13
Stråling og radioaktivitet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i Drivhuseffekten forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

Kap5 stråling

  • Upload
    vvs24

  • View
    2.487

  • Download
    6

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Kap5 stråling

Stråling og radioaktivitetMål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola

• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren

• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i Drivhuseffekten

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

Page 2: Kap5 stråling

Stråling – hva er det?

Vi er omgitt av stråler alltid og overalt.

Noen typer stråling kommer

fra verdensrommet.

Noen typer stråling kommer

fra jordas indre.

Noen typer stråling er menneskeskapt.

Page 3: Kap5 stråling

Typer stråling

Stråling kan være både bølger og partikler

Felles for all stråling er at det er

energi som sendes ut.

Selv om vi ikke kan se all slags

stråling er den tilstede og kan ha

stor betydning for oss.

Nordlys, sollys og røntgenstråler er

eksempler på elektromagnetiske

bølger.

Radioaktive α- og β-stråler er

partikler.

Hva slags stråling er brukt for å ta dette bildet?

Page 4: Kap5 stråling

Bølger – transport av energi

• Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengde.

• Bølgelengder kan være alt fra noen millimetertil flere km lange.

• Hvor hurtig bølgen svinger opp og ned kallesbølgens frekvens. Frekvens måles i hertz, Hz som er det samme som svingninger per sekund.

• Bølgelengden og frekvensen til bølger hengersammen.

• Sammenhengen er: Bølgefart = frekvens ∙ bølgelengde

Noen ganger bruker vi sekunder sommåleenhet på x-aksen andre ganger meter. Hvilken betydning har det?

Page 5: Kap5 stråling

Oppgaver

1. Tegn en bølge og vis på tegningen hva som menesmed bølgelengde.

2. Hva menes med en bølges frekvens?

3. Tegn to bølger med forskjellig frekvens.

4. Hva måles frekvens i?

5. I luft er bølgefarten til lyd (lydfarten) 340 m/s.

6. Finn bølgelengden til lydbølger som har frekvensen34 Hz

Page 7: Kap5 stråling

All elektromagnetisk stråling har samme

bølgefart.

Denne kalles lyshastigheten.

Sammenhengen mellom frekvens og

bølgelengde er som for andre bølger,

men her blir farten en konstant. Denne

har fått symbolet c.

På symbolform ser formelen for

lyshatighet, frekvens og bølgelengde slik

ut:

c = f ∙ λ

Animasjon: Elektromagnetisk stråling

Page 8: Kap5 stråling

Oppgaver

Lysfarten i vakum er 300 000 km/s.

Lys med frekvensen 430 Thz (430 ∙ 1012 Hz)

sendes gjennom vakum.

1. Hva er bølgelengden til strålingen?

2. Hva slags type stråling er dette?

Page 9: Kap5 stråling

SpektreSpekter = ”å se”

”ROGGBIF”

Page 10: Kap5 stråling

Sammenhengende spekter

• Når vi ser på et fast stoff gjennom spektroskopet, ser vi et sammenhengende spekter.

• Vi ser alle fargene i det synlige lyset

Page 11: Kap5 stråling

Emisjonsspekter

• Hvis vi tilfører energi til en lysende gass, ser vi kun helt bestemte bølgelengder.

• Disse vises som som linjer (spektrallinjer) som kan fortelle oss hvilket grunnstoff vi har med å gjøre.

Page 12: Kap5 stråling

Absorpsjonsspektre

• Når lysenergi passerer en gass, kan lys med riktig energinivå absorberes av gassen.

• Plassen til disse fotonene (lyspartikler) i spekteret vil derfor vises som sorte linjer.

Page 13: Kap5 stråling

Grunnstoffenes fingeravtrykk

• Elektroner bytter skall rundt atomkjernen, dette fører til frigjort energi i form av lys

• Hva slags lys vi ser avhenger av hvilket grunnstoff som er til stede

Animasjon: Spektre