Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012

Politisk kvarter 1. november 2012

Gratulerer til skulane, elevane og foreldra med godt resultat på nasjonale prøver 5 trinn.

Det har vært ferjemøter siden sist

Austevoll kommune saman med næringslivet hadde møte med Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen 26. oktober.#Tema: Ferjetilbodet i dag og ved neste anbod. #

Våre «krav» var å få betre materiell ved neste anbodsperiode (nybygg) og at prosessen må starte snart for å utarbeide grunnlaget slik at det er tid til å bygge nye ferjer. På kortsikt må me få betre materiell (Trondheim + Fosen) samt Herlaug som reserve for alle sambanda for å redusere tida b-ferja er ute. Perioden på dagen b-ferja går bør og utvidast utover dagen / ettermiddagen. Forståelsen for Austevoll og spesielt næringslivet sine utfordringar var der, men ingen lovnader over bordet.

JA til Fiskerihamnen Får midlar i budsjettet for 2013

Reguleringsplanen Planutvalet har lagt ut på høyring

Konkurranseutsetting Tilbudsbefaring 19. oktober !Innleveringsfrist 21. november

Helseservicekontor Kommunen sitt forvaltarkontor

Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad

Helseservicekontor

• Austevoll kommune sitt kontor for forvaltning og tenesteyting.#

#

• Tilsette og kompetanse#

#

•Sjukepleie#

• Juridisk#

•Økonomisk#

•Annan tenesteyting#

#

• Totalt 4 årsverk. 2 er starta august 2012.


Helseservicekontor - ansvarsområder

• Vederlagsutrekning#

• Kontraktsoppfylgjing#

• Vedtak#

• Kvalitetsikring og kontroll#

• Brukarundersøkjingar#

• Annan tenesteyting#

• Annan helseservice#

• Samhandlingsreformen#

• Kontakt mot sekundærhelseteneste


Andre funksjoner

• Austevoll kommune har folkehelsekordinator som arbeider for å kordinere folkehelsearbeidet.#

• Det er diskusjon om også å etablere eldrekoordinator / frivillighetssentral. Dette er funksjonar som evt vert lagt under helseservicekontoret.#

#

• Frå 2012 har kommunen etablert ergoterapiteneste.#

#

• Austevoll vurderer rehabiliteringseinig i tilknytning til sjukeheimen.

Pleie og omsorgsenteret Opna i 2004

32 einerom #10 omsorgsbustader

Pleie og omsorgsenteret Utbygd 2012

52 einerom #10 omsorgsbustader

Birgittunet 15 omsorgsbustader på Storebø


Blir slik i løpet av 2013. Kommunen eig 15 omsorgsbustader med sjøutsikt !på den beste tomten. For å skape verdens beste eldreomsorg.

Austevoll kommune

8 av 10 veit lite om pensjon

Litt fakta om pensjon Bekymring frå NRK Hordaland 17. oktober 2012

Avisoppslag som seier at mange vil tene på privat pensjon

DN 8. september 2012

Ytelsesbasert pensjon

Dei med lønn på 350.000 i året før 77% av pensjonen sin frå folketrygda og bare 23% frå ordninga. Den del frå folketrygd får dei uansett. Utbetaling frå privat ordning er ofte høgare enn dei 23%.

Lønn: 350.000,- #

Pensjon: 231.000,-

Pensjon

• Lavtlønte subsidierer høgtlønte sin pensjon i den offentlege ordninga.

#

• «Premien» er den samme 2% frå arbeidstakar og prosentvis det samme for alle grupper i samme ordning for arbeidsgjevar.

#

• For lavtlønte (som tjener under 250!000) gjør regler for særtillegg at folketrygden utbetaler mer enn de «egentlig» har opptjent.

#

• For personer med lønn over 6G (i dag 492!732 kr) teller bare 1/3 av det overskytende man tjener som pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Ytelsesbasert pensjon Fordeling folketrygd / tenestepensjon

Eksempelet «Lise» Eksempel frå avisartikkel i DN som

viser eksempel på kor mykje man tener på privat ordning

EEEkkksempelll fffrååååå aviiisartttiiikkke

Kven betalar?

• Når Austevoll no gjennomfører konkurranseutsetting og bidrar med færre inn i pensjonsordninga. Kven dekker då kostnaden?

#

• Svar frå pensjonslevrandøren DnB: !Grunnpremieelementet er utjevnet på bestanden i kommunefellesskapet vårt.! Det er utjevnet på samlet pensjonsgrunnlag, slik at om Austevoll kommune foretar grep som gjør at samlet pensjonsgrunnlag går ned, så vil det de må betale i grunnpremie gå ned proporsjonalt med dette. !Om man fjerner lavtlønnede eller høytlønnede har lite å si på dette siden man da som kommune er nødt til å delta i utjevningsfellesskap.

#

• Dvs: Det er utgjevningsfellesskapet (andre kommunar som dekker kostnaden)

Statsbudsjettet og kommuneøkonomi

- litt om økonomi og systemene som oppvarming til budsjett 2013

Vår historikk: !

Sju feite og sju magre

Austevoll kommune

Forklaringen på alt - Inntektsystemet

Austevoll kommune

2 hovudprinsipp

• Inntektsutgjevning!Kommunar med store skatteinntekter skal dela med kommunar med lave inntekter.#

• Utgiftsutgjevning!Kommunar med store utgifter skal få frå kommunar med lavare utgifter.#

• Distriktspolitikk"

• Staten har og ordningar for å fremme ønska politikk. #

#

No ein kortversjon til kommunestyret på inntektsystemet.

Korrigerte frie inntekter 2011

94 – 96,55# 86#96,55 – 99,14 # 86#99,14 – 102,12# 87#102,12 – 108,55# 86#108,55 – 156 # 57

Antall Utgiftskorr frie inntekter

Gjennomsnitt per innbygger 2011: kr 43.101,-!Austevoll: 48.136,- 12% over snittet.

Kort historikk over inntektsystemet• Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 – før dette fikk kommunene

mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver

• En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen

• Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009

• Det gjensto etter dette fortsatt behandlingen av nye kostnadsnøkler for utgifts utjevningen som ble endret fra 2011 sammen med:

• Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst

• Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet

• Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo)

• Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr)

• Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011

• Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet

Elementene i dagens IS

Innbyggertilskudd UtgiftsutjevningInntektsutjevning

- Skjønn - Eget skjønn samhandling / endringer2011- Eget skjønn samhandling / endringer2011

Ny overgangsordninger - INGAR

- Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen)

- Distriktstilskudd Sør-Norge

- Småkommunetilskudd

- (Deler av skjønnet)

Saker med særskilt fordeling

(blant annet inndelingstilskudd, kvalifiseringsprogrammet med mer)

Storbytilskudd (4 kommuner)

Regionalpolitiske elementer:

Selskapsskatt

Vekstkommunetilskudd

IS-systemet for kommunene!statsbudsjett 2013

115,1 mrd. kroner

Flatt innbygger-#tilskudd

0 109,3 mrd. kr 0

Skjønn#2,2 mrd. krN-N-tilskudd#(inkl Namdalen)#

#

Småkommunetilskudd##

Storbytilskudd

1,447 mrd. kr

930 mill. kr#402 mill kr

InntektsutjevningUtgiftsutjevning

Inntektsgarantitilskudd#INGAR

0

Saker med særskilt fordeling, 389 mill. kr

373 mill. krDistriktstilskudd for Sør-Norge"

60 mill. krVekstkommunetilskudd

Hva er nytt i IS for 2013?

• Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer

• Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene:

• Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr)

• Korreksjon:

• vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager

• Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud

• Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler

• I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiserings-programmet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp

• Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene

Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl. samhandling fra 2013, med nye vekter (rød skift)

9,41 %

28,40%

31,4 4%

4,82%

4,10%

16,14%

2,61%

Basiskriteriet

• Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428

• Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2013 er den på 2,24 pst

• Med et UB på 228 mrd. kr i 2013 betyr da dette:

=228 * 2,24=5,107 mrd. kr dividert med 428 er lik:

kr 11.930.111

• Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall Utsira som Oslo

Inntektssystem - utgiftsutjevningen

• Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne.

• Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov.

Gjennomsnitt

Beregnet utgiftsbehov kr pr innb

Kommune

A

Kommune

B

Omfordeling

trekk

Omfordeling

tillegg

Normert utgiftsbehov i 2013: kr 45.452,- per innbygger #

Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 45.452- kr 45.452 = - kr 4.545 #

Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 45.452 - kr 45.452 = kr 4.545

Kr 45.452

Innbyggere per 1.7.2012

Samlet kostnadsnøkkel 2013Kriterium Vekt

Innbyggere 0-1 år 0,0054










Innbyggere 90 år og over 0,0453

Landbrukskriteriet 0,0029

Sonekriteriet 0,0128

Nabokriteriet 0,0128

Basiskriteriet 0,0224

Kriterium Vekt

Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia

0,0082

Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia

0,0009

Dødelighetskriteriet 0,0438

Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0110

Lavinntektskriteriet 0,0059

Uføre 18-49 år 0,0045

Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0046

Opphopningsindeks 0,0135

Urbanitetskriteriet 0,0172

Psykisk utviklingshemmede 16 år og over

0,0439

Ikke-gifte 67 år og over 0,0416

Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0291

Innbyggere med høyere utdanning 0,0184

SUM 1,0000

Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern

Kriterium Vekt


Innbyggere i alt 0,8518

Landbrukskriteriet 0,0310

Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel grunnskoleKriterium Vekt

Innbyggere 6 -15 år 0,8988




Innvandrere 6-15 år,#ekskl. Skandinavia

0,0288

Norskfødte med innvandrere- foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia

0,0032

Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel pleie og omsorg

Kriterium Vekt





Psykisk utviklingshemmede 16 år#og over

0,1400

Ikke-gifte 67 år og over 0,1323





Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel helsetjenester

Kriterium Vekt


Innbyggere over 22 år 0,4481





Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel barnevern

Kriterium Vekt

Barn 0-15 år med enslige forsørger

0,3590

Lavinntektskriteriet 0,1926


Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel barnehage

Kriterium Vekt

Innbyggere 2 – 5 år 0,7056

Innbyggere 1 år uten kontantstøtte

0,1802

Innbyggere med høyere utdanning

0,1142

Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel sosialhjelp

Kriterium Vekt

Uføre 18-49 år 0,0924

Flyktninger uten integreringstilskudd

0,0948

Opphopningsindeks 0,2793

Urbanitetskriteriet 0,3575


Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel samhandling!(medfinansiering/utskrivningsklare pasienter)

Kriterium Vekt







Sum 1,0000

Ny kostnadsnøkkel 2013

0,91 - 1,00 90

1,00 - 1,06 81

1,06 - 1,13 90

1,13 - 1,25 90

1,25 – 2,22 77

Kostnadsindeks Antall

kommuner

Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 228 mrd. kr/ Kr 45.452 pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra

kr 41.195 (Tromsø) per

innb. til kr 101.496 per

innb. (Utsira)

Utgiftsutjevning !barnehager 2013

0,50 - 0,74 88

0,74 – 0,83 81

0,83 – 0,90 85

0,90 - 1,00 78

1,00 – 1,36 96


kommuner

Andel: 16,14 pst av

sektorene

#

UB barnehage:

36,8 mrd. kr/

Kr 7.335 pr innb.

Beregnet utgiftsbehov fra

kr 3.708 (Ibestad) per


innb. (Rennesøy)

Utgiftsutjevning !sosialhjelp 2013

0,38 - 0,57 96

0,57 – 0,65 102

0,65 – 0,77 99

0,77 - 1,00 102

1,00 – 1,82 29


kommuner

Andel: 4,82 pst av

sektorene

UB sosialhjelp:

11 mrd. kr/

Kr 2.190 pr innb.


kr 828 (Røyrvik) per


innb. (Oslo)

Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2013

0,71 - 1,00 93

1,00 - 1,14 77

1,14 - 1,31 87

1,31 - 1,48 84

1,48 - 2,00 87


kommuner

Andel: 31,44 pst av

sektorene

#

UB PLO:

71,7 mrd. kr/

Kr 14.291 pr innb.


kr 10.150 (Gjesdal) per


innb. (Torsken)1,0000Sum

0,0120Basiskr i ter iet0,0116N a b o0,0116Sone0,1323Døde l i g he tskr i t e r i e t0,1323I k k e-gifte 67 år og over

0,1400Psykisk utvikl ingshemmede 16 årog over

Kriterium Vekt

Innbyggere 0-66 år 0,1146Innbyggere 67-79 år 0,1102Innbyggere 80-89 år 0, 1971


1,0000Sum

0,0120Basiskr i ter iet0,0116N a b o0,0116Sone0,1323Døde l i g he tskr i t e r i e t0,1323I k k e-gifte 67 år og over

0,1400Psykisk utvikl ingshemmede 16 årog over

Kriterium Vekt

Innbyggere 0-66 år 0,1146Innbyggere 67-79 år 0,1102Innbyggere 80-89 år 0, 1971


Utgiftsutjevning skole 2013

0,78 - 1,00 76

1,00 - 1,08 93

1,08 - 1,14 89

1,14 - 1,21 86

1,21 - 2,19 84


kommuner

Andel: 28,40 pst av

Sektorene

#

UB grunnskole:

64,8 mrd. kr/

Kr 12.910 pr innb.


kr 10.095 (Oslo) per


innb. (Utsira)

Kriterium Vekt


Sone 0,0254

Nabo 0,0254

Basis 0,0184

Innvandrere 6-15 år,#ekskl. Skandinavia

0,0288

Norskfødte med innvandrere- foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia

0,0032

Sum 1,0000

0-1 år

2-5 år

6-15 år

16-22 år

23-66 år

0-17 år

18-49 år

50-66 år

67-79 år

80-89 år

over 90 år

Basistillegg

Sone

Nabo

Landbrukskriterium

innvandrere 6-15 år eks sk.

norsk fødte med innvadrar foreldre

Flytninger uten integreringstilskudd

Dødlighet

Barn 0-15 med enslige forsørgere

Lavinntekt

Uføre 18-49 år

Opphopningsindeks

Urbanitetskriterium

PU over 16 år

Ikke-gifte 67 år og over

Barn 1 år uten kontantstøtte

Innbyggere med høyere utdanning -1!429

1!549

-248

7!642

-1!374

-2!531

-144

-582

-651

-1!456

-941

-170

-232

291

5!412

2!989

7!012

1!659

-63

-739

-37

-62

68

-1!095

369

6!304

5!828

260

55 til 75 % 104

75 til 80 % 90

80 til 90 % 101

90 til 100% 71

100 til 110 % 26

Over 110 pst 38

Skatt per innbygger 2011

Skattenivå norske kommuner 2011 (landsgjennomsnitt kr 22.754,- per

innbygger)

Pst av landsgj. Antall

Skatteutjevningen !

(skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt)

50

100

90

Skatteinntekt i pst av landsgjennom-snittet 60

%

60%%35%

Kommune A

Kommune B

Kommune C

TrekkKompensasjon

60%

Skatteinntekt

KompensasjonTilleggskompensasjonFinansiering tilleggskomp.

100%

159,4%

100%

159,4%

60% av alt over 100% sendes «skattesvake» kommunar. #

39,5 mill i 2011

Småkommunetilskudd 2013 !(tidligere regionaltilskudd)!

med 930 mill. kr

Kommuner under 3.200 innbyggere gis:#

Kr 11.177.000 (19 kommuner)#Kr 5.161.000 (139 kommuner)#

Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene#

Ut fra folketall per 1.1.2012

Flere innbyggere gir ikke mer penger

Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2013

Kr 0#

Kr 1.550 per innbygger#Kr 1.550 per innbygger#Kr 2.973 per innbygger#Kr 3.503 per innbygger#Kr 7.259 per innbygger

Beløpene per innbygger 2013

Utvidet i 2009 til også å gjelde for 14 kommuner i Namdalen

Folketall per 1.1.2012

NB! Fra 2010 får 7 kommuner i

Nord-Troms høyere sats

Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2013

64 kommuner får

distriktstilskudd Sør-

Norge, i alt tildeles det

nær 361 mill. kr.

#

Tilskuddet gis både per innb. og per kommune

Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner

med over 3.200 innbyggere

Kr 128,- per innb. / kr 544.000 Kr 256,- per innb. / kr 1.087.000 Kr 382,- per innb. / kr 1.631.000 Kr 510,- per innb. / kr 2.172.000 Kr 636,- per innb. / kr 2.715.000 Kr 850,- per innb. / kr 3.619.000

Folketall pr 1.1.2012

Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2013

22 kommuner fra Træna med 497

innbyggere til Ullensaker med

31.044 innbyggere, vokser

sterkere enn 2,24 % per år i tre-

årsperioden 1.1.2009 til 1.1.2012

Kun per innbygger over grenseverdien på 175 pst av gj. årlig vekst i 3 års perioden med kr 43.774,- per innbygger

Austevoll faller ut pga for

høge skatteinntekter.

Austevoll kommune

Eit meir rettferdig inntektsystem for kommunane?

Austevoll kommune

Austevoll kommune

Ein logisk vrist i inntektsystemet

• To formar for inntekter er halden utenom ordninga. Det er eigedomsskattinntekter og konsjesjonskraftinntekter.#

• Det betyr at ein kommune kan ha store inntekter frå det og likevel i IS sjå ut som ein fattig kommune som må ”få” frå andre.#

• Desse kommunane er svært rike fordi konsesjonskraftinntekter frå vasskraft eller ekstra ordinære eigedomsskattintekter frå store statlege selskap utgjer i kronebeløp svært store summar.#

• Samla sett dreier dette seg om få kommunar. Få stiller spørsmålsteikn om dette.

Austevoll kommune

Døme på to ganske like øykommunar

Øygarden - 4485 innbyggere!Store inntekter frå anlegga Kolsnes og Sture. Dette gjer kommunen ca 116 millionar årleg. Kommunen får behelde alt pga at eigedomsskatt ikkje er med i utgjevninga. #

Austevoll - 4835 innbyggere!Samfunnet bidrar med stor verdiskaping. Men verdiar skapt av fiskerinæringa, offshore og havbruk gjer ingen direkte inntekter til kommunen. All selskapsskatt skal direkte til Oslo frå 2009. Austevoll sine 4835 har 116 mill mindre å bruke på tenester enn Øygarden.#

Austevoll kommune

Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013

2012 2013

Nivå RNB 2012

#

5 mrd. kr2,6 mrd. kr

Anslag på regnskap 2012

Austevoll kommune

Økte pensjonskostnader i 2013

Underliggende årsaker: #

•Lave renter – redusert garantert avkastning •Lav avkastning – reduserte overskudd i 2011 •Høy datolønnsvekst i 2012 •Tilpasning til nye soliditetskrav (Solvens II)



Austevoll kommune

Skole

• Innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn##

• Innføring av én times gratis kulturskoletilbud i skole/SFO#

#

• Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg: ytterligere én mrd. kroner fases inn

Austevoll kommune

Skole (forts.)#

• Forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen – fireårig tilskuddsordning#

#

• For kommuner med ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under snittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer#

Austevoll kommune

Barnehage#

• Nominell videreføring av makspris##

• Likeverdig behandling av kommunale- og ikke-kommunale barnehager – videre opptrapping av minimumstilskudd

6666666666666666666666666666666

Austevoll kommune

Barnevern#

• Øremerket tilskuddsordning videreføres og økes med 205 mill. kroner – totalt om lag 500 mill. kroner i 2013#

#

• Tilskudd til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak

Austevoll kommuneAustevoll sin situasjon:

• Austevoll har store inntekter som i stor grad går til skattesvakekommunar og staten (selskapsskatten). Dette oppleves som feil at så mykje av vår verdiskaping ikkje blit att i Austevoll.#

• Likevel har Austevoll eit utgangspunkt som gjer det mogleg å drive kommunen, men det trengs prioritering og ansvarleg styring.

Austevoll kommuneAustevoll sin situasjon:

• Kommunestyret og administrasjonen har hatt stor fokus på økonomistyring og ansvarleghet. Mindreforbruk over stort sett heile linja gjer det lettare å lage budsjett.#

• Auka folketal bidrar til auka inntekter for kommunen#• Strukturtiltak bidrar (konkurranseutsetting av reinhald og

bank)#• Dette bidrar til at budsjettet blir enklare enn vanlegvis.

Dette bidrar til at kommunen kan investere i skule slik kommunestyret har sterkt ynskje om.#

• Men viktig å bygge opp fond slik at svingingar i drifta og inntektene kan håndteres utan store utfordringar. 2012 teiknar til å bli eit år der me kan bygge opp fondet.

2012 I Austevoll

Mykje har gått rett veg for Austevoll kommune i 2012 i tillegg til at kommunestyret vedtok eit ansvarleg budsjett som tok opp i seg reduksjon i formueverdiar. (budsjettert i 2012, men slik det er varsla til kommunestyret tidlegare slår det ikkje inn før 2013 pga fordelingstal og at me valde å ikkje endre fordelingstala for i år.) #

Skatten auker nasjonalt 2,7 mill Justering på barnehageberekninger 2,8 mill Eigenandel pensjon 2,6 mill Konkurranseutsetting bank / mykje innskot Pluss god økonomistyring i einingane #

= Ansvarleg, sunn økonomistyring. #

= Me kan setje av eit fond frå 2012 til dekking av inntektsreduksjonar i framtida. På den måten vert ikkje kommunen sårbar for svingingar frå eit år til eit anna på same måte som tidlegare.

Rådmannen sitt budsjett for 2013

• Blir lagt fram ved møteslutt i dag

• Utgangspunkt for Formannskapet sin innstilling som skal gjerast 27. november

• Kommunestyret vedtar budsjett 13. desember

Symjehall Skisseprosjekt

Symjehall I Austevoll

Onsdag 24. oktober 2012 var svømmepresident Per Rune Eknes på besøk i Austevoll og møtte AIK svømmegruppa, næringsliv og kommune. #

Svømmeforbundet er på utikk etter «pilot kommune» på bygging av symjehall for å danne mal for rimelege symjehallar. Ekstra spelemidlar på 5 mill til dei som blir med (3 kommunar blir med) #

Symjeforbundet har i ettertid av møtet utarbeida skisse til Austevoll kommune for symjehall på Storebø. Næringslivet har signalisert ynskje å vera med i spleiselag og bruk av spillvarme frå fiskeindustrien. #

Skissen viser 25 meters basseng x 15 meter. 8 x 12,5 m varmtvatnsbasseng inkl 1 og 3 meter stup. Garderobe. Klubblokale / kafe. #

Kostnadsoverslag 60 mill eksl mva (må kvalitetsikrast). 20 mill kan koma frå tippemidlar.


Symjehall I Austevoll

Austevoll kommune søker om å bli pilot og saman med næringsliv og idretten arbeider vidare med dette for å få fram eit beslutningsgrunnlag for framtidige prioriteringer og samfunnsutviklingsprosjekt.


News & Politics

Politisk kvarter - Kommunestyret 1. november 2012