Download pdf - Oslo Business Memo Nr 2 Årg 1 Uke 45 2010

Uke 45 | Nummer 2 | 1 . årgang | Løssalg NOK 39, -

Gjennombrudd!Det lille Oslo-selskapet Sper-matech har søktverdenspatentpå det nye pre-ventive virke-stoffet ST-I-0193og henter merkapital for åteste det påmennesker. Deter et gjennom-brudd på vei moten ny milliard-bedrift.Side 14-16

Forsker TuvaHereng,professor Bjørn Skål-hegg og daglig lederKen Rosendal ved

datamaskinen hvor ef-fekten av Sperma-techs virkestoffer påsædceller overvåkes.Foto: MagneOtterdal

Hønemord selger

Tok tiger-sprangettil pluss158 oslobedrifter klarteå snu minustall ti l plussfra 2008 til 2009.

Side 8-12

Barn og hønemord øker salget avbarneklær. Side 38-39

FørstogfremstOsloBli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: [email protected] Kontakt salg og marked: [email protected]

Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publ iserer fritt og uavhengig om økonomi og næringsl iv i Osloregionen. Copyright©2010 Oslo Business Memo

Redaktører:Petter Wang og Tel lef Øgrim

Ansvarlige redaktører:Per Gjørvad og Magne Otterdal

Adresse:Hjalmar Brantingsvei 80508 Oslo

Telefon/epost:0047 468 44 [email protected]

Oslofirmaet Spermatech søker patent for prevensjonspil ler for menn.

De tre gründerme bak Ugly Childrens Clothing gårspesielle veier for å selge barnetøy. Ogomsetningen stiger.

Ski-VM-sjef Åsne Havnelid er i god glid før VM iOslo. Mill iardinvesteringene til tross.

Side 14-16

Gjennombrudd kan gi milliarder

Nyvri for åselge barnetøy

Side41

Side36-37

Side 38-39

Oslo skal sette ski-spor etter seg

Ta tigersprangetmed OsloBusiness Memo

O slo Business Memo har rundet sinførste måned. Du holder nåpapirutgave nummer to i hånden,

og det kommer flere. Vi har siden starten iuke 40 også publisert over 25 dagligeutgaver på vår nettsidewww.oslobusinessmemo.no.

B are på disse få hektiskeoppstartukene har vi opplevd å fåmange inspirerende

tilbakemeldinger på vårt konspet; å lage enlokal nyhetskanal på papir og nett fornyheter om næringsliv og økonomi iOsloregionen. Vi har allerede stiftetbekjentskap med en rekke spennendeaktører med interessante nyheter oghistorier å fortelle.

M ange av bedriftene på vår nyerangering "Tigerspranget" , se side8 til 12, blir ifølge vår ekspert

Knut Vareide fra Telemarksforskning å finneblant de mestvoksende virksomhtene iregionen. Vareide har i samarbeid med OsloBusiness Memo satt opp kriteriene fortigerspranglisten, hvor utgangspunktet erbedrifter som klarer å snu et minusresultattil pluss fra det ene året til det andre.

D isse bedriftene har opplevdfinanskrisen på kroppen, mensamtidig klart å snu nedgangen til

starten på en opptur. Tigerbedriftene harvist en forbedring i driftsmarginen på minst20 prosent. Blant sakene i denne utgavenkan du også lese om et av de mest spennendeforskningsprosjektene som pågår her i byenakkurat nå: Det gjelder bedriftenSpermatech, som etter flere års tålmodigforskning har funnet frem til virkestoffersom kan utvikles til en milliardstorvirksomhet med utgangspunkt i Osloskunnskapsindustri.

V i ønsker tips og innspill fra vårelesere om nyheter ogproblemstilllinger som kan være

verd å se nærmere på!t

CityDeal tarOslo med storm

Side 4 -6

Tok tigersprangetfra minus til pluss

Side 8-12

Full fyr ivedbransjen

Side20-22

Kjøpesentrene ermilliardbutikk

Side 24-27

Klare for godeekspertråd

Side 28-22

Yngland:Få a-ha påmuseum

www.oslobusinessmemo.no Nr 2 • Årg 1 • Uke 454

Av Dag Ynglandog Janne Grytemark

Sosiale medier KAN værelønnsomme – i alle fall ombrukerne går sammen. Det gjørde på nettstedet CityDeal, dervarer og tjenester tilbys medrabatt om nok brukere blirenige om å teste tilbudet. Opp-til 90 prosent priskutt loverCityDeal på vegne av sine an-nonsører.

Nettstedet ble etablert i Ber-lin i desember ifjor og var pånett i januar 2010 i år. Sidenden tid har nettstedet rukket åetablere seg i over 30 land og400 byer over hele verden.Millioner av brukere strømmertil nyskapningen som tjenerpengene sine på formidlings-provisjon fra annonsørene.

Slås av NorgeI Tyskland er det i dag tre mil-lioner brukere som er regis-trert med abonnement pånyhetsbrevet. Det gir enbrukerandel på fem prosent avbefolkningen i gjennomsnitt. IOslo er det 65 000 brukere – ien by med 600 000 in-nbyggere. Det gir en brukeran-del på 10 prosent.

Det er en imponerende start,ifølge CityDeals pressetalsk-vinne Jasmina Luchs. Hun av-viser at kundene er spesieltgjerrige. Snarere er de øko-nomisk bevisst.

- De typiske brukerne er mel-lom 20 og 45. De er godt utdan-net og har god økonomi, sierLuchs.

Kloner nettstederCityDeal begynte som et lokaltkonsept i tyske byer, menspredde seg raskt til europeiskenaboland som Frankrike, Stor-britannia, Sveits, Østerrike,Sverige og Polen.

Etter en rask ekspansjon iTyskland og Europa fikk Sam-wer-brødrene inn nye eiere iselskapet. Den skandinaviskeKinnevik-gruppen, det tyskemediehuset Holtzbrinck ogpostordrefirmaet Otto skjøt innrundt 120 millioner kroner.

Ble kjøpt oppI sommer ble CityDeal kjøptopp av den amerikanskeportalen GroupOn – somegentlig startet det opprin-nelige konseptet i 2008. Medfusjonen ble selskapet repres-entert både i Europa ogAmerika. Nettstedet er senereetablert i latinamerikanskeland som Argentina, Brasil ogColombia og asiatiske land somJapan, Russland og Tyrkia.

Konseptet var kjent fra USA,men først da de tre gründer-brødrene Marc, Alexander ogOliver Samwer laget sin egeneuropeiske versjon ble det enstor suksess. De tre brødrenehar tidligere gjennomført flere

lignende “kloninger” av netts-teder og alltid gjort dem bedreog mer effektive enn ori-ginalen.

Allerede i 1999 etablerte detre brødrene det tyske auks-jonshuset Alando som enkonkurrent til markedsledereBay. Et halvt år senere solgtede Alando til eBay for 400 mil-lioner kroner.

Senere har de kopiert og solgtavleggere av nettsteder somYou Tube, Facebook ogsalgsteder for sko ogringetoner.

Verdens viktigsteVed å etablere seg i det storetyske språkmarkedet (100 mil-lioner mennesker) harbrødrene Samwer snappet den

viktigste delen av europeiskemarkeder før amerikanerne.I august ble nettstedet City-deal/GroupOn kåret til en avverdens fem viktigste nettsiderav nyhetsmagasinet Time.Kritikerne av CityDeal klagerover at ikke alle tilbudeneholder mål. Særlig gjelder detløfter om drømmemiddag pårestauranter, der tilbudet viserseg å være noe annet enn detsom er lovet.

Skal løse problemetLedelsen City Deal skriver påsin hjemmeside at de er klarover problemet og vil økebrukerkontrollen med det so-siale mediet. Du kan følgeCityDeal på Facebook, Twitterog diverse lokale bysider ogutveksle gode og dårlige er-faringer med andre brukere.

[email protected]

Nettstedet CityDeal er knapt et år gammelt,men har allerede tatt verdens gjerrigknarkermed storm. Forretningsideen er å bruke sosialemedier for å skaffe byens billigste tilbud.Avleggeren i Oslo har på kort tid blitt dobbeltså populær som originalen i Berlin.

"De typiske brukerne ermellom 20 og 45. De ergodt utdannet og har godøkonomi"

Jasmina Luchs,pressetalskvinne

Bla om!

City-Dealtarav

SiljeFrivold ogDaniel Stocker kjøptehelikoptertur overOslo, ÅsogDrøbak via City Deal og fikk opplevelsen til det halveav hvaturen egentlig skulle koste. Seegen sak neste side.

Foto: Gorm K. Gaare

www.oslobusinessmemo.noNr 2 • Årg 1 • Uke 45 5


Av Janne Grytemark

Selskapet lover deg opptil 90prosent rabatt på forskjelligevarer og tjenester, og hevderde har spart Oslobefolkningenfor rundt åtte millioner kroner.Totalt har 65 000 osloborgerneregistrert seg på nettsiden for åfå motta daglige tilbud på altifra spabehandlinger, restaur-antopplevelser, konsertbillet-ter, events, leiebil oghotellopphold.

24 timers reklame– MyCityDeal går ut på å tilbybedrifter i utvalgte byer iNorge markedsføring gjennomvårt konsept i 24 timer. Forut-setningen er at de gir oss etmye bedre tilbud enn vanlig påderes produkt eller tjenester,også er det vår jobb å sørge forat det blir de mest attraktive

tilbudene, sier daglig leder iCityDeal As, Bredo Johansen.

– Og det er ikke noe hum-bug?

– Nei, absolutt ikke. Til nåhar vi spart Oslo-kundene vårefor nesten åtte millioner kron-er. For noen dager siden solgtevi for eksempel 2400 pizza fraDominos Pizza i PilestredetPark på 24 timer, sier Jo-hansen. – Hender det at dealenikke blir noe av?

Alltid en deal– For at dealen skal bli noe avmå det være en viss andel men-nesker som kjøper. Tallet vari-erer, men det har til nå aldriskjedd at en deal ikke blir gjen-nomført.

– Er det noen som har værtmisfornøyde med dealen?– Ja. Vi skal ikke være så skin-nhellige å si at vi aldri har fåttklager. Vi har hatt tilbud somikke har levd opp til det kjøper-ne ble lovet. Da refunderer vipengene, og tar kontakt medden aktuelle bedriften, sier Jo-hansen.

– Hvordan kan kundene væresikre på at førprisen er reell?

– Det er vårt krav til lever-

andøren, sier Johansen.– For en fantastisk opp-

levelse! Nå angrer jeg på yrkes-valget som psykolog, sier SiljeFrivold som i mange år haddeplaner om å bli helikopterpilot.– I’m speechless. Dette varbedre en berg og dalbane. Nåvil jeg ta flytimer, sier DanielStocker fra Tyskland.

– Jeg fant tilbudet påGroupon, og meldte oss på. Detvar jo en fantastisk deal, sierFrivold.

Helikopterturen til halv priser på åtte minutter, og pilotJohn-Erik Sogn er fornøydmed tallene etter å ha annon-sert turen til halv pris påGroupon. 579 personer kjøptetur.

Internasjonalt konseptI mai 2010 ble selskapet kjøpt

opp av Groupon i USA,Statenes største selskap innensocial commerce. Investerings-selskapet Investment AB Kin-nevik, et av Sveriges største, eren av hovedeierne i Grouponog kommer til å forbli deleier idet nye sammenslåtte selska-pet.

Groupon er nå i over 31 land,

Silje Frivold og DanielStocker kjøpte heli-koptertur over Oslo-fjorden til halv pris avGruopon MyCityDeal.

og på norgeskontoret på Tju-vholmen i Oslo rapporteres detom stor suksess, selv om Jo-hansen ikke vil lette på sløretom hvordan de ligger an øko-nomisk så langt etteroppstarten i mai.

– Når det gjelder omsetningog tall så er det noe vi ikke gårut med, men det hadde værtdumt å ikke surfe videre på detvi har oppnådd til nå, sier han.

janne@[email protected]

Gjorde superdeal

Bredo Johansen er daglig lederi CityDeal AS.

Pilot John-Erik Sogn er fornøydmed at 579 personer har kjøpt tur etter City Deal. SiljeFrivold ogDaniel Stocker er to av dem.Foto: Gorm K. Gaare


Oslo-bedrifter to k tigersprangetOslobedriften Autosock AS har hatt flerevanskelige år, men tok tigerspranget fra minustil pluss i finanskriseåret 2009.

Autosock merker konkurransenfra bil l ige kopiprodukter prod-usert i Kina.- Det vil al ltid være slik at nårman kommer med et nyttprodukt, så kommer det kopier.Vi har valgt å fokusere på kval-itet, hjulsokken har gjen-nomgått omfattende tester iTyskland, og vi selger med engaranti som er dekket via en an-svarsforsikring. Vi er flere gang-er blitt spurt om vi ikke kanimportere fra Kina for å kunnetilby et bil l igsegment, men denrisikoen ønsker vi ikke å ta,blant annet fordi forsikringssel-skapene neppe vil ti lby en ans-varsforsikring, sier styreleder iAutosock, Harald Andresen.Hjulsokken er beskyttet av etpatent, og Autosock kjører sakermot kopister selskapet menerbryter patentet.- Det er ikke lett å forsvare etpatent, det inneholder mangetekniske forutsetninger, de somønsker å omgå patentet prøverseg ved å gå utenom dissetekniske forutsetningene. Vi harfått medhold i endel saker, ogmotpartene har fått medhold påenkelte punkter i andre saker,sier Andresen.

Av Per Gjørvad, Janne Grytemarkog Magne Otterdal

- Mange av de kommendeårenes vekstbedrifter er å finnepå Oslo Business Memos tiger-sprangliste, sier Oslo BusinessMemos ekspert Knut Vareide.Han har utarbeidet rangerin-gen Tigerspranget. Vareidesom jobber ved Telemarksfor-skning i Bø har laget kriterienefor Tigerspranget, hvorbedriftene i regn-skapsårene2008 og 2009 må ha:

- Minst en mill ion kroner i omset-ning- Lønnskonstnader på minst 0,5

mill ion kroner- Gått fra negativt driftsresultat i2008 til positivt i 2009- Forbedret driftsmargin på minst20 prosent

Bedrifter som driver medeiendoms- eller fondsforvalt-ning er utelatt fra listen.

Klarte omstil l ingenBård Løtveit leder en avbedriftene langt oppe på listenover bedrifter i Osloområdetsom klarte tigerspranget overpå plussiden i 2009. Løtveit,som etablerte og bygget oppAutosock, mener han har fun-net opp en av bilhistoriensmest geniale ideer – auto-sokken.

Autosocks tigersprang pådriften ifjor markerte også atden vonde tiden i den kjentegründerbedriften og for eta-blereren selv er gått over i enny fase med fornyet tro påvekst og lønnsomhet. Det holdtpå å gå skikkelig galt på 2000-tallet, etter at minustalleneherjet i årene fra 2005 til 2008.

HjulsokkI bygget til Hurum Dekk og Bil-glass sitter Bård Løtveit ogsnakker entusiastisk omhvordan det måtte være å bliangrepet av en hai eller kroko-dille. Løtveit er mannen somfant opp Autosock. Den besteideen på bilfronten siden bilenfikk ruter, ifølge han selv.

Autosock tres overbildekkene, og skal bringe degtil toppen av den glatte bakkendu ikke klarte å komme opputen.

- Det tar meg bare et minuttå sette den på. Det burdeegentlig være så fullt av fan-brev i postkassen min at jeg måbruke brekkjern for å få demut, sier Løtveit.

Ideen klekkes– For mange år siden fikk jeg

en genial ide som jeg søkte pat-ent på. Løtveit har bakgrunn idekkbransjen, og begynte for-retningen som nå har navnetHurum Dekk og Bilglass

– Jeg synes selv jeg er kjem-pesmart, og kommer opp medgode ideer hele tiden.

Hvorfor ikke finne opp enstøvsuger som suger ut istedetfor inn?

– Ideen om Autosock kom littrekende på ei fjøl. Jeg haddelenge tenkt på at det måtte

være en bedre løsning enn åfeste kjetting på dekk. Da enkompis av meg kom kjørendemed en gammel Suzuki Jeep,tok jeg av plastdekket på hjuletsom hang på bakdøren,vrengte det så plysjen kom fr-em og satte det på dekket. Jegble helt tent på meg selv, sierhan.

Ble bannlyst av investorgruppeEn skredder ble tilkalt og fikkbeskjed om å lage et par hju-

Kina-kopier

Bård Løtveiet gjorde sukesess medAutosock- en sokk på hjulet fremfor kjetting. Så kom finanskrisen og underskuddene. Nå har tigerbedriften klart å kjempeseg tilbakepå plussiden.Foto: Janne Grytemark


Oslo-bedrifter to k tigerspranget

lsokker i tekstil. Med en sokk ihver hånd, dro han for å møteen investorgruppe.

– De hadde farris på bordet,og var veldig bussy og ordentligtyper som mente jeg måtte blimer moden først, sier han.

Men Løtveit etablerte aksjesel-skap og kjøpte materiale til 10000 sokker laget av et slitester-kt stoff som brukes til Fors-varets ryggsekker. Men dettrengtes penger og det var dahan kontaktet Fred. Olsen for

bistand.– Hva vil du at jeg skal gjøre

for deg da Løtveit, sa han.Bård Løtveit dro opp visakor-

tet og veivet det i lufta.- Jeg trenger cash.

Fra pluss til minus, ti l pluss igjenAutoSock ble lansert 9. novem-ber i 2001 på en messe i Frank-furt. Etter noen år begyntebutikken å gå bra. Flere folk bleansatt, og i 2005 gikk selskapetmed 20 millioner i overskudd.

Men så smalt det igjen.– Forklaringen på at vi i årene

etter gikk 20 millioner i minuser at vi mistet oss selv. Utviklin-gen gikk for fort.Fred. Olsen måtte på banen ig-jen, og siden jeg ikke haddepenger til å investere noe mer,forsvant jeg ut som eier. Menjeg ble vernet av hovedaks-jonærene, og er fortsatt ansattog får lønn, så egentlig har jegvært veldig heldig, sier Løtveit.Nå er selskapet på vei opp igjen.

– Det hyggeligste med alt detteer at det har kommet så mangekopier.

Selv om vi bruker millionerav kroner på patentarbeid, oghar rettssaker over hele ver-den, er det en bekreftelse på atproduktet er genialt.

Det er bare så utrolig tragiskat ikke flere nordmenn har fåttøynene opp for produktet.

[email protected]

Bård Løtveiet gjorde sukesess medAutosock- en sokk på hjulet fremfor kjetting. Så kom finanskrisen og underskuddene. Nå har tigerbedriften klart å kjempeseg tilbakepå plussiden.Foto: Janne Grytemark


Klikker inn pengerKelkoo er en av Europas største shoppingportaler på nett, finnes i10 land og fungerer som et mellomledd mellom forbrukere ognettbutikker.Kelkoo tjener pengene sine gjennom kommersielle avtaler medbutikkene som vises på nettstedet. De betaler gebyrer for å setteopp butikken på Kelkoos sider, og hver gang det klikkes fraKelkoo til deres webside.

Kelkoo ble grunnlagt i 2000, og i oktober 2008 gjennomførte Yahoo!salget av Kelkoo til det britiske investeringsselskapet Jamplant. IfølgeKelkoo har selskapet mer enn 44 millioner produkter fra over 10 000nettbutikker og mer enn 10 millioner unike brukere per måned.

Kamp omtelefon-brukereTrigcom tilbyr Blac-berry mobiltelefon-er- og tjenester iNorge, og lansertesin første Blackberrysmarttelefon i 2006.Markedet forsmarttelefoner hartatt av de sisteårene, særlig etter atApple lanserte siniPhone. Analyse-firmaet Gartner spårat andelen Android-støttede telefoner viløke til 14,5 prosentav smarttelefon-markedet ved ut-gangen av 2012,iPhone vil få enmarkedsandel på13,7 prosent, Win-dows Mobile tar 12,8prosent og Black-bery OS 12,5prosent.

Analyserertog vs. flyDet fem år gamlefirmaet UrbanetAnalyse har seks an-satte som lagermarkedsanalyser påtransportområdet.Nå skal UrbanetAnalyse utredemarkedspotensialetfor høyhastighetstogpå strekningenOslo-Gøteborg-København,inkludert koblingentil Stockholm. Detteer en oppfølging avet forprosjekt somvurderte konkur-ransen mellom fly ogtog på dissestrekningene.

Kelkoo harmer enn 44 millioner produkter fra over 10 000nettbutikker.


Jakter pånye kunderStorviltskolen blestartet av ivrige jegeresom så et behov foropplæring i praktiskjakt. Selskapet harkontor i Asker ogdisponerer jaktter-reng over heleØstlandet. Den prakt-iske kunnskapen omjakt går ikke lenger inaturlig arv gjennomgenerasjonene, menerStorviltskolen. Todeltidsansatte og flerefrivillige instruktørerkjører jaktkursene.

Satser pånorsk filmEuforia Film er etuavhengig selskapsom distribuerer filmpå kino og DVD.Firmaet, som er en delav Storm Group, blestartet i 2007 og erlandets største dis-tributør av norsk film,inkludert Død snø,Rovdyr og Tommetønner. I disse dagerslipper firmaet brit-iske Four Lions, idesember kommerKongen av Bastøymens Tomme Tønner2 – Det Brune Gulletkommer til en kinonær deg i begynnelsenav januar.

En hardneglNorsk Gründerforumkåret i septemberTone Lise Forbergskogtil månedens gründer.Forbergskog, fra Båts-fjord i Finnmark,startet sitt førsteneglstudio i 1988 ogdriver nå kos-metikkfirmaet ToneLise Gruppen som harspesialisert seg på ne-gler. Forbergskog harfått støtte fra Innov-asjon Norge to ganger,og det var foreldrenesom hjalp henne medstartkapitalen , ifølgeNorsk Gründerforum.

Alt er ostOstecompagniet driversalg og markedsføring avost fra eieren Tine, nor-ske småskalaprod-usenter og importerersamtidig oster fra enrekke europeiske land. Ialt har selskapet med 11ansatte på Trosterud iOslo en portefølje med200 oster.

Med vinteren for døren starterkonkurransen mellom de lokaleskisentrene i Oslo. Oslo Skisenter AS bestårav Grefsenkleiva og Trollvannskleiva oghar fire heiser. Oslo Skisenter kontrolleresav Notodden-mannen Gjermund Jamtveit,som også eier skisenteret på Kongsberg.Han solgte busselskapene Timeekspressenog ØTA til NSB i 1998 og sikret segøkonomisk for resten av livet.

Skikonkurransen igang

Foto:Tine

Mediebank


Opp etterkraftig fallIntellisearch så dagenslys i kjølvannet avdot.com-boomen i2003 og leverersøketeknologiløs-ninger til bedrifts-markedet. I 2008opplevde firmaet etkraftig fall i omset-ningen og gjennom-førte omfattendekostnadskutt. Selska-pet er norskeid og deansatte sitter medrundt femti prosentav aksjene. Størsteeiere er Lasse Ruud ogden norsk-pakistanske it-gründeren og sam-funnsdebattantenShahzad Rana (gjen-nom Saganox med34,3 prosent) .

Kombinertpå jobbenDen tidligere kombin-ertløperen Fred BørreLundberg er dagligleder, instruktur ogdeleier med 17,5prosent av aksjene iGymtimen AS. På ei-ersiden har han ogsåfått med seg samboerog langrennsess MaritBjørgen med en likestor eierandel. Gymti-men utvikler og gjen-nomfører fysiskeaktiviteter påarbeidsplassene.Hensikten er å bedrearbeidsmiljøet ogskape friskere ansatte.


Langtpå vei motmilliardeventyrDet nye virkestoffetST-I-0193 setter man-nens sædceller ut avspill og hindrer be-fruktning. Oppdagel-sen kan bli Oslos nyebørseventyr.

Av Per Gjørvad og Magne Otterdal

Det lille forskningsselskapetSpermatech AS har nådd en nymilepel på veien mot å lage ver-dens aller første p-pille formenn: Søknad om verdenspat-ent på det nyoppdagedevirkestoffet ST-I-0193 blir le-vert patentkontoret Frank B.Dehn i Oxford.

- Vi har identifisert etvirkestoff som virker bare pådet proteinet som driver ensædcelle mot målet, sier dagligleder Ken Rosendal i Spermat-ech til Oslo Business Memo.

Ken Rosendal, forskningssjefTuva Hereng og de fem andreansatte i Spermatech er nå klartil å starte klinisk testing av detmannlige prevensjonsmiddelet.

Eierne i Spermatech ble in-formert om den viktigemilepelen før helgen. Det erhektisk aktivitet med å sørgefor at alle formaliteter er påplass idet teamet skal gå igangmed testing av prevens-jonsstoffet på dyr og men-nesker.

Henter 50 mill ionerSamtidig med patentregistrer-ing går selskapet i kapitalmark-edet for å finansiere den nestefasen med å teste preven-sonsstoffet på dyr og men-nesker.

- Vi trenger 30-50 millionerkroner til å finansiere denvidere utvikling med testing imennesker, sier Rosendal somnylig fikk rollen som adminis-trerende direktør i selskapet.Han og forskningsdirektør TuvaHereng var prosjektets allerførste ansatte i 2007, da jaktenpå virkestoffene startet forfullt.

Spermatech ble etablert somAS i 2001 av professor Bjørn S.Skålhegg, som eier ca 10prosent av selskapet. ErikNæss-Ulseth, multietablerer iforsknings- og it-sektoren, eierogså ca 10 prosent – han harhatt rollen som daglig leder in-

ntil i år. Den nye kapital-utvidelsen vil bety at det totalter satset 100 millioner kronerpå prosjektet.

Mill iardpotensiale- Lykkes vi å nå neste milepel,som er fullført testing avvirkestoffet på mennesker iklinist fase 1, vil dette væreverd i størrelsen to milliarderkroner, sier Ken Rosendal. Hanhar fortsatt ikke aksjer i selska-

pet, men skal sikre seg en andeli den kommende emisjonen.

Ved neste milepel er ut-fordringen hvordan den mann-lige p-pillen skal settes i pro-duksjon og kommersialisering.

- Det er tre muligheter: AtSpermatech blir kjøpt opp av etinternasjonalt farmasiselskap,at patentet lisensieres eller atdet etableres som børsnotertselskap med egen, sier Rosend-

Søker patent påp-stoff formenn

Forsker TuvaHerengmednyeferskedoser sædceller som skal sløves ned av det nyestoffet ST-I-0193. Rundt 100 studenter ved universi-tetet leverer jevnlig doser til forskningen i Spermatech. Leveradørenefår 500 kroner dosen. Foto: MagneOtterdal


Langtpå vei motmilliardeventyr

Forsker TuvaHerengmednyeferskedoser sædceller som skal sløves ned av det nyestoffet ST-I-0193. Rundt 100 studenter ved universi-tetet leverer jevnlig doser til forskningen i Spermatech. Leveradørenefår 500 kroner dosen. Foto: MagneOtterdal

Spermatech

* Etablert i 2002 av forskereved Universitetet i Oslo.* Utvikler verdens førstehormonfrie p-pil le for menn.* Målet er å gjennomføre denførste kliniske testfasen ogderetter selge selskapet ellerl isensiere ut rettighetene.* Selskapet har en en balansepå 6 mill ioner og bokførtegenkapital på 4,7 mill ionerkroner.* Aksjene eies av ansatte, ogfinansielle investorer som ErikG. Braathen, Gunnar Hvammen,Schultz-familien ogforvaltningsselskapet VerdaneCapital (etablert av BirgerNergaard) som kjøpte ArneBlystads Spermatech-aksjer.

al. Han tviler på om det erløftekraft i Norge som kanbygge opp et farmasiselskap avslike dimensjoner.

- Resten av løpet frem til fer-dig medikament vil koste mel-lom fire og åtte millliarderkroner. Vi finner neppe vilje tilå ta slike løft her hjemme, sierRosendal.

[email protected] Øker farten: Bla om!

BetydeligoppsideÅ utvikle legemidler er dyrt ogtidkrevende. Belønningen kanbli gigantisk med et vellykketmiddel. Farmasi- og bioteksel-skaper med suksess har entenblitt kjøpt opp av eller sikretseg gullkantede avtaler medutenlandske aktører.

Al Industrier solgte i 2006 utsin aksjepost i legemiddelprod-usenten Alpharma for cirka1,85 milliarder kroner.

Dynal Biotech ble i 2005 solgttil amerikanske Invitrogen for2,5 milliarder kroner.

Axis Biochemicals ble kjøptav britiske Shield DiagnosticsGroup i 1999.

Nycomed ble fusjonert medbritiske Amersham i 1997, somsenere ble kjøpt av amerik-anske General Electric.

Photocure solgte i 2009 ret-tighetene til enkelte av sineprodukter til amerikanske Gal-derma for cirka 400 millionerkroner.

Algeta tegnet i 2009 en avtalemed Bayer om å kommersialis-ere sitt kreftmiddel Alpharad-in, avtalen kan gi Algeta opp til800 millioner dollar (cirka 4,7milliarder kroner) .

Samme år inngikk ClavisPharma en avtale med amerik-anske Clovis Oncology, hvorClovis skal betale opp til 2,3milliarder kroner for utviklingog kommersialisering av kreft-middelet CP-4126.

Verdsatt til 60milloner kroner

Spermatech As verdsettes til 60 millioner kroner føremisjonen som nå gjennomføres for å finansiere den nestefasen i utviklingen av den mannlige p-pillen. Ifølge Bjørn S.Skålhegg blir det også søkt om midler i Forskningsrådet.

Målet er å få inn fra 30 til 50 millioner kroner ikapitalutvidelsen. Ifølge Skålegg, som satte igangforskningsprosjektet for snart ti år siden er det som skjer nåen viktig milepel.


StoffgirnyfartJakten på prevensjonsstoffetfor menn har gitt en spennen-de spinoff: Spermatech harfunnet et stoff som har mot-satt effekt på sædcellene.

- De hurtigste cellene har en fart på 200mikrometer i sekundet. Det tilsvarer overhalvmeter i timen, sier forsker Tuva Her-eng til Oslo Business Memo. Hun harnettopp fått inn nye solide doser med

sperm fra donorer blant studentene ved uni-versitetet.

Test på svineavlHun forteller at forskningen for å finne

stoffet som hemmer farten på sædcellenehar ført til oppdagelsen av et virkestoffmed betegnelsen ST-A-0066 med motsatteffekt. Nå er Spermatech i gang med et for-berede testing av dette nye virkestoffet isamarbeid med Norsvin på Hamar.

- Vår tilnærming, som er å se på kjemiskevirksestoffer, er nytt også for dyreavl, sierHereng. Virkestoffene som Spermatech har

funnet tar utgangspunkt i proteinet somstyrer farten på sæcellene. Det proteinetfinnes bare i sædcellene, noe som giroppløftende perspektiver med tanke på åutvikle både p-piller og fertilitetsfrem-mende medikamenter.

Måler styrkenFlere av studentene som har donert sæd

til forskningen har bedt om dokumentas-jon fra forskerne på kraften i den avlevertevaren.

- Det sier vi nei til, sier Tuva Hereng.

Spermatech-sjefKenRosendalmedvirkestoffetST-I-0193 somhemmerproteinet somdriversædcellenfremover. Etannetvirkestoff, ST-A-0066 harmotsatt effekt.Foto: MagneOtterdal

Forsker TuvaHereng, grunderog professorBjørn Skålheggog daglig lederKen Rosendalved datamaskin-en hvor effektenav Spermatechsvirkestoffer påsædceller over-våkes.

Foto: MagneOtterdal


Store biler er dyre forsmå bedrifter. Menhvorfor eie når du kanleie? Bildeling er påvei inn i bedrifts-markedet.

Lei av bil? Så lei en! ArneLindelien i Bilkollektivet anbefaler småbedrifter å sparekostnader og byråkrati ved å leie i stedet for å eiefirmabil.

Foto: Gorm K. Gaare.

DAG YNGLAND

Å leie en bil når du trenger detkan være smartere enn å eie endu ikke bruker. Bilpooler erblitt en populær trend i storeeuropeiske storbyer – også iOslo.

Private er fortsatt den størstegruppene av bil-leiere, mensmå bedrifter er en økendegruppe.

- Små bedrifter er de natur-lige kundene våre i bedrifts-markedet. Det er først når enbedrift blir så stor at den fåregen logistikksjef at vi som ut-

leiere blir sett på som en trus-sel, sier Arne Lindelien iBilkollektivet.

Mer effektivtBilkollektivet er Oslos størsteog eldste bilpool med 3500brukere fordelt på 150 biler. Sel-skapet ble stiftet i 1995, mendet er først de siste årene at vek-sten har skutt virkelig fart. Om-setningen har doblet seg hvertannet år.

Familier i bydeler med fåparkeringsplasser er en mål-gruppe. Foreldre med minebarn og dine barn i huset annen-hver uke er en annen. Folk påflyttefot eller frakt til hytta eren tredje. Private og bedrifts-brukere er noe forskjellig imåten de leier på.

- Private vil gjerne ha tilgangpå biler i nærmiljøet. Bedriftervil heller hente kjøretøyet sent-ralt. Blant bedrifter er detgjerne brukere med behov forbil et par ganger i uken som

filmteam på location ellerarkitektkontorer på befaringfortellerArneLindelienomkun-degruppene.

Grønnere å leieEn bil i en delingsordningbrukes i snitt av 10 hushold-ninger og av opp til 25 person-er. En felles bilpark utnytterbilene på en helt annen måteenn en privatbil.

Det er også bedre økonomienn å ha et tonn stål og glassstående ubrukt på gaten nårbrøytekantene tårner seg oppvinterstid.

Det er derfor ikke tilfelldig atOslo kommunes Miljøpris 2009gikk til nettopp Bilkollektivet.Det er også en misforståelse atde som leier bil – ikke har rådtil bil, menerLindelienDe prior-iterer bare annerledes.

- Våre medlemmer er ikkefolk som ikke har råd til å kjøpebil. De er ofte godt utdannet oghar god økonomi, men de er

mindre opptatt av bilens statusog ser den mer som en av flereformer for mobilitet, sierLindelien.

Unge uten bilDenne trenden mot avmysti-fisering av bilen er blitt enhodepine for bilbransjen i heleden vestlige verden.Gjennomsnittsalderen forprivat bilkjøp er godt over 50år. Ungdommen bruker hellerpenger på en Ipad de kan visevenneflokken enn en V8er somstår nede i parkeringshuset.

- Fordelen med å leie er at duslipper alt det praktiske medbilhold. Du får alltid nye ogvelholdte biler og betaler fordet du bruker – ikke dødtiden imellom. Dette ser også stadigflere bedrifter nytten av, sierLindelien.

[email protected]

Mobil uten bil


Etterspørselen etternorskprodusert ved erlangt større enntilbudet. - Man måselge mye for at detteskal være en lønnsomnæring, sier SteinarHalvorsen, dagligleder hos ChristianiaVedforretning.

Av Elisabeth HvitstenDet går varmt hos ved-

forhandler Steinar Halvorsenhos Christiania Vedforretning.Aldri før har han solgt så godtsom i høst. I fjor var ikkemannen i gata forberedt påsprengkuldens anmarsj. Mendet sørger Oslo-folk for å være iår. Halvorsen så en ende påvedvisa allerede før kulde-gradenes kom, og garanterer atdet han har av ved er solgtinnen desember - cirka tomåneder før normalen.

- Det er kaos her! Problemeter at alle kundene har øktbestillingene sinesammenlliknet med fjoråret. Detar alt i en vending istedenfor åporsjonere. I 2009 ble det plut-selig kaldt, det har ikke vært såkaldt i Norge på mange år, ogfolk fikk ikke tak i all veden deønsket. Her var det tomt 7.januar. De tre seneste årene harvi gått tomme i januar eller feb-ruar, sier han.

Halvorsens problem, som hanselv kaller det, er at bedriftengenererer lik avkastning tiltross for hurtig salg: Et tomt la-ger betyr påfyll året etter.

Fra pluss til minusI fjor hadde Christiania Vedfor-retning, eid av RS Import Agen-turer AS, en omsetning på 4, 6millioner, noe som tilsvarer ennedgang på over to millionerfra 2008. De tre foreståendeårene var driftsinntektene påover syv millioner. Tendensenhar vært lik i driftsresultatet:Ned fra et overskudd på over énmillion i 2005 til et minus pånærmere 200 000 i 2009.

- Ved siden av egen leveransesolgte og produserte vi ved tilvidereforhandlere. Dette har vii år sluttet med, vi klarer ikke åprodusere nok. Det er blant

grunnene til at omsetningenhar gått ned de siste årene. Itillegg spiller transporttjen-ester en rolle i regnskapet, deter en kombinasjon mellomtransport og ved, forklarerHalvorsen.

Man taper ikke på vedsalg.Men man tjener seg heller ikkerik på produksjonen, sierforhandleren.

- Når man kjøper bjerkstående på rot i skogen kosterdet cirka 400 kroner fastku-bikken. Da kommer produks-jonskostnader i tillegg. Forditrevirke er så dyrt burde ensekk i utgangspunktet kostet

mellom 110 og 120 kroner. Hvisstrømmen blir dyrere, tipperjeg at vi ikke skal mange år fre-mover i tid før en sekk faktiskkoster så mye, sier han.

Ikke veldig lønnsomtOslo- forretningen tar mellom75 og 85 kroner sekken, avhen-gig av valgte leveranse.

- Vedsalg er lønnsomt hvisjeg selger mye om gangen, menikke når det går få sekker. Trek-ker jeg fra alle omkostninger sit-ter jeg igjen med etgjennomsnitt på 21 kroner persekk. Det er hovedgrunnen tilat det blitt færre og færre

forhandlere, vedsalg er egent-lig ikke lønnsomt, sierHalvorsen.

Etterspørselen etter nor-skprodusert går det faktisketilbudet en høy gang.

- Det er hovedsakeligsmåbønder som selger norskved, mens mange utsalgsstederhar import. Tendensen er heltklart at det har blitt vanskeli-gere å få tak i nordisk ved, detblir mindre produksjon avfyringsved for hvert år. Pågrunn av stor etterspørsel harikke de store utsalgsstedenesjanse til å opprettholde salg avnordisk ved, sier forhandleren.

Tjenerknapt21kroner vedsekken

I år er Oslos innbyggere føre var med å få ved i hus. Steinar Halvorsen, daglig leder hos Christiania Vedforretning selger ved som varmt hvetebrød.Foto: Elisabeth Hvitsten


Han synes det er synd å ikkekunne tilby tilstrekkelig medved. Likevel vil ikke Halvorsenselge Øst-Europeisk import.

Velger å ikke levere- Jeg har mast i 12 - 15 år om atved fra Estland og Polen ikkeholder samme kvalitet somnorsk bjørkeved. Og da velgerjeg heller å være tom enn åselge dårlig kvalitet. Jeg velgerheller å ikke levere, sierHalvorsen.

Christiania Vedforretning sel-ger bjørkeved med røtter fraTrysil og Selenfjellet. Der tardet mellom 50 til 55 år før

trærne er fullvoksne. Klima-faktorer gjør at tilsvarende træri de gjeldende østeuropeiskelandene bruker 30 til 35 år, sierforhandleren.

- Ved fra Polen og Estland harcirka 30 til 35 prosent mindrebrennverdi på grunn av at devokser på en annen breddegradog dermed blir mer hurtigvok-sende. Tar du en 60 liters sekkmed bjørkeved fraTrysiltraktene på cirka 15prosent fuktighet, veier den 23kilo, mens en tilsvarende meng-de ved fra Estland veier cirka 19kilo. Det er ikke noe galt medveden, men den gir mindre en-

ergi per kilowatt time, sier han.

Tilsvarende densitetDensitet er parameteret somhar størst betydning for bren-nverdien i fyringsved. SimenGjølsjø, forsker i Norsk instituttfor skog og landskap, sier athan ikke kjenner til at det ernoen signifikant forskjell i dens-itet mellom norsk og baltiskbjørk.

- Det kan jo være at de norskesekken rett og slett inneholdermer ved. De blir kanskje pakketi småsekk etter at de er tørket,mens baltisk ved blir pakket

mens veden er rå. Når dentørker blir det at da mindrevolum i sekken. Det kan væreen forklaring. Den norskeveden har tørket og krympetfør man putter den i sekk, sierforskeren.

Ifølge norskved.no kan enfavn med rå ved veie opp motto tonn, mens etter tørkingveier den samme favnen i un-derkant av ett tonn. Volumetreduseres med cirka åtte til tiprosent ved tørking, meddelerforumet.

Bla om!

Tjenerknapt21kroner vedsekken

I år er Oslos innbyggere føre var med å få ved i hus. Steinar Halvorsen, daglig leder hos Christiania Vedforretning selger ved som varmt hvetebrød.Foto: Elisabeth Hvitsten


Forsker Simen Gjølsjøved Norsk institutt forSkog og landskap trorikke importved vilvirke truende for nor-ske produsenter.

- Det har bare blitt mer ogmer fokus på vedfyring, det erstor vedproduksjon i Norge. Ogprodusentene bruker stort settnorsk råstoff. I tillegg blir hen-tet en del fra Sverige somforedles i Norge, spesielt her påØstlandet, sier Gjølsjø.

Instituttet har ingen nyereimportstatistikk, men tall fra2003 viser at hele 92 prosent avdaværende totalforbruk stam-met fra norskprodusert ved.Likevel viser statistikken at im-portforbruket har økt markant:Fra 2000 til 2003 økte import-forbruket fra én til åtte prosent.Men forskeren er ikke bekym-ret for at import skal blir rime-ligere og dermed ta markedetfra den norske næringen.

- Marginal import- Importen er marginal. Minfølelse er at dagens tall eromtrent de samme som i 2003,selv om dette kan variere litt fravinter til vinter. Import har ialle fall ikke hatt noenbetydning for den norske ved-næringen hittil.

I følge interesseforumetNorsk Ved er det fortsatt mye åhente i norske skoger: Det erberegnet at det står rundt 700millioner kubikkmeter virke pårot i norske skoger, mens årligavvirkning er på cirka åtte til nimillioner kubikkmeter. Po-tensialet for bruk av ved erdermed langt større enn dagensbruk, uten at det går utovertilveksten, skriver de på sinnettside. Overskudd prod-useres likevel ikke, mye pågrunn av at den årlige produks-jonen helst skal være borteinnen vinteren.

Flinkere til å lagre- Ved er lagerkrevende. Blir detekstremkulde, slik det var ifjor, skal det ganske mye til forå holde lageret hele vinterengjennom. De fleste produsenterproduserer for normale vintre,fordi det kreves at veden erdekket av tak eller presenninghvis ikke kvaliteten skal forrin-ges. Derfor er det relativt kost-bart å produsere ved, det er jo

- Nå er det in igjen å fyre medved. Jeg tipper at vi går inn i enny vedtid, sier SteinarHalvorsen hos Christiania Ved-forretning,

Forsterket miljøfokus ihusholdet gir grobunn forgamle trender.

- Vedfyringenspopularitetek-sploderte da norskemyndighet-er ga refusjon til folk sombyttet til rentbrennende peiser,sier den daglige lederen.

Enkelte kommuner, blant an-net Oslo, gir støtte til visse En-øk-tiltak.

Dette gjelder for eksempelved å erstatte et gammelt ikke-rentbrennende ildsted med etrentbrennende.

I tillegg ble Teknisk forskrifttil plan- og bygningsloven i

2007 endret: I dag er det kravom at en rekke større eneboli-ger må legge til rette for at envesentlig del av varmebehovetmå kunne dekkes av alternativenergiforsyning. Og de senesteårene har strømmen blittdyrere. Det samme har olje-prisene.

- Disse kombinasjonene gjørat det vil bli mer og mer etter-spørsel etter ved – man harmer igjen for å fyre med ved nåi forhold til tidligerer.

En renere varmekilde er detnesten umulig å få tak i, hvisikke man skal benytte seg avvindmøller eller vannkraft, sierHalvorsen.

håndarbeid. Men noen hartørkere, og i fjor ble enkelteanmodet om å gjøre plass tilvedprodusenter uten slikt ut-styr for å få mer ved ut påmarkedet, forteller Gjølsjø.

- Kan det bli vedkrise hvis deforstående vinterne blir likekjølige?

- Vedmarkedet reguleres avstadig flere produsenter, så detskal litt til. Men det kan skje,ettersom strøm- og oljeprisenestadig øker. Men mitt inntrykker at folk har blitt flinkere til ålagre selv, de fyller opp lagrenefør vinteren.

[email protected]

Lite norsk import

Ved blir trendyDu gjør du lurt i å handleku-bikksekker. Disse tilsvarer 15småsekker, og er 15 til 20prosent billigereenn ordinærstørrelse, sierHalvorsen.

Foto: Elisabeth Hvitsten


Brødrene Vegard og Håvard Auretjener penger på spil legale overhele verden.

Janne Grytemark

– Jeg sliter med å forklare hvajeg jobber med når jeg møterfolk, men for å gjøre en langhistorie kort utvikler vi sosialeplattformer på nett hvorbrukerne selv er sjef over hvasom publiseres på sidene våre.Slik som Wikipedia ellerDigg.com, sier Vegard Aure.

Selskapet til brødrene harnavnet Hava Media As, ogdriver nyhetssider om spill,fotball, teknologi, film og ja-pansk animasjon. Alle sidene erbasert på brukerstyrt in-formasjon.

Du trenger ikke å skyte gull-fuglen som Facebook ellerGoogle for å lykkes. Vi ligger på2000. plass over verdens stør-ste websider, sier han.

I 2008 hadde selskapet enomsetning på 1,54 millionerkroner og et resultat før skatt

på 1,36 millioner kroner. I 2009varomsetningenøkt til 3,13 mil-lioner kroner med et resultatfør skatt på 1,48 millioner. Sel-skapet er nær gjeldfritt og haren bokført egenkapital på 2,2millioner kroner.

- I 2010 blir omsetningencirka 6,5 millioner, sier VegardAure.Ligger ikke på latsidenTil sammen jobber 13 stykker

for selskapet, 11 av dem i ut-landet. Nå skal brødrene an-sette fire nye medarbeidere tilkontoret i Storgata i Oslo.

– Vi har lyst til å utvikle firesider til. En brukerstyrtnyhetsside for musikk, en forbil, en for amerikansk sport ogen for vitenskap, sier Vegard.

Dot.com- krisen startet ballet– Etter dot.com-krisen , kjøpte

vi vårt første domenenavn, ogstartet å lage websider påhobbybasis. Den første var enside om TV-spill, og overhodetikke noe vi satset på som busi-ness. Nettet var bare en supermåte å nå mennesker med detvi er interessert i, sier Vegard.

[email protected]

Spillerseg opppå nett

BrødreneVegard (t.v.) ogHåvard Aurehar gjort butikk av å utvikle sosialenettverk innen blantannet spill og japansk animasjon. Foto: Janne Grytemark


Hovedstaden hartilsammen 47kjøpesenter som ifjoromsatte for totalt 19,2 milliarder kroner. Ogomsetningen økerjevnt.

Av Elisabeth Hvitsten

Og forbrukerne benytter seggodt av tilgjengelighet: Tall fra31 av Oslos kjøpesentre viser atdisse har økt omsetningen med3,2 prosent i årets ni førstemåneder sammenlignet medsamme periode i fjor. Vekstenfor kjøpesentrene på landsbasiser 3,3 prosent, ifølge statistikkfra Kvarud Analyse. Samtidigvises en ny trend ikjøpesenteroslo. Selvstendigeaktører tar i stadig større gradover senterlokalene.

- Det handler om å tilpasseseg det lokale markedet for åtiltrekkes kunder, det handlerom å drive bedre kremmer-skap. De store sentrene har blittmer og mer like. For å gjøre seginteressante må de nå ha innflere lokale butikker. Og detskjer det stadig mer av nå, dentendensen er forsterket, sieradministrerende direktør i OsloHandelsstands Forening, Gun-nar Larssen.

Grunder-vennligStatistikk fra Kjenn ditt markedAS viser at det gamle Lam-bertseter Senter, med 8000kvadratmeter salgsareal, aleneomsatte for 209 millioner kron-er i 2009. Med nybygget håper

senterledelsen på en omset-ning på nærmere ni hundremillioner kroner i løpet avkjøpesenterets første driftsår,ifølge senterleder ChristinaDal. Og Lambertseter Senterer blant dem som tar et takfor å skape et innovativtkjøpemiljø for lokal-befolkningen. Med klesfor-retningen Cortezzi er KristineSeel og Cecilie Revlem nyeta-blert side om side med sen-tertradisjonenskjedebutikker.

- Når vi nå har startetCortezzi er det ene og alenefordi vi har god kjenneskap tillokalmarkedet, dets mangelpå utvalg, befolkningensfaktiske kjøpekraft og deresforventninger til utvalg, Deter absolutt ingen tilfeldighetat vi har etablert oss på Lam-bertseter Senter, dette har viforsket på lenge, sierbutikkeier Seel.

- Hvordan skal dere hevdedere vis a vis store kleskjeder?

- Vi kommer ikke til åkonkurrere direkte medkleskjedene. De trekkerlokalbefolkningen til senter-et, men jeg tror forbrukernegenerelt er opptatt av nyeopplevelser, de er ute etternoe mer enn en kjede. Men vikunne heller ikke vært for-uten: Undersøkelser gjort iforkant viste tydelig at Nord-strands befolkning etterlysteog ønsket seg variasjon. OgObos har vært nøye med å fåtil en god butikkmix, sierhun.

Ønsker ikke kjøpehelveteOlav Thons kjøpesenterek-spansjon til utkant-Norge harstadig vært belyst i norske

medier. Leder i NorgesMiljøværnforbund, KurtOddekalv, mener atkjøpesenteret ikke kun må bliet kjøpehelvete, men betraktessom en landsby. Han viser tilThons byggetendenser som ek-sempel på kjøpehelvete – storesentre på bygda.

- Kjøpesenteret har blitt etoppholdssted for familier oglignende. Samtidig som at detfaktisk er folk som bor der -det har blitt vanligere medbebyggelse på toppen. Da blirsenteret en mer integrert del avsamfunnet, sier Oddekalv.

Lambertseter Senter har

gjort nettopp det miljølederenønsker: Med nybygget vis a visgamlesenteret har ledelsensamlet både kino, bibliotek ogselvstendig næringsdrivendeunder ett tak. Senterlederensønske for det nye senteret ersamsvarende med Oddekalvskarakteristikk.

- Vi ønsker å være et mø-tested for bydelen, også forkulturarenaen. Derfor var detviktig å få samlet flere tilbudunder ett tak, sa Dal på åpnin-gen 12. oktober.

Hele 45 000 mennesker iNordstrand bydel har Lam-bertseter som nedslagsfelt for

47kjøpesentre = 19milliarderkr.

I forbindelsemed nyeLambertseter Senter harKristineSeel til venstre) og CecilieRevlem startet klessforretningenCortezzi, der skredder og hjemkjøring er en del av bedriften. - Service til detekstreme ligger på trappeneav vårt konsept. Kan vi løse tids- problemer for vårekunder, så gjør vi det. Slik tilleggsserviceer et konkurransefortrinn, sier Seel. Beggefoto: GormK. Gaare.

Generasjonsbedriften LambertseterUr&Optikk valgteå flyttefra den eldre sydsidenmed åpningen av nyeLambertseterSenter. Fra venstre: KimHolm, Magnus Holm, MettePettersen,LizaHolm og daglig leder TronHolm.


handel. Undersøkelser foretattav senterledelsen viser at by-delenharhatt enhandelslekkas-je på omkring 90 prosent. Medtilrettelegging av lokal-befolkningens ønsker skaldenne skal nå tettes. Sen-terledelsen vil i tillegginkludere det opprinnelige byg-get i videre planlegging og ut-forming av handelsstanden.Sydsiden skal oppgraderes, entanke som går hånd i hånd medbåde miljøvernleder KurtOddekalv og Oslo Han-delsstands Forenings forret-ningsvisjoner. Familieeide og-drevne Lambertseter Ur & Op-

tikk, etablert av Franklin Holmi 1958 i forbindelse med åpnin-gen av gamle LambertseterSenter, har likevel valgt å flyttefra gamledelen.

Flest fordelerGenerasjonsbedriften ønsket åvære endel av fremtidens mang-fold og variasjon.

- Lambertseter er blitt et heltannet senter. Det gamle var etlite lokalsenter, og det fungertefint for vår del, men det mang-let for eksempel en del innenforklær og mote. Nå har vi i tilleggfått store aktører, men ikke formange, nisjebutikkene er godt

representert, sier urmaker ogoptiker Tron Holm, 2. generas-jons daglig leder.

Med filialen på sydsidenhadde Lambertseter Ur & Op-tikk selvstendige åpningstiderpå grunn av tilknytning til bor-ettslag utenfor Obos' lokaler.Nå må forretningen følge fast-satte tider.

- Det er den eneste utfordrin-gen jeg kan komme med senter-tilknytning, at vi må få kabalentil å gå opp med fordeling avfolk utover arbeidsdagen.Utenom salg har vi både syns-målinger og urmakerverksted,sier Holm.

Selskapets omsetning har deseneste årene vært stabil, medbortimot syv millioner kroner i2009. Mer kostbare lokaler ogoppgradert utstyr gjør atbedriften nå forventer høyereavkastning. Hvor mye erfortsatt usikkert.

- Vi må ha en vesentlighøyere omsetning hvis det skallønne seg å holde til her.

Men vi merker allerede at deter stor forskjell, det er absolutten større mengde kunder perdag, sier han knappe tre ukeretter åpning, sier Holm.

Bla om!

47kjøpesentre = 19milliarderkr.

I forbindelsemed nyeLambertseter Senter harKristineSeel til venstre) og CecilieRevlem startet klessforretningenCortezzi, der skredder og hjemkjøring er en del av bedriften. - Service til detekstreme ligger på trappeneav vårt konsept. Kan vi løse tids- problemer for vårekunder, så gjør vi det. Slik tilleggsserviceer et konkurransefortrinn, sier Seel. Beggefoto: GormK. Gaare.


For mange kjøpe-sentre kan gjøre byenfattigere, mener ad-ministrerende direk-tør Gunnar Larssen iOslo HandelsstandsForening. Menfremtiden blir opp-levelsesrik.


- Det blir ikke særlig hyggelig ågå i Oslo hvis vi bare har gateruten handel, sier GunnarLarssen i Oslo HandelsstandsForening.

I dag byr hovedstaden på til-sammen 47 kjøpesentre, ifølgekriterier laget av Kjenn DittMarked AS: For å kalle seg etsenter må bygget ha en salgs-flate på minimum 2499 kvad-ratmeter og romme minst fembutikker i ulike bransjer.Kjøpesenterekspansjonen harskapt utfordringer ihandlesentra.

Jappetidens senterdrømDe startet som små løsningerutenfor Oslo-kjernens Karl Jo-han. Lille EiksmarkaKjøpesenter i Bærum åpnet i1953, mens Obos-eide Lam-bertseter Senter, regnet somNorges virkelige førstekjøpesenter med 40 butikker,hadde første driftsår i 1957.

På midten av 1980-tallet bleTrondheims City Syd vårt før-ste, virkelige storsenter. Menjappetidens konsekvens ble enfestbrems. En forbigåendesådan.

- Det var i perioden før fin-anskrisen at den store senter-drømmen tok form, med blantannet planer rundt etablerin-gen av Aker Brygge. Fra -75 til-90 skjedde det en enorm ut-bygging, forklarer Larssen.

Til tross for etterkrigstidensverste nedgangskonjunkturblir senterdrømmer realisertfortløpende: Aker Brygge fer-digstilles, Oslo City blir syn-onym med sentergigant,

Glassmagasinet ombygges til åinneholde frittstående av-delinger, Paleet og Byportenåpnes, samt sentrumsnæresentre etableres. Tendensen erklar: Kjøpesenterne har sidenstarten blitt større, de inne-holder flere butikker ogbransjer, samt blir liggendeutenfor bysentre – de har blittbilbaserte handelssentra.

Tilpasses lokalmiljøet- Med store kjøpesenterkjederhar det i tillegg blitt mer pro-fesjonell drift. Dette har enrekke innkjøpsfordeler, somblant annet organiseringen avrenhold, sikkerhet ogmarkedsføring. Hvis man serhistorisk på kjedebutikker, foreksempel Cubus og Dress-mann som var noen av Norgesførste, var det effektivt å

markedsføre seg på dennemåten, med flere butikker un-der ett. I dag gjøres det sammemed sentrene, forklarerLarssen.

Dagens kjøpesentergiganter,Olav Thon og Steen og Strøm,startet skapelsen avkjedesentre for rundt 20 årtilbake. Da satt ikke lengersmåstedene i høysetet.

- Steen og Strøm gikk sålangt at de satt eget navn øverstog gjeldende stedsnavnnederst, sier Larssen.

Da kjedebutikkene inntokstorsentra ble den tradisjonellehandelsstanden ofte ståendeutenfor.

- Et av de grelle eksempleneer Sandvika Storsenter: Da sen-teret åpnet ble sentrum-skjernen omtrent dødt. Mens iSki var ledelsen flinkere til å

integrere senteret som en delav sentrum, sier Larssen.

I dag tyr kjøpesenterne tilinkluderende midler for å bliret spennende hverdagsinnslag.- Jeg pleier å sammenlignekjøpesentre med gryterett: Allehar omtrent de samme in-grediensene, det er stort settkrydderet som avgjør hvaretten representerer.

- Er det vanskelig forselvstendige å konkurrere medkjeden om senterplass?- Det er ikke vanskelig å eta-blere en forretning. Men ådrive den kan bli hardt pågrunn av at senternes åpn-ingstider stadig blir lengre.

Trenger personellSærlig faghandelen kan fåproblemer med tilgang tilkvalifisert personell.

- Hos en optiker holder detikke å kun hente brillene påkveldstid, du skal gjerne hamulighet til å sjekke synetsamtidig. Det er vanskelig å fåtak i fagfolk, sier Larssen.

Fremtidens kjøpesentre blirmer komplekse enn dagenstilbud, mener foreningsleder-en. Som en arv fra utlandet.

- Det vil bli mer opplevelse.Se for eksempel på West Ed-monton Mall i Canada.

Størst i Nord-AmerikaMed sine 730.000 fastboendeer Edmontons innbyggertallknapt høyere enn Oslos.Likevel er Nord-Amerikasstørste kjøpesenter plassert ibyen – et kombinert handle-og opplevelsessenter.

- Etterhvert vil vi kunnegjøre aktiviteter på senteretutover det å shoppe, som åtrimme, male, danse spisemiddag, gå på kino, teater ogakvarium, samt gi barnaskikkelige aktiviteter utover etballrom og plassere herrene påmanneparkering, forklarerLarssen.

- Det blir mer og mer av onestop-shopping: Når du gårhjem fra kjøpesenteret er dumett, blid, fornøyd og ikkeminst blakk.

[email protected]

Sentrene blirnye kulturhus

Gunnar Larsen iOslo Handelsstands Foreningmener fremtidenskjøpesentreblirmer komplekseenn dagens.

Foto: Elisabeth Hvitsten


Kilde: Kjenn Ditt Marked AS


Belysningsprodusen-ten Northern Lightinghar eksistert i overfem år og går nå medet lite pluss. Men er deklar for å ta deavgjørende skrittenefra gründerfase til envarig og solid drift? Ogikke minst: Er de klarfor å ta imot råd fraEkspertene?

Av Morten Myrstad- Ja, absolutt. Det har høy verdi åse selv utenfra og å få profesjon-elle råd fra ledende eksperter.Samtidig må veivalgene være våreegne, sier styreleder i NorthernLighting, Erlend Lappegard.

Verdiskapende prosessIfølge Lappegard har Eksperteneallerede hjulpet lysdekorbedriftenNorthern Lighting å spisse selska-pets internasjonale vekststrategi.- Vi har møtt topp eksperter somga oss svært relevante og nyttigeråd. Ja, tankene og anbefalingenederes har vært verdiskapende forNorthern Lighting allerede i detkorte bildet, sier Lappegard.- På noen områder har eksper-trådene bidratt til å sette størrefart på tiltak vi var i gang med.Mens ekspertene på andre om-råder har gitt oss helt nye tankerog innspill. Samlet var innspilleneså friske og gode, at vi kommer tilå sette dette på dagsorden i styret.Ja, lærdommene fra vår deltakelsei denne prosessen, kommer til åstyre vår vekststrategi fremover,sier Lappegard.

Bedrift møter eksperterNorthern Lighting er første bedrifti reportasjeserien "Ekspertene" .Her følger avisens prosjektlederMorten Myrstad og fotograf GormK. Kåre en utvalgt bedrift i deresendringsprosess, blant annetgjennom et møte med tre ledendeeksperter. I oktober-utgaven avOslo Business Memo ble både seri-en og selskapet Northern Lightingbredt presentert. I denne utgavengyver avisens ekspertpanel løs påselskapets utfordringer, blant an-net innenfor strategi, vareflyt oglogistikk, salg og kundeservicesamt merkevarebygging. I neste

Klar forklare ekspertråd


Klar forklare ekspertråd

Ekspertpanelet som har møttNorthern Lighting, har bred er-faring fra bedriftsrådgivning ogsamtidig spesialkompetanseinnenfor områder som erviktige for selskapet: Strategi,vareflyt og logistikk, salg ogkundeservice, ogmerkevarebygging i sosialemedier.

Ole-Bengt Løgith Moe i Moe-mentum og Ketil A. Wig iRokade synes det er viktig åbringe strategifaget ned påjorden.

– Veldig ofte kan et tredagerssalgskurs være mislykket. Vitror at det skaper forandring,men stort sett går veldig mangetilbake til sin atferd fra før, sierOle-Bengt Løgith Moe i Moe-mentum.

På mange måter ser han påseg selv som en trener, ikkesom en strategikonsulent.

– Jeg tror veldig mye på driv,på momentumet, sier Moe ogfår samtidig introdusert en av

tankene bak selskapetsnavnevalg. – Det er det du gjøri øyeblikket som skaper for-andringene. En strategi harliten verdi hvis den ikke oper-asjonaliseres. Jeg tror mer på atman gjør noen mindre jus-teringer, men at man gjør demumiddelbart, sier Moe somstøttes og suppleres av KetilWik i Rokade.

– Strategi er egentlig etganske trivielt fag i forhold til åfå ting til å skje.

Når vi i Rokade jobber medoppkjøp av bedrifter, så hand-ler halvparten om integrasjon-en, om hva du gjør medselskapet du har kjøpt. I mangetilfeller er det en så til de gradernitty gritty jobb med detaljer.

Det det handler om, er å fåting til å skje, sier Wig, som og-så tror på å kombinere defens-ive og offensive tiltak, slikrokaden mellom tårn og kongei sjakkspillet er et uttrykk for.

Keti l A. Wig er styreleder i konsu lent-selskapet Rokade som gir råd i forb-indelse med strategi ogomsti l l ingsprosesser, fusjoner ogoppkjøp. Wig er sivi l ingeniør fra NTHog har en MBA fra Stanford BusinessSchool . Wig har tid l igere vært ansatt iAndersen Consu lting og McKinsey &Co. Wig har bodd og arbeidet i USA,Canada, Nederland , Belgia og I tal ia .Wig etablerte Rokade i 1995, og vardagl ig leder i selskapet frem ti l 2010.

Ole-Bengt Løgith Moe er dagl ig leder iselskapet Moementum, som fokuser-er på Sales Edutainment. Moe tok in i -tiativ ti l å etablere selskapet i 2009.Moementum har i dag 26 ansatte IOslo og Stockholm. Moe har de siste 5årene vært ansatt som administrer-ende d irektør og Managing Partner iMercuri International . Med over 30 årserfaring fra selger- og lederutvikl ing iover 40 land , har han al lsid ig erfaringfra de fleste bransjer, i både privat ogoffentl ig sektor.

Fakta om Northern Lighting

Jordnære strategieksperter

Visjon:Å være en av topp tre merkevarer imarkedene hvor selskapet opererer.Virksomhet:Norsk belysningsmerke. Utviklerdesignlamper inspirert av nord isk kul-tur, natur og samtid . Etablert 2005.Organisasjon:Har 7 ansatte, hvorav 3 er gründere.Outsourcer mange type tjenester.Design og utvikling:Samarbeider med et nettverk avledende nord iske og internasjonale de-signere.Produksjon og logistikk:Dokka i Norge (tremateria ler) . Tsjekkia(glassmateria ler) . Fi re fabrikker i Asia(stål og tekniske komponenter) . Varel -ager i Norge, Sverige, Belgia , HongKong.Salg og distribusjon:Satser primært på forbrukermarkedet.Økende synl ighet i prosjektmarkedet.Egen distribusjon ti l retai l forhand lere iNorge. Agent- og distributøravtaler i

20 land . Antal l butikkledd totalt: Ca.250,Produktene:Produktene skal være preget avnaturl ig lys, stemning, natur, ti l ste-deværelse og kultur. Har nå nærmere17 produktserier og 52 produktkat-egorier.Aksjonærforhold:Gründerne Ove Rogne, Erlend Lap-pegard og Jørgen Svendgård , eier 80prosent. Al le arbeider aktivt ibedriften.Økonomi og finans:Selskapet venter en omsetning i 2010på ca. 10 MNOK og et positivt res-u ltat. Selskapet finansiert via egen-kapital , bankkred itt og factoring.Egenkapitalandel :38%. En mindre rettet emisjonvurderes høsten 2010.Internett:Nettsted : northernl ighting.no Face-book: facebook.com/northernl ighting

Ole-BengtLøgith Moe,Moe-mentum

Ketil A.Wig,Rokade


– Selskapetkangjerneoppnåyt-terligere vekst, men blir vek-sten lønnsom, spør EksperteneKetil A. Wig fra Rokade og Ole-Bengt Løgith Moe fra Moe-mentum.

KompleksitetOverfor styreleder Erlend Lap-pegard, daglig leder Ove Rogneog markedsansvarlig HenningMeier illustrerer Ketil A Wigpoenget slik:– Selskapet har seks fabrikker itre land, 50 produkter fordeltpå 15 produktfamilier, lagre ifire land og 250 kontaktpunk-ter på utsalgssiden.

For hver ekstra dimensjon, såøker selskapets kompleksitetikke-lineært. Til og med for enbedrift med en omsetning på200 millioner kroner, villedette vært en svært krevende

kompleksitet, sier Wig og op-pfordrer Northern Lighting til ådifferensiere seg både på lever-andør- og distribusjonssiden.

Vrake og velgeOle-Bengt Løgith Moe under-støtter Wigs poeng, gjennomen variant av ”velge og vrake”-uttrykket: – Du må starte medå vrake før du får mulighet til åvelge.

Hvis ikke så vil de hundrevisav butikkene deres, stjele såmye av oppmerksomheten atdere ikke får tid til å velge. Sel-skapet begynner å få et brand.Da er det på tide at dere begyn-ner å si nei, slik at dere får tidtil å velge. Dere må starte medå gi forskjellige ting til forskjel-lige mennesker. Om dere skaldifferensiere på pris, produkt,servicegrad eller lignende vet

jeg ikke, men dere må startediskusjonen nå, sier Moe.Styreleder Erlend Lappegardser Ekspertenes poeng, og in-nrømmer at selskapets organ-isasjon med syv ansatte er”strukket langt allerede”.– Vi har spredt oss geografisktynt, og har løpt inn i ganskemange varianter av kompleks-itet. Men samtidig er det vårmulighetsorienterte kultursom har bragt oss dit vi er idag.– Vi har også etablert enmerkevare og en produkt-portefølje som faktisk selger,sier Ove Rogne.– Det er selvsagt ikke mulig åstarte en bedrift ved å si nei,sier Ketil A. Wig. – En bedriftmå startes med begeistring.Men nå kan det være lurt åstoppe opp et lite øyeblikk ogtenke ut en strategi forhvordan dere skal forholdedere til kompleksiteten ifremtiden, sier Wig.

Produkter og varianterDet ene området hvor Wigmener det er behov for differ-ensiering, gjelder selskapetsprodukter og varianter.

– Dere er en nisjebedrift,med produktinnovasjon somen sentral driver. Da er dunødt til å basere deg på en raskinternasjonalisering. Innovas-jon innebærer samtidig at manhurtig tar frem ganske mangenye produkter, ofte i mindreserier, sier Wig.

Han anbefaler eksempelvisat selskapet anvender Norgesom et testmarked, og luker utalle barnesykdommer før etprodukt når de storeeuropeiske markedene. Enannen anbefaling er å stand-ardisere forpakningene, for åredusere lager- og trans-portkostnader. Et tredjeforslag er å utvikle et standardkjernesortiment som alle hov-edutsalg bør føre. Wig op-pfordrer også selskapet til å semed nye øyne på prisings-modellene, og hvordanreklamasjoner kan håndteresuten at Oslo-kontoret bliroverbelastet.Moe fokuserer spesielt på

Northern Lighting har kommet langt på ved å være innovativ ogmulighetsorientert. Men det er nå på tide at selskapet spisser for-retningsmodellen sin, både på leverandør- og distribusjonssiden,mener Oslo Business Memos eksperter.

hvordan økt differensiering pådistribusjonssiden, kan økeverdiskapingen.– Når man analyserer en kun-deportefølje, er det veldig fortgjort å fokusere på dagensvolum, men samtidig glemmeå definere potensialet, sier Moeog fortsetter:– De dere bør fokusere på, erkundene med lavt volum, menmed et stort potensiale. I tilfel-let Northern Lighting kandette brytes ned både på land,forhandlere og butikker.

– Hos noen butikker stårdere trolig for en helt ubetyde-

Forretningsmod ellenmå spisses

EksperteneKetil A. Wig (t.v.) og Ole-Bengt LøgithMoe(t.h.) finner tonen, mens Erlend LappegardNorthern Lighting (imidten) lurer på hvilkeråd dehar å gi.Foto: Sveinung Ystad


lig andel av omsetningen. Mensi andre butikker skjer salgene så-pass hyppig at selgerne kjennerbåde produktene og historienbak selskapet godt.

Derforbørdere stille spørsmå-let om hvordan dere kan bidratil å utvikle businessen tilforhandlerne og butikkene. Hvaskal til for åholde deres motivas-jon oppe, hvilken kunnskaptrenger de, og hvilke incentivervil stimulere dem til å selge merav selskapets lamper, sier Moesom oppfordrer Northern Light-ing til å spørre kundene direkte.– Hvis dere gjør en holdningsun-

dersøkelse hos forhandlerne,vil dere kunne utvikle et in-centivprogram som skapermerverdi for alle. Jeg kannærmest garantere at dere viloppleve positive endringer i detøyeblikket spørsmålene stilles,sier Moe.– Hvordan anbefaler dere at vibehandler og prioriterer rådenederes, spør Lappegard avslut-ningsvis.

– Den største feilen dere kangjøre, er trolig å ta imot allerådene våre på en gang. Vær littkyniske, og gjør noen valg, sierMoe.

Forretningsmod ellenmå spisses

EksperteneKetil A. Wig (t.v.) og Ole-Bengt LøgithMoe(t.h.) finner tonen, mens Erlend LappegardNorthern Lighting (imidten) lurer på hvilkeråd dehar å gi.Foto: Sveinung Ystad


Av Morten Myrstad

Dette mener rådgiver HenrietteHedløv i konsulentselskapetHalogen, som jobber medbrukeropplevelser på nett.

– For å få ønsket avkastningav sine investeringer i sosialemedier, er det ekstra viktig atselskapet gjør bevisste ogriktige valg av kanal i forhold tildefinert mål og målgruppe, sierHedløv i samtale med dagligleder Ove Rogne og marked-sansvarlig Henning Meier.

Henriette Hedløv er hentet

Merkevaren og produktene til Northern Light-ing er nærmest som skapt for dialog ogsamtale i de nye sosiale mediene.

inn til Ekspertene for å giNorthern Lighting råd påhvordan internett og sosialemedier kan utnyttes.

– Internett er ikke bare eninformasjons- eller reklame-kanal, men en arena hvor visom brukere henter informas-jon, tilegner oss ny kunnskap,treffer likesinnede, deler er-faringer og meninger, og gir ogmottar hjelp. Her viser det segat trender og produkter innendesign og interiør, som North-ern Lighting jobber med, vek-ker høy interesse og ogsågenererer mye innhold fra akt-ive brukere, sier Hedløv.

PR-suksessNorthern Lighting har frem til idag brukt en rekke opp-merksomhetsskapende kanalerfor å bygge selskapets merke-vare. Verktøykassen innehold-er bl.a. kataloger, et profiler-ende nettsted, tilstedeværelsepå ledende designmesser ogkreative forhandlerevents.Foreløpig siste aktivitet er encoffe table-orientert avis, somdistribueres gjennom butik-kene.

Selskapet har også hatt storsuksess med sine public rela-tions-aktiviteter, og har fåttbåde bred og positiv omtale iledende livsstils- , design- oginterniørblader, bl.a. et størreoppslag i prestisjeorienterteWallpaper tidligere i høst.

- Vi jobber i en ganske kon-servativ bransje, hvor designofte har vært ganske traust ogtradisjonelt, mens vi repres-enterer noe nytt og for-friskende. Det er få andre, i allefall innenfor norsk møbel- ogdesign, som har klart å få såmye medieomtale. Det gjør detogså morsomt for forhand-lerleddet å tilby produktene,sier markedsansvarlig HenningMeier, som lurer på om det og-så er mulig å oppnå så høy pro-fil på nettet.

Kaldt vann i blodetI sine første råd til NorthernLighting-folkene, heller Hen-riette Hedløv imidlertid kaldtvann i blodet. På internett erdet gjerne lettere å måle syn-lighet, effekt og trafikk, og daavsløres det også raskt hvilke

utfordringer man kan stå oven-for. Selskapsnavnet NorthernLighting har stor konkurranseom oppmerksomheten fra tils-varende merkevarenavn. Des-suten når produktbeskrivelseneog produktbildene på selska-pets nettsted svært dårlig opp isøkemotorene.

– Dette skyldes at nettstedethar en utstrakt bruk av Flash,som ikke fanges opp av søke-motorene og en del smarttele-foner, sier Hedløv.

– Vi har vært klar over detteen stund, og er i ferd med ålegge nettstedet om fra Flash tilmer ordinær bruk av html-koder, sier Meier.

Foruten søkeoptimaliseringog løpende analyse av egetnettsted, anbefaler Hedløv åkjøpe treff i søkemotorenebåde på produktnavnene ognavnet til designerne og å eta-blere en synlighet på kunn-skapskatalogen Wikipedia.Hedløv anbefaler også aktivnettovervåking på sentraleNorthern Lighting-tema og-trender.

Hva så med tilstedeværelse ide sosiale mediene? NorthernLighting har i dag ingen bloggog ingen Twitter-konto, mener tilstede på Facebook, hvorantall tilhengere kryper op-pover med et hundretall i

Eksperten påsosiale medierHenriette Hedløv, HalogenHenriette Hedløv er rådgiver ikonsulentselskapet Halogen,som arbeider med brukeropp-levelser på nett. HenrietteHedløv er rådgiver og utviklerforretningsmuligheter i sosialemedier. Hedløv har bred erfaringinnenfor kommunikasjon ogmerkevarebygging i digitalekanaler, både via hjemmesider,sosiale nettverk og kampanjer.Hedløv er en hyppig brukt fore-dragsholder, og har sentraleti l l itsverv i Dataforeningen,INMA (bransjeorganisasjon forinteraktiv markedsføring) og in-ternettkåringen Gulltaggen.Hedløv har også erfaring frainkubatorvirksomhet og gal-leridrift.

Som skapt forsosialemedier

For å fremstå troverdig i sosialemedier, krever det engasjement og tilstedeværelse, er et av ekspertrådenefraHenrietteHedløv (imidten) til HenningMeier (t.v.) ogOveRogne (t.h.) INorthern Lighting. Foto: GormK. Gaare


Dine råd, kommed innspill!

Northern Lighting står foranviktige veivalg, som blir presen-tert i neste utgave av Oslo Busi-ness Memo. Hva er dine råd? Påhvilke områder tror du NorthernLighting kan få høyest avkast-ning på sine strategiske inves-teringer ?

1. Salg og kundeservice?2. Vareflyt og logistikk?3. Merkevarebygging i sosialemedier?

Gå inn på www.oslobusiness-memo.no og avgi din stemme.

Få goderåd fraeksperteneOslo Business Memo invitereroslobedrifter til å delta i Ek-spertene. Jobber du i en bedriftsom kan ha nytte av noen godeekspertråd? Er du ekspert somhar gode råd å gi? Oslo BusinessMemo hører veldig gjerne fradeg.

Gratis eksperthjelpVi tilbyr eksperthjelp tilbedrifter som normalt ikke harråd til å leie inn eksternebedriftsrådgivere. Bedriftenebør ha definert en eller flere ut-fordringer som selskapet ståroverfor. Produktlansering, ge-nerasjonsskifte, internasjonal-isering, refinansiering etc. , kanvære eksempler på faser enbedrift kan stå overfor.

Personlig kompetanseKandidater til ekspertpaneletmå ha kompetanse og person-lige egenskaper til å kunnesette seg inn i ben bedrift,definere bedriftens utfordrin-ger og å gi råd som har nyt-teverdi. Ekspertene bør gjerneha kompetanse innenfor eneller flere av følgende fagom-råder: Strategi, organisasjon,økonomi, produksjon/IT ogmarkedsføring/salg.

måneden. Facebook kan byggekjennskap hos potensielle kun-der og er trolig den viktigstekanalen for kunder som al-lerede elsker dere.

- Facebook-siden har et stortpotensiale i forhold til målset-tinger som preferanse, lojalitetog service, sier Hedløv som og-så anbefaler selskapets nøkkelp-ersoner å utvikle en blogg.

– En blogg kan være aktuellbåde i forhold til kunder, poten-sielle kunder, arkitekter ogjournalister. Denne kan ogsåbrukes aktivt til å ta eierskap tilbegrepet Moodmaker ellerstemningsskaper og dermeddekkebredere temaerennbelys-

ning alene, sier Hedløv.Gjennom en løpende blogg vil

selskapet også kunneutnytte in-vesteringer som allerede ergjort i coffee table-magasineteller i andre kanaler.

– Hva med Twitter? Her harjeg ikke helt skjønt poenget, si-er Ove Rogne om mikro-blog-gen hvor alle meldinger erbegrenset til 140 tegn.

– Twitter er svært velegnet tilå bygge nettverk og alliansermot profesjonelle miljøer somarkitekter, interiørkonsulenter,journalister etc. Muligheteneher står i kø, både i Skandinaviaog internasjonalt, sier Hedløv.

Hedløv nyanserer ellers bildet

som mange har om at profiler-ing i sosiale medier er tilnær-met gratis.

– For å fremstå troverdig,krever det engasjement ogtilstedeværelse.

Men er man villig til å deltaaktivt, og å tenke langsiktig såer potensialet stort for å byggenettverk, dialog og merkevaregjennom sosiale medier, sierHenriette Hedløv.

[email protected]

Send tips, med faktaog begrunnelse, ti l :

[email protected]

Som skapt forsosialemedier

For å fremstå troverdig i sosialemedier, krever det engasjement og tilstedeværelse, er et av ekspertrådenefraHenrietteHedløv (imidten) til HenningMeier (t.v.) ogOveRogne (t.h.) INorthern Lighting. Foto: GormK. Gaare

MortenMyrstadfølgerekspertenesomhjelperbedrifter iendring.


Tatt imot medstor interesse10 000 bedriftsledere i Osloregionen får denne utgaven av Oslo Busi-ness Memo tilsendt til sin adresse. Sammen med den første utgaven vildermed 20.000 ledere i hovedstadsområdets bedrifter ha stiftetbekjentskap med denne nye lokale næringslivsavisen for Oslo-området.

- Vi har fått mange gode og in-spirerende tilbakemeldinger et-ter at vi startet publiseringen,og vi opplever å ha truffet ennerve i nyhetsmarkedet, sierdaglig leder Magne Otterdal.Han og medgründer Per Gjør-vad deler funksjonen som ans-varlig redaktør i Oslo BusinessMemo.

45 000 virksomheterDet er cirka 45.000 aktivebedrifter i Oslo-området, defleste av dem er små og mellom-store, og er svært sjelden inyhetsbildet. Oslo BusinessMemo skal publisere nyheter,reportasjer og nøkkeltall franæringslivet og den lokaleOslo-økonomien, finne fremnye lokale bransjer og forret-ningstrender, lage lokale ran-geringer og profilere lokalekarrierekvinner og – menn.

Publiseringenerenkombinas-

jon av fulldistribusjon av pa-piravisen til utvalgte adressateri oppstartfasen samtidig somdet det bygges opp en abon-nementbase basert på registrer-ing av abonnenter på nett.

For å få tilsendt avisen medA-post samt tilgang til den dag-lige publiseringen på nettet erdet abonnement som gjelder.Abonnenter får også tilgang tilpdf-utgaven av avisen vedinnlogging på nettsiden.Sammen med den førsteutgaven vil dermed 20.000ledere i hovedstadsområdetsbedrifter ha stiftet bekjentskapmed den nye næringslivsavisenfor Oslo-området. Gå tilwww.oslobusinessmemo.no såkommer registreringsskjemaetopp!

AnnonserAnnonseansvarlig Lisbeth Øl-ness forteller om god mot-

takelse i annonsemarkedet, ogen rekke bedrifter som harkjøpt annonseplass både på pa-pir og nett.

I de to utgavene har vi medoss annonsører som ICA RettHjem, Ferner Jacobsen,Nordea, Aktietrykkeriet,Avantor, Møbelringen Alna,Ekornes, K8 Industridesign,Wadahl, Bellcom, Entra, SAS,Fitness Express, Scanpix,House of Coffee og denHouston-baserte finansbankenC.W. Downer.

Ifølge Ølness er det samtalermed en rekke annonsører somvil komme med i Oslo BusinessMemos spalter i 2011.

- Det er stor og positivrespons på vårt konsept, sierØlness.

TreffsikkerhetAdresselisten som er basis forOslo Business Memos univers

av virksomheter har en stortreffsikkerhet. Av fulldistribu-sjonen på 10 000 adresserdistribuert med B-post komdet kun 107 aviser i retur. Deter Inform Eniro som levereradressene.


Vi gratulerer Oslo Business Memo med etableringen ogtakker for at vi er valgt som samarbeidspartnere.

Oslo Business MemosfotografGormK. Gaareogreporter JanneGrytemarkvelger bilder frahelikopterreportasjen omGroupon ogMyCityDeal.Foto: MagneOtterdal

- Vi ønsker innspill ognyhetstips, sier ansvarlig reda-ktør Per Gjørvad og ber lesereta kontakt.

[email protected]


Ski-VMmedfotball-tankerÅsne Havnel id skal gjøre Oslo ti l verdens vinter-hovedstad en gang for al le. Hemmel igheten er åbygge team ved å tenke fotbal l .

- Du får ikke mer enn en mulighet i livet tilå bygge opp noe som dette, sier VM-gen-eral Åsne Havnelid.

I løpet av en drøy times intervju medOslo Business Memo kan ikke intervjuerenregistrere det minste tegn til at hun harvurdert muligheten for å feile. Grunnenkan være at Havnelid er så selvsikker attanken ikke streifer henne, at de institus-jonene og menneskene hun har samletrundt seg gir henne all den sikkerhetenhun trenger, eller rett og slett: Hun harikke hatt tid til å forestille seg muligheten.

Det er 15 uker til den første løperensendes i den første øvelsen under VM 2011 iHolmenkollen. (Langrenn, kvalifisering)

og sjefen for det hele er fremoverlent somen alpinist i hockey.

- Målet er en gang for alle å etablere Oslosom “verdens vinterhovedstad”, sier hun.

Det skal ikke minst oppnås ved at VM-ar-rangementet blir tidenes folkefest både imarka og i byen.

Dessuten skal mat fra fem norske region-er profileres. Det blir mer enn pølse og piz-zastykker å få kjøpt i kioskene iHolmenkollen når VM-sirkuset starter.- Ok, menhvaerOslo-maten? Vestlendin-geneharsinerøktesauehoderognordlendingenehar torsken. Hvaharviher i sørøst?Havnelid blir svar skyldig, men ikke rådløs.Som en illustrasjon på hennes usvikelige tropå at team skal settes sammen avmedarbeidere med forskjellige kunnskaper,fyker hun ut av døren. Et minutt senere erhun tilbake med en melding fra VM-kokken fra Hamar Catering, som skal lage

VM-maten. - Kokken sier at Oslo-områ-dets mat er korn og bakevarer, proklamer-er hun, uten å etterlate tvil om at sakendermed er avgjort en gang for alle.

Når VM starter vil det være bygget for 1,8milliarder kroner i skianlegget. Summeninkluderer budsjettsprekken på 600 mil-lioner kroner som kostet idrettsbyråd An-ette Wiig Bryn jobben i fjor høst. Havnelider enig i at det er mye penger, men menerlikevel at det er en god investering for byen(får mye for pengene. )

- Husk at dette anlegget ikke kommer tilå ligge ubrukt etter at skieliten har værther. Det kommer til å bli brukt av bådetopp- og breddeutøvere, barn og unge imange år, og dessuten er det en svært pop-ulær turistattraksjon.- Kanvi ikkebarehaanlegget til bred-deidrettenmedengang, toppidretten er josåusunn?- Ja det er den kanskje, men den er også

Åsne Havnelid

Åsne Havnel id er utdannet d iplomøkonom oghar erfaring fra både næringsl iv og idrett. Førhun begynte i Ski-VM var hun leder for 1800kabinansatt i SAS Braathens/SAS Norge. Hunspi l te en sentral rol le i sammenslå ingen av deto flyselskapene. Hun har også vært assister-ende toppidrettsjef i Olympiatoppen ognestleder for den norske OL- troppen i femolympiske leker. Havnel id har også vært dagl igleder for Toppidrettssenteret og rektor påNorges Toppidrettsgymnas og har i ti l legg langog bred erfaring med lederutvikl ing og prestas-jonskulturprosesser i næringsl ivet.

Det er solgt 100 000 billetter tilVM2011, ogVM-sjefÅsneHavnelidmener salget har

knust alle forventninger selvomdet fortsatt er ytterligere100 000 usolgtebilletter igjen.

Foto: FredrikNaumann

Av Tellef Øgrim


veldig spennende og inspirerende. Jeg trorat eliteidretten kommuniserer med noegrunnleggende i oss; trangen til konkur-ranse og kniving om å være best. Top-pidretten er selvsagt ekstrem, men den erogså underholdning på høyt nivå.

Det er lagt ut 200 000 billetter til VM2011. I skrivende stund er halvparten solgt,uten at det tar nattesøvnen fra VM-sjefen.Tvert imot mener hun at salget har knustalle forventninger.

- Jeg har sovet godt hele veien, sier hun.Hennes tillit til at det skal gå bra bunner

ikke minst i troen på teamet hun har sam-let rundt seg.- Hvaerdin oppskrift på lagbygging?- Våg å velge folk som er ulike deg selv.Tenk fotballag. Hvis du plukker ut 11keepere, blir det ingen mål. Hvis du baregår etter struktur, får du ingen utvikling.

Når troppen er tatt ut er det i følgeHavnelid helt avgjørende at lederen kom-

muniserer tydelig hva som forventes og atdet blir satt både hovedmål og delmål forveien frem. Hun kaller det å “bygge utvik-lingskultur” der alle er like viktige.- Det høres kanskjebraut, og vi ermangesomgledeross, menhvilken betydningharSki-VMforOslo, nårdet kommer tilstykket?- Jeg er overbevist om at VM kommer til åbidra til å gjøre Oslo kjent gjennom å gi by-en en tydelig profil som vinterhovedst-aden. Dessuten skal vi ikke undervurdereøkonomien i dette. Beregninger viser at om-setningen i Oslo, fordelt på mange brans-jer, vil øke med 1 milliard kroner iforbindelse med VM. De to nyehoppbakkene, ny langrennsarena, nyttskiskyteanlegg, veiutbygging og oppgrader-ing av T-banen er jo dessuten varige og syn-lige effekter av VM.

Det må være lov å håpe at entusiasmenhun oppviste under samtalen med Oslo

Business Memo holder seg helt til arrange-mentet avsluttes 6. mars. Selv avviser hunfaren for at hun skal gå på en sprekk i desiste motene. Løsningen er i følge ener-gibunten fra Asker en kombinasjon avlange ukedager kombinert med fysiskfostring i helgen.

- Jo, da sørger jeg for å få tid til å trene,forsikrer hun.- Oghvavelgerdudaå gjøre?- Padle, løpe, sykle eller gå, sier hun raskt.

Etter tempoet hennes å dømme gjen-nomføres alle øvelsene samtidig.

[email protected]


Gründerne bakbabykolleksjonen UglyChildrens Clothingbruker barnearbeid,øks og høygaffel sommarkedsføring.

Tekst og foto: Janne Grytemark

– Har dere hoggestabbe og øks?Vi befinner oss på SørbråtenGård i Maridalen, og skal væremed bak kulissene på foto-grafering av Ugly ChildrensClothings nye kleskolleksjon.Heldresser og kjoler i det kjenteog kjære Mariusmønsteret.

En av barnetøygrunderene,Eivind Platou, er i gang med ålegge til rette for det han kallerfarm labour i gamle dager. Herskal barna som blir tatt bilde avjobbe for føden. Slakting avhøne, vedhogging og sauegjet-ing står på planen. At bildeneblir noe for seg selv er det ingentvil om, men gutta bak firmaeter vant til både positiv og neg-ativ blest.

– Det er klart at når manskriver «son of a motherfuckerpå et baby plagg» så får manreaksjoner, og vi hører stadigvekk om butikkpersonale somhar fått en skyllebøtte. Det er etbeintøft liv å være Uglyforhandler, forteller dagligleder Jo Henning Kolstad.

Vil bli settDe tre gründeren fra Oslo,Aleksander Herresthal, AndréJåtog og Eivind Platou somsammen har gjort butikk av åselge babyklær med frekkpåskrift og originalt design, harsatset stort på markedsføringeni år, og har fra å bareselge tøyet i desingerbu-tikker, nå også satset påbarneforteninger.

– Vi har for første gangi år satset påmarkedsføring og jobbetkonsekvent med dette.Det har vært et arbeid påflere plan, bådemarkedsføring i butikk,på nett og i trykte medi-er. Totalt i løpet av året2010 er vel kjøpsverdienpå den markedsføringenvi har benyttet oss av på ioverkant av en halv mil-lion, forteller daglig lederJo Henning Kolstad.

Ugly Baby Clothes har

mange kolleksjoner på tegne-blokken, og har allerede presen-tert vår/sommer kolleksjonensom kommer til butikk i mars2011, og responsen lar ikkevente på seg.– Vi har tredoblet antall ordresammenlignet med hva vi har

hatt ved tidligere lanseringer.Vi har også fått supertilbakemelding fra butikker ogikke minst våre fans på Face-book. Siden oppstarten i 2006har vi nok passert rundt100.000 solgte plagg, sierKolstad. I fjor omsatte firmaet

for 2,4 millioner kroner. I 2010ser omsetningen ut til å havnepå nesten det dobbelt.

– Vi har et budsjett på 4 mil-lioner i omsetning i år, og ergodt i rute så langt. Så får vi sehva julesalget bringer i forholdtil nyhetene og hva det gjørmed omsetningen, sier Kolstad.

Ugly Baby Clothes har mel-lom 15–20 forhandlere i Oslo.Fra People & design, NorwayDesigns, Ting, Baby Shop,mange av museene og turist-butikkene, pluss flere mindrebarnetøysforretninger og de-sign og interiørbutikker.

Barn oghønemord økersalget

SAUEBONDE: En skal tidligkrøkes. Her har lilleViktor(snart 2 år) fått i oppgaveågjete sauene.


Barn oghønemord økersalget

HØNEMORD: For å fåmat på bordet, må høna slaktes. Her er Pelle ifull gangmed å heveøksa, mens Jonas passer på at alt går riktig forseg. FotografPål Laukli dokumenterer det hele.

HØYGAFFEL: Viktor og Thelma har grepetomhøygaffelen.


Av Tellef Øgrim (tekst og foto)

- Vi fant ut at vi lå helt riktig tili Oslo-geografien. Unge men-nesker som flytter til Oslohavner gjerne i gåavstand tilakkurat der vi befinner oss, sierJon Stephenson von Tetzchner.

Han er selv opprinnelig in-nflytter fra Island. I 1995 startethan Opera Software sammenmed Geir Ivarsøy. Med 140milioner månedlige brukere erOperas nettleser er verdensfemte største. Selskapet har 750ansatte. 350 av dem bor og job-ber i Oslo.

- Da det ble lagt planer om årive huset vi holder til i fornoen år siden måtte vi begynneå se på alternative plasseringer.Konklusjonen ble at det erakkurat her det er lurest åvære, og heldigvis ble det ikkenoe av flyttingen, sier Tetzch-ner.

- Ble dere reddet av fin-anskrisen?

- Ja, kanskje. Dessutenskjønte vel huseieren at vibruker nesten hele huset.

Spasertur ti l suksessTetzchners ønsker om et enk-lere liv for egen del viste seg ågjøre ting enklere også for sel-skapet i en sterk vekstperiode.

- Da vi flyttet fra Kjeller oghit i 1998 var jeg så lei av åpendle at jeg ville finne en løs-ning så jeg kunne gå til jobben.Dette var tilfeldigvis stedetsom passet mitt behov. Hvis duslår en ring med en passer medspissen plassert her og startermed Thorshov får du med CarlBerner i øst, Grünerløkka i sørog St. Hanshaugen i vest. Dadekker vi også områder hvornye tilflyttere til Oslo gjerneetablerer seg først. Dessuten

Opera Software

Etablert av Jon Stephenson vonTetzchner og Geir Ivarsøy i 1995.Utvikler nettlesere for pc-er,mobiltelefoner, tv og andreflater.Notert på Oslo børs med tickerOPERA.750 ansatte, 350 arbeider i OsloKontorer i USA, Sweden, China,Japan, South Korea, India,Poland, Czech Republic, Taiwanog Australia.

kan de gå til jobben i Opera Soft-ware.

Pris var like viktig da det un-ge it-selskapet flyttet fraKjeller til Oslo som det er forunge som kommer hit for åbygge karriere. Og i følge Tet-zchner er inngangsprisen ung-dommen må betale iboligmarkedet alt for høy.

Dessuten er han overbevistom at hovedstadens bolig-marked er en boble, og når den

sprekker vil mange unge boli-geiere tape stort.

Sprekk?- Jeg ville ikke ønske å se unge,eller gamle, ikke heller våreansatte som har kjøpt leilighetpå et uheldig tidspunkt bli ofrefor en boble. Jeg vil bare gjerneunngå en gjentakelse, sier han,og viser til sprekken på sluttenav 1980-tallet.

- Prisnivået i boligmarkedet i

Ønsket om å kunne gå til jobben plasserte Op-era Software i Sannergaten i 1998. Der har sel-skapet med 140 millioner brukere over heleverden klort seg fast, til tross for rivnings-trusler. En ring med en passer på Oslo-kartetforklarer hvorfor.

Opera-sjefens oslokart

En ring hvor en fårmed seg Thorshov, Carl Berner i øst, Grünerløkka i sør og St. Hanshaugen i vest erOperas Softwares indrefilet av Oslo.

Opera-topp Jon Stephenson von Tetzchner er glad for at det ikkeblenoeav flyttingen.


[email protected]

Hvada?a-ha!Sett a-ha på museum og Oslo på kartet,skriver Dag Yngland .

D en4. desember holder a-ha sin siste avskjedskonsert iOslo. Men hva skjer dagen etter? Blir det virkelig heltstille? Må millioner av fans heretter bare leve på minnene

om Morten. Magne og Paul (ex-Paal)? Nei, fansen må få et sted å gåtil. Slik er det når vi tar avskjed med noen som har fulgt oss et heltliv. a-ha har grepet inn i våre forelskelser (Take on me), gitt kjær-ligheten glød (Hunting high and low) og kanskje holdt oss på densmale sti (Stay on these roads) .

M orten Harkets himmelske stemme har vært en tryggtrøst (I´ve been losing you) eller en god venn (Crying inthe Rain) . Hvis det er riktig at musikk er vår tids reli-

gion – så var a-ha tidenes norske seremonimestere. Klangene de-res vil sitte i veggene lenge etter at de legger ned mikrofonen ogsetter gitaren igjen i garderoben. . Hva skal vi så gjøre? Hvordanhedre de verdenskjente 50-åringene uten å gjøre dem til levendedøde? For et band som har solgt 36 millioner plater over hele ver-den er det ikke nok med en gate eller en plass. Eller en plakat i Fro-gnerparken som forteller at her spilte a-ha gratiskonsert for over120 000 fans i 2005. Men det er en start. Oslo bør bli a-ha-byen.

N orges største popband må gjerne havne på museum.Stockholm har fått sitt Abba-museum. Beatles minnes isine gamle spillehuler både i Liverpool og Hamburg. Det

trekker turister fra fjern og nær og gir byen en særegen klang. IDublin kommer du ikke en gang ut av flyplassen før du hører U2fra en radio i taket. Der er byens store sønner er blitt byens vare-merke. Stedene som har inspirert dem har blitt turistattraksjoner.

E nmoderne by må ha slike attraksjoner og kjendiser for åtiltrekke seg turister. Oslo har fått en ny, fin opera og enmoderne skyline i , men kunstnerne som profileres er

fortsatt eldgamle. Ibsen og Munch hadde sin storhetstid for 100 årsiden. Det er på tide med noe nytt. Siden Bergen har Røyksopp ogTrondheim har fått rockemuseet Rockheim må Oslo finne noe sommatcher.

O slo og Dublin har noe felles. De er begge et sted mellomstore småbyer eller små storbyer. Det betyr ikke at alt iOslo må handle om a-ha og at alle i kommunen skal

nynne på gamle slagere. Men for turister bandet kan bli en vei inn iOslos bredere og nyere musikkhistorie. Musikk trekker turister.Mor og far vil se bandet som brakt dem sammen. Barna vil høremusikken som brakte dem til verden. Og Oslo har også andre art-siter som Mayhem, Gluecifer eller Marit Larsen.

H vor og hvordan kan a-ha minnes? Det nye Popsenteretsom åpner på Grünerløkka neste år skal bli Oslo kom-munes møteplass for musikklivet. Der bør a-ha få en

sentral plass. La kommende generasjoner få del i eventyret til detre. Ikke bare for å minnes gamle dager, men for å anspore nye ar-tister til å se. . .

J oda, det går an. Hva da? a-ha!

U R B I Z

Oslo er nå, rent kronetall-smessig, dobbelt så høyt somdet vi hadde på toppen av sisteboble korrigert for inflasjon, si-er Tetzchner. I tillegg til å ad-vare når han slipper til i media,harOpera også møtt boligmark-edet med direkte tiltak for egendel.

Selskapet har leid over 20 lei-ligheter som det så har framleidtil ansatte for å gjøre det enk-lere for nyansatte å etablere

seg. - Når hovedmarkedet trossalt er ute i verden har detkanskje blitt foreslått å flytteselskapet fra dyre, lille Oslo?

- Ved noen anledninger hardet kommet spørsmål om åflyte selskapet. Men grün-derne, og jeg tror også de an-satte, føler at det er her påSannerbrua vi hører hjemme.

[email protected]

Opera-sjefens oslokart

En ring hvor en fårmed seg Thorshov, Carl Berner i øst, Grünerløkka i sør og St. Hanshaugen i vest erOperas Softwares indrefilet av Oslo.

DagYngland bor i Berlin og erreisendekorrespondent i Europa.Jobber for Radio Norge, TV2 og TVNyhetskanalen. Han skriver spaltenUrbiz forOslo Business Memo.


News in EnglishOslo Business Memo: [email protected] Sale and market: [email protected]

Spermatech, an early drugdiscovery company based in Oslo,has reached a new milestone in itssearch for a non-hormonal malecontraceptive. Spermatech willapply for a global patent for itsnewly discovered chemicalcompound, named ST-I-0193,which interferes with the functionof a sperm-specific proteinessential for male ferti l ity. Thecompany will raise up to 50mill ion kroner to finance furthertesting of the chemical compund.- If we reach our next milestone,which is clinical tests on humanbeeings, the company can beworth up to 2 bil l ion kroner, chiefresearch and development officerKen Rosendal says

Too many shopping centers canmake the city suffer, says CEO Gun-nar Larsen (picture) of Oslo Commer-cial Association. But the future holdssome fascinating aspects.It wil l not be very nice to strollaround in Oslo if we have streetswithout any stores, Larsen says. Buthe feels a fascinating development isunder way.Future shopping centers are becom-ing more complex than current ones,says Larsen.-They will offer a shopping experi-ence, Larsen predicts. See for in-stance West Edmonton Mall inCanada. With its 730 000 inhabit-ants Edmonton's population isbarely higher than Oslo. Neverthe-less, North America's largest shop-ping mall is located in the city, and itis a combined shopping and leisurecenter.

Oslo has a staggering 47 shoppingcenters. Last year, the revenue forthese centers reached a total of 19,2bil l ion kroner. And the turnover isconstantly increasing.Figures from 31 shopping malls inOslo shows that these have increasedsales by 3.2 percent in the first nine

months of this year compared withthe same period last year. The growthof shopping centers nationwide is 3.3percent, according to statistics fromKvarud Analysis.Even the small and old LambertseterCentre with 8000 square meters ofsales area had a turnover of 209 mil-

l ion in 2009. With the new building,which opened 12th of October thisyear, the management hopes for aturnover of nearly nine hundred mil-l ion kroner in the course of the newshopping center's first year of opera-tion, according to director ChristinaDal.

Majorbreaktrough forSpermatech

47 Malls =19 billion kroner

From suburbanmalls to culturehubs

The teambehindSpermatech: scientistTuvaHereng, Bjørn

Skålhegg (in themiddle) andKen

Rosendal.


Subscribe: oslobusinessmemo.no

The three Oslo-based entrepreneurs,Alexander Herresthal, André Jåtogand Eivind Platou, have made a liv-ing of sell ing baby clothes with rudeinscriptions and original designthrough their company Ugly Chil-dren’s Clothing. This year they haveinvested heavily in marketing, andhave gone from just sell ing theclothes in designer stores to alsosell ing them in children's stores.- We have for the first time this yearfocused on marketing and workedconsistently with this, says man-aging director Jo Henning Kolstad.We’ve worked on several levels, bothin-store marketing, online and in theprinted media. During the year 2010we’ve spent about half a mill ion onmarketing, Kolstad says. This haspaid of.Last year the company sold for 2.4mill ion kroner. In 2010 sales are ex-pected to double.- We have a budget of four mill ion inrevenue this year, and we are righton schedule so far, says Koldstad.Ugly Children’s Clothing havebetween 15-20 retailers in Oslo.

Åsne Havnelid (picture) has set out tomake Oslo into the world's wintercapital of the world, once and for all .- You only get one opportunity inyour life to build something like this,says World Cup General ÅsneHavnelid. There are only 15 weeks un-til the first athlete sets of in the firstexercise under the 2011 World Cup inHolmenkollen, and Havnelid is ex-cited.- The goal is to once and for all estab-lish Oslo as "the world's winter capit-al”, Havnelid says.This wil l be achieved by making theworld cup into an all-time festivaleverywhere, for everyone.When it kicks of, the world cup willhave a construction bil l of 1 .8 bil l ionkroner.- I am convinced that the World Cupwill help increae peoples knowledgeof Oslo and give it a clear profile asthe winter capital, says Havnelid.Moreover, we should not underestim-ate the economic value of this event.Calculations show that the turnoverfor businesses in Oslo will increase by1 bil l ion kroner due to the World Cup.

The web based company City Deal of-fers up to 80 percent price cuts on be-half of their advertisers. The site wasestablished in Berlin in December lastyear and was online in January 2010.Since then the site has managed to es-tablish itself in over 30 countries and400 cities worldwide.In Oslo, there are 60 000 users - in acity with 600,000 inhabitants. Itgives a user a share of 10 percent.It's an impressive start, according topress spokesperson at City Deal, Jas-mina Lucha.This summer, City Deal was acquiredby the U.S. web-portal GroupOn - whoactually founded the original conceptin 2008. The concept was knownfrom the U.S., but it was only whenthe three founding brothers Marc, Al-

exander and Oliver Samwer madetheir European version, that it be-came a great success. The threebrothers have carried out severalsimilar "clones" of other popular sitesand always made them better andmore efficient than the original.Already in 1999, they established theGerman auction house Alando as acompetitor to market leader eBay. Sixmonths later they sold Alando toeBay for 400 mill ion kroner.In August, City Deal / GroupOn wasnamed one of the world's five mostimportant sites by the TimeMagazine. Sil je Frivold and DanielStocker (picture) bought a helicopterride over the Oslo Fjord for half theprice on GruopOn MyCityDeal.

Doubles revenueon creativemar-keting

Oslo gets readyfor the World Cup

CityDeal conquers the city

7475:Oslo hadde i fjor så mange branner. Iår 2000 var tal let 5735.

6:Antal letdrosjesentraler iOslo. Disse erByTaxi , Christi -an ia Taxi , CityTaxi , Norgestaxi ,Oslo Taxi ogTaxi2 . Antal lløyver er totalt2091 . Oslo Taxi erdesidert størstmed 67 prosentav samlet antal lløyver.

300:Econ Pöyryforeslår i en rap-port at Oslo kom-mune ti ldeler i a lt300 nye dros-jeløyver i 2010.

454 030:Så mange kvadratki lometer er Oslossamlede areal . Av byens øvrige arealer 26,6 prosent (1/3) bymessig bebygd– det vi l si utbygd ti l bol ig og nærings-formål .

8248:Så mange osloborgere flyttet ti l ut-landet i fjor. Flest flyttet fra Frogner(1276) færrest flyttet fra Marka (14) .De fleste som flyttet var kvinner. 12949 flyttet ti l andre steder i landet.

3,6:Så mange meter var siktdybden ihavnebassenget i Oslo i 2009.

27:Antal l prosent av oslos befolkningsom var plaget av støy fra trafikken ifjor.

8771:Antal let årsverk som var sysselsatt iOslos barnehager i fjor. Nordre Akerhadde flest med ti lsammen 1027.5433 av årsverkene var ti lknyttetkommunale barnehager.

4383:Antal let døde i Oslo i fjor. I 2004 varantal let døde 4854.

410:Oslo Brann- og Redningsetat har 410ansatte. Byen har åtte brannstasjon-er.

700 700 000:Tal let på overnattinger i Oslo i 2009.Hver dag besøkte 700 000 byen dag-l ig. Ti lsammen ga det en omsetningpå rundt 10 mi l l iarder kroner.

25 000:Så mange studenter har Universiteteti Oslo. U iO har 2800 vitenskapl ig an-satte.

5919:Godomsetningen på Oslo Havn for toår siden. 3681 tusen tonn var eksportti l utlandet, og 2238 tusen tonn varinnenriks.

1300:Majorstuen Pol i tistasjon har ci rka1300 meld inger om innbrudd/tyveriav/fra bi ler per år.

83,5 prosent:I mars i fjor kjørt 83,5 prosent av os-lobl istene piggfritt. På samme tid i2004 var prosentandelen 72.

Nytt fra reiselivet

Ogvel fremmeventer JackNicholsenmed vilt blikk og øks i hånden. Heeeeers Johnny!!!!Foto: Petter Wang


Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: [email protected] Kontakt salg og marked: [email protected]

Vi lagerOsloBusinessMemo!

Daglig leder og ansvarlig redaktørMagne Otterdal, har bakgrunn fra DN,NHST Media Group, Verdens Gang,Forsvarets Forum og Fjordingen.Otterdal har bred erfaring medøkonomisk journalistikk ogredaksjonell ledelse. I DN ledet hanutviklingen av Gaselle-konseptet, ogvar med på oppstarten av TDNFinans.

Ansvarlig redaktør Per Gjørvad, harbakgrunn fra DN og NHST MediaGroup som journalist og leder.Gjørvad har lang erfaring medøkonomisk journalistikk ogredaksjonell ledelse. Han har værtredaksjonssjef forutenriksavdelingen. Gjørvad var ogsåmed å å starte og utvikle TDN Finans.

Redaktør Tellef Øgrim har bakrunnsom journalist, spaltist og redaktør.Han jobbet i Østlandssendingen førhan startet i DN. Senere var handotcom-grunder med Wapfactory,drevet fri lansvirksomhet og de sisteto årene redaktør i Ballade, musikk-bransjens nettavis.

Dag Yngland har bakgrunn fraDagbladet, NTB, Dagens Næringsliv,TV2, Radio Norge mv. Han driver sinjournalistikk med base i Berlin. Hanknyttes til prosjektet både medinnsats i Oslo, og utvikling av stoffhvor Oslobedrifters aktiviteterinternasjonalt følges opp.

Morten Myrstad er prosjektleder forOslo Business Memos serie ombedrifter i endring. Myrstad har brederfaring både som journalist,gründer, leder og rådgiver, og harblant annet arbeidet i DagensNæringsliv, Cox Kommunikasjon ogDinamo.

Gorm K. Gaare er fotojournalist,nettopp flyttet ti l Oslo fra Berlin.Han har i en årrekke jobbet forskandinaviske aviser og magasinermed reportasjer fra Europa. Fra Osloleverer han bilder ti l de storeregionsavisene. Han vil bidra til atOslo Business Memo får et godt ogprofesjonelt bil leduttrykk.

Knut Vareide, Telemarksforskning.Han leverer tallmateriale og analy-ser av økonomi og bedriftsliv i OsloBusiness Memos nedslagsfelt.Vareide er sosialøkonom og forsker,med spesialfelt på regionalnæringsutvikling.

Elisabeth Hvitsten er utdannet innenavis- og nettavisjournalistikk vedMediehøgskolen Gimlekollen iKristiansand. Hun har jobbet somfrilanser, levert stoff ti l NTB Temaog som journalist i Tønsberg Blad ogByavisa Tønsberg.

Redaktør Petter Wang harbakgrunn som journalist, redigerer,redaksjonssjef og redaktør. I ti l leggtil mange år i DN, har han blantannet vært i Schibsted hvor han varredaktør i avis1 og sentral i etable-ringen av Hyttemagasinet. Han varnyhetsredaktør i Varden i to år, ogdet siste året har han jobbet i DN.

Vegard Aase er filmfotograf i CuriousAS, og driver Ironi Film&Tv somdriver med animasjon,dokumentarfilm, oppdragsfilm,fiksjon og reklamefilm. Aase harvært filmprodusent i 15 år og skalprodusere redaksjonell fi lm for OsloBusiness Memo.

Lisbeth Ølness selger annonser forOslo Business Memo. Ølness harlang medieerfaring, og har hatt enrekke ulike funksjoner innensalgsarbeidet i Dagens Næringsliv.Ølness driver i dag egen virksomhetinnen annonsesalg.

Anne-Marit Wang er utdannet juristog har jobbet som journalist i DagensNæringsliv og Tønsbergs Blad og harskrevet masteroppgave om de etisk-juridiske retningslinjene forjournalister. Hun spesialiserer seg påEU-rett i Paris.

Vildujobbefoross?

Oslo BusinessMemo søkerbåde journa-lister og annon-seselgere.Interessert?Send en mailtil:

[email protected]

Janne Grytemark er utdannetjournalist ved Norges KreativeFagskole, og har bachelor fra DeakinUniversity i Geelong, Australia.Hun har siden jobbet som vikar ogfrilans for Tønsbergs Blad, og harfri lanset for forskjell ige fagblader iVestfold.


Detdu ikkevethardu vondtav

www.oslobusinessmemo.no

www.oslobusinessmemo.no

Retur: Oslo Business Memo ASPostboks 61 Økern, 0508 OSLO

Nr 2 • Årg 1 • Uke 45Siste side

Næringslivet stiller i stadigstørre grad opp for samfun-nets mindre heldige. Heltnaturlig, mener kommunika-sjonssjef Heidi Egede-Nisseni Ventelo.


- For noen er det bevisste handlinger for åbygge opp en merkevare. Men det handlerogså om idealisme, sier administrerendedirektør i Bedriftsforbundet, Tom Bolstad.

Teleselskapet Ventelo er blant dem somgår ut av bedriftsfæren: På årets MesternesMester-regatta valgte de bort tradisjonellebedriftskunder til fordel for selgere avgatemagasinet = Oslo som mannskap påseilbåten Norsteam.

- Helt naturlig- Båten brukes vanligvis til å trene oppstorbåtseilere, noe vi synes er en bra aktiv-itet å sponse. Da vi selv skulle disponerebåten en dag ønsket vi å be med selgerneslik at de kunne få en annerledes dag, fork-larer kommunikasjonssjef i Ventelo, HeidiEgede-Nissen.

Julen 2009 valgte selskapet for førstegang å støtte veldedige formål fremfor å gijulegaver til kunder og ansatte. Resultatetble 200 000 kroner delt mellom Frelses-armeen og Rikshospitalets avdeling forkreftsyke barn. Etter avstemning blant an-satte vil en organisasjon i år igjen mottapengestøtte fra Ventelo.

- Vi ønsker å vise solidaritet istedenfor åsende ut kulepenner og konfektesker.

Stil le eller merkevareBolstad i Bedriftsforbundet de-ler nåtidensveldedighet i to kategorier.

- Det er de som gjør veldedige handlingeri stillhet, og de som er mer bevisste iforhold til strategi og merkevarebygging,forklarer han.

Direktøren trekker frem Stormbergs akt-ive rammeverk som eksempel: Ansette tid-ligere straffedømte, holder gratis foredragog oppfordrer aktører til å støtte organisas-joner.

- Men det vanlige for små og mellomstorebedrifter er å gi lokal støtte til idrettslag ogorganisasjoner.

- I tillegg er det mange som bruker vel-dedighet som en del av forretningsdriften,det viser at de har en viss standard, sierBolstad.

- Det blir et spleiselag, sier Egede-Nis-sen om næringslivets sosiale rolle.

Hun sier at tv-aksjonen, øvrig bistand ogskatt til felleskassen fint kan gå side omside med bedrifters samfunnsansvar. Huntror det i større grad forventes atnærinsglivet bidrar.

- Det trenger ikke å være store penge-beløp, men for eksempel at bedrifter engas-jerer seg i lokalmiljøet, i forbindelse medbarn og unge eller stiller seg til disposisjon,sier hun.

- Hva er markedsførings-verdien av slikearrangementer?

- Det er fint å få synliggjort slike ar-rangementer. Men det viktigste er at an-satte og kunder får mulighet til å gjøre enforskjell, sier Egede-Nissen.

Åbidra = pluss

Jeg har selv hatt en venninnesomhar vært på kjøret, sier kommunikasjonsrådgiver iVentelo, Solfrid Kallbekken somdeltokmed seilbåtenNorsteampå årets MesternesMester-regatta sammenmedPerChristian Bordal i Oslo Seilforbund og selgerefra =Oslo. Foto: Elisabeth Hvitsten

[email protected]