Embed Size (px)
Citation preview
02/12/2015
1
KONTEKSTBASERTNATURFAGUNDERVISNING
Eksempler på forskningsbasert undervisning med
mat som kontekst
Erik Fooladi
?
02/12/2015
2
Høgskulen i Volda
– Naturfaglærerutdanning
– Mat og helse-lærerutdanning
– Fagdidaktisk forskning og utvikling
PRESENTASJON
Naturfagsenteret (2012-15)
– Læringsressurser
– Utviklingsarbeid
– Samarbeid
– Div. andre bidrag
2014/15
DISPOSISJON
• Del 1: Generelle utfordringer i naturfag
– Kontekstbasert undervisning, naturfaglige arbeids-/tenkemåter
• Del 2: Læreplanene – muligheter og utfordringer
– LK06: støtte eller hindring for yrkesretting?
• Del 3: Eksempler
– Naturfaglige tenkemåter i møte med mat
– Systematisk smaking
02/12/2015
3
Wikimedia: Roccodm
Tölö Specialiseringsgymnasium
Del 1
Maiju Tuomisto
Del 1
02/12/2015
4
UTFORDRINGER (I) – ELEVENE
Flertallet av elevene kommer ikke til å gå inn i enstudie-/yrkeskarriere innennaturvitenskap/teknologi
Har konsekvenser for• Innhold• Perspektiv/innfallsvinkel til undervisning• Metoder
Aikenhead (2006). Science education for everyday life: evidence-based practice. New York: Teachers College Press.
Del 1
UTFORDRINGER (II) – TENKEMÅTER
Lærerstudenten «Siri» (mat og helse)
«Vennene mine sier at jeg har begynt å snakke så rart når vi
lager mat sammen»
Bla bla blabla bla bla
Blablablablablabla
Del 1
02/12/2015
5
(GLOBALE) UTFORDRINGER I NATURFAG
Gilbert m.fl. (2006, 2011)
• Overlessede læreplaner med mange isolerte fakta som skal læres
• Fragmenterte læreplaner – vanskelig for elever å sette begreper sammen til et fornuftig “mentalt kart”
• Problemer med å overføre kunnskap fra en læringssituasjon til en annen
• Manglende relevans for elevens egne liv
• Forvirring omkring hvorfor man trenger å lære naturfag
Eks. Rocard m.fl. (2007)
• Naturfag framstår som et faktapreget fag framfor ett som handler om arbeids- og tenkemåter
Fe
llesfa
g-u
tford
ring
er
i yrk
eso
pp
lærin
g
Del 1
DEL 1: KONKLUSJON
• Naturfag bør (må?) gjøre en forskjell
– Relevans
– Overføre kunnskap ut av klasserommet
• Fokusere på tenkemåter og arbeidsmåter i tillegg til «fakta»
– Måter å tenke på preger oss sterkere enn memorerte fakta
– Vesentlig kunnskap i dagens samfunn
– (Potensielt) generelt anvendelig på tvers av situasjoner
• Avledet fra dette: mat/matlaging er en unik arena
– Stort rom for å tenke naturfaglig
– Møtet mellom håndverk og vitenskap = utfordrende og spennende + ettertanke
– Gir umiddelbar og sporbar respons når man tester sine hypoteser
• I motsetning til de fleste andre sosiovitenskapelige tema (helse, bærekraft, miljø, GMO…)
• Naturfag bør (må?) gjøre en forskjell
– Relevans
– Overføre kunnskap ut av klasserommet
• Fokusere på tenkemåter og arbeidsmåter i tillegg til «fakta»
– Måter å tenke på preger oss sterkere enn memorerte fakta
– Vesentlig kunnskap i dagens samfunn
– (Potensielt) generelt anvendelig på tvers av situasjoner
• Avledet fra dette: mat/matlaging er en unik arena
– Stort rom for å tenke naturfaglig
– Møtet mellom håndverk og vitenskap = utfordrende og spennende + ettertanke
– Gir umiddelbar og sporbar respons når man tester sine hypoteser
• I motsetning til de fleste andre sosiovitenskapelige tema (helse, bærekraft, miljø, GMO…)
Del 1
02/12/2015
6
LÆREPLANER (NATURFAG VG1)
Del 2
Del 2
02/12/2015
7
LÆREPLANER (RM VG1)
Del 2
Del 2
02/12/2015
8
DEL 2: KONKLUSJON/PÅSTAND
Mange muligheter……men ikke før vi (naturfaglærere) virkelig interesserer oss for
yrkesfagene vil (natur)faget bli virkelig relevant.
Hvis vi starter med naturfag og så spør hvordan dette passer inn i
yrkesfaget risikerer vi å miste troverdigheten mht. relevans.
Utfordringer:
• Hvilket innhold fra naturfag vil gjøre noe reelt for yrkesfaget?
• På hvilken måte kan naturfag gjøre en forskjell?
• På hvilke måter kan naturfag fornye profesjonen/yrkesfaget?
Del 2
Vilje
EKS.: FORSKERSPIREN OG MAT
«Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser
med identifisering av variable, innhente og bearbeide
data og skrive rapport med diskusjon av
måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder»
(LK06, Forskerspiren, naturfag vg1)
Del 3
02/12/2015
9
SMAK SOM DATAINNSAMLING
• Tre (evt. to) typer appelsinjuice– Eks. ulike produsenter, ferskpresset/konsentrat osv.
• Vurdere disse på ulike aspekter ved smak– Eks.: bitterhet, syrlighet, sødme, appelsinsmak, fylde,
preferanse
• Kollektiv blindsmaking = datainnsamling
• NB: ikke statistisk/metodisk helt korrekt– Praktisk/pragmatisk innfallsvinkel
Del 3
BLINDSMAKING VERSJON 1RADARDIAGRAM
Del 3
Vurderingstabell
Juice A Juice B Juice C
Ra
ng
ér
juic
e A
-C f
ra m
est
/hø
yest
(3
) ti
l
min
st/l
ave
st (
1)
for
hve
r e
ge
nsk
ap Bitterhet
Sødme
Syrlighet
Mest appelsin
Fylde
Foretrukket
(hvilken foretrekker du?)
Kommentarer
02/12/2015
10
METODE OG RESULTAT
• Rangerer fra mest til minst (1 - 2 - 3 poeng)
– Håndsopprekking
• Plotter i regneark
• Gir detaljert informasjon
• Få respondenter ok
• Krever smakspanel med noe erfaring
• Tidkrevende
• Visuelt elegant
Del 3
0
10
20
30
40
50
60Sweetness
Bitterness
Acidity
Fruitiness
Body
Liking
A
B
C
BLINDSMAKING VERSJON 2ENKEL TABELL
Del 3
Vurderingstabell
Juice A Juice B Juice C
Gi
ste
mm
e i
he
nh
old
til
kri
teri
et Mest bitter
Mest søt
Mest syrlig
Mest appelsin
Mest fyldig
Mest foretrukket
Kommentarer
02/12/2015
11
METODE OG RESULTAT
• Gir stemme til den «som er mest/minst xxx»
• Vurderer i tabell
– Kan lage søylediagram
• Gir mindre detaljert informasjon
• Best hvis flere respondenter (eks. hel klasse)
• Fungerer for lite øvet smakspanel
• Raskere, gir tid til drøfting (viktig!)
Del 3
HVA SÅ? (DRØFTING)
• Datainnsamling er bare halve jobben
• Studere/diskutere resultatene minst like viktig– Krevende å holde fokus etter at data er samlet inn
• Diskutere feilkilder/svakheter i forsøket er viktig
• Tidkrevende
• Kunnskapskrevende
• Ikke alltid et entydig svar (men dette er ok!)
Del 3
02/12/2015
12
JUICEFORSØKET: +/-
• Relevant?
– Ja
• Stimulerer naturfaglige arbeids-/tenkemåter?
– Tja, avhenger av hvordan man drøfter resultatene!
• Umiddelbar respons?
– Ja
• Sporbarhet fra resultat til årsak?
– Nei!
Del 3
EKS.: HEVEMIDLER I SMÅKAKER
Tema og mål• Kontekst: småkaker
• Tema: kjemiske reaksjoner, kjemiske hevemidler,
syre/base, eksperimentstrategi, sensorisk analyseteknikk
• Metoder: eksperiment, samtale/diskusjon, kakebaking,
«vitenskapelig smaking»
• Mål: koble kjemi med hverdag, øve på å tenke systematisk
om ting hjemme såvel som på skolen
Del 3
02/12/2015
13
DEL 1: LAB 2 TIMER• Ballong + erlenmeyerkolbe
• 1 ts hevemiddel i ballongen,
litt romtemperert vann
i kolben
• Hva skjer/skjer ikke?
– Oppsummere sammen
• Gjøre endringer /variere
– Temperatur, tilsetninger
Del 3
Bakpulver Bikarbonat Hjorthornssalt
Med vatten Lite gasutveckling Ingen gasutveckling ??? (osäkert)
Med varmt vatten God reaktion ?? (variabelt) ?? (möjligtvis nån reaktion)
Citron (inte testat) God reaktion (inte testat)
Ättika (inte testat) God reaktion (inte testat)
Citronsyra (pulver) + vatten
(inte testat) God reaktion (inte testat)
pH (sur, neutral, basiskt)
02/12/2015
14
HEMUPPGIFT• Baka småkakor
• Hovudfråga: Vilken effekt har hävmedlet?
• Måste enas om
– Typ kakor
• Metod: testa alla trehävmedel parallellt
– Varje grupp testar två hävmedel
• Varför det?
– Hur kan vi minimera felkällor?
• Se genom receptet
• Andra saker?
Del 3
BONDKAKOR…
http://www.arla.se/recept/bondkakaor/
NB
Del 3
02/12/2015
15
http://mittkok.expressen.se/recept/drommar
…ELLERDRÖMMAR?
For å aksentuere forskjeller:- Øke steketemperaturen- Øke steketiden- Bruke like mengder hevemiddel
Del 3
ALTERNATIV
• Sveler/lapper– Raskere alternativ
til samme forsøk
– Kriterium: oppskrift som
krever ett kjemisk
hevemiddel
http://www.melk.no/oppskrifter/frokost-kvelds/melkeretter-groter/lapper/
Del 3
02/12/2015
16
DEL 2: HJEMMEARBEID + MINIMUM 2 T
Bakpulver Bikarbonat Hjorthornssalt
Grupp blå X X
Grupp Clarence X X
Grupp rosagrisarna
X X
Grupp MEBAVA X X
Grupp Julia X X
Del 3
BLINDSMAKING / SENSORISK VURDERING
ANatron
BHornsalt
CBakep.
D
Søtest 24 0 18
Mest bitter 9 16 12
Brunest/mørkest 12 23 13
Lysest 21 5 21
Hardest 11 0 Mange
Mykest 1 Mange 2
Mest porøs 5 Mange 6
Mest nøtteaktig/karamellaktig
14 12 14
Best 19 9 15
Kommentarer
A
B
C
(D)
Individuell smaking
Telle antall hender → kvantitativt mål på smak
Del 3
02/12/2015
17
BLINDSMAKING – ALTERNATIV VERSJON
Bakepulver Natron Hornsalt Blind
Gr. 1 X X
Gr. 2 X x
Gr. 3 X x
Gr. 4 X X
• Hver gruppe lager en tabell på et stort ark (gråpapir)• Plasser småkakene fra de ulike gruppene på tabellen• Evaluér og diskutér (sammenligne kolonnene mot hverandre)• Samle data I evalueringsskjema (tell ant. hender)
DISKUSJON OG KONKLUSJON
Palincsar & Magnusson (2001). The Interplay of First-Hand and Second-Hand Investigations to Model and Support the Development of Scientific Knowledge and Reasoning.
Veiledende spørsmål
Gjør det noen forskjell om vi erstatter et kjemisk hevemiddel med et
annet?
Hvis ja, hva er forskjellen og kan vi forklare det?
• Kan vi gjøre noen kvalifiserte gjetninger basert på resultatene våre?
• Finnes det annen informasjon som kan hjelpe oss å tolkeresultatene?– Andrehånds utforsking (Palincsar & Magnusson, 2001)
