Hva skjer?

Hva skjer?

Aktuelle saker som påvirker økonomi og regnskapKOMREV temadager

Seniorrådgiver Helge HoltheFor KOMREV temadager desember 2013

Styringsdokumenter og prosesser

Sammenhengene gode nok?Kapasitet til analyse?

Kommuneøkonomien kan og skal styres

Kostnader oppstår ikke, de er resultat av politiske valg i kommunen!

Driver du med reklame eller informasjon? Kommunebudsjettet skal ikke være en reklamebrosjyre om alt som er bra, men et lettfattelig dokument med nøytral informasjon til innbyggerne.

21. september 2012 - 11:10 (Oppdatert: 21. september 2012 - 11:10 ) | Av Ole Petter Pedersen

Fakta

ØKONOMIBLOGGEN

Økonomiredaktør Ole Petter Pedersen skriver hver tirsdag og fredag Økonomibloggen her på Kommunal-Rapport.no.

Spørsmål eller forslag til emner han skal ta opp? Send e-post her.

Pedersen har skrevet om kommuneøkonomi i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Kommuneøkonomi for journalisterog

Førstehjelp for lokalpolitikere.

Det er ikke Jens Stoltenberg, Ap, Stortinget, rådmannen eller ordføreren som eier kommunen. Det er innbyggerne selv. Hver enkelt.

Noe av det som overrasker meg rundt om i og rundt Kommune-Norge (ikke minst i

statlige virksomheter), er at det er mange som ikke har noe bevisst forhold til hvem som

eier kommunen eller den offentlige virksomheten. Det er ikke Jens Stoltenberg, Ap,

Stortinget, rådmannen eller ordføreren som eier kommunen. Det er innbyggerne selv.

Hver enkelt.

Når du skal legge fram budsjettforslaget som skal behandles i kommunestyret eller

fylkestinget, er det derfor viktig at du husker på hvem som skal kunne lese dokumentet.

Det er ikke bare de som utgjør det representative demokrati, dokumentet skal også kunne

leses av dine eiere.

Derfor egner budsjettet seg dårlig som reklamebrosjyre. Eierne skal ikke ha taler fylt

med honnørord, de skal ha fakta og en lettfattelig oversikt over hvordan

kommunen utvikler seg. Budsjettet er det helt naturlige stedet.

Mange prøver å gi saklig og nøytral informasjon. Ikke alle er geniale pedagoger, selvsagt.

Men det slår meg når jeg blar i budsjettforslaget fra byrådet i Bergen, at budsjettforslag

lagt fram av byråd gjerne er langt mer reklameaktige enn budsjett lagt fram av en

rådmann.

Naturlig, kan man tenke, ettersom byrådet består av et flertall i bystyret. Men på den

annen side: Bør ikke budsjettet gi et godt og konkret bilde av tilstanden i kommunen, og

hvordan den skal endres det kommende året?

Sakset fra et engasjert innlegg i bladet Kommunal Rapport

Miks av politikk og fag- hva kan vi stole på?

Fakta eller reklamebrosjyre?

Hva er innovasjon?

«Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere de slik at de gir merverdi for samfunnet»

nytt – nyttig - nyttiggjort

…et kan være innovasjon å kopiere gode løsninger – når en tar det i bruk på sin egen måte i sin kommune

Innovasjonsprosesser kjennetegnes ved at løsningen er ukjent, innser behovet for å skape en ny løsning, og at svaret på utfordringen ikke løses ved å gjøre mer av det han har gjort før.

…vise vilje og ta risiko til å prøve noe nytt ….

.. kan innebære risiko å ikke satse på innovasjon

5.3 Hvorfor innovasjon i kommunesektoren?

5.3.1 Samfunnsutvikling som gjør innovasjon nødvendigInnovasjon hører ikke bare hjemme i næringslivet og blant oppfinnerne. Kommunene står overfor en rekke utfordringer som gjør det nødvendig å satse på nytenking og innovasjon:

Produktivitetskrav: Kommunene forvalter en stor del av ressursene til fellesskapet, og derfor må de hele tiden vurdere om de utnytter disse ressursene på den mest effektive måten.Voksende forventninger fra innbyggerne: Forventningene folk har til kvaliteten på tjenestene og hvor tilgjengelige de er, har endret seg etter hvert som velferdstilbudet har vokst fram.Oppmerksomhet fra mediene: Mediene kan sette dagsorden og krever i økende grad feilfrie tjenester uten avvik fra politikerne, forvaltningen og tjenesteutøverne.Uventede hendelser: Kommunene må takle uventede hendelser, enten det er hjørnesteinsbedrifter som legges ned, eller små og store naturkatastrofer.Samfunnsfloker i kommunene: En samfunnsfloke (engelsk: wicked issue) er i denne sammenhengen en utfordring som ikke lar seg løse ved at man fortsetter med å gjøre mer av det man allerede gjør. Ofte er årsakssammenhengene sammensatte og ikke kartlagt fullt ut, og eventuelle løsninger er ukjente. Felles for flere av samfunnsflokene er at de sprer seg over flere sektorer, og at mulige tiltak gjerne går på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer. Eksempler på samfunnsfloker kan være miljøutfordringer kombinert med ønske om økonomisk vekst. Utfordringer knyttet til sosial utestenging, folkehelse eller universell utforming er andre eksempler.

En av de viktigste utfordringene kommunene står overfor er knyttet til demografiske endringer, som vil tvinge fram innovasjon og nytenking.

Vekstområder: Uforandret aldersbæreevneFraflyttingsområder: Flere eldre og færre yrkesaktive

Fremtidsutfordringer

Aldersbæreevne

Andel i arbeidsfør alderI fht innb over 80 år

Dagens kommunestruktur• 428 kommuner• Mange små• Kompetanseutfordringer• Fordeling goder/byrder• Noen har allerede slått seg sammen.• Kommunesamarbeid – omfattende og komplekst

Utfordringstrekk –Nivi Analyse

• Godt kjent: Strukturelt betinget sårbarhet– Økende kompetansemessig sårbarhet jo mindre

og jo mer perifer kommune• Nytt perspektiv: Generell faglig utarming av

den kommunale 1.linjen– Selv store kommuner mangler nøkkelkompetanse

og har sårbare fagmiljøer– Relativt sett svulmende stat og fylkeskommune

Kommunereformen- Det skal gjennomføres en kommunereform

- før andre strukturendringer som for eksempel avvikling av fylkeskommunen

- Oppgaver skal flyttes til kommunene- Mer robuste kommuner skal kunne ivareta dagens og nye oppgaver- Myndighet, f.eks. knyttet til PBL ( innsigelser) kan flyttes til kommunene

når robuste kommuner er etablert- Kommunene skal finne løsninger – samarbeidsløsningene lokalt –

Kommunekartet skal ikke tegnes i KRD- Stortinget må finne løsninger dersom kommunene lokalt ikke makter

dette, evt. at enkeltkommuner «blokkerer» løsninger- Forvaltningsendringer knyttet til Fylkeskommunen og Fylkesmannen

skal vurderes etter dette

Kostra i plandokumenter

Hva påvirker hva? – Erfaringer fra analyser Pleie og omsorg

http://fylkesmann.smas.no

«Digital arbeidsflate»

Hvor bør driftsmarginen ligge?

ROBEK-BESTEMMELSENE

Fra veileder Nordland FM

Hva betyr ROBEK?

• At kommunen selv må rydde opp!• Tap av handlingsrom• «ROBEK er hva kommunen gjør det til»

– Slipper ikke unna inndekkingsregler uansett– Svekket omdømme?– Troen på politikerne og lokaldemokratiet?

• Fylkesmannen følger opp!– Krav til økonomisk styring– Innbyggernes rettigheter– Kravene justeres ikke for å gjøre det lettere.

ROBEK Nord-Trøndelag - HistorikkA- budsjett ubalanseB – økonomiplan ubalanseC – inndekking over 2 årD – følger ikke egen plan

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Steinkjer 1,8 1,0 -0,4 0,3 -0,9 -1,9 -0,4 -0,2 0,1 0,5 0,1 -0,3 0,0 0,1 0,0 1,1 0,0 0,4 1,6 1,7 1,1Namsos 0,2 -0,7 -1,3 -0,6 0,0 -1,8 -0,5 -0,8 0,5 0,3 0,4 -1,0 -0,9 0,0 -0,7 2,7 0,0 0,0 0,0 1,1 2,2Meråker -13,7 -12,8 -10,9 -7,5 -2,3 -0,3 1,1 2,0 0,0 0,0 1,1 2,3 2,2 2,1 4,1 6,6 1,6 0,0 -1,1 0,0 0,8Stjørdal 4,5 2,2 0,1 0,8 0,9 0,2 0,4 0,1 0,5 0,0 0,6 0,0 -1,3 0,0 -0,6 0,6 -1,6 -0,6 1,7 0,0 0,0Frosta 2,7 2,8 3,3 1,6 0,7 0,6 1,4 -0,6 -0,2 0,2 0,0 0,0 -1,6 -1,6 1,9 4,9 0,0 1,2 0,0 4,4 2,6Leksvik 1,2 0,4 0,3 0,7 1,5 0,0 2,0 1,5 -0,9 -2,1 -1,0 0,3 -0,5 -4,1 -3,0 0,8 0,0 0,2 0,5 -0,9 -3,1Levanger -1,6 -4,8 -7,6 -5,0 -3,8 -0,6 -1,4 -7,0 -7,7 -7,9 -4,6 -2,9 -2,7 -3,0 -0,3 4,0 1,8 0,0 0,4 1,0 1,1Verdal 0,7 0,8 -1,0 -0,9 -1,9 -5,2 -2,2 -2,0 -2,0 -3,7 -5,4 -4,0 -2,8 0,9 0,4 1,2 0,3 0,2 0,0 1,7 ..Mosvik (t.o.m. 2011) 0,9 1,4 1,3 2,3 0,6 0,5 2,1 -0,3 0,0 0,0 -3,2 -2,5 -0,4 2,4 3,3 5,6 1,5 1,4 0,1 -2,2 0,5Verran -10,0 -13,3 -7,5 -5,9 -6,1 0,0 0,0 -4,2 -5,8 -3,2 -2,3 -3,0 -2,1 -2,7 -0,5 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,6Namdalseid 0,5 -3,0 -0,3 3,5 4,4 0,7 0,1 -4,7 -3,6 -3,4 -2,0 0,4 1,6 0,2 1,4 2,8 0,1 0,0 2,3 0,2 0,5Inderøy (t.o.m. 2011) -1,0 -1,4 -3,9 -3,1 -4,0 -5,0 -2,6 -2,6 -2,8 -1,1 0,1 2,5 0,2 0,6 -0,5 1,5 0,0 0,0 0,5 3,1 0,9Snåsa -1,9 -1,8 -1,2 0,3 0,4 -0,8 -0,1 -0,5 -1,7 -1,6 0,0 1,5 2,9 0,0 -2,0 2,7 -1,2 -1,8 2,8 4,6 ..Lierne -1,6 -1,5 1,1 1,3 1,4 -0,2 0,8 0,0 0,0 0,2 0,4 1,2 0,0 0,0 1,2 4,2 0,4 1,6 1,8 0,9 0,3Røyrvik 0,2 2,1 5,4 0,0 1,7 1,3 0,9 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Namsskogan 2,9 4,0 3,7 0,7 0,1 0,1 2,0 5,6 5,8 1,7 0,0 2,4 5,1 0,0 3,3 2,2 3,3 0,4 0,2 -1,4 -0,6Grong 2,7 1,4 1,1 0,6 0,8 0,1 2,2 0,1 0,1 0,8 -1,1 -2,9 -2,2 -0,5 2,0 4,4 0,0 0,0 3,5 1,6 3,0Høylandet 0,0 1,7 1,0 1,4 0,6 0,6 -0,4 -1,3 1,4 0,0 1,5 1,2 2,4 .. 2,5 0,1 1,7 0,0 2,0 2,0 1,0Overhalla -0,6 1,3 1,6 2,4 2,8 0,0 0,0 1,1 2,1 1,9 1,0 2,0 0,6 0,6 3,1 2,3 0,0 -1,2 0,2 0,4 0,2Fosnes -0,5 1,0 4,0 1,5 0,0 0,4 2,1 2,0 0,2 -1,1 1,4 1,9 1,4 0,0 3,6 5,3 1,0 1,5 3,0 5,7 ..Flatanger -5,1 -5,9 -2,4 -4,3 -6,9 -2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 -4,8 -0,9 1,7 1,7 2,0 1,6 0,5 0,0 2,9 1,1 2,2Vikna -0,3 -0,1 -1,0 -1,5 0,1 -2,5 -1,3 -0,4 2,9 0,0 -0,6 -0,2 -1,5 .. 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 -0,9 0,7Nærøy -1,5 -2,8 -2,2 -0,8 0,6 0,5 2,8 2,6 1,1 0,9 0,1 0,0 0,2 -2,8 -2,4 2,6 0,4 0,0 0,8 0,0 0,0Leka 0,1 -1,4 -2,8 0,9 1,5 3,8 -2,3 2,4 3,6 -1,7 -0,4 0,0 -0,7 -3,1 5,3 5,9 1,8 1,4 0,2 3,8 0,1

Hvor stor ubalanse har det vært?

Skjema 1A og 1BSkjema 1A

Inndelt etter artHvor mye kan fordeles til drift

Skjema 1BInndelt fritt (ansvar)Hvor mye er fordelt

Mer/mindre-forbrukskal være samme tall i de to skjema

Til fordeling fra skjema 1 76 546 70 581 73 706

Sentrale styringsorg./fellesutgifter 7 840 10 584 10 274

Undervisning 21 826 20 617 17 715

Helse og omsorg 32 427 26 127 30 955

Næring/utvikling, teknisk, samferdsel 15 250 15 986 17 580

Kirkeformål 899 884 866

Kulturformål 2 187 1 583 1 036

Overføring mellom kommuner og konsesjonskraft -4 050 -5 200 -3 208

Renter/tap på fordringer 167 - 1 Sum fordelt 76 546 70 581 75 219

Merforbruk/mindreforbruk - - -1 513

Budsjett2012

Budsjett2011

Regnskap2010

Skatt på inntekt og formue -15 081 -14 461 -15 871 Ordinært rammetilskudd -44 047 -39 853 -33 527 Skatt på eiendom -14 950 -14 950 -15 173 Andre direkte eller indirekte skatter 1) -11 750 -11 750 -11 484 Andre generelle statstilskudd 2) -360 -341 -3 753 Sum frie disponible inntekter -86 188 -81 355 -79 808 Renteinntekter og utbytte -654 -518 -470 Renteutgifter, provisjoner og andrefinansutgifter 4 406 4 111 1 971 Avdrag på lån 4 142 4 551 3 329 Netto finansutgifter 7 894 8 144 4 830 Til ubundne avsetninger 2 414 2 137 Til bundne avsetninger 2 310 2 322 3 587 Bruk av tidligere årsregnskapsmessige mindreforbruk -242 Bruk av ubundne avsetninger -756 -85 -85 Bruk av bundne avsetninger -2 220 -1 744 -2 676 Netto avsetninger 1 748 2 630 584 Overført til investeringsregnskapet 688 Til fordeling drift -76 546 -70 581 -73 706 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 76 546 70 581 75 219

Regnskapsmessig mindreforbruk - - 1 513

Viktig å huske ifht ROBEK

• Kommunestyre skal vite at de har vedtatt budsjett og økonomiplan i balanse.

• Formkrav skjema (a og b skjemaene)– Skjema kan tas inn i vedtaket (vår anbefaling)

• Benkeforslag uten avklart inndekking er «risikosport»– Eks Verran – KST misforstod inntektssystemet.

• Vedtakene fanger!• FM har ingen anledning til å bruke skjønn.

– Presisert i rundskriv

Måling av økonomi

Bevilgningsbudsjett/regnskapNår kommunen sine egne mål?

Er NDR tilstrekkelig i fht anbefalinger.. Eller kan lavt NDR forklares i planmessig reduksjon av fond?

Overføringer til investering

Egenkapitalen:Frie fondBundne fond

Overskudd disponibeltUnderskudd akkumulert

Lese årsberetningeneAnalysene

Strammere økonomi mot 2014Regnskapene 2012 for kommunene i Nord-Trøndelag Tall i 1000 kr

Kommune § 60

Robek

Driftsinntekter Netto drifts resultat

Regnskaps resultat

(mer/mindre forbruk)

Akkumulert resultat 01.01

Akkumulert resultat 31.12

Disposisjons fond 31.12

Netto driftsres i %

Akkumulert resultat i %

Disp.fond i % 2% netto driftsres utgjør

Steinkjer 1 412 746 35 574 27 951 15 513 27 951 54 818 2,5 % 2,0 % 3,9 % 28 255 Namsos 1 005 439 -21 269 - 21 002 - 15 683 -2,1 % 0,0 % 1,6 % 20 109 Meråker 237 244 -2 490 - 1 798 - 10 513 -1,0 % 0,0 % 4,4 % 4 745 Stjørdal 1 440 000 20 512 10 421 - 10 420 74 200 1,4 % 0,7 % 5,2 % 28 800 Frosta 181 698 -6 512 253 4 404 253 5 933 -3,6 % 0,1 % 3,3 % 3 634 Leksvik b,c,d 284 093 1 359 -2 357 -8 237 -10 594 - 0,5 % -3,7 % 0,0 % 5 682 Levanger 1 260 049 4 922 - 12 388 3 842 35 348 0,4 % 0,3 % 2,8 % 25 201 Verdal 975 695 21 405 13 263 11 643 13 263 28 812 2,2 % 1,4 % 3,0 % 19 514 Verran 238 870 3 868 - -1 397 -1 397 3 508 1,6 % -0,6 % 1,5 % 4 777 Namdalseid 144 483 1 202 556 716 556 9 319 0,8 % 0,4 % 6,4 % 2 890 Snåsa 202 134 14 627 1 556 42 1 556 18 884 7,2 % 0,8 % 9,3 % 4 043 Lierne 151 362 6 478 1 222 467 1 222 10 159 4,3 % 0,8 % 6,7 % 3 027 Røyrvik 74 145 -1 987 - - - 1 235 -2,7 % 0,0 % 1,7 % 1 483 Namsskogan 116 545 613 - -756 - 7 533 0,5 % 0,0 % 6,5 % 2 331 Grong 293 327 6 536 3 542 12 042 3 542 21 879 2,2 % 1,2 % 7,5 % 5 867 Høylandet 117 054 -2 317 - 1 082 - 6 300 -2,0 % 0,0 % 5,4 % 2 341 Overhalla 276 023 6 515 1 249 636 1 249 9 095 2,4 % 0,5 % 3,3 % 5 520 Fosnes 70 574 -872 170 1 858 170 3 773 -1,2 % 0,2 % 5,3 % 1 411 Flatanger 107 771 3 190 831 2 050 831 6 103 3,0 % 0,8 % 5,7 % 2 155 Vikna 324 297 9 968 6 824 2 193 6 824 4 217 3,1 % 2,1 % 1,3 % 6 486 Nærøy 406 823 9 347 - - - 2 137 2,3 % 0,0 % 0,5 % 8 136 Leka 63 242 695 - 116 - 4 975 1,1 % 0,0 % 7,9 % 1 265 Inderøy 490 280 19 859 3 162 3 726 3 162 19 874 4,1 % 0,6 % 4,1 % 9 806 Summer 9 873 894 131 223 68 643 81 286 62 850 354 298 1,3 % 0,6 % 3,6 % 197 478

Driftsregnskapet Balansen Nøkkeltall regnet i % av driftsinntekter

Kravet om økonomisk balanse innebærer at årsbudsjett og økonomiplan skal settes opp slik at driftsinntektene og bruk av avsetninger er tilstrekkelige til å dekke driftsutgiftene, netto finansutgifter, avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. En realistisk økonomiplan eller et årsbudsjett innebærer at bevilgningene (den økonomiske rammen til disponering) til de ulike tjenesteområdene er tilstrekkelige til å dekke de utgiftene som må forventes pådratt av vedtatt aktivitet.Midler ført opp til fordeling drift (for årsbudsjettet: jf. budsjettskjema 1A) skal samsvare med summen av bevilgningene/rammene fordelt til de ulike tjenesteområdene i årsbudsjettet/økonomiplanen (for årsbudsjettet: jf. budsjettskjema 1B) når økonomiplanen eller årsbudsjettet vedtas. Videre er det slik at bevilgningene/rammene til de ulike tjenesteområdene vedtas av kommunestyret selv. Det følger av dette at de krav til innsparinger/ utgiftsreduksjoner som kommunestyret vedtar for å kunne oppnå en plan eller et budsjett i balanse, må fordeles på de enkelte tjenesteområdene. Dette innebærer at innsparingene fordeles og trekker ned de ulike bevilgningene etter kommunestyrets prioritering, samtidig som ansvaret for gjennomføringen av innsparingstiltakene plasseres på de ulike tjenesteområdene.

”Uspesifisert innsparing”

ROBEK-ordningen innebærer ikke at fylkesmannen skal foreta automatisk lovlighetskontroll av kommunens årsbudsjett eller økonomiplan.

Fylkesmannens kontroll av om vilkår for registrering i ROBEK er oppfylt, skal heller ikke bygge på en vurdering av realismen i inntekter og utgifter i årsbudsjettet eller økonomiplanen eller realismen i en inndekningsplan.

Når fylkesmannen skal ta stilling til hvorvidt en kommune skal være registrert i ROBEK, skal fylkesmannen kun vurdere om kommunestyrets vedtak formelt sett oppfyller de objektive kriteriene for registrering. Vurderingen av om vilkårene er oppfylt skal ikke bygge på skjønnsmessige vurderinger av kommunens økonomiske situasjon.

En kommune skal derfor, selv om kommunen anses å ha en god økonomi, meldes inn i ROBEK dersom kommunestyrets vedtak om årsbudsjett, økonomiplan eller underskuddsdekning oppfyller kriteriene for registrering i ROBEK. Manglende vedtak er ikke grunnlag for registrering i ROBEK.

Ingen vurderinger tillates