Download pdf - Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i ... · I vårt samfunnsregnskap Saldo Nordland 2014 belyses den faktiske situasjonen i forhold til arbeidet med integrering og

Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Nordland

SALDO 2014

1

SALDO NORDLAND 2014

SAMFUNNSREGNSKAP FOR LIKESTILLING OG DISKRIMINERING I NORDLAND

SALDO 2014

Utarbeidet av KUN senter for kunnskap og likestilling på oppdrag fra Nordland fylkeskommune

Foto forside: Rune-André Hovdan

2

SALDO NORDLAND 2014

FORORDLikestilling og mangfold i Nordland – en realitet?

Kvinners situasjon og posisjon i samfunnet har bedra seg de siste åra. I 2013 feira vi at det var hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Mye har skjedd i denne perioden, men fortsatt står Nordland overfor store utfordringer i tida som kommer. Økt arbeidsinnvandring de siste åra har vært med på å snu befolkningsutviklinga i Nordland til pluss, men medfører også store utfordringer i forhold til inkludering, deltakelse og integrering.

Da første fylkestingssak om kvinnesatsing i Nordland ble lagt fram i 2003 viste tendensene at det var skjev kjønnsbalanse i de fleste kommuner, og kvinner var underrepresentert i viktige funksjoner i samfunnet. Nordland har fortsatt en grunnleggende utfordring i forhold til utvikling i folketallet og sammensetning av befolkninga med hensyn til alder og kjønn, og kvinner er fortsatt underrepresentert i mange viktige funksjoner. Fylkestinget vedtok i 2008 en ny sak om kvinnesatsing som fokuserte på kvinner og entreprenørskap, rekruttering, og kulturelt mangfold. I løpet av første halvår 2014 vil Nordlandsforskning ha ferdig sin evaluering av kvinnesatsinga i Nordland i perioden 2004-2012. Da vil vi kunne si noe mer om hva satsinga har betydd for fylket.

Over halvparten av studentene på universitet og høgskoler i landet er kvinner. Om få år vil kvinner ha høyest utdanning, og dermed besitte en høyere samla kompetanse enn menn. Dette er spesielt viktig for Nordland, da de med høyest utdanning og kompetanse oftest forlater hjemstedet fordi de ikke finner relevant arbeid der. Kvinner etablerer egne bedrifter i mindre grad enn menn. De er derfor i større grad avhengige av å finne seg en jobb i det offentlige eller i en etablert bedrift, noe som gjerne er enklere i sentrale strøk. Nordland fylkeskommune ønsker å motivere kvinner til å bli gründere slik at de kan skape egne arbeidsplasser der de selv ønsker å bo.

Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet for reell likestilling mellom kjønnene. Det må satses målbevisst på rekruttering av kvinner til ledende stillinger, både i offentlig og privat sektor. Formålet med kvinnesatsinga er at kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ønske å bo i fylket. Kvinnesatsinga skal også integreres i all kommunal og fylkeskommunal virksomhet og planarbeid. Første gang det ble presentert statistikk for likestilling i Nordland var i forbindelse med Kvinnemeldinga som kom i 2002. I samfunnsregnskapet fra 2010 fikk vi en ny presentasjon av situasjonen, med en saldo for å kunne sammenlikne tallene og utviklinga over tid.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft i januar 2009, skal gi personer med nedsatt funksjonsevne diskrimineringsvern på alle samfunnsområder. Tilgjengelighetsloven innebærer blant annet plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Dette betyr at løsninger må planlegges ut fra mangfoldet i befolkninga. Målsettinga med fylkeskommunens politikk for universell utforming, er at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utforma slik at det tas hensyn til hele befolkninga. Nordland fylkeskommune har som mål å være en regional utviklingsaktør for universell utforming.

I vårt samfunnsregnskap Saldo Nordland 2014 belyses den faktiske situasjonen i forhold til arbeidet med integrering og likestilling i Nordland.

Arve Knutsenfylkesråd for næring

3

SALDO NORDLAND 2014

INNHOLDFORORD

INNHOLD

UTDANNING OG FORSKNING Utdanningsnivå Videregående opplæringUniversitet og høgskole

ARBEIDSLIV Sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarked Deltid er et kvinnefenomen? Kjønn og inntekt Innvandrere i arbeidsmarkedet

MAKT OG INNFLYTELSE Kommunestyremedlemmer Ordførere og varaordførere Fylkesting og fylkesråd Ledere

ENTREPRENØRSKAP Bygdeutviklingsmidler Nyetableringer Ungt entreprenørskap

BEFOLKNING Befolkningssammensetning Innvandrere i Nordland Idrett Korpsbevegelsen

UNIVERSELL UTFORMING Tilrettelegging i Nordlands kommuner INDEKS FOR KJØNNSLIKESTILLING I KOMMUNENE

SAMFUNNSREGNSKAP FOR LIKESTILLING OG DISKRIMINERING I NORDLAND - POENGBEREGNING

2

3

4579

111213141618

2122252628

33353740

4246484951

5253

55

56

4

SALDO NORDLAND 2014

UTDANNING OG FORSKNINGI hele etterkrigstida har det blitt satt inn store ressurser på å bygge et utdanningssystem i Norge som ikke diskriminerer og stenger personer ute på grunn av sosial bakgrunn, kjønn eller bosted. Utbygging av enhetsskolen, med en intensjon om at alle elever møtes i den samme skolen og får de samme muligheter, har vært et sentralt tiltak. Utbygging av et desentralisert system for videregående opplæring og høyere utdanning har vært et annet sentralt satsingsområde. Det har også blitt satt inn store ressurser for å stimulere til utvikling av et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Etter at videregående opplæring ble en rett for alle gjennom Reform 94, har det vært satset mye på å sikre at flest mulig klarer å gjennomføre videregående opplæring med fullført fagbrev eller studiekompetanse.

På tross av denne innsatsen er sosial bakgrunn, forstått som foresattes utdanningsnivå, fortsatt den variabelen som, sammen med resultater fra grunnskolen, best kan predikere hvorvidt elever klarer å gjennomføre videregående opplæring eller ta en høyere utdanning. På tross av et stort antall tiltak for å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked, velger unge kvinner gjennomgående fortsatt tradisjonelt og blant et betydelig færre antall yrker enn menn. Og på tross av stor innsats gjennom en rekke ulike tiltak, sliter mange fylker fortsatt med at en stor andel av ungdommene enten ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring eller at de bruker lengre tid enn ønsket og forutsatt.

Nordland fylke er, sammen med de andre nordnorske fylkene, blant de fylkene hvor disse tendensene klarest spiller seg ut. På landsbasis er det bare Finnmark, og for enkelte forhold, fylkene på det indre Østlandet, som har større utfordringer. Befolkningen i Nordland har lavere utdanningsnivå sammenlignet med befolkningen som helhet. Avstand til nærmeste høyere utdanningsinstitusjon, grissgrendthet og arbeidsmarkedets sammensetning, er noen av forholdene som påvirker utdanningsnivået. Nordland har mange og små kommuner, spredt bosetting, store avstander og et arbeidsmarked som tradisjonelt har vært preget av primærnæringer og kraftkrevende industri. Historisk sett har dette medført et lavere utdanningsnivå i vårt fylke, sammenlignet med andre fylker, og det er fortsatt tilfellet, noe den påfølgende presentasjon av datamaterialet fra Nordland viser.

Som følge av en befolkning med lavt utdanningsnivå, samt også andre forhold som eksempelvis hvordan utdanning verdsettes, og hvilken tilgang det er på arbeidsplasser som ikke krever fagopplæring, har Nordland gjennomgående større utfordringer når det gjelder å motvirke frafall fra videregående opplæring. Utfordringene er størst når det gjelder gutter, der et høyt antall av de som startet videregående opplæring slutter underveis. En mer teoritung skole bidrar til å forsterke andre negative variabler som spiller inn i Nordland, og det er en stor utfordring å gjøre skolen relevant og praksisnær slik at flere ser mening i, og klarer å fullføre sitt utdanningsforløp. Fra nasjonalt hold er det nå i iverksatt en rekke tiltak for å søke å møte disse utfordringene, blant annet gjennom satsing gjennom prosjektet Ny Giv.

Jenter er vinnerne i skole- og utdanningssfæren på de fleste felt. De får bedre karakterer i de aller fleste fag i grunnopplæringen, de faller i mindre grad fra innen videregående opplæring, og de er i flertall i høyere utdanning, selv om menn fortsatt er i flertall når det gjelder fullføring av høyere grad (hovedfag, mastergrad og høyere). Unge kvinner og menn velger imidlertid fortsatt tradisjonelt. Kvinner er i klart flertall i utdanninger som fører til omsorgsyrker, og de er i klart mindretall innen ingeniør- og IT-utdanninger. Selv om arbeidsstokken innen høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt er dominert av menn i professoratene, er kvinnene også på vei inn i høgskolenes toppstillinger gjennom at de har en forholdsvis høy andel av rekrutteringsstillingene. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet viser seg imidlertid også innen høyskolesystemet i Nordland, der Høgskolen i Narvik med sin lange historie innen tradisjonelt mannsdominerte yrkesutdanninger, har en klart lavere andel kvinner både i toppstillinger og i rekrutteringsstillinger. Selv om Nordland står overfor store utfordringer, er der mange positive trekk. Fylket har lange tradisjoner for et desentralisert og tilpasset system for høyere utdanning, og der er utviklet interessante modeller for tilpasning av videregående opplæring for ungdommer i grissgrendte strøk av fylket. Etableringen av Universitetet i Nordland i 2011 vil kunne ha stor innvirkning både på det generelle utdanningsnivået, men ikke minst på satsing på forskning og innovasjon, noe som er viktige faktorer for en regions utviklingskraft. Etableringen av Universitetet i Tromsø viste hvordan etableringen av en slik institusjon positivt kan forandre sentrale og viktige utdanningsvariabler i et fylke, og man kan håpe på de samme effektene for Nordland som følge av det nye universitetet.

Wenche Rønning, seniorforsker, Nordlandsforskning og førsteamanuensis, Universitetet i Nordland. Bodø, mai 2013.

5

SALDO NORDLAND 2014

UTDANNINGSNIVÅFlere kvinner tar høyere utdanning enn menn

Figur 1.1 Høyeste fullførte utdanning i Nordland etter kjønn, 1970-2013. I prosent. Kilde: SSB, 2013.

Figuren beskriver høyeste fullførte utdanningsløp for befolkningen i Nordland. For de som er registrert med grunnskole og videregående, betyr det at dette er siste stopp i utdanningsløpet. Kort høyere utdanning er høyere utdanning på inntil fire år. Dette inkluderer dagens bachelorgrad og allmennlærerutdanning i tillegg til utdanningsløpene på fire år etter eldre modell. Lang høyere utdanning er utdanninger på mer enn fire år samt forskerutdanning.

I Nordland har det vært en positiv utvikling i utdanningsnivået for både menn og kvinner. Denne positive utviklingen har ført til at over 60 % av både menn og kvinner har videregående utdanning eller høyere utdanning, og at andelen av befolkingen som ikke har fullført videregående har sunket fra 59,6 % for menn og 67,6 % for kvinner til 34 % for menn og 35,7 % for kvinner. Andelen med kort høyere utdanning (4 år eller mindre, tilsvarende dagens bachelorgrad eller kortere) har steget markant, og det er flest kvinner som har tatt kort høyere utdanning. Dette henger sammen med at kvinner dominerer yrker som krever nettopp disse utdanningene, som sykepleier- og lærerjobber.

6

SALDO NORDLAND 2014

Figur 1.2 Høyeste fullførte utdanning, landet som helhet, etter kjønn, 1970-2011. I prosent, 2011. Kilde: SSB, 2013.

Ser vi på landet som helhet, ser vi at andelen kvinner med høyere utdanning er større enn i Nordland. Det er også en høyere andel kvinner i landet som helhet som tar høyere utdanning. Fremdeles er det menn som har høyest andel lang høyere utdanning, men på sikt vil kvinner antakeligvis ha en høyere andel lang utdanning enn menn.

Figur 1.3 Utdanningsnivå 2011, Nordland og landet som helhet. I prosent. Kilde: SSB, 2013.

Utdanningsnivået er jevnt over lavere i Nordland enn i landet som helhet. Det er en større andel i Nordland som kun har fullført grunnskole eller videregående. Dette peker på utfordringer knyttet til fullføring av utdanning og synliggjør viktigheten av å fokusere på dette i regionale tiltak. Forskjellene mellom Nordland og landsgjennomsnittet gjelder begge kjønn, men peker seg særlig ut i den høye andelen kvinner i Nordland som kun har grunnskole. Som vi ser i figur 1.2 er dette i endring, men likevel verdt å merke seg.

Tallene fra SSB finnes også på kommunenivå. Det er en klar tendens til at andelen personer med høyere utdanning stiger med kommunens sentraliseringsgrad, og også har klar sammenheng med arbeidsmarkedet i den enkelte kommune.

7

SALDO NORDLAND 2014

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGJenter får bedre karakterer

Figur 1.4 Gjennomsnittlig standpunktkarakter i videregående opplæring, skoleåret 2011/2012, Nordland og landet som helhet. Karakterskalaen er 1- 6, hvor beste karakter er 6. Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2013.

Figur 1.4 viser gjennomsnittlig standpunktkarakter for gutter og jenter i videregående opplæring fra skoleåret 2011/2012, både på landsbasis og for Nordland.

8

SALDO NORDLAND 2014

I 2007 var forskjellen på 0,2 poeng. Forskjellen mellom gutter og jenter i skoleåret 2011-2012, var 0,1 karakterpoeng høyere. Dette er et landsdekkende fenomen, jentene får i gjennomsnitt 0,3 poeng høyere karakter enn guttene både i Norge og i Nordland. Den største forskjellen finner man i samfunnsfag i Nordland, hvor forskjellen er på en halv karakter.

Forskjellene er mindre nå enn i 2007. Standardavviket er redusert fra 0,4 til 0,1 fra 2007 til 2012, hvilket betyr at guttene har en mer konstant forskjell i karakter og at de store avvikene i enkeltfag ikke eksisterer i 2011-2012.

Flest gutter fra Nordland dropper ut

2222

3030

2525

3433

Figur 1.5 Prosentandel elever som ikke fullfører videregående skole, etter kjønn, Nordland og hele landet. 2009 og 2010. I prosent. Kilde: Utdanningsdirektoratets “Skoleporten”, 2013.

Det er en overvekt av gutter blant elevene som ikke fullfører videregående skole i Nordland. Over 30 % av guttene i Nordland gjør ikke ferdig videregående opplæring, tross en reduksjon fra 2009. Forskjellen mellom Nordland og landsgjennomsnittet er på tre prosentpoeng for både gutter og jenter i 2010.

Sammenligner vi med tallene fra forrige utgave av Samfunnsregnskapet, ser det imidlertid ut til at kjønnsforskjellene er blitt noe mindre i Nordland i denne perioden.

9

SALDO NORDLAND 2014

UNIVERSITET OG HØGSKOLEVi velger fremdeles tradisjonelt

Tabell 1.6 Andel kvinnelige søkere til utdanningsinstitusjonene i Nordland 2010-2012. I prosent. Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, 2013.

De siste tre årene har det vært små endringer i kjønnssammensetningen på de forskjellige fakultetene ved utdanningsinstitusjonene i Nordland. Antallet studenter har totalt sett økt med 604 (DBH, 2013) fra 2010 til 2012. Inndelingen av studiene har endret seg noe siden forrige samfunnsregnskap, så tallene er ikke direkte sammenlignbare, se derfor indeksen bakerst.

Ser man på andelen kvinner ved utdannings-institusjonene i Nordland, har denne holdt seg ganske stabil for Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Narvik (HiN). Andelen kvinnelige studenter ved Høgskolen i Nesna (HiNe) har steget med over 13 prosentpoeng. Dette handler like mye om at antall mannlige studenter har sunket med 70 (24,5 % av antallet mannlige studenter ved HiNe i 2003). Både UiN og HiN har hatt en jevn og positiv utvikling i studenttallene siden 2003, og har i stor grad bevart kjønnsfordelingen på studiene.

Figur 1.7. Endring i studentantall siden 2003.Kilde: Samordna opptak, 2013.

-

Andel kvinnelige studenter 2010 2011 2012

Høgskolen i Nesna

Avdeling for kultur og samfunn 72,4 % 70,3 % 73,1 %

Avdeling for natur og realfag 47,5 % 54,2 % 53,5 %

Avdeling for pedagogikk og

sykepleie 84,5 % 86,1 % 85,2 %

Universitetet i Nordland

Fakultet for biovitenskap og

akvakultur 58,0 % 62,1 % 58,3 %

Fakultet for samfunnsvitenskap 70,2 % 67,2 % 68,8 %

Handelshøgskolen i Bodø 44,9 % 45,8 % 44,6 %

Profesjonshøgskolen 76,8 % 77,8 % 77,6 %

Høgskolen i Narvik

Avdeling for helse og samfunn 77,8 % 82,3 % 82,2 %

Avdeling for teknologi 22,0 % 24,9 % 25,0 %

10

SALDO NORDLAND 2014

Mannlige professorer, kvinnelige stipendiater

Figur 1.8 Kjønnsfordelingen i professor- og rekrutteringsstillinger ved de ulike høgskolene i Nordland. I prosent. Kilde: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen på Nesna, 2013.

Det er fremdeles en overvekt av mannlige professorer i Nordland. Ser man på utviklingen fra 2009 (se under) til 2013, har det likevel vært en markant framgang i kvinneandelen. Andelen kvinner i professorstillinger var i 2009 2 % på HiN, 14 % på HiNe og 18 % på UiN (daværende HiBo), men er nå hhv. 17,7, 25,8 og 34,8 %. Dette må sees i sammenheng med en overvekt av kvinner i rekrutteringsstillinger på UiN og HiNe, mens HiN fortsatt har fl est rekrutteringsstillinger tilknyttet tekniske fagområder, som fremdeles i stor grad er mannsdominert.

Til sammenligning: tallene fra 2009: I prosent. Kilde: Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Høgskolen på Nesna, 2009.

11

SALDO NORDLAND 2014

ARBEIDSLIVDe menneskelige ressursene

I Nordland snakker vi nå om «kampen om arbeidskraften». Nordland ønsker å importere arbeidskraft fra utlandet for å imøtekomme behovet for arbeidskraft, den rette kompetansen. Samtidig utkjemper innvandrere i fylket en kamp for å komme inn i arbeidsmarkedet til tross for svært høg kompetanse. Dette virker som et paradoks.

For mange kommuner i Nordland er det innvandring som sørger for at folketallene er stabile. Man trenger innvandrere for å opprettholde befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Distriktssentret går så langt som å si at innvandrere er “redningen kommunen gir blaffen i”, distriktspolitikk og innvandringspolitikk blir ikke sett i sammenheng. På KUN har vi forsøkt å gjøre noe med dette, og gjennom flere prosjekter har vi satt søkelyset på innvandrere, innvandrerkvinner spesielt. Hva skal til for at de får muligheter til å skape det gode liv i Nordland for seg og sin familie?

Gjennom våre prosjekter der vi har fokus på innvandrere har vi truffet mange meget kompetente kvinner og menn som gjerne vil ut i jobb. Noen trenger hjelp til å få godkjent den utdannelsen de har med seg, og andre trenger hjelp til finne ut hvordan de kan gå fem for å skaffe seg den kompetansen de trenger for å komme ut i arbeidslivet. Felles for de alle er at uten hjelp til å orientere seg i det ganske så innfløkte norske systemet så blir de sittende på utsiden av arbeidsmarkedet.

Og hvilken kompetanse er det de har? I prosjekter på KUN har vi møtt lærere, helsefagarbeidere, sykepleiere – alle med det til felles at de har et godt grunnlag for å bidra i det norske samfunnet. For uansett hvor bra det går i det private næringslivet i fylket er det helse og omsorg og offentlig sektor generelt som står for en stor del av den høyt utdannede, kvinnelige arbeidskraften. Og det er jo også her forholdene legges til rette for at privat sektor skal kunne tiltrekke seg og beholde viktig arbeidskraft med mer spesialisert kompetanse.

Ved ikke å se og utnytte de mulighetene og ressursene som allerede finnes i befolkningen går samfunnet glipp av en viktig ressurs, og de som kommer hit får ikke bidra, noe som for mange oppleves som svært frustrerende. Dette går utover både selvbilde og livskvalitet, det får også store konsekvenser ikke bare for den som står utenfor arbeidslivet, men hele familien.

I Norge baseres familieøkonomien på to inntekter, holdes en eller begge partene utenfor arbeidslivet vil dette påvirke familieøkonomien og levekårene til familien. Dette vil igjen gå utover barna, og vi utvikler et klassedelt samfunn der barn med foreldre som ikke er etnisk norske, eller der den ene forelderen ikke er etnisk norsk, kan risikere å vokse opp i familier med langt trangere økonomiske kår enn etnisk norske familier.

Barna som risikerer å vokse opp i trange økonomiske kår fordi en eller begge foreldrene ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, er dagens og morgendagens distriktsungdom. Vil dette være med å skape den tilhørigheten, bolysten eller tilbakeflyttingen som kommunen er så opptatt av for å holde folketallene oppe?I den “steinharde” kampen om arbeidstakere synes bevisstheten om at man faktisk har en stor uutnyttet resurs å være fullstendig fraværende. Hva om kommuner og næringsliv går sammen om å kartlegge denne ressursen vi har i innvandrere som allerede er bosatt i fylket? I KUN har vi sett at det er forholdsvis enkle tiltak som skal til for å få kartlegge og hjelpe denne gruppa med å finne sin vei inn i arbeidsmarkedet. De viktigste virkemidlene er språkkurs, målrettet mot bransje og utdanningsønske, samt arbeidspraksis. Tenk langsiktig og bredt når det skal rekrutteres, så skal vi nok se at investeringer i menneskelige ressurser gir minst like god avkastning som i industrien.

Gunhild Thunem, seniorrådgiver, KUN senter for kun senter og likestillingSteigen, mars 2014

12

SALDO NORDLAND 2014

SYSSELSETTINGDifferansen mellom kjønnene minsker

64

69

71

74

66

69

71

76

67

69

75

78

Figur 2.1 Prosentandel av personer mellom 15 og 67 år i arbeidsstyrken etter kjønn i Nordland sammenlignet med nasjonalt nivå, 2000, 2007 og 2012. I prosent. Kilde: SSB, tabell 05613.

Merk: Tallene er ikke helt sammenlignbare fra år til år. I 2006 var det en stor omlegging av Arbeidskraftundersøkelsen, AKU. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli med i AKU senket fra 16 til 15 år. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktene for undersøkelsen.

Det framgår likevel at sysselsettingen i Nordland som i landet for øvrig er lavere for kvinner enn for menn, og at andelen personer i arbeidsstyrken er lavere i Nordland enn i landet som helhet.

Utviklingen over tid er også verdt å merke seg. Mens sysselsettingen blant kvinner i landet som helhet har vært forholdsvis jevn fra 2000 til 2012, er det en nedgang fra 67 til 64 % i Nordland. Blant menn har det vært nedgang i sysselsettingen både i Nordland og i landet som helhet, men nedgangen har vært større i Nordland, fra 75 til 69 %.

13

SALDO NORDLAND 2014

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Figur 2.2 Sysselsatte fordelt etter yrkeskategorier og kjønn for Nordland, sammenlignet med nasjonalt nivå. Årsgjennomsnitt 2012. I prosent. Kilde: SSB, tabell 09794.

Som det framgår av figur 2.2 er kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet i Nordland forholdsvis lik den i landet som helhet. De største avvikene finner vi blant menn i høgskoleyrker og i akademiske yrker, hvor det er en mindre prosentandel menn i Nordland enn nasjonalt, mens det motsatte er tilfelle for primæryrker (bønder, fiskere mm) og håndverkere samt prosess- og maskinoperatører. Også for kvinner er det forholdsvis færre i høgskoleyrker og akademiske yrker i Nordland enn nasjonalt.

14

SALDO NORDLAND 2014

Deltid er et kvinnefenomen?

Menn arbeider i større grad i heltidsstillinger enn kvinner. Andelen kvinner som jobber 30 timer og mer per uke, er signifikant lavere enn andelen menn i samme kategori. Dette gjelder både nasjonalt og i Nordland. På landsbasis finner vi at deltidsarbeidet blant kvinner i alderen 20 til 66 år er over 50 prosent i nær 60 kommuner, og bare 23 kommuner har lavere deltidsandel blant kvinner enn 30 prosent.

I debattene om deltidsarbeid i forbindelse med kvinnedagen i 2013 ble det stor diskusjon rundt kvinners utbredte deltidsarbeid: Kvinners og familiers rett til å tilrettelegge hverdagen på en måte som passer familiene best, kvinners plikt til å delta i arbeidslivet, konsekvensene av deltidsarbeid for kvinners økonomiske selvstendighet og arbeidslivets ansvar for å tilrettelegge for arbeidstidsordninger som reduserer omfanget av deltid. Det som i liten grad ble diskutert var arbeidsmarkedsforhold i lite sentrale kommuner, menns deltakelse i lønns- og omsorgsarbeid mm. Vi ser av oversikten i figur 2.3 at menn i Nordland i noe større grad enn i resten av landet jobber deltid, og at sentralitet klart påvirker andelen kvinner som jobber heltid.

Det må også nevnes at kvinner som jobber deltid i Norge har forholdsvis stor stillingsprosent sammenlignet med gjennomsnittet ellers i Europa. Deltidsmønsteret har også vist seg å være særdeles stabilt over tid, og påvirkes forholdsvis lite av forhold som alder, utdanning og barnehagetilbud.

Som det framgår av figur 2.3 (neste side) er det forholdsvis små forskjeller mellom Nordland og landet som helhet hva angår andelen menn og kvinner som arbeider deltid, med henholdsvis 15 % av mennene og 37 % av kvinnene i Nordland, mot 14 og 26 % i landet. Her er imidlertid tallene for hver kommune i fylket tatt med, og vi ser at det er til dels store forskjeller fra kommune til kommune.

15

SALDO NORDLAND 2014

Figur 2.3 Andel sysselsatte menn og kvinner som jobber deltid, i prosent. 2011. Kilde: SSB, tabell 09293: Grunnlagstall

for hver indikator (K).

16

SALDO NORDLAND 2014

Kjønn og inntekt

Likelønnskommisjonen valgte i 2008 inntekt som et bedre måleverktøy for reelle økonomiske forhold enn lønn, og da lønnsstatistikken heller ikke er tilgjengelig på fylkes- eller kommunenivå, er inntekt brukt her. For den som er særlig interessert i lønnsutvikling og forholdet mellom kvinners og menns lønnsutvikling henvises det til rapportene fra Teknisk beregningsutvalg, som er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.no, Arbeidsdepartementet.

Figur 2.4 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, etter kjønn, Nordland og nasjonalt. 2012 og 2007. I kroner. Kilde SSB.no, Tabell: 05661: Inntekter og fradrag fra selvangivelsen for bosatte personer 17 år og eldre, etter kjønn. Gjennomsnitt (kr).

De lønns- og inntektsbegrepene som er relevante i denne sammenhengen er hos SSB definert som følger:

Inntekt er et videre begrep enn lønn. Foruten inntekt fra arbeid (lønnsinntekt og næringsinntekt) inngår blant annet kapitalinntekter og overføringer (f.eks. bostøtte, barnetrygd, dagpenger under arbeidsledighet, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp med videre). Inntektsstatistikken måler årlig inntekt.

Yrkesinntekt (arbeidsinntekt) er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter. Netto næringsinntekter omfatter inntekt av næringsvirksomhet i jord- og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og sykepenger i næringsvirksomheten. Til fradrag kommer årets underskudd i næringen.

Lønn er betaling for utført arbeid.

Lønnsinntekt. Månedsfortjeneste i alt er hovedbegrepet i lønnsstatistikken. Månedsfortjeneste i alt omfatter kontantlønn, honorarer, uregelmessige tillegg, bonus, provisjon samt syke- og fødselspenger (både fra arbeidsgiver og fra folketrygden). Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjeneste i alt.

Lønnsinntekt er ikke korrigert for arbeidstid (heltidsekvivalenter).

17

SALDO NORDLAND 2014

Figur 2.5 Befolkningspyramide basert på SSB-tabell 09903 som viser samlet inntekt i kroner, i gjennomsnitt, for kjønns- og aldersgrupper i Nordland, 2011. Kilde: SSB.no.

Fra Samfunnsregnskap for Nordland, 2010:Likelønn har vært på den politiske dagsorden i flere tiår. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen på om lag 16 prosent i menns favør, har likevel vært stabil de siste 20 årene. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte en kommisjon i 2006 for å gi en samlet beskrivelse av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene. Likelønnskommisjonen leverte sin sluttrapport 21. februar 2008 i form av en NOU – 2008:6 Kjønn og lønn. Rapporten inneholdt både en omfattende analyse og en tiltakspakke. Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2008.

Dette mener likelønnskommisjonen: Forklaringer på lønnsgapet mellom kvinner og menn:

1. Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag.2. Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet.3. Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.4. Forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn.5. Lønnsforskjellene vokser i småbarnsfasen.

Kilde: Likelønnskommisjonen, 2008.

18

SALDO NORDLAND 2014

Innvandrere i arbeidsmarkedet

Figur 2.6 Sysselsetting i Nordland, personer 15-76 år i alt i hver gruppe. I prosent. 2008 og 2012. Kilde: SSB Tabell: 07285: Sysselsatte innvandrere, etter bosted og landbakgrunn (K).

Ser vi på sysselsettingstallene for befolkningen som helhet og for innvandrerbefolkningen i Nordland og i landet som helhet, ser vi at det er forholdsvis små forskjeller fra 2008 til 2012, bortsett fra en 6 % nedgang i sysselsettingen i Nordland for personer med bakgrunn i landgruppe 2. Sysselsettingen har gått noe ned for befolkningen som helhet og for innvandrerbefolkningen med bakgrunn i landgruppe 2, men opp for innvandrerbefolkningen med bakgrunn i landgruppe 1. For landet som helhet er det nedgang i de samme gruppene som i Nordland, mens landbakgrunn 1 er uendret.

Om vi deler tallene mer nøyaktig, finner vi imidlertid at det er større forskjeller innad i gruppene, og særlig om man i tillegg deler på kjønn (se figur 2.7).

Tallene finnes også på kommunenivå. Om man er særlig interessert, kan man dele tallene inn videre, og dermed få en pekepinn om hvor det er arbeidsmarkeder som gjør at man kan få inkludert og gjort nytte av de menneskelige ressursene som finnes i Nordland.

Landinndeling, innvandring (SSB)

Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand

Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand

19

SALDO NORDLAND 2014

Figur 2.7 Sysselsatte i Nordland og hele landet, etter kjønn og landbakgrunn. 2008-2012. I prosent. Kilde: SSB Tabell 07285: Sysselsatte innvandrere, etter kjønn, bosted og landbakgrunn (K).

20

SALDO NORDLAND 2014

Flere innvandrere på arbeidsmarkedtiltak i Nordland

Figur 2.8 Deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak, etter innvandringsbakgrunn, todelt landbakgrunn og bostedsfylke. Gjennomsnittstall, første kvartal. I prosent. Kilde: SSB Tabell 07115: Registrerte deltakere på tiltak 15-74 år, i prosent av bosatte, etter landbakgrunn (verdensregion) og bostedsfylke.

Vi ser at Nordland følger utviklingen for landet som helhet hva angår den totale andelen av befolkningen som er på arbeidsmarkedstiltak.

Andelen med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 på arbeidsmarkedstiltak har økt igjen i Nordland etter en nedgang fra 2009-2011, og er nå høyere enn for landsgjennomsnittet. For innvandrerbefolkningen med landbakgrunn fra landgruppe 1 er økningen noe mindre og forskjellene fra landsgjennomsnittet mindre. Også for befolkningen eksklusiv innvandrere er andelen personer på arbeidsmarkedstiltak noe høyere i Nordland enn for landsgjennomsnittet.

21

SALDO NORDLAND 2014

MAKT OG INNFLYTELSEI år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Mye positivt har skjedd på de årene, men jeg lurer på; om Gina Krogh hadde kommet en tur innom i dag - ville hun ikke blitt litt skuffet over at vi tross alt ikke er kommet lenger? Det er med andre ord fortsatt menn som dominerer på sentrale samfunnsarenaer.

Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner har som en av sine oppgaver å jobbe for et samfunn preget av likestilling og mangfold, uten diskriminering. Likestilling og mangfold handler om å kombinere forskjeller slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kommer fram på en positiv måte, gjennom gode utviklingsprosesser til berikelse for lokalsamfunn på alle nivå.

Når det gjelder kommunestyrene er en av tre kvinner, og hvis vi sier det litt raust, har to av hundre innvandrerbakgrunn. Det er med andre ord fortsatt slik at etnisk norske menn dominerer. Her ligger Nordland på omtrent samme nivå som Norge. Andelen kvinnelige ordførere er gått ned, mens andelen varaordførere er økt og her ligger vi nå foran landsgjennomsnittet. Det er bra, men det er fortsatt et stykke igjen til vi er likestilt. Betyr dette at neste gang er det kvinnene som tar på seg ordførerkjedet, mens mennene tar varaordførerrollen?

Det kan se ut til at det mest likestilte vi har er fylkesting og fylkesutvalg, dette bikker sågar i kvinnenes favør. Hva kommer det av? Men heller ikke her er det mange med innvandrerbakgrunn.

Når det gjelder ledelse er det fortsatt kun 18-20 av 100 som er kvinner, med andre ord et stort potensiale med tanke på det likestilte arbeidsliv. Slipper ikke kvinner til, eller vil vi ikke?

Kommunene er avhengige av sine innbyggere og arbeidskraft både til seg selv og det private næringsliv. Kampen om arbeidskraften er blitt tøffere og vil bli enda tøffere i årene fremover. Vi må våge å være mer innovative og tenke nye tanker. For å skape gode, vitale og bærekraftige lokalsamfunn, trengs det likestilling og mangfold. De lokale arenaene må oppleves som gode for både kvinner og menn, innfødte og innvandrere. De som får til dette, tror jeg vil bli morgendagens vinnere.

Mona Halsbakk, rådgiver KS (Kommunesektorens organisasjon)Bodø, juni 2013

22

SALDO NORDLAND 2014

KOMMUNESTYREMEDLEMMEREtnisk norske menn dominerer kommunestyrene

Figur 3.1 Kommunestyremedlemmer etter kjønn og fylke, Nordland og landet som helhet, 2003 til 2011. Kilde: SSB, Tabell 04966: Kommunestyremedlemmer, etter kjønn og alder (F).

Det er forholdsvis små forskjeller mellom kvinneandelen nasjonalt og i Nordland når det gjelder kommunestyremedlemmer, det er også små forskjeller over tid. Men der det gjennom de tre siste valgene har vært en svak økning av kvinneandelen nasjonalt, er det en svak nedgang i andelen kvinner i kommunestyrene i Nordland.

23

SALDO NORDLAND 2014

...og de blir eldre.

3973

12475

30

116197

17485

29

2889

11897

23

100199

174108

24

1375

130117

32

62183

210127

34

Figur 3.2 Kommunestyremedlemmer i Nordland, etter kjønn og aldersgruppe, 2003-2011. Kilde: SSB, Tabell 04966: Kommunestyremedlemmer, etter kjønn og alder (F).

Oversikten viser at det i stor grad er menn over 40 som sitter i kommunestyrene i fylket, og selv om andelen i aldersgruppa 18-29 er forholdsvis stabil (og i 2011 faktisk har kvinneflertall med én representant), er det en klar nedgang i antallet kommunestyremedlemmer i aldersgruppa 30-39, både blant menn og kvinner.

24

SALDO NORDLAND 2014

Lav innvandrerrepresentasjon i kommunestyrene

1791 8

1824 15 3

1814 57 12

766 8 51

781 12 32

729 59 29

17

Figur 3.3 Kommunestyremedlemmer i ulike landsdeler, etter landbakgrunn. I prosent. Kilde: SSB, Tabell 04979 Kommunestyremedlemmer, etter landsdel og landbakgrunn.

NB figurområdet starter på 80 %.

Det er kun Oslo og Akershus som har hatt en viss andel kommunestyremedlemmer med ikke-norsk bakgrunn. I 2003 var det i overkant av 10 % av kommunestyremedlemmene der som hadde bakgrunn fra andre land enn Norge. Antallet representanter med bakgrunn fra EU/EØS osv. gikk voldsomt ned fra 2003-2007, og videre noe ned fra 2007-2011, mens antallet representanter fra Asia, Afrika osv. økte en del i hele perioden, noe som har gjort at det totale antallet innvandrerrepresentanter i Oslo og Akershus økte igjen fra 2007 til 2011.

Det har imidlertid vært en tilbakegang i antall innvandrerrepresentanter fra 2003 til 2007 for alle landsdeler. For Nord-Norges del var det en ytterligere nedgang fra 2007 til 2011. Nord-Norge har heller ikke hatt en økning i antallet representanter fra Asia, Afrika osv. slik som Oslo og Akershus har hatt. Figur 3.3 er ikke delt på kjønn. Tallene i de fargede feltene angir antallet representanter (rene tall).

25

SALDO NORDLAND 2014

Ordførere og varaordførere

Figur 3.4 Kvinnelige ordførere og varaordførere i Nordland. I prosent. Kilde: SSB, Tabell 04774: Kvinnelige ordførere ved kommunestyrevalget (F).

Antallet kvinnelige ordførere i Nordland har vært ganske jevnt siden 1991, men med en kraftig økning fra 2007-2011 på tre personer. Antallet varaordførere har vært jevnt stigende i hele perioden, med et stort hopp i 1999. Det er nå nærmere 50 % kvinnelige varaordførere i Nordland, noe som er over landsgjennomsnittet, mens andelen kvinnelige ordførere i fylket ligger et stykke bak med 18 % kvinneandel mot landets 22 %.

1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011Kvinnelige ordførere

2 5 6 6 6 5 8

Kvinnelige varaordførere

2 5 6 20 20 21 21

26

SALDO NORDLAND 2014

FYLKESTING OG FYLKESRÅDFylkestinget er likestilt

Figur 3.5 Kvinneandel i fylkestinget 1999-2011, Nordland og hele landet. I prosent. Kilde: SSB, Tabell 04992: Fylkestingsmedlemmer, etter kjønn (F)

I 2007 hadde Nordland mer enn 50 % kvinner i fylkestinget, 16 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Andelen kvinner gikk imidlertid tilbake ved valget i 2011, da også landsgjennomsnittet gikk sterkt opp, så forskjellen mellom Nordland og landet som helhet er nå sterkt redusert.

Fylkestinget er fylkets mest likestilte direkte folkevalgte organ.

Fylkesråd

Fylkesrådet i Nordland har pr juni 2013 seks medlemmer. Med tre menn og tre kvinner er det helt jevn kjønnsfordeling (Kilde: Nordland fylkeskommunes nettsider).

27

SALDO NORDLAND 2014

Hvem blir gjenvalgt til fylkestinget?

Figur 3.6 Fylkestingsmedlemmer, etter kjønn og hvorvidt de er gjenvalgt. 2003-2011. Kilde: SSB, Tabell 04992: Fylkestingsmedlemmer og gjenvalgte fylkestingsmedlemmer, etter kjønn (F). Rene tall.

Tross et relativt likt antall menn og kvinner i fylkestinget, ser det ut til å være flere menn enn kvinner som tar gjenvalg og blir gjenvalgt for ny periode. I 2011 ble 57 % av mennene og 48 % av kvinnene gjenvalgt, det er omtrent likt med i 2007. I 2003 var det flere kvinner enn menn som ble gjenvalgt.

28

SALDO NORDLAND 2014

LEDEREMennene leder i Nordland, men kvinnene kommer etter

Figur 3.7 Rådmenn i Nordland og nasjonalt, etter kjønn. I rene tall. Kilde: Kommunesektorens organisasjon (KS).

I 2010-utgaven av samfunnsregnskapet oppgis det at «hele 84,5 prosent av rådmennene i Nordland er menn. På landsbasis utgjør menn 82 prosent av rådmennene. Hovedtrenden viser en gradvis økning i kvinneandelen gjennom 1990-årene og fram til i dag. Tidligere tall viser en kvinneandel blant rådmenn [i landet] på 5,7 prosent i 1992, 7,7 prosent i 1997 og 8,9 prosent i 2001, og altså 18 prosent i 2009.»

I 2013 finner vi at 11 av 44 rådmenn i fylket er kvinner, eller 25 %. Det har altså vært en økning i andelen kvinnelige rådmenn i Nordland med nesten 10 % siden forrige samfunnsregnskap. På landsbasis har kvinneandelen også økt, til 23,3 %, men er nå lavere enn i Nordland.

29

SALDO NORDLAND 2014

Roller i AS fordelt på kjønn

Figur 3.8 Nordland. 2009 og 2012. Kilde: SSB, Tabell 07249: Rolleinnehavere i aksjeselskaper, etter kjønn, næring (SN2007), rolletype og antall ansatte (F).

I 2012 var det 1249 kvinnelige daglig ledere i Nordland. Både antallet og andelen kvinnelige daglig ledere i Nordland har økt noe fra 2009 til 2012. Det samme gjelder antallet og andelen kvinnelige styremedlemmer. For kvinnelige styreledere, er det en liten vekst i antallet, men en minimal nedgang i andelen. Andelen kvinner i disse rollene er noe høyere i Nordland enn for landet som helhet.

30

SALDO NORDLAND 2014

Figur 3.9. ASA i Nordland, rolleinnehavere etter kjønn. 2009 og 2012. Kilde: SSB, Tabell 07249: Rolleinnehavere i aksjeselskaper, etter kjønn, næring (SN2007), rolletype og antall ansatte (F).

Det er ingen kvinnelige daglig ledere av allmennaksjeselskaper i Nordland. Det er kun to kvinnelige styreledere, 15 kvinnelige styremedlemmer og to kvinnelige nestledere. Det er ingen endring siden 2009 for antallet daglig ledere og styreledere, mens det har vært en liten nedgang i antallet styremedlemmer og nestledere. Det er nesten like mange kvinnelige styremedlemmer som mannlige, og det er nesten like mange kvinnelige som mannlige nestledere. Den store forskjellen mellom kjønnene er på daglig ledere, der vi bare finner menn.

Omfanget av denne typen selskap i Nordland er så liten at det ikke er hensiktsmessig å snakke om endring i andeler. Andelen kvinner i disse rollene er langt bedre i Nordland enn i landet som helhet, bortsett fra blant daglig ledere.

31

SALDO NORDLAND 2014

2009 2010 20122011

Figur 3.10 Styreleder og daglig leder, etter kjønn. Rene tall. Nordland 2009-2012. Kilde: SSB, Tabell 07249: Rolleinnehavere i aksjeselskaper, etter kjønn, næring (SN2007), rolletype og antall ansatte (F)

Som vi ser er det små forandringer mellom kjønnene i antall og andel styreledere og daglig ledere i Nordland. Både hos kvinner og menn øker antallet svakt, noe som opprettholder den skjeve kjønnsbalansen.

32

SALDO NORDLAND 2014

Rektorer fordelt på kjønn i videregående skoler i Nordland, 2013

Figur 3.11 Fordeling av rektorstillinger i Nordland fylkeskommune. Kilde: Nordland fylkeskommune ved Else Lindvig.

I 2009 var det i Nordland fylkeskommune en kvinneandel blant rektorer i videregående opplæring på 35,5 % mot 33 % nasjonalt. I 2013 er det 7 kvinner og 10 menn i denne yrkesgruppa i Nordland, en kvinneandel på 41 %.

33

SALDO NORDLAND 2014

ENTREPRENØRSKAPFor flere kvinnelige etablerere i Nordland - gi Kvinnemillionen til mannlige bedriftsledere

Det første du trenger for å starte en bedrift er selvsagt en god idé, og det er der det stopper for min del. Men 959 personer etablerte bedrift i Nordland i 20111, så det er noen som tar valget og blir selvstendig næringsdrivende – og noen av disse er kvinner, noen er innvandrere og noen er faktisk både kvinne og innvandrer! Hva har disse som vi andre mangler?

Å etablere en bedrift er en prosess fra de første tankene om at dette er et mulig karrierevalg til en åpner dørene til sin egen bedrift. I entreprenørskapslitteraturen2 er prosessen beskrevet på ulike måter, her er fire milepæler på veien:• En person har et ønske om å etablere bedrift (intensjon)• Personen begynner å forberede etableringen (planlegging)• Personene etablerer virksomheten (etablering)• Bedriften går fra etableringsfasen til å bli en levedyktig bedrift (drift).

Dette er selvsagt en altfor enkel framstilling av en prosess som kan ta mange former, men den beskriver hovedtrekkene. Det er frafall i prosessen: ikke alle som har ønske om å starte bedrift begynner å planlegge en bedriftsoppstart, og ikke alle som planlegger etablerer bedrift.

Ønsker og planlegging er ikke nok for å etablere en bedrift. En etablerer må også ha mange ulike kapitaler for å kunne realisere sin forretningside3:• Human kapital (for eksempel utdanning og arbeidserfaring)• Sosial kapital (for eksempel nettverk)• Kulturell kapital (for eksempel forståelse av hvordan næringslivet fungerer)• Finansiell kapital (penger eller andre tilganger).De ulike kapitalformene samspiller, lite penger kan oppveies av stort nettverk, og omvendt. Tallene for Nordland viser at av de 959 Nordlandsetablererne i 2011 var 292 kvinner – 30 prosent. Skal vi være fornøyd med det?

Nordlands tall er ikke unike, det er færre kvinnelige enn mannlige etablerere i hele Norge, og slik har det vært i alle fall de siste 20-25 årene. Forklaringen til dette er både enkel og komplisert. Hvorfor er det så få mannlige hudpleiere? Fordi det er en upassende jobb for en mann? Noe av det samme gjelder for kvinner som etablerer bedrift, de blir kvinnelige etablerere i motsetning til de vanlige etablererne (menn). Næringslivet er også kultur, og har kulturelle koder, og er maskulint kodet fra gammelt av. Kultur er vanskelig å endre. Vi er alle kulturskapere og bærere, og vår forståelse av kjønn og entreprenørskap er en del av dette.

Mange av virkemidlene som har vært brukt for eksempel “Kvinnemillionen”, bidrar i liten grad til å rette på kjønnsubalansen i Nordlands næringsliv fordi den ikke endrer på hva majoriteten i næringslivet (menn) tenker og gjør. Kanskje hadde Kvinnemillionen hatt bedre effekt om mannlige bedriftsledere hadde blitt tilbudt å være med på “kvinnekurs” – finne et kvinnelig styremedlem til bedriften sin, eller være mentor for en kvinnelig etablerer? Eller hva med en pris til den mest likestilte og mangfoldige bedriften i Nordland?

Om målet er at flere kvinner skal etablere bedrift, hvilke typer kapital er det mange kvinner har mindre av? Human kapital; mange kvinner har høy utdanning, men hvorfor og hvordan blir en lærer eller sykepleier bedriftsetablerer? Sosial kapital; her viser forskning at kvinner og menn stiller ganske likt. Så dropp kvinnenettverkene! Kulturell kapital; om en har sin arbeidslivserfaring fra offentlig sektor (skole, sykehjem), hva vet en da om næringslivets koder? Finansiell kapital; kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener, vi har med andre ord mindre mulighet til å spare penger, i næringslivet kjent som egenkapital.

Når det gjelder innvandrere som etablerer bedrifter, viser forskning at de er å finne i bransjer som krever lav finansiell kapital, men hvor den humane og sosiale kapitalen er god: for eksempel kunnskap om etnisk

34

SALDO NORDLAND 2014

mat, og nettverk som gjør at en får tilgang på spesielle ingredienser. Forskning fra andre land4 har vist at innvandrerbefolkningen av sammensatte årsaker kan ha en kombinasjon av kapitalformer som gjør det vanskelig å bli selvstendig næringsdrivende. Innvandrere er ikke en homogen gruppe, men statistikken viser at de som gruppe har lavere inntekt. Det kan også være vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet som innvandrer. Arbeidsmarkedet er et sted som kan gi både human, sosial, kulturell og finansiell kapital5. Å ha en jobb betyr at man kan tjene penger, spare penger (egenkapital), lære seg norsk, forstå hvordan næringslivet fungerer og skaffe seg et nettverk som kan brukes i en bedriftsetablering. Så kan man spørre seg, har kvinnelige og mannlige innvandrere ulike forutsetninger for å etablere bedrift? Vi vet noe om dette i Norge – og Nordland. Men her er det mye å gjøre!

Tilbake til etableringsprosessen: hva kan du gjøre for å få flere til å ønske å etablere bedrift? Kanskje ved å vise at dette kan være et godt yrkesvalg? Ungt Entreprenørskap gjør en fin jobb, men en bør få etablerere inn i skolen også. Hva kan du gjøre for å lette planleggingsfasen? Det behøves kanskje noen å spørre, som ikke tar betalt for svarene? Hva kan du gjøre for at etableringsfasen skal bli enklere? Er det nok tilgang til risikokapital – som kan tapes? Det er bare én ting som kan gjøre etableringsfasen noe enklere.Neste viktige steg i prosessen er å få bedriften levedyktig. Hva kan du gjøre for at det skal bli en levedyktig bedrift? Du kan selv bli kunde, eller passe på slik at den fleksibiliteten som finnes i innkjøpsregelverket for fylkeskommunen og kommunene muliggjør innkjøp fra lokale bedriftseiere. Nordland fylkeskommune behøver ikke være mer katolsk enn Paven i sin tolkning av dette regelverket. Det er bare å brette opp ermene og begynne å jobbe!

Elisabet Ljunggren, seniorforsker, NordlandsforskningBodø, april 2014

1 Tallene fra Nordland omfatter enkeltpersonforetak, DA og ANS, aksjeselskap er ikke inkludert.2 Jeg tar utgangspunkt i Fayolles (2003) beskrivelse av prosessen.3 Her kan en lese Bourdieu, 1986; Elam, 2008, Gatewood et al. 20034 Kloosterman & Rath, 20035 Ljunggren et al. 2012

35

SALDO NORDLAND 2014

BYGDEUTVIKLINGSMIDLERMer tilskudd til kvinnene i Nordland - Bygdeutviklingsmidlene Nordland

Bygdeutviklingsmidlene kan deles i tre hovedgrupper:

- Midler til tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak som forvaltes av Innovasjon Norge regionalt- Midler til bedriftsovergripende utviklingsoppgaver av interesse for hele eller store deler av landet, som forvaltes av Landbruks- og matdepartementet - Utviklingsmidler som forvaltes av Fylkesmannens landbruksavdeling.

Det kan være ulike defi nisjoner av kvinneeffekt, men Innovasjon Norge (IN) har som hovedregel valgt å legge en forholdsvis vid tolkning til grunn, det vil si; «der det er kvinnelig søker/eier av prosjektet, eller at prosjektet styrker grunnlaget for å opprettholde kvinnelig sysselsetting, eller bidrar til ansettelse av kvinne, eller tiltak begrunnet med å lette/tilrettelegge arbeidssituasjonen for kvinner» (Innovasjon Norge, Nordland 2009).

Oversikt over bygdeutviklingsmidlene etter kjønn i Nordland og nasjonalt

Figur 4.1 I prosent. Kilde: Innovasjon Norge og Innovasjon Norge Nordland. Tall for 2007 og 2008 er hentet fra Samfunnsregnskapet 2010.

I Nordland er bygdeutviklingsmidlene i større grad enn på landsbasis tildelt prosjekt som styrker den såkalte kvinneeffekten i næringen. 60 prosent av tilskuddene har gått til slike prosjekt i Nordland, mens i hele landet gjelder dette 40 prosent av bygdeutviklingsmidlene.

36

SALDO NORDLAND 2014

I 2010-regnskapet mente forfatterne å se av statistikkene at kvinneandelen og kvinneeffekten av de bedriftsrettede Bygdeutviklingsmidlene har vært økende de siste årene. Tallene for Bevilgninger til utviklingstiltak/nye næringer i 2012 tyder definitivt på at denne prioriteringen fortsetter.

Ser vi på bevilgninger til tradisjonelt jord-, hage og skogbruk i Nordland i 2012 opp mot bevilgninger til nye næringer ser vi derimot klare forskjeller:

Figur 4.2 Kvinneandel av tilsagn og av tildelt sum, Nordland 2012. Tall fra Innovasjon Norge Nordland.

Det er tydeligvis innen Nye næringer og utviklingstiltak at kvinnesatsinga fører fram, heller enn Tradisjonelt jordbruk.

Fra Fylkenes bruk av Bygdeutviklingsmidler 2012, Innovasjon Norge (side 9)

Generelt om kvinnetiltakDet er vanskelig å fastslå med sikkerhet hva som ligger til grunn for de regionale forskjellene i kvinneandeler. Vi vil imidlertid peke på følgende forklaringsvariabler:

• Bevisst satsing på kvinnetiltak med handlingsplaner og godt fungerende nettverk ute i fylkene gir resultater.

• Informasjons- og mobiliseringsarbeid er viktig for å få kvinnene “på banen”.

• Kvinnenelige næringsutøvere og etablerere sine oppfølgingsbehov, må vurderes særskilt og gi grunnlag for tilpasset oppfølging.

• En streng prioritering av midler ser ut til å medføre at kvinneprosjektene slipper lettere til i enkelte fylker.

• Statistikken blir ikke bedre enn de dataene som registreres inn. Variasjon i registreringen kan forekomme.

37

SALDO NORDLAND 2014

Nyetableringer

Figur 4.3 Nyetableringer i ansvarlig selskap, selskap med delt ansvar og enkeltpersonforetak, fordelt på kjønn i Nordland 2007-2011. I prosent. Kilde: SSB, Tabell 07358: Rolleinnehavere i personlig eide foretak. Nyetableringer, etter kjønn, næring (SN2007), organisasjonsform, antall ansatte og landbakgrunn (F).

Note: Omregnet til prosent for å sikre sammenlignbarhet med 2007-tallene fra forrige samfunnsregnskap.

I 2007 var 91 % av de som etablerte ansvarlig selskap (AS) menn. 71 % av de som etablerte selskap med delt ansvar (DA) var menn, og 66 % av de som etablerte enkeltpersonforetak var menn. Som fi gur 4.3 viser, har det vært litt svingninger i nyetableringene siden 2007, men det er fortsatt klart fl est menn som er nyetablerere, spesielt er forskjellen stor når det gjelder etablering av AS. Ved å se på de rene tallene i fi gur 4.4, får man et mer korrekt bilde av kjønn og nyetablering i fylket.

38

SALDO NORDLAND 2014

Figur 4.4 Nyetableringer, etter selskapstype og etablerers kjønn (F). I rene tall. Kilde: SSB Tabell 07358: Rolleinnehavere i personlig eide foretak. Nyetableringer, etter kjønn, næring (SN2007), organisasjonsform, antall ansatte og landbakgrunn (F).

39

SALDO NORDLAND 2014

Nyetableringer etter landbakgrunn

Ser vi på etableringer etter etablerers kjønn og landbakgrunn ser vi også klare mønstre. Tallene er fra 2011. I etableringen av AS og DA er det klart norsk dominans.

Tabell 4.5 Nyetableringer av Ansvarlig selskap og Selskap med delt ansvar (DA), 2011, etter selskapstype og etablerers kjønn og landbakgrunn, Nordland. I rene tall. Kilde: SSB, 2009, Tabell 07358: Rolleinnehavere i personlig eide foretak. Nyetableringer, etter kjønn, næring (SN2007), organisasjonsform, antall ansatte og landbakgrunn (F).

Ser vi derimot på etableringen av enkeltpersonforetak, ser vi at flere kvinner og flere med ikke-norsk bakgrunn etablerer egne selskap i Nordland.

Figur 4.6 Nyetableringer av enkeltpersonforetak, 2011, etter selskapstype og etablerers kjønn og landbakgrunn, Nordland. I rene tall. Kilde: SSB, 2009, Tabell 07358: Rolleinnehavere i personlig eide foretak. Nyetableringer, etter kjønn, næring (SN2007), organisasjonsform, antall ansatte og landbakgrunn (F).

(DA)

40

SALDO NORDLAND 2014

UNGT ENTREPRENØRSKAPAmbisiøs ungdom i Nordland

Kjønnsfordelingen blant daglig ledere i Ungdomsbedrifter i den videregående skole i Nordland i skoleåret 2008/2009 og skoleåret 2012/2013

Figur 4.7 I prosent. Kilde: Ungt Entreprenørskap Nordland, 2009 og 2013.

Her ser vi endring fra 2009 til 2013, det er nå klart fl ere jenter som er daglig leder i ungdomsbedrift. Ungt Entreprenørskap opplyser også at om man ser på kun bedrifter hvor begge kjønn er representert, er det 65 % som har jenter som daglig leder, mot 35 % som har gutter.

I alt er det er omtrent like mange jenter (48 %) som gutter (52 %) som deltar i entreprenørskap i skolen på alle utdanningsnivå. Her er det ikke endring fra 2009.

41

SALDO NORDLAND 2014

Kvinner med barn under 10 år er mer tilbøyelige til å være selvstendige næringsdrivende enn kvinner uten barn i husholdningen. Av forsker Marit Rønsen, SSB

Det viser forskningsarbeidet The family – a barrier or motivation for female entrepreneurship? av SSB-forsker Marit Rønsen. Hun analyserer sysselsatte kvinners og menns valg mellom å være selvstendig næringsdrivende eller vanlig lønnsmottaker gitt en rekke personlige kjennetegn og kjennetegn ved deres husholdning.

Småbarn intet hinderKvinner er underrepresentert blant entreprenører og selvstendig næringsdrivende i omtrent alle land og kulturer. Kjønnsforskjellene i Norge er større enn i de fleste andre land. Hos oss er kun omtrent en av fire selvstendig næringsdrivende kvinner. Rønsen ser nærmere på et område som hittil har vært lite undersøkt, nemlig betydningen av barn og familie og ektefelles/samboers arbeidsmarkedstilknytning og arbeidstid på kvinnelig entreprenørskap. Analysen tar utgangspunkt i data fra EU-SILC 2003-2009. Et sentralt funn er at små barn ikke ser ut til å være noen hindring for selvstendig næringsdrift blant kvinner. Sysselsatte kvinner med barn under 10 år er faktisk mer tilbøyelige til å være selvstendige næringsdrivende enn kvinner uten barn i husholdningen. En mulig forklaring kan være at kvinner opplever det å være ”sin egen sjef” som attraktivt fordi det gir økt fleksibilitet i arbeidsdagen. Menn er derimot nokså upåvirket av om de har barn eller ikke.

Yrkesstatus varierer med ektefelles/samboers arbeidssituasjonAnalysen viser også at valget av yrkesstatus - selvstendig eller lønnstaker - er nært knyttet til ektefelles/samboers yrkesstatus og arbeidstid. Både blant kvinner og menn er det en større sannsynlighet for å være selvstendig næringsdrivende hvis partneren ikke jobber i det hele tatt, eller hvis partneren også er selvstendig næringsdrivende. Analysen avdekker imidlertid ikke om dette er kausale sammenhenger eller i hvilken retning disse går, det vil si om det er ektefelles/samboers arbeidstid og yrkesstatus som påvirker respondentens tilbøyelighet til å være selvstendig næringsdrivende eller omvendt.

Færre selvstendig næringsdrivende blant høyt utdanneteNoen andre funn fra analysen er: • Kontrollert for en rekke andre kjennetegn er personer med høyt utdanningsnivå i mindre grad selvstendig næringsdrivende, og dette gjelder særlig blant kvinner. • Både menn og kvinner er i større grad selvstendig næringsdrivende hvis man er utdannet innen primærnæringsfag som jordbruk, fiske og skogbruk. Kvinner som er utdannet innen humaniora, estetiske fag, samferdsel, sikkerhet og service, samt innen samfunnsfag og juridiske fag, er også i større grad selvstendig næringsdrivende. • Både menn og kvinner er i større grad selvstendig næringsdrivende hvis husholdningens samlede bruttoformue er høy.

Les hele forskningsarbeidet “The family – a barrier or motivation for female entrepreneurship?” på http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp727.pdf

42

SALDO NORDLAND 2014

BEFOLKNINGInnvandring til Nordland

Folketallet i Norge øker. Hovedgrunnen til dette er innvandring fra utlandet, som økte sterkt fra 2005, etter at EU ble utvidet østover. Befolkningsutviklingen i Nordland har også vært positiv de siste åra. Etter en jevn nedgang fra 50-tallet og fram til i dag, har vi nå fått en forsiktig vekst som gir grunnlag for optimisme. I Nordland skyldes hele denne veksten innvandring.

Nordland trenger folk og hender og ny arbeidskraft. Vi trenger folk til store deler av arbeidslivet, spesielt innenfor industri/tekniske fag, oppdrett og fiskeindustri og innen helse- og omsorgssektoren. Vi trenger også familier og barn for å kunne videreutvikle aktive og levende lokalsamfunn.

I dag bor det 17 200 personer i Nordland som er født i et annet land, eller er barn av foreldre fra andre land. Dette utgjør 7,2 % av den totale befolkningen. Som gruppe er disse gjennomsnittlig yngre enn de som bor her fra før, og det er like mange menn som kvinner. 23 % kom hit som flyktninger, 36 % som arbeidsinnvandrere, 8 % som studenter og 31 % kom hit som ektefeller/familie - enten for å gifte seg med norske, eller for å gjenforenes med ektefelle. Det er flest polakker her, tett fulgt av svensker og somaliere.

Hvordan kan vi møte denne store endringen i Nordlandsamfunnet på en god måte? Vi er alle ansvarlige for at de som kommer trives, tar med seg familie, ønsker å bo her i fylket og at de kan forsørge seg selv. Hvis vi skal få det til, må vi i fellesskap legge til rette for følgende:• En god norskopplæring. Det er viktig å kunne snakke norsk, uansett om en jobber, oppdrar barn eller går på skole. Da må vi tilrettelegge det slik at alle kan få lære seg norsk der de bor, og at ikke minst ungene får en god opplæring.• Godkjenning av utdanning. De fleste som kommer hit, har utdanning fra sitt hjemland, som de har vansker med å få godkjent i Norge. De har også problemer med å få bygget på det de ev. mangler. Godkjenning tar alt for lang tid, og vi er lite flinke til å nyttiggjøre oss de kvalifikasjonene innvandrere har med seg. • Bolig. Ingen kan flytte til et nytt land og trives uten å ha en bolig å komme til. De som kommer fra utlandet, har ikke familie og nettverk som kan hjelpe dem når de kommer.• Økt sysselsetting. Mange innvandrere får ikke jobb, eller de må gå i kortvarige vikariater. Mange blir gående som reservearbeidskraft uten å komme videre. Vi må bli åpnere for tilsetting av denne arbeidskraften. • Fritid og deltakelse. I Norge har vi betydelig mer fritid enn mange andre er vant med. Den skal også fylles med innhold, og i Norge forventer vi at alle skal være aktive og delta i ulike former for organisert fritid og sosialt samvær. Vi har også et lokal-demokrati, hvor det er viktig at alle grupper er representert. Vi må ønske våre nye innbyggere velkommen.

Det er dette integrering dreier seg om. Integrering er å kunne forsørge seg selv, kunne snakke med naboen og arbeidskolleger og bli en naturlig del av lokalsamfunnet. Nordland fylkeskommune satser stort gjennom sitt Tilflyttingsprosjekt.

Kirsten Hasvoll, prosjektleder «Tilflytting og rekruttering fra utlandet», Nordland fylkeskommuneBodø, februar, 2014

43

SALDO NORDLAND 2014

Figur 5.1 Folkemengde i Nordland 1. januar og endringer i årene 1986 til 2013. Kilde: SSB, tabell 07459, folkemengde etter kjønn og ettårig alder (K).

Etter et bunnivå i 2008 har folketallet i Nordland igjen økt med 4 615 personer. Fødselstallene har gått noe ned og dødstallene noe opp, men befolkningsendringen skyldes ene og alene nettoinnflyttingen, at over 1 000 flere har flyttet inn enn ut av Nordland i 2012, og disse er i all hovedsak innvandrere.

Det er i Nordland i dag langt flere menn enn kvinner. Dette skyldes også i hovedsak den økte innvandringen, der men er i klart flertall

44

SALDO NORDLAND 2014

Figur 5.2 Folkemengde Nordland, i personer. Kilde: SSB, tabell 07459, folkemengde etter kjønn og ettårig alder (K).

Nordland 2008 2012

Folkemengde 234 996 238 320

Levendefødte 2 553 2 486

Døde 2 380 2 427

Fødselsoverskudd 173 59

Innflyttinger 5 973 7 423

Utflyttinger 5 778 6 202

Nettoinnflytting 195 1 221

Folketilvekst 384 1 291

Tabell 5.1 Elementer i befolkningsendring i Nordland, 2008 og 2012. Kilde: SSB Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K).

45

SALDO NORDLAND 2014

Figur 5.3 Elementer i befolkningsutvikling i Nordland, 2007-2011. Kilde: SSB Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, statistikkvariabel og tid.

Figur 5.4 Nettoinnflytting og folketilvekst i Nordland 1. januar og endringer i årene 2004 til 2013. I personer. Kilde: SSB, tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K). Ordforklaring: Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser. Nettoinnflytting er differansen mellom innflyttinger og utflyttinger.

46

SALDO NORDLAND 2014

Kommunenes sentralitetInndelingen av kommuner etter sentralitet bygger på Standard for kommuneklassifisering (Statistisk sentralbyrå 1994). Kommuner på sentralitetsnivå 3 omfatter de seks største byene og alle kommuner som ligger innenfor pendlingsavstanden til disse kommunene. Sentralitetsnivå 2 omfatter kommuner med mellom 15 000 og 50 000 innbyggere samt kommuner innenfor pendlingsomlandet. Kommuner på sentralitetsnivå 1 har mellom 5 000 og 15 000 innbyggere og inkluderer kommuner innenfor pendlingsomlandet.Kommuner på sentralitetsnivå 0 har mindre enn 5 000 innbyggere, og ligger utenfor pendlingsomlandet til kommuner som er større enn dette.

Befolkningssammensetning

Over hele Norden finner vi i dag en relativt høy andel unge i mer tettbygde strøk, mens gjennomsnittsalderen er høyere der befolkningstettheten går ned. Dette skyldes bl.a. flyttemønster knyttet til utdanning og arbeidsmarked, og legger føringer for utvikling av tjenestetilbud i offentlig sektor, for privat sektors vilkår og for enkeltmennesker.

En illustrasjon på dette er «Old age dependency ratio», hvor stor del av befolkningen som er i aldersgruppa over 65 år, sett som andel av befolkningen i aldersgruppa 15-64 år. Det er altså ikke gjennomsnittsalder, men andelen eldre i forhold til de i «arbeidsfør» alder, som måles.

Ser vi Nordland i forhold til resten av Norden (Kart 1, lite bilde), ser vi at ratioen er i tråd med gjennomsnittet i Norden (26), med 25-30 eldre pr 100 i arbeidsfør alder i fylket. På kommunenivå er imidlertid mønsteret langt mer variert. Bodø har en ratio på <20, mens de mest perifere kommunene har en ratio på >35. Ser vi på kommunene i norgeskartet som helhet (kart 1, stort bilde), ser vi det samme mønsteret over hele landet, det er bykommunene, særlig de som har universitet eller høyskoler, som har lav Old age dependency ratio.

Tall og illustrasjonene her er fra Nordregio, Nordic Centre for Spatial Development, som særlig følger befolkningsutvikling og -mønstre i de nordiske landene (se www.nordregio.se).

47

SALDO NORDLAND 2014

Kart 5.1: Befolkningen over 65 som andel av befolkningen i aldersgruppa 15-64 år. Kilde: Nordregio på www.nordregio.se. Kart laget av Johanna Roto, Nordregio.

48

SALDO NORDLAND 2014

Innvandrere i Nordland

Figur 5.5 Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre i Nordland, per 1. januar 2013. Kilde: SSB Tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K).

Som det framgår av figur 5.5 er det ulik kjønnssammensetning i innvandrerbefolkningen når man tar utgangspunkt i landbakgrunn. Det er flere arbeidsinnvandrere, og mange menn, i gruppa som har sitt opphav i Europa, og noe flere kvinner i gruppa som har sitt opphav i Asia.

Det er ikke tilgang til tall på hvor mange i Nordland som har én utenlandskfødt forelder.

49

SALDO NORDLAND 2014

IDRETTMenn over tjue mest aktive i organisert idrett?

Figur 5.6 Medlemskapsstatistikk i Norges Idrettsforbund for menn og kvinner fordelt på ulike aldersgrupper for Nordland, 2011. I rene tall. Kilde: Idrettsregistreringen 2011.

Figur 5.7 Andel kvinner i idretter i Nordland, 2011. I prosent. Kilde: Idrettsregistreringen 2011

Det er flere jenter enn gutter som starter med idrett, men jentene faller fra i tenårene, og i voksen alder er det en klar overvekt av menn som er aktive i organisert idrett. Ridning og dans er de eneste idrettene med flere kvinner enn menn, med over 60 % kvinneandel, mens bryting og dykking har færrest kvinner, med under 30 %.

50

SALDO NORDLAND 2014

Figur 5.8 Antall medlemmer i idrettslag i Nordland. I rene tall. Kilde: Idrettsregistreringen 2011.

51

SALDO NORDLAND 2014

KORPSBEVEGELSENJenter på organisert musikkøvelse, gutter i kjellerband?

Figur 5.9 Korpsmedlemmer i Nordland, antall og kjønn, utvikling 2007-2012.

Figur 5.10 Korpsmedlemmer i Nordland og i hele landet, prosentandel kjønn, utvikling 2007-2012.

Det er klart flere kvinner enn menn som spiller i korps, kvinneandelen er svakt økende og den er større i Nordland enn ellers i landet.

52

SALDO NORDLAND 2014

UNIVERSELL UTFORMINGDiskriminerings- og tilgjengelighetsloven, lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, trådte i kraft 1. januar 2009. Loven blir håndhevet av likestillings- og diskrimineringsombudet. Tilgjengelighetsloven innebærer blant annet en plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Universell utforming vil si at løsninger må planlegges ut fra mangfoldet i samfunnet.

Fylkeskommunens råd for likestilling av funksjonshemmede i Nordland, er et rådgivende organ i fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter den politiske målsettingen om full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Nordland fylkeskommune har som målsetting at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utformet slik at det tas hensyn til hele befolkningen.

Tilgjengelighetsloven innebærer blant annet plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Dette betyr ikke at hele bygget må være universelt utformet, men at hovedløsningene skal være slik at så mange som mulig kan bruke dem (Odelstingsproposisjon nr. 44 (2007-2008). Skoler og barnehager skal for eksempel tilrettelegges på en slik måte at også personer med nedsatt funksjonsevne kan bruke bygget.

Kravet om universell utforming omfatter nye bygninger, nye uteområder fra 2010, og nye transportmidler fra

2009. Det stilles krav til universell utforming av ny IKT fra 2011 og eksisterende IKT fra 2021.

53

SALDO NORDLAND 2014

TILRETTELEGGING I NORDLANDS KOMMUNER

Kommune Kan en rullestolbruker komme seg til skranken uten hjelp?

Er det teleslynge i skrankeområde og kommunestyresal?

Er det tolketjeneste tilgjengelig ved behov?

Finnes mesteparten av relevant informasjon tilgjengelig på nett på flere språk?

Er nettsidene tilpasset svaksynte og blinde?

Alstahaug Nei Nei Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseAndøy Ja Nei Ja Nei SkriftstørrelseBallangen Nei Nei Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseBeiarn Ja Sal Nei Nei NeiBindal Ja Nei Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseBodø Ja Sal Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseBrønnøy Ja Ja Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseBø Nei Sal Ja Engelsk og tysk NeiDønna Nei Sal Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseEvenes Ja Sal Ja Google Translate SkriftstørrelseFauske Ja Sal Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseFlakstad Nei Nei Ja Nei Skriftstørrelse og lydGildeskål Ja Nei Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseGrane Ja Ja Nei Google Translate Kontrast og skriftstørrelseHadsel Ja Nei Ja Google Translate Skriftstørrelse og lydHamarøy Ja Sal Ja Spansk og engelsk Skriftstørrelse, lyd og kontrastHattfjelldal Ja Ja Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseHemnes Ja Nei Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseHerøy Ja Sal Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseLeirfjord Ja Nei Ja Nei Kontrast og skriftstørrelseLurøy Ja Nei Nei Nei SkriftstørrelseLødingen Nei Sal Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseMeløy Ja Ja Ja Engelsk og tysk Skriftstørrelse og lydMoskenes Ja Ja Ja Nei Skriftstørrelse og lydNarvik Ja Ja Ja Nei NeiNesna Ja Ja Ja Engelsk SkriftstørrelseRana Ja Skranke Ja Engelsk og tysk Kontrast og skriftstørrelseRødøy Ja Nei Ja Nei NeiRøst Ja Nei Nei Nei Skriftstørrelse og lydSaltdal Ja Nei Ja Engelsk og tysk NeiSortland Ja Ja Nei Nei LydSteigen Ja Nei Nei Nei Kontrast og skriftstørrelseSømna Ja Sal Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseSørfold Ja Sal Ja Engelsk Kontrast og skriftstørrelseTjeldsund Ja Nei Nei Google Translate SkriftstørrelseTræna Ja Nei Ja Engelsk og tysk NeiTysfjord Nei Sal Ja Samisk NeiVefsn Ja Ja Ja Google Translate Kontrast og skriftstørrelseVega Ja Nei Nei Engelsk Kontrast og skriftstørrelseVestvågøy Ja Sal Ja Nei SkriftstørrelseVevelstad Ja Nei Nei Engelsk Kontrast og skriftstørrelseVærøy Nei Nei Ja Nei Skriftstørrelse og lydVågan Ja Ja Ja Nei Skriftstørrelse og lydØksnes Ja Nei Ja Nei Skriftstørrelse

Tabell 6.1: Tilgjengelige løsninger i kommunen. Personlig informasjon, innhentet mai og juni 2013.

Vi ser at det er litt framgang fra 2009, det er flere som svarer bekreftende på at tilgjengelige løsninger er valgt i kommunenes løsninger.

54

SALDO NORDLAND 2014

Note: En svakhet ved spørsmålet om tolketjeneste er at en del vil kanskje ha svart ja på at det var tolketjeneste tilgjengelig (i kommunene på NAV), mens andre kan ha svart nei fordi det ikke var tolketjeneste i resepsjonen.

Note: Personer med nedsatt funksjonsevne

I samfunnsregnskapet for 2010 er det flere henvisninger til personer med nedsatt funksjonsevne, særlig under arbeidsliv og utdanning. Disse tallene ser hovedsakelig ut til å være hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse som ble publisert 2008. Denne publiseres hvert tredje år, men nyeste utgis først i juni 2013, og er etter diskusjon med SSB ikke tatt med i denne utgaven av statistikk for Nordland. Dette fordi levekårs-undersøkelsen baserer seg på landsdel heller enn fylke, det er en utvalgsundersøkelse og egner seg lite for bruk på lavere statistisk nivå. Levekårsundersøkelsene vil også legges om fra 2014 og inngår da i Den europeiske helseundersøkelsen (kilde: SSB-rapport 8/2013:13).

I tillegg er det en del materiale fra AKU, arbeidskraftundersøkelsen, som bruker andre parametre for avgrensninger av gruppa «personer med nedsatt funksjonsevne». Igjen anser vi etter diskusjon med SSB disse som lite egnet for inkludering i en slik statistisk basert undersøkelse som Nordlands samfunnsregnskap er. Den lar seg for eksempel ikke koble til undersøkelsen over, og heller ikke til SILC (levekårsundersøkelsen om inntekt og levekår) som kun opptrer med to grupper, bevegelsesvansker og syns-/hørselsvansker.

For spesielt interesserte henvises det til SILC, som har best overensstemmelse i avgrensning av gruppa med nedsatt funksjonsevne både med hensyn på kjønn, alder, sysselsetting og mottak av uførepensjon fra folketrygden.

Ut over dette er gruppa med nedsatt syn/hørsel vesentlig eldre og har høyere kvinneandel enn fordelingen i befolkingen som helhet. Kvinneandelen er også høyere i levekårsundersøkelsen om helse enn i øvrige undersøkelser. Hva angår alder er gruppa slik den avgrenses i arbeidskraftundersøkelsen eldre enn i levekårsundersøkelsen om helse og i levekårsundersøkelsen om boforhold (ibid:15). De samme tendensene finner vi for gruppa med nedsatt bevegelsesevne. Sett i sammenheng med mangelen på data på fylkesnivå har vi derfor konkludert med at det ikke vil ha tilstrekkelig informasjonsverdi å inkludere disse i denne rapporten.

Nordland fylkeskommune er i gang med å få utført en levekårsundersøkelse for fylket i 2014.

55

SALDO NORDLAND 2014

INDEKS FOR KJØNNSLIKESTILLING FOR KOMMUNENE Statistisk sentralbyrå har siden 1999 publisert sin Indeks for kjønnslikestilling for kommunene. Fra og med publiseringen i 2012 (tall for 2010) publiseres ikke lenger ett samlemål, en indeks, for likestilling i hver kommune. Kommunene blir målt gjennom et sett av tolv indikatorer for å beskrive lokal likestilling.

1. Andel barn 1-5 år i barnehage2. Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter3. Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyre utdanning4. Forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken5. Forholdet mellom menn og kvinners gjennomsnittlige bruttoinntekt6. Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid7. Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden8. Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur9. Forholdet mellom menn og kvinner i offentlig sektor10. Forholdet mellom menn og kvinner i privat sektor11. Kvinneandel blant ledere12. Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole

For hver indikator får kommunene og fylkene en poengskår som kan variere fra 0 (som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene) til 1 (som indikerer full likestilling). Der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt. Tallene er også tilgjengelige på kommunenivå, og det er mulig å følge utviklingen over tid ved å søke i statistikkbanken på http://www.ssb.no/likekom.

Hele landet Nordland2010 2011 2010 2011

Andel barn 1-5 år i barnehage (%) 89,3 89,7 92,4 92,5Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (%) 38,2 38,2 36,2 36,2Andel menn med høyere utdanning (%) 24 25,6 18 18,9Andel kvinner med høyere utdanning (%) 28,4 30,7 23,6 25,1Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (%) 83,1 82,5 81,4 80,9Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (%) 76,7 76,7 76,1 76,3Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) 433 200 453 300 377800 399400Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) 285 600 299 900 271900 285900Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (%) 15,1 13,8 16,7 15,2Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (%) 36,4 35,5 38 36,8Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden .. 64,6 : 61,3Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår) 0,61 0,6 0,55 0,55Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (%) 70,7 70,6 69,3 69Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (%) 36,9 36,8 33,5 33,1Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 33,9 .. 37,8 :Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 0,66 0,66 0,61 0,6

.. 2008-2010 tall ikke tilgjengelig.: Indikatoren er ikke oppdatert for 2011.

Tabell 7.1 Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, hele landet og Nordland, 2010 og 2011. Kilde: SSBs indeks for kjønnslikestilling for kommunene, grunnlagstall. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200965/notat_200965.pdf

Grunnlagstallene for utregningen for 2010 og 2011 finnes i tabell 7.1. Vi ser at Nordland ligger godt over landsgjennomsnittet på barnehagedekning, mens det er utdanningsnivå (både hos kvinner og menn) og gjennomsnittsinntekt som trekker i negativ retning.

56

SALDO NORDLAND 2014

SAMFUNNSREGNSKAP FOR LIKESTILLING OG DISKRIMINERING I NORDLAND - POENGBEREGNINGPoeng regnes ut fra reell situasjon i forhold til ideell situasjon, og gir utrykk for grad av måloppnåelse. Full måloppnåelse gir 10 poeng.

UTDANNING OG FORSKNING (7 POENG) Saldo 2010 = 7+6+2+6+4+2+10+6 = 42/7 = 5 poengSaldo 2013 = 7+6+4+5+4+7+8+6 = 47/7 = 6,7 = 7 poeng

1. Høyeste fullførte utdanning etter kjønn: 7 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007Universitets- og høgskoleutdannelse, kort

20 % 14 % 7

2011Universitets- og høgskoleutdannelse, kort

22 % 15 % 7

Kilde: SSB

Mål: Lik kjønnsfordeling

Måloppnåelse: 15/22 = 0,68 = 7 poeng

2. Høyeste fullførte utdanning etter kjønn: 6 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007Universitets- og høgskoleutdannelse, lang

2 % 4 % 5

2011Universitets- og høgskoleutdannelse, lang

3 % 5 % 6

Kilde: SSB


Måloppnåelse: 3/5 = 0,60 = 6 poeng

3. Studievalg fordelt på kjønn ved de ulike høgskolene i Nordland: 4 poeng

Kvinner Menn Poeng2008 Sykepleier - alle 88 % 12 % 22013 Sykepleier – alle 82 % 18 % 4

Kilde: Samordna opptak, førstevalg pr mai 2013


57

SALDO NORDLAND 2014

Måloppnåelse: 18/50 = 36 % = 4 poeng


Kvinner Menn

2008 Allmennlærer – Hibo og Nesna 72 % 28 % 6

2013Grunnskolelærer, 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, UiO og HiNe

77 % 23 % 5





Kvinner Menn Poeng

2008 Ingeniør, HiN 22 % 78 % 4

2013 Ingeniørfag samlet, HiN 21 % 79 % 4




6. Kvinneandel i førstekompetansestillinger (professor): 7 poeng

2009 2013Universitetet i Nordland 18 % 35 %Høgskolen på Nesna 14 % 26 %Høgskolen i Narvik 2 % 18 %

Kilde: Hibo/UiN, HiNe og Hin



7. Kvinneandel i stipendiat- og rekrutteringsstillinger: 8 poeng

2009 2013Universitetet i Nordland 48 % 68 %Høgskolen på Nesna 71 % 75 %Høgskolen i Narvik 33 % 23 %

Kilde: Hibo/UiN, HiNe og Hin

Mål: Lik kjønnsfordeling. Mannsandelen er 41 %


58

SALDO NORDLAND 2014

8. Andel personer med universitets- eller høgskoleutdannelse som høyeste fullførte utdannelse, etter funksjonsevne: 6 poeng

Nedsatt funksjonsevne Ikke nedsatt funksjonsevne

2009 22 % 37 %

Kilde: NTNU Samfunnsforskning

Mål: Lik fordeling mellom de med nedsatt og ikke nedsatt funksjonsevne

Måloppnåelse:22/37 = 59 % = 6 poeng

ARBEIDSLIV (8 POENG)Saldo 2010 = 9+7+7+8 = 31/4 = 8 poengSaldo 2013 = 9+7+7+8 = 31/4 = 8 poeng

1. Personer i arbeidsstyrken fordelt på kjønn: 9 poeng

Kvinner Menn Poeng2007 67 % 71 % 9

2013 64 % 71 % 9

Kilde: SSB



2. Arbeidstid per uke fordelt på kjønn: 7 poeng

Kvinner Menn Poeng

2008 30 timer og mer 58 % 81 % 72013 30 timer og mer 60 % 82 % 7

Kilde: SSB

Mål: Lik kjønnsfordeling i heltidsstillinger


3. Gjennomsnittlig årsinntekt i kroner: 7 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007 (årslønn) 213 289 320 418 72012 (inntekt) 296 600 412 800 7

Kilde: SSB



59

SALDO NORDLAND 2014

4. Sysselsatte blant innvandrere: 8 poeng

Sysselsatte i landgruppe 2 Sysselsatte i hele befolkningen Poeng2008 57 % 69 % 8

2012 51 % 67 % 8

Kilde: SSB

Mål: Lik fordeling mellom sysselsatte i hele befolkningen og sysselsatte fra landgruppe 2 Måloppnåelse: 51/67 = 76 % = 8 poeng

MAKT OG INNFLYTELSE (6 POENG)Saldo 2010 = 7+2+10+10+3+4+3+7+7+2+10 = 65/11 = 6 poengSaldo 2013 = 7+4+10+9+5+3+3+8+6+4+9 = 68/11 = 6 poeng

1. Kommunestyremedlemmer etter kjønn: 7 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007 37 % 63 % 7

2011 36 % 64 % 7

Kilde: SSB



2. Kjønnsfordeling blant ordførere: 4 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007 11 % 89 % 2

2011 18 % 82 % 4

Kilde: SSB



3. Kjønnsfordelingen blant varaordførere: 10 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007 48 % 52 % 10

2011 48 % 52 % 10

Kilde: SSB


Måloppnåelse: 48/50 = 96 = 10 poeng

60

SALDO NORDLAND 2014

4. Kjønnsfordelingen i Fylkestinget: 9 poeng

Kvinner Menn Poeng2007-2011 51 % 49 % 102011-2015 47 % 53 % 9

Kilde: SSB



5. Kjønnsfordelingen blant rådmenn: 5 poeng

Kvinner Menn Poeng2009 16 % 84 % 32013 25 % 75 % 5

Kilde: KS



6. Daglig ledere fordelt på kjønn: 3 poeng


Kilde: Brønnøysundregistrene



7. Kjønnsfordelingen blant styreledere: 3 poeng

Kvinner Menn Poeng

2007 15,5 % 84,5 % 32012 17 % 83 % 3

Kilde: Brønnøysundregistrene/SSB



8. Kjønnsfordelingen blant rektorer i den videregående skole: 8 poeng


Kilde: Norges fylkeskommuner

61

SALDO NORDLAND 2014



9. Gründere i nyetableringer i enkeltpersonforetak: 6 poeng


Kilde: SSB



10. Gründere i nyetableringer i ansvarlig selskap: 4 poeng


Kilde: SSB

Mål: Lik kjønnsfordelingMåloppnåelse: 21/50 = 42 % = 4 poeng

11. Kjønnsfordelingen blant daglig ledere i ungdomsbedrifter i den videregående skole: 9 poeng


Kilde: Ungt Entreprenørskap Nordland



62

SALDO NORDLAND 2014

BEFOLKNING (7 POENG)Saldo 2010 = 6+6 = 12/2 = 6 poengSaldo 2013 = 7+7 = 14/2 = 7 poeng

1. Likestillingsindeks for Nordlands kommuner: 7 poeng

Hele landet Nordland Poeng2007 65 % 60 % 62011 (oppgis ikke) 68 % 7

Kilde 2007: SSB (prosentene gjelder kommunenes gjennomsnittlige poengscore i SSBs mål fra 1-4, der 4 er høyest score)Kilde 2011: SSBs indeks, gjennomsnitt for indeksvariablene

Mål: 100 % likestilling på indeksvariablene


2. Graden av tilrettelegging i kommunene for personer med nedsatt funksjonsevne: 7 poeng

Fullstendig tilgang i kommunehuset for rullestolbrukere

Teleslynge i kommunestyresal

Poeng

2009 75 % 34 % 62013 82 % 55 % 7

Kilde: Nordland fylkeskommune/tall innhentet 2013

Mål: Fullstendig tilgang for rullestolbrukere i alle kommunehus, teleslynge i samtlige kommunestyresaler
