2009 årsrapport Oslo Røde Kors

ÅRSRAPPORT 2009Forkortet versjon

2 | OSLO RØDE KORS ÅRSRAPPORT 2009OSLO RØDE KORS ÅRSRAPPORT 2009 | 3

Vi er glade for at vi gjennom våre 2800 aktive frivillige har vært til stede over hele byen og har vært i stand til å gjøre en innsats overfor mange ulike grupper mennesker. Jeg er sikker på at våre mange frivillige opplever sin innsats både som meningsfylt og givende. Mange viser virkelig vilje til å stå på for dem som trenger det mest i byen vår.

Våre frivillige har i 2009 satt fokus på viktige humanitære områder og vi har fått mye fokus i media på viktige saker. Sentrale temaer har vært ensomhet, oppvekstvilkår, migrasjonsspørsmål og ikke minst de behovene som mange men-nesker har for nye nettverk og møteplasser.

I mars var vi aktivt med i konferansen ”Stemmer verdt å høre” eller ”bakvendtkonferanse”, en kon-feranse der ungdommen fortalte sine historier, og myndighetspersonene lyttet. Her var ungdommene lærerne og myndighetspersonene elevene. Med denne konferansen ønsket Oslo Røde Kors å gi en stemme til ungdom som føler at de havner utenfor samfunnet og strever med å finne veier å komme inn i det på. Dette ble en veldig tankevekkende konferanse og en viktig møteplass.

I år har vi markert at Besøkstjenesten er 60 år. I årenes løp har denne frivillige tjenesten økt i takt med behovene ettersom stadig flere op-plever ensomhet og sosial utestengning fra velferdssamfunnet. I Oslo er det 450 besøks-venner som jevnlig møter en ensom person og gjør hverdagen lysere for begge parter.

I år har vi også markert 25 års-jubileet for Røde Kors-telefonen for barn og ungdom, samt opp-start av ny driftsmodell for Røde Kors sitt di-alogtilbud overfor barn og unge. Kontakttelefo-nen ble startet av Barnehjelpen i Oslo Røde Kors som var tidlig ute med å etablere et viktig tilbud. I 2009 fikk Oslo Røde Kors ansvaret for å drifte det

nasjonale tilbudet på dette området. Dialogtilbudet skal bidra til trygge og positive oppvekstvilkår for barn og unge i Norge, samt være et tilbud til barn i vanskelige livssituasjoner. I årene som kommer skal vi gjøre alt som står i vår makt for at dette skal bli et meget godt tilbud til barn og unge.

Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt år med mange utfordringer. En utfordring er å ha tilstrekkelige ressurser slik at vi kan gjøre en enda bedre jobb. Jeg vil gjerne minne om at du kan støtte Røde Kors økonomisk ved å benytte Panto-knappen i butikken når du panter flaskene dine, men husk at du kan også registrere Oslo Røde Kors når du tipper. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til din foren-ing. Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle våre samarbeidspartnere for god dialog og godt samarbeid gjennom hele 2009. Sammen er vi sterke og med hvert vårt bidrag får vi utrettet mye for dem som trenger det mest i byen vår.

De frivillige er vår aller viktigste ressurs. I året som kommer vil vi sette fokus på en god videreut-vikling av gruppelederordningen slik at vi kan ta imot enda flere frivillige. Det hadde vært flott med flere frivillige inn i lederskap og, ikke minst, flere voksne frivillige. I motsetning til de andre nordiske hovedstedene, har Oslo Røde Kors en betydelig større andel av unge frivillige enn voksne frivillige.

Et aktivt år for Oslo Røde Kors

Først av alt vil jeg takke for den innsatsen som både våre frivillige og ansatte har gjort i 2009. Vi kan se tilbake på et aktivt år til beste for befolkningen i Oslo.

InnholdHøydepunkter 2009 4

Røde Kors i Oslo 6

Frivillighet i fokus 8

Pandemi og beredskap 10

Røde Kors: på ofrenes side i 150 år 11

Viktige humanitære utfordringer i Norge 12

Nye prosjekter 13

Aktivitetsoversikt 14

Hvordan støtte oss? 16

Utdrag fra distriktsstyrets beretning for 2009 17

Aktivitetsregnskap 19

STYRELEDER:

Trond Johannesen

NESTLEDER:

Erik Schyberg

MEDLEMMER:

Eivind Spiten

Mette Spendrup

Benedicte Biørnstad

Hans Welle-Watne

Farahnaz Rastegar (vara)

Anne Mette Guerrero (vara)

Karina Spilde (D-råds rep ORKH)

Emma Khachatryan (Røde Kors Ungdom)

Celine Blom (representant for ansatte)

Stian Estenstad (vararepresentant for ansatte)

2009

Til stede i byen din

DAGLIG LEDER:

Randi Hammerstrøm

Gjennom regelmessige undersøkelser ønsker vi å finne ut hva byen trenger av humanitære aktiviteter, og vi setter gjerne i gang med nye prosjekter der vi trengs. Vi stiller oss hele tiden spørsmålene: Hvem er vi til for, hvordan kan vi effektivt utnytte ressursene våre for å skape et bedre samfunn for alle.

Røde Kors i Oslo skal være et uredd, optimistisk og romslig medmenneske som du alltid kan stole på. Vi er en nøytral hjelpeorganisasjon, der frivillige er bærebjelken.

Frivillige er mennesker som hjelper mennesker. Å være frivillig er også å utvikle seg selv, sine

holdninger, sin helse. Oslo Røde Kors skal være den ledende, frivillige organisasjonen der vi tilbyr viktige og spennende aktiviteter, god opplæring og oppfølging.

Oslo endrer seg stadig. Byen opplever stor tilflyt-ting og vokser stadig. Befolkningen er satt sam-men av mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Dette ønsker Røde Kors å inkludere enda mer i sitt arbeid, ved å ha større mangfold blant både frivillige og ansatte.

Håper denne lille årsberetningen kan inspirere og gi et godt innblikk i vår mangfoldige virksomhet.

OM OSLO RØDE KORS:

Oslo Røde Kors er ett av 19 distrikter i Norges Røde Kors.

Innenfor rammen av et felles handlingspro-gram og de behov som storbyen har, utfører Oslo Røde Kors mange forskjellige oppgaver.

Våre ansatte og stadig flere frivillige ledere tilrettelegger for meningsfull frivillig innsats av flere tusen frivillige.

Årsrapporten er utarbeidet av Senter for frivillighet i Oslo Røde Kors

Redaktør og grafisk utforming: Ane Sunde

Bilder: Oslo Røde Kors / Norges Røde Kors / Therese Borge

Alle aktiviteter og lokalforeninger har egne årsrapporter, og Oslo Røde Kors har en fullstending versjon for hele konsernet.

Oslo Røde Kors’ frivillige og ansatte betyr hver dag noe for noen i Oslo. Vår ambisjon er å være tilstede der vi kan gjøre en forskjell, som med-mennesker med varme og omsorg.

Randi Hammerstrøm Daglig leder

Trond JohannesenDistrikststyreleder


Høydepunkter 2009

JANUAR

Besøkstjenesten 60 år

I dag, som for seksti år siden, drives Besøkstjenesten med innsats fra frivillige i alle aldre som vil være til støtte og oppmun-tring for mennesker som ønsker kontakt.

Jubileet ble feiret gjennom året med mark-ering på Røde Kors-dagen, teaterbesøk, åpen kafé og reportasjer i ulike fora.

Besøkstjenesten er den aktiviteten som har flest frivillige. Nesten 600 gjorde en innsats i 2009.

MARSFEBRUAR

Vinteraktivitet på Finnerud

250 kvinner og barn deltok på ski- og akedagene på Finnerud. For mange var det deres første møte med norsk natur og friluftsliv.

På Finnerud aktivitetssenter i Sørkedalen er det tilrettelagt for eldre og funksjons-hemmede, men stedet benyttes også av andre grupper i Oslo Røde Kors.

Ferie for alle

Ferie for alle (FFA) er et gratis ferietilbud til barn og barnefamilier med svak økonomi.

Tilbudet skal bidra til sosial deltakelse og utvikling, nettverksbygging og inkludering.

Hver skoleferie reiser frivillige og barnefamilier på tur, og denne sommeren gikk turen til Tjøme. Bading, padling, grilling og andre aktiviteter stod på programmet.

SEPTEMBERAUGUST

Kors på halsen sentralisert i Oslo

Kors på halsen (Røde Kors-telefonen) er en nasjonal samtaletjeneste for barn og unge, og i 2009 ble Oslo svarsted for hele Norge.

Tjenesten er gratis og anonym. Frivillige svarer på henvendelser på telefon og nett (www.korspahalsen.no).

Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse ved å ha tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene.

Stemmer verdt å høre

Under konferansen “Stemmer verdt å høre” var ungdommen lærerne mens representanter for det norske maktapparatet var elevene.

Ungdommene fikk fortelle sine historier og forklarte at kunnskap om samfunnet er nødvending for integrering.

Oslo Røde Kors driver forebyggende ungdomsarbeid gjennom aktivitetene på res-surssentrene for ungdom.

Hjelpekorpset vinner NM

Oslo Røde Kors Hjelpekorps vant Norges-mesterskapet i førstehjelp for 6. gang. Det konkurreres i alt fra førstehjelp, kart og kompass til det å jobbe sammen som lag.

Mesterskapet ble arrangert i Tromsø og vinnerlaget representerer Norge i Eu-ropamesterskapet i 2010 i Beograd.

APRIL

Nytt informasjonstilbud

Røde Kors telefonen om tvangsekteskap ble utvidet til også å inkludere kjønnslem-lestelse.

Tilbudet er en nasjonal informasjonstjeneste hvor innringerne får råd og veiledning. Det jobbes mye med å øke bevisstheten blant de unge om deres rettigheter.

JUNIMAI

8. mai: Røde Kors-dagen

I 2009 var det 150 år siden Røde Kors ble grunnlagt, og dette ble markert i Oslo med flere arrangementer.

Temaet for markeringen var nøytralitet og fokus var på Røde Kors sin unike og viktige rolle i konflikter verden over.

Konserter, utstillinger og stands langs råd-huskaia var noen av arrangementene.

OKTOBER

Blood Donor Party

Blood Donor Party ble arrangert på Blindern av St. Petersburggruppa (distriktssamar-beid), Studentlaget og Blodgiverforeningen.

Utkledningsfesten var både et stunt for å verve blodgivere og en mulighet for Røde Kors til å vise seg frem.

Konseptet kommer i utgangspunktet fra St. Petersburg og arrangementet var en stor suksess med over 50 nye blodgivere.

DESEMBER

Pandemi og beredskap

Oslo Røde Kors inngikk en avtale med Beredskapsetaten i Oslo kommune i 2009. Det har vært fokus på beredskap og en frivillig beredskapsgruppe har vært aktiv gjennom hele året.

Under massevaksinasjonen mot influensa A (H1N1) stilte nesten 300 frivillige opp for å informere og veilede på vaksinasjonssteder over hele byen.

Nettverk etter soning på seilkurs

Hvert år blir det arrangert en seiltur for tidligere innsatte, frivillige og ansatte.

Turen gikk til Møre - og Trøndelagskysten og 40 personer deltok. Seilkurset er ett av mange tiltak i regi av Nettverk etter soning.

Målet med prosjektet er inkludering - at mennesker som opplever at de er på utsi-den av samfunnet skal føle seg som en del av det og som en del av et nettverk.

NOVEMBER

Julefeiring på MARTE

Tradisjonen tro ble det juleforberedelser og julefeiring på MARTE Nettverkssenter.

Juleverksted, pepperkakebaking og tur til julemarkedet var noen av aktivitetene i desember.

På julaften var det frivillige som stod for all organisering og gjennomføring av jule-middag, pakker og annen moro. Både barn og voksne fikk en minnerik feiring.

JULI


Røde Kors i Oslo

Problemene i hovedstaden kan se små ut i forhold til krig og naturkatastro-fer vi ser på TV-skjermen. Men det er viktig å ikke glemme at det er behov for en hjelpende hånd på mange områder i byen vår.

Ensomhet er et stort problem for mange. Alle kan føle seg alene en gang i blant, men i enkelte livsfaser og situasjoner øker risikoen for å oppleve ensomhet. En mann som fikk besøksvenn beskrev opplevelsen som “å gå fra mørket til lyset” - endelig hadde han noen å snakke med i hverdagen. Det er de små tingene som ofte gjør en forskjell.

“Den beste medisin for et menneske er et annet menneske”

Jens Meinich, Besøkstjenestens grunnlegger

Besøkstjenesten dekker hele byen og organiserer besøk til mennesker som ønsker støtte og oppmuntring i hverdagen. I dag er det 450 aktive besøks-venner, men antallet mennesker som ønsker besøk øker stadig.

Oslo Røde Kors ønsker å bidra til å bedre oppvekstvilkårene for barn og ungdom. Dette gjør vi ved å tilby åpne møteplasser med aktiviteter ledet av frivillige rollemodeller. Vi jobber forbyggende mot vold, intoleranse, rasisme og rus. Det legges vekt på et aktivt integreringsarbeid rettet mot uorganisert ungdom, og med et særlig fokus på de med minoritetsbakgrunn.

Med møtesteder som Oslo Røde Kors’ ressurssentre, hvor leksehjelp, kontakt med trygge voksne og tilgang til data er mulig, øker ungdommens sjanse til å lykkes på skolen. Musikkaktiviteter, idrett og turer er også viktige samling-spunkter i vårt forebyggende ungdomsarbeid.

“Det viktigste er følelsen av at man bidrar til å gi litt optimisme og praktisk hjelp til et medmenneske”

Alexander, flyktningeguide

Innenfor migrasjonsfeltet har vi også en rekke tiltak, blant annet Flyktningeguide hvor flyktninger og andre innvandrere blir koblet med en frivillig for et år. Mange slike par møtes for å gå en tur, lage mat sammen eller gå på besøk til hverandre. For mange av flyktningene er det aller viktigste å få noen å snakke norsk med.

For å møte de stadig skiftende behovene i storbyen arbeider Oslo Røde Kors hele tiden for å kvalitetssikre aktivitetene og fornye seg i takt med utviklingen i samfunnet. Frivil-lige er involvert på alle plan i organisasjonen og er den viktigste ressursen for videre utvikling. Se side 14-15 for en oversikt over alle aktivitetene.

Leksehjelpen på ORKIS Ressurssenter på Grønland.

2009 i tall

26.000 henvendelser fra barn og unge ble besvart på telefon eller e-post gjennom Kors på halsen.

221 tidligere innsatte deltok i aktiviteter sammen med frivillige for å skape en ny hverdag.

Rundt 1.000 ensomme fikk snakke med et medmenneske gjennom Besøkstjenesten.

30 barnefamilier fra Oslo-området fikk reise på ferie gjennom “Ferie for alle”.

5.000 personer deltok på førstehjelpskurs i Oslo.

1.039 nye blodgivere ble rekruttert.

Kvinnekafeene hadde 3.500 besøk.

Over 3.600 personer fikk glede av den norske naturen ved Finnerud aktivitetssenter i Sørkedalen.

82.500 besøk ble registrert på Ressurssentrene for ungdom.

561 personer tok kontakt med Informasjonstelefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Rundt 100 innsatte i fengslene i Oslo fikk besøk av en frivillig.

128 flyktninger og andre innvandrere ble koblet med en frivillig fra Oslo Røde Kors.

Dette er eksempler på resultater vi oppnådde i løpet av 2009.

Alle aktivitetene har egne årsrapporter med utfyllende informasjon.

Oslo Røde Kors har over 40 forskjellige aktiviteter i Oslo hvor behovene til sårbare grupper står i fokus. Inkludering, nettverksbygging og forebygging er grunnlaget for mye av arbeidet i storbyen.

Over 2.000 barn og unge fikk hjelp til leksene på Oslo Røde Kors sine ressurssentre i 2009.


Også i år har vi hatt et rekordhøyt antall nye frivillige. Det å kunne hjelpe andre, gi noe tilbake til samfunnet og møte andre frivillige er hovedmotivasjonen for at de frivillige velger å bruke litt av fritiden sin på Oslo Røde Kors.

Frivillighet i fokus

Frivillighet som kunst Billedkunstner Marianne Heier satte av tre måneder til frivillig arbeid i Oslo Røde Kors og betrakter perioden som et kunstverk.

Tekst og foto: Hedda L. Bredvold

Hovedverket i Heiers utstilling ”Jamais-Toujours” på Stenersenmuseet er tre måneders frivillig innsats i Oslo Røde Kors høsten 2009. Utstillingen viser et videoopptak hvor hun holder en tale basert på arbeidsoppholdet. Bakgrunnen for Heiers prosjekt er maktesløsheten hun følte da Israel angrep Gaza i 2008. Slik forklarer hun det i talen:

”Hendelsene i Gaza tydeliggjorde hvilke begrensnin-ger jeg har som kunstner. Det er i prinsippet ingent-ing i veien for å lage kunst basert på følelsen jeg delte med så mange andre den julen. Men i møtet med hvordan begrepet KUNST forstås og forvaltes, oppstår det uoverstigelige etiske problemer rundt kunstverk basert på denne typen situasjon. Uansett hvor gode intensjonene har vært og hvor ekte engasjementet til kunstneren er, blir det for eksempel nærmest umulig å unngå å estetisere andres smerte.”

Det eneste rette var å gjøre noe, mente Heier. Og siden det er Røde Kors som forvalter Genèvekon-vensjonene, eller Krigens regler, søkte hun seg nettopp hit. Det ble tre måneder med rydding i skap, forefallende kontorarbeid, møteforberedelser og gulvvask i Røde Kors Oslo.

- Hva er likheten mellom frivillighet og kunst?- I begge leire handler det om engasjement. De fleste kunstnere tjener lite økonomisk på det de gjør. Man investerer sin egen tid i noe man tror på. Jeg mener skjønnhet ikke handler om utseende, men en holdning til verden og at den kan komme til uttrykk gjennom for eksempel handlinger langt utenfor kunstscenen. Det å besøke et ensomt menneske er vakrest om det skjer ubetalt. Med det som perspektiv er det mye av det som gjøres i Røde Kors som kan betraktes som kunst, sier Heier.

Heier fortsetter som frivillig i Oslo Røde Kors. Hun er nå med i rekrutteringsgruppa som arrangerer det månedlige informasjonsmøtet for nye frivillige. På sikt har hun tenkt å være frivillig på MARTE Nettverks-senter på Grønland.

Oslo Røde Kors har de siste åtte årene hatt en jevn økning i antall frivillige. 2009 ble nok et rekordår med totalt 3.336 frivillige. Vi arbeider kontinuerlig for å involvere frivillige i nye og spennende prosjekter, både for å gi våre frivillige nye utfordringer og for å kunne hjelpe enda flere. Vi har jobbet aktivt med web og sosiale medier som rekrutteringskanal.

Frivillighet på nye områder

I 2009 opprettet vi en frivillig gruppe som håndterer informasjonsmøtene for å rekrut-tere frivillige. En gang i måneden arrangeres det et informasjonsmøte for nye frivillige. Alle som tar kontakt med Oslo Røde Kors blir invitert til arrangementet hvor man får informasjon om hvordan det er å være frivillig og hvilke aktiviteter man kan delta i. Frivillige fra alle aktiviteter er tilstede for å svare på spørsmål. Det kommer rundt 100 interesserte på hvert møte.

Det ble også opprettet en gruppe som skal arbeide med markedsføring og

1455

1751

21132300

2513

31783336

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Ant

all f

rivill

ige

Utvikling i antall frivillige i Oslo Røde Kors

Oslo Røde Kors har 2.800 aktive frivillige, og tilsammen 3.336 personer har gjort en frivillig innsats i løpet av året.

Det frivillige arbeidet tilsvarer 123 årsverk (222 090 timer) og har økt med 6 %.

Alle frivillige får grundig kurs og opplæring, både i organisasjonens verdier og praktisk opplæring rettet mot den aktiviteten de engasjerer seg i.

94 % var tilfredse eller svært tilfredse med å være frivillig i Oslo Røde Kors.

957 nye frivillige ble rekruttert i 2009, en økning på 22 % i forhold til 2008.

570 avsluttet sitt engasjement, noe som gir en tilvekst på 387 totalt for året.

Av de frivillige var 27 % menn og 73 % kvinner, og vi arbeider aktivt for å øke andelen menn.

Vi har fortsatt fokus på rekruttering av eldre og frivillige med minoritetsbakgrunn.

Frivillige blir gjennomsnittlig i organisasjonen i 2,7 år. Noen har vært med i mange tiår, mens andre bidrar i kortere perioder.

Fakta om frivillighet

3.336 frivillige gjorde en innsats for sine medmennesker gjennom Oslo Røde Kors i 2009.

Frivillige på informasjonsmøtet for nye frivillige: Berit Conradi og Mette-Marit Sakrisvold.

inntektsskapende arbeid for Oslo Røde Kors. Det er mange frivillige som har meldt interesse for å bruke sin kompetanse på dette området og vi håper at denne typen frivillig aktivitet vil vokse i de kommende årene.

Lojalitet og utvikling

Alle frivillige går gjennom grundig opplæring i organisasjonens historie, prinsipper og verdier. I tillegg får de spesifikk opplæring i de aktivitetene som krever det, og vi tilbyr også lederutviklingsprogram til de som ønsker det.

Vi gjennomførte en lojalitetsundersøkelse blant de frivillige som viste at 94 prosent var fornøyde med å være frivillig i Oslo Røde Kors.

Frivillig ledelse

Alle aktivitetene har gruppeledere som har ansvar for å følge opp en gruppe frivillige.Gruppelederne kan også ha andre oppgaver, som for eksempel intervjuer, kurs m.m.Gruppelederdagen arrangeres én gang i året og er et heldagsseminar med eksterne foredragsholdere. “Gode forbilder” var temaet i 2009. En videreutvikling av gruppelederordningen har stått i fokus i mange av aktivitetene. Ved at gruppelederne har tatt mer ansvar har kapasiteten vår økt, så vi kan hjelpe enda flere. Gjennom ansvarliggjøring av den frivillige slipper vi til det fulle potensialet i frivil-ligheten, samtidig som den frivillige får ledererfaring.

Foto

: The

rese

Bor

ge


Merkesaken for årets kampanje var nøytralitet - et tema som kan forklares globalt og lokalt gjennom aktivitetene i Oslo. Prinsippet har fulgt Røde Kors i vårt virke fra Solferino og fram til i dag.

Nøytraliteten er vårt helt unike fortrinn. Vi hjelper alle mennesker, uavhengig av rase, kjønn, religion eller politiske overbevisning. Ingen andre har en slik tilgang til ofrene og mennesker i sårbare livs-situasjoner som Røde Kors har, gjennom nettopp denne nøytraliteten.

Nøytralitet = Respekt og tillit

Nøytralitet er et av Røde Kors’ viktigste prinsipper. Ved å ikke ta side i konflikter, bevarer vi lettere alles tillit. Og denne tilliten er helt avgjørende for at vi skal få tilgang til sivilbefolkningen som vir-kelig trenger vår hjelp. Som en humanitær organ-isasjon som rykker inn i land ved krig og katastro-fer, er vi helt avhengige av at ulike regimer gir oss tilgang til ofrene. Og nettopp fordi vi er nøytrale, får vi nesten alltid denne tilgangen.

Et av de beste eksemplene på dette er konflikten mellom Israel og Hizbolla i Libanon i 2006. Da var Røde Kors den eneste organisasjonen som hadde fått tillatelse til å kunne operere fritt i lan-det. Selv ikke FN fikk den gang lov til å være der.

Nøytraliteten til Røde Kors i Midtøsten og an-dre steder er også viktig for det arbeidet som gjøres i Oslo. Hadde vi for eksempel tråkket feil i Midtøsten under krigen i Gaza hadde vi hatt et problem i forhold til mange ungdom i Oslo.

Markering av 8. mai

I Oslo ble Røde Kors-dagen feiret lørdag 9. mai.For å illustrere Røde Kors sin 150 år lange his-torie laget Internasjonal Humanitær Rett-gruppa (IHR) en informasjonsløype fra Nobels Fredssent-er til Akershus festing. Samtidig var det stands og ulike arrangementer langs Rådhuskaia hvor ak-tivitetene fortalte om sitt arbeid. På denne måten fikk vi vist hva Røde Kors står for og mangfoldet av aktiviteter i Oslo.

Røde Kors: på ofrenes side i 150 år

Hensikten med avtalen er å forbedre og utvikle det totale beredskapsarbeidet i Oslo-området. I krisesituasjoner vil Oslo Røde Kors fra nå av bli sett på som en stor ressurs som kan stille med frivillige mannskaper til forskjellige formål. Det vil framover bli lagt til rette for at flest mulig frivillige kan stille seg disponible for en varslingsplan i tillegg til aktiviteten de ellers bidrar i.

Det gikk ikke lang tid fra avtalen var signert før den måtte prøves ut i praksis. Lite var klart da kommunen ba om hjelp til massevaksinasjon-sprogrammet i september. Men Distriktsstyrets beredskapsutvalg (DBU) klarte gjennom intenst arbeid de første ukene å bygge opp en effektiv organisatorisk struktur. Etter hvert kom instruk-sperm, database, vaktliste og rutiner på plass.

Umiddelbar respons fra frivillige

Over 300 frivillige svarte positivt på DBUs fore-spørsel om å kunne bidra under gjennomførin-gen av massevaksinasjonsprogrammet. Mange falt fra da vaktplanen kom, men deltakelsen var generelt god. De frivilliges oppgaver var å

organisere køer, passe på vaksinerte i 20 minut-ter etter vaksinasjon, hjelpe til med å fylle ut skjemaer og gi enkel informasjon.

Frivillige forteller om lange køer og at folk av og til ble bedt om å snu i døra fordi det ikke var nok vaksiner.

Planleggingen var utfordrende siden man ikke alltid visste om det ville være vaksiner tilgjengelig dagen etter. Kveldsskiftet startet dessuten kl. 15 – lenge før mange var ferdig på jobb. De frivillige fortjener en stor takk for innsatsen og fleksibiliteten de viste.

Bydelene er takknemlige for all hjelpen de fikk. Selv om mange frivillige deltok, var behovet ofte større enn det vi kunne bidra med. Det under-streker viktigheten av arbeidet.

Kontinuerlig læringsprosess

Deltakelsen i pandemiberedskapen har gitt Oslo Røde Kors en solid plattform å jobbe videre med. Nyttige rammer og rutiner som vi kan ta med oss i det videre beredskapsarbeidet er

I anledning Røde Kors sin 150-års markering laget kunsteren Fadlabi 50 portretter av Henry Dunant, grunnleggeren av Røde Kors.

Pandemi og beredskap

humanitet upartiskhet nøytralitet uavhengighet frivillighet enhet universalitet

Tekst: Norges Røde Kors / Oslo Røde Kors

Internasjonal Humanitær Rett-gruppa arrangerte mange aktiviteter i byen på lørdag 9. mai.

Tekst: Hedda L. Bredvold

I august signerte Oslo Røde Kors og Oslo kommune en beredskapsavtale. Måneden etter kom ildprøven: massevaksinasjonen mot svineinfluensa (H1N1). I 2009 var det 150 år siden idéen om retten til et humanitært initiativ ble født på slagmarken i Solferino, og

dette ble markert gjennom årets 8. mai kampanje (Den internasjonale Røde Kors-dagen).

Stands langs Rådhuskaia hvor alle aktivitetene presenterte seg

Tidslinje som illustrerte historien til Røde Kors

Kunstauksjon med kunstneren Fadlabi (portretter av Henry Dunant)

Scene på Kontraskjæret med opp-tredner av Condios band, dansegrup-pen Quick, konkurranser m.m.

Fotoutstilling på Nobels Fredssenter arrangert av Norges Røde Kors.

RØDE KORS-DAGEN I OSLO

Fokus på beredskap i hele organisasjonen gjorde at vi kunne stille med flere hundre frivillige under massevaksinasjonen mot svineinfluensa (H1N1).

utviklet. Det er også en fordel at flere frivillige allerede har fått litt beredskapserfaring.

Noen justeringer er allerede gjort for å gjøre or-ganiseringen mer forutsigbar. Siden flere av de frivillige som meldte seg til innsats siden meldte avbud, stilles det større krav til forpliktelse: Frivil-lige må holde av dagen inntil 48 timer i forveien hvis de skal bidra i kriseberedskap. Strategi og utvikling av arbeidet er en kontinuerlig prosess.

Klar for nye utfordringer

Nå vet vi at Oslo Røde Kors kan stille med mange frivillige på kort varsel og at vi kan ta oss av enkle, ufaglærte oppgaver for å få kri-tiske situasjoner til å fungere bedre. Vi kan for eksempel organisere pårørendesenter i forbind-else med store ulykker eller sette opp og drive provisoriske sykehus.

Vi har vist Beredskapsetaten i Oslo kommune at Oslo Røde Kors er en organisasjon man kan stole på. Vi stiller opp når det trengs!

Foto

: Olav

A. S

altbo

nes


Norge er et godt land å leve i for de fleste. Alikevel har vi samfunnsproblemer som kan true det norske velferdssamfunnet fordi de utfordrer grunnlaget for frihet, likhet og solidaritet. Fafo har på oppdrag for Røde Kors laget en oversikt over de viktigste humanitære utfordringene i Norge, og i Oslo Røde Kors møter vi mange av problemstillingene hver dag. Her kan du lese litt om noen av utfordringene.

Utestengning fra utdanning og arbeidslivDeltakelse i arbeidslivet er den viktigste forut-setningen for gode levekår, og utdanning er den viktigste forutsetningen for innpass til arbeidslivet. Lav utdanning og det å være uten jobb har kon-sekvenser for økonomi, sosial integrasjon og ge-nerelle levekår.

Hull i velferdsstatens sikkerhetsnettTil tross for en godt utbygd velferdsstat faller mange utenfor. Disse menneskene mangler tjenester og vern mot sosial nød og ender opp med levekår som ikke er akseptable. Spesielt ut-satte grupper er personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, langtidsmottakere av sosialhjelp, innsatte og tidligere innsatte, papirløse innvan-drere, barn i asylmottak og barnefamilier med svak økonomi.

Sosial ulikhet og marginaliseringsspiralerDet er økende forskjeller i Norge, knyttet til in-ntekt, helse og sosial inkludering. Denne ulikheten utfordrer sosial tillit og solidaritet i samfunnet. Det viser seg også at ulikheten reproduseres gjennom marginaliseringsspiraler. Personer med dårlige levekår og færre materielle goder lever kortere og blir mer syke. For eksempel er det opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene øst og vest i Oslo.

EnsomhetStadig flere mennesker i Norge føler seg “uten-for”. Menneskelig kontakt og samhandling er viktig for hver enkelts velferd, og en forutsetning for sosial tillit. En av tre norske ungdommer sier at de må avstå fra sosial aktivitet fordi foreldrene ikke har råd til å betale. To av ti sier også at de mangler nære relasjoner. Det samme tallet finner en hos den aller eldste befolkningen.

Vold i ungdomsmiljøerDet at barn og unge utøver vold mot hverandre - eller andre - sees gjerne som en indikasjon på dyptliggende problemer. Spesielt utsatt er unge gutter, og de med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det kommer til alvorlige kriminelle forhold, som vold og slåsskamp med våpen.

DiskrimineringForskjellsbehandling medfører at ikke alle får ut-nyttet sine ressurser og evner på en optimal måte. Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fast-slår at nær halvparten av alle innvandrere har op-plevd diskriminering på én eller flere måter. Innvandrere fra Somalia og Iran oppgir oftest at de har opplevd diskriminering.

Nye beredskapsutfordringerØkt hyppighet av ekstremvær vil føre til at flere mennesker blir utsatt for fare og man kan dermed forvente enda flere - og farligere - redningsaks-joner. I tillegg har vi nye beredskapsutfordringer som pandemi, masseødeleggelsesmidler og ul-ykker med farlige stoffer.

Helsesenter for papirløse migranter

I henhold til handlingsplan for 2009 videreførte vi arbeidet med å utvikle mulige tiltak for papirløse migranter. Landsstyret vedtok i februar 2009 at Røde Kors skulle samarbeide med Kirkens bymisjon (SKBO) om drifting av et helsesenter for papirløse. Begge parter finansierer 50 % hver av tiltaket, og Oslo Røde Kors har fått det operative ansvar for Røde Kors. SKBO har personalansvaret for de ansatte. Helsesenteret startet opp 27. oktober, med en åpningskveld per uke. Gjennom året arbeidet vi i fellesskap med rekruttering og opplæring av 60 frivillige, og Oslo Røde Kors bidro også praktisk i opprettelsen av sen-teret, sitter i styringsgruppen samt i ressursgruppen for senteret som be-står av representanter fra ulike helsefaglige forbund som Oslo legeforening, psykologforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).Vi deltok på konferanser med tematikken “papirløse og bolig”, “papirløse og helsehjelp” samt “papirløse og muligheter for arbeid”.

Digital leksehjelp

Målsetningen er å nå ut til enda flere med leksehjelptjenesten som vi allerede har utviklet gjennom flere år, ved å tilby dette hjemme hos målgruppen, digitalt.

Digital leksehjelp startet forprosjekteringen i 2009 og det ble ansatt en pros-jektleder i full stilling. Dette er et samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo Kommune, Microsoft Norge, Lier Kommune og Stavanger Røde Kors. Oslo Røde Kors leder prosjektet og vi har planer om å starte opp full aktivitet høsten 2010.

Videreutvikling av aktiviteter for innvandrerkvinner i Oslo

På bakgrunn av bystyremeldingen om aktivisering, FAFOs levekårsun-dersøkelse for Oslo, en større spørreundersøkelse blant kvinner i målgrup-pen samt erfaringer fra egne aktiviteter, har arbeidsgruppen arbeidet videre med å forberede et konsept for nye aktiviteter for denne målgruppen.

Et viktig element i det videre arbeidet var å få til et utvidet samarbeid med andre organisasjoner. Det ble arbeidet målrettet for å informere og inter-essere andre organisasjoner for deltakelse i et felles tiltak. Arbeidet er ikke avsluttet, men skal føre til en samarbeidskonferanse og konseptavklaring på vårparten 2010. HKH Kronprinsesse Mette-Marit har engasjert seg aktivt i dette arbeidet gjennom sin rolle som Norges Røde Kors’ høye beskytter.

Nye prosjekterOslo Røde Kors arbeider kontinuerlig med å identifisere nye behov i byen og har de siste årene opprettet en rekke nye prosjekter.

«For meg betyr kvinnekafé nytt liv. Du får mange og gode venner. Vi er som en stor familie.» Kvinne (44)

Foto

: The

rese

Bor

ge

Viktige humanitære utfordringer i Norge


FlyktningeguidenFlyktninger og andre innvandrere blir koblet med en frivillig for et år.

Aktiviteter for barn på asylmottakFrivillige organiserer aktiviteter for barna (leksehjelp, turer, kino etc).

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelseInformasjon om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.

Oppsporing av savnedeMennesker som har mistet noen i krig/konflikt får hjelp til oppsporing.

Helsesenter for papirløse migranter (samarbeidsprosjekt med Kirkens Bymisjon Oslo) Tilbud om helsehjelp til de som oppholder seg ulovlig i Norge.

Distriktsstyrets BeredskapsutvalgUtvikler beredskapsplaner og systemer for krisesituasjoner.

HjelpekorpsetEttersøkning og førstehjelp.

FørstehjelpskursVåre instruktører holder kurs for bedrifter, frivillige og andre.

InnsamlingsgruppeFrivillige planlegger og gjennomfører innsamlingsaksjoner.

Verver i blodgiverforeningenRekrutterer blodgivere til Blodbanken i Oslo.

Internasjonal Humanitær Rett (IHR)Kurs, foredrag og seminarer om IHR, internt og eksternt.

Distriktssamarbeid med St. Petersburg Røde KorsOrganisasjonsutvikling på områder som førstehjelp, IHR og HIV/AIDS.

RekrutteringsgruppeOrganiserer informasjonsmøter for nye frivillige.

Markedsgruppe Arbeider på prosjektbasis med inntektsskapende arbeid.

Ressursgruppe Næringsliv Utvikler samarbeid med næringslivet.

Sjiraffkurs Kurs i ikke-voldelig kommunikasjonsteknikk.

Oslo Røde Kors Studentlag Informasjonsarbeid og aktiviteter på universitet og høyskole.

Oslo Røde Kors Ungdom Informasjonsarbeid og aktiviteter med ungdom som målgruppe.

Ferie for alleGratis ferietilbud for barnefamilier med svak økonomi.

Kors på halsen (www.korspahalsen.no)Gratis og anonym samtaletjeneste for barn og unge på nett og telefon.

Aktiviteter for barn på krisesenter Frivillige organiserer aktiviteter for barna (svømming, turer, kino etc).

GatemeglingOpplæring og utvikling av verktøy for konflikthåndtering blant ungdom.

URO* Kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom.

Møteplass for ungdom / kafé / internettkaféEn åpen og inkluderende møteplass (biljard, playstation etc).

LeksehjelpFrivillige er tilstede og kan hjelpe innenfor grunnskolens fagområder.

MusikkaktiviteterPå Café Condio finnes det studio og øvingslokale for band.

TurgruppeI skoleferiene får ungdommene tilbud om å reise på tur.

IdrettsaktiviteterFotball og basket er populære tilbud.

Sisterhood of Oslo Aktiviteter og samtaler om hvordan det er å være jente i dag.

JentegruppeEn kveld hvor bare jenter er på møteplassen for ungdom.

MatteklubbFor de som ønsker å jobbe litt ekstra med matematikk.

Fokus på egen fremtid Et spisset tilbud for ungdom som ønsker ekstra oppfølging.

Jobbtrening Ungdom kan få baristaopplæring i kaffebaren på Café Condio.

BesøkstjenestenEnsomme mennesker i alle aldre får et medmenneske å snakke med.

Nettverk etter soningStraffedømte får hjelp til å starte på nytt og bygge sosiale nettverk.

VisitortjenestenInnsatte i fengsel får besøk av en frivillig.

VitnestøtteDe som skal vitne i retten får tilbud om informasjon og støtte i forkant.

Psykisk helse - turgruppa Medvandrer’nTurgruppe i samarbeid med Fontenehuset.

SAFIR (samarbeid med Kirkens Bymisjon Oslo)Nettverksbygging for tidligere rusmisbrukere som ønsker en ny start.

MARTE Nettverkssenter for aleneforsørgereEt pusterom i hverdagen for aleneforsørgere og deres barn.

KvinnekaféEn uformell møteplass for kvinner, på tvers av kultur og bakgrunn.

Finnerud aktivitetssenter Naturopplevelser for alle (tilrettelagt for bla funksjonshemmede og eldre).

Aktivitetsoversikt Arbeid med barn og unge

* URO prosjektet ble avsluttet 31.12.09. da politistasjonene har opprettet forebyggende team og tar fatt i denne utfordringen.

Beredskap

Røde Kors i Oslo skal være et uredd, optimistisk og romslig medmenneske som stiller opp og er til å stole på.

Organisasjon og utvikling

Omsorg og toleranse

Internasjonal bevegelseMigrasjon

Lokalforeninger og spesialavdelinger tilknyttet Oslo Røde Kors: Nordre Aker Røde Kors Sykepleierforeningen

Lambertseter Røde Kors Barnehjelpen

Stovner Røde Kors Blodgiverforeningen

Oslo Røde Kors Vestre

Østensjø Røde Kors

For mer informasjon / brosjyrer / årsrapporter: [email protected]

Aktiviteter ved Ressurssentrene for ungdom:


Utdrag fra distriktsstyrets beretning for 2009

Høyt aktivitetsnivåDet har også i 2009 vært stor aktivitet og god utvikling i alle våre 40 ulike humanitære aktiviteter. Pr. 31.12.09 er 2.803 registrert som aktive frivillige, mens totalt for året har 3.336 vært frivillige, et rekordhøyt antall. Anslagsvis 10 % av de frivillige er ikke etnisk norske. Det er registrert 12.026 betalende medlemmer mot 12.954 i 2008. Det er stor bredde i aktivitetsnivået.

Oslo Røde Kors er et distrikt innenfor Norges Røde Kors, men opererer i hov-edsak som en lokalforening. Oslo Røde Kors’ oppgave er å arbeide for Røde Kors prinsipper og formål i Oslo, utvikle virksomheten og de ulike organisas-jonsenhetene, ta initiativ til opplæring og faglig utvikling av medarbeidere og frivillige og å bistå de forskjellige organisasjonsleddene med fellestiltak.

Røde Kors’ oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.

Organisering av frivillighetenGruppelederordningen er nå godt på plass i alle aktiviteter. Frivillige grup-peledere innenfor den enkelte aktivitet er en nyvinning gjennom de siste årene der vi samtidig utvikler det gode samspillet mellom de frivillige og de ansatte tilretteleggerne. Vi har 120 gruppeledere ved årsskiftet. Flere frivillige som tar et helhetlig lederansvar, har vært et hovedfokus i 2009. Lokalforeningslederne har også deltatt i denne ordningen. Da vi har svært mange unge gruppeledere opplever vi også stor turnover. Dette stiller store krav til oppfølging og op-plæring.Det er gjennomført en tilfredshetsundersøkelse blant de frivillige som viser at våre frivillige trives svært godt.

Nye aktiviteterSammen med Kirkens Bymisjon åpnet vi vårt Helsesenter for papirløse mi-granter høsten 2009. Norges Røde Kors er inne som hovedsamarbeidspart-ner. Helsesenteret har fått en del medieoppmerksomhet, for det meste av positiv karakter. Hovedkontoret har vært en særdeles god samarbeidspartner rundt det juridiske og mediamessige i denne aktiviteten. Tilsiget av både pro-fesjonsfrivillige og pasienter har vært stort og viser at behovet for senteret absolutt er til stede.

Konferansen ”Stemmer verdt å høre” der ungdommer fortalte statsråder, ord-fører, barneombud, politi m.fl. om sine liv, håp og forventninger, ble gjennom-ført i mars.

Samarbeidsavtale med beredskapsetaten i Oslo kommune ble underskrevet og ble raskt satt ut i live da Oslos befolkning skulle vaksineres mot svinein-fluensa i høst. 300 frivillige deltok rundt i bydelene i et vellykket samarbeid.

Oslo Røde Kors overtok det nasjonale ansvaret for Kors på halsen, et dialogtil-bud for barn og unge, og gjennomførte i forbindelse med det en omorganiser-ing. Røde Kors-telefonen feiret i høst sitt 25 års jubileum.

Informasjonstelefonen om tvangsekteskap fikk også ansvaret for den nasjonale telefonen om kjønnslemlestelse.

Det er inngått avtale med Røde Kors Førstehjelp AS i samsvar med vedtak fattet i landsstyret i h.h.t. Landsmøtes intensjoner.

I København er det startet opp et ressurssenter etter modell av våre ressurs-sentre og etter mye opplæring av oss og studiebesøk hos oss.

FokusområderGjennom 2009 har Oslo Røde Kors hatt spesielt fokus på helsesenteret for papirløse, styrking av kvinnefeltet og aktiviteter for minoritetskvinner, økt frivil-lighet og frivillig ledelse samt sikring av vårt økonomiske fundament.

Det har vært svært mye medieomtale av våre ulike aktiviteter gjennom året, både i riksdekkende og lokale media. Årets 8. mai arrangement ble arrangert på Rådhusplassen og tema var Nøytralitet samt feiring av Røde Kors 150 år.

Politiattester er innført for ansatte og frivillige som har tillits- og ansvarsforhold overfor barn og unge og personer med utviklingshemming.

Besøkstjenesten har i år feiret sitt 60 års jubileum.

Bli medlem Ved å bli medlem gir man en viktig økonomisk støtte slik at Oslo Røde Kors kan opprettholde sitt arbeid. For 250 kr i året kan du bidra til at flere får en bedre hverdag. Alle nye medlemmer får en praktisk første-hjelpspose. Del de gode verdiene med din familie og dine venner. Les mer om medlemskap på: www.rodekors.no/oslo

Gaver Mange ønsker å bidra med et engangsbeløp til Oslo Røde Kors. Da kan man enten gå inn på: www.medmenneskeioslo.no eller benytte kontonum-mer 6030.05.41545.

PantoPanto er et miljøvennlig lotteri der flaskepanten bru-kes som innsats. Trykk på Røde Kors-knappen når du panter flasker. Da støtter du Oslo Røde Kors og samtidig får du muligheten til å vinne opptil 2 millioner kroner! Gevinstene er mange og du får vite med én gang om du har vunnet eller ikke. Fortell venner, fami-lie og kollegaer om denne muligheten også! Panto finner du hos ICA, Rimi og Rema 1000.

GrasrotandelenAlle som spiller på Norsk Tipping sine spill kan velge Oslo Røde Kors som mottaker av 5 prosent av inn-satsen i spillet. Dette kan bli en viktig inntekstkilde for oss, uten at det koster spillerne noe ekstra. Du kan registrere deg direkte i tippedisken, hos kommisjo-næren, på Internett, på mobilen eller på spilltermi-nalene. Da søker du opp din Røde Kors forening, og aktiverer den som grasrotmottaker av innsatsen din. Gå inn på www.grasrotandelen.no for mer infor-masjon.

BedriftssamarbeidVi ønsker et langsiktig samarbeid med aktører innen næringslivet for å legge til rette for en økt humanitær innsats i Norge og internasjonalt. Oslo Røde Kors er engasjert i en lang rekke aktiviteter i Oslo som din bedrift kan være med på å støtte. I tillegg kan an-satte engasjere seg som frivillige og ta aktivt del i vårt arbeid. Ta gjerne kontakt med oss for en samtale: [email protected]

Takk for samarbeidet i 2009!

Storebrand ASA

Coca-Cola Drikker AS

Microsoft Norge AS

UPS of Norway Inc.

WeSC

Stabburet AS

Urbanium AS

Care Cosmetics

Diageo Norway AS

BW Gas AS

The Astrup Fearnley Group

TESA AS

MPX.no AS

Flytoget AS

Lindex AS

Aker Solutions ASA

Oslo Kino AS

Dist Creative AS

Elkjøp Norge AS

Scullcandy

Quality Time

Akademika AS

L’Oréal Norge AS

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS

CAPA Kinoreklame AS

Konica Minolta Business Solutions Oslo

Festmagasinet Standard

Hvordan støtte oss? Mange har lyst til å støtte opp om aktivitetene i Oslo Røde Kors og verdiene Røde Kors

står for. Her finner du en oversikt over det du kan gjøre. Fortell gjerne venner og kjente

også!

SAMARBEIDSPARTNERE


Frivillige har deltatt i fakkeltog i solidaritet med befolkningen i Midt-Østen og deres lidelse. URO-prosjektet er avsluttet da politistasjonene har opprettet forebyggende team og nå tar fatt i denne ungdomsutfordringen.

Distriktssamarbeidsprosjektet i St. Petersburg er utvidet med ytterligere to år siden gatebarnsenteret ble noe forsinket i oppstarten. Oslo Røde Kors har arrangert Blood Donor Party for å verve nye blodgivere etter ide fra St. Pe-tersburg Røde Kors.

60-årsdagen for Genève konvensjonene ble markert av IHR på Litteraturhuset.

KonsernforholdDenne årsrapporten inneholder kun den humanitære virksomheten under Oslo Røde Kors distriktskontor, men i den fullstendige årsrapporten finnes også rapporter og regnskapet for hele konsernet Oslo Røde Kors.

I konsernet inngår følgende:

Oslo Røde Kors distriktskontor - humanitær virksomhet

Casas Heddy helsesenter på Lanzarote

Oslo Røde Kors Eiendom AS

Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Mølleplassen Barnehage

Kors på halsen – nasjonalt dialogtilbud for barn og unge

Diverse fond og legater

VirksomhetenDet er avholdt 6 styremøter. I tillegg ble det gjennomført strategisamling for styret på Gartnerløkka i august. Styret har bestått av 4 menn og 6 kvinner inkludert de ansattes representant.

Distriktskontoret holder til i leide lokaler i Chr. Krohgs gate 15 og på Lilletorvet 1.

Det er ellers virksomhet i leide lokaler i Dynekilgata 9, på Grorud, Mortensrud, Majorstuen og Grønland. Tre aktiviteter er i egne lokaler: Finnerud i Sørkedalen, Tidemandsstuen frivillighetssentral på Majorstuen (samarbeid med bydelen) og Mølleplassen barnehage.

All virksomhet drives i Oslo, bortsett fra Casas Heddy Helsesenter, som ligger på Lanzarote, Spania.

Redegjørelse for årsregnskapetOslo Røde Kors har presentert et årsregnskap etter aktivitet for 2009 i henhold til regnskapsstandard for ideelle organisasjoner.

På distriktskontoret var formålsprosenten på 95,3 % i 2009 mot 95,6 % i 2008. Administrasjonskostnaden var 4,6 % av forbrukte midler.

Årets resultat ble et overskudd på kr. 1.493.000 mot budsjett minus kr. 765.000. At positivt avvik ble så stort skyldes i hovedsak flere eksterne bid-rag og innsparinger.

Antall ansatte pr. 31.12.09

Distriktskontoret:I 2009 hadde vi totalt 65 ansatte (43 kvinner og 22 menn), som utgjør 56,85 årsverk.

4 personer er i fødselspermisjon. Inkluderer vi disse har vi 61,35 årsverk. I 2008 var vi 57.

I tillegg er 1 person ansatt i Norges Røde Kors, men har arbeidssted hos oss.

5 sivilarbeidere ved sentrene og noen timelønnede.

Oslo Røde Kors distriktskontor har hatt et sykefravær på 4,0 % mot 3,7 % i fjor. Hovedårsakene er langtidsfravær, mange svangerskap og svineinfluensa.

Selskapet har innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer for-skjellsbehandling grunnet kjønn. Det er et bevisst ønske om å rekruttere flere ansatte med minoritetsbakgrunn.

Avslutning og fremtidig utviklingStyring og kostnadssystemer virker tilfredsstillende og rapporteringsrutiner fungerer godt. Organisasjonen har en sunn og god økonomi, men lever stadig i spenningsfeltet mellom hva kommune og stat tar av ansvar og hva vi selv legger inn av økonomi.

Det høye aktivitetsnivået fortsetter og Oslo Røde Kors ser stadig muligheter for videreutvikling av aktiviteter og behov for nye oppgaver. Samarbeidet med det offentlige og andre organisasjoner er godt. 2009 har hatt stort fokus på å forberede oss for en strammere økonomi fremover. Da aktivitetene har vært dyktige til å hente inn nye midler har det ikke vært behov for kutt i aktiviteter.

Det jobbes med å rekruttere frivillige inn i flere aktiviteter, også administrativt.

Ved eventuelle innstramminger i overføring fra det offentlige eller Norges Røde Kors kan man bli nødt til å tære noe på egenkapitalen. Norges Røde Kors har gjennomført en stor omstillingsprosess og vi må regne med reduserte overføringer de kommende år.

Oslo, 24.mars 2010

AktivitetsregnskapOslo Røde Kors distriktskontor - humanitær virksomhet

ANSKAFFELSE AV MIDLER:

Tilskudd fra:

Offentlige myndigheter

Norges Røde Kors

Innsamlede midler og gaver:

Medlemsinntekter Stiftelser og legater Pantolotteriet Næringslivet Øvrige givere

Opptjente inntekter fra aktiviteter fordelt på:

Operasjonelle aktiviteter som oppfyller org. formål (servering / arrangementer)

Aktiviteter som skaper inntekter

Finans og investeringsinntekter

SUM ANSKAFFEDE MIDLER

FORBRUKTE MIDLER:

Kostnader til organisasjonens formål:

Aktivitetssentre

Øvrige aktiviteter og prosjekter

Ressurser brukt til å administrere organisasjonen

Kostnader til anskaffelse av midler

Finanskostnader

SUM FORBRUKTE MIDLER

ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT

AKTIVITETSREGNSKAP (i tusen kroner) 2009 2008

16.085

9.575

1.4621.552

170 867754

492

1.710

15.755

48.422

13.584

9.917

1.4671.286

- 400

1.102

454

913

20.574

49.697

22.424

22.278

2.163

-

65

46.930

1.493

25.851

18.099

1.975

-

30

45.955

3.741

Dette regnskapet inneholder kun den humanitære virksomheten under Oslo Røde Kors distriktskontor, men i den fullstendige årsrap-porten finnes også rapporter og regnskapet for hele konsernet Oslo Røde Kors.

Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og ett av 19 distrikt

innenfor Norges Røde Kors. Vårt oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.

Oslo Røde KorsChr. Krohgs gate 15 Postboks 3, Grønland 0133 OSLO [email protected]/oslo

Ta kontakt med Oslo Røde Kors for fullstendig årsrapport for Oslo Røde Kors 2009 og aktivitetenes / lokalforeningenes egne årsrapporter.

Til stede i byen din!

Documents

2009 årsrapport Oslo Røde Kors