Sjødeponier i Norge-kan de gjøres bedre?

Astri JS Kvassnes, Andrew Sweetman og Anders Hobæk

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Hvem er NIVA?• Norsk institutt for vannforskning

• Uavhengig stiftelse og tverrfaglig forskningsinstitutt

• Medlem av Miljøalliansen

• En liten andel av driften finansieres fra Miljøverndepartementet

• 220 ansatte, der omtrent 20 arbeider med gruverelaterte problemer

• 40 års erfaring med miljøpåvirkning av gruveavrenning og sjødeponering

• Kompetanse innen hydrografi, modellering, marin og ferskvannsbiologi, økotoks, miljøkjemi, geologi, bergteknikk samt forskningslaboratorium

• Hvor kommer dette bergverksavfallet (avgang) fra og hvorfor er det så mye?

• Hva er sjødeponier og beste tilgjengelige teknikker (BTT) for etablering og drift (TA-2715)?

• Hva er effektene av dette for fjorder

• Hva er uunngåelig og kan noe gjøres bedre?

Innhold

Hva er avgang?

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Photo Kvassnes/NIVA Photo Kvassnes/NIVA

Photo Kvassnes/NIVA

Photo Iversen, NIVA

Photo Wikipedia – iron ore

Gruve Oppredning

Avgang Produkt

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Landdeponier er vanligst

14 km2 ved Aitik(photo E. Iversen, NIVA)

Norge har 22/23 sjødeponier fra bergverk, i tillegg til annen partikkeldeponering

De aller fleste tidligere deponiene ble ikke utført etter dagens BTT

Kvassnes et al. (2009)

Aktive

Planlagte

Tidligere

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Så hvorfor sjødeponi?• Det er billigere (1/3) (Coumans 2002)

• Det er penere å se på (for oss)• Ingen risiko tilknyttet dambrudd (nedbør,

klimaendringer…)• Mindre behov for langtids vedlikehold

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Hvorfor ikke?• Nedslamming vil begrense livsvilkårene, særlig til

infauna, i deponiområdet mens det legges avgang der

• Det kan være utfordrende å holde avgangen der man har tenkt at den skal havne – derfor kan randsonen bli større enn man hadde forutsatt

• Noen avgangstyper inneholder naturlige og tilsatte kjemikalier som kan påvirke liv i fjordene

• Det er ikke umiddelbare måter å kontrollere eller inspisere deponiene

• Kan forstyrre klekke- og gyteområder for kommersielt viktige arter og man må være forsiktig med områder som inneholder utryddingstruede arter

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Forskrifter

• Vannforskriften overstyrer forvaltningen av sjødeponiene

• Vannforskriften tillater “sterkt modifiserte vannforekomster” under spesielle forutsetninger

• Krav om rehabilitering etter bruk

Norsk BAT-forslag

TA-2715/Klif

Beste tilgjengelige teknikker – hva kan sjødeponier være?

Sjødeponier skal ikke Være strandkantdeponier

eller påvirket av bølgeslag Føre til reduserte lysforhold

for alger Være i fjorder som tidvis har

fullstendig omrøring Ut i det åpne havet Reagere med sjøvann eller

være giftig for omgivelsene Dekke et område med stor

økologisk verdi

Sjødeponier innebærer Avgang nedført som

avgang-sjøvannsslurry gjennom et rør til under et stabilt sprangsjikt i sjøvann

Et rør som bør være avluftet

Deponert bak en barriere, for eksempel en moreneterskel

Hva er avgang?

13.04.2023Astri JS Kvassnes

Foto Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVA

Photo Kvassnes/NIVA

Foto Iversen/NIVAPhoto Wikipedia – iron ore

Gruve Oppredning

Avgang (avfall) Verdifullt produkt

Sjødeponiet vil dekke til sjøbunnen i deponiområdet-Nedslamming er hovedpåvirkningen

Det vil skade / endre sjøbunnen akkurat der-organismer og funksjoner som ikke kan flytte vil gå tapt i

deponeringsperioden

Avgangen må være inert (stabil, lite reaktiv)– ellers kan sjøvannet og det som lever i det påvirkes også

lenge etter avslutning

Avgang i et fjordbasseng

13.04.2023Astri JS Kvassnes

(endret etter Bachu et al., 2007)

Modningspyramiden

BTT må baseres på lokalkunnskap

Fysiske forhold• Dette innebærer ikke nødvendigvis kun

strømmålere – målinger av lagdeling i sjøen– modeller– Kyststrømmen må med

• Noen fjorder kan røres om om våren• Om vi visste mye om mange fjorder ville

dette være lettere å forutsi – Må basere dette på grunnlagsundersøkelser

• Økosystemfunksjoner • Eksisterende sjødeponier – har det

gått bra eller dårlig?• Uforurensede fjorder er i liten grad

undersøkt (forurenser betaler)• Rehabilitering – hvordan kan man

gjøre det? • Krav til hva som må gjøres i

grunnlagsundersøkelser?

Ny forskning blir veldig viktig

HOB 1815.11.2011

Populasjonsgenetikk

• Mangfold innen populasjoner• Variasjon mellom populasjoner• Metapopulasjoner og konnektivitet

13.04.2023Astri JS KvassnesStrandkantdeponiet i Ballangen

Hvordan kan vi oppnå kunnskapen vi trenger?

• Forskning på forbedring av BTT• Forskning på fjorder som sådan – og forurensingspåvirkede fjorder

• Forskning om alternative måter å behandle avgang på?

• Kan avfall og tiltak rundt deponier gjøre forholdene bedre?

Konklusjon• Industrien har ofte behov for lagring

av store mengder avfall• Hvis landet ønsker denne

virksomheten må man finne gode lagringsløsninger

• Sjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT og må driftes etter BTT

• Norge har kystlokaliteter som gjør sjødeponiering mer aktuelt her enn i andre land

Konklusjon forts.

• Vi har hovedsakelig kunnskap fra fjorder der det kan bli eller har blitt forurensing

• Generelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorder

• Etablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelser og gode KU-vertøy

• Ny forskning kan gi viktig forståelse av hvordan man kan gjøre sjødeponering bedre i Norge