Påvirkning og medier

Sos Ped 2008Medias påvirkning i det postmoderne samfunn 1

Medias påvirkning i det postmoderne samfunn

Hvem er jeg?

http://www.slideshare.net/jaoverla

http://jao.typepad.com

jao@nettpedagogen.no

Hva vi skal igjennom

Innledende skriveoppgave Samfunnsutviklingen Det medievridde samfunn

– Det informasjonsfattige samfunn– Det informasjonsrike samfunn

Dagens mediesamfunn Vår digitale hverdag De unges digitale hverdag - nettsamfunnet Mediene fyller mange behov Massemediene som sosialiseringsfaktor Modeller for påvirkning Vold i billedmediene

Skriveoppgave 1

”Har en oppgave på skolen, så jeg vil gjerne høre med dere der ute hva dere mener om i hvilken grad media påvirker barn og unge til ulike grader. - I hvilken grad er media med på å påvirke barn og unges oppvekst ? - Er det en spesiell gruppe mennesker som er lettere påvirkelig enn andre ? - Hva er det som gjør at media har så stor påvirkning på nettopp denne gruppen mennesker ?”

Skriv et kort svar til denne eleven. – 5 minutter

Det informasjonsfattige samfunn

INFORMASJONSFATTIG HANDLINGSRIKT VERDISELEKTIVT

DET INFORMASJONSRIKE SAMFUNN

HANDLINGSFATTIG INFORMASJONSRIKT VERDIPLURALISTISK

SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Fra kollektivistisk til individsentrert samfunnstype

Oppsplitting av livsområder Samspillet mellom arenaene reduseres Gir rom for massemedienes påvirkning Utvikler jeg-svakhet Isolasjon og ensomhet

Refleksjon 1

Gå sammen parvis og ta utgangspunkt i punktene under Samfunnsutvikling– Er du enig i disse betraktningene?– Kom med eksempler ut fra egne betraktninger under

de ulike punktene– 5 minutter – så plenum

DAGENS MEDIESAMFUNN

Større del av hverdagen vår Utvidet tilbud Økt spesialisering Økende privatisering Økende internasjonalisering Økt kommersialisering Informasjonsoverflod Digitalisering Epokeskifte

Større del av hverdagen vår

Bruker hverdagen på stadig mer kommunikasjonsteknologi

– Økt bruk av Internett, chat, mobiltelefoni etc.– 99% av ungdommen har mobiltelefon– Hver dag en SMS pr. innbygger i Norge– Verdens beste på bruk av ny teknologi

Nedgang i TV-titting Økt radiolytting Nedgang i lesing – jenter mest – gutter PC

Utvidet tilbud

En TV-kanal fram til 1992– I dag ubegrenset via satellitt og Internett

Økt bruk av kommersielle kanaler– TV 2 og TV Norge– P4 og kanal 24

Kilder:– http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.ht

– http://medienorge.uib.no/– http://www.ssb.no/ikthus/

Skriveoppgave 2

Gjør deg kjent med Internettkildene for medievaner

– Hva kan du finne om medievanene for barn og unge?

– Hvilke endringer har skjedd de siste årene?

Økende internasjonalisering

Den globale landsbyen (Marshall McLuhan )– Kulturelle likheter– Flere identiteter– Like forbruksmønstre og vaner– Kommunisere med verden utenfor (blogger, podcasting)– Nasjonalstatens makt svekkes– Det globale marked

Økt kommersialisme

Det gode liv er ikke gratis, men må kjøpes Barn som konsumenter Økt medieforbruk blant unge gjør de attraktive

som målgruppe for markedskreftene Også økt kommersialisering av

allmennkringkastingene

Økt informasjonsflom

Halvparten av alle verdens bøker er kommet ut etter annen verdenskrig. For bare noen generasjoner siden tok det 30 år å doble mengden av lagret informasjon i verden. Nå skjer fordoblingen i løpet av 18 måneder. Det fosser informasjon inn gjennom lysbølger, lydbølger, datakabler, TV-kabler, telefonkabler, satellitter og trykkpresser verden over.

Hva skal vi med all denne informasjonen?

Refleksjon 2

Tenk et øyeblikk på hvor mye informasjon du forholder deg til i løpet av en dag. Hvor mye får du egentlig med deg?

Skriv kort ned hvilken informasjon du har fått i løpet av dagen i dag

Økt fragmentering

”Jeg liker Internett, men overskudd av informasjon fører til fragmentering og svekker evnen til å tenke selv. Uten intelligente filtre til å sile bort uvesentlig informasjon, drukner vi i datahavet”

( Thomas Hylland Eriksen)

Fragmentering

Punktbelysning

Strukturbelysning

Et epokeskifte

Medier flyter sammen (konvergens) Mennesket kan i langt større grad enn tidligere

samtidig eller vekselvis operere som sender og mottaker, produsent og publikum, redaktør og leser.

Demokratisering av mediene

Vår digitale hverdag

Digitalisering av hverdagen

Internett

Kopiene likoriginalen

DistribusjonUten

kostnader

Flytte, lagreOg

manipulere

Ett grensesnitt= PC

Mobilitet

Digitaleskiller

Utfordringfor

skolen

Den nye teknologien

De unges digitale hverdag 1

PC og Internett– 50% til studieformal– 60% til spill og hobby– 80% har tilgang til hjemme PC– 92% har tilgang til Internett

Dataspill– 50 % i alderen 8-15 år daglig– Sosial aktivitet– Påvirker volden i spillene– Dataspill er en gutteaktivitet

De unges digitale hverdag 2

MSN Blogging Communities

– Facebook og MySpace

Mobiltelefonen– 99% av 16- 19 år har mobiltelefon

Nettgenerasjonen

Fra massemedier til personlige medier

Tidsbruk alle aktiviteter

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160

Var sammen med venner

Så på TV

Lekte for meg selv/var alene

Brukte Internett og MSN/Messenger

Så på video/DVD

Gjorde lekser *)

Spilte PC-spill

Leste blader, magasiner, tegneserier

Hørte på radio

Spilte TV-spill (PlayStation, Xbox etc.)

Spilte håndholdte spill (GameBoy etc.)

Leste papiraviser *)

Total (tid i min.)

*) Aldersgruppe 6-13 år(N=560)

TNS-Gallup MedieBarn 2007

Nettsamfunnsvaner i Norge

30 % av Norges befolkning, eller 1 million bruker et nettsamfunn daglig eller flere ganger i uken (Brandtzæg & Heim, Mars 2007)

…..og dette var før Fjesbok- boomen…

Populære nettsamfunn i Norge

Facebook: 31.01.08: 1,045,140 medl.

Nettby: 24.01.08: 605, 964 medl,

Biip: 25.01.08: 308, 850 medl,

Deiligst: 25.01.08: 660, 000 medl,

Blink?

Penest?

Aldersfordeling: Nettsamfunnsbrukere i Norge

0102030405060708090

12-17 år

Kilde: SINTEF, mars 2007

Hva er utfordringen?

1. Vedvarenhet/Lagring2. Søkbarhet3. Reproduserbarhet4. Usynlige tilskuere

(kilde danah boyd, 2007)

La oss se nærmere på hva barn og unge bruker tiden på…

Medieteknologibruken øker med alderen og nettet får større betydning….

1. Internett: 12-13 åringer bruker 87,4 min per dag (6-9 år = 24 min)

Medietotalen for 12-13 åringer er 4 timer og 37 minutter!

16-19 åringer bruker 4 og 3 kvarter (Gjennomsnitt for befokningen er 3 ½ time)

Kilde: 1) Mediebarn, TNS-gallup, 2007

2) SSB, Samfunnsspeilet nr. 4- 2007

Jeg bruker deiligst.no mindre enn før (…) det er mange ekle/pervo gutter der, som er uhyggelige, og det er mange som spør etter msn, og hvis man gir msn til de, så er det eneste de spør om er om man har cam (jente 16 år)

deiligst og penest osv.. koster masse penger og dritt (gutt, 17)Deiligst.no, et pengesluker nettsamfunn.. Tragisk (gutt 17)

Men, hvordan kan unge legge seg ut på denne måten?

Hva foregår på gutterommet?

Generation Xtrovert

"This generation wants to be known, they want to be famous," Chris DeWolfe, er en av grunnleggerne av MySpace.com (Vanity Fair 2006)

Ta en tur på MySpace.com, (med over 100 millioner bruker på verdensbasis). Du vil se at mange ikke finner rart i å publisere intime og sjokkerende bilder av seg selv.

Hva så med foreldrene?Henger de med?

Noen sentrale spørsmål!

Hvordan skal vi lære barn og unge opp til å bli ansvarlige samfunnsborgere i mediesamfunnet?

Hva slags kompetanse trenger de?

Hva blir utdanningens rolle?

Hva vil fremtiden bringe?

Økt kapasitet og lavere priser Økt nettkapasitet og fallende overføringspriser Medier smelter sammen Økt bruk av Virtual reality – kunstig virkelighet

Oppsummering

Skriv en kort oppsummering av det vi har vært igjennom så langt i dag:– Hva var hovedpoengene?– Hva var nytt for deg?– Hvilke spørsmål sitter du igjen med?

MEDIENE FYLLER MANGE BEHOV

Behov for informasjon Behov for underholdning Sosiale behov Identitet og selvfølelse

MASSEMEDIENE SOM SOSIALISERINGSFAKTOR

Psykologiske faktorer– Vi gjør det som er lettest for oss– Tiltrekningskraft– Bekreftelse

Samfunnsfaktorer– Økende geografisk mobilitet– Økende urbanisering– Endringer i barns oppvekstvilkår– Oppsplittet livsmiljø– Sterk spesialisering

ALLMEKTIGE MEDIER

Mediene hadde stor gjennomslagskraft Stimulus-responsmodellen –

injeksjonsmodellen Målte effekten av mediebudskapet Møtt med mye kritikk

AVMEKTIGE MEDIER

Selektiv eksponering Selektiv persepsjon Selektiv erindring Tostegshypotesen

BRUKS OG EFFEKTSTUDIER

Hva gjør mediene med menneskene? Hva gjør menneskene med mediene? Valg av medier og innhold Graden av engasjement Samtale Aktivitet i form av atferd

Konklusjon

Medienes virkning er avhengig av bruken Mediene virker sammen med og er knyttet til andre viktige

sosiale faktorer Personlig kommunikasjon har større påvirkningskraft enn

massekommunikasjon Menneskelige behov ligger til grunn for mediebruken og vil

slå ut i ulike virkinger Mediene trenger ikke nødvendigvis å være den primære

årsaken til bestemte problemer Ekstrem mediebruk kan være et symptom og ikke en

årsak.

VOLD I MEDIA

Ta utgangspunkt i spørsmålene og diskuter parvis

Hva mener dere er skadelig medievold? Hvorfor virker voldsskildringer så tiltrekkende på barn

og unge? Bidrar underholdningsvold i mediene til å

alminneliggjøre vold? Er medievold en av de viktigste årsakene til vold i

samfunnet? Hvilke erfaringer har du selv og i forhold til egne barn?

Dataspill – vært der?

Hva assosierer du med dataspill?

Skriv ned dine assosiasjoner – 5 minutter

Parvis - plenum

Huff, hva gjør jeg nå?

” Med et hest skrik synker romvesenet sammen foran deg, og det surkler i innvoller som presser seg ut av den spjærede kroppen. Du sukker lettet, men i samme sekund dukker en av fiendens soldater fram bak et hjørne. Motorsag er nytteløst som forsvar nå, og snarrådig river du til deg maskingeværet. ”

4 teorier om virkningen av vold i mediene

Stimulansteorien– Stimulerer medfødte

tendenser til vold Imitasjonsteorien

– Lærer av mediene Forsterkningsteorien

– Forsterker allerede eksiterende atferd

Katarsisteorien– Virker spenningsutløsende

Hva sier medieforskningen 1?

Barn som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til voldelig atferd, legger mer merke til og tar lettere etter vold på skjermen, samtidig som de i sterkere grad blir stimulert til voldelig atferd. Forsterkning, læring og stimulering samvirker

Vold i billedmediene kan påvirke til voldelig atferd

Påvirkning i retning av voldelig atferd gjelder et mindretall av seerne, vanligvis de mest utsatte barna, f.eks. barn i utilfredsstillende oppvekstmiljøer

Virkninger av å se voldsprogrammer varierer etter egenskaper ved innholdet og egenskaper ved seerne

Vold i mediene virker i et komplekst samspill med andre forhold i samfunnet

Hovedårsaken til voldelig atferd ligger i andre forhold i samfunnet enn i mediene, men mediene er en bidragende årsak.

Barn lærer langt på veg medieatferd av sine foreldre

Oppgave

Les igjennom sitatene om vold i mediene.

Plukk ut to sitater som du reagerer på

Parvis -plenum

Takk for meg

Påvirkning og medier

Technology

Børn og medier

MEDIER OG KOMMUNIKATION

påvirkning på menneskers HILDE HAUGE - Hest og helse

Musik&og&musikterapis&påvirkning& af Børnogunge% medADHD% · Musik&og&musikterapis&påvirkning& af% ... 3.0!Børn!og!unge!med!ADHD/ADD

Barn og Sosiale Medier

EMSAs og EUs påvirkning av norsk sjøsikkerhets-regulering

Læring og sociale medier

Sosiale medier og disippelgjøring

Digitale medier og vidensdeling

Sociale medier og engagement

Medier og påvirkning

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER ......påvirkning er og hvordan det kan brukes, tror vi at vi kan øke vår gjennomslagskraft og bli bedre ledere. Vi ønsker å få større innsikt

Politik og medier

Læring og sosiale medier

Innhold og sosiale medier

Nye medier og mening

Folkehelse og nye medier

Stop Spild Af Mad · Stop Spild Af Mad’s påvirkning gennem danske og internationale medier: I 2019 var Stop Spild Af Mad omtalt i danske og internationale medier over 1.500 gange

NT og Sosiale Medier

Misnøye med utseendet og påvirkning på helsen