdet vil ikke komme i konflikt med kjente, registrerte naturtyper. Kan komme i konflikt med trekkveier for viltinteresser.


- Omrde I - Bolig - Omrde J - Bolig - Omrde N - steintak - Omrde O - steintak

-

Omrdet benyttes pr til noe bolig i tillegg til tradisjonell landbruksforml. Utbygging vil ikke komme i konflikt med kjente, registrerte naturtyper eller trekkveier for vilt


-Omrde G og H Bolig /spredt) Omrde K- industri

x

Omrdet benyttes pr i dag til landbruksforml. Bruk av om-rdet til bde bolig- og nringsforml vil kunne komme i konflikt med kjente, registrerte naturtyper. Viktig at kon-fliktgrad og lsninger avklares fr omrdet bygges ut. Kan komme i konflikt med trekkveier for viltinteresser.

VI Dun og Rosten

Spedt boligbygging x

Omrdet benyttes pr i dag til landbruksforml. Bruk av omrdet til boligforml vil kunne komme i konflikt med kjente, registrerte naturty-per. Viktig at konfliktgrad og lsninger avklares fr omrdet bygges ut.

Kan komme i konflikt med trekkveier for viltinteresser.

VII. Grong Ikke til utbyggingsforml

VIII. Lekss Ikke til utbyggingsforml

IX. Grong stasjon

Nringsforml, -

Omrdet benyttes pr i dag til sentrumsforml. Utvidelse av boligom-rdet vil ikke komme i konflikt med kjente, registrerte naturtyper.


X. Duunamarka

L- Industri og service x

Omrdet benyttes pr i dag til landbruksforml og camping. Bruk av omrdet til bde bolig- og nringsforml vil kunne komme i konflikt med kjente, registrerte naturtyper. Viktig at konfliktgrad og lsninger avklares fr omrdet bygges ut.



39

Konklusjoner - konsekvenserVurdering av verdi og konsekvensgrad for de utvalgte omrdene er gjort i forhold til verdien p omrdet til de ulike utbyggingsformlene med ut-gangspunkt i mlsetting om overordnet areal- og transportpolitikk i forhold til hvordan dyre- og plan-teliv vil bli pvirket ved utbygging og er som flger:

Boligomrder

Omrde Medimarka Sentrum og Sundspeten


Rttes-dalen/Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Liten Middels Liten/middels

Liten Middels Middels

Areal, daa

ca 120 ca 17 ca 13 ca 80 ca 13 ca 16

Konse-kvens-grad

Liten/ubety-delig konse-kvensgrad

Middels negativ

Liten/ubetydelig konse-kvensgrad

Liten/ubety-delig konse-kvensgrad

Stor ne-gativ

Middels negativ

Nringsomrder



Rttes-dalen/Homo


Dunna-marka

Verdi Middels Liten/Middels

Liten Middels/stor

Liten Svrt stor


Konse-kvensgrad

Middels negativ

Liten/ubety-delig kon-sekvens-grad

Liten/ube-tydelig kon-sekvensgrad

Stor negativ

Liten/ubety-delig kon-sekvens-grad

Stor nega-tiv

Samlet konsekvensgrad: Boligomrder: Liten /middels negativ (-/--) Nringsomrder: Middel/stor negativ (---)

Avbtende ti ltak Rekkeflgebestemmelser bde p kommune-

og reguleringsplanniv for sikre og ivareta-verdifulle forekomster/lokaliteter for dyre- og planteliv.

Ved regulering, kreve at det flger en utredning for hvordan hensynet til dyre- og plantelivet er ivaretatt i planforslaget.

I rekkeflgebestemmelsene kreves det at ved utbygging i og i nrheten til verdifulle omrder for plante- og dyreliv, m det iverksettes avb-tende tiltak.

Avbtende tiltak for ivaretakelse av definerte verdifulle forekomster/lokaliteter for dyre- og planteliv m vre godkjent av fagmyndighet innen biologisk mangfold fr forslag til plan el-ler sknad om igangsettingstillatelse.

40


RstoffutvinningUtredning Rstoffutvinning

Ml Utvinning og vern av grusforekomstene vil bli utredet for sikre at framti-dig arealbruk og drift av eksisterende grustak avklares i kommunedelpla-nen. Gamle steintak skal registreres og legges inn i plankartet.

Generelt om deltemaetI denne sammenheng er rstoffutvinning, uttak av stedlige masser i form av grus og utsprenging av stein til utbyggingsforml og flomsikring. Ut-fordringene med drift av grustak gjelder lokalt sty, stv og annen forurensing. Uttak innebrer land-skapsinngrep, men hovedutfordringen er ofte kny-ttet til trafikklsningene for transport av masser.

Kilder NGU Gint.no

Beskrivelse av situasjonenDet er store forekomster av breavsatt grus in-nenfor planomrdet. 2 grustak er vist i gjeldende kommunedelplan. Grus har stor verdi som ressurs og nringsgrunnlag. Det er nsker om lokale mas-seuttak for blant annet sikring av erosjonsutsatte

omrder. Slikt uttak er foresltt innenfor delom-rde IV Tmmers, Ekker og Nausthaugen.

MasseuttakDet er en strre forekomst av pukk/ sand innenfor omrde I Medimarka, som er registrert som en viktig naturressurs. Videre er det etablert et mas-seuttak innenfor det samme delomrdet hvor det er nsker om ytterligere drift av dette uttaket. For-svarlig drift av omrdet avhenger av blant annet sikker adkomst.

Kartet viser registrerte grusforekomster innenfor pla-nomrdet. Grusforekomstene ligger i delomrdene I Medimarka og VIII Lekss. Strste forekomst er i delomrde I Meidmarka. Kilde: NGU


41

Kartet viser planomriss for Stensa grustak i omrde VIII Leks og Steindalsmoen masseuttak i omrde I Medimarka. Kilde: gint.no.

Utvinning og vern av grusfo-rekomstene i planperiodenVurderingene vil her knytte seg til flgende ut-fordringer:

Kommer nye byggeomrder i konflikt med mas-seuttakene

Er det kjente konflikter knytt til drift av dagens masseuttak

Adkomstveier Framtidig bruk av masseuttakene

42


Grustak Lekss

Stensa grustak

Medimarka

Steindalsmoen masseuttak

Konflikt med dagens drift Ikke kjent Transport gjennom boligomrde

Konflikt med nye omrder - -

Adkomst Adkomst fra E6 gr utenom byggeomrder.Passerer kul-turminne ved Tinghaugen.

Adkomst gjennom boligom-rde og forbi kulturminne.

Det er foresltt ny vei til omr-det. Denne vil lede trafikken inn p FV 391 ved Grong stasjon. Ny vei er foresltt gjennom om-rde med registrert rasfare.

Framtidig bruk av omrdet Tilbakefrt til LNF.

Som byggeomrde best eg-net til lett industri, verksted eller tyngre varehandel. Mu-lig eksponering mot E6

Tilbakefrt til LNF.

Ved uttak av masser lengre sr kan det vre naturlig tenke seg en framtidig bruk til boligforml.

Annet Det er et bekkefar p vest-siden av massetaket.

Snskredfare mot E6.

Masseuttak, Stein Omrde M Omrde N

Konflikt med dagens drift - -

Konflikt med nye omrder - -

Tilkomstveier Anleggsvei til fylkesvei. Anleggsvei til fylkesvei.

Framtidig bruk av omrdet Tilbakefrt til LNF. Bolig? 1.Tilbakefrt til LNF.

Annet Uttak for en begrenset periode.

Bekkefar ved omrdet.

Utsprenging kan medfre vibrasjoner som kan pvirke stabilitet til kvikkleire.

Uttak for en begrenset periode.

Bekkefar ved omrdet.

Utsprenging kan medfre vibrasjoner som kan pvirke stabilitet til kvikkleire.

Konklusjon/ konsekvenser

Masseuttak grus

Viderefring av dagens drift synes ha f negative konsekvenser forutsatt at trafikk til Steindalsmoen masseuttak i Medimarka har et begrenset om-fang.

Masseuttak, stein

Omrdet for masseuttak stein synes ha liten kon-flikt, men det er usikkerhet knyttet til vibrasjoner ved sprenging. Omrdets beliggenhet tilsier at det ikke er naturlig foresl ny bruk av omrdet etter at massene er tatt ut.

Det br vurderes om det finnes bedre egnede om-rder utenfor planomrdet fr en gjr inngrep bde i etablerte og nye omrder


43

Konklusjoner - konsekvenserVurdering av verdi og konsekvensgrad for de utvalgte omrdene er gjort i forhold til verdien p omrdet til de ulike utbyggingsformlene med utgangspunkt i mlsetting om overordnet areal- og transportpolitikk i forhold til konsekvensgrad for sikre at framtidig arealbruk og drift av eksisterende grustak avklares og hvordan dette vil bli pvirket ved utbygging og er som flger:

For de fleste delomrdene innen kommunedel-planomrdet vil ikke bli direkte berrt av drift ved massetakene, men vil bli indirekte berrt i og med at trafikken til/fra massetakene gr igjennom eksisterende boligomrder og delvis sentrum-skjernen. Vegstandarden og aktivitetene i disse omrdene er ikke tilpasset massetransport fra tyngre kjrety og vil derfor gi store negative kon-sekvenser i bde bolig- og sentrumsomrdet.

Boligomrder

Omrde Medi-marka



Rttes-dalen/

Homo

Dun og Rosten

Grong Lekss

Verdi Stor Stor Stor Stor Liten Liten

Areal, daa ca 120 ca 17 ca13 ca 80 ca13 ca 16

Konse-kvens-grad

Stor negativ

Stor negativ

Stor/middels negativ

Stor/mid-dels negativ

Ingen/Ubety-delig kon-sekvens


Nringsomrder



Rttes-dalen/Homo


Dunna-marka

Verdi Stor Stor Middels stor Middels stor

Liten Liten


Konse-kvensgrad

Stornegativ

Middels negativ

Middels negativ

Ingen/ubety-delig kon-sekvens

Middelsnegativ


Samlet konsekvensgrad: Boligomrder: Middels/stor negativ (--/---) Nringsomrder: Liten/middels negativ (-/--))

Avbtende ti ltak

Rekkeflgekrav om ny vei til Steindalsmoen masseuttak i Medimarka ved eventuell utvi-delse av driften.

Rekkeflgekrav om oppgradering av eksister-ende vei gjennom boligomrdet ved begrenset uttak.

I reguleringsplan m det stilles krav til drifts- og avlsutningerplaner. I driftsplaner skal det vre krav til rutiner for kjring gjennom boligomrder, og hvor stor trafikk evt uttak som kan tillates fr det m opparbeide ny ad-komst.

Ved etablering av nye omrder for massetak m det i planfasen avklares at uttak kan p-virker stabilitet i grunnforhold.

Krav til reguleringsplaner med tilhrende god-kjente drifts- og avlutningsplaner.

44


Allmenne interesser og verneinteresser knyt-tet t i l vassdragene

Utredning Allmenne interesser og verneinteresser knyttet til vassdragene

Ml Vassdragenes verdi og betydning for biologisk mangfold

herunder gyte- og oppvekstomrder for laksefisk

kantsonenes verdi for vassdragsnaturen

landskap, israndavsetninger mv.,

Samt hvordan disse forholdene blir pvirket av planlagt utbyg-ging, vil bli utredet og avbtende tiltak vil bli foresltt.

Namsen som nasjonalt laksevassdrag beskrives/vurderes spesielt.

Generelt om deltemaetI stortingsmelding 58 (1996-1997)

Miljvernpolitikk for en brekraftig utvikling beskrives en strategi for hvordan man kan oppn vern og brekraftig bruk av biologisk mangfold. Her sls det fast, at kommunene har en sentral rolle i arbeidet med bevare det biologiske man-gfoldet, og at dette kal gjenspeiles i kommunenes arealplaner.

Dyr og planter stiller forskjellige krav til grntom-rdenes innhold og strrelse i forhold til deres re-produksjon. Naturens mangfold har betydning for klima, jordsmonn, vann, luft, nringsproduksjon, utvikling av medisiner, opplevelser og skaperevne. Hvordan vi ivaretar og hvilke omrder som bevares i forhold til dette er derfor avgjrende for deres reproduksjon, deres mulighet til tilpasse seg en-dringer. Nedbygging og bruksendringer av arealer antas vre den strste trussel mot bevaring av biologisk mangfold i Norge.

Store deler av Namsenvassdraget er i dag vernet mot kraftutbygging blant annet Sanddla og Bjra og de vre deler av nedbrsfeltet i Brgefjell nas-jonalpark. Namsen har sitt utspring fra Brgefjell og med utlp i Namsenfjorden.

De allmenne interessene til Namsen er i hovedsak laksefiske, men ogs friluftsliv Namdalen er et omrde med lange tradisjoner innen laksefiske og har pr. i dag en betydelig verdiskaping med utgang-spunkt i bde lakse-/sj-/innlandsfiske inklusive tilrettelegging samt tjeneste- og utstyrssalg.

Ellers er bde Namsen og Sanddla viktige for identiteten til innbyggere i Grong. Det er der-for viktig at elvene med tilhrende milj ogs er tilgjengelig for allmennheten for rekreasjon, op-plevelse og utvelse av friluftsliv.

Namsen er et av Norges viktigste laksevassdrag og er utpekt som et av 37 nasjonale laksevassdrag. Fra St.prp nr. 32.

Fysiske inngrep er registrert som en trussel-faktor i 27 av de nasjonale laksevassdragene (side 19).

Leveomrdene til laksefisk m ikke reduseres. Dette betyr at eksisterende leveomrder som er i god forfatning m sikres, og at leveomr-der som ikke er optimale for produksjon av laks br restaufreres (side 33).

Utlegging av stein eller gytegrus har vrt vel-lykket i vassdrag med grusgraving, kanalisering og forbygninger (side 34).

Bde lakselus og parasitten Gyrodactylus salaris en trussel for vill-laksbestanden. Introduksjon av fremmede arter (som for eksempel rekyte) er som regel en trussel mot det biologiske mangfoldet og m begrenses s langt det er mulig. Det er ofte ingen eller f effektive virkemidler sette inn, nr introduksjonen frst har skjedd.

Foto: R A P P O R T, Stabilitet langs Namsen, Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon, Norges vass-drags- og energidirektorat, 2007


45

Utredninger/bakgrunnsmate-riale Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild

Rnning og Harald Bratli, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, s 2005, NIJOS rap-port 3/2005

R A P P O R T, Stabilitet langs Namsen, Utbe-dring av gamle sikringstiltak mot ras og ero-sjon, Norges vassdrags- og energidirektorat, 2007

Status for smblankbestanden i Namsen, NINA Rapport 403

Miljstatus i Nord-Trndelag St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen

og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Stortingsmelding 58 (1996-1997) Miljvernpoli-tikk for en brekraftig utvikling

Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Grong kommune.

Beskrivelse av situasjonen og utvikl ingstrekk

Gyte- og oppvekstomrder for laksefisk

Nord-Trndelag har noen av landets beste lak-seelver. Nest etter Tana er Namsenvassdraget vik-tigste lakse- og sjaurevassdrag i landet. Sesongen 2010 ble det fisket 22 tonn laks og sjaure i dette vassdraget.

Bestanden av laks og sjaure er for tiden relativt

News & Politics

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum