1

Utviklingstrekk i høyere utdanning.LS4, 09.05.09Emanuel Rygg

2

I etterkrigstiden:

7 høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (1958)3500 studenter totalt (1965)Forventet vekst?

3

Viktige utvalg nedsatt:

Kleppekomiteen (1960-1961)La grunnlaget for utvikling av høyere utdanning

Ottosenkomiteen (1965-1970)Opprette disktriktshøyskolerKlart skille mellom universiteter og høyskoler

4

1980-tallet:

95 000 studenter (1987)Ingeniørutdanningen blir treårig (1991)Hernes utvalget nedsettes

5

Høgskolereformen i 1994:

98 studiesteder slås sammen til 26 høgskoler161 000 studenter

6

Kvalitetsreformen i 2003:

Oppfølging av Bologna prosessenECTSNy gradstruktur (3+2)

7

Rammefaktorer og UtviklingstrekkGlobalisering

KunnskapsnasjonenInternasjonal konkurranse og internasjonal utdanning

DemokratiseringKontinuerlig akademisk drift Jakt på u-statusBegynnende konvergenstendenser: høyskolene akademiseres og universitetene yrkestilpasses

Individualisering

8

I dag i offentlig sektor

57 studiesteder med permanent lokalisert personale29 statlige institusjoner med færre enn 5000 stud41 studiesteder med færre enn 2000 studenter19 studiesteder med færre enn 1000 studenter Sykepleierutdanning 23 steder (5 private)Lærerutdanning 18 stederIngeniør- og sosialarbeiderutdanning: 13 steder

9

Hammerfest

Alta

KautokeinoTromsø

Harstad

Narvik

Bodø

Nesna

Trondheim

Stjørdal

Levanger

Steinkjer

Namsos

Molde

ÅlesundVolda

SandaneFørde

Sogndal

BergenStord

Haugesund

Stavanger

Kristiansand

Grimstad

EvenstadRena

ElverumHamar

Lillehammer

Rauland

Notodden

BøPorsgrunn

Kongsberg

Hønefoss

Gjøvik

Horten

OsloLillestrøm

Drammen

SarpsborgHalden

Fredrikstad

Ås

10

11

Utvikling av studiesteder:

UMB, UiS og UiAHiTos + UiTos = UiTosOslofjordalliansenHva blir det neste?

Nesna ut?

12

Ekspansjon i mastergrader i høyskoleneFra 2003 60 nye masterstudier i statlige høyskoler (i tillegg 9 i Agder før det ble univ)Høyskolene i Gjøvik, Hedmark, Lillehammer 20 nye som ledd i universitetsambisjonerTil sammen 100 mastergraderAlle statlige høyskoler unntatt tre har master-grader i dag

13

Masterstudiene – små fagmiljøer

6 masterstudier uteksaminerte ingen studenter31 uteksaminerte 1- 10 studenter21 uteksaminerte 10 – 20 studenter3 uteksaminerte 21 – 30 studenter4 uteksaminerte over 30 studenter

14

Hva gjør det?

En stadig større spredning av doktorgradsressurseneEt økende antall mastergrader basert på små miljøerMange små og svake konkurrerende vitenskapelige miljøerSmå miljøer – med mange unntak – mindre produktive og utviklingsdyktige?

15

Ingeniørutdanningen

Høyt frafall (56%)Manglende nasjonal koordineringBehov for økt næringslivsknytningUlik oppfølging av rammeplanenSvært varierende grad av pedagogiske evner hos foreleserRammeplanen er dyr å følge opp => teknologistudie i stedetKreative navn

16

Videre utvikling

KvalifikasjonsrammeverkPraksis