GLOBUS 7
Ivar Libæk
Trude Mathiesen
Rolf Mikkelsen
Øivind Stenersen
SAMFUNNSFAGElevbok • Bokmål
Ny utgave
01_Globus7SamfunnElev.indd 1 05.03.2009 13:29:51
© CAPPELEN DAMM AS, 2008
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og
tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom
avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til
bruk på grunnskolens barnetrinn.
Hovedillustratører: Dag Frognes
Kartillustrasjoner: John Arne Eidsmo
Omslagsfoto: Scanpix/Corbis (øverst), Scanpix/Corbis/Yann Arthus-Bertrand
(midten/nederst)
Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud
Grafi sk formgiving: Capella Media AS
Forlagsredaktør: Carl Johan Hatteland
Trykking/innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia 2010
Utgave 1
Opplag 3
ISBN 978-82-02-26709-4
www.cappelendamm.no
http://globus.cappelendamm.no
01_Globus7SamfunnElev.indd 2 05.03.2009 13:29:54
InnholdSAMFUNNSKUNNSKAP
1 Identitet og kultur ................................................... 4
2 Rusmidler ................................................................18
3 Internasjonalt samarbeid ....................................32
HISTORIE
4 Renessanse og opplysningstid .............................52
5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter ...................78
6 Svartedauden forandret Norge ........................108
7 Danmark og Norge i union 1537–1814 .........126
8 Kildene forteller – historikeren i arbeid ........152
GEOGRAFI
9 Jorda vi bor på ......................................................162
10 Natur og landskap ...............................................170
11 Bosetting, fl ytting og fl ukt ..................................182
12 Likheter og forskjeller på jorda ........................198
13 Verdensdelene og utvalgte land ........................212
Stikkordregister ..........................................................268
01_Globus7SamfunnElev.indd 3 05.03.2009 13:29:54
4
I dette kapitlet skal du lære• hva vi mener med identitet• hva som er med på å forme vår
identitet• hva vi mener med kultur• hvordan kultur kan forandre seg
Identitet og kultur
1
Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du saIkke vri deg unna, ikke være likegladIkke late som du ikke mente det du saIkke si som andreDu må tenke sjælTrond Viggo Torgersen
”
”
01_Globus7SamfunnElev.indd 4 05.03.2009 13:29:58
5
Identitet og kultur
Hvordan blir vi akkurat slik som vi blir? Dette spørsmålet er det mange som undrer seg over. Det er ikke noe enkelt svar på det, men vi vet noe. Vi har med oss en arv fra foreldrene våre, noe som ligger bestemt i oss, og som er med på å gjøre oss til akkurat den vi er. Men andre forhold, miljøet rundt oss, er også viktige. Det har blant annet mye å si hvordan vi møter og har det sammen med andre mennesker. Kulturen vår – våre verdier, vaner og kunnskaper – er også med på å gjøre oss til akkurat den vi er.
Identitet
Alle mennesker har noe som gjør dem til akkurat den
personen de er. De har noen trekk eller kjennetegn som
gjør at de er forskjellige fra alle andre. Dette kaller vi et
menneskes identitet. Alle har sin egen identitet, det fi ns
ingen mennesker som er helt like.
Å ha en egen identitet vil si
å kjenne seg selv og vite hva
man står for. For at vi skal
danne vår egen identitet, må
vi lære å skille mellom det
som er oss selv, og det som er
rundt oss. Andre mennesker
har følelser, tanker og
meninger som er forskjellige
fra våre egne. De har sin egen
identitet.
Alle mennesker har sin egen identitet. Det betyr at hver person er helt spesiell.
Identitet handler om hvordan du forstår deg selv.
01_Globus7SamfunnElev.indd 5 05.03.2009 13:30:09
6
Hvordan identitet formes
Det er mange forhold som er med på å forme et
menneskes identitet. Et av forholdene er arven vi har
med fra foreldrene våre – det som ligger bestemt i oss
fra før vi ble født. Miljø er et annet viktig forhold som
er med på å forme identiteten vår. Med miljø mener vi
det som skjer når vi møter andre mennesker og tar del i
samfunnet rundt oss.
I de første leveårene er familien aller viktigst for oss.
Familien skal gi oss mat, klær og omsorg, og lære oss hva
som er viktig når vi skal ut i verden. Dette er de første
opplevelsene som er med på å forme vår identitet.
Etter hvert treffer vi fl ere mennesker og opplever
andre ting. Nabolaget, hjemstedet vårt, lek med
andre barn, samvær med voksne, barnehage, skole og
fritidsaktiviteter er noen eksempler på opplevelser som
Familien og andre vi møter, er med på å forme identiteten vår.
Både arv og miljø former identiteten vår.
Identiteten formes når vi deltar i samfunnet rundt oss.
01_Globus7SamfunnElev.indd 6 05.03.2009 13:30:15
7
Identitet og kultur
Identiteten vår formes og utvikles hele livet.
er med på å forme identiteten vår når vi blir eldre. Vi
lærer at vi har noe som gjør oss lik de andre rundt oss,
og noe som er forskjellig. Vi føler oss ganske like noen
av dem vi møter, og vi føler oss veldig forskjellige fra
andre. Vi fi nner grupper av mennesker som vi hører
sammen med. Slik lærer vi stadig mer om hvem vi er.
Identiteten vår formes og utvikles hele livet.
Ungdomstiden
Et menneske må gjøre valg i mange situasjoner – hele
livet. Noen velger å synge i kor, andre går langrenn.
Noen går i kirken, andre gjør ikke det. Noen kjøper
dyre klær, andre bruker lite penger på klær. Noen
velger å utdanne seg til snekker, andre utdanner seg til
sykepleier. De valgene vi gjør, former identiteten vår og
legger grunnlaget for valg vi skal gjøre seinere.
I ungdomstiden er det vanlig å frigjøre seg mer fra
familien sin. Mange protesterer på det foreldrene sier,
og er kritiske til deres synspunkter. Ungdom vil gjøre
egne valg, danne egne meninger og skape sitt eget liv.
Dette er nødvendig for å fi nne ut hvem man er, og å
skape seg sin egen identitet.
Valg vi gjør, former identiteten vår.
Ungdom frigjør seg mer fra familien sin. De vil skape sin egen identitet.
Vi må gjøre egne valg for å finne ut hvem vi er.
01_Globus7SamfunnElev.indd 7 05.03.2009 13:30:23
8
Seksuell identitet
En del av et menneskes identitet handler om forelskelse,
kjærlighet og seksualitet. Forelskelser er en del av
ungdomstiden. De gjør inntrykk på oss fordi det er så
sterke følelser som settes i sving. Hvis forelskelsen blir
gjengjeldt, kan man føle seg nesten beruset av lykke.
Hvis det motsatte er tilfellet, kan livet kjennes fryktelig
trist og grått. Du kan bli såret fordi noen andre «tar»
den du er forelsket i, men du kan også være den som
sårer en annens følelser på denne måten. En del av
veien mot å bli voksen er å gjennomleve forelskelser og
skuffelser i ungdommen. På den måten lærer du deg
selv og dine egne følelser å kjenne og fi nner ut enda
mer om hvem du er.
De fl este mennesker blir forelsket i personer av motsatt
kjønn. Det kaller vi å være heterofi l. Noen blir forelsket
i personer av samme kjønn, og det kaller vi å være
homofi l. Lesbisk er et ord vi bruker om homofi le
kvinner.
Identiteten vår handler også om kjærlighet og seksualitet.
De som blir forelsket i personer av motsatt kjønn, er heterofi le.
01_Globus7SamfunnElev.indd 8 05.03.2009 13:30:27
Visste du at................
.......
9
Identitet og kultur
• Homofi le kan gifte seg i kirken i Nederland, Belgia, Spania, Canada og Sør-Afrika.
• I Norge vedtok Stortinget i 2008 en felles ekteskapslov som gir homofi le de samme rettighetene som heterofi le.
Det kan være vanskelig for dem som fi nner ut at de er
homofi le. Mange tenker at de skal stifte familie når de
blir voksne. Disse tankene blir en del av deres identitet.
Å oppdage at man er homofi l, gjør at man må tenke
gjennom mange ting på nytt. Det kan bety mye for
hvordan man forstår seg selv og sin egen identitet.
Samliv og familie
Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt
som voksne. Mange fi nner en de blir glad i, og som de
ønsker å leve sammen med. Det gjelder både heterofi le
og homofi le.
Voksne mennesker som ønsker å leve sammen, kan
innrette seg på forskjellige måter. Noen velger å være
samboere, andre velger å gifte seg i kirken eller å gifte
seg borgerlig.
I dag kan homofi le og lesbiske par inngå partnerskap.
Det er nesten det samme som et giftermål, men det
er litt ulike regler for heterofi le ekteskap og homofi le
partnerskap. Homofi le har til nå ikke hatt lov til å gifte
seg i kirken. Det pågår en diskusjon om dette fordi mange
mener at også homofi le skal ha rett til å bli viet i kirken.
Familier kan være ulike på mange måter, men
familier har også mange likheter. Noen oppgaver
er viktige i alle familier uansett hvordan de er satt
sammen. De fl este familier består av voksne og
Wenche Lowzow og Karen- Christine «Kim» Friele var de første kvinnene i Norge som inngikk partnerskap. Det skjedde i 1993.
De som blir forelsket i personer av samme kjønn, er homofi le.
Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne.
Homofi le kan inngå partnerskap.
01_Globus7SamfunnElev.indd 9 05.03.2009 13:30:33
10
barn, og barneoppdragelse er en av disse viktige
familieoppgavene.
Til nå har ikke homofi le par fått lov til å adoptere
barn, men denne saken blir også diskutert mye. Noen
barn vokser likevel opp med homofi le foreldre. Det
hender at folk lever i et heterofi lt forhold og får barn,
og at de siden oppdager at de er homofi le.
Kultur
Alle samfunn har sin kultur. Kultur er noe som
mennesker har skapt. Kultur er ikke medfødt; det er noe
vi lærer når vi vokser opp i et samfunn. Kultur består
av verdier, vaner og kunnskaper. Med verdier mener vi
at folk innen en kultur har ganske like oppfatninger av
hva som er riktig og galt. Med vaner mener vi at folk
innen en kultur har ganske lik oppfatning av hvordan
de pleier å gjøre ting, og hvordan det er best å gjøre
dem. En del kunnskap er også felles i en kultur.
Folk innen samme kultur har ofte ganske lik oppfatning
av hva som er viktig å vite og lære.
Barn lærer å kjenne samfunnets kultur av dem som
er eldre. Når foreldre oppdrar barna sine, lærer de
dem mye om kulturen i det samfunnet de vokser opp
i. De verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp
med, fester seg veldig godt i oss og blir en del av vår
identitet. Hvis vi fl ytter til et annet land med en annen
kultur, glemmer vi ikke kulturen vi hadde med oss fra
hjemlandet vårt.
Vi sa at kultur handler om verdier, vaner og
kunnskaper. Det er ganske mye som hører inn
under disse tre ordene. Når vi snakker om kultur i
Alle samfunn har sin egen kultur.
Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper.
Barn lærer samfunnets kultur av de eldre.
Verdier, vaner og kunnskaper vi har felles, blir en del av identiteten vår.
01_Globus7SamfunnElev.indd 10 05.03.2009 13:30:43
11
Fakta om.....................
.......
Identitet og kultur
dagliglivet, tenker vi ofte på matvaner, klær, musikk,
teater, litteratur, sport, normer, lover, språk, religion,
tradisjoner, ritualer, byggeskikk, viktige personer,
barneoppdragelse og utdanning. Dette er noen
eksempler på hva som hører inn under ordet kultur.
Noen eksempler på kultur er musikk, klær, mat og litteratur.
Nordmenn i AmerikaDen 4. juli 1825 la et skip fra kai i Stavanger. Om bord var det 52 passasjerer. 9. oktober la skipet til kai i New York. Dette var de første nordmennene som utvandret til Amerika. 40 år seinere hadde nesten 78 000 nordmenn gjort det samme. De fl este av disse var fra fjordene i Vest-Norge og fra fjellbygdene i Øst-Norge. Etter hvert dro fl ere og fl ere, og til sammen regner vi med at 900 000 nordmenn utvandret til Amerika. I Europa var det bare Irland som hadde større utvandring enn Norge. I dag bor det mer enn 4,5 millioner statsborgere i USA som har norsk opprinnelse. Vi sier at de er norskamerikanere. Minnesota og Nord-Dakota er de stedene som har fl est norskamerikanere. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mer enn 1 million amerikanere norsk som førstespråk, og det var mange norskspråklige aviser i USA. I mer enn 3000 kirker var norsk det eneste språket i
gudstjenesten. I dag snakker omtrent 80 000 amerikanere norsk hjemme.
16. januar 1895 ble foreningen Sons of Norway stiftet. Foreningen skulle virke som et forsikringsselskap for medlemmene i vanskelige tider, men skulle også bevare og fremme norsk kultur i det amerikanske samfunnet. Sons of Norway er i dag den største norske foreningen utenfor Norge. De arrangerer blant annet leirskoler der barn kan lære norsk og lære om norsk kultur gjennom lek, vennskap og ulike aktiviteter. De arrangerer også skikonkurranser, norsk høstfest og mye mer.
01_Globus7SamfunnElev.indd 11 05.03.2009 13:30:45
Visste du at................
.......
12
• I Kina betyr smatting og slurping mens du spiser at du setter pris på måltidet. Etterpå kan du rape tilfreds.
• I mange europeiske land takker man ikke for maten, men ønsker heller godt måltid.
• Det er ikke vanlig å håndhilse i mange latinske land. Man gir heller et kyss på kinnet.
• Det er ikke vanlig å være dus med lærere i for eksempel Frankrike.
Kultur i ulike land Vi har ulike ritualer når vi begraver våre døde. Dette bildet er fra India.
I dagens samfunn møter vi mange ulike kulturer. Det gjør at vi møter mennes-ker med andre klesdrakter og andre matvaner. Dette bildet er fra Oslo.
Vi organiserer måltider på forskjellige måter. Dette bildet er fra Etiopia.
01_Globus7SamfunnElev.indd 12 05.03.2009 13:30:48
13
Identitet og kultur
Vi har ulike oppfatninger om hva teater er. Bildet til venstre er fra Peking- operaen, og bildet til høyre er fra en forestilling på et teater i Oslo.
Vi har ulike måter å feire høytider og andre fest-dager på. I Brasil har de et årlig karneval, og i Norge går vi i tog for å feire vår nasjonaldag.
01_Globus7SamfunnElev.indd 13 05.03.2009 13:31:33
14
Kultur til ulike tider
Etter som tiden går, forandrer samfunnet seg. Det gjør
at kulturen også forandrer seg over tid. De klærne vi
bruker i dag, var ikke vanlige å bruke for hundre år
siden. Barn leker andre leker i dag enn for hundre år
siden. Dette er eksempler som viser at kulturen i et
samfunn endrer seg med årene.
Kulturen forandrer seg med tiden.
Bildene viser to familie-situasjoner. Det ene bil-det er fra ca. 1920. Det andre er fra 2005.
01_Globus7SamfunnElev.indd 14 05.03.2009 13:32:04
15
Identitet og kultur
Påvirkning fra andre kulturer
I vår tid er det mange som reiser til utlandet og
opplever andre kulturer. Det kommer folk fra andre
land og bosetter seg i Norge, og vi får innblikk i andre
kulturer gjennom media. Dette gjør at vi blir påvirket
av andre kulturer. Ting som tidligere tilhørte en annen
kultur, kan etter hvert bli en del av vår kultur.
Vi blir påvirket av andre kulturer.
Varene i en butikkhylle viser at vi blir påvirket av forskjellige kulturer.
01_Globus7SamfunnElev.indd 15 05.03.2009 13:32:23
Visste du at................
.......
16
• I Norge tenker vi ofte på ungdom som tenåringer (13–19 år), og at ungdomstiden er tiden mellom barn og voksen.
• FN defi nerer ungdom som mennesker mellom 15 og 24 år, selv om barnerettighetene gjelder til du er 18 år.
• Ca. hvert femte menneske i verden er ungdom.
• Ca. 60 % av verdens ungdom bor i Asia.
Ungdomskultur
I dag ser vi på ungdom som en egen gruppe i
samfunnet. Tidligere var man barn til man ble
konfi rmert. Etter det ble man regnet som voksen og
måtte ut i arbeid.
For omtrent seksti år siden begynte man å regne
ungdom som en egen gruppe. Folk fi kk mer penger og
hadde råd til å la barna få lengre utdanning. Ungdom
fi kk mer tid sammen med andre på sin egen alder fordi
de ikke trengte å arbeide slik som før. Dette gjorde at
det utviklet seg en egen ungdomskultur.
I dag fi ns det ikke én, men mange ulike
ungdomskulturer. Ungdom søker sammen i grupper
med andre som har samme interesser og samme syn på
mange ting. I ulike ungdomsgrupper kan
kulturen være ganske forskjellig.
Ungdom er en gruppe i samfunnet.
Det fi ns ulike ungdomskulturer.
01_Globus7SamfunnElev.indd 16 05.03.2009 13:32:29
17
Identitet og kultur
1 Hva mener vi med et menneskes identitet?
2 Forklar ordene arv og miljø.
3 Hvem er de første som er med på å forme vår identitet?
4 Hva mener vi med seksuell identitet?
5 Hvordan lærer barn samfunnets kultur?
6 Nevn fem eksempler på hva vi mener med kultur i dagliglivet.
7 Hvorfor fantes det ikke en egen ungdomskultur tidligere?
8 Skriv en faktatekst om hva som former et menneskes identitet.
9 Beskriv din egen identitet. Fortell, skriv dikt eller tegn.
10 Rollespill: Lag en situasjon som viser at ungdom vil løsrive seg fra familien sin.
11 Lag en plakat med tekst og bilder. Den skal vise noen av valgene ungdom må ta, og som får betydning for identiteten.
12 Diskuter eller lag rollespill: Hvordan tror dere det er å oppdage at man er homofi l? Hvilke reaksjoner kan man møte i samfunnet?
13 Hva forbinder du med norsk kultur? Lag en bildepresentasjon. Bruk gjerne stikkordene på s. 11 som utgangspunkt.
14 Lag en bildepresentasjon som viser ulike ungdomskulturer.
15 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
16 Forklar hva vi mener med setningen: «Vår seksuelle identitet får betydning for vårt liv som voksne.»
17 Skriv et dikt om forelskelse.
18 Intervju: Kultur i forandring. Intervju med en eldre person.
19 Lag en presentasjon av en kultur fra et annet land.
Oppgaver
01_Globus7SamfunnElev.indd 17 05.03.2009 13:32:58
18
I dette kapitlet skal du lære• hva rus, rusmidler og avhengighet er• hvilke rusmidler som fi ns• hvilke skadevirkninger rusmidler kan ha• forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler• forskjellen på bruk og misbruk av
rusmidler
2 R usmidlerIkkje så godtsom dei seier erøl for manne-ætt.Di meir du drikk,di mindre vitmun du i hausen hava.Fra Håvamål
”
”
Bilde av kombinertløpere under hopprennet i vinter-OL i Oslo i 1952.
02_Globus7SamfunnElev.indd 18 05.03.2009 14:25:17
19
Rusmidler
Det fi ns ulike rusmidler, både lovlige og ulovlige. Med rusmidler mener vi tobakk, alkohol og narkotika. De inneholder stoffer som kan være skadelige for kroppen, og stoffer som kan påvirke kroppen slik at vi blir avhengige av dem. Det er forskjell på bruk og misbruk av rusmidler. Misbruk av rusmidler fører til skader på mennesker og er dyrt for samfunnet.
Rus, rusmidler og avhengighet
Å være ruset betyr at man er i en stemning der man
føler seg oppløftet. Det er stoffer i hjernen som gjør at
vi får denne spesielle følelsen. Det fi ns både positive
og negative former for rus. Spesielle opplevelser kan
gi oss en følelse av å være i en rus. Musikk, fl ott natur,
fallskjermhopping og samvær med mennesker og dyr
er eksempler som kan gi slike opplevelser. Men rus
kan også framkalles ved hjelp av kjemiske eller giftige
stoffer. Når vi snakker om rusmidler til daglig, er det
oftest disse rusgiftene vi mener. Tobakk, alkohol og
narkotika blir regnet som rusgifter. Felles for dem er
at de inneholder stoffer som påvirker kroppen vår på
ulike måter. Å være avhengig betyr at kroppen gir sterke
signaler om at den vil ha stoffet.
Tobakk
Tobakk kommer fra tobakksplanten. Bladene på
tobakksplanten blir tørket og malt opp for å lage ulike
tobakksprodukter. Sigaretter, sigarer og snus er framstilt
av tobakk.
Det fi ns både positive og negative former for rus.
Tobakk, alkohol og narkotika er rusgifter.
Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.
02_Globus7SamfunnElev.indd 19 05.03.2009 14:25:23
20
Røyk
Det har lenge vært kjent at tobakksrøyk er skadelig
for helsen, men i dag vet vi enda mer om det enn vi
gjorde tidligere. Likevel er det mange som røyker. I
2006 røykte omtrent én av fi re voksne mennesker i
Norge hver dag. Blant unge mellom 16 og 24 år var det
omtrent én av fem som røykte daglig i 2006.
I tobakksrøyk fi ns det omtrent 4000 ulike stoffer.
Mange av stoffene kan gi helseskader. Tobakk inneholder
blant annet en sterk gift som heter nikotin. Første
gangen man røyker, kan man bli svimmel, kvalm og få
brekninger. Det er fordi kroppen reagerer mot giften.
Hvis man fortsetter å røyke, venner kroppen seg til
nikotinen, og man blir fort avhengig av det. Å være
avhengig av noe betyr at man føler at man må ha det. De
Tobakk inneholder mange stoffer som er skadelige for kroppen.
Tobakk inneholder en sterk gift som heter nikotin.
Nikotin er en gift som gjør at vi kan bli avhengige av tobakk.
Tobakksbonde fra Cuba.
02_Globus7SamfunnElev.indd 20 05.03.2009 14:25:23
Fakta om.....................
.......
21
Rusmidler
som har blitt avhengige, syns ofte det er vanskelig å slutte.
Avhengigheten er ofte sterkere enn fornuften. Mange
røykere sier: «Det letteste hadde vært å la være å begynne.»
Tobakksrøyk inneholder også andre stoffer enn
nikotin som er skadelige for kroppen, blant annet tjære
og CO2. Omtrent 40 av stoffene som fi ns i tobakk, kan
føre til at en som røyker, lettere får kreft.
Passiv røyking
Passiv røyking betyr at man puster inn luft som er
forurenset av tobakksrøyk. En som blir utsatt for passiv
røyking, kan få i seg mange av de samme skadelige
stoffene som den som røyker, og passiv røyking kan
føre til mange av de samme helseskadene som røyking.
Dessuten syns mange at passiv røyking er ubehagelig.
Noen får sår hals, irriterte øyne, hodepine eller syns det
er tungt å puste. Passiv røyking er særlig skadelig for små
barn. Røyken gjør at lungene deres fungerer dårligere, og
de kan lettere bli syke.
Når man røyker, får man• dårligere lungekapasitet (kondis)• lettere infeksjoner i luftveiene• mindre pen hud• misfarging av tennene• vond lukt av hår, hud og klær• dårlig ånde• nedsatt evne til lukt og smak
Når man har røykt lenge, har man økt risiko for å få• bronkitt• lungekreft• strupekreft• hjerteinfarkt• hjerneslag• lungesykdommen KOLS
Helseskader ved røyking
Passiv røyking betyr å puste inn andres røyk.
Passiv røyking er skadelig, spesielt for små barn.
02_Globus7SamfunnElev.indd 21 05.03.2009 14:25:39
22
Snus
Snus er lagd av fi nmalt tobakk og inneholder både
nikotin og mange andre helseskadelige stoffer.
Nikotinen i snusen blir tatt opp i blodet gjennom
slimhinnene i munnen og ført rundt i kroppen. Når
man snuser, får man i seg mer nikotin enn det er i en
sigarett.
De som bruker snus, legger det oftest i en klump
under overleppa. Tennene kan bli misfarget av snus, og
tannkjøttet trekker seg tilbake slik at man lettere kan
få hull i tennene. Kjøttet i munnhulen blir ofte rødt og
irritert, og etter hvert kan det bli rynkete og gulbrunt
og få sår og sprekker.
De som bruker snus, har større sjanse for å skade
muskler og skjelett, spesielt når de trener. Det tar også
lengre tid å bli bra hvis man har blitt skadet, fordi
snusen virker slik at musklene får mindre blod enn de
trenger.
Omtrent én av tjue voksne bruker snus, og
fl esteparten av dem er unge menn.
Snus er lagd av tobakk og inneholder nikotin.
Snus er vane-dannende og skadelig for helsa.
Det blir lagd bokser som ser ut slik at jenter skal bli fristet til å kjøpe snus.
02_Globus7SamfunnElev.indd 22 05.03.2009 14:26:04
2323
Rusmidler
Hva sier norsk lov?
Tobakk er et lovlig rusmiddel, men sykdommer og
skader som folk får på grunn av tobakksbruk, koster
samfunnet mange penger hvert år. Det beste er at
folk holder seg friske og sunne. Derfor har Stortinget
vedtatt fl ere lover som handler om tobakk. Dette er de
viktigste:
• Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.
• Det er forbudt å selge tobakk fra automater.
• Det skal være røykfritt i åpne restauranter og kafeer i
kjøpesentre, kinoer, teatre og fl yplasser.
• Alle har krav på røykfri kantine eller røykfritt
spiserom.
• Det er forbudt å reklamere for tobakk og
tobakksprodukter.
• Alle tobakksprodukter skal merkes med en advarsel
som forteller at bruk av tobakk er
skadelig.
• På sigarettpakker skal det stå hvor
mye nikotin og tjære en sigarett
inneholder.
• Det skal ikke røykes inne i lokaler
som brukes til skole og barnehage.
Det beste er om det er røykeforbud
ute også, slik at barn oppholder seg
i helt røykfrie miljøer.
Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.
Det er forbudt å røyke i restauranter og kafeer.
Det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter.
Tidligere var det tillatt å reklamere for tobakksprodukter.
02_Globus7SamfunnElev.indd 23 05.03.2009 14:26:12
Visste du at................
.......
24
• Tobakksplanten ble dyrket og brukt av indianerne lenge før europeerne kom til Amerika i 1492. Ordet tobakk kommer fra indianerspråket.
• Tidligere var det lov å røyke mange fl ere steder enn det er nå, for eksempel på tv, i drosjer, på arbeidsplasser og i møter.
• 8 % av kvinnelige leger og 12 % av mannlige leger røyker.
• Snus er forbudt i alle EU-land, bortsett fra i Sverige.
• Noen andre land sier også nei til snus – blant annet New Zealand, Israel, Hongkong og Australia.
Informasjon
Det blir gjort mye i samfunnet for å informere om
helseskadene ved bruk av tobakk. Målet er å få barn og
unge til å la være å røyke, og å få så mange som mulig
av dem som røyker, til å slutte.
I samfunnet får vi informasjon om at tobakk er skadelig.
02_Globus7SamfunnElev.indd 24 05.03.2009 14:26:26
25
WWW.M
ELKEVEIE
N.N
O
Med eller uten?
Julaften er helt spesiell for barn.De liker deg best uten.
Hvordan vil du feire kvelden?
passer det ikke med alkohol
En oppfordring fra Røde Kors, Blå Kors, Frelsesarmeen, Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Arbeidernes edruskapsforbund,
Actis-rusfeltets samarbeidsorgan, Rusfri, PAG-Stiftelsen, kommuner og AlkoKutt.
Rusmidler
Alkohol
Alkohol fi ns i drikkevarer som øl, vin og brennevin.
Når man drikker, blir alkoholen sugd opp i blodet
gjennom magesekk og tarmer. Blodet frakter alkoholen
videre til alle celler, og kroppen blir påvirket av
alkoholen.
Bruk og misbruk
Noen voksne er avholdsfolk. Det vil si at de ikke drikker
alkohol. Andre drikker alkohol av og til, ved spesielle
anledninger som selskaper, høytider, helger og ferier.
Noen mennesker har drukket så mye og ofte at kroppen
har blitt avhengig av alkohol. De har misbrukt alkohol
og har blitt alkoholikere.
Mange voksne drikker alkohol av og til.
Det er alkohol i øl, vin og brennevin.
Kroppen blir påvirket av alkohol.
Avholdsfolk drikker ikke alkohol.
Til bildene side 24–25: Noe informasjon skal minne oss på at det ikke alltid passer å røyke eller å drikke alkohol. Andre ganger skal informasjon få oss til å slutte å røyke eller å drikke alkohol.
Man kan bli avhengig av alkohol hvis man drikker for mye eller ofte.
02_Globus7SamfunnElev.indd 25 05.03.2009 14:26:30
Fakta om.....................
.......
26
Kroppens reaksjoner på alkoholAlkohol gjør at• sansene fungerer dårligere, og man blir
sløvere enn ellers. Synet påvirkes mest.• man reagerer langsommere enn ellers.• det blir vanskeligere å kontrollere
det man gjør, fordi alkohol påvirker muskler og bevegelser.
De som har drukket mye alkohol i lang tid, kan få
alvorlige skader i kroppens indre organer. De kan også
få problemer med jobb, familie og venner.
Det fi ns mange eksempler som viser hva misbruk av
alkohol kan føre til. Mange ulykker, slagsmål og skader
har skjedd fordi noen var fulle og ikke hadde kontroll
på det de gjorde.
Hva sier norsk lov?
Alkohol er et lovlig rusmiddel på samme måte som
tobakk. Men sykdommer og skader på grunn av
alkoholmisbruk er dyrt for samfunnet. Stortinget har
vedtatt lover som gjelder for kjøp, salg og bruk av alkohol:
• Sterkøl, vin og brennevin blir bare solgt på
Vinmonopolet.
• Man må være 18 år for å kjøpe øl og vin.
• Man må være 21 år for å kjøpe brennevin.
• Det er forbudt å kjøre bil når man er påvirket av
alkohol.
• Det er forbudt å reklamere for alkoholholdige drikker.
Man må være 18 år for å kjøpe alkohol.
Det er forbudt å kjøre bil når man har drukket alkohol.
• balansen blir dårligere enn ellers.• det blir vanskeligere å kontrollere følelser
og hva man sier.• oppførselen kan forandre seg.
02_Globus7SamfunnElev.indd 26 05.03.2009 14:26:35
Visste du at................
.......
27
Rusmidler
• Når for eksempel saft eller bær kommer i kontakt med gjærsopp, omdanner gjæren sukkeret i saft og bær til alkohol.
• I Norge har folk drukket alkohol i mer enn 2500 år.
• I vikingtiden ble mjød og øl sett på som en gudedrikk man drakk til ære for Tor og Odin.
• Brennevin har blitt brukt som medisin. Første gang vi vet at det skjedde, var da svartedauden herjet i landet i seinmiddelalderen.
• Nordmenn drikker mindre alkohol enn folk i de fl este andre europeiske land.
Ungdom og alkohol
Selv om det er 18 års aldersgrense for å få kjøpt alkohol,
vet vi at en del ungdommer starter å drikke før de er så
gamle. Ungdom i dag drikker mer enn foreldrene deres
gjorde da de var på samme alder. De siste årene er det
særlig ungdom på 15–16 år som har begynt å drikke
mer. Tidligere drakk gutter mye mer enn jenter, men nå
drikker jentene nesten like mye. Jenter tåler vanligvis
mindre alkohol enn gutter.
En del ungdom drikker alkohol før de er 18 år.
02_Globus7SamfunnElev.indd 27 05.03.2009 14:26:36
28
Narkotika
Narkotika er et felles
ord for mange ulike
stoffer eller rusmidler.
Du har sikkert hørt
navnet på noen av dem:
hasj, marihuana, kokain,
heroin, amfetamin,
ecstasy og fl ere andre.
Stoffene tas på forskjellige
måter, de røykes, sniffes
gjennom nesa, tas som
tabletter eller settes med
sprøyter. Stoffene virker
forskjellig på kroppen,
men alle er svært skadelige
og kan skape sterk
avhengighet.
Unge mennesker som bruker narkotika, kan få store
problemer med å leve et vanlig liv. Det koster mye å
skaffe seg narkotika. Mange begår forbrytelser for å få
tak i nok penger og blir dermed kriminelle. Noen dør
av overdoser. Dette er tragiske hendelser for dem det
gjelder, og et alvorlig problem for hele samfunnet vårt.
De fl este norske ungdommer kommer ikke til å
oppleve slike tragedier. Mer enn 90 % av ungdom i
Norge er mot bruk av narkotika.
Narkotika er svært skadelig for kroppen.
De fl este ungdommer bruker ikke og er mot narkotika.
Narkotika kan ødelegge livet til dem som blir avhengige.
Politiet og tollvesenet bruker ulike metoder for å stanse smugling av narkotika.
02_Globus7SamfunnElev.indd 28 05.03.2009 14:26:48
29
Visste du at................
.......
Rusmidler
Hva sier norsk lov?Alle narkotiske stoffer er forbudte ifølge norsk lov.
Det er ikke lov å oppbevare, bruke, kjøpe eller selge
narkotika. Brudd på denne loven kan straffes med bøter
eller fengsel i opp til fl ere år.
Ungdom mot narkotika
Det fi ns fl ere organisasjoner som jobber mot narkotika.
En av dem er Ungdom mot narkotika (UMN). UMN
ser på rusgifter som en trussel mot ungdom og
ungdomskultur. De vil skape et aktivt og spennende
ungdomsmiljø der ungdom engasjerer seg i aktiviteter
som gir gode opplevelser. De mener at rusgifter hindrer
de ekte opplevelsene.
Narkotika er helt forbudt ifølge norsk lov.
Det fins organisasjoner som jobber for at ungdom skal la være å bruke narkotika. UMN-prosjektet «Slå til bake» skal engasjere ungdom i arbeidet mot narkotika.
20 år et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. 57 av dem var i alderen 5–14 år.
• Blant de ulike lovbruddene somblir begått av ungdom mellom 18 og 29 år, er narkotikalovbrudd den største gruppen. De fl este av disse lovbruddene handler om å oppbevare eller bruke narkotika.
• Ordet narkotika kommer fra det latinske ordet «narcoticum», som betyr søvn.
• Det greske ordet «narke» betyr bedøvelse.• I 2006 døde 195 mennesker i Norge på
grunn av narkotikamisbruk.• I 2005 hadde ca. 2 400 ungdommer under
02_Globus7SamfunnElev.indd 29 05.03.2009 14:26:51
30
Fakta om.....................
.......
HeroinOpiumsvalmuen er en vakker plante som brukes til mange ting. Valmuefrøene vi kan ha på brød eller rundstykker, kommer fra opiumsvalmuen.
Planten blir også brukt til å produsere opium. Opium blir lagd av saften som er inni plantens frøkapsler. Opium inneholder nyttige stoffer som blant annet brukes i legemidler. Morfi n er et slikt stoff. Det er et av de viktigste smertestillende stoffene vi har. Men morfi n kan også brukes som råstoff for å lage heroin. Heroin ble første gang lagd i 1874. I en periode ble det blant annet brukt som hostemedisin for barn!
I dag vet vi at heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det er et narkotisk stoff, og derfor et ulovlig rusmiddel. Likevel blir opiumsvalmuer dyrket fl ere steder for å lage heroin. Heroinet smugles rundt om i verden, og selges til mennesker som er avhengige av det. Det fi ns mennesker som tjener masse penger på å smugle og selge heroin.
Opiumsvalmuen dyrkes og brukes til å lage heroin i Afghanistan, Pakistan, Midtøsten, Myanmar, Thailand, Vietnam, Laos og noen steder i Kina, men også i
Mexico og Colombia. Produksjon og smugling av heroin
foregår lettest der myndighetene har lite kontroll, på avsides og utilgjengelige steder, og gjerne der det er krig. Ifølge FN (2007) ble ca. 90 % av all heroin produsert i Afghanistan i 2006.
Opiumvalmue
02_Globus7SamfunnElev.indd 30 05.03.2009 14:26:52
31
Rusmidler
1 Hva mener vi med rusgifter? 2 Hva heter den giften som gjør at vi
kan bli avhengige av tobakk? 3 Hva mener vi med passiv røyking? 4 Nevn minst to eksempler på
helseskader ved røyking. 5 Hva skjer med kroppen når man
drikker alkohol? 6 Hvilke problemer kan langvarig
alkoholbruk føre til? 7 Nevn minst tre narkotiske stoffer. 8 Hva mener fl esteparten av
ungdom om narkotika? 9 Nevn en viktig forskjell på
narkotika og andre rusmidler.
10 Lag en presentasjon med bilder og tekst som viser positive rusopplevelser.
11 Lag informasjonsmateriell som skal hindre at ungdom begynner å røyke. Det kan være brosjyrer, plakater, video eller andre ting.
12 Diskuter: En 15-åring ber en 18-åring om å kjøpe røyk for seg. Hva ville du ha svart?
13 Skriv replikker og forbered rollespill: Helsesøster og skolelege informerer skoleelever om alkohol. Elevene stiller spørsmål.
14 Hvilke regler bør det være i et hjem når det gjelder ungdom og alkohol?
15 Presenter lovene som gjelder for rusmidler i Norge.
16 Forklar hva narkotikamisbruk kan føre til.
17 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
18 Undersøk prisen på en tipakning med sigaretter. Tenk deg at en som røyker ti sigaretter om dagen, slutter. Regn ut:• Hvor mange penger sparer hun
i løpet av en uke, en måned og et år?
19 Undersøk hva ulike politiske partier mener om alkoholpolitikk. Velg hvordan du presenterer resultatet.
20 Finn avisartikler som handler om ungdom og narkotika. Skriv nøkkelord, og forbered en muntlig framføring av stoffet.
21 Finn ut mer om Ungdom mot narkotika eller andre liknende organisasjoner.
Oppgaver
02_Globus7SamfunnElev.indd 31 05.03.2009 14:26:58
32
I dette kapitlet skal du lære• hva vi mener med internasjonalt samarbeid• hvordan internasjonalt samarbeid foregår• om FN og andre internasjonale organisasjoner• hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid• om internasjonalt urfolksamarbeid
3 Internasjonalt samarbeid
Du må ikke sitte trygt i ditt hjemog si: Det er sørgelig, stakkars dem!Du må ikke tåle så inderlig velden urett som ikke rammer dig selv!Jeg roper med siste pust av min stemme:Du har ikke lov til å gå der å glemme!Arnulf Øverland
”
”
03_Globus7SamfunnElev.indd 32 05.03.2009 14:29:05
33
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt samarbeid handler om at land i verden samarbeider med hverandre. Norge samarbeider med mange andre land, og de samarbeider om ulike saker. Det fi ns mange organisasjoner som driver med internasjonalt samarbeid. Den største er FN, der nesten alle land i verden er medlem. Noen organisasjoner sørger for at landene i Europa samarbeider, andre jobber med samarbeid mellom de nordiske landene.
Hvorfor samarbeide?Noen saker angår et bestemt land. Andre saker er
viktige for fl ere land. Hvis en sak eller et problem
gjelder fl ere land, er det ofte en fordel at landene
samarbeider. Da er det er lettere å fi nne en løsning.
Et eksempel på dette er problemet med forurensning.
Hvis et land slipper ut mye forurensning, skaper det
problemer for fl ere land fordi de skadelige stoffene blir
ført med havstrømmer eller vinden over landegrensene.
Det er lettere å få til en løsning som er god for alle, hvis
landene samarbeider i denne saken.
Det fi ns mange eksempler på saker som angår fl ere
land: menneskerettigheter, miljøspørsmål, fattigdom, krig
og fred er noen. Internasjonalt
samarbeid foregår gjennom
organisasjoner som jobber med
ulike saker. Noen organisasjoner
jobber globalt, andre jobber
regionalt. Globalt betyr over
hele verden, regionalt betyr i et
område.
Noen saker er viktige for fl ere land.
Ofte samarbeider landene om slike viktige saker.
Internasjonalt samarbeid foregår gjennom organisasjoner som jobber med ulike saker.
Miljøkatastrofer krever ofte samarbeid over landegrensene.
03_Globus7SamfunnElev.indd 33 05.03.2009 14:29:25
Visste du at................
.......
34
FN – Forente Nasjoner
FN er en stor og viktig internasjonal organisasjon.
Med internasjonal mener vi noe som gjelder for mange
nasjoner eller land. FN blir regnet som overordnet leder
av alt internasjonalt samarbeid. 192 land i verden er
medlem i FN.
FNs viktigste oppgave er å bevare
verdensfreden. De skal jobbe for
å befri folk fra krigens lidelser
og fremme menneskerettigheter
og menneskeverd, og for å
sikre at folk får bedre levekår.
Medlemslandene må love å løse
konfl ikter ved hjelp av fredelige midler.
FN er delt i mange organisasjoner, avdelinger og råd
som har ansvar for ulike sider ved det arbeidet de driver.
FN jobber for at alle mennesker skal ha et godt liv.
FNs viktigste oppgave er å bevare verdensfreden.
FN er en viktig organisasjon for internasjonalt samarbeid.
• FN-dagen er 24. oktober hvert år. Det er til minne om den dagen FN-pakten ble underskrevet, 24. oktober 1945. Da hadde De forente nasjoner 51 medlemsland, og Norge var et av disse.
• Den første generalsekretæren i FN var fra Norge. Han het Trygve Lie. 1. januar 2007 ble Ban-Ki-moon (bildet) fra Sør-Korea FNs generalsekretær.
• Nobels fredspris for 2007 ble gitt til Al Gore og FNs klimapanel (IPCC). De fi kk prisen for arbeidet de har gjort for å informere verden om hva vi må gjøre for å ta vare på jorda.
03_Globus7SamfunnElev.indd 34 05.03.2009 14:29:28
35
Internasjonalt samarbeid
Menneskerettighetene
«Alle mennesker er født frie og med samme
menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt
med fornuft og samvittighet, og bør handle mot
hverandre i brorskapets ånd.» Slik lyder artikkel 1 i
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Den
ble vedtatt i 1948 og skulle være noe som alle folkeslag
og nasjoner skulle strekke seg etter. Erklæringen
har vært viktig i arbeidet for menneskerettigheter.
Mennesker i alle land har hørt om den og vet hva
menneskerettigheter handler om.
I FN er det hovedforsamlingen som har et
særlig ansvar for saker som handler om menneske-
rettigheter. Når et land har brutt en eller fl ere av
menneskerettighetene, kan det bli tatt opp som sak i
FNs hovedforsamling. Hovedforsamlingen kan ikke
bestemme noe i slike saker, men den kan komme
med anbefalinger til medlemslandene om hva de bør
gjøre. Alle medlemslandene har representanter i FNs
hovedforsamling.
FN har lagd en erklæring om menneskerettigheter.
Alle mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene.
FNs tidligere general-sekretær, Kofi Annan, snakker til FNs general-forsamling om arbeidet med tusenårsmålene, september 2000.
03_Globus7SamfunnElev.indd 35 05.03.2009 14:29:36
36
Fakta om.....................
.......
Frihet (art. 1–5)De grunnleggende rettighetene
Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Ingen må holdes som slaver eller utsettes
for tortur. Rettighetene gjelder for alle,
uansett rase, farge, kjønn, religion eller
språk.
Rettferdighet (art. 6–11)De juridiske rettighetene
Alle er like for loven og har lik rett til
beskyttelse av loven. Alle har rett til å få
sin sak behandlet av en upartisk domstol.
Man er uskyldig inntil det motsatte er
bevist.
Trygghet (art. 12–18)De private rettighetene
Rett til statsborgerskap. Beskyttelse mot
inngrep i privatlivets fred. Voksne kan gifte
seg med hvem de vil, uavhengig av rase,
nasjonalitet eller religion. Familien har
krav på samfunnets beskyttelse.
Demokrati (art. 19–21)De politiske rettighetene
Menings- og ytringsfrihet. Rett til å delta i
fredelige møter og organisasjoner. Folkets
vilje skal komme til uttrykk gjennom valg.
Allmenn stemmerett, hemmelige valg.
Velferd (art. 22–25)De sosiale og økonomiske rettighetene
Rett til arbeid og fritt valg av yrke.
Rettferdige og gode arbeidsforhold.
Beskyttelse mot arbeidsløshet. Lik lønn
for likt arbeid. Rett til hvile og fritid og
ferie med lønn. Rett til en levestandard
som sikrer familien helse og velvære.
Kultur (art. 26–27)De kulturelle rettighetene
Rett til undervisning. Adgang til
yrkesopplæring og høyere utdanning. Rett
til å delta i samfunnets kulturelle liv, nyte
kunst, musikk osv.
Ansvar (art. 28–30)Alle har plikter overfor samfunnet
Man må ha respekt for andres rettigheter
og friheter. Alle må rette seg etter
moralske krav, lover og regler i et
demokratisk samfunn.
Menneskerettighetene er delt i sju grupper:
03_Globus7SamfunnElev.indd 36 05.03.2009 14:29:40
37
Internasjonalt samarbeid
FNs tusenårsmål
På det første FN-toppmøtet etter tusenårsskiftet ble
verdens ledere enige om åtte mål for å få en bedre og
mer rettferdig verden. Målene kalles FNs tusenårsmål
og skal nås før 2015. Dette er første gang alle
medlemslandene i FN har blitt enige om helt konkrete
mål å jobbe mot. Målene kan nås dersom alle gjør en
innsats for å klare det.
FNs tusenårsmål handler om å utrydde fattigdom
og sult, sørge for skolegang for alle barn – både jenter
og gutter, få til at fl ere barn skal overleve, bedre
helseforholdene for gravide og fødende, minske
spredning av aids og malaria, minske forurensningen
for å ta vare på jorda og å jobbe for rettferdige regler for
internasjonal handel.
FN har vedtatt noen tusenårsmål som skal nås før 2015.
Målene handler om bedre helse, skole for alle og å utrydde fattigdom.
Mange steder må barn arbeide i stedet for å gå på skole. Dette bildet viser en gutt som samler kull. Kanskje selger han kullet slik at familien får penger, eller kanskje trenger familien kullet til matlaging.
03_Globus7SamfunnElev.indd 37 05.03.2009 14:29:42
38
UNICEF
UNICEF er en av FNs særorganisasjoner. Den kalles for
FNs barnefond og er verdens største hjelpeorganisasjon
for barn. Deres oppgave er å forsvare barns rettigheter.
De vil sikre at barn over hele verden har mulighet for å
overleve, få beskyttelse og mulighet for å utvikle seg.
UNICEF ble opprettet i 1946 for å hjelpe
krigsrammete barn etter den andre verdenskrigen.
Men arbeidet stoppet ikke der, det var mange barn som
fortsatt trengte hjelp. I 60 år har UNICEF vært med på
å redde mer enn 25 millioner barn i hele verden.
I dag er UNICEF til stede i 156 land.
Alle områder som er viktige for barns oppvekst, er
viktige arbeidsområder for UNICEF:
• barns helse og ernæring
• vaksiner
• reint vann og tilfredsstillende sanitære forhold
• kvalitetsskole for alle barn
• beskyttelse mot vold og utnytting
• beskyttelse mot hiv/aids
• beskyttelse i krisesituasjoner
UNICEF er FNs barnefond.
UNICEF forsvarer barns rettigheter.
03_Globus7SamfunnElev.indd 38 05.03.2009 14:29:46
Visste du at................
.......
39
Internasjonalt samarbeid
Samarbeid om urfolks rettigheter
En annen av FNs særorganisasjoner heter ILO
(International Labour Organization). Den arbeider
spesielt med menneskerettighetene i arbeidslivet, med
barnearbeid og med urfolks rettigheter.
I 1989 vedtok ILO en konvensjon, eller avtale, om
rettighetene til urbefolkningene. Det var nødvendig for å sikre
at urbefolkningenes kultur, skikker, vaner, religion og verdier
skulle bli anerkjente og respekterte i hvert enkelt land.
Mange land jobbet sammen for å få til denne avtalen,
og Norge var et av de landene som var aktivt med i dette
arbeidet. Norge har en urbefolkning – samene – og den
norske regjeringen søkte råd hos Sametinget for å høre
deres syn mens de jobbet med disse sakene.
Her er litt av innholdet i ILOs konvensjon om urfolks
rettigheter:
• Urbefolkningen har rett til å eie landområder der de
lever, og de har rett til naturressursene der.
• De skal ha like gode muligheter til utdanning og
yrkesopplæring som resten av borgerne i landet, og de
skal ha samme rett til arbeid.
• Barn i en urbefolkning skal lære å lese og skrive
på sitt eget språk hvis det er mulig.
• De skal få kunnskap om sitt folks historie og kultur.
• Resten av samfunnet skal få informasjon om
urbefolkningen for å fjerne fordommer.
ILO er en FN-organisasjon som blant annet jobber med rettighetene til urfolk.
• Barnets rettigheter, art. 30, lyder slik: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til, sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.»
• ILO-konvensjonen skal beskytte urfolks rettigheter i de landene som har godkjent den.
Rigoberta Menchú kjemper for indianernes rettigheter i hjemlandet Guatemala i Sør-Ame-rika. I 1992 fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid for urfolks ret-tigheter. Her sitter hun sammen med en tidlige-re sametingspresident og en representant for utenriksdepartementet i Norge.
03_Globus7SamfunnElev.indd 39 05.03.2009 14:29:51
Fakta om.....................
.......
40
«Det bedrøveligste folkeslag»Ildlandet er en øygruppe på sørspissen av Sør-Amerika. Her ligger det sørligste punktet i Sør-Amerika, Kapp Horn. Klimaet på Ildlandet er stormfullt, kaldt og svært fuktig, noe som har gjort området fryktet blant sjøfolk gjennom tidene.
Ildlenderne, urbefolkningen på øyene, levde mer eller mindre nakne i temperaturer omkring frysepunktet. De levde et hardt, nesten steinaldersk liv. De drev ikke jordbruk, men spiste det naturen kunne by på av sjømat, fugl og planter. James Cook (1728–1779), en britisk oppdager, beskrev dem som det bedrøveligste av alle folkeslag, og vitenskapsmannen Charles Darwin, sies det, forsto at menneskene en gang hadde levd som ville dyr da han møtte ildlenderne. Svært mange ildlendere ble drept eller døde av sykdommer europeerne førte med seg, og de ble etter hvert blandet med den øvrige befolkningen. Rundt 1950 var det så få ildlendere igjen at de knapt kunne kalles en egen kulturell gruppe. Den siste fullblods ildlenderen, en kvinne av Ona-stammen, døde i 1999, og med henne døde det siste av språkene på Ildlandet ut.
Mursi-folket i EtiopiaI en isolert del av Etiopia i Afrika hører Mursi-folket til, totalt omkring seks–ti tusen mennesker. De har sitt eget språk, mursi. Få av dem snakker det offi sielle språket i Etiopia, og få kan lese og skrive. Mursi-kvinnene er kjente for leirplatene de har i leppene fra 15–16 års alderen. For å få satt den inn slås de nedre fortennene ut, og det stikkes hull i underleppen. De tar leirplaten av når de skal spise. Det sies at jo større plate kvinnen kan tåle å få satt inn, jo fl ere kuer får faren for henne når hun blir giftet bort.
Fotografiet er tatt ca. 1895, og viser Ildlendere av Ona-stammen.
03_Globus7SamfunnElev.indd 40 05.03.2009 14:30:02
41
Internasjonalt samarbeid
Mursiene er nomader som fl ytter rundt med kveget sitt, men de står i fare for å bli nektet tilgang til de områdene kveget har beitet på i generasjoner. Mursiene har skrevet under (med tommelfi ngeravtrykk) på papirer de ikke forsto, sies det, der de uten betaling gir opp rettighetene til områdene. Mursienes tradisjonelle leveområder skal bli til en nasjonalpark som vil trekke turister for safari og jakt.
Nenetserne i RusslandRussland har mange urfolk som holder til i de russiskeuropeiske nordområdene. Nenetserne lever på tundraen i Nord-Russland. Det er omtrent 35 000 av dem. Som mursiene i Etiopia bor ikke nenetserne fast på ett sted, de er nomader som fl ytter dit reinsdyrene kan beite. Reindrift er fortsatt en viktig næringsvei for nenetserne, men nenetsernes tradisjonelle levesett trues i dag av olje- og gassutvinning. Midt på 1950-tallet måtte nenetsiske familier på Novaja Semlja fl ytte da myndighetene skulle starte et enormt atomprøvesprengningsprogram. Rett etter kom geologene til nenetsernes områder; de fant olje og gass, og så kom de store maskinene, beltekjøretøyer, boretårn og arbeidere. Jakten på olje og gass ødelegger stadig større beiteområder, og når industrien fl ytter seg til nye områder, ligger det alltid jernskrap, rustent utstyr og søppel igjen. Både militær aktivitet og industri har forurenset store områder der nenetserne bor.
Fotografi fra 2005. En nenets-gutt og familien hans på boplassen i Sibir, 3800 km nordøst for Moskva.
Fotografi fra 2000. Mursiene ser på leppeplaten som et smykke.
03_Globus7SamfunnElev.indd 41 05.03.2009 14:30:05
Visste du at................
.......
42
• De fl este muslimske land har valgt en rød halvmåne som symbol i stedet for et kors. Organisasjonen kalles da for Røde Halvmåne.
• I 2006 kom et symbol som skulle være helt nøytralt. Symbolet er en krystall,
og organisasjonene kalles da for Røde Krystall.
• Henry Dunant var den første som fi kk Nobels fredspris.
• Røde Kors har fått Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.
Røde KorsI 1859 var Frankrike og Sardinia i krig med Østerrike.
En sveitser som het Henry Dunant, organiserte
hjelpearbeidet for å ta seg av de sårete, uansett hvilken
nasjon de var fra. Siden kom han på tanken om å lage
frivillige hjelpeforeninger. Dette var begynnelsen på det
som nå heter Røde Kors, og Henry Dunant regnes som
stifteren av organisasjonen.
Røde Kors har et valgspråk, «Per humanitatem
ad pacem». På norsk betyr det «gjennom
medmenneskelighet til fred». Arbeidet deres handler
nettopp om å beskytte menneskers liv og rettigheter
Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon.
Bilde fra matutdeling i Kibera-slummen i Nairobi, Kenya, januar 2008.
03_Globus7SamfunnElev.indd 42 05.03.2009 14:30:14
43
Internasjonalt samarbeid
og på den måten arbeide for fred i hele verden. En stor
del av arbeidet til Røde Kors er å yte nødhjelp, både i
krigssituasjoner og ved naturkatastrofer.
Røde Kors har foreninger i 175 land og har omtrent
100 millioner medlemmer. Det er verdens største
humanitære organisasjon. Røde Kors er politisk og
religiøst uavhengig. Det betyr at de ikke velger side i
en konfl ikt. De hjelper alle mennesker. Røde Kors kan
sende bilene og medarbeiderne sine inn i et område
som er rammet av krig, fordi alle vet at Røde Kors er en
nøytral organisasjon.
Røde Kors gir nødhjelp i krig og ved naturkatastrofer.
Røde Kors er politisk og religiøst uavhengig.
03_Globus7SamfunnElev.indd 43 05.03.2009 14:30:22
Utviklingssamarbeid 2007
Andre samarbeidslandHovedsamarbeidsland
Guatemala
Mali
Nigeria
AngolaZambia
Sør-Afrika
MalawiMadagaskar
Sri Lanka
Øst-Timor
TanzaniaKenya
Vietnam
I n d o n e s i a
Kina
PakistanNepal
Bangladesh
Afghanistan
UgandaEtiopia
EritreaSudan
Mosambik
Detpalestinske
området
Nicaragua
Fakta om.....................
.......
44
Norsk bistandNorge bidrar med hjelp til utvikling i fattige deler av verden. I 2006 ga Norge 18,9 milliarder, og i 2007 gav den norske regjeringen nesten 21 milliarder kroner til utviklingssamarbeid og nødhjelp. En stor del av de pengene som går til å hjelpe fattige land, går gjennom FN-organisasjonene. En slik organisasjon er Verdensbanken. Den skal bekjempe fattigdom gjennom å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland. I Verdensbanken kan utviklingsland søke om å låne penger til prosjekter som skal bedre velstanden til befolkningen i landet.
Norge har også en egen organisasjon, NORAD, som arbeider med utviklingshjelp. NORAD er en del av
det norske utenriksdepartementet og fordeler blant annet penger til utviklingsprosjekter i mange land. NORAD har selv folk som arbeider for seg, men mye av pengene til utviklingshjelp deles ut til organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og andre organisasjoner som driver utviklings- og nødhjelpsprosjekter i ulike land.
Norge har noen hovedsamarbeidsland som utviklingshjelpen rettes spesielt mot. I 2006 fordelte NORAD penger til prosjekter i 25 land. Sju av disse landene kalles hovedsamarbeidsland, som Norge har et langsiktig utviklingssamarbeid med. Fem av dem ligger i Afrika, og to i Asia (merket med grønt på kartet).
03_Globus7SamfunnElev.indd 44 05.03.2009 14:30:25
45
ISLAND
SVERIGE
NORGE
FINLAND
DANMARKSTOR-BRITANNIA
IRLAND
FR ANKRIKE
NL.
B.
LUX.
TYSK-LAND
POLEN
TSJ.SL.
ØST.SVEITS UNGARNROMANIA
BULGARIASPANIA
PORT
UG
AL
ITALIA
HELLAS
KYPROS
A.
SERBIA
T YRKIA
MAROKKO ALGERIE TUNISIA MALTA
MA.M.
B.H.
S. K.
ESTLAND
LITAUEN
LATVIA
L.
EU og EØS 2007Medlemsland i EU
Kandidatland til EU-medlemskapEØS-land
SL.B.H.
S.K.
MA.A.
L.SloveniaKroatia
Bosnia-HercegovinaSlovakia Makedonia
M. Montenegro
Albania
Liechtenstein
RUSSLAND
UKRAINA
HVITE-RUSSLAND
MOLDOVA
Internasjonalt samarbeid
EU – Den europeiske unionenI 1945 var den andre verdenskrigen over. På 30 år hadde
Europa gjennomlevd to verdenskriger. Tanken om et
samarbeid mellom landene i Europa begynte å vokse
fram. Hvis landene kunne samarbeide om en bestemt
sak, ville de bli knyttet tettere sammen. De ville bli mer
avhengige av hverandre, og da ville det ikke så lett bli
krig. Seks land innledet et samarbeid, og i 1957 ble
EF opprettet. EF står for det europeiske fellesskapet.
Siden har fl ere land kommet med, og samarbeidet har
utviklet seg videre. I 1993 ble navnet forandret til Den
europeiske unionen, eller EU som vi ofte forkorter det
til. I dag har EU 27 medlemsland.
EU jobber med samarbeid blant landene i Europa.
EU er en forkorting for Den europeiske unionen.
03_Globus7SamfunnElev.indd 45 05.03.2009 14:30:29
46
Samarbeidssaker i EU
I starten så noen for seg at Europa kunne bli et stort,
felles marked der landene lett kunne handle med
hverandre. Det koster penger å føre varer inn i et
annet land. Det kaller vi å betale toll. Tanken var at
de landene som ble medlem av et slikt felles marked,
skulle slippe å betale toll når de fraktet varer over
grensen til et av de andre landene. Folk skal også kunne
bevege seg fritt mellom medlemslandene. Det skal ikke
være passkontroll ved grensene, og det skal være lett
for folk å ta seg jobb og starte bedrift i et av de andre
medlemslandene.
Etter hvert har samarbeidet utviklet seg til å gjelde
fl ere områder enn dette. I noen saker lager EU lover
og regler som alle medlemslandene er nødt til å følge.
I andre saker kan landene bestemme selv. Vi skal se på
noen eksempler:
Landbruket
EU-landene har mange felles regler i saker som gjelder
landbruket. Blant annet har EU bestemt minstepriser
for de ulike varene som bøndene produserer.
Rettigheter for dem som arbeider
Ingen arbeidere i EU-land skal arbeide mer enn 48
timer i uka, og de skal ha minst 4 ukers ferie i året.
Dette er et minstekrav, men landene har lov til å gi
arbeiderne bedre ordninger.
Miljøvern
EU-landene samarbeider om miljøspørsmål. De
arbeider blant annet for å redusere utslippene av den
skadelige gassen CO2.
Tanken bak EU var at det skulle være lettere for landene å handle med hverandre.
I EU samarbeider medlemslandene om mange saker.
EU kan lage lover som medlems -landene må følge.
03_Globus7SamfunnElev.indd 46 05.03.2009 14:30:31
47
Internasjonalt samarbeid
Skole og helse
I saker som gjelder skole- og helsevesen, har EU ingen
felles lover. Medlemslandene bestemmer selv hvordan
skolesystemet og helsevesenet skal være.
Valuta
Mange av EU-landene har en felles valuta (myntenhet).
Den heter euro (€).
Norge og EU
Norge er ikke medlem i EU. Politikerne i Norge har i
mange år diskutert om vi skulle bli medlem i EU eller
ikke. Folket har fått si sin mening om denne saken to
ganger, ved folkeavstemninger. Den første var i 1972,
den andre i 1994. Begge gangene stemte folket nei til
EU. I den siste avstemningen var resultatet ganske jevnt,
47,8 % stemte ja, og 52,2 % stemte nei.
Norge er ikke medlem i EU.
Mange ga uttrykk for sine meninger i demon-strasjoner for eller mot EU. Dette bildet er fra en «Nei til EU»-demon-strasjon i 1994.
03_Globus7SamfunnElev.indd 47 05.03.2009 14:30:32
48
Norge samarbeider tett med EU selv om vi ikke
er medlem der. Forskning, utdanning, kultur,
miljø, næringsliv, helse og mattrygghet er noen av
samarbeidsområdene.
EØS
EØS er en avtale mellom Island, Norge, Liechtenstein
og EU. EØS står for Europeisk Økonomisk Samarbeids-
område og handler spesielt om økonomi og handel.
Avtalen betyr at de tre landene må følge nesten alle
lover som blir vedtatt i EU. Dette gjelder ikke lover om
jordbruk og fi ske.
EØS er en avtale om økonomisk samarbeid med EU.
Norge samarbeider med EU om mange saker.
Mange syns at de nye bilskiltene likner for mye på bilskiltene i EU. Noen EU-motstandere klistrer derfor over nasjonalitetsmerket og flagget.
Norge er pålagt å gjen-nomføre kontroll av alle biler. Denne kontrollen kaller vi EU-kontroll eller EØS-kontroll.
03_Globus7SamfunnElev.indd 48 05.03.2009 14:30:49
49
Internasjonalt samarbeid
Andre samarbeidsorganisasjoner som Norge er med i
Europarådet
Europarådet ble grunnlagt i
1949 og jobber for å fremme
demokrati, frihet for menneskene
og menneskerettigheter. Et land
som vil bli medlem av Europarådet,
må være demokratisk og godta
menneskerettighetene. I dag har
Europarådet 46 medlemsland.
Europarådet har en
menneskerettighetsdomstol.
Medlemsland som bryter
menneskerettighetene, kan bli dømt i
denne domstolen.
WTO (World Trade Organization / Verdens handelsorganisasjon)
I Norge produserer vi ulike varer, men vi produserer
ikke alt vi trenger selv. Derfor må vi kjøpe en del varer
fra andre land. Noe av det vi produserer i Norge, selger
vi til land som trenger disse varene. På denne måten
handler landene med hverandre.
WTO er en organisasjon som jobber for at alle
land skal ha de samme reglene når de handler med
hverandre. På den måten blir handelen mellom ulike
land mest mulig rettferdig.
I 2007 var Norge et av 151 medlemsland i WTO.
Dommere i den Europeiske menneskerettighetsdom-stolen under en rettssak.
03_Globus7SamfunnElev.indd 49 05.03.2009 14:30:59
50
Nato
Nato er en forsvarsallianse som ble stiftet i 1949.
Nato skal garantere medlemmene frihet, sikkerhet og
uavhengighet, men også bidra til å styrke demokratiet.
Nato-avtalen sier at et angrep på ett medlemsland er et
angrep på alle Nato-land. Ingen land kan gå til krig mot
et annet Nato-land uten å gå til krig mot hele Nato.
Nato har også fått i oppdrag av FN å sende soldater
til områder der det er eller har vært krig. Soldatenes
oppgave er å skape eller bevare freden i disse områdene.
Nato er et forsvarssamarbeid.
Norske soldater, ISAF-styrken (International Security Assistance Force) på oppdrag i Afghanistan (2005).
03_Globus7SamfunnElev.indd 50 05.03.2009 14:31:03
51
Internasjonalt samarbeid
1 Hva mener vi med internasjonalt samarbeid?
2 Nevn eksempler på saker der det lønner seg å samarbeide med andre land.
3 Hva er FNs viktigste oppgave? 4 Hvilke sju grupper er
menneskerettighetene delt inn i? 5 Hva handler FNs tusenårsmål om? 6 Hva er UNICEF? 7 Hvilken av FNs særorganisasjoner
jobber med urfolks rettigheter? 8 Hva jobber Røde Kors med? 9 Nevn noen samarbeidssaker i EU.
10 Skriv artikkel 1 i FNs erklæring om menneskerettigheter. Illustrer teksten.
11 Velg en av gruppene som menneskerettighetene er delt inn i. Finn ut mer om rettighetene i denne gruppa. Presenter innholdet for andre i klassen.
12 Bruk ulike kilder i tillegg til elevboka. Lag en presentasjon av arbeidet til UNICEF.
13 Forklar hvorfor urfolk trenger egne rettigheter, og nevn noen av punktene i ILOs konvensjon.
14 Velg et av urfolkene som er presentert i elevboka. Skriv nøkkelord fra teksten, og gjen-
fortell innholdet muntlig.15 Tegn de tre ulike symbolene til
Røde Kors, og skriv en tekst som forklarer dem.
16 Hva mener vi med at Røde Kors er en nøytral organisasjon?
17 Hva var tanken bak å opprette EF?18 Skriv en faktatekst: Norge og EU.19 Velg en organisasjon som jobber
med internasjonalt samarbeid, som du vil fi nne ut mer om. Lag spørsmål du vil fi nne svar på. Bruk fl ere ulike kilder. Velg hvordan du vil presentere stoffet.
20 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
21 Finn mer informasjon om FNs tusenårsmål på nettstedet til Globus. Lag et foredrag der du presenterer stoffet.
22 Lag en oversikt over ulike samarbeidsorganisasjoner Norge er med i, og hva de arbeider med.
23 Velg en urbefolkning du vil vite mer om. Bruk ulike kilder, og lag en presentasjon av stoffet.
24 Lag en stor veggplakat som presenterer mer om FN og deres arbeid.
Oppgaver
03_Globus7SamfunnElev.indd 51 05.03.2009 14:31:17
52
4 Renessanse og opplysningstid
Har du sett Mona Lisa med sitt gåtefulle smil?Slik malte Leonardo i en ny, naturlig stil.Det kalles renessansekunst og henger i Paris.Et mesterverk av første sort som har en skyhøy pris.
”
”I dette kapitlet skal du lære• hva ordet renessanse betyr• om kunstnerne Michelangelo og Leonardo da Vinci• hva vitenskapen fant ut om naturen og universet• hvordan kong Ludvig 14. styrte Frankrike• nye ideer som kom i opplysningstiden
Maleri av Jan Matejko, 1872, «Copernicus i samtale med Gud» Copernicus ga oss et nytt verdensbilde
04_Globus7SamfunnElev.indd 52 05.03.2009 14:36:25
53
Renessanse og opplysningstid
Mellom år 1400 og 1600 ble noen kjøpmenn i Italia så rike at de ikke ville la konger, adelsmenn og prester bestemme over seg lenger. De rike italienerne ble mer opptatt av livet her på jorda enn det som skulle skje etter døden, og de brukte mye penger på å utsmykke husene og byene de bodde i. På denne tiden prøvde kunstnerne som lagde malerier, statuer og bygninger, å etterlikne kunstverk fra det gamle Hellas og Romerriket. Denne tiden kaller vi renessansen. På 1500- og 1600-tallet gjorde noen vitenskaps-menn fl ere viktige oppdagelser. De fant ut mye nytt om hvordan himmelrommet og naturen er bygd opp og slo fast at jorda går i bane rundt sola. Kongene i Europa hadde stor makt. Rundt år 1700 var Ludvig den 14. av Frankrike den mest kjente av dem, men på 1700-tallet begynte noen fi losofer å kritisere både kongemakten, kirken og adelen. De mente at menneskene var født frie og i stand til å styre seg selv ved hjelp av sin egen fornuft. Denne tiden kaller vi opplysningstiden.
Renessansen i ItaliaNord-Italia blir et sentrum for handel og kunst
I slutten av middelalderen ble fl ere
og fl ere kjøpmenn i byene rikere. De
rikeste av dem bodde i de italienske
byene Venezia, Genova, Milano og
Firenze. De tjente mye på å lage og å
selge ulltøyer, men noen familier ble
også rike av å låne ut penger med
renter.
Italienske pengevekslere.Ordet «bank» kommer fra det italienske ordet «banco», som betyr penge-vekslers disk.
04_Globus7SamfunnElev.indd 53 05.03.2009 14:36:49
54
Noen viktige renessansebyerog handelsveier
Handelsveier
GenovaMilanoVeneziaFirenze
Bystater i Italia:
London
Brugge
Antwerpen
Troyes
Paris
Buda
Köln
GdanskHamburg
Lübeck
Krakow
WroclawFrankfurt
Augsburg
Salzburg
Nürnberg
Leipzig
Lüneburg
StralsundRostock
Wien
VeneziaGenova
Torino
SienaLucca
Milano
Geneve
Firenze
Roma
Napoli
Barcelona
Valencia
Madrid
Tlemcen
Sevilla
Lisboa
Lyon
Avignon
Marseille
DETOSMANSKE
RIKET
Corsica
Sardinia
Orientvarer
Orientvarer
Pengeutlånerne brydde seg ikke om at kirken så på
rentebetaling som synd. For dem var god fortjeneste,
rikdom og konkurranse noe positivt. Folk som driver
forretninger med slike mål, blir kalt kapitalister.
Andre italienere tjente godt på å kjøpe krydder, silke,
gull og elfenbein fra Asia og Afrika i arabiske havner
i Middelhavet. Mesteparten av disse luksusvarene ble
solgt videre til Vest- og Nord-Europa.
Noen av de rike kjøpmennene ville ikke at konger,
keisere eller paven i Roma skulle bestemme over dem
lenger. De rike italienerne ville styre selv, og de ble mer
opptatt av livet her på jorda enn av det som skulle skje
etter døden.
Når vi besøker Nord-Italia i dag, kan vi fremdeles
se hvordan de velstående familiene som bodde der
mellom 1400 og 1600, hadde evne til å glede seg over
livet. Flere av dem brukte store summer på å betale
arkitekter, byggmestre, malere, bildehoggere og andre
Kartet viser de mest kjente italienske renessan-sebyene, og noen viktige handelsveier og byer i Europa på 1400-tallet.
De italienske kjøpmennene ville ha mer makt.
De rike italienerne gjorde byene vakre.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:54 05.03.2009 14:36:57
55
Renessanse og opplysningstid
kunstnere for at det skulle bli så vakkert som mulig
i byene de bodde i. Der bygde de strålende palass til
familiene sine og ga store summer til nye rådhus, kirker
og klostre.
Alle de fremste kunstnerne som levde på denne tiden,
hadde en ting til felles: De ville ikke lenger lage kunst
på den livløse måten som var så typisk i middelalderen.
De begynte å studere statuer og bygninger fra det gamle
Hellas og Romerriket for å få ideer til å lage malerier,
skulpturer og byggverk som var mest mulig naturlige.
Det var akkurat som om interessen for den greske og
romerske kulturen ble «født på nytt». Derfor har det
blitt vanlig å kalle århundrene mellom 1400 og 1600 i
Italia for renessansen, som nettopp betyr «gjenfødelse». Domkirken i Firenze
Kunstnerne ville lære av det gamle Hellas og Romerriket.
Renessanse betyr «gjenfødelse».
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:55 05.03.2009 14:37:01
Fakta om.....................
.......
56
I et kunstgalleri i Firenze står det en statue av den
unge David før han ble jødenes konge. Den ble hogd
av Michelangelo like etter år 1500. Michelangelo
har framstilt ham i det øyeblikket han snur seg for å
slåss mot kjempen Goliat. Når vi ser på den, er det
lett å legge merke til at kunstneren har blitt inspirert
av gamle romerske og greske statuer. Det er også
tydelig at det ikke lenger var noen skam å vise nakne
kropper. Mennesket var skapt av Gud, og nakne, vakre
mennesker fortalte bare om Skaperens renhet og
himmelens skjønnhet på en naturlig måte.
Familien de’ MediciPå 1400- og 1500-tallet var de’ Medici den mektigste familien i Firenze. Mediciene opprettet kontorer som lånte ut penger i fl ere europeiske byer, og de brukte mye av det de tjente, på å gjøre Firenze til et sentrum for renessansekulturen. De brukte store summer på å kjøpe gammel gresk og romersk litteratur og samlet den i et bibliotek der forskere
kunne studere bøkene i fred. Mediciene opprettet et akademi for at lærde mennesker kunne studere tankene til Platon og andre greske fi losofer. Tidens fremste kunstnere, med Michelangelo i spissen, fi kk i oppdrag å gjøre byen til den vakreste i Italia med nye bygninger, statuer og malerier. Mange av maleriene ble utstilt i et stort kunstgalleri.
Lorenzo de’ Medici omgitt av kunstnere som studerer Michelangelos «Faun».
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:56 05.03.2009 14:37:05
57
Renessanse og opplysningstid
Kunstnerne syntes heller ikke at det var noe galt å vise
avkledde mennesker når de skulle utsmykke kirker og
klostre. Et godt eksempel på det er de store maleriene
som Michelangelo lagde for paven i kapellet hans i Roma.
Gjennom disse kunstverkene ble mange fortellinger fra
bibelhistorien framstilt på en helt ny måte.
Det ble også vanlig å bygge palass og kirker med søyler,
runde buer og kupler i stedet for å bruke spisse buer
og høye spir, slik vi er kjent med fra Nidarosdomen
og andre middelalderbygninger. Det fl otteste
eksempelet på den nye måten å bygge på er kuppelen
på Peterskirken i Roma, som ble reist på slutten av
1500-tallet etter Michelangelos tegninger.
Gud gir liv til Adam. Maleri i Det sixtinske kapell i Roma.
Området rundt Peters kirken i Roma er en egen stat som styres av paven.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:57 05.03.2009 14:37:26
58
Den dyktigste av de italienske renessansemalerne
var nok Leonardo da Vinci (1452–1519). Han var en
mester i å få fram menneskelige følelser, bevegelse, lys
og skygge, og han klarte å skape et spesielt inntrykk
av rom og dybde i bildene sine. Dette kan vi se svært
godt på veggmaleriet Nattverden, som fi ns i et kloster i
Milano. I fl ere hundre år har mennesker blitt imponert
over hvordan kunstneren har klart å skildre disiplenes
reaksjoner da Jesus sa: «En av dere skal forråde meg.»
Leonardos mest kjente kunstverk er maleriet Mona
Lisa. Bildet henger nå i kunstmuseet Louvre i Paris, og
mange mener at det er verdens mest berømte maleri.
Leonardo var også en stor oppfi nner. Han
konstruerte blant annet en dykkerdrakt, tegnet en
fallskjerm og et helikopter, og han planla å bygge et
fl y som liknet en fugl. Nesten ingen tok oppfi nnelsene
hans alvorlig, så de fl este av dem ble glemt og funnet
opp på nytt fl ere hundre år seinere. Leonardo var altså
Leonardo da Vinci var både en dyktig kunstmaler, vitenskapsmann og oppfi nner.
Leonardo da Vincis maleri, Nattverden.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:58 05.03.2009 14:37:35
59
Renessanse og opplysningstid
Skisse av helikopter, datert 1493.
langt forut for sin tid, og han var utvilsomt et av de
største genier som noen gang har levd.
Leonardo gjorde noe som var strengt forbudt. I største
hemmelighet skar han opp lik for å undersøke hvordan
menneskekroppen
så ut inni. Han lagde
hundrevis av tegninger
av knokler, muskler,
sener, hjertet og andre
organer, og han var den
første som viste hvordan
et foster lå plassert i
livmoren.
Den nysgjerrigheten og
vitelysten som var så
typisk for Leonardo og den tiden han levde i, smittet
over på fl ere og fl ere områder. Etter hvert ble det om
å gjøre å få vite mer om den verden vi lever i, om det
«verdslige», om verdensrommet, menneskekroppen,
naturkreftene og de store verdenshavene.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:59 05.03.2009 14:37:45
60
Ny naturvitenskapEn dag omkring år 1600 lekte to barn i verkstedet til
den hollandske brillemakeren Hans Lippershey. Under
leken fant barna på at de skulle legge to brilleglass etter
hverandre for å se på kirketårnet i byen. Da oppdaget
de noe morsomt: Tårnet ble forstørret! Barna ba
brillemakeren om å komme og se. Han bøyde seg ned,
kikket gjennom brilleglassene og fi kk plutselig en god idé:
«Hvis jeg setter to brilleglass inn i to rør, som skyves inn i
hverandre, kan jeg lage et instrument som gjør det mulig
å se ting som ligger langt vekk mye tydeligere!»
Slik blir det fortalt at Hans Lippershey fi kk hjelp til
å fi nne opp kikkerten, og det tok ikke lang tid før den
ble tatt i bruk i mange land. Særlig sjøfolk, offi serer og
astronomer var begeistret for den nyttige oppfi nnelsen.
Går ikke sola rundt jorda …?
En av astronomene som ble svært interessert i
kikkerten, var italieneren Galileo Galilei (1564–1642).
Han bygde selv en god stjernekikkert, og en natt i året
1610 rettet han den spent mot himmelen. Etter å ha
studert sola, månen og fl ere av planetene kom han fram
til at jorda går i bane rundt sola – ikke omvendt, slik
kirken og de lærde mente på denne tiden. De trodde
også at månen, sola og planetene var festet til fl ere
gjennomsiktige skall, som dreide rundt jordkloden.
Alt som fantes i verden, var etter deres mening skapt
og holdt i gang av Gud, som oppholdt seg i himmelen
sammen med englene.
Galileo Galilei gjorde mange nye oppdagelser med
stjernekikkerten sin: Han så at det fi ns fjell på månen,
at sola har fl ekker, og at Jupiter har fl ere måner. Galilei
var også dyktig i matematikk og fysikk.
Hans Lippershey oppfant kikkerten.
Galilei studerte himmelrommet med en stjernekikkert.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:60 05.03.2009 14:38:05
61
Renessanse og opplysningstid
Allerede tidlig på 1500-tallet hadde den polske
astronomen Nicolaus Copernicus (1473–1543) utført
målinger av planetenes baner og kommet fram til det
samme som Galilei, men han var redd for å gå imot
kirkens lære om himmelrommet. Først like før han
døde i 1543, ble han overtalt til å gi ut en bok der han
fortalte om undersøkelsene sine. Men det var få som
var enig med ham i at jorda gikk rundt sola, og kirken
prøvde å stoppe folk som mente noe slikt.
Italieneren Giordano Bruno var en av dem som fi kk
det vanskelig. Han skrev ikke bare at jorda gikk rundt
sola, men at verdensrommet var uten grenser, og at
det fantes planeter der ute som liknet på kloden vår.
Bruno ble arrestert for meningene sine, og han måtte
sitte i fengsel i åtte år før han ble stilt for retten. Under
rettssaken nektet han å gå med på at han hadde tatt feil,
noe som endte med at han ble dømt til døden. I år 1600
ble han brent på bålet på Blomstertorvet i Roma.
Nicolaus Copernicus regnet ut at jorda gikk rundt sola.
Giordano Bruno ble brent for meningene sine.
Slik ble Copernicus nye verdensbilde vist i en bok fra 1500-tallet.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:61 05.03.2009 14:38:08
62
Da Galileo Galilei kom fram til at både Copernicus og
Bruno hadde hatt rett, grep den katolske kirken inn
på nytt. Galilei måtte reise til Roma for å diskutere
synspunktene sine med lederne i kirken, men verken
paven eller biskopene ville gå med på at jorda gikk
rundt sola. I stedet ble han truet med å bli pint dersom
han ikke trakk tilbake meningene sine.
Galilei klarte ikke å stå imot presset fra prestene, og
i 1633 bestemte han seg for ikke å ta hensyn til det han
egentlig mente var riktig. Han sto fram og erklærte
høytidelig at han ikke lenger trodde på det Copernicus
hadde funnet ut. Samtidig lovte han «å tro på alt kirken
lærer». Etter dette ble han tvunget til å bo i et hus langt
ute på landet, og resten av livet ble han passet på av
strenge vakter.
Det tok lang tid før den katolske kirken ville
innrømme at både Copernicus, Bruno og Galilei
hadde hatt rett. Det skjedde først på begynnelsen av
1800-tallet.
Galilei blir forhørt av kirkens menn.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:62 05.03.2009 14:38:47
63
Renessanse og opplysningstid
Vitenskapelige framskritt 1500–1750
I Europa brukte legene i middelalderen en lærebok
om menneskekroppen som hadde blitt skrevet av
en greker fl ere hundre år før Kristus. Boka var full
av feil fordi forfatteren ikke hadde gjort skikkelige
undersøkelser. Det var nemlig forbudt å åpne kroppene
til døde mennesker. Først på 1500-tallet begynte noen
medisinere å skjære opp lik for å fi nne ut hvordan
kroppen er inni. Den mest berømte av dem var
tyskeren Andreas Vesalius, som ga ut en ny bok i 1543
om anatomi. Dette ordet kommer fra gresk og betyr
egentlig «å skjære opp». Boka til Vesalius ble den
viktigste læreboka for legestudenter i fl ere hundre år.
Vesalius ga ut en ny lærebok om menneskekroppen.
Forsiden til Andreas Vesalius’ bok om menneskekroppen.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:63 05.03.2009 14:38:52
64
Matematikeren og fysikeren Isaac Newton (1642–1727)
har blitt kalt en av verdens største vitenskapsmenn.
Han fant ut hvordan tyngdeloven virket. Tyngdeloven
forklarer blant annet hva som skjer når et eple faller
ned på bakken, og når planetene går i baner rundt sola.
Newton oppdaget også at en lysstråle som passerer
gjennom et slipt glass, blir delt opp i fl ere farger.
Den svenske botanikeren Carl von Linné lagde et nytt
system for å beskrive hvordan planter er i slekt med
hverandre. Han gjorde det samme for dyr. Linné skapte
orden og oversikt for forskere over hele verden som
studerer naturen.
Den danske vitenskapsmannen Ole Rømer, som
studerte stjernehimmelen fra sitt observatorium
utenfor København, klarte på slutten av 1600-tallet
å fi nne ut at lyset har en bestemt hastighet. Rømer
lagde også en egen temperaturskala. Den er ikke i bruk
lenger, men Gabriel Fahrenheit, som besøkte Rømer i
1708, lærte av Rømers arbeid og lagde sin egen skala
i 1724. Fahrenheitskalaen er fortsatt i bruk i noen
land, men den mest brukte temperaturskalaen i dag er
Celsiusskalaen. Carl von Linné oppkalte den etter den
svenske vitenskapsmannen Anders Celsius som oppfant
skalaen i 1742.
Isaac Newton fant ut hvordan tyngde-loven virket.
Linné skapte orden og oversikt for forskere som studerer naturen.
Denne blomsten har fått navn etter Carl von Linné og heter Linnea (Linnea Borealis).
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:64 05.03.2009 14:38:58
65
Renessanse og opplysningstid
1 Hvorfor ble noen italienske kjøpmenn rike mot slutten av middelalderen?
2 Hva brukte de rike italienerne penger til?
3 Hva betyr ordet «renessanse»? 4 Hvilket berømt kunstverk har
Michelangelo lagd? 5 Hva heter Leonardo da Vincis to
mest berømte bilder? 6 Hva oppdaget Galileo Galilei? 7 Hvorfor ble Giordano Bruno
dømt til døden? 8 Hva er Isaac Newton kjent for? 9 Hva er Carl von Linné kjent for?
10 Hva var forskjellen på kunst i middelalderen og i renessansen?
11 Diskuter: Hva kan være grunnen til at Mona Lisa blir kalt «verdens mest berømte maleri»?
12 På hvilke områder var Leonardo da Vinci forut for sin tid?
13 Finn bilder fra renessansen på internett og i bøker. Skriv bildetekster, og lag en utstilling.
14 Diskuter: Hvorfor trodde folk i middelalderen at sola gikk rundt jorda?
15 Dramatiser historien om hvordan kikkerten ble oppfunnet.
16 Skriv nøkkelord fra avsnittet «Ny naturvitenskap». Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene.
17 Bruk disse ordene til å skrive en faktatekst: Andreas Vesalius, anatomi, Isaac Newton, eple, planeter, lysstråler, Carl von Linné, planter, dyr, orden.
18 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
19 Renessansen fi kk betydning for kunstnere utenfor Italia. Finn fakta om og kunstverk av Jan van Eyck og Albrecht Dürer. Lag en muntlig framføring.
20 Lag et foredrag om Leonardo da Vinci. Bruk ulike kilder for å fi nne informasjon.
21 Lag et dikt eller en tegneserie om Giordano Bruno.
22 Finn informasjon om Tycho Brahe. Presenter stoffet slik du vil.
Oppgaver
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:65 05.03.2009 14:39:00
66
Solkongen
På 1600- og 1700-tallet var den franske kongen en
av Europas mektigste herskere, og mange mennesker
utenfor Frankrike var opptatt av å etterlikne alt som
var fransk. Rike og mektige europeere beundret franske
bygninger, klær, møbler og malerier, og alle som ønsket
å være riktig fi ne, måtte lære seg det franske språket.
Den mest berømte av de franske kongene var Ludvig
den 14., som levde fra 1638 til 1715. Når han styrte
Frankrike, snakket han som regel med rådgiverne sine
før han kom fram til hva som skulle gjøres, men til
slutt var det alltid han selv som bestemte. Det var altså
Ludvig som hadde det siste ordet når det skulle lages
nye lover, og når det ble avgjort hvor mye
franskmennene skulle betale i skatt, og hva
skattepengene skulle brukes til. Kongen
kunne også suverent bestemme om landet
skulle begynne en krig. «Staten – det er
meg!» sa Ludvig.
I solkongens rike måtte alle rette
seg etter kongens befalinger. Folk som
kritiserte ham, kunne bli arrestert av
politiet og sendt til fengselet Bastillen i
Paris. Der kunne de sitte i årevis uten at de
ble stilt for retten og dømt.
Ludvig mente selv at han hadde fått
makten sin direkte fra Gud, og han valgte
sola til sitt merke. Med dette ville han vise
at han var verdens midtpunkt, og at han
var den fremste av alle konger.
Ludvig den 14. – den eneveldige kongen
Ludvig den 14. kunne bestemme alt.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:66 05.03.2009 14:39:08
67
Renessanse og opplysningstid
Versailles
I Versailles, ca. tjue kilometer utenfor Paris, bygde
Ludvig et av det fl otteste slottene i Europa med plass
til omkring 10 000 mennesker. Over 30 000 arbeidere
brukte nesten 50 år på å få det ferdig.
De romslige bygningene ble fylt med vakre møbler,
søyler og trapper av marmor, skulpturer, veggtepper,
malerier, speil og dekketøy av det fi neste porselen. Om
kveldene tente tjenerne tusenvis av talglys i lysestaker
og lysekroner som forbrente så mye oksygen at folk
besvimte i noen av rommene! Speilsalen ble den
fl otteste delen av slottet. Den er 13 meter høy, 10 meter
bred og 72 meter lang.Speilsalen i Versailles
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:67 05.03.2009 14:39:17
68
Rundt slottet ble det anlagt en praktfull park med
plener, alleer, blomsterbed, hekker, statuer og busker.
Parken er full av stier og veier, og fl ere steder fi ns det
fi skedammer og fontener. For å skaffe nok vann til alle
fontenene måtte det bygges en vannledning fra elva
Seinen. Dette kostet nesten halvparten av hva det kostet
å bygge slottet.
Når vi besøker slottet i dag, ser alt så fi nt ut, men
for dem som oppholdt seg der på 1700-tallet, var det
nok ikke slik bestandig. Det var umulig å varme opp
de store salene om vinteren, så det var ikke uvanlig
at vinen på bordene frøs til is. Det fantes heller ikke
noen doer på slottet, så folk tisset i krokene og gjorde
fra seg bak busker og trær. Når lukten fra all urinen og
avføringen ble for sterk, måtte alle som oppholdt seg
der, dra på tur, mens slottet ble vasket og reingjort.
Slik tenkte en maler seg at slottet i Versailles så ut fra lufta på 1700-tallet.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:68 05.03.2009 14:39:24
Visste du at................
.......
69
Renessanse og opplysningstid
• Ludvig den 14. hadde dårlige tenner. I 40-årsalderen hadde han bare noen få tannstubber igjen i munnen.
• Kongen var en storeter, hadde ofte vondt i magen og var mye plaget av gikt.
• Ludvig var gift med Maria Theresia av Spania. Dronningen fi kk seks barn,
men fem av dem døde tidlig. Kongen fi kk også barn med andre kvinner enn dronningen. Ludvig var for eksempel far til de fi re barna til den unge hoffdamen Louise de Lavallier. Da kongen forelsket seg i en annen adelsdame, gikk Louise i kloster.
En dag hos Ludvig den 14.
Hver morgen ble kongen vekket av en tjener, som sto
klar med et vaskevannsfat til morgenvasken. Etter å ha
fått på seg undertøyet og buksene, ble kongen dusjet
med en liten parfymefl aske, før dørene til soveværelset
gikk opp. Så trådte en utvalgt gruppe av prinser,
prinsesser, offi serer og andre fornemme mennesker inn
i rommet for å ønske kongen god morgen. De bukket
og neiet og overøste kongen med skryt og smisking, før
de kjempet om å få knytte Ludvigs halstørkle, spenne
på ham skoene, rekke ham hanskene og gi ham stokken.
Etter dette trakk de seg tilbake, for da var det tid for
kongens morgenbønn.
Når kongen hadde spist frokost, gikk han inn
i arbeidsværelset for å diskutere styret av landet
sammen med ministere og embetsmenn. Utpå
formiddagen spaserte han til slottskirken for å delta i
en morgenmesse. Etter messen hendte det ofte at han
mottok folk fra forskjellige deler av landet som ønsket å
legge fram viktige saker for kongen.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:69 05.03.2009 14:39:30
70
Etter å ha spist middag ved ett-tiden, gikk kongen som
regel tilbake til arbeidsværelset sitt eller dro på jakt.
Seinere hygget han seg sammen med noen av mennene
og kvinnene fra adelen på teater- og ballettforestillinger,
kostymefester og konserter, eller han moret seg med
dans, biljard og kortspill. Disse menneskene tilhørte
hoffet og hadde på seg fargerike, broderte klær.
Mennene bar hvite parykker med lange krøller, mens
kvinnene hadde fått pyntet håret av dyktige frisører.
Alle som tilhørte hoffadelen, anstrengte seg for å gjøre
et godt inntrykk på kongen, slik at han kunne belønne
dem med gaver av forskjellige slag.
Kong Ludvig 14. tar imot en offiser i Versailles.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:70 05.03.2009 14:39:30
71
Renessanse og opplysningstid
Harde tider for folket
Mens kongefamilien og adelen levde i sus og dus
på slottet i Versailles, opplevde det store fl ertallet av
franskmennene fattigdom og nød. Vanlige folk måtte
betale høye skatter, så det ble lite igjen til mat og klær.
Når kornhøsten ble liten på grunn av uvær og kulde,
var det mange som sultet og ble syke. Derfor var det
ikke så rart at folketallet i Frankrike gikk ned på slutten
av 1600-tallet.
Da Ludvig startet fl ere kriger, ble situasjonen enda
vanskeligere for folk fl est. Krigene kostet mange penger,
og tusenvis av soldater ble drept i blodige slag. Etter at
Ludvig døde i 1715, kom det nye kriger og fl ere uår. Til
slutt ble mange så misfornøyde med måten landet ble
styrt på, at de gjorde opprør mot adelen og kongen.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:71 05.03.2009 14:39:55
Fakta om.....................
.......
72
OpplysningstidenUtover 1700-tallet begynte fl ere og fl ere mennesker
i Europa å bli kjent med hva Copernicus, Galilei,
Newton og andre vitenskapsmenn hadde funnet ut om
verdensrommet og naturen. Det skyldtes at tankene
deres ble omtalt i bøker skrevet på fransk av britiske og
franske forfattere. De ble kalt opplysningsfi losofer fordi
de ville at menneskene skulle tenke selv og ikke tro på
alt som sto i Bibelen og andre hellige bøker.
Opplysningsfi losofene spurte om det var riktig at
prester, konger og adelsmenn burde bestemme så mye –
slik de hadde gjort siden middelalderen.
Svarene de kom fram til, ble lest av folk
i mange land i Europa, for på denne
tiden var det vanlig at de rikeste og
mektigste kunne fransk. Da var fransk
det europeiske fellesspråket – nesten
som engelsk er det i dag.
BoktrykkerkunstenI middelalderen var bøkene håndskrevet, det var få av dem, og de var dyre. Derfor ville mange fi nne en måte å lage bøker på, slik at de ble billigere. Noen lagde blokkbøker. Da skar de hver bokstav inn i en treplate, smurte på trykkfarge og presset platen mot papiret. Denne metoden tok lang tid, og treplatene gikk fort i stykker. Derfor var det et stort framskritt da den tyske gullsmeden
Johann Gutenberg i 1440-årene fant opp den moderne boktrykkerkunsten. Han brukte bly og støpte én og én bokstav i en form. Så satte han de løse bokstavene sammen til ord på en linje og gjorde hele boksiden ferdig. Den ble trykt i en stor presse, og arkene ble hengt til tørk før de ble bundet til bøker. De nye trykte bøkene var viktige for å spre opplysningsfi losofenes tanker.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:72 05.03.2009 14:40:03
73
Renessanse og opplysningstid
Den engelske opplysningsfi losofen John Locke
(1632–1704) skrev mye om hvordan styret av et land
burde være. Han mente at innbyggerne for lenge siden
hadde inngått en avtale med kongene om at de skulle
forsvare dem og styre til beste for folket. Kongene
hadde ikke fått makten sin fra Gud, men direkte fra
folket. Folket hadde altså en egen rett til å bestemme
over seg selv. Denne retten kalte han folkesuvereniteten.
Franskmannen Charles Montesquieu var enig i mye
av det John Locke skrev. Han reiste selv til England
og syntes at måten engelskmennene styrte landet sitt
på, hadde mye for seg. Han var særlig begeistret for
at makten var delt mellom parlamentet, kongen og
domstolene. Parlamentet ga lover, kongen utførte det
Det britiske parlamentet ligger i London ved elva Themsen.
Folkesuverenitet betyr at folket har rett til å styre seg selv.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:73 05.03.2009 14:40:08
74
parlamentet bestemte, og domstolene dømte folk som
brøt lovene. Montesquieu kom fram til at de eneveldige
kongene i Frankrike og andre land måtte gå med på å
dele makten slik engelskmennene gjorde.
Blant de franske opplysningsfi losofene var François
de Voltaire (1694–1778) en av de mest kjente. Han
brukte mye tid på å kritisere religionen, som han mente
ofte ble brukt til å undertrykke menneskene. Voltaire
mente at Bibelens fortellinger om mirakler var usanne,
og han ville ikke godta at Gud hadde gjort jødene
til sitt utvalgte folk. Det fantes én gud som var alle
menneskers far, og som alle religioner hadde sammen.
Folk burde tenke selv og slik fi nne fram til hva som var
godt og vondt. Derfor måtte ikke staten blande seg inn
i menneskenes tro. Konger og regjeringer burde heller
arbeide for at innbyggerne i et land hadde frihet til å
velge den troen de selv ønsket.
Voltaire var også overbevist om at folk måtte få si og
skrive hva de ville uten at noen prøvde å stoppe dem.
For å komme fram til hva som var sant og riktig, måtte
alle ha lov til å legge fram sine meninger uten å være
redde for å bli kastet i fengsel. Derfor var det også viktig
å samle all kunnskap i ett stort bokverk. I fl ere land
prøvde opplysningsfi losofene å lage en encyklopedi,
eller et leksikon som vi sier i våre dager, men det var
den franske encyklopedien som fi kk størst betydning.
Den ble lest over hele Europa og i Nord-Amerika av
folk som ønsket å forandre samfunnene de levde i. Flere
konger prøvde å stoppe trykkingen av encyklopedien og
arrestere forfatterne, men de klarte ikke å stoppe den.
Mange bøker ble trykket i Nederland og Sveits, hvor det
var trykkefrihet. Derfra ble de smuglet over grensene til
folk som leste dem i hemmelighet.
Voltaire ville ha trykkefrihet.
Opplysningsfi losofene ville at folk skulle bruke fornuften og tenke selv.
Montesquieu mente at makten måtte deles.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:74 05.03.2009 14:40:23
75
Renessanse og opplysningstid
En annen franskmann, Jean-Jacques Rousseau, var
overbevist om at menneskene var født frie, og at de
hadde rett til å gjøre opprør og fjerne en konge, hvis
han ikke styrte på en god måte. Rousseau ble også kjent
for sine forslag om hvordan foreldre skulle oppdra
barn. I boka Émile skriver han at barna selv måtte
fi nne ut hva som var rett og galt. De måtte lære å styre
seg selv uten at de voksne blandet seg for mye inn. Da
trodde han at barna ville bli sterke, selvstendige og frie.
Men en slik oppdragelse gjaldt bare for gutter. Jentene
skulle læres opp til å stelle hus og barn til glede for
mannen og trengte derfor ikke å gå på skole.
Voltaire sa: «Jeg avskyr det du skriver, men jeg vil ofre livet for å gjøre det mulig for deg å fortsette å skrive.». Det kalles toleranse-prinsippet.
Rousseau mente at barn måtte oppdra seg selv.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:75 05.03.2009 14:40:25
76
Rousseaus meninger om kvinnene var vanlige på
1700-tallet. Det fantes bare noen få som mente at
kvinner burde få akkurat de samme rettighetene som
mennene, og det tok lang tid før kvinner fi kk mer å si.
Ingen kvinner hadde stemmerett i Europa på 1800-tallet,
og i Frankrike måtte kvinnene vente helt til 1944 før de
fi kk lov til å stemme ved valgene til parlamentet.
Flere av opplysningsfi losofene gikk til kraftige angrep
på slaveriet. Fordi de mente at alle mennesker var
født frie, krevde de at slavene måtte gis frihet, og at
slavehandelen måtte ta slutt. Flere konger og regjeringer
tok etter hvert hensyn til dette. Danmark gjorde det
ulovlig å drive slavehandel i 1792, og i 1833 ble slaveriet
forbudt i de britiske koloniene. Frankrike fulgte
britenes eksempel i 1848.
Mange av opplysningsfi losofenes ideer fi kk stor
betydning. Fra 1776 og framover gjorde fl ere folk
opprør mot adelsmenn og konger for å skape mer
frihet, folkestyre og menneskerettigheter. Det skjedde
for eksempel da Norge fi kk sin egen grunnlov i 1814. I
1948 vedtok verdensorganisasjonen De forente nasjoner
(FN) en erklæring om menneskerettighetene som
gjelder for alle mennesker på jorda. Når vi leser Norges
grunnlov og FNs menneskerettighetserklæring, er det
lett å fi nne igjen fl ere av opplysningstidens tanker.
Den norske grunnloven er inspirert av tanker fra opplysningstiden.
Flere fi losofer ville ha slutt på slaveriet.
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:76 05.03.2009 14:40:28
77
Renessanse og opplysningstid
1 Hva vil det si at Ludvig 14. var eneveldig?
2 Hva kunne skje med folk som kritiserte Ludvig 14.?
3 Hvorfor ble Ludvig 14. kalt «Solkongen»?
4 Hva er Versailles?
5 Hvorfor ble folk misfornøyde med Ludvig 14. og konger som kom etter ham?
6 Hva syntes opplysningsfi losofene var viktig for menneskene?
7 Hva mente John Locke med folkesuverenitet?
8 Hva mente Voltaire om den kristne religionen?
9 Hva mente Rousseau om barneoppdragelse?
10 Lag rollespill: «En dag hos Ludvig 14. i Versailles».
11 Øv deg på å fortelle muntlig om Ludvig 14.
12 Beskriv Versailles, både det som var fl ott, og det som ikke var fl ott. Skriv, fortell eller lag bilder.
13 Finn musikk fra Ludvig 14.s tid. Lag musikkframføring.
14 Skriv et dikt eller en faktatekst om Gutenberg.
15 Lag en plakat med tekst og bilder om opplysningstiden.
16 Diskuter: Hva syns dere om Rousseaus syn på barneoppdragelse?
17 Hvorfor var opplysningsfi losofene motstandere av slavehandel?
18 Hvilke av ideene til opplysningsfi losofene fi kk stor betydning med tiden?
19 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
20 Finn bilder av Versailles på internett. Lag en digital presentasjon. Denne oppgaven kan kombineres med oppgave 13.
21 Klassisk ballett oppsto ved Ludvig 14.s hoff. Bruk musikk fra den tiden, og lag en dans.
22 Lær dansen til fl ere, eller framfør den.
23 Lag et «intervju» med en av opplysningsfi losofene. Skriv spørsmål og svar.
24 Skriv en faktatekst om trykkefrihet i opplysningstiden.
Oppgaver
04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:77 05.03.2009 14:40:29
Vasco da Gama 1497–99Pedro Cabral 1500
Bartholomeo Diaz 1486
Quebec
MexicoVera Cruz
Hjardalholt
Upernavik
Godthåp
Brattalid
Puerto BeloPanama
Quito
CallaoCuzco
Río de la Plata
Bahia
Amster-dam
Plymouth
LisboaPalos
Tanger
São Jorgeda Mina
Malo
Havanna
Newfoundland
Nova Scotia
Bahamas
San Salvador
Hispaniola
Jan Mayen
EllesmereIsland
BaffinIsland
Galápagos
Spit
Azorene(Port.)
Madeira(Port.)
Kanariøyene(Port.)
Kapp Verde-øyene(Port.)
St. Helena(Port.)
Tristan da Cunha
Island
D e tk a r i b i s k eh a v e t
S T I L L E H A V E T
AT
LA
NT
ER
HA
V
ET
(Oppd. 1506)
Pavens delingslinje mellom Spania og Portugal i 1494
PortugalSpania(Oppd. 1820)
(Oppd. av nederl.Jan Mayen 1611)
H u d s o n -b u k t a
D ra ke st redet
Ka
KappBojador
KappVerde
M a g e l l a n-stredet
Da
vis-
stre
det
H u ds onstredet
VIRGINIA
LABRADOR
VEST-
INDIA
MEXICO
GRØNLAND
ANTARKTIS
ENGLANDE
A
SØR-
AMERIK A
D
Columbus 1492–93
Will
em B
aren
ts 1
596–97
Jo
Cortéz 1519
Cabot 1497
Cartier 1534
Pizarro 1532
Almagro 1535
Coquimbo
Valparaiso
Magellan 1519–21
Kapp Horn
NORD -AMERIK A
ALASKA
VictoriaIsland
(Oppd. 1826–50)
SverdrupIslands
(Oppd. 1898–1902)
N O R D I S H A V E T
ONOORD -AM
Pizar
1535
boo
–21
Kapp Ho
Almagro 15
Coquimbo
Valparaisoo
Magellan 1519–
Ka
P
153
bo
9–2
Ka
5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter
I dette kapitlet skal du lære• om portugisernes oppdagelsesreiser • hvordan Bartholomeu Diaz og Vasco da
Gama fant sjøveien til India• hvordan Columbus oppdaget Amerika• hvordan europeerne erobret store deler
av Amerika fra indianerne• om handelen mellom Europa, Afrika og
Amerika• om møter mellom europeerne og folk
fra andre kulturer
Fra Portugal med kurs mot vest dro mange djerve karer.De trosset både sjø og vind og havets lumske farer.Til slutt så fant de ukjent land og seilte jorda rundt.Der lærte de å røyke, for de trodde det var sunt.
”
”
05_Globus7SamfunnElev.indd 78 05.03.2009 14:44:18
Arkhangelsk
Narva
Moskva
ter-am
Venezia
Sofala
Mosambik
Mombasa
Malindi
Aden
AleksandriaAkka
Hormuz
Bagdad
Tabriz
Trapezunt
Astrakhan
Bokhara
BalkhKhotan
Kashgar
Hami
Bombay
Goa
CalicutCochin
Batavia
Guangzhou Macao
Hangzhou
Beijing
Shangdu
Karakorum
Anadyr
Konstantinopel
Vardø
Ava
Spitsbergen
Frans Josefs land SevernajaSemlja
NovaSemlja
Bjørnøya
Mauritius
Seychellene
Ceylon
Java
BorneoSumatra Celebes
Molukkene
Ny-Guinea
Tasmania
Kamtsjatka
Nysibirøyene
Guam
Marianene
I N D I A H A V E T
S T I L L E H A V E T
B A R E N T S -H A V E T
N O R D I S H A V E T
Barentsomkommer 1597
Magellan blir dreptpå Mactan i april 1521
Francis Drake 1577–80 Del Cano fører Magellans skip hjem 1521
(Oppd. 1648)
(Oppd. av nederl.Abel J. Tasman 1642)
Delingslinjenfra 1494
Portugal Spania
(Oppd. 1873)(Oppd. 1913) (Oppd. i beg.
av 1700-tallet)
(Oppd. Semjon Desjnjovi 1648, av Vitus Bering i 1782)
(De første portugisere gikk iland i 1601. Nederl. sjøfarerekalte vestkysten Ny-Holland.)
Ber ingstredet
Kapp godehåp
M a l a b a r -k y s t e n
EUROPA
ANGOLA
TIBET
FILIPPINENE
NEWZEALAND
JAPAN
AFRIK A
INDIA
AUSTR ALIA
ASIA
NORD-
AMERIKA
MA
DA
GA
SKA
R
KINAN
Y-H
OLL
AN
D
RUSSLAND
Kv i t -s j ø e n
De store geografiske oppdagelsenePortugal og portugisiske besittelser ca. 1600Spania og spanske besittelser ca. 1600England og engelske besittelser ca. 1600Frankrike og franske besittelser ca. 1600Ukjente områder for europeere ca. 1600. For noen av disse gis det opplysninger om når de ble oppdaget av europeere.
Reiserutene har ulik farge for at de skal kunne skilles lettere fra hverandre. Navnet på den eller de som ledet ekspedisjonen, og årstallet for reisen finnes i tilknytning til reiseruten på kartet. Bare de mest epokegjørende reisene før 1600 er tatt med.
96–97
Marco Polo1271–95
John & Sebastian Cabot 1497
79
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
05_Globus7SamfunnElev.indd 79 05.03.2009 14:44:29
80
På 1400-tallet begynte noen portugisere og spanjoler å utforske Atlanterhavet for å fi nne nye land og riker. De ville utbre kristendommen, de var på jakt etter gull, og de ønsket å åpne en ny handelsrute over havet til India og Kina. Portugiserne fant rike stater sør for Saharaørkenen før de seilte videre rundt sørspissen av Afrika til Øst-Afrika. Derfra reiste de over Indiahavet til India. Portugiserne bygde handelsstasjoner langs kysten av Afrika for å skaffe seg gull, elfenbein og slaver. I India var de særlig interessert i å kjøpe krydder. På oppdrag fra den spanske kongen seilte italieneren Kristoffer Columbus mot vest og fant Amerika. Tidlig på 1500-tallet erobret spanjolene store indianerriker i Mexico og Peru. Portugiserne tok kontroll over Brasil.
Frykten for det ukjente havetI middelalderen var mange mennesker i Sør-Europa
redde for å seile langt ut på Atlanterhavet, og en kunne
ofte høre fantastiske historier om det ukjente havet.
Noen sa at sjøen var full av forferdelige havuhyrer
som trakk skip og mannskap ned i dypet, mens andre
fortalte at vannet kunne stivne til gelé, og da ble det
umulig å komme fram. Det ble også sagt at utenfor
kysten av Afrika begynte havet å koke fordi der sto sola
nærmere jorda enn i nord.
Men på 1400-tallet var det noen som overvant
frykten og tok sjansen på å utforske Afrika og det store,
ukjente havet.
«Kraken». Tegning av de Montfort 1801. Franske sjøfolk skildret at en kjempeblekksprut gikk til angrep utenfor kysten av Angola.
05_Globus7SamfunnElev.indd 80 05.03.2009 14:44:32
Fakta om.....................
.......
81
I N D I A H A V E T
S T I L L E -H A V E T
A T L A N T E R -H A V E T
Mekka
Antwerpen
VeneziaMarseille
Kairo
Genova
Lisboa
Marrakech
Ghana
Mogadishu
Zanzibar
Mali
TunisTripoli
Alexandria
IstanbulSamarkand
Bagdad
Hormuz
Calicut
Kanton
Malakka
ØST-AFRIKA
SRILANKA
OSTINDIA
INDIA
EUROPA
KINA
VEST-AFRIKA
Handelsveier
GullEdelstenerSlaver
KanelEdelstenerElfenben
KrydderKamfer
PepperBomullstøyEdelstenerSukkerFargestofferKrydder
SilkePorselenParfymeIngefær
GullSlaver
TekstilerMetallvarerKornSaltFiskVin
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Marco Polo• Omkring år 1300 skrev forfatteren Rusticiano fra Pisa en
beretning om Marco Polo fra Venezia. Han hadde reist til Kina og India sammen med faren og onkelen sin, som var kjøpmenn.
• Marco hevdet at han hadde arbeidet som rådgiver for den kinesiske keiseren i 17 år.
• Mest inntrykk på leserne gjorde nok fortellingene om de store kinesiske byene, den blomstrende handelen i India og Kina og alle rikdommene der.
• Hjemme i Venezia var det nesten ingen som trodde på ham.• Marco Polos fortellinger ble lest av folk i Portugal og Spania på 1400-tallet som
ønsket å fi nne sjøveien fra Europa til Asia.• Da portugiserne kom til Kina på 1500-tallet, ble det bevist at mye av det Marco
Polo hadde fortalt, var riktig.• I 1995 utga den engelske historikeren Frances Wood en bok der hun tvilte på om
Marco Polo virkelig hadde vært i Kina og India. Hovedårsaken til det var at hun etter femten års leting ikke hadde funnet noen av brevene som Marco Polo skulle ha fått med seg fra den kinesiske keiseren til paven i Roma. Heller ikke i keiserens arkiver i Peking fi ns det spor av italienernes besøk.
• Frances Wood tror at Marco Polo ikke kom lenger enn til Persia, og at det var persere som fortalte ham om de store rikene lenger mot øst.
Handelsveier fra Asia og Afrika til Europa før år 1400.
05_Globus7SamfunnElev.indd 81 05.03.2009 14:44:36
82
Henrik Sjøfareren
De første som ville fi nne ut mer om verden, var fra
Portugal. Landet hadde en lang kyst mot Atlanterhavet,
og det bodde mange dyktige sjøfolk der. Lederen for
de første ekspedisjonene var den portugisiske prinsen
Henrik (1394–1460). Han fi kk navnet «Sjøfareren», ikke
fordi han dro så mye til sjøs, men fordi han fi kk i stand
en rekke oppdagelsesreiser langs kysten av Afrika. Han
opprettet en sjøfartsskole, der han samlet mange lærde
menn fra fl ere land. De hjalp ham med å lage bedre
skip og nye sjøkart, og de fant fram til sikrere måter å
fi nne kursen på. Karavellen hadde større lasterom enn
tidligere skip og var utstyrt med kanoner. De fi rkantete
seilene foran ga skipet god fart forover i medvind, mens
de trekantete seilene gjorde det mulig å seile på kryss
mot vinden.
Det var fl ere grunner til at Henrik var interessert i
Afrika. For det første ville han kjempe mot muslimene
som både hadde kontroll over Nord-Afrika, og som
Henrik Sjøfareren ville fi nne ut mer om vestkysten av Afrika.
05_Globus7SamfunnElev.indd 82 05.03.2009 14:45:00
83
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
hadde mange krigsskip i Middelhavet. Kampen for å
forsvare kristendommen hadde foregått i fl ere hundre
år og ble kalt korstog. Men like viktig var det at Henrik
ville overta handelen som arabiske kjøpmenn drev
gjennom Saharaørkenen. De byttet til seg gull fra et
ukjent land som lå sør for Sahara. Kanskje var det
mulig å reise til dette landet med skip langs vestkysten
av Afrika?
De portugisiske skipene seilte lenger og lenger mot
sør. De oppdaget Madeira og Kanariøyene, og i 1470
nådde de endelig fram til det afrikanske gullandet som
de hadde lett etter så lenge. De kalte landet Gullkysten
og ga områdene i vest og øst navn etter to andre varer
de satte stor pris på: Elfenbenskysten og Slavekysten.
Afrikanske riker og slavehandel på 1400- og 1500-talletDa portugiserne kom til Vest-Afrika, bygde de fl ere
festninger hvor de kunne lagre handelsvarer, vann
og mat til skipsmannskapene. De portugisiske
kjøpmennene begynte snart å handle med to mektige
afrikanske stater langs elva Niger. Nærmest kysten
lå Benin, som kunne tilby europeerne palmeolje,
leopardskinn og slaver. Som betaling fi kk kongen i
landet geværer og krutt.
Den mektigste staten var det gullrike Songhai,
der Timbuktu var en viktig handelsby. Kongen og
kjøpmennene i dette landet hadde lenge handlet med
araberne i Nord-Afrika. Nå klarte portugiserne å bytte
til seg en del av gullet i Songhai mot å levere klær,
armringer av messing, glassperler og jernredskaper.
Portugiserne bygde festninger og handelsstasjoner langs kysten av Afrika.
Portugiserne jaktet på gull og slaver.
05_Globus7SamfunnElev.indd 83 05.03.2009 14:45:04
84
Men det var én vare som verken kjøpmennene i Benin
eller Songhai kunne skaffe nok av: slaver! Afrikanerne
var vant til å ha slaver til å arbeide for seg, og de hadde
lenge tjent godt på å selge slaver til araberne. Det var
først da portugiserne nådde fram til Kongo og Angola,
at de fi kk tak i fl ere slaver. Til å begynne med ville
portugiserne ha slaver til å arbeide på sukkerplantasjer,
som de bygde på fl ere øyer utenfor kysten av Afrika.
Mange av dem ble også solgt videre med god fortjeneste
på slavemarkeder i Europa.
Slik beskrev en historieskriver slavehandelen i året 1445:
«Noen hang med hodet med ansiktet badet i tårer. Andre sto
i stor sorg og så opp mot himmelen og skrek høyt som om
de ba Naturens Far om hjelp. Andre igjen sang klagesanger,
slik skikken er i landet deres. Selv om vi ikke forsto ordene,
var meningen klar nok […] For å gjøre lidelsene enda
større kom de som hadde ansvaret for fangene, og begynte
å skille dem fra hverandre. De skilte menn fra hustruer,
fedre fra sønner og brødre fra brødre. Det var en skrekkelig
oppvisning i lidelse og forvirring.»
Portugiserne kjøpte og byttet til seg mange slaver i Kongo og Angola.
05_Globus7SamfunnElev.indd 84 05.03.2009 14:45:05
Visste du at................
.......
85
S A H A R A
M I D D E L H A V E T
G u i n e a -b u k t a
A T L A N T E R -H A V E T
I N D I A -H A V E T
Rødehavet
SofalaZimbabwe
Mosambik
Kilwa
Timbuktu
Sao Jorgeda Mina
Quelimane
MalindiMombasa
Mogadishu
Hormuz
Bombay
Goa
Cochin
Aden
Jidda
Kairo
Ceuta
ANGOLA
INDIAEGYPT
BENIN
SONGHAI
Pepperkyste
n
Elfensb
enskyste
nGullk
ysten
Slavekysten
Kanari-øyene
Madeira
SãoTomé
Kapp gode håp
Madagaskar
KappVerde
Niger
Kongo
Nilen
Portugiserne i AfrikaHandelsveier
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
• Historikere har regnet ut at det i årene mellom 1525 og 1867 ble fraktet til sammen 11,4 millioner slaver fra Vest-Afrika til Amerika. Av disse omkom 1,8 millioner på overfarten.
• Sjansen for å dø på en skipsreise på denne tiden var like stor for sjøfolk og vanlige passasjerer. Hvis en sjømann døde, slapp rederen å betale lønn. Det spilte liten rolle for en reder om vanlige
passasjerer døde. De hadde jo allerede betalt for billetten.
• Det var viktig for eierne av slaveskipene å få fl est mulig slaver fram til Amerika, slik at de kunne få solgt dem på slavemarkedene.
• Det var afrikanere som fanget slaver og førte dem til markedene og havnene ved kysten.
Portugisiske og arabiske handelsruter langs kysten av Afrika og i Indiahavet.
05_Globus7SamfunnElev.indd 85 05.03.2009 14:45:09
86
Langs kysten av Øst-Afrika lå det fl ere byer, som hadde
blitt grunnlagt av muslimske innvandrere fra Arabia
og Persia. De hadde giftet seg med afrikanske kvinner
og snakket et blandingsspråk som kalles swahili.
Kjøpmannsfamiliene i swahilibyene var svært rike.
De byttet til seg gull, elfenbein og slaver fra innlandet
som de solgte videre til Arabia, Persia og India.
Gullselgerne fra innlandet var særlig interessert i å
kjøpe bomullstøyer og porselen. Disse varene hadde
blitt fraktet over havet fra India og Kina.
Det tok lang tid før folk i Europa fi kk kjennskap til
de østafrikanske kystbyene. Det var først på slutten av
1400-tallet at de ble oppdaget av portugisiske sjømenn.
Sjøveien til IndiaVet du hvordan fi sk eller kjøtt som har ligget for lenge i
varmen, smaker og lukter? I middelalderen hadde folk
fl est god greie på dette, for råtten og skjemt mat var
noe de fi kk på bordet både titt og ofte. Derfor var det
mange som ønsket å krydre maten slik at den smakte og
duftet bedre. Men krydder var dyrt. Det var mange som
skulle betales når varene måtte transporteres over store
avstander. Pepper, muskat, nellik, kanel og ingefær ble
dyrket i Sørøst-Asia og kjøpt av indiske kjøpmenn. De
solgte varene videre til arabiske handelsmenn som tok
dem over Arabiahavet til Midtøsten, hvor de ble fraktet
på kamelryggen til havner ved Middelhavet. Der ble
krydderet kjøpt av italienske kjøpmenn som solgte det
videre til kunder over hele Europa (se kart s. 81).
På slutten av 1400-tallet var det mange som ønsket
å overta så mye som mulig av krydderhandelen fra
italienerne. Særlig portugiserne, som hadde utforsket
Swahilifolket drev handel med kjøp -menn fra India og Kina. Portugiserne overtok denne handelen.
05_Globus7SamfunnElev.indd 86 05.03.2009 14:45:11
87
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
store deler av Afrikas vestkyst, ble mer og mer opptatt
av å fi nne sjøveien til India. Kanskje var det mulig
å komme til India ved å seile rundt Afrika? Hvis
portugiserne klarte det, kunne de handle direkte med
inderne og selge krydderet i Europa. Det ville de tjene
gode penger på!
Den portugisiske kongen sendte ut fl ere skip for
å fi nne sjøveien til India, men det var en vanskelig
oppgave, og mange ga opp. Først i 1487 skjedde det
noe som viste at portugiserne var på rett vei. I dette
året kom sjøkapteinen Bartholomeu Diaz ut for en
kraftig storm i Atlanterhavet som førte skipet hans
rundt sørspissen av Afrika og inn i Indiahavet. Diaz
ville fortsette seilasen mot øst, men sjømennene hans
nektet å fortsette, så han måtte snu. På veien hjemover
kalte Diaz sørspissen av Afrika «Stormenes odde», men
den portugisiske kongen likte ikke dette navnet. Han
ga odden et nytt navn som fortalte at sjøreisen til Diaz
hadde gitt portugiserne nytt håp om at det var mulig
å nå India med skip. Den fi kk navnet «Kapp det gode
håp», og det heter sørspissen av Afrika den dag i dag.
Ti år seinere, i 1497, hadde den portugisiske kongen
gjort i stand en fl åte med nye og større skip som nok
en gang skulle prøve å seile til India. Lederen for fl åten
het Vasco da Gama (1469–1524). Seilasen ble en tøff
opplevelse. Skipene var ute i åpen sjø i over tre måneder
før de nådde Sør-Afrika, og da de rundet Kapp det gode
håp, kom fl åten ut i en forferdelig storm. Sjøfolkene,
som var syke og sultne, orket ikke mer og begynte å
planlegge et opprør for å tvinge fl åtesjefen til å sette
kursen hjemover. Men da Gama fi kk rede på hva som
var i ferd med å skje, og klarte å stoppe opprøret. Han
arresterte de opprørske offi serene og kastet sjøkartene
Portugiserne ville kjøpe krydder direkte fra India.
Bartholomeu Diaz seilte rundt sørspissen av Afrika.
Vasco da Gama fant sjøveien fra Europa til Asia.
05_Globus7SamfunnElev.indd 87 05.03.2009 14:45:12
88
Río de la Plata
Bahia
Lisboa Palos
Tanger
São Jorgeda Mina
Sofala
Mosambik
Mombasa
Malindi
Aden
AleksandriaAkka
Hormuz
Bagdad
Tabriz
Trapezunt Bokhara
BalkhKhotan
Kashgar
BombayGoa
CalicutCochin
Batavia
Guangzhou Macao
Hangzhou
BeijingKonstantinopel
Ava
Azorene(Port.)
Madeira(Port.)
Kanariøyene(Port.)
Mauritius
Seychellene
Ceylon
Java
BorneoSumatra
Kapp Verde-øyene(Port.)
St. Helena(Port.)
Tristan da Cunha
I N D I A H A V E T
AT
LA
NT E R H
A V E T
M a l a b a r-k y s t e n
KappBojador
KappVerde
ANGOLA
TIBET
SØR -
AMER IK A
AFR IK A
INDIA
MA
DA
GA
SKA
R
KINA
Portugisiske oppdagelser
deres over bord. På den måten ble alle avhengige av
da Gama for å komme hjem, for det var bare han som
kunne stikke ut rett kurs.
Etter dette fortsatte seilasen nordover langs
kysten av Øst-Afrika, og det gikk ikke lang tid før
portugiserne kom til noen av swahilibyene som drev
handel med Persia, Arabia og India. De fl este av
swahilikjøpmennene var fi endtlig innstilt overfor da
Gama fordi de var redde for at portugiserne skulle
overta den lønnsomme handelen i Det indiske hav.
Bare i byen Malindi ble de godt mottatt. Der fi kk de
tak i en arabisk los som førte dem trygt over havet til
byen Calicut på vestkysten av India. Portugiserne hadde
endelig nådd målet sitt: De hadde klart å fi nne sjøveien
til India!
05_Globus7SamfunnElev.indd 88 05.03.2009 14:45:13
89
hou
ijing
eo
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Europeerne kommer til India og KinaPå 1500- og 1600-tallet opprettet fl ere europeiske
stater handelsstasjoner langs den indiske kysten.
Mange var interessert i å få tak i de verdifulle varene
som inderne kunne tilby. Særlig krydder, edelstener,
bomullstøyer, sukker og fargestoffer var populære
varer fordi de kunne selges videre i Europa med god
fortjeneste. Til og med dansk-norske konger ønsket å
tjene gode penger på denne handelen og fi kk bygd de to
handelsstasjonene Trankebar og Frederiksnagore.
Kineserne mente at landet deres var det beste i verden
og jordas sentrum. Derfor kalte de Kina «Midtens rike».
På begynnelsen av 1400-tallet hadde den kinesiske
keiseren sendt ut fl ere fl åteekspedisjoner til Sørøst-Asia,
India, Arabia og Afrika. Han ville vise at han var den
fremste herskeren i verden. De kinesiske skipene hadde
omkring 30 000 sjøfolk om bord og imponerte alle
som så dem, men etter sju ekspedisjoner ble skipene
hogd opp, og det ble forbudt for kinesiske skip å seile
utenlands.
Europeerne bygde mange handels -stasjoner i India.
Kineserne mente at Kina var verdens sentrum.
05_Globus7SamfunnElev.indd 89 05.03.2009 14:45:15
90
Det kan ha vært fl ere grunner til at de kinesiske
oppdagelsesreisene sluttet. Det kostet mye å bygge skip,
og keiserens rådgivere mente at det var bedre å bruke
pengene til å bygge ut den kinesiske muren i nord, for
den kunne beskytte landet mot nye angrep utenfra.
Kineserne syntes også at de hadde lært lite på sjøreisene
sine, og at de kunne klare seg selv. Det var derfor ikke
nødvendig å handle så mye med utlendinger. «Hva har
sjøreisene gitt oss bortsett fra noen verdifulle edelstener
og unyttige dyr som neshorn og sjiraffer?» spurte en
kinesisk embetsmann.
Kineserne hadde gode grunner til å være stolte av
seg selv. For fem hundre år siden lå de langt foran både
europeere og andre folk på mange områder. På den
tiden hadde de hatt et eget skriftspråk i fl ere tusen år, og
allerede før Jesus ble født hadde de begynt å lage papir
og å trykke bøker. Kineserne hadde også funnet opp
kompasset og kruttet, og de lagde kopper og kar av det
fi neste porselen.
De kinesiske keiserne valgte å ha minst mulig kontakt
med utlendinger, men de trengte et lite «kikkhull» for
å følge med på hva som skjedde ellers i verden. Derfor
fi kk portugiserne opprette bare én handelsstasjon i
Kina, i havnebyen Macao.
Kineserne ville klare seg selv.
Kineserne syntes de lærte lite på sjøreisene sine.
05_Globus7SamfunnElev.indd 90 05.03.2009 14:45:21
91
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
1 Hvorfor var mange redde for å seile langt ut på havet i middelalderen?
2 Hvorfor fi kk prins Henrik av Portugal navnet «Sjøfareren»?
3 Hvorfor ville portugiserne reise til Afrika?
4 Hva ville folk i Vest-Afrika kjøpe av portugiserne?
5 Hvorfor ville mange kjøpe krydder i middelalderen?
6 Hvem var den første som fant sjøveien til India?
7 Hvilke varer ønsket europeerne å kjøpe i India?
8 Nevn noen kinesiske oppfi nnelser.
9 Skriv 7–10 faktasetninger om Henrik Sjøfareren.
10 Tegn en karavell.
11 Lag en plakat med tekst og bilder der du får fram svar på disse spørsmålene:
Hvorfor bygde portugiserne festninger i Vest-Afrika?
Hva het de to mektige statene portugiserne handlet med, og hvilke varer hadde de?
Hvorfor ville portugiserne fi nne sjøveien til India?
12 Se på bildet av slavene på s. 84. Hva har de opplevd, og hva tenker de? Velg:a Skriv en samtale mellom noen
av slavene. Framfør for noen.
b Skriv et dikt som uttrykker tankene til en av slavene.
13 Øv på å fortelle muntlig hva som skjedde med Bartholomeu Diaz.
14 Tegn inn reiseruten til Vasco da Gama på et kart.
15 Forklar hvorfor kineserne ikke ville ha så mye kontakt med utlendinger.
16 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
17 Finn informasjon om en eller fl ere av disse oppdagerne:Marco Polo, Ferdinand Magellan, John Cabot, Henry Hudson, Willem Barents, Jens Munch.Velg hvordan du vil presentere stoffet.
Oppgaver
05_Globus7SamfunnElev.indd 91 05.03.2009 14:45:22
92
Kristoffer Columbus fi nner en ny verdensdel
Det var natten til den 12. oktober 1492. De tre
seilskipene Santa Maria, Pinta og Nina befant seg
i ukjent farvann langt ute i Atlanterhavet. Matros
Rodrigo de Triana satt oppe i masten på Pinta og holdt
utkikk. Plutselig ropte han ut: «Land i sikte!» Det ble
avfyrt et geværskudd for å varsle de andre skipene. Alle
om bord stormet på dekk, og snart så sjøfolkene ei lita,
grønn øy dukke opp av havet. Mange jublet av glede,
for de hadde vært til sjøs i 36 dager, så alle lengtet etter
å komme på land.
Den som hadde størst grunn til å glede seg, var nok
lederen for de tre skipene, Kristoffer Columbus. I mange
år hadde han drømt om å fi nne nytt land langt ute mot
vest i Atlanterhavet. Nå hadde han endelig klart det!
Kristoffer Columbus (1451–1506) ble født i den
italienske byen Genova. Han var sønn av en vever og
bestemte seg tidlig for å bli sjømann. Allerede som
ung gutt dro han ut på fl ere langferder, og i 1476 kom
han til Portugal. I Lisboa møtte han mange mennesker
som var opptatt av å fi nne sjøveien til India, og etter
å ha studert problemet en tid kom han fram til en ny
løsning: Columbus mente at den korteste veien dit gikk
mot vest over Atlanterhavet, ikke sørover og østover
rundt Afrika.
Columbus la ideene sine fram for konger i fl ere land
og ba om penger til skip, mannskap og forsyninger til
en oppdagelsesreise mot vest. Gang på gang ble planene
hans avvist. Først i 1492 fi kk han støtte av det spanske
kongeparet Ferdinand og Isabella, og i august samme
året kunne Columbus endelig seile av sted.
For å fi nne India seilte Columbus over Atlanterhavet mot vest.
Columbus ble født i den italienske byen Genova.
Columbus fi kk støtte av det spanske kongeparet.
05_Globus7SamfunnElev.indd 92 05.03.2009 14:45:32
93
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Om morgenen den 12. oktober 1492 gikk Columbus og
mannskapet hans i land på den lille øya som de hadde
oppdaget langt vest i Atlanterhavet. Columbus kalte
øya San Salvador, som betyr «Den hellige frelseren».
Siden fortsatte reisen til Cuba, Hispaniola, Haiti og
fl ere andre øyer i nærheten. Fordi Columbus trodde
at han hadde kommet til India, ga han dem navnet De
vestindiske øyene, og innbyggerne som bodde der, ble
kalt indianere.
Da Columbus vendte tilbake til Spania, ble han
mottatt som en helt, og det varte ikke lenge før han
var på vei over Atlanterhavet på nytt som leder for en
fl åte med 17 skip og over 1500 mann om bord. Denne
gangen var det snakk om et reint røvertokt, hvor det
Columbus trodde at han kom til India.
05_Globus7SamfunnElev.indd 93 05.03.2009 14:45:35
Visste du at................
.......
94
Vera Cruz
Puerto BeloPanama
Lisboa
Palos
Havanna
NewfoundlandNova Scotia
Bahamas
San SalvadorCuba
Hispaniola
Azorene(Port.)
Madeira(Port.)
Kanariøyene(Port.)
Kapp Verde-øyene(Port.)
D e tk a r i b i s k eh a v e t
M e x i c o -g o l f e n
A T L A N T E R H A V E T
AFRIKA
VEST-
INDIA
NORD -AMER IK A
Columbus 1492–93
Columbus oppdager Amerika
• Kristoffer Columbus prøvde å regne ut avstanden mellom Kanariøyene og Japan. Beregningene hans var feilaktige: Avstanden mellom øyene var over fi re ganger så stor som han trodde!
• I dag heter San Salvador Watling Island og er en del av Bahamasøyene.
• Columbus gjorde i alt fi re oppdagelsesreiser mot vest i Atlanterhavet. På de to siste reisene seilte han langs kysten av Sør- og Mellom-Amerika uten å fi nne de rike byene han lette etter.
• Helt til han døde fattig og syk i 1506, trodde Kristoffer Columbus at han hadde funnet sjøveien til India.
• Den første som ble klar over at Columbus hadde oppdaget en ny verdensdel, var italieneren Amerigo Vespucci. På begynnelsen av 1500-tallet reiste han dit to ganger og skrev fl ere bøker om det han hadde opplevd. Bøkene ble så populære at europeerne ga verdensdelen navnet Amerika etter ham.
viktigste var å få tak i så mye gull som mulig. Spanierne
plyndret landsbyer for å få tak i mat og forsyninger,
samtidig som Columbus bestemte at indianerne måtte
betale en gullskatt. De fl este klarte ikke å betale, og
mange av dem gikk til motangrep mot de gulltørste
røverne. Spanierne slo hardt tilbake og drepte tusenvis
av indianere. Situasjonen ble enda verre da indianerne
ble smittet av fl ere europeiske sykdommer, og i løpet av
1500-tallet ble nesten alle indianerne på De vestindiske
øyene utryddet.
Columbus kriget mot indianerne for å få tak i gull.
05_Globus7SamfunnElev.indd 94 05.03.2009 14:45:38
95
Aztekerriket ca. 1520
Tula
TeotihuacanTenochtitlan(Mexico by)
Cholula
Tlaxcala
XocotlaJalapa
CempoallanVera Cruz
Monte AlbanMitla
La Venta
Tabasco
M E X I C O -
G O L F E N
S T I L L E H A V E T
(MEXICO)
OAXACAS I E R R A M A D R E D E L S U R
S I E R R A M A D R E
Rio U
sumacinta
Tehuantepec-eidet
POPOCATEPETL5452 m
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Aztekere i Mellom-AmerikaI den delen av Amerika som nå kalles Mexico, hadde
indianerne opprettet fl ere store riker før spanjolene
kom. Ett av dem var aztekerriket, som hadde hovedstad
i Tenochtitlan. I dag heter denne byen Mexico by og er
hovedstad i landet Mexico.
Tenochtitlan lå ute i en innsjø, byen som omkring
år 1500 var den fl otteste og største i hele Amerika med
kanskje 500 000 innbyggere. De lagde lange demninger
av stein og jord fra fastlandet til øybyen, og der reiste
det ene praktbygget seg etter det andre. Ved hjelp av siv,
røtter og mudder anla indianerne fl ytende hager hvor
det ble dyrket frukt og grønnsaker. Flere vannledninger
førte friskt vann fra fjellene i nærheten til alle de
skjønne palassene, hagene, parkene og badene. Folk
som besøkte byen, sa at den så ut som en fl ytende,
blomstrende oase!
Tenochtitlan var aztekernes hovedstad.
05_Globus7SamfunnElev.indd 95 05.03.2009 14:45:40
96
På en stor plass midt i byen raget et høyt pyramide-
tempel opp mot himmelen til ære for gudene. På
toppen av dette enorme byggverket ble det ofret
tusenvis av mennesker hvert år. Aztekerne trodde det
var nødvendig å gjøre dette for å holde verden i gang.
De fl este av dem som måtte dø, var nok krigsfanger.
Andre var slaver, men mange var også levert fra
indianerstammer som aztekerne hersket over.
Menneskene som ble ofret, fi kk brystkassen skåret
opp med en skarp dolk av en offerprest. Han rev
hjertene ut av ofrene og holdt dem opp mot sola.
Deretter ble kroppene kastet nedover trappene på
pyramiden. Det er usikkert hva som skjedde med likene
etterpå. Noen mener at de ble spist av de mektigste
familiene i landet.
Aztekerne var et krigersk folk som la hundrevis av
indianerstammer under seg. Disse stammene måtte
altså levere tusenvis av mennesker til ofring, men i
tillegg ble de tvunget til å forsyne herrene sine med
enorme mengder av matvarer som mais, bønner, salt,
kakao, chilipepper, tomater og squash. I tillegg måtte de
levere gull, edelstener, fjærpynt og andre verdisaker. Det
er derfor ikke så rart at mange ble lei av aztekernes styre
og ønsket å gjøre opprør mot dem.
Aztekerne ofret mange mennesker til gudene.
Slik kan Tenochtitlan ha sett ut på 1500-tallet.
05_Globus7SamfunnElev.indd 96 05.03.2009 14:45:41
97
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Cortez erobrer MexicoEtter at spanierne hadde slått seg ned på De
vestindiske øyene, ble de mer og mer opptatt av å
få kontroll over aztekerriket i Mexico. I 1519 dro en
spansk fl åte av gårde med kurs for det amerikanske
fastlandet. Ekspedisjonen ble ledet av Fernando Cortez
(1485–1547), og bare to år seinere var Mexico blitt en
del av det spanske riket.
Da aztekerkongen Montezuma fi kk høre om
spanierne, ble han overbevist om at det fantes en gud
blant dem, som hadde forlatt landet for lenge siden.
Dette stemte bra med et gammelt aztekisk sagn, hvor
det ble fortalt at en gang skulle denne guden komme
tilbake fra øst og gjøre seg til hersker over aztekerne.
Nå trodde kongen at dette var i ferd med å skje, så han
behandlet de fremmede som guder. Montezuma tok
imot spanierne med stor respekt og ga dem kostbare
gaver.
Men etter hvert ble det klart for aztekerne at
spanierne slett ikke var guder, men griske og rå
mennesker. Med skrekk og beundring opplevde
aztekerne at Cortez og soldatene hans begynte en blodig
erobringskrig for å legge Mexico under den spanske
kongen. Det var særlig spaniernes kanoner, jernutstyr,
hester og hunder som gjorde inntrykk på indianerne.
Dette var utstyr og dyr som de aldri hadde sett eller
hørt om før. Slik beskrev en azteker det:
«Ildvåpnene deres lyder som torden når de går av. Ørene
våre blir tette når det kommer en steinkule ut av våpenets
buk, fl ammende og gnistsprutende. Røyken stinker av svovel
så det banker i hodet. Hvis steinkula treffer fjell, er det som
den går i stykker og blir sprengt i småbiter, men hvis den
treffer et tre, blir det malt til støv. Det er helt utrolig.»
Aztekerne trodde først at spanierne var guder.
05_Globus7SamfunnElev.indd 97 05.03.2009 14:45:45
Visste du at................
.......
98
Like etter at spanierne hadde kommet til det amerikanske fastlandet, fi kk de tjue kvinner i gave fra en indianerstamme. Kvinnene ble døpt og fordelt mellom de spanske offi serene. En av kvinnene, som var datter av en høvding, kunne snakke fl ere indianerspråk, og hun lærte seg raskt spansk. Hun ble tolk for Juan
Cortez og ble til stor hjelp for spanierne når de kom i kontakt med aztekerne og andre indianere. Hun forklarte hvordan indianerne tenkte, hjalp til med å inngå avtaler og skaffet nyttige opplysninger. Kvinnen, som fi kk navnet Donna Marina, fi kk en sønn med Juan Cortez og ble seinere gift med en spansk adelsmann.
Men selv om spanierne hadde bedre våpen enn
aztekerne, var ikke dette nok til at Cortez fi kk overtaket.
Han fi kk nemlig støtte fra fl ere indianerstammer som
lenge hadde blitt undertrykt av aztekerne. De var lei
av å levere varer og slaver til aztekerne og håpet at
spanierne ville behandle dem bedre. Disse indianerne
hjalp Cortez og soldatene hans med å frakte våpen og
utstyr innover i landet, og de var villige til å krige mot
aztekerne.
Under marsjen mot hovedstaden Tenochtitlan fi kk
Cortez vist aztekerne hvor brutalt han kunne behandle
fi endene sine. Slik forteller han selv hva som skjedde
med indianerne i byen Cholula:
«Jeg sendte bud etter noen av høvdingene i byen og fortalte
dem at jeg ønsket å snakke med dem. Jeg plasserte dem i et
rom og ga mine folk ordre om å kaste seg over indianerne
både innenfor og utenfor så snart det lød et skudd. Etter at
jeg hadde sikret meg høvdingene og latt dem binde, red jeg
bort og fi kk avfyrt en børse. I løpet av noen timer kjempet vi
så hardt at det ble drept mer enn tre tusen mann.»
Cortez fi kk hjelp av andre indianere i krigen mot aztekerne.
Cortez drepte indianere i tusenvis.
05_Globus7SamfunnElev.indd 98 05.03.2009 14:45:48
99
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Aztekerkongen Montezuma skal ha blitt lamslått da
han fi kk høre om dette. Kanskje ble han nå overbevist
om at det var umulig å stoppe spanierne. Montezuma
fortsatte nemlig å sende gaver til dem, og han ga
ikke ordre om å angripe da Cortez og soldatene hans
marsjerte inn i hovedstaden i november 1519.
Få dager etter at han var kommet inn i byen, slo
Cortez til. Montezuma ble arrestert og tvunget til å
overlate tronen til den spanske keiseren. Så sendte
han ut soldater i landet for å samle inn gull, men det
var først da spanierne begynte å bekjempe religionen
i landet at motstanden begynte å vokse for alvor.
Under en religiøs fest i hovedstaden ble hundrevis av
ubevæpnete aztekere slaktet ned.
Etter dette blodbadet var det ingen aztekere som så
på spanierne som guder lenger. Nå gikk de til full krig.
Like etter døde Montezuma i fangenskap, og en bror av
ham overtok som aztekernes konge. Situasjonen ble snart
alvorlig for spanierne. De ble omringet av fl ere tusen
aztekerkrigere, og det var bare etter hard motstand at
omkring halvparten av spanierne klarte å komme seg unna.
Cortez hadde mistet over 800 mann, men han
ga ikke opp. Han fi kk hjelp av nye soldater fra De
vestindiske øyene, og på nytt rykket spanierne fram
mot Tenochtitlan. Denne gangen fi kk Cortez bygd
tretten små kanonbåter som sørget for at innbyggerne
i hovedstaden ikke fi kk tak i matvarer til vanns. Snart
herjet sult og sykdom i byen, mens aztekerkrigerne
kjempet som løver mot overmakten. Først etter to
måneders kamp ga de opp. Da var byen så full av døde
mennesker at Cortez fi kk hodepine av likstanken.
Etter at aztekerne var beseiret, ble pyramidene,
bymurene og nesten alle hus i byen revet ned. Så
begynte spanierne å bygge en ny by med en stor kristen
kirke i sentrum.
Spanierne erobret og ødela Tenochtitlan.
05_Globus7SamfunnElev.indd 99 05.03.2009 14:45:49
100
Inkaene i Sør-AmerikaLangs vestkysten av Sør-Amerika ligger den høye
fjellkjeden Andes. I dette fjellområdet lå det et
indianerrike som mange beundret, og som ingen
europeer hadde sett maken til. Staten ble ledet av en
mektig konge som fi kk hjelp av slektningene sine og
mange høvdinger til å styre det store landet. Disse
herskerne ble kalt inkaer.
Inkaene la under seg mange nabostammer, men
de behandlet dem ikke så brutalt som aztekerne.
Om inkakongen Manco Capac blir det fortalt at han
oppfordret etterkommerne sine til å glede solguden på
denne måten: De skulle dyrke sola som en far og være
vennlige mot menneskene de hersket over, for folk
som lever under tvang, vil aldri bli lette å styre. Det var
heller ikke klokt å si en ting og gjøre noe annet, for hvis
det skjedde, ville folket miste tilliten til inkaene.
Inkaene dyrket solguden.
05_Globus7SamfunnElev.indd 100 05.03.2009 14:45:51
101
Inkariket ca. 1530
COLLASUYU
ANTISUYU
CUNTISUYU
CHINCHASUYU
Amazonas
Para
ná
Tiahuanaco
CuzcoMachu Picchu
Nazca
Pachacamac
Chanchan
Tumbez
Cajamarca
Pasto
T i t i ca ca s j ø e n
S T I L L E -
H A V E T
Inkaveier
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
De indianerstammene som inkaene beseiret, måtte
lære seg inkaenes språk, og alle innbyggerne i riket ble
tvunget til å dyrke solguden i egne templer. Inkaene
utnevnte tusenvis av embetsmenn som bestemte hvem
som skulle bli bønder, prester, soldater, håndverkere
eller slaver. Embetsmennene sørget for at det ble betalt
skatt, og at folk ble satt i arbeid. Embetsmennene ledet
for eksempel arbeidet med å bygge terrasser oppover i
fjellsidene hvor det ble dyrket poteter og mais. Bøndene
måtte bære all jorda til åkrene fra bunnen av dalene før
de spredte den utover bak lave steinmurer. Seinere grov
de ut kanaler og grøfter som forsynte terrassene med
Embetsmennene hadde viktige opp-gaver hos inkaene.
05_Globus7SamfunnElev.indd 101 05.03.2009 14:45:55
102
vann. Når åkrene ble høstet, ble en del av avlingene
fraktet til store lagerhus. Slike lagre var gode å ha hvis
det ble matmangel. Da delte embetsmennene ut mat til
dem som sultet.
Et nettverk av veier på mer enn 16 000 kilometer
knyttet det langstrakte riket sammen. Det må ha vært
et forferdelig slit å bygge veier over høye fjell, gjennom
glovarme ørkener, over dype kløfter og strie elver!
Inkaene brukte veiene til å sende krigere til alle deler av
landet og til å sende brev over lange avstander. Posten
ble tatt hånd om av løpere, som avløste hverandre på
faste steder. Ellers ble veiene benyttet til å transportere
varer mellom markedsplasser ute i distriktene og til å
frakte fuglegjødsel, fi sk og muslinger fra kysten og inn i
landet. Bærere fraktet mesteparten av varene, men noe
ble også transportert på ryggen til lamaer, som var de
eneste lastedyrene som fantes i Amerika før europeerne
kom.
Inkaenes hovedstad het Cuzco og lå høyt oppe i
Andesfjellene. Der møttes alle de fremste mennene
i landet en gang i året for å feire den store solfesten.
Da drakk de maisøl, og mange offerdyr ble slaktet
og stekt over et stort bål før kjøttet ble delt ut til
folket. Offerprestene mottok også mange gaver under
solfesten.
Snart samlet det seg store gull- og sølvskatter hos
inkakongene, og etter at europeerne kom til Amerika
på slutten av 1400-tallet, varte det ikke lenge før de fi kk
høre om skattene. Fordi gulltørsten blant dem var stor,
er det ikke så rart at de ønsket å få tak i indianernes
rikdommer.
Inkaene var dyktige veibyggere.
Inkahovedstaden Cuzco lå høyt oppe i fjellene.
Inkakongene hadde mye gull og sølv.
05_Globus7SamfunnElev.indd 102 05.03.2009 14:45:58
Visste du at................
.......
103
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
I 1911 oppdaget en arkeolog den hellige inkabyen Machu Picchu, som ingen europeer hadde besøkt før. Byen var svært godt bevart og gir oss i dag et enestående inntrykk av hvordan inkaene levde for mange hundre år siden. En gang i året plukket embetsmennene i inkariket ut noen ungjenter i landsbyene som ble sendt til Cuzco for å bli «Solgudens jomfruer». Verken jentene eller familiene deres kunne motsette seg dette, og det var en stor ære å bli tatt ut. Allerede i tiårsalderen ble jentene sendt til en tempelskole der de fi kk opplæring i solreligionen, og de ble satt til å veve
vakre klær til inkakongen. Når jentene fylte tretten år, bestemte kongen hva som skulle skje med dem videre. Noen av dem ble tjenere, mens andre ble kongens koner. Flere av dem måtte også hjelpe til i templet, og noen få ble ofret til gudene. I 1995 ble kroppen til ei inkajente funnet i en isbre ved fjellet Ampato i Peru. Hun var pyntet i vakre, fargerike klær og hadde fl ott fjærpynt på hodet. Ved siden av henne lå det mais, keramikk og små dyrefi gurer. Alt tyder på at jenta ble ofret til gudene for omkring fem hundre år siden.
Inkariket går underI løpet av 1520-årene erobret spanierne alle de rikeste
delene av Mellom-Amerika. Samtidig begynte det
å gå rykter om at det fantes et gullrikt indianerrike
lenger sør. En av dem som fi kk høre om dette, var den
eventyrlystne soldaten Francisco Pizarro (1475–1541).
Han fi kk med seg noen venner, og sammen la de ut
på fl ere oppdagelsesreiser sørover. På den første reisen
fant de ikke noe av interesse, men på den neste støtte
de på en fl åte som var full av kostbare varer. Da ble
de overbevist om at det fantes store rikdommer blant
inkaene, og for å få tak i dem dro Pizarro til Spania
for å få støtte av keiseren. Han ble godt mottatt, og ble
utnevnt til generalkaptein over Peru med rett til å lede
Inkajenta fra Ampato i Peru.
05_Globus7SamfunnElev.indd 103 05.03.2009 14:45:59
104
erobringen av Inkariket. I 1531 seilte Pizarro av sted fra
Panama med et krigerfølge på 180 soldater.
Pizarro kom til Peru på et tidspunkt som gjorde
det vanskelig for inkaene å gjøre skikkelig motstand.
Landet var herjet av en blodig borgerkrig mellom
to kongssønner, og befolkningen var plaget av en
forferdelig koppeepidemi som tok livet av en tredel av
innbyggerne. I tillegg hadde spanierne fått bedre tak på
hvordan de kunne bruke våpnene sine best mulig mot
indianerne. Særlig effektive var sverd og lanse brukt
av ryttere i rustning. For inkakrigerne var det ikke lett
å få has på slike fi ender, når de bare hadde køller som
viktigste våpen.
Pizarro ville erobre Peru.
Slik ser inkabyen Macchu Picchu ut i våre dager.
05_Globus7SamfunnElev.indd 104 05.03.2009 14:46:13
105
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
Under kampene mot aztekerne hadde spanierne lært
hvor nyttig det var å ta en indianerkonge til fange,
slik at de kunne bruke ham som gissel. Også Pizarro
benyttet seg av denne metoden. Da han fi kk anledning
til å møte inkakongen Atahuallpa, ble kongen lurt inn
i et bakhold i byen Cajamarca. Der ble tusenvis av
inkakrigere hogd ned etter at Atahuallpa hadde nektet
å gå over til kristendommen. Etter dette prøvde han
å kjøpe seg fri ved å tilby spanierne et rom fylt med
gull. Pizarro sa ja til tilbudet, og Atahuallpa sendte sine
løpere ut i landet for å hente gullet. Men Pizarro løslot
likevel ikke kongen fra fangenskapet slik han hadde
lovet. I stedet ble han dømt til døden og kvalt.
Etter dette fortsatte inkaene å kjempe mot spanierne
i nesten førti år, før de ga opp i 1572. Da hadde
spanierne gjort seg til herrer over hele Mellom-Amerika
og Sør-Amerika, bortsett fra Brasil, som hadde blitt
erobret av Portugal.
Erobringen av Amerika ble en katastrofe for
indianerne. For det første ble de smittet av fl ere
sykdommer som ikke fantes i Amerika fra før. Kopper,
tyfus og meslinger tok livet av millioner av mennesker,
og på De vestindiske øyene døde nesten alle indianerne
ut. Det førte til at spanierne begynte å hente slaver som
kunne arbeide for dem fra Afrika. I løpet av tre hundre år
ble kanskje så mange som ti millioner slaver fraktet over
havet til Amerika. De fl este av dem måtte arbeide på store
plantasjer, hvor de dyrket sukkerrør, tobakk og bomull.
På fastlandet tok europeerne den beste åkerjorda
fra indianerne og tvang dem til å slite som fattige
jordbruksarbeidere på store gårder, som på spansk
kalles hacienda. Mange av disse godsene fi ns også i
dag, og fremdeles er det mange indianere som lever i
elendige kår i denne delen av verden.
Pizarro tok inkaenes konge til fange og drepte ham.
Indianerne ble smittet av europeernes sykdommer.
05_Globus7SamfunnElev.indd 105 05.03.2009 14:46:27
106
Quebec
AmsterdamPlymouth
LisboaPalos
Tanger
São Jorgeda Mina
Malo
VIRGINIA
ENGLAND
AFRIKA
FRANKRIKE
PORTUGAL SPANIA
NORD-AMERIKA
SØR-AMERIKA
Newfoundland
Nova Scotia
Bahamas
San Salvador
Hispaniola
Azorene(Port.)
Madeira(Port.)
Kanariøyene(Port.)
Kapp Verde-øyene(Port.)
KappBojador
KappVerde
Trekanthandelen ca. 1600Portugal og portugisiske besittelserSpania og spanske besittelserEngland og engelske besittelserFrankrike og franske besittelser
A T L A N T E R H A V E T
TrekanthandelenPå 1600- og 1700-tallet opprettet europeiske kjøpmenn
en handelsrute i Atlanterhavet der forskjellige varer
ble fraktet på skip som seilte i en trekant mellom
Europa, Afrika, Amerika og tilbake til Europa igjen. Til
å begynne med var det portugisere og spaniere som
deltok i denne trekanthandelen, men etter hvert ble det
fl est nederlendere, engelskmenn og franskmenn. Også
noen dansk-norske kjøpmenn var med (se side 150).
Handelen foregikk slik: I Europa ble skipene lastet
med tøy, glass, geværer, krutt og brennevin. I Afrika
ble disse varene byttet mot slaver, som så ble fraktet
over havet til Amerika og solgt til europeere som
hadde plantasjer i Brasil, på De vestindiske øyene og
på østkysten av Nord-Amerika. Til slutt ble skipene
lastet fulle av sukker, bomull og tobakk som ble solgt i
europeiske havner.
Handelen over havet mellom Europa, Afrika og Amerika ble kalt trekanthandelen.
05_Globus7SamfunnElev.indd 106 05.03.2009 14:46:30
107
Oppdagelsesreiser og kulturmøter
1 Hvilken verdensdel fant Columbus, og når skjedde det?
2 Hvorfor kalte han folkene der for indianere?
3 Hvorfor kriget Columbus mot indianerne?
4 Hvor lå aztekerriket, og hva het hovedstaden der?
5 Hvorfor ofret aztekerne mennesker?
6 Hvor lå inkariket, og hva het hovedstaden der?
7 Hva brukte inkaene veiene til?
8 Hva var trekanthandelen?
9 Forklar hvorfor nesten alle indianerne på De vestindiske øyer ble utryddet.
10 Tenk at du var en sjømann som var med Columbus. Skriv brev hjem og fortell hva du har opplevd.
11 Lag et bilde som beskriver Tenochtitlan.
12 Fortell om aztekernes menneskeofring.
13 Noter nøkkelord fra avsnittet «Cortez erobrer Mexico». Gjenfortell innholdet muntlig eller skriftlig.
14 Skriv faktasetninger som viser hvordan inkaene levde annerledes enn aztekerne.
15 Lag spørrekort med svar på baksiden fra avsnittet «Inkariket går under». Spør hverandre.
16 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
17 Lag en digital presentasjon om Machu Picchu.
18 Fortell om «Solgudens jomfruer».
19 Lag et bilde av inkajenta som ble funnet i en isbre.
20 Finn ut hvor lenge Portugal hadde kolonier i Afrika.
Oppgaver
05_Globus7SamfunnElev.indd 107 05.03.2009 14:46:32
108
6 Svartedauden forandret Norge
I dette kapitlet skal du lære• hva svartedauden var• hvordan folk levde etter svartedauden• om hanseatene i Bergen• om dronning Margrete og Kalmarunionen• hva reformasjonen i Norge var
Folk trodde at pesten var en gammel kvinne som gikk gjennom bygdene med rive og sopelime. Brukte hun sopelimen, døde alle. Brukte hun rive, overlevde noen. Tegning av Th. Kittelsen, 1904.
Da «Pesta» kom til Bergen by i 1349,ble alle redd for død og sorg – det var en grusom tid.Hvis hun bar med seg rive eller hadde sopelime,var det et mulig varsel om at snart kom siste time.
”
”
06_Globus7SamfunnElev.indd 108 05.03.2009 14:48:41
109
Astrakhan
Kaffa
Kiev
Bucuresti
Messina
Tripoli
TunisAlgerOran
SevillaAlmeria
ValenciaBarcelona
MarseilleHuesca
Bordeaux Lyon
GenovaMilano
LivornoFirenze
DubrovnikRoma
Venezia
WienMünchen
NürnbergErfurt
Amsterdam
Dublin
Lübeck DanzigKøbenhavn
PskovStockholm
OsloBergen
Nidaros
Novgorod
AachenLondon
StrasbourgParis Mainz
Lisboa
Santiagode Compostela
Fèz
Napoli
Budapest
Warszawa
Smolensk
Moskva
Trabzon
Bagdad
Kairo
Asyut
Wadi n’NatrumAlexandria
Smyrna
Konstantinopel
Saraj
A ra l s j ø e n
Pe r s i a -b u k t a
M I D D E L H A V E T
S V A R T E -H A V E T
A T L A N T E R -H A V E T
Donau
Volg
a
K a s p i h a v e t
Områder som ble rammet av svartedauden følgende år:
Svartedaudensspredning i Europa
1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352
Svartedauden forandret Norge
Svartedauden tok midt på 1300-tallet livet av om lag halvparten av menneskene i Norge. Det store folketapet forandret samfunnet. Bondefamiliene fi kk det bedre fordi det ble nok jord til alle. Verre var det med kongen og hans menn. De fi kk mindre inntekter fordi det var færre som betalte skatt. Dessuten fi kk de tyske hanseatene stor makt i Norge. I tillegg mistet nordmennene gradvis selvstendigheten og kom i union med Sverige og Danmark. Fra 1537 ble Norge styrt av danskekongen. Han innførte en ny kirkeordning. Dette kaller vi reformasjonen. Seinmiddelalderen begynte med svartedauden og sluttet med reformasjonen.
SvartedaudenPest er en farlig, smittsom sykdom som kom til Europa
i 1346. I fem år feide den gjennom land etter land og
drepte millioner av mennesker. Pesten nådde Norge
i 1349, og smitten spredte seg i bygd og by i løpet
av høstmånedene og vinteren og sommeren 1350.
Island var det eneste landet i Norden som ble spart for
katastrofen.
Svartedauden var en smittsom pestsykdom.
Pesten nådde Norge i 1349.
06_Globus7SamfunnElev.indd 109 05.03.2009 14:48:53
110
Folk som levde på denne tiden, kalte pesten «den store
manndauden», men i dag er det vanlig å kalle den
svartedauden.
Historikerne mener at det bodde om lag 400 000
mennesker i Norge før svartedauden kom. Ett år seinere
hadde kanskje så mange som 200 000 mistet livet. Hvordan
gikk det med de menneskene som overlevde svartedauden?
Bondefamiliene fi kk det bedre
Før svartedauden var fl esteparten av folk i Norge
bønder. Folketallet steg, og det var ikke nok jord til
alle som ville ha en gård. Men etter at pesten hadde
herjet, ble det nok jord til alle som overlevde, og bonde-
familiene kunne fl ytte til de største og beste gårdene.
Bøndene eide bare 1/3 av jorda de dyrket. Resten
tilhørte kongen, adelen og kirken. For å dyrke denne
delen måtte bøndene betale jordleieavgift. Siden det var
så mye ledig jord, måtte kongen, adelen og kirken sette
ned avgiftene. Dermed fi kk bondefamiliene beholde
mer av verdien av det de dyrket enn tidligere.
Bondefamiliene fi kk også råd til å spise mer
næringsrik mat i seinmiddelalderen. Tidligere hadde
de dyrket mye korn, men nå gikk mange over til å
holde fl ere kyr, sauer og griser. I bygdene var det mange
nedlagte gårder etter svartedauden, og der kunne
husdyra beite og bli feite og fi ne om sommeren. De
nedlagte gårdene ble kalt ødegårder, og i vår tid er
Ødegård et vanlig norsk familienavn.
Selvsagt var denne tiden uhyggelig for alle, og folk
var redde for å dø. Hvis pesten rammet dem, hadde
de bare Gud å stole på. Men de bondefamiliene
som overlevde svartedauden, fi kk det bedre i
seinmiddelalderen. Vi sier at levestandarden deres økte.
Svartedauden drepte om lag halvparten av det norske folket.
Etter svartedauden ble det nok jord til alle bondefamilier.
Bøndene betalte mindre skatt.
Bøndene spiste mer næringsrik mat.
06_Globus7SamfunnElev.indd 110 05.03.2009 14:48:55
111
Svartedauden forandret Norge
Kongen, adelen og kirken fi kk mindre inntekter
Både kongen, adelen og kirken fi kk mindre inntekter
på grunn av pesten. Fordi alle tre eide mye jord, mistet
de leieinntekter. I tillegg fi kk kongen mindre skatt,
og kirken fi kk mindre tiende. Du husker kanskje at
bondefamiliene måtte levere en tiendedel av det de
produserte på gårdene sine, til kirken.
Men kirken i Norge greide seg likevel bedre i
seinmiddelalderen enn kongen og adelen. Det kom av
at mange mennesker var redde for sykdom og død, og
derfor ga de deler av gårdene sine som gaver til kirken.
Til gjengjeld lovet prestene å be for dem.
Kongen og adelsmennene som hjalp ham med å styre
landet, fi kk problemer på grunn av inntektstapet. Nye
smittsomme sykdommer drepte mange mennesker i
tiårene etter svartedauden, og rundt år 1500 bodde det
kanskje bare 150 000 mennesker i Norge. Sverige og
Danmark hadde fl ere innbyggere, og der steg folketallet
etter svartedauden. I tillegg hadde nabolandene mer
dyrkbar jord, og derfor ble Norge det svakeste landet i
Norden.
Kongen fi kk mindre skatteinntekter.
Mange døde av nye smittsomme syk - dommer i tiårene etter svartedauden.
Norge ble det svakeste landet i Norden.
06_Globus7SamfunnElev.indd 111 05.03.2009 14:48:56
112
Fiskere og hanseater
Italienere i Lofoten på 1400-tallet
Høsten 1432 var et skip fra Venezia i Italia på vei
til Nord-Europa med en vinlast. Plutselig ble det
overrasket av et forrykende uvær. Vinden spjæret
seilene, mastene knakk, og roret ble ødelagt. I ukevis
drev skipet nordover uten at mannskapet kunne gjøre
noe. Det var 68 sjøfolk om bord, og til slutt bestemte
kapteinen, som het Pietro Querini, at mannskapet
skulle gå i livbåtene.
Den livbåten kapteinen selv var i, kom fram til en
liten, ubebodd øy ytterst i Lofoten med elleve mann om
bord. Resten hadde druknet. Querini og mennene hans
berget livet ved å spise skjell og smådyr som de fant i
fjæra, og i februar 1433 ble de oppdaget av noen norske
fi skere fra øya Røst. De tok sjøfolkene med seg hjem og
lot dem bo hos seg hele vinteren.
Italienerne fortalte om livet på Røst
Da Querini og mennene hans kom hjem til Italia, skrev
han om det de hadde sett på Røst. Han fortalte at de
norske fi skerfamiliene tok godt imot dem, og at det
bodde 120 mennesker på øya. En tysk munk som var
prest på Røst, kunne både norsk og italiensk, og han
oversatte det folk sa.
Querini fortalte at fi skerfamiliene var gode kristne
som ofte gikk i kirken. Han skrev at mennene og
kvinnene var pene og ærlige. De var ikke redde for
tyver, og de låste aldri husene sine. De runde trehusene
deres hadde ikke vinduer, men bare en åpning i taket.
Når det var kaldt om vinteren, dekket de åpningen med
store gjennomsiktige fi skeskinn. Foreldrene syntes det
Fiskere i Lofoten reddet noen italienske sjøfolk i 1433.
06_Globus7SamfunnElev.indd 112 05.03.2009 14:49:00
113
Svartedauden forandret Norge
var viktig at barna deres lærte å tåle kulde. Derfor la de
nyfødte babyer under åpningen i taket om vinteren. De
tok vekk fi skeskinnet og lot snøen falle på barna.
Det var så kaldt på Røst at folk ikke kunne dyrke
korn, så de levde av å fi ske. Det viktigste fi skeslaget var
torsk. Den hengte de på trestativer og lot den tørke i
lufta. Hvert år i mai seilte de til Bergen. Der byttet de
tørrfi sken i varer som de trengte, for eksempel korn,
mel og tøy. Hver familie hadde tre–fi re kyr, og fra disse
husdyrene fi kk familiene melk og kjøtt.
06_Globus7SamfunnElev.indd 113 05.03.2009 14:49:02
114
Slik beskrev italienerne hvordan folk på Røst levde og
arbeidet. Da fi skerne skulle seile til Bergen i mai 1433,
fi kk Querini og mennene hans være med. Seinere reiste
de hjem til Italia.
Fortellingen Querini skrev, er en god historisk
kilde. Den er god fordi italienerne selv hadde opplevd
hvordan fi skerfamiliene i Nord-Norge levde. Mye av det
Querini fortalte, gjør oss nysgjerrige. Hvem var det som
kjøpte all tørrfi sken? Hvor ble det av den? Hvor kom
det melet og kornet fra som fi skerne byttet til seg?
Italienerne skrev om hvordan nordmennene levde.
En fisker viser fram tørrfisk av torsk til kjøpmenn sørfra. Fisken ble tørket på stativer av tre.
06_Globus7SamfunnElev.indd 114 05.03.2009 14:49:05
115
Produksjon av ull og ulltøyTørrfiskKorn
Gent
London
Boston
Lille
BrüggeMünsterSoest
Bremen
Hull
Bristol
York
Edinburgh
København
Bergen Oslo
Hamburg
Falun
Uppsala Stockholm
Visby
LundSkanör
StralsundRostock
Reval
Riga
Novgorod
Breslau
Torun
Lübeck
Magdeburg
Lüneburg
Arras BrüsselKöln
HansaforbundetViktig hansabyHanseatisk kontor
Hanseatiske handelsruter
By med hanseatisk bosetning eller handelsrettigheter
Svartedauden forandret Norge
Hanseatene i Bergen
Bergen var den største og viktigste byen i Norge i
seinmiddelalderen. Det kom av den store handelen
med tørrfi sk og korn som foregikk på Bryggen. Det var
der fi skerbøndene la til med båtene sine når de leverte
tørrfi sk. Det meste av kornet som fi skerne trengte, kom
fra områdene rundt Østersjøen, og det var tyske skip
som fraktet kornlastene til Bergen. Når de seilte igjen,
tok de med seg tørrfi sken. Den solgte de ute i Europa.
Kjøpmennene i de tyske byene ved Østersjøen
samarbeidet, og de lagde et forbund som ble kalt
Hansaforbundet. De rikeste hansabyene var Lübeck,
Hamburg og Bremen, men mange andre tyske byer var
også med. I Bergen bodde det hanseatiske kjøpmenn
hele eller deler av året. De hadde en egen organisasjon i
byen som ble kalt Det tyske kontor. Om vinteren bodde
det om lag 1000 tyskere på Bryggen, mens tallet var det
dobbelte om sommeren da handelen var størst.
Bergen var den viktigste byen i Norge i middel-alderen.
06_Globus7SamfunnElev.indd 115 05.03.2009 14:49:11
116
Hanseatene i Bergen skilte seg klart fra de norske
innbyggerne. Tyskerne hadde sine egne lover og sine
egne kirker, og det var forbudt for dem å ta med seg
familiene sine til Norge. De kunne heller ikke gifte seg
med norske jenter, og lederne av Kontoret passet på at
kjøpmennene og folkene deres rettet seg etter de tyske
lovene. På Bryggen bygde hanseatene noen spesielle hus
med spisse tak som de bodde i og drev handel i.
Fiskerbøndene i Nord-Norge var avhengige av
handelen med hanseatene, og tyskerne fi kk stor makt
over dem. For eksempel måtte mange fi skere låne av
bryggekjøpmennene, og gjelden kunne bli stor. Det
hendte ofte at tyskerne brukte trusler og vold mot
nordmenn for å få viljen sin. De truet også kongens
menn, og en gang drepte de den norske kommandanten
på Bergenhus festning.
Hanseatene var tyske kjøpmenn som kjøpte fi sk av nordmennene.
Fiskerne var avhengige av hanseatene.
Bryggen i Bergen slik den antakelig så ut i seinmiddelalderen. Foran ligger en norsk fiskebåt. I bakgrunnen hanseatiske kogger.
06_Globus7SamfunnElev.indd 116 05.03.2009 14:49:15
117
Visste du at................
.......
Svartedauden forandret Norge
• Ordet hansa betyr egentlig «en gruppe bevæpnede menn».
• Hanseatene drev også handel i Oslo og Tønsberg.
• Mange tyske ord kom inn i norsk språk i seinmiddelalderen. Det var særlig slike som hadde med handel og håndverk å gjøre, for eksempel: betale, kasse, skredder og skomaker. Forstavelsene an- og be- og etterstavelsene -het og -else kom også inn i språket.
• Fra 1500-tallet ble Hansaforbundets makt mindre, og det ble oppløst i 1630. Først i 1760-årene hadde nordmenn fått kjøpt alle de tyske husene på Bryggen.
• I 1702 brant Bryggen i Bergen, men husene ble bygd opp igjen i gammel stil.
• Også engelskmenn og hollendere drev handel i Bergen og andre norske byer.
Men hanseatene var viktige for Norge. Det var de
som sørget for at fi skerne fi kk solgt fi sken sin, og uten
kornet fra Østersjø-området ville folk i Nord-Norge ha
sultet. I seinmiddelalderen hadde ikke folk i Norge råd
til å bygge store handelsskip, men det hadde tyskerne.
Hanseatene solgte korn og mel til nordmennene.
En hanseatisk kogge på full fart mot Europa.
06_Globus7SamfunnElev.indd 117 05.03.2009 14:49:22
118
Dronning Margrete og Kalmarunionen
En ensom dronning på Akershus festning
I 1370 bodde dronning Margrete på Akershus festning i
Oslo. Hun var 17 år gammel og gravid. Mannen hennes,
kong Håkon 6., var på reise. Fortvilet skrev den unge
dronningen dette brevet til ham:
«Min aller kjæreste herre. Jeg Margrete hilser deg med Gud. Du skal vite at jeg har det bra, og jeg håper at du også har det. Men du skal også vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å fi nne en utvei slik at de som er hos meg, ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av sult. Vil du være så snill å skrive til kjøpmann Vestfal og be ham gi meg kreditt på det jeg trenger […]. Gud være med deg min kjæreste herre.»
Brevet viser at den norske kongen ikke hadde så gode
inntekter etter svartedauden. Han var avhengig av å
låne penger av rike, tyske kjøpmenn. Men hvem var den
unge jenta som klagde sin nød på Akershus i 1370?
Dronning Margrete Valdemarsdatter
Margrete var datter av danskekongen Valdemar
Atterdag, og hun var født i 1353. Da prinsessen var ti
år gammel, ble hun giftet bort til den norske kongen
Håkon 6. Han var dobbelt så gammel som henne. Fordi
Margrete var så ung, fl yttet hun ikke sammen med
kongen før hun hadde fylt 15 år.
Dronningen bodde for det meste på Akershus etter at
hun kom til Norge, og høsten 1370 fødte hun en sønn.
Han fi kk navnet Olav, og dette var det eneste barnet
Margrete var dronning i Norge og Danmark.
06_Globus7SamfunnElev.indd 118 05.03.2009 14:49:25
119
Svartedauden forandret Norge
Margrete og Håkon fi kk. Olav ble konge både i Norge
og Danmark da Håkon og Valdemar døde. I årene som
fulgte, var det Margrete som hadde makten fordi Olav
bare var et barn.
Men enkedronningen skulle snart oppleve en
stor sorg, for kong Olav 4. døde bare 17 år gammel.
Hvordan skulle hun beholde makten når sønnen var
død? Svenskekongen hadde arverett til å bli konge i
Norge, og i Danmark var det adelsmennene som valgte
ny konge. Men problemene løste seg for Margrete. De
danske adelsmennene bestemte at hun skulle få styre
landet selv om hun var enkedronning, og det samme
gjorde nordmennene. De brydde seg ikke om den
arveretten svenskekongen hadde.
Dronning Margrete samler Norden i Kalmarunionen
Margrete forsto at det kunne bli vanskelig for henne å
holde på makten fordi hun var kvinne. Derfor fi kk hun
adelen i Norge og Danmark til å velge en slektning av
henne til konge i begge land. Han het Erik og kom fra
Pommern i Tyskland, men han var bare en liten gutt.
Dermed kunne Margrete fortsette å styre.
Nå bestemte Margrete seg for å samle hele Norden
under sin ledelse, og hun arbeidet for å få makten også
i Sverige. Kongen der var tysk, og det var det mange
Margrete styrte landene selv om hun var kvinne.
Dronning Margrete styrte selv om Erik av Pommern var konge.
Kroningsbrevet fra 1397 der riksråder og stormenn anerkjente Erik av Pommern som konge over Sverige, Danmark og Norge.Riks rådene skrev ikke under, men de festet voks- eller lakksegl til dokumentet for å vise at det var gyldig.
06_Globus7SamfunnElev.indd 119 05.03.2009 14:49:29
120
svensker som ikke likte. Hun rustet en hær av norske,
danske og svenske soldater og jagde tyskerne fra
Sverige. Så overtok hun styret av landet. Dermed var
Norden samlet under én konge, men det var dronning
Margrete som bestemte.
Da kong Erik fylte 15 år i 1397, innkalte Margrete
biskoper og adelsmenn fra de tre landene til et stort
møte i byen Kalmar. Der ble Erik av Pommern kronet
til konge over Norden. Kroningen skulle vise alle at de
tre landene skulle være sammen i en union. Den ble
kalt Kalmarunionen.
Kalmarunionen ble ødelagt
Margrete beholdt makten i Norden så lenge hun levde.
Dronningen prøvde å oppdra Erik til å bli en sterk
leder, men da hun døde i 1412, fi kk kongen problemer.
Norge, Sverige og Danmark var med i Kalmarunionen.
Erik av Pommern fi kk problemer da Margrete døde.
Dronning Margrete forklarte Erik av Pommern hvordan han skulle styre Norden.
06_Globus7SamfunnElev.indd 120 05.03.2009 14:49:39
121
Svartedauden forandret Norge
Han mistet kontrollen over Sverige, og han måtte føre
krig mot hanseatene. Til slutt ble han så lei at han ga
opp og slo seg ned på øya Gotland i Østersjøen. Der
levde han som sjørøver i fl ere år før han fl yttet hjem til
Pommern.
I mellomtiden hadde Danmark og Norge valgt
en felles konge, men svenskene ville ikke være med i
unionen. De svenske adelsmennene bestemte at en av
dem skulle styre landet, og han ble kalt riksforstander.
Denne ordningen beholdt svenskene til 1523. Da valgte
de riksforstanderen Gustav Vasa til konge.
Slik ble Kalmarunionen ødelagt etter noen få tiår,
men unionen mellom Danmark og Norge kom til å
vare lenge. Den ble først oppløst i 1814.
Sverige gikk ut av Kalmarunionen.
Unionen mellom Norge og Danmark varte til 1814.
Dronning Margretes kiste i Roskilde dom-kirke i Danmark. I Roskilde ligger mange andre danske og dansk-norske konger og dronninger begravet.
06_Globus7SamfunnElev.indd 121 05.03.2009 14:49:44
122
Erkebiskop Olav og reformasjonen
I seinmiddelalderen styrte kongen sammen med det
norske riksrådet. Det var altså ikke slik at kongen kunne
bestemme alt selv, han måtte spørre rådet hvis han for
eksempel ville øke skattene eller begynne en krig. I
riksrådet satt de fremste adelsmennene og alle Norges
biskoper, og formannen var erkebiskopen i Nidaros.
I 1520-årene var erkebiskop Olav Engelbrektsson
formann i riksrådet. Han arbeidet hardt for at Norge
skulle være et selvstendig rike. Dessuten ville han at
Norge fortsatt skulle være et katolsk land. Derfor likte
han ikke det som foregikk i Tyskland på denne tiden.
I 1517 hadde det nemlig brutt ut strid mellom paven
i Roma, lederen for den katolske kirken, og den tyske
munken Martin Luther. Luther kritiserte paven, og han
lagde en ny kirkeordning som han mente var bedre enn
den katolske. Det er dette vi kaller reformasjonen, og å
I Norge styrte riksrådet sammen med kongen.
Martin Luthers kirkeordning ble innført i Norge.
Erkebiskopen var formann i riksrådet.
06_Globus7SamfunnElev.indd 122 05.03.2009 14:49:57
123
Svartedauden forandret Norge
reformere betyr å forandre. Luthers kirkeordning ble
populær i Nord-Tyskland, og mange fyrster brøt med
paven og gikk over til den.
I begynnelsen av 1530-årene ble situasjonen alvorlig
for Norge og erkebiskop Olav. Grunnen var at den nye
kongen, Kristian 3., innførte Luthers lære i Danmark.
Olav bestemte seg for å slåss mot danskene hvis kongen
ville gjøre det samme i Norge, men han tapte. Kristian
3. fi kk det som han ville, og erkebiskopen måtte fl ykte
fra landet i 1537.
Luthersk gudstjeneste malt på et alterbord i Torslunde kirke i Danmark, 1562. De to sakramentene, dåp og nattverd, er sentrale i maleriet. Det samme er prestens preken under gudstjenesten og troen på Jesus som frelser.
06_Globus7SamfunnElev.indd 123 05.03.2009 14:50:03
124
Hva betydde reformasjonen for folk fl est og for kongen?
I Norge fi kk de fl este katolske prestene fortsette i
stillingene sine hvis de ble lutheranere, og mange
av dem ble det. Kongen ble rikere som følge av
reformasjonen. Han fi kk all jorda den katolske kirken
hadde eid, og i tillegg ble han den øverste lederen for
kirken. Paven hadde mistet makten over Danmark og
Norge. Historikerne sier at seinmiddelalderen var over
da reformasjonen ble innført i 1537.
Norge skulle bli en del av Danmark
Kong Kristian 3. og de danske adelsmennene bestemte
at Norge ikke skulle være et selvstendig land, men
bare en del av Danmark. De bestemte også at det
norske riksrådet skulle oppløses. Fra 1537 og fram
til 1814 ble Norge styrt av kongen og adelsmennene
hans. København ble hovedstaden i Danmark-Norge.
Dansketiden kaller nordmennene de hundreårene vi var
i union med Danmark.
Men Kristian 3. og kongene som kom etter han,
klarte ikke å gjøre Norge dansk. En grunn var at folk i
Norge følte sterkt at de var nordmenn og ikke dansker.
I Norge snakket folk norsk, det vil si norske dialekter.
Sunnmøringene snakket sunnmørsk, trønderne snakket
trøndersk, og hedmarkingene snakket sin dialekt. En
annen grunn var at kongene syntes det var fi nt at de var
konger over fl ere land enn Danmark. Derfor kalte de
seg konge av både Danmark og Norge. Derfor kan vi si
at Norge ikke ble en del av Danmark, men ble sett på
som et eget kongerike. Likevel er det klart at Danmark
var sterkere enn Norge i dansketiden.
Mange var redde for den nye kirkeordningen.
Kongen fi kk jorda som den katolske kirken eide.
Det norske riks -rådet ble oppløst.
Norge ble styrt av kongen i København.
Kongen klarte ikke å gjøre Norge til en del av Danmark.
06_Globus7SamfunnElev.indd 124 05.03.2009 14:50:11
125
Svartedauden forandret Norge
1 Hva er pest, og når ble Europa og Norge rammet av svartedauden?
2 Hvor mange nordmenn døde av svartedauden?
3 Hvordan gikk det med bondefamilier som overlevde svartedauden?
4 Hva var en ødegård?
5 Hvorfor fi kk kongen, adelen og kirken mindre inntekter etter svartedauden?
6 Hvilken norsk by var størst i seinmiddelalderen?
7 Hvor var Margrete dronning?
8 Hvilke land var med i Kalmarunionen?
9 Hva var reformasjonen?
10 Se på Th. Kittelsens tegning av Pesta på s. 108. Hva tenker du? Skriv fem setninger om det.
11 Tenk deg at du er Pietro Querini. Skriv om det du så og opplevde på Røst.
12 Tegneserie: Hva skjedde fra folk på Røst fi sket torsk til de kom tilbake med varer fra Bergen?
13 Lag plakat med tekst og tegninger som handler om Hansaforbundet og hanseatene i Bergen.
14 Lag en tidslinje som går fra 1353 til 1412. Sett inn viktige hendelser fra dronning Margretes liv.
15 Skriv faktasetninger om hva som skjedde i Norge etter reformasjonen.
16 Forklar hvorfor de danske kongene ikke greide å gjøre Norge dansk.
17 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
18 Skriv en kort biografi om dronning Margrete.
19 Lag en digital presentasjon om Martin Luther.
20 Olav Engelbrektsson var den siste katolske erkebiskopen i Norge. Les om ham i leksikon eller i større historiebøker. Lag en muntlig framføring.
Oppgaver
06_Globus7SamfunnElev.indd 125 05.03.2009 14:50:12
126
7 Danmark og Norge i union 1537–1814
I dette kapitlet skal du lære• hvorfor kong Kristian 4. var viktig for Norge• om gruvedrift og trelasthandel• hvorfor husmannsvesenet vokste fram• om nye folkegrupper som kom til Norge• hvordan samene ble kristnet• at alle barn måtte gå på skole• om den store nordiske krigen
Fra 1537 ble Norge styrt fra København,
og Kristian eller Fredrik ble alle kongers navn.
De kvittet seg med paven og tok over
kirkens jord.Nå var det Martin
Luther som forklarte Herrens ord.
””
Peter Isaacz malte dette bildet av kong Kristian 4. i ca. 1615.
07_Globus7SamfunnElev.indd 126 05.03.2009 14:56:22
127
Danmark og Norge i union 1537–1814
Fra 1537 til 1814 styrte danskekongen Norge. Han
bodde i København, som var Danmark-Norges
hovedstad. Kongene i denne lange perioden het enten
Kristian eller Fredrik, men de la vekt på at de også var
nordmennenes konger, ikke bare danskenes. Derfor var
ikke kongene upopulære i Norge. Det var særlig én av
disse kongene, Kristian 4., som betydde mye for Norge.
Han ble født i 1577, og da han døde i 1648, hadde han
styrt Danmark-Norge i 60 år.
Prins Kristian lærer å bli konge
Kong Fredrik 2. var faren til prins Kristian. Han bestemte
at sønnen skulle få god oppdragelse og utdanning.
Derfor måtte prinsen gå på skole i Sorø, en by som ligger
på Sjælland i Danmark. Der bodde han fra han var seks
år gammel sammen med noen adelsgutter.
Mellom 1537 og 1814 ble Norge styrt av danskekongen, som bodde i København. Den mest kjente av dem var Kristian 4. Han var spesielt interessert i Norge fordi landet hadde mye skog og høye fjell. Kongen mente at trelast og metall fra fjellene kunne gi ham gode inntekter. Folketallet steg, og det ble ikke nok gårder til alle. Derfor vokste husmannsvesenet fram. Samtidig innvandret nye folkegrupper til Norge.
På 1700-tallet bestemte også kongen at samene skulle kristnes, og at alle barn skulle gå på skole. Det meste av unionstiden var det fred, men tidlig på 1700-tallet ble Danmark-Norge trukket med i den store nordiske krigen.
Kristian 4.
Prins Kristian fi kk god utdanning.
Kristian 4. hadde styrt Danmark-Norge i 60 år da han døde i 1648.
07_Globus7SamfunnElev.indd 127 05.03.2009 14:56:34
128
Hver av guttene hadde sin egen tuktemester. Han
skulle passe på at gutten gjorde lekser, fulgte godt med
i timene, spiste pent og oppførte seg skikkelig. Hvis
gutten var doven eller ulydig, hadde tuktemesteren rett
til å tukte ham. Det betydde at han kunne straffe ham,
for eksempel ved å gi ham en ørefi k.
Guttene spiste sammen, og tjenerne serverte ti
matretter til hvert måltid. Tre retter var så fi ne at
bare prinsen fi kk lov å spise dem. Til maten drakk
guttene vin. Prinsen og adelsguttene fi kk ikke lov til å
leke med andre barn, og bare kongen, dronningen og
medlemmene av riksrådet kunne besøke dem.
På skolen hadde prins Kristian mange fag. Han
måtte lære dansk og tysk, for han skulle jo bli konge
i Danmark-Norge og hertug i Slesvig-Holstein i
Tyskland. Men prinsen måtte også lære latin, fransk
og italiensk. Da han ble voksen, kunne han skrive og
snakke alle disse språkene. Prinsen lærte også å skrive
pent, og han fi kk undervisning i tegning, musikk,
religion, matematikk, navigasjon og ridning. Men
viktigst av alt var å lære å bruke våpen. En gutt som
skulle bli konge, måtte kunne lede soldater i krig.
Kong Kristian 4. oppdager Norge
Da Fredrik 2. døde i 1588, ble prins Kristian konge
i Danmark-Norge, bare 11 år gammel. Styret av
Danmark-Norge overtok han først da han ble myndig,
16 år gammel.
Kristian forsto snart at Norge var et verdifullt land.
Kongen var sikker på at tømmer fra de norske skogene
kunne gi gode inntekter, og han håpet at de høye,
norske fjellene var fulle av jernmalm, kobber, sølv og
gull. Det var grunnen til at Kristian besøkte Norge hele
Prinsen måtte lære mange språk.
Våpenbruk var det viktigste faget.
Kongen forsto at Norge var et verdifullt land.
07_Globus7SamfunnElev.indd 128 05.03.2009 14:56:39
129
Danmark og Norge i union 1537–1814
tretti ganger mens han var konge. I 1597 seilte Kristian
4. med sju skip fra København langs norskekysten
helt til øya Kildin i Russland. Han ville sørge for at
Danmark-Norge fi kk best mulig kontroll over kysten
av Troms og Finnmark. Sverige og Russland ville også
gjerne ha disse områdene.
Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og
mektig. En måte å gjøre det på var å skaffe landet så
mye metall som mulig. Gull, sølv og kobber var viktige
fordi kongen kunne lage mynter av dem. Hvis man
blandet kobber og tinn, fi kk man legeringen bronse,
og den kunne kongens menn bruke når de støpte
kanoner. Men jern var ikke mindre viktig, for av det
lagde smedene våpen og redskaper, og ved de norske
jernverkene ble det også støpt kanoner.
Kong Kristian 4. visste at tyskerne hadde god greie på
gruver og bergverksdrift. Derfor ga han tyske eksperter
høy lønn hvis de ville reise til Norge for å lete etter
malm. Hadde de hellet med seg, ville kongen bygge
bergverk på funnstedene. Tidlig på 1600-tallet fant
de jernmalm fl ere steder i Norge, og kongen bygde
jernverk som smeltet malmen og lagde jern.
Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og mektig.
På Røros fant man kobber malm på 1600-tallet. Derfor vok-ste det fram en bergstad, en by, på Røros. Bildet viser noen av de gamle husene, slagghaugene et-ter gruvedriften og den berømte kirken.
07_Globus7SamfunnElev.indd 129 05.03.2009 14:56:42
Fakta om.....................
.......
130
Kristian 4.• Det brøt ut brann i Oslo i 1624, og
nesten hele byen ble ødelagt. Kristian 4. reiste til Norge og bestemte at byen skulle fl yttes nærmere Akershus festning. Gatene skulle være rette og ligge i rutenett, og folk fi kk bare lov til å bygge murhus. Han bestemte også at byen skulle skifte navn til Kristiania.
• Kristian 4. grunnla byen Kristiansand på Sørlandet i 1641. Der bygde han også rette gater i rutenett.
• Kong Kristian 4. bestemte at den norske landsloven fra middelalderen skulle oversettes til dansk. Grunnen var at så få mennesker forsto norrønt (gammelnorsk) på 1600-tallet. Loven ble kalt Kristian 4.s norske lov.
Gjeterne Helga og Jakob var trøtte og
slitne. De to barna hadde passet kuene
hele dagen, og nå drev de fl okken hjem
til setra. Junikvelden var varm og fi n,
men nå skulle det bli godt å komme
i hus. Helga tenkte på hvor deilig det
skulle bli å få seg et fat grøt, litt fl atbrød
og nysilt melk. Jakob drømte om å legge
seg ned og sove i det koselige seterhuset
hvor det var trygt for ulv, bjørn, hekser
og trollkarer. Men plutselig ropte han:
«Se på denne steinen, Helga! Den skinner
så fi nt! Hva kan det være?» Helga bøyde
seg ned og pirket på steinen. Hun syntes
den var vakker, men det var seint, så hun
svarte: «Vi må hjem til setra. I morgen
kommer bøndene fra bygda for å hente
smør. Da kan vi fortelle dem om denne
fi ne steinen.»
Da bøndene som eide setra, fi kk se
steinen, forsto de snart at det var sølv i
den. «Dette må vi ikke fortelle til noen
andre,» sa en av dem. «Det er jo kongen
som eier alt sølv som fi ns i fjellet, men
ingen andre vet hva Helga og Jakob har
funnet. Vi må smelte sølvet ut av steinen.
Vi kan bli rike!»
Her slutter fortellingen om Helga
og Jakob som fant sølvet i Sandsvær i
Buskerud fylke. Men bøndene der ble
ikke rike. Nyheten om funnet kom
kongens menn for øre. De sendte bud til
Kristian 4. i København, som bestemte
seg for å reise til Norge for å avgjøre hva
som skulle skje med sølvet. Allerede i
1624 hadde kongens menn gravd ut fi re
små sølvgruver, og Kristian ville bygge
en ny by i nærheten. Den fi kk navnet
Kongsberg. Kongen tegnet et kart som
viste hvordan byen skulle se ut, og
hundre år seinere var Kongsberg sølvverk
den største arbeidsplassen i Norge. Da
bodde det 4000 mennesker der.
Fortellingen om gjeterne som fant sølv i 1623
07_Globus7SamfunnElev.indd 130 05.03.2009 14:56:49
131
Danmark og Norge i union 1537–1814
Arbeiderne ved Kongsberg sølvverk
Arbeiderne på Kongsberg måtte ofte gå i over en
time for å komme fram til gruva, og arbeidet begynte
klokka halv seks om morgenen. Først måtte arbeiderne
heises fl ere hundre meter ned i fjellet for at de skulle
komme til stedet der de skulle arbeide. De hadde på seg
lange gensere som ble kalt kofter. Fakler lyste opp de
mørke gruvegangene, og mennene brukte hammer og
hoggjern (meisel) for å hogge løs malmen.
Langt nede i fjellet var det kaldt, men temperaturen
varierte, for det var vanlig å tenne bål for å varme opp
fjellet slik at det sprakk. Røyken fra bålene gjorde at
lufta ble dårlig, og arbeiderne frøs og svettet hele dagen.
En lege skrev at arbeiderne på Kongsberg hostet opp
Sølvgruvene på Kongsberg var en stor arbeidsplass.
Mange av arbeiderne ble syke, og mange ble skadet eller drept i arbeidsulykker.
De største gruvene ved Kongsberg sølvverk var veldig dype. Den dypeste er 1070 meter og heter «Kongens gruve». I dag er sølvverket lagt ned, men Kongsberg har et flott bergverksmuseum.
07_Globus7SamfunnElev.indd 131 05.03.2009 14:56:50
132
Meråker 1713
Selbu 1713
Kongsbergsølvverk 1623
Vallø saltverk 1739
Modumblåfargeverk 1778
Løkken 1652
Kvikne 1631 Røros 1644
Folldal 1748
Bærum 1614
Eidsfoss 1697Moss 1705
Bolvik (Voll) 1692
Ulefoss (Holla) 1652
Fritzø 1642
Fossum1538
Egeland 1705Nes (Båseland) 1738
Froland 1763
Bergverksdrift i Sør-Norge 1500–1800KobberverkJernverkAnnen virksomhet
Grunnleggelsesår1614
tykt spytt og slim som var helt mørkt, og mange av dem
fi kk farlige lungesykdommer.
Arbeidsulykker var det mange av. Råtne stiger raste
sammen, og ofte røk tauene slik at malmtønner som
ble heist opp, falt ned på arbeiderne. Av og til brukte
arbeiderne krutt for å sprenge løs malmen i stedet for
å varme opp fjellet med bål. Da hendte det at noen ble
drept eller skadet.
Både mens kong Kristian 4. levde og etter at han var
død, ble det funnet malm og bygd nye bergverk i Norge.
På kartet kan du se når gruvene og verkene ble bygd, og
hvor i landet de lå.
Tømmer og sager
I Norge var det mange bønder som eide skog hvor de
kunne hogge tømmer på 1500-tallet. Engelskmenn
og nederlendere var interesserte i å kjøpe tømmer og
planker av nordmennene, for de trengte materialer til
hus og skip. Når folk solgte tømmer og planker, sier vi
at de solgte trelast.
Kong Kristian 4. oppmuntret bøndene til å selge
trelast. Da kunne også kongen tjene penger, for han
hadde rett til å kreve toll når nordmennene solgte varer
til utlendingene.
Men bøndene hadde et problem. Det var tungt
arbeid å hogge tømmeret, men enda verre var det å lage
planker. Da måtte mennene kløyve tømmeret og jevne
til plankene med øks.
Heldigvis klarte bøndene å bygge sager som
gjorde arbeidet lettere. De lå ved elver og bekker, og
vannkraften drev sagbladet som gikk opp og ned.
Derfor ble sagene kalt oppgangssager.
Oppgangssagene gjorde det lettere å skjære gode planker.
07_Globus7SamfunnElev.indd 132 05.03.2009 14:56:54
133
Danmark og Norge i union 1537–1814
Tidlig på 1600-tallet fantes det 2000 oppgangssager i
Norge, og det var stort sett bønder som eide dem. Men
nå bestemte kongen at all trelasthandel skulle foregå i
byene. Dermed fi kk ikke bøndene lov til å selge trelast
lenger. De fi kk bare lov å levere tømmer til sagene, og
kongen sørget for at bare rike byborgere fi kk eie sager.
De viktigste trelastbyene i Norge i dansketiden var Oslo
(Kristiania fra 1624), Drammen, Fredrikstad, Larvik
og Arendal. Både på 1600- og 1700-tallet var Norge det
landet som solgte mest trelast til andre land i Europa.
Nordmennene solgte tømmer og planker til Nederland og England.
Bøndene i Norge bygde vanndrevne sager fra 1500-tallet. De ble kalt «oppgangssager» fordi vannkraften drev sagbla-det opp og ned. Oppfin-nelsen ble antakelig gjort i Nederland, men der ble sagene drevet med vindkraft.
07_Globus7SamfunnElev.indd 133 05.03.2009 14:56:58
Fakta om.....................
.......
134
Hekser og trollkarerKong Kristian 4. var redd for hekser, og det var han ikke alene om tidlig på 1600-tallet. Men vi må tilbake til middelalderen for å forstå hvorfor de var så redde. I middelalderen fantes det ikke fl inke leger og gode medisiner slik som i dag. Likevel var det en del kvinner og noen menn som kunne mye om sykdommer og skader. De samlet planter, røtter, blader og bær som de lagde medisiner av. Kvinner som lagde medisin, ble kalt «kloke koner». Vanlige mennesker kom til dem for å få hjelp når de var syke. Mange var nok redde, for de trodde at konene brukte trolldom for å gjøre folk friske. Det hendte at kloke koner ba og leste «tryllevers» når de skulle stanse blod som rant fra et sår eller når de skulle få sår til å gro. Det syntes nok mange var skummelt. Derfor ble kloke koner og trollkarer som prøvde å helbrede andre, kalt trollfolk. På 1500-tallet sa prestene at trollfolk fi kk hjelp av djevelen, og de kalte dem hekser. Kong Kristian 4. bestemte at trollfolk skulle slutte å prøve å gjøre andre friske. Hvis de likevel gjorde det, skulle de få streng straff. Kongen var også redd for at trollfolk skulle bruke det de kunne, til å skade mennesker og dyr. Kongen sa at trollfolk som skadet andre, var hekser som skulle
brennes på bålet. I tiden mellom 1570 og 1670 ble 500 mennesker som folk trodde var hekser, dømt til døden i Norge. De fl este av dem var fattige kvinner, og nesten alle ble brent. I Finnmark, lengst nord i landet, brente kongens menn mange kvinner som folk trodde var hekser. De forlangte først at kvinnene skulle tilstå at de hadde fått hjelp av djevelen, og at de hadde vært sammen med andre hekser. Hvis kvinnene ikke ville tilstå, ble de torturert. Noen ble slått og kløpet med glødende tenger. Andre ble bundet og kastet i vannet, for folk trodde at uskyldige kvinner sank, men at de skyldige fl øt. De trodde dette fordi de mente at alt vann i verden var blitt hellig den gangen Jesus ble døpt i elva Jordan. Det hellige vannet skjøv bort alt som var ondt og djevelsk, og det var jo en heks!
07_Globus7SamfunnElev.indd 134 05.03.2009 14:57:01
135
FINLAND
RUSSLAND
JEMTLAND
HERJE-DALEN
LIVLAND
LITAUEN
BÅHUS-LEN
HALLAND
SKÅNEBLEKINGE
BREMEN
FOR-POMMERN
S V E R I G E
POLEN
DA
NM
AR
K-
NO
RG
E
Bornholm
O d e r
ElbeWeser
Wis la
M e m e l
D v i n a
Kronborg
Gotland
Bergen
Trondheim
Reval
Falun
Stockholm
Göteborg
København
Bremen
Kristiania
Stettin
ØS
T
ER
SJ
ØE
N
Hertugdømmet Holstein-Gottorp
Norden i Sverigesstormaktstid
Svenske erobringer:
1500–1611
Under 30-årskrigen 1618–48
Fra Danmark-Norge 1645-1660
Danmark og Norge i union 1537–1814
Det norske samfunnet i enevoldstiden 1660–1814
Kong Fredrik 3. får all makt
Kristian 4. førte mange kriger mot Sverige mens han
var konge, men han tapte. Det samme gjorde sønnen
Fredrik 3. På kartet kan du se hvilke områder Kristian
og Fredrik mistet til svenskekongen.
Kong Fredrik 3. kunne bestemme alt selv.
07_Globus7SamfunnElev.indd 135 05.03.2009 14:57:05
136
Men selv om kongene i Danmark-Norge tapte kriger
mot Sverige, fi kk de større makt i sine egne land. I 1660
klarte Fredrik 3. å avskaffe riksrådet slik at han kunne
styre Danmark-Norge alene. Han sa at det var Gud som
hadde gitt ham makten. Kongen bestemte at hans eldste
sønn skulle arve retten til å bli ny konge. Tidligere hadde
det vært riksrådet som valgte hvem som skulle bli konge.
Fredrik 3. bestemte også at bare han skulle ha rett til
å lage nye lover. Hvis han ville, kunne han øke skattene,
og han kunne begynne krig og slutte fred uten å spørre
noen. Vi sier at kongen ble eneveldig fordi han kunne
bestemme alt, og tiden fra 1660 til 1814 er det vanlig å
kalle enevoldstiden. Alle kongene etter Fredrik 3. hadde
enevoldsmakt.
Bøndene i Norge fi kk kjøpe gårdene de drev
I enevoldstiden fi kk bøndene kjøpe den jorda de dyrket,
slik at de ble selveiere. Mange bondefamilier ville
gjerne kjøpe gården sin for å slippe å betale leieavgift
til jordeieren, men det var enda fl ere fordeler ved å
eie gården. For det første kunne selveiere fritt hogge
tømmer hvis gården hadde skog. For det andre var en
selveierfamilie tryggere. En selveiersønn hadde nemlig
rett til å arve gården etter foreldrene.
Men hvorfor ville jordeieren selge? Du husker
kanskje at kongen fi kk all den jorda kirken eide, etter
reformasjonen i 1537. Da ble han den største jordeieren
i Norge. Etter 1660 ga han mange av de norske gårdene
sine til noen rike danske borgere. Han var nødt til det
fordi han hadde lånt penger av dem. Pengene hadde
gått med til våpen og soldatlønn under krigene mot
Sverige. Men de rike borgerne solgte snart gårdene til
de norske bøndene som drev dem. For pengene de fi kk,
Fredrik 3. ble eneveldig.
Bøndene i Norge fi kk kjøpe gårdene sine.
Jordeierne ville heller eie bergverk, sagbruk eller skip.
07_Globus7SamfunnElev.indd 136 05.03.2009 14:57:09
137
Danmark og Norge i union 1537–1814
kjøpte de bergverk, sagbruk eller skip som kunne seile
til utlandet og hente varer hjem til Norge. Det kunne
borgerne tjene mer penger på enn å eie gårder.
Hus, mat og arbeid på norske bondegårder
Mot slutten av 1600-tallet bodde fremdeles mange
bondefamilier i årestuer. Disse husene hadde jordgolv
og var mørke og røykfylte, men etter hvert fi kk
fl ere og fl ere råd til å mure peis og legge tregolv. På
1700-tallet ble det vanlig å sette inn små glassvinduer.
Bondehusene i Norge ble altså bedre i enevoldstiden,
men de var kalde og trekkfulle sammenliknet med
vanlige hus i dag.
Bondefamiliene spiste grøt, fl atbrød og lefse hele året.
Denne maten var lagd av korn. Når de hadde råd til det,
spiste de saltet og røykt kjøtt. Bønder som bodde langs
kysten, spiste også mye fi sk ved siden av melmaten.
Der det var mulig, dyrket bøndene kål, erter og andre
grønnsaker, og om høsten plukket de bær i skogen og
jaktet og fi sket i fjellet.
Men bøndene i Norge klarte ikke å dyrke nok korn
til alle som bodde i landet. Derfor måtte nordmennene
kjøpe korn fra Danmark. Men det hendte at danskene
ikke klarte å levere nok korn, og da ble det sult og nød
mange steder. Det var ikke uvanlig at fattigfolk måtte
blande bark i melet, og fl ere ganger hører vi om folk
som hadde så lite mat at de måtte spise gress og røtter.
Kvinner og menn hadde hver sine oppgaver på en gård.
Kvinnene tok seg av arbeidet i huset og fjøset. Mennene
hogg tømmer, pløyde, slo gress med ljå, jaktet, slaktet
griser og kyr og rodde fi ske. Men kvinnene måtte også
Danskene solgte korn og mel til nordmennene.
Fattigfolk måtte ofte blande bark i melet.
Bondefamiliene fi kk bedre hus.
Bondekonene måtte kunne mannsarbeid.
07_Globus7SamfunnElev.indd 137 05.03.2009 14:57:10
138
kunne mannsarbeid. Grunnen var at mennene kunne
være borte i månedsvis. I Nord-Norge og på Vestlandet var
bøndene fi skere i tillegg til å drive jorda, og på Østlandet og
i Trøndelag eide bøndene mye skog. Mennene var derfor
ofte lenge borte fra gården for å fi ske eller å hogge tømmer.
Bøndene får husmenn
På 1600- og 1700-tallet økte folketallet, og det ble
ikke nok gårder til alle. Men bøndene trengte folk
som kunne hjelpe til med gårdsarbeid og skogsarbeid.
Derfor ble det vanlig at ektepar som ikke hadde gård
selv, fi kk leie et lite jordstykke på en bondegård. Der
fi kk de bygge hus og ha ei ku, noen sauer eller en gris.
Når bonden forlangte det, måtte husmannen,
husmannskona og barna deres arbeide på gården, og
for det fi kk de en liten daglønn. Hvis husmannsfolkene
ble syke eller for gamle til å arbeide, kunne bonden
kaste dem ut. Når husmannsstua var ryddet, kunne han
få unge og spreke folk til å overta plassen.
Østlandet og Trøndelag hadde fl est husmenn, for
der trengte bøndene arbeidskraft. På Vestlandet var
husmannsplassene ofte bare et hus som lå nær sjøen.
Husmannsfamiliene der hadde ikke så stor arbeidsplikt,
og de fl este levde av å være fi skere. Derfor hadde
husmennene på Vestlandet det bedre enn de som bodde
på Østlandet og i Trøndelag. I Nord-Norge var det få
husmenn. Der var det så mye jord at alle som ville,
kunne rydde nye gårder.
Mennene var fi skere og tømmerhoggere samtidig som de var bønder.
Husmannsfamiliene leide et lite jordstykke eller et hus av en bonde.
På Østlandet og i Trøndelag måtte husmannsfamiliene arbeide for bonden.
I dag blir husmannsplassen Prøysen i Ringsaker kalt «Prøysenstua», og den er et lite museum. Huset ble bygd i 1860-årene. I Prøysenstua vokste dikteren og visesangeren Alf Prøysen (1914–1970) opp. Faren til Alf Prøysen var en av de siste husmennene i Norge. Etter 1850 fikk mange husmenn kjøpe den plassen de bodde på. Mange reiste til by-ene og fikk arbeid i fabrikkene, mens andre utvandret til USA.
07_Globus7SamfunnElev.indd 138 05.03.2009 14:57:11
Visste du at................
.......
139
Danmark og Norge i union 1537–1814
• Det var forbudt å være arbeidsløs i Danmark-Norge i enevoldstiden.• Alle voksne, friske mennesker hadde plikt til å skaffe seg arbeid.• Tigging var forbudt. Arbeidsløse tiggere ble satt i tukthus. Der måtte de arbeide
hardt, og de måtte lese i Bibelen og høre Guds ord hver dag. Det var kongens menn som bestemte når fangene skulle slippe fri.
• Kongen bestemte at foreldreløse barn og fattige mennesker som var gamle og syke, skulle få hjelp. De bodde noen uker på de forskjellige gårdene i bygda. Der fi kk de mat, klær og seng, men de måtte arbeide på gården så langt kreftene rakk.
Innvandring til Norge i dansketiden
Dansker og tyskere
Mange danske adelsmenn fl yttet til Norge etter 1537.
De hjalp kongen med å styre landet, og ofte hadde de
med seg andre dansker som krevde inn skatt. De ble
kalt fogder og hadde politimyndighet i de områdene de
hadde ansvaret for.
En god del offi serer kom også til Norge. Mange av
dem var tyskere fordi kongen var hertug over Slesvig-
Holstein i Tyskland. Vi har allerede lest om de tyske
ekspertene som arbeidet ved bergverkene.
Finner
På 1600- og 1700-tallet innvandret mange fi nske
bondefamilier til Norge. I Nord-Norge bodde det fl est
fi nner i området Lyngen-Alta, og de hadde ord på seg
for å være dyktige bønder og håndverkere. Her ble
fi nnene kalt kvener.
Mange dansker og tyskere innvandret til Norge.
Finner fl yttet både til Nord- og Sør-Norge.
07_Globus7SamfunnElev.indd 139 05.03.2009 14:57:33
140
I Sør-Norge bodde det mange fi nner rundt Grue
i Hedmark, og området mot Sverige fi kk navnet
Finnskogen. Disse bondefamiliene ble kalt skogfi nner,
og bøndene drev svibruk. De brente ned skogen og
dyrket korn i asken.
Mange norske bønder klagde til kongen over at fi nnene
ødela skogen, men i løpet av et par generasjoner
blandet den fi nske befolkningen seg med den norske.
Likevel holdt fi nsk språk og kultur seg helt fram til
slutten av 1800-tallet på Finnskogen.
En finnefamilie brenner ned skogen for å kunne dyrke korn i asken. Maleri av Eero Järnfellt, 1800-tallet.
07_Globus7SamfunnElev.indd 140 05.03.2009 14:57:34
141
Danmark og Norge i union 1537–1814
Det var forbudt for familier å reise rundt i landet uten å være bofaste.
De reisende
I dansketiden lagde kongene mange lover som sa at alle
skulle ha fast arbeid. Det var forbudt for familier å reise fra
sted til sted, men mange gjorde det likevel. Når de kom til
en gård, ba de om litt mat eller arbeid for en kort periode,
eller kanskje ville de selge redskaper som de hadde lagd.
Noen kaller folk som reiste, tatere, mens mange bruker
navnet om romanifolket på grunn av språket de snakket.
Sikkert er det at mange bønder og byfolk i gamle dager
var redde for de reisende. En grunn var nok at folk fl est
hadde nok med å klare seg fra dag til dag, og de hadde
lite å gi til omstreifere.
I dag har særlig Glåmdalsmuseet på Elverum
arbeidet mye med denne historien, og museumsfolkene
har lagd fl otte utstillinger. Likevel sier historikerne at
de reisendes historie før 1814 ikke er skrevet ferdig. Det
er mange kilder som historikerne skal lese og sette i
sammenheng før vi kan få et riktig bilde av historien.
Et følge av reisende fotografert tidlig på 1900-tallet.
07_Globus7SamfunnElev.indd 141 05.03.2009 14:57:42
142
Samene får lære om kristendommen
Samenes religion var en naturreligion. De trodde at
guder styrte vinden, jaktlykken og fruktbarheten.
Tidlig på 1700-tallet var det noen prester som gjerne
ville drive misjon blant samene. De la saken fram for
kongen i København, og han ba presten Thomas von
Westen om å lede arbeidet.
von Westen dro til Nord-Norge på tre store
misjonsreiser sammen med andre prester. De hadde
lært seg samisk, for de forsto at det var viktig å snakke
til samene på deres eget språk. Prestene fortalte samene
at det var syndig å dyrke naturgudene. I stedet skulle
de tro på Jesus. Prestene ødela offerplassene og brente
hundrevis av runebommer.
Det var mange samer som trodde på det von Westen
og de andre prestene fortalte. Mange ble redde og
trodde at naturgudene var djevler. Andre prester
fortsatte å drive misjon blant samene seinere på
1700-tallet, og litt etter litt ble samene kristnet.
Samemisjonen begynte på 1700-tallet.
Thomas von Westen ledet kristningen av samene.
07_Globus7SamfunnElev.indd 142 05.03.2009 14:57:46
143
Danmark og Norge i union 1537–1814
Overhøring og konfi rmasjon
I 1736 var det 200 år siden reformasjonen ble innført
i Danmark-Norge. Da bestemte kongen at alle barn
skulle konfi rmeres. Å konfi rmere betyr «å bekrefte».
Når et barn ble døpt, lovte foreldrene og fadderne å
oppdra det i den kristne tro. Det var dette dåpsløftet
kongen ville at barna skulle bekrefte under en
høytidelig gudstjeneste når de ble gamle nok.
Men først måtte de vise at de kunne mye om
kristendommen. Det skjedde på en slags eksamen som
ble kalt overhøring. Den foregikk i kirken, og da stilte
presten konfi rmantene spørsmål fra Bibelen og bøker
Martin Luther hadde skrevet. De som svarte riktig, fi kk
lov til å bli konfi rmert.
Jenter og gutter som ikke kunne nok på over-
høringen, måtte vente og pugge mer, og det var en
katastrofe for mange. En ungdom ble nemlig ikke
regnet som voksen før hun eller han var konfi rmert.
Folk som ikke var konfi rmert, hadde heller ikke lov til å
gifte seg.
Alle konfi rmanter måtte svare på spørsmål i kirken.
Bare ungdom som var konfi rmert, ble regnet som voksne.
Overhøring i kirken før konfirmasjonen. Maleri av Adolph Tidemand, 1847.
07_Globus7SamfunnElev.indd 143 05.03.2009 14:57:51
Visste du at................
.......
144
• Rike bønder kunne gi presten gaver for at barna deres skulle slippe lettere gjennom overhøringen. Noen betalte for at barna skulle få stå langt framme i kirken under selve konfi rmasjonen, for det var tegn på at de hadde gode kunnskaper om religionen.
• Presten Erik Pontoppidan skrev en lærebok i kristendomskunnskap med 750 spørsmål og svar. Den måtte skolebarna og konfi rmantene pugge.
• Før 1739 fantes det bare skoler for rikfolks sønner i de største byene.• Lærerne i enevoldstiden hadde rett til å tukte barna. Noen hadde pisker som ble
kalt «Mester Erik», men det vanligste var nok at de brukte bjørkeris.
Barna måtte gå på skole for å lære å lese.
Den viktigste boka de leste, var Bibelen.
Barn må gå på skole
To år etter at konfi rmasjonen ble innført, bestemte
kongen at alle barn i Norge skulle gå på skole. Han ville
at alle skulle få god kristendomsundervisning, slik at de
kunne bli konfi rmert. Men for å forstå Bibelen var det
nødvendig å kunne lese. Derfor ble lesing et viktig fag i
skolen. Skolebarna skulle også lære litt regning.
Presten og bøndene i hver bygd hadde ansvaret for
skolen. Bøndene hadde dårlig råd, og derfor bygde
de ikke egne skolehus. Læreren dro fra gård til gård
og underviste noen uker før han reiste videre. Det
var nok vanlig at undervisningen foregikk på en av
de største gårdene i bygda, og barn fra nabogårder og
husmannsplasser måtte gå dit. Denne ordningen ble
kalt omgangsskole. Ofte var det barn som ikke møtte
fram fordi foreldrene deres var så fattige at de ikke
hadde råd til å gi dem skikkelige klær og sko.
Barna gikk på skolen noen få uker om vinteren fra de
var sju til de ble tolv år gamle. Om våren, sommeren og
høsten måtte barna hjelpe til med gårdsarbeidet.
Undervisningen i omgangsskolene på 1700-tallet var
dårlig. Det var den i byene også. Der hendte det ofte at
barn ikke hadde noe skoletilbud i det hele tatt.
07_Globus7SamfunnElev.indd 144 05.03.2009 14:58:00
145
Trondheim
Bergen
Stavanger
Kristiansund1742
Molde1742
Tromsø1794
Hammerfest1787
Vardø 1789
Moss 1720
Kristiania
FredrikstadHalden1665
Holmestrand 1744
Bragernes-Strømsø 1715
Kongsberg 1735
TønsbergSkien Larvik
1671Kragerø 1666Risør 1735
(1723)Arendal1723
Kristiansand
Norges byer på1700-talletBergen By med kjøpstads-rettigheter før 1660
Vardø 1789By som fikk kjøpstads-rettigheter etter 1660
Danmark og Norge i union 1537–1814
Byene
I dansketiden ble byene kalt kjøpsteder, og kongen
hadde bestemt at all handel skulle foregå der. På kartet
kan du se kjøpstedene (byene) på 1700-tallet.
Bergen var den største byen med 14 000 innbyggere
ved midten av hundreåret. Kristiania og Trondheim var
omtrent like store med 3000 innbyggere hver.
Selv om de norske byene var små, gikk handelen
livlig. Hele uka kom bønder for å selge melk, smør, ost,
kjøtt, egg og ull, og de byttet til seg varer de trengte.
I gatene var det yrende liv, for der hadde bakere,
skreddere, skomakere og andre håndverkere butikkene
og verkstedene sine. Svette hester dro store plankelass
ned til havna, og bryggearbeidere bar trelasten om bord
i skipene som lå der. Mange av skipene var utenlandske,
men de seilte ikke tomme til Norge. Oftest hadde de
med seg korn, salt, fi nt tøy, vin og brennevin. På havna
kunne en kjenne lukten av spekesild, saltfi sk og tørrfi sk
som nordmennene solgte.
For å få lov til å drive handel og håndverk i en by måtte
en person ha tillatelse av byrådet. En slik tillatelse ble
kalt borgerbrev, og den som fi kk det, kunne kalle seg
borger hvis han betalte byskatt og var med på å forsvare
byen hvis det ble krig.
Over halvparten av innbyggerne i en by hadde ikke
borgerbrev. Det var tjenestejenter og tjenestegutter,
bryggearbeidere, soldater og prostituerte. De som
levde dårligst, var foreldreløse barn og gamle og syke
mennesker som ikke kunne arbeide. De var avhengige
av hjelp fra myndighetene i byen fordi de ikke tjente
penger, men det var ikke mye de fi kk å leve av.
Byene ble kalt kjøpsteder i dansketiden.
Bergen var den største byen i Norge.
07_Globus7SamfunnElev.indd 145 05.03.2009 14:58:02
146
Kong Karl 12. av SverigeKarl 12. ble konge i Sverige i 1697, bare 15 år gammel.
Han satte selv kronen på hodet sitt under en høytidelig
seremoni. Det skulle vise at ingen mennesker sto over
ham, og at han hadde fått makten sin fra Gud. Karl 12.
arvet et av de største rikene i Europa, for den svenske
kongen styrte også over Finland og fl ere andre områder
ved Østersjøen (se kart side 135). I tillegg ble han leder
for en sterk hær.
I hemmelighet planla kongene i Danmark og Polen
og tsaren (keiseren) i Russland krig mot Sverige. De
hadde hørt at «guttekongen» var mer interessert i å
jakte på ulv og bjørn enn i å styre Sverige, men de fi kk
seg snart en overraskelse. Det viste seg at den unge
kongen var modig og dyktig.
Krigen begynte i 1700, men etter fl ere år med mange
slag tapte svenskene. I 1714 kom Karl 12. hjem med
noen få slitne soldater. Han hadde mistet Finland til
Russland og de fl este områdene ved Østersjøen. Hva
skulle han gjøre nå?
Karl 12. angriper Norge og møter Tordenskjold
Karl 12. bestemte seg for å ta Norge. Folk i Sverige var
lei av krigen, men kongen klarte likevel å skaffe soldater
og våpen. I 1716 rykket svenskehæren inn i Norge og
erobret Kristiania, men den klarte ikke å ta Akershus
festning. Karl 12. måtte også gi opp planene om å
erobre Fredriksten festning ved Halden, takket være
innsatsen til en ung trønder som het Peter Wessel.
Peter Wessel var født i Trondheim i 1690. Foreldrene
hans hadde god råd, og de ville at sønnen skulle gå
Karl 12. var konge i Sverige.
Karl 12. angrep Norge i 1716.
Han var en dyktig soldat.
Karl 12. mistet mye land.
Den store nordiske krigen 1700–1720:
07_Globus7SamfunnElev.indd 146 05.03.2009 14:58:04
147
Danmark og Norge i union 1537–1814
på latinskole, men Peter nektet. Han ville heller bli
sjømann. Da han var 16 år, tok han hyre på et slaveskip
(se side 150).
Fire år seinere ble han offi ser i kongens marine, og
den unge mannen ble snart kjent som en fremragende
sjøoffi ser. Han fi kk kommandoen over sitt eget skip
og seilte langs kysten av Båhuslen for å spionere på
svenskene. Flere ganger kom han og mennene hans
i kamp med fi enden. Kongen bestemte at den unge
offi seren skulle bli adelsmann fordi han var så dyktig,
og det adelsnavnet han fi kk, var Tordenskjold.
Da Karl 12. beleiret Akershus festning i 1716, planla
han samtidig et angrep på Fredriksten festning ved
Halden. De største svenske krigsskipene lå gjemt i den
trange Dynekilen nær Strømstad. Om bord hadde de
ammunisjon og mat som skulle brukes under beleiringen
av Fredriksten. Dette fi kk Tordenskjold greie på, og han
klarte å seile ubemerket inn i Dynekilen. Straks fyrte han
løs på de svenske skipene som lå der, og han hadde lykken
med seg. I alt mistet svenskene 44 krigsskip. Tordenskjold
satte fyr på de fl este, men 13 stykker tok han med seg som
krigsbytte. Denne innsatsen gjorde at kong Karl 12. trakk
soldatene sine ut av Norge.
Peter Wessel fra Trondheim fi kk adelsnavnet Tordenskjold.
Tordenskjold ødela mange svenske krigsskip.
«Hjelp! Tordenskjold kommer!» Svenskene blir overrasket i Dynekilen i 1716.
07_Globus7SamfunnElev.indd 147 05.03.2009 14:58:05
148
Karl 12. dør
I 1718 prøvde kong Karl seg på nytt. Denne gangen
marsjerte 47 000 svenske soldater inn i Norge. 7000 av
dem rykket inn i Trøndelag og herjet stygt, men få kom
tilbake til Sverige i live. Hovedstyrken på 40 000 mann
gikk inn i Halden og beleiret Fredriksten festning.
Kongen forsto at soldatene hans ikke kunne storme den
sterke festningen med en gang. Derfor ga han ordre om
at de skulle grave grøfter fram mot festningsmurene. De
ble kalt «løpegraver». I løpegravene kunne svenskene
unngå å bli truffet av kulene fra festningen.
Om kvelden 30. november 1718 sto kong Karl 12.
selv i den fremste løpegraven. Han krøp opp på kanten
for å se på soldatene som arbeidet med en ny løpegrav
nærmere festningen. Men de norske soldatene skjøt på
dem med geværer og kanoner, og plutselig så en svensk
offi ser at kongens hode sank ned. En kule hadde gått
tvers gjennom skallen hans. Den store svenske hæren ga
opp og dro hjem.
Karl 12. angrep Norge på nytt i 1718.
Kongen mistet livet ved Fredriksten festning i Halden.
Karl 12. ble drept ved Fredriksten festning i 1718. På maleriet av C.G. Cederström fra 1878 bærer trofaste sol-dater den døde kriger-kongen hjem til Sverige.
Fotografiet viser kule-hullet i skallen til kong Karl 12.
07_Globus7SamfunnElev.indd 148 05.03.2009 14:58:15
149
Danmark og Norge i union 1537–1814
Fredstiden begynner
Fast grense og rettigheter for samene
Etter at den store nordiske krigen var over i 1720, var
det fred mellom Danmark-Norge og Sverige resten
av hundreåret. Kongene i de to landene ble enige om
å trekke en fast grense mellom Norge og Sverige, og
det arbeidet var avsluttet i 1751. I fellesskap bygde
nordmenn og svensker 348 riksrøyser av stein, og de
hogde grensegater i skogen.
Nå kunne alle vite hvor grensen gikk, og det var en
stor fordel for samene. Mange samer hadde nemlig
betalt skatt både til den svenske og den dansk-norske
kongen. Samtidig ble det bestemt at samer fra begge
land fritt kunne krysse grensen med reinfl okkene. Det
løste mange problemer for samene.
Men mellom Norge og Russland ble ikke
grensen fastlagt før i 1826, så lengst i nord ble ikke
samefamilienes skattesaker og beiterettigheter løst på
lang tid.
En av de 348 riksrøy-sene som ble bygd på grensen mot Sverige på 1700-tallet.
Grensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt.
Samenes reinfl okker kunne fritt krysse grensen.
07_Globus7SamfunnElev.indd 149 05.03.2009 14:58:46
Fakta om.....................
.......
150
Den dansk-norske slavehandelenDu har nettopp lest om sjøhelten Tordenskjold. Da han var ung gutt, var han sjømann på et slaveskip. I enevoldstiden eide nemlig Danmark-Norge tre små øyer i Vestindia (se kapittel 8). De var en del av øygruppa Jomfruøyene. På øyene var det sukkerplantasjer. Danskene og nordmennene brukte slaver fra Afrika
som arbeidskraft på plantasjene. De ble fanget eller kjøpt i Afrika og fraktet til Vestindia på slaveskip. Flere av skipene hadde norsk kaptein og norsk mannskap. Ulydige slaver ble straffet hardt. Noen ble torturert, mens andre ble sperret inne i bur på torget. Der satt de til de tørstet i hjel. En av kongens menn i Vestindia skrev at slavene var onde og djevelske fordi de hadde svart hud.
Unionen Danmark–Norge tar slutt i 1814
Unionen mellom Danmark og Norge varte til 1814. Det
året var Norge en selvstendig stat i noen måneder med
egen konge og egen grunnlov.
Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814. Den bestemte
at kongen skulle dele makten med domstolene, som
dømte etter lovene, og det folkevalgte Stortinget, som
bestemte hva slags lover Norge skulle ha.
Men selvstendigheten varte ikke lenge. Høsten 1814
ble Norge tvunget inn i union med Sverige etter en
kort krig. Likevel hadde nordmennene vunnet mye i
1814. Svenskene måtte gå med på at Norge fi kk beholde
Grunnloven selv om landene kom i union. Dette får du
lære mer om neste skoleår.
Slaveskipet Fredensborg malt av Ants Lepson i 1990-årene etter grundige studier av vrakfunnet.
Unionen med Danmark ble opp -løst i 1814.
Norge fi kk Grunnloven 17. mai 1814.
07_Globus7SamfunnElev.indd 150 05.03.2009 14:58:58
151
Danmark og Norge i union 1537–1814
1 Hvorfor mente kong Kristian at Norge var et verdifullt land?
2 Hvilke norske byer solgte mest trelast til utlandet på 1600- og 1700-tallet?
3 Hva betyr det at Fredrik 3. var eneveldig?
4 Hva var en husmann?
5 Hva betyr ordet «konfi rmere»?
6 Hva gjorde Thomas von Westen?
7 Hva var kjøpsteder?
8 Hvor var Karl 12. konge?
9 Fortell om skolegangen til prins Kristian.
10 Dramatiser fortellingen om gjeterne som fant sølv.
11 Tenk at du jobber i sølvgruvene på Kongsberg. Skriv dagbok etter en arbeidsdag.
12 Lag en plakat som forklarer hvorfor bøndene ville kjøpe den jorda de dyrket, og om livet på norske bondegårder.
13 Fortell hvordan livet var for en husmannsfamilie.
14 Lag spørsmål om konfi rmasjonen og omgangsskolen. Bytt spørsmål med en annen, og svar på dem.
15 Lag en digital presentasjon som viser livet i kjøpstedene i dansketiden.
16 Dramatiser beleiringen av Fredriksten festning i 1718. Få med hva kong Karl 12. mente om krigen, og hva en svensk og norsk soldat mente.
17 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
18 Presenter innholdet i «Fakta om hekser og …». Velg presentasjonsmåte selv.
19 Foredrag: Peter Wessel Tordenskjold
20 Finn ut hvilke linjer i «Ja, vi elsker» som handler om den store nordiske krigen. Hva forteller disse linjene?
21 Anna Kolbjørnsdatter og Kari Hiran ble berømte for sin innsats under den store nordiske krigen. Finn informasjon og skriv fortellingen om dem.
22 Bruk internett og lag en digital presentasjon av den dansk-norske slavehandelen.
Oppgaver
07_Globus7SamfunnElev.indd 151 05.03.2009 14:59:02
152
8 Kildene forteller – historikeren i arbeid
I dette kapitlet skal du lære• om forskjellige historiske kilder• om kilder som forteller om kulturmøter• hva en fransk fi losof mente om oppdragelse av
barn på 1700-tallet• hvordan du kan bruke kilder til å skrive din egen
historiefortelling
””
Hvis du vil bli historiker, må du studere kilderog lese mye ukjent tekst og se på gamle bilder.Da må du stille spørsmål og fi nne gode svar,men ikke slutt å tvile, når en løsning synes klar.
Var det slik den span-ske erobreren Fernando Cortez ble mottatt, da han gikk i land i Mexico i 1519? Maleri av ukjent kunstner.
08_Globus7SamfunnElev.indd 152 05.03.2009 15:03:42
153
Kildene forteller – historikeren i arbeid
I dette kapitlet vil du møte forskjellige kilder som historikerne bruker når de skal fortelle om fortiden. Det er skriftlige kilder, slik som bøker og dagbøker, tegninger og arkeologiske funn.
Kulturer møtes – hva sier kildene?
I seinmiddelalderen og på 16–1700-tallet fi kk vi fl ere og
fl ere skriftlige kilder. De kan historikerne i vår tid bruke
når de skal fortelle om fortiden. Men historikerne
kan aldri være sikre på at den historien de forteller,
er helt riktig. Har de forstått kildene? Forteller brev
og dagbøker sannheten? Historikerne må alltid være
kritiske til de kildene de bruker.
Når DU skal skrive historie, er det viktig å være
klar over at vi som bor i Norge, blir påvirket av den
europeiske måten å forstå verden på. Folk i andre
verdensdeler vil stille andre spørsmål til fortiden enn
oss, og de vil ofte gi andre svar.
Fra dagboka til Kristoffer Columbus
I dagboka til Columbus kan vi lese om det første
inntrykket han fi kk av indianerne, og om hvordan han
ville behandle dem:
«De var meget begeistret og viste oss stor hengivenhet. De
svømte ut til skipene våre og hadde med seg spyd, nøster
av bomullstråd, papegøyer og annet, som de ville bytte mot
forskjellige småting som bjeller og glassperler. […] Jeg tror
at de kan kristnes svært lett, for så vidt jeg kan se, har de
ingen religion. […] De har ingen våpen og går helt nakne.
De kjenner ikke til krigskunst og er så feige at ett tusen av
dem ikke ville våge å holde stand mot tre av våre menn.
Historikere må være kritiske til kildene de bruker.
08_Globus7SamfunnElev.indd 153 05.03.2009 15:03:57
154
De underkaster seg oss uten vansker, og man kan la dem
arbeide, dyrke jorda og gjøre alt vi mener er nyttig. De vil
kunne bygge byer og venne seg til å være påkledd og til å
oppføre seg som oss.»
Indianernes syn på de spanske erobrerne
Det fi ns få skriftlige beretninger som sier noe om
hvordan indianerne opplevde europeernes erobring
av Sør-Amerika. De kildene som gir de beste
opplysningene om dette, er tegninger som indianerne
selv lagde fra denne tiden. Mange av disse kunstverkene
kan fortelle mer enn tusen ord.
Historieboka Lienzo de Tlaxcala ble skrevet og utstyrt med tegnin-ger i begynnelsen av 1580-årene under le-delse av Diego Muños Camargo. Han hadde spansk far og indiansk mor. Tegningen fra boken viser hvordan Fernando Cortez fikk hjelp fra indianerfolket tlaxaltekerne i krigen mot Montezuma.
08_Globus7SamfunnElev.indd 154 05.03.2009 15:03:58
155
Kildene forteller – historikeren i arbeid
Oppgaver• Bruk utdraget fra dagboken
til Columbus, og skriv en kort
fortelling om hva Columbus
tenkte da han møtte indianerne
for første gang.
• Se nøye på bildene, og skriv korte
bildetekster om hva indianerne
i Mexico og Peru opplevde da
europeerne tok kontroll over
rikene deres.
Poma de Ayala var en adelsmann av inkaslekt som skrev en bok på over tusen sider om sitt folks historie. Boka kom ut i 1613 og har omkring 400 tegninger. Den er vår viktigste skriftlige kilde om indianerne i Sør-Amerika fra denne tiden. På denne tegningen kan vi se hvordan spanjolene straffet inkaene.
08_Globus7SamfunnElev.indd 155 05.03.2009 15:04:11
156
Hva mente Rousseau egentlig om barneoppdragelse?
I kapittel 4 leste du at Jean-Jacques Rousseau mente at
menneskene var født frie, og at barn selv bør fi nne ut
hva som er rett og galt, for å bli sterke, selvstendige og
frie (menn). I Émile skriver Rousseau:
«En får et mye sikrere og klarere grep om tingene når en selv
tilegner seg dem, enn gjennom andres belæring. […] Jeg
hater bøkene. De lærer oss bare til å snakke om det vi ikke
har kjennskap til. Men siden vi nå absolutt må ha bøker, så
fi ns det en som etter min mening gir oss den beste læring i
naturlig oppdragelse. […] Hva er det for en merkelig bok?
Aristoteles kanskje? […] Å, nei! Det er Robinson Crusoe.»
Rousseaus tanker har betydd mye for hvordan vi tenker
om barneoppdragelse i dag, men det er ikke sikkert at
Rousseau selv mente det han skrev slik det seinere har
blitt lest og forstått.
Rousseau fortalte også om hvor viktig det var med
personlig hygiene og reinhold. Han selv levde i et skur,
sov i skitne laken, spaserte i sure sokker og hadde en
møllspist parykk på hodet. Han skrev om hvor viktig
naturen var for å utvikle et sunt sinn. Selv trasket han
rundt i skitne og overbefolkede Paris. Han sa mye fi nt
om ekteskap og barneoppdragelse, men var samboer i
23 år før han giftet seg – og alle de fem barna hans ble
sendt på barnehjem.
• Hva syns du om Rousseaus
meninger om oppdragelse av
barn?
• Finn ut hva Robinson Crusoe
handler om. Hvorfor tror du
at Rousseau ønsket at alle barn
skulle lese nettopp denne boken?
Kunstneren Allan Ramsey malte dette bildet av Jean-Jacques Rousseau i 1766, like etter at han hadde kommet til London. Han hadde flyktet dit året før, fordi han hadde fått mange fiender i Frankrike. De likte ikke Rousseaus angrep på kristendom-men og hans meninger om barneoppdragelse.
Oppgaver
08_Globus7SamfunnElev.indd 156 05.03.2009 15:04:21
157
Kildene forteller – historikeren i arbeid
Kilder fra historien om slavehandelenDanmark-Norge deltok i trekanthandelen på
1700-tallet. Slaveskip seilte fra København til Afrika
med varer. Der ble varene byttet mot afrikanske
slaver. Deretter seilte skipene til Dansk Vestindia,
hvor Danmark-Norge hadde tre små øyer, St. Croix,
St. Jan og St. Thomas. Der ble slavene solgt og satt i
arbeid på sukkerplantasjene. Så seilte skipene tilbake til
Danmark-Norge med ny, verdifull last av
sukker og andre varer (se hva som står i
loggbok for 15/9, side 160).
Kildene forteller
«Slavens høyre arm blir festet med
en jernkrampe til et stort trestykke
som slaven knapt kan løfte. Dette
må slaven bære på hodet eller
skuldrene. Den svarte slaveselgeren
gjør dette fordi slaven ikke skal løpe
fra ham. En kvinne, unggutt eller
jenteslave binder han bare i den
høyre armen.»
«Vi smører slavene inn med palmeolje når
de skal selges, slik at de skal ta seg godt ut før
skipskapteinene ser dem. En portugiser kan
bruke fi re timer for å se på en slave. Han lukter
dem ned i halsen, han tar på dem over alt, og
slaven må gjøre krumspring for ham og le og
synge.»
Dette skrev en mann som solgte slaver til kapteiner på slaveskip:
Dette skrev en dansk-norsk slavehandler i dagboken sin:
08_Globus7SamfunnElev.indd 157 05.03.2009 15:04:25
158
SlaveskipetDisse tegningene ble lagd på samme tid som
slavehandelen foregikk. Studer tegningen av
lasterommet på slaveskipet og det utstyret
slavehandlerne brukte for å kontrollere slavene
på overfarten til Vestindia.
Tegningene fra 1700-tallet viser hvor-dan slavene ble lenket tett sammen for å ut-nytte plassen på skipet effektivt. Det var viktig å få plass til flest mulig slaver, men det var også viktig at så mange som mulig kom fram i live. På Fredensborg fikk hver slave avsatt litt mindre plass enn i en likkiste.
Tegningene viser hånd- og fotjern. Det var vanlig at slavene ble lenket sammen to og to når de lå på dekk. Gjenstanden lengst til høyre er et spekulum. Dette instrumentet ble brukt til å åpne munnen på slaver som nektet å spise.
08_Globus7SamfunnElev.indd 158 05.03.2009 15:04:37
159
Kildene forteller – historikeren i arbeid
Reisen til Vestindia
Dette er utdrag fra en instruks som kapteinen fikk fra eierne av skipet:
Her er en oversikt over hva som sto på menyen for en slave på overfarten fra Afrika til Vestindia:
«Hvis noen av slavene blir syke, skal
kapteinen straks løse dem fra jernet. De
skal ligge i et rom for seg, slik at de ikke
smitter de friske. Skipslegen skal ofte
se til de syke slavene og prøve å få dem
friske så raskt som mulig.»
Søndag: fl esk, bønner, gryn, tobakkspipe
Mandag: bønner, gryn, tobakk, brennevin
Tirsdag: bønner, gryn, tobakk
Onsdag: bønner, gryn, tobakk, brennevin
Torsdag: bønner, gryn, tobakk, brennevin
Fredag: bønner, gryn, tobakk
Lørdag: millie (et kornslag) to ganger, brennevin
«Den kisten hvor gevær og ammunisjon
er oppbevart, må alltid være låst så
lenge slavene er om bord. Den må stå
akter i skipet dit ingen slave har lov til å
komme. Verken kvinnelige, mannlige eller
barneslaver kan komme ut på dekket når
denne kisten er åpen.»
Fra reglementet på et slaveskip:
08_Globus7SamfunnElev.indd 159 05.03.2009 15:04:39
160
Loggboken
Hver dag skrev kapteinen om det viktigste som foregikk
på skipet, i en loggbok. Her er et utdrag av loggboken til
slaveskipet Fredensborg fra våren 1768. Året før hadde
det seilt fra København til Afrika. Deretter satte det
kursen mot Vestindia før det returnerte
til Europa med full last:
23.4.: Fredensborg letter anker klokken 12.00.26.4.: Lasterommene blir røkt ut to ganger.1.5.: Matros Olsen ligger død i sengen.2.5–9.7.: 22 slaver dør.8.5.: Matros Jens Pedersen dør av feber. En gris blir slaktet.9.5.: Opprør blant slavene blir avslørt. De skyldige piskes.16.5.: Tre matroser sover på vakten. Piskes.2.6.: Lus blir funnet. Hele lasten barberes over hele kroppen.5.6.: Matros Anker får 50 slag for tyveri av mat.23.6.: Matros Bollwaldt dør av feber.9.7.: Landkjenning av St. Croix; 05.30 til ankers utenfor Christianssted.18.7.: Slavene selges. Skipet repareres over alt.16.8.: Første landlov for mannskapet.15.9.: Fredensborg letter anker. Last: 277 fat sukker, 1313 baller tobakk fra Puerto Rico, 4 sekker bomull, 9 tønner kanelbark, tre slaver, elefantstøttenner fra Afrika.10.11.: Landkjenning av Danmark. Sterk kuling til storm.11.11.: Fredensborg søker havn i Sandefjord i Norge.1.12.: Fredensborg forliser ved Arendal. Alle reddes i land, men lasten går tapt.
08_Globus7SamfunnElev.indd 160 05.03.2009 15:04:59
161
Kildene forteller – historikeren i arbeid
Oppgaver
Funn på havets bunn
Heldigvis klarte mennene på Fredensborg å redde
loggboken. Dermed vet vi hva som skjedde på den
dramatiske ferden, men først i august 1974 fant den
norske historikeren og sportsdykkeren Leif Svalesen
og kameratene vraket av Fredensborg.
Tre stolte sports-dykkere kom til over-flaten med den første elefantstøttannen 205 år etter at slaveskipet Fredensborg hadde forlist. I midten Leif Svalesen.
• Tenk deg at du er en slave som blir
fanget og sendt til Vestindia. Bruk
kildene og fortell din historie.
• Tenk deg at du er matros om bord
på et slaveskip. Skriv en dagbok der
du forteller om reisen og arbeidet
ditt.
• Tenk deg at du er kaptein på et
slaveskip. Skriv et brev til familien
din om det ansvaret og det arbeidet
du har.
• Gå inn på http://globus.cappelen.
no, og fi nn ut mer om slaveskipet
Fredensborg og arbeidet til Leif
Svalesen. Lag en digital presentasjon.
08_Globus7SamfunnElev.indd 161 05.03.2009 15:05:08
162
9 Jorda vi bor på
I dette kapitlet skal du lære• fordelingen av land og hav på jorda• hvor vanskelig det er å tegne riktige verdenskart• de viktigste storformene i verden• hvor i verden storformene fi ns• hva lengde- og breddegrader er• hvordan jorda kan deles inn i tidssoner
09_Globus7SamfunnElev.indd 162 05.03.2009 15:07:40
163
Jorda vi bor på
Den vakre jorda vår består av mange store landområder og enda større havområder. Ca. 30 % av jordoverfl aten er land, 70 % er hav. Når vi skal tegne fl ate kart av den runde jordkula, er det vanskelig å få alt riktig. Både størrelsen og formen på land- og havområdene kan bli uriktig. Landområdene på jorda deler vi inn i seks verdensdeler. Lengdegrader og breddegrader er et tenkt rutenett som vi har tegnet på kartet av jordkloden. Jorda er også delt inn i tidssoner som følger lengdegradene.
På oppslagssiden ser du et bilde av jorda tatt fra
verdensrommet. På bildet kan vi kjenne igjen
verdensdelen Afrika. Afrika fi nner vi også på de to
verdenskartene nederst på denne siden. Kartene er
helt forskjellige. På det ene er Grønland nesten like
stort som Afrika. På det andre er Afrika mye større enn
Grønland. Dette forteller noe om hvor vanskelig det er
å lage kart som etterlikner landmassene på den runde
jordkloden helt riktig.
Ingen kart over store områder er helt nøyaktige. Kart
er bare etterlikninger av landskapet og formene slik de
egentlig er. Noe må tegnes for lite, og noe må tegnes for
stort når den kulerunde jorda skal inn på ett fl att ark.
Likevel er kart nyttige hjelpemidler når vi skal gjøre oss
kjent med verden, verdensdelene, verdenshavene og
andre storformer på jorda.
Kart er etterlikninger av landskap på jorda.
To ulike kartfram-stillinger.
09_Globus7SamfunnElev.indd 163 05.03.2009 15:07:50
SØR -
AMER I K A
NORD -
AMER I K A
Magel
lan-
stredet
Gs
Panama-
kanalen
Beringstredet
Grønland
BaffinIsland
Stor
DEN NORD-AMERIKANSKE
ØRKEN
ATAC A M A -Ø R K E N E N
Titicaca-sjøen
LakeSuperior
Missisippi
Missouri
Amazonas
AT L A N T E R -H A V E T
MEXICO-GOLFEN
KASPI-HAVET
S T I L L E -H A V E T
Aconcagua
Mount McKinley
164
Storformer i verden
Storformer er et ord vi bruker for å beskrive hvordan
et større landområde er eller ser ut. Vi kan fi nne og se
storformer på kart i liten målestokk. Verdenskartet på disse
sidene har målestokk 1 : 120 millioner (liten), og på det kan
du fi nne noen storformer og se hvor de ligger i verden.
VerdensdeleneNord-Amerika 24 (24,2) millioner km2
Sør-Amerika 18 (17,8) millioner km2
Afrika 30 (30,3) millioner km2
Europa (med 1/4 av Russland) 10 (10,2) millioner km2
Asia (med 3/4 av Russland) 45 (44,5) millioner km2
Oseania 9 (8,5) millioner km2
VerdenshaveneAtlanterhavet 106,4 millioner km2
Indiahavet 74,8 millioner km2
Stillehavet 179,6 millioner km2
Store øyerGrønland 2,2 millioner km2
Ny-Guinea 790 000 km2
Borneo 752 000 km2
Madagaskar 587 000 km2
Baffin Island 500 000 km2
Storbritannia 223 000 km2
Høye fjellMount Everest 8850 moh.Aconcagua 6960 moh.Mount McKinley 6194 moh.Kilimanjaro 5895 moh.Mount Wilhelm 4508 moh.Elbrus 5642 moh.
09_Globus7SamfunnElev.indd 164 05.03.2009 15:07:55
A S I A
E U R O P A
A F R I K A
OSEAN IA
Gibraltar-stredet
Suez-
kanalen
Ny-Guinea
Borneo
Madagaskar
Storbritannia
DEN ARABISKEØRKEN
AUSTRALSKEØRKEN
S A H A R A
G O B I -Ø R K E N E N
S I B I R
Skan
dina
via
Victoria-sjøen
Ladoga
Nilen Chang Jiang
Murray/Darlin
g
Ob
Volg
a
SVARTE-HAVET
NORDIS-HAVET
NORSKE-HAVET
GUINEA-BUKTA
KASPI-HAVET
OKHOTSK-HAVET
MIDDELHAVET
I N D I A -H A V E T
S T I L L E -H A V E T
Mount Everest
Alpene
Himalaya
Uralfjella
KilimanjaroMountWilhelm
Elbrus
165
Jorda vi bor på
• Verdens største fjellkjede er nesten usynlig. Den er gjemt under hav-flaten i Atlanterhavet, er 64 000 km lang og kalles Midthavsryggen eller Atlanterryggen.
• Verdens dypeste innsjø er Bajkalsjøen, 1637 m på det dypeste. Innsjøen inneholder 1/5 av alt ferskvann på jorda.
• Det største havdypet på jorda er Marianegropa, som er 11 034 m dyp.
Store ørkenerSahara (ca. 1/4 av Afrika)Den arabiske ørkenAtacamaørkenenAustralske ørkenGobiDen nordamerikanske ørken
Lange elverNilen 6671 kmAmazonas 6516 kmChang Jiang (Yangtse) 5980 kmMississippi-Missouri 6020 kmOb 5410 kmVolga 3690 kmMurray-Darling 3490 km
Store innsjøerKaspihavet 371 000 km2
Lake Superior 82 270 km2
Victoriasjøen 69 484 km2
Ladoga 18 100 km2
Titicaca-sjøen 8340 km2
Viktige streder og kanalerMagellanstredetBeringstredetGibraltarstredetSuezkanalenPanamakanalen
09_Globus7SamfunnElev.indd 165 05.03.2009 15:07:57
166
Vannkloden
%)
Is (3 %)
26 %)
Vann (71 %)
Jordkloden
Jordklode eller vannklode
På kart over hele verden kan det se ut som det mer land
enn vann på overfl aten av jorda. Men det er motsatt.
Hvis vi snurrer en globus kan vi lett se at svært mye av
overfl aten på jorda er vann og ikke land. Overfl aten på
jorda består av ca. 70% havfl ate og ca. 30% landfl ate.
Og i tillegg er en del av landfl aten dekket av is. Hvis
vi ser jorda fra verdensrommet og vi ser den som
tegningen under til høyre, kunne vi like gjerne kalle
planeten vi bor på for vannkloden.
Det er mer vann enn land på jordoverfl aten.
09_Globus7SamfunnElev.indd 166 05.03.2009 15:07:58
167
Breddegrader
AFRIK A
EUROPA
ASIA
Sibir
Denarabiskehalvøy
I N D I A -H AV E T
Ekvator
Lengdegrader
Nullmeridianen
Nordlige polarsirkel
Nordlige vendesirkel
Jorda vi bor på
Lengde- og breddegrader
For 2000 år siden tegnet en greker et rutenett over
jordkloden. Det brukte han til å forklare hvor steder lå.
Også i dag lager vi et slikt tenkt rutenett på globusen og
på kart. Det kalles gradnettet og består av lengdegrader
og breddegrader.
Lengdegrader er linjer som trekkes fra Nordpolen til
Sørpolen. Det trengs 360 slike lengdegrader for å dekke
hele jorda. De går ut fra nullinja, som går gjennom
Greenwich i London, 180 linjer østover og 180 linjer
vestover.
Grensene mellom tidssonene tar utgangspunkt i
lengdegradene som går fra pol til pol. Men som vi ser
på kartet på neste side er noen soner tykkere og noen
tynnere.
Breddegrader er linjer som trekkes parallelt med
ekvator. Ekvator er den mest kjente breddegraden. Den
har også fått betegnelsen null. Fra ekvator går det 90
breddegrader nordover og 90 breddegrader sørover.
På tegningen kan du se at flere av bredde-gradene har spesielle navn. Hva heter den som passerer Nord-Norge?
Lengdegrader er tegnet fra pol til pol på jorda.
Ekvator er en breddegrad.
09_Globus7SamfunnElev.indd 167 05.03.2009 15:08:02
Visste du at................
.......
168
0 +1-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11 +2 +3 +4 +5 +6 +7 +8 +9 +10 +11 +12
• Stedet som først opplever et nytt år, er Pitt Island øst for New Zealand. Der skifter datoen først.
• Vi regner klokka etter tiden i Greenwich i London. Der ligger et
observatorium som lengdegraden null går gjennom.
• Russland er så stort at det dekker elleve tidssoner.
Tidssoner
Jorda dreier rundt sin egen akse på ett døgn eller 24
timer. I løpet av den tiden lyser sola opp stadig nye
steder. Samtidig får steder på motsatt side av jordkloden
mørke og natt. Det er lysest et sted når sola står høyest
på himmelen, da er klokka 12.
Et kart over tidssoner viser hva klokka er i andre land
og andre verdensdeler. På kartet kan du se at det står
en null i sektoren som Storbritannia ligger i, og at det
står minus 5 på sektoren som østkysten i USA ligger i.
Det betyr at når klokka er 12 i London, så er den 7 om
morgenen i New York.
09_Globus7SamfunnElev.indd 168 05.03.2009 15:08:05
169
Jorda vi bor på
1 Hvordan er fordelingen av land og hav på jorda?
2 Hvilke verdensdeler er størst og minst?
3 Hvilket hav er det største?
4 Hva heter verdens høyeste fjell? I hvilken verdensdel ligger det?
5 Hvor ligger Panamakanalen, og hvilke hav binder den sammen?
6 Hva kalles det tenkte rutenettet som vi kan legge rundt jorda?
7 Hva heter den mest kjente breddegraden?
8 Hvor mange tidssoner er jorda delt inn i?
9 Hva heter den nest største innsjøen i verden? I hvilken verdensdel ligger den?
10 Hva er hovedforskjellen på de to verdenskartene på side 163?
11 Hvilke landområder er Atlanterhavet omgitt av?
12 I hvilke verdensdeler ligger disse øyene: Borneo, Madagaskar, Baffi n Island?
13 Bruk et atlas og fi nn noen lengdegrader og breddegrader som går gjennom Tyskland, Tyrkia, Argentina og Japan.
14 Bruk tegningen på side 167 og kartet på side 212-213, og fi nn ut hvilke verdensdeler ekvator går gjennom, og hvilke verdensdeler lengdegraden 0 går gjennom.
15 Bruk tidssonekartet og fi nn ut hva klokka er i Spania, Peru, New Zealand, Sør-Afrika og Canada når den er 12 i Norge.
16 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
17 Forklar hvorfor det er nesten helt umulig å lage helt riktige kart.
18 Lag fl ere spørsmål til verdenskartet. Bytt med en annen elev i klassen, og svar på spørsmålene. Lag spørsmål til en annen i klassen om andre lengdegrader og breddegrader.
19 Lag spørsmål til tidssonekartet.
Oppgaver
09_Globus7SamfunnElev.indd 169 05.03.2009 15:08:06
170
10 Natur og landskap
I dette kapitlet skal du lære• hva naturtyper er• hvordan nedbør og temperatur bestemmer naturtyper• hvordan store skoger er blitt til jordbruksareal og
bebyggelse• hva som kjennetegner gressletter og ørkener, og hvor de
ligger• hvorfor det er nødvendig å redde regnskogen
10_Globus7SamfunnElev.indd 170 05.03.2009 15:09:25
171
Natur og landskap
Naturtyper er ordet som brukes om forskjellige skoger, gressletter og ørkener. Løvskog og barskog dekker store områder, men mye er hogd ned, og området blir brukt til jordbruk eller bebyggelse. Regnskogen fi ns i områder med mye nedbør nær ekvator. Der det er for lite nedbør til at skog kan vokse, fi ns store gressletter. Ørkenene på jorda ligger der det ikke er nok nedbør til at det kan vokse gress.
Bildene på forrige side viser forskjellige naturtyper:
løvskog, barskog, regnskog, gressletter, ørken og tundra.
Slike naturtyper eller landskap dekker store områder
på jorda. Ofte kaller vi det skoglandskap når skog er
dominerende i et område. På den nordlige halvkula av
jorda er løvskog og barskog med på å prege landskapet.
Her bor det mange mennesker.
Andre viktige naturtyper er de store gresslettene
og regnskogen. De er ikke så tettbefolkede som de
tempererte skogområdene, men det bor ganske mange
der også. Nesten ingen bor i de tørre ørkenene og på
den kalde tundraen helt nord og i isen helt sør på jorda.
En landskapssirkel forteller hvor mye av arealet i et
land eller et område som er vann, jord, skog og annet.
I sirkelen er skog en egen gruppe, mens tundra og
ørken fi ns i gruppa annet. I landskapssirkelen i denne
boka vil gresslettene bli slått sammen med jordbruk og
beiteland til jord. Bebygd landskap som byer, veier og
fl yplasser, er som oftest bygd på det som kalles jord i
landskapssirkelen.
Vann 2 % Jord 35 %
Skog 29 % Annet 34 %
Landskapsfordeling Europa
Vann 2,7 % Jord 37,3 %
Skog 29,4 % Annet 31,6 %
Landskapsfordeling verden
En landskapssirkel forteller om fordelingen av jord, vann, skog og andre typer landskap.
10_Globus7SamfunnElev.indd 171 05.03.2009 15:10:09
172
0
500
1000
1500
Nouakchott159 mm
Kinshasa1358 mm
Oslo730 mm
0
+10
–10
–20
–30
+20
+30
+40
Oslo
+17
Januar Juli
5
+23+25
0
+10
–10
–20
–30
+20
+30
+40
Kinshasa
Januar Juli
Nedbør og temperatur
Nedbør og temperatur er med å bestemme hva slags
naturtyper vi fi nner forskjellige steder. Mye nedbør og
tilstrekkelig varme gir grunnlag for regnskog. Lite eller
ingen nedbør skaper ørken.
Det er vanlig å måle nedbør i millimeter per dag,
måned eller år. Et kraftig regnvær hos oss gir 20–30 mm
med nedbør. I Oslo regner det i gjennomsnitt 730 mm
per år. I Kinshasa i Kongo regner det 1358 mm, mens
det i hovedstaden Nouakchott i ørkenlandet Mauritania
ikke regner mer enn 159 mm i gjennomsnitt på et
helt år. I tillegg må vi huske på at der det er varmt,
fordamper vannet mye lettere. Det fordamper til gass,
til vanndamp.
Vi kan få et inntrykk av temperaturene i et land ved å
se på gjennomsnitt for januar måned og juli måned.
I hovedstaden i landet vårt er gjennomsnittet i januar
−5 grader, i juli +17 grader. Nær ekvator i Afrika er det
helt andre gjennomsnittstemperaturer enn i Norge. I
hovedstaden i Kongo er tallet for januar +25 grader og
juli +23 grader.
Nedbør og temperatur er med å bestemme naturtypen et sted.
10_Globus7SamfunnElev.indd 172 05.03.2009 15:10:20
Visste du at................
.......
173
Natur og landskap
• Sør for ekvator er det vinter når det er sommer i Norge.
• Regnskogene er de mest regnfulle stedene på jorda. Det kan regne så mye som 10 000 mm eller ti meter på et år.
• Der det regner mest på jorda, regner det over 27 meter eller 27 000 mm hvert år. Et sted i Assam i India har rekorden.
Når vi presenterer land i denne boka, kan du lese om
gjennomsnittstemperaturene og hvor mye nedbør
det vanligvis faller på ett år i hovedstaden til hvert av
landene.
Når det ikke regner i deler av året tørker land og elver inn og sprekker opp.
10_Globus7SamfunnElev.indd 173 05.03.2009 15:10:23
174
De store løv- og barskogeneI Norge og Europa er mye av landskapet dekket av skog.
Det er blandingen av temperatur og nedbør som skaper
de store skogsområdene. Det er særlig løvskog og
barskog som er vanlig. Mange steder er skogen ryddet
til jordbruksjord. Der det nå er byer, annen bebyggelse,
veier og fl yplasser, kan det også ha vært skog tidligere.
Det bor mange mennesker i områdene der vegetasjonen
er eller har vært barskog og løvskog. Flere land i Europa
er blant de tettest befolkede på jorda.
I store områder nord på jorda er det for kaldt til at
det kan vokse skog. Det gjelder fjellområder og vidder
i vårt land og i andre land og verdensdeler. Nord i
Russland og Nord-Amerika fi nner vi slike enorme
områder uten skog. I store deler av disse områdene er
sommeren så kort at bare det øverste jordlaget tiner
etter vinteren. Her er det frost i jorda hele året, og slike
områder kaller vi tundra. Det bor få mennesker i disse
kalde områdene. Det sier seg selv at det ikke er lett å
fi nne en levevei der somrene er korte og vintrene lange
og harde.
Mye skog er ryddet til jordbruk og bebyggelse.
Områder med tundra har frost i jorda hele året.
Ås- og skoglandskap i Polen hvor noe av skogen er ryddet til jordbruk.
10_Globus7SamfunnElev.indd 174 05.03.2009 15:10:39
Visste du at................
.......
175
Natur og landskap
• Gress er hardføre planter som tåler både tørke og brann.• Ordet steppe kommer fra det russiske stepj. Det betyr trefattig eller treløs slette.• På pampasen kan gresset bli 2,75 meter høyt.
På gressletteneNår det er for lite nedbør til at det kan bli skog, er
det ofte nok nedbør til at gress kan vokse. I mange av
verdensdelene fi nner vi derfor enorme sletter av gress.
I Sør-Amerika kalles gresslettene for pampas. I Nord-
Amerika har de navnet prærie. I Asia og inn i Europa
kalles de steppe, mens de afrikanske slettene kalles
savanne.
De mest kjente gresslettene ligger i Afrika. Det kan
være fordi det er mange spennende dyr der. Elefanter,
neshorn, sjiraffer, løver og sebraer er noen av dem.
Flere av slettene i Afrika er nå nasjonalparker, og der får
dyrene leve i fred.
Der det er for lite nedbør til skog, er det ofte gressletter.
På denne savannen i Tanzania beiter sebra-ene og sjiraffen i det frodige gresset.
10_Globus7SamfunnElev.indd 175 05.03.2009 15:10:55
Visste du at................
.......
176
• Den tørreste plassen i verden heter Arica og ligger i Atacamaørkenen i Chile. Der har det ikke regnet på 400 år.
• Den høyeste temperaturen som er blitt målt noen gang, er i Al-Aziziya i Sahara i Libya. Det var +58 grader i skyggen.
Hva brukes gresslettene til i dag?
Mange av gresslettene i verden er tatt i bruk til dyrking
av jordbruksprodukter eller som beiteland. Deler av
prærien i USA blir brukt til korndyrkning, mens andre
deler er beite for store kvegfl okker. Cowboyer (kugutter)
er navn på ryttere som gjeter kvegfl okkene. Store deler
av steppene i Europa og Asia er også dyrket opp. De
brukes særlig til korndyrkning og bomullsdyrkning. På
pampasen beiter enorme kvegfl okker. De blir gjette av
argentinske cowboyer, som kalles gauchoer.
Noen steder lever folk på gresslettene slik forfedrene
gjorde. I Mongolia fi ns fremdeles rytterfolk som bor
og lever på gresslettene på gammelt vis. På gresslettene
i Afrika lever også mange slik deres forfedre gjorde. Et
slikt folk er masaiene.
Mange gressletter er tatt i bruk til beite eller jordbruk.
Gaucho kalles de som gjeter kuene på pampasen i Argentina.
10_Globus7SamfunnElev.indd 176 05.03.2009 15:11:04
177
Natur og landskap
I ørkenenØrken er navnet på en naturtype hvor det er lite nedbør
og derfor lite vegetasjon. Det er vanlig å tenke på
sand når en hører navnet ørken, men like ofte består
ørkenen av pudderliknende jord, av grus, stein eller
fjell. Pudderjorda kalles løss. Vinden kan ta tak i løssen
og føre den over store avstander. Fra ørkenen Sahara
blåser det løss helt ut til Kanariøyene. Fra ørkenen
Gobi blåser løss ned over Kina der det blir til fruktbar
dyrkningsjord. Mange steder i verden vokser ørkenene,
det kalles ørkenspredning.
Det er lite som vokser i ørkenen. Noen kaktuser
trives der fordi de tåler å være lenge uten vann. Det fi ns
også noen dyr som lever i ørkenen.
På kartet på side 164-165 kan du se hvor vi fi nner de
største ørkenene. Det er fl est ørkener på den nordlige
halvkula, men det ligger noen på den sørlige også.
I en ørken er det lite nedbør og lite vegetasjon.
Sanddynene i ørkenen i Mauretania danner vakre mønstre.
10_Globus7SamfunnElev.indd 177 05.03.2009 15:11:10
178
RegnskogenRegnskogen er en annen viktig naturtype på jorda. De
fl este regnskogene ligger nær ekvator. Der er det varmt
hele året, og det regner mye. Navnet på skogstypen
forteller også at slik skog vokser der det er mye regn.
Regnskogene er jordas eldste skoger. Der fi ns
det fl ere slags planter og dyr enn noe annet sted.
Vitenskapsmenn mener at det
er så mange arter at ikke alle
er oppdaget ennå. I skogen
fi ns høye trær og et nesten
ugjennomtrengelig villnis og
spennende og sjeldne dyr som
lever hele livet i trekronene.
Det fi ns også fantastisk
fargesprakende fugler og
kjøttetende planter, mens rare
og farlige fi sker lever i sjøer og
elver.
Apotek og frøbankDet store antallet forskjellige planter, og det rike
dyrelivet, er til stor nytte for mennesker, ikke bare i
regnskogen, men i hele verden. Urfolket i regnskogen
har alltid brukt bark, blomster, safter og urter til mat og
medisin. Moderne legevitenskap lager mange medisiner
av planter og dyr fra regnskogen. Flere nye medisiner
vil sikkert bli funnet. Fordi det fi ns så mye som
legevitenskapen kan lage medisiner av i regnskogen, er
det mange som kaller den et stort apotek.
Mange matplanter kommer også opprinnelig fra
regnskogen. Viktige planter som mais, tomat og kakao
vokser vilt i regnskogen. Andre planter som kommer
fra regnskogen, er vanilje, avokado, ananas, gummi,
Regnskog vokser i områder med mye regn og høy temperatur.
Mange planter fra regnskogen brukes til medisiner.
En kjøttetende plante i regnskogen. Plantene dufter godt og lokker til seg insekter som blir fanget.
10_Globus7SamfunnElev.indd 178 05.03.2009 15:11:13
179
Natur og landskap
ingefær og pepper. I regnskogen kan mennesker hente
ferske frø og nye plantetyper hvis sykdom og insekter
ødelegger dem vi bruker i jordbruket. Regnskogen er en
viktig frøbank.
Truende nedhoggingDe siste tiårene har enorme områder med regnskog
blitt hogd ned. Hvert år forsvinner mer enn 100 000
km2 eller to ganger arealet av Danmark. Det tilsvarer
størrelsen på to fotballbaner hvert sekund. Regnskogene
i Asia og Afrika er blitt mye mindre. I verdens største
regnskog i Sør-Amerika foregår det hele tiden en veldig
hogst.
Det er fl ere grunner til at regnskogen blir hogd
ned. Tømmeret er en ettertraktet råvare, spesielt
treslag som teak og mahogni. Både store landeiere
og industriselskaper hogger ned og brenner regnskog
for å få beitemark til kjøtt og skinnproduksjon, eller for
Hvert år hogges det ned regnskog som i størrelse tilsvarer to ganger Danmark.
Ulovlig tømmerhogst i Indonesia. Familien sier de må hogge trærne og selge dem for å overleve.
10_Globus7SamfunnElev.indd 179 05.03.2009 15:11:18
Visste du at................
.......
180
• Enkelte trær i regnskogen kan bli over 50 meter høye. Det tilsvarer et hus på 15 etasjer.
• Den minste fuglen i verden, kolibrien, lever i regnskogen.
• Mange innfødte i regnskogene kalles for indianere. Innfødte i Nord- og Sør-Amerika ble kalt indianere fordi Columbus trodde han hadde kommet til India.
å bruke jorda til plantasjer for frukt, grønnsaker eller
industritømmer. I Brasil er det plantet hurtigvoksende
eukalyptus på store områder. Trærne brukes til
celluloseproduksjon. Cellulose brukes til å lage papir og en
rekke plaststoffer. Mange steder brenner fattige nybyggere
litt regnskog for å dyrke mat til seg og sine. Dette skjer
særlig der det blir bygd veier inn i regnskogen.
Håp for regnskogenTidligere så mange på regnskogen som et villnis
det var bra å bli kvitt. I dag jobber mange land og
organisasjoner for å ta vare på regnskogen. En slik
organisasjon som også fi ns i Norge, er Regnskogfondet.
Det ble stiftet i 1989 etter at musikeren Sting og
indianerhøvdingen Raoni var i Norge for å sette
søkelyset på raseringen av verdens regnskoger.
Regnskogfondet arbeider for å bevare regnskogens
fantastiske mangfold. Det kan det klare ved å styrke de
lokale kreftene som har interesse av å bevare skogen.
Prosjekter støtter indianere og andre tradisjonelle
skogsfolk i deres kamp for å bevare regnskogen, selve
livsgrunnlaget deres. I 2007 har regnskogsfondet
prosjekter i Brasil, Peru, Indonesia, Malaysia, Papua Ny-
Guinea og Den demokratiske republikken Kongo.
Sangeren Sting og regnskogshøvdingen Raoni selger boka Jungle stories – the fight for Amazonas. Inntek-tene går til å redde regnskogen.
10_Globus7SamfunnElev.indd 180 05.03.2009 15:11:32
181
Natur og landskap
1 Hvor mange prosent jord og hvor mye skog regner vi at det er på jorda?
2 Hva er gjennomsnitts-temperaturene i Kinshasa i januar og juli?
3 Hva er tundra?
4 Hva er navnet på gressletter rundt om i verden?
5 Hva har skjedd med prærien de fl este steder?
6 Hva er en ørken?
7 Hva er løss?
8 Hva kjennetegner regnskog?
9 Hva mener vi når vi kaller regnskogen naturens apotek?
10 Hvorfor blir regnskog hogd ned?
11 Sammenlikn gjennomsnitts-temperaturen i Oslo og Kinshasa. Hva er forskjellene?
12 Forklar hvordan det ofte er sammenheng mellom naturforhold og bosetting.
13 Er det for lite eller for mye nedbør til at det kan vokse skog på gresslettene?
14 Bruk verdensdelskartene bak i boka, og fi nn land der det er gressletter.
15 Bruk atlas og fi nn navn på land der det er ørken.
16 Forklar hvordan regnskogen kan være en viktig frøbank.
17 Bruk et atlas og fi nn noen land hvor det vokser regnskog.
18 Regnskogfondet har prosjekter i mange land. I hvilke verdensdeler ligger landene som står nevnt på side 180?
19 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
20 Mål nedbøren en dag eller to i en kjele, og noter hvor høyt vannet står i kjelen i millimeter. Hvor mange slike kjeler ville blitt fylt hvis dere hadde målt nedbør ett år i hovedstedene i Norge, Kongo og Mauritania.
21 Velg en naturtype som overskrift til et større arbeid. Velg selv hva dere vil undersøke nærmere.
Oppgaver
10_Globus7SamfunnElev.indd 181 05.03.2009 15:11:35
182
11 Bosetting, fl ytting og fl ukt
I dette kapitlet skal du lære• hvor i verden det bor mange mennesker• hva folketetthet er• hvor og hvorfor mange mennesker fl ytter• hva en fl yktning er og hvorfor folk fl ykter• hvilke rettigheter fl yktninger har• hva som menes med asyl• hvordan det kan være å være fl yktning i Norge
11_Globus7SamfunnElev.indd 182 05.03.2009 15:15:21
183
Bosetting, fl ytting og fl ukt
Befolkningen i verden er ujevnt fordelt. Noen steder bor folk tett og andre steder spredt. Det foregår hele tiden en fl ytting av mennesker i verden. En grunn til at folk fl ytter, kan være fattigdom. En annen grunn er at et land trenger arbeidskraft. Mange mennesker må fl ytte ufrivillig, de er på fl ukt. Flyktninger og asylsøkere har krav på spesiell beskyttelse i landet de kommer til.
BosettingDet er vanlig å beskrive befolkning og bosetting i land
og landområder med tall. Folketall og folketetthet er
to slike tall. Land med ulikt areal har ofte forskjellig
folketall. Folketettheten kan vi regne oss fram til ved å
se på arealstørrelsen på landet i forhold til folketallet.
På spesielle kart kan vi få et inntrykk av bosetningen.
I Norge er folketallet 4,7 millioner mennesker i
2007. Nabolandet vårt, Sverige, har dobbelt så mange
innbyggere, over 9 millioner. Store
land i Europa har 50–85 millioner
innbyggere.
Folketallet i Norden og Europa
blir likevel for nesten ingenting
å regne når vi kommer til andre
verdensdeler. Der ligger det land
som har mange ganger så høyt
folketall. India har over 1100
millioner innbyggere. Kina har mer
enn 1300 millioner innbyggere.
Vi sier at landet har mer enn en
milliard innbyggere.
Befolkningens størrelse i forhold til arealet i et land forteller om folketetthet.
Land i verden med mer enn 100 millioner innbyggere i 1997 og 2007
LAND 1997 2007Kina 1266 1316India 991 1103USA 276 301Indonesia 210 223Brasil 167 187Pakistan 152 163Nigeria 125 148Russland 147 143Bangladesh 126 142Japan 126 128Mexico 95 106
11_Globus7SamfunnElev.indd 183 05.03.2009 15:15:24
184
AFRIKA
SØR-AMERIKA
EUROPA
OSEANIA
NORD-AMERIKAASIA
1 prikk tilsvarer 1 000 000 innbyggere5000 km
Befolkningstetthet og befolkningskartBefolkningskartet forteller oss en del om hvor folk bor i
verden. Det bor fl est mennesker der det er fl est prikker.
Det gjelder blant annet Asia, mens det er ganske få i
Afrika og Oseania.
Vi kan se av befolkningskartet at i noen land bor folk
tett, mens de bor mer spredt i andre. En måte å måle
dette på er å regne ut antall mennesker per km2. I Norge
bor det 15 mennesker per km2. I Nederland bor det
479 mennesker per km2. Hvordan kan det bo så få i
Norge, mens det bor så mange per km2 i Nederland?
Noe av forklaringen kan du fi nne når du studerer
landskapssirkelen.
Befolkningskart forteller om hvor det bor folk og hvor tett de bor.
11_Globus7SamfunnElev.indd 184 05.03.2009 15:15:25
Visste du at................
.......
185
Bosetting, fl ytting og fl ukt
• I et av de tettest befolkede områdene i verden, Manhattan i USA, bor det over 27 000 mennesker per km2.
• En hovedgrunn til lav befolkningstetthet i et land er at det fi ns store arealer med ørken, fjell eller andre ubebodde områder.
• Monaco, Singapore, Malta, Maldivene,
Bahrain og Bangladesh har en befolkningstetthet på over 1000 personer per km2.
• Gabon, Guyana, Canada, Libya, Mauretania, Island, Botswana, Surinam, Australia, Namibia og Mongolia har en befolkningstetthet på 5 personer per km2 eller mindre.
Utregning av folketall per km2 for Norge:Folketall Norge: 4 700 000Areal Norge 304 280 km2 ≈ 304 000 km2 (landareal)Folketetthet Norge (4 700 000: 304 000) = 15 15 personer per km2
Vann 5,4 % Jord 3,3 %
Skog 24,9 % Annet 66,4 %
Landskapsfordeling Norge
Vann 18,4 % Jord 47,8 %
Skog 7,7 % Annet 26,1 %
Landskapsfordeling Nederland
Utregning av folketall per km2 for Nederland:Folketall Nederland: 16 300 000Areal Nederland 33 873 km2 ≈ 34 000 km2 (landareal)Folketetthet Nederland (16 300 000: 34 000) =479479 personer per km2
Der landskapssirkelen/fordelingen viser en stor
andel jord, bosetter det seg ofte mange mennesker.
Der blir befolkningstettheten gjerne stor.
11_Globus7SamfunnElev.indd 185 05.03.2009 15:15:30
186
0 5 000 km
Ekvator
Sørlige vendesirkel
Nordlige vendesirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige polarsirkel
Opplysningermangler
Land med underskudd - større utvandring enn innvandring.
Store flyttestrømmer
Land med overskudd - større innvandring enn utvandring.
Netto flytting 1995-2005
Flytting
Over hele jorda fl ytter mange mennesker til byer for
å skaffe seg arbeid. I 2007 opplyste FN at mer enn
halvparten (50 %) av alle på jorda nå bor i byer. I
Europa bor de fl este, 75 %, tett i byer eller tettsteder.
Utenfor Europa bor færre i byer og fl ere på landsbygda.
I Afrika bor for eksempel bare 34 % i byer. Der arbeider
det også mange fl ere mennesker med jordbruk.
Folketallet i byene øker, og denne utviklingen vil
fortsette. En viktig grunn er at maskiner gjør mer og
mer av arbeidet i jordbruket.
En vel så stor fl yttestrøm går mellom land og
verdensdeler. Slik fl ytting kalles migrasjon, som betyr
vandring. De som fl ytter til et annet land, utvandrer fra
landet sitt og innvandrer til sitt nye land.
De som fl ytter til et land, innvandrer.
Halvparten av menneskene på jorda bor i byer.
De som fl ytter fra et land, utvandrer.
Kartet over flyttestrømmer i vår tid forteller om hvor det særlig foregår flytting.
11_Globus7SamfunnElev.indd 186 05.03.2009 15:15:41
187
Bosetting, fl ytting og fl ukt
På 1800-tallet foregikk det en kjempestor utvandring
fra Norge til Nord-Amerika. Over en million
mennesker utvandret fra Norge til USA. Mange fi kk
jord og ble bønder i sitt nye hjemland. Andre fi kk annet
arbeid. Det sies at det bor nesten like mange av norsk
avstamning i USA i dag som det bor nordmenn i Norge.
Det var fattigdom og mangel på mat som drev så
mange til å utvandre i den tiden. De samme grunnene
driver mange til å utvandre fra fattige land i dag.
På 1960-tallet foregikk det en tilsvarende vandring
til Norge. Da fl yttet mange tusen pakistanere til landet
vårt. Norge hadde mangel på arbeidskraft i denne
perioden, og fl yttingen ble kalt arbeidsinnvandring.
I dag går en fl yttestrøm av mennesker fra Afrika til
Europa, fra Sør-Amerika til Nord-Amerika og fra
fattige land i Asia til rikere land. Et godt eksempel på
Dampskipet Montebello fraktet tusener av norske utvandrere fra Oslo til England – første delen av turen til «a better future» i Amerika.
Fattigdom og lite mat får mange til å utvandre.
11_Globus7SamfunnElev.indd 187 05.03.2009 15:15:44
188
dette er det som skjer mellom Mexico og USA i Nord-
Amerika. Tusener av meksikanere forsøker daglig å
fi nne lure veier inn i delstaten California i USA. Mer
enn hver tredje innbygger i California er meksikansk.
Mange har innvandret ulovlig og oppholder seg ulovlig.
Det er lett å utnytte ulovlige innvandrere. De får derfor
ofte arbeid til svært lav timelønn og må ofte arbeide
uforsvarlig mye.
Det meste av innvandringen som foregår i vår
tid, er lovlig. I Norge arbeider folk fra mange
land i Europa lovlig i butikker, i restauranter, som
reingjøringshjelpere eller som håndverkere. Det er også
noen ulovlige innvandrere i Norge.
For å hindre ulovlig innvandring fra Mexico har myndighetene i USA bygd en mur langs gren-sen. På bildet ser vi en bil fra grensepatruljen kjøre langs muren.
11_Globus7SamfunnElev.indd 188 05.03.2009 15:15:47
189
Bosetting, fl ytting og fl ukt
1 Hvordan kan vi måle folketetthet?
2 Hvor mange land i verden har mer enn 100 millioner innbyggere i 2007?
3 I hvilket land har befolkningen gått tilbake fra 1997 til 2007?
4 Hvor mange prosent av innbyggerne bor i byer i verdensdelene Europa og Afrika?
5 Hva kan vi lese av et bosettingskart?
6 Hva betyr ordet migrasjon?
7 Til hvilket land utvandret mange nordmenn for 100 år siden?
8 Hva var årsaker til at mange pakistanere utvandret til Norge på 1960-tallet?
9 Hvorfor foregår det mange steder ulovlig innvandring?
10 Hvor på jorda er det store fl yttestrømmer i dag?
11 Sammenlikn befolkningstettheten og landskapssirklene for Norge og Nederland. Forklar den mulige sammenhengen.
12 Bruk atlas og fi nn ut i hvilke verdensdeler landene med mer enn 100 millioner innbyggere ligger.
13 I hvilke tre land i tabellen på side 183 har befolkningen økt mest fra 1997 til 2007?
14 Bruk atlas og tell hvor mange store byer med mer enn en million innbyggere det er i Nord-Amerika og Afrika. Hva kan antall storbyer fortelle om spredt og tett befolkning?
15 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
16 Bruk befolkningskartet og beskriv folketettheten i de forskjellige verdensdelene. Hvor ser det ut til å være tettbefolket? Hvor ser det ut til å være mindre tett bosetting?
17 Velg noen land fra kapittel 13. Sammenlikn landskapssirkel og tallet for innbyggere per km2. Forklar mulige sammenhenger, og diskuter om landene er tett eller ikke tett befolket.
Oppgaver
11_Globus7SamfunnElev.indd 189 05.03.2009 15:15:55
190
På fl ukt
11_Globus7SamfunnElev.indd 190 05.03.2009 15:16:03
191
Bosetting, fl ytting og fl ukt
FN regner med at det er ni millioner mennesker på
fl ukt i verden i 2007. Det er halvparten av hva det var i
1992. I tillegg kommer 15 millioner mennesker som er
på fl ukt i eget land, de kalles internt fordrevne. Svært
mange slike fl yktninger fi ns i Sudan og Kongo i Afrika.
At folk må fl ykte fra landet sitt, har skjedd til alle tider.
Det kan være forskjellige grunner til at folk velger å
fl ykte. Her er noen vanlige årsaker til fl ukt:
• krig og borgerkrig
• konfl ikter eller forfølgelse som handler om politiske,
religiøse, sosiale eller økonomiske forskjeller og
motsetninger
• sult- og/eller miljøkatastrofer
Barn på fl ukt
Mange av dem som er på fl ukt, er barn. Noen av dem
har fl yktet alene, noen sammen med familien. Det
hender også at barn kommer bort fra familien sin
under fl ukten.
Mange barn lever i fl yktningleirer under
svært dårlige forhold i årevis. Underernæring,
feilernæring, dårlig hygiene og mangel på medisiner
og helsepersonell gjør at barn lett blir syke, og at
barnedødeligheten er høy.
I tillegg får mange psykiske
plager på grunn av det
de har opplevd. Det kan
være angst, sorg, vold,
søvnvansker eller andre
reaksjoner.
En fl yktning er en person som er på fl ukt til et annet land.
Mange fl yktninger er barn.
Barn i flyktningleir etter jordskjelv i Pakistan.
11_Globus7SamfunnElev.indd 191 05.03.2009 15:16:23
192
Hjelpearbeid
FN har en viktig rolle i hjelpearbeid for fl yktninger. I
1951 vedtok FN en konvensjon (avtale) som skulle sikre
fl yktninger rett til beskyttelse. Denne konvensjonen
gjelder dem som har krysset en landegrense, og ikke
de som er fl yktninger i eget land. FNs høykommissær
for fl yktninger er både en person og en organisasjon.
Den er fl yktningenes øverste beskytter og skal sørge for
internasjonal hjelp.
Barn har en spesiell beskyttelse som fl yktninger. I
Barnas rettigheter heter det: «Flyktningbarn skal få
nødvendig beskyttelse og hjelp. Barn som er alene, skal
få hjelp til å bli gjenforent med sine foreldre.» (Barnas
rettigheter, art. 22.)
Barn som har flyktet fra Darfur utenfor et «UNICEF-telt».
Barn har en speciell beskyttelse som fl yktinger.
11_Globus7SamfunnElev.indd 192 05.03.2009 15:16:25
193
Fakta om.....................
.......
Bosetting, fl ytting og fl ukt
Hva som skjer når en fl yktning kommer til Norge?1 På grensen: Politiet undersøker hvor asylsøkeren kommer fra. Den som kommer, oppgir at han vil søke om asyl.
2 Den som vil søke asyl, kommer så til et transittmottak. Transitt betyr transport
mellom land. Navnet forteller at dette er noe midlertidig. I et slikt mottak foregår
en helsesjekk og et politiavhør. Søknad om asyl sendes til Utlendingsdirektoratet.
3 Primærmottak: Her bor søkeren mens søknaden blir behandlet.
4 Hvis asylsøkeren får ja på søknaden, fl ytter han til et sekundærmottak. Der får han
norskundervisning og informasjon om det norske samfunnet. Dette er en
forberedelse til å få et eget sted å bo.
5 Hvis asylsøkeren får nei på søknaden, blir han/hun sendt tilbake dit han/hun kom fra.
Asylsøkere i et asyl-mottak i Norge.
Asylsøkere
Med innvandrere mener vi
personer med to utenlandsfødte
foreldre. Flyktninger som får bo i
Norge, er også innvandrere.
I menneskerettighetene
(artikkel 14) heter det at «alle som
blir forfulgte, har rett til å søke og
ta imot asyl i et annet land.»
Mennesker på fl ukt kan søke om å få oppholde seg
i et annet land hvis forholdene i hjemlandet gjør det
umulig for dem å vende tilbake. Vi sier at de kan søke
om asyl i et annet land. Asyl betyr fristed. Hvert år
kommer det en del asylsøkere til Norge. Vi skal se hva
som skjer når fl yktninger søker om asyl her. Asyl betyr fristed.
11_Globus7SamfunnElev.indd 193 05.03.2009 15:16:28
194
Norden15%
Vest-Europa10%
Øst-Europa16%
Sør- og Mellom-Amerika
4%
Nord-Amerikaog Oseania
3%
Asia med Tyrkia 40%
Afrika12%
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2005
Flyktninger og innvandrere i Norge
I 2007 var det 117 000 fl yktninger i Norge. Flest
hadde fl yktet fra krig, vold og kaos. Det gjaldt
menneskene i de to største fl yktninggruppene fra Irak
(15 900) og Somalia (13 000). Flyktninger regnes til
innvandrerbefolkningen i Norge.
På side 187 skrev vi om arbeidsinnvandrerne som
kom fra Pakistan på 1960-tallet. De og etterkommerne
deres lever nå i Norge som nordmenn. Innvandrere til
Norge har kommet og kommer fra alle verdensdeler.
Slik fordeler innvandrerbefolkningen seg på regioner
(områder) de kommer fra:
11_Globus7SamfunnElev.indd 194 05.03.2009 15:16:30
195
Bosetting, fl ytting og fl ukt
Når fl ere kulturer møtes
Nordmenn har noe felles som gjør at vi føler oss
norske. Språk, mat, hus, klær, normer, regler, vaner,
skolesystem, musikk, kunst og litteratur er en del av
den norske kulturen. Også naturen er med på å skape
et norsk fellesskap. Andre land har en annen kultur
enn oss. Utlendinger som skal bo i Norge, har med seg
sin kultur hit. Det tar tid for dem å bli kjent med den
norske kulturen. Samtidig vil de gjerne beholde noe av
sitt eget.
Andre kulturer kan virke fremmede og rare for
oss fordi det er uvant. Når vi blir bedre kjent med
mennesker fra andre land, oppdager vi kanskje at mye
er likt for alle mennesker, uansett hvilken kultur de
kommer fra. Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever
side om side, kaller vi fl erkulturelt.
Fordommer og rasisme
Fordommer betyr at man dømmer noe eller noen på
forhånd. Mange mener at fordommer kommer av at vi
ikke har nok kunnskap om den eller det vi uttaler oss
om. Rasisme er en holdning som bygger på ideen om
at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og
hudfarge.
Noen av dem som kommer til Norge, reiser tilbake til
hjemlandet sitt etter en stund. Andre blir boende fast
her. Det er forskjellig hvordan innvandrere opplever
å være her. Noen strever med å fi nne seg til rette, blir
dårlig behandlet og mistrives. Andre blir tatt godt imot
og greier seg bra.
Rasisme bygger på ideen om at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og hudfarge.
Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever side om side, kaller vi fl erkulturelt.
11_Globus7SamfunnElev.indd 195 05.03.2009 15:16:32
196
Amerikaneren Martin Luther King levde i et USA
hvor det var mye fordommer og rasisme mange
steder. I mange delstater ble den svarte befolkningen
diskriminert og behandlet annerledes enn de hvite.
King ledet an i kampen mot urettferdigheten. Han sa
blant annet følgende om årsakene til at det var slik:
«Mennesker hater hverandre ofte fordi de frykter hverandre.
De frykter hverandre ofte fordi de ikke kjenner hverandre.
De kjenner hverandre ikke fordi de ikke har kontakt med
hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever
atskilt.»
Martin Luther King
Martin Luther King holder en berømt tale for tusener av men-nesker i hovedstaden Washington i USA.
11_Globus7SamfunnElev.indd 196 05.03.2009 15:16:32
197
Bosetting, fl ytting og fl ukt
1 Hva er en fl yktning?
2 Hva betyr det at noen er internt fordrevne?
3 Nevn to grunner til at folk fl ykter.
4 Hvor mange regner FN at er på fl ukt i 2007?
5 Hva gjør FNs høykommissær for fl yktninger?
6 Hva betyr ordet asyl?
7 Fra hvilket område kommer fl est innvandrere og fl yktninger til Norge?
8 Hva betyr ordene fordom og rasisme?
9 Forklar hvorfor barn på fl ukt er spesielt sårbare.
10 Skriv dikt om å bli drevet på fl ukt.
11 Forklar hva som skjer når en asylsøker kommer til landet.
12 Tenk deg inn i situasjonen til en fl yktning som kommer til Norge. Hvilke vanskeligheter kan hun eller han møte?
13 Tenk deg at en fl yktning blir din nye nabo. Diskuter hva du og de andre naboene kan gjøre for at hun eller han skal føle seg velkommen.
14 Tenk deg at du var fl yktning i et annet land. Velg noe fra din kultur
som du ville ta vare på i en slik situasjon. Hva velger du?
15 Skriv ned om det er noe i vår kultur som kan virke rart for innvandrere? Diskuter det med en eller fl ere andre elever.
16 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
17 Lag plakater med tekst og bilder som viser årsaker til at folk må fl ykte.
18 I grupper: Velg et land mange fl ykter i eller fra. Undersøk mer om forholdene i landet som gjør at folk blir drevet på fl ukt. Hvordan vil dere presentere resultatet?
19 Finn mer informasjon om de periodene der nordmenn har vært nødt til å fl ykte. Jobb alene eller sammen med noen. Presenter stoffet på en måte dere syns passer.
20 Rollespill: En gjeng ungdommer plager en innvandrer. Noen kommer forbi. Hva skjer?
21 Finn ut hva som menes med ordet toleranse. Diskuter hva som kreves av mennesker som lever i et fl erkulturelt samfunn, for at det skal bli fredelig og godt å leve der?
Oppgaver
11_Globus7SamfunnElev.indd 197 05.03.2009 15:16:34
198
12 Likheter og forskjeller på jorda
I dette kapitlet skal du lære• hvordan naturen skaper ulike leveforhold på jorda• hva det betyr at ressurser er ulikt fordelt• hvordan vi bruker ressurser fra andre land• om rike og fattige mennesker og land• hvordan leveforhold kan måles• hvordan leveforholdene på jorda varierer
Jordkloden opplyst av lys om natten er satt sammen av mange mindre satellittbilder. Det viser hvor det bor folk som har råd til å la strømmen lyse opp mørket.
12_Globus7SamfunnElev.indd 198 05.03.2009 15:17:46
199
Likheter og forskjeller på jorda
Naturforhold er viktige for hvordan vi lever på jorda. Land har ulike ressurser. Det skaper forskjellige muligheter for produksjon og handel. Mange land regnes for fattige, mens færre land regnes for rike. Dette gjør at leveforholdene varierer. Det er ikke alle som har råd til å ha en privatbil eller et fjernsynsapparat. Noen steder må mange dele én lege hvis de blir syke. Andre steder har de ikke fått lære å lese og skrive.
Bildet på forrige side viser jordkloden slik den ser ut
om natten. Bruk av elektrisitet til opplysning om natten
er eksempel på likheter og forskjeller i verden.
Noen steder bor folk i store hus og boliger,
andre steder i små hytteliknende skur. Noen steder
handler folk på frodige markeder, andre steder i store
kjøpesentra. I noen land foregår nesten alt arbeid uten
hjelp av maskiner, andre steder gjør maskiner nesten
hele jobben. I noen land er det svært mange barn og
unge, i andre land svært mange eldre over 60 år. I noen
land er skole og utdanning en selvfølge, i andre land får
langt fra alle skolegang. Likheter og forskjeller skapes
mange steder av naturen. Også ressursene et sted skaper
forskjeller. Men mange av forskjellene er skapt av
mennesker opp gjennom historien.
Naturen skaper forskjellerI kapittel 10 leste du om regnskog, løv- og barskoger,
gressletter og ørkener. Disse naturtypene utgjør store
synlige forskjeller på jorda. Overalt på jorda veksler
vegetasjon og landskap. Temperatur og nedbør betyr
mye for vegetasjonen, og det forteller oss i tillegg noe
om hvordan det kan være å leve et sted.
Overalt på jorda veksler vegetasjon og landskap.
12_Globus7SamfunnElev.indd 199 05.03.2009 15:17:51
200
Ressurser er en del av naturgrunnlaget, og tilgangen
på ressurser er viktig for produksjon og handel. Noen
land har mengder av dyrkbar jord og overskudd på
jordbruksprodukter. Andre har mindre enn det de
trenger til å forsyne sin egen befolkning med mat.
Skog og trevirke er ressurser som kan fornye seg selv.
Ressurser vi fi nner nede i jorda, som malm, olje og gass,
er ikke-fornybare ressurser. Det er en sammenheng
mellom naturforholdene, ressursene, bosettingen og
folketettheten et sted.
Ressurser i et land er viktig for produksjon og handel.
Skog er en fornybar ressurs.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser.
Oljen vi henter opp fra under jordoverflata, er en ikke-fornybar ressurs. Den brukes langsomt opp til det ikke er mer igjen. Den er ujevnt fordelt mellom land og verdensdeler.
12_Globus7SamfunnElev.indd 200 05.03.2009 15:17:52
201
Likheter og forskjeller på jorda
Ressurser og handelForskjellene i verden skaper grunnlag for handel. Norge
selger store mengder olje og gass til land som ikke har
nok selv. Men Norge kjøper også råvarer eller ressurser
som vi ikke har selv. I Norge kjøper vi for eksempel
store mengder bauxitt eller bearbeidet alumina fra
andre land for å lage aluminium. Bauxitt er en jordart
som er rik på aluminium. Andre typer malm og metall
som Norge ikke har tilstrekkelig av selv, er jern, sølv,
kopper, nikkel, bly, sink og tinn.
Norge handler og importerer også mange slags
jordbruksprodukter som vi ikke kan dyrke på
naturlig måte i landet vårt. Vi importerer kakao for
å lage sjokolade, sukker til all slags søtning og frukt
og grønnsaker som fi ken, oliven, bananer, druer,
ananas, avokado, aubergine, kiwi og papaya. Dessuten
importerer vi eksotisk krydder som pepper, oregano,
koriander, safran, vaniljestang, kapers og nytelsesmidler
som kaffe og te. Vi importerer også korn til å lage brød,
selv om det dyrkes mye korn i det norske jordbruket.
Forskjellene i verden skaper grunnlag for handel.
Norge importerer mange typer malm og jordbruksvarer fra andre land.
Containere brukes til å frakte varer fra land til land og inne i land. Containerne er lagd like store slik at de passer om bord i skip og på tog og lastebiler.
12_Globus7SamfunnElev.indd 201 05.03.2009 15:18:02
Visste du at................
.......
202
• Vi sender fi sk fanget utenfor Norge til Kina for å bli bearbeidet.
• Fisken sendes tilbake til Norge for å bli solgt.
• Dette gjøres fordi arbeidskraften i Kina er mye billigere enn i Norge.
• Dette gjøres selv om transporten lager mye forurensning.
Mye av hverdagen vår er preget av at vi bruker ressurser
fra andre land. Vi kjøper fra andre land, og vi selger
våre egne ressurser til andre land. Varer Norge kjøper
fra andre land, blir ofte fraktet hit i containere. Mange
av de samme containerne brukes til å frakte varer fra
Norge og Europa tilbake til Asia, men mange går også
tomme tilbake.
Mennesker som ressurs
Arbeidskraften og tankene til mennesker er svært
viktige ressurser. Et land som Japan er ganske fattig på
naturressurser, men desto rikere på menneskeressurser.
Det har gjort landet til et av de rikeste i verden. I de
folkerike landene Kina og India øker produksjonen av
varer mer enn i de fl este andre land. Der er lønningene
lavere enn i Norge og Europa, og med sin arbeidskraft
kan de produsere varer mye billigere enn vi kan i de
fl este land i vår verdensdel.
Hvert år kjøper vi i Norge store mengder ferdiglagde
varer fra andre land. I 2004 kjøpte for eksempel Norge
7,4 millioner par sko fra Kina på bare ett år. Vi kjøpte
og importerte også store mengder klær til en verdi av
4000 millioner kroner, kontormaskiner, datamaskiner
og andre varer. Nesten hver femte datamaskin som kom
til Norge i 2004, kom fra Kina.
Sko for salg i Shanghai, Kina.
12_Globus7SamfunnElev.indd 202 05.03.2009 15:18:08
203
Likheter og forskjeller på jorda
Globalisering
På ulike steder i verden spiser folk forskjellig mat, de
bor ulikt, og de arbeider med forskjellige oppgaver. De
har sin musikk, sine klesdrakter, sine høytider og sine
skikker. Alle land har sin egen kultur. Samtidig setter
mennesker ofte pris på de samme tingene. De liker
musikk selv om den er ulik. De liker å kle seg stilig og
vakkert. Mange er opptatt av naturen og av å ta vare på
det mennesker har skapt.
I vår tid påvirker mennesker hverandre mer enn
tidligere i historien. Reklame og varer som selges alle
steder, satellittfjernsyn, internett og mye reising skaper
disse påvirkningene. Dette kan endre matvanene våre,
musikksmaken vår og mye annet. Dette kan endre synet
på hva som er bra, og hva det er verdt å strebe etter i
livet. Kanskje blir den samme «drømmen» ideal for
stadig fl ere?
Globalisering er det ordet vi oftere og oftere bruker
for å beskrive at vi blir mer og mer påvirket av andre og
det som skjer andre steder. Globalisering er et ord som
er utledet av «global», som betyr det som gjelder hele
jordkloden. Globaliseringen kan føre til at forskjeller på
jorda blir mindre. Men fremdeles fi ns store forskjeller,
for eksempel mellom fattige og rike land.
Den amerikanske hamburgerkjeden McDonalds har spredd seg til nesten alle verdens land, her til Beijing i Kina.
Globalisering betyr at vi blir påvirket av andre land.
12_Globus7SamfunnElev.indd 203 05.03.2009 15:18:13
204 5 000 km 0
Sørlige polasirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige vendesirkel
Ekvator
Nordlige vendesirkel
Fattige og rike landDet fi ns mange fattige og noen rike land i verden. De
fl este fattige landene ligger i Afrika, Sør-Amerika og
Asia. De fl este rike landene ligger i Europa og Nord-
Amerika. Når et land blir kalt fattig, betyr det ikke at
alle mennesker i landet er fattige, men at de fl este er det.
De fattige landene kalles også for utviklingsland,
forkortet u-land. Her foregår det en utbygging av
industri og forbedring av leveforholdene. Det skjer
en utvikling. To store land hvor det foregår en kraftig
utvikling nå for tiden, er Kina og India. De rike landene
kalles også for industriland, forkortet til i-land. Disse
landene har en godt utbygd industri, som bidrar til høy
levestandard for de fl este. De fattige landene har ofte
litt industri, men ikke på langt nær så mye og så effektiv
som i de rike landene.
FN har laget et kart over rike og fattige land som
både måler pengerikdom, utdanning og helse. Her er
verdens land delt i fem grupper:
Fattige land kalles ofte u-land.
Rike land kalles ofte i-land.
rike land
ganske rike land
middels rike land
ganske fattige land
fattige land
opplysninger mangler
12_Globus7SamfunnElev.indd 204 05.03.2009 15:18:25
205
Likheter og forskjeller på jorda
Mange land og organisasjoner i FN arbeider med
å få til utvikling i fattige land. Én organisasjon,
Food and Agriculture Organization of the
United Nations (FAO), arbeider med å forbedre
jordbruk og fi ske. Flere arbeider med å få i gang
forskjellig slags industriproduksjon. Det kan være
å utnytte naturressurser bedre, slik som å bygge ut
energiressurser. Mange fattige land har gode forhold for
turisme, og de arbeider for å få fl ere turister til å reise til
landet.
Når mange arbeider med jordbruk
Andelen mennesker som arbeider i råvarenæringer, kan
være et mål på fattigdom og rikdom. Land der en stor
del av befolkningen arbeider i råvarenæringer, er ofte
fattige land.
Biologen Norman Borlaug fikk Nobels fredspris for å ha fun-net opp en hvetesort som kunne motstå sykdom og gi store avlinger. Det dempet sulten i verden.
I regntiden deltar hele familien på jordflekken i Mosambik. De dyrker mat og salgsvarer som tobakk, sukkerroer, mais og sitrusfrukter.
12_Globus7SamfunnElev.indd 205 05.03.2009 15:18:28
206
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Diagrammene forteller om næringsfordelingen i tre
land. I Norge arbeider ca. 5 % med råvarenæringer, det
er jordbruk, skogbruk, fi ske og fangst. 22 % arbeider
med industrinæringer i fabrikker, i gruver eller på
oljeplattformer. Den største gruppa i Norge, 73 %,
arbeider med tjenester av forskjellig slag. Diagrammene fra
Tanzania og Sør-Korea forteller at der er det annerledes.
Den viktigste forskjellen er at fl ere i Sør-Korea og
Tanzania arbeider i råvarenæringer, og særlig i
jordbruket. Fra jordbruket får vi maten vi trenger, og
uten mat kan vi ikke leve. Det gjør at jordbruk er svært
viktig i alle samfunn. Noen land, f.eks. Norge, kjøper en
del av maten fra andre land.
At så få arbeider i jordbruket i Norge, betyr ikke at
jordbruk er mindre viktig hos oss enn andre steder. Det
betyr at vi har maskiner som gjør mye av arbeidet, og
at vi bruker moderne hjelpemidler som gode frøsorter,
kunstgjødsel og kjemiske midler til å holde insekter
og sykdommer unna. Slik blir antallet som arbeider i
råvarenæringer, et slags mål på hvor moderne landet er.
Maskiner gjør mye av arbeidet jordbruket i Europa. Maskinen høster inn sukkerroer i Skåne i Sverige.
= Råvarenæringer
= Industrinæringer
= Tjenestenæringer Nor
geSø
r-K
orea
Tanz
ania
12_Globus7SamfunnElev.indd 206 05.03.2009 15:18:35
207
Likheter og forskjeller på jorda
Aldersfordeling og leveforhold
I tabellen kan du studere aldersfordelingen i Norge, i
Sør-Korea og i Tanzania. Aldersfordelingen forteller oss
hvor mange som er unge under 15 år, hvor mange som
er eldre over 60 år, og hvor mange som befi nner seg i
den store mellomgruppa mellom 15 og 60 år. De fl este
som arbeider i et land, er i denne gruppa. De fl este som
går på skole, fi ns i den yngste gruppa.
LAND Under 15 år 15–60 år Over 60 år
Norge 19 61 20
Sør-Korea 18 67 15
Tanzania 44 51 5
Tallene i de forskjellige gruppene er svært forskjellige.
Den viktigste forskjellen å legge merke til er hvor stor
del av befolkningen som er unge, under 15 år gamle. I
Tanzania er nesten halvparten av befolkningen under
15 år. I Sør-Korea og i Norge er det ca. 20 %.
Hva forteller slike tall oss? Når gruppa under 15 år er
stor, betyr det at det blir født svært mange barn i landet.
Da øker befolkningen, og mange steder kan slik rask
befolkningsvekst være et problem. Alle nye innbyggere
trenger mat, klær, bolig og etter hvert skolegang og
arbeid. Flere steder har stor befolkningsvekst ført til at
det blir mange gatebarn uten hjem eller skolegang.
Nå i de første årene i det nye årtusenet synker
befolkningsveksten i de fl este land. Samtidig blir
matforsyningene bedre, det arbeides for husvære til alle,
og fl ere og fl ere lærer å lese og skrive.
Når det er mange innbyggere under 15 år i et land, er det et tegn på stor befolkningsvekst.
12_Globus7SamfunnElev.indd 207 05.03.2009 15:18:46
208
I Tanzania er privatbi-ler sjeldne. De fleste reiser med store drosjer eller busser.
Leveforhold
Mange andre tall enn næringsfordeling og
aldersfordeling forteller også om leveforholdene i et
samfunn. Når vi presenterer land i denne boka, vil du
møte fi re slike tall. Det første er et mål på velstand, hvor
mange som må dele en bil. Det andre dreier seg om
både velstand og mulighetene for å holde seg orientert
og lære, hvor mange som må dele på en tv. Det tredje
forteller om helsesituasjonen, hvor mange som må
dele en lege. Det fjerde og siste gir en formening om
utdanningen i et land, hvor stor del av befolkningen
som ikke kan lese og skrive.
LAND Dele en tv Dele en privatbil Dele en lege
Norge 1,5 2,5 242
Sør-Korea 2,7 4,9 714
Tanzania 47 1032 50 000
12_Globus7SamfunnElev.indd 208 05.03.2009 15:18:47
209
Likheter og forskjeller på jorda
Et land med godt utbygd helsevesen har som
regel mange leger og sykepleiere. Der vil det være
helsestasjoner og sykehus, og i de landene dør det
færre mennesker på grunn av sult og sykdom. Et mål
på helsesituasjonen kan være hvor mange som må
dele på en lege. I Norge er det ca. 250 i gjennomsnitt.
I Tanzania må 50 000 mennesker dele på hver lege i
landet.
Det viktigste vi lærer på skolen, er å lese og skrive.
Når vi kan lese og skrive, sier vi at vi er alfabetisert. Folk
som ikke har lært å lese og skrive, kalles analfabeter.
Folk som kan lese og skrive, kan bruke evnene sine
mer aktivt. De fi nner lettere arbeid og greier seg bedre
i arbeidslivet. De kan også ta del i samfunnslivet på en
annen måte enn de som er analfabeter.
I fattige land må mange fl ere dele på en lege enn i rike land.
En analfabet er en person som ikke kan lese og skrive.
LAND Analfabeter menn Analfabeter kvinner
Norge 0 % 0 %
Sør-Korea 1 % 3 %
Tanzania 21 % 43 %
Fra en skole i Zimbabwe.
12_Globus7SamfunnElev.indd 209 05.03.2009 15:19:04
Visste du at................
.......
210
Ekvator
0 5 000 km
Analfabetisme som andelav den voksne befolkning (%
over 7551 - 7526 - 5011 - 250 - 10
Ingen data
)
Mange land har ikke skoler nok til at alle kan få lære å
lese og skrive. Der fi nner vi mange analfabeter. Antallet
analfabeter i et land forteller derfor mye om landet. I
Norge kan nesten alle lese og skrive. I Sør-Korea er 1 %
av mennene og 3 % av kvinnene analfabeter,
mens det i Tanzania gjelder 21 % av mennene og
43 % av kvinnene. I noen land er over halvparten av
befolkningen analfabeter.
Mange land har ikke nok skoler til at alle kan lære å lese og skrive.
• New Zealand, Australia, Singapore, Sør-Korea og Saudi-Arabia regnes som rike land eller i-land selv om de ikke ligger i Europa eller Nord-Amerika.
• I Japan har de 998 fjernsynsapparater per 1000 innbyggere. Det betyr at hver japaner har en egen tv.
12_Globus7SamfunnElev.indd 210 05.03.2009 15:19:12
211
Likheter og forskjeller på jorda
1 Gi eksempler på ikke-fornybare ressurser.
2 Hva betyr det å importere noe?
3 Skriv navnet på ti jordbruks-produkter vi importerer til Norge.
4 Hva er og hva brukes containere til?
5 Hva menes med at land er i-land og u-land?
6 Hvor mange arbeider i råvarenæringer i Norge, Sør-Korea og Tanzania?
7 Hva er hovedgrunnen til at det er få som arbeider i jordbruket i Norge?
8 Hvilket av de tre landene i tabellen side 207 har størst andel av befolkningen over 60 år?
9 Hva er en analfabet?
10 Forklar hvordan mennesker er viktige ressurser i et land.
11 Forklar forskjellen på fornybare og ikke-fornybare ressurser
12 Hva er hovedgrunnen til at vi ikke produserer sko i Norge?
13 Forklar ordet globalisering. Finn eksempler på og forklar
hvordan vi blir påvirket av andre land og kulturer og slik er del av globaliseringen.
14 Hva slags utfordringer har land hvor mer enn 40 % av befolkningen er under 15 år?
15 Det er fl est fattige land i Afrika. Hvilket av de tre landene som vi har tegnet næringsdiagram for, ligger i Afrika? Finn navnet på fem andre land i Afrika.
16 Skriv setninger som forklarer forskjeller i leveforhold mellom de tre landene i tabellen side 208.
17 Hvor stor andel kvinner og menn regnes som analfabeter i Tanzania? Hva kan være grunner til forskjellene på kvinner og menn?
18 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.
19 Velg en matbutikk i nærheten av skolen. Registrer frukt, grønnsaker og krydder som ikke er dyrket i Norge.
20 Velg en sportsbutikk. Hvor er joggeskoene som butikken selger, produsert?
Oppgaver
12_Globus7SamfunnElev.indd 211 05.03.2009 15:19:19
212
LIBYA
ELFE
NBE
NS-
KYST
ENG
HAN
ATO
GO
BEN
IN
KAM
ERU
N
SENTRALAFR.
KONGO
KONGO,GABON
EKV.GUINEA
SÃO TO MÉ OGPRI NCIPE
MALAWIANGOLA
ZAMBIA
NAMIBIABOTSWANA
ZIMBABWE
SØR-AFRIKA
KOMORENE
LESOTHO
SWAZILAND
MADAGASKAR
MAURITIUS
TANZANIA
SEYCHELLENE
KENYA
BURUNDI
RWANDA
UGANDASOMALIA
ETIOPIANIGERIA
LIBERIA
SIERRA LEONEGUINEA
NIGERBURKINA
FASO
MALIMAURITANIA
GUINEA-BISSAUGAMBIA
SENEGAL KAPP
VERDE-
Vest-Sahara
MAROKKO
AL GERIE
SUDAN
EGYPT
ERITREA
DJIBOUTI
BHUTAN
0 1000 km
SAUDI-ARABIA OMAN
JEMEN
ISR.LIB.
SYYRIAKYPROS
TYRKIA
JORDAN
IRAK
KUWAIT
BAHRAINQATAR
FOR.ARABI-EMIRATER
GEORGIAARMENIA
TURKMENISTAN
IRAN AFGHANI-STAN
PAKISTAN
INDIA
USBEKISTAN
KASAKHSTAN
KIRGISISTAN
NEPAL
K I N A
BANGLA-DESH
MYANMAR(BURMA)
SRILANKA
MALDIVENE
LAOS
THAILAND VIETNAM
SINGAPORE
BRUNEIM A L A Y S I A
I N D O N E S I A
FILIPPINENE
TAIWAN
JAPAN
NORD-KOREA
SØR-KOREA
MONGOLIA
R U S S L A N DFINLAND
SVERIGE
NORGE
POLENTYSKLAND
DANMARK
PORTUGAL
IRLAND
ESTLANDLATVIA
LITAUENHVITERUSSLAND
UKRAINAMOLDOVA
ROMANIA
HELLASITALIA
FRAN KRIKE
SPANI A
STOR-BRITA NNIA
ISLAND
MAK.ALB.
SERB.BOSN.KR.SLOVEN.
UNGARNSLOVAK.
ØSTERR.SVEITS
BEL.
NEDERL.
PAPUA-NY-GUINEA SALOMON-
ØYENE
NAURU
VANUATU
A U S T R A L I A
NEWZEALAND
B R A S I L
ARGENTINA
URUGUAY
BOLIVIA
PARAGUAY
VENEZUELA
GUYANA
SURINAM
Fr. Guayana
COLOMBIA
ECUADOR
PERU
CHILE
C A N A D A
DE FORENTE STATER
MEXICO CUBADOM. REP.HAITIJAMAICA
NICARAGUA
BELIZEHONDURAS
PANAMACOSTA RICA
EL SALVADOR
GUATEMALA
Grønland
Alaska(USA)
(USA)
Fransk Polynesia
Cookøyene
SAMOA
TONGA
TUVALU
AmerikanskSamoa
KIRIBATI
MIKRONESIA-PALAU
TUVALU
KIRIBATI
TRINIDAD OG TOBAGO
ST. VINCENT BARBADOSGRENADA
ST. LUCIA
ST. KITTS-NEVISANTIGUA OG BARBUDADOMINICA
BAHAMAS
TUNISIA
BULGARIA
A n t a r k t i s
TADZJIKISTAN
MARSHALL-ØYENE
FIJI
TSJEKKIA
TSJAD
ASERB.
KAMBODSJA
FIJI
MOSAMBIK
DEM. REP.
ØYENE
REP.
FØDERASJONEN
Påskeøya
BRAZ.
LUX.
AND.MO. S.M. HERCE.
LI.
ØST-TIMOR
MONT.
Sørlige vendesirkel
Ekvator
Nordlige vendesirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige vendesirkel
Ekvator
Nordlige vendesirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige polarsirkel Sørlige polarsirkelSørlige polarsirkel
Baffin IslandVictoriaIsland
Queen ElisabethIslands
Galápagos-øyene
Hawaii-øyene
Pitcairn
Falklandsøyene
South Georgia
Sokotra
Lakkadivene
Chagosøyene
Nikobarene
Andamanene
Sumatra
Ryukyu--øyene
Marianene
Guam
Ny-Kaledonia
Tasmania
Kerguelen
Madeira
Kanariøyene
Azorene
Puerto Rico
A l e u t e n e
Kiritimati
Ildlandet
Kuril
ene
Sakhalin
Nysibirøyene
SevernajaSemlja
NovajaSemlja
Frans Josef Land
Bjørnøya
Jan Mayen
Færøyene
ShetlandKamtsjatka
Svalbard
Trinidade
Ascension
Bouvetøya
Cocos Island
Saint Helena
(ECUADOR)
(FRANKR.)
(USA)
(STORBR.)
(STORBR.)
(USA)
(NZ)
(FRANKR.)
(STORBR.)
(JEMEN)
(INDIA)
(STORBR.)
(JAPAN)
(USA)
(USA)
(FRANKR.)
(PORT.)
(PORT.)
(SPANIA)
(USA)
(FRANKR.)
(DANMARK)
(RU
SSL.
)
(NORGE)(NORGE)
(NORGE)
(DANM.)
(STORBR.)
(RUSSL.)
(CHILE)
(BRAS.)
(STORBR.)
(STORBR.)
(NORGE)
(AUSTR.)
(INDIA)
(INDIA)
S T I L L E -
H A V E T
A T L A N T E R E N
H A V E T
I N D I A -
H A V E T
S T I L L E -
M i d d e l h a v e t
Svartehavet Kaspihavet
Rødehavet
Arabia-havet
Okhotsk-havet
S Ø R L I G E S T I L L E -H A V E T
S Ø R A T L A N T E R E N
Beauforthavet
Hudson-bukta
Mexico-golfen
Barentshavet
I S H A V E T
Beringhavet
Sør-
Kinahavet
Korallhavet
Bengalbukta
Baffinbukta
13 Verdensdelene og utvalgte land
I dette kapitlet skal du lære• geografiskehovedtrekkvedverdensdelene
Nord-Amerika,Sør-Amerika,Afrika,AsiaogOseania• geografiskehovedtrekkoglevevisiutvalgteland• åsammenliknelandskapiforskjelligeland• åsammenliknefolketallogfolketetthetiforskjelligeland• åbruketalltilåbeskriveogsammenliknenæringer,
leveforholdoglevevis
13_Globus7SamfunnElev.indd 212 05.03.2009 15:25:42
LIBYA
ELFE
NBE
NS-
KYST
ENG
HAN
ATO
GO
BEN
IN
KAM
ERU
N
SENTRALAFR.
KONGO
KONGO,GABON
EKV.GUINEA
SÃO TO MÉ OGPRI NCIPE
MALAWIANGOLA
ZAMBIA
NAMIBIABOTSWANA
ZIMBABWE
SØR-AFRIKA
KOMORENE
LESOTHO
SWAZILAND
MADAGASKAR
MAURITIUS
TANZANIA
SEYCHELLENE
KENYA
BURUNDI
RWANDA
UGANDASOMALIA
ETIOPIANIGERIA
LIBERIA
SIERRA LEONEGUINEA
NIGERBURKINA
FASO
MALIMAURITANIA
GUINEA-BISSAUGAMBIA
SENEGAL KAPP
VERDE-
Vest-Sahara
MAROKKO
AL GERIE
SUDAN
EGYPT
ERITREA
DJIBOUTI
BHUTAN
0 1000 km
SAUDI-ARABIA OMAN
JEMEN
ISR.LIB.
SYYRIAKYPROS
TYRKIA
JORDAN
IRAK
KUWAIT
BAHRAINQATAR
FOR.ARABI-EMIRATER
GEORGIAARMENIA
TURKMENISTAN
IRAN AFGHANI-STAN
PAKISTAN
INDIA
USBEKISTAN
KASAKHSTAN
KIRGISISTAN
NEPAL
K I N A
BANGLA-DESH
MYANMAR(BURMA)
SRILANKA
MALDIVENE
LAOS
THAILAND VIETNAM
SINGAPORE
BRUNEIM A L A Y S I A
I N D O N E S I A
FILIPPINENE
TAIWAN
JAPAN
NORD-KOREA
SØR-KOREA
MONGOLIA
R U S S L A N DFINLAND
SVERIGE
NORGE
POLENTYSKLAND
DANMARK
PORTUGAL
IRLAND
ESTLANDLATVIA
LITAUENHVITERUSSLAND
UKRAINAMOLDOVA
ROMANIA
HELLASITALIA
FRAN KRIKE
SPANI A
STOR-BRITA NNIA
ISLAND
MAK.ALB.
SERB.BOSN.KR.SLOVEN.
UNGARNSLOVAK.
ØSTERR.SVEITS
BEL.
NEDERL.
PAPUA-NY-GUINEA SALOMON-
ØYENE
NAURU
VANUATU
A U S T R A L I A
NEWZEALAND
B R A S I L
ARGENTINA
URUGUAY
BOLIVIA
PARAGUAY
VENEZUELA
GUYANA
SURINAM
Fr. Guayana
COLOMBIA
ECUADOR
PERU
CHILE
C A N A D A
DE FORENTE STATER
MEXICO CUBADOM. REP.HAITIJAMAICA
NICARAGUA
BELIZEHONDURAS
PANAMACOSTA RICA
EL SALVADOR
GUATEMALA
Grønland
Alaska(USA)
(USA)
Fransk Polynesia
Cookøyene
SAMOA
TONGA
TUVALU
AmerikanskSamoa
KIRIBATI
MIKRONESIA-PALAU
TUVALU
KIRIBATI
TRINIDAD OG TOBAGO
ST. VINCENT BARBADOSGRENADA
ST. LUCIA
ST. KITTS-NEVISANTIGUA OG BARBUDADOMINICA
BAHAMAS
TUNISIA
BULGARIA
A n t a r k t i s
TADZJIKISTAN
MARSHALL-ØYENE
FIJI
TSJEKKIA
TSJAD
ASERB.
KAMBODSJA
FIJI
MOSAMBIK
DEM. REP.
ØYENE
REP.
FØDERASJONEN
Påskeøya
BRAZ.
LUX.
AND.MO. S.M. HERCE.
LI.
ØST-TIMOR
MONT.
Sørlige vendesirkel
Ekvator
Nordlige vendesirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige vendesirkel
Ekvator
Nordlige vendesirkel
Nordlige polarsirkel
Sørlige polarsirkel Sørlige polarsirkelSørlige polarsirkel
Baffin IslandVictoriaIsland
Queen ElisabethIslands
Galápagos-øyene
Hawaii-øyene
Pitcairn
Falklandsøyene
South Georgia
Sokotra
Lakkadivene
Chagosøyene
Nikobarene
Andamanene
Sumatra
Ryukyu--øyene
Marianene
Guam
Ny-Kaledonia
Tasmania
Kerguelen
Madeira
Kanariøyene
Azorene
Puerto Rico
A l e u t e n e
Kiritimati
Ildlandet
Kuril
ene
Sakhalin
Nysibirøyene
SevernajaSemlja
NovajaSemlja
Frans Josef Land
Bjørnøya
Jan Mayen
Færøyene
ShetlandKamtsjatka
Svalbard
Trinidade
Ascension
Bouvetøya
Cocos Island
Saint Helena
(ECUADOR)
(FRANKR.)
(USA)
(STORBR.)
(STORBR.)
(USA)
(NZ)
(FRANKR.)
(STORBR.)
(JEMEN)
(INDIA)
(STORBR.)
(JAPAN)
(USA)
(USA)
(FRANKR.)
(PORT.)
(PORT.)
(SPANIA)
(USA)
(FRANKR.)
(DANMARK)
(RU
SSL.
)
(NORGE)(NORGE)
(NORGE)
(DANM.)
(STORBR.)
(RUSSL.)
(CHILE)
(BRAS.)
(STORBR.)
(STORBR.)
(NORGE)
(AUSTR.)
(INDIA)
(INDIA)
S T I L L E -
H A V E T
A T L A N T E R E N
H A V E T
I N D I A -
H A V E T
S T I L L E -
M i d d e l h a v e t
Svartehavet Kaspihavet
Rødehavet
Arabia-havet
Okhotsk-havet
S Ø R L I G E S T I L L E -H A V E T
S Ø R A T L A N T E R E N
Beauforthavet
Hudson-bukta
Mexico-golfen
Barentshavet
I S H A V E T
Beringhavet
Sør-
Kinahavet
Korallhavet
Bengalbukta
Baffinbukta
213
Verdensdeleneogutvalgteland
13_Globus7SamfunnElev.indd 213 05.03.2009 15:25:47
Faktaom.....................
.......
214
Regnskog
Skog
Isbre, tundra
Steppe Dyrket mark
Beitemark, prærie
Nord-AmerikaAreal:24,2millionerkm2
Folketall: 509millionerStørste innsjø: LakeSuperiorLengste elv:Mississippi–Missouri6020kmHøyeste fjell:MountMcKinley6194moh.
Nord-AmerikaVerdensdelen
Nord-Amerika
er omgitt av hav
på alle kanter.
Bare en smal
landstripe binder verdensdelen til
Sør-Amerika. I vest ligger Stillehavet, i
nord ligger Nordishavet, og i øst ligger
Atlanterhavet.
De tre store landene i Nord-Amerika
er USA, Canada og Mexico. De andre
landene er mindre både i areal og i
folketall. På kartet kan du se at de
ligger på den smale landstripen vi
kaller Mellom-Amerika, eller på øyene
i Det karibiske havet. De regnes til
Nord-Amerika
og kalles for
Vestindia eller
De karibiske
øyer.
Antall land:23(selvstendige)Største land (areal): Canada10millionerkm²Største land (folketall): USA301millionerStørste by:NewYork21,5millioner
ØyaBarbadosiDetkaribiskehavhørertildenvarmedelenavNord-Amerika.
DenenormekløftaGrandCanyoniAri-zonaiUSAergravdutavColorado-elvagjennommangemil-lionerår.
13_Globus7SamfunnElev.indd 214 05.03.2009 15:26:22
215
0 400 800kmRegnskog
Skog
Isbre, tundra
Steppe Dyrket mark
Beitemark, prærie
Verdensdeleneogutvalgteland
13_Globus7SamfunnElev.indd 215 05.03.2009 15:27:05
Vissteduat................
.......
216
•Latin-AmerikaernavnpålandeneiSør-,Mellom-ogNord-Amerikahvorspråketerspanskellerportugisisk.
•UrbefolkningeniAmerikablekaltindianerefordiColumbustroddehanhaddekommettilIndia.
•HvertårblåserdetorkaneriDetkaribiskehavet.
•IPanamaerdetgravdenkanaltversgjennomMellom-Amerika.
Vest i Nord-Amerika ligger det store
fjellkjeder, den mest kjente er Rocky
Mountains. I ly av fjellene ligger store
gressletter, som i denne verdensdelen
blir kalt prærie. Før vokste det
mannshøyt gress her, og store flokker
med bisonokser beitet i området. I
dag beiter okser og kuer på prærien,
og bønder dyrker korn her. Nord i
verdensdelen vokser det store skoger.
Lengst nord er det tundra og for kaldt
til at trær kan vokse.
Bildene forteller om noe av det vi
finner i Nord-Amerika. Dramatisk
natur og smilende natur. Svært mange
av dem som lever i Nord-Amerika, er
etterkommere etter innvandrere fra
Europa og andre verdensdeler.
StatueravLeivEirikssonfinsflerestederiUSA.DenneerreistibyenSt.PaulistatenMinnesota.
13_Globus7SamfunnElev.indd 216 05.03.2009 15:27:08
217
Verdensdeleneogutvalgteland
Det er store temperaturforskjeller i
verdensdelen. Om vinteren kan det bli
mer enn 40 kuldegrader i nord, mens
folk på øyene og i Florida i USA kan
sole seg og bade. Eskimoene på bildet
må bore hull i isen for å fiske, mens
fiskerne på øyene aldri ser havet islagt.
Den vestlige delen av verdensdelen er
et urolig område på jorda der det ofte
er jordskjelv. Riktig kraftige jordskjelv
er sjeldne. I 1906 ble mesteparten av
byen San Francisco ødelagt, og ca.
700 mennesker døde. Men mange
steder er utsatt for kraftige jordskjelv
i verdensdelen. Det kraftigste
jordskjelvet i Nord-Amerika kom i
1964, i Alaska. Og i 1985 ble Mexico
City rammet av et jordskjelv som tok
livet av ca. 9000 mennesker og gjorde
100 000 hjemløse.
Folk i Nord-Amerika
For bare 500–600 år siden var Nord-
Amerika en tynt befolket verdensdel
med forskjellige indianerstammer.
Indianerne levde på prærien, i fjellene,
i skogene og i regnskogen i Mellom-
Amerika. Mayaindianerne som holdt
til der, drev jordbruk, lagde flotte
bygninger, og de hadde sitt eget
skriftspråk.
EskimoeneleveridenkaldedelenavNord-Amerika.Herborerdehullihavisenforåfiske.
13_Globus7SamfunnElev.indd 217 05.03.2009 15:27:11
218
I dag er de fleste av dem som bor i
Nord-Amerika, av europeisk slekt.
De første europeerne som kom
til Nord-Amerika, var antakelig
vikinger. I staten Minnesota i USA
står det en statue av Leiv Eiriksson.
Statuen er reist der fordi mange
nordmenn slo seg ned i Minnesota
etter å ha innvandret til USA. Flere
hundre tusen nordmenn reiste til
USA på slutten av 1800-tallet og på
begynnelsen av 1900-tallet.
Helt siden Columbus kom til
Amerika i 1492 på sin leting
etter sjøveien til India, har folk
fra Europa innvandret til Nord-
Amerika. Mange afrikanere ble ført
til Nord-Amerika som slaver. Deres
etterkommere lever i dag både på
øyene, i USA og i Canada. Kvinnen
fra Cuba som ruller sigarer (bildet),
er sikkert etterkommer etter
afrikanere. Mange asiater har flyttet
til Nord-Amerika for å finne arbeid.
Den siste store innvandringsbølgen
var vietnamesere som flyktet fra
Vietnamkrigen på 1970-tallet.LandetCubaerkjentforsinehåndrulledesigarer.
Denne30meterhøyepyramidenblebyggetavmayafolketforfleretusenårsiden.DenliggerpåYucatán-halvøyaiMexico.
13_Globus7SamfunnElev.indd 218 05.03.2009 15:27:22
219
Verdensdeleneogutvalgteland
Oppgaver
1 Hvilke hav ligger vest og øst og sør for USA?
2 Hva heter Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvor ligger det?
3 Hvilke land ligger nord og sør for USA?
4 Hva heter de tre store landene i Nord-Amerika?
5 Hva heter fjellkjeden vest i USA, og hva kalles sletteområdet øst for den? Hva brukes slettene til i dag?
6 Bruk kart og finn ut hva landene i Mellom-Amerika heter.
7 Hva er folketettheten i USA og Mexico?
8 Hva heter hovedstedene i de tre største landene i Nord-Amerika?
9 Hvorfor kalles de opprinnelige innbyggerne i Nord-Amerika for indianere enda de ikke bor i India?
10 Hvor stor del av befolkningen i Nord-Amerika lever i USA?
11 Sammenlikn tallene i faktarammen for USA og Mexico. Hva slags forskjeller finner du?
Hva slags likheter finner du? På hvilken måte kan tallene fortelle noe om hvordan det er å leve i de to landene?
12 Hvor måtte skip reise for å komme fra øst i USA til vest i USA før Panamakanalen ble bygd?
13 Bruk et omrisskart over Nord-Amerika, og sett navn på storformer og de største landene.
14 Forklar med egne ord hva disse ordene betyr: ressurser, folketetthet.
15 Hva er Alaska, Great Plains, Belize, Labrador og Missouri navn på?
16 Finn navnet på amerikanske bilmerker, og finn ut hvor de produseres i dag.
17 Finn ut fra hvilke land innvandrere til USA særlig har kommet.
18 Lag en veggplakat om USA.
19 Lag spørsmål om Mexico fra faktablokkene og teksten.
13_Globus7SamfunnElev.indd 219 05.03.2009 15:27:38
Faktaom.....................
.......
220
USAAreal:9372000km2
Legste elv:MississippiHøyeste fjell: MountMcKinley(Alaska)6194moh.Største innsjø: LakeMichiganTemperatur: Washingtonjanuar+2,juli+26;LosAngelesjanuar+13,juli+22.Årsnedbør: Washington1074mm,LosAngeles381mmFolketall 2007:301millionerInnbyggere per km2:31
Aldersfordeling befolkning:under15år20%,15–60år63%,over60år17%.Hovedstad: WashingtonD.C.Andre store byer: NewYork,LosAngeles,ChicagoMyntenhet:Amerikanskdollar$Nasjonalitetsmerke: USPersoner per bil:1,4Personer per tv:1,2Personer per lege: 182Analfabeter:Datamangler.
USAUSA er et av de største landene i verden.
Det grenser til Canada i nord og til
Mexico og Mexicogolfen i sør. I øst
grenser USA til Atlanterhavet og i vest til
Stillehavet.
Vi finner alle slags landskaper og
nesten alle værtyper i USA. Den store
fjellkjeden Rocky Mountains strekker
seg fra nord til sør i den vestlige delen
av Nord-Amerika. I øst er det også fjell,
men Appalachian Mountains er lavere
og rundere. Mellom fjellene ligger det
enorme sletteområder som en gang var
dekket med præriegress. I dag er disse
blant verdens rikeste jordbruksområder.
Gjennom dette sletteområdet flyter den
enorme elva Mississippi.
Hello,mynameisWill.IliveintheUnitedStates.
13_Globus7SamfunnElev.indd 220 05.03.2009 15:27:52
221
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
USA har enorme naturressurser. Kull,
jernmalm, gull, sølv, sink og bly kan
graves ut av fjellet. I flere av statene
er det stor utvinning av olje, særlig
i Alaska og Texas. Landet har store
skogområder, og ikke minst har det
fruktbar jord.
Det flate Midtvesten er det største og
mest kjente jordbruksområdet. På store
gårder eller farmer dyrkes det hvete,
soya, havre og mais. Enorme flokker
med storfe gir stor produksjon av kjøtt,
melk, ost og smør. Til tross for den
store jordbruksproduksjonen arbeider
bare 3 % i råvarenæringer. Jordbruket i
USA er mekanisert, store maskiner gjør
mye av arbeidet.
USA er kjent for sine bilfabrikker.
Landet var det første som
masseproduserte biler på samlebånd.
Den første av disse bilfabrikkene
produserte merket T-Ford. Også i
dag betyr industriproduksjonen mye
for USA. Mer enn 10 millioner biler
produseres hvert år.
USA er en forbundsstat som består av
50 delstater. Noen av de mest kjente
delstatene er f.eks. Florida, Texas,
California, New York og Washington.
USA regnes av mange som nummer
én innen underholdning. Walt Disney,
som skapte Donald Duck og Mikke
Mus, er fra USA. I Orlando i Florida
ligger en diger fornøyelsespark som
heter Disneyworld, en av de største i
verden. Der kan barn og voksne møte
tegneseriefigurene og bli underholdt i
flere dager. Disneys figurer og filmer er
spredt rundt i hele verden.
Fordeling næringer:
råvare3%
industri21%
tjeneste76%
Vann2,2% Jord45,6%
Skog31,6% Annet20,6%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 221 05.03.2009 15:28:03
Faktaom.....................
.......
222
MexicoAreal: 1964000km2
Lengste elv:RioBravo/RioGrande(1400km)Høyeste fjell:PicodeOrizaba(5700moh.)Største innsjø:LagoChapala(1190km2)Temperatur:Mexicobyjanuar+12,6,juli+16,1Årsnedbør:590mmFolketall 2007: 107millionerInnbyggere per km2: 54Aldersfordeling befolkning: under15år30%,15–60år64%,over60år6%
MexicoBåde i øst og vest grenser Mexico til hav.
I sør heter nabolandene Guatemala og
Belize, og i nord USA. Her er Rio Grande
grenseelv langs en del av den 3000 km
lange grensen. Hver dag forsøker fattige
meksikanere å ta seg ulovlig over grensen
til det rike USA. Hver dag blir noen
tatt og sendt tilbake, men mange finner
seg likevel ulovlig arbeid i jordbruket i
California eller i de store byene.
Mexico er et fjelland med store
høyfjellssletter. Hovedstaden ligger
på en slik slette vel 2000 meter
over havet. Det er grunnen til at
gjennomsnittstemperaturene ikke blir
så høye. Så mye fjell er det i landet at
Hovedstad:MexicobyAndre store byer: Guadalajara,MontereyMyntenhet:PesosNasjonalitetsmerke: MEXPersoner per bil:8Personer per tv:3Personer per lege: 667Analfabeter:kvinner10%,menn6%
Hola,mellamoPedro.VivoenMexico.
13_Globus7SamfunnElev.indd 222 05.03.2009 15:28:12
223
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
da den spanske erobreren Cortez en
gang skulle beskrive det, så krøllet han
sammen et papir, la det på bordet og
sa: Slik er Mexico.
Mexico by er en av de største byene
i Nord-Amerika. Offisielt bor det
litt over 16 millioner mennesker i
Mexico City, men flere tror at tallet er
nærmere 20 millioner. Mange av dem
bor i bydeler der husene er bygd av
kassebord, plast og bølgeblikk. Ofte er
det ikke reint vann å få tak i. Det kan
også være vanskelig å bli kvitt kloakk og
avfall. Slike boligforhold blir kalt slum.
Mais er det viktigste jordbruks-
produktet i Mexico. I tillegg dyrker
de sukkerrør, alle slags grønnsaker og
frukt, ris og kaffe. Mange i Mexico
arbeider i jordbruket. Men jordlappene
som bøndene driver, er ofte små og
består av lite fruktbar jord. Det kan
være vanskelig å fø en familie på en slik
liten gård. Mange flytter derfor inn til
byene.
De siste tiårene er det bygd mange
ulike fabrikker, og landet har økt sin
industriproduksjon. Industrien fins
i byene, og ofte forurenser den mye
både til luft og vanns. Som i Norge
er det funnet store oljeforekomster i
landet, og oljen er blitt landets viktigste
inntektskilde.
Fordeling næringer:
råvare15%
industri26%
tjeneste59%
Vann2% Jord55%
Skog34% Annet9%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 223 05.03.2009 15:28:25
Faktaom.....................
.......
224
Tropisk regnskog
Skog
Fjell, isbre
Ørken Steppe
Dyrket mark
Beitesmark (Pampas)
Sør-AmerikaAreal: 17,8millionerkm²Folketall:367millionerStørste innsjø: TiticacasjøenLengste elv:Amazonas6516kmVerdens høyeste vannfall: AngelFalls980mfallHøyeste fjell: Aconcagua6960moh.
Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): Brasil8,5millionerkm²Største land (folketall 2007): Brasil187millionerStørste by: SãoPaulo18,6millioner
Sør-AmerikaSør-Amerika er omgitt av hav,
Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest.
Bare i nord grenser Sør-Amerika til en
annen verdensdel. Sør-Amerika har en
av verdens lengste sammenhengende
fjellkjeder, verdens største regnskog og
verdens mest vannrike elv. Fjellkjeden
Andes strekker seg gjennom hele Sør-
Amerika.
Langs Stillehavet ligger en smal
kyststripe under Andesfjellene. Her lever
mange mennesker både i Chile og Peru.
Havet er fiskerikt. Jorda er fruktbar, og
fjellene inneholder rikdommer.
Bildeterfraetuten-dørsmarkediPeru.
13_Globus7SamfunnElev.indd 224 05.03.2009 15:28:53
225
0 400 800km
Tropisk regnskog
Skog
Fjell, isbre
Ørken Steppe
Dyrket mark
Beitesmark (Pampas)
Verdensdeleneogutvalgteland
13_Globus7SamfunnElev.indd 225 05.03.2009 15:29:29
Vissteduat................
.......
226
•JaguarenerdetstørsterovdyretiSør-Amerika.
•HovedstadeniBolivialigger3660meteroverhavet.
•ITiticacasjøenfinsflytendeøyer.
•GjeternepåpampaseniArgentinakallesgauchoer.
•AmerikaeroppkaltettergeografenAmerigoVespucci.
En stor del av Sør-Amerika ligger
på den sørlige halvkule. Det betyr at
menneskene der har sommer når vi har
vinter og omvendt. Nærmest ekvator er
det liten forskjell på årstidene.
Det er varmt hele året, og det er mye
nedbør.
Bildene forteller om noe av det vi
finner i Sør-Amerika. Vannrike elver,
eviggrønn regnskog, veldige fosser,
områder med isbreer og ville fjell,
oljeutvinning, markeder og moderne
storbyer.
DenlillebyenUshualaliggeriIldlandetiArgentina,sørforPuntaArenas.Denregnessomverdenssørligsteby.
13_Globus7SamfunnElev.indd 226 05.03.2009 15:29:36
227
Verdensdeleneogutvalgteland
I Andesfjellene starter verdens
mest vannrike elv, Amazonas. Den
renner østover og gjennom verdens
største regnskog før den munner ut i
Atlanterhavet. Vannet fører med seg
store mengder gult slam, og 20–30
mil utenfor munningen av elva er
havvannet gult.
I områdene nord og sør for regnskogen
dominerer gressletter. I Argentina
kalles gresslettene for pampas. Særlig
i øst er den svært fruktbar og utnyttes
som et av verdens rikeste beite- og
jordbruksområder. Her ligger byen
Buenos Aires. Navnet betyr «god luft».
De første innbyggerne syntes lufta her
var ekstra god å puste i.
Helt sør i Sør-Amerika kalles området
for Ildlandet. Her er det mengder av
aktive, rykende vulkaner, men her er
det også så kaldt at det mange steder
ligger isbreer helt ned til havet.
Sør-Amerika består av 12 land
med mange folkeslag, og det er
stor forskjell på fattige og rike i
verdensdelen. Mange som lever i Sør-
Amerika, er etterkommere etter de
opprinnelige beboerne som levde i
ulike indianersamfunn. Mange er også
etterkommere etter europeere som har
flyttet dit i løpet av mange hundre år.
Av næringene i Sør-Amerika er
jordbruket viktig. I flere land arbeider
mange i jordbruket selv om en del av
VedbyenManausiregnskogenAmazonasmøtesdetmørkevannetfraelvaRioNegrodetlysereelvevannetiAmazonas.
IBuenosAires,hovedstadeniArgentina,pynterenobeliskoppenhovedgate.
13_Globus7SamfunnElev.indd 227 05.03.2009 15:29:43
228
det handler om produksjon av ulovlige
kokablader. Flere land har stor vekst i
industrien, og et land som Venezuela
tjener gode penger på naturressursen
olje.
Sør-Amerika er ikke en tett befolket
verdensdel. Det er en verdensdel med
plass til flere mennesker og med store
ubrukte ressurser som kan tas i bruk.
AngelFalls(engle-fossen)iVenezuelaerverdenshøyestevannfall.
Venezuelaharenstoroljeproduksjon.
13_Globus7SamfunnElev.indd 228 05.03.2009 15:30:02
229
Verdensdeleneogutvalgteland
Oppgaver
1 Hvilket land i Sør-Amerika grenser til Nord-Amerika?
2 Hvilket land i Sør-Amerika strekker seg lengst sør?
3 Hva heter havet vest og øst for Sør-Amerika?
4 I hvilket hav munner Amazonas ut?
5 Hva heter hovedstedene i Argentina, Chile, Venezuela, Colombia og Bolivia?
6 Hva er pampas?
7 Hvilke land i Sør-Amerika ligger nord for ekvator?
8 Hva heter øygruppa utenfor Ecuador?
9 Hvor fanges det anchoveta?
10 Hva er alpakka?
11 Beskriv hvor Titicatasjøen ligger i Sør-Amerika
12 Bruk et omrisskart over Sør-Amerika, og sett inn navn fra tabellene og teksten om Sør-Amerika.
13 Regn ut hvor stort areal dyrket
mark og beite de har i Brasil og Peru. Nevn noen produkter fra jordbruket i Peru og Brasil.
14 Forklar hvorfor hovedstaden i Brasil er en liten by langt inne i landet.
15 Sammenlikn næringsfordelingen for Brasil og Peru. Hva er likheter og forskjeller?
16 Lag spørsmål om Brasil, og bytt med en annen elev.
17 Hva er Rio Negro, Quito, Surinam, Aconcagua, Ildlandet og Atacama navn på?
18 Finn ut hvilke språk de snakker i de største landene i Sør-Amerika.
19 Lag en rebus om byer og steder i Sør-Amerika.
20 Finn ut mer om Angel Falls i Sør-Amerika, og hold et lite foredrag om hvorfor disse er mål for mange turister.
13_Globus7SamfunnElev.indd 229 05.03.2009 15:30:19
Faktaom.....................
.......
230
BrasilAreal: 8547400km2
Lange elver: Amazonas(6516kmmedbielver)Høyeste fjell:PicodaNeblina(3014moh.)Største innsjø:PatosTemperatur: Brasilia,januar+22,juli+18Årsnedbør:1643mm(mestijanuar)Folketall 2007: 187millionerInnbyggere per km2: 22Aldersfordeling befolkning: under15år27%,15–60år64%,over60år9%
Hovedstad: BrasiliaAndre store byer:SãoPaulo,RiodeJaneiro,RecifeMyntenhet: CruzeiroNasjonalitetsmerke: BRPersoner per bil: 12Personer per tv: 3Personer per lege:523Analfabeter:kvinner17%,menn17%
BrasilBrasil er Sør-Amerikas største land
både i areal og i folketall. Landet dekker
nesten halvparten av Sør-Amerika
og ligger øst for Andesfjellene. Her
ligger den enorme regnskogen rundt
Amazonas. Nord og sør for regnskogene
ligger høylandsområder med store
gressletter.
Brasil ligger nær ekvator. Det gir
landet et varmt og fuktig klima.
Det er varme og fuktighet som gir
regnskogen muligheter til å utvikle seg.
Gjennomsnittstemperaturen er over 25
grader.
Brasil er et land med rike naturressurser.
Rikdommene er delvis utnyttet,
Ola´Euchamo-meRonaldo.EumoroemBrasil.
13_Globus7SamfunnElev.indd 230 05.03.2009 15:30:26
231
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
men ikke til fordel for alle i landet.
Forskjellen på rike og fattige er stor
i Brasil. I mange av storbyene bor
millioner mennesker i slum hvor
det er lite reint vann, dårlig med
kloakkanlegg og mye sykdom.
Jordbruket er en viktig næring i Brasil.
Mye av det landet selger til andre land,
kommer fra jordbruket. Kaffe er et
slikt produkt. Kakao, sukker, tobakk og
bomull er andre. Mais er den viktigste
kornsorten, og den brukes både som
menneskemat og dyrefôr.
Svært mye av jorda i Brasil eies av store
jordeiere. Noe leies ut til småbønder,
men antallet jordløse er stort. Mange
jordløse rydder seg nytt land der
det vokser regnskog. Det går ut over
regnskogen. Men disse fattige må dyrke
jorda et sted for å overleve.
Industri er blitt Brasils viktigste
næring. Landet produserer etter hvert
alle slags varer, også biler. Noe selges til
andre land, men mye brukes i landet
selv.
Det bor og arbeider flest mennesker
i den sørøstlige delen av landet. Her
ligger de største byene og de fleste
fabrikkene. For noen år siden forsøkte
de som styrte Brasil, å lokke folk og
næringsliv til andre deler av landet.
Derfor besluttet de å bygge en ny
hovedstad langt inne i landet, midt i
landet. Det er grunnen til at Brasilia
har vært hovedstad siden 1960.
Karnevalet som arrangeres i Rio de
Janeiro hvert år, er det mest kjente i
verden. Da kler både fattige og rike
seg i strålende drakter, og store opptog
danser gjennom gatene.
Fordeling næringer:
råvare21%
industri21%
tjeneste58%
Vann1% Jord31%
Skog57% Annet11%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 231 05.03.2009 15:30:31
Faktaom.....................
.......
232
PeruAreal: 1285220km2
Lengste elv: Ucayali,Maranón(bielvertilAmazonas)Høyeste fjell: Huascarán6768moh.Største innsjø:Titicaca8340km2
Temperatur:Limajanuar+24,juli+16;Cuzcojanuar+13,juli+10Årsnedbør:Lima40–50mm,Cuzco800mmFolketall 2007: 28millionerInnbyggere per km2: 21
Aldersfordeling befolkning: under15år31%,15–60år61%,over60år8%Hovedstad: LimaAndre store byer: ArequipaMyntenhet:Nuevo(ny)solNasjonalitetsmerke:PEPersoner per bil: 34Personer per tv:7Personer per lege:943Analfabeter:kvinner17%,menn6%
PeruPeru ligger i Sør-Amerika langs
Stillehavet og grenser til Ecuador og
Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst
og Chile i sør.
Landet består av tre ulike
landskapstyper: en smal og tørr
kystslette, fjellene med høylandet og
regnskogen i nordøst. Hovedstaden Lima
ligger på kystsletta, og i faktarammen
kan du se at det regner lite i løpet av året.
Det regner mer i innlandsbyen Cuzco.
Til tross for at det regner lite, er mange
av byene og stedene grønne og frodige.
Det skyldes et effektivt vanningssystem.
Vann føres i kanaler ned fra de mer
nedbørrike områdene i fjellene.
Vanningssystemene har vært i bruk helt
fra inkatiden.
Hola,mellamoPablo.VivoenPeru.
13_Globus7SamfunnElev.indd 232 05.03.2009 15:30:40
233
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
De fleste av elvene i Peru renner
østover gjennom høylandet og etter
hvert gjennom regnskog. De fleste er
bielver til Amazonas, og regnskogen i
Peru er den innerste delen av den store
regnskogen som dominerer i Brasil.
Bare få mennesker lever i regnskogen.
Mange i Peru arbeider i jordbruket.
I kystlandet dyrkes ris, bomull,
sukkerrør og frukt. I det kjøligere
høylandet dyrker de hvete, mais og ikke
minst poteter. Potetplanten kommer
opprinnelig fra Andesfjellene. I Peru
ligger verdens potetsentrum. Her
tar de vare på ulike typer poteter og
forsker for å gjøre poteter enda mer
næringsrike og utbredt. Få land dyrker
derfor så mange sorter poteter som
Peru.
Utenfor kysten av Peru foregår et av
verdens største fiskerier. Her fanges
særlig en liten
fisk som kalles
anchoveta. I
store mengder er
den blitt brukt
til å lage fiskeolje
og fiskemel.
Fjellene i Peru
er rike på
mineraler som
kobber, bly og
sink, og landet
har oljeressurser. Det er bygd opp
litt industri i kystbyene. Industrien
produserer lite for eksport.
I fjellene i Sør-Amerika holder de et
spesielt husdyr kalt alpakka. Det er en
lama som særlig brukes til transport
i vanskelig terreng. Lamaen kommer
fram nesten overalt, og den setter
omtrent ikke spor etter seg.
Fordeling næringer:
råvare9%
industri18%
tjeneste73%
Vann0,4% Jord24,3%
Skog66% Annet9,3%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 233 05.03.2009 15:30:52
Faktaom.....................
.......
234
AfrikaAreal:30,3millionerkm²Folketall 2007:920millionerStørste innsjø: VictoriasjøenLengste elv:Kagera–Nilen6671kmHøyeste fjell:Kilimanjaro5895moh.
Antall land:53(selvstendige)Største land (areal):Sudan2,5millionerkm²Største land (folketall 2007):Nigeria148millionerStørste byer:Kairo,Lagos
Afrika
Afrika er den nest største av
verdensdelene og mer enn dobbelt
så stort som Europa. Likevel bor det
bare litt flere mennesker i Afrika enn
i Europa (729 millioner). Det er fordi
store områder er ørken og ubeboelige
for mennesker.
Navnet fikk Afrika av romerne, som
kalte den delen av Nord-Afrika der
Tunisia ligger i dag, for Africa. Afrika
er omgitt av hav på alle kanter. Før
Suezkanalen ble gravd ut, hang Afrika
sammen med Asia i en liten stripe
land innerst i Rødehavet. Ytterst
i Middelhavet, ved Gibraltar, er
avstanden til Europa så kort at en kan
se over sundet.
EnsjeldeninnsjøilandetTsjadsomliggeriSahara-ørkeneniAfrika.
13_Globus7SamfunnElev.indd 234 05.03.2009 15:31:21
0 400 800km
Tropisk, regnskog
Skog
Fjell
Steppe
Dyrket mark Savanne
Ørken
Utbredelse av landskap
Verdensdeleneogutvalgteland
13_Globus7SamfunnElev.indd 235 05.03.2009 15:31:58
Vissteduat................
.......
236
•FraRødehavetogsørovergjennomØst-AfrikagårRiftdalen,enavverdensstørstekløfter.
•Tanganyikasjøenerverdensnestdypesteinnsjø.DenerogsåendelavRiftdalen.
•NilenskildeliggeriBurundi,ifjellenenordforTanganyikasjøen.
Ekvator går tvers gjennom Afrika.
Fra denne tenkte linja strekker
verdensdelen seg flere tusen kilometer
nordover og sørover. Nordover går
landskapet fra regnskog til gressletter
til ørken. Sørover blir Afrika smalere,
men også her er det gressletter og noen
ørkener. Helt i sør ligger det fruktbare
Sør-Afrika.
Bildene forteller om noe av det vi
finner i Afrika. Her er en frodig og
sammensatt natur som veksler mellom
verdens største ørken, regnskog og
snødekkete fjell. På side 175 kunne
du lese om de store gresslettene med
spennende dyr. Ulike folkeslag lever
side om side i Afrika. De har bygd
moderne storbyer, men mange bor i
VictoriafalleneiZambesi-elvaiZambiaeretavverdensstørste,vakresteogmestberømtevannfall.
13_Globus7SamfunnElev.indd 236 05.03.2009 15:32:10
237
Verdensdeleneogutvalgteland
landsbyer og i samme type boliger som
forfedrene gjorde.
Ørkenene i Afrika er noen av de
største i verden. I nord ligger Sahara
og Libyaørkenen. I sør Kalahari og
Namibiaørkenen. I ørkenen er det
nesten bare sand, stein eller forblåst
fjell. Men det er vann nede i jorda.
Noen steder når vannet opp til
overflaten og pipler ut. Her oppstår det
grønne oaser i ørkenen.
Flere steder i Afrika vokser ørkenene.
Når det regner lite, vokser ikke gresset
noe særlig. Hvis dyr likevel gresser på
det sparsomme gresset, kan planter
dø. Da holder ikke gressrøttene lenger
på jorda, og ørkenen kan rykke fram.
Folk som bor her, forsøker å hindre
framrykkingen ved å plante trær, være
forsiktige med å bruke jorda når det er
tørt, eller sette opp legjerder.
I Afrika har forskere funnet spor etter
de eldste menneskene vi kjenner til.
De levde i Kenya for over to millioner
år siden. De som bor i Afrika i dag,
er etterkommere etter forskjellige
folkeslag. I nord lever arabiske folk.
I den midtre delen og i sør lever
folk med svart hudfarge. I enkelte
land, særlig i Sør-Afrika, bor en del
etterkommere etter innvandrere fra
Europa og Asia.
Hvis vi tenker produksjon og penger, er
Afrika den fattigste av verdensdelene.
Men Afrika er rik på naturressurser.
Mange steder er det gode forhold
for jordbruk. Verdensdelen har også
verdifulle mineraler, olje og gass. Hva
DensørligeinngangentilSuez-kanaleniEgypt.KanalenbleåpnetforskipstrafikkmellomEuropaogAsiai1869.
EnlitenmasailandsbyiKenya.
13_Globus7SamfunnElev.indd 237 05.03.2009 15:32:23
238
kan være grunner til at mange land
likevel syns å være fattige? Det er særlig
to grunner som det er verdt å merke
seg. Den første har med kolonitiden å
gjøre. Den andre har med sykdommer
og helse å gjøre.
Kolonitiden i Afrika begynte for alvor
på 1800-tallet. Folk og soldater fra
land i Europa trengte inn i Afrika,
drepte mange av dem som protesterte,
og delte verdensdelen mellom seg.
Landene de tok, kalte de kolonier. I
1939, da den andre verdenskrigen
begynte, var det bare Etiopia og Liberia
som ikke var kolonier. I kolonitiden
produserte landene i Afrika matvarer
og råvarer for Europa. Selv om
landene i Afrika er selvstendige i dag,
så fortsetter denne eksporten, i våre
dager særlig til verdensdelen Asia. Det
gjør det vanskelig for Afrika å utvikle
en egen industri. Afrika er også den
verdensdelen som er hardest rammet
av sykdommer. Tidligere var malaria
den verste sykdommen. Afrikas mare i
dag er aids forårsaket av viruset hiv.
Tross fattigdom, kolonihistorie og
sykdommer er det viktig å huske at
Afrika er mye mer. Bildet vi får av
Afrika i aviser og fjernsyn, er ofte
preget av negative oppslag. Vi får
sjelden høre om helseforbedringer,
nye skoler, økt produksjon og glade
mennesker. Alt dette fins også i Afrika.
Skiltsomadvarermotaids.Deterberegnetataidsdreper6000menneskerhverdagiAfrika,oggjørmillioneravbarnforeldreløse.
13_Globus7SamfunnElev.indd 238 05.03.2009 15:32:31
239
Verdensdeleneogutvalgteland
Oppgaver
1 Hva heter havene som ligger vest,
øst og nord for Afrika?
2 Hva kalles det sørligste punktet i
Afrika?
3 Navngi fire ørkener i Afrika.
4 Hva heter hovedstaden i Tanzania,
Angola, Nigeria, Sudan og Algerie?
5 Hvordan er størrelsen på Afrika
i forhold til Europa? Hva er
folketallet i de to verdensdelene?
6 Hva er opprinnelsen til navnet
Afrika?
7 Hva er en koloni?
8 I hvilket av de tre afrikanske
landene som presenteres i boka,
dyrker de mye bomull?
9 Hva er opprinnelsen til ordet
safari?
10 Hvilke rikdommer fins det mye av
nede i jorda i Sør-Afrika?
11 Hva heter det vestligste, østligste,
nordligste og sørligste landet i
Afrika?
12 Beskriv hvor Victoriasjøen ligger.
13 Forklar hvor de praktiserte
apartheid, og hva det dreide seg om.
14 Bruk et omrisskart over Afrika.
Plasser alle navn fra tabellen og
teksten på riktig sted.
15 I hvilken himmelretning renner
Nilen, og hvilke land renner elva
gjennom?
16 Lag spørsmål til de to sidene om
Egypt, og bytt spørsmål med en
annen i klassen.
17 Hva er mulige grunner til at Afrika
regnes som en fattig verdensdel?
18 Sammenlikn tallene for levevis i
Egypt, Kenya og Sør-Afrika. Hva
forteller de om livet i verdensdelen?
Sammenlikn med et av landene
i Asia, og diskuter likheter og
forskjeller.
19 Hva er Limpopo, Aswan, Kongo,
Zanzibar, Accra og Libya navn på?
20 Finn ut hva innsjøene heter der
Blånilen og Hvitnilen starter.
21 Bruk et omrisskart over Egypt,
og tegn inn alle navn fra tekst
og faktarammer. Fargelegg
Nassersjøen og den smale Nil-
stripa blå.
22 Bruk et omrisskart over Sør-Afrika,
og plasser navnene i teksten på
kartet.
23 Finn ut mer om de eldste
menneskene på jorda og hvor
sporene etter dem ble funnet.
13_Globus7SamfunnElev.indd 239 05.03.2009 15:32:43
Faktaom.....................
.......
240
EgyptAreal:997700km2
Lengste elv:NilenHøyeste fjell:Katrina2637moh.Største innsjø: NassersjøenTemperatur: Kairojanuar+13,juli+28Årsnedbør:Kairo29mmFolketall 2007:78millionerInnbyggere per km2:78
Aldersfordeling befolkning:under15år33%,15–60år60%,over60år7%Hovedstad: KairoAndre store byer:Alexandria,Kairo,Suez,AswanMyntenhet:EgyptiskpundNasjonalitetsmerke:ETPersoner per bil:42Personer per tv: 5,8Personer per lege:474Analfabeter:kvinner53%,menn32%
Egypt
Egypt ligger i Nord-Afrika og regnes
som et arabisk land. Alle landene nord
for Sahara der de snakker arabisk og
har islam som felles religion, kalles for
arabiske land. Mange arabere tilhører
også en annen etnisk gruppe enn de
mørkere folkene lenger sør i Afrika.
Arabisk skriftspråk er helt forskjellig fra
vårt bokstavspråk. På arabisk leser de fra
høyre mot venstre, og de begynner å lese
nederst til høyre på arket.
Egypt er for det meste et ørkenland, men
tvers gjennom landet fra sør til nord
renner Nilen. Nilen er en livgivende
pulsåre og er hovedgrunnlaget for en
stor og voksende befolkning. Ovenfra
ser elva ut som en blågrønn slange som
13_Globus7SamfunnElev.indd 240 05.03.2009 15:32:53
241
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
snor seg gjennom ørkenen. Like før
den renner ut i Middelhavet, forgreiner
den seg i et delta. Et delta ser ut som
en trekant og har navn etter den greske
bokstaven ().
«Egypt er Nilen,» sa en gammel
hellensk vismann for flere tusen år
siden. Det er fremdeles slik at Egypt
er Nilen. Uten den blå, vannrike elva,
verdens lengste, hadde det ikke utviklet
seg et livskraftig samfunn med titalls
millioner innbyggere her i Nord-
Afrika. Det meste av Egypt er tørr
ørken. Det er vann fra Nilen som er
grunnlag for bosetning i dette området.
Det er slam fra Nilens oversvømmelser
gjennom tusener av år som har skapt
fruktbar jord i en smal stripe langs elva
og i elvas delta.
For å få mer ut av elva Nilen ble
det bygd en svær demning i Aswan
i 1960-årene. Den har demt opp
en 50 mil lang innsjø, like lang
som avstanden Oslo–Trondheim.
Demningen har forandret mye i Egypt.
Den årlige oversvømmelsen langs elva
er borte, og bøndene får jevn tilgang
på vann. Landet får elektrisk kraft fra
store kraftverk, og i den nye innsjøen,
Nassersjøen, er det mye fisk.
Jordbruket er viktig i Egypt. Bøndene
har ofte små jordflekker, men de kan
høste flere ganger i året. De dyrker
korn, grønnsaker, sukkerrør, dadler,
fikener, sitrusfrukter og bomull.
Bomullen fra Egypt regnes som en av
de beste i verden. Bomull er landets
viktigste eksportvare. Mye foredles i
landets egen industri til bomullstråd,
bomullstøy eller tekstiler. Egypt er det
nest største industrilandet i Afrika.
Fordeling næringer:
råvare30%
industri21%
tjeneste49%
Vann0,6% Jord3,5%
Skog0% Annet95,9%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 241 05.03.2009 15:33:01
Faktaom.....................
.......
242
KenyaAreal: 582650km2
Lange elver: Tana,Athi/GalanaHøyeste fjell:MountKenya5200moh.Største innsjø: TurkanasjøenTemperatur: Nairobijanuar+21,juli+16Årsnedbør: Nairobi959mmFolketall 2007:34millionerInnbyggere per km2: 58
Aldersfordeling befolkning: under15år43%,15–60år53%,over60år4%Hovedstad: NairobiAndre store byer: Mombasa,KisumuMyntenhet: KenyanskshillingNasjonalitetsmerke:EAKPersoner per bil: 133Personer per tv:45Personer per lege:25000Analfabeter: kvinner20%,menn9%.
Hamjambo,ninaitwaKiko.NinaishiKenya.
Kenya
Kenya har fått navnet sitt etter den
hvilende vulkanen Mount Kenya.
«Kenya» betyr «tåkefjellet». Kenya grenser
til havet og Somalia i øst, til Tanzania i
sør, til Victoriasjøen og Uganda i vest og
Sudan og Etiopia i nord.
Det meste av Kenya er en høyslette som
ligger 1000–3000 meter over havet.
Høyden over havet gir behagelige
temperaturer selv om ekvatorlinja går
tvers gjennom landet. Sør i landet regner
det ganske mye, men lenger nord regner
det mindre. Nær Turkanasjøen kan tørke
være et problem. Temperatur og nedbør
gir gode forhold for jordbruk.
De fleste innbyggerne i Kenya bor
i sørvest med byene Nairobi og
Kisumu som viktige sentre. Flertallet
13_Globus7SamfunnElev.indd 242 05.03.2009 15:33:06
243
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
av innbyggerne i Kenya er svarte
afrikanere, og som du kan se i
faktarammen, er en stor del av
befolkningen under 15 år. Så stor
er befolkningsveksten at landet har
problemer med å skaffe skolegang og
arbeid til alle.
Jordbruk er en viktig næring i Kenya,
og mange av produktene de selger til
andre land, kommer fra jordbruket.
Te, kaffe, sisal og blomster er viktige
salgsprodukter. Sisal er en plante med
fibrer som kan flettes til tau.
Ca. 10 % av arealet i Kenya er
oppdyrket, og i tillegg brukes mye til
beiteland. Sør i Kenya lever masaiene.
De er et nomadefolk som flytter rundt
med kvegflokkene sine og lever av det
som kuene og oksene deres gir dem.
«Nomade» betyr egentlig en som lar
feet gresse, men brukes oftest om folk
som flytter med buskapen til nye beiter.
Turisme er en viktig næring i Kenya.
Turistene kommer til de hvite strendene
langs kysten for å bade og svømme.
Korallrevene utenfor kysten inneholder
et mylder av fargerike småfisk, slike vi
finner i norske akvarier. Inne i landet
besøker turistene store nasjonalparker
med spennende og sjeldne dyr. Når
turister reiser i nasjonalparkene, kalles
det safari. Det betyr «reise» på det
lokale språket, swahili.
I Kenya tilhører befolkningen omkring
40 ulike stammer. Den største
stammen, kikuyu, utgjør ca. 22 %.
Tradisjonelt har stammene bodd
blandet og nær hverandre i fred og
fordragelighet. Men av og til blusser det
opp uro mellom stammene om hvem
som skal styre og bli styrt i landet.
Fordeling næringer:
råvare19%industri20%
tjeneste61%
Vann1,9% Jord44%
Skog29% Annet25%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 243 05.03.2009 15:33:14
Faktaom.....................
.......
244
Sør-AfrikaAreal:1224700km2
Lengste elv:Oranje2250kmHøyeste fjell:InjasutiTemperatur: Pretoriajanuar+22,juli+11;CapeTown januar+29,juli+20Årsnedbør: Pretoria784mm,CapeTown 509mmFolketall 2007: 44millionerInnbyggere per km2:36
Aldersfordeling befolkning: under15år32%,15–60år61%,over60år7%Hovedstad: CapeTown (parlamentet),Pretoria(regjeringen)Andre store byer: Durban,JohannesburgMyntenhet: RandNasjonalitetsmerke: ZAPersoner per bil: 11Personer per tv: 7,2Personer per lege: (ukjent)Analfabeter: kvinner14%,menn13%
Sør-Afrika
Sør-Afrika ligger, som navnet forteller, helt
sør i Afrika. Det er cirka tre ganger så stort
som Norge, men befolkningen er ti ganger
større enn i vårt land. Sør-Afrika grenser
til hav i øst og vest, og utenfor sørspissen
møtes bølgene fra to store verdenshav.
Sørspissen kalles Kapp det gode håp, for
når skip hadde passert spissen, var det håp
om lettere seilas videre.
Landskapet i Sør-Afrika veksler
mellom tørr ørken i nordvest,
gressletter i nord, fjell i øst og
fruktbare jordbruksområder. Fra
høylandet i nord synker landskapet jevnt i
terrasser mot havet.
Sør-Afrika skiller seg fra andre land
i Afrika fordi det bor en ganske
Hello,mynameisPulane.IliveinSouth-Africa.
13_Globus7SamfunnElev.indd 244 05.03.2009 15:33:21
245
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
stor gruppe hvite i landet. De er
etterkommere etter nederlendere og
engelskmenn, og de styrte og bestemte
i Sør-Afrika i mange år. De lagde den
eneste staten i verden der raseskille
var offisiell politikk, selv om hvite
utgjorde bare cirka seks millioner av
en befolkning på 36 millioner. Denne
politikken ble kalt apartheid, som betyr
atskillelse.
Apartheid førte til enorme forskjeller
i befolkningen. Svarte, fargete (av
blandingsrase) og asiater fikk dårligere
skolegang og dårligere helsetilbud, og
de tjente mindre enn de hvite. De hvite
eide den beste jorda og det meste av
næringslivet, og de forsøkte å holde på
makten med politimakt, men det gikk
ikke. I 1994 ble en svart leder, Nelson
Mandela, valgt til president i Sør-
Afrika. De svarte i Sør-Afrika har fått
sin frihet, men det vil vare lenge før de
svarte og hvite blir likestilt økonomisk.
Fremdeles eier de hvite det meste og
det beste av all eiendom i landet.
Den unge jenta Pulane ble i
apartheidtiden spurt av en avisreporter
hva frihet er. Hun svarte: Alle må dele,
vi må kunne dra hvor vi vil, vi må
kunne oppholde oss hvor vi vil uten å
bli arrestert. De to siste kjennetegnene
på frihet er virkelighet i Sør-Afrika på
2000-tallet. Men det er langt fram til at
alle deler.
I Sør-Afrika er det mer mineraler
i jorda enn de fleste andre steder.
Halvparten av alt gull som graves
fram i verden, kommer fra Sør-Afrika.
Mye graves fram nær Johannesburg i
gruveganger 3000 meter nede i jorda.
Det sies at det er flere meter med
gruveganger enn lengden på gatene i
byen. I tillegg til gull fins diamanter,
uran og flere andre mineraler i
jorda. Uran brukes som brensel i
atomkraftverk.
Fordeling næringer:
råvare10%
industri25%
tjeneste65%
Vann1% Jord76,4%
Skog6,7% Annet15,9%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 245 05.03.2009 15:33:27
Faktaom.....................
.......
246
Dyrket mark
Dyrket mark
Barskog
Fjell, tundra
Ørken
Beitemark Regnskog
AsiaAreal: 44,5millionerkm²Folketall 2007: 3870millionerStørste innsjø: Kaspihavet(verdensstørste)Lengste elv: ChangJiang5980km(Yangtse)Høyeste fjell:MountEverest8850moh.(verdenshøyeste)Antall land: 47Største land (areal): Kina9,6millionerkm²Største land (folketall): Kina1316millioner(verdensstørste)Største by: Tokyo33,8millioner(verdensstørste)
Asia
Asia er den største av verdensdelene.
Den strekker seg fra Stillehavet og
Beringstredet i øst til Middelhavet i vest.
De sørligste landene i Asia ligger nær
ekvator, mens de nordligste områdene
nærmer seg Nordpolen. Asia er den
eneste verdensdelen med land nord for
polarsirkelen og sør for ekvator.
13_Globus7SamfunnElev.indd 246 05.03.2009 15:34:09
2470 400 800km
Dyrket mark
Dyrket mark
Barskog
Fjell, tundra
Ørken
Beitemark Regnskog
Verdensdeleneogutvalgteland
13_Globus7SamfunnElev.indd 247 05.03.2009 15:34:57
Vissteduat................
.......
248
•VerdensstørstevulkanutbruddfantantakeligstedpåøyaTamboraiIndonesiai1816.Såmyeaskebleslyngetutiluftaattemperaturenoverhelejordasank.Åretetterblekjentsomattenhundre-og-frys-i-hjel.
•DetihøyestefjelltoppeneiverdenliggeriHimalaya,verdensstørstefjellkjedeoverhavet.
•MountEveresteroppkaltettersirGeorgeEverest,somvarsjefforlandmålereiIndia,ogsomlevdefra1790til1866.INepalkallerdeverdenshøyestefjellSagarmatha,iTibetQomolangma.
•VerdensstørstedeltaliggerderGangesogBrahmaputrarennerutiIndiahavet.
Størrelsen på Asia gjør det naturlig
å dele verdensdelen inn i mindre
områder eller regioner. I Øst-Asia
ligger verdens mest folkerike stat, Kina,
og et av verdens rikeste land, Japan.
I Sør-Asia ligger verdens nest mest
folkerike stat, India, omgitt av mindre
land, og i havet enda lenger sør ligger
tusenvis av øyer. Noen land i Sør-Asia
består av bare øyer. Mellom Øst-Asia
og Sør-Asia ligger en del land som
regnes til Sørøst-Asia, blant andre
Vietnam og Thailand.
Lengst vest i Asia ligger et område vi
kunne kalle for Vest-Asia. Men det er
vanligere å kalle det for Midtøsten.
FolkhandlerienbasariDhaka,hoved-stadeniBangladesh.
13_Globus7SamfunnElev.indd 248 05.03.2009 15:35:16
249
Verdensdeleneogutvalgteland
På den arabiske halvøya er det største
landet Saudi-Arabia, og nord for
halvøya ligger flere land som ofte
nevnes i aviser, slik som for eksempel
Israel, Irak og Iran. Det indre av Asia
blir ofte kalt Sentral-Asia.
De høyeste fjellene i verden ligger
i Asia. Himalaya betyr «snøens
hjemland», sikkert fordi det alltid er
snø der. Mange kaller det enorme
fjellområdet for «verdens tak». I
havet ved noen av øyene i Asia ligger
verdens største havdyp. Det kalles
Marianegropa og er 11 034 meter på
det dypeste.
«Monsun» betyr «årstid», og
monsunvinden skifter retning med
årstidene. Om sommeren blåser det
varme og fuktige vinder sørfra havet og
inn over landene i Asia. Når havlufta
kommer inn over land, dannes det
skyer, og det blir nedbør. Mest regn
kommer det der havlufta treffer de
høye fjellene. Om vinteren blåser
vinden nordfra. Lufta er tørr, og det
følger lite nedbør med.
Over halvparten av alle mennesker på
jorda bor i Asia. De fleste bor på øyene,
langs kystene og nær de store elvene.
De største elevene er Indus, Ganges,
Chang Jiang (Yangtse) og Huang He.
Mange i Asia bor i byer. Men fremdeles
arbeider mange i jordbruket på ganske
små gårder. Den viktigste matplanten i
Asia er ris. Risplantene står under vann
når de vokser. Når plantene er modne,
Potala-palassetliggeriLhasa,denstørstebyeniTibet.TibetliggerihøyfjellsområdetHimalaya.
ChangJiang(Yangtse-elva)iKinaerAsiaslengsteelv.
13_Globus7SamfunnElev.indd 249 05.03.2009 15:35:37
250
leder bøndene vannet vekk. De fleste
dyrker ris i monsuntiden, men ved å
bygge diker, kanaler og terrasser kan de
også dyrke ris i den tørre årstiden.
Asia er verdensdelen som har hatt
sterkest økonomisk vekst de seineste
årene. Det betyr tusenvis av nye
fabrikker som produserer alle slags
varer, mange nye arbeidsplasser og et
bedre liv for millioner av mennesker.
Det går en jevn strøm av industrivarer
fra Asia til andre deler av verden.
Du eller andre i klassen har sikkert
produkter fra Asia hjemme. Kanskje
er det en bil, et fjernsynsapparat, en
dvd- eller mp3-spiller, en datamaskin,
joggesko, klær – eller noe annet.
Den viktigste grunnen til at Asia kan
produsere og selge så mange varer,
er lønningene. I de fleste landene er
lønningene lavere enn i Europa og
Nord-Amerika. Derfor koster det
mindre å bygge fabrikker og produsere
varer. I tillegg regnes folk i Asia for å
være svært dyktige og arbeidsomme.
RisdyrkesmangestederiAsiaiterrasser.BildetviserrisjordbrukpåFilippinene.
MidtøstenmedSaudi-ArabiahørertilAsia.BildeterfradenhelligebyenMekka,sombesøkesavpilegrimerfraheleverden.
13_Globus7SamfunnElev.indd 250 05.03.2009 15:35:50
251
Verdensdeleneogutvalgteland
Oppgaver
1 Hva heter de store landene i Sør-Asia og Øst-Asia?
2 Nevn fem land som ligger i Midtøsten (Vest-Asia).
3 Hva heter og hvor ligger verdens største innsjø?
4 Hva heter og hvor ligger verdens høyeste fjell?
5 Hva heter de store elvene i Kina?
6 Hvor renner elva Ganges?
7 Hva er monsunen, og hva betyr ordet?
8 Hvordan kan året 1817 bli kalt attenhundre-og-frys-i-hjel?
9 Hva er årsnedbøren i hovedstedene i Kina, India, Japan og Pakistan?
10 Hva heter landene som ligger lengst sør, øst, vest og nord i Asia?
11 Beskriv hvor verdens dypeste havgrop fins.
12 Forklar hvorfor monsunen er helt nødvendig for befolkningen i Asia.
13 Hvilke andre land enn Kina ligger i Øst-Asia, og hvilke andre land enn India ligger i Sør-Asia?
14 Finn aldersfordelingen i Kina, India, Japan og Pakistan. Velg en målestokk, og lag søylediagrammer av tallene.
15 Bruk faktarammene, sammenlikn med andre land og vurder spørsmålene som kommer her: Er det riktigst å si at India har høy eller lav befolkningsvekst? Moderne eller ikke moderne næringsliv? Godt eller ikke så godt utbygd skolevesen? Begrunn svarene dine.
16 Finn ut hva slags varer Norge kjøper fra Kina, og hva slags varer Norge selger til Kina.
17 I 1970-årene kom mange pakistanske gjestearbeidere til Norge. Mange av dem er blitt i Norge og er i dag norske statsborgere. Hvis du kjenner noen, kan du gjøre et intervju med dem om hvorfor de reiste fra Pakistan, hva de savner mest og hvordan de syns det er å bo og leve i Norge.
18 Lag spørsmål om Kina og Japan, og bytt med en annen i klassen.
13_Globus7SamfunnElev.indd 251 05.03.2009 15:35:59
Faktaom.....................
.......
252
KinaAreal:9571300km2
Lengste elver:ChangJiang(Yangtse),HuangHe(Denguleflod)Høyeste fjell:MountEverest(Qomolangma)8850moh.Temperatur: Beijingjanuar−5,juli+27;Kantonjanuar+14,juli+29Årsnedbør: Beijing619mm(hvorav384mmijuli/august)
Folketall 2007:1316millionerInnbyggere per km2:137Aldersfordeling befolkning:under15år14%,15–60år70%,over60år16%Hovedstad: BeijingAndre store byer:Shanghai,Tianjin,Wuhan,Kanton,HongkongMyntenhet: YuanPersoner per bil: 20,1Personer per tv: 3,4Personer per lege: 610Analfabeter kvinner: 20%,menn7%
Kina
Navnet Kina stammer antakelig fra en
kongeslekt som styrte landet 200 år før
Kristus, Qin-dynastiet. Det offisielle
navnet på landet er Zhong Guo, som
betyr «midtens rike», landet i sentrum.
Det forteller hvordan kineserne ser på
seg og landet sitt. Kina er det største
landet i Asia, og det grenser til 14
andre land.
Kina er et fjelland. I innlandet
ligger høysletta Tibet omgitt av
Himalayas svimlende topper.
Her oppe har de store elvene sine
utspring. De slynger seg mot havet
gjennom landskaper som nesten
likner på trappetrinn. Platå for
platå kommer vi nærmere havet
og havnivået. Likevel kan store skip seile
13_Globus7SamfunnElev.indd 252 05.03.2009 15:36:05
253
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
råvare47%
industri18%
tjeneste35%
Verdensdeleneogutvalgteland
lagt inn i landet på elvene. Elvene er
Kinas blodårer. Mye over halvparten av
Kinas befolkning bor langs eller nær de
store elvene.
I Kina kan de dyrke mat nok til
befolkningen sin. Men det er ikke
sikkert de vil kunne skaffe mat til særlig
mange flere i framtiden. Derfor er
myndighetene i Kina svært opptatt av
å dempe økningen i befolkningen. De
har lagd regler som sier at hver familie
bare kan ha ett barn. De fleste familier
i landet er derfor ettbarnsfamilier.
Ofte blir disse enebarna bortskjemte,
og kineserne omtaler dem som «små
keisere eller keiserinner».
Lenge før Kristi fødsel hadde kineserne
bygd store byer, produsert flotte klær
og husgeråd, skapt fantastisk kunst og
gjort oppfinnelser som papir og krutt.
Kruttet ble brukt fredelig til fyrverkeri
og ikke til våpen. Men kineserne fikk
likevel ikke alltid leve i fred. For å
verne seg mot krigerske angrep fra
stammer nord for Kina bygde de et av
verdens mest fantastiske byggverk, den
kinesiske mur. Den er 10 000 km lang
og regnes som det største byggverket
mennesker har skapt.
Kina regnes fremdeles som et
utviklingsland, men industrien har
likevel vokst enormt de seineste årene.
Kineserne produserer varer til sitt
eget folk, og de er jo mange. I tillegg
produserer de alle slags varer som de
selger til andre land.
Fordeling næringer:
Vann2,8% Jord51,7%
Skog13,6% Annet31,9%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 253 05.03.2009 15:36:12
Faktaom.....................
.......
254
IndiaAreal:3165000km2
Lengste elver:Ganges,Brahmaputra,IndusHøyeste fjell:Kanchenjunga8598moh.Temperatur:Delhijanuar+14,juli+35;Madrasjanuar+25,juli+33Årsnedbør: Delhi642mmFolketall 2007: 1103millionerInnbyggere per km2:347Aldersfordeling befolkning:under15år
32%,15–60år60%,over60år8%Hovedstad: NewDelhiAndre store byer:Bombay,Calcutta,Madras,Hyderabad,BangaloreMyntenhet: RupiNasjonalitetsmerke: INDFordeling næringer:KildemanglerPersoner per bil:182Personer per tv:8,3Personer per lege: 2702Analfabeter: kvinner52%,menn30%
India
India har navn etter elva Indus. På et
kart ser India ut som en trekant som
ligger lunt under Himalayas fjellmassiv.
I virkeligheten trykker India på fjellene.
Selv om det ikke virker slik til daglig,
er fastlandet på jorda i sakte bevegelse.
India lå for millioner av år siden lenger
sør og har beveget seg nordover. Der
India treffer buken på Asia, foldes
enorme fjell opp, akkurat som når du
skyver et ark papir mot noe.
Landskapet i fjellene veksler
mellom høye topper, dype
daler med brusende elver og
skogkledde skråninger. Mange
elver samler seg til den store
elva Ganges ute på sletta sør for
fjellene. I millioner av år har elvene lagt
Meránam.Pushpáhai.MaiBháratmenrahtéhún.
13_Globus7SamfunnElev.indd 254 05.03.2009 15:36:23
255
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
igjen jord, og den jorda har etter hvert
blitt til den kjempestore Gangessletta.
Her ligger de beste jordbruksområdene
i India. Her bor det mange mennesker.
Sør for Gangessletta ligger resten av
trekanten, halvøya Deccan. Mye av
halvøya er høyslette hvor det vokser
gress og krattskog. Her er ikke jorda
like fruktbar som i nord. Langs kystene
er det fruktbart lavland, og her bor
også mange mennesker.
India er rikt på naturressurser. Nesten
halvparten av arealet er dyrket mark.
Jorda inneholder jernmalm, kull og
andre verdifulle mineraler. Landet har
store skogarealer og får jevn nedbør
med monsunen. Likevel har India et
større antall fattige enn noe annet
land på jorda. Forskjellene mellom
rike og fattige er enorme. Dessuten
øker befolkningen så kraftig at det er
vanskelig å skaffe alle mat, husvære og
arbeid.
India består av mange ulike folk med
forskjellig språk, kultur og religion.
Noen har regnet ut at det fins over 800
språk i India, og 16 av dem er morsmål
for mer enn en million mennesker. Det
offisielle fellesspråket er hindi, men
mange får ikke tilstrekkelig skolegang
til å lære det. Et annet fellesspråk
som mange lærer, er engelsk. India og
nabolandene Pakistan og Bangladesh
var en gang engelske kolonier. Landene
ble fri fra kolonistyret i 1947.
Mange norske ord kommer egentlig fra
indisk. Pepper, bungalow, kaki, kamfer,
pyjamas, sjal og toddi er noen av dem.
Fordeling næringer (1998):
råvare64%
industri16%
tjeneste20%
Vann9,6% Jord55,1%
Skog20,8% Annet14,5%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 255 05.03.2009 15:36:38
Faktaom.....................
.......
256
JapanAreal:377800km2
Høyeste fjell:Fuji(Fujiyama)3776moh.Største innsjø:Biwa670km2
Store øyer: Honshu227000km2,Hokkaido78000km2,Kyushu37000km2,Shikoku18000km2
Temperatur: Tokyojanuar+4,juli+27Årsnedbør: Tokyo1556mm(mestomsommeren)Folketall 2007:128millioner
Innbyggere per km2: 339Aldersfordeling befolkning:under15år14%,15–60år58%,over60år28%Hovedstad: TokyoAndre store byer: Yokohama,Osaka,Nagoya,Sapporo,Kyoto,KobeMyntenhet: YenNasjonalitetsmerke: JPersoner per bil:2,4Personer per tv: 1Personer per lege: 500Analfabeter: kvinner0%,menn0%
Japan
Japan er et øyrike med mer enn 4000
øyer, men bare 150 er bebodde. Flest
mennesker bor det på Honshu, og på
de tre andre store øyene. Landet har
flere aktive vulkaner og noen som
ikke ryker, bobler eller har utbrudd.
Vi sier de er sovende. Fuji, det høyeste
fjellet i Japan, er en sovende vulkan.
Nesten hver dag er det jordskjelv i Japan.
De fleste er svake, men av og til opplever
japanerne kraftige skjelv. Et slikt
opplevde de i Tokyo i 1923. Da omkom
130 000 mennesker i skjelvet
og i brannene som oppsto.
Japan har mye ulendt terreng,
akkurat som Norge. Bare ¼
av landet er så flatt at det er
13_Globus7SamfunnElev.indd 256 05.03.2009 15:36:46
257
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
mulig å bo der eller dyrke jorda. Været
i Japan varierer. I sør er det så varmt at
bøndene kan drive jordbruk hele året.
I nord er det snørike og kalde vintrer.
Der har de arrangert vinter-OL.
I forhold til antall innbyggere har ikke
Japan mye jordbruksland. Men de
utnytter hver kvadratmeter, og mange
steder høster de flere ganger i året. Ris
er den viktigste kornsorten, og den
blir mest dyrket sør i landet. Ris er
varmekjær og trenger 20 varmegrader
for å modne. I Japan dyrker de og
spiser store mengder grønnsaker.
I øylandet Japan spiser de lite kjøtt,
men desto mer fisk. Japan er en
av verdens største fiskerinasjoner.
Fiskeflåten drar langt til havs for å
fiske med garn, line og trål. Så mye
fisk fanges at mange mener Japan
fisker for mye av sårbare fiskestammer
i Stillehavet. Store fryseskip bringer
fisken til Japan.
Et kosthold med mye ris, grønnsaker
og fisk har ført til at de i Japan har en
av de høyeste gjennomsnittsaldrene i
verden.
Etter den andre verdenskrigen
har japanerne bygd opp en av
verdens største og mest effektive
industrinasjoner. De selger
industriproduktene sine til nesten alle
verdens land. I Norge importerer vi
biler, fjernsynsapparater og fotoutstyr
fra Japan.
Japan har få råvarer selv. De kjøper
olje fra Midtøsten, tømmer fra
regnskogland i Asia og Sør-Amerika,
jernmalm fra Australia og Brasil.
Fordeling næringer:
råvare4%
industri28%
tjeneste68%
Vann0,3% Jord13,5%
Skog66,2% Annet20%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 257 05.03.2009 15:36:51
Faktaom.....................
.......
258
PakistanAreal:796100km2
Lengste elv:IndusHøyeste fjell:K2(MountGoodwinAusten)8618moh.Temperatur: Islamabadjanuar+9,juli+31Årsnedbør:Islamabad961mmFolketall 2007: 163millionerInnbyggere per km2:204
Aldersfordeling befolkning: under15år36%,15–60år58%,over60år6%Hovedstad: IslamabadAndre store byer: Karachi,LahoreMyntenhet: RupiPersoner per bil: 139Personer per tv: 9,4Personer per lege: 2173Analfabeter: kvinner69%,menn40%
Pakistan
Navnet Pakistan kan stamme fra et
iransk ord som betyr «de rettroendes
stat». De fleste som bor i Pakistan, er
muslimer. Landet har en lang grense til
India i øst og Afghanistan og Iran i vest.
I nord har Pakistan en kortere grense til
Kina.
De viktigste områdene i Pakistan er de
som ligger nær elva Indus. I nord renner
Indus gjennom det fruktbare Punjab,
som betyr «femelvslandet». I sør skal
en ikke langt fra elva før en er på tørre
sletter. Den vestlige delen av Pakistan
består av fjellområder.
Pakistan har en felles forhistorie
sammen med India. Da området ble
fritt i 1947, ble kolonien delt i India som
har flest hinduer, og Pakistan som har
13_Globus7SamfunnElev.indd 258 05.03.2009 15:36:56
259
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
flest muslimer. Betydningen religionen
har i landet, kan en få et inntrykk av i
flagget. Det grønne med hvit halvmåne
og stjerne er gamle symboler for islam.
Det hvite ble lagt til for å få med de
ikke-muslimske gruppene i landet.
Pakistan må fremdeles regnes som
et jordbrukssamfunn. Flertallet av
befolkningen arbeider i jordbruket.
Jordbruket nyttiggjør seg vannet
fra Indus og bielvene, og viktige
produkter er korn som hvete, ris, mais
og bygg. Sukker og bomull er viktige
eksportprodukter. Den kunstige
vanningen har vært intens, og flere
steder har den skapt problemer. Der
er jorda forvandlet til ufruktbar
sumpmark eller saltmark.
Pakistan har en voksende industri.
Landet har stor eksport av bomull og
bomullsprodukter. Bomull fins i frøet
på bomullsbusken, og det er et av
verdens viktigste jordbruksprodukter
etter mat. Bomull dyrkes i mange land,
og ofte utvikler land sine spesielle
sorter. Bomullen blir høstet med
maskiner eller av flittige hender. Så
blir kapselen åpnet og bomullen renset
og samlet i baller. Bomullsfibrene blir
spunnet til garn. Garnet blir vevd til
tøy som kan brukes til ulike slags klær.
Fordeling næringer:
råvare43%
industri20%
tjeneste37%
Vann3,1% Jord33,1%
Skog4,4% Annet59,4%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 259 05.03.2009 15:37:10
Faktaom.....................
.......
260
OseaniaAreal: 8,5millionerkm²Folketall: 34millionerStørste innsjø: LakeEyreLengste elv: Murray3750kmHøyeste fjell: MountWilhelm4508moh.
Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): AustraliaStørste land (folketall): Australia20millionerStørste by: Sydney(3,8millionerinnbyggere)
Oseania
Oseania er den minste av verdensdelene.
Navnet kommer fra «osean», som betyr
«hav». Og hav er det nok av i Oseania.
Som du kan se på kartet, består Oseania
av noen store øyer og mange, mange
små. De små øyene ligger spredt som
prikker på en blå duk utover det store
Stillehavet.
De store landene i Oseania er Australia,
New Zealand og Papua Ny-Guinea.
Det er vanlig å dele de mindre øyene
og landene inn i Melanesia (de mørke
øyene fordi folk der er mørke i huden),
Mikronesia (de små øyene) og Polynesia
(de mange øyene). Hvor mange øyer det
fins i Oseania, vet ingen. Øyer forsvinner,
og øyer oppstår fordi havbunnen beveger
seg. Langt fra alle øyene er befolket.
INewZealanderklimaetsåmildtatenkanproduserevin.Bildeterfraenvingårdilandet.
13_Globus7SamfunnElev.indd 260 05.03.2009 15:37:35
2610 400 800km
Tropisk regnskog
Barskog, løvskog
Beitemark, savanne
Dyrket mark Steppe
Ørken
Verdensdeleneogutvalgteland
Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): AustraliaStørste land (folketall): Australia20millionerStørste by: Sydney(3,8millionerinnbyggere)
13_Globus7SamfunnElev.indd 261 05.03.2009 15:38:09
262
Australia er det største landet i
verdensdelen både i utstrekning og i
antall innbyggere. Mer enn halvparten
av de ca. 34 millioner menneskene i
hele verdensdelen bor i Australia. Noen
av landene (øyene) er blant de minste
i verden. Tuvalu har bare 10 000 og
Kiribati 80 000 innbyggere.
Selv om verdensdelen ikke har så mye
land, så er det langt fra nord til sør
og enda lenger fra øst til vest. Bruk
kilometerstreken til å måle omtrent hvor
langt det er (Norge er ca. 2200 km langt).
Bildene forteller om noe av de vi
finner i Oseania. Vakker natur,
aktive vulkaner, eksotiske palmeøyer,
vingårder og moderne storbyer med
kjente bygninger.
Landskapet i Oseania skifter mellom
snødekkete fjell, uendelige ørkener,
store gressletter og grønne skoger.
IOseaniaerdetmangesmålandsombeståravatollerellerøyer.BildeterfraFunafutiilandetTuvalu.
13_Globus7SamfunnElev.indd 262 05.03.2009 15:38:13
263
Verdensdeleneogutvalgteland
Øyene i Stillehavet er små klippeøyer
som er dannet av vulkaner, eller
koralløyer som er bygd opp av døde
koralldyr.
Det meste av Oseania ligger så nær
ekvator at det er jevnt varmt hele året.
Nesten hele verdensdelen ligger sør for
ekvator. Det betyr at de har sommer
når det er jul. Da kommer julenissen på
vannski i stedet for med reinsdyrslede.
På de aller fleste stillehavsøyene dyrker
folk det de trenger av mat. I tillegg
selger de ananas, sukker, kakao og
kopra (tørket kokosnøttkjøtt). På New
Zealand dyrker de mye kiwi som selges
til mange land, blant annet Norge.
Folket på stillehavsøyene kommer
opprinnelig fra Asia. Kanskje har noen
kommet over havet fra Sør-Amerika
på flåter. I Australia bor fremdeles
etterkommere etter urfolket aboriginer.
NewZealandharaktivevulkaner.
13_Globus7SamfunnElev.indd 263 05.03.2009 15:38:16
Vissteduat................
.......
264
•Verdenslengstekorallrev,Detstorebarriererevet,erover2000kmlangtogliggerlangsnordøstkystenavAustralia.
•VerdensstørstenaturligemonolitterklippenUluru(ellerAyersRock)iAustralia.Dener348meterhøyog3kmlang.
Ellers er det store flertallet av
innbyggere i Australia og New Zealand
etterkommere etter europeere. De har
innrettet seg som folk i Europa. Bildet
viser utsnitt fra storbyen Sydney med
det berømte hvite operahuset.
StorbyenSydneyiAustraliameddetberømteoperahuset.
13_Globus7SamfunnElev.indd 264 05.03.2009 15:38:30
265
Verdensdeleneogutvalgteland
Oppgaver
1 Hva er opprinnelsen til navnet Oseania?
2 Hva heter de tre største landene i Oseania?
3 Hva betyr navnet på øygruppene Melanesia, Mikronesia og Polynesia?
4 Hva heter hovedstaden i Australia og i New Zealand?
5 Hva heter øya sør i Australia?
6 Hva heter havet sør og øst for Australia?
7 Hva heter havet nord og øst for Australia?
8 Hva er kopra?
9 Hva er navnet på verdens lengste korallrev?
10 Finn navn på øyer/land i Melanesia.
11 En elv heter «kjæreste» på engelsk. Beskriv hvor den ligger.
12 Hvor ligger Papua Ny-Guinea? Hvilket land tilhører resten av øya?
13 I hvilke øygrupper ligger Tuvalu, Kiribati, Tonga og Fiji?
14 Hva er Ayers Rock, Mount Wilhelm, Nauru, Wellington, Challengerdypet og Cook Strait navnet på? Hvor ligger stedene?
15 Forklar hvorfor gjennomsnitts-temperaturen i Canberra i juli er lavere enn den i januar?
16 Lag spørsmål om Australia, og bytt med en annen i klassen.
17 Finn ut hva nasjonalidretten er i Australia.
18 Finn ut mer om hvordan forholdene er for urfolket i Australia.
19 Bruk internett og finn ut hvem som tegnet bygningen og andre detaljer om operahuset i Sydney.
20 Skriv om din drømmereise til Australia. Lag reiserute og skriv om steder du vil besøke.
21 Bruk et omrisskart over Australia, og tegn inn elver, innsjøer, navn på byer og omkringliggende hav.
13_Globus7SamfunnElev.indd 265 05.03.2009 15:38:44
Faktaom.....................
.......
266
AustraliaAreal:7682300km2
Lengste elv:MurrayriverHøyeste fjell: MountKosciusko2228moh.Store innsjøer:EyresjøenStørste øy: TasmaniaTemperatur: Canberrajanuar+20,juli+6Årsnedbør: 629mmFolketall 2007:20millionerInnbyggere per km2: 2,6
Aldersfordeling befolkning:under15år19%,15–60år62%,over60år19%Hovedstad: CanberraAndre store byer: Sydney,Melbourne,Brisbane,PerthMyntenhet: AustralskdollarNasjonalitetsmerke:AUSPersoner per privatbil: 2Personer per tv:1,4Personer per lege: 384Analfabeter: kvinner0%,menn0%
Australia
Australia er så stort at det regnes
for et kontinent. Kontinent betyr
«sammenhengende» og brukes som
navn på svære sammenhengende
landområder. Australia er omgitt
av hav på alle kanter, Indiahavet i
øst og Stillehavet i vest med mindre
havområder i nord og sør.
Utenfor nordøstkysten ligger verdens
største korallrev (Great barrier reef). Det
er nær 2000 km langt, nesten like langt
som Norge. Et korallrev blir bygd opp av
små koralldyr som lager et beskyttende
skall rundt seg. Når de er mange nok og
har bygd lenge nok, blir det til korallrev
som ligger i havflaten. Innenfor et
korallrev er det ofte rolig vann.
Hello,mynameisCarolyn.IliveinAustralia.
13_Globus7SamfunnElev.indd 266 05.03.2009 15:38:48
267
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
Verdensdeleneogutvalgteland
Landskapet i Australia består av mye
ørken i vest og i midten av landet,
litt regnskog i nord, og områder
som likner Europa i sørøst. Her bor
størstedelen av befolkningen i og nær
store byer.
Svært mange australiere bor i byer.
Ingen andre land vi presenterer i
denne boka, har så høy andel med
bybefolkning. Jordbruk er likevel en
viktig næringsvei for Australia. Mye av
jordbruket foregår på enorme farmer
hvor store flokker av sau eller kveg
gresser. Ingen andre land har så mange
sauer som Australia. Fra sauene får vi
ull, kjøtt og skinn. Australia selger disse
produktene til andre land. I sørøst
dyrkes det også hvete, bomull, frukt
og grønnsaker. Australia har flere store
gruveanlegg for jern, kull, bauxitt,
nikkel og uran. Bauxitt brukes til å lage
aluminium. Mye av jernmalmen selges
til råvarefattige land som Japan.
Nesten hele befolkningen i Australia
er etterkommere etter innvandrere
fra Europa eller Asia. Men noen
få tilhører det vi kaller urfolket i
Australia, aboriginene. Opprinnelig var
aboriginene et naturfolk som levde av å
jakte og samle spiselige urter og vekster.
I dag er det bare noen få som lever på
denne måten. De fleste er jordarbeidere
på de store gårdene, eller de lever
tilbaketrukket i områder de har fått
tildelt av regjeringen, reservater. Noen
få lever som andre australiere i byene.
Fordeling næringer:
råvare4%
industri21%
tjeneste75%
Vann0,9% Jord59,9%
Skog18,8% Annet20,4%
Landskapsfordeling:
13_Globus7SamfunnElev.indd 267 05.03.2009 15:39:00
268
Stikkordregister
AAfrika 83–86, 163, 234Akershus festning 118, 130, 146, 147aldersfordeling 207alkohol 25Amerika 94, 214, 224analfabetisme 210anatomi 63Angola 84arv/miljø 6Asia 246asyl 193Atahuallpa 105Atlanterhavet 93Australia 266Ayala, Poma de 155Aztekerriket 95–99
Bbarskog 174befolkningskart 184befolkningstetthet/folketetthet 183–185Benin 83bergverk 129, 132bistand 44borgerbrev 145bosetting 183Brasil 13, 230breddegrader 167Bruno, Giordano 61Bryggen i Bergen 115–117
CCamargo, Diego Muňos 154Celsius, Anders 64Columbus, Kristoffer 92, 153container 201Copernicus, Nicolaus 52, 61Cortez, Fernando 97, 98, 99, 152, 154Crusoe, Robinson 156Cuzco 102, 103, 232
Ddansketiden 124De vestindiske øyer 93, 157, 214den store nordiske krigen 127, 146det tyske kontor 115Diaz, Bartholomeu 87Donna Marina 98
dronning Margrete 118–121Dunant, Henry 42Dynekilen 147Egypt 240ekvator 167, 178Elfenbenskysten 83encyklopedi 74eneveldig 136enevoldstiden 135, 136, 139, 150Engelbrektsson, Olav 122Erik av Pommern 119, 120Etiopia 12EU 45euro 47Europarådet 49EØS 45, 48
FFahrenheit, Gabriel 64fattige land 204Firenze 53, 55, 56flyktning 191flyttestrømmer 186flytting 186FN 34, 50, 76folkesuvereniteten 73folketall 183folketetthet/befolkningstetthet 183–185fordom 195forelskelse 8Fredensborg 150, 158–161Frederiksnagore 89Fredrik 2. 127, 128Fredrik 3. 135–136Fredriksten festning 146–148
GGalilei, Galileo 60Gama, Vasco da 87Genova 53, 92globalisering 203gradnettet 167gresslette 175grunnloven 76, 150gruvedrift 126, 129Gullkysten 83Gustav Vasa 121Gutenberg, Johann 72
Hhandel 201Hansaforbundet 115, 117Hanseatene 109, 112, 115, 116hekser 134Henrik Sjøfareren 82heroin 30heterofil 8homofil 8husmannsvesenet, husmenn 127, 138Håkon 6. 118, 119
Iidentitet 5I-land 204ildlendere/Ildlandet 40, 226, 227India 12, 86, 89, 254inkaene 100–105, 155innvandring 11, 186internasjonalt samarbeid 33
JJapan 256jordbruk 205jordklode 166
KKalmarunionen 118–121kapitalister 54Kapp det gode håp 87Karl 12. 146–148kart 163–168kartprojeksjon 163katolsk 122Kenya 242Kina 81, 89, 252kinesiske mur 90kjøpsteder 145konfirmasjon 143, 144Kongo 84Kongsberg sølvverk 130–132Kristian 3. 123–124Kristian 4. 126–134, 135Kristian 4.s norske lov 130Kristiania 130kultur 10kulturmøte 78, 195kvener 139
13_Globus7SamfunnElev.indd 268 05.03.2009 15:39:00
269
Llandskapsfordeling 171landskapssirkel 171lengdegrader 167lesbisk 8leveforhold 208Linné, Carl von 64Lippershey, Hans 60Locke, John 73Ludvig 14. 53, 66, 69, 70, 71Luther, Martin 122–123, 126, 143Løvskog 174
MMacao 90Macchu Picchu 103–104Manco Capac 100Medici 56menneskeretter 35, 76Mexico 97, 152, 222Michelangelo 56, 57Midtens rike 89migrasjon 186Milano 53, 58miljø/arv 6Montesquieu, Charles 73Montezuma 97, 99, 154mursi 40narkotika 28Nato 50nattverden 58naturtyper 171nedbør 172nenetsere 41Newton, Isaac 64Nord-Amerika 214norskamerikanere 11nullinja 167
OOlav 4. 118, 119oppgangssag 132–133opplysningsfilosofer 72–76opplysningstiden 53Oseania 260
PPakistan 258pampas 175, 176parlament 73partnerskap 9; 6
passiv røyking 21paven 54, 62, 81, 123–124, 126Peru 232pest, svartedauden 109–111Peterskirken 57Pizarro, Francisco 103–105Polo, Marco 81Pontoppidan, Erik 144prærie 175
QQuerini, Pietro 112, 114
Rrasisme 195reformasjonen 109, 122–124, 136, 143regnskog 178–180regnskogfondet 180reisende 141renessansen 53, 55ressurser 200rike land 204riksrøys 149Riksrådet 122, 124, 128, 136Roma 57, 60 61romanifolket 141Rousseau, Jean-Jacques 75, 76, 156rus/rusmidler 19Røde Kors 42Rømer, Ole 64
SSahara 83samene 39, 127, 142, 149savanne 175skogfinner 140skole 127, 144slavehandel 76, 83–86, 150, 157–160slavekysten 83snus 22Songhai 83steppe 175storformer 164–165svartedauden, pest 27, 109–111svibruk 140swahili 86, 88Sør-Afrika 244Sør-Amerika 224
Ttatere 141teater 13temperatur 172Tenochtitlan 95, 98tidssoner 167–168tiende 111tobakk 19Tordenskjold/Wessel, Peter 146–147Trankebar 89trekanthandelen 106, 157trelast, trelasthandel 126, 132tundra 174tusenårsmålene 37tørrfisk 113–115
UU-land 204ungdomskultur 16UNICEF 38urfolk/urbefolkning 39USA 220utvandring 11, 186
VValdemar Atterdag 118, 119vannklode 166Venezia 53, 81, 112Versailles 67–71Vesalius, Andreas 63Vespucci, Amerigo 94, 226Vinci, Leonardo da 58, 59Voltaire, François de 74, 75Wessel, Peter/Tordenskjold 146–147Westen, Thomas von 142WTO 49ødegård 110ørken 177
Åårestuer 137
13_Globus7SamfunnElev.indd 269 05.03.2009 15:39:00
270
Illustrasjonsliste
Illustrasjoner:Dag Frognes: s. 43, 71, 75, 82, 84, 89, 93, 96, 97, 99, 100, 111, 113, 114, 116, 117, 118, 120, 122, 133, 134,
142, 147Harald Aadnevik: s. 220, 222, 230, 232, 240, 242, 244, 252, 254, 256, 258, 266Kent Enström: s. 172, 194
Kart:John Arne Eidsmo: s. 44, 45, 54, 78–79, 81, 85, 88, 94, 95, 101, 106, 109, 115, 135, 145, 164–165, 167,
168, 184Liber Kartor: s. 163, 166, 186, 204, 210, 212-213, 215, 225, 235, 246-247, 261
Fotografier:1-images/Alamy: Gari Wyn Williams s. 61n, Caro s. 174, David Keith Jones s. 208, Neil McAllister s. 259,
Hideo Kurihara s. 264nAllan Iversen: s. 161AKG-Images: British Library s. 53, Pietro Baguzzi s. 58 All Over Press: David Alan Harvey/Magnum Photos s. 12ø, Espen Røst/Dagbladet s. 50, Erich Lessing s.
152, Truls Brekke/Dagbladet s. 179, 255, Frank Karlsen/Dagbladet s. 191 Aust-Agder kulturhistoriske senter: s. 158ø, 158nAv-og-til: s. 25Bridgeman Art Library: s. 52, 56m, 61ø, 81, 148h, 154Christie’s Images: s. 63 Det Kongelige Bibliotek, København: s. 119, 155 FN: Mark Garten s. 34Forsvarets mediesenter: Rune Guneriussen s. 4Fotofil: Eli Berge s. 5Getty Images: s. 40, 220v, Chris Rainier s. 41ø, Time & Life Pictures s. 80, 205ø, Stephen L. Alvarez/
National Geographic s. 105, John Lund s. 173, Keren Su s. 203, Curtis Johnson s. 220h, Maria Stenzel/National Geographic s. 222, Georg Gerster s. 228n, Jake Wyman s. 236, Bobby Haas/National Geographic s. 237
Glomdalsmuseet: s. 141GV Press: Jeremy Burgess s. 30, Sheila Terry s. 59n, Coll-Peter Willi s. 66, Super Stock s. 162, Dick
Kranzler s. 224, Kevin O’Hara s. 234, Hendrik Holler s. 260, Jacob Halaska s. 267Halden historiske samlinger: s. 148v Konstmuseet Atenum/Centralarkivet for bildkonst: Hannu Altonen s. 140Kristian Ridder-Nielsen: s. 15, 48h, 121, 123Maersk: 201Mike Hicks: s. 216NASA: 198National Gallery of Scotland: s. 156Norsk folkemuseum: s. 187Norsk sjøfartsmuseum: s. 150O. Væring: s. 108, 126, 131, 143
13_Globus7SamfunnElev.indd 270 05.03.2009 15:39:00
271
Prosjekt Runeberg: s. 64Samfoto: Espen Bratlie s. 6, 13n, 149, Bjarne Nygård s. 7, 8, Mimsy Møller s. 9, Kerstin Mertens s. 12m,
47ø, Tom Schandy/NN s. 14n, 104, Bjørn Rørslett/NN s. 16v, Bernt Eide s. 16m, Eivind H. Natvig s. 16h, Trygve Bølstad s. 20, 205n, Svein Erik Dahl s. 21n, Luca Kleve-Ruud s. 27, Victor Dimola s. 47n, Steinar Myhr/NN s. 129, Bård Løken/NN s. 138, Ove Bergersen/NN s. 170øv, Curt Carnemark s. 170mh, 240n, 249h, Svein Grønvold/NN s. 170nh, Dan Young s. 175, Roger Hardy s. 200, Baard Næss/NN s. 206, David Trood/BAM s. 250v, Nina Korhonen/Mira s. 252, Stig Tronvold/NN s. 254
Scanpix: Ricki Rosen/Corbis s. 12n, Robbie Jack/Corbis s. 13øv, Bjørn Aslaksen/VG s. 13øh, Ricardo Azoury/Corbis s. 13m, Minnesota Historical Society/Corbis s. 14ø, Knut Edvard Holm s. 18, Catherine Raillard/Zefa/Corbis s. 21ø, Bettmann/Corbis s. 23, Røykekuttkampanjen s. 24v, Linda Digernes /Aftenposten s. 24h, Fredrik Solstad/VG s. 28, Arne Nævra s. 32øv, James Akena/Reuters s. 32øh, Ragonese/Scardino/EPA s. 32nv, Zuma press s. 32nh, Ahn Young-joon/AP s. 33, Richard Drew/AP s. 35, Berit Roald s. 39, Tatyana Makeyeva/ AFP s. 41n, Yasoyoshi Chiba/AFP s. 42, Kyrre Lien/VG s. 48v, Chris Hartman/Corbis s. 49, Jim Zuckerman/Corbis s. 55, 57ø, Arte & Immagini srl/Corbis s. 56v, Gian Lorenzo Bernini/Corbis s. 57n, Alinari Archives/Corbis s. 59ø, Stefano Bianchetti/Corbis s. 62, Charles Platiau/Reuters s. 67, The Gallery Collection/Corbis s. 68, Hervé Lewandowski/Photo RMN s. 70, Corbis s. 72, 176, Keith Neale/Masterfile s. 73, Schmitz-Schönigen/Zefa s. 170øv, Frans Lanting/Corbis s. 170mv, Yann Arthus-Bertrand/Corbis s. 177, 226, Topham Picturepoint s. 180, David Guttenfelder/AP s. 182, Jeff Topping/Reuters s. 188, Peter Andrews/Reuters s. 190ø, AP s. 190m, Liba Taylor/Corbis s. 190n, Thomas Bjørnflaten s. 193, Hulton-Deutsch Collection/Corbis s. 196, Didier Bauweraerts/Corbis s. 202, Alberto Biscaro/Masterfile s. 214ø, James Randklev/Corbis s. 214n, Ann Johansson/Corbis s. 217, Bruce Fleming/Masterfile s. 218v, Kjeld Olesen s. 218h, 249v, Mario Guzman/EPA s. 223, Kazuyoshi Nomachi/Corbis s. 227v, 250h, José Fuste Raga/Corbis s. 227h, Patricio Robles Gil/Minden s. 228ø, Alber Cesar/AP s. 230ø, Nelson Perez/EPA s. 230n, Tui De Roy/Minden s. 232, Eitan Abramovich/AFP s. 233, Jake Guez/AFP s. 237v, Jan Håkan Dahlström/Bildhuset s. 238, Erlend Aas s. 240ø, Michael S. Lewis/Corbis s. 242, Elizabeth Opalenik/Corbis s. 243, Gideon Mendel/Corbis s. 244ø, David Turnley/Corbis s. 244n, R. Ian Lloyd/Masterfile s. 248, Gong Wenbao/ChinaFotoPress s. 253, Catherine Karnow/Corbis s. 256, AFP s. 257, Ali Arif/AFP s. 258, Torsten Blackwood/AFP s. 262-263, David Ball/Corbis s. 264ø, Theo Allofs/Zefa/Corbis s. 266
Sons of Norway: s. 11Swedish match: s. 22Thomas Marent: s. 178Ungdom mot narkotika (UMN): s. 29Unicef: Donna De Cesare s. 37, Josh Estey s. 38v, Bruno Brioni s. 38h, Georgina Cranston s. 192,
Erik Augdahl s. 209
13_Globus7SamfunnElev.indd 271 05.03.2009 15:39:00
13_Globus7SamfunnElev.indd 272 05.03.2009 15:39:00