Yrke utdanning2016

&yrkeutdanning

SIDE 9-24

10 TORSDAG 28. JANUAR 2016tematematema

Å ta fagbrevet før høgskule er veldig smart

’’

Vegen vidare har starta Therese Haugland frå Ølen og Anita Ådnesen frå Haugeund var i september 2013 lærlingar i første- og andre klasse ved Enge skule. Dei hadde begge gått linja for barn- og ungdomsarbeidar og var no i ferd med å ta yrkesvegen til godkjent fagbrev. Begge hadde starta på det siste året som lærlingar då Grannar snakka med dei sist. Læretida er to år, der alle må innom arbeid både med barn i barnehage, barn i skule og arbeid med ungdomar opp til 17 år. No har begge to fullført utdan-ninga, bestått fagprøven og vegen vidare har begynt. For Ådnesen blei det arbeids-livet som lokka mest, og for Haugland var det vidare studiar som appellerte.

— Det meste har berre vore fryd og gammen i denne perioden. Eg var lærling på skulen fram til jul, deretter tok eg siste rest av læretida mi i Småfolk barnehage, som er same barnehage eg var i det første året som lærling. Det var som å komma tilbake til ein stad eg høyrde til, og både ungar og kollegaer kjende meg godt frå før, seier Ådnesen og legg til at ho fekk fagbrevet i oktober 2014, og fekk halda fram med å jobba i Småfolk barnehage etter at fagbrevet var i boks.

Ikkje lett å få fast jobb— Det er ingenting som er så flott som å koma på jobb kvar dag der små men-neske kjem deg spr in-gande i møte for å gi ein kjempestor klem. Det gir glede, skal eg lova deg, seier ho og siktar til jobben ho har i dag, som fagarbeidar i Presthaug FUS barnehage i Haugesund.

Ådnesen er haugesundar og flytta heim

igjen sommaren 2015. Då hadde ho ikkje jobb å gå til og melde seg arbeidsledig. Ho bestemte seg for å møta opp personleg i barnehagane for å søka på jobbar. Ho kom til Presthaug FUS barnehage og fekk spørsmål om å starta dagen etter. Og det har ho ikkje angra på. Ho trivest

svært godt på småbarnsav-deling og har ikkje planar om noko vidare utdanning førebels.

— Eg kjenner meg veldig heldig som har fått eit vika-riat og ein jobb å gå til, for det er ikkje så veldig lett å få seg fast jobb som fagar-

beidar. Eg har landa trygt for ei stund og med tida kjem også erfaringa. Heldigvis kjem det truleg nye ordningar om ikkje

lenge, som teiknar ei litt lysare framtid for fagarbeidarane, seier ho.

Skulle ho gjort alt på nytt, ville resulta-tet blitt det same. Yrkesvegen er ein god måte å skaffa seg ei utdanning på. Det står ho fast ved.

Påbygg og høgskuleFor Therese Haugland gjekk vegen i ei anna retning. Ho tok fagbrevet våren 2014 og starta på påbygglinja ved Etne vgs same haust. Målet var generell stu-diekompetanse som ho også klarte med glans våren 2015. Dermed var vegen dei neste tre åra staka ut, og i fjor haust starta ho barnehagelærarstudiet ved Høgskulen Stord Haugesund.

— Å ta fagbrevet før ein går vidare på høgskule er veldig smart, trur eg. For det første slepp du unna med 23 timar i veka på påbyggsåret, mot 30 for dei som ikkje har fagbrev. Så trur eg også at dei to åra med pause frå skulebenken er sunne. Eg trur i alle fall eg gjorde det betre på påbygg enn om eg skulle gått rett frå 2.klasse og til påbygg, seier Haugland.

I ti l legg ti l fordelane ho fekk med påbygg, har ho svært mange fordeler i studiet på høgskulen.

— Å ta fagbrevet før ein startar å studera vidare gjer at ein får større utbytte av både teori og praksis. Eg klarar å knyta teorien til praksis veldig godt, sidan eg har dei to åra som lærling å støtta meg på. Det kjen-ner eg er svært positivt, seier ho.

Lærlingar får gjennom læreperioden god oppfølging av kontaktpersonar dei får tildelt. Dei får også oppgåver dei skal løysa både teoretisk og praktisk, og dette gir godt grunnlag til fagprøven som dei skal bestå når læretida er ferdig.

— Lærlingar får også løn gjennom heile læretida, med lønsauke kvart halvår, seier Haugland.

For to og eit halvt år sidan intervjua Grannar fl eire lærlingar som var på god veg mot fagprøven. Nokre av dei innan helse, andre innan barn- og ungdom. Korleis gjekk det med dei? No får du møta to av dei igjen.GRETHE HOPLAND RAVN

FAKTA:For dei som ønskjer generell studiekompetanse etter VG1 og VG2 yrkesfag, kan ein oppnå dette slik:

■ 2 år ut i lære

■ Godkjent sveinebrev

■ 3 timars påbygg med desse faga:

■ 10 timar norsk

■ 5 timar matematikk

■ 5 timar historie

■ 3 timar naturfag

eller ■ 30 timars påbygg med desse faga:

■ 10 timar norsk

■ 5 timar matematikk

■ 5 timar historie

■ 3 timar naturfag

■ 5 timar valfag

■ 2 timar kroppsøving

Anita Ådnesen i saman med eitt av barna ho har på avdelinga si i Presthaug barnehage. FOTO: PRIVAT

lenge, som teiknar ei litt lysare framtid for fagarbeidarane, seier ho.

tet blitt det same. Yrkesvegen er ein god måte å skaffa seg ei utdanning på. Det står ho fast ved.

Påbygg og høgskuleFor Therese Haugland gjekk vegen i ei anna retning. Ho tok fagbrevet våren 2014 og starta på påbygglinja ved Etne vgs same haust. Målet var generell stu-diekompetanse som ho også klarte med glans våren 2015. Dermed var vegen dei neste tre åra staka ut, og i fjor haust starta ho barnehagelærarstudiet ved Høgskulen Stord Haugesund.

høgskule er veldig smart, trur eg. For det første slepp du unna med 23 timar i veka på påbyggsåret, mot 30 for dei som ikkje har fagbrev. Så trur eg også at dei to åra med pause frå skulebenken er sunne. Eg trur i alle fall eg gjorde det betre på

5MÅNDAG 23. SEPTEMBER 2013

Uavgjort for topplagetLangt svakare plasserte Stegaberg skulle bli ein tøff motstandar for Etne i fotballens 5. divisjon. Gjestene frå Tysvær leia store deler av torsdagens oppgjer på kunstgraset i Etne. Stegaberg leia både 2-0 og 1-3. Til slutt greidde topplaget å ri av det som kunne blitt eit nederlag. Resultatet blei 4-4 (1-2). Skudenes vann 3-0 over Falkeid og knappa dermed inn på leiarlaget. Etne ligg likevel svært godt an til opprykk ettersom det er to lag frå puljen som får plass i 4. divisjon neste sesong.

Noreg klar for .euNorske brukarar har fått full tilgang til å ta i bruk domenenamnet .eu. Registreringsreglene for .eu har tidlegare ikkje omfatta medlemmer av EØS-land. — Norske styresmakter har i lang tid arbeidd med å gi norske brukarar og selskap rett til å registrere domenenamn direkte under toppdomenet .eu. Me er fornøgde med at arbeidet har ført frem, seier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Geir Pollestad.

Gode på lærlingarMens kravet til lærlingplassar er éin per 1.000 innbyggjarar i kommunane, kan Etne skilta med det doble. Vindafjord kjem hakk i hel.

Grethe hopland ravn

Therese Haugland og Anita Ådnesen er blant dei som har vore heldige å få læreplass i Etne. Med eit krav frå YS-forbundet Delta om at alle kommunar i Noreg skal kunne stilla med minst éin lærlingplass per 1.000 innbyg-gjar innan 2016, ligg både Etne og Vindafjord svært godt an.

— Då eg las i Haugesunds Avis at haugesundarane hadde ei dekningsgrad på 50 lærlingar, rekna eg ut at det var rundt 1,45 lærlingar per 1.000 innbyggjar. I Etne og Vindafjord ligg me enda betre an. I Vindafjord er det 1,8 lærlingar per 1.000 og i Etne kommune er det heile to lærlin-gar per 1.000, seier dagleg leiar i Haugaland Opplæringskontor, Bjørn Johannessen.

Får gode tilbakemeldingarFredag føremiddag fekk Grannar møta åtte av ti lærlingar, som på sikt skal ta fagbrevet som pleie- og omsorgsarbeidar eller som barne- og ungdomsarbeidar i Etne kom-mune. I plenum uttalar kvar og ein at dei trivst svært godt i prak-sisen sin, og at dei ser den store nytta av å kunne knyta teorien saman med praksisen. Då lærer dei mykje, uttalar dei.

— Me prøver å vera gode på inn-haldet i læreperioden. Lærlingane gir gode tilbakemeldingar og me opplever at me har både reflek-terte og modne arbeidarar, seier Johannessen.

Primærkontakt Både i Etne og Vindafjord er det tilsett faglege leiarar innan dei forskjellige yrkesretningane. I Etne er Erling Askeland fag-leiar for lærlingane i barnehage og skule, og Anna Steinsland er fagleiar for lærlingane innan hel-sefaget. For at lærlingane skal ha best mogeleg utbytte av tida som lærlingar, har kvar og ein sin pri-mærkontakt på den avdelinga ein jobbar på. Slik sett får lærlingane lett tilgang på hjelp og råd, mens dei utfører arbeidsoppgåvene sine.

Læringane i barnehage og skule har tre stopp på vegen til fagbre-vet. Dei skal innom barnehage, skule og ungdom i alderen opp til 17 år. I sistnemnde gruppe, er det ofte gjennom fritidsklub-bar og liknande ein tileignar seg praksis, og dette skjer ofte på ettermiddagar, kveldar og helgar i ein periode.

For lærlingane innan helsefaga

er det heile sju avdelingar ein skal innom før ein kan ta fagbrevet.

Opptrapping Om tala for begge kommunane er gode når det gjeld lærlingar per 1.000 innbyggjar, slår dei seg ikkje til ro med dette.

— Etne kommune vedtok i fjor ein opptrappingsplan for lærling-plassar, opplyser Erling Askeland.

Anna Steinsland legg til at allereie til neste haust, skal

kommunen vera i stand til å stilla med tre lærlin-gar per 1.000 innbyggjar.

Målet med å arbeida aktivt med lærling-p l a s s a ne e r naturlegvis å rekruttera meir arbeidskraft for framtida. Ein stor prosent av dei tilsette både innan barn og unge,

samt helsefaget, har arbeidstaka-rar som er over 60 år. Begge kommunane kan by på gode læringsbedrifter for lærlingane.

— For dei aller f leste lærlingane er læreperioden før fagprøven

deira første møte med arbeidsli-vet. Å få med seg ei slik ballast,

mens ein framleis har systemet med både lærarar, primærkon-taktar og rådgjevarar rundt seg, er ei god ordning før ein for alvor skal ut i arbeidslivet, seier Johannessen.

Askeland legg til at f leire arbeidsgivarar gjerne føretrek-kjer arbeidssøkjarar som allereie har opparbeida seg arbeidspraksis gjennom tida som lærling.

Therese Haugland (t.v) og Anita Ådnesen er lærlingar i 1.- og 2.klasse på Enge skule. Her hjelper dei Unar Stenberg (t.v) og Emilie Markhus Vevatne på data i skuletimen. Foto: Grethe hopland ravn

Me prøver å vera gode på innhaldet i læreperioden

Nokre av lærlingane i Etne kommune i dag: Monica Seim (t.v), Janette Nowayo, Camilla Vik, Anita Ådnesen, Therese Haugland, Silje Halsnes, Merete Kambe og Silje Stølås. Ikkje tilstades av lærlingane: Marthe Jordal og Hilde Stølås.

Samarbeider godt. Fagleg leiar for barne- og ungdomsarbeidarar, Erling Askeland (t.v), fagleg leiar for helsefagarbeidarar, Anna Steinsland og dagleg leiar i Haugaland Opplæringskontor, Bjørn Johannessen.

FAKSIMILE: 23. SEPTEMBER 2013.

11TORSDAG 28. JANUAR 2016 YRKE OG UTDANNING

28.380 elevar søkte læreplass i Noreg i 2015. Av desse fekk 68 prosent godkjent lærekontrakt. For Rogaland viser tal at 76 prosent av dei 3.000 primærsøkjarane fekk seg ein læreplass. I Hordaland sikra 68,7 prosent av 2.885 søkjarar seg vegen vidare mot fagbrevet. I kom-munane Etne og Vindafjord er tala langt meir oppløftande. Her fekk alle som éin seg ein læreplass i fjor.

Verken fagopplæringskontoret ved Rogaland eller Hordaland fylkeskom-mune kan hugsa å ha hatt nokon lærlin-gar på venteliste i Vindafjord og Etne i 2015. Haugaland opplæringskontor har heller ikkje registrert venteliste for dei to kommunane.

— Hos oss får alle som søkjer plass, og det har vore få med adresse i Grannar-distriktet som har stått utan tilbod om læreplass dei siste åra. I 2015 hadde me rekordinn-tak og har totalt 67 aktive lærekontraktar, dei aller fleste i Vindafjord, fortel Bjørn Johannessen ved Haugaland opplæringskontor.

Han har oversikt over dei ulike fagområda, med unntak av lærlingar innan elektro og rørleggjar. I dag har opplæ-ringskontoret 13 fag med lærekontraktar i.

Fryktar nedgang— Dei siste åra har det vore ei jamn stigning i talet på nye lærekontraktar, seier Johannessen.

Men med nedgang innan oljesektoren kan framtida for mange lærlingar bli meir utrygg, også for dei unge i vårt distrikt.

—Tidlegare sikta mange seg inn på oljesekto-ren, men nå snur dette bildet seg. Oljesektoren er prega av ned-gang og dette merkast mest sør i Rogaland. Det er litt usikkert på korleis lærekontraktane i år vil bli, seier han og håpar bedriftene vil fortsetja med å ta inn lærlingar slik at elevane får fullføra utdan-ninga si.

— Det er spesielt viktig nå at så mange bedrifter som mulig tar inn lærlingar slik at ikkje ungdomane får avbrekk i fagutdanninga si og det blir ned-gang i talet på utdanna fagarbeidarar når etterspurnaden aukar igjen, seier han.

At dei kan få læreplass i heimbygda er også viktig med tanke på å hindra fråflytting.

— Det er avgjerande at dei får læreplassar i distriktet for å halda på dei seinare, seier han.

Lærling på WestconVed Haugaland opplæringskontor er det registrert 34 med-lemsbedrifter som tek inn lærlingar. 10 i Etne kommune og 21 i Vindafjord. Westcon i Ølensvåg er ein av arbeidsplas-sane i distriktet som i mange år har tatt inn flest lærlingar.

— Me starta med å ta inn lærlingar i 1998 og tar inn rundt 15 til 20 lærlingar årleg i Westcon gruppa. I 2015 tok me inn seks til Westcon Yards i Ølen og éin til Westcon Power og Automation i Ølen, fortel personal-leiar Gunnlaug Habbestad.

Resten av lærlingane er fordelte på Westcon gruppa sine andre avdelingar.

Nordsjøen19-åringane Yngve Helleland frå Ølen og Stian Bjørnø frå Bjoa er to av fire lærlingar som jobbar som platearbeidar ved bedrifta i Ølensvåg. Dei er glad for å ha fått lære-plass i heimkommunen utan å stå på venteliste, og håpar å kunne fortsetja i fast arbeid ved bedrifta også etter bestått fagprøve.

— Eg håpar å få jobb her etterpå, seier Yngve Helleland og ser ikkje bort frå at han vil bli verande i heimbygda i åra framover om det er jobb til han.

For Bjørnø er målet å gå vidare på teknisk fagskule etter eit par års yrkeserfaring, og blir arbeidsmarknaden innan oljesektoren betre i framtida kan begge to tenkja seg ei framtidig karriere i Nordsjøen. Men enn så lenge trivst dei på Westcon.

— Me stortrivst her og kunne ikkje tenkt oss noko anna yrke. Ingen dagar er like og me får jobba med mange ulike oppgåver. Her får me også god opplæring og nå når me er inne i andre året som lærling får me jobba meir sjølvsten-dig, seier dei to unge platelærlingane.

Me stortrivst her og kunne ikkje tenkt oss noko anna yrke

’’

Sikra læreplass

Nyleg la regjeringa fram eit nytt lovforslag med krav om bruk av lærlingar i bedrifter som handlar med det offentlege.

Ei ny lov om offentlege innkjøp skal bidra til at bedrifter forpliktar seg til å ta inn lærlingar dersom dei vil vera med i kampen om kontraktar knytt opp mot det offentlege, som til dømes kommunale tenester. Dagens lærlingklausul set ikkje krav frå det offentlege til at leverandørane har ei

offentleg godkjent læreordning. Ein lærlingklausul er ein kontraktsbestemmelse om lærlingar som ein oppdrags-gjevar kan ta inn i sitt anbod. Målet med innføringa av lærlingklausulen var å auka talet på læreplassar og styrka fag- og yrkesopplæringa.

Regjeringa vil nå endra på dagens lov og innføra reglar med krav om lærlingar når det offentlege gjer sine inn-kjøp. Dermed kan bedrifter som ikkje tek inn lærlingar verta utestengt frå denne type anbod. Ifylgje NHO kjøper det offentlege inn varer og tenester kvart år for ca. 400 milliardar kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet tek sikte på at den nye lova om anskaffingar, der den utvida lærlingklausulen inn-går, skal tre i kraft alt frå 1. juli 2016.

Den nye lova om offentleg innkjøp legg også fram nye reglar som ivaretek miljø og menneskerettar.

— Staten og kommunane har stor makt som innkjøpar. I den nye lova har me prioritert utfordringar innan miljø og klima, kampen mot arbeidslivskriminalitet og omsynet til menneskerettar, seier næringsminister Monica Mæland i ei pressemelding.

Krev bruk av lærlingar

Medan éin av tre elevar her til lands ikkje fekk læreplass i 2015, er det ingen som står utan i Etne og Vindafjord. Yngve Helleland og Stian Bjørnø trivst med Westcon som opplæringsbedrift, men drøymer om Nordsjøen.IRENE MÆLAND HARALDSEN

19-åringane Stian Bjørnø (t.v.) frå Bjoa og Yngve Helleland frå Ølen trivst som lærlingar ved Westcon.FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN


YRKESFAG

Bygg- og anleggsteknikk Vg1 Byggteknikk Vg2 Elektrofag Vg1 El-energi Vg2 Helse- og oppvekstfag Vg1 Helsearbeidarfag Vg2 Teknikk og industriell produksjon Vg1 Kjemiprosess Vg2 Køyretøy Vg2 Industriteknologi Vg2 Smedfag Vg2

STUDIEFØREBUANDE

Idrettsfag Vg1 Idrettsfag Vg2 Studiespesialiserande Vg1 Studiespesialiserande

Vg2 og Vg3 Realfag Språk, samfunnsfag og

økonomi

Odda har eit rikt kulturliv, og dei mange lag og organisasjonar har eit

fritidstilbod til dei fleste. Dei friluftsinteresserte har også mange alternativ.

SKAL DU SØKJE SKULEPLASS TIL HAUSTEN? Odda vidaregåande skule

tilbyr opplæring i følgjande utdanningsprogram

Norsk Stein tilbyr lærlingplassar innan desse faga:

• Industrimekanikar• Anleggsmaskinmekanikar• Kjemiprosess Me søkjer også etter motiverte sommarvikarar som kan arbeida innanfor følgjande avdelingar:• Laboratoriet, vedlikehald, drift eller brudd sprenging Søkjarane må vera minst 18 år. Bilsertifikat er ønskjeleg.

Me søkjer også etter maskinførarar med kompetansebevis i perioden juni-september 2016 ved:Logistikk brudd og logistikk ferdigvare Søknadsfrist for lærlingplass og sommarvikar er 01.03.16.Norsk Stein ASPersonalavdelingaJelsavegen 5124234 Jelsa

Lærling på Norsk Stein?

• Fjell og bergverk• Anleggsmaskinførar• Elektro

Eller på e-post: [email protected]: Anne Straabø Tjordal, tlf: 52 79 29 00

KO

RR

EKTU

R©

RY

FYLK

E 2

01

6

S T U D I E S P E S I A L I S E R I N G

I N T E R N A T I O N A L B A C C A L A U R E A T E

F O R S K N I N G S L I N J E N

S T U D I E F O R B E R E D E N D E M E D I E R O G K O M M U N I K A S J O N

Fra høsten 2016 er alle våre studietilbud studie spesialiserende eller studieforberedende. Vi har fire forskjellige tilbud for Vg1 studiespesialisering, i tillegg til medier og kommunikasjon og IB. Nå kan du også velgefaget Entreprenørskap og bedriftsutvikling på Vg2.

Rådgiver Egil [email protected] / 41301868

Inntaksansvarlig Knut [email protected] 52709927

TA G J E R N E KONTAKT

Spannavegen 25, 5532 Haugesund Sentralbord: 52 70 99 10www.vardafjell.vgs.no sjekk ut facebooksiden vår

NYHET !

ØNSKER DU DE BESTE

MULIGHETER FOR VIDERE STUDIER?

13TORSDAG 28. JANUAR 2016 yrke og utdanning

Lundeneset VGS er en kristen internatskole i Ølensvåg.

Vi tilbyrMedieproduksjon, service og samferdsel, studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse.

I tillegg til en god skolegang gir vi deg et trygt miljø, variertefritidstilbud og venner for livet!

Les mer om oss på www.lvs.no

Hjemmefra,men ikke alene!

UTDANNINGSSTILBOD

ETNE VGS VG2 KJØRETØYVG2 ARBEIDSMASKINARVG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGNVG2 IDRETTSFAG

VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJONVG1 DESIGN OG HANDVERKVG1 IDRETTSFAG

VG3 PÅBYGG 30 (GENERELL STUDIEKOMPETANSE)VG3 PÅBYGG 23 (FOR DEI MED FAGBREV)VG3 IDRETTSFAG

123

MED NØKKELEN TIL FRAMTIDAETNE VGS -

HUGS FRITT SKULEVAL!Les meir:

facebook.com/etnevgsetv.hfk.no


Sikker jobb like utafor stovedøra

Det er fint vêr og stille denne dagen, men når nordavinden står på kan bølgjene vera utfordrande for dei to bjoabuane som jobbar ved Alsaker Fjordbruk sitt oppdrettsanlegg midt i Sunnhordlandsbassenget. Dei to sørlegaste vest-landsfylka har mange sysselsette innan havbruket, og dette er ein av vekstnæringane i ei tid då jobb innan olje- og gass er på hell.

— Ein kjempearbeidsplass i eit framtidsretta yrke. Mat vil det alltid vera behov for, så dette er ein sikker arbeids-plass og ein muligheit til å bu og ha jobb i distriktet, seier Karl Vestbø.

Mange årsverkMidt mellom Utbjoa og Leirvik, eller 15 minuttar i 20 knopp frå ferjekaien heilt nord i Vindafjord, ligg det store oppdrettsanlegget, ikkje langt frå dei to Ilholmane. Fjordane i Sunnhordland og Hardanger har mange slike arbeidsplassar. Dette er eitt av Rogaland Fjordbruk AS sine oppdrettsanlegg og inngår i Alsakerkonsernet som har base på Tysnes og som driv oppdrett i 13 kommunar, inkludert Vindafjord og Etne.

Gerhard Meidel Alsaker er eigar i konsernet som omset for vel 1,1 milliard kroner og produserer godt over 30.000 tonn laks i året. Tysnesingen er ikkje åleine i fjordane, og heller ikkje den største. Lerøy/Sjøtroll har flest oppdretts-løyve i Hordaland og Rogaland, der Marine Harvest, Bremnes Seashore og Grieg Seafood er andre store aktørar.

Ifylgje rapporten «Ringvirkningsanalyse for havbruk i Rogaland og Hordaland» laga av Nofima (november 2015) er det nær 2.800 årsverk i verdikjeda i dei to fylka, dei aller fleste i Hordaland. Slakteri- og vidareforedling har flest sysselsette. I tillegg kjem mange arbeidsplassar knytt til fôr, transport og andre tenester.

MatprodusentVed Ilholmane startar arbeidsdagen klokka 8 og varer til kl 16 (7 – 15 om sommaren). Karl Vestbø har vore ute av senga i f leire timar før han stig om bord i lettbåten ved ferjekaien. Han er også matprodusent på land og driv kjøttproduksjon av sau, storfe og gris – totalt 600 husdyr, saman med sambuar.

— Det er rett frå seng til stiing i fjøset, før me et fru-kost saman med gutane på ni og fem, fortel røktaren frå Innbjoa.

Med ein fleksibel arbeidsgjevar går det greitt å kombinera dei to jobbane, og han har ingen planar om trappa ned på arbeidsmengda sjølv om det er svært travelt i enkelte perio-dar. For også på ettermiddagstid ventar dyrestell heime.

Anlegget ved Ilholmane er også bemanna om helgene, og dei to bjoabuane jobbar vakt kvar fjerde helg med påføl-gande turnusfri.

FagbrevAlt under utdanninga peila 29-åringen seg inn mot

ein jobb i oppdrettnæringa. Etter ungdomsskule gjekk Vestbø tre år på Tveit landbruksskule på naturbruk og landbrukslinje, og deretter eitt år på VK1 akvakultur på Rygjabø, som er ein del av Strand vgs.

— Dei to neste åra hadde eg læreplass hos Alsaker, før eg tok fagbrev og fekk fast jobb i selskapet i 2006. Året etter var eg på plass ved Ilholmane og var med då det blei starta opp med lakseoppdrett her, fortel han.

Kollega Øyvind Alvseike frå Utbjoa, har hatt ein annan veg til den friske arbeidsplassen ute i Sunnhordlandsbassenget. Han hadde ikkje fagbrev då han begynte her – berre erfaring frå bransjen. Nå er planen å ta fagbrevet ved å gjen-nomføra kveldsundervisning på Stord vgs.

— Arbeidsgjevar ynskjer at me har fagbrev og legg til rette for å gjera dette samstundes som me går på jobb, seier 33-åringen.

Stort potensial— Det vil utvilsamt blir stort behov for fleire tilsette i hav-bruksnæringa framover, fastslår informasjonssjef Øyvind André Haram i Norsk Sjømat, organisasjonen som repre-senterer 500 bedrifter med 10.000 tilsette innan fiskein-dustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri.

Den nye olja, er havbruksnæringa litt flåsete kalla. Men ein kjerne av sanning er det i omgrepet, meiner Haram som er varsam med å setja tal på rekrutteringsbehovet.

— Havbruk vil vera ein av fleire næringar som vil veksa og skapa nye arbeidsplassar i Noreg. Med f leire folk i verda vil det bli behov for meir mat. Landarealet er nes-ten oppbrukt på jorda, medan me nesten ikkje har tatt i bruk havet. Om du samlar all dagens norsk oppdrett, kan dette gjerast på eit areal tilsvarande Andøya, seier han for å illustrera potensialet i fjordane.

I veksten siktar ikkje Haram berre til tradisjonell oppdrett, men også å ta i bruk f leire marine artar som Golfstraumen gjer det gunstig å produsera langs den lange norskekysten. Han har ingen vanskar med å råda dagens unge til å sikta denne vegen, der jobbsjansane vil vera store for dei som har kompetansane til å vera med i den komande fornyinga og innovasjonen.

Over 50.000 sysselsetteNorsk Sjømat opererer med rundt 11.000 direkte arbeids-plassar innan havbruk, pluss eit estimat på ca. 40.000 sys-selsette i tilknytta næringar som slakting, transport, fôr, dykking og leveranse av andre tenester. Ifylgje Nofina sine tal kjøpte havbruksnæringa i Rogaland og Hordaland varer og tenester for rundt ti milliardar kroner (2013). Mange hender er alt involverte for å få fisken fram til middagsbordet.

Rapporten frå i fjor viser 48 tilsette i Vindafjord; 29 innan setjefisk og 19 i oppdrett, og tilsvarande 12 i Etne, alle i oppdrett. Her er det kjent at Marine Harvest sitt nye setjefiskanlegg i Fjæra vil få rundt 15 tilsette i første omgang.

Ove Gjerde, samfunnskontakt i Alsaker Fjordbruk kom inn i næringa i 2008 og har jobba i eit konsern som har

auka frå 120 til 250 tilsette på desse åra.

— Det er vanskeleg å spå om beho-vet for arbeidsplassar i framtida, men regjering og Stortinget har sett som mål at havbruksnæringa skal femdo-bla produksjonen innan 2050. Om dette ikkje betyr like stor auke i talet på tilsette, vil det utan tvil vera bruk

for mange fleire hender. Alt vil ikkje koma ute på sjølve anlegga, men også innan

ei rekkje fag som krev kompetanse. Dette ei ung næring som ikkje er ferdig utvikla. Her vil koma stor innovasjon som krev fagfolk på ulike felt, seier Gjerde.

Enkelte oppdrettarar har ein veg å gå for med å rekruttera via skulevesenet. Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at det var 1.826 elevar på VG1 Naturbruk i 2014, ein auke på hundre frå året før. Løpande lærekontraktar ved påføl-gjande årsskifte var 228. Kanskje ikkje imponerande i forhold til omfanget, vil enkelte hevda.

— For oss er dette ein viktig måte å skaffa framtidig fagfolk. I dag har me fire lærlingar; éin i Rogaland og tre i Hordaland, alle på matfisk, opplyser Ove Gjerde.

Yrke i utviklingTradisjonelt har fiske oppdrett vore eit fysisk tungt arbeid og mannsdominert. Tidene har endra seg og nå er jentene på veg inn på denne arbeidsplassen.

— Det har skjedd ei stor utvikling dei ti åra eg har jobba i yrket. Det er kome store forbetringar på utstyrssida og det meste er automatisert, så det er slutt på blodslitet, fortel røktar Karl Vestbø ved Ilholmane.

Litt sjømannskunnskap trengst, blant anna å handtera den knapp 15 meter lange og kraftige arbeidsbåten av typen katamaran som er i bruk ved oppdrettsanlegget. Den er i bruk når dei skal ut til merdane for å kontrollera at alt er i orden, plukka død fisk, telja lakselus, skifta ut nøter, ta fiskeprøvar og rapportera. Hovudfokus er å sjå til at det ikkje er fare før rømming.

Sjølve fôringa er automatisk og skjer frå lekteren som er base for kontor og utstyr. Frå kontrollrommet kan dei fylgja med på fisken og overvaka fôringa. I merdane veks fisken og skal til slutt enda som mat i butikken. Karl Vestbø tregar ikkje på yrkesvalet og meiner dette må vera interessant for mange i distriktet.

— Er det ungdom som står overfor eit yrkesval i dag, så er ikkje eg i tvil om mitt råd: Dette er ei næring for framtida.

Etter ein liten båttur nordover i fjorden er Karl Vestbø (29) framme på arbeidsplassen. Sambygdingen Øyvind Alvseike (33) utgjer resten av den unge arbeids-stokken ved Ilholmane.ARNE FRØKEDAL

Ein kjempearbeidsplass i eit framtidsretta yrke

’’

Også kontorarbeid. Karl Vestbø i kontrollrommet der han har full oversikt over fôring og livet nede i merdane.

Ein vakker vinterdag ved Ilholmane utafor Bjoa. Sunnhordlandsbassenget er rik på opp-drettsanlegg og aktørane meiner det er plass til endå fleire. I bakgrunnen Stord.

15TORSDAG 28. JANUAR 2016 yrke og utdanning

Trivst i fjorden. Bjoabuane Karl Vestbø (t.v.) og Øyvind Alvseike om bord i arbeidsbåten som er viktig for å overvaka oppdrettsanlegget ved Ilholmane. Foto: Arne FrøkedAl

Frisk arbeidsplass. Øyvind Alvseike styrer katamaranen, eit av mange fagfelt som må beherskast på eit oppdrettsanlegg.


Vg1 Naturbruk

Vg2 Hest og hovslager

Vg2 Anleggsgartner og driftsoperatør

Vg2 Landbruk og gartnernæring

Vg3 Landbruk Vg3 Naturbruk (studiekompetanse)

En spennende vei til studiekompetanse!

«En skolehverdag

med både

Teori og praksis

gjør utdanningen mye

kjekkere!»

Mestring- Utfoldelse -Kunnskap

ØVØ

WWW.OLEN.VGS.NO

Veksthus for vett og vennskap

Tel: 53766400

ØLEN VIDAREGÅANDE SKULE

-Studiespesialisering m/breiddeidrett-Påbygging til generell studiekompetanse-Teknikk og industriell produksjon-Bygg- og anleggsteknikk-Elektrofag-Helse- og oppvekstfag-Restaurant- og matfag-Alternativ opplæring

Tel: 53766400 WWW.OLEN.VGS.NO

ØLEN VIDAREGÅANDE SKULE

SØKNADSFRIST 1. mars

For å søkje Ølen vgs:Gå inn på vigo.noVelg Rogaland

Det er ikke alle som kan kalle seg helter, våre energimontører kan med hånden på hjertet kalle seg det. Hver eneste dag, uansett vær og vind jobber de for å sikre en trygg og god energiforsyning.

Haugaland Kraft ansetter hvert år nye lærlinger.

Besøk oss for å få vite mer:

www.haugaland-kraft.nofacebook.com/haugalandkraft

- ei bedrift med framtidsretta blikk

VURDERER DU Å BLI RØYRLEGGJAR?

Johansen Rør AS5593 Skånevik Tlf. 53 77 12 [email protected]

Me har 28-års-erfaring som lærlingbedrift. Arbeidsområde i Etne, Vindafjord, Kvinnherad, Bømlo og Stord.

ME HAR FAGKOMPETANSE INNAN:• Sanitær • Sveising av plastrøyr i alle dimensjonar• Industri


crop marks

LOREM IPSUM FUSCE ADIPISCING LACUS

crop marks

Adresse, postnr. sted, tlf.

Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ligula, eu commodo ipsum diam id magna. Fusce semper, lorem quis vitae lobor-tis felis nisl sed massa vehicula

ligula, eu commodo. Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ligula ligula, eu commodo.Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ling.

Lokal byggmester

www.mesterhus.no

Prosjekterte leiligheter Isvik Hageby i Skjold48 m2 + hems frå kr. 1.425.000,-Kontakt oss for info.

5574 Skjold • Tlf. 52 76 72 00 • Fax 52 76 72 [email protected] • www.kalstveit-vik.no

www.mesterhus.no

Tenkjer du på å ta opplæring innan byggfag?Ta kontakt med oss dersom du er på jakt etter lærlingplass i tømrerfaget.

5574 Skjold • Tlf. 52 76 72 00 • Fax 52 76 72 [email protected] • www.kalstveit-vik.no

Godkjent

opplærings-

bedrift!

Hva vil du bli?AluminiumskonstruksjonAutomatiseringCNC-maskineringElektrikerFinmekanikerGjenvinningIndustriell overflatebehandlingIndustrimekanikerIndustrimontørIndustrirørleggerIndustrimalerKjemiprosessLaboratorieLandbruksmekanikerLogistikkNDT (Non Destructive Testing)PlatearbeiderPolymerkomposittProduksjonsteknikkSveisVerktøymaker

For nærmere info se vår hjemmesidewww.opptek.no

lyst å bli politi?

søknadsfrist 1. mars 2016 politihøgskolen

Etne og Vindafjord lensmannsdistrikt

Litt sånn er det å være kunde i Tveit. Vi ønsker at du skal bruke all din tid på det du er god til. Velger du oss, legger vi til rette for at tiden din blir brukt mest mulig effektivt. Med vår kompetanse og nærhet til våre kunder kan vi sammen skape verdier. Les mer om våre muligheter på www.tveit.no

Regnskap og økonomisk rådgivning for næringsliv og landbruk

Design / Idé: w

ww

.steinariversen.no Foto: Haakon N

ordvik

Muligheter

Studiestart fagskole - januar 2016

Regnskap, økonomi ogkontorfag - ITDen 3. februar 2016 starter vi våre praktiske fagskolestudier i kontorfagene - med valgfri spesialisering innenfor regnskap og økonomi, eller IT. Studiene er på dagtid, og kan finaniseres gjennom Lånekassen.

Regnskap og Økonomi:Praktisk fagskoleutdanning med vekt på grundig opplæring i Visma Global og Huldt & Lillevik.Ta kontakt for mer informasjon.

Kontorfag - IT:Praktisk fagskoleutdanning medvekt på områdene kontorfaglig drift, økonomi og en solid IKT-opplæring.Ta kontakt for mer informasjon.

Næringsakademiet i HaugesundTlf. 52 70 17 00

www.næringsakademiet.no













&yrkeutdanning

Vi har tilbod innan følgjande utdanningsprogram:

Yrkesførebuande utdanningsprogram

Teknikk og industriell produksjon• Teknikk og industriell produksjon – Vg1• Industriteknologi – Vg2• Køyretøy – Vg2• Innleiande

Bygg og anleggsteknikk• Bygg- og anleggsteknikk – Vg1• Byggteknikk – Vg2

Service og samferdsel• IKT-servicefag – Vg2

Elektro• Elektro – Vg1• Elenergi – Vg2• Automatisering – Vg2• Automatiseringsfaget – Vg3

Design og handverk• Frisørfag – Vg2

Medium og kommunikasjon• Medium og kommunikasjon – Vg1 og Vg2

Studieførebuande utdanningsprogramStudiespesialisering• Studiespesialisering – Vg1• Studiespesialisering, realfag og samfunnsfag/økonomi/språk – Vg2 og Vg3

Idrettsfag• Idrett – Vg1, Vg2 og Vg3

Musikkfag• Musikk, dans og drama – Vg1• Musikk, dans og drama med vekt på musikk – Vg2 og Vg3

Allmennfagleg påbygging for dei som er ferdig på yrkesfag, Vg2

Førebuande kurs for minoritetsspråklege

Les meir: stv.hfk.no - Tlf: 53 45 20 00 – E-post: [email protected]

Ta vidaregåande utdanning på Stord!

Felles vekst og utvikling

for alle


Vårt tilbod for skuleåret 2016–2017:


Felles vekstog utvikling

for alle

Vi har tilbod innan følgjande utdanningsprogram:


Teknikk og industriell produksjon• Teknikk og industriell produksjon – Vg1• Industriteknologi – Vg2• Køyretøy – Vg2• Innleiande




Design og handverk• Frisørfag – Vg2

Medium og kommunikasjon• Medium og kommunikasjon – Vg1 og Vg2

Studieførebuande utdanningsprogramStudiespesialisering• Studiespesialisering – Vg1• Studiespesialisering, realfag og samfunnsfag/økonomi/språk – Vg2 og Vg3



Allmennfagleg påbygging for dei som er ferdig på yrkesfag, Vg2

Førebuande kurs for minoritetsspråklege

Les meir: stv.hfk.no - Tlf: 53 45 20 00 – E-post: [email protected]


Felles vekst og utvikling

for alle

Skulen på Facebook:fb.me/stordvgs

Teknikk og industriell produksjon• Teknikk og industriell produksjon – Vg1• Industriteknologi – Vg2• Kjøretøy – Vg2




Medium og kommunikasjon• Medium og kommunikasjon Vg2

Studieførebuande utdanningsprogramStudiespesialisering• Studiespesialisering – Vg1• Studiespesialisering, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi – Vg2 og Vg3



Medium og kommunikasjon• Vg1

Allmennfagleg påbygging

Andre tilbodInnføringskurs for minoritetsspråklege

Spesialundervisning• Arbeidstrening• Kvardagslivstrening• Grunnkompetanse i eiga gruppe


Me forstod ikkje heilt kor stort det var

’’

Har sett sitt spor på Ungdoms-OL

Det nært føreståande Ungdoms-OL på Lillehammer vil ha tydelege spor etter to lokale designarar. Dei har hatt ein fingar med i designet av Posten sitt OL-frimerke, i tillegg til å setja sitt preg på heile den visuelle identiteten til det store internasjonale arrangementet. Ballen byrja å rulla medan dei gjekk andre året på bachelorstudiet, først med OL-profilen og seinare med OL-frimerke.

— Sommaren 2015 tok Posten Norge kontakt og ynskte bidrag til frimerke. Me jobba fram eit utkast saman med Posten, og dei likte vårt arbeid og gjekk for det, fortel dei to unge designarane Anja Rullestad og Marianne Ågotnes som også hadde Live Andrea Sulheim frå Lom og Marte Stensrud frå Lier med seg på laget.

Posten sitt frimerke vart lansert 11. januar i år og vil bli gitt ut i samband med Ungdoms-OL i februar.

— Me lagde to frimerke, før-stedagsstempel og førstedags-brev, seier dei stolt.

KonkurranseOppdraget med å designa fri-merke har sin bakgrunn i ein konkurranse dei fire ungdommane vann då dei var studentar ved NTNU i Gjøvik. I løpet av andre året på bachelorstudiet i mediedesign ved høgskulen, vart klassen i 2013 oppmoda til å delta i ein konkurranse i regi av Ungdoms-OL. Oppgåva var å utarbeida ein grafisk profil og utforma den visuelle identiteten til idrettsarrangementet på Lillehammer i februar 2016.

— Klassen vart delt inn i grupper og vår gruppe på fire personar vann konkurransen. Det var svært overraskande å vinna. Me forstod ikkje heilt kor stort det var, seier Rullestad.

Dei fire studentane starta deretter ei studentbedrift og tok ulike oppdrag for Ungdoms-OL.

— Me dreiv elevbedrifta det siste året av studiet før me gjekk ut i 2014. Under arbeidet fekk me oppleva korleis det var å jobba med ein stor kunde. IOC var ein stor arbeidsgjevar, seier dei.

Arbeidet deira er i dag å finna på alt frå klede til

plakatar og informasjonsmateriell i samband med dei olympiske ungdomsleikene.

I jobbEtter tre år på skulebenken, og med topp karakterar i bagasjen, bar det ut i arbeidslivet.

— Alle har fått seg jobb, og me to var heldige å få jobba i distriktet. Det er ikkje så enkelt for nyutdanna å få seg jobb, og eg var villig til å flytta på meg, seier Ågotnes som i dag er tilsett som designar ved Filter Design i Ølensvåg.

For Anja Rullestad vart det napp hjå firmaet Steinsvik As i Førresfjorden. Arbeidsdagen er både interessant og variert, og begge to stortrivest i jobben som designar. Dei har ingen planar om å skifta beite.

— Me trur me blir verande i yrket. Det er eit spa-nande yrke der me heile tida må oppdatera oss og læra noko nytt, seier dei to.

Rullestad fatta interesse for faget då ho gjekk på medie- og kommunikasjon på vidaregå-ande. Ågotnes hadde bakgrunn frå forming på vidaregåande og hadde fleire år bak seg som inte-

riørkonsulent før ho tok steget mot høgare utdanning og enda opp på Gjøvik. Dei satsa på noko dei syntest verka kjekt å jobba med.

— Eg rår dei unge til å finna eit yrke dei synest er kjekt. Grip sjansen når du får den! oppmodar Ågotnes.

MediedesignEin mediedesigner jobbar med design av tekst, bilde og lyd. Mykje av arbeidet handlar om idéutvikling og kreativ tenking, men kan også handla om marknads-strategiar og medieanalysar. Arbeidsplassen kan vera eit designbyrå, eit reklamebyrå, eit kommunikasjons-byrå, eit forlag eller innan film og tv.

Utdanninga er treårig vidaregåande med mogelig-heit til høgare utdanning på universitet eller høg-skule. Det finst i dag to universitet og høgskular som tilbyr bachelorstudie på heiltid her til lands.

Dei to unge designarane Anja Rullestad (23) frå Skjold og Marianne Ågotnes (33) frå Bjoa har saman med to andre unge designarar stått bak designet av Posten sine frimerke til Ungdoms-OL.IRENE MÆLAND HARALDSEN

Marianne Ågotnes og Anja Rullestad med førstedagsbrevet dei har designa til Ungdoms-OL. FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN

Frimerke og førstedagsbrev inspirert av fjellheimen.


Vi søker unge, ivrige og lærevillige

Lærlinger Elektriker – Automatiker -

Telekommunikasjonsmontør

Søknadsfrist: 21.02.2016 [email protected] www.helgevold.com

Haugesund—Tysvær—Vindafjord—Suldal—Etne

ARBEID I ETNE KOMMUNE? Etne kommune er den største arbeidsplassen i Etne og sysselset ca. 350 personar fordelt mellom anna på desse fagområda:

• Lærar og førskulelærar

• Barne- og ungdomsarbeidar

• Omsorgsarbeidar og hjelpepleiar

• Sjukepleiar og helsesyster

• Spesialsjukepleiar

• Miljøarbeidarar

• Ergoterapeut

• Fysioterapeut

• Sosionom

• Sosialarbeidar

• Merkantilt personale og sakshandsamar

• Reinhald, drift og vedlikehald

• Ingeniør og teknikar

LÆRLINGPLASS I ETNE KOMMUNE? Etne kommune ynskjer unge og engasjerte ungdomar som arbeidstakarar og har kvart år ledige plassar for lærlingar innan:

• Helsefagarbeidarfaget

Me tar inn nye lærlingar hausten 2016. Me tilbyr læringane våre gode instruktørar og svært varierte læreperiodar innan demens, rehabilitering, psykiatri, ulike funksjonshemmingar og sjukeheim.

Kontakt fagansvarleg på tlf 53 75 81 49.

• Barne- og ungdomsarbeidarfaget

Kontakt fagansvarleg på tlf 53 75 81 85.

Tlf: 53 75 80 00 Faks: 53 75 80 01 trygg • raus • engasjert

ETNE KOMMUNE Postboks 54, 5591 Etne

[email protected]

Etne kommune

Tlf: 53 75 80 00 Faks: 53 75 80 01 trygg • raus • engasjert

ETNE KOMMUNE Postboks 54, 5591 Etne

[email protected]

Marianne Ågotnes og Anja Rullestad med førstedagsbrevet dei har designa til Ungdoms-OL. FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN

Frå konseptlansering av designarbeidet. Anja Rullestad, Liva Andrea Sulheim, Marte Stensrud og Marianne Ågotnes. FOTO: PRIVAT

Frimerke og førstedagsbrev inspirert av fjellheimen.


VIDEREGÅENDE SKOLE FOR DEG SOM ER GLAD I IDRETT

HAUGESUND-TOPPIDRETTSGYMNAS.NO

– Vi t i lbyr Studiespesial iser ing med Toppidrett ,

generel l- og spesiel l studiekompetanse

– Programområdene: Realfag & Språk,

samfunnsfag og økonomi

– Vi skreddersyr treningsopplegg i din idrett

Tlf. 53 76 91 55 • 5568 [email protected] • www.bdl.no

Byggefi rma Dommersnes & Larsen AS holder til på Dommersnes industriområde i Vikebygd. Her har vi kontorer og lagerbygninger. Bedriften ble etablert i 1994.

Dommersnes og Larsen AS utfører mange typer byggeoppdrag og vi bygger det meste. Vi utfører oppdrag på hele Haugalandet og ellers rundt om i distriktet.

Vi er i dag 21 ansatte. I tillegg har vi 3 lærlinger og 5 fast innleide fagpersonell. Vi har en dyktig og stabil arbeidsstokk.

VIL DU BLI EN DEL AV GJENGEN?

VI TAR INN LÆRLINGER I

BYGGFAGHØSTEN 2016

Bli ein del av Westconsi spennande framtid!

Westcon Power & Automationtreng lærlingar innan faga:• Elektromontør gr L (Ølen / Karmøy)• Automatikar (Karmøy)• Tavlemontør (Karmøy)

Westcon Yardtreng lærlingar innan faga: • Industrirøyrleggar• Industrimekanikar• Platearbeidar• Sveisar

Westcon Group består av ei rekke selskap og er ein totalleverandør av dei beste og mest innovative løysingar, tenester og produkt innan riggmodifi kasjonar, skipsbygging, skipsreparasjonar, design,offshore, løfteteknikk og elektroautomasjon. Westcon blei etablert i 1981 og er no over 1000 tilsette.

www.westcon.no

Westcon ønskjer å sikre arbeidskraft med god kompetanse i framtida. Ein læreplass hos oss gir stor variasjon i arbeidsoppgåver; det meste innan skips- og riggreparasjonar. Dette gir ei allsidig opplæring og godt grunnlag for vidare skule eller karriere.

Me søkjer lærlingar

Du må ha gjennomført teorietisk opplæring i den vidaregåande skulen (VG1 + VG2) for relevant fagområde, vera motivert og pliktoppfyllande. For oss tel motivasjon og arbeidsinnsats like mykje som gode karakterar. Fleire opplysningar og registrering av søknad om læreplass fi nn du på karriereportalen vår på westcon.no/karriere

Søknadsfrist: 1. mars 2016

— F

oto:

Øyv

ind

Sæ

tre

KURS TIL VÅREN?Vi tilbyr blant annet språkkurs på flere nivåer, hobby- og matkurs, excel og innføring i birøkt. Du kan også velge blant mange fagbrev, eller studier som Petroleumslogistikk, Samfunnsøkonomi og Bedriftsøkonomisk analyse. Vil du vite mer om rettigheter og plikter ved utleie av eiendom? Meld deg på kurs. For fullstendig oversikt, sewww.folkeuniversitetet.noeller ring 52704320

21TORSDAG 28. JANUAR 2016 YRKE OG UTDANNINGTORSDAG 28. JANUAR 2016tematematema

Medan talet på ledige har stige kraftig her til lands i det siste, står det langt betre til både i Vindafjord og Etne.IRENE MÆLAND HARALDSEN

Mot straumen

I desember 2015 var det hjå NAV registrert 80.846 heilt ledige her til lands. Det utgjer 3 prosent av arbeidsstyrken, mot 2,3 prosent til same tid året før. Arbeidsløysa har auka med 13 prosent i tidsrommet desember 2014 til 2015. Finnmark, Rogaland og Sogn og Fjordane har størst prosentvis auke i personar utan arbeid, der Rogaland toppar statistikken med 4,2 prosent av arbeidsstyrken.

I Vindafjord peikar pila i motsett retning. I desember 2014 var det registrert 140 heilt ledige ved NAV Vindafjord. Det utgjorde 3 prosent av arbeidsstyrken. Eitt år seinare, i desember 2015 var talet redusert til 119 per-sonar, eller 2,5 prosent av arbeidsstyrken.

— Ledigheita har gått ned. Det er litt spesielt, for det har vore stor auke elles i Rogaland. Vindafjord er ein av kommunane i Rogaland som ligg langt nede i talet på ledige. Haugesund hadde i desember 2015 ei arbeids-løyse på 5,6 prosent, Karmøy 4,1 og Rogaland fylke 4,3, fortel NAV-leiar i Vindafjord, Kristin Tofte.

Ho trur årsaka kan vera å finna i det store mangfaldet av bedrifter som er etablert i Vindafjord.

— Me har bedrifter som ikkje berre er knytt opp mot olje, seier ho.

Ny gruppe ledigeNedgangen innan oljesektoren har mykje å seia for at talet på ledige har vakse seg stort i enkelte fylke. Ved aukande arbeidsløyse er det særs viktig ar NAV tilpassar seg dei nye utfordringane, både med tanke på fleire som er utan jobb, men også retta mot dei nye gruppene arbeidstakarar som i dag står utan arbeid.

— Nå ser me ei gruppe som ikkje har vore ledige før, som høgt utdanna folk knytt til olje-bransjen. Når ledigheita aukar er det viktig at NAV omstiller seg. Me må sjå marknaden og følgja med på endringar, seier Tofte og prøver å motivera folk til å vera fleksible med tanke på å skaffa seg arbeid. Enten ved å flytta eller pendla.

— Dei som mottar dagpengar må ta arbeid som dukkar opp og dei må vera villige til å flytta på seg. Me prøver å motivera folk til dette, og me ser at folk ikkje er uvillige til å pendla. Folk med høg kompetanse og lang erfaring klarar som regel å finna seg ny jobb, medan dei utan

utdanning og erfaring kjem lengst bak i køen, seier ho.

Ved NAV Vindafjord har dei nyleg starta med eit opplegg der alle som er registrert får informasjon, tett oppfølging og hjelp i jakta på ny jobb.

— Alle nye som registrerer seg blir innkalla til informasjonsmøte. Me hjelper dei med å skriva cv og med å selja seg sjølv ut til arbeids-marknaden. Så lagar me ein oppfølgingsplan med avtale om aktivitet og jobbsøking. Me starta med dette opplegget i haust, fortel NAV leiaren som har sterkt fokus på å få alle ut i jobb.

Fokus på ungeAv dei 119 ledige i desember 2015 i Vindafjord var 32 personar under 30 år. Denne gruppa er det særs viktig å få i arbeid.

— Me har spesielt fokus på ungdom, og har eigne rettleiarar som jobbar med ledige under 30 år. Det er viktig at dei unge ikkje blir sit-jande heime. Dei må kartleggjast og koma i arbeidsretta tiltak så snart som mogeleg, blant anna gjennom arbeidstrening der dei får prøva seg hos ein arbeidsgjevar innanfor eit yrke dei har utdanning eller kurs i. For dei som ikkje har fullført utdanning er førsteprioritet å moti-vera til utdanning og tilby rettleiing. NAV har tett samarbeid med oppfølgingstenesta, fortel Tofte.

Tilgang på kompetanseI tider der personar med høg kompetanse og lang erfaring frå oljesektoren vert kasta ut i ledighet, opnar det seg ei ny muligheit for andre bedrifter til å sikra seg god kompetanse.

— Det er god marknad for ikkje oljerela-terte bedrifter til å få tak i kvalifiserte folk nå. Bedrifter som har behov for arbeidskraft kan få gratis bistand frå NAV, seier Tofte.

I Vindafjord var der i desember 2015 regis-trert 9 ledige stillingar ved NAV, mot 21 på same tid året før.

Ved NAV Etne er ledigheten nede på 2 pro-sent viser tal frå desember 2015. Det betyr at 44 personar er heilt utan arbeid. Dette er ein oppgang på fire personar frå same tid året før.

Tal for januar 2016 kjem i slutten av denne veka.

0

30

60

90

120

150

Vindafjord

Etne

Nov. 2015Des. 2014Des. 2013Des. 2012Des. 2011Des. 2010Des. 2009Des. 2008Des. 2007Des. 2006

1,9%

2,5%3,2%

3%

1,6%

1,5%

2,2%

1,3%

1%0,9%

0,7%

1,8%1,3%1,4%

1,9%

1,7%

1%1,5%

2,2%

Antal ledige

Leiar ved NAV Vindafjord Kristin Tofte opplever nedgang i talet på ledige.FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN


FEMom utdanning

1. Er det vanskeleg å velje kva retning du skal ta innanfor utdanning?

2. Kva har du lyst til å jobbe som?

Onor Børretzen (16) Studiespesialisering

— Ja, litt, eg valde studiespesiallisering for å ha fleire valmogligheiter

— Det er ikkje heilt sikker på endå.

Yrkesval: Kva skal eg velje?

Mange valmoglegheiter: Elevane ved Ølen VGS er glade for at studespesialisering gjer dei monge moglegheiter når dei skal søkje høgare utdanning.(f.v) Julie Teigland, Markus Roe, Onor Børretzen, Andreas Håvardnes, Marlen Rørtveit, Maria Grumheiden. Foto: Even Hye Tytlandsvik Barka

ungdoms redaksjonen

Lundeneset vgsAstrid-Helene Fagerheim,

Even Hye Tytlandsvik Barka, Hans Jørgen Hjemdal

Frida Takle (16) Medium og kommunikasjon

— Ja, eg synest det er vel-dig vanskeleg, eg har ikkje funne ut heilt enda kva eg har lyst å gjere, så ja, eg synest det er veldig utfordrande

— Eigentleg så har eg lyst å bli dyrlege, men sidan eg går media så kan eg ikkje ta realfag. Så då har eg på ein måte øydelagt den mogleg-heita. Så eg veit ikkje kva eg vil lengre.

Nicolai Iaksen (17) Barn og ungdom

— Ja, det kan vere van-skeleg til visse tider sidan det er så mykje å velje mellom

— Eg har eigentlig lyst å gå IKT, så eg reknar med at eg tar kryssløpet og går IKT til neste år eller eventuelt ut i lære innan barn og ungdom som eg går nå.

Eline Gilje (16) Medium og kommunikajon

— Ja eg synest det er vel-dig vanskeleg for eg føler ikkje me har fått skikkeleg rettleiing i yrke og linjeval

— Eg har eigentleg lyst å bli kirurg, men det trur eg ikkje eg er smart nok til. Så utanom det veit eg eigent-leg ikkje kva eg vil bli.

William Veim (16) Elektro

— Ja, det er jo veldig mange vegar du kan gå, så det er jo mykje å velje mellom. Det er jo bra, men det gjer det og mykje vanskelegare å velje

— Først vil eg bli vanlig energimontør, og så satsar eg på å ta eit fagbrev til. Det er i alle fall planen.

Som ungdom står ein overfor mange viktige, spennande og utfordrande val. Eitt av desse er val av yrke. Fristen for søking på vidaregåande og høgare utdanning nærmar seg. I den anledning har me snakka med elevar og rettleiarar i regionen.

EVEN HYE TYTLANDSVIK BARKA

Tysdag 19. januar vart den årlege yrkesmessa i Tysvær arrangert. Me har snakka med ein av arran-gørane, Ronny Sætre som til dag-leg jobbar i Haugaland Vekst.

— Må fullføra Mange ungdommar er svært opptekne av kva dei skal studere. Sætre meiner også at ei anna side er veldig viktig å under-streke: — Det aller viktigaste er at ein fullfører ei utdanning. Ungdom-mane må ikkje droppe ut av skulen, seier han. — Gjennom denne messa vil me vise mangfaldet som finst i regionen vår. Vi har bedrifter som er verdsleiande på sine om-rådar. Denne messa kan gjerne også vere ein peikepinn for kva ein skal velje vidare, enten det gjeld yrke, vidaregåande eller høgare utdanning.

Populære serviceyrkerSætre fortel at han har sett ein auke i interesse for nokre spesielle yrke blant årets tiandeklassingar.

— Det ser ut til at f leire elevar

ynskjer å utdanne seg innanfor helse og utdanning. I tillegg har vi sett ein liten auke innanfor kunst, kul-tur og media. Det er òg ei dreiing mot utdanningar i Forsvaret, og mot politiut-danninga. Eg vil òg under-streka verdien av å få seg eit godt fagbrev, avsluttar han.

Ynskjer seg ut i arbeid Yrkesmessa tirra også nysgjerrig-heita til journalistane. Vi reiste til Ølen VGS for å finne ut kva elevane der tenkjar om yrkesval og høgare utdanning. Då me kom til Ølen blei me godt teke imot av mange villige intervjuobjekt, alle fyrsteklassingar.

Dei f ire ungdommane Jan Sverre Staurland, William Veim, Signy Nonslid og Ingrid Mo er

samstem-de når dei blir spurt om kva dei skal gjere etter vidaregå-ande.

— Me vil bli elektrikarar seiar dei, nær-mast i kor.

Planen er klarHøgare utdanning er aktuelt for dei, men berre dersom dei ikkje klarar å skaffe seg ein lærlingplass.

— Påbygg til studiekompetanse er «plan B».

Jan Sverre er også sikker på kor i verda han vil jobbe.

— Eg ønskjer å bli i området, så eg kunne veldig gjerna tenkje meg

å jobbe som elektrikar i Sandeid. Eg vil ikkje f lytte, seiar han bestemt.

Skapar moglegheiterDei tre jentene Julie Teigland, Maria Grumheiden og Marlèn Rørtveit Rødne går på studi-espesialisering ved Ølen VGS. Dei set pris på at studiekompe-tansen deira gir dei mange val etter vidaregåande.

— Eg var usikker på kva eg ville etter ungdomsskulen, seiar Maria. Dei andre jentene seier seg samde.

Dei verkar endå ikkje å vera heilt sikre på vegen vidare.

— Vi er fortsatt ikkje heilt sikre på kva vi vil. No har vi i det min-ste mange forskjellige mogleg-heiter, og betre tid på å bestemme oss, seier dei tre.

Det aller viktigaste er at ein fullfører ei utdanning. Ungdommane må ikkje droppe ut av skulen

Offentleg eller privat skule?Mange føler at privatskule blir dyrt, men mange er villige til å betale ekstra for at ungdommane skal få eit annleis studieprogram.

HANS JØRGEN HJEMDAL

Når Gunstein Innvær (17) ved Lundeneset VGS blir spurd om kvifor han valde å gå på privat-skule, svarar han:

— Pappa gjekk der og det høyr-tes kjekt ut. Dessutan vil eg prøve meg utan mamma og pappa. Elles er eg jo kristen og ville gå på kris-ten internatskule.

Erling Hustvedt Lundal (17) frå Etne VGS svarar:

— Eg valde å gå på offentleg skule av den grunn at det utdan-ningsprogrammet eg ville gå på vart tilbode ved den lokale skulen og fordi eg vart tipsa om å søke på Etne VGS.

Forskjellar? Privatskular og offentleg er éin ting, medan internatskular er òg noko meir. Å bu på skuleområ-det med tilgang til rommet i fri-minutta og klasserommet heile dagen kan det vere både enklare

og vanskelegare med skulegan-gen. Vi spurde tre elevar om kva dei tenkte dei største forskjel-lane på skuletypane var.

Erling Hustvedt Lundal: — Eg trur den største forskjel-

len mellom privat og offentleg skule er at den offentlege skulen er driven av fylkeskommunen og er då betre sikra økonomisk enn privatskular.

Gunstein Innvær: — Eg trur miljøet er den stør-

ste forskjellen. På internatskular lever du så tett innpå nesten alle elevane og mange av lærarane, noko som gjer at du lettare får eit godt forhold til både lærarar og elevar.

Karianne Eriksen, tidlegare elev på Lundeneset VGS, og nå Etne vidaregåande skule seier:

— Dei største forskjellane eg merka mellom Lundeneset og offentleg var samhald og forhold mellom elevar og lærerar. Og ikkje minst forholda mellom elev-ane, sidan alle budde så og seie i lag. Me blei kjende med kvaran-dre på ein heilt annan måte, og du visste liksom kven alle var. På ein offentleg skule blir du ikkje kjend med kvarandre på same måten.

Som elev i 2ST på Lundeneset lærer Gunstein Innvær mykje om sal og administrasjon (fv): Gunstein Innvær, Knut Olav Tokheim Foto: Hans-Jørgen Hjemdal

FEMom utdanning

1. Er det vanskeleg å velje kva retning du skal ta innanfor utdanning?2. Kva har du lyst til å jobbe som?

Onor Børretzen (16) Studiespesialisering — Ja, lit t, eg valde

studiespesiallisering for å ha fleire valmogligheiter


ungdoms redaksjonen



F r i d a Ta k l e ( 1 6 ) Medium og kommunikasjon

— Ja, eg synest det er veldig vanskeleg, eg har ikkje funne ut heilt enda kva eg har lyst å gjere, så ja, eg syns det er vel-dig utfordrande

— Eigentleg så har eg lyst å bli dyrlege, men sidan eg går media så kan eg ikkje ta real-fag. Så då har eg på ein måte øydelagt den moglegheita. Så eg veit ikkje kva eg vil lengre.

N i c o l a i I a ks e n (17 ) Barn og ungdom

— Ja, det kan vere vanske-leg til visse tider sidan det er så mykje å velje mellom


E l i n e G i l j e ( 1 6 ) Medium og kommunikajon

— Ja eg synest det er veldig vanskeleg for eg føler ikkje me har fått skikkeleg rettleiing i yrke og linjeval

— Eg har eigentleg lyst å bli kirurg, men det trur eg ikkje eg er smart nok til. Så utanom det veit eg eigentleg ikkje kva eg vil bli.

W i l l i am Ve im (16) Elektro

— Ja, det er jo veldig man-ge vegar du kan gå, så det er jo mykje å velje mellom. Det er jo bra, men det gjer det og mykje vanskelegare å velje


Offentleg eller privat skule?

Mange føler at privatskule blir dyrt, men mange er villige til å betale ekstra for at ungdommane skal få eit annleis studieprogram.


Kvifor?Når Gunstein Innvær(17) ved Lundeneset VGS blir spurd om kvifor han valde å gå på privat-skule, svarar han:

— Pappa gjekk der og det høyr-tes kjekt ut. Dessutan vill eg prøva meg utan mamma og pappa. Elles er eg jo kristen og ville gå på kris-ten internatskule.



Forskjellar? Privatskular og offentleg er éin ting, medan internatskular er og noko meir. Å bu på skuleområ-det med tilgang til rommet i fri-minutta og klasserommet heile dagen kan det vere både enklare og vanskelegare med skulegan-

gen. Vi spurde tre elevar om kva dei tenkte dei største forskjellane på skuletypane var.

Erling Hustvedt Lundal: — Eg trur den største forskjellen mellom privat og offentleg

skule er at den offentlege skulen er driven av fylkeskommunen og er då betre sikra økonomisk enn privatskular.

Gunstein Innvær: — Eg trur miljøet er den største

forskjellen. På internatskular lever du så tett innpå nesten alle elev-ane og mange av lærarane, noko som gjer at du lettare får eit godt forhold til både lærarar og elevar.




FEMom utdanning





ungdoms redaksjonen






N i c o l a i I a ks e n (17 ) Barn og ungdom — Ja, det kan vere vanske-

leg til visse tider sidan det er så mykje å velje mellom— Eg har eigentlig lyst å gå

IKT, så eg reknar med at eg tar kryssløpet og går IKT til neste år eller eventuelt ut i lære innan barn og ungdom som eg går nå.





— Ja, det er jo veldig man-ge vegar du kan gå, så det er jo mykje å velje mellom. Det er jo bra, men det gjer det og mykje vanskelegare å velje


















Yrkesval Kva skal eg velje?


FEMom utdanning








ungdoms redaksjonen



















































FEMom utdanning





ungdoms redaksjonen













— Ja, det er jo veldig man-ge vegar du kan gå, så det er jo mykje å velje mellom. Det er jo bra, men det gjer det og mykje vanskelegare å velje— Først vil eg bli vanlig

energimontør, og så satsar eg på å ta eit fagbrev til. Det er i alle fall planen.

















FEMom utdanning





ungdoms redaksjonen































FEMom utdanning








ungdoms redaksjonen



















































FEMom utdanning





ungdoms redaksjonen































FEMom utdanning





ungdoms redaksjonen
































Det er spennande og utfordrande

’’

For den 18 år gamle lærlingen er det ingen problem om lengda på køyretøy med hengar nærmar seg 20 meter og lasta vert rekna i fleire titals tonn. For det er her bak rattet i sin vel-vaksne lastebil ho trivst aller best og her vil ho jobba til læretida er slutt.

— Dette er veldig kjekt. Det er spennande og utfordrande. Ingen dagar er like, smiler Siri Helland nøgd.

Likevel er det eit yrke som trafikklærar ho har i sikte ein gong i framtida, men først er det læretid og praksis som står på programmet.

— Etter læretida her hos Suldal Transport har eg planar om å ta eitt år med logostikk og så vidare til trafikklærarutdanning. Eg har mest lyst til å bli trafikklærar på lastebil, seier ho.

LæreplassEtter eitt år på TIP vedf Ølen vgs, to år på transportlinje i Haugesund og eitt halvår på transport i Sauda søkte ho læreplass ved Suldal Transport. Her fekk ho napp.

— Eg fekk læreplass med ein gong, og starta opplæringa rett før jul. Etter nyttår har eg jobba kvar dag. Her får eg masse erfaring og får køyra både til Haugesund, Stavanger, Stord og Sauda. Treng eg hjelp kan eg kon-takta kontoret i Aksdal så hjelper dei meg, elles køyrer eg aleine. Eg hadde berre hatt lastebillappen i tre dagar før eg køyrte lastebil med hengar aleine for første gong, fortel den ferske trailer-sjåføren som også har fått prøvd seg på glatte vegar dei siste vekene.

— Det har gått fint å køyra på glatt føre. Eg må berre køyra med vett og ikkje ta sjansar, seier ho.

Allsidig yrkeEit liv som yrkessjåfør inneber meir enn å sitja bak eit ratt. Sjåføren har også ansvar for å få varene trygt både på og av bilen.

— Lessing og lossing gjer eg sjølv. Me fraktar alt frå matvarer og frysevarer til stykkgods og trelast. I går hadde eg ei last med trevarer som eg måtte bera ut for hand, så det kan bli man-ge tunge løft i løpet av ein arbeidsdag. Det er ikkje alltid eg kjem til med jekketralle. Dette

er ingen latmannsjobb, fortel ho.Den unge lærlingen likar å jobba. Og i hel-

gene når ho har fri frå sjåførjobben tek ho fatt på fjøsstell.

— Eg er avløysar annan kvar helg, fortel ho.Hos Suldal transport er ingen dag like. Det

set ho pris på.— Både arbeid og arbeidstid varierer frå dag

til dag. Enkelte dagar er korte, andre lange. Det hender eg har stått opp klokka fire heime i Vikedal for å vera på jobb i sekstida. Men me må passa på kviletida og må ha 45 minuttar pause etter å ha kjørt fire og ein halv time, seier den køyreglade 18-åringen.

Fleire jenterI dei seinare åra har stadig fleire jenter fatta interesse for sjåføryrket. Ved Sauda vgs, som både tilbyr VG2 Transport og yrkessjåfør opp-læring, har talet på jenter som vel slik utdan-ning vore stigande.

— I Sauda starte me med eit ni vekers kurs for yrkessjåførar i 1982 og i 1991 fekk me Vg 2 transportlinja. Linjene er blitt meir popu-

lært blant jenter, for-tel avdelingsleiar for transportutdanning Paul Åbø.

For å koma inn på VG2 transport må elevane enten ha grunnkurs frå TIP

eller service- og samferdsle. Dette er det man-ge jenter som vel bort og Åbø meiner interessa hadde vore større om fleire grunnkurs gav til-gang til transportlinja.

— Mange jenter vel studiespesialisering eller helsefag. Det kvalifisere ikkje for opptak til transport, seier han.

Lærlingen frå Vikedal var ikkje aleine jente i klassen då ho gjekk i Sauda.

— Me var fem jenter av til saman 24 elevar i klassen. Utdanninga blir meir og populært blant jenter. Ein veit ikkje kva yrket handlar om før ein har prøvd det og eg vil anbefala yrket til alle, seier Helland.

I Rogaland og Hordaland tilbyr seks skular utdanning innan transport og logistikk, blant anna ved Haugaland vgs i Haugesund og Sauda vgs. I vårt distrikt tek tre transportbe-drifter inn lærlingar, alle i Vindafjord.

Eit yrke bak rattet

Har funne vegen til yrkeslivet. 18 år gamle Siri Helland frå Vikedal har fått seg læreplass ved Suldal Transport. FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN

Ledige læreplasser 2015

TømrarfagetAnleggsmaskinførarfagetBarne- og ungdomsarbeidarfagetHelsearbeidarfagetButikkslakterfagetKokkfagetKjøttskjerarfagetPølsemakerfagetSlaktarfagetIKT-servicefagetKontor- og administrasjonsfagetResepsjonsfagetSalgsfagetIndustrimekanikarfagetIndustrirørleggarfagetNDT-kontrollørfagetPlatearbeidarfagetSveisefaget

[email protected] /

913 59 266Haugaland Opplæringskontor

Ledige læreplasser 2015

TømrarfagetAnleggsmaskinførarfagetBarne- og ungdomsarbeidarfagetHelsearbeidarfagetButikkslakterfagetKokkfagetKjøttskjerarfagetPølsemakerfagetSlaktarfagetIKT-servicefagetKontor- og administrasjonsfagetResepsjonsfagetSalgsfagetIndustrimekanikarfagetIndustrirørleggarfagetNDT-kontrollørfagetPlatearbeidarfagetSveisefaget

[email protected] /

913 59 266Haugaland Opplæringskontor

LEDIGE LÆREPLASSER 2016

sjå: www.iho.no

følg oss på:

Haugaland opplæringskontor

Klar for et spennende år på folkehøgskole i Oslo?Velkommen til Rønningen folkehøgskole.Våre linjer:Band/studio/sceneDansFotoVideo

Kunst og arkitekturNorwegianTur–retur verdenVokal

SE:OSLOIdrett/ballElite-/toppidrettToppfotball

Ten Sing NorwayIllustrasjon og designDigital designLys/lyd/scene

Et år med faglig utvikling og opplevelser for livet RØNNINGENFolkehøgskole

www.ronningen.fhs.no

HAUGA LAND

Vivamus laoreet velit et justo. Proin tortor justo,

HAUGALAND

Pellentesque nec ligula.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis sit amet, semper a, risus.

Sed accumsan odio vitae tellus.

Sed bibendum, tellus blandit

Donec dui mauri s, imperdiet ac, venenatis ato

TEORIKURS

www.haugaland-transportskole.no Kvaløygt.3 • Tlf.52 70 87 90

HAUGA LAND


HAUGALAND






TEORIKURS


Sentrum, 5580 Ølen • Tlf. 52 70 87 90

Kommende Kurs

HAUGA LAND


HAUGALAND






TEORIKURS


Ølen:Lastsikringskurs kl BE/T 17. februar kl. 16.30Lastsikringskurs kl BE/T 10. mars kl. 16.30Trafikalt grunnkurs 14. mars kl. 15.00

Etne:Trafikalt grunnkurs 4. april kl. 15.00

Yrkessjåfør-lærling Siri Helland (18) frå Vikedal har berre hatt sertifi kat i nokre få månader, men hand-terer alt stor lastebil både med og utan hengar.IRENE MÆLAND HARALDSEN

Documents

Yrke utdanning2016