Globus Samfunnsfag 7 Elevbok

GLOBUS 7

Ivar Libæk

Trude Mathiesen

Rolf Mikkelsen

Øivind Stenersen

SAMFUNNSFAGElevbok • Bokmål

Ny utgave

01_Globus7SamfunnElev.indd 1 05.03.2009 13:29:51

© CAPPELEN DAMM AS, 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom

avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er lagd til

bruk på grunnskolens barnetrinn.

Hovedillustratører: Dag Frognes

Kartillustrasjoner: John Arne Eidsmo

Omslagsfoto: Scanpix/Corbis (øverst), Scanpix/Corbis/Yann Arthus-Bertrand

(midten/nederst)

Omslagsdesign: Mia Wang-Norderud

Grafi sk formgiving: Capella Media AS

Forlagsredaktør: Carl Johan Hatteland

Trykking/innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia 2010

Utgave 1

Opplag 3

ISBN 978-82-02-26709-4

www.cappelendamm.no

http://globus.cappelendamm.no


InnholdSAMFUNNSKUNNSKAP

1 Identitet og kultur ................................................... 4

2 Rusmidler ................................................................18

3 Internasjonalt samarbeid ....................................32

HISTORIE

4 Renessanse og opplysningstid .............................52

5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter ...................78

6 Svartedauden forandret Norge ........................108

7 Danmark og Norge i union 1537–1814 .........126

8 Kildene forteller – historikeren i arbeid ........152

GEOGRAFI

9 Jorda vi bor på ......................................................162

10 Natur og landskap ...............................................170

11 Bosetting, fl ytting og fl ukt ..................................182

12 Likheter og forskjeller på jorda ........................198

13 Verdensdelene og utvalgte land ........................212

Stikkordregister ..........................................................268


4

I dette kapitlet skal du lære• hva vi mener med identitet• hva som er med på å forme vår

identitet• hva vi mener med kultur• hvordan kultur kan forandre seg

Identitet og kultur

1

Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du saIkke vri deg unna, ikke være likegladIkke late som du ikke mente det du saIkke si som andreDu må tenke sjælTrond Viggo Torgersen

”

”


5

Identitet og kultur

Hvordan blir vi akkurat slik som vi blir? Dette spørsmålet er det mange som undrer seg over. Det er ikke noe enkelt svar på det, men vi vet noe. Vi har med oss en arv fra foreldrene våre, noe som ligger bestemt i oss, og som er med på å gjøre oss til akkurat den vi er. Men andre forhold, miljøet rundt oss, er også viktige. Det har blant annet mye å si hvordan vi møter og har det sammen med andre mennesker. Kulturen vår – våre verdier, vaner og kunnskaper – er også med på å gjøre oss til akkurat den vi er.

Identitet

Alle mennesker har noe som gjør dem til akkurat den

personen de er. De har noen trekk eller kjennetegn som

gjør at de er forskjellige fra alle andre. Dette kaller vi et

menneskes identitet. Alle har sin egen identitet, det fi ns

ingen mennesker som er helt like.

Å ha en egen identitet vil si

å kjenne seg selv og vite hva

man står for. For at vi skal

danne vår egen identitet, må

vi lære å skille mellom det

som er oss selv, og det som er

rundt oss. Andre mennesker

har følelser, tanker og

meninger som er forskjellige

fra våre egne. De har sin egen

identitet.

Alle mennesker har sin egen identitet. Det betyr at hver person er helt spesiell.

Identitet handler om hvordan du forstår deg selv.


6

Hvordan identitet formes

Det er mange forhold som er med på å forme et

menneskes identitet. Et av forholdene er arven vi har

med fra foreldrene våre – det som ligger bestemt i oss

fra før vi ble født. Miljø er et annet viktig forhold som

er med på å forme identiteten vår. Med miljø mener vi

det som skjer når vi møter andre mennesker og tar del i

samfunnet rundt oss.

I de første leveårene er familien aller viktigst for oss.

Familien skal gi oss mat, klær og omsorg, og lære oss hva

som er viktig når vi skal ut i verden. Dette er de første

opplevelsene som er med på å forme vår identitet.

Etter hvert treffer vi fl ere mennesker og opplever

andre ting. Nabolaget, hjemstedet vårt, lek med

andre barn, samvær med voksne, barnehage, skole og

fritidsaktiviteter er noen eksempler på opplevelser som

Familien og andre vi møter, er med på å forme identiteten vår.

Både arv og miljø former identiteten vår.

Identiteten formes når vi deltar i samfunnet rundt oss.


7

Identitet og kultur

Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

er med på å forme identiteten vår når vi blir eldre. Vi

lærer at vi har noe som gjør oss lik de andre rundt oss,

og noe som er forskjellig. Vi føler oss ganske like noen

av dem vi møter, og vi føler oss veldig forskjellige fra

andre. Vi fi nner grupper av mennesker som vi hører

sammen med. Slik lærer vi stadig mer om hvem vi er.

Identiteten vår formes og utvikles hele livet.

Ungdomstiden

Et menneske må gjøre valg i mange situasjoner – hele

livet. Noen velger å synge i kor, andre går langrenn.

Noen går i kirken, andre gjør ikke det. Noen kjøper

dyre klær, andre bruker lite penger på klær. Noen

velger å utdanne seg til snekker, andre utdanner seg til

sykepleier. De valgene vi gjør, former identiteten vår og

legger grunnlaget for valg vi skal gjøre seinere.

I ungdomstiden er det vanlig å frigjøre seg mer fra

familien sin. Mange protesterer på det foreldrene sier,

og er kritiske til deres synspunkter. Ungdom vil gjøre

egne valg, danne egne meninger og skape sitt eget liv.

Dette er nødvendig for å fi nne ut hvem man er, og å

skape seg sin egen identitet.

Valg vi gjør, former identiteten vår.

Ungdom frigjør seg mer fra familien sin. De vil skape sin egen identitet.

Vi må gjøre egne valg for å finne ut hvem vi er.


8

Seksuell identitet

En del av et menneskes identitet handler om forelskelse,

kjærlighet og seksualitet. Forelskelser er en del av

ungdomstiden. De gjør inntrykk på oss fordi det er så

sterke følelser som settes i sving. Hvis forelskelsen blir

gjengjeldt, kan man føle seg nesten beruset av lykke.

Hvis det motsatte er tilfellet, kan livet kjennes fryktelig

trist og grått. Du kan bli såret fordi noen andre «tar»

den du er forelsket i, men du kan også være den som

sårer en annens følelser på denne måten. En del av

veien mot å bli voksen er å gjennomleve forelskelser og

skuffelser i ungdommen. På den måten lærer du deg

selv og dine egne følelser å kjenne og fi nner ut enda

mer om hvem du er.

De fl este mennesker blir forelsket i personer av motsatt

kjønn. Det kaller vi å være heterofi l. Noen blir forelsket

i personer av samme kjønn, og det kaller vi å være

homofi l. Lesbisk er et ord vi bruker om homofi le

kvinner.

Identiteten vår handler også om kjærlighet og seksualitet.

De som blir forelsket i personer av motsatt kjønn, er heterofi le.


Visste du at................

.......

9

Identitet og kultur

• Homofi le kan gifte seg i kirken i Nederland, Belgia, Spania, Canada og Sør-Afrika.

• I Norge vedtok Stortinget i 2008 en felles ekteskapslov som gir homofi le de samme rettighetene som heterofi le.

Det kan være vanskelig for dem som fi nner ut at de er

homofi le. Mange tenker at de skal stifte familie når de

blir voksne. Disse tankene blir en del av deres identitet.

Å oppdage at man er homofi l, gjør at man må tenke

gjennom mange ting på nytt. Det kan bety mye for

hvordan man forstår seg selv og sin egen identitet.

Samliv og familie

Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt

som voksne. Mange fi nner en de blir glad i, og som de

ønsker å leve sammen med. Det gjelder både heterofi le

og homofi le.

Voksne mennesker som ønsker å leve sammen, kan

innrette seg på forskjellige måter. Noen velger å være

samboere, andre velger å gifte seg i kirken eller å gifte

seg borgerlig.

I dag kan homofi le og lesbiske par inngå partnerskap.

Det er nesten det samme som et giftermål, men det

er litt ulike regler for heterofi le ekteskap og homofi le

partnerskap. Homofi le har til nå ikke hatt lov til å gifte

seg i kirken. Det pågår en diskusjon om dette fordi mange

mener at også homofi le skal ha rett til å bli viet i kirken.

Familier kan være ulike på mange måter, men

familier har også mange likheter. Noen oppgaver

er viktige i alle familier uansett hvordan de er satt

sammen. De fl este familier består av voksne og

Wenche Lowzow og Karen- Christine «Kim» Friele var de første kvinnene i Norge som inngikk partnerskap. Det skjedde i 1993.

De som blir forelsket i personer av samme kjønn, er homofi le.

Den seksuelle identiteten vår får betydning for livet vårt som voksne.

Homofi le kan inngå partnerskap.


10

barn, og barneoppdragelse er en av disse viktige

familieoppgavene.

Til nå har ikke homofi le par fått lov til å adoptere

barn, men denne saken blir også diskutert mye. Noen

barn vokser likevel opp med homofi le foreldre. Det

hender at folk lever i et heterofi lt forhold og får barn,

og at de siden oppdager at de er homofi le.

Kultur

Alle samfunn har sin kultur. Kultur er noe som

mennesker har skapt. Kultur er ikke medfødt; det er noe

vi lærer når vi vokser opp i et samfunn. Kultur består

av verdier, vaner og kunnskaper. Med verdier mener vi

at folk innen en kultur har ganske like oppfatninger av

hva som er riktig og galt. Med vaner mener vi at folk

innen en kultur har ganske lik oppfatning av hvordan

de pleier å gjøre ting, og hvordan det er best å gjøre

dem. En del kunnskap er også felles i en kultur.

Folk innen samme kultur har ofte ganske lik oppfatning

av hva som er viktig å vite og lære.

Barn lærer å kjenne samfunnets kultur av dem som

er eldre. Når foreldre oppdrar barna sine, lærer de

dem mye om kulturen i det samfunnet de vokser opp

i. De verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp

med, fester seg veldig godt i oss og blir en del av vår

identitet. Hvis vi fl ytter til et annet land med en annen

kultur, glemmer vi ikke kulturen vi hadde med oss fra

hjemlandet vårt.

Vi sa at kultur handler om verdier, vaner og

kunnskaper. Det er ganske mye som hører inn

under disse tre ordene. Når vi snakker om kultur i

Alle samfunn har sin egen kultur.

Kultur består av verdier, vaner og kunnskaper.

Barn lærer samfunnets kultur av de eldre.

Verdier, vaner og kunnskaper vi har felles, blir en del av identiteten vår.


11

Fakta om.....................

.......

Identitet og kultur

dagliglivet, tenker vi ofte på matvaner, klær, musikk,

teater, litteratur, sport, normer, lover, språk, religion,

tradisjoner, ritualer, byggeskikk, viktige personer,

barneoppdragelse og utdanning. Dette er noen

eksempler på hva som hører inn under ordet kultur.

Noen eksempler på kultur er musikk, klær, mat og litteratur.

Nordmenn i AmerikaDen 4. juli 1825 la et skip fra kai i Stavanger. Om bord var det 52 passasjerer. 9. oktober la skipet til kai i New York. Dette var de første nordmennene som utvandret til Amerika. 40 år seinere hadde nesten 78 000 nordmenn gjort det samme. De fl este av disse var fra fjordene i Vest-Norge og fra fjellbygdene i Øst-Norge. Etter hvert dro fl ere og fl ere, og til sammen regner vi med at 900 000 nordmenn utvandret til Amerika. I Europa var det bare Irland som hadde større utvandring enn Norge. I dag bor det mer enn 4,5 millioner statsborgere i USA som har norsk opprinnelse. Vi sier at de er norskamerikanere. Minnesota og Nord-Dakota er de stedene som har fl est norskamerikanere. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mer enn 1 million amerikanere norsk som førstespråk, og det var mange norskspråklige aviser i USA. I mer enn 3000 kirker var norsk det eneste språket i

gudstjenesten. I dag snakker omtrent 80 000 amerikanere norsk hjemme.

16. januar 1895 ble foreningen Sons of Norway stiftet. Foreningen skulle virke som et forsikringsselskap for medlemmene i vanskelige tider, men skulle også bevare og fremme norsk kultur i det amerikanske samfunnet. Sons of Norway er i dag den største norske foreningen utenfor Norge. De arrangerer blant annet leirskoler der barn kan lære norsk og lære om norsk kultur gjennom lek, vennskap og ulike aktiviteter. De arrangerer også skikonkurranser, norsk høstfest og mye mer.


Visste du at................

.......

12

• I Kina betyr smatting og slurping mens du spiser at du setter pris på måltidet. Etterpå kan du rape tilfreds.

• I mange europeiske land takker man ikke for maten, men ønsker heller godt måltid.

• Det er ikke vanlig å håndhilse i mange latinske land. Man gir heller et kyss på kinnet.

• Det er ikke vanlig å være dus med lærere i for eksempel Frankrike.

Kultur i ulike land Vi har ulike ritualer når vi begraver våre døde. Dette bildet er fra India.

I dagens samfunn møter vi mange ulike kulturer. Det gjør at vi møter mennes-ker med andre klesdrakter og andre matvaner. Dette bildet er fra Oslo.

Vi organiserer måltider på forskjellige måter. Dette bildet er fra Etiopia.


13

Identitet og kultur

Vi har ulike oppfatninger om hva teater er. Bildet til venstre er fra Peking- operaen, og bildet til høyre er fra en forestilling på et teater i Oslo.

Vi har ulike måter å feire høytider og andre fest-dager på. I Brasil har de et årlig karneval, og i Norge går vi i tog for å feire vår nasjonaldag.


14

Kultur til ulike tider

Etter som tiden går, forandrer samfunnet seg. Det gjør

at kulturen også forandrer seg over tid. De klærne vi

bruker i dag, var ikke vanlige å bruke for hundre år

siden. Barn leker andre leker i dag enn for hundre år

siden. Dette er eksempler som viser at kulturen i et

samfunn endrer seg med årene.

Kulturen forandrer seg med tiden.

Bildene viser to familie-situasjoner. Det ene bil-det er fra ca. 1920. Det andre er fra 2005.


15

Identitet og kultur

Påvirkning fra andre kulturer

I vår tid er det mange som reiser til utlandet og

opplever andre kulturer. Det kommer folk fra andre

land og bosetter seg i Norge, og vi får innblikk i andre

kulturer gjennom media. Dette gjør at vi blir påvirket

av andre kulturer. Ting som tidligere tilhørte en annen

kultur, kan etter hvert bli en del av vår kultur.

Vi blir påvirket av andre kulturer.

Varene i en butikkhylle viser at vi blir påvirket av forskjellige kulturer.


Visste du at................

.......

16

• I Norge tenker vi ofte på ungdom som tenåringer (13–19 år), og at ungdomstiden er tiden mellom barn og voksen.

• FN defi nerer ungdom som mennesker mellom 15 og 24 år, selv om barnerettighetene gjelder til du er 18 år.

• Ca. hvert femte menneske i verden er ungdom.

• Ca. 60 % av verdens ungdom bor i Asia.

Ungdomskultur

I dag ser vi på ungdom som en egen gruppe i

samfunnet. Tidligere var man barn til man ble

konfi rmert. Etter det ble man regnet som voksen og

måtte ut i arbeid.

For omtrent seksti år siden begynte man å regne

ungdom som en egen gruppe. Folk fi kk mer penger og

hadde råd til å la barna få lengre utdanning. Ungdom

fi kk mer tid sammen med andre på sin egen alder fordi

de ikke trengte å arbeide slik som før. Dette gjorde at

det utviklet seg en egen ungdomskultur.

I dag fi ns det ikke én, men mange ulike

ungdomskulturer. Ungdom søker sammen i grupper

med andre som har samme interesser og samme syn på

mange ting. I ulike ungdomsgrupper kan

kulturen være ganske forskjellig.

Ungdom er en gruppe i samfunnet.

Det fi ns ulike ungdomskulturer.


17

Identitet og kultur

1 Hva mener vi med et menneskes identitet?

2 Forklar ordene arv og miljø.

3 Hvem er de første som er med på å forme vår identitet?

4 Hva mener vi med seksuell identitet?

5 Hvordan lærer barn samfunnets kultur?

6 Nevn fem eksempler på hva vi mener med kultur i dagliglivet.

7 Hvorfor fantes det ikke en egen ungdomskultur tidligere?

8 Skriv en faktatekst om hva som former et menneskes identitet.

9 Beskriv din egen identitet. Fortell, skriv dikt eller tegn.

10 Rollespill: Lag en situasjon som viser at ungdom vil løsrive seg fra familien sin.

11 Lag en plakat med tekst og bilder. Den skal vise noen av valgene ungdom må ta, og som får betydning for identiteten.

12 Diskuter eller lag rollespill: Hvordan tror dere det er å oppdage at man er homofi l? Hvilke reaksjoner kan man møte i samfunnet?

13 Hva forbinder du med norsk kultur? Lag en bildepresentasjon. Bruk gjerne stikkordene på s. 11 som utgangspunkt.

14 Lag en bildepresentasjon som viser ulike ungdomskulturer.

15 Gå inn på http://globus.cappelen.no. Løs oppgavene til dette kapitlet.

16 Forklar hva vi mener med setningen: «Vår seksuelle identitet får betydning for vårt liv som voksne.»

17 Skriv et dikt om forelskelse.

18 Intervju: Kultur i forandring. Intervju med en eldre person.

19 Lag en presentasjon av en kultur fra et annet land.

Oppgaver


18

I dette kapitlet skal du lære• hva rus, rusmidler og avhengighet er• hvilke rusmidler som fi ns• hvilke skadevirkninger rusmidler kan ha• forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler• forskjellen på bruk og misbruk av

rusmidler

2 R usmidlerIkkje så godtsom dei seier erøl for manne-ætt.Di meir du drikk,di mindre vitmun du i hausen hava.Fra Håvamål

”

”

Bilde av kombinertløpere under hopprennet i vinter-OL i Oslo i 1952.


19

Rusmidler

Det fi ns ulike rusmidler, både lovlige og ulovlige. Med rusmidler mener vi tobakk, alkohol og narkotika. De inneholder stoffer som kan være skadelige for kroppen, og stoffer som kan påvirke kroppen slik at vi blir avhengige av dem. Det er forskjell på bruk og misbruk av rusmidler. Misbruk av rusmidler fører til skader på mennesker og er dyrt for samfunnet.

Rus, rusmidler og avhengighet

Å være ruset betyr at man er i en stemning der man

føler seg oppløftet. Det er stoffer i hjernen som gjør at

vi får denne spesielle følelsen. Det fi ns både positive

og negative former for rus. Spesielle opplevelser kan

gi oss en følelse av å være i en rus. Musikk, fl ott natur,

fallskjermhopping og samvær med mennesker og dyr

er eksempler som kan gi slike opplevelser. Men rus

kan også framkalles ved hjelp av kjemiske eller giftige

stoffer. Når vi snakker om rusmidler til daglig, er det

oftest disse rusgiftene vi mener. Tobakk, alkohol og

narkotika blir regnet som rusgifter. Felles for dem er

at de inneholder stoffer som påvirker kroppen vår på

ulike måter. Å være avhengig betyr at kroppen gir sterke

signaler om at den vil ha stoffet.

Tobakk

Tobakk kommer fra tobakksplanten. Bladene på

tobakksplanten blir tørket og malt opp for å lage ulike

tobakksprodukter. Sigaretter, sigarer og snus er framstilt

av tobakk.

Det fi ns både positive og negative former for rus.

Tobakk, alkohol og narkotika er rusgifter.

Sigaretter, sigarer og snus er framstilt av tobakk.


20

Røyk

Det har lenge vært kjent at tobakksrøyk er skadelig

for helsen, men i dag vet vi enda mer om det enn vi

gjorde tidligere. Likevel er det mange som røyker. I

2006 røykte omtrent én av fi re voksne mennesker i

Norge hver dag. Blant unge mellom 16 og 24 år var det

omtrent én av fem som røykte daglig i 2006.

I tobakksrøyk fi ns det omtrent 4000 ulike stoffer.

Mange av stoffene kan gi helseskader. Tobakk inneholder

blant annet en sterk gift som heter nikotin. Første

gangen man røyker, kan man bli svimmel, kvalm og få

brekninger. Det er fordi kroppen reagerer mot giften.

Hvis man fortsetter å røyke, venner kroppen seg til

nikotinen, og man blir fort avhengig av det. Å være

avhengig av noe betyr at man føler at man må ha det. De

Tobakk inneholder mange stoffer som er skadelige for kroppen.

Tobakk inneholder en sterk gift som heter nikotin.

Nikotin er en gift som gjør at vi kan bli avhengige av tobakk.

Tobakksbonde fra Cuba.


Fakta om.....................

.......

21

Rusmidler

som har blitt avhengige, syns ofte det er vanskelig å slutte.

Avhengigheten er ofte sterkere enn fornuften. Mange

røykere sier: «Det letteste hadde vært å la være å begynne.»

Tobakksrøyk inneholder også andre stoffer enn

nikotin som er skadelige for kroppen, blant annet tjære

og CO2. Omtrent 40 av stoffene som fi ns i tobakk, kan

føre til at en som røyker, lettere får kreft.

Passiv røyking

Passiv røyking betyr at man puster inn luft som er

forurenset av tobakksrøyk. En som blir utsatt for passiv

røyking, kan få i seg mange av de samme skadelige

stoffene som den som røyker, og passiv røyking kan

føre til mange av de samme helseskadene som røyking.

Dessuten syns mange at passiv røyking er ubehagelig.

Noen får sår hals, irriterte øyne, hodepine eller syns det

er tungt å puste. Passiv røyking er særlig skadelig for små

barn. Røyken gjør at lungene deres fungerer dårligere, og

de kan lettere bli syke.

Når man røyker, får man• dårligere lungekapasitet (kondis)• lettere infeksjoner i luftveiene• mindre pen hud• misfarging av tennene• vond lukt av hår, hud og klær• dårlig ånde• nedsatt evne til lukt og smak

Når man har røykt lenge, har man økt risiko for å få• bronkitt• lungekreft• strupekreft• hjerteinfarkt• hjerneslag• lungesykdommen KOLS

Helseskader ved røyking

Passiv røyking betyr å puste inn andres røyk.

Passiv røyking er skadelig, spesielt for små barn.


22

Snus

Snus er lagd av fi nmalt tobakk og inneholder både

nikotin og mange andre helseskadelige stoffer.

Nikotinen i snusen blir tatt opp i blodet gjennom

slimhinnene i munnen og ført rundt i kroppen. Når

man snuser, får man i seg mer nikotin enn det er i en

sigarett.

De som bruker snus, legger det oftest i en klump

under overleppa. Tennene kan bli misfarget av snus, og

tannkjøttet trekker seg tilbake slik at man lettere kan

få hull i tennene. Kjøttet i munnhulen blir ofte rødt og

irritert, og etter hvert kan det bli rynkete og gulbrunt

og få sår og sprekker.

De som bruker snus, har større sjanse for å skade

muskler og skjelett, spesielt når de trener. Det tar også

lengre tid å bli bra hvis man har blitt skadet, fordi

snusen virker slik at musklene får mindre blod enn de

trenger.

Omtrent én av tjue voksne bruker snus, og

fl esteparten av dem er unge menn.

Snus er lagd av tobakk og inneholder nikotin.

Snus er vane-dannende og skadelig for helsa.

Det blir lagd bokser som ser ut slik at jenter skal bli fristet til å kjøpe snus.


2323

Rusmidler

Hva sier norsk lov?

Tobakk er et lovlig rusmiddel, men sykdommer og

skader som folk får på grunn av tobakksbruk, koster

samfunnet mange penger hvert år. Det beste er at

folk holder seg friske og sunne. Derfor har Stortinget

vedtatt fl ere lover som handler om tobakk. Dette er de

viktigste:

• Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.

• Det er forbudt å selge tobakk fra automater.

• Det skal være røykfritt i åpne restauranter og kafeer i

kjøpesentre, kinoer, teatre og fl yplasser.

• Alle har krav på røykfri kantine eller røykfritt

spiserom.

• Det er forbudt å reklamere for tobakk og

tobakksprodukter.

• Alle tobakksprodukter skal merkes med en advarsel

som forteller at bruk av tobakk er

skadelig.

• På sigarettpakker skal det stå hvor

mye nikotin og tjære en sigarett

inneholder.

• Det skal ikke røykes inne i lokaler

som brukes til skole og barnehage.

Det beste er om det er røykeforbud

ute også, slik at barn oppholder seg

i helt røykfrie miljøer.

Man må være 18 år for å kjøpe tobakk.

Det er forbudt å røyke i restauranter og kafeer.

Det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter.

Tidligere var det tillatt å reklamere for tobakksprodukter.


Visste du at................

.......

24

• Tobakksplanten ble dyrket og brukt av indianerne lenge før europeerne kom til Amerika i 1492. Ordet tobakk kommer fra indianerspråket.

• Tidligere var det lov å røyke mange fl ere steder enn det er nå, for eksempel på tv, i drosjer, på arbeidsplasser og i møter.

• 8 % av kvinnelige leger og 12 % av mannlige leger røyker.

• Snus er forbudt i alle EU-land, bortsett fra i Sverige.

• Noen andre land sier også nei til snus – blant annet New Zealand, Israel, Hongkong og Australia.

Informasjon

Det blir gjort mye i samfunnet for å informere om

helseskadene ved bruk av tobakk. Målet er å få barn og

unge til å la være å røyke, og å få så mange som mulig

av dem som røyker, til å slutte.

I samfunnet får vi informasjon om at tobakk er skadelig.


25

WWW.M

ELKEVEIE

N.N

O

Med eller uten?

Julaften er helt spesiell for barn.De liker deg best uten.

Hvordan vil du feire kvelden?

passer det ikke med alkohol

En oppfordring fra Røde Kors, Blå Kors, Frelsesarmeen, Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Arbeidernes edruskapsforbund,

Actis-rusfeltets samarbeidsorgan, Rusfri, PAG-Stiftelsen, kommuner og AlkoKutt.

Rusmidler

Alkohol

Alkohol fi ns i drikkevarer som øl, vin og brennevin.

Når man drikker, blir alkoholen sugd opp i blodet

gjennom magesekk og tarmer. Blodet frakter alkoholen

videre til alle celler, og kroppen blir påvirket av

alkoholen.

Bruk og misbruk

Noen voksne er avholdsfolk. Det vil si at de ikke drikker

alkohol. Andre drikker alkohol av og til, ved spesielle

anledninger som selskaper, høytider, helger og ferier.

Noen mennesker har drukket så mye og ofte at kroppen

har blitt avhengig av alkohol. De har misbrukt alkohol

og har blitt alkoholikere.

Mange voksne drikker alkohol av og til.

Det er alkohol i øl, vin og brennevin.

Kroppen blir påvirket av alkohol.

Avholdsfolk drikker ikke alkohol.

Til bildene side 24–25: Noe informasjon skal minne oss på at det ikke alltid passer å røyke eller å drikke alkohol. Andre ganger skal informasjon få oss til å slutte å røyke eller å drikke alkohol.

Man kan bli avhengig av alkohol hvis man drikker for mye eller ofte.


Fakta om.....................

.......

26

Kroppens reaksjoner på alkoholAlkohol gjør at• sansene fungerer dårligere, og man blir

sløvere enn ellers. Synet påvirkes mest.• man reagerer langsommere enn ellers.• det blir vanskeligere å kontrollere

det man gjør, fordi alkohol påvirker muskler og bevegelser.

De som har drukket mye alkohol i lang tid, kan få

alvorlige skader i kroppens indre organer. De kan også

få problemer med jobb, familie og venner.

Det fi ns mange eksempler som viser hva misbruk av

alkohol kan føre til. Mange ulykker, slagsmål og skader

har skjedd fordi noen var fulle og ikke hadde kontroll

på det de gjorde.

Hva sier norsk lov?

Alkohol er et lovlig rusmiddel på samme måte som

tobakk. Men sykdommer og skader på grunn av

alkoholmisbruk er dyrt for samfunnet. Stortinget har

vedtatt lover som gjelder for kjøp, salg og bruk av alkohol:

• Sterkøl, vin og brennevin blir bare solgt på

Vinmonopolet.

• Man må være 18 år for å kjøpe øl og vin.

• Man må være 21 år for å kjøpe brennevin.

• Det er forbudt å kjøre bil når man er påvirket av

alkohol.

• Det er forbudt å reklamere for alkoholholdige drikker.

Man må være 18 år for å kjøpe alkohol.

Det er forbudt å kjøre bil når man har drukket alkohol.

• balansen blir dårligere enn ellers.• det blir vanskeligere å kontrollere følelser

og hva man sier.• oppførselen kan forandre seg.


Visste du at................

.......

27

Rusmidler

• Når for eksempel saft eller bær kommer i kontakt med gjærsopp, omdanner gjæren sukkeret i saft og bær til alkohol.

• I Norge har folk drukket alkohol i mer enn 2500 år.

• I vikingtiden ble mjød og øl sett på som en gudedrikk man drakk til ære for Tor og Odin.

• Brennevin har blitt brukt som medisin. Første gang vi vet at det skjedde, var da svartedauden herjet i landet i seinmiddelalderen.

• Nordmenn drikker mindre alkohol enn folk i de fl este andre europeiske land.

Ungdom og alkohol

Selv om det er 18 års aldersgrense for å få kjøpt alkohol,

vet vi at en del ungdommer starter å drikke før de er så

gamle. Ungdom i dag drikker mer enn foreldrene deres

gjorde da de var på samme alder. De siste årene er det

særlig ungdom på 15–16 år som har begynt å drikke

mer. Tidligere drakk gutter mye mer enn jenter, men nå

drikker jentene nesten like mye. Jenter tåler vanligvis

mindre alkohol enn gutter.

En del ungdom drikker alkohol før de er 18 år.


28

Narkotika

Narkotika er et felles

ord for mange ulike

stoffer eller rusmidler.

Du har sikkert hørt

navnet på noen av dem:

hasj, marihuana, kokain,

heroin, amfetamin,

ecstasy og fl ere andre.

Stoffene tas på forskjellige

måter, de røykes, sniffes

gjennom nesa, tas som

tabletter eller settes med

sprøyter. Stoffene virker

forskjellig på kroppen,

men alle er svært skadelige

og kan skape sterk

avhengighet.

Unge mennesker som bruker narkotika, kan få store

problemer med å leve et vanlig liv. Det koster mye å

skaffe seg narkotika. Mange begår forbrytelser for å få

tak i nok penger og blir dermed kriminelle. Noen dør

av overdoser. Dette er tragiske hendelser for dem det

gjelder, og et alvorlig problem for hele samfunnet vårt.

De fl este norske ungdommer kommer ikke til å

oppleve slike tragedier. Mer enn 90 % av ungdom i

Norge er mot bruk av narkotika.

Narkotika er svært skadelig for kroppen.

De fl este ungdommer bruker ikke og er mot narkotika.

Narkotika kan ødelegge livet til dem som blir avhengige.

Politiet og tollvesenet bruker ulike metoder for å stanse smugling av narkotika.


29

Visste du at................

.......

Rusmidler

Hva sier norsk lov?Alle narkotiske stoffer er forbudte ifølge norsk lov.

Det er ikke lov å oppbevare, bruke, kjøpe eller selge

narkotika. Brudd på denne loven kan straffes med bøter

eller fengsel i opp til fl ere år.

Ungdom mot narkotika

Det fi ns fl ere organisasjoner som jobber mot narkotika.

En av dem er Ungdom mot narkotika (UMN). UMN

ser på rusgifter som en trussel mot ungdom og

ungdomskultur. De vil skape et aktivt og spennende

ungdomsmiljø der ungdom engasjerer seg i aktiviteter

som gir gode opplevelser. De mener at rusgifter hindrer

de ekte opplevelsene.

Narkotika er helt forbudt ifølge norsk lov.

Det fins organisasjoner som jobber for at ungdom skal la være å bruke narkotika. UMN-prosjektet «Slå til bake» skal engasjere ungdom i arbeidet mot narkotika.

20 år et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. 57 av dem var i alderen 5–14 år.

• Blant de ulike lovbruddene somblir begått av ungdom mellom 18 og 29 år, er narkotikalovbrudd den største gruppen. De fl este av disse lovbruddene handler om å oppbevare eller bruke narkotika.

• Ordet narkotika kommer fra det latinske ordet «narcoticum», som betyr søvn.

• Det greske ordet «narke» betyr bedøvelse.• I 2006 døde 195 mennesker i Norge på

grunn av narkotikamisbruk.• I 2005 hadde ca. 2 400 ungdommer under


30

Fakta om.....................

.......

HeroinOpiumsvalmuen er en vakker plante som brukes til mange ting. Valmuefrøene vi kan ha på brød eller rundstykker, kommer fra opiumsvalmuen.

Planten blir også brukt til å produsere opium. Opium blir lagd av saften som er inni plantens frøkapsler. Opium inneholder nyttige stoffer som blant annet brukes i legemidler. Morfi n er et slikt stoff. Det er et av de viktigste smertestillende stoffene vi har. Men morfi n kan også brukes som råstoff for å lage heroin. Heroin ble første gang lagd i 1874. I en periode ble det blant annet brukt som hostemedisin for barn!

I dag vet vi at heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det er et narkotisk stoff, og derfor et ulovlig rusmiddel. Likevel blir opiumsvalmuer dyrket fl ere steder for å lage heroin. Heroinet smugles rundt om i verden, og selges til mennesker som er avhengige av det. Det fi ns mennesker som tjener masse penger på å smugle og selge heroin.

Opiumsvalmuen dyrkes og brukes til å lage heroin i Afghanistan, Pakistan, Midtøsten, Myanmar, Thailand, Vietnam, Laos og noen steder i Kina, men også i

Mexico og Colombia. Produksjon og smugling av heroin

foregår lettest der myndighetene har lite kontroll, på avsides og utilgjengelige steder, og gjerne der det er krig. Ifølge FN (2007) ble ca. 90 % av all heroin produsert i Afghanistan i 2006.

Opiumvalmue


31

Rusmidler

1 Hva mener vi med rusgifter? 2 Hva heter den giften som gjør at vi

kan bli avhengige av tobakk? 3 Hva mener vi med passiv røyking? 4 Nevn minst to eksempler på

helseskader ved røyking. 5 Hva skjer med kroppen når man

drikker alkohol? 6 Hvilke problemer kan langvarig

alkoholbruk føre til? 7 Nevn minst tre narkotiske stoffer. 8 Hva mener fl esteparten av

ungdom om narkotika? 9 Nevn en viktig forskjell på

narkotika og andre rusmidler.

10 Lag en presentasjon med bilder og tekst som viser positive rusopplevelser.

11 Lag informasjonsmateriell som skal hindre at ungdom begynner å røyke. Det kan være brosjyrer, plakater, video eller andre ting.

12 Diskuter: En 15-åring ber en 18-åring om å kjøpe røyk for seg. Hva ville du ha svart?

13 Skriv replikker og forbered rollespill: Helsesøster og skolelege informerer skoleelever om alkohol. Elevene stiller spørsmål.

14 Hvilke regler bør det være i et hjem når det gjelder ungdom og alkohol?

15 Presenter lovene som gjelder for rusmidler i Norge.

16 Forklar hva narkotikamisbruk kan føre til.


18 Undersøk prisen på en tipakning med sigaretter. Tenk deg at en som røyker ti sigaretter om dagen, slutter. Regn ut:• Hvor mange penger sparer hun

i løpet av en uke, en måned og et år?

19 Undersøk hva ulike politiske partier mener om alkoholpolitikk. Velg hvordan du presenterer resultatet.

20 Finn avisartikler som handler om ungdom og narkotika. Skriv nøkkelord, og forbered en muntlig framføring av stoffet.

21 Finn ut mer om Ungdom mot narkotika eller andre liknende organisasjoner.

Oppgaver


32

I dette kapitlet skal du lære• hva vi mener med internasjonalt samarbeid• hvordan internasjonalt samarbeid foregår• om FN og andre internasjonale organisasjoner• hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid• om internasjonalt urfolksamarbeid

3 Internasjonalt samarbeid

Du må ikke sitte trygt i ditt hjemog si: Det er sørgelig, stakkars dem!Du må ikke tåle så inderlig velden urett som ikke rammer dig selv!Jeg roper med siste pust av min stemme:Du har ikke lov til å gå der å glemme!Arnulf Øverland

”

”


33

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid handler om at land i verden samarbeider med hverandre. Norge samarbeider med mange andre land, og de samarbeider om ulike saker. Det fi ns mange organisasjoner som driver med internasjonalt samarbeid. Den største er FN, der nesten alle land i verden er medlem. Noen organisasjoner sørger for at landene i Europa samarbeider, andre jobber med samarbeid mellom de nordiske landene.

Hvorfor samarbeide?Noen saker angår et bestemt land. Andre saker er

viktige for fl ere land. Hvis en sak eller et problem

gjelder fl ere land, er det ofte en fordel at landene

samarbeider. Da er det er lettere å fi nne en løsning.

Et eksempel på dette er problemet med forurensning.

Hvis et land slipper ut mye forurensning, skaper det

problemer for fl ere land fordi de skadelige stoffene blir

ført med havstrømmer eller vinden over landegrensene.

Det er lettere å få til en løsning som er god for alle, hvis

landene samarbeider i denne saken.

Det fi ns mange eksempler på saker som angår fl ere

land: menneskerettigheter, miljøspørsmål, fattigdom, krig

og fred er noen. Internasjonalt

samarbeid foregår gjennom

organisasjoner som jobber med

ulike saker. Noen organisasjoner

jobber globalt, andre jobber

regionalt. Globalt betyr over

hele verden, regionalt betyr i et

område.

Noen saker er viktige for fl ere land.

Ofte samarbeider landene om slike viktige saker.

Internasjonalt samarbeid foregår gjennom organisasjoner som jobber med ulike saker.

Miljøkatastrofer krever ofte samarbeid over landegrensene.


Visste du at................

.......

34

FN – Forente Nasjoner

FN er en stor og viktig internasjonal organisasjon.

Med internasjonal mener vi noe som gjelder for mange

nasjoner eller land. FN blir regnet som overordnet leder

av alt internasjonalt samarbeid. 192 land i verden er

medlem i FN.

FNs viktigste oppgave er å bevare

verdensfreden. De skal jobbe for

å befri folk fra krigens lidelser

og fremme menneskerettigheter

og menneskeverd, og for å

sikre at folk får bedre levekår.

Medlemslandene må love å løse

konfl ikter ved hjelp av fredelige midler.

FN er delt i mange organisasjoner, avdelinger og råd

som har ansvar for ulike sider ved det arbeidet de driver.

FN jobber for at alle mennesker skal ha et godt liv.

FNs viktigste oppgave er å bevare verdensfreden.

FN er en viktig organisasjon for internasjonalt samarbeid.

• FN-dagen er 24. oktober hvert år. Det er til minne om den dagen FN-pakten ble underskrevet, 24. oktober 1945. Da hadde De forente nasjoner 51 medlemsland, og Norge var et av disse.

• Den første generalsekretæren i FN var fra Norge. Han het Trygve Lie. 1. januar 2007 ble Ban-Ki-moon (bildet) fra Sør-Korea FNs generalsekretær.

• Nobels fredspris for 2007 ble gitt til Al Gore og FNs klimapanel (IPCC). De fi kk prisen for arbeidet de har gjort for å informere verden om hva vi må gjøre for å ta vare på jorda.


35


Menneskerettighetene

«Alle mennesker er født frie og med samme

menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt

med fornuft og samvittighet, og bør handle mot

hverandre i brorskapets ånd.» Slik lyder artikkel 1 i

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Den

ble vedtatt i 1948 og skulle være noe som alle folkeslag

og nasjoner skulle strekke seg etter. Erklæringen

har vært viktig i arbeidet for menneskerettigheter.

Mennesker i alle land har hørt om den og vet hva

menneskerettigheter handler om.

I FN er det hovedforsamlingen som har et

særlig ansvar for saker som handler om menneske-

rettigheter. Når et land har brutt en eller fl ere av

menneskerettighetene, kan det bli tatt opp som sak i

FNs hovedforsamling. Hovedforsamlingen kan ikke

bestemme noe i slike saker, men den kan komme

med anbefalinger til medlemslandene om hva de bør

gjøre. Alle medlemslandene har representanter i FNs

hovedforsamling.

FN har lagd en erklæring om menneskerettigheter.

Alle mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene.

FNs tidligere general-sekretær, Kofi Annan, snakker til FNs general-forsamling om arbeidet med tusenårsmålene, september 2000.


36

Fakta om.....................

.......

Frihet (art. 1–5)De grunnleggende rettighetene

Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Ingen må holdes som slaver eller utsettes

for tortur. Rettighetene gjelder for alle,

uansett rase, farge, kjønn, religion eller

språk.

Rettferdighet (art. 6–11)De juridiske rettighetene

Alle er like for loven og har lik rett til

beskyttelse av loven. Alle har rett til å få

sin sak behandlet av en upartisk domstol.

Man er uskyldig inntil det motsatte er

bevist.

Trygghet (art. 12–18)De private rettighetene

Rett til statsborgerskap. Beskyttelse mot

inngrep i privatlivets fred. Voksne kan gifte

seg med hvem de vil, uavhengig av rase,

nasjonalitet eller religion. Familien har

krav på samfunnets beskyttelse.

Demokrati (art. 19–21)De politiske rettighetene

Menings- og ytringsfrihet. Rett til å delta i

fredelige møter og organisasjoner. Folkets

vilje skal komme til uttrykk gjennom valg.

Allmenn stemmerett, hemmelige valg.

Velferd (art. 22–25)De sosiale og økonomiske rettighetene

Rett til arbeid og fritt valg av yrke.

Rettferdige og gode arbeidsforhold.

Beskyttelse mot arbeidsløshet. Lik lønn

for likt arbeid. Rett til hvile og fritid og

ferie med lønn. Rett til en levestandard

som sikrer familien helse og velvære.

Kultur (art. 26–27)De kulturelle rettighetene

Rett til undervisning. Adgang til

yrkesopplæring og høyere utdanning. Rett

til å delta i samfunnets kulturelle liv, nyte

kunst, musikk osv.

Ansvar (art. 28–30)Alle har plikter overfor samfunnet

Man må ha respekt for andres rettigheter

og friheter. Alle må rette seg etter

moralske krav, lover og regler i et

demokratisk samfunn.

Menneskerettighetene er delt i sju grupper:


37


FNs tusenårsmål

På det første FN-toppmøtet etter tusenårsskiftet ble

verdens ledere enige om åtte mål for å få en bedre og

mer rettferdig verden. Målene kalles FNs tusenårsmål

og skal nås før 2015. Dette er første gang alle

medlemslandene i FN har blitt enige om helt konkrete

mål å jobbe mot. Målene kan nås dersom alle gjør en

innsats for å klare det.

FNs tusenårsmål handler om å utrydde fattigdom

og sult, sørge for skolegang for alle barn – både jenter

og gutter, få til at fl ere barn skal overleve, bedre

helseforholdene for gravide og fødende, minske

spredning av aids og malaria, minske forurensningen

for å ta vare på jorda og å jobbe for rettferdige regler for

internasjonal handel.

FN har vedtatt noen tusenårsmål som skal nås før 2015.

Målene handler om bedre helse, skole for alle og å utrydde fattigdom.

Mange steder må barn arbeide i stedet for å gå på skole. Dette bildet viser en gutt som samler kull. Kanskje selger han kullet slik at familien får penger, eller kanskje trenger familien kullet til matlaging.


38

UNICEF

UNICEF er en av FNs særorganisasjoner. Den kalles for

FNs barnefond og er verdens største hjelpeorganisasjon

for barn. Deres oppgave er å forsvare barns rettigheter.

De vil sikre at barn over hele verden har mulighet for å

overleve, få beskyttelse og mulighet for å utvikle seg.

UNICEF ble opprettet i 1946 for å hjelpe

krigsrammete barn etter den andre verdenskrigen.

Men arbeidet stoppet ikke der, det var mange barn som

fortsatt trengte hjelp. I 60 år har UNICEF vært med på

å redde mer enn 25 millioner barn i hele verden.

I dag er UNICEF til stede i 156 land.

Alle områder som er viktige for barns oppvekst, er

viktige arbeidsområder for UNICEF:

• barns helse og ernæring

• vaksiner

• reint vann og tilfredsstillende sanitære forhold

• kvalitetsskole for alle barn

• beskyttelse mot vold og utnytting

• beskyttelse mot hiv/aids

• beskyttelse i krisesituasjoner

UNICEF er FNs barnefond.

UNICEF forsvarer barns rettigheter.


Visste du at................

.......

39


Samarbeid om urfolks rettigheter

En annen av FNs særorganisasjoner heter ILO

(International Labour Organization). Den arbeider

spesielt med menneskerettighetene i arbeidslivet, med

barnearbeid og med urfolks rettigheter.

I 1989 vedtok ILO en konvensjon, eller avtale, om

rettighetene til urbefolkningene. Det var nødvendig for å sikre

at urbefolkningenes kultur, skikker, vaner, religion og verdier

skulle bli anerkjente og respekterte i hvert enkelt land.

Mange land jobbet sammen for å få til denne avtalen,

og Norge var et av de landene som var aktivt med i dette

arbeidet. Norge har en urbefolkning – samene – og den

norske regjeringen søkte råd hos Sametinget for å høre

deres syn mens de jobbet med disse sakene.

Her er litt av innholdet i ILOs konvensjon om urfolks

rettigheter:

• Urbefolkningen har rett til å eie landområder der de

lever, og de har rett til naturressursene der.

• De skal ha like gode muligheter til utdanning og

yrkesopplæring som resten av borgerne i landet, og de

skal ha samme rett til arbeid.

• Barn i en urbefolkning skal lære å lese og skrive

på sitt eget språk hvis det er mulig.

• De skal få kunnskap om sitt folks historie og kultur.

• Resten av samfunnet skal få informasjon om

urbefolkningen for å fjerne fordommer.

ILO er en FN-organisasjon som blant annet jobber med rettighetene til urfolk.

• Barnets rettigheter, art. 30, lyder slik: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til, sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.»

• ILO-konvensjonen skal beskytte urfolks rettigheter i de landene som har godkjent den.

Rigoberta Menchú kjemper for indianernes rettigheter i hjemlandet Guatemala i Sør-Ame-rika. I 1992 fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid for urfolks ret-tigheter. Her sitter hun sammen med en tidlige-re sametingspresident og en representant for utenriksdepartementet i Norge.


Fakta om.....................

.......

40

«Det bedrøveligste folkeslag»Ildlandet er en øygruppe på sørspissen av Sør-Amerika. Her ligger det sørligste punktet i Sør-Amerika, Kapp Horn. Klimaet på Ildlandet er stormfullt, kaldt og svært fuktig, noe som har gjort området fryktet blant sjøfolk gjennom tidene.

Ildlenderne, urbefolkningen på øyene, levde mer eller mindre nakne i temperaturer omkring frysepunktet. De levde et hardt, nesten steinaldersk liv. De drev ikke jordbruk, men spiste det naturen kunne by på av sjømat, fugl og planter. James Cook (1728–1779), en britisk oppdager, beskrev dem som det bedrøveligste av alle folkeslag, og vitenskapsmannen Charles Darwin, sies det, forsto at menneskene en gang hadde levd som ville dyr da han møtte ildlenderne. Svært mange ildlendere ble drept eller døde av sykdommer europeerne førte med seg, og de ble etter hvert blandet med den øvrige befolkningen. Rundt 1950 var det så få ildlendere igjen at de knapt kunne kalles en egen kulturell gruppe. Den siste fullblods ildlenderen, en kvinne av Ona-stammen, døde i 1999, og med henne døde det siste av språkene på Ildlandet ut.

Mursi-folket i EtiopiaI en isolert del av Etiopia i Afrika hører Mursi-folket til, totalt omkring seks–ti tusen mennesker. De har sitt eget språk, mursi. Få av dem snakker det offi sielle språket i Etiopia, og få kan lese og skrive. Mursi-kvinnene er kjente for leirplatene de har i leppene fra 15–16 års alderen. For å få satt den inn slås de nedre fortennene ut, og det stikkes hull i underleppen. De tar leirplaten av når de skal spise. Det sies at jo større plate kvinnen kan tåle å få satt inn, jo fl ere kuer får faren for henne når hun blir giftet bort.

Fotografiet er tatt ca. 1895, og viser Ildlendere av Ona-stammen.


41


Mursiene er nomader som fl ytter rundt med kveget sitt, men de står i fare for å bli nektet tilgang til de områdene kveget har beitet på i generasjoner. Mursiene har skrevet under (med tommelfi ngeravtrykk) på papirer de ikke forsto, sies det, der de uten betaling gir opp rettighetene til områdene. Mursienes tradisjonelle leveområder skal bli til en nasjonalpark som vil trekke turister for safari og jakt.

Nenetserne i RusslandRussland har mange urfolk som holder til i de russiskeuropeiske nordområdene. Nenetserne lever på tundraen i Nord-Russland. Det er omtrent 35 000 av dem. Som mursiene i Etiopia bor ikke nenetserne fast på ett sted, de er nomader som fl ytter dit reinsdyrene kan beite. Reindrift er fortsatt en viktig næringsvei for nenetserne, men nenetsernes tradisjonelle levesett trues i dag av olje- og gassutvinning. Midt på 1950-tallet måtte nenetsiske familier på Novaja Semlja fl ytte da myndighetene skulle starte et enormt atomprøvesprengningsprogram. Rett etter kom geologene til nenetsernes områder; de fant olje og gass, og så kom de store maskinene, beltekjøretøyer, boretårn og arbeidere. Jakten på olje og gass ødelegger stadig større beiteområder, og når industrien fl ytter seg til nye områder, ligger det alltid jernskrap, rustent utstyr og søppel igjen. Både militær aktivitet og industri har forurenset store områder der nenetserne bor.

Fotografi fra 2005. En nenets-gutt og familien hans på boplassen i Sibir, 3800 km nordøst for Moskva.

Fotografi fra 2000. Mursiene ser på leppeplaten som et smykke.


Visste du at................

.......

42

• De fl este muslimske land har valgt en rød halvmåne som symbol i stedet for et kors. Organisasjonen kalles da for Røde Halvmåne.

• I 2006 kom et symbol som skulle være helt nøytralt. Symbolet er en krystall,

og organisasjonene kalles da for Røde Krystall.

• Henry Dunant var den første som fi kk Nobels fredspris.

• Røde Kors har fått Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Røde KorsI 1859 var Frankrike og Sardinia i krig med Østerrike.

En sveitser som het Henry Dunant, organiserte

hjelpearbeidet for å ta seg av de sårete, uansett hvilken

nasjon de var fra. Siden kom han på tanken om å lage

frivillige hjelpeforeninger. Dette var begynnelsen på det

som nå heter Røde Kors, og Henry Dunant regnes som

stifteren av organisasjonen.

Røde Kors har et valgspråk, «Per humanitatem

ad pacem». På norsk betyr det «gjennom

medmenneskelighet til fred». Arbeidet deres handler

nettopp om å beskytte menneskers liv og rettigheter

Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon.

Bilde fra matutdeling i Kibera-slummen i Nairobi, Kenya, januar 2008.


43


og på den måten arbeide for fred i hele verden. En stor

del av arbeidet til Røde Kors er å yte nødhjelp, både i

krigssituasjoner og ved naturkatastrofer.

Røde Kors har foreninger i 175 land og har omtrent

100 millioner medlemmer. Det er verdens største

humanitære organisasjon. Røde Kors er politisk og

religiøst uavhengig. Det betyr at de ikke velger side i

en konfl ikt. De hjelper alle mennesker. Røde Kors kan

sende bilene og medarbeiderne sine inn i et område

som er rammet av krig, fordi alle vet at Røde Kors er en

nøytral organisasjon.

Røde Kors gir nødhjelp i krig og ved naturkatastrofer.

Røde Kors er politisk og religiøst uavhengig.


Utviklingssamarbeid 2007

Andre samarbeidslandHovedsamarbeidsland

Guatemala

Mali

Nigeria

AngolaZambia

Sør-Afrika

MalawiMadagaskar

Sri Lanka

Øst-Timor

TanzaniaKenya

Vietnam

I n d o n e s i a

Kina

PakistanNepal

Bangladesh

Afghanistan

UgandaEtiopia

EritreaSudan

Mosambik

Detpalestinske

området

Nicaragua

Fakta om.....................

.......

44

Norsk bistandNorge bidrar med hjelp til utvikling i fattige deler av verden. I 2006 ga Norge 18,9 milliarder, og i 2007 gav den norske regjeringen nesten 21 milliarder kroner til utviklingssamarbeid og nødhjelp. En stor del av de pengene som går til å hjelpe fattige land, går gjennom FN-organisasjonene. En slik organisasjon er Verdensbanken. Den skal bekjempe fattigdom gjennom å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland. I Verdensbanken kan utviklingsland søke om å låne penger til prosjekter som skal bedre velstanden til befolkningen i landet.

Norge har også en egen organisasjon, NORAD, som arbeider med utviklingshjelp. NORAD er en del av

det norske utenriksdepartementet og fordeler blant annet penger til utviklingsprosjekter i mange land. NORAD har selv folk som arbeider for seg, men mye av pengene til utviklingshjelp deles ut til organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og andre organisasjoner som driver utviklings- og nødhjelpsprosjekter i ulike land.

Norge har noen hovedsamarbeidsland som utviklingshjelpen rettes spesielt mot. I 2006 fordelte NORAD penger til prosjekter i 25 land. Sju av disse landene kalles hovedsamarbeidsland, som Norge har et langsiktig utviklingssamarbeid med. Fem av dem ligger i Afrika, og to i Asia (merket med grønt på kartet).


45

ISLAND

SVERIGE

NORGE

FINLAND

DANMARKSTOR-BRITANNIA

IRLAND

FR ANKRIKE

NL.

B.

LUX.

TYSK-LAND

POLEN

TSJ.SL.

ØST.SVEITS UNGARNROMANIA

BULGARIASPANIA

PORT

UG

AL

ITALIA

HELLAS

KYPROS

A.

SERBIA

T YRKIA

MAROKKO ALGERIE TUNISIA MALTA

MA.M.

B.H.

S. K.

ESTLAND

LITAUEN

LATVIA

L.

EU og EØS 2007Medlemsland i EU

Kandidatland til EU-medlemskapEØS-land

SL.B.H.

S.K.

MA.A.

L.SloveniaKroatia

Bosnia-HercegovinaSlovakia Makedonia

M. Montenegro

Albania

Liechtenstein

RUSSLAND

UKRAINA

HVITE-RUSSLAND

MOLDOVA


EU – Den europeiske unionenI 1945 var den andre verdenskrigen over. På 30 år hadde

Europa gjennomlevd to verdenskriger. Tanken om et

samarbeid mellom landene i Europa begynte å vokse

fram. Hvis landene kunne samarbeide om en bestemt

sak, ville de bli knyttet tettere sammen. De ville bli mer

avhengige av hverandre, og da ville det ikke så lett bli

krig. Seks land innledet et samarbeid, og i 1957 ble

EF opprettet. EF står for det europeiske fellesskapet.

Siden har fl ere land kommet med, og samarbeidet har

utviklet seg videre. I 1993 ble navnet forandret til Den

europeiske unionen, eller EU som vi ofte forkorter det

til. I dag har EU 27 medlemsland.

EU jobber med samarbeid blant landene i Europa.

EU er en forkorting for Den europeiske unionen.


46

Samarbeidssaker i EU

I starten så noen for seg at Europa kunne bli et stort,

felles marked der landene lett kunne handle med

hverandre. Det koster penger å føre varer inn i et

annet land. Det kaller vi å betale toll. Tanken var at

de landene som ble medlem av et slikt felles marked,

skulle slippe å betale toll når de fraktet varer over

grensen til et av de andre landene. Folk skal også kunne

bevege seg fritt mellom medlemslandene. Det skal ikke

være passkontroll ved grensene, og det skal være lett

for folk å ta seg jobb og starte bedrift i et av de andre

medlemslandene.

Etter hvert har samarbeidet utviklet seg til å gjelde

fl ere områder enn dette. I noen saker lager EU lover

og regler som alle medlemslandene er nødt til å følge.

I andre saker kan landene bestemme selv. Vi skal se på

noen eksempler:

Landbruket

EU-landene har mange felles regler i saker som gjelder

landbruket. Blant annet har EU bestemt minstepriser

for de ulike varene som bøndene produserer.

Rettigheter for dem som arbeider

Ingen arbeidere i EU-land skal arbeide mer enn 48

timer i uka, og de skal ha minst 4 ukers ferie i året.

Dette er et minstekrav, men landene har lov til å gi

arbeiderne bedre ordninger.

Miljøvern

EU-landene samarbeider om miljøspørsmål. De

arbeider blant annet for å redusere utslippene av den

skadelige gassen CO2.

Tanken bak EU var at det skulle være lettere for landene å handle med hverandre.

I EU samarbeider medlemslandene om mange saker.

EU kan lage lover som medlems -landene må følge.


47


Skole og helse

I saker som gjelder skole- og helsevesen, har EU ingen

felles lover. Medlemslandene bestemmer selv hvordan

skolesystemet og helsevesenet skal være.

Valuta

Mange av EU-landene har en felles valuta (myntenhet).

Den heter euro (€).

Norge og EU

Norge er ikke medlem i EU. Politikerne i Norge har i

mange år diskutert om vi skulle bli medlem i EU eller

ikke. Folket har fått si sin mening om denne saken to

ganger, ved folkeavstemninger. Den første var i 1972,

den andre i 1994. Begge gangene stemte folket nei til

EU. I den siste avstemningen var resultatet ganske jevnt,

47,8 % stemte ja, og 52,2 % stemte nei.

Norge er ikke medlem i EU.

Mange ga uttrykk for sine meninger i demon-strasjoner for eller mot EU. Dette bildet er fra en «Nei til EU»-demon-strasjon i 1994.


48

Norge samarbeider tett med EU selv om vi ikke

er medlem der. Forskning, utdanning, kultur,

miljø, næringsliv, helse og mattrygghet er noen av

samarbeidsområdene.

EØS

EØS er en avtale mellom Island, Norge, Liechtenstein

og EU. EØS står for Europeisk Økonomisk Samarbeids-

område og handler spesielt om økonomi og handel.

Avtalen betyr at de tre landene må følge nesten alle

lover som blir vedtatt i EU. Dette gjelder ikke lover om

jordbruk og fi ske.

EØS er en avtale om økonomisk samarbeid med EU.

Norge samarbeider med EU om mange saker.

Mange syns at de nye bilskiltene likner for mye på bilskiltene i EU. Noen EU-motstandere klistrer derfor over nasjonalitetsmerket og flagget.

Norge er pålagt å gjen-nomføre kontroll av alle biler. Denne kontrollen kaller vi EU-kontroll eller EØS-kontroll.


49


Andre samarbeidsorganisasjoner som Norge er med i

Europarådet

Europarådet ble grunnlagt i

1949 og jobber for å fremme

demokrati, frihet for menneskene

og menneskerettigheter. Et land

som vil bli medlem av Europarådet,

må være demokratisk og godta

menneskerettighetene. I dag har

Europarådet 46 medlemsland.

Europarådet har en

menneskerettighetsdomstol.

Medlemsland som bryter

menneskerettighetene, kan bli dømt i

denne domstolen.

WTO (World Trade Organization / Verdens handelsorganisasjon)

I Norge produserer vi ulike varer, men vi produserer

ikke alt vi trenger selv. Derfor må vi kjøpe en del varer

fra andre land. Noe av det vi produserer i Norge, selger

vi til land som trenger disse varene. På denne måten

handler landene med hverandre.

WTO er en organisasjon som jobber for at alle

land skal ha de samme reglene når de handler med

hverandre. På den måten blir handelen mellom ulike

land mest mulig rettferdig.

I 2007 var Norge et av 151 medlemsland i WTO.

Dommere i den Europeiske menneskerettighetsdom-stolen under en rettssak.


50

Nato

Nato er en forsvarsallianse som ble stiftet i 1949.

Nato skal garantere medlemmene frihet, sikkerhet og

uavhengighet, men også bidra til å styrke demokratiet.

Nato-avtalen sier at et angrep på ett medlemsland er et

angrep på alle Nato-land. Ingen land kan gå til krig mot

et annet Nato-land uten å gå til krig mot hele Nato.

Nato har også fått i oppdrag av FN å sende soldater

til områder der det er eller har vært krig. Soldatenes

oppgave er å skape eller bevare freden i disse områdene.

Nato er et forsvarssamarbeid.

Norske soldater, ISAF-styrken (International Security Assistance Force) på oppdrag i Afghanistan (2005).


51


1 Hva mener vi med internasjonalt samarbeid?

2 Nevn eksempler på saker der det lønner seg å samarbeide med andre land.

3 Hva er FNs viktigste oppgave? 4 Hvilke sju grupper er

menneskerettighetene delt inn i? 5 Hva handler FNs tusenårsmål om? 6 Hva er UNICEF? 7 Hvilken av FNs særorganisasjoner

jobber med urfolks rettigheter? 8 Hva jobber Røde Kors med? 9 Nevn noen samarbeidssaker i EU.

10 Skriv artikkel 1 i FNs erklæring om menneskerettigheter. Illustrer teksten.

11 Velg en av gruppene som menneskerettighetene er delt inn i. Finn ut mer om rettighetene i denne gruppa. Presenter innholdet for andre i klassen.

12 Bruk ulike kilder i tillegg til elevboka. Lag en presentasjon av arbeidet til UNICEF.

13 Forklar hvorfor urfolk trenger egne rettigheter, og nevn noen av punktene i ILOs konvensjon.

14 Velg et av urfolkene som er presentert i elevboka. Skriv nøkkelord fra teksten, og gjen-

fortell innholdet muntlig.15 Tegn de tre ulike symbolene til

Røde Kors, og skriv en tekst som forklarer dem.

16 Hva mener vi med at Røde Kors er en nøytral organisasjon?

17 Hva var tanken bak å opprette EF?18 Skriv en faktatekst: Norge og EU.19 Velg en organisasjon som jobber

med internasjonalt samarbeid, som du vil fi nne ut mer om. Lag spørsmål du vil fi nne svar på. Bruk fl ere ulike kilder. Velg hvordan du vil presentere stoffet.


21 Finn mer informasjon om FNs tusenårsmål på nettstedet til Globus. Lag et foredrag der du presenterer stoffet.

22 Lag en oversikt over ulike samarbeidsorganisasjoner Norge er med i, og hva de arbeider med.

23 Velg en urbefolkning du vil vite mer om. Bruk ulike kilder, og lag en presentasjon av stoffet.

24 Lag en stor veggplakat som presenterer mer om FN og deres arbeid.

Oppgaver


52

4 Renessanse og opplysningstid

Har du sett Mona Lisa med sitt gåtefulle smil?Slik malte Leonardo i en ny, naturlig stil.Det kalles renessansekunst og henger i Paris.Et mesterverk av første sort som har en skyhøy pris.

”

”I dette kapitlet skal du lære• hva ordet renessanse betyr• om kunstnerne Michelangelo og Leonardo da Vinci• hva vitenskapen fant ut om naturen og universet• hvordan kong Ludvig 14. styrte Frankrike• nye ideer som kom i opplysningstiden

Maleri av Jan Matejko, 1872, «Copernicus i samtale med Gud» Copernicus ga oss et nytt verdensbilde


53

Renessanse og opplysningstid

Mellom år 1400 og 1600 ble noen kjøpmenn i Italia så rike at de ikke ville la konger, adelsmenn og prester bestemme over seg lenger. De rike italienerne ble mer opptatt av livet her på jorda enn det som skulle skje etter døden, og de brukte mye penger på å utsmykke husene og byene de bodde i. På denne tiden prøvde kunstnerne som lagde malerier, statuer og bygninger, å etterlikne kunstverk fra det gamle Hellas og Romerriket. Denne tiden kaller vi renessansen. På 1500- og 1600-tallet gjorde noen vitenskaps-menn fl ere viktige oppdagelser. De fant ut mye nytt om hvordan himmelrommet og naturen er bygd opp og slo fast at jorda går i bane rundt sola. Kongene i Europa hadde stor makt. Rundt år 1700 var Ludvig den 14. av Frankrike den mest kjente av dem, men på 1700-tallet begynte noen fi losofer å kritisere både kongemakten, kirken og adelen. De mente at menneskene var født frie og i stand til å styre seg selv ved hjelp av sin egen fornuft. Denne tiden kaller vi opplysningstiden.

Renessansen i ItaliaNord-Italia blir et sentrum for handel og kunst

I slutten av middelalderen ble fl ere

og fl ere kjøpmenn i byene rikere. De

rikeste av dem bodde i de italienske

byene Venezia, Genova, Milano og

Firenze. De tjente mye på å lage og å

selge ulltøyer, men noen familier ble

også rike av å låne ut penger med

renter.

Italienske pengevekslere.Ordet «bank» kommer fra det italienske ordet «banco», som betyr penge-vekslers disk.


54

Noen viktige renessansebyerog handelsveier

Handelsveier

GenovaMilanoVeneziaFirenze

Bystater i Italia:

London

Brugge

Antwerpen

Troyes

Paris

Buda

Köln

GdanskHamburg

Lübeck

Krakow

WroclawFrankfurt

Augsburg

Salzburg

Nürnberg

Leipzig

Lüneburg

StralsundRostock

Wien

VeneziaGenova

Torino

SienaLucca

Milano

Geneve

Firenze

Roma

Napoli

Barcelona

Valencia

Madrid

Tlemcen

Sevilla

Lisboa

Lyon

Avignon

Marseille

DETOSMANSKE

RIKET

Corsica

Sardinia

Orientvarer

Orientvarer

Pengeutlånerne brydde seg ikke om at kirken så på

rentebetaling som synd. For dem var god fortjeneste,

rikdom og konkurranse noe positivt. Folk som driver

forretninger med slike mål, blir kalt kapitalister.

Andre italienere tjente godt på å kjøpe krydder, silke,

gull og elfenbein fra Asia og Afrika i arabiske havner

i Middelhavet. Mesteparten av disse luksusvarene ble

solgt videre til Vest- og Nord-Europa.

Noen av de rike kjøpmennene ville ikke at konger,

keisere eller paven i Roma skulle bestemme over dem

lenger. De rike italienerne ville styre selv, og de ble mer

opptatt av livet her på jorda enn av det som skulle skje

etter døden.

Når vi besøker Nord-Italia i dag, kan vi fremdeles

se hvordan de velstående familiene som bodde der

mellom 1400 og 1600, hadde evne til å glede seg over

livet. Flere av dem brukte store summer på å betale

arkitekter, byggmestre, malere, bildehoggere og andre

Kartet viser de mest kjente italienske renessan-sebyene, og noen viktige handelsveier og byer i Europa på 1400-tallet.

De italienske kjøpmennene ville ha mer makt.

De rike italienerne gjorde byene vakre.

04_Globus7SamfunnElev.indd Sec1:54 05.03.2009 14:36:57

55


kunstnere for at det skulle bli så vakkert som mulig

i byene de bodde i. Der bygde de strålende palass til

familiene sine og ga store summer til nye rådhus, kirker

og klostre.

Alle de fremste kunstnerne som levde på denne tiden,

hadde en ting til felles: De ville ikke lenger lage kunst

på den livløse måten som var så typisk i middelalderen.

De begynte å studere statuer og bygninger fra det gamle

Hellas og Romerriket for å få ideer til å lage malerier,

skulpturer og byggverk som var mest mulig naturlige.

Det var akkurat som om interessen for den greske og

romerske kulturen ble «født på nytt». Derfor har det

blitt vanlig å kalle århundrene mellom 1400 og 1600 i

Italia for renessansen, som nettopp betyr «gjenfødelse». Domkirken i Firenze

Kunstnerne ville lære av det gamle Hellas og Romerriket.

Renessanse betyr «gjenfødelse».


Fakta om.....................

.......

56

I et kunstgalleri i Firenze står det en statue av den

unge David før han ble jødenes konge. Den ble hogd

av Michelangelo like etter år 1500. Michelangelo

har framstilt ham i det øyeblikket han snur seg for å

slåss mot kjempen Goliat. Når vi ser på den, er det

lett å legge merke til at kunstneren har blitt inspirert

av gamle romerske og greske statuer. Det er også

tydelig at det ikke lenger var noen skam å vise nakne

kropper. Mennesket var skapt av Gud, og nakne, vakre

mennesker fortalte bare om Skaperens renhet og

himmelens skjønnhet på en naturlig måte.

Familien de’ MediciPå 1400- og 1500-tallet var de’ Medici den mektigste familien i Firenze. Mediciene opprettet kontorer som lånte ut penger i fl ere europeiske byer, og de brukte mye av det de tjente, på å gjøre Firenze til et sentrum for renessansekulturen. De brukte store summer på å kjøpe gammel gresk og romersk litteratur og samlet den i et bibliotek der forskere

kunne studere bøkene i fred. Mediciene opprettet et akademi for at lærde mennesker kunne studere tankene til Platon og andre greske fi losofer. Tidens fremste kunstnere, med Michelangelo i spissen, fi kk i oppdrag å gjøre byen til den vakreste i Italia med nye bygninger, statuer og malerier. Mange av maleriene ble utstilt i et stort kunstgalleri.

Lorenzo de’ Medici omgitt av kunstnere som studerer Michelangelos «Faun».


57


Kunstnerne syntes heller ikke at det var noe galt å vise

avkledde mennesker når de skulle utsmykke kirker og

klostre. Et godt eksempel på det er de store maleriene

som Michelangelo lagde for paven i kapellet hans i Roma.

Gjennom disse kunstverkene ble mange fortellinger fra

bibelhistorien framstilt på en helt ny måte.

Det ble også vanlig å bygge palass og kirker med søyler,

runde buer og kupler i stedet for å bruke spisse buer

og høye spir, slik vi er kjent med fra Nidarosdomen

og andre middelalderbygninger. Det fl otteste

eksempelet på den nye måten å bygge på er kuppelen

på Peterskirken i Roma, som ble reist på slutten av

1500-tallet etter Michelangelos tegninger.

Gud gir liv til Adam. Maleri i Det sixtinske kapell i Roma.

Området rundt Peters kirken i Roma er en egen stat som styres av paven.


58

Den dyktigste av de italienske renessansemalerne

var nok Leonardo da Vinci (1452–1519). Han var en

mester i å få fram menneskelige følelser, bevegelse, lys

og skygge, og han klarte å skape et spesielt inntrykk

av rom og dybde i bildene sine. Dette kan vi se svært

godt på veggmaleriet Nattverden, som fi ns i et kloster i

Milano. I fl ere hundre år har mennesker blitt imponert

over hvordan kunstneren har klart å skildre disiplenes

reaksjoner da Jesus sa: «En av dere skal forråde meg.»

Leonardos mest kjente kunstverk er maleriet Mona

Lisa. Bildet henger nå i kunstmuseet Louvre i Paris, og

mange mener at det er verdens mest berømte maleri.

Leonardo var også en stor oppfi nner. Han

konstruerte blant annet en dykkerdrakt, tegnet en

fallskjerm og et helikopter, og han planla å bygge et

fl y som liknet en fugl. Nesten ingen tok oppfi nnelsene

hans alvorlig, så de fl este av dem ble glemt og funnet

opp på nytt fl ere hundre år seinere. Leonardo var altså

Leonardo da Vinci var både en dyktig kunstmaler, vitenskapsmann og oppfi nner.

Leonardo da Vincis maleri, Nattverden.


59


Skisse av helikopter, datert 1493.

langt forut for sin tid, og han var utvilsomt et av de

største genier som noen gang har levd.

Leonardo gjorde noe som var strengt forbudt. I største

hemmelighet skar han opp lik for å undersøke hvordan

menneskekroppen

så ut inni. Han lagde

hundrevis av tegninger

av knokler, muskler,

sener, hjertet og andre

organer, og han var den

første som viste hvordan

et foster lå plassert i

livmoren.

Den nysgjerrigheten og

vitelysten som var så

typisk for Leonardo og den tiden han levde i, smittet

over på fl ere og fl ere områder. Etter hvert ble det om

å gjøre å få vite mer om den verden vi lever i, om det

«verdslige», om verdensrommet, menneskekroppen,

naturkreftene og de store verdenshavene.


60

Ny naturvitenskapEn dag omkring år 1600 lekte to barn i verkstedet til

den hollandske brillemakeren Hans Lippershey. Under

leken fant barna på at de skulle legge to brilleglass etter

hverandre for å se på kirketårnet i byen. Da oppdaget

de noe morsomt: Tårnet ble forstørret! Barna ba

brillemakeren om å komme og se. Han bøyde seg ned,

kikket gjennom brilleglassene og fi kk plutselig en god idé:

«Hvis jeg setter to brilleglass inn i to rør, som skyves inn i

hverandre, kan jeg lage et instrument som gjør det mulig

å se ting som ligger langt vekk mye tydeligere!»

Slik blir det fortalt at Hans Lippershey fi kk hjelp til

å fi nne opp kikkerten, og det tok ikke lang tid før den

ble tatt i bruk i mange land. Særlig sjøfolk, offi serer og

astronomer var begeistret for den nyttige oppfi nnelsen.

Går ikke sola rundt jorda …?

En av astronomene som ble svært interessert i

kikkerten, var italieneren Galileo Galilei (1564–1642).

Han bygde selv en god stjernekikkert, og en natt i året

1610 rettet han den spent mot himmelen. Etter å ha

studert sola, månen og fl ere av planetene kom han fram

til at jorda går i bane rundt sola – ikke omvendt, slik

kirken og de lærde mente på denne tiden. De trodde

også at månen, sola og planetene var festet til fl ere

gjennomsiktige skall, som dreide rundt jordkloden.

Alt som fantes i verden, var etter deres mening skapt

og holdt i gang av Gud, som oppholdt seg i himmelen

sammen med englene.

Galileo Galilei gjorde mange nye oppdagelser med

stjernekikkerten sin: Han så at det fi ns fjell på månen,

at sola har fl ekker, og at Jupiter har fl ere måner. Galilei

var også dyktig i matematikk og fysikk.

Hans Lippershey oppfant kikkerten.

Galilei studerte himmelrommet med en stjernekikkert.


61


Allerede tidlig på 1500-tallet hadde den polske

astronomen Nicolaus Copernicus (1473–1543) utført

målinger av planetenes baner og kommet fram til det

samme som Galilei, men han var redd for å gå imot

kirkens lære om himmelrommet. Først like før han

døde i 1543, ble han overtalt til å gi ut en bok der han

fortalte om undersøkelsene sine. Men det var få som

var enig med ham i at jorda gikk rundt sola, og kirken

prøvde å stoppe folk som mente noe slikt.

Italieneren Giordano Bruno var en av dem som fi kk

det vanskelig. Han skrev ikke bare at jorda gikk rundt

sola, men at verdensrommet var uten grenser, og at

det fantes planeter der ute som liknet på kloden vår.

Bruno ble arrestert for meningene sine, og han måtte

sitte i fengsel i åtte år før han ble stilt for retten. Under

rettssaken nektet han å gå med på at han hadde tatt feil,

noe som endte med at han ble dømt til døden. I år 1600

ble han brent på bålet på Blomstertorvet i Roma.

Nicolaus Copernicus regnet ut at jorda gikk rundt sola.

Giordano Bruno ble brent for meningene sine.

Slik ble Copernicus nye verdensbilde vist i en bok fra 1500-tallet.


62

Da Galileo Galilei kom fram til at både Copernicus og

Bruno hadde hatt rett, grep den katolske kirken inn

på nytt. Galilei måtte reise til Roma for å diskutere

synspunktene sine med lederne i kirken, men verken

paven eller biskopene ville gå med på at jorda gikk

rundt sola. I stedet ble han truet med å bli pint dersom

han ikke trakk tilbake meningene sine.

Galilei klarte ikke å stå imot presset fra prestene, og

i 1633 bestemte han seg for ikke å ta hensyn til det han

egentlig mente var riktig. Han sto fram og erklærte

høytidelig at han ikke lenger trodde på det Copernicus

hadde funnet ut. Samtidig lovte han «å tro på alt kirken

lærer». Etter dette ble han tvunget til å bo i et hus langt

ute på landet, og resten av livet ble han passet på av

strenge vakter.

Det tok lang tid før den katolske kirken ville

innrømme at både Copernicus, Bruno og Galilei

hadde hatt rett. Det skjedde først på begynnelsen av

1800-tallet.

Galilei blir forhørt av kirkens menn.


63


Vitenskapelige framskritt 1500–1750

I Europa brukte legene i middelalderen en lærebok

om menneskekroppen som hadde blitt skrevet av

en greker fl ere hundre år før Kristus. Boka var full

av feil fordi forfatteren ikke hadde gjort skikkelige

undersøkelser. Det var nemlig forbudt å åpne kroppene

til døde mennesker. Først på 1500-tallet begynte noen

medisinere å skjære opp lik for å fi nne ut hvordan

kroppen er inni. Den mest berømte av dem var

tyskeren Andreas Vesalius, som ga ut en ny bok i 1543

om anatomi. Dette ordet kommer fra gresk og betyr

egentlig «å skjære opp». Boka til Vesalius ble den

viktigste læreboka for legestudenter i fl ere hundre år.

Vesalius ga ut en ny lærebok om menneskekroppen.

Forsiden til Andreas Vesalius’ bok om menneskekroppen.


64

Matematikeren og fysikeren Isaac Newton (1642–1727)

har blitt kalt en av verdens største vitenskapsmenn.

Han fant ut hvordan tyngdeloven virket. Tyngdeloven

forklarer blant annet hva som skjer når et eple faller

ned på bakken, og når planetene går i baner rundt sola.

Newton oppdaget også at en lysstråle som passerer

gjennom et slipt glass, blir delt opp i fl ere farger.

Den svenske botanikeren Carl von Linné lagde et nytt

system for å beskrive hvordan planter er i slekt med

hverandre. Han gjorde det samme for dyr. Linné skapte

orden og oversikt for forskere over hele verden som

studerer naturen.

Den danske vitenskapsmannen Ole Rømer, som

studerte stjernehimmelen fra sitt observatorium

utenfor København, klarte på slutten av 1600-tallet

å fi nne ut at lyset har en bestemt hastighet. Rømer

lagde også en egen temperaturskala. Den er ikke i bruk

lenger, men Gabriel Fahrenheit, som besøkte Rømer i

1708, lærte av Rømers arbeid og lagde sin egen skala

i 1724. Fahrenheitskalaen er fortsatt i bruk i noen

land, men den mest brukte temperaturskalaen i dag er

Celsiusskalaen. Carl von Linné oppkalte den etter den

svenske vitenskapsmannen Anders Celsius som oppfant

skalaen i 1742.

Isaac Newton fant ut hvordan tyngde-loven virket.

Linné skapte orden og oversikt for forskere som studerer naturen.

Denne blomsten har fått navn etter Carl von Linné og heter Linnea (Linnea Borealis).


65


1 Hvorfor ble noen italienske kjøpmenn rike mot slutten av middelalderen?

2 Hva brukte de rike italienerne penger til?

3 Hva betyr ordet «renessanse»? 4 Hvilket berømt kunstverk har

Michelangelo lagd? 5 Hva heter Leonardo da Vincis to

mest berømte bilder? 6 Hva oppdaget Galileo Galilei? 7 Hvorfor ble Giordano Bruno

dømt til døden? 8 Hva er Isaac Newton kjent for? 9 Hva er Carl von Linné kjent for?

10 Hva var forskjellen på kunst i middelalderen og i renessansen?

11 Diskuter: Hva kan være grunnen til at Mona Lisa blir kalt «verdens mest berømte maleri»?

12 På hvilke områder var Leonardo da Vinci forut for sin tid?

13 Finn bilder fra renessansen på internett og i bøker. Skriv bildetekster, og lag en utstilling.

14 Diskuter: Hvorfor trodde folk i middelalderen at sola gikk rundt jorda?

15 Dramatiser historien om hvordan kikkerten ble oppfunnet.

16 Skriv nøkkelord fra avsnittet «Ny naturvitenskap». Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene.

17 Bruk disse ordene til å skrive en faktatekst: Andreas Vesalius, anatomi, Isaac Newton, eple, planeter, lysstråler, Carl von Linné, planter, dyr, orden.


19 Renessansen fi kk betydning for kunstnere utenfor Italia. Finn fakta om og kunstverk av Jan van Eyck og Albrecht Dürer. Lag en muntlig framføring.

20 Lag et foredrag om Leonardo da Vinci. Bruk ulike kilder for å fi nne informasjon.

21 Lag et dikt eller en tegneserie om Giordano Bruno.

22 Finn informasjon om Tycho Brahe. Presenter stoffet slik du vil.

Oppgaver


66

Solkongen

På 1600- og 1700-tallet var den franske kongen en

av Europas mektigste herskere, og mange mennesker

utenfor Frankrike var opptatt av å etterlikne alt som

var fransk. Rike og mektige europeere beundret franske

bygninger, klær, møbler og malerier, og alle som ønsket

å være riktig fi ne, måtte lære seg det franske språket.

Den mest berømte av de franske kongene var Ludvig

den 14., som levde fra 1638 til 1715. Når han styrte

Frankrike, snakket han som regel med rådgiverne sine

før han kom fram til hva som skulle gjøres, men til

slutt var det alltid han selv som bestemte. Det var altså

Ludvig som hadde det siste ordet når det skulle lages

nye lover, og når det ble avgjort hvor mye

franskmennene skulle betale i skatt, og hva

skattepengene skulle brukes til. Kongen

kunne også suverent bestemme om landet

skulle begynne en krig. «Staten – det er

meg!» sa Ludvig.

I solkongens rike måtte alle rette

seg etter kongens befalinger. Folk som

kritiserte ham, kunne bli arrestert av

politiet og sendt til fengselet Bastillen i

Paris. Der kunne de sitte i årevis uten at de

ble stilt for retten og dømt.

Ludvig mente selv at han hadde fått

makten sin direkte fra Gud, og han valgte

sola til sitt merke. Med dette ville han vise

at han var verdens midtpunkt, og at han

var den fremste av alle konger.

Ludvig den 14. – den eneveldige kongen

Ludvig den 14. kunne bestemme alt.


67


Versailles

I Versailles, ca. tjue kilometer utenfor Paris, bygde

Ludvig et av det fl otteste slottene i Europa med plass

til omkring 10 000 mennesker. Over 30 000 arbeidere

brukte nesten 50 år på å få det ferdig.

De romslige bygningene ble fylt med vakre møbler,

søyler og trapper av marmor, skulpturer, veggtepper,

malerier, speil og dekketøy av det fi neste porselen. Om

kveldene tente tjenerne tusenvis av talglys i lysestaker

og lysekroner som forbrente så mye oksygen at folk

besvimte i noen av rommene! Speilsalen ble den

fl otteste delen av slottet. Den er 13 meter høy, 10 meter

bred og 72 meter lang.Speilsalen i Versailles


68

Rundt slottet ble det anlagt en praktfull park med

plener, alleer, blomsterbed, hekker, statuer og busker.

Parken er full av stier og veier, og fl ere steder fi ns det

fi skedammer og fontener. For å skaffe nok vann til alle

fontenene måtte det bygges en vannledning fra elva

Seinen. Dette kostet nesten halvparten av hva det kostet

å bygge slottet.

Når vi besøker slottet i dag, ser alt så fi nt ut, men

for dem som oppholdt seg der på 1700-tallet, var det

nok ikke slik bestandig. Det var umulig å varme opp

de store salene om vinteren, så det var ikke uvanlig

at vinen på bordene frøs til is. Det fantes heller ikke

noen doer på slottet, så folk tisset i krokene og gjorde

fra seg bak busker og trær. Når lukten fra all urinen og

avføringen ble for sterk, måtte alle som oppholdt seg

der, dra på tur, mens slottet ble vasket og reingjort.

Slik tenkte en maler seg at slottet i Versailles så ut fra lufta på 1700-tallet.


Visste du at................

.......

69


• Ludvig den 14. hadde dårlige tenner. I 40-årsalderen hadde han bare noen få tannstubber igjen i munnen.

• Kongen var en storeter, hadde ofte vondt i magen og var mye plaget av gikt.

• Ludvig var gift med Maria Theresia av Spania. Dronningen fi kk seks barn,

men fem av dem døde tidlig. Kongen fi kk også barn med andre kvinner enn dronningen. Ludvig var for eksempel far til de fi re barna til den unge hoffdamen Louise de Lavallier. Da kongen forelsket seg i en annen adelsdame, gikk Louise i kloster.

En dag hos Ludvig den 14.

Hver morgen ble kongen vekket av en tjener, som sto

klar med et vaskevannsfat til morgenvasken. Etter å ha

fått på seg undertøyet og buksene, ble kongen dusjet

med en liten parfymefl aske, før dørene til soveværelset

gikk opp. Så trådte en utvalgt gruppe av prinser,

prinsesser, offi serer og andre fornemme mennesker inn

i rommet for å ønske kongen god morgen. De bukket

og neiet og overøste kongen med skryt og smisking, før

de kjempet om å få knytte Ludvigs halstørkle, spenne

på ham skoene, rekke ham hanskene og gi ham stokken.

Etter dette trakk de seg tilbake, for da var det tid for

kongens morgenbønn.

Når kongen hadde spist frokost, gikk han inn

i arbeidsværelset for å diskutere styret av landet

sammen med ministere og embetsmenn. Utpå

formiddagen spaserte han til slottskirken for å delta i

en morgenmesse. Etter messen hendte det ofte at han

mottok folk fra forskjellige deler av landet som ønsket å

legge fram viktige saker for kongen.


70

Etter å ha spist middag ved ett-tiden, gikk kongen som

regel tilbake til arbeidsværelset sitt eller dro på jakt.

Seinere hygget han seg sammen med noen av mennene

og kvinnene fra adelen på teater- og ballettforestillinger,

kostymefester og konserter, eller han moret seg med

dans, biljard og kortspill. Disse menneskene tilhørte

hoffet og hadde på seg fargerike, broderte klær.

Mennene bar hvite parykker med lange krøller, mens

kvinnene hadde fått pyntet håret av dyktige frisører.

Alle som tilhørte hoffadelen, anstrengte seg for å gjøre

et godt inntrykk på kongen, slik at han kunne belønne

dem med gaver av forskjellige slag.

Kong Ludvig 14. tar imot en offiser i Versailles.


71


Harde tider for folket

Mens kongefamilien og adelen levde i sus og dus

på slottet i Versailles, opplevde det store fl ertallet av

franskmennene fattigdom og nød. Vanlige folk måtte

betale høye skatter, så det ble lite igjen til mat og klær.

Når kornhøsten ble liten på grunn av uvær og kulde,

var det mange som sultet og ble syke. Derfor var det

ikke så rart at folketallet i Frankrike gikk ned på slutten

av 1600-tallet.

Da Ludvig startet fl ere kriger, ble situasjonen enda

vanskeligere for folk fl est. Krigene kostet mange penger,

og tusenvis av soldater ble drept i blodige slag. Etter at

Ludvig døde i 1715, kom det nye kriger og fl ere uår. Til

slutt ble mange så misfornøyde med måten landet ble

styrt på, at de gjorde opprør mot adelen og kongen.


Fakta om.....................

.......

72

OpplysningstidenUtover 1700-tallet begynte fl ere og fl ere mennesker

i Europa å bli kjent med hva Copernicus, Galilei,

Newton og andre vitenskapsmenn hadde funnet ut om

verdensrommet og naturen. Det skyldtes at tankene

deres ble omtalt i bøker skrevet på fransk av britiske og

franske forfattere. De ble kalt opplysningsfi losofer fordi

de ville at menneskene skulle tenke selv og ikke tro på

alt som sto i Bibelen og andre hellige bøker.

Opplysningsfi losofene spurte om det var riktig at

prester, konger og adelsmenn burde bestemme så mye –

slik de hadde gjort siden middelalderen.

Svarene de kom fram til, ble lest av folk

i mange land i Europa, for på denne

tiden var det vanlig at de rikeste og

mektigste kunne fransk. Da var fransk

det europeiske fellesspråket – nesten

som engelsk er det i dag.

BoktrykkerkunstenI middelalderen var bøkene håndskrevet, det var få av dem, og de var dyre. Derfor ville mange fi nne en måte å lage bøker på, slik at de ble billigere. Noen lagde blokkbøker. Da skar de hver bokstav inn i en treplate, smurte på trykkfarge og presset platen mot papiret. Denne metoden tok lang tid, og treplatene gikk fort i stykker. Derfor var det et stort framskritt da den tyske gullsmeden

Johann Gutenberg i 1440-årene fant opp den moderne boktrykkerkunsten. Han brukte bly og støpte én og én bokstav i en form. Så satte han de løse bokstavene sammen til ord på en linje og gjorde hele boksiden ferdig. Den ble trykt i en stor presse, og arkene ble hengt til tørk før de ble bundet til bøker. De nye trykte bøkene var viktige for å spre opplysningsfi losofenes tanker.


73


Den engelske opplysningsfi losofen John Locke

(1632–1704) skrev mye om hvordan styret av et land

burde være. Han mente at innbyggerne for lenge siden

hadde inngått en avtale med kongene om at de skulle

forsvare dem og styre til beste for folket. Kongene

hadde ikke fått makten sin fra Gud, men direkte fra

folket. Folket hadde altså en egen rett til å bestemme

over seg selv. Denne retten kalte han folkesuvereniteten.

Franskmannen Charles Montesquieu var enig i mye

av det John Locke skrev. Han reiste selv til England

og syntes at måten engelskmennene styrte landet sitt

på, hadde mye for seg. Han var særlig begeistret for

at makten var delt mellom parlamentet, kongen og

domstolene. Parlamentet ga lover, kongen utførte det

Det britiske parlamentet ligger i London ved elva Themsen.

Folkesuverenitet betyr at folket har rett til å styre seg selv.


74

parlamentet bestemte, og domstolene dømte folk som

brøt lovene. Montesquieu kom fram til at de eneveldige

kongene i Frankrike og andre land måtte gå med på å

dele makten slik engelskmennene gjorde.

Blant de franske opplysningsfi losofene var François

de Voltaire (1694–1778) en av de mest kjente. Han

brukte mye tid på å kritisere religionen, som han mente

ofte ble brukt til å undertrykke menneskene. Voltaire

mente at Bibelens fortellinger om mirakler var usanne,

og han ville ikke godta at Gud hadde gjort jødene

til sitt utvalgte folk. Det fantes én gud som var alle

menneskers far, og som alle religioner hadde sammen.

Folk burde tenke selv og slik fi nne fram til hva som var

godt og vondt. Derfor måtte ikke staten blande seg inn

i menneskenes tro. Konger og regjeringer burde heller

arbeide for at innbyggerne i et land hadde frihet til å

velge den troen de selv ønsket.

Voltaire var også overbevist om at folk måtte få si og

skrive hva de ville uten at noen prøvde å stoppe dem.

For å komme fram til hva som var sant og riktig, måtte

alle ha lov til å legge fram sine meninger uten å være

redde for å bli kastet i fengsel. Derfor var det også viktig

å samle all kunnskap i ett stort bokverk. I fl ere land

prøvde opplysningsfi losofene å lage en encyklopedi,

eller et leksikon som vi sier i våre dager, men det var

den franske encyklopedien som fi kk størst betydning.

Den ble lest over hele Europa og i Nord-Amerika av

folk som ønsket å forandre samfunnene de levde i. Flere

konger prøvde å stoppe trykkingen av encyklopedien og

arrestere forfatterne, men de klarte ikke å stoppe den.

Mange bøker ble trykket i Nederland og Sveits, hvor det

var trykkefrihet. Derfra ble de smuglet over grensene til

folk som leste dem i hemmelighet.

Voltaire ville ha trykkefrihet.

Opplysningsfi losofene ville at folk skulle bruke fornuften og tenke selv.

Montesquieu mente at makten måtte deles.


75


En annen franskmann, Jean-Jacques Rousseau, var

overbevist om at menneskene var født frie, og at de

hadde rett til å gjøre opprør og fjerne en konge, hvis

han ikke styrte på en god måte. Rousseau ble også kjent

for sine forslag om hvordan foreldre skulle oppdra

barn. I boka Émile skriver han at barna selv måtte

fi nne ut hva som var rett og galt. De måtte lære å styre

seg selv uten at de voksne blandet seg for mye inn. Da

trodde han at barna ville bli sterke, selvstendige og frie.

Men en slik oppdragelse gjaldt bare for gutter. Jentene

skulle læres opp til å stelle hus og barn til glede for

mannen og trengte derfor ikke å gå på skole.

Voltaire sa: «Jeg avskyr det du skriver, men jeg vil ofre livet for å gjøre det mulig for deg å fortsette å skrive.». Det kalles toleranse-prinsippet.

Rousseau mente at barn måtte oppdra seg selv.


76

Rousseaus meninger om kvinnene var vanlige på

1700-tallet. Det fantes bare noen få som mente at

kvinner burde få akkurat de samme rettighetene som

mennene, og det tok lang tid før kvinner fi kk mer å si.

Ingen kvinner hadde stemmerett i Europa på 1800-tallet,

og i Frankrike måtte kvinnene vente helt til 1944 før de

fi kk lov til å stemme ved valgene til parlamentet.

Flere av opplysningsfi losofene gikk til kraftige angrep

på slaveriet. Fordi de mente at alle mennesker var

født frie, krevde de at slavene måtte gis frihet, og at

slavehandelen måtte ta slutt. Flere konger og regjeringer

tok etter hvert hensyn til dette. Danmark gjorde det

ulovlig å drive slavehandel i 1792, og i 1833 ble slaveriet

forbudt i de britiske koloniene. Frankrike fulgte

britenes eksempel i 1848.

Mange av opplysningsfi losofenes ideer fi kk stor

betydning. Fra 1776 og framover gjorde fl ere folk

opprør mot adelsmenn og konger for å skape mer

frihet, folkestyre og menneskerettigheter. Det skjedde

for eksempel da Norge fi kk sin egen grunnlov i 1814. I

1948 vedtok verdensorganisasjonen De forente nasjoner

(FN) en erklæring om menneskerettighetene som

gjelder for alle mennesker på jorda. Når vi leser Norges

grunnlov og FNs menneskerettighetserklæring, er det

lett å fi nne igjen fl ere av opplysningstidens tanker.

Den norske grunnloven er inspirert av tanker fra opplysningstiden.

Flere fi losofer ville ha slutt på slaveriet.


77


1 Hva vil det si at Ludvig 14. var eneveldig?

2 Hva kunne skje med folk som kritiserte Ludvig 14.?

3 Hvorfor ble Ludvig 14. kalt «Solkongen»?

4 Hva er Versailles?

5 Hvorfor ble folk misfornøyde med Ludvig 14. og konger som kom etter ham?

6 Hva syntes opplysningsfi losofene var viktig for menneskene?

7 Hva mente John Locke med folkesuverenitet?

8 Hva mente Voltaire om den kristne religionen?

9 Hva mente Rousseau om barneoppdragelse?

10 Lag rollespill: «En dag hos Ludvig 14. i Versailles».

11 Øv deg på å fortelle muntlig om Ludvig 14.

12 Beskriv Versailles, både det som var fl ott, og det som ikke var fl ott. Skriv, fortell eller lag bilder.

13 Finn musikk fra Ludvig 14.s tid. Lag musikkframføring.

14 Skriv et dikt eller en faktatekst om Gutenberg.

15 Lag en plakat med tekst og bilder om opplysningstiden.

16 Diskuter: Hva syns dere om Rousseaus syn på barneoppdragelse?

17 Hvorfor var opplysningsfi losofene motstandere av slavehandel?

18 Hvilke av ideene til opplysningsfi losofene fi kk stor betydning med tiden?


20 Finn bilder av Versailles på internett. Lag en digital presentasjon. Denne oppgaven kan kombineres med oppgave 13.

21 Klassisk ballett oppsto ved Ludvig 14.s hoff. Bruk musikk fra den tiden, og lag en dans.

22 Lær dansen til fl ere, eller framfør den.

23 Lag et «intervju» med en av opplysningsfi losofene. Skriv spørsmål og svar.

24 Skriv en faktatekst om trykkefrihet i opplysningstiden.

Oppgaver


Vasco da Gama 1497–99Pedro Cabral 1500

Bartholomeo Diaz 1486

Quebec

MexicoVera Cruz

Hjardalholt

Upernavik

Godthåp

Brattalid

Puerto BeloPanama

Quito

CallaoCuzco

Río de la Plata

Bahia

Amster-dam

Plymouth

LisboaPalos

Tanger

São Jorgeda Mina

Malo

Havanna

Newfoundland

Nova Scotia

Bahamas

San Salvador

Hispaniola

Jan Mayen

EllesmereIsland

BaffinIsland

Galápagos

Spit

Azorene(Port.)

Madeira(Port.)

Kanariøyene(Port.)

Kapp Verde-øyene(Port.)

St. Helena(Port.)

Tristan da Cunha

Island

D e tk a r i b i s k eh a v e t

S T I L L E H A V E T

AT

LA

NT

ER

HA

V

ET

(Oppd. 1506)

Pavens delingslinje mellom Spania og Portugal i 1494

PortugalSpania(Oppd. 1820)

(Oppd. av nederl.Jan Mayen 1611)

H u d s o n -b u k t a

D ra ke st redet

Ka

KappBojador

KappVerde

M a g e l l a n-stredet

Da

vis-

stre

det

H u ds onstredet

VIRGINIA

LABRADOR

VEST-

INDIA

MEXICO

GRØNLAND

ANTARKTIS

ENGLANDE

A

SØR-

AMERIK A

D

Columbus 1492–93

Will

em B

aren

ts 1

596–97

Jo

Cortéz 1519

Cabot 1497

Cartier 1534

Pizarro 1532

Almagro 1535

Coquimbo

Valparaiso

Magellan 1519–21

Kapp Horn

NORD -AMERIK A

ALASKA

VictoriaIsland

(Oppd. 1826–50)

SverdrupIslands

(Oppd. 1898–1902)

N O R D I S H A V E T

ONOORD -AM

Pizar

1535

boo

–21

Kapp Ho

Almagro 15

Coquimbo

Valparaisoo

Magellan 1519–

Ka

P

153

bo

9–2

Ka

5 Oppdagelsesreiser og kulturmøter

I dette kapitlet skal du lære• om portugisernes oppdagelsesreiser • hvordan Bartholomeu Diaz og Vasco da

Gama fant sjøveien til India• hvordan Columbus oppdaget Amerika• hvordan europeerne erobret store deler

av Amerika fra indianerne• om handelen mellom Europa, Afrika og

Amerika• om møter mellom europeerne og folk

fra andre kulturer

Fra Portugal med kurs mot vest dro mange djerve karer.De trosset både sjø og vind og havets lumske farer.Til slutt så fant de ukjent land og seilte jorda rundt.Der lærte de å røyke, for de trodde det var sunt.

”

”


Arkhangelsk

Narva

Moskva

ter-am

Venezia

Sofala

Mosambik

Mombasa

Malindi

Aden

AleksandriaAkka

Hormuz

Bagdad

Tabriz

Trapezunt

Astrakhan

Bokhara

BalkhKhotan

Kashgar

Hami

Bombay

Goa

CalicutCochin

Batavia

Guangzhou Macao

Hangzhou

Beijing

Shangdu

Karakorum

Anadyr

Konstantinopel

Vardø

Ava

Spitsbergen

Frans Josefs land SevernajaSemlja

NovaSemlja

Bjørnøya

Mauritius

Seychellene

Ceylon

Java

BorneoSumatra Celebes

Molukkene

Ny-Guinea

Tasmania

Kamtsjatka

Nysibirøyene

Guam

Marianene

I N D I A H A V E T


B A R E N T S -H A V E T

N O R D I S H A V E T

Barentsomkommer 1597

Magellan blir dreptpå Mactan i april 1521

Francis Drake 1577–80 Del Cano fører Magellans skip hjem 1521

(Oppd. 1648)

(Oppd. av nederl.Abel J. Tasman 1642)

Delingslinjenfra 1494

Portugal Spania

(Oppd. 1873)(Oppd. 1913) (Oppd. i beg.

av 1700-tallet)

(Oppd. Semjon Desjnjovi 1648, av Vitus Bering i 1782)

(De første portugisere gikk iland i 1601. Nederl. sjøfarerekalte vestkysten Ny-Holland.)

Ber ingstredet

Kapp godehåp

M a l a b a r -k y s t e n

EUROPA

ANGOLA

TIBET

FILIPPINENE

NEWZEALAND

JAPAN

AFRIK A

INDIA

AUSTR ALIA

ASIA

NORD-

AMERIKA

MA

DA

GA

SKA

R

KINAN

Y-H

OLL

AN

D

RUSSLAND

Kv i t -s j ø e n

De store geografiske oppdagelsenePortugal og portugisiske besittelser ca. 1600Spania og spanske besittelser ca. 1600England og engelske besittelser ca. 1600Frankrike og franske besittelser ca. 1600Ukjente områder for europeere ca. 1600. For noen av disse gis det opplysninger om når de ble oppdaget av europeere.

Reiserutene har ulik farge for at de skal kunne skilles lettere fra hverandre. Navnet på den eller de som ledet ekspedisjonen, og årstallet for reisen finnes i tilknytning til reiseruten på kartet. Bare de mest epokegjørende reisene før 1600 er tatt med.

96–97

Marco Polo1271–95

John & Sebastian Cabot 1497

79

Oppdagelsesreiser og kulturmøter


80

På 1400-tallet begynte noen portugisere og spanjoler å utforske Atlanterhavet for å fi nne nye land og riker. De ville utbre kristendommen, de var på jakt etter gull, og de ønsket å åpne en ny handelsrute over havet til India og Kina. Portugiserne fant rike stater sør for Saharaørkenen før de seilte videre rundt sørspissen av Afrika til Øst-Afrika. Derfra reiste de over Indiahavet til India. Portugiserne bygde handelsstasjoner langs kysten av Afrika for å skaffe seg gull, elfenbein og slaver. I India var de særlig interessert i å kjøpe krydder. På oppdrag fra den spanske kongen seilte italieneren Kristoffer Columbus mot vest og fant Amerika. Tidlig på 1500-tallet erobret spanjolene store indianerriker i Mexico og Peru. Portugiserne tok kontroll over Brasil.

Frykten for det ukjente havetI middelalderen var mange mennesker i Sør-Europa

redde for å seile langt ut på Atlanterhavet, og en kunne

ofte høre fantastiske historier om det ukjente havet.

Noen sa at sjøen var full av forferdelige havuhyrer

som trakk skip og mannskap ned i dypet, mens andre

fortalte at vannet kunne stivne til gelé, og da ble det

umulig å komme fram. Det ble også sagt at utenfor

kysten av Afrika begynte havet å koke fordi der sto sola

nærmere jorda enn i nord.

Men på 1400-tallet var det noen som overvant

frykten og tok sjansen på å utforske Afrika og det store,

ukjente havet.

«Kraken». Tegning av de Montfort 1801. Franske sjøfolk skildret at en kjempeblekksprut gikk til angrep utenfor kysten av Angola.


Fakta om.....................

.......

81

I N D I A H A V E T

S T I L L E -H A V E T

A T L A N T E R -H A V E T

Mekka

Antwerpen

VeneziaMarseille

Kairo

Genova

Lisboa

Marrakech

Ghana

Mogadishu

Zanzibar

Mali

TunisTripoli

Alexandria

IstanbulSamarkand

Bagdad

Hormuz

Calicut

Kanton

Malakka

ØST-AFRIKA

SRILANKA

OSTINDIA

INDIA

EUROPA

KINA

VEST-AFRIKA

Handelsveier

GullEdelstenerSlaver

KanelEdelstenerElfenben

KrydderKamfer

PepperBomullstøyEdelstenerSukkerFargestofferKrydder

SilkePorselenParfymeIngefær

GullSlaver

TekstilerMetallvarerKornSaltFiskVin


Marco Polo• Omkring år 1300 skrev forfatteren Rusticiano fra Pisa en

beretning om Marco Polo fra Venezia. Han hadde reist til Kina og India sammen med faren og onkelen sin, som var kjøpmenn.

• Marco hevdet at han hadde arbeidet som rådgiver for den kinesiske keiseren i 17 år.

• Mest inntrykk på leserne gjorde nok fortellingene om de store kinesiske byene, den blomstrende handelen i India og Kina og alle rikdommene der.

• Hjemme i Venezia var det nesten ingen som trodde på ham.• Marco Polos fortellinger ble lest av folk i Portugal og Spania på 1400-tallet som

ønsket å fi nne sjøveien fra Europa til Asia.• Da portugiserne kom til Kina på 1500-tallet, ble det bevist at mye av det Marco

Polo hadde fortalt, var riktig.• I 1995 utga den engelske historikeren Frances Wood en bok der hun tvilte på om

Marco Polo virkelig hadde vært i Kina og India. Hovedårsaken til det var at hun etter femten års leting ikke hadde funnet noen av brevene som Marco Polo skulle ha fått med seg fra den kinesiske keiseren til paven i Roma. Heller ikke i keiserens arkiver i Peking fi ns det spor av italienernes besøk.

• Frances Wood tror at Marco Polo ikke kom lenger enn til Persia, og at det var persere som fortalte ham om de store rikene lenger mot øst.

Handelsveier fra Asia og Afrika til Europa før år 1400.


82

Henrik Sjøfareren

De første som ville fi nne ut mer om verden, var fra

Portugal. Landet hadde en lang kyst mot Atlanterhavet,

og det bodde mange dyktige sjøfolk der. Lederen for

de første ekspedisjonene var den portugisiske prinsen

Henrik (1394–1460). Han fi kk navnet «Sjøfareren», ikke

fordi han dro så mye til sjøs, men fordi han fi kk i stand

en rekke oppdagelsesreiser langs kysten av Afrika. Han

opprettet en sjøfartsskole, der han samlet mange lærde

menn fra fl ere land. De hjalp ham med å lage bedre

skip og nye sjøkart, og de fant fram til sikrere måter å

fi nne kursen på. Karavellen hadde større lasterom enn

tidligere skip og var utstyrt med kanoner. De fi rkantete

seilene foran ga skipet god fart forover i medvind, mens

de trekantete seilene gjorde det mulig å seile på kryss

mot vinden.

Det var fl ere grunner til at Henrik var interessert i

Afrika. For det første ville han kjempe mot muslimene

som både hadde kontroll over Nord-Afrika, og som

Henrik Sjøfareren ville fi nne ut mer om vestkysten av Afrika.


83


hadde mange krigsskip i Middelhavet. Kampen for å

forsvare kristendommen hadde foregått i fl ere hundre

år og ble kalt korstog. Men like viktig var det at Henrik

ville overta handelen som arabiske kjøpmenn drev

gjennom Saharaørkenen. De byttet til seg gull fra et

ukjent land som lå sør for Sahara. Kanskje var det

mulig å reise til dette landet med skip langs vestkysten

av Afrika?

De portugisiske skipene seilte lenger og lenger mot

sør. De oppdaget Madeira og Kanariøyene, og i 1470

nådde de endelig fram til det afrikanske gullandet som

de hadde lett etter så lenge. De kalte landet Gullkysten

og ga områdene i vest og øst navn etter to andre varer

de satte stor pris på: Elfenbenskysten og Slavekysten.

Afrikanske riker og slavehandel på 1400- og 1500-talletDa portugiserne kom til Vest-Afrika, bygde de fl ere

festninger hvor de kunne lagre handelsvarer, vann

og mat til skipsmannskapene. De portugisiske

kjøpmennene begynte snart å handle med to mektige

afrikanske stater langs elva Niger. Nærmest kysten

lå Benin, som kunne tilby europeerne palmeolje,

leopardskinn og slaver. Som betaling fi kk kongen i

landet geværer og krutt.

Den mektigste staten var det gullrike Songhai,

der Timbuktu var en viktig handelsby. Kongen og

kjøpmennene i dette landet hadde lenge handlet med

araberne i Nord-Afrika. Nå klarte portugiserne å bytte

til seg en del av gullet i Songhai mot å levere klær,

armringer av messing, glassperler og jernredskaper.

Portugiserne bygde festninger og handelsstasjoner langs kysten av Afrika.

Portugiserne jaktet på gull og slaver.


84

Men det var én vare som verken kjøpmennene i Benin

eller Songhai kunne skaffe nok av: slaver! Afrikanerne

var vant til å ha slaver til å arbeide for seg, og de hadde

lenge tjent godt på å selge slaver til araberne. Det var

først da portugiserne nådde fram til Kongo og Angola,

at de fi kk tak i fl ere slaver. Til å begynne med ville

portugiserne ha slaver til å arbeide på sukkerplantasjer,

som de bygde på fl ere øyer utenfor kysten av Afrika.

Mange av dem ble også solgt videre med god fortjeneste

på slavemarkeder i Europa.

Slik beskrev en historieskriver slavehandelen i året 1445:

«Noen hang med hodet med ansiktet badet i tårer. Andre sto

i stor sorg og så opp mot himmelen og skrek høyt som om

de ba Naturens Far om hjelp. Andre igjen sang klagesanger,

slik skikken er i landet deres. Selv om vi ikke forsto ordene,

var meningen klar nok […] For å gjøre lidelsene enda

større kom de som hadde ansvaret for fangene, og begynte

å skille dem fra hverandre. De skilte menn fra hustruer,

fedre fra sønner og brødre fra brødre. Det var en skrekkelig

oppvisning i lidelse og forvirring.»

Portugiserne kjøpte og byttet til seg mange slaver i Kongo og Angola.


Visste du at................

.......

85

S A H A R A

M I D D E L H A V E T

G u i n e a -b u k t a


I N D I A -H A V E T

Rødehavet

SofalaZimbabwe

Mosambik

Kilwa

Timbuktu

Sao Jorgeda Mina

Quelimane

MalindiMombasa

Mogadishu

Hormuz

Bombay

Goa

Cochin

Aden

Jidda

Kairo

Ceuta

ANGOLA

INDIAEGYPT

BENIN

SONGHAI

Pepperkyste

n

Elfensb

enskyste

nGullk

ysten

Slavekysten

Kanari-øyene

Madeira

SãoTomé

Kapp gode håp

Madagaskar

KappVerde

Niger

Kongo

Nilen

Portugiserne i AfrikaHandelsveier


• Historikere har regnet ut at det i årene mellom 1525 og 1867 ble fraktet til sammen 11,4 millioner slaver fra Vest-Afrika til Amerika. Av disse omkom 1,8 millioner på overfarten.

• Sjansen for å dø på en skipsreise på denne tiden var like stor for sjøfolk og vanlige passasjerer. Hvis en sjømann døde, slapp rederen å betale lønn. Det spilte liten rolle for en reder om vanlige

passasjerer døde. De hadde jo allerede betalt for billetten.

• Det var viktig for eierne av slaveskipene å få fl est mulig slaver fram til Amerika, slik at de kunne få solgt dem på slavemarkedene.

• Det var afrikanere som fanget slaver og førte dem til markedene og havnene ved kysten.

Portugisiske og arabiske handelsruter langs kysten av Afrika og i Indiahavet.


86

Langs kysten av Øst-Afrika lå det fl ere byer, som hadde

blitt grunnlagt av muslimske innvandrere fra Arabia

og Persia. De hadde giftet seg med afrikanske kvinner

og snakket et blandingsspråk som kalles swahili.

Kjøpmannsfamiliene i swahilibyene var svært rike.

De byttet til seg gull, elfenbein og slaver fra innlandet

som de solgte videre til Arabia, Persia og India.

Gullselgerne fra innlandet var særlig interessert i å

kjøpe bomullstøyer og porselen. Disse varene hadde

blitt fraktet over havet fra India og Kina.

Det tok lang tid før folk i Europa fi kk kjennskap til

de østafrikanske kystbyene. Det var først på slutten av

1400-tallet at de ble oppdaget av portugisiske sjømenn.

Sjøveien til IndiaVet du hvordan fi sk eller kjøtt som har ligget for lenge i

varmen, smaker og lukter? I middelalderen hadde folk

fl est god greie på dette, for råtten og skjemt mat var

noe de fi kk på bordet både titt og ofte. Derfor var det

mange som ønsket å krydre maten slik at den smakte og

duftet bedre. Men krydder var dyrt. Det var mange som

skulle betales når varene måtte transporteres over store

avstander. Pepper, muskat, nellik, kanel og ingefær ble

dyrket i Sørøst-Asia og kjøpt av indiske kjøpmenn. De

solgte varene videre til arabiske handelsmenn som tok

dem over Arabiahavet til Midtøsten, hvor de ble fraktet

på kamelryggen til havner ved Middelhavet. Der ble

krydderet kjøpt av italienske kjøpmenn som solgte det

videre til kunder over hele Europa (se kart s. 81).

På slutten av 1400-tallet var det mange som ønsket

å overta så mye som mulig av krydderhandelen fra

italienerne. Særlig portugiserne, som hadde utforsket

Swahilifolket drev handel med kjøp -menn fra India og Kina. Portugiserne overtok denne handelen.


87


store deler av Afrikas vestkyst, ble mer og mer opptatt

av å fi nne sjøveien til India. Kanskje var det mulig

å komme til India ved å seile rundt Afrika? Hvis

portugiserne klarte det, kunne de handle direkte med

inderne og selge krydderet i Europa. Det ville de tjene

gode penger på!

Den portugisiske kongen sendte ut fl ere skip for

å fi nne sjøveien til India, men det var en vanskelig

oppgave, og mange ga opp. Først i 1487 skjedde det

noe som viste at portugiserne var på rett vei. I dette

året kom sjøkapteinen Bartholomeu Diaz ut for en

kraftig storm i Atlanterhavet som førte skipet hans

rundt sørspissen av Afrika og inn i Indiahavet. Diaz

ville fortsette seilasen mot øst, men sjømennene hans

nektet å fortsette, så han måtte snu. På veien hjemover

kalte Diaz sørspissen av Afrika «Stormenes odde», men

den portugisiske kongen likte ikke dette navnet. Han

ga odden et nytt navn som fortalte at sjøreisen til Diaz

hadde gitt portugiserne nytt håp om at det var mulig

å nå India med skip. Den fi kk navnet «Kapp det gode

håp», og det heter sørspissen av Afrika den dag i dag.

Ti år seinere, i 1497, hadde den portugisiske kongen

gjort i stand en fl åte med nye og større skip som nok

en gang skulle prøve å seile til India. Lederen for fl åten

het Vasco da Gama (1469–1524). Seilasen ble en tøff

opplevelse. Skipene var ute i åpen sjø i over tre måneder

før de nådde Sør-Afrika, og da de rundet Kapp det gode

håp, kom fl åten ut i en forferdelig storm. Sjøfolkene,

som var syke og sultne, orket ikke mer og begynte å

planlegge et opprør for å tvinge fl åtesjefen til å sette

kursen hjemover. Men da Gama fi kk rede på hva som

var i ferd med å skje, og klarte å stoppe opprøret. Han

arresterte de opprørske offi serene og kastet sjøkartene

Portugiserne ville kjøpe krydder direkte fra India.

Bartholomeu Diaz seilte rundt sørspissen av Afrika.

Vasco da Gama fant sjøveien fra Europa til Asia.


88

Río de la Plata

Bahia

Lisboa Palos

Tanger

São Jorgeda Mina

Sofala

Mosambik

Mombasa

Malindi

Aden

AleksandriaAkka

Hormuz

Bagdad

Tabriz

Trapezunt Bokhara

BalkhKhotan

Kashgar

BombayGoa

CalicutCochin

Batavia

Guangzhou Macao

Hangzhou

BeijingKonstantinopel

Ava

Azorene(Port.)

Madeira(Port.)

Kanariøyene(Port.)

Mauritius

Seychellene

Ceylon

Java

BorneoSumatra


St. Helena(Port.)

Tristan da Cunha

I N D I A H A V E T

AT

LA

NT E R H

A V E T

M a l a b a r-k y s t e n

KappBojador

KappVerde

ANGOLA

TIBET

SØR -

AMER IK A

AFR IK A

INDIA

MA

DA

GA

SKA

R

KINA

Portugisiske oppdagelser

deres over bord. På den måten ble alle avhengige av

da Gama for å komme hjem, for det var bare han som

kunne stikke ut rett kurs.

Etter dette fortsatte seilasen nordover langs

kysten av Øst-Afrika, og det gikk ikke lang tid før

portugiserne kom til noen av swahilibyene som drev

handel med Persia, Arabia og India. De fl este av

swahilikjøpmennene var fi endtlig innstilt overfor da

Gama fordi de var redde for at portugiserne skulle

overta den lønnsomme handelen i Det indiske hav.

Bare i byen Malindi ble de godt mottatt. Der fi kk de

tak i en arabisk los som førte dem trygt over havet til

byen Calicut på vestkysten av India. Portugiserne hadde

endelig nådd målet sitt: De hadde klart å fi nne sjøveien

til India!


89

hou

ijing

eo


Europeerne kommer til India og KinaPå 1500- og 1600-tallet opprettet fl ere europeiske

stater handelsstasjoner langs den indiske kysten.

Mange var interessert i å få tak i de verdifulle varene

som inderne kunne tilby. Særlig krydder, edelstener,

bomullstøyer, sukker og fargestoffer var populære

varer fordi de kunne selges videre i Europa med god

fortjeneste. Til og med dansk-norske konger ønsket å

tjene gode penger på denne handelen og fi kk bygd de to

handelsstasjonene Trankebar og Frederiksnagore.

Kineserne mente at landet deres var det beste i verden

og jordas sentrum. Derfor kalte de Kina «Midtens rike».

På begynnelsen av 1400-tallet hadde den kinesiske

keiseren sendt ut fl ere fl åteekspedisjoner til Sørøst-Asia,

India, Arabia og Afrika. Han ville vise at han var den

fremste herskeren i verden. De kinesiske skipene hadde

omkring 30 000 sjøfolk om bord og imponerte alle

som så dem, men etter sju ekspedisjoner ble skipene

hogd opp, og det ble forbudt for kinesiske skip å seile

utenlands.

Europeerne bygde mange handels -stasjoner i India.

Kineserne mente at Kina var verdens sentrum.


90

Det kan ha vært fl ere grunner til at de kinesiske

oppdagelsesreisene sluttet. Det kostet mye å bygge skip,

og keiserens rådgivere mente at det var bedre å bruke

pengene til å bygge ut den kinesiske muren i nord, for

den kunne beskytte landet mot nye angrep utenfra.

Kineserne syntes også at de hadde lært lite på sjøreisene

sine, og at de kunne klare seg selv. Det var derfor ikke

nødvendig å handle så mye med utlendinger. «Hva har

sjøreisene gitt oss bortsett fra noen verdifulle edelstener

og unyttige dyr som neshorn og sjiraffer?» spurte en

kinesisk embetsmann.

Kineserne hadde gode grunner til å være stolte av

seg selv. For fem hundre år siden lå de langt foran både

europeere og andre folk på mange områder. På den

tiden hadde de hatt et eget skriftspråk i fl ere tusen år, og

allerede før Jesus ble født hadde de begynt å lage papir

og å trykke bøker. Kineserne hadde også funnet opp

kompasset og kruttet, og de lagde kopper og kar av det

fi neste porselen.

De kinesiske keiserne valgte å ha minst mulig kontakt

med utlendinger, men de trengte et lite «kikkhull» for

å følge med på hva som skjedde ellers i verden. Derfor

fi kk portugiserne opprette bare én handelsstasjon i

Kina, i havnebyen Macao.

Kineserne ville klare seg selv.

Kineserne syntes de lærte lite på sjøreisene sine.


91


1 Hvorfor var mange redde for å seile langt ut på havet i middelalderen?

2 Hvorfor fi kk prins Henrik av Portugal navnet «Sjøfareren»?

3 Hvorfor ville portugiserne reise til Afrika?

4 Hva ville folk i Vest-Afrika kjøpe av portugiserne?

5 Hvorfor ville mange kjøpe krydder i middelalderen?

6 Hvem var den første som fant sjøveien til India?

7 Hvilke varer ønsket europeerne å kjøpe i India?

8 Nevn noen kinesiske oppfi nnelser.

9 Skriv 7–10 faktasetninger om Henrik Sjøfareren.

10 Tegn en karavell.

11 Lag en plakat med tekst og bilder der du får fram svar på disse spørsmålene:

Hvorfor bygde portugiserne festninger i Vest-Afrika?

Hva het de to mektige statene portugiserne handlet med, og hvilke varer hadde de?

Hvorfor ville portugiserne fi nne sjøveien til India?

12 Se på bildet av slavene på s. 84. Hva har de opplevd, og hva tenker de? Velg:a Skriv en samtale mellom noen

av slavene. Framfør for noen.

b Skriv et dikt som uttrykker tankene til en av slavene.

13 Øv på å fortelle muntlig hva som skjedde med Bartholomeu Diaz.

14 Tegn inn reiseruten til Vasco da Gama på et kart.

15 Forklar hvorfor kineserne ikke ville ha så mye kontakt med utlendinger.


17 Finn informasjon om en eller fl ere av disse oppdagerne:Marco Polo, Ferdinand Magellan, John Cabot, Henry Hudson, Willem Barents, Jens Munch.Velg hvordan du vil presentere stoffet.

Oppgaver


92

Kristoffer Columbus fi nner en ny verdensdel

Det var natten til den 12. oktober 1492. De tre

seilskipene Santa Maria, Pinta og Nina befant seg

i ukjent farvann langt ute i Atlanterhavet. Matros

Rodrigo de Triana satt oppe i masten på Pinta og holdt

utkikk. Plutselig ropte han ut: «Land i sikte!» Det ble

avfyrt et geværskudd for å varsle de andre skipene. Alle

om bord stormet på dekk, og snart så sjøfolkene ei lita,

grønn øy dukke opp av havet. Mange jublet av glede,

for de hadde vært til sjøs i 36 dager, så alle lengtet etter

å komme på land.

Den som hadde størst grunn til å glede seg, var nok

lederen for de tre skipene, Kristoffer Columbus. I mange

år hadde han drømt om å fi nne nytt land langt ute mot

vest i Atlanterhavet. Nå hadde han endelig klart det!

Kristoffer Columbus (1451–1506) ble født i den

italienske byen Genova. Han var sønn av en vever og

bestemte seg tidlig for å bli sjømann. Allerede som

ung gutt dro han ut på fl ere langferder, og i 1476 kom

han til Portugal. I Lisboa møtte han mange mennesker

som var opptatt av å fi nne sjøveien til India, og etter

å ha studert problemet en tid kom han fram til en ny

løsning: Columbus mente at den korteste veien dit gikk

mot vest over Atlanterhavet, ikke sørover og østover

rundt Afrika.

Columbus la ideene sine fram for konger i fl ere land

og ba om penger til skip, mannskap og forsyninger til

en oppdagelsesreise mot vest. Gang på gang ble planene

hans avvist. Først i 1492 fi kk han støtte av det spanske

kongeparet Ferdinand og Isabella, og i august samme

året kunne Columbus endelig seile av sted.

For å fi nne India seilte Columbus over Atlanterhavet mot vest.

Columbus ble født i den italienske byen Genova.

Columbus fi kk støtte av det spanske kongeparet.


93


Om morgenen den 12. oktober 1492 gikk Columbus og

mannskapet hans i land på den lille øya som de hadde

oppdaget langt vest i Atlanterhavet. Columbus kalte

øya San Salvador, som betyr «Den hellige frelseren».

Siden fortsatte reisen til Cuba, Hispaniola, Haiti og

fl ere andre øyer i nærheten. Fordi Columbus trodde

at han hadde kommet til India, ga han dem navnet De

vestindiske øyene, og innbyggerne som bodde der, ble

kalt indianere.

Da Columbus vendte tilbake til Spania, ble han

mottatt som en helt, og det varte ikke lenge før han

var på vei over Atlanterhavet på nytt som leder for en

fl åte med 17 skip og over 1500 mann om bord. Denne

gangen var det snakk om et reint røvertokt, hvor det

Columbus trodde at han kom til India.


Visste du at................

.......

94

Vera Cruz

Puerto BeloPanama

Lisboa

Palos

Havanna

NewfoundlandNova Scotia

Bahamas

San SalvadorCuba

Hispaniola

Azorene(Port.)

Madeira(Port.)

Kanariøyene(Port.)


D e tk a r i b i s k eh a v e t

M e x i c o -g o l f e n

A T L A N T E R H A V E T

AFRIKA

VEST-

INDIA

NORD -AMER IK A

Columbus 1492–93

Columbus oppdager Amerika

• Kristoffer Columbus prøvde å regne ut avstanden mellom Kanariøyene og Japan. Beregningene hans var feilaktige: Avstanden mellom øyene var over fi re ganger så stor som han trodde!

• I dag heter San Salvador Watling Island og er en del av Bahamasøyene.

• Columbus gjorde i alt fi re oppdagelsesreiser mot vest i Atlanterhavet. På de to siste reisene seilte han langs kysten av Sør- og Mellom-Amerika uten å fi nne de rike byene han lette etter.

• Helt til han døde fattig og syk i 1506, trodde Kristoffer Columbus at han hadde funnet sjøveien til India.

• Den første som ble klar over at Columbus hadde oppdaget en ny verdensdel, var italieneren Amerigo Vespucci. På begynnelsen av 1500-tallet reiste han dit to ganger og skrev fl ere bøker om det han hadde opplevd. Bøkene ble så populære at europeerne ga verdensdelen navnet Amerika etter ham.

viktigste var å få tak i så mye gull som mulig. Spanierne

plyndret landsbyer for å få tak i mat og forsyninger,

samtidig som Columbus bestemte at indianerne måtte

betale en gullskatt. De fl este klarte ikke å betale, og

mange av dem gikk til motangrep mot de gulltørste

røverne. Spanierne slo hardt tilbake og drepte tusenvis

av indianere. Situasjonen ble enda verre da indianerne

ble smittet av fl ere europeiske sykdommer, og i løpet av

1500-tallet ble nesten alle indianerne på De vestindiske

øyene utryddet.

Columbus kriget mot indianerne for å få tak i gull.


95

Aztekerriket ca. 1520

Tula

TeotihuacanTenochtitlan(Mexico by)

Cholula

Tlaxcala

XocotlaJalapa

CempoallanVera Cruz

Monte AlbanMitla

La Venta

Tabasco

M E X I C O -

G O L F E N


(MEXICO)

OAXACAS I E R R A M A D R E D E L S U R

S I E R R A M A D R E

Rio U

sumacinta

Tehuantepec-eidet

POPOCATEPETL5452 m


Aztekere i Mellom-AmerikaI den delen av Amerika som nå kalles Mexico, hadde

indianerne opprettet fl ere store riker før spanjolene

kom. Ett av dem var aztekerriket, som hadde hovedstad

i Tenochtitlan. I dag heter denne byen Mexico by og er

hovedstad i landet Mexico.

Tenochtitlan lå ute i en innsjø, byen som omkring

år 1500 var den fl otteste og største i hele Amerika med

kanskje 500 000 innbyggere. De lagde lange demninger

av stein og jord fra fastlandet til øybyen, og der reiste

det ene praktbygget seg etter det andre. Ved hjelp av siv,

røtter og mudder anla indianerne fl ytende hager hvor

det ble dyrket frukt og grønnsaker. Flere vannledninger

førte friskt vann fra fjellene i nærheten til alle de

skjønne palassene, hagene, parkene og badene. Folk

som besøkte byen, sa at den så ut som en fl ytende,

blomstrende oase!

Tenochtitlan var aztekernes hovedstad.


96

På en stor plass midt i byen raget et høyt pyramide-

tempel opp mot himmelen til ære for gudene. På

toppen av dette enorme byggverket ble det ofret

tusenvis av mennesker hvert år. Aztekerne trodde det

var nødvendig å gjøre dette for å holde verden i gang.

De fl este av dem som måtte dø, var nok krigsfanger.

Andre var slaver, men mange var også levert fra

indianerstammer som aztekerne hersket over.

Menneskene som ble ofret, fi kk brystkassen skåret

opp med en skarp dolk av en offerprest. Han rev

hjertene ut av ofrene og holdt dem opp mot sola.

Deretter ble kroppene kastet nedover trappene på

pyramiden. Det er usikkert hva som skjedde med likene

etterpå. Noen mener at de ble spist av de mektigste

familiene i landet.

Aztekerne var et krigersk folk som la hundrevis av

indianerstammer under seg. Disse stammene måtte

altså levere tusenvis av mennesker til ofring, men i

tillegg ble de tvunget til å forsyne herrene sine med

enorme mengder av matvarer som mais, bønner, salt,

kakao, chilipepper, tomater og squash. I tillegg måtte de

levere gull, edelstener, fjærpynt og andre verdisaker. Det

er derfor ikke så rart at mange ble lei av aztekernes styre

og ønsket å gjøre opprør mot dem.

Aztekerne ofret mange mennesker til gudene.

Slik kan Tenochtitlan ha sett ut på 1500-tallet.


97


Cortez erobrer MexicoEtter at spanierne hadde slått seg ned på De

vestindiske øyene, ble de mer og mer opptatt av å

få kontroll over aztekerriket i Mexico. I 1519 dro en

spansk fl åte av gårde med kurs for det amerikanske

fastlandet. Ekspedisjonen ble ledet av Fernando Cortez

(1485–1547), og bare to år seinere var Mexico blitt en

del av det spanske riket.

Da aztekerkongen Montezuma fi kk høre om

spanierne, ble han overbevist om at det fantes en gud

blant dem, som hadde forlatt landet for lenge siden.

Dette stemte bra med et gammelt aztekisk sagn, hvor

det ble fortalt at en gang skulle denne guden komme

tilbake fra øst og gjøre seg til hersker over aztekerne.

Nå trodde kongen at dette var i ferd med å skje, så han

behandlet de fremmede som guder. Montezuma tok

imot spanierne med stor respekt og ga dem kostbare

gaver.

Men etter hvert ble det klart for aztekerne at

spanierne slett ikke var guder, men griske og rå

mennesker. Med skrekk og beundring opplevde

aztekerne at Cortez og soldatene hans begynte en blodig

erobringskrig for å legge Mexico under den spanske

kongen. Det var særlig spaniernes kanoner, jernutstyr,

hester og hunder som gjorde inntrykk på indianerne.

Dette var utstyr og dyr som de aldri hadde sett eller

hørt om før. Slik beskrev en azteker det:

«Ildvåpnene deres lyder som torden når de går av. Ørene

våre blir tette når det kommer en steinkule ut av våpenets

buk, fl ammende og gnistsprutende. Røyken stinker av svovel

så det banker i hodet. Hvis steinkula treffer fjell, er det som

den går i stykker og blir sprengt i småbiter, men hvis den

treffer et tre, blir det malt til støv. Det er helt utrolig.»

Aztekerne trodde først at spanierne var guder.


Visste du at................

.......

98

Like etter at spanierne hadde kommet til det amerikanske fastlandet, fi kk de tjue kvinner i gave fra en indianerstamme. Kvinnene ble døpt og fordelt mellom de spanske offi serene. En av kvinnene, som var datter av en høvding, kunne snakke fl ere indianerspråk, og hun lærte seg raskt spansk. Hun ble tolk for Juan

Cortez og ble til stor hjelp for spanierne når de kom i kontakt med aztekerne og andre indianere. Hun forklarte hvordan indianerne tenkte, hjalp til med å inngå avtaler og skaffet nyttige opplysninger. Kvinnen, som fi kk navnet Donna Marina, fi kk en sønn med Juan Cortez og ble seinere gift med en spansk adelsmann.

Men selv om spanierne hadde bedre våpen enn

aztekerne, var ikke dette nok til at Cortez fi kk overtaket.

Han fi kk nemlig støtte fra fl ere indianerstammer som

lenge hadde blitt undertrykt av aztekerne. De var lei

av å levere varer og slaver til aztekerne og håpet at

spanierne ville behandle dem bedre. Disse indianerne

hjalp Cortez og soldatene hans med å frakte våpen og

utstyr innover i landet, og de var villige til å krige mot

aztekerne.

Under marsjen mot hovedstaden Tenochtitlan fi kk

Cortez vist aztekerne hvor brutalt han kunne behandle

fi endene sine. Slik forteller han selv hva som skjedde

med indianerne i byen Cholula:

«Jeg sendte bud etter noen av høvdingene i byen og fortalte

dem at jeg ønsket å snakke med dem. Jeg plasserte dem i et

rom og ga mine folk ordre om å kaste seg over indianerne

både innenfor og utenfor så snart det lød et skudd. Etter at

jeg hadde sikret meg høvdingene og latt dem binde, red jeg

bort og fi kk avfyrt en børse. I løpet av noen timer kjempet vi

så hardt at det ble drept mer enn tre tusen mann.»

Cortez fi kk hjelp av andre indianere i krigen mot aztekerne.

Cortez drepte indianere i tusenvis.


99


Aztekerkongen Montezuma skal ha blitt lamslått da

han fi kk høre om dette. Kanskje ble han nå overbevist

om at det var umulig å stoppe spanierne. Montezuma

fortsatte nemlig å sende gaver til dem, og han ga

ikke ordre om å angripe da Cortez og soldatene hans

marsjerte inn i hovedstaden i november 1519.

Få dager etter at han var kommet inn i byen, slo

Cortez til. Montezuma ble arrestert og tvunget til å

overlate tronen til den spanske keiseren. Så sendte

han ut soldater i landet for å samle inn gull, men det

var først da spanierne begynte å bekjempe religionen

i landet at motstanden begynte å vokse for alvor.

Under en religiøs fest i hovedstaden ble hundrevis av

ubevæpnete aztekere slaktet ned.

Etter dette blodbadet var det ingen aztekere som så

på spanierne som guder lenger. Nå gikk de til full krig.

Like etter døde Montezuma i fangenskap, og en bror av

ham overtok som aztekernes konge. Situasjonen ble snart

alvorlig for spanierne. De ble omringet av fl ere tusen

aztekerkrigere, og det var bare etter hard motstand at

omkring halvparten av spanierne klarte å komme seg unna.

Cortez hadde mistet over 800 mann, men han

ga ikke opp. Han fi kk hjelp av nye soldater fra De

vestindiske øyene, og på nytt rykket spanierne fram

mot Tenochtitlan. Denne gangen fi kk Cortez bygd

tretten små kanonbåter som sørget for at innbyggerne

i hovedstaden ikke fi kk tak i matvarer til vanns. Snart

herjet sult og sykdom i byen, mens aztekerkrigerne

kjempet som løver mot overmakten. Først etter to

måneders kamp ga de opp. Da var byen så full av døde

mennesker at Cortez fi kk hodepine av likstanken.

Etter at aztekerne var beseiret, ble pyramidene,

bymurene og nesten alle hus i byen revet ned. Så

begynte spanierne å bygge en ny by med en stor kristen

kirke i sentrum.

Spanierne erobret og ødela Tenochtitlan.


100

Inkaene i Sør-AmerikaLangs vestkysten av Sør-Amerika ligger den høye

fjellkjeden Andes. I dette fjellområdet lå det et

indianerrike som mange beundret, og som ingen

europeer hadde sett maken til. Staten ble ledet av en

mektig konge som fi kk hjelp av slektningene sine og

mange høvdinger til å styre det store landet. Disse

herskerne ble kalt inkaer.

Inkaene la under seg mange nabostammer, men

de behandlet dem ikke så brutalt som aztekerne.

Om inkakongen Manco Capac blir det fortalt at han

oppfordret etterkommerne sine til å glede solguden på

denne måten: De skulle dyrke sola som en far og være

vennlige mot menneskene de hersket over, for folk

som lever under tvang, vil aldri bli lette å styre. Det var

heller ikke klokt å si en ting og gjøre noe annet, for hvis

det skjedde, ville folket miste tilliten til inkaene.

Inkaene dyrket solguden.


101

Inkariket ca. 1530

COLLASUYU

ANTISUYU

CUNTISUYU

CHINCHASUYU

Amazonas

Para

ná

Tiahuanaco

CuzcoMachu Picchu

Nazca

Pachacamac

Chanchan

Tumbez

Cajamarca

Pasto

T i t i ca ca s j ø e n

S T I L L E -

H A V E T

Inkaveier


De indianerstammene som inkaene beseiret, måtte

lære seg inkaenes språk, og alle innbyggerne i riket ble

tvunget til å dyrke solguden i egne templer. Inkaene

utnevnte tusenvis av embetsmenn som bestemte hvem

som skulle bli bønder, prester, soldater, håndverkere

eller slaver. Embetsmennene sørget for at det ble betalt

skatt, og at folk ble satt i arbeid. Embetsmennene ledet

for eksempel arbeidet med å bygge terrasser oppover i

fjellsidene hvor det ble dyrket poteter og mais. Bøndene

måtte bære all jorda til åkrene fra bunnen av dalene før

de spredte den utover bak lave steinmurer. Seinere grov

de ut kanaler og grøfter som forsynte terrassene med

Embetsmennene hadde viktige opp-gaver hos inkaene.


102

vann. Når åkrene ble høstet, ble en del av avlingene

fraktet til store lagerhus. Slike lagre var gode å ha hvis

det ble matmangel. Da delte embetsmennene ut mat til

dem som sultet.

Et nettverk av veier på mer enn 16 000 kilometer

knyttet det langstrakte riket sammen. Det må ha vært

et forferdelig slit å bygge veier over høye fjell, gjennom

glovarme ørkener, over dype kløfter og strie elver!

Inkaene brukte veiene til å sende krigere til alle deler av

landet og til å sende brev over lange avstander. Posten

ble tatt hånd om av løpere, som avløste hverandre på

faste steder. Ellers ble veiene benyttet til å transportere

varer mellom markedsplasser ute i distriktene og til å

frakte fuglegjødsel, fi sk og muslinger fra kysten og inn i

landet. Bærere fraktet mesteparten av varene, men noe

ble også transportert på ryggen til lamaer, som var de

eneste lastedyrene som fantes i Amerika før europeerne

kom.

Inkaenes hovedstad het Cuzco og lå høyt oppe i

Andesfjellene. Der møttes alle de fremste mennene

i landet en gang i året for å feire den store solfesten.

Da drakk de maisøl, og mange offerdyr ble slaktet

og stekt over et stort bål før kjøttet ble delt ut til

folket. Offerprestene mottok også mange gaver under

solfesten.

Snart samlet det seg store gull- og sølvskatter hos

inkakongene, og etter at europeerne kom til Amerika

på slutten av 1400-tallet, varte det ikke lenge før de fi kk

høre om skattene. Fordi gulltørsten blant dem var stor,

er det ikke så rart at de ønsket å få tak i indianernes

rikdommer.

Inkaene var dyktige veibyggere.

Inkahovedstaden Cuzco lå høyt oppe i fjellene.

Inkakongene hadde mye gull og sølv.


Visste du at................

.......

103


I 1911 oppdaget en arkeolog den hellige inkabyen Machu Picchu, som ingen europeer hadde besøkt før. Byen var svært godt bevart og gir oss i dag et enestående inntrykk av hvordan inkaene levde for mange hundre år siden. En gang i året plukket embetsmennene i inkariket ut noen ungjenter i landsbyene som ble sendt til Cuzco for å bli «Solgudens jomfruer». Verken jentene eller familiene deres kunne motsette seg dette, og det var en stor ære å bli tatt ut. Allerede i tiårsalderen ble jentene sendt til en tempelskole der de fi kk opplæring i solreligionen, og de ble satt til å veve

vakre klær til inkakongen. Når jentene fylte tretten år, bestemte kongen hva som skulle skje med dem videre. Noen av dem ble tjenere, mens andre ble kongens koner. Flere av dem måtte også hjelpe til i templet, og noen få ble ofret til gudene. I 1995 ble kroppen til ei inkajente funnet i en isbre ved fjellet Ampato i Peru. Hun var pyntet i vakre, fargerike klær og hadde fl ott fjærpynt på hodet. Ved siden av henne lå det mais, keramikk og små dyrefi gurer. Alt tyder på at jenta ble ofret til gudene for omkring fem hundre år siden.

Inkariket går underI løpet av 1520-årene erobret spanierne alle de rikeste

delene av Mellom-Amerika. Samtidig begynte det

å gå rykter om at det fantes et gullrikt indianerrike

lenger sør. En av dem som fi kk høre om dette, var den

eventyrlystne soldaten Francisco Pizarro (1475–1541).

Han fi kk med seg noen venner, og sammen la de ut

på fl ere oppdagelsesreiser sørover. På den første reisen

fant de ikke noe av interesse, men på den neste støtte

de på en fl åte som var full av kostbare varer. Da ble

de overbevist om at det fantes store rikdommer blant

inkaene, og for å få tak i dem dro Pizarro til Spania

for å få støtte av keiseren. Han ble godt mottatt, og ble

utnevnt til generalkaptein over Peru med rett til å lede

Inkajenta fra Ampato i Peru.


104

erobringen av Inkariket. I 1531 seilte Pizarro av sted fra

Panama med et krigerfølge på 180 soldater.

Pizarro kom til Peru på et tidspunkt som gjorde

det vanskelig for inkaene å gjøre skikkelig motstand.

Landet var herjet av en blodig borgerkrig mellom

to kongssønner, og befolkningen var plaget av en

forferdelig koppeepidemi som tok livet av en tredel av

innbyggerne. I tillegg hadde spanierne fått bedre tak på

hvordan de kunne bruke våpnene sine best mulig mot

indianerne. Særlig effektive var sverd og lanse brukt

av ryttere i rustning. For inkakrigerne var det ikke lett

å få has på slike fi ender, når de bare hadde køller som

viktigste våpen.

Pizarro ville erobre Peru.

Slik ser inkabyen Macchu Picchu ut i våre dager.


105


Under kampene mot aztekerne hadde spanierne lært

hvor nyttig det var å ta en indianerkonge til fange,

slik at de kunne bruke ham som gissel. Også Pizarro

benyttet seg av denne metoden. Da han fi kk anledning

til å møte inkakongen Atahuallpa, ble kongen lurt inn

i et bakhold i byen Cajamarca. Der ble tusenvis av

inkakrigere hogd ned etter at Atahuallpa hadde nektet

å gå over til kristendommen. Etter dette prøvde han

å kjøpe seg fri ved å tilby spanierne et rom fylt med

gull. Pizarro sa ja til tilbudet, og Atahuallpa sendte sine

løpere ut i landet for å hente gullet. Men Pizarro løslot

likevel ikke kongen fra fangenskapet slik han hadde

lovet. I stedet ble han dømt til døden og kvalt.

Etter dette fortsatte inkaene å kjempe mot spanierne

i nesten førti år, før de ga opp i 1572. Da hadde

spanierne gjort seg til herrer over hele Mellom-Amerika

og Sør-Amerika, bortsett fra Brasil, som hadde blitt

erobret av Portugal.

Erobringen av Amerika ble en katastrofe for

indianerne. For det første ble de smittet av fl ere

sykdommer som ikke fantes i Amerika fra før. Kopper,

tyfus og meslinger tok livet av millioner av mennesker,

og på De vestindiske øyene døde nesten alle indianerne

ut. Det førte til at spanierne begynte å hente slaver som

kunne arbeide for dem fra Afrika. I løpet av tre hundre år

ble kanskje så mange som ti millioner slaver fraktet over

havet til Amerika. De fl este av dem måtte arbeide på store

plantasjer, hvor de dyrket sukkerrør, tobakk og bomull.

På fastlandet tok europeerne den beste åkerjorda

fra indianerne og tvang dem til å slite som fattige

jordbruksarbeidere på store gårder, som på spansk

kalles hacienda. Mange av disse godsene fi ns også i

dag, og fremdeles er det mange indianere som lever i

elendige kår i denne delen av verden.

Pizarro tok inkaenes konge til fange og drepte ham.

Indianerne ble smittet av europeernes sykdommer.


106

Quebec

AmsterdamPlymouth

LisboaPalos

Tanger

São Jorgeda Mina

Malo

VIRGINIA

ENGLAND

AFRIKA

FRANKRIKE

PORTUGAL SPANIA

NORD-AMERIKA

SØR-AMERIKA

Newfoundland

Nova Scotia

Bahamas

San Salvador

Hispaniola

Azorene(Port.)

Madeira(Port.)

Kanariøyene(Port.)


KappBojador

KappVerde

Trekanthandelen ca. 1600Portugal og portugisiske besittelserSpania og spanske besittelserEngland og engelske besittelserFrankrike og franske besittelser

A T L A N T E R H A V E T

TrekanthandelenPå 1600- og 1700-tallet opprettet europeiske kjøpmenn

en handelsrute i Atlanterhavet der forskjellige varer

ble fraktet på skip som seilte i en trekant mellom

Europa, Afrika, Amerika og tilbake til Europa igjen. Til

å begynne med var det portugisere og spaniere som

deltok i denne trekanthandelen, men etter hvert ble det

fl est nederlendere, engelskmenn og franskmenn. Også

noen dansk-norske kjøpmenn var med (se side 150).

Handelen foregikk slik: I Europa ble skipene lastet

med tøy, glass, geværer, krutt og brennevin. I Afrika

ble disse varene byttet mot slaver, som så ble fraktet

over havet til Amerika og solgt til europeere som

hadde plantasjer i Brasil, på De vestindiske øyene og

på østkysten av Nord-Amerika. Til slutt ble skipene

lastet fulle av sukker, bomull og tobakk som ble solgt i

europeiske havner.

Handelen over havet mellom Europa, Afrika og Amerika ble kalt trekanthandelen.


107


1 Hvilken verdensdel fant Columbus, og når skjedde det?

2 Hvorfor kalte han folkene der for indianere?

3 Hvorfor kriget Columbus mot indianerne?

4 Hvor lå aztekerriket, og hva het hovedstaden der?

5 Hvorfor ofret aztekerne mennesker?

6 Hvor lå inkariket, og hva het hovedstaden der?

7 Hva brukte inkaene veiene til?

8 Hva var trekanthandelen?

9 Forklar hvorfor nesten alle indianerne på De vestindiske øyer ble utryddet.

10 Tenk at du var en sjømann som var med Columbus. Skriv brev hjem og fortell hva du har opplevd.

11 Lag et bilde som beskriver Tenochtitlan.

12 Fortell om aztekernes menneskeofring.

13 Noter nøkkelord fra avsnittet «Cortez erobrer Mexico». Gjenfortell innholdet muntlig eller skriftlig.

14 Skriv faktasetninger som viser hvordan inkaene levde annerledes enn aztekerne.

15 Lag spørrekort med svar på baksiden fra avsnittet «Inkariket går under». Spør hverandre.


17 Lag en digital presentasjon om Machu Picchu.

18 Fortell om «Solgudens jomfruer».

19 Lag et bilde av inkajenta som ble funnet i en isbre.

20 Finn ut hvor lenge Portugal hadde kolonier i Afrika.

Oppgaver


108

6 Svartedauden forandret Norge

I dette kapitlet skal du lære• hva svartedauden var• hvordan folk levde etter svartedauden• om hanseatene i Bergen• om dronning Margrete og Kalmarunionen• hva reformasjonen i Norge var

Folk trodde at pesten var en gammel kvinne som gikk gjennom bygdene med rive og sopelime. Brukte hun sopelimen, døde alle. Brukte hun rive, overlevde noen. Tegning av Th. Kittelsen, 1904.

Da «Pesta» kom til Bergen by i 1349,ble alle redd for død og sorg – det var en grusom tid.Hvis hun bar med seg rive eller hadde sopelime,var det et mulig varsel om at snart kom siste time.

”

”


109

Astrakhan

Kaffa

Kiev

Bucuresti

Messina

Tripoli

TunisAlgerOran

SevillaAlmeria

ValenciaBarcelona

MarseilleHuesca

Bordeaux Lyon

GenovaMilano

LivornoFirenze

DubrovnikRoma

Venezia

WienMünchen

NürnbergErfurt

Amsterdam

Dublin

Lübeck DanzigKøbenhavn

PskovStockholm

OsloBergen

Nidaros

Novgorod

AachenLondon

StrasbourgParis Mainz

Lisboa

Santiagode Compostela

Fèz

Napoli

Budapest

Warszawa

Smolensk

Moskva

Trabzon

Bagdad

Kairo

Asyut

Wadi n’NatrumAlexandria

Smyrna

Konstantinopel

Saraj

A ra l s j ø e n

Pe r s i a -b u k t a

M I D D E L H A V E T

S V A R T E -H A V E T


Donau

Volg

a

K a s p i h a v e t

Områder som ble rammet av svartedauden følgende år:

Svartedaudensspredning i Europa

1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352

Svartedauden forandret Norge

Svartedauden tok midt på 1300-tallet livet av om lag halvparten av menneskene i Norge. Det store folketapet forandret samfunnet. Bondefamiliene fi kk det bedre fordi det ble nok jord til alle. Verre var det med kongen og hans menn. De fi kk mindre inntekter fordi det var færre som betalte skatt. Dessuten fi kk de tyske hanseatene stor makt i Norge. I tillegg mistet nordmennene gradvis selvstendigheten og kom i union med Sverige og Danmark. Fra 1537 ble Norge styrt av danskekongen. Han innførte en ny kirkeordning. Dette kaller vi reformasjonen. Seinmiddelalderen begynte med svartedauden og sluttet med reformasjonen.

SvartedaudenPest er en farlig, smittsom sykdom som kom til Europa

i 1346. I fem år feide den gjennom land etter land og

drepte millioner av mennesker. Pesten nådde Norge

i 1349, og smitten spredte seg i bygd og by i løpet

av høstmånedene og vinteren og sommeren 1350.

Island var det eneste landet i Norden som ble spart for

katastrofen.

Svartedauden var en smittsom pestsykdom.

Pesten nådde Norge i 1349.


110

Folk som levde på denne tiden, kalte pesten «den store

manndauden», men i dag er det vanlig å kalle den

svartedauden.

Historikerne mener at det bodde om lag 400 000

mennesker i Norge før svartedauden kom. Ett år seinere

hadde kanskje så mange som 200 000 mistet livet. Hvordan

gikk det med de menneskene som overlevde svartedauden?

Bondefamiliene fi kk det bedre

Før svartedauden var fl esteparten av folk i Norge

bønder. Folketallet steg, og det var ikke nok jord til

alle som ville ha en gård. Men etter at pesten hadde

herjet, ble det nok jord til alle som overlevde, og bonde-

familiene kunne fl ytte til de største og beste gårdene.

Bøndene eide bare 1/3 av jorda de dyrket. Resten

tilhørte kongen, adelen og kirken. For å dyrke denne

delen måtte bøndene betale jordleieavgift. Siden det var

så mye ledig jord, måtte kongen, adelen og kirken sette

ned avgiftene. Dermed fi kk bondefamiliene beholde

mer av verdien av det de dyrket enn tidligere.

Bondefamiliene fi kk også råd til å spise mer

næringsrik mat i seinmiddelalderen. Tidligere hadde

de dyrket mye korn, men nå gikk mange over til å

holde fl ere kyr, sauer og griser. I bygdene var det mange

nedlagte gårder etter svartedauden, og der kunne

husdyra beite og bli feite og fi ne om sommeren. De

nedlagte gårdene ble kalt ødegårder, og i vår tid er

Ødegård et vanlig norsk familienavn.

Selvsagt var denne tiden uhyggelig for alle, og folk

var redde for å dø. Hvis pesten rammet dem, hadde

de bare Gud å stole på. Men de bondefamiliene

som overlevde svartedauden, fi kk det bedre i

seinmiddelalderen. Vi sier at levestandarden deres økte.

Svartedauden drepte om lag halvparten av det norske folket.

Etter svartedauden ble det nok jord til alle bondefamilier.

Bøndene betalte mindre skatt.

Bøndene spiste mer næringsrik mat.


111


Kongen, adelen og kirken fi kk mindre inntekter

Både kongen, adelen og kirken fi kk mindre inntekter

på grunn av pesten. Fordi alle tre eide mye jord, mistet

de leieinntekter. I tillegg fi kk kongen mindre skatt,

og kirken fi kk mindre tiende. Du husker kanskje at

bondefamiliene måtte levere en tiendedel av det de

produserte på gårdene sine, til kirken.

Men kirken i Norge greide seg likevel bedre i

seinmiddelalderen enn kongen og adelen. Det kom av

at mange mennesker var redde for sykdom og død, og

derfor ga de deler av gårdene sine som gaver til kirken.

Til gjengjeld lovet prestene å be for dem.

Kongen og adelsmennene som hjalp ham med å styre

landet, fi kk problemer på grunn av inntektstapet. Nye

smittsomme sykdommer drepte mange mennesker i

tiårene etter svartedauden, og rundt år 1500 bodde det

kanskje bare 150 000 mennesker i Norge. Sverige og

Danmark hadde fl ere innbyggere, og der steg folketallet

etter svartedauden. I tillegg hadde nabolandene mer

dyrkbar jord, og derfor ble Norge det svakeste landet i

Norden.

Kongen fi kk mindre skatteinntekter.

Mange døde av nye smittsomme syk - dommer i tiårene etter svartedauden.

Norge ble det svakeste landet i Norden.


112

Fiskere og hanseater

Italienere i Lofoten på 1400-tallet

Høsten 1432 var et skip fra Venezia i Italia på vei

til Nord-Europa med en vinlast. Plutselig ble det

overrasket av et forrykende uvær. Vinden spjæret

seilene, mastene knakk, og roret ble ødelagt. I ukevis

drev skipet nordover uten at mannskapet kunne gjøre

noe. Det var 68 sjøfolk om bord, og til slutt bestemte

kapteinen, som het Pietro Querini, at mannskapet

skulle gå i livbåtene.

Den livbåten kapteinen selv var i, kom fram til en

liten, ubebodd øy ytterst i Lofoten med elleve mann om

bord. Resten hadde druknet. Querini og mennene hans

berget livet ved å spise skjell og smådyr som de fant i

fjæra, og i februar 1433 ble de oppdaget av noen norske

fi skere fra øya Røst. De tok sjøfolkene med seg hjem og

lot dem bo hos seg hele vinteren.

Italienerne fortalte om livet på Røst

Da Querini og mennene hans kom hjem til Italia, skrev

han om det de hadde sett på Røst. Han fortalte at de

norske fi skerfamiliene tok godt imot dem, og at det

bodde 120 mennesker på øya. En tysk munk som var

prest på Røst, kunne både norsk og italiensk, og han

oversatte det folk sa.

Querini fortalte at fi skerfamiliene var gode kristne

som ofte gikk i kirken. Han skrev at mennene og

kvinnene var pene og ærlige. De var ikke redde for

tyver, og de låste aldri husene sine. De runde trehusene

deres hadde ikke vinduer, men bare en åpning i taket.

Når det var kaldt om vinteren, dekket de åpningen med

store gjennomsiktige fi skeskinn. Foreldrene syntes det

Fiskere i Lofoten reddet noen italienske sjøfolk i 1433.


113


var viktig at barna deres lærte å tåle kulde. Derfor la de

nyfødte babyer under åpningen i taket om vinteren. De

tok vekk fi skeskinnet og lot snøen falle på barna.

Det var så kaldt på Røst at folk ikke kunne dyrke

korn, så de levde av å fi ske. Det viktigste fi skeslaget var

torsk. Den hengte de på trestativer og lot den tørke i

lufta. Hvert år i mai seilte de til Bergen. Der byttet de

tørrfi sken i varer som de trengte, for eksempel korn,

mel og tøy. Hver familie hadde tre–fi re kyr, og fra disse

husdyrene fi kk familiene melk og kjøtt.


114

Slik beskrev italienerne hvordan folk på Røst levde og

arbeidet. Da fi skerne skulle seile til Bergen i mai 1433,

fi kk Querini og mennene hans være med. Seinere reiste

de hjem til Italia.

Fortellingen Querini skrev, er en god historisk

kilde. Den er god fordi italienerne selv hadde opplevd

hvordan fi skerfamiliene i Nord-Norge levde. Mye av det

Querini fortalte, gjør oss nysgjerrige. Hvem var det som

kjøpte all tørrfi sken? Hvor ble det av den? Hvor kom

det melet og kornet fra som fi skerne byttet til seg?

Italienerne skrev om hvordan nordmennene levde.

En fisker viser fram tørrfisk av torsk til kjøpmenn sørfra. Fisken ble tørket på stativer av tre.


115

Produksjon av ull og ulltøyTørrfiskKorn

Gent

London

Boston

Lille

BrüggeMünsterSoest

Bremen

Hull

Bristol

York

Edinburgh

København

Bergen Oslo

Hamburg

Falun

Uppsala Stockholm

Visby

LundSkanör

StralsundRostock

Reval

Riga

Novgorod

Breslau

Torun

Lübeck

Magdeburg

Lüneburg

Arras BrüsselKöln

HansaforbundetViktig hansabyHanseatisk kontor

Hanseatiske handelsruter

By med hanseatisk bosetning eller handelsrettigheter


Hanseatene i Bergen

Bergen var den største og viktigste byen i Norge i

seinmiddelalderen. Det kom av den store handelen

med tørrfi sk og korn som foregikk på Bryggen. Det var

der fi skerbøndene la til med båtene sine når de leverte

tørrfi sk. Det meste av kornet som fi skerne trengte, kom

fra områdene rundt Østersjøen, og det var tyske skip

som fraktet kornlastene til Bergen. Når de seilte igjen,

tok de med seg tørrfi sken. Den solgte de ute i Europa.

Kjøpmennene i de tyske byene ved Østersjøen

samarbeidet, og de lagde et forbund som ble kalt

Hansaforbundet. De rikeste hansabyene var Lübeck,

Hamburg og Bremen, men mange andre tyske byer var

også med. I Bergen bodde det hanseatiske kjøpmenn

hele eller deler av året. De hadde en egen organisasjon i

byen som ble kalt Det tyske kontor. Om vinteren bodde

det om lag 1000 tyskere på Bryggen, mens tallet var det

dobbelte om sommeren da handelen var størst.

Bergen var den viktigste byen i Norge i middel-alderen.


116

Hanseatene i Bergen skilte seg klart fra de norske

innbyggerne. Tyskerne hadde sine egne lover og sine

egne kirker, og det var forbudt for dem å ta med seg

familiene sine til Norge. De kunne heller ikke gifte seg

med norske jenter, og lederne av Kontoret passet på at

kjøpmennene og folkene deres rettet seg etter de tyske

lovene. På Bryggen bygde hanseatene noen spesielle hus

med spisse tak som de bodde i og drev handel i.

Fiskerbøndene i Nord-Norge var avhengige av

handelen med hanseatene, og tyskerne fi kk stor makt

over dem. For eksempel måtte mange fi skere låne av

bryggekjøpmennene, og gjelden kunne bli stor. Det

hendte ofte at tyskerne brukte trusler og vold mot

nordmenn for å få viljen sin. De truet også kongens

menn, og en gang drepte de den norske kommandanten

på Bergenhus festning.

Hanseatene var tyske kjøpmenn som kjøpte fi sk av nordmennene.

Fiskerne var avhengige av hanseatene.

Bryggen i Bergen slik den antakelig så ut i seinmiddelalderen. Foran ligger en norsk fiskebåt. I bakgrunnen hanseatiske kogger.


117

Visste du at................

.......


• Ordet hansa betyr egentlig «en gruppe bevæpnede menn».

• Hanseatene drev også handel i Oslo og Tønsberg.

• Mange tyske ord kom inn i norsk språk i seinmiddelalderen. Det var særlig slike som hadde med handel og håndverk å gjøre, for eksempel: betale, kasse, skredder og skomaker. Forstavelsene an- og be- og etterstavelsene -het og -else kom også inn i språket.

• Fra 1500-tallet ble Hansaforbundets makt mindre, og det ble oppløst i 1630. Først i 1760-årene hadde nordmenn fått kjøpt alle de tyske husene på Bryggen.

• I 1702 brant Bryggen i Bergen, men husene ble bygd opp igjen i gammel stil.

• Også engelskmenn og hollendere drev handel i Bergen og andre norske byer.

Men hanseatene var viktige for Norge. Det var de

som sørget for at fi skerne fi kk solgt fi sken sin, og uten

kornet fra Østersjø-området ville folk i Nord-Norge ha

sultet. I seinmiddelalderen hadde ikke folk i Norge råd

til å bygge store handelsskip, men det hadde tyskerne.

Hanseatene solgte korn og mel til nordmennene.

En hanseatisk kogge på full fart mot Europa.


118

Dronning Margrete og Kalmarunionen

En ensom dronning på Akershus festning

I 1370 bodde dronning Margrete på Akershus festning i

Oslo. Hun var 17 år gammel og gravid. Mannen hennes,

kong Håkon 6., var på reise. Fortvilet skrev den unge

dronningen dette brevet til ham:

«Min aller kjæreste herre. Jeg Margrete hilser deg med Gud. Du skal vite at jeg har det bra, og jeg håper at du også har det. Men du skal også vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å fi nne en utvei slik at de som er hos meg, ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av sult. Vil du være så snill å skrive til kjøpmann Vestfal og be ham gi meg kreditt på det jeg trenger […]. Gud være med deg min kjæreste herre.»

Brevet viser at den norske kongen ikke hadde så gode

inntekter etter svartedauden. Han var avhengig av å

låne penger av rike, tyske kjøpmenn. Men hvem var den

unge jenta som klagde sin nød på Akershus i 1370?

Dronning Margrete Valdemarsdatter

Margrete var datter av danskekongen Valdemar

Atterdag, og hun var født i 1353. Da prinsessen var ti

år gammel, ble hun giftet bort til den norske kongen

Håkon 6. Han var dobbelt så gammel som henne. Fordi

Margrete var så ung, fl yttet hun ikke sammen med

kongen før hun hadde fylt 15 år.

Dronningen bodde for det meste på Akershus etter at

hun kom til Norge, og høsten 1370 fødte hun en sønn.

Han fi kk navnet Olav, og dette var det eneste barnet

Margrete var dronning i Norge og Danmark.


119


Margrete og Håkon fi kk. Olav ble konge både i Norge

og Danmark da Håkon og Valdemar døde. I årene som

fulgte, var det Margrete som hadde makten fordi Olav

bare var et barn.

Men enkedronningen skulle snart oppleve en

stor sorg, for kong Olav 4. døde bare 17 år gammel.

Hvordan skulle hun beholde makten når sønnen var

død? Svenskekongen hadde arverett til å bli konge i

Norge, og i Danmark var det adelsmennene som valgte

ny konge. Men problemene løste seg for Margrete. De

danske adelsmennene bestemte at hun skulle få styre

landet selv om hun var enkedronning, og det samme

gjorde nordmennene. De brydde seg ikke om den

arveretten svenskekongen hadde.

Dronning Margrete samler Norden i Kalmarunionen

Margrete forsto at det kunne bli vanskelig for henne å

holde på makten fordi hun var kvinne. Derfor fi kk hun

adelen i Norge og Danmark til å velge en slektning av

henne til konge i begge land. Han het Erik og kom fra

Pommern i Tyskland, men han var bare en liten gutt.

Dermed kunne Margrete fortsette å styre.

Nå bestemte Margrete seg for å samle hele Norden

under sin ledelse, og hun arbeidet for å få makten også

i Sverige. Kongen der var tysk, og det var det mange

Margrete styrte landene selv om hun var kvinne.

Dronning Margrete styrte selv om Erik av Pommern var konge.

Kroningsbrevet fra 1397 der riksråder og stormenn anerkjente Erik av Pommern som konge over Sverige, Danmark og Norge.Riks rådene skrev ikke under, men de festet voks- eller lakksegl til dokumentet for å vise at det var gyldig.


120

svensker som ikke likte. Hun rustet en hær av norske,

danske og svenske soldater og jagde tyskerne fra

Sverige. Så overtok hun styret av landet. Dermed var

Norden samlet under én konge, men det var dronning

Margrete som bestemte.

Da kong Erik fylte 15 år i 1397, innkalte Margrete

biskoper og adelsmenn fra de tre landene til et stort

møte i byen Kalmar. Der ble Erik av Pommern kronet

til konge over Norden. Kroningen skulle vise alle at de

tre landene skulle være sammen i en union. Den ble

kalt Kalmarunionen.

Kalmarunionen ble ødelagt

Margrete beholdt makten i Norden så lenge hun levde.

Dronningen prøvde å oppdra Erik til å bli en sterk

leder, men da hun døde i 1412, fi kk kongen problemer.

Norge, Sverige og Danmark var med i Kalmarunionen.

Erik av Pommern fi kk problemer da Margrete døde.

Dronning Margrete forklarte Erik av Pommern hvordan han skulle styre Norden.


121


Han mistet kontrollen over Sverige, og han måtte føre

krig mot hanseatene. Til slutt ble han så lei at han ga

opp og slo seg ned på øya Gotland i Østersjøen. Der

levde han som sjørøver i fl ere år før han fl yttet hjem til

Pommern.

I mellomtiden hadde Danmark og Norge valgt

en felles konge, men svenskene ville ikke være med i

unionen. De svenske adelsmennene bestemte at en av

dem skulle styre landet, og han ble kalt riksforstander.

Denne ordningen beholdt svenskene til 1523. Da valgte

de riksforstanderen Gustav Vasa til konge.

Slik ble Kalmarunionen ødelagt etter noen få tiår,

men unionen mellom Danmark og Norge kom til å

vare lenge. Den ble først oppløst i 1814.

Sverige gikk ut av Kalmarunionen.

Unionen mellom Norge og Danmark varte til 1814.

Dronning Margretes kiste i Roskilde dom-kirke i Danmark. I Roskilde ligger mange andre danske og dansk-norske konger og dronninger begravet.


122

Erkebiskop Olav og reformasjonen

I seinmiddelalderen styrte kongen sammen med det

norske riksrådet. Det var altså ikke slik at kongen kunne

bestemme alt selv, han måtte spørre rådet hvis han for

eksempel ville øke skattene eller begynne en krig. I

riksrådet satt de fremste adelsmennene og alle Norges

biskoper, og formannen var erkebiskopen i Nidaros.

I 1520-årene var erkebiskop Olav Engelbrektsson

formann i riksrådet. Han arbeidet hardt for at Norge

skulle være et selvstendig rike. Dessuten ville han at

Norge fortsatt skulle være et katolsk land. Derfor likte

han ikke det som foregikk i Tyskland på denne tiden.

I 1517 hadde det nemlig brutt ut strid mellom paven

i Roma, lederen for den katolske kirken, og den tyske

munken Martin Luther. Luther kritiserte paven, og han

lagde en ny kirkeordning som han mente var bedre enn

den katolske. Det er dette vi kaller reformasjonen, og å

I Norge styrte riksrådet sammen med kongen.

Martin Luthers kirkeordning ble innført i Norge.

Erkebiskopen var formann i riksrådet.


123


reformere betyr å forandre. Luthers kirkeordning ble

populær i Nord-Tyskland, og mange fyrster brøt med

paven og gikk over til den.

I begynnelsen av 1530-årene ble situasjonen alvorlig

for Norge og erkebiskop Olav. Grunnen var at den nye

kongen, Kristian 3., innførte Luthers lære i Danmark.

Olav bestemte seg for å slåss mot danskene hvis kongen

ville gjøre det samme i Norge, men han tapte. Kristian

3. fi kk det som han ville, og erkebiskopen måtte fl ykte

fra landet i 1537.

Luthersk gudstjeneste malt på et alterbord i Torslunde kirke i Danmark, 1562. De to sakramentene, dåp og nattverd, er sentrale i maleriet. Det samme er prestens preken under gudstjenesten og troen på Jesus som frelser.


124

Hva betydde reformasjonen for folk fl est og for kongen?

I Norge fi kk de fl este katolske prestene fortsette i

stillingene sine hvis de ble lutheranere, og mange

av dem ble det. Kongen ble rikere som følge av

reformasjonen. Han fi kk all jorda den katolske kirken

hadde eid, og i tillegg ble han den øverste lederen for

kirken. Paven hadde mistet makten over Danmark og

Norge. Historikerne sier at seinmiddelalderen var over

da reformasjonen ble innført i 1537.

Norge skulle bli en del av Danmark

Kong Kristian 3. og de danske adelsmennene bestemte

at Norge ikke skulle være et selvstendig land, men

bare en del av Danmark. De bestemte også at det

norske riksrådet skulle oppløses. Fra 1537 og fram

til 1814 ble Norge styrt av kongen og adelsmennene

hans. København ble hovedstaden i Danmark-Norge.

Dansketiden kaller nordmennene de hundreårene vi var

i union med Danmark.

Men Kristian 3. og kongene som kom etter han,

klarte ikke å gjøre Norge dansk. En grunn var at folk i

Norge følte sterkt at de var nordmenn og ikke dansker.

I Norge snakket folk norsk, det vil si norske dialekter.

Sunnmøringene snakket sunnmørsk, trønderne snakket

trøndersk, og hedmarkingene snakket sin dialekt. En

annen grunn var at kongene syntes det var fi nt at de var

konger over fl ere land enn Danmark. Derfor kalte de

seg konge av både Danmark og Norge. Derfor kan vi si

at Norge ikke ble en del av Danmark, men ble sett på

som et eget kongerike. Likevel er det klart at Danmark

var sterkere enn Norge i dansketiden.

Mange var redde for den nye kirkeordningen.

Kongen fi kk jorda som den katolske kirken eide.

Det norske riks -rådet ble oppløst.

Norge ble styrt av kongen i København.

Kongen klarte ikke å gjøre Norge til en del av Danmark.


125


1 Hva er pest, og når ble Europa og Norge rammet av svartedauden?

2 Hvor mange nordmenn døde av svartedauden?

3 Hvordan gikk det med bondefamilier som overlevde svartedauden?

4 Hva var en ødegård?

5 Hvorfor fi kk kongen, adelen og kirken mindre inntekter etter svartedauden?

6 Hvilken norsk by var størst i seinmiddelalderen?

7 Hvor var Margrete dronning?

8 Hvilke land var med i Kalmarunionen?

9 Hva var reformasjonen?

10 Se på Th. Kittelsens tegning av Pesta på s. 108. Hva tenker du? Skriv fem setninger om det.

11 Tenk deg at du er Pietro Querini. Skriv om det du så og opplevde på Røst.

12 Tegneserie: Hva skjedde fra folk på Røst fi sket torsk til de kom tilbake med varer fra Bergen?

13 Lag plakat med tekst og tegninger som handler om Hansaforbundet og hanseatene i Bergen.

14 Lag en tidslinje som går fra 1353 til 1412. Sett inn viktige hendelser fra dronning Margretes liv.

15 Skriv faktasetninger om hva som skjedde i Norge etter reformasjonen.

16 Forklar hvorfor de danske kongene ikke greide å gjøre Norge dansk.


18 Skriv en kort biografi om dronning Margrete.

19 Lag en digital presentasjon om Martin Luther.

20 Olav Engelbrektsson var den siste katolske erkebiskopen i Norge. Les om ham i leksikon eller i større historiebøker. Lag en muntlig framføring.

Oppgaver


126

7 Danmark og Norge i union 1537–1814

I dette kapitlet skal du lære• hvorfor kong Kristian 4. var viktig for Norge• om gruvedrift og trelasthandel• hvorfor husmannsvesenet vokste fram• om nye folkegrupper som kom til Norge• hvordan samene ble kristnet• at alle barn måtte gå på skole• om den store nordiske krigen

Fra 1537 ble Norge styrt fra København,

og Kristian eller Fredrik ble alle kongers navn.

De kvittet seg med paven og tok over

kirkens jord.Nå var det Martin

Luther som forklarte Herrens ord.

””

Peter Isaacz malte dette bildet av kong Kristian 4. i ca. 1615.


127

Danmark og Norge i union 1537–1814

Fra 1537 til 1814 styrte danskekongen Norge. Han

bodde i København, som var Danmark-Norges

hovedstad. Kongene i denne lange perioden het enten

Kristian eller Fredrik, men de la vekt på at de også var

nordmennenes konger, ikke bare danskenes. Derfor var

ikke kongene upopulære i Norge. Det var særlig én av

disse kongene, Kristian 4., som betydde mye for Norge.

Han ble født i 1577, og da han døde i 1648, hadde han

styrt Danmark-Norge i 60 år.

Prins Kristian lærer å bli konge

Kong Fredrik 2. var faren til prins Kristian. Han bestemte

at sønnen skulle få god oppdragelse og utdanning.

Derfor måtte prinsen gå på skole i Sorø, en by som ligger

på Sjælland i Danmark. Der bodde han fra han var seks

år gammel sammen med noen adelsgutter.

Mellom 1537 og 1814 ble Norge styrt av danskekongen, som bodde i København. Den mest kjente av dem var Kristian 4. Han var spesielt interessert i Norge fordi landet hadde mye skog og høye fjell. Kongen mente at trelast og metall fra fjellene kunne gi ham gode inntekter. Folketallet steg, og det ble ikke nok gårder til alle. Derfor vokste husmannsvesenet fram. Samtidig innvandret nye folkegrupper til Norge.

På 1700-tallet bestemte også kongen at samene skulle kristnes, og at alle barn skulle gå på skole. Det meste av unionstiden var det fred, men tidlig på 1700-tallet ble Danmark-Norge trukket med i den store nordiske krigen.

Kristian 4.

Prins Kristian fi kk god utdanning.

Kristian 4. hadde styrt Danmark-Norge i 60 år da han døde i 1648.


128

Hver av guttene hadde sin egen tuktemester. Han

skulle passe på at gutten gjorde lekser, fulgte godt med

i timene, spiste pent og oppførte seg skikkelig. Hvis

gutten var doven eller ulydig, hadde tuktemesteren rett

til å tukte ham. Det betydde at han kunne straffe ham,

for eksempel ved å gi ham en ørefi k.

Guttene spiste sammen, og tjenerne serverte ti

matretter til hvert måltid. Tre retter var så fi ne at

bare prinsen fi kk lov å spise dem. Til maten drakk

guttene vin. Prinsen og adelsguttene fi kk ikke lov til å

leke med andre barn, og bare kongen, dronningen og

medlemmene av riksrådet kunne besøke dem.

På skolen hadde prins Kristian mange fag. Han

måtte lære dansk og tysk, for han skulle jo bli konge

i Danmark-Norge og hertug i Slesvig-Holstein i

Tyskland. Men prinsen måtte også lære latin, fransk

og italiensk. Da han ble voksen, kunne han skrive og

snakke alle disse språkene. Prinsen lærte også å skrive

pent, og han fi kk undervisning i tegning, musikk,

religion, matematikk, navigasjon og ridning. Men

viktigst av alt var å lære å bruke våpen. En gutt som

skulle bli konge, måtte kunne lede soldater i krig.

Kong Kristian 4. oppdager Norge

Da Fredrik 2. døde i 1588, ble prins Kristian konge

i Danmark-Norge, bare 11 år gammel. Styret av

Danmark-Norge overtok han først da han ble myndig,

16 år gammel.

Kristian forsto snart at Norge var et verdifullt land.

Kongen var sikker på at tømmer fra de norske skogene

kunne gi gode inntekter, og han håpet at de høye,

norske fjellene var fulle av jernmalm, kobber, sølv og

gull. Det var grunnen til at Kristian besøkte Norge hele

Prinsen måtte lære mange språk.

Våpenbruk var det viktigste faget.

Kongen forsto at Norge var et verdifullt land.


129


tretti ganger mens han var konge. I 1597 seilte Kristian

4. med sju skip fra København langs norskekysten

helt til øya Kildin i Russland. Han ville sørge for at

Danmark-Norge fi kk best mulig kontroll over kysten

av Troms og Finnmark. Sverige og Russland ville også

gjerne ha disse områdene.

Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og

mektig. En måte å gjøre det på var å skaffe landet så

mye metall som mulig. Gull, sølv og kobber var viktige

fordi kongen kunne lage mynter av dem. Hvis man

blandet kobber og tinn, fi kk man legeringen bronse,

og den kunne kongens menn bruke når de støpte

kanoner. Men jern var ikke mindre viktig, for av det

lagde smedene våpen og redskaper, og ved de norske

jernverkene ble det også støpt kanoner.

Kong Kristian 4. visste at tyskerne hadde god greie på

gruver og bergverksdrift. Derfor ga han tyske eksperter

høy lønn hvis de ville reise til Norge for å lete etter

malm. Hadde de hellet med seg, ville kongen bygge

bergverk på funnstedene. Tidlig på 1600-tallet fant

de jernmalm fl ere steder i Norge, og kongen bygde

jernverk som smeltet malmen og lagde jern.

Kristian 4. ville gjøre Danmark-Norge sterkt og mektig.

På Røros fant man kobber malm på 1600-tallet. Derfor vok-ste det fram en bergstad, en by, på Røros. Bildet viser noen av de gamle husene, slagghaugene et-ter gruvedriften og den berømte kirken.


Fakta om.....................

.......

130

Kristian 4.• Det brøt ut brann i Oslo i 1624, og

nesten hele byen ble ødelagt. Kristian 4. reiste til Norge og bestemte at byen skulle fl yttes nærmere Akershus festning. Gatene skulle være rette og ligge i rutenett, og folk fi kk bare lov til å bygge murhus. Han bestemte også at byen skulle skifte navn til Kristiania.

• Kristian 4. grunnla byen Kristiansand på Sørlandet i 1641. Der bygde han også rette gater i rutenett.

• Kong Kristian 4. bestemte at den norske landsloven fra middelalderen skulle oversettes til dansk. Grunnen var at så få mennesker forsto norrønt (gammelnorsk) på 1600-tallet. Loven ble kalt Kristian 4.s norske lov.

Gjeterne Helga og Jakob var trøtte og

slitne. De to barna hadde passet kuene

hele dagen, og nå drev de fl okken hjem

til setra. Junikvelden var varm og fi n,

men nå skulle det bli godt å komme

i hus. Helga tenkte på hvor deilig det

skulle bli å få seg et fat grøt, litt fl atbrød

og nysilt melk. Jakob drømte om å legge

seg ned og sove i det koselige seterhuset

hvor det var trygt for ulv, bjørn, hekser

og trollkarer. Men plutselig ropte han:

«Se på denne steinen, Helga! Den skinner

så fi nt! Hva kan det være?» Helga bøyde

seg ned og pirket på steinen. Hun syntes

den var vakker, men det var seint, så hun

svarte: «Vi må hjem til setra. I morgen

kommer bøndene fra bygda for å hente

smør. Da kan vi fortelle dem om denne

fi ne steinen.»

Da bøndene som eide setra, fi kk se

steinen, forsto de snart at det var sølv i

den. «Dette må vi ikke fortelle til noen

andre,» sa en av dem. «Det er jo kongen

som eier alt sølv som fi ns i fjellet, men

ingen andre vet hva Helga og Jakob har

funnet. Vi må smelte sølvet ut av steinen.

Vi kan bli rike!»

Her slutter fortellingen om Helga

og Jakob som fant sølvet i Sandsvær i

Buskerud fylke. Men bøndene der ble

ikke rike. Nyheten om funnet kom

kongens menn for øre. De sendte bud til

Kristian 4. i København, som bestemte

seg for å reise til Norge for å avgjøre hva

som skulle skje med sølvet. Allerede i

1624 hadde kongens menn gravd ut fi re

små sølvgruver, og Kristian ville bygge

en ny by i nærheten. Den fi kk navnet

Kongsberg. Kongen tegnet et kart som

viste hvordan byen skulle se ut, og

hundre år seinere var Kongsberg sølvverk

den største arbeidsplassen i Norge. Da

bodde det 4000 mennesker der.

Fortellingen om gjeterne som fant sølv i 1623


131


Arbeiderne ved Kongsberg sølvverk

Arbeiderne på Kongsberg måtte ofte gå i over en

time for å komme fram til gruva, og arbeidet begynte

klokka halv seks om morgenen. Først måtte arbeiderne

heises fl ere hundre meter ned i fjellet for at de skulle

komme til stedet der de skulle arbeide. De hadde på seg

lange gensere som ble kalt kofter. Fakler lyste opp de

mørke gruvegangene, og mennene brukte hammer og

hoggjern (meisel) for å hogge løs malmen.

Langt nede i fjellet var det kaldt, men temperaturen

varierte, for det var vanlig å tenne bål for å varme opp

fjellet slik at det sprakk. Røyken fra bålene gjorde at

lufta ble dårlig, og arbeiderne frøs og svettet hele dagen.

En lege skrev at arbeiderne på Kongsberg hostet opp

Sølvgruvene på Kongsberg var en stor arbeidsplass.

Mange av arbeiderne ble syke, og mange ble skadet eller drept i arbeidsulykker.

De største gruvene ved Kongsberg sølvverk var veldig dype. Den dypeste er 1070 meter og heter «Kongens gruve». I dag er sølvverket lagt ned, men Kongsberg har et flott bergverksmuseum.


132

Meråker 1713

Selbu 1713

Kongsbergsølvverk 1623

Vallø saltverk 1739

Modumblåfargeverk 1778

Løkken 1652

Kvikne 1631 Røros 1644

Folldal 1748

Bærum 1614

Eidsfoss 1697Moss 1705

Bolvik (Voll) 1692

Ulefoss (Holla) 1652

Fritzø 1642

Fossum1538

Egeland 1705Nes (Båseland) 1738

Froland 1763

Bergverksdrift i Sør-Norge 1500–1800KobberverkJernverkAnnen virksomhet

Grunnleggelsesår1614

tykt spytt og slim som var helt mørkt, og mange av dem

fi kk farlige lungesykdommer.

Arbeidsulykker var det mange av. Råtne stiger raste

sammen, og ofte røk tauene slik at malmtønner som

ble heist opp, falt ned på arbeiderne. Av og til brukte

arbeiderne krutt for å sprenge løs malmen i stedet for

å varme opp fjellet med bål. Da hendte det at noen ble

drept eller skadet.

Både mens kong Kristian 4. levde og etter at han var

død, ble det funnet malm og bygd nye bergverk i Norge.

På kartet kan du se når gruvene og verkene ble bygd, og

hvor i landet de lå.

Tømmer og sager

I Norge var det mange bønder som eide skog hvor de

kunne hogge tømmer på 1500-tallet. Engelskmenn

og nederlendere var interesserte i å kjøpe tømmer og

planker av nordmennene, for de trengte materialer til

hus og skip. Når folk solgte tømmer og planker, sier vi

at de solgte trelast.

Kong Kristian 4. oppmuntret bøndene til å selge

trelast. Da kunne også kongen tjene penger, for han

hadde rett til å kreve toll når nordmennene solgte varer

til utlendingene.

Men bøndene hadde et problem. Det var tungt

arbeid å hogge tømmeret, men enda verre var det å lage

planker. Da måtte mennene kløyve tømmeret og jevne

til plankene med øks.

Heldigvis klarte bøndene å bygge sager som

gjorde arbeidet lettere. De lå ved elver og bekker, og

vannkraften drev sagbladet som gikk opp og ned.

Derfor ble sagene kalt oppgangssager.

Oppgangssagene gjorde det lettere å skjære gode planker.


133


Tidlig på 1600-tallet fantes det 2000 oppgangssager i

Norge, og det var stort sett bønder som eide dem. Men

nå bestemte kongen at all trelasthandel skulle foregå i

byene. Dermed fi kk ikke bøndene lov til å selge trelast

lenger. De fi kk bare lov å levere tømmer til sagene, og

kongen sørget for at bare rike byborgere fi kk eie sager.

De viktigste trelastbyene i Norge i dansketiden var Oslo

(Kristiania fra 1624), Drammen, Fredrikstad, Larvik

og Arendal. Både på 1600- og 1700-tallet var Norge det

landet som solgte mest trelast til andre land i Europa.

Nordmennene solgte tømmer og planker til Nederland og England.

Bøndene i Norge bygde vanndrevne sager fra 1500-tallet. De ble kalt «oppgangssager» fordi vannkraften drev sagbla-det opp og ned. Oppfin-nelsen ble antakelig gjort i Nederland, men der ble sagene drevet med vindkraft.


Fakta om.....................

.......

134

Hekser og trollkarerKong Kristian 4. var redd for hekser, og det var han ikke alene om tidlig på 1600-tallet. Men vi må tilbake til middelalderen for å forstå hvorfor de var så redde. I middelalderen fantes det ikke fl inke leger og gode medisiner slik som i dag. Likevel var det en del kvinner og noen menn som kunne mye om sykdommer og skader. De samlet planter, røtter, blader og bær som de lagde medisiner av. Kvinner som lagde medisin, ble kalt «kloke koner». Vanlige mennesker kom til dem for å få hjelp når de var syke. Mange var nok redde, for de trodde at konene brukte trolldom for å gjøre folk friske. Det hendte at kloke koner ba og leste «tryllevers» når de skulle stanse blod som rant fra et sår eller når de skulle få sår til å gro. Det syntes nok mange var skummelt. Derfor ble kloke koner og trollkarer som prøvde å helbrede andre, kalt trollfolk. På 1500-tallet sa prestene at trollfolk fi kk hjelp av djevelen, og de kalte dem hekser. Kong Kristian 4. bestemte at trollfolk skulle slutte å prøve å gjøre andre friske. Hvis de likevel gjorde det, skulle de få streng straff. Kongen var også redd for at trollfolk skulle bruke det de kunne, til å skade mennesker og dyr. Kongen sa at trollfolk som skadet andre, var hekser som skulle

brennes på bålet. I tiden mellom 1570 og 1670 ble 500 mennesker som folk trodde var hekser, dømt til døden i Norge. De fl este av dem var fattige kvinner, og nesten alle ble brent. I Finnmark, lengst nord i landet, brente kongens menn mange kvinner som folk trodde var hekser. De forlangte først at kvinnene skulle tilstå at de hadde fått hjelp av djevelen, og at de hadde vært sammen med andre hekser. Hvis kvinnene ikke ville tilstå, ble de torturert. Noen ble slått og kløpet med glødende tenger. Andre ble bundet og kastet i vannet, for folk trodde at uskyldige kvinner sank, men at de skyldige fl øt. De trodde dette fordi de mente at alt vann i verden var blitt hellig den gangen Jesus ble døpt i elva Jordan. Det hellige vannet skjøv bort alt som var ondt og djevelsk, og det var jo en heks!


135

FINLAND

RUSSLAND

JEMTLAND

HERJE-DALEN

LIVLAND

LITAUEN

BÅHUS-LEN

HALLAND

SKÅNEBLEKINGE

BREMEN

FOR-POMMERN

S V E R I G E

POLEN

DA

NM

AR

K-

NO

RG

E

Bornholm

O d e r

ElbeWeser

Wis la

M e m e l

D v i n a

Kronborg

Gotland

Bergen

Trondheim

Reval

Falun

Stockholm

Göteborg

København

Bremen

Kristiania

Stettin

ØS

T

ER

SJ

ØE

N

Hertugdømmet Holstein-Gottorp

Norden i Sverigesstormaktstid

Svenske erobringer:

1500–1611

Under 30-årskrigen 1618–48

Fra Danmark-Norge 1645-1660


Det norske samfunnet i enevoldstiden 1660–1814

Kong Fredrik 3. får all makt

Kristian 4. førte mange kriger mot Sverige mens han

var konge, men han tapte. Det samme gjorde sønnen

Fredrik 3. På kartet kan du se hvilke områder Kristian

og Fredrik mistet til svenskekongen.

Kong Fredrik 3. kunne bestemme alt selv.


136

Men selv om kongene i Danmark-Norge tapte kriger

mot Sverige, fi kk de større makt i sine egne land. I 1660

klarte Fredrik 3. å avskaffe riksrådet slik at han kunne

styre Danmark-Norge alene. Han sa at det var Gud som

hadde gitt ham makten. Kongen bestemte at hans eldste

sønn skulle arve retten til å bli ny konge. Tidligere hadde

det vært riksrådet som valgte hvem som skulle bli konge.

Fredrik 3. bestemte også at bare han skulle ha rett til

å lage nye lover. Hvis han ville, kunne han øke skattene,

og han kunne begynne krig og slutte fred uten å spørre

noen. Vi sier at kongen ble eneveldig fordi han kunne

bestemme alt, og tiden fra 1660 til 1814 er det vanlig å

kalle enevoldstiden. Alle kongene etter Fredrik 3. hadde

enevoldsmakt.

Bøndene i Norge fi kk kjøpe gårdene de drev

I enevoldstiden fi kk bøndene kjøpe den jorda de dyrket,

slik at de ble selveiere. Mange bondefamilier ville

gjerne kjøpe gården sin for å slippe å betale leieavgift

til jordeieren, men det var enda fl ere fordeler ved å

eie gården. For det første kunne selveiere fritt hogge

tømmer hvis gården hadde skog. For det andre var en

selveierfamilie tryggere. En selveiersønn hadde nemlig

rett til å arve gården etter foreldrene.

Men hvorfor ville jordeieren selge? Du husker

kanskje at kongen fi kk all den jorda kirken eide, etter

reformasjonen i 1537. Da ble han den største jordeieren

i Norge. Etter 1660 ga han mange av de norske gårdene

sine til noen rike danske borgere. Han var nødt til det

fordi han hadde lånt penger av dem. Pengene hadde

gått med til våpen og soldatlønn under krigene mot

Sverige. Men de rike borgerne solgte snart gårdene til

de norske bøndene som drev dem. For pengene de fi kk,

Fredrik 3. ble eneveldig.

Bøndene i Norge fi kk kjøpe gårdene sine.

Jordeierne ville heller eie bergverk, sagbruk eller skip.


137


kjøpte de bergverk, sagbruk eller skip som kunne seile

til utlandet og hente varer hjem til Norge. Det kunne

borgerne tjene mer penger på enn å eie gårder.

Hus, mat og arbeid på norske bondegårder

Mot slutten av 1600-tallet bodde fremdeles mange

bondefamilier i årestuer. Disse husene hadde jordgolv

og var mørke og røykfylte, men etter hvert fi kk

fl ere og fl ere råd til å mure peis og legge tregolv. På

1700-tallet ble det vanlig å sette inn små glassvinduer.

Bondehusene i Norge ble altså bedre i enevoldstiden,

men de var kalde og trekkfulle sammenliknet med

vanlige hus i dag.

Bondefamiliene spiste grøt, fl atbrød og lefse hele året.

Denne maten var lagd av korn. Når de hadde råd til det,

spiste de saltet og røykt kjøtt. Bønder som bodde langs

kysten, spiste også mye fi sk ved siden av melmaten.

Der det var mulig, dyrket bøndene kål, erter og andre

grønnsaker, og om høsten plukket de bær i skogen og

jaktet og fi sket i fjellet.

Men bøndene i Norge klarte ikke å dyrke nok korn

til alle som bodde i landet. Derfor måtte nordmennene

kjøpe korn fra Danmark. Men det hendte at danskene

ikke klarte å levere nok korn, og da ble det sult og nød

mange steder. Det var ikke uvanlig at fattigfolk måtte

blande bark i melet, og fl ere ganger hører vi om folk

som hadde så lite mat at de måtte spise gress og røtter.

Kvinner og menn hadde hver sine oppgaver på en gård.

Kvinnene tok seg av arbeidet i huset og fjøset. Mennene

hogg tømmer, pløyde, slo gress med ljå, jaktet, slaktet

griser og kyr og rodde fi ske. Men kvinnene måtte også

Danskene solgte korn og mel til nordmennene.

Fattigfolk måtte ofte blande bark i melet.

Bondefamiliene fi kk bedre hus.

Bondekonene måtte kunne mannsarbeid.


138

kunne mannsarbeid. Grunnen var at mennene kunne

være borte i månedsvis. I Nord-Norge og på Vestlandet var

bøndene fi skere i tillegg til å drive jorda, og på Østlandet og

i Trøndelag eide bøndene mye skog. Mennene var derfor

ofte lenge borte fra gården for å fi ske eller å hogge tømmer.

Bøndene får husmenn

På 1600- og 1700-tallet økte folketallet, og det ble

ikke nok gårder til alle. Men bøndene trengte folk

som kunne hjelpe til med gårdsarbeid og skogsarbeid.

Derfor ble det vanlig at ektepar som ikke hadde gård

selv, fi kk leie et lite jordstykke på en bondegård. Der

fi kk de bygge hus og ha ei ku, noen sauer eller en gris.

Når bonden forlangte det, måtte husmannen,

husmannskona og barna deres arbeide på gården, og

for det fi kk de en liten daglønn. Hvis husmannsfolkene

ble syke eller for gamle til å arbeide, kunne bonden

kaste dem ut. Når husmannsstua var ryddet, kunne han

få unge og spreke folk til å overta plassen.

Østlandet og Trøndelag hadde fl est husmenn, for

der trengte bøndene arbeidskraft. På Vestlandet var

husmannsplassene ofte bare et hus som lå nær sjøen.

Husmannsfamiliene der hadde ikke så stor arbeidsplikt,

og de fl este levde av å være fi skere. Derfor hadde

husmennene på Vestlandet det bedre enn de som bodde

på Østlandet og i Trøndelag. I Nord-Norge var det få

husmenn. Der var det så mye jord at alle som ville,

kunne rydde nye gårder.

Mennene var fi skere og tømmerhoggere samtidig som de var bønder.

Husmannsfamiliene leide et lite jordstykke eller et hus av en bonde.

På Østlandet og i Trøndelag måtte husmannsfamiliene arbeide for bonden.

I dag blir husmannsplassen Prøysen i Ringsaker kalt «Prøysenstua», og den er et lite museum. Huset ble bygd i 1860-årene. I Prøysenstua vokste dikteren og visesangeren Alf Prøysen (1914–1970) opp. Faren til Alf Prøysen var en av de siste husmennene i Norge. Etter 1850 fikk mange husmenn kjøpe den plassen de bodde på. Mange reiste til by-ene og fikk arbeid i fabrikkene, mens andre utvandret til USA.


Visste du at................

.......

139


• Det var forbudt å være arbeidsløs i Danmark-Norge i enevoldstiden.• Alle voksne, friske mennesker hadde plikt til å skaffe seg arbeid.• Tigging var forbudt. Arbeidsløse tiggere ble satt i tukthus. Der måtte de arbeide

hardt, og de måtte lese i Bibelen og høre Guds ord hver dag. Det var kongens menn som bestemte når fangene skulle slippe fri.

• Kongen bestemte at foreldreløse barn og fattige mennesker som var gamle og syke, skulle få hjelp. De bodde noen uker på de forskjellige gårdene i bygda. Der fi kk de mat, klær og seng, men de måtte arbeide på gården så langt kreftene rakk.

Innvandring til Norge i dansketiden

Dansker og tyskere

Mange danske adelsmenn fl yttet til Norge etter 1537.

De hjalp kongen med å styre landet, og ofte hadde de

med seg andre dansker som krevde inn skatt. De ble

kalt fogder og hadde politimyndighet i de områdene de

hadde ansvaret for.

En god del offi serer kom også til Norge. Mange av

dem var tyskere fordi kongen var hertug over Slesvig-

Holstein i Tyskland. Vi har allerede lest om de tyske

ekspertene som arbeidet ved bergverkene.

Finner

På 1600- og 1700-tallet innvandret mange fi nske

bondefamilier til Norge. I Nord-Norge bodde det fl est

fi nner i området Lyngen-Alta, og de hadde ord på seg

for å være dyktige bønder og håndverkere. Her ble

fi nnene kalt kvener.

Mange dansker og tyskere innvandret til Norge.

Finner fl yttet både til Nord- og Sør-Norge.


140

I Sør-Norge bodde det mange fi nner rundt Grue

i Hedmark, og området mot Sverige fi kk navnet

Finnskogen. Disse bondefamiliene ble kalt skogfi nner,

og bøndene drev svibruk. De brente ned skogen og

dyrket korn i asken.

Mange norske bønder klagde til kongen over at fi nnene

ødela skogen, men i løpet av et par generasjoner

blandet den fi nske befolkningen seg med den norske.

Likevel holdt fi nsk språk og kultur seg helt fram til

slutten av 1800-tallet på Finnskogen.

En finnefamilie brenner ned skogen for å kunne dyrke korn i asken. Maleri av Eero Järnfellt, 1800-tallet.


141


Det var forbudt for familier å reise rundt i landet uten å være bofaste.

De reisende

I dansketiden lagde kongene mange lover som sa at alle

skulle ha fast arbeid. Det var forbudt for familier å reise fra

sted til sted, men mange gjorde det likevel. Når de kom til

en gård, ba de om litt mat eller arbeid for en kort periode,

eller kanskje ville de selge redskaper som de hadde lagd.

Noen kaller folk som reiste, tatere, mens mange bruker

navnet om romanifolket på grunn av språket de snakket.

Sikkert er det at mange bønder og byfolk i gamle dager

var redde for de reisende. En grunn var nok at folk fl est

hadde nok med å klare seg fra dag til dag, og de hadde

lite å gi til omstreifere.

I dag har særlig Glåmdalsmuseet på Elverum

arbeidet mye med denne historien, og museumsfolkene

har lagd fl otte utstillinger. Likevel sier historikerne at

de reisendes historie før 1814 ikke er skrevet ferdig. Det

er mange kilder som historikerne skal lese og sette i

sammenheng før vi kan få et riktig bilde av historien.

Et følge av reisende fotografert tidlig på 1900-tallet.


142

Samene får lære om kristendommen

Samenes religion var en naturreligion. De trodde at

guder styrte vinden, jaktlykken og fruktbarheten.

Tidlig på 1700-tallet var det noen prester som gjerne

ville drive misjon blant samene. De la saken fram for

kongen i København, og han ba presten Thomas von

Westen om å lede arbeidet.

von Westen dro til Nord-Norge på tre store

misjonsreiser sammen med andre prester. De hadde

lært seg samisk, for de forsto at det var viktig å snakke

til samene på deres eget språk. Prestene fortalte samene

at det var syndig å dyrke naturgudene. I stedet skulle

de tro på Jesus. Prestene ødela offerplassene og brente

hundrevis av runebommer.

Det var mange samer som trodde på det von Westen

og de andre prestene fortalte. Mange ble redde og

trodde at naturgudene var djevler. Andre prester

fortsatte å drive misjon blant samene seinere på

1700-tallet, og litt etter litt ble samene kristnet.

Samemisjonen begynte på 1700-tallet.

Thomas von Westen ledet kristningen av samene.


143


Overhøring og konfi rmasjon

I 1736 var det 200 år siden reformasjonen ble innført

i Danmark-Norge. Da bestemte kongen at alle barn

skulle konfi rmeres. Å konfi rmere betyr «å bekrefte».

Når et barn ble døpt, lovte foreldrene og fadderne å

oppdra det i den kristne tro. Det var dette dåpsløftet

kongen ville at barna skulle bekrefte under en

høytidelig gudstjeneste når de ble gamle nok.

Men først måtte de vise at de kunne mye om

kristendommen. Det skjedde på en slags eksamen som

ble kalt overhøring. Den foregikk i kirken, og da stilte

presten konfi rmantene spørsmål fra Bibelen og bøker

Martin Luther hadde skrevet. De som svarte riktig, fi kk

lov til å bli konfi rmert.

Jenter og gutter som ikke kunne nok på over-

høringen, måtte vente og pugge mer, og det var en

katastrofe for mange. En ungdom ble nemlig ikke

regnet som voksen før hun eller han var konfi rmert.

Folk som ikke var konfi rmert, hadde heller ikke lov til å

gifte seg.

Alle konfi rmanter måtte svare på spørsmål i kirken.

Bare ungdom som var konfi rmert, ble regnet som voksne.

Overhøring i kirken før konfirmasjonen. Maleri av Adolph Tidemand, 1847.


Visste du at................

.......

144

• Rike bønder kunne gi presten gaver for at barna deres skulle slippe lettere gjennom overhøringen. Noen betalte for at barna skulle få stå langt framme i kirken under selve konfi rmasjonen, for det var tegn på at de hadde gode kunnskaper om religionen.

• Presten Erik Pontoppidan skrev en lærebok i kristendomskunnskap med 750 spørsmål og svar. Den måtte skolebarna og konfi rmantene pugge.

• Før 1739 fantes det bare skoler for rikfolks sønner i de største byene.• Lærerne i enevoldstiden hadde rett til å tukte barna. Noen hadde pisker som ble

kalt «Mester Erik», men det vanligste var nok at de brukte bjørkeris.

Barna måtte gå på skole for å lære å lese.

Den viktigste boka de leste, var Bibelen.

Barn må gå på skole

To år etter at konfi rmasjonen ble innført, bestemte

kongen at alle barn i Norge skulle gå på skole. Han ville

at alle skulle få god kristendomsundervisning, slik at de

kunne bli konfi rmert. Men for å forstå Bibelen var det

nødvendig å kunne lese. Derfor ble lesing et viktig fag i

skolen. Skolebarna skulle også lære litt regning.

Presten og bøndene i hver bygd hadde ansvaret for

skolen. Bøndene hadde dårlig råd, og derfor bygde

de ikke egne skolehus. Læreren dro fra gård til gård

og underviste noen uker før han reiste videre. Det

var nok vanlig at undervisningen foregikk på en av

de største gårdene i bygda, og barn fra nabogårder og

husmannsplasser måtte gå dit. Denne ordningen ble

kalt omgangsskole. Ofte var det barn som ikke møtte

fram fordi foreldrene deres var så fattige at de ikke

hadde råd til å gi dem skikkelige klær og sko.

Barna gikk på skolen noen få uker om vinteren fra de

var sju til de ble tolv år gamle. Om våren, sommeren og

høsten måtte barna hjelpe til med gårdsarbeidet.

Undervisningen i omgangsskolene på 1700-tallet var

dårlig. Det var den i byene også. Der hendte det ofte at

barn ikke hadde noe skoletilbud i det hele tatt.


145

Trondheim

Bergen

Stavanger

Kristiansund1742

Molde1742

Tromsø1794

Hammerfest1787

Vardø 1789

Moss 1720

Kristiania

FredrikstadHalden1665

Holmestrand 1744

Bragernes-Strømsø 1715

Kongsberg 1735

TønsbergSkien Larvik

1671Kragerø 1666Risør 1735

(1723)Arendal1723

Kristiansand

Norges byer på1700-talletBergen By med kjøpstads-rettigheter før 1660

Vardø 1789By som fikk kjøpstads-rettigheter etter 1660


Byene

I dansketiden ble byene kalt kjøpsteder, og kongen

hadde bestemt at all handel skulle foregå der. På kartet

kan du se kjøpstedene (byene) på 1700-tallet.

Bergen var den største byen med 14 000 innbyggere

ved midten av hundreåret. Kristiania og Trondheim var

omtrent like store med 3000 innbyggere hver.

Selv om de norske byene var små, gikk handelen

livlig. Hele uka kom bønder for å selge melk, smør, ost,

kjøtt, egg og ull, og de byttet til seg varer de trengte.

I gatene var det yrende liv, for der hadde bakere,

skreddere, skomakere og andre håndverkere butikkene

og verkstedene sine. Svette hester dro store plankelass

ned til havna, og bryggearbeidere bar trelasten om bord

i skipene som lå der. Mange av skipene var utenlandske,

men de seilte ikke tomme til Norge. Oftest hadde de

med seg korn, salt, fi nt tøy, vin og brennevin. På havna

kunne en kjenne lukten av spekesild, saltfi sk og tørrfi sk

som nordmennene solgte.

For å få lov til å drive handel og håndverk i en by måtte

en person ha tillatelse av byrådet. En slik tillatelse ble

kalt borgerbrev, og den som fi kk det, kunne kalle seg

borger hvis han betalte byskatt og var med på å forsvare

byen hvis det ble krig.

Over halvparten av innbyggerne i en by hadde ikke

borgerbrev. Det var tjenestejenter og tjenestegutter,

bryggearbeidere, soldater og prostituerte. De som

levde dårligst, var foreldreløse barn og gamle og syke

mennesker som ikke kunne arbeide. De var avhengige

av hjelp fra myndighetene i byen fordi de ikke tjente

penger, men det var ikke mye de fi kk å leve av.

Byene ble kalt kjøpsteder i dansketiden.

Bergen var den største byen i Norge.


146

Kong Karl 12. av SverigeKarl 12. ble konge i Sverige i 1697, bare 15 år gammel.

Han satte selv kronen på hodet sitt under en høytidelig

seremoni. Det skulle vise at ingen mennesker sto over

ham, og at han hadde fått makten sin fra Gud. Karl 12.

arvet et av de største rikene i Europa, for den svenske

kongen styrte også over Finland og fl ere andre områder

ved Østersjøen (se kart side 135). I tillegg ble han leder

for en sterk hær.

I hemmelighet planla kongene i Danmark og Polen

og tsaren (keiseren) i Russland krig mot Sverige. De

hadde hørt at «guttekongen» var mer interessert i å

jakte på ulv og bjørn enn i å styre Sverige, men de fi kk

seg snart en overraskelse. Det viste seg at den unge

kongen var modig og dyktig.

Krigen begynte i 1700, men etter fl ere år med mange

slag tapte svenskene. I 1714 kom Karl 12. hjem med

noen få slitne soldater. Han hadde mistet Finland til

Russland og de fl este områdene ved Østersjøen. Hva

skulle han gjøre nå?

Karl 12. angriper Norge og møter Tordenskjold

Karl 12. bestemte seg for å ta Norge. Folk i Sverige var

lei av krigen, men kongen klarte likevel å skaffe soldater

og våpen. I 1716 rykket svenskehæren inn i Norge og

erobret Kristiania, men den klarte ikke å ta Akershus

festning. Karl 12. måtte også gi opp planene om å

erobre Fredriksten festning ved Halden, takket være

innsatsen til en ung trønder som het Peter Wessel.

Peter Wessel var født i Trondheim i 1690. Foreldrene

hans hadde god råd, og de ville at sønnen skulle gå

Karl 12. var konge i Sverige.

Karl 12. angrep Norge i 1716.

Han var en dyktig soldat.

Karl 12. mistet mye land.

Den store nordiske krigen 1700–1720:


147


på latinskole, men Peter nektet. Han ville heller bli

sjømann. Da han var 16 år, tok han hyre på et slaveskip

(se side 150).

Fire år seinere ble han offi ser i kongens marine, og

den unge mannen ble snart kjent som en fremragende

sjøoffi ser. Han fi kk kommandoen over sitt eget skip

og seilte langs kysten av Båhuslen for å spionere på

svenskene. Flere ganger kom han og mennene hans

i kamp med fi enden. Kongen bestemte at den unge

offi seren skulle bli adelsmann fordi han var så dyktig,

og det adelsnavnet han fi kk, var Tordenskjold.

Da Karl 12. beleiret Akershus festning i 1716, planla

han samtidig et angrep på Fredriksten festning ved

Halden. De største svenske krigsskipene lå gjemt i den

trange Dynekilen nær Strømstad. Om bord hadde de

ammunisjon og mat som skulle brukes under beleiringen

av Fredriksten. Dette fi kk Tordenskjold greie på, og han

klarte å seile ubemerket inn i Dynekilen. Straks fyrte han

løs på de svenske skipene som lå der, og han hadde lykken

med seg. I alt mistet svenskene 44 krigsskip. Tordenskjold

satte fyr på de fl este, men 13 stykker tok han med seg som

krigsbytte. Denne innsatsen gjorde at kong Karl 12. trakk

soldatene sine ut av Norge.

Peter Wessel fra Trondheim fi kk adelsnavnet Tordenskjold.

Tordenskjold ødela mange svenske krigsskip.

«Hjelp! Tordenskjold kommer!» Svenskene blir overrasket i Dynekilen i 1716.


148

Karl 12. dør

I 1718 prøvde kong Karl seg på nytt. Denne gangen

marsjerte 47 000 svenske soldater inn i Norge. 7000 av

dem rykket inn i Trøndelag og herjet stygt, men få kom

tilbake til Sverige i live. Hovedstyrken på 40 000 mann

gikk inn i Halden og beleiret Fredriksten festning.

Kongen forsto at soldatene hans ikke kunne storme den

sterke festningen med en gang. Derfor ga han ordre om

at de skulle grave grøfter fram mot festningsmurene. De

ble kalt «løpegraver». I løpegravene kunne svenskene

unngå å bli truffet av kulene fra festningen.

Om kvelden 30. november 1718 sto kong Karl 12.

selv i den fremste løpegraven. Han krøp opp på kanten

for å se på soldatene som arbeidet med en ny løpegrav

nærmere festningen. Men de norske soldatene skjøt på

dem med geværer og kanoner, og plutselig så en svensk

offi ser at kongens hode sank ned. En kule hadde gått

tvers gjennom skallen hans. Den store svenske hæren ga

opp og dro hjem.

Karl 12. angrep Norge på nytt i 1718.

Kongen mistet livet ved Fredriksten festning i Halden.

Karl 12. ble drept ved Fredriksten festning i 1718. På maleriet av C.G. Cederström fra 1878 bærer trofaste sol-dater den døde kriger-kongen hjem til Sverige.

Fotografiet viser kule-hullet i skallen til kong Karl 12.


149


Fredstiden begynner

Fast grense og rettigheter for samene

Etter at den store nordiske krigen var over i 1720, var

det fred mellom Danmark-Norge og Sverige resten

av hundreåret. Kongene i de to landene ble enige om

å trekke en fast grense mellom Norge og Sverige, og

det arbeidet var avsluttet i 1751. I fellesskap bygde

nordmenn og svensker 348 riksrøyser av stein, og de

hogde grensegater i skogen.

Nå kunne alle vite hvor grensen gikk, og det var en

stor fordel for samene. Mange samer hadde nemlig

betalt skatt både til den svenske og den dansk-norske

kongen. Samtidig ble det bestemt at samer fra begge

land fritt kunne krysse grensen med reinfl okkene. Det

løste mange problemer for samene.

Men mellom Norge og Russland ble ikke

grensen fastlagt før i 1826, så lengst i nord ble ikke

samefamilienes skattesaker og beiterettigheter løst på

lang tid.

En av de 348 riksrøy-sene som ble bygd på grensen mot Sverige på 1700-tallet.

Grensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt.

Samenes reinfl okker kunne fritt krysse grensen.


Fakta om.....................

.......

150

Den dansk-norske slavehandelenDu har nettopp lest om sjøhelten Tordenskjold. Da han var ung gutt, var han sjømann på et slaveskip. I enevoldstiden eide nemlig Danmark-Norge tre små øyer i Vestindia (se kapittel 8). De var en del av øygruppa Jomfruøyene. På øyene var det sukkerplantasjer. Danskene og nordmennene brukte slaver fra Afrika

som arbeidskraft på plantasjene. De ble fanget eller kjøpt i Afrika og fraktet til Vestindia på slaveskip. Flere av skipene hadde norsk kaptein og norsk mannskap. Ulydige slaver ble straffet hardt. Noen ble torturert, mens andre ble sperret inne i bur på torget. Der satt de til de tørstet i hjel. En av kongens menn i Vestindia skrev at slavene var onde og djevelske fordi de hadde svart hud.

Unionen Danmark–Norge tar slutt i 1814

Unionen mellom Danmark og Norge varte til 1814. Det

året var Norge en selvstendig stat i noen måneder med

egen konge og egen grunnlov.

Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814. Den bestemte

at kongen skulle dele makten med domstolene, som

dømte etter lovene, og det folkevalgte Stortinget, som

bestemte hva slags lover Norge skulle ha.

Men selvstendigheten varte ikke lenge. Høsten 1814

ble Norge tvunget inn i union med Sverige etter en

kort krig. Likevel hadde nordmennene vunnet mye i

1814. Svenskene måtte gå med på at Norge fi kk beholde

Grunnloven selv om landene kom i union. Dette får du

lære mer om neste skoleår.

Slaveskipet Fredensborg malt av Ants Lepson i 1990-årene etter grundige studier av vrakfunnet.

Unionen med Danmark ble opp -løst i 1814.

Norge fi kk Grunnloven 17. mai 1814.


151


1 Hvorfor mente kong Kristian at Norge var et verdifullt land?

2 Hvilke norske byer solgte mest trelast til utlandet på 1600- og 1700-tallet?

3 Hva betyr det at Fredrik 3. var eneveldig?

4 Hva var en husmann?

5 Hva betyr ordet «konfi rmere»?

6 Hva gjorde Thomas von Westen?

7 Hva var kjøpsteder?

8 Hvor var Karl 12. konge?

9 Fortell om skolegangen til prins Kristian.

10 Dramatiser fortellingen om gjeterne som fant sølv.

11 Tenk at du jobber i sølvgruvene på Kongsberg. Skriv dagbok etter en arbeidsdag.

12 Lag en plakat som forklarer hvorfor bøndene ville kjøpe den jorda de dyrket, og om livet på norske bondegårder.

13 Fortell hvordan livet var for en husmannsfamilie.

14 Lag spørsmål om konfi rmasjonen og omgangsskolen. Bytt spørsmål med en annen, og svar på dem.

15 Lag en digital presentasjon som viser livet i kjøpstedene i dansketiden.

16 Dramatiser beleiringen av Fredriksten festning i 1718. Få med hva kong Karl 12. mente om krigen, og hva en svensk og norsk soldat mente.


18 Presenter innholdet i «Fakta om hekser og …». Velg presentasjonsmåte selv.

19 Foredrag: Peter Wessel Tordenskjold

20 Finn ut hvilke linjer i «Ja, vi elsker» som handler om den store nordiske krigen. Hva forteller disse linjene?

21 Anna Kolbjørnsdatter og Kari Hiran ble berømte for sin innsats under den store nordiske krigen. Finn informasjon og skriv fortellingen om dem.

22 Bruk internett og lag en digital presentasjon av den dansk-norske slavehandelen.

Oppgaver


152

8 Kildene forteller – historikeren i arbeid

I dette kapitlet skal du lære• om forskjellige historiske kilder• om kilder som forteller om kulturmøter• hva en fransk fi losof mente om oppdragelse av

barn på 1700-tallet• hvordan du kan bruke kilder til å skrive din egen

historiefortelling

””

Hvis du vil bli historiker, må du studere kilderog lese mye ukjent tekst og se på gamle bilder.Da må du stille spørsmål og fi nne gode svar,men ikke slutt å tvile, når en løsning synes klar.

Var det slik den span-ske erobreren Fernando Cortez ble mottatt, da han gikk i land i Mexico i 1519? Maleri av ukjent kunstner.


153

Kildene forteller – historikeren i arbeid

I dette kapitlet vil du møte forskjellige kilder som historikerne bruker når de skal fortelle om fortiden. Det er skriftlige kilder, slik som bøker og dagbøker, tegninger og arkeologiske funn.

Kulturer møtes – hva sier kildene?

I seinmiddelalderen og på 16–1700-tallet fi kk vi fl ere og

fl ere skriftlige kilder. De kan historikerne i vår tid bruke

når de skal fortelle om fortiden. Men historikerne

kan aldri være sikre på at den historien de forteller,

er helt riktig. Har de forstått kildene? Forteller brev

og dagbøker sannheten? Historikerne må alltid være

kritiske til de kildene de bruker.

Når DU skal skrive historie, er det viktig å være

klar over at vi som bor i Norge, blir påvirket av den

europeiske måten å forstå verden på. Folk i andre

verdensdeler vil stille andre spørsmål til fortiden enn

oss, og de vil ofte gi andre svar.

Fra dagboka til Kristoffer Columbus

I dagboka til Columbus kan vi lese om det første

inntrykket han fi kk av indianerne, og om hvordan han

ville behandle dem:

«De var meget begeistret og viste oss stor hengivenhet. De

svømte ut til skipene våre og hadde med seg spyd, nøster

av bomullstråd, papegøyer og annet, som de ville bytte mot

forskjellige småting som bjeller og glassperler. […] Jeg tror

at de kan kristnes svært lett, for så vidt jeg kan se, har de

ingen religion. […] De har ingen våpen og går helt nakne.

De kjenner ikke til krigskunst og er så feige at ett tusen av

dem ikke ville våge å holde stand mot tre av våre menn.

Historikere må være kritiske til kildene de bruker.


154

De underkaster seg oss uten vansker, og man kan la dem

arbeide, dyrke jorda og gjøre alt vi mener er nyttig. De vil

kunne bygge byer og venne seg til å være påkledd og til å

oppføre seg som oss.»

Indianernes syn på de spanske erobrerne

Det fi ns få skriftlige beretninger som sier noe om

hvordan indianerne opplevde europeernes erobring

av Sør-Amerika. De kildene som gir de beste

opplysningene om dette, er tegninger som indianerne

selv lagde fra denne tiden. Mange av disse kunstverkene

kan fortelle mer enn tusen ord.

Historieboka Lienzo de Tlaxcala ble skrevet og utstyrt med tegnin-ger i begynnelsen av 1580-årene under le-delse av Diego Muños Camargo. Han hadde spansk far og indiansk mor. Tegningen fra boken viser hvordan Fernando Cortez fikk hjelp fra indianerfolket tlaxaltekerne i krigen mot Montezuma.


155


Oppgaver• Bruk utdraget fra dagboken

til Columbus, og skriv en kort

fortelling om hva Columbus

tenkte da han møtte indianerne

for første gang.

• Se nøye på bildene, og skriv korte

bildetekster om hva indianerne

i Mexico og Peru opplevde da

europeerne tok kontroll over

rikene deres.

Poma de Ayala var en adelsmann av inkaslekt som skrev en bok på over tusen sider om sitt folks historie. Boka kom ut i 1613 og har omkring 400 tegninger. Den er vår viktigste skriftlige kilde om indianerne i Sør-Amerika fra denne tiden. På denne tegningen kan vi se hvordan spanjolene straffet inkaene.


156

Hva mente Rousseau egentlig om barneoppdragelse?

I kapittel 4 leste du at Jean-Jacques Rousseau mente at

menneskene var født frie, og at barn selv bør fi nne ut

hva som er rett og galt, for å bli sterke, selvstendige og

frie (menn). I Émile skriver Rousseau:

«En får et mye sikrere og klarere grep om tingene når en selv

tilegner seg dem, enn gjennom andres belæring. […] Jeg

hater bøkene. De lærer oss bare til å snakke om det vi ikke

har kjennskap til. Men siden vi nå absolutt må ha bøker, så

fi ns det en som etter min mening gir oss den beste læring i

naturlig oppdragelse. […] Hva er det for en merkelig bok?

Aristoteles kanskje? […] Å, nei! Det er Robinson Crusoe.»

Rousseaus tanker har betydd mye for hvordan vi tenker

om barneoppdragelse i dag, men det er ikke sikkert at

Rousseau selv mente det han skrev slik det seinere har

blitt lest og forstått.

Rousseau fortalte også om hvor viktig det var med

personlig hygiene og reinhold. Han selv levde i et skur,

sov i skitne laken, spaserte i sure sokker og hadde en

møllspist parykk på hodet. Han skrev om hvor viktig

naturen var for å utvikle et sunt sinn. Selv trasket han

rundt i skitne og overbefolkede Paris. Han sa mye fi nt

om ekteskap og barneoppdragelse, men var samboer i

23 år før han giftet seg – og alle de fem barna hans ble

sendt på barnehjem.

• Hva syns du om Rousseaus

meninger om oppdragelse av

barn?

• Finn ut hva Robinson Crusoe

handler om. Hvorfor tror du

at Rousseau ønsket at alle barn

skulle lese nettopp denne boken?

Kunstneren Allan Ramsey malte dette bildet av Jean-Jacques Rousseau i 1766, like etter at han hadde kommet til London. Han hadde flyktet dit året før, fordi han hadde fått mange fiender i Frankrike. De likte ikke Rousseaus angrep på kristendom-men og hans meninger om barneoppdragelse.

Oppgaver


157


Kilder fra historien om slavehandelenDanmark-Norge deltok i trekanthandelen på

1700-tallet. Slaveskip seilte fra København til Afrika

med varer. Der ble varene byttet mot afrikanske

slaver. Deretter seilte skipene til Dansk Vestindia,

hvor Danmark-Norge hadde tre små øyer, St. Croix,

St. Jan og St. Thomas. Der ble slavene solgt og satt i

arbeid på sukkerplantasjene. Så seilte skipene tilbake til

Danmark-Norge med ny, verdifull last av

sukker og andre varer (se hva som står i

loggbok for 15/9, side 160).

Kildene forteller

«Slavens høyre arm blir festet med

en jernkrampe til et stort trestykke

som slaven knapt kan løfte. Dette

må slaven bære på hodet eller

skuldrene. Den svarte slaveselgeren

gjør dette fordi slaven ikke skal løpe

fra ham. En kvinne, unggutt eller

jenteslave binder han bare i den

høyre armen.»

«Vi smører slavene inn med palmeolje når

de skal selges, slik at de skal ta seg godt ut før

skipskapteinene ser dem. En portugiser kan

bruke fi re timer for å se på en slave. Han lukter

dem ned i halsen, han tar på dem over alt, og

slaven må gjøre krumspring for ham og le og

synge.»

Dette skrev en mann som solgte slaver til kapteiner på slaveskip:

Dette skrev en dansk-norsk slavehandler i dagboken sin:


158

SlaveskipetDisse tegningene ble lagd på samme tid som

slavehandelen foregikk. Studer tegningen av

lasterommet på slaveskipet og det utstyret

slavehandlerne brukte for å kontrollere slavene

på overfarten til Vestindia.

Tegningene fra 1700-tallet viser hvor-dan slavene ble lenket tett sammen for å ut-nytte plassen på skipet effektivt. Det var viktig å få plass til flest mulig slaver, men det var også viktig at så mange som mulig kom fram i live. På Fredensborg fikk hver slave avsatt litt mindre plass enn i en likkiste.

Tegningene viser hånd- og fotjern. Det var vanlig at slavene ble lenket sammen to og to når de lå på dekk. Gjenstanden lengst til høyre er et spekulum. Dette instrumentet ble brukt til å åpne munnen på slaver som nektet å spise.


159


Reisen til Vestindia

Dette er utdrag fra en instruks som kapteinen fikk fra eierne av skipet:

Her er en oversikt over hva som sto på menyen for en slave på overfarten fra Afrika til Vestindia:

«Hvis noen av slavene blir syke, skal

kapteinen straks løse dem fra jernet. De

skal ligge i et rom for seg, slik at de ikke

smitter de friske. Skipslegen skal ofte

se til de syke slavene og prøve å få dem

friske så raskt som mulig.»

Søndag: fl esk, bønner, gryn, tobakkspipe

Mandag: bønner, gryn, tobakk, brennevin

Tirsdag: bønner, gryn, tobakk

Onsdag: bønner, gryn, tobakk, brennevin

Torsdag: bønner, gryn, tobakk, brennevin

Fredag: bønner, gryn, tobakk

Lørdag: millie (et kornslag) to ganger, brennevin

«Den kisten hvor gevær og ammunisjon

er oppbevart, må alltid være låst så

lenge slavene er om bord. Den må stå

akter i skipet dit ingen slave har lov til å

komme. Verken kvinnelige, mannlige eller

barneslaver kan komme ut på dekket når

denne kisten er åpen.»

Fra reglementet på et slaveskip:


160

Loggboken

Hver dag skrev kapteinen om det viktigste som foregikk

på skipet, i en loggbok. Her er et utdrag av loggboken til

slaveskipet Fredensborg fra våren 1768. Året før hadde

det seilt fra København til Afrika. Deretter satte det

kursen mot Vestindia før det returnerte

til Europa med full last:

23.4.: Fredensborg letter anker klokken 12.00.26.4.: Lasterommene blir røkt ut to ganger.1.5.: Matros Olsen ligger død i sengen.2.5–9.7.: 22 slaver dør.8.5.: Matros Jens Pedersen dør av feber. En gris blir slaktet.9.5.: Opprør blant slavene blir avslørt. De skyldige piskes.16.5.: Tre matroser sover på vakten. Piskes.2.6.: Lus blir funnet. Hele lasten barberes over hele kroppen.5.6.: Matros Anker får 50 slag for tyveri av mat.23.6.: Matros Bollwaldt dør av feber.9.7.: Landkjenning av St. Croix; 05.30 til ankers utenfor Christianssted.18.7.: Slavene selges. Skipet repareres over alt.16.8.: Første landlov for mannskapet.15.9.: Fredensborg letter anker. Last: 277 fat sukker, 1313 baller tobakk fra Puerto Rico, 4 sekker bomull, 9 tønner kanelbark, tre slaver, elefantstøttenner fra Afrika.10.11.: Landkjenning av Danmark. Sterk kuling til storm.11.11.: Fredensborg søker havn i Sandefjord i Norge.1.12.: Fredensborg forliser ved Arendal. Alle reddes i land, men lasten går tapt.


161


Oppgaver

Funn på havets bunn

Heldigvis klarte mennene på Fredensborg å redde

loggboken. Dermed vet vi hva som skjedde på den

dramatiske ferden, men først i august 1974 fant den

norske historikeren og sportsdykkeren Leif Svalesen

og kameratene vraket av Fredensborg.

Tre stolte sports-dykkere kom til over-flaten med den første elefantstøttannen 205 år etter at slaveskipet Fredensborg hadde forlist. I midten Leif Svalesen.

• Tenk deg at du er en slave som blir

fanget og sendt til Vestindia. Bruk

kildene og fortell din historie.

• Tenk deg at du er matros om bord

på et slaveskip. Skriv en dagbok der

du forteller om reisen og arbeidet

ditt.

• Tenk deg at du er kaptein på et

slaveskip. Skriv et brev til familien

din om det ansvaret og det arbeidet

du har.

• Gå inn på http://globus.cappelen.

no, og fi nn ut mer om slaveskipet

Fredensborg og arbeidet til Leif

Svalesen. Lag en digital presentasjon.


162

9 Jorda vi bor på

I dette kapitlet skal du lære• fordelingen av land og hav på jorda• hvor vanskelig det er å tegne riktige verdenskart• de viktigste storformene i verden• hvor i verden storformene fi ns• hva lengde- og breddegrader er• hvordan jorda kan deles inn i tidssoner


163

Jorda vi bor på

Den vakre jorda vår består av mange store landområder og enda større havområder. Ca. 30 % av jordoverfl aten er land, 70 % er hav. Når vi skal tegne fl ate kart av den runde jordkula, er det vanskelig å få alt riktig. Både størrelsen og formen på land- og havområdene kan bli uriktig. Landområdene på jorda deler vi inn i seks verdensdeler. Lengdegrader og breddegrader er et tenkt rutenett som vi har tegnet på kartet av jordkloden. Jorda er også delt inn i tidssoner som følger lengdegradene.

På oppslagssiden ser du et bilde av jorda tatt fra

verdensrommet. På bildet kan vi kjenne igjen

verdensdelen Afrika. Afrika fi nner vi også på de to

verdenskartene nederst på denne siden. Kartene er

helt forskjellige. På det ene er Grønland nesten like

stort som Afrika. På det andre er Afrika mye større enn

Grønland. Dette forteller noe om hvor vanskelig det er

å lage kart som etterlikner landmassene på den runde

jordkloden helt riktig.

Ingen kart over store områder er helt nøyaktige. Kart

er bare etterlikninger av landskapet og formene slik de

egentlig er. Noe må tegnes for lite, og noe må tegnes for

stort når den kulerunde jorda skal inn på ett fl att ark.

Likevel er kart nyttige hjelpemidler når vi skal gjøre oss

kjent med verden, verdensdelene, verdenshavene og

andre storformer på jorda.

Kart er etterlikninger av landskap på jorda.

To ulike kartfram-stillinger.


SØR -

AMER I K A

NORD -

AMER I K A

Magel

lan-

stredet

Gs

Panama-

kanalen

Beringstredet

Grønland

BaffinIsland

Stor

DEN NORD-AMERIKANSKE

ØRKEN

ATAC A M A -Ø R K E N E N

Titicaca-sjøen

LakeSuperior

Missisippi

Missouri

Amazonas

AT L A N T E R -H A V E T

MEXICO-GOLFEN

KASPI-HAVET


Aconcagua

Mount McKinley

164

Storformer i verden

Storformer er et ord vi bruker for å beskrive hvordan

et større landområde er eller ser ut. Vi kan fi nne og se

storformer på kart i liten målestokk. Verdenskartet på disse

sidene har målestokk 1 : 120 millioner (liten), og på det kan

du fi nne noen storformer og se hvor de ligger i verden.

VerdensdeleneNord-Amerika 24 (24,2) millioner km2

Sør-Amerika 18 (17,8) millioner km2

Afrika 30 (30,3) millioner km2

Europa (med 1/4 av Russland) 10 (10,2) millioner km2

Asia (med 3/4 av Russland) 45 (44,5) millioner km2

Oseania 9 (8,5) millioner km2

VerdenshaveneAtlanterhavet 106,4 millioner km2

Indiahavet 74,8 millioner km2

Stillehavet 179,6 millioner km2

Store øyerGrønland 2,2 millioner km2

Ny-Guinea 790 000 km2

Borneo 752 000 km2

Madagaskar 587 000 km2

Baffin Island 500 000 km2

Storbritannia 223 000 km2

Høye fjellMount Everest 8850 moh.Aconcagua 6960 moh.Mount McKinley 6194 moh.Kilimanjaro 5895 moh.Mount Wilhelm 4508 moh.Elbrus 5642 moh.


A S I A

E U R O P A

A F R I K A

OSEAN IA

Gibraltar-stredet

Suez-

kanalen

Ny-Guinea

Borneo

Madagaskar

Storbritannia

DEN ARABISKEØRKEN

AUSTRALSKEØRKEN

S A H A R A

G O B I -Ø R K E N E N

S I B I R

Skan

dina

via

Victoria-sjøen

Ladoga

Nilen Chang Jiang

Murray/Darlin

g

Ob

Volg

a

SVARTE-HAVET

NORDIS-HAVET

NORSKE-HAVET

GUINEA-BUKTA

KASPI-HAVET

OKHOTSK-HAVET

MIDDELHAVET

I N D I A -H A V E T


Mount Everest

Alpene

Himalaya

Uralfjella

KilimanjaroMountWilhelm

Elbrus

165

Jorda vi bor på

• Verdens største fjellkjede er nesten usynlig. Den er gjemt under hav-flaten i Atlanterhavet, er 64 000 km lang og kalles Midthavsryggen eller Atlanterryggen.

• Verdens dypeste innsjø er Bajkalsjøen, 1637 m på det dypeste. Innsjøen inneholder 1/5 av alt ferskvann på jorda.

• Det største havdypet på jorda er Marianegropa, som er 11 034 m dyp.

Store ørkenerSahara (ca. 1/4 av Afrika)Den arabiske ørkenAtacamaørkenenAustralske ørkenGobiDen nordamerikanske ørken

Lange elverNilen 6671 kmAmazonas 6516 kmChang Jiang (Yangtse) 5980 kmMississippi-Missouri 6020 kmOb 5410 kmVolga 3690 kmMurray-Darling 3490 km

Store innsjøerKaspihavet 371 000 km2

Lake Superior 82 270 km2

Victoriasjøen 69 484 km2

Ladoga 18 100 km2

Titicaca-sjøen 8340 km2

Viktige streder og kanalerMagellanstredetBeringstredetGibraltarstredetSuezkanalenPanamakanalen


166

Vannkloden

%)

Is (3 %)

26 %)

Vann (71 %)

Jordkloden

Jordklode eller vannklode

På kart over hele verden kan det se ut som det mer land

enn vann på overfl aten av jorda. Men det er motsatt.

Hvis vi snurrer en globus kan vi lett se at svært mye av

overfl aten på jorda er vann og ikke land. Overfl aten på

jorda består av ca. 70% havfl ate og ca. 30% landfl ate.

Og i tillegg er en del av landfl aten dekket av is. Hvis

vi ser jorda fra verdensrommet og vi ser den som

tegningen under til høyre, kunne vi like gjerne kalle

planeten vi bor på for vannkloden.

Det er mer vann enn land på jordoverfl aten.


167

Breddegrader

AFRIK A

EUROPA

ASIA

Sibir

Denarabiskehalvøy

I N D I A -H AV E T

Ekvator

Lengdegrader

Nullmeridianen

Nordlige polarsirkel

Nordlige vendesirkel

Jorda vi bor på

Lengde- og breddegrader

For 2000 år siden tegnet en greker et rutenett over

jordkloden. Det brukte han til å forklare hvor steder lå.

Også i dag lager vi et slikt tenkt rutenett på globusen og

på kart. Det kalles gradnettet og består av lengdegrader

og breddegrader.

Lengdegrader er linjer som trekkes fra Nordpolen til

Sørpolen. Det trengs 360 slike lengdegrader for å dekke

hele jorda. De går ut fra nullinja, som går gjennom

Greenwich i London, 180 linjer østover og 180 linjer

vestover.

Grensene mellom tidssonene tar utgangspunkt i

lengdegradene som går fra pol til pol. Men som vi ser

på kartet på neste side er noen soner tykkere og noen

tynnere.

Breddegrader er linjer som trekkes parallelt med

ekvator. Ekvator er den mest kjente breddegraden. Den

har også fått betegnelsen null. Fra ekvator går det 90

breddegrader nordover og 90 breddegrader sørover.

På tegningen kan du se at flere av bredde-gradene har spesielle navn. Hva heter den som passerer Nord-Norge?

Lengdegrader er tegnet fra pol til pol på jorda.

Ekvator er en breddegrad.


Visste du at................

.......

168

0 +1-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11 +2 +3 +4 +5 +6 +7 +8 +9 +10 +11 +12

• Stedet som først opplever et nytt år, er Pitt Island øst for New Zealand. Der skifter datoen først.

• Vi regner klokka etter tiden i Greenwich i London. Der ligger et

observatorium som lengdegraden null går gjennom.

• Russland er så stort at det dekker elleve tidssoner.

Tidssoner

Jorda dreier rundt sin egen akse på ett døgn eller 24

timer. I løpet av den tiden lyser sola opp stadig nye

steder. Samtidig får steder på motsatt side av jordkloden

mørke og natt. Det er lysest et sted når sola står høyest

på himmelen, da er klokka 12.

Et kart over tidssoner viser hva klokka er i andre land

og andre verdensdeler. På kartet kan du se at det står

en null i sektoren som Storbritannia ligger i, og at det

står minus 5 på sektoren som østkysten i USA ligger i.

Det betyr at når klokka er 12 i London, så er den 7 om

morgenen i New York.


169

Jorda vi bor på

1 Hvordan er fordelingen av land og hav på jorda?

2 Hvilke verdensdeler er størst og minst?

3 Hvilket hav er det største?

4 Hva heter verdens høyeste fjell? I hvilken verdensdel ligger det?

5 Hvor ligger Panamakanalen, og hvilke hav binder den sammen?

6 Hva kalles det tenkte rutenettet som vi kan legge rundt jorda?

7 Hva heter den mest kjente breddegraden?

8 Hvor mange tidssoner er jorda delt inn i?

9 Hva heter den nest største innsjøen i verden? I hvilken verdensdel ligger den?

10 Hva er hovedforskjellen på de to verdenskartene på side 163?

11 Hvilke landområder er Atlanterhavet omgitt av?

12 I hvilke verdensdeler ligger disse øyene: Borneo, Madagaskar, Baffi n Island?

13 Bruk et atlas og fi nn noen lengdegrader og breddegrader som går gjennom Tyskland, Tyrkia, Argentina og Japan.

14 Bruk tegningen på side 167 og kartet på side 212-213, og fi nn ut hvilke verdensdeler ekvator går gjennom, og hvilke verdensdeler lengdegraden 0 går gjennom.

15 Bruk tidssonekartet og fi nn ut hva klokka er i Spania, Peru, New Zealand, Sør-Afrika og Canada når den er 12 i Norge.


17 Forklar hvorfor det er nesten helt umulig å lage helt riktige kart.

18 Lag fl ere spørsmål til verdenskartet. Bytt med en annen elev i klassen, og svar på spørsmålene. Lag spørsmål til en annen i klassen om andre lengdegrader og breddegrader.

19 Lag spørsmål til tidssonekartet.

Oppgaver


170

10 Natur og landskap

I dette kapitlet skal du lære• hva naturtyper er• hvordan nedbør og temperatur bestemmer naturtyper• hvordan store skoger er blitt til jordbruksareal og

bebyggelse• hva som kjennetegner gressletter og ørkener, og hvor de

ligger• hvorfor det er nødvendig å redde regnskogen


171

Natur og landskap

Naturtyper er ordet som brukes om forskjellige skoger, gressletter og ørkener. Løvskog og barskog dekker store områder, men mye er hogd ned, og området blir brukt til jordbruk eller bebyggelse. Regnskogen fi ns i områder med mye nedbør nær ekvator. Der det er for lite nedbør til at skog kan vokse, fi ns store gressletter. Ørkenene på jorda ligger der det ikke er nok nedbør til at det kan vokse gress.

Bildene på forrige side viser forskjellige naturtyper:

løvskog, barskog, regnskog, gressletter, ørken og tundra.

Slike naturtyper eller landskap dekker store områder

på jorda. Ofte kaller vi det skoglandskap når skog er

dominerende i et område. På den nordlige halvkula av

jorda er løvskog og barskog med på å prege landskapet.

Her bor det mange mennesker.

Andre viktige naturtyper er de store gresslettene

og regnskogen. De er ikke så tettbefolkede som de

tempererte skogområdene, men det bor ganske mange

der også. Nesten ingen bor i de tørre ørkenene og på

den kalde tundraen helt nord og i isen helt sør på jorda.

En landskapssirkel forteller hvor mye av arealet i et

land eller et område som er vann, jord, skog og annet.

I sirkelen er skog en egen gruppe, mens tundra og

ørken fi ns i gruppa annet. I landskapssirkelen i denne

boka vil gresslettene bli slått sammen med jordbruk og

beiteland til jord. Bebygd landskap som byer, veier og

fl yplasser, er som oftest bygd på det som kalles jord i

landskapssirkelen.

Vann 2 % Jord 35 %

Skog 29 % Annet 34 %

Landskapsfordeling Europa

Vann 2,7 % Jord 37,3 %

Skog 29,4 % Annet 31,6 %

Landskapsfordeling verden

En landskapssirkel forteller om fordelingen av jord, vann, skog og andre typer landskap.


172

0

500

1000

1500

Nouakchott159 mm

Kinshasa1358 mm

Oslo730 mm

0

+10

–10

–20

–30

+20

+30

+40

Oslo

+17

Januar Juli

5

+23+25

0

+10

–10

–20

–30

+20

+30

+40

Kinshasa

Januar Juli

Nedbør og temperatur

Nedbør og temperatur er med å bestemme hva slags

naturtyper vi fi nner forskjellige steder. Mye nedbør og

tilstrekkelig varme gir grunnlag for regnskog. Lite eller

ingen nedbør skaper ørken.

Det er vanlig å måle nedbør i millimeter per dag,

måned eller år. Et kraftig regnvær hos oss gir 20–30 mm

med nedbør. I Oslo regner det i gjennomsnitt 730 mm

per år. I Kinshasa i Kongo regner det 1358 mm, mens

det i hovedstaden Nouakchott i ørkenlandet Mauritania

ikke regner mer enn 159 mm i gjennomsnitt på et

helt år. I tillegg må vi huske på at der det er varmt,

fordamper vannet mye lettere. Det fordamper til gass,

til vanndamp.

Vi kan få et inntrykk av temperaturene i et land ved å

se på gjennomsnitt for januar måned og juli måned.

I hovedstaden i landet vårt er gjennomsnittet i januar

−5 grader, i juli +17 grader. Nær ekvator i Afrika er det

helt andre gjennomsnittstemperaturer enn i Norge. I

hovedstaden i Kongo er tallet for januar +25 grader og

juli +23 grader.

Nedbør og temperatur er med å bestemme naturtypen et sted.


Visste du at................

.......

173

Natur og landskap

• Sør for ekvator er det vinter når det er sommer i Norge.

• Regnskogene er de mest regnfulle stedene på jorda. Det kan regne så mye som 10 000 mm eller ti meter på et år.

• Der det regner mest på jorda, regner det over 27 meter eller 27 000 mm hvert år. Et sted i Assam i India har rekorden.

Når vi presenterer land i denne boka, kan du lese om

gjennomsnittstemperaturene og hvor mye nedbør

det vanligvis faller på ett år i hovedstaden til hvert av

landene.

Når det ikke regner i deler av året tørker land og elver inn og sprekker opp.


174

De store løv- og barskogeneI Norge og Europa er mye av landskapet dekket av skog.

Det er blandingen av temperatur og nedbør som skaper

de store skogsområdene. Det er særlig løvskog og

barskog som er vanlig. Mange steder er skogen ryddet

til jordbruksjord. Der det nå er byer, annen bebyggelse,

veier og fl yplasser, kan det også ha vært skog tidligere.

Det bor mange mennesker i områdene der vegetasjonen

er eller har vært barskog og løvskog. Flere land i Europa

er blant de tettest befolkede på jorda.

I store områder nord på jorda er det for kaldt til at

det kan vokse skog. Det gjelder fjellområder og vidder

i vårt land og i andre land og verdensdeler. Nord i

Russland og Nord-Amerika fi nner vi slike enorme

områder uten skog. I store deler av disse områdene er

sommeren så kort at bare det øverste jordlaget tiner

etter vinteren. Her er det frost i jorda hele året, og slike

områder kaller vi tundra. Det bor få mennesker i disse

kalde områdene. Det sier seg selv at det ikke er lett å

fi nne en levevei der somrene er korte og vintrene lange

og harde.

Mye skog er ryddet til jordbruk og bebyggelse.

Områder med tundra har frost i jorda hele året.

Ås- og skoglandskap i Polen hvor noe av skogen er ryddet til jordbruk.


Visste du at................

.......

175

Natur og landskap

• Gress er hardføre planter som tåler både tørke og brann.• Ordet steppe kommer fra det russiske stepj. Det betyr trefattig eller treløs slette.• På pampasen kan gresset bli 2,75 meter høyt.

På gressletteneNår det er for lite nedbør til at det kan bli skog, er

det ofte nok nedbør til at gress kan vokse. I mange av

verdensdelene fi nner vi derfor enorme sletter av gress.

I Sør-Amerika kalles gresslettene for pampas. I Nord-

Amerika har de navnet prærie. I Asia og inn i Europa

kalles de steppe, mens de afrikanske slettene kalles

savanne.

De mest kjente gresslettene ligger i Afrika. Det kan

være fordi det er mange spennende dyr der. Elefanter,

neshorn, sjiraffer, løver og sebraer er noen av dem.

Flere av slettene i Afrika er nå nasjonalparker, og der får

dyrene leve i fred.

Der det er for lite nedbør til skog, er det ofte gressletter.

På denne savannen i Tanzania beiter sebra-ene og sjiraffen i det frodige gresset.


Visste du at................

.......

176

• Den tørreste plassen i verden heter Arica og ligger i Atacamaørkenen i Chile. Der har det ikke regnet på 400 år.

• Den høyeste temperaturen som er blitt målt noen gang, er i Al-Aziziya i Sahara i Libya. Det var +58 grader i skyggen.

Hva brukes gresslettene til i dag?

Mange av gresslettene i verden er tatt i bruk til dyrking

av jordbruksprodukter eller som beiteland. Deler av

prærien i USA blir brukt til korndyrkning, mens andre

deler er beite for store kvegfl okker. Cowboyer (kugutter)

er navn på ryttere som gjeter kvegfl okkene. Store deler

av steppene i Europa og Asia er også dyrket opp. De

brukes særlig til korndyrkning og bomullsdyrkning. På

pampasen beiter enorme kvegfl okker. De blir gjette av

argentinske cowboyer, som kalles gauchoer.

Noen steder lever folk på gresslettene slik forfedrene

gjorde. I Mongolia fi ns fremdeles rytterfolk som bor

og lever på gresslettene på gammelt vis. På gresslettene

i Afrika lever også mange slik deres forfedre gjorde. Et

slikt folk er masaiene.

Mange gressletter er tatt i bruk til beite eller jordbruk.

Gaucho kalles de som gjeter kuene på pampasen i Argentina.


177

Natur og landskap

I ørkenenØrken er navnet på en naturtype hvor det er lite nedbør

og derfor lite vegetasjon. Det er vanlig å tenke på

sand når en hører navnet ørken, men like ofte består

ørkenen av pudderliknende jord, av grus, stein eller

fjell. Pudderjorda kalles løss. Vinden kan ta tak i løssen

og føre den over store avstander. Fra ørkenen Sahara

blåser det løss helt ut til Kanariøyene. Fra ørkenen

Gobi blåser løss ned over Kina der det blir til fruktbar

dyrkningsjord. Mange steder i verden vokser ørkenene,

det kalles ørkenspredning.

Det er lite som vokser i ørkenen. Noen kaktuser

trives der fordi de tåler å være lenge uten vann. Det fi ns

også noen dyr som lever i ørkenen.

På kartet på side 164-165 kan du se hvor vi fi nner de

største ørkenene. Det er fl est ørkener på den nordlige

halvkula, men det ligger noen på den sørlige også.

I en ørken er det lite nedbør og lite vegetasjon.

Sanddynene i ørkenen i Mauretania danner vakre mønstre.


178

RegnskogenRegnskogen er en annen viktig naturtype på jorda. De

fl este regnskogene ligger nær ekvator. Der er det varmt

hele året, og det regner mye. Navnet på skogstypen

forteller også at slik skog vokser der det er mye regn.

Regnskogene er jordas eldste skoger. Der fi ns

det fl ere slags planter og dyr enn noe annet sted.

Vitenskapsmenn mener at det

er så mange arter at ikke alle

er oppdaget ennå. I skogen

fi ns høye trær og et nesten

ugjennomtrengelig villnis og

spennende og sjeldne dyr som

lever hele livet i trekronene.

Det fi ns også fantastisk

fargesprakende fugler og

kjøttetende planter, mens rare

og farlige fi sker lever i sjøer og

elver.

Apotek og frøbankDet store antallet forskjellige planter, og det rike

dyrelivet, er til stor nytte for mennesker, ikke bare i

regnskogen, men i hele verden. Urfolket i regnskogen

har alltid brukt bark, blomster, safter og urter til mat og

medisin. Moderne legevitenskap lager mange medisiner

av planter og dyr fra regnskogen. Flere nye medisiner

vil sikkert bli funnet. Fordi det fi ns så mye som

legevitenskapen kan lage medisiner av i regnskogen, er

det mange som kaller den et stort apotek.

Mange matplanter kommer også opprinnelig fra

regnskogen. Viktige planter som mais, tomat og kakao

vokser vilt i regnskogen. Andre planter som kommer

fra regnskogen, er vanilje, avokado, ananas, gummi,

Regnskog vokser i områder med mye regn og høy temperatur.

Mange planter fra regnskogen brukes til medisiner.

En kjøttetende plante i regnskogen. Plantene dufter godt og lokker til seg insekter som blir fanget.


179

Natur og landskap

ingefær og pepper. I regnskogen kan mennesker hente

ferske frø og nye plantetyper hvis sykdom og insekter

ødelegger dem vi bruker i jordbruket. Regnskogen er en

viktig frøbank.

Truende nedhoggingDe siste tiårene har enorme områder med regnskog

blitt hogd ned. Hvert år forsvinner mer enn 100 000

km2 eller to ganger arealet av Danmark. Det tilsvarer

størrelsen på to fotballbaner hvert sekund. Regnskogene

i Asia og Afrika er blitt mye mindre. I verdens største

regnskog i Sør-Amerika foregår det hele tiden en veldig

hogst.

Det er fl ere grunner til at regnskogen blir hogd

ned. Tømmeret er en ettertraktet råvare, spesielt

treslag som teak og mahogni. Både store landeiere

og industriselskaper hogger ned og brenner regnskog

for å få beitemark til kjøtt og skinnproduksjon, eller for

Hvert år hogges det ned regnskog som i størrelse tilsvarer to ganger Danmark.

Ulovlig tømmerhogst i Indonesia. Familien sier de må hogge trærne og selge dem for å overleve.


Visste du at................

.......

180

• Enkelte trær i regnskogen kan bli over 50 meter høye. Det tilsvarer et hus på 15 etasjer.

• Den minste fuglen i verden, kolibrien, lever i regnskogen.

• Mange innfødte i regnskogene kalles for indianere. Innfødte i Nord- og Sør-Amerika ble kalt indianere fordi Columbus trodde han hadde kommet til India.

å bruke jorda til plantasjer for frukt, grønnsaker eller

industritømmer. I Brasil er det plantet hurtigvoksende

eukalyptus på store områder. Trærne brukes til

celluloseproduksjon. Cellulose brukes til å lage papir og en

rekke plaststoffer. Mange steder brenner fattige nybyggere

litt regnskog for å dyrke mat til seg og sine. Dette skjer

særlig der det blir bygd veier inn i regnskogen.

Håp for regnskogenTidligere så mange på regnskogen som et villnis

det var bra å bli kvitt. I dag jobber mange land og

organisasjoner for å ta vare på regnskogen. En slik

organisasjon som også fi ns i Norge, er Regnskogfondet.

Det ble stiftet i 1989 etter at musikeren Sting og

indianerhøvdingen Raoni var i Norge for å sette

søkelyset på raseringen av verdens regnskoger.

Regnskogfondet arbeider for å bevare regnskogens

fantastiske mangfold. Det kan det klare ved å styrke de

lokale kreftene som har interesse av å bevare skogen.

Prosjekter støtter indianere og andre tradisjonelle

skogsfolk i deres kamp for å bevare regnskogen, selve

livsgrunnlaget deres. I 2007 har regnskogsfondet

prosjekter i Brasil, Peru, Indonesia, Malaysia, Papua Ny-

Guinea og Den demokratiske republikken Kongo.

Sangeren Sting og regnskogshøvdingen Raoni selger boka Jungle stories – the fight for Amazonas. Inntek-tene går til å redde regnskogen.


181

Natur og landskap

1 Hvor mange prosent jord og hvor mye skog regner vi at det er på jorda?

2 Hva er gjennomsnitts-temperaturene i Kinshasa i januar og juli?

3 Hva er tundra?

4 Hva er navnet på gressletter rundt om i verden?

5 Hva har skjedd med prærien de fl este steder?

6 Hva er en ørken?

7 Hva er løss?

8 Hva kjennetegner regnskog?

9 Hva mener vi når vi kaller regnskogen naturens apotek?

10 Hvorfor blir regnskog hogd ned?

11 Sammenlikn gjennomsnitts-temperaturen i Oslo og Kinshasa. Hva er forskjellene?

12 Forklar hvordan det ofte er sammenheng mellom naturforhold og bosetting.

13 Er det for lite eller for mye nedbør til at det kan vokse skog på gresslettene?

14 Bruk verdensdelskartene bak i boka, og fi nn land der det er gressletter.

15 Bruk atlas og fi nn navn på land der det er ørken.

16 Forklar hvordan regnskogen kan være en viktig frøbank.

17 Bruk et atlas og fi nn noen land hvor det vokser regnskog.

18 Regnskogfondet har prosjekter i mange land. I hvilke verdensdeler ligger landene som står nevnt på side 180?


20 Mål nedbøren en dag eller to i en kjele, og noter hvor høyt vannet står i kjelen i millimeter. Hvor mange slike kjeler ville blitt fylt hvis dere hadde målt nedbør ett år i hovedstedene i Norge, Kongo og Mauritania.

21 Velg en naturtype som overskrift til et større arbeid. Velg selv hva dere vil undersøke nærmere.

Oppgaver


182

11 Bosetting, fl ytting og fl ukt

I dette kapitlet skal du lære• hvor i verden det bor mange mennesker• hva folketetthet er• hvor og hvorfor mange mennesker fl ytter• hva en fl yktning er og hvorfor folk fl ykter• hvilke rettigheter fl yktninger har• hva som menes med asyl• hvordan det kan være å være fl yktning i Norge


183

Bosetting, fl ytting og fl ukt

Befolkningen i verden er ujevnt fordelt. Noen steder bor folk tett og andre steder spredt. Det foregår hele tiden en fl ytting av mennesker i verden. En grunn til at folk fl ytter, kan være fattigdom. En annen grunn er at et land trenger arbeidskraft. Mange mennesker må fl ytte ufrivillig, de er på fl ukt. Flyktninger og asylsøkere har krav på spesiell beskyttelse i landet de kommer til.

BosettingDet er vanlig å beskrive befolkning og bosetting i land

og landområder med tall. Folketall og folketetthet er

to slike tall. Land med ulikt areal har ofte forskjellig

folketall. Folketettheten kan vi regne oss fram til ved å

se på arealstørrelsen på landet i forhold til folketallet.

På spesielle kart kan vi få et inntrykk av bosetningen.

I Norge er folketallet 4,7 millioner mennesker i

2007. Nabolandet vårt, Sverige, har dobbelt så mange

innbyggere, over 9 millioner. Store

land i Europa har 50–85 millioner

innbyggere.

Folketallet i Norden og Europa

blir likevel for nesten ingenting

å regne når vi kommer til andre

verdensdeler. Der ligger det land

som har mange ganger så høyt

folketall. India har over 1100

millioner innbyggere. Kina har mer

enn 1300 millioner innbyggere.

Vi sier at landet har mer enn en

milliard innbyggere.

Befolkningens størrelse i forhold til arealet i et land forteller om folketetthet.

Land i verden med mer enn 100 millioner innbyggere i 1997 og 2007

LAND 1997 2007Kina 1266 1316India 991 1103USA 276 301Indonesia 210 223Brasil 167 187Pakistan 152 163Nigeria 125 148Russland 147 143Bangladesh 126 142Japan 126 128Mexico 95 106


184

AFRIKA

SØR-AMERIKA

EUROPA

OSEANIA

NORD-AMERIKAASIA

1 prikk tilsvarer 1 000 000 innbyggere5000 km

Befolkningstetthet og befolkningskartBefolkningskartet forteller oss en del om hvor folk bor i

verden. Det bor fl est mennesker der det er fl est prikker.

Det gjelder blant annet Asia, mens det er ganske få i

Afrika og Oseania.

Vi kan se av befolkningskartet at i noen land bor folk

tett, mens de bor mer spredt i andre. En måte å måle

dette på er å regne ut antall mennesker per km2. I Norge

bor det 15 mennesker per km2. I Nederland bor det

479 mennesker per km2. Hvordan kan det bo så få i

Norge, mens det bor så mange per km2 i Nederland?

Noe av forklaringen kan du fi nne når du studerer

landskapssirkelen.

Befolkningskart forteller om hvor det bor folk og hvor tett de bor.


Visste du at................

.......

185


• I et av de tettest befolkede områdene i verden, Manhattan i USA, bor det over 27 000 mennesker per km2.

• En hovedgrunn til lav befolkningstetthet i et land er at det fi ns store arealer med ørken, fjell eller andre ubebodde områder.

• Monaco, Singapore, Malta, Maldivene,

Bahrain og Bangladesh har en befolkningstetthet på over 1000 personer per km2.

• Gabon, Guyana, Canada, Libya, Mauretania, Island, Botswana, Surinam, Australia, Namibia og Mongolia har en befolkningstetthet på 5 personer per km2 eller mindre.

Utregning av folketall per km2 for Norge:Folketall Norge: 4 700 000Areal Norge 304 280 km2 ≈ 304 000 km2 (landareal)Folketetthet Norge (4 700 000: 304 000) = 15 15 personer per km2

Vann 5,4 % Jord 3,3 %

Skog 24,9 % Annet 66,4 %

Landskapsfordeling Norge

Vann 18,4 % Jord 47,8 %

Skog 7,7 % Annet 26,1 %

Landskapsfordeling Nederland

Utregning av folketall per km2 for Nederland:Folketall Nederland: 16 300 000Areal Nederland 33 873 km2 ≈ 34 000 km2 (landareal)Folketetthet Nederland (16 300 000: 34 000) =479479 personer per km2

Der landskapssirkelen/fordelingen viser en stor

andel jord, bosetter det seg ofte mange mennesker.

Der blir befolkningstettheten gjerne stor.


186

0 5 000 km

Ekvator

Sørlige vendesirkel



Sørlige polarsirkel

Opplysningermangler

Land med underskudd - større utvandring enn innvandring.

Store flyttestrømmer

Land med overskudd - større innvandring enn utvandring.

Netto flytting 1995-2005

Flytting

Over hele jorda fl ytter mange mennesker til byer for

å skaffe seg arbeid. I 2007 opplyste FN at mer enn

halvparten (50 %) av alle på jorda nå bor i byer. I

Europa bor de fl este, 75 %, tett i byer eller tettsteder.

Utenfor Europa bor færre i byer og fl ere på landsbygda.

I Afrika bor for eksempel bare 34 % i byer. Der arbeider

det også mange fl ere mennesker med jordbruk.

Folketallet i byene øker, og denne utviklingen vil

fortsette. En viktig grunn er at maskiner gjør mer og

mer av arbeidet i jordbruket.

En vel så stor fl yttestrøm går mellom land og

verdensdeler. Slik fl ytting kalles migrasjon, som betyr

vandring. De som fl ytter til et annet land, utvandrer fra

landet sitt og innvandrer til sitt nye land.

De som fl ytter til et land, innvandrer.

Halvparten av menneskene på jorda bor i byer.

De som fl ytter fra et land, utvandrer.

Kartet over flyttestrømmer i vår tid forteller om hvor det særlig foregår flytting.


187


På 1800-tallet foregikk det en kjempestor utvandring

fra Norge til Nord-Amerika. Over en million

mennesker utvandret fra Norge til USA. Mange fi kk

jord og ble bønder i sitt nye hjemland. Andre fi kk annet

arbeid. Det sies at det bor nesten like mange av norsk

avstamning i USA i dag som det bor nordmenn i Norge.

Det var fattigdom og mangel på mat som drev så

mange til å utvandre i den tiden. De samme grunnene

driver mange til å utvandre fra fattige land i dag.

På 1960-tallet foregikk det en tilsvarende vandring

til Norge. Da fl yttet mange tusen pakistanere til landet

vårt. Norge hadde mangel på arbeidskraft i denne

perioden, og fl yttingen ble kalt arbeidsinnvandring.

I dag går en fl yttestrøm av mennesker fra Afrika til

Europa, fra Sør-Amerika til Nord-Amerika og fra

fattige land i Asia til rikere land. Et godt eksempel på

Dampskipet Montebello fraktet tusener av norske utvandrere fra Oslo til England – første delen av turen til «a better future» i Amerika.

Fattigdom og lite mat får mange til å utvandre.


188

dette er det som skjer mellom Mexico og USA i Nord-

Amerika. Tusener av meksikanere forsøker daglig å

fi nne lure veier inn i delstaten California i USA. Mer

enn hver tredje innbygger i California er meksikansk.

Mange har innvandret ulovlig og oppholder seg ulovlig.

Det er lett å utnytte ulovlige innvandrere. De får derfor

ofte arbeid til svært lav timelønn og må ofte arbeide

uforsvarlig mye.

Det meste av innvandringen som foregår i vår

tid, er lovlig. I Norge arbeider folk fra mange

land i Europa lovlig i butikker, i restauranter, som

reingjøringshjelpere eller som håndverkere. Det er også

noen ulovlige innvandrere i Norge.

For å hindre ulovlig innvandring fra Mexico har myndighetene i USA bygd en mur langs gren-sen. På bildet ser vi en bil fra grensepatruljen kjøre langs muren.


189


1 Hvordan kan vi måle folketetthet?

2 Hvor mange land i verden har mer enn 100 millioner innbyggere i 2007?

3 I hvilket land har befolkningen gått tilbake fra 1997 til 2007?

4 Hvor mange prosent av innbyggerne bor i byer i verdensdelene Europa og Afrika?

5 Hva kan vi lese av et bosettingskart?

6 Hva betyr ordet migrasjon?

7 Til hvilket land utvandret mange nordmenn for 100 år siden?

8 Hva var årsaker til at mange pakistanere utvandret til Norge på 1960-tallet?

9 Hvorfor foregår det mange steder ulovlig innvandring?

10 Hvor på jorda er det store fl yttestrømmer i dag?

11 Sammenlikn befolkningstettheten og landskapssirklene for Norge og Nederland. Forklar den mulige sammenhengen.

12 Bruk atlas og fi nn ut i hvilke verdensdeler landene med mer enn 100 millioner innbyggere ligger.

13 I hvilke tre land i tabellen på side 183 har befolkningen økt mest fra 1997 til 2007?

14 Bruk atlas og tell hvor mange store byer med mer enn en million innbyggere det er i Nord-Amerika og Afrika. Hva kan antall storbyer fortelle om spredt og tett befolkning?


16 Bruk befolkningskartet og beskriv folketettheten i de forskjellige verdensdelene. Hvor ser det ut til å være tettbefolket? Hvor ser det ut til å være mindre tett bosetting?

17 Velg noen land fra kapittel 13. Sammenlikn landskapssirkel og tallet for innbyggere per km2. Forklar mulige sammenhenger, og diskuter om landene er tett eller ikke tett befolket.

Oppgaver


190

På fl ukt


191


FN regner med at det er ni millioner mennesker på

fl ukt i verden i 2007. Det er halvparten av hva det var i

1992. I tillegg kommer 15 millioner mennesker som er

på fl ukt i eget land, de kalles internt fordrevne. Svært

mange slike fl yktninger fi ns i Sudan og Kongo i Afrika.

At folk må fl ykte fra landet sitt, har skjedd til alle tider.

Det kan være forskjellige grunner til at folk velger å

fl ykte. Her er noen vanlige årsaker til fl ukt:

• krig og borgerkrig

• konfl ikter eller forfølgelse som handler om politiske,

religiøse, sosiale eller økonomiske forskjeller og

motsetninger

• sult- og/eller miljøkatastrofer

Barn på fl ukt

Mange av dem som er på fl ukt, er barn. Noen av dem

har fl yktet alene, noen sammen med familien. Det

hender også at barn kommer bort fra familien sin

under fl ukten.

Mange barn lever i fl yktningleirer under

svært dårlige forhold i årevis. Underernæring,

feilernæring, dårlig hygiene og mangel på medisiner

og helsepersonell gjør at barn lett blir syke, og at

barnedødeligheten er høy.

I tillegg får mange psykiske

plager på grunn av det

de har opplevd. Det kan

være angst, sorg, vold,

søvnvansker eller andre

reaksjoner.

En fl yktning er en person som er på fl ukt til et annet land.

Mange fl yktninger er barn.

Barn i flyktningleir etter jordskjelv i Pakistan.


192

Hjelpearbeid

FN har en viktig rolle i hjelpearbeid for fl yktninger. I

1951 vedtok FN en konvensjon (avtale) som skulle sikre

fl yktninger rett til beskyttelse. Denne konvensjonen

gjelder dem som har krysset en landegrense, og ikke

de som er fl yktninger i eget land. FNs høykommissær

for fl yktninger er både en person og en organisasjon.

Den er fl yktningenes øverste beskytter og skal sørge for

internasjonal hjelp.

Barn har en spesiell beskyttelse som fl yktninger. I

Barnas rettigheter heter det: «Flyktningbarn skal få

nødvendig beskyttelse og hjelp. Barn som er alene, skal

få hjelp til å bli gjenforent med sine foreldre.» (Barnas

rettigheter, art. 22.)

Barn som har flyktet fra Darfur utenfor et «UNICEF-telt».

Barn har en speciell beskyttelse som fl yktinger.


193

Fakta om.....................

.......


Hva som skjer når en fl yktning kommer til Norge?1 På grensen: Politiet undersøker hvor asylsøkeren kommer fra. Den som kommer, oppgir at han vil søke om asyl.

2 Den som vil søke asyl, kommer så til et transittmottak. Transitt betyr transport

mellom land. Navnet forteller at dette er noe midlertidig. I et slikt mottak foregår

en helsesjekk og et politiavhør. Søknad om asyl sendes til Utlendingsdirektoratet.

3 Primærmottak: Her bor søkeren mens søknaden blir behandlet.

4 Hvis asylsøkeren får ja på søknaden, fl ytter han til et sekundærmottak. Der får han

norskundervisning og informasjon om det norske samfunnet. Dette er en

forberedelse til å få et eget sted å bo.

5 Hvis asylsøkeren får nei på søknaden, blir han/hun sendt tilbake dit han/hun kom fra.

Asylsøkere i et asyl-mottak i Norge.

Asylsøkere

Med innvandrere mener vi

personer med to utenlandsfødte

foreldre. Flyktninger som får bo i

Norge, er også innvandrere.

I menneskerettighetene

(artikkel 14) heter det at «alle som

blir forfulgte, har rett til å søke og

ta imot asyl i et annet land.»

Mennesker på fl ukt kan søke om å få oppholde seg

i et annet land hvis forholdene i hjemlandet gjør det

umulig for dem å vende tilbake. Vi sier at de kan søke

om asyl i et annet land. Asyl betyr fristed. Hvert år

kommer det en del asylsøkere til Norge. Vi skal se hva

som skjer når fl yktninger søker om asyl her. Asyl betyr fristed.


194

Norden15%

Vest-Europa10%

Øst-Europa16%

Sør- og Mellom-Amerika

4%

Nord-Amerikaog Oseania

3%

Asia med Tyrkia 40%

Afrika12%

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2005

Flyktninger og innvandrere i Norge

I 2007 var det 117 000 fl yktninger i Norge. Flest

hadde fl yktet fra krig, vold og kaos. Det gjaldt

menneskene i de to største fl yktninggruppene fra Irak

(15 900) og Somalia (13 000). Flyktninger regnes til

innvandrerbefolkningen i Norge.

På side 187 skrev vi om arbeidsinnvandrerne som

kom fra Pakistan på 1960-tallet. De og etterkommerne

deres lever nå i Norge som nordmenn. Innvandrere til

Norge har kommet og kommer fra alle verdensdeler.

Slik fordeler innvandrerbefolkningen seg på regioner

(områder) de kommer fra:


195


Når fl ere kulturer møtes

Nordmenn har noe felles som gjør at vi føler oss

norske. Språk, mat, hus, klær, normer, regler, vaner,

skolesystem, musikk, kunst og litteratur er en del av

den norske kulturen. Også naturen er med på å skape

et norsk fellesskap. Andre land har en annen kultur

enn oss. Utlendinger som skal bo i Norge, har med seg

sin kultur hit. Det tar tid for dem å bli kjent med den

norske kulturen. Samtidig vil de gjerne beholde noe av

sitt eget.

Andre kulturer kan virke fremmede og rare for

oss fordi det er uvant. Når vi blir bedre kjent med

mennesker fra andre land, oppdager vi kanskje at mye

er likt for alle mennesker, uansett hvilken kultur de

kommer fra. Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever

side om side, kaller vi fl erkulturelt.

Fordommer og rasisme

Fordommer betyr at man dømmer noe eller noen på

forhånd. Mange mener at fordommer kommer av at vi

ikke har nok kunnskap om den eller det vi uttaler oss

om. Rasisme er en holdning som bygger på ideen om

at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og

hudfarge.

Noen av dem som kommer til Norge, reiser tilbake til

hjemlandet sitt etter en stund. Andre blir boende fast

her. Det er forskjellig hvordan innvandrere opplever

å være her. Noen strever med å fi nne seg til rette, blir

dårlig behandlet og mistrives. Andre blir tatt godt imot

og greier seg bra.

Rasisme bygger på ideen om at noen mennesker er bedre enn andre ut fra rase og hudfarge.

Et samfunn der folk fra ulike kulturer lever side om side, kaller vi fl erkulturelt.


196

Amerikaneren Martin Luther King levde i et USA

hvor det var mye fordommer og rasisme mange

steder. I mange delstater ble den svarte befolkningen

diskriminert og behandlet annerledes enn de hvite.

King ledet an i kampen mot urettferdigheten. Han sa

blant annet følgende om årsakene til at det var slik:

«Mennesker hater hverandre ofte fordi de frykter hverandre.

De frykter hverandre ofte fordi de ikke kjenner hverandre.

De kjenner hverandre ikke fordi de ikke har kontakt med

hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever

atskilt.»

Martin Luther King

Martin Luther King holder en berømt tale for tusener av men-nesker i hovedstaden Washington i USA.


197


1 Hva er en fl yktning?

2 Hva betyr det at noen er internt fordrevne?

3 Nevn to grunner til at folk fl ykter.

4 Hvor mange regner FN at er på fl ukt i 2007?

5 Hva gjør FNs høykommissær for fl yktninger?

6 Hva betyr ordet asyl?

7 Fra hvilket område kommer fl est innvandrere og fl yktninger til Norge?

8 Hva betyr ordene fordom og rasisme?

9 Forklar hvorfor barn på fl ukt er spesielt sårbare.

10 Skriv dikt om å bli drevet på fl ukt.

11 Forklar hva som skjer når en asylsøker kommer til landet.

12 Tenk deg inn i situasjonen til en fl yktning som kommer til Norge. Hvilke vanskeligheter kan hun eller han møte?

13 Tenk deg at en fl yktning blir din nye nabo. Diskuter hva du og de andre naboene kan gjøre for at hun eller han skal føle seg velkommen.

14 Tenk deg at du var fl yktning i et annet land. Velg noe fra din kultur

som du ville ta vare på i en slik situasjon. Hva velger du?

15 Skriv ned om det er noe i vår kultur som kan virke rart for innvandrere? Diskuter det med en eller fl ere andre elever.


17 Lag plakater med tekst og bilder som viser årsaker til at folk må fl ykte.

18 I grupper: Velg et land mange fl ykter i eller fra. Undersøk mer om forholdene i landet som gjør at folk blir drevet på fl ukt. Hvordan vil dere presentere resultatet?

19 Finn mer informasjon om de periodene der nordmenn har vært nødt til å fl ykte. Jobb alene eller sammen med noen. Presenter stoffet på en måte dere syns passer.

20 Rollespill: En gjeng ungdommer plager en innvandrer. Noen kommer forbi. Hva skjer?

21 Finn ut hva som menes med ordet toleranse. Diskuter hva som kreves av mennesker som lever i et fl erkulturelt samfunn, for at det skal bli fredelig og godt å leve der?

Oppgaver


198

12 Likheter og forskjeller på jorda

I dette kapitlet skal du lære• hvordan naturen skaper ulike leveforhold på jorda• hva det betyr at ressurser er ulikt fordelt• hvordan vi bruker ressurser fra andre land• om rike og fattige mennesker og land• hvordan leveforhold kan måles• hvordan leveforholdene på jorda varierer

Jordkloden opplyst av lys om natten er satt sammen av mange mindre satellittbilder. Det viser hvor det bor folk som har råd til å la strømmen lyse opp mørket.


199

Likheter og forskjeller på jorda

Naturforhold er viktige for hvordan vi lever på jorda. Land har ulike ressurser. Det skaper forskjellige muligheter for produksjon og handel. Mange land regnes for fattige, mens færre land regnes for rike. Dette gjør at leveforholdene varierer. Det er ikke alle som har råd til å ha en privatbil eller et fjernsynsapparat. Noen steder må mange dele én lege hvis de blir syke. Andre steder har de ikke fått lære å lese og skrive.

Bildet på forrige side viser jordkloden slik den ser ut

om natten. Bruk av elektrisitet til opplysning om natten

er eksempel på likheter og forskjeller i verden.

Noen steder bor folk i store hus og boliger,

andre steder i små hytteliknende skur. Noen steder

handler folk på frodige markeder, andre steder i store

kjøpesentra. I noen land foregår nesten alt arbeid uten

hjelp av maskiner, andre steder gjør maskiner nesten

hele jobben. I noen land er det svært mange barn og

unge, i andre land svært mange eldre over 60 år. I noen

land er skole og utdanning en selvfølge, i andre land får

langt fra alle skolegang. Likheter og forskjeller skapes

mange steder av naturen. Også ressursene et sted skaper

forskjeller. Men mange av forskjellene er skapt av

mennesker opp gjennom historien.

Naturen skaper forskjellerI kapittel 10 leste du om regnskog, løv- og barskoger,

gressletter og ørkener. Disse naturtypene utgjør store

synlige forskjeller på jorda. Overalt på jorda veksler

vegetasjon og landskap. Temperatur og nedbør betyr

mye for vegetasjonen, og det forteller oss i tillegg noe

om hvordan det kan være å leve et sted.

Overalt på jorda veksler vegetasjon og landskap.


200

Ressurser er en del av naturgrunnlaget, og tilgangen

på ressurser er viktig for produksjon og handel. Noen

land har mengder av dyrkbar jord og overskudd på

jordbruksprodukter. Andre har mindre enn det de

trenger til å forsyne sin egen befolkning med mat.

Skog og trevirke er ressurser som kan fornye seg selv.

Ressurser vi fi nner nede i jorda, som malm, olje og gass,

er ikke-fornybare ressurser. Det er en sammenheng

mellom naturforholdene, ressursene, bosettingen og

folketettheten et sted.

Ressurser i et land er viktig for produksjon og handel.

Skog er en fornybar ressurs.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser.

Oljen vi henter opp fra under jordoverflata, er en ikke-fornybar ressurs. Den brukes langsomt opp til det ikke er mer igjen. Den er ujevnt fordelt mellom land og verdensdeler.


201


Ressurser og handelForskjellene i verden skaper grunnlag for handel. Norge

selger store mengder olje og gass til land som ikke har

nok selv. Men Norge kjøper også råvarer eller ressurser

som vi ikke har selv. I Norge kjøper vi for eksempel

store mengder bauxitt eller bearbeidet alumina fra

andre land for å lage aluminium. Bauxitt er en jordart

som er rik på aluminium. Andre typer malm og metall

som Norge ikke har tilstrekkelig av selv, er jern, sølv,

kopper, nikkel, bly, sink og tinn.

Norge handler og importerer også mange slags

jordbruksprodukter som vi ikke kan dyrke på

naturlig måte i landet vårt. Vi importerer kakao for

å lage sjokolade, sukker til all slags søtning og frukt

og grønnsaker som fi ken, oliven, bananer, druer,

ananas, avokado, aubergine, kiwi og papaya. Dessuten

importerer vi eksotisk krydder som pepper, oregano,

koriander, safran, vaniljestang, kapers og nytelsesmidler

som kaffe og te. Vi importerer også korn til å lage brød,

selv om det dyrkes mye korn i det norske jordbruket.

Forskjellene i verden skaper grunnlag for handel.

Norge importerer mange typer malm og jordbruksvarer fra andre land.

Containere brukes til å frakte varer fra land til land og inne i land. Containerne er lagd like store slik at de passer om bord i skip og på tog og lastebiler.


Visste du at................

.......

202

• Vi sender fi sk fanget utenfor Norge til Kina for å bli bearbeidet.

• Fisken sendes tilbake til Norge for å bli solgt.

• Dette gjøres fordi arbeidskraften i Kina er mye billigere enn i Norge.

• Dette gjøres selv om transporten lager mye forurensning.

Mye av hverdagen vår er preget av at vi bruker ressurser

fra andre land. Vi kjøper fra andre land, og vi selger

våre egne ressurser til andre land. Varer Norge kjøper

fra andre land, blir ofte fraktet hit i containere. Mange

av de samme containerne brukes til å frakte varer fra

Norge og Europa tilbake til Asia, men mange går også

tomme tilbake.

Mennesker som ressurs

Arbeidskraften og tankene til mennesker er svært

viktige ressurser. Et land som Japan er ganske fattig på

naturressurser, men desto rikere på menneskeressurser.

Det har gjort landet til et av de rikeste i verden. I de

folkerike landene Kina og India øker produksjonen av

varer mer enn i de fl este andre land. Der er lønningene

lavere enn i Norge og Europa, og med sin arbeidskraft

kan de produsere varer mye billigere enn vi kan i de

fl este land i vår verdensdel.

Hvert år kjøper vi i Norge store mengder ferdiglagde

varer fra andre land. I 2004 kjøpte for eksempel Norge

7,4 millioner par sko fra Kina på bare ett år. Vi kjøpte

og importerte også store mengder klær til en verdi av

4000 millioner kroner, kontormaskiner, datamaskiner

og andre varer. Nesten hver femte datamaskin som kom

til Norge i 2004, kom fra Kina.

Sko for salg i Shanghai, Kina.


203


Globalisering

På ulike steder i verden spiser folk forskjellig mat, de

bor ulikt, og de arbeider med forskjellige oppgaver. De

har sin musikk, sine klesdrakter, sine høytider og sine

skikker. Alle land har sin egen kultur. Samtidig setter

mennesker ofte pris på de samme tingene. De liker

musikk selv om den er ulik. De liker å kle seg stilig og

vakkert. Mange er opptatt av naturen og av å ta vare på

det mennesker har skapt.

I vår tid påvirker mennesker hverandre mer enn

tidligere i historien. Reklame og varer som selges alle

steder, satellittfjernsyn, internett og mye reising skaper

disse påvirkningene. Dette kan endre matvanene våre,

musikksmaken vår og mye annet. Dette kan endre synet

på hva som er bra, og hva det er verdt å strebe etter i

livet. Kanskje blir den samme «drømmen» ideal for

stadig fl ere?

Globalisering er det ordet vi oftere og oftere bruker

for å beskrive at vi blir mer og mer påvirket av andre og

det som skjer andre steder. Globalisering er et ord som

er utledet av «global», som betyr det som gjelder hele

jordkloden. Globaliseringen kan føre til at forskjeller på

jorda blir mindre. Men fremdeles fi ns store forskjeller,

for eksempel mellom fattige og rike land.

Den amerikanske hamburgerkjeden McDonalds har spredd seg til nesten alle verdens land, her til Beijing i Kina.

Globalisering betyr at vi blir påvirket av andre land.


204 5 000 km 0

Sørlige polasirkel



Ekvator


Fattige og rike landDet fi ns mange fattige og noen rike land i verden. De

fl este fattige landene ligger i Afrika, Sør-Amerika og

Asia. De fl este rike landene ligger i Europa og Nord-

Amerika. Når et land blir kalt fattig, betyr det ikke at

alle mennesker i landet er fattige, men at de fl este er det.

De fattige landene kalles også for utviklingsland,

forkortet u-land. Her foregår det en utbygging av

industri og forbedring av leveforholdene. Det skjer

en utvikling. To store land hvor det foregår en kraftig

utvikling nå for tiden, er Kina og India. De rike landene

kalles også for industriland, forkortet til i-land. Disse

landene har en godt utbygd industri, som bidrar til høy

levestandard for de fl este. De fattige landene har ofte

litt industri, men ikke på langt nær så mye og så effektiv

som i de rike landene.

FN har laget et kart over rike og fattige land som

både måler pengerikdom, utdanning og helse. Her er

verdens land delt i fem grupper:

Fattige land kalles ofte u-land.

Rike land kalles ofte i-land.

rike land

ganske rike land

middels rike land

ganske fattige land

fattige land

opplysninger mangler


205


Mange land og organisasjoner i FN arbeider med

å få til utvikling i fattige land. Én organisasjon,

Food and Agriculture Organization of the

United Nations (FAO), arbeider med å forbedre

jordbruk og fi ske. Flere arbeider med å få i gang

forskjellig slags industriproduksjon. Det kan være

å utnytte naturressurser bedre, slik som å bygge ut

energiressurser. Mange fattige land har gode forhold for

turisme, og de arbeider for å få fl ere turister til å reise til

landet.

Når mange arbeider med jordbruk

Andelen mennesker som arbeider i råvarenæringer, kan

være et mål på fattigdom og rikdom. Land der en stor

del av befolkningen arbeider i råvarenæringer, er ofte

fattige land.

Biologen Norman Borlaug fikk Nobels fredspris for å ha fun-net opp en hvetesort som kunne motstå sykdom og gi store avlinger. Det dempet sulten i verden.

I regntiden deltar hele familien på jordflekken i Mosambik. De dyrker mat og salgsvarer som tobakk, sukkerroer, mais og sitrusfrukter.


206

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %

Diagrammene forteller om næringsfordelingen i tre

land. I Norge arbeider ca. 5 % med råvarenæringer, det

er jordbruk, skogbruk, fi ske og fangst. 22 % arbeider

med industrinæringer i fabrikker, i gruver eller på

oljeplattformer. Den største gruppa i Norge, 73 %,

arbeider med tjenester av forskjellig slag. Diagrammene fra

Tanzania og Sør-Korea forteller at der er det annerledes.

Den viktigste forskjellen er at fl ere i Sør-Korea og

Tanzania arbeider i råvarenæringer, og særlig i

jordbruket. Fra jordbruket får vi maten vi trenger, og

uten mat kan vi ikke leve. Det gjør at jordbruk er svært

viktig i alle samfunn. Noen land, f.eks. Norge, kjøper en

del av maten fra andre land.

At så få arbeider i jordbruket i Norge, betyr ikke at

jordbruk er mindre viktig hos oss enn andre steder. Det

betyr at vi har maskiner som gjør mye av arbeidet, og

at vi bruker moderne hjelpemidler som gode frøsorter,

kunstgjødsel og kjemiske midler til å holde insekter

og sykdommer unna. Slik blir antallet som arbeider i

råvarenæringer, et slags mål på hvor moderne landet er.

Maskiner gjør mye av arbeidet jordbruket i Europa. Maskinen høster inn sukkerroer i Skåne i Sverige.

= Råvarenæringer

= Industrinæringer

= Tjenestenæringer Nor

geSø

r-K

orea

Tanz

ania


207


Aldersfordeling og leveforhold

I tabellen kan du studere aldersfordelingen i Norge, i

Sør-Korea og i Tanzania. Aldersfordelingen forteller oss

hvor mange som er unge under 15 år, hvor mange som

er eldre over 60 år, og hvor mange som befi nner seg i

den store mellomgruppa mellom 15 og 60 år. De fl este

som arbeider i et land, er i denne gruppa. De fl este som

går på skole, fi ns i den yngste gruppa.

LAND Under 15 år 15–60 år Over 60 år

Norge 19 61 20

Sør-Korea 18 67 15

Tanzania 44 51 5

Tallene i de forskjellige gruppene er svært forskjellige.

Den viktigste forskjellen å legge merke til er hvor stor

del av befolkningen som er unge, under 15 år gamle. I

Tanzania er nesten halvparten av befolkningen under

15 år. I Sør-Korea og i Norge er det ca. 20 %.

Hva forteller slike tall oss? Når gruppa under 15 år er

stor, betyr det at det blir født svært mange barn i landet.

Da øker befolkningen, og mange steder kan slik rask

befolkningsvekst være et problem. Alle nye innbyggere

trenger mat, klær, bolig og etter hvert skolegang og

arbeid. Flere steder har stor befolkningsvekst ført til at

det blir mange gatebarn uten hjem eller skolegang.

Nå i de første årene i det nye årtusenet synker

befolkningsveksten i de fl este land. Samtidig blir

matforsyningene bedre, det arbeides for husvære til alle,

og fl ere og fl ere lærer å lese og skrive.

Når det er mange innbyggere under 15 år i et land, er det et tegn på stor befolkningsvekst.


208

I Tanzania er privatbi-ler sjeldne. De fleste reiser med store drosjer eller busser.

Leveforhold

Mange andre tall enn næringsfordeling og

aldersfordeling forteller også om leveforholdene i et

samfunn. Når vi presenterer land i denne boka, vil du

møte fi re slike tall. Det første er et mål på velstand, hvor

mange som må dele en bil. Det andre dreier seg om

både velstand og mulighetene for å holde seg orientert

og lære, hvor mange som må dele på en tv. Det tredje

forteller om helsesituasjonen, hvor mange som må

dele en lege. Det fjerde og siste gir en formening om

utdanningen i et land, hvor stor del av befolkningen

som ikke kan lese og skrive.

LAND Dele en tv Dele en privatbil Dele en lege

Norge 1,5 2,5 242

Sør-Korea 2,7 4,9 714

Tanzania 47 1032 50 000


209


Et land med godt utbygd helsevesen har som

regel mange leger og sykepleiere. Der vil det være

helsestasjoner og sykehus, og i de landene dør det

færre mennesker på grunn av sult og sykdom. Et mål

på helsesituasjonen kan være hvor mange som må

dele på en lege. I Norge er det ca. 250 i gjennomsnitt.

I Tanzania må 50 000 mennesker dele på hver lege i

landet.

Det viktigste vi lærer på skolen, er å lese og skrive.

Når vi kan lese og skrive, sier vi at vi er alfabetisert. Folk

som ikke har lært å lese og skrive, kalles analfabeter.

Folk som kan lese og skrive, kan bruke evnene sine

mer aktivt. De fi nner lettere arbeid og greier seg bedre

i arbeidslivet. De kan også ta del i samfunnslivet på en

annen måte enn de som er analfabeter.

I fattige land må mange fl ere dele på en lege enn i rike land.

En analfabet er en person som ikke kan lese og skrive.

LAND Analfabeter menn Analfabeter kvinner

Norge 0 % 0 %

Sør-Korea 1 % 3 %

Tanzania 21 % 43 %

Fra en skole i Zimbabwe.


Visste du at................

.......

210

Ekvator

0 5 000 km

Analfabetisme som andelav den voksne befolkning (%

over 7551 - 7526 - 5011 - 250 - 10

Ingen data

)

Mange land har ikke skoler nok til at alle kan få lære å

lese og skrive. Der fi nner vi mange analfabeter. Antallet

analfabeter i et land forteller derfor mye om landet. I

Norge kan nesten alle lese og skrive. I Sør-Korea er 1 %

av mennene og 3 % av kvinnene analfabeter,

mens det i Tanzania gjelder 21 % av mennene og

43 % av kvinnene. I noen land er over halvparten av

befolkningen analfabeter.

Mange land har ikke nok skoler til at alle kan lære å lese og skrive.

• New Zealand, Australia, Singapore, Sør-Korea og Saudi-Arabia regnes som rike land eller i-land selv om de ikke ligger i Europa eller Nord-Amerika.

• I Japan har de 998 fjernsynsapparater per 1000 innbyggere. Det betyr at hver japaner har en egen tv.


211


1 Gi eksempler på ikke-fornybare ressurser.

2 Hva betyr det å importere noe?

3 Skriv navnet på ti jordbruks-produkter vi importerer til Norge.

4 Hva er og hva brukes containere til?

5 Hva menes med at land er i-land og u-land?

6 Hvor mange arbeider i råvarenæringer i Norge, Sør-Korea og Tanzania?

7 Hva er hovedgrunnen til at det er få som arbeider i jordbruket i Norge?

8 Hvilket av de tre landene i tabellen side 207 har størst andel av befolkningen over 60 år?

9 Hva er en analfabet?

10 Forklar hvordan mennesker er viktige ressurser i et land.

11 Forklar forskjellen på fornybare og ikke-fornybare ressurser

12 Hva er hovedgrunnen til at vi ikke produserer sko i Norge?

13 Forklar ordet globalisering. Finn eksempler på og forklar

hvordan vi blir påvirket av andre land og kulturer og slik er del av globaliseringen.

14 Hva slags utfordringer har land hvor mer enn 40 % av befolkningen er under 15 år?

15 Det er fl est fattige land i Afrika. Hvilket av de tre landene som vi har tegnet næringsdiagram for, ligger i Afrika? Finn navnet på fem andre land i Afrika.

16 Skriv setninger som forklarer forskjeller i leveforhold mellom de tre landene i tabellen side 208.

17 Hvor stor andel kvinner og menn regnes som analfabeter i Tanzania? Hva kan være grunner til forskjellene på kvinner og menn?


19 Velg en matbutikk i nærheten av skolen. Registrer frukt, grønnsaker og krydder som ikke er dyrket i Norge.

20 Velg en sportsbutikk. Hvor er joggeskoene som butikken selger, produsert?

Oppgaver


212

LIBYA

ELFE

NBE

NS-

KYST

ENG

HAN

ATO

GO

BEN

IN

KAM

ERU

N

SENTRALAFR.

KONGO

KONGO,GABON

EKV.GUINEA

SÃO TO MÉ OGPRI NCIPE

MALAWIANGOLA

ZAMBIA

NAMIBIABOTSWANA

ZIMBABWE

SØR-AFRIKA

KOMORENE

LESOTHO

SWAZILAND

MADAGASKAR

MAURITIUS

TANZANIA

SEYCHELLENE

KENYA

BURUNDI

RWANDA

UGANDASOMALIA

ETIOPIANIGERIA

LIBERIA

SIERRA LEONEGUINEA

NIGERBURKINA

FASO

MALIMAURITANIA

GUINEA-BISSAUGAMBIA

SENEGAL KAPP

VERDE-

Vest-Sahara

MAROKKO

AL GERIE

SUDAN

EGYPT

ERITREA

DJIBOUTI

BHUTAN

0 1000 km

SAUDI-ARABIA OMAN

JEMEN

ISR.LIB.

SYYRIAKYPROS

TYRKIA

JORDAN

IRAK

KUWAIT

BAHRAINQATAR

FOR.ARABI-EMIRATER

GEORGIAARMENIA

TURKMENISTAN

IRAN AFGHANI-STAN

PAKISTAN

INDIA

USBEKISTAN

KASAKHSTAN

KIRGISISTAN

NEPAL

K I N A

BANGLA-DESH

MYANMAR(BURMA)

SRILANKA

MALDIVENE

LAOS

THAILAND VIETNAM

SINGAPORE

BRUNEIM A L A Y S I A

I N D O N E S I A

FILIPPINENE

TAIWAN

JAPAN

NORD-KOREA

SØR-KOREA

MONGOLIA

R U S S L A N DFINLAND

SVERIGE

NORGE

POLENTYSKLAND

DANMARK

PORTUGAL

IRLAND

ESTLANDLATVIA

LITAUENHVITERUSSLAND

UKRAINAMOLDOVA

ROMANIA

HELLASITALIA

FRAN KRIKE

SPANI A

STOR-BRITA NNIA

ISLAND

MAK.ALB.

SERB.BOSN.KR.SLOVEN.

UNGARNSLOVAK.

ØSTERR.SVEITS

BEL.

NEDERL.

PAPUA-NY-GUINEA SALOMON-

ØYENE

NAURU

VANUATU

A U S T R A L I A

NEWZEALAND

B R A S I L

ARGENTINA

URUGUAY

BOLIVIA

PARAGUAY

VENEZUELA

GUYANA

SURINAM

Fr. Guayana

COLOMBIA

ECUADOR

PERU

CHILE

C A N A D A

DE FORENTE STATER

MEXICO CUBADOM. REP.HAITIJAMAICA

NICARAGUA

BELIZEHONDURAS

PANAMACOSTA RICA

EL SALVADOR

GUATEMALA

Grønland

Alaska(USA)

(USA)

Fransk Polynesia

Cookøyene

SAMOA

TONGA

TUVALU

AmerikanskSamoa

KIRIBATI

MIKRONESIA-PALAU

TUVALU

KIRIBATI

TRINIDAD OG TOBAGO

ST. VINCENT BARBADOSGRENADA

ST. LUCIA

ST. KITTS-NEVISANTIGUA OG BARBUDADOMINICA

BAHAMAS

TUNISIA

BULGARIA

A n t a r k t i s

TADZJIKISTAN

MARSHALL-ØYENE

FIJI

TSJEKKIA

TSJAD

ASERB.

KAMBODSJA

FIJI

MOSAMBIK

DEM. REP.

ØYENE

REP.

FØDERASJONEN

Påskeøya

BRAZ.

LUX.

AND.MO. S.M. HERCE.

LI.

ØST-TIMOR

MONT.


Ekvator




Ekvator



Sørlige polarsirkel Sørlige polarsirkelSørlige polarsirkel

Baffin IslandVictoriaIsland

Queen ElisabethIslands

Galápagos-øyene

Hawaii-øyene

Pitcairn

Falklandsøyene

South Georgia

Sokotra

Lakkadivene

Chagosøyene

Nikobarene

Andamanene

Sumatra

Ryukyu--øyene

Marianene

Guam

Ny-Kaledonia

Tasmania

Kerguelen

Madeira

Kanariøyene

Azorene

Puerto Rico

A l e u t e n e

Kiritimati

Ildlandet

Kuril

ene

Sakhalin

Nysibirøyene

SevernajaSemlja

NovajaSemlja

Frans Josef Land

Bjørnøya

Jan Mayen

Færøyene

ShetlandKamtsjatka

Svalbard

Trinidade

Ascension

Bouvetøya

Cocos Island

Saint Helena

(ECUADOR)

(FRANKR.)

(USA)

(STORBR.)

(STORBR.)

(USA)

(NZ)

(FRANKR.)

(STORBR.)

(JEMEN)

(INDIA)

(STORBR.)

(JAPAN)

(USA)

(USA)

(FRANKR.)

(PORT.)

(PORT.)

(SPANIA)

(USA)

(FRANKR.)

(DANMARK)

(RU

SSL.

)

(NORGE)(NORGE)

(NORGE)

(DANM.)

(STORBR.)

(RUSSL.)

(CHILE)

(BRAS.)

(STORBR.)

(STORBR.)

(NORGE)

(AUSTR.)

(INDIA)

(INDIA)

S T I L L E -

H A V E T

A T L A N T E R E N

H A V E T

I N D I A -

H A V E T

S T I L L E -

M i d d e l h a v e t

Svartehavet Kaspihavet

Rødehavet

Arabia-havet

Okhotsk-havet

S Ø R L I G E S T I L L E -H A V E T

S Ø R A T L A N T E R E N

Beauforthavet

Hudson-bukta

Mexico-golfen

Barentshavet

I S H A V E T

Beringhavet

Sør-

Kinahavet

Korallhavet

Bengalbukta

Baffinbukta

13 Verdensdelene og utvalgte land

I dette kapitlet skal du lære• geografiskehovedtrekkvedverdensdelene

Nord-Amerika,Sør-Amerika,Afrika,AsiaogOseania• geografiskehovedtrekkoglevevisiutvalgteland• åsammenliknelandskapiforskjelligeland• åsammenliknefolketallogfolketetthetiforskjelligeland• åbruketalltilåbeskriveogsammenliknenæringer,

leveforholdoglevevis


LIBYA

ELFE

NBE

NS-

KYST

ENG

HAN

ATO

GO

BEN

IN

KAM

ERU

N

SENTRALAFR.

KONGO

KONGO,GABON

EKV.GUINEA

SÃO TO MÉ OGPRI NCIPE

MALAWIANGOLA

ZAMBIA

NAMIBIABOTSWANA

ZIMBABWE

SØR-AFRIKA

KOMORENE

LESOTHO

SWAZILAND

MADAGASKAR

MAURITIUS

TANZANIA

SEYCHELLENE

KENYA

BURUNDI

RWANDA

UGANDASOMALIA

ETIOPIANIGERIA

LIBERIA

SIERRA LEONEGUINEA

NIGERBURKINA

FASO

MALIMAURITANIA

GUINEA-BISSAUGAMBIA

SENEGAL KAPP

VERDE-

Vest-Sahara

MAROKKO

AL GERIE

SUDAN

EGYPT

ERITREA

DJIBOUTI

BHUTAN

0 1000 km

SAUDI-ARABIA OMAN

JEMEN

ISR.LIB.

SYYRIAKYPROS

TYRKIA

JORDAN

IRAK

KUWAIT

BAHRAINQATAR

FOR.ARABI-EMIRATER

GEORGIAARMENIA

TURKMENISTAN

IRAN AFGHANI-STAN

PAKISTAN

INDIA

USBEKISTAN

KASAKHSTAN

KIRGISISTAN

NEPAL

K I N A

BANGLA-DESH

MYANMAR(BURMA)

SRILANKA

MALDIVENE

LAOS

THAILAND VIETNAM

SINGAPORE

BRUNEIM A L A Y S I A

I N D O N E S I A

FILIPPINENE

TAIWAN

JAPAN

NORD-KOREA

SØR-KOREA

MONGOLIA

R U S S L A N DFINLAND

SVERIGE

NORGE

POLENTYSKLAND

DANMARK

PORTUGAL

IRLAND

ESTLANDLATVIA

LITAUENHVITERUSSLAND

UKRAINAMOLDOVA

ROMANIA

HELLASITALIA

FRAN KRIKE

SPANI A

STOR-BRITA NNIA

ISLAND

MAK.ALB.

SERB.BOSN.KR.SLOVEN.

UNGARNSLOVAK.

ØSTERR.SVEITS

BEL.

NEDERL.

PAPUA-NY-GUINEA SALOMON-

ØYENE

NAURU

VANUATU

A U S T R A L I A

NEWZEALAND

B R A S I L

ARGENTINA

URUGUAY

BOLIVIA

PARAGUAY

VENEZUELA

GUYANA

SURINAM

Fr. Guayana

COLOMBIA

ECUADOR

PERU

CHILE

C A N A D A

DE FORENTE STATER

MEXICO CUBADOM. REP.HAITIJAMAICA

NICARAGUA

BELIZEHONDURAS

PANAMACOSTA RICA

EL SALVADOR

GUATEMALA

Grønland

Alaska(USA)

(USA)

Fransk Polynesia

Cookøyene

SAMOA

TONGA

TUVALU

AmerikanskSamoa

KIRIBATI

MIKRONESIA-PALAU

TUVALU

KIRIBATI

TRINIDAD OG TOBAGO

ST. VINCENT BARBADOSGRENADA

ST. LUCIA

ST. KITTS-NEVISANTIGUA OG BARBUDADOMINICA

BAHAMAS

TUNISIA

BULGARIA

A n t a r k t i s

TADZJIKISTAN

MARSHALL-ØYENE

FIJI

TSJEKKIA

TSJAD

ASERB.

KAMBODSJA

FIJI

MOSAMBIK

DEM. REP.

ØYENE

REP.

FØDERASJONEN

Påskeøya

BRAZ.

LUX.

AND.MO. S.M. HERCE.

LI.

ØST-TIMOR

MONT.


Ekvator




Ekvator



Sørlige polarsirkel Sørlige polarsirkelSørlige polarsirkel

Baffin IslandVictoriaIsland

Queen ElisabethIslands

Galápagos-øyene

Hawaii-øyene

Pitcairn

Falklandsøyene

South Georgia

Sokotra

Lakkadivene

Chagosøyene

Nikobarene

Andamanene

Sumatra

Ryukyu--øyene

Marianene

Guam

Ny-Kaledonia

Tasmania

Kerguelen

Madeira

Kanariøyene

Azorene

Puerto Rico

A l e u t e n e

Kiritimati

Ildlandet

Kuril

ene

Sakhalin

Nysibirøyene

SevernajaSemlja

NovajaSemlja

Frans Josef Land

Bjørnøya

Jan Mayen

Færøyene

ShetlandKamtsjatka

Svalbard

Trinidade

Ascension

Bouvetøya

Cocos Island

Saint Helena

(ECUADOR)

(FRANKR.)

(USA)

(STORBR.)

(STORBR.)

(USA)

(NZ)

(FRANKR.)

(STORBR.)

(JEMEN)

(INDIA)

(STORBR.)

(JAPAN)

(USA)

(USA)

(FRANKR.)

(PORT.)

(PORT.)

(SPANIA)

(USA)

(FRANKR.)

(DANMARK)

(RU

SSL.

)

(NORGE)(NORGE)

(NORGE)

(DANM.)

(STORBR.)

(RUSSL.)

(CHILE)

(BRAS.)

(STORBR.)

(STORBR.)

(NORGE)

(AUSTR.)

(INDIA)

(INDIA)

S T I L L E -

H A V E T

A T L A N T E R E N

H A V E T

I N D I A -

H A V E T

S T I L L E -

M i d d e l h a v e t

Svartehavet Kaspihavet

Rødehavet

Arabia-havet

Okhotsk-havet

S Ø R L I G E S T I L L E -H A V E T

S Ø R A T L A N T E R E N

Beauforthavet

Hudson-bukta

Mexico-golfen

Barentshavet

I S H A V E T

Beringhavet

Sør-

Kinahavet

Korallhavet

Bengalbukta

Baffinbukta

213

Verdensdeleneogutvalgteland


Faktaom.....................

.......

214

Regnskog

Skog

Isbre, tundra

Steppe Dyrket mark

Beitemark, prærie

Nord-AmerikaAreal:24,2millionerkm2

Folketall: 509millionerStørste innsjø: LakeSuperiorLengste elv:Mississippi–Missouri6020kmHøyeste fjell:MountMcKinley6194moh.

Nord-AmerikaVerdensdelen

Nord-Amerika

er omgitt av hav

på alle kanter.

Bare en smal

landstripe binder verdensdelen til

Sør-Amerika. I vest ligger Stillehavet, i

nord ligger Nordishavet, og i øst ligger

Atlanterhavet.

De tre store landene i Nord-Amerika

er USA, Canada og Mexico. De andre

landene er mindre både i areal og i

folketall. På kartet kan du se at de

ligger på den smale landstripen vi

kaller Mellom-Amerika, eller på øyene

i Det karibiske havet. De regnes til

Nord-Amerika

og kalles for

Vestindia eller

De karibiske

øyer.

Antall land:23(selvstendige)Største land (areal): Canada10millionerkm²Største land (folketall): USA301millionerStørste by:NewYork21,5millioner

ØyaBarbadosiDetkaribiskehavhørertildenvarmedelenavNord-Amerika.

DenenormekløftaGrandCanyoniAri-zonaiUSAergravdutavColorado-elvagjennommangemil-lionerår.


215

0 400 800kmRegnskog

Skog

Isbre, tundra

Steppe Dyrket mark

Beitemark, prærie



Vissteduat................

.......

216

•Latin-AmerikaernavnpålandeneiSør-,Mellom-ogNord-Amerikahvorspråketerspanskellerportugisisk.

•UrbefolkningeniAmerikablekaltindianerefordiColumbustroddehanhaddekommettilIndia.

•HvertårblåserdetorkaneriDetkaribiskehavet.

•IPanamaerdetgravdenkanaltversgjennomMellom-Amerika.

Vest i Nord-Amerika ligger det store

fjellkjeder, den mest kjente er Rocky

Mountains. I ly av fjellene ligger store

gressletter, som i denne verdensdelen

blir kalt prærie. Før vokste det

mannshøyt gress her, og store flokker

med bisonokser beitet i området. I

dag beiter okser og kuer på prærien,

og bønder dyrker korn her. Nord i

verdensdelen vokser det store skoger.

Lengst nord er det tundra og for kaldt

til at trær kan vokse.

Bildene forteller om noe av det vi

finner i Nord-Amerika. Dramatisk

natur og smilende natur. Svært mange

av dem som lever i Nord-Amerika, er

etterkommere etter innvandrere fra

Europa og andre verdensdeler.

StatueravLeivEirikssonfinsflerestederiUSA.DenneerreistibyenSt.PaulistatenMinnesota.


217


Det er store temperaturforskjeller i

verdensdelen. Om vinteren kan det bli

mer enn 40 kuldegrader i nord, mens

folk på øyene og i Florida i USA kan

sole seg og bade. Eskimoene på bildet

må bore hull i isen for å fiske, mens

fiskerne på øyene aldri ser havet islagt.

Den vestlige delen av verdensdelen er

et urolig område på jorda der det ofte

er jordskjelv. Riktig kraftige jordskjelv

er sjeldne. I 1906 ble mesteparten av

byen San Francisco ødelagt, og ca.

700 mennesker døde. Men mange

steder er utsatt for kraftige jordskjelv

i verdensdelen. Det kraftigste

jordskjelvet i Nord-Amerika kom i

1964, i Alaska. Og i 1985 ble Mexico

City rammet av et jordskjelv som tok

livet av ca. 9000 mennesker og gjorde

100 000 hjemløse.

Folk i Nord-Amerika

For bare 500–600 år siden var Nord-

Amerika en tynt befolket verdensdel

med forskjellige indianerstammer.

Indianerne levde på prærien, i fjellene,

i skogene og i regnskogen i Mellom-

Amerika. Mayaindianerne som holdt

til der, drev jordbruk, lagde flotte

bygninger, og de hadde sitt eget

skriftspråk.

EskimoeneleveridenkaldedelenavNord-Amerika.Herborerdehullihavisenforåfiske.


218

I dag er de fleste av dem som bor i

Nord-Amerika, av europeisk slekt.

De første europeerne som kom

til Nord-Amerika, var antakelig

vikinger. I staten Minnesota i USA

står det en statue av Leiv Eiriksson.

Statuen er reist der fordi mange

nordmenn slo seg ned i Minnesota

etter å ha innvandret til USA. Flere

hundre tusen nordmenn reiste til

USA på slutten av 1800-tallet og på

begynnelsen av 1900-tallet.

Helt siden Columbus kom til

Amerika i 1492 på sin leting

etter sjøveien til India, har folk

fra Europa innvandret til Nord-

Amerika. Mange afrikanere ble ført

til Nord-Amerika som slaver. Deres

etterkommere lever i dag både på

øyene, i USA og i Canada. Kvinnen

fra Cuba som ruller sigarer (bildet),

er sikkert etterkommer etter

afrikanere. Mange asiater har flyttet

til Nord-Amerika for å finne arbeid.

Den siste store innvandringsbølgen

var vietnamesere som flyktet fra

Vietnamkrigen på 1970-tallet.LandetCubaerkjentforsinehåndrulledesigarer.

Denne30meterhøyepyramidenblebyggetavmayafolketforfleretusenårsiden.DenliggerpåYucatán-halvøyaiMexico.


219


Oppgaver

1 Hvilke hav ligger vest og øst og sør for USA?

2 Hva heter Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvor ligger det?

3 Hvilke land ligger nord og sør for USA?

4 Hva heter de tre store landene i Nord-Amerika?

5 Hva heter fjellkjeden vest i USA, og hva kalles sletteområdet øst for den? Hva brukes slettene til i dag?

6 Bruk kart og finn ut hva landene i Mellom-Amerika heter.

7 Hva er folketettheten i USA og Mexico?

8 Hva heter hovedstedene i de tre største landene i Nord-Amerika?

9 Hvorfor kalles de opprinnelige innbyggerne i Nord-Amerika for indianere enda de ikke bor i India?

10 Hvor stor del av befolkningen i Nord-Amerika lever i USA?

11 Sammenlikn tallene i faktarammen for USA og Mexico. Hva slags forskjeller finner du?

Hva slags likheter finner du? På hvilken måte kan tallene fortelle noe om hvordan det er å leve i de to landene?

12 Hvor måtte skip reise for å komme fra øst i USA til vest i USA før Panamakanalen ble bygd?

13 Bruk et omrisskart over Nord-Amerika, og sett navn på storformer og de største landene.

14 Forklar med egne ord hva disse ordene betyr: ressurser, folketetthet.

15 Hva er Alaska, Great Plains, Belize, Labrador og Missouri navn på?

16 Finn navnet på amerikanske bilmerker, og finn ut hvor de produseres i dag.

17 Finn ut fra hvilke land innvandrere til USA særlig har kommet.

18 Lag en veggplakat om USA.

19 Lag spørsmål om Mexico fra faktablokkene og teksten.


Faktaom.....................

.......

220

USAAreal:9372000km2

Legste elv:MississippiHøyeste fjell: MountMcKinley(Alaska)6194moh.Største innsjø: LakeMichiganTemperatur: Washingtonjanuar+2,juli+26;LosAngelesjanuar+13,juli+22.Årsnedbør: Washington1074mm,LosAngeles381mmFolketall 2007:301millionerInnbyggere per km2:31

Aldersfordeling befolkning:under15år20%,15–60år63%,over60år17%.Hovedstad: WashingtonD.C.Andre store byer: NewYork,LosAngeles,ChicagoMyntenhet:Amerikanskdollar$Nasjonalitetsmerke: USPersoner per bil:1,4Personer per tv:1,2Personer per lege: 182Analfabeter:Datamangler.

USAUSA er et av de største landene i verden.

Det grenser til Canada i nord og til

Mexico og Mexicogolfen i sør. I øst

grenser USA til Atlanterhavet og i vest til

Stillehavet.

Vi finner alle slags landskaper og

nesten alle værtyper i USA. Den store

fjellkjeden Rocky Mountains strekker

seg fra nord til sør i den vestlige delen

av Nord-Amerika. I øst er det også fjell,

men Appalachian Mountains er lavere

og rundere. Mellom fjellene ligger det

enorme sletteområder som en gang var

dekket med præriegress. I dag er disse

blant verdens rikeste jordbruksområder.

Gjennom dette sletteområdet flyter den

enorme elva Mississippi.

Hello,mynameisWill.IliveintheUnitedStates.


221

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


USA har enorme naturressurser. Kull,

jernmalm, gull, sølv, sink og bly kan

graves ut av fjellet. I flere av statene

er det stor utvinning av olje, særlig

i Alaska og Texas. Landet har store

skogområder, og ikke minst har det

fruktbar jord.

Det flate Midtvesten er det største og

mest kjente jordbruksområdet. På store

gårder eller farmer dyrkes det hvete,

soya, havre og mais. Enorme flokker

med storfe gir stor produksjon av kjøtt,

melk, ost og smør. Til tross for den

store jordbruksproduksjonen arbeider

bare 3 % i råvarenæringer. Jordbruket i

USA er mekanisert, store maskiner gjør

mye av arbeidet.

USA er kjent for sine bilfabrikker.

Landet var det første som

masseproduserte biler på samlebånd.

Den første av disse bilfabrikkene

produserte merket T-Ford. Også i

dag betyr industriproduksjonen mye

for USA. Mer enn 10 millioner biler

produseres hvert år.

USA er en forbundsstat som består av

50 delstater. Noen av de mest kjente

delstatene er f.eks. Florida, Texas,

California, New York og Washington.

USA regnes av mange som nummer

én innen underholdning. Walt Disney,

som skapte Donald Duck og Mikke

Mus, er fra USA. I Orlando i Florida

ligger en diger fornøyelsespark som

heter Disneyworld, en av de største i

verden. Der kan barn og voksne møte

tegneseriefigurene og bli underholdt i

flere dager. Disneys figurer og filmer er

spredt rundt i hele verden.

Fordeling næringer:

råvare3%

industri21%

tjeneste76%

Vann2,2% Jord45,6%

Skog31,6% Annet20,6%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

222

MexicoAreal: 1964000km2

Lengste elv:RioBravo/RioGrande(1400km)Høyeste fjell:PicodeOrizaba(5700moh.)Største innsjø:LagoChapala(1190km2)Temperatur:Mexicobyjanuar+12,6,juli+16,1Årsnedbør:590mmFolketall 2007: 107millionerInnbyggere per km2: 54Aldersfordeling befolkning: under15år30%,15–60år64%,over60år6%

MexicoBåde i øst og vest grenser Mexico til hav.

I sør heter nabolandene Guatemala og

Belize, og i nord USA. Her er Rio Grande

grenseelv langs en del av den 3000 km

lange grensen. Hver dag forsøker fattige

meksikanere å ta seg ulovlig over grensen

til det rike USA. Hver dag blir noen

tatt og sendt tilbake, men mange finner

seg likevel ulovlig arbeid i jordbruket i

California eller i de store byene.

Mexico er et fjelland med store

høyfjellssletter. Hovedstaden ligger

på en slik slette vel 2000 meter

over havet. Det er grunnen til at

gjennomsnittstemperaturene ikke blir

så høye. Så mye fjell er det i landet at

Hovedstad:MexicobyAndre store byer: Guadalajara,MontereyMyntenhet:PesosNasjonalitetsmerke: MEXPersoner per bil:8Personer per tv:3Personer per lege: 667Analfabeter:kvinner10%,menn6%

Hola,mellamoPedro.VivoenMexico.


223

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


da den spanske erobreren Cortez en

gang skulle beskrive det, så krøllet han

sammen et papir, la det på bordet og

sa: Slik er Mexico.

Mexico by er en av de største byene

i Nord-Amerika. Offisielt bor det

litt over 16 millioner mennesker i

Mexico City, men flere tror at tallet er

nærmere 20 millioner. Mange av dem

bor i bydeler der husene er bygd av

kassebord, plast og bølgeblikk. Ofte er

det ikke reint vann å få tak i. Det kan

også være vanskelig å bli kvitt kloakk og

avfall. Slike boligforhold blir kalt slum.

Mais er det viktigste jordbruks-

produktet i Mexico. I tillegg dyrker

de sukkerrør, alle slags grønnsaker og

frukt, ris og kaffe. Mange i Mexico

arbeider i jordbruket. Men jordlappene

som bøndene driver, er ofte små og

består av lite fruktbar jord. Det kan

være vanskelig å fø en familie på en slik

liten gård. Mange flytter derfor inn til

byene.

De siste tiårene er det bygd mange

ulike fabrikker, og landet har økt sin

industriproduksjon. Industrien fins

i byene, og ofte forurenser den mye

både til luft og vanns. Som i Norge

er det funnet store oljeforekomster i

landet, og oljen er blitt landets viktigste

inntektskilde.


råvare15%

industri26%

tjeneste59%

Vann2% Jord55%

Skog34% Annet9%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

224

Tropisk regnskog

Skog

Fjell, isbre

Ørken Steppe

Dyrket mark

Beitesmark (Pampas)

Sør-AmerikaAreal: 17,8millionerkm²Folketall:367millionerStørste innsjø: TiticacasjøenLengste elv:Amazonas6516kmVerdens høyeste vannfall: AngelFalls980mfallHøyeste fjell: Aconcagua6960moh.

Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): Brasil8,5millionerkm²Største land (folketall 2007): Brasil187millionerStørste by: SãoPaulo18,6millioner

Sør-AmerikaSør-Amerika er omgitt av hav,

Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest.

Bare i nord grenser Sør-Amerika til en

annen verdensdel. Sør-Amerika har en

av verdens lengste sammenhengende

fjellkjeder, verdens største regnskog og

verdens mest vannrike elv. Fjellkjeden

Andes strekker seg gjennom hele Sør-

Amerika.

Langs Stillehavet ligger en smal

kyststripe under Andesfjellene. Her lever

mange mennesker både i Chile og Peru.

Havet er fiskerikt. Jorda er fruktbar, og

fjellene inneholder rikdommer.

Bildeterfraetuten-dørsmarkediPeru.


225

0 400 800km

Tropisk regnskog

Skog

Fjell, isbre

Ørken Steppe

Dyrket mark

Beitesmark (Pampas)



Vissteduat................

.......

226

•JaguarenerdetstørsterovdyretiSør-Amerika.

•HovedstadeniBolivialigger3660meteroverhavet.

•ITiticacasjøenfinsflytendeøyer.

•GjeternepåpampaseniArgentinakallesgauchoer.

•AmerikaeroppkaltettergeografenAmerigoVespucci.

En stor del av Sør-Amerika ligger

på den sørlige halvkule. Det betyr at

menneskene der har sommer når vi har

vinter og omvendt. Nærmest ekvator er

det liten forskjell på årstidene.

Det er varmt hele året, og det er mye

nedbør.


finner i Sør-Amerika. Vannrike elver,

eviggrønn regnskog, veldige fosser,

områder med isbreer og ville fjell,

oljeutvinning, markeder og moderne

storbyer.

DenlillebyenUshualaliggeriIldlandetiArgentina,sørforPuntaArenas.Denregnessomverdenssørligsteby.


227


I Andesfjellene starter verdens

mest vannrike elv, Amazonas. Den

renner østover og gjennom verdens

største regnskog før den munner ut i

Atlanterhavet. Vannet fører med seg

store mengder gult slam, og 20–30

mil utenfor munningen av elva er

havvannet gult.

I områdene nord og sør for regnskogen

dominerer gressletter. I Argentina

kalles gresslettene for pampas. Særlig

i øst er den svært fruktbar og utnyttes

som et av verdens rikeste beite- og

jordbruksområder. Her ligger byen

Buenos Aires. Navnet betyr «god luft».

De første innbyggerne syntes lufta her

var ekstra god å puste i.

Helt sør i Sør-Amerika kalles området

for Ildlandet. Her er det mengder av

aktive, rykende vulkaner, men her er

det også så kaldt at det mange steder

ligger isbreer helt ned til havet.

Sør-Amerika består av 12 land

med mange folkeslag, og det er

stor forskjell på fattige og rike i

verdensdelen. Mange som lever i Sør-

Amerika, er etterkommere etter de

opprinnelige beboerne som levde i

ulike indianersamfunn. Mange er også

etterkommere etter europeere som har

flyttet dit i løpet av mange hundre år.

Av næringene i Sør-Amerika er

jordbruket viktig. I flere land arbeider

mange i jordbruket selv om en del av

VedbyenManausiregnskogenAmazonasmøtesdetmørkevannetfraelvaRioNegrodetlysereelvevannetiAmazonas.

IBuenosAires,hovedstadeniArgentina,pynterenobeliskoppenhovedgate.


228

det handler om produksjon av ulovlige

kokablader. Flere land har stor vekst i

industrien, og et land som Venezuela

tjener gode penger på naturressursen

olje.

Sør-Amerika er ikke en tett befolket

verdensdel. Det er en verdensdel med

plass til flere mennesker og med store

ubrukte ressurser som kan tas i bruk.

AngelFalls(engle-fossen)iVenezuelaerverdenshøyestevannfall.

Venezuelaharenstoroljeproduksjon.


229


Oppgaver

1 Hvilket land i Sør-Amerika grenser til Nord-Amerika?

2 Hvilket land i Sør-Amerika strekker seg lengst sør?

3 Hva heter havet vest og øst for Sør-Amerika?

4 I hvilket hav munner Amazonas ut?

5 Hva heter hovedstedene i Argentina, Chile, Venezuela, Colombia og Bolivia?

6 Hva er pampas?

7 Hvilke land i Sør-Amerika ligger nord for ekvator?

8 Hva heter øygruppa utenfor Ecuador?

9 Hvor fanges det anchoveta?

10 Hva er alpakka?

11 Beskriv hvor Titicatasjøen ligger i Sør-Amerika

12 Bruk et omrisskart over Sør-Amerika, og sett inn navn fra tabellene og teksten om Sør-Amerika.

13 Regn ut hvor stort areal dyrket

mark og beite de har i Brasil og Peru. Nevn noen produkter fra jordbruket i Peru og Brasil.

14 Forklar hvorfor hovedstaden i Brasil er en liten by langt inne i landet.

15 Sammenlikn næringsfordelingen for Brasil og Peru. Hva er likheter og forskjeller?

16 Lag spørsmål om Brasil, og bytt med en annen elev.

17 Hva er Rio Negro, Quito, Surinam, Aconcagua, Ildlandet og Atacama navn på?

18 Finn ut hvilke språk de snakker i de største landene i Sør-Amerika.

19 Lag en rebus om byer og steder i Sør-Amerika.

20 Finn ut mer om Angel Falls i Sør-Amerika, og hold et lite foredrag om hvorfor disse er mål for mange turister.


Faktaom.....................

.......

230

BrasilAreal: 8547400km2

Lange elver: Amazonas(6516kmmedbielver)Høyeste fjell:PicodaNeblina(3014moh.)Største innsjø:PatosTemperatur: Brasilia,januar+22,juli+18Årsnedbør:1643mm(mestijanuar)Folketall 2007: 187millionerInnbyggere per km2: 22Aldersfordeling befolkning: under15år27%,15–60år64%,over60år9%

Hovedstad: BrasiliaAndre store byer:SãoPaulo,RiodeJaneiro,RecifeMyntenhet: CruzeiroNasjonalitetsmerke: BRPersoner per bil: 12Personer per tv: 3Personer per lege:523Analfabeter:kvinner17%,menn17%

BrasilBrasil er Sør-Amerikas største land

både i areal og i folketall. Landet dekker

nesten halvparten av Sør-Amerika

og ligger øst for Andesfjellene. Her

ligger den enorme regnskogen rundt

Amazonas. Nord og sør for regnskogene

ligger høylandsområder med store

gressletter.

Brasil ligger nær ekvator. Det gir

landet et varmt og fuktig klima.

Det er varme og fuktighet som gir

regnskogen muligheter til å utvikle seg.

Gjennomsnittstemperaturen er over 25

grader.

Brasil er et land med rike naturressurser.

Rikdommene er delvis utnyttet,

Ola´Euchamo-meRonaldo.EumoroemBrasil.


231

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


men ikke til fordel for alle i landet.

Forskjellen på rike og fattige er stor

i Brasil. I mange av storbyene bor

millioner mennesker i slum hvor

det er lite reint vann, dårlig med

kloakkanlegg og mye sykdom.

Jordbruket er en viktig næring i Brasil.

Mye av det landet selger til andre land,

kommer fra jordbruket. Kaffe er et

slikt produkt. Kakao, sukker, tobakk og

bomull er andre. Mais er den viktigste

kornsorten, og den brukes både som

menneskemat og dyrefôr.

Svært mye av jorda i Brasil eies av store

jordeiere. Noe leies ut til småbønder,

men antallet jordløse er stort. Mange

jordløse rydder seg nytt land der

det vokser regnskog. Det går ut over

regnskogen. Men disse fattige må dyrke

jorda et sted for å overleve.

Industri er blitt Brasils viktigste

næring. Landet produserer etter hvert

alle slags varer, også biler. Noe selges til

andre land, men mye brukes i landet

selv.

Det bor og arbeider flest mennesker

i den sørøstlige delen av landet. Her

ligger de største byene og de fleste

fabrikkene. For noen år siden forsøkte

de som styrte Brasil, å lokke folk og

næringsliv til andre deler av landet.

Derfor besluttet de å bygge en ny

hovedstad langt inne i landet, midt i

landet. Det er grunnen til at Brasilia

har vært hovedstad siden 1960.

Karnevalet som arrangeres i Rio de

Janeiro hvert år, er det mest kjente i

verden. Da kler både fattige og rike

seg i strålende drakter, og store opptog

danser gjennom gatene.


råvare21%

industri21%

tjeneste58%

Vann1% Jord31%

Skog57% Annet11%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

232

PeruAreal: 1285220km2

Lengste elv: Ucayali,Maranón(bielvertilAmazonas)Høyeste fjell: Huascarán6768moh.Største innsjø:Titicaca8340km2

Temperatur:Limajanuar+24,juli+16;Cuzcojanuar+13,juli+10Årsnedbør:Lima40–50mm,Cuzco800mmFolketall 2007: 28millionerInnbyggere per km2: 21

Aldersfordeling befolkning: under15år31%,15–60år61%,over60år8%Hovedstad: LimaAndre store byer: ArequipaMyntenhet:Nuevo(ny)solNasjonalitetsmerke:PEPersoner per bil: 34Personer per tv:7Personer per lege:943Analfabeter:kvinner17%,menn6%

PeruPeru ligger i Sør-Amerika langs

Stillehavet og grenser til Ecuador og

Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst

og Chile i sør.

Landet består av tre ulike

landskapstyper: en smal og tørr

kystslette, fjellene med høylandet og

regnskogen i nordøst. Hovedstaden Lima

ligger på kystsletta, og i faktarammen

kan du se at det regner lite i løpet av året.

Det regner mer i innlandsbyen Cuzco.

Til tross for at det regner lite, er mange

av byene og stedene grønne og frodige.

Det skyldes et effektivt vanningssystem.

Vann føres i kanaler ned fra de mer

nedbørrike områdene i fjellene.

Vanningssystemene har vært i bruk helt

fra inkatiden.

Hola,mellamoPablo.VivoenPeru.


233

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


De fleste av elvene i Peru renner

østover gjennom høylandet og etter

hvert gjennom regnskog. De fleste er

bielver til Amazonas, og regnskogen i

Peru er den innerste delen av den store

regnskogen som dominerer i Brasil.

Bare få mennesker lever i regnskogen.

Mange i Peru arbeider i jordbruket.

I kystlandet dyrkes ris, bomull,

sukkerrør og frukt. I det kjøligere

høylandet dyrker de hvete, mais og ikke

minst poteter. Potetplanten kommer

opprinnelig fra Andesfjellene. I Peru

ligger verdens potetsentrum. Her

tar de vare på ulike typer poteter og

forsker for å gjøre poteter enda mer

næringsrike og utbredt. Få land dyrker

derfor så mange sorter poteter som

Peru.

Utenfor kysten av Peru foregår et av

verdens største fiskerier. Her fanges

særlig en liten

fisk som kalles

anchoveta. I

store mengder er

den blitt brukt

til å lage fiskeolje

og fiskemel.

Fjellene i Peru

er rike på

mineraler som

kobber, bly og

sink, og landet

har oljeressurser. Det er bygd opp

litt industri i kystbyene. Industrien

produserer lite for eksport.

I fjellene i Sør-Amerika holder de et

spesielt husdyr kalt alpakka. Det er en

lama som særlig brukes til transport

i vanskelig terreng. Lamaen kommer

fram nesten overalt, og den setter

omtrent ikke spor etter seg.


råvare9%

industri18%

tjeneste73%

Vann0,4% Jord24,3%

Skog66% Annet9,3%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

234

AfrikaAreal:30,3millionerkm²Folketall 2007:920millionerStørste innsjø: VictoriasjøenLengste elv:Kagera–Nilen6671kmHøyeste fjell:Kilimanjaro5895moh.

Antall land:53(selvstendige)Største land (areal):Sudan2,5millionerkm²Største land (folketall 2007):Nigeria148millionerStørste byer:Kairo,Lagos

Afrika

Afrika er den nest største av

verdensdelene og mer enn dobbelt

så stort som Europa. Likevel bor det

bare litt flere mennesker i Afrika enn

i Europa (729 millioner). Det er fordi

store områder er ørken og ubeboelige

for mennesker.

Navnet fikk Afrika av romerne, som

kalte den delen av Nord-Afrika der

Tunisia ligger i dag, for Africa. Afrika

er omgitt av hav på alle kanter. Før

Suezkanalen ble gravd ut, hang Afrika

sammen med Asia i en liten stripe

land innerst i Rødehavet. Ytterst

i Middelhavet, ved Gibraltar, er

avstanden til Europa så kort at en kan

se over sundet.

EnsjeldeninnsjøilandetTsjadsomliggeriSahara-ørkeneniAfrika.


0 400 800km

Tropisk, regnskog

Skog

Fjell

Steppe

Dyrket mark Savanne

Ørken

Utbredelse av landskap



Vissteduat................

.......

236

•FraRødehavetogsørovergjennomØst-AfrikagårRiftdalen,enavverdensstørstekløfter.

•Tanganyikasjøenerverdensnestdypesteinnsjø.DenerogsåendelavRiftdalen.

•NilenskildeliggeriBurundi,ifjellenenordforTanganyikasjøen.

Ekvator går tvers gjennom Afrika.

Fra denne tenkte linja strekker

verdensdelen seg flere tusen kilometer

nordover og sørover. Nordover går

landskapet fra regnskog til gressletter

til ørken. Sørover blir Afrika smalere,

men også her er det gressletter og noen

ørkener. Helt i sør ligger det fruktbare

Sør-Afrika.


finner i Afrika. Her er en frodig og

sammensatt natur som veksler mellom

verdens største ørken, regnskog og

snødekkete fjell. På side 175 kunne

du lese om de store gresslettene med

spennende dyr. Ulike folkeslag lever

side om side i Afrika. De har bygd

moderne storbyer, men mange bor i

VictoriafalleneiZambesi-elvaiZambiaeretavverdensstørste,vakresteogmestberømtevannfall.


237


landsbyer og i samme type boliger som

forfedrene gjorde.

Ørkenene i Afrika er noen av de

største i verden. I nord ligger Sahara

og Libyaørkenen. I sør Kalahari og

Namibiaørkenen. I ørkenen er det

nesten bare sand, stein eller forblåst

fjell. Men det er vann nede i jorda.

Noen steder når vannet opp til

overflaten og pipler ut. Her oppstår det

grønne oaser i ørkenen.

Flere steder i Afrika vokser ørkenene.

Når det regner lite, vokser ikke gresset

noe særlig. Hvis dyr likevel gresser på

det sparsomme gresset, kan planter

dø. Da holder ikke gressrøttene lenger

på jorda, og ørkenen kan rykke fram.

Folk som bor her, forsøker å hindre

framrykkingen ved å plante trær, være

forsiktige med å bruke jorda når det er

tørt, eller sette opp legjerder.

I Afrika har forskere funnet spor etter

de eldste menneskene vi kjenner til.

De levde i Kenya for over to millioner

år siden. De som bor i Afrika i dag,

er etterkommere etter forskjellige

folkeslag. I nord lever arabiske folk.

I den midtre delen og i sør lever

folk med svart hudfarge. I enkelte

land, særlig i Sør-Afrika, bor en del

etterkommere etter innvandrere fra

Europa og Asia.

Hvis vi tenker produksjon og penger, er

Afrika den fattigste av verdensdelene.

Men Afrika er rik på naturressurser.

Mange steder er det gode forhold

for jordbruk. Verdensdelen har også

verdifulle mineraler, olje og gass. Hva

DensørligeinngangentilSuez-kanaleniEgypt.KanalenbleåpnetforskipstrafikkmellomEuropaogAsiai1869.

EnlitenmasailandsbyiKenya.


238

kan være grunner til at mange land

likevel syns å være fattige? Det er særlig

to grunner som det er verdt å merke

seg. Den første har med kolonitiden å

gjøre. Den andre har med sykdommer

og helse å gjøre.

Kolonitiden i Afrika begynte for alvor

på 1800-tallet. Folk og soldater fra

land i Europa trengte inn i Afrika,

drepte mange av dem som protesterte,

og delte verdensdelen mellom seg.

Landene de tok, kalte de kolonier. I

1939, da den andre verdenskrigen

begynte, var det bare Etiopia og Liberia

som ikke var kolonier. I kolonitiden

produserte landene i Afrika matvarer

og råvarer for Europa. Selv om

landene i Afrika er selvstendige i dag,

så fortsetter denne eksporten, i våre

dager særlig til verdensdelen Asia. Det

gjør det vanskelig for Afrika å utvikle

en egen industri. Afrika er også den

verdensdelen som er hardest rammet

av sykdommer. Tidligere var malaria

den verste sykdommen. Afrikas mare i

dag er aids forårsaket av viruset hiv.

Tross fattigdom, kolonihistorie og

sykdommer er det viktig å huske at

Afrika er mye mer. Bildet vi får av

Afrika i aviser og fjernsyn, er ofte

preget av negative oppslag. Vi får

sjelden høre om helseforbedringer,

nye skoler, økt produksjon og glade

mennesker. Alt dette fins også i Afrika.

Skiltsomadvarermotaids.Deterberegnetataidsdreper6000menneskerhverdagiAfrika,oggjørmillioneravbarnforeldreløse.


239


Oppgaver

1 Hva heter havene som ligger vest,

øst og nord for Afrika?

2 Hva kalles det sørligste punktet i

Afrika?

3 Navngi fire ørkener i Afrika.

4 Hva heter hovedstaden i Tanzania,

Angola, Nigeria, Sudan og Algerie?

5 Hvordan er størrelsen på Afrika

i forhold til Europa? Hva er

folketallet i de to verdensdelene?

6 Hva er opprinnelsen til navnet

Afrika?

7 Hva er en koloni?

8 I hvilket av de tre afrikanske

landene som presenteres i boka,

dyrker de mye bomull?

9 Hva er opprinnelsen til ordet

safari?

10 Hvilke rikdommer fins det mye av

nede i jorda i Sør-Afrika?

11 Hva heter det vestligste, østligste,

nordligste og sørligste landet i

Afrika?

12 Beskriv hvor Victoriasjøen ligger.

13 Forklar hvor de praktiserte

apartheid, og hva det dreide seg om.

14 Bruk et omrisskart over Afrika.

Plasser alle navn fra tabellen og

teksten på riktig sted.

15 I hvilken himmelretning renner

Nilen, og hvilke land renner elva

gjennom?

16 Lag spørsmål til de to sidene om

Egypt, og bytt spørsmål med en

annen i klassen.

17 Hva er mulige grunner til at Afrika

regnes som en fattig verdensdel?

18 Sammenlikn tallene for levevis i

Egypt, Kenya og Sør-Afrika. Hva

forteller de om livet i verdensdelen?

Sammenlikn med et av landene

i Asia, og diskuter likheter og

forskjeller.

19 Hva er Limpopo, Aswan, Kongo,

Zanzibar, Accra og Libya navn på?

20 Finn ut hva innsjøene heter der

Blånilen og Hvitnilen starter.

21 Bruk et omrisskart over Egypt,

og tegn inn alle navn fra tekst

og faktarammer. Fargelegg

Nassersjøen og den smale Nil-

stripa blå.

22 Bruk et omrisskart over Sør-Afrika,

og plasser navnene i teksten på

kartet.

23 Finn ut mer om de eldste

menneskene på jorda og hvor

sporene etter dem ble funnet.


Faktaom.....................

.......

240

EgyptAreal:997700km2

Lengste elv:NilenHøyeste fjell:Katrina2637moh.Største innsjø: NassersjøenTemperatur: Kairojanuar+13,juli+28Årsnedbør:Kairo29mmFolketall 2007:78millionerInnbyggere per km2:78

Aldersfordeling befolkning:under15år33%,15–60år60%,over60år7%Hovedstad: KairoAndre store byer:Alexandria,Kairo,Suez,AswanMyntenhet:EgyptiskpundNasjonalitetsmerke:ETPersoner per bil:42Personer per tv: 5,8Personer per lege:474Analfabeter:kvinner53%,menn32%

Egypt

Egypt ligger i Nord-Afrika og regnes

som et arabisk land. Alle landene nord

for Sahara der de snakker arabisk og

har islam som felles religion, kalles for

arabiske land. Mange arabere tilhører

også en annen etnisk gruppe enn de

mørkere folkene lenger sør i Afrika.

Arabisk skriftspråk er helt forskjellig fra

vårt bokstavspråk. På arabisk leser de fra

høyre mot venstre, og de begynner å lese

nederst til høyre på arket.

Egypt er for det meste et ørkenland, men

tvers gjennom landet fra sør til nord

renner Nilen. Nilen er en livgivende

pulsåre og er hovedgrunnlaget for en

stor og voksende befolkning. Ovenfra

ser elva ut som en blågrønn slange som


241

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


snor seg gjennom ørkenen. Like før

den renner ut i Middelhavet, forgreiner

den seg i et delta. Et delta ser ut som

en trekant og har navn etter den greske

bokstaven ().

«Egypt er Nilen,» sa en gammel

hellensk vismann for flere tusen år

siden. Det er fremdeles slik at Egypt

er Nilen. Uten den blå, vannrike elva,

verdens lengste, hadde det ikke utviklet

seg et livskraftig samfunn med titalls

millioner innbyggere her i Nord-

Afrika. Det meste av Egypt er tørr

ørken. Det er vann fra Nilen som er

grunnlag for bosetning i dette området.

Det er slam fra Nilens oversvømmelser

gjennom tusener av år som har skapt

fruktbar jord i en smal stripe langs elva

og i elvas delta.

For å få mer ut av elva Nilen ble

det bygd en svær demning i Aswan

i 1960-årene. Den har demt opp

en 50 mil lang innsjø, like lang

som avstanden Oslo–Trondheim.

Demningen har forandret mye i Egypt.

Den årlige oversvømmelsen langs elva

er borte, og bøndene får jevn tilgang

på vann. Landet får elektrisk kraft fra

store kraftverk, og i den nye innsjøen,

Nassersjøen, er det mye fisk.

Jordbruket er viktig i Egypt. Bøndene

har ofte små jordflekker, men de kan

høste flere ganger i året. De dyrker

korn, grønnsaker, sukkerrør, dadler,

fikener, sitrusfrukter og bomull.

Bomullen fra Egypt regnes som en av

de beste i verden. Bomull er landets

viktigste eksportvare. Mye foredles i

landets egen industri til bomullstråd,

bomullstøy eller tekstiler. Egypt er det

nest største industrilandet i Afrika.


råvare30%

industri21%

tjeneste49%

Vann0,6% Jord3,5%

Skog0% Annet95,9%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

242

KenyaAreal: 582650km2

Lange elver: Tana,Athi/GalanaHøyeste fjell:MountKenya5200moh.Største innsjø: TurkanasjøenTemperatur: Nairobijanuar+21,juli+16Årsnedbør: Nairobi959mmFolketall 2007:34millionerInnbyggere per km2: 58

Aldersfordeling befolkning: under15år43%,15–60år53%,over60år4%Hovedstad: NairobiAndre store byer: Mombasa,KisumuMyntenhet: KenyanskshillingNasjonalitetsmerke:EAKPersoner per bil: 133Personer per tv:45Personer per lege:25000Analfabeter: kvinner20%,menn9%.

Hamjambo,ninaitwaKiko.NinaishiKenya.

Kenya

Kenya har fått navnet sitt etter den

hvilende vulkanen Mount Kenya.

«Kenya» betyr «tåkefjellet». Kenya grenser

til havet og Somalia i øst, til Tanzania i

sør, til Victoriasjøen og Uganda i vest og

Sudan og Etiopia i nord.

Det meste av Kenya er en høyslette som

ligger 1000–3000 meter over havet.

Høyden over havet gir behagelige

temperaturer selv om ekvatorlinja går

tvers gjennom landet. Sør i landet regner

det ganske mye, men lenger nord regner

det mindre. Nær Turkanasjøen kan tørke

være et problem. Temperatur og nedbør

gir gode forhold for jordbruk.

De fleste innbyggerne i Kenya bor

i sørvest med byene Nairobi og

Kisumu som viktige sentre. Flertallet


243

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


av innbyggerne i Kenya er svarte

afrikanere, og som du kan se i

faktarammen, er en stor del av

befolkningen under 15 år. Så stor

er befolkningsveksten at landet har

problemer med å skaffe skolegang og

arbeid til alle.

Jordbruk er en viktig næring i Kenya,

og mange av produktene de selger til

andre land, kommer fra jordbruket.

Te, kaffe, sisal og blomster er viktige

salgsprodukter. Sisal er en plante med

fibrer som kan flettes til tau.

Ca. 10 % av arealet i Kenya er

oppdyrket, og i tillegg brukes mye til

beiteland. Sør i Kenya lever masaiene.

De er et nomadefolk som flytter rundt

med kvegflokkene sine og lever av det

som kuene og oksene deres gir dem.

«Nomade» betyr egentlig en som lar

feet gresse, men brukes oftest om folk

som flytter med buskapen til nye beiter.

Turisme er en viktig næring i Kenya.

Turistene kommer til de hvite strendene

langs kysten for å bade og svømme.

Korallrevene utenfor kysten inneholder

et mylder av fargerike småfisk, slike vi

finner i norske akvarier. Inne i landet

besøker turistene store nasjonalparker

med spennende og sjeldne dyr. Når

turister reiser i nasjonalparkene, kalles

det safari. Det betyr «reise» på det

lokale språket, swahili.

I Kenya tilhører befolkningen omkring

40 ulike stammer. Den største

stammen, kikuyu, utgjør ca. 22 %.

Tradisjonelt har stammene bodd

blandet og nær hverandre i fred og

fordragelighet. Men av og til blusser det

opp uro mellom stammene om hvem

som skal styre og bli styrt i landet.


råvare19%industri20%

tjeneste61%

Vann1,9% Jord44%

Skog29% Annet25%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

244

Sør-AfrikaAreal:1224700km2

Lengste elv:Oranje2250kmHøyeste fjell:InjasutiTemperatur: Pretoriajanuar+22,juli+11;CapeTown januar+29,juli+20Årsnedbør: Pretoria784mm,CapeTown 509mmFolketall 2007: 44millionerInnbyggere per km2:36

Aldersfordeling befolkning: under15år32%,15–60år61%,over60år7%Hovedstad: CapeTown (parlamentet),Pretoria(regjeringen)Andre store byer: Durban,JohannesburgMyntenhet: RandNasjonalitetsmerke: ZAPersoner per bil: 11Personer per tv: 7,2Personer per lege: (ukjent)Analfabeter: kvinner14%,menn13%

Sør-Afrika

Sør-Afrika ligger, som navnet forteller, helt

sør i Afrika. Det er cirka tre ganger så stort

som Norge, men befolkningen er ti ganger

større enn i vårt land. Sør-Afrika grenser

til hav i øst og vest, og utenfor sørspissen

møtes bølgene fra to store verdenshav.

Sørspissen kalles Kapp det gode håp, for

når skip hadde passert spissen, var det håp

om lettere seilas videre.

Landskapet i Sør-Afrika veksler

mellom tørr ørken i nordvest,

gressletter i nord, fjell i øst og

fruktbare jordbruksområder. Fra

høylandet i nord synker landskapet jevnt i

terrasser mot havet.

Sør-Afrika skiller seg fra andre land

i Afrika fordi det bor en ganske

Hello,mynameisPulane.IliveinSouth-Africa.


245

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


stor gruppe hvite i landet. De er

etterkommere etter nederlendere og

engelskmenn, og de styrte og bestemte

i Sør-Afrika i mange år. De lagde den

eneste staten i verden der raseskille

var offisiell politikk, selv om hvite

utgjorde bare cirka seks millioner av

en befolkning på 36 millioner. Denne

politikken ble kalt apartheid, som betyr

atskillelse.

Apartheid førte til enorme forskjeller

i befolkningen. Svarte, fargete (av

blandingsrase) og asiater fikk dårligere

skolegang og dårligere helsetilbud, og

de tjente mindre enn de hvite. De hvite

eide den beste jorda og det meste av

næringslivet, og de forsøkte å holde på

makten med politimakt, men det gikk

ikke. I 1994 ble en svart leder, Nelson

Mandela, valgt til president i Sør-

Afrika. De svarte i Sør-Afrika har fått

sin frihet, men det vil vare lenge før de

svarte og hvite blir likestilt økonomisk.

Fremdeles eier de hvite det meste og

det beste av all eiendom i landet.

Den unge jenta Pulane ble i

apartheidtiden spurt av en avisreporter

hva frihet er. Hun svarte: Alle må dele,

vi må kunne dra hvor vi vil, vi må

kunne oppholde oss hvor vi vil uten å

bli arrestert. De to siste kjennetegnene

på frihet er virkelighet i Sør-Afrika på

2000-tallet. Men det er langt fram til at

alle deler.

I Sør-Afrika er det mer mineraler

i jorda enn de fleste andre steder.

Halvparten av alt gull som graves

fram i verden, kommer fra Sør-Afrika.

Mye graves fram nær Johannesburg i

gruveganger 3000 meter nede i jorda.

Det sies at det er flere meter med

gruveganger enn lengden på gatene i

byen. I tillegg til gull fins diamanter,

uran og flere andre mineraler i

jorda. Uran brukes som brensel i

atomkraftverk.


råvare10%

industri25%

tjeneste65%

Vann1% Jord76,4%

Skog6,7% Annet15,9%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

246

Dyrket mark

Dyrket mark

Barskog

Fjell, tundra

Ørken

Beitemark Regnskog

AsiaAreal: 44,5millionerkm²Folketall 2007: 3870millionerStørste innsjø: Kaspihavet(verdensstørste)Lengste elv: ChangJiang5980km(Yangtse)Høyeste fjell:MountEverest8850moh.(verdenshøyeste)Antall land: 47Største land (areal): Kina9,6millionerkm²Største land (folketall): Kina1316millioner(verdensstørste)Største by: Tokyo33,8millioner(verdensstørste)

Asia

Asia er den største av verdensdelene.

Den strekker seg fra Stillehavet og

Beringstredet i øst til Middelhavet i vest.

De sørligste landene i Asia ligger nær

ekvator, mens de nordligste områdene

nærmer seg Nordpolen. Asia er den

eneste verdensdelen med land nord for

polarsirkelen og sør for ekvator.


2470 400 800km

Dyrket mark

Dyrket mark

Barskog

Fjell, tundra

Ørken

Beitemark Regnskog



Vissteduat................

.......

248

•VerdensstørstevulkanutbruddfantantakeligstedpåøyaTamboraiIndonesiai1816.Såmyeaskebleslyngetutiluftaattemperaturenoverhelejordasank.Åretetterblekjentsomattenhundre-og-frys-i-hjel.

•DetihøyestefjelltoppeneiverdenliggeriHimalaya,verdensstørstefjellkjedeoverhavet.

•MountEveresteroppkaltettersirGeorgeEverest,somvarsjefforlandmålereiIndia,ogsomlevdefra1790til1866.INepalkallerdeverdenshøyestefjellSagarmatha,iTibetQomolangma.

•VerdensstørstedeltaliggerderGangesogBrahmaputrarennerutiIndiahavet.

Størrelsen på Asia gjør det naturlig

å dele verdensdelen inn i mindre

områder eller regioner. I Øst-Asia

ligger verdens mest folkerike stat, Kina,

og et av verdens rikeste land, Japan.

I Sør-Asia ligger verdens nest mest

folkerike stat, India, omgitt av mindre

land, og i havet enda lenger sør ligger

tusenvis av øyer. Noen land i Sør-Asia

består av bare øyer. Mellom Øst-Asia

og Sør-Asia ligger en del land som

regnes til Sørøst-Asia, blant andre

Vietnam og Thailand.

Lengst vest i Asia ligger et område vi

kunne kalle for Vest-Asia. Men det er

vanligere å kalle det for Midtøsten.

FolkhandlerienbasariDhaka,hoved-stadeniBangladesh.


249


På den arabiske halvøya er det største

landet Saudi-Arabia, og nord for

halvøya ligger flere land som ofte

nevnes i aviser, slik som for eksempel

Israel, Irak og Iran. Det indre av Asia

blir ofte kalt Sentral-Asia.

De høyeste fjellene i verden ligger

i Asia. Himalaya betyr «snøens

hjemland», sikkert fordi det alltid er

snø der. Mange kaller det enorme

fjellområdet for «verdens tak». I

havet ved noen av øyene i Asia ligger

verdens største havdyp. Det kalles

Marianegropa og er 11 034 meter på

det dypeste.

«Monsun» betyr «årstid», og

monsunvinden skifter retning med

årstidene. Om sommeren blåser det

varme og fuktige vinder sørfra havet og

inn over landene i Asia. Når havlufta

kommer inn over land, dannes det

skyer, og det blir nedbør. Mest regn

kommer det der havlufta treffer de

høye fjellene. Om vinteren blåser

vinden nordfra. Lufta er tørr, og det

følger lite nedbør med.

Over halvparten av alle mennesker på

jorda bor i Asia. De fleste bor på øyene,

langs kystene og nær de store elvene.

De største elevene er Indus, Ganges,

Chang Jiang (Yangtse) og Huang He.

Mange i Asia bor i byer. Men fremdeles

arbeider mange i jordbruket på ganske

små gårder. Den viktigste matplanten i

Asia er ris. Risplantene står under vann

når de vokser. Når plantene er modne,

Potala-palassetliggeriLhasa,denstørstebyeniTibet.TibetliggerihøyfjellsområdetHimalaya.

ChangJiang(Yangtse-elva)iKinaerAsiaslengsteelv.


250

leder bøndene vannet vekk. De fleste

dyrker ris i monsuntiden, men ved å

bygge diker, kanaler og terrasser kan de

også dyrke ris i den tørre årstiden.

Asia er verdensdelen som har hatt

sterkest økonomisk vekst de seineste

årene. Det betyr tusenvis av nye

fabrikker som produserer alle slags

varer, mange nye arbeidsplasser og et

bedre liv for millioner av mennesker.

Det går en jevn strøm av industrivarer

fra Asia til andre deler av verden.

Du eller andre i klassen har sikkert

produkter fra Asia hjemme. Kanskje

er det en bil, et fjernsynsapparat, en

dvd- eller mp3-spiller, en datamaskin,

joggesko, klær – eller noe annet.

Den viktigste grunnen til at Asia kan

produsere og selge så mange varer,

er lønningene. I de fleste landene er

lønningene lavere enn i Europa og

Nord-Amerika. Derfor koster det

mindre å bygge fabrikker og produsere

varer. I tillegg regnes folk i Asia for å

være svært dyktige og arbeidsomme.

RisdyrkesmangestederiAsiaiterrasser.BildetviserrisjordbrukpåFilippinene.

MidtøstenmedSaudi-ArabiahørertilAsia.BildeterfradenhelligebyenMekka,sombesøkesavpilegrimerfraheleverden.


251


Oppgaver

1 Hva heter de store landene i Sør-Asia og Øst-Asia?

2 Nevn fem land som ligger i Midtøsten (Vest-Asia).

3 Hva heter og hvor ligger verdens største innsjø?

4 Hva heter og hvor ligger verdens høyeste fjell?

5 Hva heter de store elvene i Kina?

6 Hvor renner elva Ganges?

7 Hva er monsunen, og hva betyr ordet?

8 Hvordan kan året 1817 bli kalt attenhundre-og-frys-i-hjel?

9 Hva er årsnedbøren i hovedstedene i Kina, India, Japan og Pakistan?

10 Hva heter landene som ligger lengst sør, øst, vest og nord i Asia?

11 Beskriv hvor verdens dypeste havgrop fins.

12 Forklar hvorfor monsunen er helt nødvendig for befolkningen i Asia.

13 Hvilke andre land enn Kina ligger i Øst-Asia, og hvilke andre land enn India ligger i Sør-Asia?

14 Finn aldersfordelingen i Kina, India, Japan og Pakistan. Velg en målestokk, og lag søylediagrammer av tallene.

15 Bruk faktarammene, sammenlikn med andre land og vurder spørsmålene som kommer her: Er det riktigst å si at India har høy eller lav befolkningsvekst? Moderne eller ikke moderne næringsliv? Godt eller ikke så godt utbygd skolevesen? Begrunn svarene dine.

16 Finn ut hva slags varer Norge kjøper fra Kina, og hva slags varer Norge selger til Kina.

17 I 1970-årene kom mange pakistanske gjestearbeidere til Norge. Mange av dem er blitt i Norge og er i dag norske statsborgere. Hvis du kjenner noen, kan du gjøre et intervju med dem om hvorfor de reiste fra Pakistan, hva de savner mest og hvordan de syns det er å bo og leve i Norge.

18 Lag spørsmål om Kina og Japan, og bytt med en annen i klassen.


Faktaom.....................

.......

252

KinaAreal:9571300km2

Lengste elver:ChangJiang(Yangtse),HuangHe(Denguleflod)Høyeste fjell:MountEverest(Qomolangma)8850moh.Temperatur: Beijingjanuar−5,juli+27;Kantonjanuar+14,juli+29Årsnedbør: Beijing619mm(hvorav384mmijuli/august)

Folketall 2007:1316millionerInnbyggere per km2:137Aldersfordeling befolkning:under15år14%,15–60år70%,over60år16%Hovedstad: BeijingAndre store byer:Shanghai,Tianjin,Wuhan,Kanton,HongkongMyntenhet: YuanPersoner per bil: 20,1Personer per tv: 3,4Personer per lege: 610Analfabeter kvinner: 20%,menn7%

Kina

Navnet Kina stammer antakelig fra en

kongeslekt som styrte landet 200 år før

Kristus, Qin-dynastiet. Det offisielle

navnet på landet er Zhong Guo, som

betyr «midtens rike», landet i sentrum.

Det forteller hvordan kineserne ser på

seg og landet sitt. Kina er det største

landet i Asia, og det grenser til 14

andre land.

Kina er et fjelland. I innlandet

ligger høysletta Tibet omgitt av

Himalayas svimlende topper.

Her oppe har de store elvene sine

utspring. De slynger seg mot havet

gjennom landskaper som nesten

likner på trappetrinn. Platå for

platå kommer vi nærmere havet

og havnivået. Likevel kan store skip seile


253

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %

råvare47%

industri18%

tjeneste35%


lagt inn i landet på elvene. Elvene er

Kinas blodårer. Mye over halvparten av

Kinas befolkning bor langs eller nær de

store elvene.

I Kina kan de dyrke mat nok til

befolkningen sin. Men det er ikke

sikkert de vil kunne skaffe mat til særlig

mange flere i framtiden. Derfor er

myndighetene i Kina svært opptatt av

å dempe økningen i befolkningen. De

har lagd regler som sier at hver familie

bare kan ha ett barn. De fleste familier

i landet er derfor ettbarnsfamilier.

Ofte blir disse enebarna bortskjemte,

og kineserne omtaler dem som «små

keisere eller keiserinner».

Lenge før Kristi fødsel hadde kineserne

bygd store byer, produsert flotte klær

og husgeråd, skapt fantastisk kunst og

gjort oppfinnelser som papir og krutt.

Kruttet ble brukt fredelig til fyrverkeri

og ikke til våpen. Men kineserne fikk

likevel ikke alltid leve i fred. For å

verne seg mot krigerske angrep fra

stammer nord for Kina bygde de et av

verdens mest fantastiske byggverk, den

kinesiske mur. Den er 10 000 km lang

og regnes som det største byggverket

mennesker har skapt.

Kina regnes fremdeles som et

utviklingsland, men industrien har

likevel vokst enormt de seineste årene.

Kineserne produserer varer til sitt

eget folk, og de er jo mange. I tillegg

produserer de alle slags varer som de

selger til andre land.


Vann2,8% Jord51,7%


Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

254

IndiaAreal:3165000km2

Lengste elver:Ganges,Brahmaputra,IndusHøyeste fjell:Kanchenjunga8598moh.Temperatur:Delhijanuar+14,juli+35;Madrasjanuar+25,juli+33Årsnedbør: Delhi642mmFolketall 2007: 1103millionerInnbyggere per km2:347Aldersfordeling befolkning:under15år

32%,15–60år60%,over60år8%Hovedstad: NewDelhiAndre store byer:Bombay,Calcutta,Madras,Hyderabad,BangaloreMyntenhet: RupiNasjonalitetsmerke: INDFordeling næringer:KildemanglerPersoner per bil:182Personer per tv:8,3Personer per lege: 2702Analfabeter: kvinner52%,menn30%

India

India har navn etter elva Indus. På et

kart ser India ut som en trekant som

ligger lunt under Himalayas fjellmassiv.

I virkeligheten trykker India på fjellene.

Selv om det ikke virker slik til daglig,

er fastlandet på jorda i sakte bevegelse.

India lå for millioner av år siden lenger

sør og har beveget seg nordover. Der

India treffer buken på Asia, foldes

enorme fjell opp, akkurat som når du

skyver et ark papir mot noe.

Landskapet i fjellene veksler

mellom høye topper, dype

daler med brusende elver og

skogkledde skråninger. Mange

elver samler seg til den store

elva Ganges ute på sletta sør for

fjellene. I millioner av år har elvene lagt

Meránam.Pushpáhai.MaiBháratmenrahtéhún.


255

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


igjen jord, og den jorda har etter hvert

blitt til den kjempestore Gangessletta.

Her ligger de beste jordbruksområdene

i India. Her bor det mange mennesker.

Sør for Gangessletta ligger resten av

trekanten, halvøya Deccan. Mye av

halvøya er høyslette hvor det vokser

gress og krattskog. Her er ikke jorda

like fruktbar som i nord. Langs kystene

er det fruktbart lavland, og her bor

også mange mennesker.

India er rikt på naturressurser. Nesten

halvparten av arealet er dyrket mark.

Jorda inneholder jernmalm, kull og

andre verdifulle mineraler. Landet har

store skogarealer og får jevn nedbør

med monsunen. Likevel har India et

større antall fattige enn noe annet

land på jorda. Forskjellene mellom

rike og fattige er enorme. Dessuten

øker befolkningen så kraftig at det er

vanskelig å skaffe alle mat, husvære og

arbeid.

India består av mange ulike folk med

forskjellig språk, kultur og religion.

Noen har regnet ut at det fins over 800

språk i India, og 16 av dem er morsmål

for mer enn en million mennesker. Det

offisielle fellesspråket er hindi, men

mange får ikke tilstrekkelig skolegang

til å lære det. Et annet fellesspråk

som mange lærer, er engelsk. India og

nabolandene Pakistan og Bangladesh

var en gang engelske kolonier. Landene

ble fri fra kolonistyret i 1947.

Mange norske ord kommer egentlig fra

indisk. Pepper, bungalow, kaki, kamfer,

pyjamas, sjal og toddi er noen av dem.

Fordeling næringer (1998):

råvare64%

industri16%

tjeneste20%

Vann9,6% Jord55,1%


Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

256

JapanAreal:377800km2

Høyeste fjell:Fuji(Fujiyama)3776moh.Største innsjø:Biwa670km2

Store øyer: Honshu227000km2,Hokkaido78000km2,Kyushu37000km2,Shikoku18000km2

Temperatur: Tokyojanuar+4,juli+27Årsnedbør: Tokyo1556mm(mestomsommeren)Folketall 2007:128millioner

Innbyggere per km2: 339Aldersfordeling befolkning:under15år14%,15–60år58%,over60år28%Hovedstad: TokyoAndre store byer: Yokohama,Osaka,Nagoya,Sapporo,Kyoto,KobeMyntenhet: YenNasjonalitetsmerke: JPersoner per bil:2,4Personer per tv: 1Personer per lege: 500Analfabeter: kvinner0%,menn0%

Japan

Japan er et øyrike med mer enn 4000

øyer, men bare 150 er bebodde. Flest

mennesker bor det på Honshu, og på

de tre andre store øyene. Landet har

flere aktive vulkaner og noen som

ikke ryker, bobler eller har utbrudd.

Vi sier de er sovende. Fuji, det høyeste

fjellet i Japan, er en sovende vulkan.

Nesten hver dag er det jordskjelv i Japan.

De fleste er svake, men av og til opplever

japanerne kraftige skjelv. Et slikt

opplevde de i Tokyo i 1923. Da omkom

130 000 mennesker i skjelvet

og i brannene som oppsto.

Japan har mye ulendt terreng,

akkurat som Norge. Bare ¼

av landet er så flatt at det er


257

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


mulig å bo der eller dyrke jorda. Været

i Japan varierer. I sør er det så varmt at

bøndene kan drive jordbruk hele året.

I nord er det snørike og kalde vintrer.

Der har de arrangert vinter-OL.

I forhold til antall innbyggere har ikke

Japan mye jordbruksland. Men de

utnytter hver kvadratmeter, og mange

steder høster de flere ganger i året. Ris

er den viktigste kornsorten, og den

blir mest dyrket sør i landet. Ris er

varmekjær og trenger 20 varmegrader

for å modne. I Japan dyrker de og

spiser store mengder grønnsaker.

I øylandet Japan spiser de lite kjøtt,

men desto mer fisk. Japan er en

av verdens største fiskerinasjoner.

Fiskeflåten drar langt til havs for å

fiske med garn, line og trål. Så mye

fisk fanges at mange mener Japan

fisker for mye av sårbare fiskestammer

i Stillehavet. Store fryseskip bringer

fisken til Japan.

Et kosthold med mye ris, grønnsaker

og fisk har ført til at de i Japan har en

av de høyeste gjennomsnittsaldrene i

verden.

Etter den andre verdenskrigen

har japanerne bygd opp en av

verdens største og mest effektive

industrinasjoner. De selger

industriproduktene sine til nesten alle

verdens land. I Norge importerer vi

biler, fjernsynsapparater og fotoutstyr

fra Japan.

Japan har få råvarer selv. De kjøper

olje fra Midtøsten, tømmer fra

regnskogland i Asia og Sør-Amerika,

jernmalm fra Australia og Brasil.


råvare4%

industri28%

tjeneste68%

Vann0,3% Jord13,5%

Skog66,2% Annet20%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

258

PakistanAreal:796100km2

Lengste elv:IndusHøyeste fjell:K2(MountGoodwinAusten)8618moh.Temperatur: Islamabadjanuar+9,juli+31Årsnedbør:Islamabad961mmFolketall 2007: 163millionerInnbyggere per km2:204

Aldersfordeling befolkning: under15år36%,15–60år58%,over60år6%Hovedstad: IslamabadAndre store byer: Karachi,LahoreMyntenhet: RupiPersoner per bil: 139Personer per tv: 9,4Personer per lege: 2173Analfabeter: kvinner69%,menn40%

Pakistan

Navnet Pakistan kan stamme fra et

iransk ord som betyr «de rettroendes

stat». De fleste som bor i Pakistan, er

muslimer. Landet har en lang grense til

India i øst og Afghanistan og Iran i vest.

I nord har Pakistan en kortere grense til

Kina.

De viktigste områdene i Pakistan er de

som ligger nær elva Indus. I nord renner

Indus gjennom det fruktbare Punjab,

som betyr «femelvslandet». I sør skal

en ikke langt fra elva før en er på tørre

sletter. Den vestlige delen av Pakistan

består av fjellområder.

Pakistan har en felles forhistorie

sammen med India. Da området ble

fritt i 1947, ble kolonien delt i India som

har flest hinduer, og Pakistan som har


259

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


flest muslimer. Betydningen religionen

har i landet, kan en få et inntrykk av i

flagget. Det grønne med hvit halvmåne

og stjerne er gamle symboler for islam.

Det hvite ble lagt til for å få med de

ikke-muslimske gruppene i landet.

Pakistan må fremdeles regnes som

et jordbrukssamfunn. Flertallet av

befolkningen arbeider i jordbruket.

Jordbruket nyttiggjør seg vannet

fra Indus og bielvene, og viktige

produkter er korn som hvete, ris, mais

og bygg. Sukker og bomull er viktige

eksportprodukter. Den kunstige

vanningen har vært intens, og flere

steder har den skapt problemer. Der

er jorda forvandlet til ufruktbar

sumpmark eller saltmark.

Pakistan har en voksende industri.

Landet har stor eksport av bomull og

bomullsprodukter. Bomull fins i frøet

på bomullsbusken, og det er et av

verdens viktigste jordbruksprodukter

etter mat. Bomull dyrkes i mange land,

og ofte utvikler land sine spesielle

sorter. Bomullen blir høstet med

maskiner eller av flittige hender. Så

blir kapselen åpnet og bomullen renset

og samlet i baller. Bomullsfibrene blir

spunnet til garn. Garnet blir vevd til

tøy som kan brukes til ulike slags klær.


råvare43%

industri20%

tjeneste37%

Vann3,1% Jord33,1%

Skog4,4% Annet59,4%

Landskapsfordeling:


Faktaom.....................

.......

260

OseaniaAreal: 8,5millionerkm²Folketall: 34millionerStørste innsjø: LakeEyreLengste elv: Murray3750kmHøyeste fjell: MountWilhelm4508moh.

Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): AustraliaStørste land (folketall): Australia20millionerStørste by: Sydney(3,8millionerinnbyggere)

Oseania

Oseania er den minste av verdensdelene.

Navnet kommer fra «osean», som betyr

«hav». Og hav er det nok av i Oseania.

Som du kan se på kartet, består Oseania

av noen store øyer og mange, mange

små. De små øyene ligger spredt som

prikker på en blå duk utover det store

Stillehavet.

De store landene i Oseania er Australia,

New Zealand og Papua Ny-Guinea.

Det er vanlig å dele de mindre øyene

og landene inn i Melanesia (de mørke

øyene fordi folk der er mørke i huden),

Mikronesia (de små øyene) og Polynesia

(de mange øyene). Hvor mange øyer det

fins i Oseania, vet ingen. Øyer forsvinner,

og øyer oppstår fordi havbunnen beveger

seg. Langt fra alle øyene er befolket.

INewZealanderklimaetsåmildtatenkanproduserevin.Bildeterfraenvingårdilandet.


2610 400 800km

Tropisk regnskog

Barskog, løvskog

Beitemark, savanne

Dyrket mark Steppe

Ørken


Antall land: 12(selvstendige)Største land (areal): AustraliaStørste land (folketall): Australia20millionerStørste by: Sydney(3,8millionerinnbyggere)


262

Australia er det største landet i

verdensdelen både i utstrekning og i

antall innbyggere. Mer enn halvparten

av de ca. 34 millioner menneskene i

hele verdensdelen bor i Australia. Noen

av landene (øyene) er blant de minste

i verden. Tuvalu har bare 10 000 og

Kiribati 80 000 innbyggere.

Selv om verdensdelen ikke har så mye

land, så er det langt fra nord til sør

og enda lenger fra øst til vest. Bruk

kilometerstreken til å måle omtrent hvor

langt det er (Norge er ca. 2200 km langt).

Bildene forteller om noe av de vi

finner i Oseania. Vakker natur,

aktive vulkaner, eksotiske palmeøyer,

vingårder og moderne storbyer med

kjente bygninger.

Landskapet i Oseania skifter mellom

snødekkete fjell, uendelige ørkener,

store gressletter og grønne skoger.

IOseaniaerdetmangesmålandsombeståravatollerellerøyer.BildeterfraFunafutiilandetTuvalu.


263


Øyene i Stillehavet er små klippeøyer

som er dannet av vulkaner, eller

koralløyer som er bygd opp av døde

koralldyr.

Det meste av Oseania ligger så nær

ekvator at det er jevnt varmt hele året.

Nesten hele verdensdelen ligger sør for

ekvator. Det betyr at de har sommer

når det er jul. Da kommer julenissen på

vannski i stedet for med reinsdyrslede.

På de aller fleste stillehavsøyene dyrker

folk det de trenger av mat. I tillegg

selger de ananas, sukker, kakao og

kopra (tørket kokosnøttkjøtt). På New

Zealand dyrker de mye kiwi som selges

til mange land, blant annet Norge.

Folket på stillehavsøyene kommer

opprinnelig fra Asia. Kanskje har noen

kommet over havet fra Sør-Amerika

på flåter. I Australia bor fremdeles

etterkommere etter urfolket aboriginer.

NewZealandharaktivevulkaner.


Vissteduat................

.......

264

•Verdenslengstekorallrev,Detstorebarriererevet,erover2000kmlangtogliggerlangsnordøstkystenavAustralia.

•VerdensstørstenaturligemonolitterklippenUluru(ellerAyersRock)iAustralia.Dener348meterhøyog3kmlang.

Ellers er det store flertallet av

innbyggere i Australia og New Zealand

etterkommere etter europeere. De har

innrettet seg som folk i Europa. Bildet

viser utsnitt fra storbyen Sydney med

det berømte hvite operahuset.

StorbyenSydneyiAustraliameddetberømteoperahuset.


265


Oppgaver

1 Hva er opprinnelsen til navnet Oseania?

2 Hva heter de tre største landene i Oseania?

3 Hva betyr navnet på øygruppene Melanesia, Mikronesia og Polynesia?

4 Hva heter hovedstaden i Australia og i New Zealand?

5 Hva heter øya sør i Australia?

6 Hva heter havet sør og øst for Australia?

7 Hva heter havet nord og øst for Australia?

8 Hva er kopra?

9 Hva er navnet på verdens lengste korallrev?

10 Finn navn på øyer/land i Melanesia.

11 En elv heter «kjæreste» på engelsk. Beskriv hvor den ligger.

12 Hvor ligger Papua Ny-Guinea? Hvilket land tilhører resten av øya?

13 I hvilke øygrupper ligger Tuvalu, Kiribati, Tonga og Fiji?

14 Hva er Ayers Rock, Mount Wilhelm, Nauru, Wellington, Challengerdypet og Cook Strait navnet på? Hvor ligger stedene?

15 Forklar hvorfor gjennomsnitts-temperaturen i Canberra i juli er lavere enn den i januar?

16 Lag spørsmål om Australia, og bytt med en annen i klassen.

17 Finn ut hva nasjonalidretten er i Australia.

18 Finn ut mer om hvordan forholdene er for urfolket i Australia.

19 Bruk internett og finn ut hvem som tegnet bygningen og andre detaljer om operahuset i Sydney.

20 Skriv om din drømmereise til Australia. Lag reiserute og skriv om steder du vil besøke.

21 Bruk et omrisskart over Australia, og tegn inn elver, innsjøer, navn på byer og omkringliggende hav.


Faktaom.....................

.......

266

AustraliaAreal:7682300km2

Lengste elv:MurrayriverHøyeste fjell: MountKosciusko2228moh.Store innsjøer:EyresjøenStørste øy: TasmaniaTemperatur: Canberrajanuar+20,juli+6Årsnedbør: 629mmFolketall 2007:20millionerInnbyggere per km2: 2,6

Aldersfordeling befolkning:under15år19%,15–60år62%,over60år19%Hovedstad: CanberraAndre store byer: Sydney,Melbourne,Brisbane,PerthMyntenhet: AustralskdollarNasjonalitetsmerke:AUSPersoner per privatbil: 2Personer per tv:1,4Personer per lege: 384Analfabeter: kvinner0%,menn0%

Australia

Australia er så stort at det regnes

for et kontinent. Kontinent betyr

«sammenhengende» og brukes som

navn på svære sammenhengende

landområder. Australia er omgitt

av hav på alle kanter, Indiahavet i

øst og Stillehavet i vest med mindre

havområder i nord og sør.

Utenfor nordøstkysten ligger verdens

største korallrev (Great barrier reef). Det

er nær 2000 km langt, nesten like langt

som Norge. Et korallrev blir bygd opp av

små koralldyr som lager et beskyttende

skall rundt seg. Når de er mange nok og

har bygd lenge nok, blir det til korallrev

som ligger i havflaten. Innenfor et

korallrev er det ofte rolig vann.

Hello,mynameisCarolyn.IliveinAustralia.


267

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %


Landskapet i Australia består av mye

ørken i vest og i midten av landet,

litt regnskog i nord, og områder

som likner Europa i sørøst. Her bor

størstedelen av befolkningen i og nær

store byer.

Svært mange australiere bor i byer.

Ingen andre land vi presenterer i

denne boka, har så høy andel med

bybefolkning. Jordbruk er likevel en

viktig næringsvei for Australia. Mye av

jordbruket foregår på enorme farmer

hvor store flokker av sau eller kveg

gresser. Ingen andre land har så mange

sauer som Australia. Fra sauene får vi

ull, kjøtt og skinn. Australia selger disse

produktene til andre land. I sørøst

dyrkes det også hvete, bomull, frukt

og grønnsaker. Australia har flere store

gruveanlegg for jern, kull, bauxitt,

nikkel og uran. Bauxitt brukes til å lage

aluminium. Mye av jernmalmen selges

til råvarefattige land som Japan.

Nesten hele befolkningen i Australia

er etterkommere etter innvandrere

fra Europa eller Asia. Men noen

få tilhører det vi kaller urfolket i

Australia, aboriginene. Opprinnelig var

aboriginene et naturfolk som levde av å

jakte og samle spiselige urter og vekster.

I dag er det bare noen få som lever på

denne måten. De fleste er jordarbeidere

på de store gårdene, eller de lever

tilbaketrukket i områder de har fått

tildelt av regjeringen, reservater. Noen

få lever som andre australiere i byene.


råvare4%

industri21%

tjeneste75%

Vann0,9% Jord59,9%


Landskapsfordeling:


268

Stikkordregister

AAfrika 83–86, 163, 234Akershus festning 118, 130, 146, 147aldersfordeling 207alkohol 25Amerika 94, 214, 224analfabetisme 210anatomi 63Angola 84arv/miljø 6Asia 246asyl 193Atahuallpa 105Atlanterhavet 93Australia 266Ayala, Poma de 155Aztekerriket 95–99

Bbarskog 174befolkningskart 184befolkningstetthet/folketetthet 183–185Benin 83bergverk 129, 132bistand 44borgerbrev 145bosetting 183Brasil 13, 230breddegrader 167Bruno, Giordano 61Bryggen i Bergen 115–117

CCamargo, Diego Muňos 154Celsius, Anders 64Columbus, Kristoffer 92, 153container 201Copernicus, Nicolaus 52, 61Cortez, Fernando 97, 98, 99, 152, 154Crusoe, Robinson 156Cuzco 102, 103, 232

Ddansketiden 124De vestindiske øyer 93, 157, 214den store nordiske krigen 127, 146det tyske kontor 115Diaz, Bartholomeu 87Donna Marina 98

dronning Margrete 118–121Dunant, Henry 42Dynekilen 147Egypt 240ekvator 167, 178Elfenbenskysten 83encyklopedi 74eneveldig 136enevoldstiden 135, 136, 139, 150Engelbrektsson, Olav 122Erik av Pommern 119, 120Etiopia 12EU 45euro 47Europarådet 49EØS 45, 48

FFahrenheit, Gabriel 64fattige land 204Firenze 53, 55, 56flyktning 191flyttestrømmer 186flytting 186FN 34, 50, 76folkesuvereniteten 73folketall 183folketetthet/befolkningstetthet 183–185fordom 195forelskelse 8Fredensborg 150, 158–161Frederiksnagore 89Fredrik 2. 127, 128Fredrik 3. 135–136Fredriksten festning 146–148

GGalilei, Galileo 60Gama, Vasco da 87Genova 53, 92globalisering 203gradnettet 167gresslette 175grunnloven 76, 150gruvedrift 126, 129Gullkysten 83Gustav Vasa 121Gutenberg, Johann 72

Hhandel 201Hansaforbundet 115, 117Hanseatene 109, 112, 115, 116hekser 134Henrik Sjøfareren 82heroin 30heterofil 8homofil 8husmannsvesenet, husmenn 127, 138Håkon 6. 118, 119

Iidentitet 5I-land 204ildlendere/Ildlandet 40, 226, 227India 12, 86, 89, 254inkaene 100–105, 155innvandring 11, 186internasjonalt samarbeid 33

JJapan 256jordbruk 205jordklode 166

KKalmarunionen 118–121kapitalister 54Kapp det gode håp 87Karl 12. 146–148kart 163–168kartprojeksjon 163katolsk 122Kenya 242Kina 81, 89, 252kinesiske mur 90kjøpsteder 145konfirmasjon 143, 144Kongo 84Kongsberg sølvverk 130–132Kristian 3. 123–124Kristian 4. 126–134, 135Kristian 4.s norske lov 130Kristiania 130kultur 10kulturmøte 78, 195kvener 139


269

Llandskapsfordeling 171landskapssirkel 171lengdegrader 167lesbisk 8leveforhold 208Linné, Carl von 64Lippershey, Hans 60Locke, John 73Ludvig 14. 53, 66, 69, 70, 71Luther, Martin 122–123, 126, 143Løvskog 174

MMacao 90Macchu Picchu 103–104Manco Capac 100Medici 56menneskeretter 35, 76Mexico 97, 152, 222Michelangelo 56, 57Midtens rike 89migrasjon 186Milano 53, 58miljø/arv 6Montesquieu, Charles 73Montezuma 97, 99, 154mursi 40narkotika 28Nato 50nattverden 58naturtyper 171nedbør 172nenetsere 41Newton, Isaac 64Nord-Amerika 214norskamerikanere 11nullinja 167

OOlav 4. 118, 119oppgangssag 132–133opplysningsfilosofer 72–76opplysningstiden 53Oseania 260

PPakistan 258pampas 175, 176parlament 73partnerskap 9; 6

passiv røyking 21paven 54, 62, 81, 123–124, 126Peru 232pest, svartedauden 109–111Peterskirken 57Pizarro, Francisco 103–105Polo, Marco 81Pontoppidan, Erik 144prærie 175

QQuerini, Pietro 112, 114

Rrasisme 195reformasjonen 109, 122–124, 136, 143regnskog 178–180regnskogfondet 180reisende 141renessansen 53, 55ressurser 200rike land 204riksrøys 149Riksrådet 122, 124, 128, 136Roma 57, 60 61romanifolket 141Rousseau, Jean-Jacques 75, 76, 156rus/rusmidler 19Røde Kors 42Rømer, Ole 64

SSahara 83samene 39, 127, 142, 149savanne 175skogfinner 140skole 127, 144slavehandel 76, 83–86, 150, 157–160slavekysten 83snus 22Songhai 83steppe 175storformer 164–165svartedauden, pest 27, 109–111svibruk 140swahili 86, 88Sør-Afrika 244Sør-Amerika 224

Ttatere 141teater 13temperatur 172Tenochtitlan 95, 98tidssoner 167–168tiende 111tobakk 19Tordenskjold/Wessel, Peter 146–147Trankebar 89trekanthandelen 106, 157trelast, trelasthandel 126, 132tundra 174tusenårsmålene 37tørrfisk 113–115

UU-land 204ungdomskultur 16UNICEF 38urfolk/urbefolkning 39USA 220utvandring 11, 186

VValdemar Atterdag 118, 119vannklode 166Venezia 53, 81, 112Versailles 67–71Vesalius, Andreas 63Vespucci, Amerigo 94, 226Vinci, Leonardo da 58, 59Voltaire, François de 74, 75Wessel, Peter/Tordenskjold 146–147Westen, Thomas von 142WTO 49ødegård 110ørken 177

Åårestuer 137


270

Illustrasjonsliste

Illustrasjoner:Dag Frognes: s. 43, 71, 75, 82, 84, 89, 93, 96, 97, 99, 100, 111, 113, 114, 116, 117, 118, 120, 122, 133, 134,

142, 147Harald Aadnevik: s. 220, 222, 230, 232, 240, 242, 244, 252, 254, 256, 258, 266Kent Enström: s. 172, 194

Kart:John Arne Eidsmo: s. 44, 45, 54, 78–79, 81, 85, 88, 94, 95, 101, 106, 109, 115, 135, 145, 164–165, 167,

168, 184Liber Kartor: s. 163, 166, 186, 204, 210, 212-213, 215, 225, 235, 246-247, 261

Fotografier:1-images/Alamy: Gari Wyn Williams s. 61n, Caro s. 174, David Keith Jones s. 208, Neil McAllister s. 259,

Hideo Kurihara s. 264nAllan Iversen: s. 161AKG-Images: British Library s. 53, Pietro Baguzzi s. 58 All Over Press: David Alan Harvey/Magnum Photos s. 12ø, Espen Røst/Dagbladet s. 50, Erich Lessing s.

152, Truls Brekke/Dagbladet s. 179, 255, Frank Karlsen/Dagbladet s. 191 Aust-Agder kulturhistoriske senter: s. 158ø, 158nAv-og-til: s. 25Bridgeman Art Library: s. 52, 56m, 61ø, 81, 148h, 154Christie’s Images: s. 63 Det Kongelige Bibliotek, København: s. 119, 155 FN: Mark Garten s. 34Forsvarets mediesenter: Rune Guneriussen s. 4Fotofil: Eli Berge s. 5Getty Images: s. 40, 220v, Chris Rainier s. 41ø, Time & Life Pictures s. 80, 205ø, Stephen L. Alvarez/

National Geographic s. 105, John Lund s. 173, Keren Su s. 203, Curtis Johnson s. 220h, Maria Stenzel/National Geographic s. 222, Georg Gerster s. 228n, Jake Wyman s. 236, Bobby Haas/National Geographic s. 237

Glomdalsmuseet: s. 141GV Press: Jeremy Burgess s. 30, Sheila Terry s. 59n, Coll-Peter Willi s. 66, Super Stock s. 162, Dick

Kranzler s. 224, Kevin O’Hara s. 234, Hendrik Holler s. 260, Jacob Halaska s. 267Halden historiske samlinger: s. 148v Konstmuseet Atenum/Centralarkivet for bildkonst: Hannu Altonen s. 140Kristian Ridder-Nielsen: s. 15, 48h, 121, 123Maersk: 201Mike Hicks: s. 216NASA: 198National Gallery of Scotland: s. 156Norsk folkemuseum: s. 187Norsk sjøfartsmuseum: s. 150O. Væring: s. 108, 126, 131, 143


271

Prosjekt Runeberg: s. 64Samfoto: Espen Bratlie s. 6, 13n, 149, Bjarne Nygård s. 7, 8, Mimsy Møller s. 9, Kerstin Mertens s. 12m,

47ø, Tom Schandy/NN s. 14n, 104, Bjørn Rørslett/NN s. 16v, Bernt Eide s. 16m, Eivind H. Natvig s. 16h, Trygve Bølstad s. 20, 205n, Svein Erik Dahl s. 21n, Luca Kleve-Ruud s. 27, Victor Dimola s. 47n, Steinar Myhr/NN s. 129, Bård Løken/NN s. 138, Ove Bergersen/NN s. 170øv, Curt Carnemark s. 170mh, 240n, 249h, Svein Grønvold/NN s. 170nh, Dan Young s. 175, Roger Hardy s. 200, Baard Næss/NN s. 206, David Trood/BAM s. 250v, Nina Korhonen/Mira s. 252, Stig Tronvold/NN s. 254

Scanpix: Ricki Rosen/Corbis s. 12n, Robbie Jack/Corbis s. 13øv, Bjørn Aslaksen/VG s. 13øh, Ricardo Azoury/Corbis s. 13m, Minnesota Historical Society/Corbis s. 14ø, Knut Edvard Holm s. 18, Catherine Raillard/Zefa/Corbis s. 21ø, Bettmann/Corbis s. 23, Røykekuttkampanjen s. 24v, Linda Digernes /Aftenposten s. 24h, Fredrik Solstad/VG s. 28, Arne Nævra s. 32øv, James Akena/Reuters s. 32øh, Ragonese/Scardino/EPA s. 32nv, Zuma press s. 32nh, Ahn Young-joon/AP s. 33, Richard Drew/AP s. 35, Berit Roald s. 39, Tatyana Makeyeva/ AFP s. 41n, Yasoyoshi Chiba/AFP s. 42, Kyrre Lien/VG s. 48v, Chris Hartman/Corbis s. 49, Jim Zuckerman/Corbis s. 55, 57ø, Arte & Immagini srl/Corbis s. 56v, Gian Lorenzo Bernini/Corbis s. 57n, Alinari Archives/Corbis s. 59ø, Stefano Bianchetti/Corbis s. 62, Charles Platiau/Reuters s. 67, The Gallery Collection/Corbis s. 68, Hervé Lewandowski/Photo RMN s. 70, Corbis s. 72, 176, Keith Neale/Masterfile s. 73, Schmitz-Schönigen/Zefa s. 170øv, Frans Lanting/Corbis s. 170mv, Yann Arthus-Bertrand/Corbis s. 177, 226, Topham Picturepoint s. 180, David Guttenfelder/AP s. 182, Jeff Topping/Reuters s. 188, Peter Andrews/Reuters s. 190ø, AP s. 190m, Liba Taylor/Corbis s. 190n, Thomas Bjørnflaten s. 193, Hulton-Deutsch Collection/Corbis s. 196, Didier Bauweraerts/Corbis s. 202, Alberto Biscaro/Masterfile s. 214ø, James Randklev/Corbis s. 214n, Ann Johansson/Corbis s. 217, Bruce Fleming/Masterfile s. 218v, Kjeld Olesen s. 218h, 249v, Mario Guzman/EPA s. 223, Kazuyoshi Nomachi/Corbis s. 227v, 250h, José Fuste Raga/Corbis s. 227h, Patricio Robles Gil/Minden s. 228ø, Alber Cesar/AP s. 230ø, Nelson Perez/EPA s. 230n, Tui De Roy/Minden s. 232, Eitan Abramovich/AFP s. 233, Jake Guez/AFP s. 237v, Jan Håkan Dahlström/Bildhuset s. 238, Erlend Aas s. 240ø, Michael S. Lewis/Corbis s. 242, Elizabeth Opalenik/Corbis s. 243, Gideon Mendel/Corbis s. 244ø, David Turnley/Corbis s. 244n, R. Ian Lloyd/Masterfile s. 248, Gong Wenbao/ChinaFotoPress s. 253, Catherine Karnow/Corbis s. 256, AFP s. 257, Ali Arif/AFP s. 258, Torsten Blackwood/AFP s. 262-263, David Ball/Corbis s. 264ø, Theo Allofs/Zefa/Corbis s. 266

Sons of Norway: s. 11Swedish match: s. 22Thomas Marent: s. 178Ungdom mot narkotika (UMN): s. 29Unicef: Donna De Cesare s. 37, Josh Estey s. 38v, Bruno Brioni s. 38h, Georgina Cranston s. 192,

Erik Augdahl s. 209



Documents

Globus Samfunnsfag 7 Elevbok