Upload
odin
View
46
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag. Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen. Tema. Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien for brukerfamiliene Driftsøko nomien i ulike produksjoner - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Driftsøkonomien i landbruket
- status og utviklingstrekk I Trøndelag
Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen
Tema
•Status og utviklingstrekk i Trøndelag– Totaløkonomien for brukerfamiliene– Driftsøkonomien i ulike produksjoner– Familiens arbeidsfortjeneste
•Melkeproduksjon Trøndelag og landet
•Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk
•Utvikling store melkebruk
•Ammeku Trøndelag og landet
Budsjettnemnda
2012• 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk• 40% korrigert for import av fôr• Lavest på over 20 år (1989/1990)• Korn og storfekjøtt størst nedgang • Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030• Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030• Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for
rekruttering til bondeyrket
Omfang og kilder
• Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr 75 000)
– 128 i Trøndelag– Herav 66 med melk– 13 med ammeku– 13 med sau– 15 med korn– 12 med korn/ svin– 11 samdrifter i Midt-Norge
Nettoinntekt
Næringsinntekter
Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Annen næring
Landbruk
Nettoinntekt jordbruksfamilien
Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepenger
Netto kapitalinntekter
Familiens arbeidsfortjeneste
Driftsoverskudd- Beregnet renter av jordbruksaktiva
(kapitalavkastn.)
= Familiens arbeidsfortjeneste
Rentefot 2009 - 2011: 3%
Rentefot 2008: 6%
• Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente
TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene
• Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845 timer)
• Økning på kr 6 955 i forhold til 2010 .
Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og
innsatsfaktorer
Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)
Melkeproduksjon – driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk)
Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet
Trøndelag (66 bruk)•332 daa, leid 124•24,2 årskyr•Kvote 165 tonn, 95%•Storfekjøtt 6100 kg +•Arbeid 3760 t, 820 leid •Dr.oversk. JB 415 000•Fam. arbeidsfortjeneste
per åv. 190 000
Landet (313 bruk)•335 daa, leid 137•22,2 årskyr
• Kvote 152 tonn, 94%
•Storfekjøtt 6100 kg•Arbeid 3585 t, 850 leid•`Dr.oversk JB 390 000•Fam. Arbeidsfortjeneste
per årsv. 195 000
(Jæren 236 000 og 32 årskyr)
Høy –og lavgruppe driftsoverskudd
Lavgruppe Høygruppe
I hele tusen 2005 2008 2011 2005 2008 2011
Lønnsinntekt 244 247 235 132 175 143
Nettoinntekt 530 652 554 602 703 746Driftsoverskudd jordbruk 210 261 242 416 461 525
Renteutgifter 41 100 72 28 44 42Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk 127 291
Gjeld 1 970 1 073
Netto mek.kost,kr /daa 821 510
Spesialundersøkelse store melkebruk
• Er det størrelsen som teller?
•Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011– Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i perioden)
– Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden– Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i perioden
Lønnsevne per time
Nettoinvestering melkebruk, snitt
Høy –og lavgruppe nettoinvestering
Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)
Nettoinvestering korn og svin
Korn – driftsoverskudd og nettoinntekt
Nettoinvestering korn
Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt
Nettoinvestering sau
Ammeku – driftsoverskudd og nettoinntekt
Ammeku- storfekjøttpeoduksjon
Trøndelag 2011 2010
Antall bruk 13 14
Kalvinger 31 31
Kjøtt kg 8160 8700
Driftsov. J 245’ 220’
Fam. kr /åv 205’ 171’
Arbeid timer 2130 2092
Gjeld 1700’ 1425’
Landet 2011 2010
Antall bruk 53 51
Kalvinger 23 24
Kjøtt kg 6850 7400
Driftsov.J 136’ 148’
Fam. kr /åv 134’ 148’
Arbeid timer 1954 1942
Gjeld 1600’ 1525’
Ammeku - nettoinvestering
Kommentarer
• . Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne.
• Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned.
• «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.
Utvikling store melkebruk
• Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008.
• Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding.
• Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3%
• Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008.
• Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.