Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag

Driftsøkonomien i landbruket

- status og utviklingstrekk I Trøndelag

Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen

Tema

•Status og utviklingstrekk i Trøndelag– Totaløkonomien for brukerfamiliene– Driftsøkonomien i ulike produksjoner– Familiens arbeidsfortjeneste

•Melkeproduksjon Trøndelag og landet

•Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk

•Utvikling store melkebruk

•Ammeku Trøndelag og landet

Budsjettnemnda

2012• 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk• 40% korrigert for import av fôr• Lavest på over 20 år (1989/1990)• Korn og storfekjøtt størst nedgang • Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030• Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030• Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for

rekruttering til bondeyrket

Omfang og kilder

• Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr 75 000)

– 128 i Trøndelag– Herav 66 med melk– 13 med ammeku– 13 med sau– 15 med korn– 12 med korn/ svin– 11 samdrifter i Midt-Norge

Nettoinntekt

Næringsinntekter

Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Annen næring

Landbruk

Nettoinntekt jordbruksfamilien

Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepenger

Netto kapitalinntekter

Familiens arbeidsfortjeneste

Driftsoverskudd- Beregnet renter av jordbruksaktiva

(kapitalavkastn.)

= Familiens arbeidsfortjeneste

Rentefot 2009 - 2011: 3%

Rentefot 2008: 6%

• Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene

• Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845 timer)

• Økning på kr 6 955 i forhold til 2010 .

Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og

innsatsfaktorer

Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

Melkeproduksjon – driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk)

Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet

Trøndelag (66 bruk)•332 daa, leid 124•24,2 årskyr•Kvote 165 tonn, 95%•Storfekjøtt 6100 kg +•Arbeid 3760 t, 820 leid •Dr.oversk. JB 415 000•Fam. arbeidsfortjeneste

per åv. 190 000

Landet (313 bruk)•335 daa, leid 137•22,2 årskyr

• Kvote 152 tonn, 94%

•Storfekjøtt 6100 kg•Arbeid 3585 t, 850 leid•`Dr.oversk JB 390 000•Fam. Arbeidsfortjeneste

per årsv. 195 000

(Jæren 236 000 og 32 årskyr)

Høy –og lavgruppe driftsoverskudd

Lavgruppe Høygruppe

 I hele tusen 2005 2008 2011   2005 2008 2011

Lønnsinntekt 244 247 235 132 175 143

Nettoinntekt 530 652 554 602 703 746Driftsoverskudd jordbruk 210 261 242 416 461 525

Renteutgifter 41 100 72 28 44 42Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk 127 291

Gjeld 1 970 1 073

Netto mek.kost,kr /daa 821   510

Spesialundersøkelse store melkebruk

• Er det størrelsen som teller?

•Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011– Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i perioden)

– Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden– Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i perioden

Lønnsevne per time

Nettoinvestering melkebruk, snitt

Høy –og lavgruppe nettoinvestering

Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)

Nettoinvestering korn og svin

Korn – driftsoverskudd og nettoinntekt

Nettoinvestering korn

Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt

Nettoinvestering sau

Ammeku – driftsoverskudd og nettoinntekt

Ammeku- storfekjøttpeoduksjon

Trøndelag 2011 2010

Antall bruk 13 14

Kalvinger 31 31

Kjøtt kg 8160 8700

Driftsov. J 245’ 220’

Fam. kr /åv 205’ 171’

Arbeid timer 2130 2092

Gjeld 1700’ 1425’

Landet 2011 2010

Antall bruk 53 51

Kalvinger 23 24

Kjøtt kg 6850 7400

Driftsov.J 136’ 148’

Fam. kr /åv 134’ 148’

Arbeid timer 1954 1942

Gjeld 1600’ 1525’

Ammeku - nettoinvestering

Kommentarer

• . Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne.

• Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned.

• «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.

Utvikling store melkebruk

• Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008.

• Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding.

• Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3%

• Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008.

• Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.