Norsk språkhistorie

1900-tallet

De store linjene

1800-tallet: To skriftspråk lanseres1853: Landsmål (Ivar Aasen) 1862: Riksmål (Knud Knudsen)1885: Jamstellingsvedtaket

1900-tallet: RettskrivningsreformerForsøk på tilnærming mellom bokmål og

nynorsk

Reformer 1900-1930

1901: Landsmålet reformeres1907: Norsk-dansk blir norsk riksmål1910: Landsmålet reformeres1917: Landsmål og riksmål reformeres1929: Nynorsk og bokmål

Reformer 1930 til i dag

1938: Nynorsk og bokmål reformeres1942-1945: Quisling-rettskrivning1951: Ny tellemåte1952: Norsk språknemnd 1959: Ny læreboknormal1964: Vogt-komiteen1972: Norsk språkråd

1901: Bare landsmål

Tilnærming til riksmålet på flere punkterØkt bruk av monoftonger (draum → drøm)Store forbokstaver i substantiv går utFlertallsformene av verb går ut

1907: Bare riksmål

Norsk-dansk blir riksmålb/d/g ble erstattet av p/t/kSubstantiv og verb fikk norske bøyningsformer

Kastede kastetHeste hester

Skriftspråket skulle bygge på norsk talemålTilnærming til landsmål: samnorsktanke

1917: Begge

Første ”samnorskreform”Obligatoriske og valgfrie formerPolitisk:

Høyre: RiksmålVenstre: LandsmålArbeiderpartiet: Samnorsk (Halvdan Koht)

Aa → å, cigar → sigar

1938: Begge

Videre mot samnorskMer tilnærming, mindre valgfrihetStor motstand fra bokmålsfolketNynorsk: hovedformer/sideformer

Hovedform: -a endelse i hunkjønnsord, best. sgHovedform: -a i intetkjønn, best. pl

Bokmål: Særnorsk skrivemåte i mange ord: fram/sju/bjørkMer bruk av diftonger: lauv/steinObligatorisk -a endelse i hunnkjønnsord, best. sg:

gata/døra/øksa/osv

1940-1945: Okkupasjon

Quisling-rettskrivningEn parentes i språkhistorienViktig for holdningen til nynorsk og bokmålLandsmål ”norskest”Mange krigsdiktere skrev på

bokmål/riksmål: Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Inger Hagerup

1950-tallet: Språklig borgerkrig

Kamp mot 1938-reformen/samnorsk

1951: Foreldreaksjonen

1952: Norsk språknemnd

Mest tilnærming fra nynorsksiden

1960-tallet: Språkfred?

1964: Vogt-komiteenMålstrid ikke bare i skolen1963: Eggmysteriet på nynorskVossamålet diskriminert?

1970-tallet: Radikalisering

1972: Norsk språkråd Samnorsktanken oppgisPolitisk mønstring: EEC/EUMedvind for nynorsk skriftspråkMedvind for dialekter ”Tal dialekt, skriv nynorsk”

1980-tallet: Liberalisering

Høyrebølge og jappetidSamnorsktanken død1981: Liberaliseringsvedtaket (bokmål)

Forbudte former fra 1938 tillatt

Nynorsk: varsom utvidelse av ordforrådetTyske lånord: an-, be, -heit, -else

Variasjon på sitt største i begge målformer

1990-tallet: Internasjonalisering

Domenetap Bedrifter bruker engelsk Popmusikktekster

Språklig miljøvern Norske ”avløserord” Service → tjeneste

Beiken-feiden

Situasjonen i dag

Nynorsk som hovedmål1930: ca. 20 %1944: 34,1 %1964: 20,5 %1974: 17 %2010: 13,3 %

Urbanisering: flytting til byerSpråk som identitetsmarkør

Hva med fremtiden?

Største trussel er engelskKebab-norskSpråklig samling?