Røde Kors-avisa, april 2014

avisaRøde Kors

OSLO Nr. 1 - 2014 April

Sykkelrittet Red Bike

Foto: Pål Breivik

Les mer side 7

Digital Leksehjelp

Foto: Oslo Røde Kors

Les mer side 3

Løsninger på lerretet

Foto: Marte Skjerping

Les mer side 8-9

På leteaksjon med hjelpekorpset. Foto: Sven Bruun. Les mer side 4-7

Hva skjer under kriser i hjelpekorpset?

2 RØDE KORS avisa OSLO RØDE KORS avisa OSLO 3

lede

rin

fo

ANSVARLIG UTGIVER: Oslo Røde Kors Pb. 3 Grønland, 0133 Oslo

TELEFON: 22 03 69 40 TELEFAX: 32 21 80 51

ANSVARLIG REDAKTØR:Mona Henriksen

REDAKTØR: Andreas K. Hvitstein

REDAKSJONEN:Andreas K. Hvitstein, Kristine Brun Ugstad

BIDRAGSYTERE: Christian Boger, Merete Carlsen

FORSIDEFOTO: Sven Bruun

TRYKKING: Nr1 Trykk AS - 63 80 50 80

ANNONSER OG LAYOUT:Media Direct Norge ASGråterudveien 1, 3036 Drammen

Kjære leserVi har lagt 2013 bak oss, og er i god gang med 2014 når dette skrives. Januar er høysesong for nyttårsforsetter, men heldigvis er det ikke bare begynnelsen på et nytt år som byr på nye mu-ligheter.

Hver ny dag er en sjanse til å møte nye men-nesker, ta nye valg og se verden fra nye perspe-ktiver. Frivillig arbeid er et godt sted å starte for deg som vil gripe denne sjansen. Tema for Røde Kors-avisen denne gang er derfor å gi av sin tid.

Mange forbinder Røde Kors med Hjelpekorpset, som har mange tusen frivillige over hele landet. Deres hovedoppgave er å bistå ved søk- og red-ningsaksjoner i Norge, noe som krever at man alltid er forberedt på å rykke ut og gi av sin tid når det trengs som mest. Men hva skjer egentlig i Hjelpekorpset når alarmen går?

29. mars arrangeres Red Bike, et innendørs syk-

kelløp, i Oslo fengsel. Syklistene skal gjennom-føre en virtuell etappe rundt Tryvann, som vises på storskjerm. Red Bike er et samarbeid mellom Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning. Målet er å skape interesse for sykkelsporten blant de innsatte, så de kanskje oppsøker et sykkelmiljø når de kommer ut. De allerede sykkelfrelste sier at dette miljøet er både sosialt og inkluderende.

Alt begynner med en idé, et initiativ. I tilfellet kortfilmen Løsninger kom initiativet fra fem-seks ungdommer fra Café Condio, Røde Kors sin ungdomskafé på Majorstuen. De ville lage en film som tok tak i temaer som går igjen i unges hverdag: Ensomhet, fellesskap og iden-titet. Over to hundre ungdommer fra andre or-ganisasjoner endte opp med å delta i produks-jonen, som førte frem til visning på Colosseum kino 14. januar. Filmen kan nå ses på Youtube.

Digital leksehjelp er et tiltak rettet mot ung-dommer som ikke har anledning til å møte på

de fysiske leksehjelptilbudene. Rapporter om ungdom viser at stadig flere tilbringer mer tid hjemme enn tidligere, samtidig som Internett blir stadig hyppigere brukt i sammenheng med skolearbeid. Røde Kors Leksehjelp ser derfor be-hovet for å være til stede også digitalt. Digital leksehjelp har vært i drift siden 2011, og ble re-lansert med ny plattform 24. februar. Målet med relanseringen er å oppnå bredere appell blant skoleelever.

God lesning

Trond JohannesenOslo Røde Kors distriktsstyreleder

Nye frivillige via tekstmelding Oslo Røde Kors kjører en markedsførings-kampanje på flere T-banestasjoner og kjøpesentre i hovedstaden. Målet er å rek-ruttere godt voksne til frivillig arbeid.

– Jeg fikk øye på reklameskjermen i rulletrap-pen på T-banestasjonen ved Stortinget. Umid-delbart sendte jeg en tekstmelding til Oslo Røde Kors, det skjedde på impuls egentlig, for-teller Liv Hilde Hansen (49).

Hun er en av dem som har respondert på Oslo Røde Kors sin rekrutteringskampanje dette året, der organisasjonen søker etter nye, godt voksne frivillige. Før dette hadde hun lenge tenkt på å engasjere seg innen frivillig arbeid, men at kampanjen ble en enkel måte å komme i gang på. Hun forteller at drømmen er å jobbe frivillig med barn og ungdom.

En meningsfull fritid – Jeg har behov for å gjøre noe meningsfylt, noe helt annet enn jobben og det jeg gjør til daglig. Det er viktig å bidra til fellesskapet. Som enslig forsørger har jeg satt stor pris på å bo i et velferdssamfunn som Norge, men nå skylder jeg å gi noe tilbake, sier Hansen, som til daglig jobber som kommunikasjonsrådgiver.Med en voksen sønn som har flyttet hjemme-fra er Hansen nå også i en ny livssituasjon, med

både overskudd og energi til å gjøre en frivillig innsats. Hun gir et fint bilde av den målgrup-pen Oslo Røde Kors ønsker å tiltrekke seg med kampanjen: Godt voksne med mye energi og vilje til å bidra i samfunnet.

Verdifulle frivillige – Gruppen godt voksne frivillige er svært ver-difulle for oss. De kan dele av sin livserfaring, og viser langsiktig engasjement i aktivitetene de involverer seg i, sier Ane Sunde, ansvarlig for kommunikasjon og markedsføring i Oslo Røde Kors.

– Mange godt voksne har allerede sendt oss meldinger, men vi ser at budskapet også treffer de som er langt yngre. Det er bare en bonus.

Gjennom hele 2014 blir kampanjen å se på skjermer i kjøpesentre og på T-banestasjoner i Oslo og omegn. Målgruppen oppfordres til å respondere via SMS, og blir deretter kontaktet på telefon.

Tekst: Merete Carlsen

Fagprat over weben: Frivillige leksehjelpere sitter parat bak dataskjermen for å veilede elevene innen sitt fagfelt.

– For ungdom er bruk av video og chat en vanlig måte å kommunisere på. Når jeg viser løsningen til ungdom, ser de på nettsiden i ett sekund og forstår hva de skal gjøre med det samme. Det lig-ger i fingerspissene. Nå som digitale løsninger er aktuelt i skolen, er det et naturlig skritt for Leksehjelpen å nå skoleelever også via nett, sier Stein Vig-go Moe, aktivitetsansvarlig for leksehjel-pen i Oslo Røde Kors.

Det er Oslo Røde Kors som står bak prosjektet, på oppdrag fra Utdanning-setaten. Når Digital Leksehjelp nå blir relansert i en ny og forbedret drakt skaper dette nye muligheter, både for elever og frivillige. Leksehjelpen gjøres mer brukervennlig og ungdom blir møtt akkurat der de er. Og tilbudet, som er ment for elever i ungdomskolen og vi-deregående skole, kan bli populært.

– Elever som sliter med et fag er avhen-gige av hjelp for å komme videre, og mange har begrensede muligheter til å oppsøke leksehjelpen fysisk. Med et til-passet tilbud kan vi nå ut til en bredere målgruppe enn ellers, sier aktivitetsle-deren.

En fleksibel løsningDet skal være lav terskel for ungdom-men å få leksehjelp, de skal vite når de kan få hjelp og hvem de får hjelp av. Og ifølge Moe setter ungdommen stor pris på at frivillige bruker av sin egen tid til å hjelpe dem.

– Ungdommene opplever at de frivillige på Leksehjelpen tar seg tid, at de kan faget sitt og kan lære bort. Og elevene opplever at karakterene blir bedre. Mes-tringsfølelse er viktig for alle, spesielt for skoleungdom. Jo mer man mestrer, jo større blir motivasjonen, sier han.

Idéen bak Leksehjelpen på digital platt-form er at elevene har konkrete spørsmål om lekser. De registrerer seg med fag og trinn, da kan leksehjelperen enkelt se hvem som kan hjelpes. I programmet er det også muligheter for chatting og sending av vedlegg. Webløsningen er knyttet opp mot Appear In, en ny vid-eoløsning liggende i nettleseren, som gjør det enkelt å opprette kontakt. Vid-eoløsningen har en funksjon der elev og leksehjelper kan dele skjerm, som gjør at elevene kan vise frem stiler eller op-pgaver.

Enklere på nettNå har Oslo Røde Kors et prekært be-hov for frivillige, digitale leksehjelpere. Organisasjonen er avhengig av at ak-tiviteten har en grunnbemanning fra starten av.

– Vi jobber med rekruttering nå, men i Oslo Røde Kors er vi heldige som har en stor tilstrømning av frivillige. Etter hvert som aktiviteten vokser vil vi også ha konstant behov for nye frivillige. Det opplever vi også i alle andre aktiviteter som er i vekst, sier Moe.

Frivillige på Leksehjelpen må ha påbe-gynt eller fullført høyere utdanning in-nenfor et fagfelt. Dette gjør tjenesten til en fin frivillig aktivitet for studenter. I dag engasjerer Leksehjelpen både førsteårsstudenter som pensjonister. Moe tror noen kan tenke at det er van-skelig å jobbe via nett, men han kan berolige med at det er enklere å be-gynne som digital leksehjelper enn mange tror.

– Når frivillige opplever hvor enkelt systemet er å bruke, vil folk tenke an-nerledes om dette i ettertid. At det hele

gikk helt fint. En profil opprettes i et par steg, som tar et par minutter. Da er alt klart til bruk, systemet er utviklet med tanke på at de frivillige ikke trenger IT-kompetanse.

Søker etter frivilligeDet er gjerne i samfunnsfag, matema-tikk og humanistiske fag leksehjelpen trenger mest hjelp til, men Leksehjelpen har behov for kompetente frivillige, in-nenfor alle fagfelt i skolen.

– Hva er viktig å tenke på for frivillige i leksehjelpen før de bestemmer seg?

– Egentlig ikke så mye. Hvis man kan et skolefag godt, går det kun på egen mo-tivasjon for å ha lyst til å engasjere seg. Den største terskelen er nok tiden, om man kan sette av tid en gang i uken.

Etter prosjektperioden i Oslo er ambis-jonen at Digital Leksehjelp skal vokse seg større, for å også kunne hjelpe skoleelever i andre kanter av landet.

Nye muligheter med nettbasert leksehjelp

Tekst:

Oslo Røde Kors tar i bruk en ny og forbedret utgave av Digital Leksehjelp. Nå ønsker organisasjonen å hjelpe flere ungdommer i hovedstaden med skolearbeidet.

-Nå som digitale løsninger er aktuelt i skolen, er det et naturlig skritt for Lekse-hjelpen å nå skoleelever også via nett, sier Stein Vig-go Moe, aktivitetsansvarlig for leksehjelpen i Oslo Røde Kors.

– Jeg har behov for å gjøre noe meningsfylt, noe helt annet enn jobben og det jeg gjør til daglig.


En meningsfull beredskap En person er savnet. Spenningen stiger hver gang alarmen går, men Røde Kors Hjelpekorps står klare til å rykke ut på leteaksjoner døgnet rundt.

Den klamme, våte lufta ligger over byen. Plutselig ringer mobilen, det er fra den døgnbemannede alarmtelefonen i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, bærebjelken i norsk redningstjeneste. Noen er meldt savnet og frivillige krefter må samles. En forsvunnet person må finnes, et men-neske med en familie som desperat ven-ter på gode nyheter.

– Når alarmtelefonen ringer vurderer jeg alltid situasjonen: Er jeg klar for å være med, selv om det kan innebære å gå tolv timer i strekk, gjennom regnvær og mørke skoger? Alle som skal delta må være hundre prosent klare for det, både fysisk og psykisk, sier Stig Andersen, medlem av Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Alltid beredt. Til å hjelpe Hjelpekorpsmedlemmene er alltid for-beredt på at alarmtelefonen kan ringe. Korpset må være klar til innsats på kort varsel. Informasjonen fra aksjonsleder går via talemeldinger. God og effek-

tiv kommunikasjon er avgjørende. De må vite hva som venter dem ute i felt. Oppmøtested og utstyrsliste, hvor ko-rpset skal lete og om den savnede per-sonen forventes å være i live eller ikke. Da kan den enkelte gjøre seg opp noen tanker om de ønsker å delta eller ei.

Etter en rask pakking av aksjonssekken setter korpset kursen mot oppmøtest-edet. Det forventes at mannskapene skal klare seg med mat og drikke i tolv timer under en aksjon. Alle må ha med seg klær etter vær og føre, lysutstyr, kartmappe og kompass. Uforutsette ting kan oppstå i marka. Mange timer i en mørk og kald skog kan være i vente, men regnvær og synkende temperatur

stopper ikke hjelpekorpsets mange de-dikerte.

– Vi er en familie, på godt og vondt. Det er en fantastisk ting, vi kan være uenige, som en hvilken som helst familie. Men når alarmen går, spiller ingenting av det noen rolle. Da har vi viktigere ting å gjøre, sier Andersen. Når en person er savnet – Vi stiller med de mannskapene vi kan og finner vi ut at vi er for få kan vi også mobilisere mannskaper fra nabodistrikt. Det er politiet som vurderer når det skal settes i gang leteaksjoner og hvilke res-surser som skal kalles inn i forhold til disse, sier Erling Nygaard, en av flere aksjonsledere i Oslo Røde Kors Hjelpe-korps.

Søksteiger blir utdelt, et utvalgt område de skal lete. Hvert enkelt lagsmedlem forbereder seg mentalt på den påkjen-ningen en leteaksjon er. Oppdragene

kan være fysisk og psykisk krevende, men alle har fått grundig opplæring og er trent til å takle utfordringene på forhånd. Alle kalles ut på ordre fra op-erasjonsleder i Oslo politidistrikt og alle får samme informasjon før de går ut i søk. Mannskaper fra politi, ambulan-setjeneste, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp er gjerne også tilstede på oppmøtestedet.

– Noen må stille opp, også på oppdrag som kan være vanskelige. Hjelpekorpset stiller alltid opp når behovet er der. Men det er viktig å vite at dersom jeg opp-lever noe som er kjipt eller ubehagelig, noe som virkelig går inn på meg under en leteaksjon eller sanitetsvakt, kan jeg bare gi beskjed, sier Andersen, som kan fortelle av hjelpekorpset har et godt or-ganisert samtaletilbud til frivillige som har hatt vanskelige opplevelser og ut-fordrende fra aksjoner.

På søken etter spor Ute i terrenget bærer det ut i et søk på stiene, langs kjente stier i området. Det er en fordel å være lommekjent å områ-det. Årvåkenheten er på plass for å op-pdage ting utenom det vanlige. Stadig snakker man sammen for å forsikre seg om at alle i søket fungerer som de skal. Øynene skanner omgivelsene, på utkikk etter spor. Kan det være noe som viser at den savnede har vært på stedet?

– Vi gjør alltid så godt vi kan. Det er alltid en ytre begrensning et eller annet

sted. Fysisk, tidsmessig eller at det ikke er flere steder å lete. Da er det bedre å trekke seg tilbake, sette seg ned, trekke pusten og finne ut hva vi skal gjøre vi-dere. Men den endelige beslutningen om hva vi så gjør er det alltid politiet som tar, sier Andersen.

Gleden ved å finne Under en leteaksjon kan natten sige på og forholdene blir da vanskeligere. Ved regn og uvær stopper ikke letingen av den grunn. Det er ikke alle søk som er like lette og gir samme positive utfall, men når mannskapene finner den som er meldt savnet, i god behold, er lettel-sen stor i troppen. Da kommer gleden tilbake og samtlige lag kan trekke til-bake. Uansett utfall avsluttes aksjonene med en god følelse over å ha gjort en meningsfull innsats. Gjort en forskjell for et enkeltmenneske, en familie, et lo-kalsamfunn. Men hjelpekorpset er ikke for alle.

Korpset på øvelse: Mannskapene i hjelpekorpsene trener jevnlig for å vedlikeholde sine kunnskap innen redning og beredskap. Foto: Sven Bruun

Foto: Olav Olsen/Aftenposten

Tekst: Christian Boger og Andreas K. Hvitstein

Teamarbeid i felt: Leteaksjoner kan by på mange utfordringer, men godt lagarbeid gjør letingen mer effektiv. Foto: Sven Bruun

– En vellykket aksjon er når vi har vært med på å bidra.

– Vi er en familie, på godt og vondt.

Klar for å lete: Med aksjonssekken og walkie talkie lett tilgjengelig kan Stig Ander-sen begynne med søket. Foto: Sven Bruun


SYKKELRITT BAK MURENE

Sporten er den samme, men trening-slokalet ligger bak lås og slå. En kald januardag har fangene i Oslo fengsel fått et besøk utenom det vanlige. Syk-kelkameratene Lars Petter Nordhaug og Martin Hoff har tatt med syklene sine, for å motivere innsatte til å satse på syk-kelidrett. Tråkkingen skjer innendørs. På elektriske ruller. Med internett og stor-skjerm, foran alle sykkelkonkurrenter. Det er prøvesyklingsarrangement bak murene, noe som har vekket NRKs oppmerksomhet til å lage et TV-innslag til Sportsrevyen.

- Jeg pleier ikke å sykle på rulle i et feng-sel hver dag, så dette er en annerledes opplevelse. Men det er flott med tiltak som bidrar til at innsatte kommer seg i form, får andre tanker og glede av fysisk aktivitet. Det trenger ikke å være sykling, men det viktigste er at aktiviteten inspir-erer, sier Petter Nordhaug.

Sykkelentusiaster hjelper Røde KorsNordhaug er en av Norges mest kjente sykkelprofiler, og en profesjonell syk-kelrytter i det nederlandske sykkellaget Belkin. Men han er også en Røde Kors-støttespiller. I Red Bike, den store syk-kelsatsningen som Oslo Røde Kors Net-tverk etter soning står for denne våren.

- Jeg har hatt mye glede av sykkeli-dretten, med felleskapet og den fysiske

aktiviteten ute i naturen, som følger med. Derfor er det fint om jeg kan bidra til at innsatte har dette å se frem til, sier Nordhaug, som samtidig understreker at rullesykling er noe hvem som helst kan delta på.

- Selvfølgelig, man plasserer sykkelen på rullen og kliner til. Slik er det også i virke-lighetens verden, det er bare å ta sykkel-en fatt og tråkke opp mot Tryvann. Folk må selvsagt få øynene opp for prosjek-tet, men det håper jeg å kunne bidra til, sier han.

Nordhaug synes dermed det er inspirer-ende å konkurrere på sykkel med rulle i fengslet sammen med fanger og an-satte.

- Ja, det var en fin treningsøkt og artig å være med på opplegget. En inspirasjon å sykle med denne gjengen, oppsum-mer Lars Petter Nordhaug om den tilba-kelagte etappen fra sykkelsetet.

En aktivitet som hjelper mangeMartin Hoff, syklist i Bærum og Omegn Sykleklubb, og en ivrig sykkelblogger, er enig i at Red Bike er et bra tiltak for å hjelpe folk inn i et nytt og bedre miljø.

- En venn av meg fra sykkelmiljøet mistet sin kone for noen år siden. Han ble deprimert, men bestemte seg for å

komme i gang med sykling, trente tre ganger i uken og kom inn i det lokale sykkelmiljøet. Og syklingen hjalp ham igjennom den tunge perioden, forteller Hoff.

Utfordringen for mange innsatte er å skaffe seg nye bekjentskaper når de slipper ut fra fengslet. Hoff tror det da er spesielt viktig å ha et miljø å komme til når man slipper ut. - Sykling er en ideell aktivitet for innsatte som skal ut i sam-funnet igjen. Det er en sosial idrett og kan være en fin kontakt med verdenen utenfor. Allerede nå kan innsatte intro-duseres for en sykkelklubb eller to, det er viktig for dem å vite hvor de skal hen-vende seg den dagen de slipper ut, sier han.

Et nytt liv utenfor mureneRed Bike kan dermed være et første skritt for innsatte i møte med sykkel-sporten, med samfunnet og med fri-heten. Hoff mener det er en fordel hvis noen kan komme i gang allerede under soningen, og fortsette med treningen i en sykkelklubb med en gang de kom-mer ut. Slik kan prosjektet være en over-gang til et sunnere og mer normalt liv etter soning.

- Sykkelsporten er utrolig inkluderende og inneholder alle mulige typer men-nesker, fra alle samfunnslag. Det er klart

tidligere innsatte skal få lov å bli med på sykkeltrening, så mye de ønsker. Ingen må nøle med å ta kontakt med de store sykkelklubbene, sier Hoff, og legger til.

- Jeg prøver å sette meg inn i samme situasjon. Tenk hvis det var meg som satt her inne. Da ville jeg brukt dette prosjektet for alt det var verdt.

Slitne, men fornøyde er begge syklister på vei ut i det fri. Tilbake i snøværet, til-bake til hverdagen de hadde for få timer siden.

Tekst:

Red Bike-konkurransen gir innsatte i Oslo fengsel ny motivasjon, og sykkelmiljøet inkluderer gjerne mennesker som har sonet bak murene. Alle fortjener en sjanse.

Kamilla Sodol (til høyre) kan litt urdu og har blitt besøksvenn for en eldre kvinne med pakistansk bakgrunn. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen)

– Det å være med i Røde Kors er selvføl-gelig åpent, men det å være med på le-teaksjoner er ikke for alle. Noen vil etter hvert finne ut at de ønsker å være frivil-lige i Røde Kors, men kanskje på et an-net område, sier Nygaard.

Å gjøre en forskjellTøffe leteoppdrag til tross, Røde Kors Hjelpekorps er en av organisasjonens mest populære aktiviteter for frivillige, med lange ventelister. Det er en fritids-syssel utenom det vanlige, der hobbyen er å ha omsorg for andre mennesker.

– En vellykket aksjon er når vi har vært med på å bidra. Det er fint å finne den savnede, men det viktigste er å være der og gjøre en forskjell for noen. Det hen-der mannskapene ikke finner den som er savnet, men da kan vi alle fall slå fast at vedkommende ikke befinner seg i de områdene vi har vært, sier Andersen.

– Det som gjør hjelpekorpset til en me-ningsfull aktivitet er selve oppgavene, men også det sosiale samholdet. Det handler også om en identitet til Røde Kors. Når du først har begynt med dette, og er en del av det, så er du en del av noe større. En gang hjelpekorpser, alltid hjelpekorpser. Så enkelt er det.

Førstehjelps-app

Røde Kors har en egen Førstehjelps-app. Den ligger tilgjengelig i App Store, den er gratis og er utviklet i samarbeid med vår partner Aleris.

Lurer du på hvordan du skal laste den ned kan du lese mere om dette her: www.rodekors.no/app

Hva er en førstehjelps-app?En app er en mobilapplikasjon eller et lite dataprogram til mobiltelefonen din. En førstehjelps-app er da et lite program som gir deg kunnskap om livreddende første-hjelp, og andre hjelpemidler.

«Røde Kors Mobil Førstehjelp» som vår førstehjelps-app heter inneholder første-hjelpskunnskap og veiledning samt liste over internasjonale nødnumre, og lokaliser-ingsmuligheter gjennom en GPS funksjon med kartkoordinater.

Den inneholder også en del som heter «Lær førstehjelp» med mer detaljert førstehjelps-veiledning og en quiz med kontrollspørsmål.

Videre kan du også finne nyheter fra Røde Kors.

Når det mørkner: Utfordringene er store når natten faller på, men ved behov fortsetter mannskapene å lete. Foto: Sven Bruun

– Det som gjør hjelpe-korpset til en menings-full aktivitet er selve op-pgavene, men også det sosiale samholdet.

Fakta: Red Bike- Et prosjekt som hjelper straffedømte tilbake til samfunnet.- Innendørs sykkelløp 29. mars 2014.- Arrangeres av Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning.- Et samarbeidsprosjekt med Oslo fengsel.- Virtuell etappe rundt Tryvann som vises på storskjerm.- Verdens første sykkelkonkurranse på rulle.- Edvald Boasson Hagen deltar på rittet.


En film av ungdom. For ungdom.

Tekst: Andreas K. Hvitstein

Publikum venter. Lyset slukkes. Men på første rad sitter en gjeng ungdommer fra Café Condio som skal se seg selv på kino for første gang.

Et fornøyd team: Skuespillerne og regissøren stilte opp til fotografering under premierefesten på Café Condio.

Historien begynte for et år siden. Drømmen var å skape en film som gjorde ensomhet blant ungdom let-tere å snakke om. En film som kunne inspirere til å skape nye møtest-eder for unge, der nye bånd kunne knyttes. Filmen skulle også inspirere

unge til å satse på skole og utdan-ning. En forskningsrapport fra Nova viste at Oslo-ungdom ikke kom sær-lig godt ut når det gjaldt psykisk helse og ”Jeg er en som bryr meg”-kampanjen fra Oslo Røde Kors Ung-dom hadde allerede begynt å ta tak i

problemet. Så fikk ivrige ungdom-mer bak kaffebaren på Café Condio på Majorstua en idé. En idé som ikke bare skulle forbli en drøm.

- Med filmprosjektet Løsninger øns-ket vi å fremme kjennskap og venns-kap mellom ungdom over hele Oslo. Og vi ønsket å inspirere samfunnet til å skape flere felles arenaer, hvor unge kan møtes, forteller Marte Skjerping, aktivitetsansvarlig ved Café Condio og prosjektleder for Løsninger.

Produksjonen av Løsninger har gitt filminteresserte, unge mennesker en mulighet til å få innblikk i en ellers lukket bransje. Etter mange måneder frivillig, hardt arbeid ned av ungdommer og profesjonelle filmfolk kunne filmen rulles over ler-retet. I januar var det tid for premiere og spente ungdommer gikk inn i storsalen på Colosseum kino for å se seg selv på film for første gang.

- Ungdommene i filmgruppen har selvsagt fått et sterkt eierskap til Løsninger. Flere av dem har vært med som produksjonsassistenter og medieansvarlige. Alle har stått på som helter, sier Skjerping om den ti minutter lange kortfilmen som ble vist for en fullsatt kinosal.

Unge kjenner seg igjen - Filminnspillingen har vært spen-nende, på mange måter. Jeg kjente meg selv igjen i rollen og merket hvordan jeg forandret meg under-veis, sier Ieva.

Hun spiller karakteren Carina i kort-filmen Løsninger. Handlingen er bygget opp med temaer som er rel-evante for dagens ungdom. Ensom-het. Mobbing. Felleskap.

- Jeg tror mange kjenner seg igjen i hovedpersonene, og hva de må gå igjennom. Nesten alle ungdom-mer opplever nok noe lignende i perioder. De blir forelsket, kjenner de ikke passer inn og føler på alt de ikke kan. Mange later som om de er kjempeglade og at alt er fint, men de gjemmer seg bak en maske, sier Ieva.

En god karrierestart Det unge skuespilleren synes selve filmingsprosessen og samarbeidet med kameramannskapet har vært spesiell lærerik. Å jobbe med de an-dre skuespillerne har vært en mor-som opplevelse.

Og det har vært mer komfortabelt å spille inn selve filmen, enn å se seg selv på kinolerretet i etterkant. Verken hun eller de andre skuespill-erkollegene hadde sett filmen fiks ferdig før selve premieredagen, men Ieva var svært fornøyd da hun gikk ut fra kinosalen, etter å ha sett det redigerte resultatet.

- Dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge, jeg var nervøs og be-gynte å skjelve, så det var bra moren min var med, sier hun, og innrøm-mer å ha tenkt tanken om at dette kan være starten på en film- eller teaterkarriere.

Fakta: Løsninger

- Et initiativ fra ungdommer på Café Condio, Oslo Røde Kors.

- Aktiv Ungdom-prosjekt finan-siert av EU Erasmus +

- Regissert av Christian Nor-valls, Filmkollektivet Folke-fiender.

- Vist i storsalen på Colosseum kino 14. januar.

- Tar opp temaene ensomhet, fellesskap og identitet.

- Produsert på frivillig basis.- Kan ses på YouTube.

En film om mobbingDe unge skuespillerne fikk alle god veiledning om hvordan de skulle utrykke seg på best mulig måte, og fremføre scenene med den innlev-elsen filmen krevde. Også for Ama-nis del har hele prosjektet vært en opplevelse for livet. Hun spiller Fa-time, en jente som sliter med å passe inn og lengter etter å komme inn i et nytt miljø.

- Alle ungdommer går igjennom dette, på en eller annen måte. Rollek-arakteren min kjenner seg utestengt og savner tilhørighet i den gruppen hun er med i. Jeg tror de fleste går igjennom det samme, en eller annen gang i løpet av ungdomstiden, sier Amani.

Filmen handler også om mobbing. Den unge skuespilleren tror mye av mobbingen på skolen skjer ubevisst, at ting sies som tull i utgangspunk-tet, men at bemerkningene likevel kan ha en negativ undertone.

- Det kan selvsagt såre en person, og folk kan ta seg nær av det, uten at mobberen selv legger merke til det, sier hun.

Kult med kameracrewAmani synes samarbeidet med reg-issøren og kameracrewet på film-settet har lært henne mye om hvor-dan produksjonen av en film foregår.

- Det har vært morsomt å jobbe med de andre skuespillerne og interes-sant å høre om hvordan de andre

karakterene i filmen var. Også er det jo flott at folk har jobbet helt frivillig med dette, sier hun.

Amani trodde Condio i utgang-spunktet skulle lage en egen ung-domsfilm, men visste ikke at pros-jektet skulle bli såpass omfattende og profesjonelt gjennomført som det ble. Og hun hadde ikke sett for seg at den skulle vises i storsalen på Colosseum, Norges største kino.

- Det var stort og sjokkerende å få den sjansen. Jeg var vel litt nervøs like før premieren, gruet meg litt, men det var utrolig artig å se resul-tatet. Man får jo god erfaring fra et prosjekt som dette, og det har vært gøy å se hvordan ungdom kan skape en film sammen.

Et relevant manusDet er Filmkollektivet Folkefiender, med regissør Christian K. Norvalls i spissen, som har stått for regi, redi-gering, lydarbeid og lyssetting. Han mener det er relevant og viktig at det produseres filmer rettet mot ungdom. Da han arrangerte audi-tion for Løsninger så han etter unge skuespillere med et naturlig talent, var trygge på seg selv og kunne gå rett inn i prosjektet og rollene.

- Jeg lette etter ungdommer som ikke var bekymret for å stå på en scene eller foran kamera. Det var avgjørende at manuset var relevant og at det ikke dukket opp en scene de ikke kjente seg igjen i. På den måten ble det også enklere for de

unge skuespillerne å gå inn i rollene, sier regissøren, som også forteller at han har jobbet en del med etablerte skuespillere, men at det krever mer forarbeid og drøftinger rundt ma-nus.

- Ungdommer har ikke et like stort behov for å gå inn i en emosjonell prosess som det voksne gjerne har. Jeg kan helt enkelt forklare hva en scene går ut på og hva de skal gjøre for å spisse det hele. De fanger det da ganske lett. Det er enklere å job-be med ungdommer, sånn sett. For dem er det bare gøy å leke og prøve forskjellige ting, sier regissøren.

Enkelt å finne talenteneRegissøren forteller at Løsninger har vært et intuitivt prosjekt og en film der ungdommene har fått an-ledning til å gi mye av seg selv. Alle har jobbet frivillig gjennom prosjek-tet, både regissøren, skuespillerne og filmskapere. Ved utvelgelsen av unge skuespillere har mye gått på potensiale og umiddelbart talent. Norvalls så at skuespillerne i filmen hadde glimtet i øynene som skulle til. Han er fornøyd med innsatsen fra ungdommene og forteller at samar-beidet har fungert godt.

- Jeg så for meg at vi hadde valgt ut de rette skuespillerne til filmen, der-for hadde jeg høye forventninger til dem, og alle leverte. Men jeg var overrasket over hvor lett det var å finne dem.Løsninger på Colosseum: Filmen ble for første gang

vist på lerretet i storsalen på Norges største kino. Foto: Yasir Islam Foto: Marte Skjerping


Prøv å si disse ordene #ivirkelighetenogsåVi kan ha 400 venner på Facebook, men likevel mangle noen å snakke med. En av fire nordmenn er plaget av ensomhet. Også noen du kjenner.

Ta kontakt med noen du ikke har sett på lenge, og hjelp oss å skape et varmere samfunn!

Foto

: Sus

anne

A.F

inne

s

Svar riktig på alle spørsmål og bli med i trekningen av et 2-døgns cruise med Color Line. Gavekortet gjelder for 2 personer Oslo og Kiel tur/retur i 3-stjerners utvendig lugar.

1. Hvilket utstyr trenger en hjelpekorpser som skal på leteaksjon?

2. Hva heter laget Lars Petter Nordhaug er en del av?

3. Hva heter webløsningen Digital Leksehjelp bruker?

4. Hva heter regissøren bak ungdomsfilmen Løsninger?

5. Hva ble Anders Oustorp imponert over da han kom til Filippinene?

Send svarene innen 1. mai til: [email protected].

Husk å skrive ”konkurranse” i emnefeltet og navn, adresse og telefonnummer i mailen.

Konkuranse

God påske!

Vinn tur!

RØDE KORS avisa OSLO 1312 RØDE KORS avisa OSLO 1-3-4-9-11

- Katastrofen skapte et sterkt engasje-ment og folk hadde en opplevelse av at hjelpeaksjonen var en god ting å støtte opp om. Dette var en hendelse som alle la merke til, sier Anders Oustorp, en av flere delegater fra Røde Kors som brøt opp og satte kurs mot landet alle hadde fått et forhold.

Nyhetsmeldingene fra katastrofen gikk verden over. Et fly med 32 tonn medisinsk utstyr i lasten satte kursen østover. Oust-orp var økonomi- og personalansvarlig for 70 ansatte ved Røde Kors-sykehuset i Basey. En time unna lå Tacloban, stedet der mediebildene med store ødeleggels-er ble kringkastet over hele verden.

- Vi reiste inn til et sted hvor alle andre rei-ser ut av, men dette hadde vi forberedt oss på lenge.

Lagarbeid for bedre helsehjelpAlle delegater brettet opp ermene for å montere teltene. Da feltsykehuset var ferdig opprigget, gav dette et fullverdig helsetilbud samfunnet ikke hadde hatt ellers. Pasientene kunne tas imot til op-erasjoner, fødsler med keisersnitt ble gjennomført og enklere legekonsultas-joner dekket et prekært behov. Mottake-lsesavdeling, operasjonsstue, medisin-lager, røntgentjeneste og sengeposter. Leger, sykepleiere og kirurger sørget for at kroniske sykdommer ble behandlet

og at mange barn fikk sårt tiltrengte me-disiner.

- Giverne har virkelig vært med på å hjelpe mange mennesker i dette områ-det, en by på rundt 250 000 innbyggere, som var og er sterkt berørt av hendelsen. Alle som gav penger til Røde Kors bidro til at lokalsamfunnet her fikk det ves-entlig bedre, sier Oustorp.

Å bygge opp igjen et samfunn Røde Kors var med og hjalp lokalsamfun-net gjennom en vanskelig tid, men Oust-orp er også imponert over drivkraften de lokale innbyggerne bar på.

- Innbyggerne hadde et sterkt engasje-ment med å få samfunnet på beina igjen. Ut i fra å nesten ikke ha noen ting, forstod befolkningen at de måtte rydde opp og at de måtte ta i bruk ressursene som var tilgjengelige.

Tekst: Andreas K. Hvitstein

Helsehjelp når alt er ødelagt

Etter tyfonens herjinger på Filippinene hadde helsetilbudet kollapset. Takket være innsamlingsaksjoner i Norge kunne Røde Kors sende hjelpedelegater til landet.

En skadeskutt by: Anders Oustorp foran en stor båt som ble kastet opp på veien under tyfonen.


16 RØDE KORS avisa OSLO

B-BladRETURADRESSE:

Postboks 23853003 Drammen

Pressebilde Åsne Havnelid. (Foto: Røde Kors)

Documents

Røde Kors-avisa, april 2014