TillatelseFOR

AIS Sognekraft

TIL EKSPROPRIASJON OG ERVERV AV FALLRETTIGHETER M. V. OG TIL Å FORETA REGULERINGER OG UTBYGGING

I ÅRØYVASSDRAGET(MEDDELT VED KONGELIG RESOLUSJON AV 28. NOVEMBER 1980)

Ved kongelig resolusjon av 28. november 1980 er bestemt:

d.) I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 og lov om konsesjon for vann-f all, bergverk og annen fast eiendom m. v. av 14. desember 1917 gis A/S Sognekraft tilla-telse til regulering av Veitastrondvatn og Hafslovatn og erverv av fallrettigheter i Årøy-vassdraget på de vilkår og under de forutsetninger som fremgår av Olje- og energideparte-mentets foredrag av 28. november 1980.

I medhold av vassdragsloven av 15. mars 1940 §§ 62, 148, 104 og 105 gis A/S Sognekrafttillatelse til ekspropriasjon av grunn og rettigheter og til utbygging av Årøyvassdragetpå de vilkår og under de forutsetninger som er nevnt i Olje- og energidepartementets oven-nevnte foredrag.

Det fastsettes manovreringsreglement for Årøy kraftverk i samsvar med det inntatte utkasti ovennevnte foredrag.

I medhold av vassdragsreguleringslovens § 16 nr. 1, 2. ledd gis tillatelse til stevning tilskjønn på den måte som er foreskrevet for visse almenningssaker i loy av 9. juli 1851.

Det forutsetLes at kjente eiere og rettighetshavere stevnes på vanlig måte.»

Vilkår

for tillatelse for A/S Sognekraft til ekspropriasjon og erverv av fallrettigheter m. v. og til å foreta reguleringer og utbygging av AroyvassdraFiet.

(Fastsatt ved kongelig resolusjon av 28. november 1980.)

Konsesjonen gis på ubegrenset tid.Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til

alminnelig revisjon etter 50 år. Hvis vilkåreneblir revidert, har konsesjonæren adgang til åfrasi seg konsesjonen innen 3 måneder etterat han har fått underretning om de revidertevilkår, jfr. konsesjonslovens § 4, 3. ledd, ogvassdragsreguleringslovens § 10, post 2, sisteledd.

Dersom vassfall som ikke tilhører stateneller norske kommuner deltar i reguleringeneller blir medeiere i anlegget, gjelder konse-sjonen for disses vedkommende i 60 år frakonsesjonens datum. Ved konsesjonstidens ut-løp tilfaller disse vassfalleieres andeler i an-legget staten uten vederlag.

Konsesjonen kan ikke overdras.De utførte regulerings- og overføringsanlegg

eller andeler deri kan ikke avhendes, pantset-tes eller gjøres til gjenstand for arrest ellerutlegg uten i forbindelse med vassfall i sammevassdrag nedenfor anleggene.

Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn-dighetenes samtykke.

Konsesjonæren skal betale en årlig avgift tilstaten av kr. 2,— pr. nat.-hk beregnet etterden gjennomsnittlige kraftmengde som dekonsederte vassfallene etter den foretatte ut-bygging, regulering og overforing kan frem-bringe med den påregnelige vassføring år omannet og en årlig avgift til de fylkes-, herreds-og bykommuner som Kongen bestemmer avkr. 8,— pr. nat.-hk., beregnet på samme måte.

Etter 10 år kan fastsettelsen av avgiftentas opp til ny prøvelse. Hvis det blir vedtattlovendring i vassdragsreguleringsloven og er-vervsloven, skal avgiftene fra denne endringsikrafttreden beregnes etter de nye regler.

Plikten til å erlegge de ovenfor omhandledeavgifter inntrer etter hvert som vasskraftentas i bruk. Avgiftene har samme pantesikker-het som skatter på fast eiendom og kan inn-drives på samme måte som disse. Etter forfallsvares 6 % rente.

Når konsesjon er gitt, plikter anleggeneseier å innbetale til Sogndal kommune et beløppå kr. 1,5 mill, og til Luster kommune et beløppå kr. 0,8 mill, som skal avsettes til nærings-fond for kommunen. Konsesjonsavgiftsmidlerog næringsfond danner ett og samme fond som

etter nærmere bestemmelser av kommunesty-rene skal anvendes til fremme av næringsliveti kommunen. Vedtekter til fondene skal væreundergitt godkjennelse av vedkommende de-partement.

Nærmere bestemmelse om betaling av avgif-ter etter post 2 og kontroll med vassforbruketsamt angående angivelse av kraft, jfr. post 19skal med bindende virkning for hvert enkelttilfelle fastsettes av vedkommende departe-ment.

Arbeidet må påbegynnes innen en frist av2 år fra konsesjonens datum og fullføres innenen ytterligere frist av 5 år. Under særlige om-stendigheter kan fristene forlenges av Kongen.

I fristene medregnes ikke den tid som pågrunn av overordentlige tildragelser (vis ma-jor), streik eller lockout har vært umulig å ut-nytte.

For hver dag noen av disse fristene oversit-tes uten tillatelse fra vedkommende departe-ment, betaler konsesjonæren en mulkt til stats-kassen av kr. 100.

Konsesjonæren skal ved bygging og drift avanleggene fortrinnsvis anvende norske varer,for så vidt disse kan fås like gode, tilstrekke-lig hurtig, herunder forutsatt at det er utvistall mulig aktsomhet med hensyn til tiden forbestillingen — samt til en pris som ikke medmer enn 10 overstiger den pris med tillagttoll, som de kan fås for fra utlandet. Er detadgang til å velge mellom forskjellige innen-landske tilbud, antas det tilbud som represen-terer det største innenlandske arbeid og pro-duserte materiale, selv ov dette tilbud er kost-barere, når bare ovennevnte prisforskjell —10 % — i forhold til utenlandsk vare ikke der-ved overstiges. Toll og pristillegg tilsammenforutsettes dog ikke å skulle overstige 25 %av den utenlandske varepris (eksklusive toll).I tilfelle av tvist om dette, avgjøres spørsmå-let av departementet.

Vedkommende departement kan dispenserefra regelen om bruk av norske varer. Søknadom dispensasjon må på forhånd sendes til de-partementet med de opplysninger som er nød-

3

441

vendige. Hva angår leveranser til EFTA-land,vil dispensasjonsadgang bli praktisert i sam-svar med de forpliktelser som fcreligger i for-hold til disse land under forutsetning av fullgjensidighet.

For overtredelse av bestemmelsene i dennepost betaler konsesjonæren for hver gang etteravgjørelse av vedkommende departement enmulkt av inntil 15 % av verdien. Mulkten til-faller statskassen.

Forsikring tegnes fortrinnsvis i norske sel-

skaper, hvis disse byr like fordelaktige betin-gelser som utenlandske. Vedkommende depar-tement kan dispensere fra denne bestemmelsen.

Konsesjonæren er forpliktet til, når vedkom-

mende departement forlanger det, på den måteog på de vilkår scm departementet bestemmer,i anleggstiden helt eller delvis å dekke utgifte-ne til legehjelp for arbeiderne og funksjo-nærene ved anlegget og deres familier til opp-førelse eller utbygging av sykehus eller syke-stue.

Det kan pålegges konsesjonæren, etter ved-kommende departements nærmere bestemmel-se, helt eller delvis å bære utgiftene til ved-kommende kommunes alminnelige forebyggen-de helsetjeneste og alminnelige sosiale tiltak.

Hvis noen av arbeiderne eller funksjonæreneomkommer ved arbeidsulykker i anleggstiden,kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelseav vedkommende departement pålegges å sikreeventuelle etterlatte en øyeblikkelig erstatning.

Konsesjonæren er i nødvendig utstrekning

forpliktet til på rimelige vilkår og uten bereg-ning av noen fortjeneste å skaffe arbeiderneog funksjonærene og deres familier sunt ogtilstrekkelig husrom. Kommunaldepartementetkan gi nærmere bestemmelser om dette.

Konsesjonæren plikter før arbeidet påbegyn-

nes å sørge for midlertidig forsamlingslokaletil bruk for arbeiderne og den øvrige befolk-ning som er knyttet til anleggene, eller hvisdepartementet måtte finne det mer hensikts-messig og ikke vesentlig dyrere, å delta i opp-føring, utbedring eller nedbetaling av perma-nent forsamlingslokale, f. eks. samfunnshus.

Konsesjonæren skal stille inntil kr. 50 000til rådighet for allmenndannende virksomhetog geistlig betjening etter Kirkedepartemen-tets nærmere bestemmelse.

Godkjenning av planer og tilsyn med ut-

førelse cg senere vedlikehold av anlegg og til-tak som omfattes av denne post er tillagtVassdragsdirektoratet. Utgiftene forbimdetmed dette dekkes av konsesjonæren.

Konsesjonæren plikter å legge fram forVassdragsdirektoratet detaljerte planer mednødvendige opplysninger, beregninger og kost-nadsoverslag for reguleringsanleggene og vass-dragets utbygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anleggene skalutføres solid cg skal til enhver tid holdes ifull driftsmessig stand.

Innen en rimelig økonomisk ramme plikterkonsesjonæren å planlegge, utføre og vedlike-holde hoved- og hjelpeanlegg slik at det land-skapsarkitektoniske resultatet blir best mulig.

Kommunen skal ha anledning til å uttale segom planene for anleggsveger, massetak ogplassering av overskuddsmasser.

Dersom tippmassene ikke vil være fjernetfra de midlertidige lagringsplassene innen 2år etter at kraftanlegget er satt i drift, plikterkonsesjonæren å skaffe seg varig råderett overtippene. Tippene skal da utformes i samrådmed Vassdragsdirektoratet, og senere masse-uttak fra tippene skal skje etter en plan god-kjent av nevnte direktorat.

Konsesjonæren plikter å foreta en forsvar-lig opprydding av anleggsområdene. Oppryd-dingen må være ferdig senest 2 år etter atvedkommende anlegg er satt i drift.

Midlertidig hjelpeanlegg kan pålegges plan-lagt slik at de senere blir til varig nytte foralmenheten dersom det kan skje uten ufor-holdsmessig utgift eller ulempe for anlegget.Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras tilandre uten departementets samtykke.

Konsesjonæren er forpliktet til å erstatte

utgiftene til vedlikehold og istandsettelse avoffentlige veger, bruer og kaier, hvor disseutgiftene blir særlig øket ved anleggsarbei-dene. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet omhvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er tilstede samt erstatningens størrelse ved skjønnpå konsesjonærens bekostning. Veger, bruerog kaier som konsesjonæren anlegger, skalkunne benyttes av almenheten medmindre de-partementet treffer annen bestemmelse.

A/S Sognekraft skal yte et tilskudd til ras-sikring av vegen Soget—Veitastrond på kr.12 mill.

I de deler av vassdraget hvor inngrepene

medfører vesentlige endringer i vassføringeller vasstand kan departementet pålegge kon-

4

sesjonæren å bygge terskler (grunndammer),foreta elvekorreksjoner, opprenskninger m. v.for å redusere skadevirkninger. Terskelpåleg-get vil bygge på en samlet plan som ivaretarbåde private og almene interesser i vassdraget.Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med ut-førelse og senere vedlikehold er tillagt NVE —Vassdragsdirektoratet. Utgiftene forbundetmed tilsynet dekkes av konsesjonæren.

Dersom inngrepene forårsaker erosjonsska-der, fare for ras eller oversvømmelse eller økersannsynligheten for at slike skader vil inn-treffe, kan departementet pålegge konsesjo-næren å bekoste sikringsarbeider eller deltamed en del av utgiftene forbundet med dette.

Arbeidene skal påbegynnes straks detaljeneer fastlagt og må gjennomføres så snart sommulig.

Dersom utbyggingen medfører økte ispro-blemer i fjorden utenfor kraftverket, må A/SSognekraft ta del i utgiftene til nødvendig is-bryting.

Sogndal og Luster kommuner skal ha rett tilvederlagsfritt å ta ut vatn til vassverk og tilvatningsanlegg fra magasin og vassdrag somer med i denne utbyggingen.

Neddemmede områder skal ryddes for trær

og busker på en tilfredsstillende måte. Genereltgjelder at stubbene skal bli så korte som prak-tisk mulig. Ryddingen må utføres på snøbarmark. Avfallet fjernes eller brennes.

Dersom intet annet blir pålagt konsesjonæ-ren skal reguleringssonen holdes fri for trærog busker som er over 1,5 m høye, eller harover 5 cm stammediameter målt 25 cm fra bak-ken. Gjenstående stubber skal være maksimalt25 cm lange. I rimelig grad kan departementetpålegge ytterligere rydding.

Dersom vegetasjon over HRV dør som følgeav reguleringen, skal den ryddes etter de sam-me retningslinjene som ellers er angitt i denneposten.

Ryddingen av reguleringssonen skal væregjennomført senest 2 år etter første neddem-ming og bør så vidt mulig unngås lagt tilyngletiden for viltet i området.

Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene idenne post er tillagt Vassdragsdirektoratet.Utgiftene forbundet med dette dekkes av kon-sesjonæren.

Konsesjonæren plikter i den utstrekning det

kan skje uten urimelige ulemper eller utgifterå unngå ødeleggelser av naturforekomster ogområder, når dette er ønskelig av vitenskape-lige eller historiske grunner, eller på grunn avområdets naturskjønnhet eller egenart. Så

fremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skalStatens naturvernråd underrettes i god tid påforhånd.

Konsesjonæren skal videre i god tid på for-hånd undersøke om faste fortidsminner som erfredet i henhold til lov av 29. juni 1951 nr. 3,eller andre kulturhistoriske lokaliteter blir be-rørt, og i tilfelle straks gi melding om dettetil vedkommende museum. Viser det seg førstmens arbeidet er igang at det kan virke innpå fortidsminne som ikke har vært kjent, skalmelding som nevnt i foregående ledd sendesmed en gang og arbeidet stanses.

Om bestemmelsene i denne post gis ved-kommende ingeniorer eller arbeidsledere nød-vendig underretning.

Vasslippingen skal foregå overensstemmen-

de med et manøvreringsreglement som Kongenpå forhånd fastsetter.

Viser det seg at slippingen etter dette regle-ment medfører skadelig virkninger av omfangfor almene interesser, kan Kongen uten er-statning til konsesjonæren, men med plikt fordenne til å erstatte mulige skadevirkninger fortredjemann, fastsette de endringer i reglemen-tet som finnes nødvendige.

En norsk statsborger som vedkommende de-partement godtar, skal forestå manøvreringen.Ekspropriasjonskjønn kan ikke påbegynnesfør reglementet er fastsatt.

For så vidt vasslippingen foregår i strid medreglementet, kan konsesjonæren pålegges entvangsmulkt til staten av inntil kr. 10 000 forhver gang etter departementets nærmere be-stemmelse.

Anleggenes eier skal etter nærmere bestem-

melse av departementet utføre de hydrologiskeobservasjoner som i det offentliges interessefinnes påkrevet, og stille det innvunne mate-riale til disposisjon for det offentlige.

De tillatte reguleringsgrenser betegnes vedfaste og tydelige vasstandsmerker som detoffentlige godkjenner.

Kopier av alle karter som konsesjonærenmåtte la oppta i anledning av anleggene, skalsendes Norges Geografiske Oppmåling medopplysning om hvordan målingene er utført.

Konsesjonæren plikter å påse at han selv,hans kontraktører og andre som har med an-leggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, tarde nødvendige hensyn for å forebygge skaderpå vilt- og fiskebestandene som berøres av ut-byggingen, reguleringene og den øvrige drift

5

•

av anleggene. Herunder skal konsesjonæren irimelig grad forebygge fare for tilslamming ogannen forurensing av vassdragene, samt dekkeutgiftene til ekstraordinært jakt- og fiskeopp-syn i anleggstiden.

IIKonsesjonæren plikter etter nærmere be-

stemmelse av Direktoratet for vilt og fersk-vannsfisk

å sette ut yngel og eller settefisk (herunderogså smolt og annen flerarig fiskl av detantall, de arter og stammer, den størrelseog kvalitet, og pa den tid, sted og mate sommåtte fastsettes,sorge for fangst av stamfisk og dekke allefaste utgifter med klekking, oppforing ogtransport,å anordne sperregitter foran tappetunnelerog utløpet av kraftstasjenene hvis kostna-dene med tiltakene står i rimelig forholdtil det som oppnas.a bekoste tiltak i den lakseforende del avÅroyyassdraget for a sikre oppgang ogfremme av fiske av laks og sjonure hviskostnadene med tiltakene står i rimelig for-hold til det som oppnås,å bekoste fiskeri- og viltbiologiske under-sokelser, herunder langtidsundersokelser egå delta i fellesfinansiering ay storre bio-logiske undersøkelser som omfatter de po-pulasjoner som berøres av utbyggingene ogreguleringene,å foreta utfiskinger (uttynninger) dersomreguleringene forer til overbefolkning ellerforverring ay de naturlige forhold.

IIIAv hensyn til det meget viktige sesongtrek-

ket for hjort ved utlopet av Hafalovatn, skalanleggsarbeidet i dette omradet i mane,sleneapril—mai og oktober—november et yidt mu-lig stanses. Dersom det ikke kan stanses, skaldet yære redusert drift disse perirne.

IVDersom det som folge av kraftutbyggingene

og reguleringene oppstår skader som berorervilt- og fiskebestandene i emradet, tilplikteskonsesjonæren utover det som er nevnt oven-for å bekoste ytterligere tiltak som departe-mentet eller den dette bemyndiger bestemmer,så fremt omkostningene står i rimelig forholdtil det som derved vinnes.

Alle utgifter forbundet med nødve kon-troll og tilsyn med uverholdelsen av ovenfor-nevnte vilkar eller palegg gitt med hjemmel idisse vilkar, dekkes av konsesjonæren.

VIKonsesjonæren plikter å innbetale til Innster

kommune et årlig tilskudd pa kr. 20 000,—.Etter 10 ar kan konsesjensmyndighetene tafastsettelsen ay det arlige belop opp til nyproyelse. Belopet sknl nyttes etter neermerebestemmelse av kommunestyret til opphjelp avfisket i kommrnen. Vedtekter for bruk aybelopet skal godkjennes av vedkommende de-partement eller den (jette bemyndiger.

Ved reguleringsanleggene skal det tillates

truffet militære foranstaltninger for spreng-ning i krigstilfelle uten at konsesjnnæren harkrny pa godtgjorelse eller erstatning for deherav folgende ulemper eller bmskrenkningermed hensyn til anleggene eller deres beskyt-telse. Konsesjon.:eren ma nten godtgjsrelse fin-ne seg i den bruk ny anleggene som skjerkrigsoyemed.

Konsesjonæren plikter a avgi inntil 10 (-;

av den gjennomsnittlige kraftmengde somvassfallet etter den foretatte utbygging, regu-lering og oyerføring kan frembringe med denparegnelige vassforing år om annet til denkommune hyor kraftaniegget er beliggendeeller andre kommuner, derunder også fylkes-kommuner.

Fordeling ay kraften bestemmes av ved-kommende regjeringsclepartement. Stnten for-beholdes rett til a erholde inntil 5 (-; av kraf-ten.

Palegget om avgiyelse ay kraft kan etter be-gjæring av en interessert tas opp til ny av-gjørelse etter 30 år.

Kraften kan kreves avgitt med en brukstidned til 5000 brukstimer arlig. Kraften avgis iden form hvori den produseres.

Elektrisk kraft uttas etter departementetsbestemmelser i kraftstasjonen eller fra fjern-ledningene eller fra ledningsnettet, hya entenledningene tilhorer reguleringsanleggenes eiereller andre. Forarsnker kraftens uttakelse avledningene okede utgifter, bæres (ba:se av densom uttar kraften, enten denne staten elleren kommune. Avbrytelse eller innskrenkningav leyeringen som ikke skyldes yis major,streik eller lockout, må ikke skje uten departe-mentets samtykke.

Kraften skal leveres til vanlig pris i ved-kommende forsynings- eller samkjoringsomrn-

6

de. Dersom det ikke er mulig å påvise noenslik pris, skal kraften leveres til selykostende.Hvis den pris som saledes skal legges til grunnblir uforholdsmessig hoy, fordi bare en mindredel av den kraft vassfallene kan gi er tatt ibruk, skal kraften leveres til rimelig pris.

rienighet om nrisen avgjøres av vedkom-mende departement.

Eieren har rett til å ferlange et varsel av1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig somuttak varsles kan forianges oppgitt den bruks-tid som onskes benyttet og dennes fordelingover aret. Tvist om fordel;ngen avgjores av de-partementet. Oppsigelsene ay konsesjonskraftkan skje med 2 års varsel. Oppsagt kraft kanikke senere forlanges avgitt.

Eventuell avgivelse av overskytende kraft-mengder i henhold til endret palegg etter 2.ledd kan bare kreves etter hvert som kraft blirledig.

Unnlater konsesjenæren å levere kraft somer betinget i denne post uten at vis major,streik eller lockont hindrer leveransen, plikterhan etter departementets bestemmelse å be-tale en mulkt til statskassen av kr. 2,00 pr. dagfor hver kW som urettellg ikke er levert. Detoffentlige skal være berettiget til etter depar-tementets bestemmelse å overta driften av an-leggene for eierens regning og ris!ke sti. vidtnodvendig til levering av den betingede kraft.

Konsesjonæren er forpliktet til a samarbeidemed andre kraftverker nar dette finnes hen-siktsmessig av hensyn til den alminneligekraftforsyning. Eestemmelse herom treffes imangel av minnelig overenskomst av et avKongen oppnevnt skjonn, som ogsa fastsetterde nærmere tekniske og økonomiske vilkår forsådant samarbeld.

Konsesjonærene plikter på egen bekostningå foreta de forandringer av anlegget sommåtte finnes påkrevd ay hensyn til sådant sam-arbeid. Bestemmelse herom treffes av departe-mentet. Der tas ved avgjorelsen storst mulighensyn til anleggets okonomiske forhold.

20.Konsesjonæren underkaster seg de bestem-

melser som til enhver tid måtte bli truffet avvedkommende departement til kontroll medoverholdelsen av de oppstilte betingelser.

De med kontrollen forbundne utgifter erstat-tes det offentlige av konsesjonæren etter ved-kommende departements nærmere fastsatteregler.

Gjentatte eller fortsatte overtredelser avpostene 2, 4, 15, 19 og 20, forste eller annetledd, kan medfore at konsesjonen trekkes til-bake i samsvar med bestemmelsene i ervervs-loven § 26 og vassdragsreguleringslovens § 12,pest 17.

For overtredelse av de i konsesjonen inn-tatt bestemmelser paloper en tvangsmulkt på1 000 pr. dag eller kr. 5 000 for hver overtre-delse, safremt det ikke er ffamsatt annenstraff for overtredelse av vilkåret. Mulktenkan inndrives ved utpanting.

Konsesjonæren tilpliktes etter vedkommende

departements nærmere bestemmelser å utforeeller bekoste tiltak som er pakrevd for å av-verge eller redusere virkningene av forurens-

inger som står i forbindelse med utbyggingen.Konsesjonæren tilpliktes etter vedkommende

departements nærmere bestemmelser helt ellerdelvis å bekoste oppfolgingsundersokelser i detberorte vassdragsavsnitt.

Vassforingen i Åroyelva nedenfor kote 21skal ikke underskride 3 m":sek.

Regulanten skal ved hjelp ay skilt satt opp

lokalt orientere om usikre ispartier på de regu-lerte vata sjoen utenfor laftverLet.tet skal også inneholde kart der de usikre par-tiene er avmerket.

Konsesjonen skal tinglyses i de tinglag hvor

anleggene er beliggende. Vedkommende depar-tement kan bestemme at et utdrag av konse-sjonen skal tinglyses som heftelse på de eien-dommer eller bruk i vassdraget for hvilke re-guleringen og overforingene kan medføre for-pliktelser.

Maitovrings3.vgleizwiti

for Aroy kraftverk, Sogn eg Fjordane.

FasIsal t ved konm211 'asoion av S. novend3e-f 19S0. )

Reguleringer.

Magasin Li-tx rinv-kote kote

Regnlensh. 1";:tuidig vasst.er

Veitastrondv. 168,0 170.5 9,5 165,5 170,8

Hafslovatn 167,2 168.5 1,3 167,0 168.5

Hoyden refererer seg til NGO's kotehoyder

1954 for FM 3 og FM 5 i Vassdragsnivellement

nr. 325.Reguleringsgrensene skal markeres med

faste og tydelige vasstandsmerker. Ved flomkan vasstanden stige noe over øvre regule-ringsgrense.

Veitastrendvatn skal så vidt mulig holdes pa

kote 169,5 eller lavere i tiden fra 15. mai til 15.september. Fra 15. september tillates magasi-

net fylt til HRV kote 170,5. Magasinet tilstre-

bes fylt til 1. oktober. Det skal videre sokes å

senke magasinet jevnt gjennom vinteren.

Hafslovatn skal så vidt mulig holdes om-

kring kote 168 fra 15. mai til 15. september.Fra 15. september tillates magasinet fylt til

HRV kote 168,5. Magasinet tilstrebes fyltinnen 1. oktober. Fra ca. 1. ektober til ca. 1.

desember senkes vasstanden til kote ca. 168, og

videre fram til 1. april skal vasstanden sokes

holdt omkring kote 168. Etter 1. april tillates

vatnet tappet ned til LRV kote 167,2.

Det skal ved manovreringen has for oye at

vassforingen i Straumane ikke blir mindre enn

den allminnelige lavvassforing, og at den na-

turlige flomvassforing i vassdraget ikke okes.

Kraftverket skal kjores slik at det til enhvertid er en minstevassføring på minst 3 m":sek.

i elveleiet nedenfor kote 21.All reduksjon i vassforingen skal savidt mu-

lig skje gradvis.Forøvrig kan tappingen skje etter kraftver-

kets behov.

Det skal påses at flomlop og tappelop ikke

hindres av is eller lignende samt at regule-

ringsanieggene til enhver tid er i god stand.Det føres protokoll over manovreringen og av-leste vasstander samt observeres og ncteresom det forlanges, nedbormengder, temperatur,

snodybder m. v. Hovedstyret for Norges vass-

drags- og elektrisitetsvesen kan forlange å få

tilsendt utskrift av protokollen som regulantenplikter a opubevare sa lenge reguleringenbestar.

Til å forestå manovreringen antas en norsk

statsborger som godtas av vedkommende de-

partement. Hovedstyret for Norges vassdrags-

og elektrisitetsvesen kan bestemme hvor dam-vokteren skal bo, og at han skal ha telefon isin bolig.

Mulig tvist om forstaelse av dette reglementavgjøres med bindende virkning av departe-mentet.

Viser det seg at vasslippingen etter regle-

mentet medforer skadelige virkninger fcr al-

mene interesser, kan Eongen uten erstatningtil konsesjonæren, men med plikt for denne tilå erstatte mulig skadevirkninger fer tredje-

mann fastsette eie endringer i reglementet som

finnes nodvendig.Endringer i reglementet kan bare foretas

etter at de interesserte har hatt anledning tiluttale seg.