Sammenbrudd?Ved Einar Lunga, Helse Førde

Faglige psykologiske og psykiatriske begreper og forståelsesmåter:

Tredje persons beskrivelser –han/henne…….objektivt fra utsiden ved

‘fellesbegreper’

Hverdagslige ‘første persons’ opplevelsesbeskrivelser og synsmåter:

Hva ‘jeg’/’vi’ opplever og oppfatter…..subjektivt……’min’ versjon

“Mentale plager påvirker oss alle.

Langt mindre vanlig er det at de utvikler seg videre til mentalt sammenbrudd, og siden mentale sammenbrudd er et folkelig begrep heller enn et medisinsk, finnes det ingen statistikk over utbredelsen.

Likevel er det nok rimelig å si at nesten alle kjenner noen som har blitt rammet.

Og fordi mentalt sammenbrudd er stigmatiserende og generelt ikke snakkes om, er det lett å forestille seg at det finnes mer av det rundt oss enn de fleste av oss er klar over.”

(Gray, 2006, s. 11)

I art. Mekanikken i et sammenbrudd’ - ‘American Journal ofPsychiatry’ fra nov. 2007 skriver den amerikanske psykiateren Gordon Parker:

• “Jeg spurte kvinnen hvorfor hun hadde bedt om en konsultasjon. Hun svarte raskt, nervøst,og enkelt:

• “Jeg tror jeg har et sammenbrudd.”

• Det ordet! Det var som å høre navnet på en gammel venn. Jeg har vært psykiater i mer enn tre tiår, og når jeg får pas. til å fortelle sin historie, er det et visst antall av pasientene som forteller meg at de hadde hatt eller har vært nær ved å ha et “nervøst sammenbrudd.” Jeg nikker og uttrykker min forståelse, men antar ingenting.

• Men i løpet av de 5 siste årene er det svært få som har brukt begrepet. Det er i ferd med å forsvinne fra våre pasienters beskrivelser. Hvorfor? Og hvorfor hadde det en gang en så fremtredende plass i vanlige folks bevissthet?

• Begrepet eksisterer ikke i DSM-IV eller ICD-10 eller i deres forløpere.

• Det har ingen vitenskapelig definisjon og har aldri vært en del av det profesjonelle mentalhelseleksikonet.”

Spørsmål: til «Klara Klok»Hei.Jeg er ei jente på 19år som lurer på noe om mentalt sammenbrudd. Jeg vet ikke helt hva det innebærer å ha det.Men jeg har en venn som jeg er bekymret for. Personen takler ikke mennesker så godt, foretrekker å sitte på gulvet i en krok i mørket eller å ligge i sengen i mørket med høy musikk, gråter mesteparten av tiden, tør ikke snakke om ting som plager personen, og til tider sinne som jeg aldri har sett før osv.Er dette tegn på mentalt sammenbrudd??MvhBekymret venn.

(Psykisk helse) Svar:Hei!Det du beskriver er en person som sliter med seg selv psykisk, og du kan kalle det for et sammenbrudd om du vil. Det du bør gjøre, er å prøve å snakke med vennen din, og oppfordre vedkommende til å søke hjelp. Det høres ikke ut som om personen er i stand til å takle dette på egen hånd, og er nådd et punkt hvor hun/ han trenger hjelp. Eventuelt tilby å være med som støtte ved lege besøk.Dersom vedkommende ikke ønsker hjelp, bør du vurdere å involvere foreldre eller andre voksen som kan hjelpe.Lykke til!Hilsen helsesøster.

- Jeg fikk psykisk sammenbrudd

Artisten Robyn (31) mener hun ble kjørt for hardt av

plateselskapet. - Psykisk

sammenbrudd

Ifølge avisa Expressen forteller Robyn hvordan hun ble dårlig av presset om å passe inn i en stereotypi av seg selv, som hun følte plateselskapet tvang på henne. - Det var så utrolig ensidig, sier hun i dokumentaren, som Expressen gjengir.Etter en konsert i Chicago gikk det for langt. - Jeg håper jeg gjorde det skikkelig vanskelig for de jævlene. Jeg fikk et psykisk sammenbrudd, sier Robyn, som i dag er glad for at hun sa fra.

• “Kjære Facebook-venner, vær så snill å gi meg en pause. Ikke skriv noen meldinger til meg eller Kjell Arild akkurat nå, jeg er i store problemer nå. I går fikk jeg et nervøst sammenbrudd og begynte å slå i veggen (!) helt til hendene mine begynte å blø. De store gutta er imot meg, mens dere krever hele verden av meg. Men tro meg, alt ordner seg.”

• (Februar 2008, Alexander Rybak)

NRK-mannen Peter Wallace (54 år):

Han har sammen med sin terapeut Peder Kjøs forfattet boken

‘Opp igjen. Om å reise seg etter en smell’.

Boken handler om Wallace’ssammenbrudd og veien tilbake igjen;

Han skrev boken fordi det ikke finnes lett tilgjengelig materiale om dette med å bryte sammen på norsk.

Hva vil det si ‘å bryte sammen’?

• Nervøst sammenbrudd

• Psykisk, personlig, sosialt - sammenbrudd

• Andre vanlige uttrykk for dette fenomenet:

• Å nå en grense, personlig kollaps, gi opp, gå på veggen, gå i stå, havarere…

• Krise

• Traume og påkjenninger

• Stress og stressmestring: positivt og negativt

• Belastningslidelser og PTSD

• Utbrenthet, fatigue og utmattelsestilstander

Traume er i utgangspunktet et medisinsk begrep, som direkte oversatt betyr skade. Da det primært henspeiler på kroppslige skader, som kraniebrudd og brannsår,

benytter krisepsykologien gjerne betegnelsen psykiske traumer om sterke emosjonelle belastninger.

Mer spesifikt kan et psykisk traume defineres som en overveldende, ukontrollerbar hendelse som innebærer en ekstraordinær emosjonell belastning for alle den rammer.

Traumatiske påvirkninger kan forårsake særlig alvorlige og langvarige konsekvenser i form av helseproblemer og redusert livskvalitet, som i noen tilfeller varer hele livet ut.

I psykiatrien kalles dette belastningslidelser, med posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) som den alvorligste tilstanden.

Samtidig er det viktig å peke på ny kunnskap om traumepåvirkning som viser hvordantidlig hjelp ikke bare kan redusere negative langtidseffekter, men også føre til styrket

mestringskompetanse og personlig vekst:

“… alvorlige påkjenninger og kriser, ja endog de somrent umiddelbart har hatt en traumatisk effekt, kan gi personlig vekst og øket

tåleevne for senere stressbelastninger” (Weisæth, 1993, s. 19).

Krise:

• Når ubalansen mellom et individs opplevelse av en stressors trussel og egne ressurser til å mestre den blir stor nok, kan det oppstå en krise. Dette er -

• “… en tilstand av akutt følelsesmessig forstyrrelse, der individet for en tid er ute av stand til å mestre

situasjonen med sine vanlige tiltak for problemløsning”

•

• (Hoff, L.A. (1986). Kriser: å forstå og hjelpe mennesker i krise. [Oslo]: Gyldendal.16).

Kriseforløpet og timing av hjelp

• Et kriseforløp krever tid:TTT

• Hjelperen må være svært varsom med å påskynde prosessen.

• Samtidig er det uhyre viktig at klienten ikke stagnerer i sin sorg, fortvilelse eller selvmedlidenhet.

• Vi må ha evne til en balansegang som tidvis kan utgjøre en svært krevende utfordring. Det kreves en nøye balansert avveining mellom på den ene siden å lytte, trøste og støtte, og på den andre siden å oppmuntre og motivere til egenaktivitet. Det siste kan iblant innebære at en må dytte og stille krav, for å få pasienten ut av sin destruktive passivitet og selvmedlidenhet.

• Timingen av de enkelte tilnærmingene blir her uhyre viktig.

• Stiller hjelperen kravene om egeninnsats for tidlig, blir han lett oppfattet som moralistisk og fordømmende, og individet låser seg kanskje enda sterkere fast i sitt forsvar. I motsatt fall kan hjelper vegre seg for å komme med noen som helst formaning om egeninnsats, f.eks. ved å sykeliggjøre tilstanden, noe som gjør ham engstelig for å forverre den.

• Risikoen øker da for at den kriserammede opplever sekundærgevinst av sin hjelpeløse tilstand. Han kan lene seg tilbake i sin ganske bekvemme passivitet, og slipper å ta ansvar for sin egen situasjon. I ytterste fall kan dette resultere i lært hjelpeløshet

Kari Dyregrov, 2008, s. 3:

• “Livskrisen kan henge sammen med diagnostisert psykisk sykdom eller ikke

• – og, som tidligere nevnt, oftest ikke. • Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk

lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet.

• For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet”

Fra sorg og tap til personlig krise:

• Roness omtaler sorgen slik: “Alle mennesker vil før eller siden i livet oppleve å miste mennesker som står dem nær. Slike tap er alltid smertefulle, og forbundet med sorg”

• (Roness, A. (1993). Tap og sorg: de ulike faser i sorgarbeidet. I: M.S. Mortensen, L. Weisæth og L. Mehlum (red.), Mennesker, traumer og kriser (s. 190–198). Oslo: s. 190).

• Tap av nære mennesker er alltid smertefullt. Samtidig er det sunt å sørge, da reaksjonene hjelper oss til å bearbeide tapet på en mer konstruktiv måte. Det blir f.eks. hevdet at den dype gråten som ofte forekommer i sorgprosessen, inneholder både fysisk og psykisk legende krefter (David-Nielsen & Leick, 1999).

• En sunn sorgprosess utgjør sjelden noen alvorlig krise. Den sørgende mister ikke evnen til helt å mestre hverdagen, i hvert fall ikke over lang tid, og de smertefulle følelsene får et stadig mer avdempet preg.

• Hos noen mennesker kan sorgen derimot sette sterkt preg på deres tilpasning til dagliglivet over lengre tid. I slike tilfeller kan vi gjerne si at sorgprosessen har endt opp i en krisetilstand.

I boken 'Psykens visdom. Dybdepsykologi etter nevrovitenskapen' (2007) utforsker forfatteren Ginetta Paris -

• den motsatte tendensen i oss til det som vanligvis fremheves i våre dagers populære eller profesjonelle psykologi og som er almentakseptert; å søke oppover og utover til suksess og fremgang og lykke.

• Paris undersøker det andre elementet i vår psyke som ønsker å gi opp, ødelegge forhold, å stikke av og komme seg vekk, dø, som ønsker å mislykkes og gå nedover og forbli nede så lenge som det tar for ens gamle utbrukte identitet å dø.

• I motsetning til populærpsykologiens råd om at veien ut av psykiske plager og lidelse alltid handler om å søke det positive, være optimistisk og finne løsninger, fungere, møte krav og ta seg sammen - så hevder Paris at det handler om å ta seg selv og sitt indre sinn på alvor.

• Ved å gå i møte med seg selv, ved å åpne opp ens egen forestillingsevne for å konfrontere det mørke, forvridde og ofte skremmende som kommer fra ens ønske om å gå under, om å dø.

Paris hevder…………

• at vendingen innover og nedover hos personer som er i personlig krise og sliter med psykiske plager kommer fra

• en ubevisst tendens eller viten i oss om at dersom ens utslitte og avsluttete gamle liv og selv ikke kan tilbakelegges eller dø bort, så vil vi fortsette å bære med oss dette dødsønsket som da hindrer oss i å utforme et videre og fruktbart liv.

• Veien ut i lyset krever at vi har mot til å ta på alvor og finne den ved å vandre i og gjennom vårt eget personlige mørke.

‘Nadir’-erfaringer (Maslow)

• Mange mennesker som opplever alvorlige kriser, motgang og sykdom forteller at disse tingene har hatt avgjørende og positiv betydning i deres liv.

• Den amerikanske humanistiske psykologenAbraham Maslow har i en fotnote i en av sine artikler henvist t til en lignende idé:

• noen ganger kan ekstremt negative livserfaringer – som han omtaler som ‘nadir-erfaringer’ – ha positivt innvirkning på personens tilværelse og fungering.

På engelsk betyr demoralisering to ting:

(1) “to deprive *a person or persons+ of spirit, courage, discipline, etc., destroy the morale of”; og

(2) “to throw *a person+ into disorder or confusion, bewilder”.

“Hovedproblemet til alle pasienter som kommer til psykoterapi er demoralisering og allepsykoterapeutiske skoler som virker gjør det gjennom deres evne til å gjenopprette pasientens moral.”

“Uansett hva som er kilden til symptomene, så vil symptomene samvirke på to måter med demoralisering. For det første, jomer demoralisert en person er, desto alvorligere pleier symptomene å være. Pasienter som er plaget med tvangstankeropplever at de blir verre når de er nedstemte. For det andre, ved å lamme personens mestringsevner forsterkes hans følelse av å mislykkes.”

En sveitsisk-amerikansk psykiater (Elisabeth Kübler-Ross, M.D.) skriver :

• “De sterkeste menneskene jeg kjenner er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet.

• Disse personene har en sterk følsomhet, og en sterk forståelse av livet, som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlighet og omtanke.”

Peter Kingsley skriver i boken ‘På visdommens mørke steder‘ (1999)

• “For de fleste av oss, står helbredelse for det som gjør oss komfortable og letter vår smerte. Det er det som gjør tingene mykere, som beskytter oss.

• Og så er det heller slik at det som vi ønsker å bli helbredet for ofte er det som vil helbrede oss hvis vi kan holde ut ubehag og smerte.

• Vi ønsker helbredelse fra sykdom, men det er gjennom sykdom at vi vokser og blir helbredet for selvgodheten vår.

• Vi frykter tap, og likevel er det gjennom det som vi mister at vi er i stand til å finne det som intet kan ta fra oss.

• Vi flykter vekk fra tristhet og depresjon.• Men hvis vi virkelig går i møte med trisheten i oss oppdager vi at

den taler med stemmen til vår dypeste lengsel, og hvis vi holder fast ved møtet litt lenger oppdager vi at den lærer oss veien til å oppnå det vi lengter etter.“

Inkubasjon eller om selvhelbredelse og det å la sykdommen få lov til å ‘gå sin gang’– en eldgammel helbredelsesmetode…….

• Peter Kingsley forteller at det i den gamle greske helbredelseskulturen fantes en praksis kalt

’inkubasjon’:

• Inkubasjon betyr ganske enkelt å legge seg ned, vanligvis på et mørkt sted, for å vente på helbredelse eller veiledning eller at forståelse skal komme gjennom en visjon eller gjennom en drøm.

• Det som er involvert i denne tilsynelatende enkle prosessen er noe forbløffende. Det finnes ingen strategier eller teknikker i inkubasjon.

• Du må bare kunne gi deg over og gjøre absolutt ingenting, være tålmodig og ydmyk.

• De greske inkubasjonsstedene var lokalisert der underverdenens Guder holdt til, ved dødstempler. Folk reiste til slike steder bare for å gi opp og overgi seg.

• Man sa om Persepone, dødens gudinne, at en berøring av hennes hånd var helbredende. Det kunne enten bety at kontakt med døden virker helbredende, eller at det å komme i kontakmed døden mens man er i live kan helbrede bestemte lidelser.

• Vi lever i et samfunn som ikke har tid til å vente, som skal fikse ting og som flykter fra døden.

• Dermed nektes vi og nekter oss selv adgang til det magiske rommet som skapes av inkubasjonen og der det ukjente i sykdommen eller oss selv på en uerkjennelig måte kan åpne veier til helbredelse eller de krefter som trenges for helbredelse

«Fornedrelsens gleder» (Pamuk)

• Faren ved et sammenbrudd, at man blir vant med å ligge nede

• Å gå i stå og bli værende der: sammenbrudd, fornedrelse og fordeler/gevinster

• Kan man venne seg til ikke å fungere og begynne å se gleder og fordeler i det? ‘Sekundær-gevinst’

Gray, 2006, s. 176)• “Fra et klinisk synspunkt, handler

begrepet om ‘å komme seg’ om sykdom og helbredelse, men det å komme seg fra psykiske plager er ikke sånn - det er mer en prosess med psykologisk utvikling, og som sådan svært subjektiv.

• Jeg tviler på om det noensinne kan defineres objektivt fra utsiden.»

• Fra Penny Gray, The Madness of Our Lives: Experiences of Mental Breakdown and Recovery (London: Jessica Kingsley, 2006)