1 av 24

PROTOKOLLfra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag

Møtedato 24.08.2016 Vår dato: 30.08.2016Møtetid 9:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag BondelagMøtested Stokkøya Sjøsenter,

StokkøyaTelefon

Sak 15/01008Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Kari Åker, Frank Røym, Sissel Berge, Kristine Ek Brattset, Knut Johan Singstad (1. vara), Julie Gunnerød (STBU)

Forfall: Wenche Wulff Rønning (STBK)

Til behandling:

Faste saker Styret:

1/2016 Godkjenning av innkalling og sakslisteVedtak: Godkjent

2/2016 Godkjenning av styreprotokollVedtak: Protokoll fra siste styremøte 03.06 godkjennes neste styremøte 27. september

3/2016 Referat fra faste utvalg og prosjekter- Trøndersk kornutvalg- Landbruk 21- Økologisk korn- Storfeprosjektet- Fjell landbruksprosjektet på Røros

4/2016 Rapport fra fylkesstyret- Matauk på Oppdal- Voksenagronomen- Besøk av Knut Storberget i Rissa og på Mære 6 september- Fadderlagsrunden. Fadderlagsrunden eget tema på styremøte 27. september- Tenketank 28. oktober. Program

5/2016 Rapport fra STBK og STBU

6/2016 Rapport fra fylkeskontoret- Trøndersk Matfestival – Rapport utdelt i møte. Nytt ønsket avsnitt om

mulige/ønskede forbedringer- Regnskapsstatus- Nofence- Fagråd mat og Drikke- Kylling møte 19. september. Frank, Lars Morten, Jon Gisle og Berit deltar- Åpen Gård arrangement i Malvik, Orkdal, Lauvøya, Agdenes og Melhus- Statsallmenningsutvalget – referansegruppe. Frank Røym er utnevnt som

representant fra Sør-Trøndelag, og møter 7. september til drøftingsmøte om aktuelle problemstillinger.

- Sak til neste styremøte – Nettverksarbeid- Odelscamp 11 – 12 november- Kurs nye/unge bønder 31.10-01.11 i Nord-Trøndelag og 04.11 – 05.11 i

Sør-Trøndelag

2

Saker til behandling

26/16 14/01096-50 Endringer av konsesjonsloven - Høringssvar fra Sør-Trøndelag Bondelag

Vedtak

Styret i Sør-Trøndelag Bondelag vedtar høringsuttalelsen nedenfor.

Saksutredning

Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. loven § 1. Formålsbestemmelsen legger opp til at flere hensyn kan tilgodeses, bl.a. framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet og bosettingen.

Hovedregelen i konsesjonsloven er fastsatt i § 2, og innebærer at det oppstår konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom. Konsesjonsplikt betyr at den som erverver eiendom må få ervervet godkjent av konsesjonsmyndighetene. Det er imidlertid gjort en rekke viktige unntak fra hovedregelen i loven selv. Departementet kan dessuten gjøre unntak fra konsesjonsplikten gjennom forskrift. Landbruksdirektoratet er gitt myndighet til å avgjøre enkeltsaker som gjelder unntak fra konsesjonsplikt.

Loven har også regler som gir adgang til å fastsette lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense

(såkalt nullgrense-forskrift), jf. loven § 7

Sør-Trøndelag:I dette fylket er det om lag 11.200 landbrukseiendommer og av disse er det er 5000 rene utmarks- og skogeiendommer uten boligbebyggelse Det er i dag konsesjonsfrihet på ca. 3.000 landbrukseiendommer under 25 dekar og/eller under 100 dekar totalareal. Det betyr at det er konsesjonsplikt i dag på ca. 8.200 landbrukseiendommer i fylket og av disse er ca. 2000 rene skog- og utmarkseiendommer. Det er ca. 6.200 eiendommer i dag over 25 dekar med boligbebyggelser og ca. 5.700 eiendommer over 35 dekar med boligbebyggelse. En endring av konsesjonsloven som regjeringen forslår vil altså medføre at ca, 500 nye jordbrukseiendommer i Sør-Trøndelag blir konsesjonsfrie og ca. 2000 nye skog- og utmarkseiendommer som kan omsettes uten noen form for kontroll eller godkjenning.

Konsesjonsloven – en suksessEiendomspolitikken i Norge har gitt oss et landbruk der det er mulig for den enkelte bonde å eie og drive egen jord og skog. Vi har privat og lokalt eierskap til ressursene. Familiejordbruk med selveiende og selvstendige bønder er ifølge FN den mest effektive og bærekraftige måten

3

å produsere mat på. Vi er ikke alene om å mene at priskontrollen og konsesjonsloven fungerer etter hensikten, nemlig å sørge for at landbrukseiendom blir brukt til skog- og jordbruksdrift og at eierskapet er fordelt på de mange. I fjorårets høringsrunde om konsesjonsloven svarte 9 av 10 kommuner at loven fungerer, at den er et godt og viktig verktøy, og at de vil beholde den.

Ikke typisk norsk med eiendomspolitikkDe aller fleste

europeiske land har lover som regulerer eierskapet til jord og skog. Dette er ikke spesielt for Norge. Se figur. Sverige og Danmark er land som har gått langt i å liberalisere eiendomspolitikken, men de har også store utfordringer i landbruket, Sverige med stor nedgang i matproduksjonen og Danmark med svak lønnsomhet og høy gjeld.

4

EndringsforslageneRegjeringen foreslo først å fjerne priskontrollen i konsesjonsloven. Så kom et forslag om å fjerne hele konsesjonsloven. Det var ikke politisk flertall for dette. Vi forstår at det er ulike ideologiske meninger om eierskap til jord og skog skal reguleres. Endringene som nå er foreslått, er omfattende og må ikke oppfattes som et godt kompromiss. Over tid kan disse endringene uthule konsesjonsloven og føre til store endringer.

Lovforslagene kan i korthet fremstilles slik: 1. Arealgrensen for odlingsjord, lovbestemt boplikt og konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom, heves fra 25 dekar til 35 dekar full- og overflatedyrka jord. Presisering:

Fortsatt konsesjonsplikt når eiendommen har et totalareal på mer enn 100 dekar. Fortsatt boplikt når eiendommen har mer enn 35 dekar full- og overflatedyrka jord. Fortsatt odlingsjord med mer enn 35 dekar full- og overflatedyrka jord og/eller mer

enn 500 dekar produktiv skog.

2. Beløpsgrensen for priskontroll skal fastsettes ved forskrift, ikke som i dag ved rundskriv.

3. Priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer oppheves. Ren skogeiendom defineres som bebygd og ubebygd eiendom med maksimalt 35 dekar full- og overflatedyrka jord. Presisering:

Fortsatt priskontroll også på skog, når den samlede eiendommen har mer enn 35 dekar full- og overflatedyrka jord.

Ikke lenger priskontroll på ubebygd eiendom med jordbruksareal (under 35 dekar). Her er det imidlertid også fremmet et alternativt forslag om fortsatt priskontroll på ubebygd eiendom med full- og overflatedyrket jord under 35 dekar.

4. Det unntas fra plikten til å søke om fradeling av tun og søknad om konsesjon når eiendommen selges som tilleggsjord eller -skog. Forutsetningene for unntakene er følgende:

at det fradelte tunet ikke overstiger fem dekar, at resten av eiendommen selges som tilleggsjord til enten

o tilgrensende eiendom, eller o leietaker eller forpakter av jordbruksareal på eiendommen i minst fem år.

Kjøperen har egen eiendom med minimum 5 dekar jord eller 25 dekar produktiv skog, (altså ikke over 35 full- eller overflatedyrka eller 500 dekar produktiv skog som det står et annet sted i høringsbrevet).

Kjøperen oppfyller driveplikten på egen eiendom. o Presisering: Ikke (lenger) krav om driftsmessig god løsning eller

avstandsbegrensning. o Leieavtalens varighet regnes fra det tidspunkt den ble mottatt av kommunen.

5. Det unntas fra plikten til å søke om fradeling av ubebygde tomter ikke over 2 dekar til bolig, fritidshus eller naust. Presisering:

Unntaket gjelder ikke på full- og overflatedyrka jord eller innmarksbeite. På udyrket, dyrkbar jord må det først søkes omdisponering etter jordloven § 9. Fortsatt plikt til å søke deling etter plan- og bygningsloven.

5

6. Kravene om 10-årig leieavtale, om at avtalen skal gi driftsmessig gode løsninger og om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom, oppheves. Presisering:

Skriftlighetskravet opprettholdes. Eieren får plikt til å sende kopi av leieavtalen til kommunen. Kommunens tvangsmidler i drivepliktspørsmål begrenses til tvangsmulkt

7. Departementet foreslår en tilføyelse i jordloven § 18 (føresegner om tilskudd) om at endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg, slik at staten ikke først er nødt til å få fastslått betalingsplikten ved dom.

Følgende spørsmål ønskes særlig besvart av fylkesbondelagene:

1) Hvilken betydning vil det ha for fortsatt matproduksjon, lønnsom utmarksdrift og opprettholdelse av jordbruksarealet i ditt fylke, dersom arealgrensen for konsesjons- og boplikt heves fra 25 dekar til 35 dekar full- og overflatedyrka jord.

Svar: Isolert sett vil det kanskje ikke ha den store betydningen i vårt fylke, men det fører til konsesjonsfrihet til flere eiendommer som kan blir rene hobbybruk og således gå ut av ordinær matproduksjon. Økt antall småbruk ute av ordinær jordbruksproduksjon vil også medvirke til å øke problematikken omkring gjerdehold og andre fellestiltak i jordbruket, samt arronderingsulemper.

2) Hvilken betydning vil det ha for fortsatt matproduksjon, lønnsom utmarksdrift og opprettholdelse av jordbruksarealet i ditt fylke dersom priskontrollen oppheves på eiendommer (bebygd og ubebygd) med maksimalt 35 dekar full- og overflatedyrka jord?

Svar: Dette vil virke klart prisdrivende og medvirke til en prisøkning på omsetning av andre landbrukseiendommer, også innen familien.

3) Departementet har lagt til grunn at formålet med de fleste erverv av ubebygde eiendommer med både jord og skog er å bruke arealet som tilleggsjord. Hva er erfaringene fra ditt fylke på dette punktet?

Svar: Her er det store variasjoner mellom sentrale områder og ute i distriktene. I de sentrale områder vil boverdien og framtidig jordverdi gjøre at det er attraktivt å selge og kjøpe hele landbrukseiendommer. Det samme kan være for større utmarkseiendommer ute i distriktene. Mindre bruk ute i distriktene blir ofte tilleggsjord til naboeiendommer, men det er relativt lite omfang av salget. De aller fleste eiendomssalg skjer innen familien og der selges sjelden noe av jorda som tilleggsjord. Derimot leier de fleste ut jorda i slike tilfeller.

4) Bør det fortsatt være konsesjonsplikt og priskontroll ved erverv av ubebygde eiendommer med full- og overflatedyrket jord (inntil 35 dekar)? Bør det eventuelt settes en nedre grense for konsesjonsplikt og priskontroll, og i så fall hvor?

Svar: Det er ingen grunn for at det ikke skal være noen form for priskontroll på ubebygde landbrukseiendommer. Vi mener at alle dagens konsesjonsgrenser må videreføres. De er i grunnen mer enn nok liberale.

5) Norges Bondelag har tidligere spilt inn at det bør legges til rette for konsesjonsfritt kjøp av innmark som grenser til en aktiv kjøpers innmark samt utmark som grenser til en aktiv kjøpers eiendom, men slik at konsesjonsplikt igjen inntreffer når eiendommen har nådd en viss størrelse i henholdsvis inn- og utmark. En slik regel ville gitt et

6

incitament til å oppnå gode rasjonaliseringer ved salg til nærmeste nabo, og samtidig med et begrenset antall konkurrerende interessenter. Lovforslaget legger opp til konsesjonsfritt kjøp av tilgrensende eiendom uten slike begrensninger som nevnt. Hvordan stiller ditt fylke seg til lovforslaget?

Svar: Vi er tilhenger av Norges Bondelag sitt forslag

6) Hvilke konsekvenser vil det bli for ditt fylke dersom det tillates konsesjonsfritt kjøp av jord som har vært leid i minst 5 år, uten nærmere reguleringer som avstand.

Svar: Dette forlaget kan bidra til å sementere en eierstruktur som kan skade rasjonell landbruksdrift mange år framover og som vil bidra til å øke kostnadene i landbruket. Vi mener det må være en avstandsgrense som det kan dispenseres fra av kommunene (anke til Fylkesmannen)

7) Har ditt fylke forslag til en annen (og snevrere) avgrensning av hvem som skal kunne kjøpe tilleggsjord konsesjonsfritt, enn det som er nevnt i punkt 6?

Svar: Vi mener at kjøpere av tilleggsjord bør være aktive bruk som grenser inntil jorda eller ligger i en avstand ikke over 10 km. Eller er nærmeste aktive bruk uansett avstand.

8) Er det hensiktsmessig at eiendommer med ned til 5 dekar jordbruksareal (inklusive gjødsla beite) eller 25 dekar produktiv skog, skal være i posisjon til konsesjonsfritt erverv av tilleggsjord? Hvis ikke, hva bør være nedre grense på kjøpers eiendom?

Svar: Her er det vanskelig å være generell. Det kan hende at eiere av småbruk ønsker å bli heltids bønder og satser på landbruk, men har bygget seg opp en heim på småbruket. Vi vil tro at slike tilfeller er sjeldne, men dersom vi beholder en konsesjonslov vil jo dette blir berørt og vurdert i søknadsgodkjenningen.

9) Hvordan stiller ditt fylke seg til forslaget om å tillate fradeling av ubebygde tomter inntil 2 dekar til bolig, fritidshus eller naust, uten jordlovbehandling?

Svar: I prinsippet vil jo slike tilfeller blir regulert av og behandlet gjennom Plan-og Bygningsloven i henhold til kommunens arealplan. Imidlertid er vår erfaring at mange saker i kommunene er dispensasjonssaker der jordlovsvurderingen er helt sentral. Dersom en slipper dette fritt vil et liberalt kommunestyre kunne tillate bygging på arealer inntil eller på dyrkajord til stor framtidig skade og ulempe for jordbruket. En jordlovsbehandling sikrer i alle fall at jordvernet er vurdert i slike tilfeller. Oppegående lokale politikere kan også kjøre en mindretallsanke igjennom til Fylkesmannen.

10) Hvordan stiller ditt fylke seg til forslaget om fjerne kravet til 10-årig avtale ved leie av jordbruksareal?

Svar: Dette vil være et alvorlig tilbakeslag for den aktive bonden, som helt vil kunne mangler sikkerhet for framtidig drift og ved investeringer. Vi er sterkt imot dette forslaget. Det som burde vært gjort er en henstilling til kommunene om å behandle leieavtaler slik forskriften hjemler, nemlig i tråd med jordloven. Da kunne en kanskje ha unngått ulagelige driftsforhold og store transportavstander.

11) Hvordan stiller ditt fylke seg til forslagene om å fjerne kravet til driftsmessig gode løsninger ved leie av jordbruksareal og om at leiejord ikke behøver å være tilleggsareal til annen landbrukseiendom, men gjenstand for selvstendig drift?

Svar: Dette vil ha negative konsekvenser for den aktive bonden.

7

12) Hva mener ditt fylke om forslaget om at endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd skal være tvangsgrunnlag for utlegg?

Svar: Dette virker unødig strengt og kan føre til unødvendige konkurser.

Generelle kommentarer:

Har Norge behov for en av Europas mest liberale eiendomsregelverk? Hvilke fordeler har vi av dette og hvilke fordeler har vi av å styre eierforholdet i landet gjennom et regelverk som forvaltes lokalt og regionalt?

Å søke konsesjon er en grei sak dersom man oppfyller intensjonene i loven. Formålet med denne kontrollen er å sikre at jorda brukes til matproduksjon og at det gir driftsmessige gode løsninger.

8

27/16 15/00625-3 Lokale årsmøter høsten 2016

Vedtak

Årsmøtene avholdes i tidsrommet 17.10-31.10. Fylkesstyret og administrasjonen møter på 2-3 årsmøter avhengig av hvilke ønsker lokallagene har.

Saksutredning

Norges Bondelag’s lover sier at årsmøtene i lokallagene skal holdes innen 1. november hvert år.

Årsmøtene har vært gjennomført over samme mal i mange år med varierende oppmøte.Det er viktig å oppfordre lokallagene om å ha ett aktuelt tema der evt. eksterne foredragsholdere kan leies inn. Det kan gjennomføres i forkant eller etterkant av årsmøte. Kanskje flere medlemmer får lyst til å møte opp.

Sør-Trøndelag Bondelag ønsker å gjennomføre årsmøtene i tidsrommet 17.10-31.10.

Skjema med forslag på aktuelle årsmøtedatoer blir sendt ut til lokallagslederne, der de vil få en frist for tilbakemelding på dato, tema og om de ønsker besøk.

Aktuelle temaer fylkesstyret/adm. ønsker å ta opp: Valg 2017 Ny jordbruksmelding Medlemspleie – nye medlemmer. «Først i Tunet» Rovdyr (i de lokallag dette er aktuelt) Klima og Miljø Nytt næringspolitisk program – mål:

- Trygg mat og dyrevelferd i verdenstoppen- Landbruk i hele landet- Verdiskaping og levende lokalsamfunn- Bærekraftig bruk av ressursgrunnlaget

Flere aktuelle tema diskuteres i møte.

Diskusjoner i møte:1. Forslag på gjennomføring av årsmøtet er å arrangere ett Fjøsbesøk, og årsmøtesaker i

etterkant av besøket. Det kan være med å trekke flere medlemmer til å delta på årsmøtene.

2. Det er viktig at ønske om besøk henvendes direkte til fylkeskontoret, og ikke direkte til hver enkelte styremedlem. Det er viktig med oversikt.

3. Sissel ønsker å delta på årsmøte i Tydal Bondelag4. Ble også nevnt regionmøtene på januar der ett av temaene skal være «Fokus på

lokallagene». Viktig også at lederne i valgkomiteen deltar.

9

28/16 16/00070-3 Høring - Planstrategi for Trondheim kommune 2016 - 2019

Vedtak

I samråd med lokallagene i Trondheim vedtar Sør-Trøndelag Bondelag følgende uttalelse til Planstrategi for Trondheim kommune 2016 – 2020, jfr saksframlegget.

Saksutredning

Det vises til forslag til Planstrategi for Trondheim kommune 2016 – 2019 med høringsfrist 5. september. Trondheim kommune skriver følgende i innledningen til Planstrategi:

Til grunn for våre vurderinger av hvilke planoppgaver som skal prioriteres frem mot 2019 ligger tre nasjonale føringer fra regjeringen; 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by - og tettstedsområder

Fire overordnede utviklingstrekk for kommunen; 1. Befolkningsvekst 2. Klimaendringer 3. Samfunnsøkonomisk utvikling 4. Teknologiske endringer

To lovpålagte oppgaver som skal vurderes i alle våre planer; 1. Folkehelse 2. Samfunnssikkerhet.

Med utgangspunkt i disse perspektivene er kommunens utfordringer og utviklingstrekk sett i forhold til Trondheim som: … den skapende byen … den attraktive byen … den inkluderende byen … en kommune i endring

Det er rundt disse fire perspektiver at planene bygger opp omkring de ulike problemstillinger som må møtes i fremtiden.

Trondheim kommune beskriver videre formålet med planen:

10

Formålet med planstrategien er å styrke den politiske styringen av den kommunale planleggingen. Gjennom planstrategiens beskrivelser av kommunens endrede rammevilkår, utfordringer og utviklingstrekk, gis bystyret mulighet til å prioritere hvilke planer som er nødvendig for å få en ønsket utvikling av kommunen og byen. I tillegg skal det fremgå om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer.

Les hele planstrategien her: https://www.trondheim.kommune.no/planstrategi16-19/

Høringssvar:Generelt:Det synes litt merkelig at denne planstrategien kommer etter at kommunestyret nylig har vedtatt den viktigste kommuneplanen for de neste årene: Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel.

En del utfordringer skal møtes på annen måte enn med en plan, f eks gjennom politiske saker, administrative beslutninger eller prosesser med andre aktører. Med de foreslåtte planene skal kommunen og byen stå bedre rustet i møte med fremtiden. En del av hovedutfordringene blir rekkefølgen av planene, da de vil skape føringer for hverandre.

Trondheim Kommune har en ambisiøs planstrategi, med i alt 29 planer som skal gjennomføres i perioden 2016 - 2019

Det er mye positivt i planstrategien:- Plan om mer samordning i arealplanleggingen- Plan for en bedre fortetting av byen- Plan for en byutviklingsstrategi med samordnet areal og transportanalyse- Plan for en sentrumsutvikling- Plan om en helthetlig matstrategi

Utfordringen for styringen av Trondheim har ikke vært mangel på gode planer fra Rådmannen, men mangel på at politikerne har fulgt planene.

Når det gjelder utviklingen av Trondheim de siste årene vil Bondelaget kommentere følgende:

Trondheim By er trønderhovedstaden. Det er dit vi trøndere drar på konserter, Matfestival, Olavfestdager, Rosenborgkamper, shopping og restaurantbesøk. Utvikling av byen Trondheim angår og berører derfor alle trøndere. Politikerne i Trondheim har et stort ansvar på vegne av en hel region. Sør-Trøndelag Bondelag er usikker på om flertallet av Trondheims politikere er sitt ansvar bevisst.

Interessen for byutvikling har knapt vært større enn i sommer, men de mange prosjektene mangler både et helhetlig perspektiv og sammenheng med byens kvaliteter og utvikling. Planlegging preges av kortsiktighet, av manglende verdisyn og visjoner for utviklingen av Trondheim som by.

Hva skaper en levende by? Arkitekt Ole Wiig mener det er plass til 50.000 nye innbyggere i boliger i Midtbyen. Ikke bare plass, men at det er behov for at mennesker bor i byen for å skape en levende by. Folk skaper byen, folk som bor, unger som leker, folk som sykler, folk som bruker uteliv og restauranter, folk som jogger eller driver annen aktivitet.

11

Det har etter hvert blitt litt for mange eksempler på manglende planlegging og byplanutfordringer knyttet til dette:

Et eksempel er planen for Nyhavna. Planen ble returnert til Byplankontoret grunnet for lav utnyttelse og få boliger. Det politikerne ikke etterspurte var en plan for hele sjøsiden – en fjordbyplan – slik at Nyhavna ikke ble vurdert isolert, men i sammenheng med hele sjøfronten fra Ila til Ladehammeren.

NTNU er blitt Norges største universitet, lokalt sammenslått med Hist. Det utløste behov for en ny campusplan. Det er allerede bestemt at Dragvoll skal fraflyttes, men til hvor? I hvilken retning skal universitets fremtidige ekspansjon skje og skal studentene fortsatt kun tilbys hybler i byens utkant? Her mangler det både spørsmål og svar. Den fremtidige campusplanen synes å bli håndtert uten sammenheng med byens utvikling for øvrig.

Videre har vi den nye flerbrukshallen på Nidarø. En reguleringssak er ute til høring og sjelden har det vært så mange og spontane reaksjoner. Denne gang er det ikke en bydel som vurderes isolert, men en enkeltbygning som vil ha enorm betydning for omgivelsene på svært mange måter og uten at det har vært presentert reelle lokaliseringsalternativer.

Trondhjemmeren Sverre Pedersens, ofte kalt Norges første byplanlegger, videreførte utviklingen med sin byplan av 1912. Han trakk store linjer og sørget for at man ved utfylling av nye havneområder samtidig tok vare på kvaliteten som elv og kanal og bassenger representerte. Vi trenger planleggere og politikere som videreutvikler Trondheim By i Pedersens ånd.

Trondheim innehar potensialet til å kunne bli en byplansuksess i verdensklasse. Vi må ha som ambisjon å gjøre Trondheim til en av Europas mest attraktive byer. Byen som fostret landets første byplanlegger kan ikke selv møte fremtiden uten en skikkelig og helhetlig byplan. La denne planstrategien være muligheten til å tenke stort og visjonært, ikke stykkevis og delt. Bondelaget savner derfor en overordnet plan, dvs en visjon for utvikling av Trondheim som by og Trønderhovedstad. Sen slik visjon vil kunne legger føringer for andre planer.

Det er svært beklagelig at en overordnet planprosess kommer etter at kommuneplanens arealdel og samfunnsdel er vedtatt. I Kommuneplanens arealdel nye vedtatt av Bystyret er det lagt ut minst dobbelt så mye areal til boligbygging på god matjord, spredt omkring i varierende avstander til Trondheim sentrum. Rådmannen har regnet ut at det er nok areal til boliger 50 år fram i tid utenfor bykjernen i Trondheim, dvs uten å tenke fortetting i det hele tatt. Både Statens Vegvesen og Fylkesmannen har stilt store spørsmålstegn ved de klima- , miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av denne utviklingen.

Jordvern:Det er en stor mangel ved den foreslåtte planstrategien, det er ingen planer om å utrede hva som skal gjøres for å ivareta verdens mest begrensede naturressurs, matjorda.

Denne jorda er den viktigste ressursen vi har når vi skal produsere mer mat til en voksende befolkning.  Å ta vare på denne jorda er den største miljøutfordringa vi har i dag.  Å beskytte denne jorda mot utbygging, slik at generasjonene etter oss har mulighet til å dyrke sin egen mat, krever langsiktig planlegging og ryggrad til å stå imot kortsiktig press fra utbyggere og grunneiere. Byen har store arealer av den beste matjorda.  Bøndene i Trondheim vil gjerne øke produksjonen av mat, de vil ha flere husdyr og foredle mer av maten de produserer selv.  

12

Vi trenger politikere som tenker langsiktig nok og som hindrer både nedbygging rundt byer og tettsteder og gjengroing i distriktene.  

En plan for å verne om dyrkamarka ikke er en plan for bondens skyld, men for byutviklingens og for innbyggernes skyld. Det er stadig større fokus på grønne byer, og økt interesse for kortreist mat.

13

29/16 16/00576-1 Eventuell sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag - mandat, prosess og framdrift

Vedtak

Saken utsettes til styremøte 27. september for å få med føringer fra Norges BondelagIngen stemmer

Vedtak (forslag fra fylkesleder Lars M. Rosmo)Styret i Sør-Trøndelag Bondelag ønsker å utrede utfordringer og konsekvenser ved eventuell sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag. Det bør derfor:

Settes ned et utvalg som ser på utfordringer og konsekvenser ved sammenslåing. Utvalget skal gi forslag til prosess.

Lages et mandat for utvalget. Det lages et notat til styret i Norges Bondelag med utfordringer og muligheter.

Enstemmig vedtatt

Saksutredning

Det vises til diskusjon på møte i Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag den 16. juni der det ble fattet følgende vedtak:

Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag ønsker å utrede utfordringer og konsekvenser ved eventuell sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag. Det bør derfor:

Settes ned et utvalg som ser på utfordringer og konsekvenser ved sammenslåing. Utvalget skal gi forslag til prosess.

Organisasjonssjefene og nestlederne i fylkesstyrene i de to fylkene bør utgjøre utvalget.

Arbeidsutvalget ønsker en sak til styremøtet i august. Nord-Trøndelag Bondelag kontaktes for å få en tilbakemelding på oppstart av en slik prosess.

Dette vedtaket er sendt Nord-Trøndelag Bondelag den 28 juni og styret i Nord-Trøndelag Bondelag har diskutert saken i et telefonmøte. Styret i Nord-Trøndelag Bondelag er positive til å starte en prosess omkring en eventuell sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag. Da nestleder er i permisjon blir det leder som går inn i utvalget.

Det er ytre faktorer som sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune, samt sammenslåing av Fylkesmannsembetene som gjør en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag til en aktuell problemstilling.

En eventuell sammenslåing av fylkeslag vil være et nytt element i Norges Bondelag, da fylkesstrukturen i Bondelaget har ligget fast om lag fra dannelsen av Norges Bondelag. Hele

14

organisasjonsdemokratiet og Norges Bondelag lover er bygget opp omkring strukturen omkring fylkeslag og lokallag.

En eventuell sammenslåing av fylkeslag i Norges Bondelag står ikke nevnt i Norges Bondelags lover, men er en meget aktuell problemstilling. Dagens regjering har lagt føringer for sammenslåing av flere fylker på sikt og det er laget flere store utredninger omkring strukturen på et nytt regionalt nivå.

Styret bør på dette stadiet komme med innspill til mandat og framdrift for en slik prosess. Jeg vil foreslå at utvalget får følgende mandat:

1. Det settes ned et utvalg som består av fire medlemmer, med to fra fylkesstyrene (nestlederne i utgangspunktet) og to fra administrasjonen (organisasjonssjefene)

2. Utvalget får i oppgave å utrede følgende:a. Eventuelle fordeler og ulemper ved en sammenslåing av Nord- og Sør-

Trøndelag Bondelagb. Konsekvenser for organisasjonsdemokratiet i Norges Bondelag, eventuelle

nødvendig endringer av lovenec. Organisasjonsdemokratiet i et eventuell sammenslått Trøndelag Bondelag

i. Fylkesstyret: arbeidsform, størrelse og godtgjørelseii. Forholdet til lokallagene

d. Praktisk gjennomføring av en eventuell sammenslåingi. Administrasjonen, oppgaver og plassering

ii. Forhold til de ansatte jfr Arbeidsmiljølovens bestemmelser, samt interne arbeidsavtaler

e. Gjennomføring av prosessen, tidsskjema, osv.

Jeg vil forslår at utvalget starter arbeidet i september 2016 og leverer en rapport innen utløpet av desember 2016. I løpet av høsten bør Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag ha et felles styremøte der eventuell sammenslåing er hovedtema. En eventuell sammenslåing bør også være tema på Regionmøtene i januar 2017.

Jeg foreslår videre at Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag arrangerer sine årsmøter på samme tid og sted i 2017 over to dager, der den ene dagen er felles.

15

30/16 16/00580-1 Nominasjon til Bondeprisen 2016 i Sør-Trøndelag

Vedtak

Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Bondelag innstiller Eivind Myklebust fra for Sør-Trøndelag Landbruksselskap til Bondeprisen 2016 med begrunnelse engasjement bondekafe og tapsårsaker i beiteområde. Administrasjonen utformer begrunnelsen.Sør-Trøndelag Bondelag foreslår at Bondeprisen gjøres mer synlig ved å legge utdelingen til større arrangement som samler mange bønder og landbruksinteresserte når det er mulig.

Saksutredning

Bondeprisen deles ut årlig av Sør-Trøndelag Landbruksselskap, og prisen ble utdelt for første gang i 2005 i forbindelse med 175-årsjubileet til Sør-Trøndelag Landbruksselskap. Bondeprisen er ved flere anledninger delt ut i forbindelse med Trøndersk Matfestival, men de siste årene er den delt ut på «Røroskonferansen» til Fylkesmannens Landbruksavdeling i oktober.

Bondeprisen til Sør-Trøndelag Landbruksselskap er en hedersbevisning til bønder som gjennom målrettet utnytting av gårdens ressursgrunnlag framstår som forbilder for dem som vil bygge og bo i bygde-Norge.

Sør-Trøndelag Bondelag og Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag nominerer annethvert år sin kandidat. I 2016 er det Sør-Trøndelag Bondelag sin tur til å foreta nominasjon.

Følgende har mottatt prisen (noen mangler, men landbruksdirektør Tore Bjørkli og Per Joar Gunnes er kontaktet for å hjelpe til med å fylle hullene):

2015: Kirsti og Ola Krokann, Oppdal2014: Arne Hernes, Ørland2013: Rune Kurås, Røros2012: Halvor Braa, Byneset/Trondheim2011: Hitra Gårdsmat ved Bodil Birkeland og Yngvar Sæther2010: Bodil og John Langmo, Stadsbygd/Rissa2009:     2008: Aud Jorunn og Lorents Landrø, Skaun2007: Elin og Harald Storli, Oppdal2006: Bortistu ved Leif Helmersen og kona, Oppdal (?)2005: Bente Engesrønning Vasli og Arnt Vasli, Oppdal (orienterte selv om dette)

Fylkesstyret må diskutere hva Sør-Trøndelag Bondelag vil oppnå med nominasjonen, hvilke kriterier som skal vektlegges mest og om medlemskap i Norges Bondelag er viktig. Kriteriene

16

er som tidligere beskrevet: «… målrettet utnytting av gårdens ressursgrunnlag (og) framstår som forbilder for dem som vil bygge og bo i bygde-Norge.»

Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Bondelag bes tenke gjennom hvilke bønder som er aktuelle kandidater for 2016. Lokallagslederne har fått en henvendelse med svarfrist 22. august på å gi innspill. Arnt Vasli sendte raskt opplysninger om den første Bondeprisen som ble delt ut. Det var han og kona som mottok den. Han syns Bondeprisen lever en anonym tilværelse, og at det i alle fall bør være en årlig reportasje i Landbrukstidende. Her kan i alle fall Sør-Trøndelag Bondelag ta litt mer medieansvar, og kanskje også foreslå at selve utdelinga legges til større arrangement som f.eks Levende Landbruk og Agrisjå når disse arrangeres.

Her er noen forslag som kan være aktuelle til årets nominasjon:

Nina og Rune Ranøien, Hoston/Orkdal (medlemmer)Sissel og Steinar Berge, Selbu (medlemmer)Eivind Myklebust og Mariann Berget, Rissa(medlemmer)Kari og John Øystein Gjønnes, Orkdal (medlemmer)Frits Arne Haugen, Melhus (ikke medlem)Halfdan Stendal og Astrid Sæther, Melhus (Astrid er medlem, Halfdan og gården ikke)Grindal Ysteri ved Turid og Ragnhild Nordbø, Rennebu (Ragnhild er medlem, Turid ikke)Kolbjørn og Laila Frøseth, Byneset/Trondheim (medlemmer)Arild Røland, Agdenes (medlem)Lars Arne Landrø, Agdenes (ikke medlem)Knut Johan Singstad og Anne, Hemne (medlemmer)Lars Ole Bjørnbet og Hilde, Orkdal (medlemmer)Nils Petter Aas og Anja, Røros (medlemmer)Ingulf Galåen, Røros (medlem)Hans Hornemann, Rissa (medlem)Hilde Humstad med familie, Åfjord (medlemmer)Bjørnar Berg, Byneset/Trondheim (medlem)Sissel Langørgen og Arnfinn, Byneset/Trondheim (medlemmer)Jon Fredrik Skauge, Orkdal (medlem)

Fylkesstyremøtet 24. august 2016:

Riktig rekke på utdelte priser ble lagt fram for fylkesstyret:2005: Bente Engesrønning Vasli og Arnt Vasli, Oppdal2006: Astrid og Lars Stokke, Melhus2007: Elin og Harald Storli, Oppdal2008: Aud Jorunn og Lorents Landrø, Skaun2009: Atle Meås, Orkdal2010: Bodil og John Langmo, Rissa2011: Hitra Gårdsmat ved Bodil Birkeland og Yngvar Sæther, Hitra2012: Halvor Braa, Byneset/Trondheim2013: Rune Kurås, Røros2014: Arne Hernes, Ørland2015: Kristi Lillebudal Krokann og Ola Krokann, Oppdal

17

Lars Morten orienterte om at utdeling av Bondeprisen på Matfestivalen ikke ble noen suksess pga at publikum ikke hørte på/vekket ikke publikums interesse. Det samme skjedde under utdeling på Agrisjå. Lokal arena er også brukt.

Forslag om at Levende Landbruk og ledermøtet til Sør-Trøndelag Bondelag kan være aktuelle arenaer for utdeling.

Under gjennomgang av forslagslista i saksframlegget ble styret enige om at Eivind Myklebust sin ståpåvilje og engasjement for bondekafe-opplegget i Stjørna og etter hvert prosjektet i Rødsjø beitelag er å skyte blink på kriteriene for Bondeprisen. Administrasjonen skriver en mer fyldig begrunnelse.

18

31/16 16/00581-2 Oppstart av arbeidet med revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge

Vedtak

Sør-Trøndelag Bondelag konsentrerer seg om: Soneinndeling for å sikre lav terskel for uttak av skadedyr i beiteprioriterte områder. Forollhogna som beiteprioritert område. Bestandsmål/forvaltning av kongeørn og mer kunnskap om kongeørn som

skadevolder. Innmark er ikke yngleområde for rovdyr og det skal være lav terskel for uttak av

skadevolder. Sikres nok FKT-midler og konfliktdempende tiltak som virker. Økt matproduksjon på fôrressurser i utmark/fjell.

Tiltak: Delta på aktuelle møter i regi av rovviltnemda i innspillsperioden. Gi skriftlig innspill med utgangspunkt i lista med tiltak Sør-Trøndelag Bondelag må

konsentrere seg om til fristen 1. november. Første utkast arbeides fram av STBs rovdyrteam til møte i fylkesstyret 27. september. Lokallagene involveres i arbeidet med spørsmål rundt hvordan rovdyrsituasjonen og beitenæringa oppleves i sitt område, og hvilke tiltak de mener er gode konfliktdempende tiltak.

Saksutredning

Sør-Trøndelag Bondelag mottok melding om oppstart av arbeidet med revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge 30. juni 2016. Denne meldinga er vedlagt saken.

Det er gjeldende forvaltningsplan fra november 2013 som er utgangspunktet for revideringa. Forvaltningsplan for rovdyr i region 6 ble første gang vedtatt i november 2006.

Gjeldende forvaltningsplan finner du her, sammen med oppstartsmeldinga og NINA-rapporter som hører til saken: https://www.fylkesmannen.no/Nord-Trondelag/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovviltnemda/Melding-om-oppstart-revidering-forvaltningsplan/

Siden innholder tilhørende dokumenter som gjeldende forvaltningsplan, NINA Rapport 1123 (Utredning om endringer i yngleområder jerv og bjørn), NINA Rapport 1268 (Evaluering av regional rovviltforvaltning), NINA Rapport 2016-63 (Rovviltbestandens betydning for landbruk og matproduksjon).

19

Rovviltnemda vedtok i møtet 26. mai 2016 følgende plan for arbeidet med revideringa:

201626. mai: Vedtak om oppstart av rullering av forvaltningsplanJuni: Kunngjøring av oppstart med varsling av berørte offentlige

myndigheter, lag, organisasjoner, institusjoner og andre interesserte.Juni – oktober: Innspillsperiode med fylkesvise innspillsmøter.1. november: Sekretariatet utarbeider planforslag.

2017Møte i mars: Vedtak om at planforslaget legges ut på offentlig høring med

høringsfrist 15. august. 2017.Mars – august: Fylkesvise høringsmøter i høringsperioden.August – oktober: Vurdering av uttalelsene og innspillene. Arbeidsmøte i Rovviltnemda i

denne perioden.Møte i oktober: Vedtak om forvaltningsplan. Forvaltningsplanen oversendes

Miljødirektoratet til faglig uttalelse.Møte i desember: Rovviltnemda fatter vedtak om godkjenning av forvaltningsplanen.

Sør-Trøndelag Bondelag har jobbet/jobber med følgende områder:

Arbeider for at yngleområde for jerv i Forollhogna blir beiteprioritert område. Vi har samarbeidet med Hedmark Bondelag i dette arbeidet. Motstand fra reindriftsnæringa og Bonde- og Småbrukarlaget. Rovviltnemda har ventet på rapport fra samordningsoppdraget. Der har det kommet en kunnskapsrapport fra NINA: NINA Rapport 1255 Samordning av forvaltning av jerv i Sør-Norge – en kunnskapsoversikt:https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOP/Milj%C3%B8%20og%20klima/Rovvilt/Linnell_NINARAP1255_Jerv_s%C3%B8r_norge%20(2).pdf

I rapporten foreslås at forvaltning av jerv kan skje i en eller to store, ovale soner. Rapporten må studeres for å finne ut mer om dette. Tamreinområder er så begrenset at det skal gå an å få nedpå sonene uten å komme i stor konflikt med disse, står det. Men det er verre å unngå konflikt med sau da den er mer spredt utover sør-Norge.

Motstanden fra reindrift og småbrukarlaget har gått på frykten for større tetthet av jerv i gjenværende områder og økte tap deretter. Dette er noe som en kan foreslå å utrede konsekvensene av.

Forollhogna som prioritert beiteområde må vi ta med oss i arbeidet med forvaltningsplanen.

Forvaltning av kongeørn. Prosjektet i Rødsjø beitelag på Fosen har vi fulgt tett. Og med vedtak i Stortinget tidlig i sommer som bl.a går ut på:

1. Det ønskes endring i forvaltninga av kongeørn slik at den blir på linje med de andre rovdyra.

20

2. Prosjektet for å sikre mer kunnskap om kongeørna som skadevolder på beitedyr på Fosen, det såkalte Rødsjøprosjektet, skal videreføres.

3. Det skal iverksettes en forsøksordning med med forvaltning av kongeørn innenfor rammen av rovviltforliket i to områder, Fosen og Nord-Troms.

Å få på plass forvaltning av kongeørn med bestandsmål og sikre mer kunnskap om kongeørna som skadevolder på beitedyr må vi ta med oss i arbeidet med forvaltningsplanen.

Innmark skal ikke være yngleområde for rovdyra. Her har vi eksempler fra Agdenes der gaupe har vært tett på husdyra og angrepet tett inntil husa. Nå er denne skadegjøreren mest sannsynlig tatt. I følge lokallagsleder i Agdenes, Eli Birgitte Singstad, er det observert ei gaupemor med tre unger. Denne ser ut til å ta rådyr i stedet for sau. Mulig hun holder seg til det så lenge det er nok rådyr. Mora bidrar til å holde andre gauper unna og situasjonen føles foreløpig OK. Det er ingen tap så langt, men det er stor psykisk spenning knyttet til sauesankinga.

Innmark er prioritert beiteområde uansett og terskelen for å ta ut skadegjørere skal være lav må vi ta med oss i arbeidet med forvaltningsplanen.

Annet Hva er gode konfliktdempende tiltak? Sør-Trøndelag Bondelag har med gode erfaringer arbeidet med dialogmøter og kunnskapsformidling. Det må sikres nok FKT-midler.Kompetente skadefellingslag er viktig. Sikre skadefellingslagene tilgang til gode jakthunder.Omstilt er omstilt! – byrdefordelingsprinsippet skal gjelde.Vi ønsker soneinndeling for å sikre lav terskel for uttak av skadedyr i beiteprioriterte områder.Tidlig nedsanking i forhold til fôrtilgang og utnyttelse av fôrressurser i utmark/fjell.Yngleområde for bjørn i områder i Sør-Trøndelag er en kommet fram til er uaktuelt.

Hvordan skal Sør-Trøndelag Bondelag jobbe med revideringa av forvaltningsplanen?

Med bakgrunn i rovviltnemdenes nedfelte ansvar og arbeidsoppgaver har gjeldende forvaltningsplan en tredelt målsetting som skal bidra til:

Sikring av rovviltartenes overlevelse gjennom oppfylling av Stortingets bestandsmål. Lavere konflikter og å sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite,

gjennom målrettede virkemidler. Forutsigbarhet.

Rovviltnemda har bedt sekretariatet om en evaluering av forvaltningsplanens tredelte målsetting.

Sør-Trøndelag Bondelag konsentrerer seg om: Soneinndeling for å sikre lav terskel for uttak av skadedyr i beiteprioriterte områder. Forollhogna som beiteprioritert område. Bestandsmål/forvaltning av kongeørn og mer kunnskap om kongeørn som

skadevolder. Innmark er ikke yngleområde for rovdyr og det skal være lav terskel for uttak av

skadevolder. Sikres nok FKT-midler og konfliktdempende tiltak som virker. Økt matproduksjon på fôrressurser i utmark/fjell.

21

Tiltak: Delta på aktuelle møter i regi av rovviltnemda i innspillsperioden. Gi skriftlig innspill med utgangspunkt i lista med tiltak Sør-Trøndelag Bondelag må

konsentrere seg om til fristen 1. november. Første utkast arbeides fram av STBs rovdyrteam til møte i fylkesstyret 27. september. Lokallagene involveres i arbeidet med spørsmål rundt hvordan rovdyrsituasjonen og beitenæringa oppleves i sitt område, og hvilke tiltak de mener er gode konfliktdempende tiltak.

Styremøtet 24. august 2016:

Enighet om områdene STB skal konsentrere seg om og tiltak.

Følge med hva som skjer rundt samordningsprosjektet jerv i Sør-Norge og forslagene til nye soner.

22

32/16 16/00584-1 Program felles ledermøte Sør-Trøndelag og Hedmark Bondelag 15 - 16 november på Røros

Vedtak

Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saksutredningen til etterretning og vil foreslå følgende som tema og innledere til felles ledermøte:- Valg 2017- Jordvern- Avløserordning/HMS/Beredskap

SaksutredningDet vises til tidligere beslutning om å arrangere ledermøte 2016 felles med Hedmark Bondelag den 15 – 16 november på Røros. Følgende rammeprogram er tidligere sendt fylkesstyret og Hedmark Bondelag:

Sted: Røros HotellTidspunkt: 15 – 16 november 2016Antall deltakere:

- Hedmark ca. 40- Sør-Trøndelag ca. 40

Tirsdag 15. november

Kl 12.00 LunsjKl 13.00 Felles ledermøte

- Plenumssesjon- Gruppemøter - Plenum

Kl 17.30 AvslutningKl 19.30 Felles middag

Onsdag 16. november

Kl 07.00 FrokostKl 08.30 Møtestart – felles ledermøteKl 13.00 LunsjKl 13.50 Avreise

Det er ennå ikke tatt stilling til tema for møtet eller hvilke innledere som kan inviteres. Når det gjelder gjester har vi vanligvis ikke invitert så mange til våre ledermøter.

Mulige tema som kan tas opp er:- Valg 2017 – aktiviteter

23

_________________ _______________ _______________ Lars Morten Rosmo Kari Åker Frank RøymFylkesleder nestleder

________________ ________________ Sissel Berge Kristine Ek Brattset

________________ ________________ _______________Knut Johan Singstad Julie Gunnerød Sett:

1. vara STBU Wenche RønningSTBK

24