Ved seniorrådgiver Magnar Danielsen

Ny planlov i korte trekk (m.m.)

ByggSøk-seminar, Kielfergen, 18. – 20. mars 2010

2 Miljøverndepartementet

Oversikt• Første del: Alminnelig del

fellesbestemmelser for både plan- og bygningsdelen av loven;formål, virkeområde, strandsonen, virkningen av planer, krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.,

• Andre del: Plandelinneholder bestemmelsene om planprosess og innhold i statlig, regional og kommunal plan

• Tredje del: Gjennomføring har betydning for både plan- og bygningsdelen;innløsning og erstatning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, opparbeidelsesplikt og refusjon, dispensasjon

• Fjerde del: Bygningsdel bestemmelsene om byggesaksbehandlingen

• Femte del: Håndhevings og gebyrregler har betydning for både plan- og bygningsdelen

• Sjette del: SluttbestemmelserIkrafttreden, overgangsbestemmelser

3 Miljøverndepartementet

Formål

• Bærekraftig utvikling • Samordning• Åpenhet, forutsigbarhet og

medvirkning • Langsiktige løsninger og

konsekvensvurderinger• Universell utforming• Barn og unges oppvekstvilkår• Estetisk utforming av

omgivelsene

Ny formålsparagraf framhever:

§ 1-1

4 Miljøverndepartementet

Oppgaver og hensyn i planleggingen• Paragrafen angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal

ivaretas i planleggingen etter loven • Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens

plansystem spesielt • Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og

allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet

• Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser og for planstrategi

Planer skal:

sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses

sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøersikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnslivlegge til rette for verdiskaping og næringsutviklinglegge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landetfremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitetta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transportfremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

§ 3-1

5 Miljøverndepartementet

Et av hovedgrepene i plandelen• Plikt til å utarbeide planstrategi det første året etter

kommune- og fylkestingsvalg.......men derfra er det stor grad av valgfrihet.

• Større innsats tidlig i planprosessene – planprogram• Planer skal ha handlingsdeler - så vidt mulig

forpliktende for partene 

6 Miljøverndepartementet

Nytt plan-hierarki

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

• Statlige planretningslinjer• Statlig planbestemmelse Juridisk bindende (byggeforbud 10 år + 5…)

• Statlig arealplan Juridisk bindende (Kp og Rp)

• Regional planstrategi• Regional plan• Regional planbestemmelse Juridisk bindende ( byggeforbud 10 år + 5…)

• Kommunal planstrategi• Kommuneplanen, samfunnsdelen• Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan Juridisk bindende

• Reguleringsplan Juridisk bindende

Det er nå etablert et sammenhengende system for at planmyndigheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå hvert fjerde år skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske mål og planstrategier.

7 Miljøverndepartementet

Nytt - kommunal planlegging• Kommunal planstrategi

Strategien bør inneholde : redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling

og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig

utvikling) vurdering av sektorenes planbehov, og vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

• Gjennomgående arealformål og hensynssoner• Det kan gis generelle bestemmelser til kommuneplans arealdel

(trer i stedet for vedtekt)• To typer reguleringsplaner

områderegulering – for avklaring innen større område og som berører mange eiendommer

Detaljregulering – knyttes opp til konkrete utbyggingsprosjekter• Krav til kommunalt planregister• Krav til framstilling av plan (tegneregler, symbolbruk, SOSI m.v.)

8 Miljøverndepartementet

Standardiseringet utviklingstrekk også innen plan

Miljøverndepartementet har fastsatt forskriftbestemmelser og spesifikasjoner som forutsetter økt standardisering på planområdet:

• Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

– Fastsetter krav til standardiserte utforming av plankart

» krav til innhold og farger, skravur og symboler (tegneregler)

» teknisk fremstilling (Sosi datamodell)» teknisk fremstilling av digitalt planregister

(overordnet datamodell)» digitalisering av eldre planer

• Nasjonal spesifikasjon for det offentlige kartgrunnlaget– Fastsetter krav til innhold og forvaltning av det

offentlige kartgrunnlaget (avløser bl.a. FKB-standarden)

» Omhandler også temadata som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget

9 Miljøverndepartementet

Utviklingstrekk, forts.

– Standardisering innen IKT:• SOSI plan og effektive IKT-verktøy bidrar til fremstilling

av arealplaner med god teknisk kvalitet og fremstilling av intelligente plandata

• Effektive IKT-verktøy sørger for en forsvarlig forvaltning av planer og enkel utveksling og distribusjon av plandata

– Institusjonelt samarbeid:• Norge digitalt samarbeidet muliggjør enklere tilgang til

geodata og tematiske data både for private og offentlige planleggere

• Samarbeidet bidrar også til effektiv distribusjon av plandata

• Krav til kommunalt planregister skal gi enklere tilgang til gjeldende arealplaner og planforslag for både profesjonelle brukere og allmennheten. Systemet skal også gi god innsikt i arealbruken på nasjonalt nivå.

• Økt vekt på interkommunalt samarbeid

10 Miljøverndepartementet

Utviklingstrekk, forts.

– Hva med planprosessen?• Store ulikeheter i kommunene til hvordan regelverket

skal forstås, hva som kan kreves og hvordan informasjon skal leveres

• Det er fortsatt et stort potensial for å få på plass en mer effektiv og forutsigbar planprosess, ikke minst når det gjelder samspillet mellom private forslagsstillere og kommunens planmyndighet!

11 Miljøverndepartementet

Pågående prosjekter for økt standardisering

Sosi plan• Standardisert datamodell for fremstilling av arealplan og

utveksling av plandata– sikrer entydige plandata for forvaltning, utveksling

og publisering på Internett uavhengig av teknisk plattform

– Legger til rette for kontroll av plandata– Sosi plan v4.2 ferdigstilles i våren 2010

Ansvarlig: Statens kartverk

Geointegrasjonsprosjektet• Datamodell som skal sikre felles grensesnitt for utvekling

av data mellom kommunale systemer og mellom kommunale og nasjonale systemer (kommunalt arkiv, byggesak, matrikkel, planregister m.v.)

Ansvarlig: Statens kartverk

Data

beskrivelse

12 Miljøverndepartementet

Pågående prosjekter, forts.

Det offentlige kartgrunnlaget (prosjekt)• Spesifikasjon som fastsetter innhold og forvaltning av det

offentlige kartgrunnlaget– stiller krav til hvilke geodata og temadata som skal

inngå i kartgrunnlaget, avløser bl.a. FKB-standarden

– Prosjektet starter opp i 2010

Ansvarlig: Statens kartverk

ByggSøk plan• Fremstilling og drift et dataprogram tilgjengelig via

Internett for å legge til rette for en effektiv og forutsigbar planprosessen

– Skal frembringe og utveksle arealplaner av høy kvalitet både planfaglig og teknisk

– Skal effektivisere samspillet mellom kommunal planmyndighet, andre myndigheter og privat forslagsstiller.

Ansvarlig: Statens bygningstekniske etat

13 Miljøverndepartementet

Forventninger til Byggsøk planSystemet skal• være oppdatert i henhold til gjeldende regelverk• gi enkel tilgang til regelverket og departementets

veiledning• være lett tilgjengelig via Internett• være brukervennlig, ha lett forståelig og logiske menyer

m.v. • legge til rette for en standardisert og effektiv

planprosessen• være anvendelig både for offentlig og privat

arealplanlegger• være akseptert i alle kommuner som en plattform for

fremstilling og innsending av planer• bidra til at planforslag har en god teknisk og planfaglig

kvalitet, og at det er i tråd med regelverket• samme med ByggSøk bygning, legge til rette for felles

frembringelse og behandling av plan og byggesak, jf. pbl. § 12-15

• ha en tilknyttet supporttjeneste