Globus Samfunnsfag 7 Elevbok

  • View
    544

  • Download
    22

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Globus Samfunnsfag 7 Elevbok

Text of Globus Samfunnsfag 7 Elevbok

  • GLOBUS 7

    Ivar Libk

    Trude Mathiesen

    Rolf Mikkelsen

    ivind Stenersen

    SAMFUNNSFAGElevbok Bokml

    Ny utgave

    01_Globus7SamfunnElev.indd 1 05.03.2009 13:29:51

  • CAPPELEN DAMM AS, 2008

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovens bestemmelser.

    Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og

    tilgjengeliggjring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom

    avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar og

    inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    Globus 57 flger lreplanene for Kunnskapslftet i faget samfunnsfag og er lagd til

    bruk p grunnskolens barnetrinn.

    Hovedillustratrer: Dag Frognes

    Kartillustrasjoner: John Arne Eidsmo

    Omslagsfoto: Scanpix/Corbis (verst), Scanpix/Corbis/Yann Arthus-Bertrand

    (midten/nederst)

    Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud

    Grafi sk formgiving: Capella Media AS

    Forlagsredaktr: Carl Johan Hatteland

    Trykking/innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia 2010

    Utgave 1

    Opplag 3

    ISBN 978-82-02-26709-4

    www.cappelendamm.no

    http://globus.cappelendamm.no

    01_Globus7SamfunnElev.indd 2 05.03.2009 13:29:54

  • InnholdSAMFUNNSKUNNSKAP

    1 Identitet og kultur ................................................... 4

    2 Rusmidler ................................................................18

    3 Internasjonalt samarbeid ....................................32

    HISTORIE

    4 Renessanse og opplysningstid .............................52

    5 Oppdagelsesreiser og kulturmter ...................78

    6 Svartedauden forandret Norge ........................108

    7 Danmark og Norge i union 15371814 .........126

    8 Kildene forteller historikeren i arbeid ........152

    GEOGRAFI

    9 Jorda vi bor p ......................................................162

    10 Natur og landskap ...............................................170

    11 Bosetting, fl ytting og fl ukt ..................................182

    12 Likheter og forskjeller p jorda ........................198

    13 Verdensdelene og utvalgte land ........................212

    Stikkordregister ..........................................................268

    01_Globus7SamfunnElev.indd 3 05.03.2009 13:29:54

  • 4I dette kapitlet skal du lre hva vi mener med identitet hva som er med p forme vr

    identitet hva vi mener med kultur hvordan kultur kan forandre seg

    Identitet og kultur

    1

    Tenke sjl og mene. Mtte st for det du saIkke vri deg unna, ikke vre likegladIkke late som du ikke mente det du saIkke si som andreDu m tenke sjlTrond Viggo Torgersen

    01_Globus7SamfunnElev.indd 4 05.03.2009 13:29:58

  • 5Identitet og kultur

    Hvordan blir vi akkurat slik som vi blir? Dette sprsmlet er det mange som undrer seg over. Det er ikke noe enkelt svar p det, men vi vet noe. Vi har med oss en arv fra foreldrene vre, noe som ligger bestemt i oss, og som er med p gjre oss til akkurat den vi er. Men andre forhold, miljet rundt oss, er ogs viktige. Det har blant annet mye si hvordan vi mter og har det sammen med andre mennesker. Kulturen vr vre verdier, vaner og kunnskaper er ogs med p gjre oss til akkurat den vi er.

    Identitet

    Alle mennesker har noe som gjr dem til akkurat den

    personen de er. De har noen trekk eller kjennetegn som

    gjr at de er forskjellige fra alle andre. Dette kaller vi et

    menneskes identitet. Alle har sin egen identitet, det fi ns

    ingen mennesker som er helt like.

    ha en egen identitet vil si

    kjenne seg selv og vite hva

    man str for. For at vi skal

    danne vr egen identitet, m

    vi lre skille mellom det

    som er oss selv, og det som er

    rundt oss. Andre mennesker

    har flelser, tanker og

    meninger som er forskjellige

    fra vre egne. De har sin egen

    identitet.

    Alle mennesker har sin egen identitet. Det betyr at hver person er helt spesiell.

    Identitet handler om hvordan du forstr deg selv.

    01_Globus7SamfunnElev.indd 5 05.03.2009 13:30:09

  • 6

    Hvordan identitet formes

    Det er mange forhold som er med p forme et

    menneskes identitet. Et av forholdene er arven vi har

    med fra foreldrene vre det som ligger bestemt i oss

    fra fr vi ble fdt. Milj er et annet viktig forhold som

    er med p forme identiteten vr. Med milj mener vi

    det som skjer nr vi mter andre mennesker og tar del i

    samfunnet rundt oss.

    I de frste leverene er familien aller viktigst for oss.

    Familien skal gi oss mat, klr og omsorg, og lre oss hva

    som er viktig nr vi skal ut i verden. Dette er de frste

    opplevelsene som er med p forme vr identitet.

    Etter hvert treffer vi fl ere mennesker og opplever

    andre ting. Nabolaget, hjemstedet vrt, lek med

    andre barn, samvr med voksne, barnehage, skole og

    fritidsaktiviteter er noen eksempler p opplevelser som

    Familien og andre vi mter, er med p forme identiteten vr.

    Bde arv og milj former identiteten vr.

    Identiteten formes nr vi deltar i samfunnet rundt oss.

    01_Globus7SamfunnElev.indd 6 05.03.2009 13:30:15

  • 7

    Identitet og kultur

    Identiteten vr formes og utvikles hele livet.

    er med p forme identiteten vr nr vi blir eldre. Vi

    lrer at vi har noe som gjr oss lik de andre rundt oss,

    og noe som er forskjellig. Vi fler oss ganske like noen

    av dem vi mter, og vi fler oss veldig forskjellige fra

    andre. Vi fi nner grupper av mennesker som vi hrer

    sammen med. Slik lrer vi stadig mer om hvem vi er.

    Identiteten vr formes og utvikles hele livet.

    Ungdomstiden

    Et menneske m gjre valg i mange situasjoner hele

    livet. Noen velger synge i kor, andre gr langrenn.

    Noen gr i kirken, andre gjr ikke det. Noen kjper

    dyre klr, andre bruker lite penger p klr. Noen

    velger utdanne seg til snekker, andre utdanner seg til

    sykepleier. De valgene vi gjr, former identiteten vr og

    legger grunnlaget for valg vi skal gjre seinere.

    I ungdomstiden er det vanlig frigjre seg mer fra

    familien sin. Mange protesterer p det foreldrene sier,

    og er kritiske til deres synspunkter. Ungdom vil gjre

    egne valg, danne egne meninger og skape sitt eget liv.

    Dette er ndvendig for fi nne ut hvem man er, og

    skape seg sin egen identitet.

    Valg vi gjr, former identiteten vr.

    Ungdom frigjr seg mer fra familien sin. De vil skape sin egen identitet.

    Vi m gjre egne valg for finne ut hvem vi er.

    01_Globus7SamfunnElev.indd 7 05.03.2009 13:30:23

  • 8Seksuell identitet

    En del av et menneskes identitet handler om forelskelse,

    kjrlighet og seksualitet. Forelskelser er en del av

    ungdomstiden. De gjr inntrykk p oss fordi det er s

    sterke flelser som settes i sving. Hvis forelskelsen blir

    gjengjeldt, kan man fle seg nesten beruset av lykke.

    Hvis det motsatte er tilfellet, kan livet kjennes fryktelig

    trist og grtt. Du kan bli sret fordi noen andre tar

    den du er forelsket i, men du kan ogs vre den som

    srer en annens flelser p denne mten. En del av

    veien mot bli voksen er gjennomleve forelskelser og

    skuffelser i ungdommen. P den mten lrer du deg

    selv og dine egne flelser kjenne og fi nner ut enda

    mer om hvem du er.

    De fl este mennesker blir forelsket i personer av motsatt

    kjnn. Det kaller vi vre heterofi l. Noen blir forelsket

    i personer av samme kjnn, og det kaller vi vre

    homofi l. Lesbisk er et ord vi bruker om homofi le

    kvinner.

    Identiteten vr handler ogs om kjrlighet og seksualitet.

    De som blir forelsket i personer av motsatt kjnn, er heterofi le.

    01_Globus7SamfunnElev.indd 8 05.03.2009 13:30:27

  • Visste du at...........

    ............

    9

    Identitet og kultur

    Homofi le kan gifte seg i kirken i Nederland, Belgia, Spania, Canada og Sr-Afrika.

    I Norge vedtok Stortinget i 2008 en felles ekteskapslov som gir homofi le de samme rettighetene som heterofi le.

    Det kan vre vanskelig for dem som fi nner ut at de er

    homofi le. Mange tenker at de skal stifte familie nr de

    blir voksne. Disse tankene blir en del av deres identitet.

    oppdage at man er homofi l, gjr at man m tenke

    gjennom mange ting p nytt. Det kan bety mye for

    hvordan man forstr seg selv og sin egen identitet.

    Samliv og familie

    Den seksuelle identiteten vr fr betydning for livet vrt

    som voksne. Mange fi nner en de blir glad i, og som de

    nsker leve sammen med. Det gjelder bde heterofi le

    og homofi le.

    Voksne mennesker som nsker leve sammen, kan

    innrette seg p forskjellige mter. Noen velger vre

    samboere, andre velger gifte seg i kirken eller gifte

    seg borgerlig.

    I dag kan homofi le og lesbiske par inng partnerskap.

    Det er nesten det samme som et gifterml, men det

    er litt ulike regler for heterofi le ekteskap og homofi le

    partnerskap. Homofi le har til n ikke hatt lov til gifte

    seg i kirken. Det pgr en diskusjon om dette fordi mange

    mener at ogs homofi le skal ha rett til bli viet i kirken.

    Familier kan vre ulike p mange mter, men

    familier har ogs mange likheter. Noen oppgaver

    er viktige i alle familier uansett hvordan de er satt

    sammen. De fl este familier bestr av voksne og

    Wenche Lowzow og Karen- Christine Kim Friele