YRKEFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING / 60. ÅRGANG

BESØKER BRYNE

LAGER BUNADER

SIM SALA BIM

#32016

Skole bak

murene

innhold

Faste spalter4 Nytt fra Yrke

17 Forbundskommentaren

18 Lærlingen

22 Fotoreportasjen

32 Mitt drømmeyrke

40 Yrke-profilen

48 Yrke besøker

59 Debatt

67 Bøker om Yrke

Tema6 Undervisning bak låste dører

14 «Fordi jeg vil ha et bedre liv senere»

20

32 48

44

LÆRLINGEN18

6Reportasjer20 Skoleapotek

28 Sim sala BIM

36 To veier til samme mål

38 Kompositt på Kongsberg

42 Formidlingskoordinator gjorde susen

44 Vanskelig å komme inn på yrkesfag

56 Fjøs til 56 millioner

Fagartikler62 Læreplanarbeid for ny «brannfagskole»

65 Globalisering krever nytenking om yrkesetikk

69 Mat og vin

leder

Skole kan gi et verdig livDet var en deilig høstdag da Yrke besøkte Bergen. Sola varmet godt gjennom vindusrutene, og det var fristende å komme seg ut etter endt skoledag. Lærerne pakket sammen sakene sine og gikk ut i det klare høstværet. Det ljomet høy musikk fra vinduene som sto litt på gløtt bak gitteret. Skoledagen var over, men ingen av elevene gikk ut. De var ikke lenger elever, men innsatte i fengselet.

Mange av dem fundamentalt sviktet av skolesystemet, sier en av lærerne Yrke har snakket med i dette nummeret. Han mener det er viktig at innsatte får tilbud om skolegang og en yrkesutdanning som gir mulighet til et verdig liv når straffen er ferdig sonet. En restart, beskriver han og de andre lærerne det som, og ber om mest mulig stabile rammer rundt et soningsløp for at de skal klare å lose elevene fram til eksamen og fagbrev. Flyttinger mellom fengsler og avdelinger vanskeliggjør jobben med å planlegge skolegangen, praksisplasser og læretid. Vi mener hensynet til utdanning i slike saker bør veie tungt.

Det kan være vanskelig å planlegge skole- og læretid for en elev som soner en straff. Men skulking er ikke det store temaet i fengsels-skolen. Kommer ikke eleven på skolen uten gyldig fraværsgrunn, ja så får han eller hun ikke dagpenger.

Slik er det ikke på alle skoler. «Det er ikke sykdom blant elevene som er et problem, men skulking», sier en av lærerne Yrke har snakket med på Bryne. De nye fraværsreglene har skapt debatt både i Skole-Norge og i samfunnet for øvrig. Men allerede melder skoler om at de ikke kan huske at de har hatt et så godt oppmøte. Samtidig påpeker andre at for rigide regler kan dytte de svakeste ut av skole-samfunnet og kanskje gi enda større skoletapere. For alle som er opptatt av yrkesutdanningen er det viktig å følge med på hva slags utslag ny fraværspolitikk får. At godt oppmøte er viktig for utdan-ningen, er det vel ingen uenighet om. Spørsmålet blir om målet fullt ut helliger middelet.

YRKEAnsvarlig redaktør: Wenche Helene Schjønberg Telefon: 24 14 23 49 Mobil: 911 913 15 ws@utdanningsnytt.no www.udf.no/Hovedmeny/Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke 

Abonnement og annonser: Hilde Aalborg Henriette M. Øye Tlf.: 911 99 989 Tlf.: 24 14 23 34 ha@utdanningsnytt.no hmo@utdanningsnytt.no

Abonnement kr 275,- pr år. Gratis for medlemmer av Utdanningsforbundet 

Utgiver: Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 

Layout: Melkeveien Designkontor www.melkeveien.no

Trykk: 07 Aurskog AS Telefon: 63 86 44 00

Opplag: 9 903 ifølge Fagpressens opplagskontroll

ISSN 1504-1905

22 FOTO- REPORTASJE

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 3

nytt fra YRKE VED WENCHE

SCHJØNBERG

Nye fraværsregler gir legene hodebryOSLO De nye fraværsreglene har gitt fastlegene hodebry.

Allmennlegeforeningen vil ha på plass retningslinjer for hvordan fastlegene og skolene skal håndtere «småsyke» elever. Så langt har de registrert press hos fast-legene fordi mange elever går til lege for «småting» som omgangssyke og hodepine, fordi er engstelige for å pas-sere grensen for lovlig fravær i et fag.

Legeforeningen har gjennomført møte med Kunnskapsdepartementet for å se om noe kan gjøres.

– Vi ble møtt med vennlig nikk og kanskje noe større forståelse, men de ønsket ikke å gjøre noen endringer. Det ser ut til at de ønsker å avvente for å se an effekten av reglene, sier leder Kari Sollien i Allmennlegeforeningen til NTB.

Ifølge Aftenposten viser en uformell undersøkelse Allmennlegeforeningen har gjort, at fastlegene nå bruker 10 prosent av arbeidstiden sin på å skrive sykmelding til elever i videregående skole.

Frp vil tillate kjøretimer i skoletidaOSLO Fremskrittspartiets program-komité går inn for at kjøreopplæring skal gi gyldig fravær i videregående skole, et tiltak Sogn og Fjordane fylkeskommune nylig innførte.

Statssekretær Magnus Thue i Kunn-skapsdepartementet har uttalt at kjøre-timer ikke er gyldig fravær og har bedt Sogn og Fjordane endre praksis. Men nå kan departementet bli utfordret også av regjeringspartiet Frp.

– Vi ser at regelverket har skapt ut-fordringer for elever som vil ta lappen, og det vil vi ordne opp i, sier Bård Hoks-rud, stortingsrepresentant og medlem av Frps programkomité.

Hoksrud mener framgangsmåten i Sogn og Fjordane virker fornuftig og er

ikke bekymret for at forslaget vil gjøre at elever går glipp av for mye skole. Han får ifølge Klassekampen støtte fra Senterpartiet og ungdomspartiene FpU og Unge Høyre i at det er rom for end-ringer.

Rektor og elev mot kjøretimer i skoletidaOSLO Verken Elevorganisasjonen eller Utdanningsforbundets sentral-styremedlem Tormod Korpås vil gjøre kjøretimer til lovlig fraværsgrunn for elever i videregående skole.

Til Utdanning sier lederen i Elevorgani-sasjonen, Sylvia Lind, at beskrivelsen i den nye lovparagrafen er god.

–Vi ønsker ingen endring i den, sier hun.

Hun sier at problemene med fraværs- grensa ikke løses ved å gjøre flere unn-tak.

– De løses ved at vi fjerner grensa. Når det gjelder kjøreopplæring spesielt, så er dette noe som bare en del av elev-ene har mulighet til å ta del i. Mange har for eksempel ikke råd til sertifikat. Det blir feil å gjøre et fravær gyldig som bare noen har råd til å benytte seg av, sier Sylvia Lind.

Korpås som er rektor i videregående skole, vil heller ikke gjøre kjøretimer til gyldig fraværsgrunn.

– I skolen har vi ingen tid å miste, sier han.

Kjørelærerne vil arbeide på dagtidGJØVIK Autoriserte Kjørelæreres Landsforbund anslår at skoleelever bruker drøyt tre og en halv skoledag på å ta førerkortet.

Ann Kristin Thomte som leder kjøre-lærernes forening, anslår at en ungdom i snitt bruker 35 timer på å ta førerkortet. Tre firededeler av disse tas innenfor skoletida.

Slik mener Autoriserte Kjørelærere

at det bør fortsette å være, sier hun til Utdanning.

– Vi har en læreplan som krever at elevene skal få en realistisk læresitua-sjon, og at de skal være i stand til å få opplæring, sier hun. Lederen, som selv er kjørelærer på Gjøvik, sier at dersom alle kjøretimer skal legges utenom skoletid, så må de legges til før klokka 7 på morgenen eller etter klokka 15.

– For det første gir ikke det noen realistisk læresituasjon. Dessuten er det ikke gunstig at elevene kommer til oss rett etter en travel skoledag. Til slutt har vi også en arbeidstid vi må ta hensyn til, sier Ann Kristin Thomte.

Foreldre og elever reagerer på varsel-brev om fraværTRONDHEIM Brev som varsler at en elev risikerer å ikke bli vurdert første halvår fordi fraværet overstiger 5 prosent i et fag, bekymrer både elever og foreldre.

Charlottenlund videregående skole i Trondheim har allerede sendt ut et titalls slike brev, melder NRK.

– Dette er kun et varsel som gjør at eleven kan rette opp situasjonen, sier Elisabeth Krogstad, avdelingsleder for design og håndverk. Hun sier at varselet gjør at eleven får sjanse til å gjøre noe med situasjonen, og at oppmøtet på skolen er bedre enn noen gang.

Mangler hybler i KirkenesKIRKENES En håndfull elever måtte starte skoleåret med å bo i gymsalen ved Kirkenes videregående skole, skriver Finnmarken.

Mangelen på hybler til borteboende elever har i flere år vært stor, helt øst i Finnmark.

Til nyttår står det ferdig et hybelhus ved skolen. Men foreløpig er det uav-

4 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

klart om hyblene vil bli utleid til skole-elever eller ikke.

Utbyggeren har nemlig så langt ikke klart å få på plass en avtale med Finn-mark fylkeskommune om subsidiering av hyblene. Rune Ulvang i Toto utvikling nord AS sier at dersom ikke fylkestinget i sitt møte i oktober går inn for subsi-diering, så vil hyblene bli leid ut til markedspris.

Ulvang sier at det har vært et ønske fra skolen at det blir bygd flere hybler.

Regjeringen vil skape jobber i u-landOSLO 500 millioner over fem år vil regjeringen bruke på tilskudd til jobbskaping i utviklingsland.

Pengene skal gå til næringsutvikling og yrkesopplæring.

– Med disse ordningene ønsker vi å bygge relevant yrkesfaglig kompetanse og skape jobber og næringsutvikling for den raskt voksende befolkningen i ver-dens fattige land, sier utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding.

Utenriksdepartementet er klare på at det er viktig med god yrkesopplæring.

– Dette er særlig alvorlig når vi vet at ungdomskullene i mange fattige land vil øke i årene fremover. Styrking av utdan-ning, yrkesopplæring og næringsutvik-ling er derfor hovedprioriteter i regje-ringens utviklingspolitikk, sier Brende.

Pengene skal gå til to program: «Enterprise Development for Jobs», som har som formål å bidra til god be-driftsetablering og jobbskaping, mens «Building Skills for Jobs», skal bidra til utdanning av unge og voksne.

Høyre vil gi økt tilskudd for lærlingerOSLO I Høyres programutkast er et av punktene økt tilskudd for lærlinger. LO er positive, mens NHO holder igjen.

Ifølge Klassekampen legger Torbjørn Røe Isaksen (H) fram et utkast til nytt

partiprogram, hvor partiet vil satse på et fond der bedrifter som tar imot lærling-er vil få økonomisk støtte.

– I det nye programmet har vi to viktige formuleringer. Vi vil ha et forsøk med lærlingfond, i tillegg til at vi vil øke lærlingtilskuddet, sier Isaksen.

Hvert år står mange tusen yrkesfag-elever uten lærlingplass.

– Lærlinger er et kollektivt gode. Selv de mest hardbarkede markedsøkono-mer burde sette pris på det, men i dag har vi denne gratispassasjerproblema-tikken.

Trude Tinnlund, som har ansvar for utdanningspolitikken i LO er positiv til forlaget, men NHO er tilbakeholden.

– Vi har ikke konkludert og vil disku-tere det internt. Dette er ingen ny idé, og det er argumenter både for og imot, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.

Etterlyser yrkesfagsstemmerOSLO I viktige fora der beslutninger tas er det ofte glissent mellom hver person som kommer fra yrkesfagene.

– Personer med yrkesfagsbakgrunn er underrepresentert i de fleste fora der vi snakker om utdanningssektoren, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da representanter for ulike deler av ut-danningssektoren nylig møttes til topp-møte.

Isaksen tok opp mangelen på lære-plasser. Han kom også inn på den kommende stortingsmeldingen om fagskolene.

– Nå skal vi se på mulige overganger fra fagskole til høgskole- og universitets- sektoren. Her har vi ikke konkludert ennå, sa han ifølge Utdanning.

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, ba statsråden lytte til dem som arbeider i undervisningssektoren.

– Politikere har forsøkt å tre mål ned over hodet på dem som arbeider i sektoren. Det har ikke vært en vellykket strategi, sa Handal.

Støre tar selvkritikk om yrkesfagOSLO Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tar selvkritikk for at partiet ikke har gjort nok for yrkesfag.

Han vil ha slutt på at nordmenn snakker ned yrkesfag.

I hans egen hjemby Oslo søkte bare 96 seg til bygg- og anleggsfag i år, skriver VG. Og mens omtrent halvparten av alle søkere på landsplan valgte yrkesfag, var det bare 21,8 prosent av søkerne i hoved-staden som valgte yrkesfag.

– Konsekvensen av denne nedadgå-ende trenden er svært alvorlig. Vi må snu utviklingen og få opp rekruttering-en, sier Støre som vil samarbeide med Fellesforbundet og fagbevegelsen for å få utviklingen til å snu.

Vil ha lærlinger på alle «offentlige» byggeplasserOSLO Dersom det offentlige betaler for større bygge- og anleggsarbeid, ja da skal det også være lærlinger på byggeplassen, mener regjeringen.

– Det offentlige har vært for lite flinke til å bruke sin innkjøpsmakt til å bidra til flere læreplasser. Med innføringen av ny lov og forskrift vil vi sikre at når for eks-empel nye skoler, veier eller togstrek-ninger bygges, så skal jobben gjøres av bedrifter som har lærlinger, sier kunn-skapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forslaget er nå sendt ut på høring, og det gjelder for hele offentlig sektor. Klausulen om lærlinger gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeid.

– Hvert år er det om lag 8000 elever som ønsker en læreplass, som ikke får det, sier Isaksen om hvorfor de vil skjerpe inn at bedriftene tar inn lærling-er dersom de skal få store offentlige oppdrag.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 5

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Undervisning bak låste dører

BERGEN Alt er som på en hvilken som helst videregående

skole. Men samtidig ikke. Når skoledagen er over, sluses

elevene gjennom en sikkerhetskontroll før de låses inne på

boenhetene der cellene er.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG ILLUSTRASJON EGIL NYHUS

Det er et klasserom med en tavle, en lærer, et kateter og flere elever bak hver sin arbeidspult. Akkurat nå un-dervises det i naturfag. Elevene går på forskjellige studieretninger, men natur-fag er et av fellesfagene.

Felles har de også at de soner en dom i Bergen fengsel. Anstalten er ett av landets største fengsler. Tatt i bruk i 1990 og med en total kapasitet på 258 innsatte.

For lærerne som arbeider på Åsane videregående skole, er de imidlertid

først og fremst elever.– Vi ser på oss som en vanlig

videregående skole. Vår opp-læring drives etter samme

opplegg som utenfor murene. Riktignok har vi

noen andre utfordringer. Ikke minst med å skaffe

læreplasser. Men det er viktig for oss at vi først og fremst er skole. Vi er lærere som arbeider på Åsane videregående. Vi er ikke ansatte i Bergen fengsel, sier Yngve Sandven som er leder for feng-selsundervisningen.

FRIMINUTT Gruppa på fem elever skal ha en pause. Igjen minnes vi på at dette ikke er en helt ordinær skole.

Først skal klasserommet låses opp.Så møtes vi av en ny låst dør som

fører inn til en lang gang som brukes som en sluse mellom boenheter og fellesområder. Deretter må enda en dør låses opp før vi er ute i frisk luft. Så befinner vi oss på et stort uteområde gjemt innerst inne i bygningsmassen innenfor ringmuren som omgir Bergen fengsel.

Det er tid for røykepause og litt prat.

7

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

– Skolen er bra, sier en av elevene.Han forteller at han fikk begynne

raskt på utdanning ettersom han be-gynte å sone rett etter sommeren. Sånn sett var han heldig. Hadde han begynt å sone midt i skoleåret ville han ha måttet vente på skolestart, eventuelt bare hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte kurs, eller forsøkt å ha friske opp noen tidligere fag som privatist.

ERFARNE LÆRERE – Jeg var heldig. Målet mitt er å ta høyere utdanning, sier han til Yrke.

– Hva er bra med skolen?– Vi er færre elever i hver klasse.

Det er små klasser, og da er det lettere å lære mer. Dessuten er lærerne bra. De har mye erfaring. Her slipper du å møte en 22-åring som kommer rett fra skolen, sier eleven som vi ikke får bruke navnet på.

Bergen fengsel stiller en del beting-elser for at Yrke får bli med lærerne fra Åsane videregående inn i fengslet. Blant annet får vi ikke bruke navn på noen av de innsatte. Vi får heller ikke ta bilder av noen av fangene forfra, og vaktleder på fengselet må gå gjennom bildene på kameraet for å godkjenne at forutsetningen ikke er brutt før vi slipper ut igjen.

Elevene i naturfaggruppa synes fotogjennomgangen er helt grei. De ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven på bildet fra Bergen fengsel med merk-et x-fange klistret til panna.

PUSTEROM – At vi kan ta utdanning gjør at vi får samme muligheter som de som er ute i samfunnet, sier en av elevene som legger vekt på at målet jo er å komme tilbake til det ordinære samfunnet.

Derfor er elevene i likhet med fengselsledelsen også interessert i å se gjennom bildene, for å sikre seg at de ikke kan kjennes igjen.

Utdanningen er for mange håpet om en vei videre etter fengselet. Det

er også et pusterom som kan føles meningsfylt, i en hverdag med soning.

Det skriver lærerne under på. De opplever at de blir møtt som lærere, ikke som betjenter. Det preger stem-ningen i klasserommene, beskriver Rune Haukedal som er leder for feng-selsundervisningen i Bergen fengsel. Han kom til fengselsundervisningen med bakgrunn som yrkesfaglærer i mediefag på ordinær skole. Han har ikke angret på at han søkte jobb som fengselslærer på Åsane videregående.

– Undervisningen er knyttet til noe positivt. Det er sjelden store konflikter mellom lærer og elev, presiserer han.

Og blir konfliktene store, så er sank-sjonsmulighetene i et fengsel større enn på andre videregående skoler.

– Skjer det noe veldig feil så kan kriminalomsorgen velge å ta eleven ut av undervisningen. Det oppleves som å miste et gode, sier Yngve Sandven som sier at dette er noe de aller fleste av elevene ikke ønsker å oppleve.

LITE SKULKING En konsekvens av at undervisningen skjer inne i fengselet, er også at det er langt mindre skulking enn på vanlig skole. Dersom eleven ikke møter opp, mister han eller hun retten til dagpenger for den aktuelle dagen. Og det svir når det skal kjøpes røyk, snus eller kioskvarer som brus og sjokolade.

For å få rett til dagpenger er det aktivitetsplikt for alle innsatte på alle hverdager mellom klokken 8 og 15. Skoledagen i Bergen fengsel er derfor fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpenge-satsen på 63 kroner og 50 øre per dag.

Men en del fravær er det.– Det går med mye tid for eksempel

til møter med advokater og psykologer og så videre, sier Sandven.

Blant de innsatte vi møter, er ønskene forskjellige knyttet til videre utdanningsløp. En i gruppa ønsker for eksempel å bli anleggsmaskinfører. Da må skolen og fengselet greie å skaffe lærlingplass.

Akkurat det kan være utfordrende, så lenge eleven sitter på lukket soning.

– Det er absolutt ikke mulig å skaffe alle typer lærlingplasser inne i fengselet. Derfor kan det bli ventetid og pause mellom skoletid og læretid. Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å planlegge utdanningen ut fra hvor langt soningsløp den enkelte fangen har. Men det er ikke alltid like lett, sier Rune Haukedal.

FRIERE SONING Han beskriver at ut-danningsløpet i høy grad påvirkes av den enkeltes soningsløp. Undervisning-

8 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

en vi besøker, er inne i avdeling B som er en lukket avdeling med utstrakt bruk av sikkerhetstiltak. Så lenge eleven soner på lukket avdeling er det svært vanskelig eller umulig å få gjennomført læretid i bedrift utenfor fengselet.

Fengselsskolen har også flere elever som følges til utdanning ute.

– Vi har elever på teknisk fagskole, og vi har for eksempel elever som følger fagene fysikk, matte og norsk utenfor fengselet, sier Yngve Sandven.

Mange av disse vil fra tid til annen ha behov for å kunne kommunisere med lærestedet og ha datatilgang. Restrik-

sjoner i bruken gjør det utfordrende å være innsatt og samtidig skulle følge et studieopplegg på utsiden.

I motsetning til elever flest, har nemlig ikke innsatte i norske fengsler fri tilgang til internett, mobiltelefoni og sosiale medier. Dermed blir det en utfordring når det kommer en innsatt som skal gå på frigang eller løslates, og som skal fungere som vanlig elev på en ordinær skole.

DIGITALE ANALFABETER Ulempen er at fangebefolkningen blir digitale analfabeter, skyter Rune Haukedal inn.

– Vi har nett, men det er et begrens-et nett. Det er sensurert, for eksempel er sosiale medier ikke åpne. Og inne-holder en artikkel et ord som er på «forbudslista», ord som kan knyttes til kriminalitet eller virke som triggere, blir artikkelen fjernet. Det nettet våre elever ser i forbindelse med undervis-ningen, er ikke det samme nettet som alle andre har utenfor murene, sier han.

Haukeland mener dette er en utfor-dring over tid.

Blant annet er alle mobiltelefoner forbudt i fengselet. Heller ikke lærerne tar egen mobiltelefon med seg inn på

Yngve Sandven på vei ut fra Bergen fengsel. Skoledagen er akkurat over. Sola skinner, og det er vakkert høstvær. Men ingen er ute.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 9

jobb, men låser telefonene inn i egne skap når de går inn i fengselet, eller lar den ligge i bilen de parkerer utenfor.

– Men er det ikke naturlig at de inn-satte ikke har tilgang på fritt internett og egen mobil? Er ikke det en naturlig del av straffen?

– Jo, det er selvsagt mange grunner til det, men det er samtidig med på å gjøre de innsatte til digitale analfabet-er, svarer Haukedal og Sandven, som mener det også er betenkelig.

– Ikke å beherske nettbruk som Min id og kodebrikke og sosiale koder på sosiale medier, er et problem for en innsatt når han eller hun slippes ut et-ter lang soning. Nesten alt vi gjør, som å bruke nettbank, søke jobber, melde adresseendring etc. gjør vi på nettet, sier Haukedal.

VANSKELIG Å PLANLEGGE En annen utfordring for fengselsskolen er å plan-legge den enkeltes utdanningsløp. Ikke minst fordi det ikke er uvanlig at inn-

satte flyttes fra et fengsel til et annet i løpet av soningen.

– Hva vet dere egentlig om elevene før de blir tatt inn på skolen?

– Vi får vite lengden på straffen, men vet i utgangspunktet ikke hva de soner for. Men det er klart at vi får noen opp-lysninger herfra og derfra, og sånn sett har vi nok sånn noenlunde peiling på hva de soner for. Men detaljkunnskap om dommen har vi altså ikke, svarer Yngve Sandven.

Fengselet har et skjema kalt «Spei-let». Avdelingsleder på skolen får en kopi av dette.

– Der framgår soningslengden. Men soningslengde er så mangt. Det mest vanlige er løslatelse etter at to tredeler av straffen er ferdigsonet. Men noen soner også hele straffen. Dessuten byt-ter innsatte avdelinger eller flyttes til andre fengsler uten at det nødvendigvis har noe med soningslengden å gjøre. Hyppige flyttinger er selvfølgelig en utfordring for oss når vi skal planlegge

opplæringsløp. En høy «turnover» går ut over kontinuiteten og god faglig oppfølging, sier Sandven.

ØNSKET LØP For fengselsundervis- ningen er det absolutt lettest å plan-legge dersom et mest mulig vanlig soningsløp følges. Det vil si at fangen først kan ta skoledelen av undervis-ningen for eksempel i enten fag på TIP eller restaurant- og matfag, mens han eller hun sitter på lukket avdeling. Og at fangen så overføres til mer åpen soning.

– Mer åpen soning åpner for at vi kan sluse eleven videre til Fossane, som er en oppfølging- og rådgivnings-avdeling for alle fengselsavdelinger i Hordaland. Her kan fanger på frigang, eller fanger som er løslatt, få undervis-ning i en del av fellesfagene og i pro-gramfagene, og eleven får også hjelp til å søke videre skoleplass, læreplass eller fast arbeid, sier Sandven som sier at Fossane samarbeider med blant an-

Yngve Sandven og Rune Haukedal i et av klasserommene i Bergen fengsel. To av elevene sitter med ryggen til, de ønsker ikke å gå ut av fengselet med merket x-fange klistret til panna.

10 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

net voksenopplæringen i Hordaland, og også med Bergen Katedralskole.

Men selv om det med fengselsunder-visningens briller er ønsket et løp fra en lukket til en mer åpen soning, er det ikke alltid at et soningsløp foregår på denne måten. Hendelser utenfor skoleverkets kontroll, gjør blant annet at fanger blir flyttet til andre fengsler eller må fortsette på lukket soning, så planleggingen av fengselsundervisning-en er svært krevende.

Rune Haukedal sier at lærerne på Åsane også møter i ansvarsgruppe-møter om den enkelte elev, her møter også NAV, lege, sosialkonsulent og den innsattes kontaktbetjent i fengselet. Måler er å legge til rette for best mulig utdanning bak murene, og for en best mulig løslatelse når dette blir aktuelt, og eventuell fortsatt utdanning i det ordinære samfunnet.

SIKKERHET Anne Marit Bødal er lærer og arbeider som rådgiver i fengselsun-dervisningen. Bødal er også lektor i norsk og engelsk, men arbeider mest administrativt i Bergen fengsel. Blant arbeidsoppgavene hennes er å gå gjen-nom søknadene fra innsatte om skole-gang eller kurs.

I likhet med de øvrige ansatte går hun med sikkerhetsalarm på seg hele dagen. Sikkerhetsalarmen er en trygg-het for lærerne når de underviser. Trykker de på den, skal det ikke gå mange sekundene før klasserommet er fylt av fengselsbetjenter.

– Jeg kom til å utløse alarmen en gang ved en feil. Da kom betjentene ilende til med en eneste gang. De er godt drillet i sikkerhet, sier Bødal som understreker at hun er glad for at hun har sluppet å utløse alarmen på grunn av en reell fare.

Anne Marit Bødal er lærer i fengselet. I likhet med alle de andre

lærerne går hun alltid med alarm, men har aldri måttet bruke den.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 11

Ifølge Sandven og Haukedal er det liten grunn til å oppleve hverdagen som lærer i et fengsel som spesielt farlig. For det første fordi forholdet mellom elev og lærer er et helt annet enn mel-lom fange og betjent. Men også fordi selve undervisningen oppleves som så positiv og meningsfylt av de aller fleste av elevene. Dessuten tas det klare forholdsregler i måten undervis-ningen legges opp på. Det er sjelden at en klasse er på særlig mer enn fire-fem elever, i hvert fall ikke på verkstedet eller i kjøkkenet der det er redskap som kan bli misbrukt som våpen.

– Vi har ikke ubegrenset størrelse på klassene. Snittet på en klasse er nok fire til seks elever, det kan hende vi har opptil ti elever i en klasse, men da undervises det bare i teorifag, sier Haukedal.

VENTELISTER Inne i fengselet har Åsane videregående skole et verksted hvor det undervises i ulike fag i TIP, teknikk og industriell produksjon, RM, restaurant og mat-fag og BA, bygg- og

anleggsteknikk. Skolen har også tilbud om studiespesialisering og andre fag-kombinasjoner.

Elevene varierer aldersmessig fra 18 år og oppover.

– Den eldste eleven vi har hatt var over 70 år, og han gikk et datakurs, sier Yngve Sandven.

Det kan også være en utfordring at flere av fangene mangler formell kom-petanse når de kommer inn til soning, flere har år med vanskelig skolegang bak seg.

– Vi gjør da det vi kan for at eleven får den formelle kompetansen på plass slik at det er mulig å begynne på vide-regående, sier Haukedal.

Alle kan søke utdanning, men opp-taket skjer etter formelle regler som i resten av samfunnet, der ungdoms-retten og voksenretten gjelder.

– Vi har ventelister og har ikke plass til alle, sier Haukedal.

GIVENDE Av de 209 som soner på lukket avdeling i Bergen fengsel, går vel 80 fanger til enhver tid på skole eller på

kurs. Ikke alle som går på kurs i regi av Åsane videregående får formell kompe-tanse, det kan for eksempel være male-kurs, datakurs, kurs i solid edge med mer. Men selv om kursene ikke alltid gir en formell kompetanse, oppleves de likevel som stort sett meningsfylte.

Meningsfylt, mener også Rune Haukedal at det er å arbeide som lærer inne i fengselet.

– At vi gir innsatte en mulighet til å

Rune Haukedal og Yngve Sandven på kjøkkenet der elevene har restaurant- og matfag. Her er det små grupper som har undervisning av gangen, ikke mer enn fire-fem elever.

12 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

restarte, til å ta en utdanning, til å bryte mønsteret. Det ser jeg på som veldig meningsfullt. Fra et samfunnsmessig perspektiv så gir det også en enorm besparelse dersom vi greier å bryte en kriminell løpebane, det er rett og slett en god investering, sier Haukedal.

Han sier også at han møter svært mange som er fundamentalt sviktet av utdanningssystemet.

– Jeg treffer 30-åringer som verken

kan skrive eller lese. Da må det ha gått fundamentalt galt et sted. Hvordan skal et menneske kunne greie å leve i et moderne samfunn uten å kunne lese eller skrive, spør Haukedal.

– Derfor er det så viktig å satse på utdanning, selv om det koster penger, repliserer Yngve Sandven:

– Vi får så mye igjen dersom vi klar-er å stanse en kriminell løpebane.

Omtrent samtidig sluses elevene

gjennom sikkerhetskontrollen tilbake til boenhetene. Det er nesten vårstem-ning ute. Flere gitterbelagte vinduer står på et ørlite gløtt. Høy og tung mu-sikk strømmer ut i ringgården. Det er akkurat slutt på arbeids- og skoledagen, men det er ingen ute.

Det er som en hvilken som helst skole. Men samtidig ikke.

Bergen fengsel ble tatt i bruk i 1990 og er omgitt av en ringmur. Foto: NTB scanpix.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 13

BERGEN Muligheten til et bedre liv. Det er et av de viktigste motivene norske innsatte

oppgir når de forteller hvorfor de har valgt skole og ikke arbeid inne i fengselet.

TEKST OG BILDE

WENCHE SCHJØNBERG

I rapporten «Utdanningsmotivasjon og hinder for utdanning i fengsler» som ble lagt fram rett før sommeren, går det fram at nettopp mulighetene etter løslatelse er et viktig motiv for å ta utdanning. Dessuten opplever flere av de innsatte stor tilfredshet ved å utvide eget kunnskapsnivå.

Bak rapporten står forskere fra forsk- ningsgruppen for kognisjon og læring ved Universitetet i Bergen og Eikeland forskning og undervisning.

OVER HALVPARTEN Samtlige innsatte over 18 år med norsk statsborgerskap er kontaktet i undersøkelsen som ble gjennomført i uke 43 i fjor. På dette tidspunktet satt det 2619 innsatte med norsk statsborgerskap i fengslene. 1475 svarte, altså godt over halvparten.

De innsatte som tok utdanning rangerte muligheten til et bedre liv og glede og tilfredstillelse ved å lære, høyest oppe da de måtte gi 20 utsagn en karakter fra 7 til 1 på skalaen passer helt til passer ikke, ifølge forskerne Terje Manger, Ole Johan Eikeland og Arve Asbjørnsen.

DETTE MOTIVERER Slik rangerte fangene motivasjon for læring:

«Fordi jeg vil ha et bedre liv sen-ere.»(5,6)«Fordi jeg opplever glede og tilfredsstil-lelse når jeg lærer meg nye ting.»(5,6)«Fordi jeg tror at utdanningen vil bedre arbeidskompetansen min.»(5,5)«For gleden jeg opplever ved å utvide kunnskapen min i et fag jeg liker.»(5,5)«Fordi utdanningen gir meg mulighet til å fortsette og lære mange ting som interesserer meg.» (5,4)«Fordi jeg tror at utdanningen vil for-

«Fordi jeg vil ha et bedre liv senere»

14 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

berede meg på den yrkesveien jeg har valgt.» (5,4)«Fordi jeg ønsker å vise meg selv at jeg kan lykkes i utdanningen min.» (5,0) «For gleden jeg opplever ved å opp-dage nye ting jeg aldri har visst om før.»(4,9)«For å vise meg selv at jeg er i stand til å fullføre en utdanning.»(4,9)«Fordi det endelig vil gi meg mulig-heten til å komme inn på arbeidsmark-edet på et felt jeg liker.» (4,6)«For å få bedre lønn senere.» (4,6)«Fordi det vil hjelpe meg til å ta et bedre valg når det gjelder yrkesvei.»(4,5)«Fordi jeg trenger dokumentasjon på utdanning for å få en godt betalt jobb senere.»(4,4)«For å få en mer prestisjefylt jobb sen-ere.» (4,2)«Fordi det å lykkes i utdanning får meg til å kjenne meg viktig.» (4,0)«For å vise meg selv at jeg er en intel-ligent person.» (3,7)«En gang hadde jeg gode grunner for å ta utdanning, men nå er jeg i tvil om jeg skal fortsette.» (1,9)«Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg kjenner virkelig at jeg kaster bort tiden på ut-danning.» (1,4)«Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar ut-danning, og ærlig talt bryr jeg meg ikke det minste.»(1,4)«Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke hva jeg gjør på skolen.» (1,3)

BÅDE INDRE OG YTRE I rapporten skriver Manger, Eikeland og Asbjørn-sen at innsatte som tar utdanning skårer høyt både på såkalte indre og på ytre og regulerte motivasjonsfaktorer.

«De har høy indre motivasjon for det de holder på med og høy ytre motivasjon knyttet til det å øke kompetansen sin med tanke på å få seg arbeid og et annet liv», heter det i rapporten.

Ifølge funnene har kvinner og menn lik motivasjon for å ta utdanning i fengsel. Og de yngste er mer opptatt av

hva slags muligheter en utdanning gir dem etter endt soning, mens de eldste oppgir større glede ved å ta utdanning i seg selv.

Tidligere skole betyr også noe. De med lavest utdanning skårer lavest på indre motivasjon for utdanning, mens de med høyere utdanning skårer høy-ere på indre glede.

Når det kommer til videregående opplæring er det absolutt flest som oppgir såkalte ytre motivasjonsfakto-rer, som mulighet til et bedre liv og forbedrede yrkesutsikter, enn indre faktorer som glede, mens det er motsatt for de som tar kortere kurs.

HINDRER UTDANNING Undersøkelsen ser også på hvorfor innsatte velger bort utdanning i fengsler.

De seks grunnene som ble oppgitt hyppigst:• Mangelfull tilgang på programvare

/ internett.• At de heller ville jobbe.• At straffen er ferdig sonet før det er

mulig å fullføre en utdanning.• At tilbudet de selv er interessert i

ikke fins.• At de ikke har fått nok informasjon

om utdanningstilbudet.• At det er vanskelig å konsentrere seg

i fengslet.

37,9 prosent oppga mangelfull tilgang på programvare / internett som den viktigste forklaringen. Bare 12,8 pro-sent svarte at påstanden «Jeg har store vanskeligheter med regning eller mate-matikk», passet best på hvorfor de ikke valgte skole eller kurs. 23,5 prosent sa at eksisterende tilbud ikke interesserte.

STRUKTUR Rapporten konkluderer med at for å holde på motivasjonen er det er viktig at det lages strukturerte opplegg for utdanning og arbeid som både omfatter soningstiden og tiden etter.

– Oppfølgingen kan best skje gjen-nom forpliktende tverretatlig samarbeid der kriminalomsorgen og opplæringen i kriminalomsorgen må samarbeide med NAV og utdanningssystemet utenfor fengslet, skriver forskerne.

De mener også at det er viktig at innsatte får uttelling for den uformelle kunnskapen de har fått med seg gjen-nom livet gjennom realkompetanse-vurderinger. Og at innsatte som tar utdanning brukes som rollemodeller for andre som soner.

IKT De tre forskerne konkluderer også med at tilgangen på ikt og programvare i norske fengsler må bedres.

– Resultatet fra undersøkelsen tilsier at dette arbeidet må føres videre og in-tensiveres, skriver Manger, Eikeland og Asbjørnsen.

Importerer skole OSLO Norske fengsler er organisert etter en såkalt importmodell. Det inne-bærer at tjenester som helse og utdanning leveres utenfra, opplyser senior-rådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Atle Syversen til Yrke.

Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvaret for opplæringen, mens Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddene til fengselsundervisningen og koordinerer samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen, opplyser utdanningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 15

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Følg fagbladet Yrkepå Facebook

- Nyheter om yrkesopplæring, aktuelle og utdypende intervjuer, reportasjer og artikler fra bedrifter, skoler og

andre opplæringsinstitusjoner.

Følg oss her; facebook.com/yrke

Følg fagbladet

YRKE på Facebook

Nyheter om yrkesopplæring, aktuelle og utdypende intervjuer, reportasjer og artikler fra bedrifter, skole og andre

opplæringsinstitusjoner.

Følg oss her:

16 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

ForbundskommentarenAV TERJE SKYVULSTAD

Nestleder i Utdanningsforbundet

NY YRKESFAGSTRUKTUR – KJENTE PROBLEMSTILLINGERTilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen er satt under debatt. Utgangspunktet er stortingsmelding 20 (2012-13) På rett vei. Kunnskapsdepartementet satte i vår ned fem utvalg som representerte ulike næringsområder som fikk i oppdrag å utrede strukturen i opplæringen innenfor disse områdene. I tillegg har de ni nasjonale faglige rådene levert utviklings-redegjørelser som dekker omtrent de samme problemstil-lingene. Etter at SRY har vurdert saken samlet i midten av september, vil forslag til ny struktur bli sendt på høring.

Forslagene til endringer som har kommet fram til nå, dekker mange kjente problemstillinger og dilemma knyttet til yrkesfagutdanningen. Det gjelder særlig graden av spesial-isering sett i forhold til økonomisk rasjonalitet og behovet for breddekompetanse. Videre handler det om i hvilken grad arbeidslivet etterspør og tilsetter søkere med fagarbeider-kompetanse i de ulike fagbrevsområdene. Lengden av den totale opplæringstiden er også en viktig problemstilling. Og dermed er også forholdet mellom fagarbeidernivået og fagskole-/høyere utdanningsnivået et tema. Spørsmålet om modulbasert opplæring for å tiltrekke seg voksne til yrkes-fagopplæringen er heller ikke noen ny problemstilling.

Men til tross for at både næringsutvalgene og de nasjonale faglige rådene har sett på en mengde ulike problemstillinger, mangler det analyser av viktige elementer i helheten. Det kanskje viktigste av disse er fellesfagene.

Flere av forslagene fra næringsutvalgene og de nasjonale faglige rådene tar utgangspunkt i arbeidsgivernes interesser og synspunkter. Forslagene om tidligere og mer omfattende spesialisering er et viktig eksempel. Arbeidsgiverne er in-teressert i at nyutdannede fagarbeidere kan settes i selv-stendig arbeid og yte på topp fra dag én. Det er selvfølgelig økonomisk rasjonelt sett i et slikt perspektiv. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om det er i den nye fagarbeiderens

interesse å få en smalere og mer spesialisert utdanning, på bekostning av et bredere kompetansegrunnlag som gjør det enklere å bygge en framtidig karriere på evnen til omstilling og læring på arbeidsplassen. Dessuten har vi erfaring for at en tidligere spesialisert tilbudsstruktur på Vg2-nivå ikke blir tatt i bruk av fylkeskommunene av økonomiske grunner. Det framstår i alle fall som litt naivt å tro at bare fordi man lager en mer spesialisert tilbudsstruktur på papiret, så vil dette føre til et mer spesialisert tilbud til søkerne.

Det er enkelt å slutte seg til forslag som har til hensikt å gjøre opplæringen aktuell og relevant ved at deler av denne blir gjennomført i arbeidslivet. Samtidig er det viktig å tenke gjennom at opplæringen bør kunne organiseres såpass flek-sibelt at den kan tilpasses den opplæringskapasiteten og den vilje til å bidra til opplæring som faktisk finnes i arbeidslivet i ulike bransjer og i ulike deler av landet. Det framstår ikke som spesielt dynamisk eller næringsutviklende å bare tilby opplæring i lærefag dersom det eksisterende næringslivet i en region kan tilby nok læreplasser. Og da virker det heller ikke som man har stor tro på mobilitet i arbeidsstyrken.

Det kanskje mest kontroversielle forslaget som er fram-lagt, er integrering av såkalte kjedeskoler i handelsnæringen, som Kiwi- og Rema-skolen, inn i fag- og yrkesopplæringen. Fram til nå har det ikke på noe tidspunkt vært umulig for denne næringen å bidra med utplassering og læreplasser innenfor det formelle opplæringssystemet. Vi er derfor spent på om den nye interessen for å bidra nå betyr noe mer enn et forsøk fra arbeidsgiverne på å få enda større innflytelse på innholdet i en offentlig godkjent utdanning.

Selv om mange av problemstillingene som nå reises er kjente, er de like viktige og aktuelle som før. Og de fortjener å bli diskutert fordomsfritt med utgangspunkt i nye omgivelser.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 17

MOSS Hun er inspirert av sin bestemor som i mange år sydde bunader.

Nå vil Marie Terese Storteig (24) gjøre sitt for å sikre norsk kulturarv

for fremtidige slekter.

TEKST OG BILDE TERJE HANSTEEN

I perioder er det svært hektisk hos Hus-fliden i Moss, som rett før mange kon-firmasjonshelger, eller 17. mai. Lærling Marie fra Bodø innrømmer at det er hektisk, men samtidig veldig gøy. 13 bu-nader skal hun alene montere. For Marie handler bunader om en viktig kulturarv.

Det var ikke gitt at jenta fra Bodø skulle gi seg i kast med et toårig læreløp som bunadtilvirker. Men til høsten har hun etter all sannsynlighet fullført løpet og avlagt den nødvendige svenneprøven. Det hele startet nordpå, med først et år på design og håndverk, deretter et år med barne – og ungdoms-arbeiderfag, før Marie tok påbygning til generell studiekompetanse. Så satte hun kursen sørover. Men ikke til Moss.

EGENVURDERING SENTRALT – Jeg gikk to år ved moteskolen Esmod, hvor jeg fikk fagbrev i modelisme og design. Jeg hadde ikke råd til et tredje år ved skolen, så da tenkte jeg; hva gjør jeg nå? Jeg hadde i alle år vært inspi-rert av min bestemor som i mange år sydde bunader. Dessuten likte jeg også veldig godt å drive med søm, og min mor er fra Moss, så da endte det med at

jeg tok en telefon hit til Husfliden Moss og spurte om å få en lærlingplass. Siden jeg har gått ved Esmod, får jeg fratrekk i læretiden med ett år. Men jeg må like-vel ta en privatisteksamen nå i vår, for å innfri kravene til utdanningen, forteller Marie som ikke er alene som lærling ved Husfliden Moss. Stine Formoe Olsen fra Fredrikstad startet der i fjor høst.

– Samsvarer det du lærer her med det du lærte på videregående?

– Hadde jeg tatt design og håndverk Vg2, hadde det nok blitt mer samsvar. Det jeg gjør her er ganske forskjellig fra det jeg lærte første året på design og håndverk, men samtidig vil jeg jo påstå at noe av det jeg lærte er nyttig. For eksempel dokumentering. Det vil si å dokumentere eget arbeid fra idé til ferdig produkt og fortløpende vurdere min egen læringsprosess. Pluss at jeg har halvårssamtaler. Det var nyttig å lære vurdering veldig tidlig, fordi det forventes av oss som lærlinger.

LANG LISTE MED KRAV Marie skal oppnå en hel rekke delmål underveis i sin læreperiode. Det handler både om produksjon og tradisjon, samt kul-

turhistorie og kundebehandling. Det dreier seg om å lage arbeidsomtaler, produsere ulike bunadstyper, bruke ulike sømteknikker, utføre reparasjo-ner og omsøm, beherske ulike broderi-teknikker, gjøre greie for bunadtyper og historien bak, kunne stilhistorie, kunne utføre nødvendig vedlikehold av utstyr og regne ut pris på produkter og tjenester. Blant annet. Lærekurven har vært bratt, innrømmer hun.

– Hvilke egenskaper vil du si er viktige for den som skal bli bunadtilvirker?

– Tålmodighet, ler Marie og forteller at det er en lang prosess å lage en bunad.

– Man må være nøye, kritisk til eget arbeid, klare å samarbeide med andre, ha formfølelse, kunne snakke med kunder og være løsningsorientert. Det er dessuten strenge regler for hvordan man lager en bunad. Selv er jeg også veldig opptatt av kulturarv, folkeskik-ker, drakthistorie og generelt opptatt av mote. Og jeg er opptatt av gjenbruk og å lage noe som varer, og da kom jeg ikke på noe annet enn bunad.

VIL VIDEREFØRE EN ARV Marie un-derstreker at alle bunader har en his-

lærlingen Marie Terese Storteig

Vil ta vare på kulturarven

18 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

torie, alle har en verdi og alle er fine på sin måte. Tidligere likte hun for eksem-pel ikke østfoldbunaden, men nå har hun lyst til å lage sin egen. Fra før av har hun en blå nordlandsbunad.

– Ting dør lett ut, og det er vårt an-svar å videreføre arven. Bunad har en større betydning enn at man skal se bra ut på 17. mai. Nå brukes bunad også i begravelser, konfirmasjon og i bryllup. Bunad burde være det fineste man har.

– Hva vil du si er mest utfordrende med det du holder på med som bunad-tilvirkerlærling?

– Brodering og montering av lin-skjorter. Jeg brukte nylig tre uker på én linskjorte, de som er drevne bruker bare én uke. Man må også venne seg til en stillesittende jobb og være bevisst på å stå og å gå. Det kan lett bli slitasjeska-der, for det er et statisk arbeid.

– Og hva liker du best?– Det å kunne sy hele dagen. Det

funker ikke å sitte foran en pc hele dagen. For meg er det håndverk som gjelder! sier Marie med overbevisning.

Marie er godt fornøyd med Hus-fliden Moss som lærlingbedrift. Miljøet er veldig godt, og man kommer som man er, sier hun. Og drømmejobben når hun endelig står med svennebrevet i hånda til jul eller på nyåret en gang?

– Faktisk har jeg allerede fått tilbud om jobb her, og jeg kommer til å slå til. Jeg kan også tenke meg å bli yrkesfag-lærer. Det betyr i så fall tre år på deltid. Eller kanskje så bare fortsetter jeg å jobbe her, og gjerne med ansvar for en lærling.

FOR DÅRLIG OPPLÆRING PÅ SKOLEN

– Å ta inn lærlinger er en viktig jobb, sier bunadtilvirker Line Hammersborg, som er ansvarlig for Maries opplæring. Selv tok hun svenneprøven i fjor, etter

å ha jobbet ved Husfliden Moss i seks år. Fra tidligere har hun svennebrev i kjole og drakt. – Marie er vår første lærling. Skal vi fortsette å produsere bunader i Norge, må vi bare lære opp nye. De gamle damene dør ut. Vi har mye å gjøre her, så det er krevende å ha

ansvaret for en lærling, men alle ansatte involveres i opplæringen og oppfølgin-gen. På skolen blir det altfor generell og dårlig opplæring etter min mening, og det betyr igjen at hver lærlingbedrift må bruke mer tid på hver lærling.

lærlingen

Det koster å skaffe seg en bunad. En herrebunad koster gjerne rundt 60 000 kroner på grunn av alle sølvknappene og den forseggjorte vesten, mens kvinnebunader ligger på rundt 40 000. I snitt tar det fem–seks måneder å gjøre en bunad klar. Alt flere menn ønsker seg bunad, forteller bunadtilvirkerlærling Marie Terese Storteig fra Bodø, lærling ved Husfliden Moss.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 19

TRONDHEIM Litt trangt er det. Men likevel som rene himmelen. Kommende

apotekteknikere og lærere fryder seg over nytt skoleapotek på Thora Storm.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG

– Før hadde vi den praktiske undervis-ningen i apotekteknikerfaget i et van-lig klasserom. Reolene var eldgamle. Det var tungrodd, og rommet lignet absolutt ikke på apotekene som elev-ene møter i praksis eller når de er fer-dig utlærte her, sier farmasøyt og lærer Grethe With til Yrke.

Med nytt apotek på plass i nye lo-kaler på Thora Storm videregående i sentrum av Trondheim, er hverdagen blitt enklere, men ikke minst mer virk-elighetsnær for elever og lærere.

LEGEMIDDELKARUSELL – Vi fikk være med på å utforme mye av innred-ningen. Vi har fått karusell til medisin-ene og midtreol, akkurat slik det skal være på et apotek, sier Grete Bauck

Bårdstu som er faglærer på helse- og oppvekstfag.– Hvorfor mener dere det er viktig å bruke penger på et skoleapotek? Kan ikke det samme læres i et klasserom?– Fordi mye av opplæringen her skjer helt ned på et praktisk nivå. Elevene må trenes til å ta ansvar ute i apotekene i den virkelige verden. Det å være apotek-tekniker er et ansvarsfullt arbeid, sier Grethe With, og utdyper:

– Når vi trener apotek på skolen er det viktig at lokalene minner om den virkeligheten de møter. De skal kunne arbeide etter et planogram, det vil si sette opp reoler med apotekvarer. De skal kjenne til de ulike medisinene og produktene i selvvalget, de skal kunne ta ansvar for å gi kundene riktige råd – for

eksempel hvis en kunde kjøper et prepa-rat som ibux som ikke er reseptpliktig, så skal apotekteknikeren kjenne til hva kunden bør være forsiktig med. For eks-empel bør astmatikere være varsomme med ibux fordi ibuprofen kan forverre astma og også føre til astmaanfall.

FARMASLØYTENES ANSVAR Grethe With er klokkeklar på at utlevering av reseptpliktige medisiner er farma- søytenes ansvar. En apotektekniker kan ta imot kunden og gjøre i stand resept-medisinen, men det er farmasøyten som skal kontrollere ekspedisjonen.

Men svært mange produkter er ikke reseptbelagte og selges i dag i apotek-enes selvvalg. For apotekene er det viktig at elevene som kommer i praksis, eller som søker arbeid etter at de har fått autorisasjon som apotekteknikere, har godt kjennskap både til produktut-valget og det etiske ansvaret som følger med å selge medisiner.

– Selv om en apotektekniker arbei-der under ledelse av en farmasøyt, er det viktig at de har god kunnskap om faget. Elevene skal kjenne til forskrift for utlevering og rekvirering av lege-midler, sier With.

– Hvordan trener dere på kundekontakt?– Det gjør vi for eksempel ved at eleven

Lagde skoleapoteket selv

Å kjenne til ulike medisiner er en viktig del av opplæringen på apotektekniker. Fra venstre Emilie Bergmann, Oda Korsgaten og faglærer Grete Bauck Bårdstu.

NYHETSREPORTASJE

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

får møte et tenkt tilfelle i skoleapoteket vårt. For eksempel kan det være en el-dre mann som kommer og sier han har vondt et sted eller har et sår eller lig-nende. For apotekteknikeren er det all-sidige arbeidet i selvvalget en viktig del av utdanningen. Det å ha god kunnskap om alle varene i apoteket samt kunn-skap om service, salg og etikk, er en for-utsetning for å kunne bli en profesjonell og forsvarlig yrkesutøver, sier hun.

AUTORISERTE De fleste apotekteknik-erne arbeider i private eller offentlige apotek, men de kan også arbeide i lege-middelindustrien.

For å få autorisasjon må eleven ha bestått alle fag. Skolen samarbeider med Helsedirektoratet som er autorisasjons-myndighet, og melder inn elevene som har bestått og oppfyller kravene til auto-risasjon. Gebyret er i år på 1.665 kroner.

– Kan det være vanskelig å gå god for en elev og anbefale autorisasjon?– Nei, når eleven har bestått og vi har

fulgt henne eller ham gjennom hele løpet, kjenner vi eleven. Vi har godt motiverte elever og flere har også ek-strajobb på apotek ved siden av skolen, sier Grete Bauck Bårdstu.

FREDAGER Elevene på Thora Storm har praksis hver fredag hele året, og dessuten tre hele uker hver høst og to hele uker hver vår.

Apotekteknikerfaget er populært. I år var det 20 søkere til 15 plasser, og fem står på venteliste.

Foruten å lære om legemidler, lærer også elevene mye om hygiene. Dessuten skal de ha forsøkt å produsere en del kremer, salver og lipgloss, det er en del av utdanningen. I apotekerbransjen blir ingen noensinne helt utlært i, det kom-mer stadig til noe nytt, sier de to lærerne.

POLICY – Det kommer stadig nye ting i selvvalget, mange produkter. Det er også viktig at elevene lærer seg salg, kjenner kjedenes policy på det, sier Grethe With.

Etter fullført Vg3 og etter å ha fått autorisasjon som apotektekniker, kan elevene ta påbygg og ta utdanning for eksempel som farmasøyt, sykepleier, ernæringsfysiolog med mer. De må da ta studiekompetanse med realfag-ene matte og kjemi, sier Grete Bauck Bårdstu.

Reseptarfarmasøyt er et treårig høyskolestudium med bachelorgrad. Etter det går det an å ta master og videreutdanne seg til provisorfarma-søyt. Eller eventuelt gå et rent femårig masterstudium til provisorfarmasøyt.

GUTTER – Apotektekniker er i seg selv en utdanning, men det kan også være lurt å ha utdanningen i bunn dersom man skal begynne på et annet helse- og sosialfaglig høyskolestudium senere, sier Grethe With.

Avgangsklassen på Thora Storm våren 2016 besto av bare jenter.

– Vi oppfordrer flere gutter til å søke, vi trenger mannlige apotek-teknikere, sier Bauck Bårdstu.

Grethe With, farmasøyt og yrkesfaglærer, med eksamensoppgaven som elevene på apotekteknikk måtte bestå for å bli autoriserte apotekteknikere.

De kommende apotekteknikerne trener mye på praktisk arbeid. Her er lærer Grethe With i gang med å trene på reelle situasjoner sammen med elevene Emilie Bergmann og Oda Korsgaten.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 21

NYHETSREPORTASJE

RØROS Han tar tak i feierkosten, mens han står på toppen av taket til

et høyt hus midt i Røros sentrum. — Feieryrket er topp, synes feierlærling

Alf Mikkel Osflaten (26).

TEKST OG BILDER HARALD VINGELSGAARD

Alf Mikkel står tett inntil pipa og dytter kosten langt ned, så langt den kommer. En, to, tre og fire ganger. Slik fjerner han sot som ligger på innsiden av pipa i huset. Sot er brannfarlig. Og det er

for å unngå brann at pipene blir feiet.Vel ferdig med å feie pipa, etter

noen minutter, ruller han feierkosten inn igjen. Kosten henger på ei metall-hempe som sitter fast i feierbeltet. Før

i tiden brukte feieren en mer vanlig kost. Nå er kosten laget av fjærblader i vifteform som er festet i enden av en lang stålstreng.

Alf Mikkel arbeider konsentrert på

Feieren kommer

22 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

FOTOREPORTASJE

toppen av taket. Da jobben er gjort, går han ned fra taket med rolige steg.

Han stortrives som feierlærling, føler det er et fritt og fint yrke.

Solen skinner over Røros sentrum. En bris med ren og klar fjelluft kommer inn fra sør, mens noen fugler kvitrer oppe i et tre.

Nede på plenen står feier Rasmus Bromstad Holten og venter på Alf Mikkel. Rasmus er feier og opplærings-ansvarlig i Røros brann- og redningstje-

neste hvor de arbeider. Feierne møter huseieren.

– Hei! Huseier og gullsmed Morten Skjervagen smiler når han ser feierne. Han er svært glad for at de kommer og feier pipa i huset hans. Ren pipe gir svært små sjanser for pipebrann.

– Bli med inn, sier Skjervagen. Først viser han vei til kjøkkenet i huset sitt, et gammelt hus fra 1906. Inne i en krok i kjøkkenet er det en peis. Nyttig i gamle dager, men nå brukes ikke peisen len-

ger. Pipa er stengt av, og asken samles i en stålboks som er festet inni pipa.

Da huseieren selv, for noen år siden, skulle fjerne sot fra denne stålboksen, gikk det galt, fordi pipa var overfylt av sot. Skjervagen løsnet stålboksen, og da føyk sotet som en stor mørk sky mot mannen, og ikke bare over mannen, men også over kona hans som satt ved kjøkkenbordet. Et nedsotet ektepar. Hele kjøkkenet ble sotlagt. Moro nå. Forferdelig da.

2

3

4

Feieren kommer. Alf Mikkel Osflaten og Rasmus Bromstad Holten på vei nedover Sleggveien på Røros.

2 Alf Mikkel Osflaten klatrer bortover taket på huset, mens Rasmus Bromstad Holten følger med. Landemerket Røros kirke i bakgrunnen.

3 Alf Mikkel Osflaten går opp på taket, mens Rasmus Bromstad Holten holder stigen.

4 Alf Mikkel Osflaten feier pipa på huset i Flanderborg gata på Røros.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 23

FOTOREPORTASJE

Før i tiden kom feieren hvert andre år til huset hans. Men nå kommer feieren en gang i året. Det hjelper. Fei-eren fjerner all sot og tar med soten til deponiet ved brannstasjonen.

Vi går ut i gata, Flanderborg, en be-rømt gate i Røros i Sør-Trøndelag. Her har det vært filminnspillinger til barne-TV, og her går tusenvis av turister forbi hvert år, slik de gjør rundt omkring i bergstaden Røros.

NESTE HUS Feierne går noen skritt oppover en bakke og kommer til et kjempestort, staselig tre etasjes hus som ruver i høyden.

– Hvordan skal feierne komme opp til pipa på dette høye huset? Skal de bruke lift? Sette opp stillas? Nei. Hus-eieren har satt opp stige som de kan klatre på fra plenen og opp til det lille taket over inngangsdøra. Feierne går opp til det lille taket. Rasmus trekker med seg stigen og setter den fast på det

minste taket, slik at Alf Mikkel kom-mer opp på det store taket som er svært bratt. Men det er ikke noe problem. På taket klatrer Alf Mikkel på en stige som sitter festet på selve taket. Og når han kommer på toppen, er han framme ved pipa. Samme prosedyre. Fire ganger ned i pipa med kosten, så langt ned som mulig. Når jobben er gjort, stiger han lett ned fra det bratte taket.

Alf Mikkel og Rasmus går ut på gata igjen og ser på de to pipene som er feiet. Pipebrann, eller sotbrann som det egentlig heter, kan oppstå i pipa. Ved sotbrann, begynner det å brenne i soten som har festet seg på innsiden av pipa. Og pipa kan bli så varm, at den sprekker, og brannen kan spre seg til hele huset. Nå, når feierne har rengjort disse pipene, blir det mye mindre fare for slik brann i begge husene.

Feierne går videre til Sleggveien nedenfor de store slagghaugene med stein på stein på stein fra tiden med

5

6

7

8

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

FOTOREPORTASJE

gruvedrift på Røros. Langs begge si-der av veien står flere hundre år gamle hus tett i tett, vegg i vegg, enten de er bygget med tømmer eller som vanlige trehus. Alf Mikkel går opp på taket til et av de gamle husene for å vise fram en veldig gammel pipe som er laget av vanlige steiner. Og på toppen av pipa ligger et steinlokk. Her har han fan-tastisk utsikt over den spesielle byen, gruvebyen, turistbyen, fjellbyen.

Røros er historisk interessant, så interessant at bergstaden er blitt et verdensarvsted. Feierne er med andre ord med på å ta vare på en verdensarv, ved at de driver forebyggende arbeid mot brann.

Alf Mikkel går ned igjen fra torv-taket og det spesielle huset hvor han ikke skal feie i dag. De to har gjort dagens jobb.

Røros brann- og redningstjeneste har gitt Alf Mikkel lærlingplass fordi de har behov for en ny feier.

– Alf Mikkel lærer raskt, han er veldig ivrig, og at det er lett å se at han trives i jobben, sier opplæringsansvar-lige Rasmus som selv var lærling for noen år siden i Røros brann- og red-ningstjeneste.

– Her er det veldig trivelige folk å jobbe sammen med, det har alt å si. Jeg har funnet mitt yrke, sier Alf Mikkel.

Han fikk ideen om å bli feier da han var frivillig brannmann for noen år siden.

– Det er bedre å unngå brann enn å slukke brann, sier Alf Mikkel.

De to setter seg inn i feierbilen og reiser tilbake til brannstasjonen hvor de holder til utenfor Røros sentrum. Alf Mikkel ser allerede fram til neste dag på jobben som lærling i feieryrket. Opp på nye tak. Feie nye piper. For å unngå brann.

De som får besøk av feieren får en lapp på forhånd, hvor det står dato og tid, og at: «Feieren kommer».

9

5 Mange av husene er flere hundre år gamle, med steinpipe på Røros. Alf Mikkel Osflaten står på taket av et hus i Sleggveien.

6 Alf Mikkel Osflaten klatrer oppover taket for å komme fram til pipa.

7 Konsentrasjon. Alf Mikkel Osflaten feier pipa på det andre huset for dagen.

8 Feierbeltet med ei spenne fylt av symboler: Tauet, skorsteinen, stigen og kosten.

9 Alf Mikkel Osflaten har funnet sitt yrke, feieryrket. – Det er bedre å unngå brann enn å slukke brann. Feierne bruker maske for å unngå å puste inn farlig gasser og partikler som kan være skadelige for helsa.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 25

FOTOREPORTASJE

Fatima Ali og Abbas Sultani rett før de skal demonstrere for Yrke hvordan sjokoladepudding lages industrielt.

26 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

REPORTASJE

FREDRIKSTAD — Restaurant- og matfag på Glemmen har et veldig godt

samarbeid med industrien, sier utdanningsleder Ann Kristin Olsen.

Alle elever som vil ha læreplass, får det, sier hun til Yrke.

TEKST OG BILDER PETTER OPPERUD

– Både Mills, Nortura, Orkla (tidligere Stabburet) Brynhild og Lantmannen har sterkt behov for lærlinger i fagene industriell matproduksjon, produk-sjonstekniker eller kjemi/prosess. Nor-tura alene skal nå ta inn 50 lærlinger, sier Olsen.

STOR SØKNING — TRENGER FLERE

Vi har 90 elever på RM her på Glem-men videregående, forteller Olsen. 60 elever på Vg1. På Vg2 har vi to klasser kokk-servitør og en klasse på matfag. Det er disse siste elevene næringslivet er veldig interesserte i.

Hun sier at elevene er ute i bedrift i prosjekt til fordypning både på Vg1 (en dag i uka) og Vg2 (periodisert), men de er også mye i bedriftene i den ordinære programfagundervisningen.

Vi er med i et nettverk som heter Matfagnett Østfold. Poenget er å øke samarbeidet mellom skole og nær-ingslivet, samt å styrke kvalitet og relevans i undervisningen. I nettverket deltar også Mysen videregående som

tilbyr Vg2 matfag sammen med de nevnte bedrift-ene og NHO. Tidligere hadde vi fordypning også i fisk her på skolen, men det var få elever som

ønsket å gå den veien. De elevene som ønsker det,

formidler vi ut til sjømathandlerfaget, sier utdanningslederen.

TEKNISK UTSTYR I dag skal vi lage sjo-koladepudding, sier faglærer Mariann Strande.

Da trenger vi melk, fløte, melis, sjokolade og gelatin.

Fatima Ali og Abbas Sultani skal demonstrere industriell sjokoladepud-dingproduksjon for Yrke. De må først programmere maskineriet og deretter tømme råvarene i den store miksbehol-deren.

For å gjøre undervisningen på mat-fag så realistisk som mulig, bruker vi mye teknisk utstyr, forklarer Strande. Nå i høst fikk vi et mikroprosess-anlegg fra Mills, som vi kan koble sammen med «altmuligmaskinen» som vi kal-ler VIMS. Da får vi noe som likner en produksjonslinje. Men vi bruker ikke den i dag, for vi har oppi sjokoladebiter og vi må kun bruke flytende råvarer i mikroprosessanlegget/doseringsanleg-get. Vi kunne tilført melk og fløte til sjokoladepuddingen, men pumpen er dårlig egnet til å pumpe fløten som ville blitt krem før den når Vimsen. Det er mye å ta hensyn til!

VIMS kan både blande, kutte, koke og kjøle. Til oppvarming bruker den damp, noe vi må ta hensyn til i resep-tene, for dampen blir jo til vann.

– Jeg har jobbet mange år i matin-dustrien og har fagbrev i Industriell matproduksjon, men jeg har også en bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Jeg

synes det er veldig synd at dette yrket ikke har høyere status. Mange foreldre synes ikke det er så bra at barna deres tar utdanning som «fabrikkarbeider». Men dette er et fint yrke der industribe-driftene nå tar inn flere lærlinger, som jo kan føre til ansettelse etter endt lære-tid og fagprøve. Det fysiske arbeidsmil-jøet er også bedre nå enn før fordi man har fått mye moderne teknisk utstyr og maskiner som gjør at man i mye større grad overvåker automatiserte proses-ser, sier Strande.

Både Fatima og Abbas søker seg læreplass i Industriell Matproduksjon. Fatima hadde ikke hørt om faget før hun kom til Vg1 RM på Glemmen, men nå vil hun søke læreplass på Brynhild. Abbas vil helst til Mills, men kan even-tuelt også tenke seg å bli kjøttskjærer. Da blir det læreplass på Gilde/Nortura.

Mills og VIMS på Glemmen

Fatima Ali, Mariann Strande og Abbas Sultani er i gang med produksjonen.

Utdanningsleder Ann Kristin Olsen sier at alle elever som vil det, får læreplass.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 27

REPORTASJE

OSLO Bygningsinformasjonsmodellering, bedre kjent som BIM, er et av

Fagskolen Oslo Akershus’ mest populære fag. Håndverkere setter seg

på skolebenken, gjennomfører ti intensive måneder med studier

og ender med få unntak opp med nye spennende jobber.

TEKST OG BILDER TORE KUBBERØD

Mandag 22. august var det oppstart ved Fagskolen Oslo Akershus. Blant de flere hundre studentene som var på plass i Kuben var et stort antall som skulle i gang med BIM-studier. Her er alt fra tømrere med ganske mange år på bak-en på byggeplasser, til relativt nyutdan-nede håndverkere som ønsker å ta seg ytterligere et skritt videre.

ATTRAKTIVE Og det er en attraktiv utdanning de to BIM-klassene får, ifølge fagskolen. Så populær at arbeids-giverne sikrer seg kompetansen deres før studentene er ferdige på fagskolen.

– Kompetansen dere sitter med etter disse ti månedene er svært ettertraktet. Mange av dere vil få jobb som BIM-koordinatorer, prosjektlederassistenter og til og med prosjektledere og rådgi-vere. Arkitektkontorer har også begynt å se verdien av BIM-utdannede, og en del av dere vil kanskje også starte opp egne firmaer. Noen av dere kan også bli fanget opp til spennende jobber i utlandet. Dere kommer faktisk til å konkurrere med sivilingeniører om gode jobber. Dette er folk med fem års utdannelse fra NTNU. Det viser hvor verdifull kompetansen deres vil være, fikk studentene høre da de ble ønsket velkommen.

HARDT ARBEID Studentene fikk også klar beskjed om at kun hardt arbeid er det som gjelder.

– Det er ikke uten grunn at skolen er tilgjengelig for dere til langt utpå kvelden og på lørdager. Selv om dere har kortere dag på onsdager, så bør dere bruke hele dagen her. BIM-studiet er i praksis to år som er komprimert til ett år. Det blir ti hektiske måneder som helt sikkert blir interessante. Det krever motivasjon fra dag en. Er dere usikre på om dette er det riktige, så hopp av allerede i dag og overlat plas-sen til en av dem som står på venteliste.

SUPERMOTIVERT To av dem som slett ikke ble skremt av formaningene var

Sindre Roaldsøy og Roger Skogberget. Henholdsvis elektriker fra Stavanger og tømrer fra Oslo.

– Jeg synes innføringen vi fikk var veldig grei, og den store interessen jeg har for BIM ble ikke dempet. Med tanke på de jobbene vi kan få, så ser jeg store muligheter for fremtiden. Drøm-men er en jobb i utlandet, smiler Sindre Roaldsøy.

Han har jobbet fem år som elektri-ker, men de siste to årene har han tatt teknisk fagskole. Han er derfor vant til å sitte på skolebenken.

For Roger Skogberget blir det en ny

Sim sala BIM!

Roger Skogberget (til venstre) og Sindre Roaldsøy er klare for ti tøffe måneder med studier ved Fagskolen Oslo Akershus. De ser store muligheter i BIM-faget.

28 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

hverdag. Han hopper av som tømrer etter 18 år på forskjellige byggeplasser.

– Jeg kom til det skritt at jeg gikk lei og måtte finne på noe nytt, og BIM-ut-dannelse vil gi enorme muligheter. Det blir en omstilling å studere, men jeg har jo litt erfaring etter å ha tatt teknisk teg-ning og NKI og teknisk dagskole som deltidsstudium. I teknisk tegning ligger jo litt av det grunnleggende som vi skal gi oss i kast med nå. Jeg gleder meg, er supermotivert og innstilt på å satse alt på dette de neste ti månedene, smiler Oslo-mannen.

Skogberget vil ikke være avvisende dersom det skulle dukke opp et godt jobbtilbud.

– Men jeg tenker også at det kunne vært spennende å starte for seg selv. Jeg kommer til å se på alle muligheter, sier han.

INSPIRERENDE BIM-utdanningen har to veier. Den ene er konstruksjon, den andre er installatør. Den sistnevnte har flest søkere med 29 på venteliste ved Fagskolen Oslo og Akershus. De som velger BIM er med svært få unntak topp motiverte studenter med solid faglig bakgrunn og klare målsettinger. Avdelingsleder for byggfag, Roger Kris-tiansen, bekrefter at studentene holder et høyt faglig nivå.

– Det er meget inspirerende å være lærer i BIM-klassene og på byggfag generelt. Det er studenter som er ek-stremt flinke, som på en del områder kan mer enn læreren og som dermed kan bli en ressurs i klassen. Det er vik-tig at lærerne løfter fram disse studen-tene. Samtidig stiller det store krav til lærerne. Vi er heldige som har dyktige lærere, men det er ikke alltid like enkelt å rekruttere nye lærere, fordi fagskolen ikke klarer å konkurrere med nærings-livet om lønninger.

Avdelingslederen forteller at han nylig søkte etter nye lærere til to og en halv stillinger, men at han valgte å

stoppe prosessen fordi ingen av søk-erne hadde nødvendig kompetanse.

– Dermed velger vi samme løsning som i KEM-klassen (klima, energi og miljø) hvor man satser på eksterne fore-lesere. Fordelen med det er at vi i enda større grad kan snu oss etter vinden og enda bedre fange opp det som skjer i bransjen. Samtidig får vi til enhver tid et faglig nivå som er svært høyt.

FLERE STUDENTER Det er stor rift om plassen i de to BIM-klassene forteller leder Hanne Weichel ved studentad-ministrasjonen, derfor tas det opp flere studenter i år.

– Vi tar unna etterspørselen, og de vi utdanner får jobber. Vi planlegger å opprette en fagskoleklasse i BIM ved Vestby videregående skole som har Akershus fylkes største utdannings-tilbud innen byggfag.

Hun forteller at Fagskolen Oslo Akershus har tett dialog med nærings-liv og offentlige institusjoner når det gjelder utdanningstilbudet.

– Vi starter nye kurs når de etter-spørres av bransjene. Et eksempel på det er studietilbudet «Sterilforsyning i helsetjenesten» som vi startet i fjor, på bestilling fra Universitetssykehuset i Oslo. Kurset var fulltegnet i fjor, og

Gjennomsnittsalderen på studenter ved Fagskolen Oslo Akershus ligger på mellom 25 og 30 år.

FAKTA STUDIEPROGRAMMET

Her er studieprogrammet ved Fagskolen Oslo Akershus (fagskolepoeng i parentes):

Sterilforsyning i helsetjenesten (60)

Veiledning av lærlinger – for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift (30)

Klima, energi og miljø (KEM) (120)

BIM Installasjon (60)

BIM Konstruksjon (60)

Verkstedledelse (30)

Helse, aldring og aktiv omsorg (60)

Demens og alderspsykiatri (60)

Helseadministrasjon (60)

Oppvekstfag (60)

Rehabilitering (60)

Veiledning av helse og omsorgspersonell (60)

Bygg deltid (120)

Bygg heltid (120)

Fuktteknikk, ny i år (60)

Elkraft deltid (120)

Elkraft heltid (120)

Oppvekstfag: Barn med særskilte behov, ny i år (60)

Psykisk helse og rusarbeid deltid (60)

I tillegg er det søkt om oppstart av følgende studietilbud:

Hverdagsmestring (60)

Målrettet miljøarbeid (60)

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 29

kampen om plassene er like stor i år. Denne utdanningen finnes kun her på Fagskolen Oslo Akershus.

HELSEFAG I UTVIKLING Andelen studenter på helsefag har økt mye de siste årene, og Hanne Weichel antar at denne trenden vil fortsette.

– Helsefagarbeidere er det området

som vil ha størst etterspørsel i årene som kommer. I samarbeid med bran-sjen vil vi kunne sette i gang nye kurs ganske raskt dersom behov melder seg.

Lederen for studentadministrasjonen forteller at også studietilbudet «Fukt-teknikk», som ble startet opp i år, er et resultat av etterspørsel bra bransjen og utviklet i tett samarbeid med NHO.

– Dette kurset ble etterspurt av NHO Service. Kurset er nettbasert med sju samlinger på totalt 25 dager og er et kurs som er i forkant av hva som vil komme. Vi forventer at fuktbransjen i løpet av et par år vil få en sertifiser-ingsordning og da er vi i forkant av utviklingen.

Fagskolens nye rektorOSLO Kirsti Andresen er ny

rektor ved Fagskolen Oslo

Akershus. Hun hadde sin

første arbeidsdag tre uker før

studentene inntok skolen.

Tidligere hadde hun kontor

på andre siden av veggen.

Fagskolen Oslo Akershus er samlokali-sert med Kuben videregående skole, og det var her Kirsti Andresen hadde sin arbeidsplass tidligere. Som assisterende rektor delte hun faktisk kontorlokaler med administrasjonen på fagskolen.

Den nye rektoren på Fagskolen

er utdannet vernepleier og jobbet i flere år i helsesektoren spesielt med barn og ungdom med autisme. I 2002 startet hun opp som lærer i helse- og oppvekstfagene i Oslo-skolen. Hun startet på Sogn videregående skole og var senere på Lambertseter, Ulsrud og Bjørnholt.

Fagskolen Oslo Akershus forventer at studietilbudet innen helsefag vil øke i takt med behovet.

– Behovene i samfunnet vil helt klart øke, men det ser vi dessverre ikke på søkermassen til alle våre helse- og oppvekstfaglige studietilbud. Vi må derfor bli flinkere til å markedsføre tilbudene fagskolen har. Et tettere og

bedre samarbeid med arbeidslivet er også viktig, sier rektoren.

Kirsti Andresen er ny rektor ved Fagskolen Oslo Akershus.

Fagskolen Oslo Akershus har et bredt studieprogram innen helse og byggfag. Leder for studentadministrasjonen, Hanne Weichel, og avdelingsleder for bygg, Roger Kristiansen forteller at studietilbudet er under stadig endring som følge etterspørsel fra næringslivet.

30 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Nærmer seg 900 studenterOSLO Fagskolen Oslo Akershus hadde ved høstens skolestart

851 studenter. Leder for studentadministrasjonen, Hanne

Weichel, tror studentantallet vil øke noe.

– Årsaken til det er at vi har to studietil-bud «Målrettet miljøarbeid» og «Barn med særskilte behov» til godkjenning hos NOKUT. Vi har studenter klare til å starte dersom vi får godkjent i år. Disse to studiene er ikke med i studenttallet vi opererer med. Antallet studenter endrer seg alltid i starten av studieåret. Dersom noen studenter velger å trekke seg, så fyller vi opp fra ventelister, sier hun.

Fagskolen Oslo Akershus har foruten skolen på Kuben i Oslo, også avdelinger på Rud, Strømmen og Bjørkelangen i Akershus.

LANDETS NEST STØRSTE Fagskolen Oslo Akershus er landets nest største fagskole. Bare fagskolen Innlandet, som holder til på Gjøvik, har flere studenter.

Fagskolen Oslo Akershus startet i ut-gangspunktet med elektro- og byggfag, men de siste årene har helsefag blitt en stadig større del av studietilbudet.

ALDRI FOR GAMMEL Gjennomsnitts-alderen på en student ved Fagskolen Oslo Akershus er mellom 25 og 30 år.

– Men en blir aldri for gammel til å sette seg på skolebenken og tilegne

seg ny kunnskap. Vi har studenter som er i 50-årene, forteller Hanne Weichel.

140 ÅR LANG HISTORIE Fagskolen Oslo Akershus har en lang historie. Skolen ble opprettet allerede i 1876 under navnet Kristiania tekniske aftenskole. Siden den gang har skolen endret navn, tilholdssted og innhold flere ganger.

I 1971 flyttet skolen inn på Sofienberg og ble Sofienberg tekniske fagskole. I 2007 fikk skolen navnet Fagskolen i Oslo. I august 2013 flyttet skolen inn i nye moderne lokaler i Kuben Yrkes-arena på Økern i Oslo. I tillegg tilbys fagskolestudier på Bjørkelangen, Rud i Asker og på Strømmen. Fra neste skoleår blir det trolig også en BIM-klasse på Vestby videregående skole.

Håper BIM-kurset er startenVESTBY Avdelingsleder Jan Dahlslie ved byggfag på Vestby

videregående skole håper BIM-kurset Fagskolen Oslo Akershus

skal sette i gang i Vestby, bare er starten på et samarbeid.

Fagskolen Oslo Akershus vil fra neste skoleår sette i gang et BIM-kurs ved Vestby videregående skole. Årsaken er at skolen har et sterkt fokus på byggfag.

– Vi setter pris på at Fagskolen Oslo Akershus ønsker dette, og håper det skal gå så bra at de etter hvert øn-sker å sette i gang flere byggrelaterte studietilbud her. Selv om det er Fag-skolen som står som eier av studiet, så betyr dette at Vestby videregående skole får ytterligere et bein i tillegg til at vi har vanlig videregående opp-læring og tekniske allmenne fag, sier Jan Dahlslie.

Avdelingslederen ved byggfag fortel-ler at det er 99 prosent sikkert at det

blir BIM-studier ved Vestby videre-gående skole.

– Akershus fylkeskommune har gitt sin godkjenning, og det samme har Rådet for fagskoler i Oslo. Det eneste som mangler er en endelig godkjenning fra UDI. Men vi tar sikte på at tilbudet er klart for søknader fra 1. mars.

Han håper på opp mot 40 deltakere på BIM-studiet.

– Vi har foretatt en rundspørring blant bedrifter i området og interessen er stor dersom undervisningen foregår på kveldstid. Derfor blir BIM-studiet et kveldskurs som går over to år. På sikt håper vi også at det blir kurs på dagtid, sier Dahlslie.

Avdelingsleder Jan Dahlslie ved byggfag på Vestby videregående skole håper BIM-kurset fagskolen skal starte opp i Vestby bare er starten på et videreutdannings-tilbud innen byggfag.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 31

NYHETSREPORTASJE

– Nei, jeg angrer ingenting.

Dette er ikke noe jeg reflekterer

mye over.

32 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

MAGNUS GRØNNEBERGOslo og Fredrikstad49 årKJENT FOR: Vokalist og frontfigur i CC CowboysDRØMMEUTDANNING: Kokk

mitt drømmeyrke

Poet og rocker:

Utdannet på livets skole

– Jeg burde jo kanskje ha, begynner han så vidt.

– Nei, jeg angrer ingenting. Dette er ikke noe jeg reflekterer mye over, sier Magnus Grønneberg.

Vi møter ham på en kafé på Grünerløk-ka i Oslo. Her bor Grønneberg sammen med kona Siv Vea Grønneberg som er familieterapeut og høyskolelektor. Roc-kemusikeren fra Kråkerøy i Fredrikstad, bor nå både i byen og på landet.

Han er alltid i drift og stadig på turné, akkurat nå er det CC Cowboys nye dobbeltalbumet «Live – Syndere i sommersol» han er aktuell med. Men samtidig lager han nye låter, skriver nye tekster. Magnus Grønneberg har helt siden han og CC Cowboys slo igjen-nom med plata «Blodsbrødre» i 1990, vært musiker på heltid.

– Etter «Blodsbrødre» tok det helt av. Jeg var akkurat blitt pappa. Og jeg gikk på voksengym i Oslo fordi jeg

tenkte at jeg kanskje måtte ta noen fag. Men da vi slo igjennom med «Blods-brødre», sluttet jeg tvert. Jeg fikk drive med det som er selve livsnerven i meg. Musikk er helt livsnødvendig. For meg er det som oksygen, sier han.

– Det med musikken var akkurat som Guds beskjed, et indre kall, som om noen kalte meg og ga meg en indre beskjed. Og jeg har aldri tvilt.

– Så da satset du alt og våget å tenke at du kunne leve av musikken?

– Nei, jeg har aldri satset noe. Jeg har aldri risikert noe. Det har bare vært en nødvendighet. Jeg er ydmyk og glad for at jeg har fått gjort det jeg skulle gjøre i livet mitt. Det med musikken var akku-rat som Guds beskjed, et indre kall, som om noen kalte meg og ga meg en indre beskjed. For meg ble det på en måte: Melding tatt imot og fattet. Og jeg har aldri tvilt, sier Magnus Grønneberg.

Tvil var imidlertid noe han hadde nok av da han gikk ut av ungdomsskolen på Kråkerøy. Også den gangen betydde musikken veldig mye for ham, i en rotløs tilværelse etter et vanskelig brudd mellom foreldrene. Det var musikken, og ikke leksene, som var viktig på gutterommet.

– Jeg jobbet ikke mye på skolen, hadde ikke gode karakterer. Det hadde med oppveksten min å gjøre, miljøet jeg var i, diverse omstendigheter og sikkert hvordan mitt hode fungerte oppi det hele. Jeg kom hjem fra skolen og slang fra meg ranselen. Så spilte jeg gitar, lagde låter og spinket og sparte så jeg kunne få kjøpt meg min første vinylskive.

Det ble det ikke gode karakterer ut av.Faktisk ble «det så tynt med karak-

terer», som han selv uttrykker, at 16 år gamle Magnus ikke kom inn på noen skole etter ungdomsskolen som den gangen var niårig.

– Så da fikk jeg gå et år til på ung-

Han har spellemannspris. Utsolgte konserter. Platina- og gullplater og låter

«hele» Norge kjenner. Men akkurat skole og utdanning, det har han lite av,

Magnus Grønneberg, frontfiguren i CC Cowboys.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 33

domsskolen, i en 10. klasse som skolen hadde for dem som ikke kom inn noe sted eller trengte et år til på skolen.

– Jeg fikk en interesse for mat og en re-spekt for råvarer, kvalitet og tradisjoner, som jeg har med meg fortsatt.

Året etter kom han imidlertid inn på pølsemakerlinja på Glemmen videre-gående skole i Fredrikstad. Der gikk han i ett år.

– Mens kompisene mine gikk på gymnaset, som det het den gangen, gikk jeg på pølsemakerlinja og senere i lære på Stabburets butikk i Fredrikstad. Jeg ble aldri ferdig utdannet pølse-maker, men jeg fikk en interesse for mat og en respekt for råvarer, kvalitet og tradisjoner, som jeg har med meg fortsatt, sier rockemusikeren.

Og selv om det er mange år siden tiden på Glemmen og Stabburet, betyr

det å lage mat mye for Magnus Grønne-berg, faktisk beskriver han det som den eneste store interessen han har ved siden av jobben.

– Jeg er en glad amatør når det kom-mer til kokkekunst. Men jeg står gjerne for matlagingen.

– Men året på pølsemakerlinja ga ikke sånn mersmak at du begynte å arbeide med mat?

– Nei, jeg har stor respekt for alle som er i tradisjonelle yrker. Det er dem vi trenger, de virkelige folkene rundt oss når vi skal få hus bygd, veier lagt, hår klippet eller mat på bordet. Men det er svøpt i meg, dette med musik-ken. Det var det jeg måtte gjøre.

–Jeg ville nok ha prøvd mye forskjellig, men slik jeg ser det i dag, er kokkeyrket noe som kunne passet meg. Jeg er veldig glad i å lage mat, og kokker kan være virkelig ambisiøse kunstnere.

– Men hvis du ikke hadde blitt musiker, men måtte ha valgt annerledes?

– Da ville jeg nok rotet rundt noen år, jeg har et stort talent for å surre og rote. Jeg ville nok ha prøvd mye forskjellig, men slik jeg ser det i dag, er kokkeyrket noe som kunne passet meg. Jeg er veldig glad i å lage mat, og kokker kan være virkelig ambisiøse kunstnere, sier han.

Selv om han kanskje ikke forsto det da, fikk nemlig unge Magnus med seg ganske mye på pølsemakerlinja og på Stabburet – butikken og altså ikke fabrikken, i Fredrikstad.

– Jeg lærte om å sette sammen krydder, om anatomi, om forskjell på storfe, vilt og kjøtt. Jeg ser jo det nå, at det er mye som fortsatt sitter der, sier han.

– Jeg har faktisk ikke hatt noen straight jobb etter Stabburet. Men jeg tenkte jo litt på å bli for eksempel lærer,

– Det med musikken var

akkurat som Guds beskjed,

et indre kall, som om noen

kalte meg og ga meg en

indre beskjed. Og jeg har

aldri tvilt.

Foto: NTB scanpix

34 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

og da jeg flyttet til Oslo etter å ha sluttet på Stabburet begynte jeg å ta artium på kveldstid, på voksengym.

– Hvorfor fullførte du ikke i Fredrik-stad og ble pølsemaker?

– Det var for tidlig for meg, jeg ville inn til Oslo, jeg loffa rundt.

Så traff han henne, Siv, som han levd sammen med siden. Da han deltok i TV-serien «Hver gang vi møtes» lettet han litt på det private sløret og beskrev i intervjuer hvordan puslebitene falt på plass da han traff henne, hvordan han levde med angst og uro i forbindelse med foreldrenes vonde brudd, og hvor-dan livet snudde da han møtte Siv.

Magnus Grønneberg er opptatt av familien sin, kona, de to døtrene og sønnen. Og nå også barnebarnet som han har fått etter at sønnen som er utdannet tømrer, fikk en sønn.

Grønneberg har også samarbeidet profesjonelt med den ene datteren sin, sammen med Hanna-Maria har han utgitt albumet «I skyggen av en engel». Hanna-Maria har også koret på noen av CC Cowboys sanger, som «Tilgivelsens kunst» og «Bare du».

– Du har tre barn, hvordan har du fulgt opp deres skolegang og gitt dem råd om utdanning?

– På det området er det min kone som har vært den flinkeste. Jeg har vært på turné, jeg, vært mye borte. På mange måter har jeg også følt at jeg har manglet verktøyet som skal til for å følge opp skolegang, ettersom min egen skolegang var så dårlig. Men jeg har vært veldig til stede når jeg har vært hjemme, og fulgt opp ungene på andre områder, sier han.

– Hvis noen virkelig spør meg om jeg ville valgt annerledes i dag dersom jeg kunne, er svaret nei. Jeg ville giftet meg med akkurat samme dame, og jeg ville valgt akkurat samme karrière.

Magnus Grønnebergs barn har gått på Steinerskolen.

– Vi valgte skolen blant annet for måten de ser og møter elevene på. Jeg mener det er viktig å lære barn om emner som kunst, moral og este-tikk, og ikke bare om mer håndfaste ting som at to pluss to er fire, sier han engasjert.

Magnus Grønneberg røper at han også er svært samfunnsengasjert og opptatt av politikk, og kanskje ville ha valgt et studie som statsvitenskap, dersom han skulle ha valgt noe nå.

– Men jeg ble verken pølsemaker eller statsviter. Jeg ble musiker. Og hvis noen virkelig spør meg om jeg ville valgt annerledes i dag dersom jeg kunne, er svaret nei. Jeg ville giftet meg med akkurat samme dame, og jeg ville valgt akkurat samme karriere.

Magnus Grønneberg og gruppa CC Cowboys, slik de så ut i 1994. Foto: NTB Scanpix.

Magnus Grønneberg er familiekjær og har blant annet arbeidet sammen med

datteren Hanna Maria om plateutgivelse. Foto: Wenche Schjønberg / NTB scanpix.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 35

TRONDHEIM Victoria Barseth (18) og Vilde Størseth (19) er nå begge autoriserte

helsesekretærer. Men det skiller noen skoletimer på hvordan de ble det.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG

Temmelig nøyaktig skiller det sju ti-mer hver uke andre skoleår og elleve timer hver uke tredje skoleår på de to jentene.

Som begge er ferdig utdannet som helsesekretærer på Thora Storm vide-regående i Trondheim.

Victoria fra Trondheim og Vilde fra Orkanger har nemlig valgt et litt forskjellig løp for å nå målet. Det gjør

at de også kan bruke utdanningen sin svært forskjellig.

YRKESFAG Vilde valgte den mest van-lige utdanningen: Hun begynte på Vg1 helse- og oppvekstfag, tok deretter Vg2 helseservicefag og gikk så til slutt Vg3 helsesekretær.

Victoria valgte et litt tøffere løp.– På Thora Storm var det mulig å

ta helsesekretær og også få generell studiekompetanse. Jeg valgte det, blant annet fordi det åpner for at jeg for eksempel kan søke meg rett videre til sykepleierutdanningen. Det har gått bra. Men det har vært tøft, sier 18-årin-gen som er fra Trondheim, til Yrke.

LEI SKOLEN – Men hvis du ville ta gene-rell studiekompetanse, hvorfor ikke bare

46 timers skoleuke åpner nye veier for helsesekretærer

Victoria og Vilde. Begge ferdige helsesekretærer. Men den ene med generell studiekompetanse. Den andre ikke. Her arbeider de laboratorieprøver. Så spennende har Victoria syntes det har vært, at hun nå vil bli bioingeniør.

36 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

gå studiespesialisering? Hvorfor gå veien om helse- og oppvekstfag?

– Jeg var ganske lei av skolen siste året på ungdomsskolen. Det var godt å komme til noe annet, noe mer praktisk. Helsesekretær virker som et spennende yrke fordi det er så variert og både byr på kontakt med pasienter, kontakt med legene og på laboratoriearbeid. Derfor begynte jeg på helse- og oppvekst, svarer Victoria.

Hun har en eldre bror som er syke-pleier og sier at han på mange måter har vært et forbilde. Da hun på Vg1 fant ut at hun både kunne ta helsesekretær og også få generell studiekompetanse, opplevde hun det som attraktivt, og søkte og kom inn.

LANGE UKER Men å ta både Vg3 helse-sekretær og generell studiekompetanse innebærer ganske lange dager for elev-ene.

– På Vg2 hadde jeg 42 timer i uka, mens jeg på Vg3 hadde 46 timer. Det har vært veldig tøft, og det var noen få som sluttet helt i begynnelsen av skoleåret. Men det har på en måte gått greit fordi skolen har greid å samordne timeplanen slik at det har fungert i praksis, sier Victoria.

De lange skoleukene skyldes at den generelle studiekompetansen er blitt lagt oppå utdanningen i helse- og opp-vekstfagene. På Vg2 hadde Victoria for eksempel fem timer matematikk og tre timer naturfag hver uke, mens hun på Vg2 og Vg3 hadde seks timer norsk hver uke og på Vg3 hadde fem timer i nyere historie hver skoleuke.

35 TIMERS UKER Vilde sier at hun også kanskje kunne ha tenkt seg å ha tatt studiespesialisering samtidig med utdanningen til helsesekretær.

– Jeg gikk første året mitt på Orkan-ger videregående skole på Follo. Der hadde de ikke helsesekretær som jeg ønsket å ta. Da jeg søkte meg til Thora Storm for å få tatt helsesekretær, visste

jeg ikke nok om at det også var mulig å ta studiespesialisering på helse- og oppvekstfag. Men jeg er fornøyd med å være ferdig med utdanningen, sier hun.

Ettersom Vilde har gått ordinær Vg2 og Vg3 har hun hatt 35 timers uker hele skoleløpet.

RUSS Yrke besøker Thora Storm midt oppi russetiden. Både Vilde og Victoria er glade for at det nærmer seg skole-slutt. Begge er glade for praksistiden de har hatt som helsesekretærer, og mener det et spennende arbeid.

– Jeg vil imidlertid bli bioinge-niør fordi jeg synes det er spennende å jobbe i laboratoriet. Som helsesekretær veksler jeg mellom å jobbe i resepsjo-nen og i laboratoriet. Men ettersom jeg synes laboratoriet er den aller mest spennende biten, ønsker jeg å videre-utdanne meg innen det, sier Victoria entusiastisk.

Etter tre år på Thora Storm er hun dermed høsten 2016 i gang med å ta flere timer i matematikk og kjemi for å komme inn på bioingeniørstudiet.

– Jeg går nå på Bybroen videre-

gående skole og tar matematikk R1 og kjemi 1, sier Victoria til Yrke.

– Målet mitt er å bli bioingeniør og jeg er nå glad for de ekstra timene på Thora Storm som ga meg generell studiekompetanse, samtidig som jeg ble utdannet helsesekretær, sier hun.

Både Vilde og Victoria har hatt praksis på legekontor hver onsdag på Vg2 og Vg3.

– Helsesekretær er et yrke som gir mye ansvar. Vi har hatt mye syk-domslære på skolen, men det er viktig å presisere at det ikke er vi som skal diagnostisere, men legene. Likevel er det viktig med god kunnskap fordi vi er de første som pasientene kommer i kontakt med når de tar kontakt med legesenteret, sier Vilde Størseth.

Hun har hatt praksisen sin på Fann-rem legesenter i Sør-Trøndelag, og hun sier at hun ønsker å arbeide som helsesekretær i noen år.

– Deretter kan det hende at jeg videreutdanner meg til sykepleier, men jeg vet ikke ennå om jeg ønsker det, sier hun.

Vilde Størseth tar prøver av lærer Grete Bauck Bårdstu som er lærer i helse- og oppvekstfag på Thora Storm videregående i Trondheim.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 37

NYHETSREPORTASJE

KONGSBERG Vindmøller, fly, ski og til og med biler, stadig flere produkter

er laget av komposittmaterialer. På det nye komposittlaboratoriet til

Fagskolen Tinius Olsen skal ideer til framtidens produkter utvikles.

TEKST OG BILDER LISBET JÆRE

– I Kongsberg har vi en lang tradisjon for samarbeid mellom industri og ut-danning. Vi er en teknologiby med samarbeidsprosjekt på tvers av utdan-ningsnivåene fra barnehage til høg-skole, og næringslivet, sier rektor ved fagskolen Tinius Olsen, Finn Simensen.

Fagskolen holder til i Krona, Kongs-berg kultur- og kunnskapssenter, som åpnet for et år siden og er et resultat av denne tradisjonen for samarbeid i Kongsberg. Her er også Høgskolen i Sør-Øst, kino, teater og bibliotek. His-torien til landets eldste industriby er heller ikke glemt, veggene er utsmyk-ket med navn på tidligere sølvgruver.

BRUKES OGSÅ I FLY I kjelleren på Krona ligger det nye komposittlabo-ratoriet. Laboratoriet skal brukes av elever og studenter fra videregående-, fagskole og høyskolenivå for å teste ut produktideer. Kongsberg Defence Sys-

tems (KDS) og Buskerud fylkeskom-mune står for finansieringen.

– Kompositt det er 50 år med indu-stri, det er nytt norsk industrieventyr, sier faglærer Lars Harald Heggen.

Men først litt om kompositt. Både lærere og elever fra fagskolen, lærlinger fra videregående skole, og represen-tanter fra Kongsberg Gruppen hvor lærlingene har praksis, bidrar.

– Kompositt kommer fra engelsk «compose», det vil si at to eller flere ma-terialer settes sammen. Vanlige eksem-pler er glass og karbonfiber, de blandes med lim og puttes i en form under høyt trykk, sier Per Ole Tobiassen. Ingeniøren jobber med å utvikle samarbeidet mel-lom industri og skole i Kongsberg Grup-pen. På bordet legger han to eksempler på glass og karbonfiber.

– Vi har tro på at kompositt vil brukes i stadig flere produkter på grunn av to viktige egenskaper, det er sterkt og lett. I fly er dette en stor fordel, fordi de da bruker mindre energi. Kompositt bru-kes i også vindmøller og kan bli viktig i grønn teknologi, fortsetter Tobiassen.

I Norge har kompositt en lang tradi-sjon i båtbygging, som glassfiberbåter. Norwegians nye fly 787 Dreamliner be-står av 80 prosent komposittmaterialer i volum, men de utgjør bare 50 prosent av vekten.

ETTERTRAKTET Heller ikke lærling Susanne Slettvik (17) visste noe særlig om kompositt før hun startet på VG2 plast og komposittfaget på Kongsberg

videregående skole, et nytt fag fra i høst. – Jeg visste faktisk ikke hva kompo-

sitt var, men søkte fordi jeg hadde hørt andre si at dette var framtida og at det ville bli mange jobber, sier Slettvik.

Læreplass har hun på Kongsberg Defence Systems (KDS), og nå er hun i gang med å lage gulvet på et helikopter.

– Det er veldig godt å komme i gang som lærling, jeg har egentlig ventet på det i to år. Det er spennende, sier Susanne Slettvik (17).

Kanskje vil hun gå på fagskolen Tinius Olsen også. Gjør hun det, vil hun så fall toppe lista over de kvalifikasjoner norsk arbeidsliv trenger.

NHOs kompetansebarometer for 2016 over hvilken kompetanse som trengs innen de neste fem årene, viser at det er et stort gap mellom tilbud og etterspørsel. Det er fagarbeidere, ikke folk med universitetsgrad, det er størst behov for.

FORSVARSTEKNOLOGI BRUKES SIVILT

Om lag 40 prosent av omsetningen til Kongsberg Gruppen er forsvarsmate-riell. De har fått en stor bestilling på deler til 3500 F35-fly, det tilsvarer flere tiår med produksjon og betyr at beho-vet for arbeidskraft blir stort.

Simensen innrømmer han synes det ikke er helt ukomplisert at elevene job-ber med forsvarsmateriell.

– Det er snakk om jagerfly, så ja jeg tenker på den etiske utfordringen. Men samtidig så er forsvarsmateriell en del av virkeligheten, sier Simensen.

– Et nytt norsk industrieventyr

Rektor Finn Simensen ser det er store fordeler ved at Høgskolen i Sør-Øst Norge og Fagskolen er samlet i Krona, Kongsberg kultur- og kunnskapssenter. – Det oppstår mange spennende ideer bare ved det at vi møtes i fellesområdene og snakker sammen.

38 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

– Vi er svært bevisst på det etiske rundt dette. Det er ikke noe å legge lokk på, og vi er åpne om det, sier Anne Gro Kjørstad som jobber med HR i Kongsberg Gruppen.

Vidar Lande, jobber med samarbei-det mellom industri og skole i KDS, og legger vekt på at mye av den forsvars-teknologien som utvikles kommer til nytte sivilt.

– Som forsvarsleverandør forhol-der vi oss til det enhver tid gjeldende regelverket og retningslinjene til nor-ske myndigheter. Så er det opp til den enkelte å gjøre seg opp sin mening, det er vi veldig opptatt av. Kongsberg Grup-pen har vært en viktig leverandør til det norske forsvaret i mer enn 200 år.

Et typisk eksempel er teknologien som ble utviklet til F16-flyene på 70-tal-let og brukes i mange sivile fly i dag. På Kongsberg er det produsert motordeler til så godt som alle Boeing 737.

Boeing 737 er det mest solgte kort- og mellomdistanseflyet i historien.

FRITIDA PÅ KOMPOSITTLABBEN Det er visst ikke bare skryt når Simensen,

sier at elevene ved fagskolen bruker fri-tida på å utvikle spennende og innova-tive prosjekter. I den nye komposittlab-ben har to elever som går andre året på fagskolen installert seg for helga.

– Vi skal lage en prototyp på et lukket oppdrettsmerde, sier Joachim Kroknes (26). Merder er slags innheg-ning for fisk i oppdrett. På grunn av stor forurensning fra næringen ser de nå på muligheten til å lage en lukket en.

– En slik lab kommer veldig godt med når vi skal teste ut egne produkter, og vi har vært her mye på fritida etter at den åpnet rundt påske, sier kame-

raten Kristian Pedersen (23). Begge liker godt den praktiske tilnærmingen fagskolen har til ingeniøryrket, det er ikke bare tall.

Kanskje vil det utvikles produkter på labben som tjener framtidig industri og grønn teknologi.

– Vi har levert tre prosjekter til Forbundet for ledelse og teknikk som hvert år deler ut en pris. Første året måtte vi dele prisen med NTNU, året etter så slo vi dem, sier en stolt rektor ved Fagskolen Tinius Olsen.

FAKTA HVA ER KOMPOSITTMATERIALER?

Kompositt er materialer sammensatt av to eller flere forskjellige materia-ler, slik at det får bedre egenskaper som styrke, slitasjemotstand, stivhet, seighet m.m. enn grunnmaterialene har hver for seg. Kjente eksempler på tradisjonelle komposittmaterialer er armert betong med stålstenger og sement og glassfiberarmert plast. Plastkompositt blir mer og mer vanlig.

Komposittmaterialer blir stadig vanligere å bruke i jetmotorer i fly, i raketter og kunstige satellitter, der det er behov for lette materialer av stor styrke og samtidig stor mot-standsevne mot varme. Også sports-utstyr, som sykler og ski, produseres i økende grad av komposittmaterialer.

kilde: store norske leksikon

Joachim Kroknes og Kristian Pedersen skal bruke helga på komposittlabben for å utvikle en prototype til en lukket merde i oppdrettsfiske. 

Kongsberg er Norges eldste industriby med en lang tradisjon for samarbeid mellom næringsliv og industri. F.v lærlingene Susanne Slettvik og Fredrik Hvamb, rektor Finn Simonsen, ingeniør Per Ole Tobiassen (Kongsberg gruppen), lærer Vidar Arild Heggen, elev ved fagskolen Markus Kanton, Vidar Lande og Anne Grø Kjørstad ved Kongsberg gruppen.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 39

OSLO Hun leder landets fagskolestudenter. Og det passer henne godt.

Teori og praksis – hånd i hånd.

TEKST OG BILDE WENCHE SCHJØNBERG

Silje Kjørholt fikk permisjon fra Einar Granum Kunstfagskole for å lede fagskolestudentene. Da hadde hun ett semester igjen.

– Men det får jeg tatt siden, sier hun innimellom at hun ramser opp hva som er viktig for fagskolestudentene.

For 26 år gamle Silje Kjørholt som er fra Nesodden i Akershus, snakker mye om fagskolestudentene. Og hun er så engasjert at hun selv tok kontakt med Yrke for å snakke om fagskolen. Hun kan det med å lobbe Silje, som ikke helt vet om hun vil ende som kunstarbeider, politiker eller i en organisasjon som vil utrette noe. Akkurat slik ONF vil nå. Få fagskolestudentene opp på et likeverdig nivå som andre studenter. Med studiepoeng som forstås både nasjonalt og internasjonalt etter endt utdanning. Ikke fagskolepoeng som stadig må forklares eller ikke helt forstås, for eksempel av internasjonale utdanningsinstitusjoner.

— LOBBYVIRKSOMHET ER VIKTIG

– Det bruker vi mye tid på. Å få kunn-skapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å forstå at vi må bytte ut fagskolepoeng med studiepoeng. Å komme med inn-spill til partiene på Stortinget og selv-sagt Kunnskapsdepartementet. Politisk påvirkning er en viktig del av jobben min, sier Silje Kjørholt til Yrke.

Heve fagskolestudentene opp til samme nivå som andre studenter, er

et mantra som går igjen i ordflommen fra ONF-lederen.

Men da kunnskapsutvalget i Høyre på vårparten ville gi fagskolestudent-ene en egen yrkesbachelor, jublet ONF overraskende ikke.

– Du har selv en bachelor i interna-sjonale miljø- og utviklingsstudier. Men du ønsker ikke at fagskolestudentene skal få det samme?

– Vi mener det viktigste er å få fagsko-len lovfestet som en høyere yrkesfaglig utdanning og at studentene får studie-poeng for utdanningen de tar. Poengene skal, hvis innholdet i faget er likt, telle i et hvilket som helst studieløp, og det må innføres tydelige overgangsordnin-ger til andre utdanninger. Utfordringen med yrkesbachelor er at vi hopper over aksepten for den toårige fagskoleutdan-ningen, og skaper en forventing om at du må studere i tre år for å få uttelling for fagskolestudier, sier Silje Kjørholt.

BEVARE SÆRPREGET Og hun begrun-ner gjerne nærmere:

– Fagskoleutdanning er så mye, mye mer enn bare treårige utdanningsløp, som en bachelor er. Det kan være et halvårig studium, det kan være en ettårig fagskole. Vi er redde for at fagskolen blir altfor lik andre utdan-ninger dersom målet blir å ta en egen yrkesbachelor. Vi ønsker ikke å svekke fagskolens særpreg, sier ONF-lederen.

Nå arbeider hun intenst for at

kunnskapsministeren snur i synet på fagskolepoeng i forkant av stortings-meldingen om fagskolene som er ventet denne høsten.

– Jeg oppfatter at Isaksen mener det bare handler om semantikk når vi krever at fagskolepoeng skal byttes ut med studiepoeng. Men det betyr så mye, mye mer enn bare ord. Å kunne ta studiepoeng vil gi fagskoleutdanningen en klar plassering i utdanningssystemet.

– Tror du dere blir hørt av kunn-skapsministeren om dette?

– Hørt og tatt alvorlig, vet jeg vi blir. Men signalene vi har fått så langt er vel ikke akkurat optimistiske, men vi arbeider for at bildet skal snu, sier Silje Kjørholt.

ORGANISASJONSPROSENT Som ONF-leder arbeider også Kjørholt hardt for å få flere fagskolestudenter til å orga-nisere seg.

– Vi er en ung organisasjon, stiftet i 2012. Av de vel 15.–16.000 fagskole-studentene i Norge, er 7.000 organi-sert hos oss. Rekruttering av enkelt-medlemmer og å få satt i gang nye medlemslag, er derfor en viktig del av jobben min, sier hun.

Før sommeren ga Stortinget i lovtekst fagskolestudentene samme rettigheter som andre studenter, blant annet knyttet til utforming av vitnemål og adgang til å klage på karakterer til nasjonal klagenemnd.

Stolt teoretisk praktiker

40 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Dette mener ONF er vel og bra. Men ONF vil gå noen skritt lengre.

– Våre studenter har ikke tilgang til studentsamskipnadene. Det mener vi er feil, våre studenter trenger med-lemskap der og mulighet til goder som hybler og barnehageplasser, på lik linje som andre studenter, sier Kjørholt.

Viktig for ONF er også at utdanning-en blir verdsatt i kroner og øre, ikke bare må politikerne snakke om behovet for flere fagarbeidere, men også vise det i bevilgningene til fagskolene, mener Kjørholt.

– Hvis vi skal dekke behovet for fagarbeidere og fagskoleutdannnede trenger vi å satse på høyere yrkesfaglig utdanning.

Fagarbeidere har behov for påfyll, derfor er fagskolene så viktige. Skal vi beholde gode fagarbeidere, trenger vi også å satse på at de får påfyllet de trenger til å stå i jobben sin og bli

bedre rustet til å påta seg lederroller, sier Kjørholt.

ONF arbeider også for at det blir staten som overtar eierskapet for de offentlige fagskolene som i dag eies av fylkeskommunene.

– Vi mener det er viktig å overføre ansvaret til staten slik at tilbudene kan dimensjoneres etter samfunnets behov. Da er det viktig med en eier som ser helheten, sier ONF-lederen.

FLYKTNINGENE Likhet, status og aner-kjennelse er tre nøkkelord i fagskole-studentenes kamp. Da er det kanskje ikke tilfeldig at akkurat Silje valgte å være solidaritetsarbeider for Palestina- komiteen, en tre måneders periode etter at hun tok bachelor på NMBU.

I en palestinsk flyktningleir i Libanon var møtene med barna det som var aller sterkest for Silje og de andre solidaritets-arbeiderne.

Besøket resulterte i en fotobok, med bilder av barna, som Silje og de andre solgte i forbindelse med foredrag på skoler og folkehøgskoler og til venner og kjente.

– Boka het «Midt mellom ingen-steder – et fotoprosjekt med flyktning-barn», sier Sillje Kjørholt som er glad hun fikk besøke leiren selv om inntryk-kene var sterke.

Engasjementet har hun beholdt og trenger hun som ONF-leder i møter med politikere og andre premissleve-randører. Og kanskje trenger hun også noen knep fra hobbyen som kickbok-ser, i kampen for å heve fagskolestu-dentenes status?

– Kickboksingen holder meg i hvert fall i form, sier Silje Kjørholt, før hun spurter tilbake til fagskolestudentenes kontor i Oslo.

YRKE-profilen:

HVEM: Silje Kjørholt

ALDER: 26 år

STILLING: Leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF)

UTDANNING: Bachelor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier fra NMBU, Universitetet på Ås

Fagskoleutdanning i kunstfag ved Einar Granum Kunstfagskole – mangler et se-mester på kunstfagskolen i 3- dimensjonal kunst.

Studiespesialisering med formgivingsfag på Nesodden videregående skole

LESTE SIST: «Bungalow» av Inghill Johansen

HØRER HELST PÅ: Hiphop/R&B eller Joni Mitchell

YNDLINGSFILM: «The Departed»

BRENNER FOR: Fagskolestudentene, solidaritetsarbeid og menneskerettighetene

HOBBY: Kunstutstillinger. Kickboksing.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 41

NAMSOS Espen Finanger (18) smiler bredt. Det har han god grunn til. Han

har nemlig nylig fått læreplass. Satsing på koordinering har økt prosenten

som blir formidlet læreplass fra 65 til 67,3 prosent i Nord-Trøndelag.

TEKST OG BILDER HÅVARD ZEINER

Denne sommeren har også Espen Finanger hatt sommerjobb i samme bedrift, Moelven Van Severen i Namsos i Nord-Trøndelag. Dette er et sagbruk der det naturlig nok er mye maskineri. Det er dermed nok å gjøre for en lærling innen industrimekanikerfaget som Finanger.

Etter to års læretid i bedriften håper

han etter hvert det blir en fast jobb.– Dette er absolutt et sted jeg har

lyst til å jobbe, sier 18-åringen til Yrke.

SØMLØS OVERGANG Han har fått mange gode råd fra Bent Robert Sæther på Olav Duun videregående skole i Namsos. Sæther er formidlings-koordinator for både den videregående

skolen i Namsos og Grong videre-gående skole. Stillingene ble opp-rettet høsten 2015, og meningen er at overgangen fra skole til bedrift skal bli mer sømløs. Målet er at flere ungdommer får faglig framgang, samt å hindre frafall. Mange som dropper ut av videregående er nemlig Vg2-søkere som ikke har fått læreplass.

Nytt samarbeid gir flere læreplass

Elevene Espen Finanger og Hege-Jeanette Olsen Kristiansen har begge fått læreplass. Her står de sammen med formidlingskoordinator Bent Robert Sæther på Olav Duun videregående skole.

42 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

Formidlingskoordinatoren har fått en god start. Spesielt når det kommer til oversikten over hvem som trenger oppfølging for å få læreplass. Sæther sier at arbeidet med å skaffe læreplas-ser er kommet i gang tidligere. Det har også blitt en økning i antall lærling-bedrifter for flere fag.

– Lærlingene er en ressurs. Det må vi synliggjøre i større grad enn i dag, sier Sæther.

POSITIV UTVIKLING Nord-Trøndelag fylkeskommune er også fornøyd. I en rapport konkluderes det blant annet med at formidlingsprosenten i 2015 økte til 67,3 prosent. I 2014 var tallet 65 prosent.

I 2016 er målet at de får formidlet 75 prosent av søkerne til læreplass (med ungdomsrett).

Ifølge rapporten har prosjektet så langt økt bevisstheten om utfordringer knyttet til overgangen fra videregående skole til opplæring i bedrift. Bevisst-heten omkring kvalifisering av elever som søker læreplass, er også økt, skal vi tro rapporten.

Fagleder på formidling og veiledning i Nord-Trøndelag fylkeskommune, Marit Størvold Damås, sier til Yrke at det er en stor fordel at de nå har noen til å ta seg av lærekandidater når de er ferdig på skolen og venter på læreplass. Det var det ikke tidligere.

Koordinatorene skal følge opp alle søkere (lærlinger og lærekandidater) som ikke er formidlet ved skoleslutt i

juni. Skolene oppretter Vg3-tilbud for lærekandidater som ikke er formidlet innen 30. juni.

– Lærlinger som fortsatt ikke har fått læreplass over sommerferien, blir fulgt opp av koordinatorer, sier Damås.

Slik fortsetter jakten på læreplass, og oppfølgingen skal også motivere til læreplasskurs med oppstart 1. september.

– Koordinatorene er linken mellom skole og arbeidsliv ved overgangen fra opplæring i skole til opplæring i bedrift, og for elever som står uten læreplass. Dette er en overgang vi ikke tidligere har tettet, eller hatt noen god oversikt over, sier Damås.

MØTT MED SKEPSIS Rundt to tredje-deler av elevene som tar et yrkesfaglig utdanningsprogram i Nord-Trøndelag, blir i dag formidlet videre til læreplass i ulike bedrifter.

Flere fylker i Norge har opprettet stillinger som koordinatorer. Dette er både prosjektbasert og faste stillinger.

– I Nord-Trøndelag har vi innført faste stillinger og som dekker alle våre skoler med yrkesfag, sier Damås.

Hun legger ikke skjul på at det var stor skepsis til de nye stillingene i starten.

Opplæringskontorene og karrière-sentrene var blant skeptikerne. Ifølge Damås fryktet de blant annet for at fylkeskommunen ville bli en konkur-rent i markedet.

– Men vi jobber på hver vår måte og utfyller hverandre, sier hun.

EVALUERING TIL HØSTEN Ordningen skal evalueres denne høsten. Så langt ser det imidlertid ut til å fungere bra.

– Vi er godt dekket opp på alle skoler i Nord-Trøndelag med unntak av Inderøy og Meråker videregående skole. Grunnen til at vi ikke er på disse skolene er at de ikke tilbyr yrkesfag i Vg2, sier hun.

I år skal omkring 675 elever ha

læreplass i Nord-Trøndelag. Det er en nedgang fra i fjor. Da søkte 715 stykker om slike plasser.

MÅ KVALIFISERE DEG På Olav Duun videregående skole får formidlings-koordinator Bent Robert Sæther hver eneste høst mange telefoner fra bekym-rede foreldre til elever som ikke har fått læreplass.

– Det er viktig å huske på at en lære-plass ikke er et krav, men noe du må kvalifisere deg for, sier Sæther.

En som har kvalifisert seg for lære-plass er Hege-Jeanette Olsen Kristian-sen (18). Hun går i dag helsearbeider-fag, og til høsten har hun fått læreplass i hjemkommunen Fitjar i Hordaland. Kristiansen sier hun har fått gode råd og veiledning fra Sæther. I begynnelsen av april i år var avtalen i boks.

– Jeg spurte om veiledning og hjelp her på skolen og etter en telefonsamtale med arbeidsgiveren i Fitjar hadde jeg læreplass, sier Kristiansen fornøyd.

Sæther understreket at det er elev-ene som må gjøre den største jobben når det gjelder å skaffe seg læreplass.

– De må være tydelige på at de vil være i bedriften. Så må også bedriftene investere i ungdommen – bedriftene må se på dette som arbeidskraft som ikke skal være der i to, men kanskje i 20 år, sier Sæther.

FAKTA LÆREPLASS

En læreplass er ikke en skoleplass.

Du må derfor selv være aktiv, akkurat som en jobbsøker, for å få en slik plass.

De fleste bedrifter tar inn lærlinger i juni og august, men du kan få læreplass gjennom hele året.

De som ikke har fått læreplass innen 1. august får tilbud om læreplasskurs.

kilde: nord-trøndelag fylkeskommune

Fagleder på formidling og veiledning i Nord-Trøndelag fylkeskommune, Marit Størvold Damås, sier ansettelsene av formidlings-koordinatorer har fungert svært godt.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 43

NYHETSREPORTASJE

NEW YORK I New York tar de som velger yrkesopplæring flere studiepoeng

enn de som tar vanlig High school. Yrkesopplæring har høy status, og det er

langt flere søkere enn det er plasser.

TEKST OG BILDER LISBET JÆRE

I en brun mursteinsbygning som tidli-gere var en fabrikk på Long Island City, noen kilometer øst for Manhattan, hol-der Queens Vocational and Technical High School til.

Skolens rektor Melissa Burg hilser velkommen med et stort smil. Til tross for en fullpakket timeplan like før sommer-ferien, tar hun seg tid til å ta imot besøk.

– Det kjennes spesielt tilfreds-stillende å jobbe på en skole som tilbyr yrkesopplæring fordi det gir elevene så mange framtidsmuligheter innen både utdanning og jobb, sier Burg.

EN STOR DAG Elever som tar fag- og yrkesopplæring i New York, kalt Career and technical education (CTI), må ta

mellom 10 og 15 studiepoeng mer enn de 44 studiepoengene som kreves av dem som velger vanlig videregående. Det gjør CTI-skolene både mer popu-lære og krevende.

Yrkesopplæring i New York gir både studiekompetanse og jobbmuligheter.

På Queens tilbyr de blant annet stu-dier i fagene dataingeniør, rørlegger,

Vanskelig å komme inn på yrkesfag i New York

Så godt som alle elevene på tredjeåret i elektronikk jobber deltid utenom skoletid. Mukesh Moklall (tredje fra høyre) som har både far og bestefar som er elektrikere, liker det praktiske, mens Tyrel Wilson (foran) mener teorien er like viktig.

44 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

REPORTASJE

elektriker, grafisk design, hårfrisør og sminke og business. Til sammen har skolen 1550 studenter fordelt over fire år fra niende til tolvte trinn, det som i USA tilsvarer High school-nivå.

– Det er populært å studere her. Vi har i underkant av 400 studieplasser, men pleier å få rundt 2000 søknader, sier Burg.

Det er den siste dagen med vanlig undervisning før sommerferien, og i kveld er det avslutningsfest med vitne-målsutdeling. I klassen for frisør og sminke holder Keyli Rodriguez (17) på med å øve seg på å sminke klasseven-ninnen Joseline Yauri (17) til kveldens avslutningsfest.

– Siden jeg var lita jente har jeg holdt på med sminke, jeg elsker det, sier Keyli.

Bak seg har hun 1000 timer med praksis, og i kveld får hun vitnemålet som både gjør henne rustet til å søke

jobb som sminkør, og til å ta høyere utdanning. Keyli skal begynne på bu-siness college, og har et helt klart mål i sikte: En egen salong på Manhattan.

– Føler du deg utlært etter fire år på skolen?

– Det er ikke slik at en blir ferdig utlært i denne businessen, en lærer alltid noe nytt, svarer Rodriguez.

ET LAPPETEPPE Historien til Queens Vocational and Technical High School strekker seg tilbake helt til 1920. Da ble deler av det som var et fabrikklokale brukt til å gi voksne som ikke hadde fullført grunnskolen opplæring. Fra 1935 ble det tilbudt kurs i fag- og yrkes-opplæring, bilmekaniker, radioopera-tør, elektronikk for gutter og søm og skjønnhetsfag for kvinner.

Bykommunen Queens er et arbei-derstrøk i voldsom vekst, et lappeteppe av ulike nabolag og nasjonaliteter. Med

en befolkning på 2,3 millioner er den den nest mest befolkede bykommunen i New York City etter Brooklyn. Den er også en av verdens mest etnisk bland-ende steder, i underkant av halvparten av innbyggerne er født utenfor USA.

Området der Queens Vocational and Technical High School ligger er dominert av latinamerikanere, over halvparten av elevene har latinameri-kanske herkomst, og det snakkes både spansk og engelsk i gangene.

ØNSKER SEG INN I UNIONEN Skolen ligger i et industriområde, rett over lig-ger en stor bygning der fagforeningen til rørleggerne holder til. Mens fagfore-ningene er svake i mange av delstatene i USA, og spesielt i sørstater som Loui-siana der de er så godt som fraværende, har de en sterk posisjon i New York.

– Vi er blant få skoler som i New York som fortsatt tilbyr undervisning i

Det er populært å studere på Queens. Hvert år får de over 2000 søkere til 400 studieplasser.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 45

REPORTASJE

de tradisjonelle yrkesfagene elektriker og rørlegger. Det er godt betalte yrker, sier Burg.

Fagforeningene som organiserer elektrikere og rørleggere er svært sterke, og spiller en annen rolle enn norske fagforeninger fordi de også garanterer jobb. Derfor er det mål for mange å komme med i unionen som lokker med fast jobb, god lønn, pen-sjon, sykepenger og helsetilbud.

For Stephen Ortiz (16) som går tredje året og holder på å øve seg på hvordan få strømtilførsel til ei taklampe, er det å bli medlem av elektrikernes fagforening det endelige målet.

– Jeg ønsker ikke å fortsette å stu-dere. Neste år skal jeg jobbe spesielt hardt for å gå gode nok karakterer til å bli medlem av unionen, det gir en utro-lig mange fordeler, sier Ortiz. Hvert år har Queens 25 plasser reservert for elever i elektrikernes union, det er stor konkurranse om plassene og bare de beste får bli med.

Foruten fordelen med sikker og godt betalt jobb, og at han dessuten liker det

han holder på med, har Ortiz et idealis-tisk syn på det å bli elektriker.

– Som elektriker kan jeg hjelpe andre rundt meg, jeg kan fikse ting de ikke selv får til.

80 PROSENT FULLFØRER Burg er godt fornøyd med at hele 80 prosent av elevene ved Queens vocational and technical high school fullfører studi-ene, dette er over gjennomsnittet. Hun forteller at omtrent 60 prosent fortset-ter å studere, mens 40 prosent begyn-ner i jobb.

– De fleste som studerer jobber på deltid, det er dyrt å studere. Studenter i Norge er utrolig heldig som har gratis universiteter, sier Burg.

Selv tenåringene ved Queens jobber deltid utenom skolen.

– Hvor mange av dere skal jobbe i sommer, spør Burg en gruppe med åtte elever som studerer elektronikk.

Så godt som alle rekker opp hånda i været, halvparten av dem har del-tidsjobber som er relatert til det de studerer.

– Både far, onkel og bestefar job-ber som elektrikere, jeg har vokst opp med det. Jeg foretrekker det praktiske og synes det er moro, sier Mukesh Moklall.

– Jeg liker både det praktiske og det teoretiske like godt. En må ikke glemme at teorien også er viktig, sier Tyrel Wilson.

Når det gjelder antall timer praksis, så har de en time hver dag første året, og så øker det på med en time for hvert år. Fjerde og siste året er omtrent halv-parten av undervisningen praktisk. De har også utplassering i bedrift.

GOD SIKKERHET – Skolen vår har et godt renommé, en av tingene foreldre-ne er opptatte av er den gode sikker-heten, sier Burg, og banker neven stolt i bordet.

New Yorks skoler har vært utsatt for færre voldsopplevelser enn mange andre delstater. Men Burg forteller at det også her finnes skoler med streng sikkerhet på grunn av problemer.

Hos Queens holder det derimot å

Det første året har elevene en time praksis per dag, så øker det på med en time for hvert år. Fjerde og siste året er omtrent halvparten av undervisningen praktisk. Lærer Richard Maloney har selv studert på skolen.

Stephen Ortiz (16) kommer til å studere hardt neste år, målet er å bli tatt ut til å bli medlem av elektrikernes union. Unionen lokker med flere privilegier, som fast jobb, helsetilbud og pensjon.

46 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

REPORTASJE

vise ID-kort til sikkerhetsvakter ved inngangen.

– Akkurat denne dagen må elevene også åpne veska, men det er fordi noen elever liker å tulle med vannballonger de siste dagene før sommerferien – til lærernes store fortvilelse, sier Burg og ler. Rektoren har lett for å trekke på smilebåndet, og elevene som møter oss i gangene hilser også med smil og latter.

Men nå må Burg gjøre de siste for-beredelsene til talen hun skal holde for avgangselevene.

Utenfor står elevene i sommersola og sammenligner karakterer etter eksamen.

Men selv i verdensbyen New York som er kjent som mulighetenes by, er gresset for noen grønnere på den andre siden. En av avgangselevene er overbevist om at lykken etter studiene finnes i California.

– California, med sol og bølger, og surfing, det er tingen det, sier han og slår ut med armene.

Queens Vocational and Technical High School holder til i et tidligere fabrikklokale i arbeiderstrøket Queens. De er blant de få skolene i New York som fortsatt tilbyr tradisjonelle yrkesfag som rørlegger og elektriker.

Keyli Rodriguez har alltid vært opptatt av sminke, og målet hennes er å starte en skjønn-hetssalong på Manhattan. Her sminker hun klassevenninnen Joseline Yauri til kveldens avslutningsfest hvor de begge får vitnemål etter fire års studier.

– Det kjennes spesielt tilfredsstillende å jobbe på en skole som tilbyr yrkesopplæring fordi det gir elevene så mange framtidsmuligheter innen både utdanning og jobb, sier rektor Melissa Burg.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 47

REPORTASJE

BRYNE De giftet seg før de ble samboere. Nå bor de sammen, men venter

fortsatt på at alle får plass under «samme tak». Bryne vidaregåande skule

er resultat av en heftig skolefusjon.

TEKST OG BILDER WENCHE SCHJØNBERG

Skolen ligger i Bryne på Jæren, i et om-råde preget av landbruk, industri og en oljenæring i fritt fall. Men på Jæren har yrkesfag status. Og samtlige Yrke snakker med bedyrer at skolen fort-satt greier å skaffe læreplasser til alle som vil, selv om det merkes at en del arbeidsplasser sliter.

At jærbuer vil raskt i arbeid, avspeiler seg blant annet i søkertallet til yrkesfag-ene. Her er det større kamp om plassene på yrkesfag enn på studiespesialisering.

– Det å arbeide har status på Jæren. Mange ungdommer arbeider som avløsere i landbruksnæringa allerede da de begynner hos oss. Yrkesfag står sterkt, sier Lars Tore Helgeland, rektor på Bryne til Yrke.

– Det ser vi også på søkertallene, skyter Sølvi Jacobsen Waldeland inn. Hun er stedfortredende rektor.

VENTELISTE – I år har vi lengre vente-liste på helse- og oppvekstfag enn på studiespesialisering. Nå ved skolestart hadde vi 27 på venteliste til helse- og oppvekstfag, og vi kunne altså fylt to hele klasser til, sier hun.

Det er ingen egen yrkesfagrektor på skolen. Helgeland og Jacobsen Walde-land deler ansvaret imellom seg for den nye kombinerte skolen som er størst i Rogaland.

– Jeg pleier å si at vi giftet oss før vi ble samboere, sier rektor Lars Tore Helgeland. Han sikter til at skolen er et resultat av at Time videregående (yrkesfag) og Bryne videregående (stu-diespesialisering) høsten 2014 ble slått sammen til en stor kombinert skole.

– Men da vi fusjonerte hadde vi ikke felles lokaler. Det fikk vi først i fjor høst, sier han.

Og fortsatt har ikke alle avdelingene flyttet skikkelig sammen. Blant annet

holder TIP og byggfag til i eldre lokaler (gamle Time videregående) i påvente av det siste nybygget som skal stå klart neste høst.

NYE – De to første årene kalte vi oss Nye Bryne vidaregåande skule. Nå har vi fjernet nye og nøyer oss med Bryne videregående, sier Jacobsen Waldeland.

På Bryne brukes nynorsk og bokmål om hverandre.

– Forvaltningsspråket vårt er ny-norsk. Men elevene velger målform selv, det blander vi oss ikke borti, sier Helgeland.

KOMMUNISERE – Vi mener det vik-tigste er at vi kommuniserer, sier Sølvi Jacobsen Waldeland.

Verken hun eller Helgeland legger skjul på at det har vært en viss skepsis mot sammenslåing og noe jobbing med å få to kulturer til å bli én.

YRKE besøker: Bryne vidaregåande skule

STED: Bryne på Jæren i Rogaland.

STØRRELSE: Skolen består av to nye bygg som sto ferdige i 2015 og som er på til sammen 19.186 kvadratmeter. Byggene er på fire etasjer og er bundet sammen av to broer. I tillegg bruker skolen Timehallen og lokaler fra tidligere Time

vidaregåande skule i påvente av at det siste nybygget står ferdig høsten 2017. Skolen har plass til 1500 elever og har rundt 260 ansatte.

UTDANNINGSTILBUD: Både studiespesialisering, yrkesfag og tilbud om tilrettelegging for elever med særskilte behov.

YRKESFAGLIG TILBUD:

• Bygg- og anleggsteknikk – to år skole og to år lære

• Helse- og oppvekstfag – to år skole og to år lære

• Restaurant- og matfag – to år skole og to år lære

• Service og samferdsel – to år skole og to år lære

• Teknikk og industriell produksjon – to år skole og to år lære

• Påbygging til generell studiekompetanse

Endelig samboere godt plantet i «yrkesfagland»

48 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 49

– Det er alltid litt skepsis til det som er nytt. Dessuten er vi blitt en veldig stor skole. Det som er ukjent og også stort og nytt, kan ofte oppleves litt skremmende, sier Helgeland.

– Har det vært litt kaotisk å slå sammen to så store enheter?

VARM LUNSJ – Nei, ikke kaotisk, men vi har måttet jobbe en del med sam-kjøring av rutiner. Og hvordan vi or-ganiserer organisasjonsflyten. De små detaljene er alltid viktige, at alle blir informert, sier Jacobsen Waldeland.

Både rektor og stedfortredende mener at veldig mye er blitt bedre i nye bygg.

– Vi har fått godt med lys, gode arbeidsrom for lærerne og gode un-dervisningsrom og spesialrom.

– Det eneste kan være at det er litt stort og at hele skolen fortsatt ikke er samlet. Derfor forsøker vi å ha varm lunsj for hele staben en gang i måne-den, slik at alle blir samlet. Fordi det er et stykke å gå spiser mange rundt om på avdelingene, sier Helgeland.

– Er det andre utfordringer ved å ha både yrkesfag og studiespesialisering på samme skole?

FRAFALL – Erfaring viser at det kan være lavere gjennomføringsgrad på kombinerte skoler. Men vi har en gene-relt god gjennomføringsgrad og lavere frafall en skoler vi kan sammenligne oss med, svarer han.

Og også her klarer yrkesfag seg godt, ifølge rektorene.

– Vi har spesielt god gjennomføring på TIP, byggfag og idrett. Når det kom-mer til studiespesialisering og mediefag har vi en noe lavere gjennomførings-grad, sier Helgeland.

– Så studiespesialisering sliter mer enn yrkesfag?

– Ja, det er sånn vi opplever det her på Jæren. Yrkesfag er populært, sier Sølvi Jacobsen Waldeland.

KAIZERS Yrke besøker skolen en man-dag og tirsdag i den første hele skole-uka i august. Da er det fortsatt over 80 på ventelister for å komme inn på Bryne. Det yrer av liv i korridorene, men strømmen av ungdommer går målbe-visst mot de forskjellige arbeidsrom-mene og grupperommene.

– Når alle finner frem og vet hvor de skal, da er skoleåret i gang og vi er på plass. Det er en god følelse, sier

Jacobsen Waldeland smilende.Skolen ligger omringet av grønt-

områder med brukskunst, paviljonger laget av syrefaste rustfrie stålplater med tekster av de lokale heltene Kaizers Orchestra, Skambankt og Tønes.

«Jenter så vil bli snikkara e någe for seg sjøl, ja, ja, ja», starter teksten på en av paviljongene, denne av Tønes, visesangeren fra Sokndal i Rogaland.

Også inne i byggene er det et tydelig preg som skriker ordet nytt imot alle som kommer inn. Gule dører, røde golv med universal utforming, hver etasje har sin egen farge og det er godt med rom der grupper av elever kan trekke

Slik ser nye Bryne vidaregåande skule ut.

Sølvi Jacobsen Waldeland og Lars Tore Helgeland reflekterer rundt prosessen da skoler ble til én.

Dette er profiler av ekte mennesker. Tidlig-ere elever på medier og kommunikasjon sto modell da arkitektfirmaet skisserte profiler på glassveggene inn mot klassenes arbeidsrom. Assisterende rektor Sølvi Jacobsen Waldeland viser rundt.

50 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

seg tilbake. I tillegg har også tidligere elever på medier og kommunikasjon stått modell til glassveggene som skiller arbeidsrommene fra gangene.

MAGNET – Her har vi hatt levende modeller til profilene av mennesker som preger glassveggene, sier Sølvi Jacobsen Waldeland, samtidig som hun viser rundt.

Veldig annerledes og langtfra nytt er det borte på TIP. Men takket være en levende introduksjon til undervis-ningen som venter de nye elevene på Vg1, blir det likevel fargerikt i lokalene.

– Jeg så på en episode av NCIS – dere kjenner serien, spør faglærer Bjarne Raugstad klassen som akkurat har begynt på Vg1.

Det nikkes, og han fortsetter:–Jeg tenkte det var noe utrolig hvor

god teknologi de hadde, for de skulle altså bruke en masse analyser og ta røntgen for å bestemme hva slags ma-teriale noe svart stållignende var laget av. Jeg tenkte: Oi, hva kommer de fram til nå? Jo, så viser det seg at de klarer å bestemme materialet til aluminium! Se her, sier han og ber elevene føre en magnet mot en aluminiumsbit.

– Aluminium er ikke magnetisk, sier han til klassen.

– Du trenger ikke dyre laboratorie-tester for å fastslå at noe er aluminium, sier han, mens klassen småler og følger spent med.

– Kjenner du duften av dette, spør faglærer Bjarne Raugstad. Eleven på Vg1 TIP rygger tilbake. Det lukter død og fordervelse.

DØD OG FORDERVELSE Etterpå lar han dem en etter en lukte på svoveldi-oksid. Alle må gjennom lukteprøven. Elevene rygger bakover og lager gri-maser. Det lukter som død og forder-velse.

– Kjenner dere, hvis denne gassen lekker ut, da må det varsles. Denne forferdelig ekle lukta må dere ikke glemme, sier han.

Raugstad er sammenføyningstekni-ker og adjunkt med opprykk. Til Yrke

sier han at han mener det er viktig å fange elevenes oppmerksomhet.

– Elevene er noen vanvittige res-surser. Vi er et team. Men det er jeg som er sjefen. De kommer rett fra ungdomsskolen, og innimellom må de dempes. De hopper og spretter litt, men da er det viktig å ta litt pauser og sette seg ned og prate, gå ned på deres nivå, sier han.

OLJEUTFORDRING Som faglærer på TIP merker han selvsagt utfordringe-ne knyttet til oljebransjen, i et område midt i oljeland. Elevene ser jo at folk de kjenner, ja kanskje mødre og fedre, mister jobben eller blir permittert, og det har vært en nedgang i antall søkere til TIP.

–Vi har 120 plasser på Vg1 og 22 på venteliste. Det er færre søkere så snittet har gått noe ned. Men jeg tror vi har nådd bunnen nå, og at det begynner å snu, sier han optimistisk.

– Er det mulig å skaffe læreplass til alle i en næring som sliter?

– Ja, det klarer vi. Alle som vil ha læreplass, får det, sier Raugstad.

– De som går her, utdannes ikke til arbeidsledighet, sier han bestemt.

Alle vet hvor de skal gå. Da er skolehverdagen i gang.

På helse- og oppvekstfag trener elevene også i skolekjøkkenet. Kunnskap om mat og ernæring er viktig. Fra venstre Elise Nærland Ingebretsen, Tina Underhaug, Ine Storhaug og Alva Lagestrand.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 51

Utenfor TIP-verkstedet jobber elev-ene som går på stillas Vg2 på byggfag.

KJØRETIMER Ikke bare læreplasser og frafall, men også fravær er noe nesten alle snakker om ved skoleårets start på Bryne.

Faglærer og byggmester Lars Ludvig Eidsnes er i likhet med svært mange av de andre lærerne på Bryne videregåen-de opptatt av de nye fraværsgrensene.

– Vi er veldig klar over de nye re-glene og vet at vi helt og fullt må følge dem. Men det er skulkingen, og ikke at folk er syke som er et problem. Vi jobber mye for å få elevene til å forstå at de ikke kan ha et høyt fravær, det er viktig når de skal få læreplass, sier han.

Som byggmester og faglærer er han betenkt over at de nye reglene gir elev-ene fravær for kjøretimer.

– Dette er elever som må ha fører-kort, som kanskje skal jobbe to uker her og to uker der. Jeg synes ikke det er helt riktig, sier han.

Også elevene som går på tømrerlinja på bygg- og anleggsteknikk, er i sving enda skoleåret så vidt er i gang.

– Vi prøver å stresse så godt vi bare kan, at det med fravær er viktig, sier

faglærer Johann Ånderå. Han mener det er viktig at elevene kommer raskt i gang med skoleåret. Akkurat nå er de i gang med en oppgave i veggforskaling.

– Det er litt hektisk, sånn med en gang. Mye å passe på fordi elevene ikke er vant med verktøyet. Men det kom-mer seg, sier Ånderå.

Lærerne på bygg- og anleggsteknikk holder til i en brakke i påvente av nybygg som står ferdig neste høst. Akkurat nå diskuterer de bruk av hjelm og Lars Ludvig Eidsnes som også er verneombud, smiler godt av noe som blir sagt. Avdelingsleder Sigbjørn Lande, Johnny Taksdal og Johann Ånderå trekker også på smilebåndet.

BRAKKE Han og de andre lærerne på bygg- og anleggsteknikk har undervist enten ute eller i et telt, helt siden 2012. Pauserommet for lærerne er ei brakke.

– Vi gleder oss til å flytte inn i ny-bygget, men har likt oss her borte også, sier han. Skoledagen er for lengst over og én etter én slutter de andre lærerne

på bygg seg til samtalen i brakka.At teltlivet har betydd utfordringer,

legger ingen av dem skjul på.– Is i taket, besøk av Arbeidstilsynet

og tiltak og utbedringer som deretter har blitt utført i rekordfart, beskriver lærerne.

– Men vi kommer jo fra en bransje hvor vi er vant til å jobbe mye ute og til brakkeliv. Så vi trives, sier Lars Ludvig Eidsnes.

Sigbjørn Lande som leder avdeling-en, spør om Yrke har fått med seg at det i år har vært lengre venteliste på bygg- og anleggsfag enn på TIP.

– Det innebærer at våre elever har høyere snitt for å komme inn her, enn de har på TIP, og det er vi jo stolte av, sier han.

Alle er de litt spent på hvordan det blir å flytte inn i splitter nye lokaler, men regner med at verkstedene og arbeidsrommene blir fine.

– Men så er vi ikke vant til så mye, flirer de, og ser seg rundt i brakka.

GRØT Noe de imidlertid har vært vant til, er havregrøten som serveres gratis hver morgen i skolens kantine. Dette er en tradisjon som yrkesskolen Time

Timene til Raugstad på TIP starter med at elevene legger fra seg mobiltelefonen i et hjemmesnekret mobilhotell.

Hver dag får elever og lærere gratis grøt på Bryne. Faglærer Maja Sørensen og elev Stine Bertelsen synes det er godt med grøt på morgenen som kantineleder Thor Jakobsen (i bakgrunnen) serverer.

52 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

vidaregåande tok med seg inn i fusjo-neringen med Bryne, godt mottatt av den nye storskolen.

Allerede klokka 730 begynner de første elevene og lærerne å komme til kantina for å ta seg en kaffekopp og en skål havregrøt.

– Næringsrikt og enkelt, sier kantine- leder Thor Jakobsen til Yrke.

– Du trenger bare vann, havre og litt salt, så har du grøt du kan servere med smør og sukker til, sier han.

Han koker 40 liter hver morgen, og regner med at rundt 100 kommer innom for å smake.

En etasje opp holder de til som skal lære faget hans. På restaurant- og matfag er lokalene flunkende nye og fine. Denne dagen har skolen også besøk av opplær-ingskontoret som er aktivt til stede i skoletiden før elevene får praksis- og læreplass.

SJOKK Anita Løyning, som er daglig leder for Lærlingkompaniet Rogaland, beskriver at for noen elever er møtet med arbeidslivet et sjokk.

– De er ikke forberedt. De er ikke vant til ekstrajobb. De er ikke vant til å bli stilt krav til hjemmefra. De takler

det ikke, sier hun – ikke helt i tråd med bildet som er tegnet av jærbuer som et hardt arbeidende folkeslag.

– Vi sliter med at mange har stort fravær. Men de som virkelig ønsker det, og som jobber for det, de får læreplass, sier faglærer Hans Dahl Ørstavik.

Både han og Løyning beskriver gode og flotte restauranter i Stavanger-regionen. Og tross nedgangstider på grunn av krisen i oljeindustrien, vil restaurantene som klarer å holde åpent, gjerne ta imot lærlinger, sier de to.

De er ærlige med elevene om hva som venter dem i arbeidsmarkedet.

– Jeg spør alltid, hva skal du gjøre med fagbrevet ditt? Hva er du villig til å ofre? Klarer du å leve med en frihelg i måneden og jobbing hver eneste kveld. Elevene må forstå yrket. Skal de inn i restaurantbransjen er det sånn, sier Ørstavik.

Løyning er helt enig. Hun mener det er viktig at elevene velger riktig, om de vil jobbe på institusjonskjøkken, i hotellbransjen med mer ordnede arbeidsforhold eller på restauranter.

LOTTO – Jeg legger stor vekt på å følge opp de jeg har ansvar for som mine lær-

linger. Vi tilbyr kurs, jeg har samtaler med dem to til fire ganger hver uke og treffer dem minst en gang hver måned i læretiden, sier Løyning. Derfor er hun med og møter elevene allerede fra Vg1. Hun vil kjenne hver enkelt.

– Men kan ikke dere ta feil? Er det ikke sånn at en elev dere mener ikke er så god, og som har en del fravær og virker «litt bortreist», kan vokse seg til en stjernekokk eller stjerneservitør?

– Å, jo, det har vi sett eksempler på, sier Ørstavik, og begge ler.

– Vi har hatt elever som har virket som at de ikke har vært brukenes til noe, som har vokst når de etter hvert har fått selvtillit gjennom å slippe til på kjøkkenet. Jeg mener at jobben min er som å vinne i lotto. Og jeg passer på, du «kødder» ikke med mine unger, sier Anita Løyning leende.

TRIVES En som også trives på Bryne vidaregåande er lærlingen Ida Hauge. Hun gikk først på service og samferdsel på skolen. Nå er hun lærling i skolens informasjonsskranke, selve hjertet i ny-bygget som alle besøkende til skolen må igjennom.

– Det er litt rart å sitte her og svare

Elevene på service og samferdsel har en egen butikk som de selger varer fra noen dager i uka. Men foreløpig er det Mariann Aga Orstad, miljøarbeider, som står bak skranken og selger varer til Vg1-elev Kristina Rosland som akkurat har begynt på service og samferdsel.

Skoleåret er så vidt i gang, men elevene på byggfag har allerede begynt å få opp et stillas. Faglærer Lars Ludvig Eidsnes følger med.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 53

Her sitter noen av Jærens fremtidige barne- og ungdomsfagarbeidere. Elevene har akkurat lagd seg hver sin maske de skal bruke på teater de skal sette opp for barnehagebarn. I midten faglærerne Inger Lise Berntsen og Christin Sørum.

Faglærer Solfrid Fuglseth er veldig fornøyd med sengeposten i det nye skolebygget. Her kan fremtidige helsefagarbeidere få trent godt på det å arbeide tett på sengen. Sandra Dregavaite tar blodtrykket til Julie Mæland Vigre som for anledningen har tatt på seg rollen som pasient, mens Marie Helland Sola følger godt med.

Tord Lande og Ingrid Hove i gang med å trene på å bruke cnc-maskinen riktig. – Det er utrolig hva som kan produseres i en slik maskin, sier de to, som begge vil inn i cnc-industrien når de er ferdige på Bryne.

på spørsmål fra elever. Det er ikke lenge siden jeg selv var elev her, sier hun til Yrke.

Men hun liker seg godt.– Vi har varierte oppgaver, og jeg

får godt innblikk i det å drive en skole.Øivind Opdal som er avdelingsleder

på service og samferdsel, sier at det i år var 69 primærsøkere til 30 plasser på Vg1.

– Skolen greide å gi plass til 45 av søkerne etter at fylkeskommunen ga grøntsignal til en ekstra klasse.

Opdal mener det er jobber og mulig-

het til å skaffe læreplasser til alle elev-ene som ønsker det, innen fagfeltet. Det er også faglærerne på helse- og oppvekstfag sikre på at de klarer å få til.

VINNEREN Helse- og oppvekstfag var det fagområdet med flest søkere i Bryne i år. Det er Solfrid Fuglseth, syke- pleier og faglærer for de fremtidige helsefagarbeiderne, godt fornøyd med.

– Vi legger vekt på praksisnær undervisning. På den nye skolen har vi blant annet fått en flott sengepost. Når vi har undervisning her, deler vi gjerne klassen i to, slik at sju av gangen får arbeide inne på sengeposten.

Fuglseth mener det er viktig at øvingslokalene på skolen i størst mulig grad minner om det virkelige arbeids-livet.

– Når elevene skal ut i arbeid, er det viktig at de har hatt god opplæring på skolen. De skal kunne ta blodtrykk, gjøre sår- og munnstell, rengjøre utstyr og kjenne til viktige prosedyrer. Vi har fått fantastisk bra lokaler her på skolen, det er vi godt fornøyd med, sier hun.

Også de framtidige barne- og ung-domsfagarbeiderne trives i nye lokaler.

Faglærerne Inger Lise Berntsen og Christin Sørum er opptatt av at elevene skal trene mye på praktisk arbeid før de slipper til i praksis ute i barnehager.

TEATER – Her har vi et flott rom hvor vi kan spille teater for grupper av barn som besøker oss fra barnehagene som ligger her i Bryne. Det er i møtet med barn at elevene får testet og utviklet evnene sine, sier de to.

Elevene har praksis i seks uker før jul og seks uker etter.

– Vi ønsker at de skal være en res-surs og ikke en belastning når de kom-mer i praksis, sier Christin Sørum som er barnehagelærer.

På den nye skolen har de også fått et stort og fint nytt kjøkken. Her trener elevene som skal bli helsefagarbeidere, på å lage mat og får opplæring i ernær-ing.

– For denne faggruppen er det viktig å ha god kunnskap om ernæring og matlaging, sier Signe Helvik, faglærer.

Noen trives så godt på bryne vidaregåande at de «bare blir». Lærling Ida Hauge til høyre var i fjor elev på service og samferdsel som Øivind Opdal til venstre leder. I midten Helene Frøyland som også er lærling på skolen.

ØNSKER DU Å ANNONSERE I YRKE?YRKE

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING / 60. ÅRGANG

BESØKER BRYNE

LAGER BUNADER

SIM SALA BIM

#32016

Skole bak murene

utdanningsnytt.no/diverse/annonseinformasjon

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!

Henriette M. ØyeMarkedskonsulenthmo@utdanningsnytt.noTelefon 24 14 23 34

NÅ UT TIL

11.000LESERE!

GODKJENT OPPLAG:9.903

(FMK 2015)

YRKE kommer ut fire ganger i året og er det eneste fagbladet i Norge med fokus på yrkesopplæring, aktuelle og utdypende intervjuer, reportasjer og artikler fra bedrifter, skoler og andre opplæringsinstitusjoner.

Målgruppen er yrkesfaglærere, rådgivere, sosiallærere, opplæringskontorer, lærebedrifter og andre med interesse for yrkesopplæring.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 55

YRKE BESØKER: BRYNE VIDAREGÅANDE SKULE

MÆRE Nytt fjøs gjør elevene bedre rustet til å møte arbeidslivet, mener driftsleder

for melkeproduksjon, Arnulv Vestrum på Mære landbruksskole. Også elevene

mener nytt fjøs gir mer læring.

TEKST OG BILDER HÅVARD ZEINER

Nå gleder de seg til å gjøre fjøsstellet.De ser ekstra fram imot årets skole-

år. Et splitter nytt melkefjøs er nemlig klart til bruk.

GLEDER SEG – I det gamle fjøset gle-det jeg meg til tider til å bli ferdig med fjøsstellet. Her gleder jeg meg til å ta

fatt på arbeidet, sier Vegard Stornes.Medelev Tonje Jønnum er enig.

Både hun og Stornes har nettopp star-tet på Vg 3 landbruk.

– Jeg mistet litt motivasjonen i det gamle fjøset. Det var til tider tungvint og traurig å jobbe der, sier hun.

MÅ JOBBE PÅ E N NY MÅTE Det nye melkefjøset på Mære landbruksskole

minner lite om et klassisk melkefjøs. Her er det svært høyt under taket, god lufting og byggematerialene er hovedsakelig av tre. Bygget represen-terer et stort sprang fra det tidligere båsfjøset.

Det bekrefter også driftsleder på melkeproduksjon, Arnulv Vestrum. Han sier melkerobot og fôringsanlegg gjør at det må jobbes helt annerledes

Det er ikke mye fjøslukt i det nye melkefjøset på Mære landbruksskole. Det sørger god lufting og den store takhøyden for. Nå gleder elevene Ali Holen (f.v.), Hans Martin Landstad, Tonje Jønnum, Vegard Stornes og Iver Berg seg til å ta fjøset i bruk.

Nå gleder elevene seg til fjøsstellet

56 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

her enn i det gamle fjøset. Ikke bare blir det en langt mer effektiv drift i dette fjøset, elevene vil også stå bedre rustet til å gå ut i arbeidslivet, mener han.

Det vil også gi økt dyrevelferd.– Håpet er at dette fjøset vil frigjøre

mer tid til å følge med på hvert enkelt dyr, sier Vestrum.

— ET FJØS FOR DYRA Rådgiver Gunnar Bådsvik sier det gamle fjøset først og fremst var et fjøs for røkteren.

– Dette er et fjøs for dyra. I det gamle fjøset var vi styrt av melkebilen.

Vi kommer ikke til å jobbe mindre i det nye fjøset, men arbeidsoppgavene blir annerledes, sier han.

Den store plassen innenfor fjøsets fire vegger gjør at kyrne lett kan bevege seg. Mer plass betyr også mer trivsel. Friske og tilfredse kyr melker også bedre.

Med et splitter nytt melkefjøs tror også driftsleder Arnulv Vestrum at populariteten vil øke på Mære land-bruksskole.

– Fjøset kommer nok til å gjøre oss mer attraktive. Spesielt for dem som skal ta over et fjøs er nok dette et stort pluss, sier han.

FJØSUKE Etter høstferien skal elevene tilbringe en hel uke i fjøset fra morgen til kveld. Slik skal de få forståelse av hvordan det er å jobbe som melke-bonde. Ei drektig ku strekker seg mot kameraet til fotografen.

– De får blant annet følge med denne kua når den kalver, sier han.

Ifølge Vestrum har det liten lærings-effekt å være i fjøset bare noen timer av gangen. Skal elevene forstå arbeids-hverdagen i et melkefjøs, må en jobbe flere dager i strekk. En annen hyggelig fordel med det nye fjøset, er at elevene kan sove litt lengre.

– Fjøsstellet starter én time seinere sammenlignet med i det gamle fjøset, sier Vestrum og smiler.

GAMMEL KUNNSKAP MÅ MED Elev-ene må imidlertid lære seg å melke på gamlemåten. Gammel kunnskap kom-mer godt med om kyrne eksempelvis blir syke eller får en eller anen form for infeksjon.

Selv om melkefjøset på Mære land-bruksskole er både fint og flott, er det bare én av de fem elevene Yrke møter

Driftsleder på melkeproduksjon, Arnulv Vestrum, sier de fortsatt er i innkjøringsfasen. Mye skal læres på kort tid.

Det nye melkefjøset på Mære landbruksskole ligger noen hundre meter nedenfor selve skolen som ligger på andre siden av veien i bakgrunnen.

Rådgiver Gunnar Bådsvik ved Mære landbruksskole sier det nye melkefjøset vil gi mer tid til dyrestell.

FAKTA MÆRE LANDBRUKSSKOLE

Mære landbruksskole er en offentlig videre- gående skole på Mære i Sparbu i Steinkjer kommune. Skolen ble etablert i 1895 og har i dag rundt 150 elever. Skolen tilbyr utdan-ning innen naturbruk, biologi og miljøfag. Her er det linjer innen landbruk, anleggs-gartner, skog, hest og naturforvaltning med studiespesialisering. Tre år på Mære landbruksskole gir deg generell studie-kompetanse.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 57

i fjøset som vil satse som melkebonde etter endt utdanning. Kjøttproduksjon kylling, gris og geit frister mer.

– Det er ikke melkekvoter å opp-drive, sier Hans Martin Landstad.

23 MILLIONER KRONER I det flotte augustværet er de fleste kyrne ute og gresser. Når høstregnet trommer over fjøstaket kan det kanskje være godt å trekke inn. For også innendørs er det god og frisk luft. Vinduene styres fra en værstasjon på taket og heises opp og ned automatisk ved behov.

Fjøset på Mære landbruksskole har kostet rundt 23 millioner kroner å sette opp. Det er 50 melkekyr i fjøset, og melkekvoten er på 405.000 liter. Flere ting bidrar til at energiforbruket er svært lavt. Det er blant annet instal-ler varmegjenvinning på melketanken. Solfangere på taket kan samle inn mel-lom 2000 og 7000 kilowattimer per år. Denne varmeproduksjonen skal brukes til oppvarming av vann.

DYRENE ER VIKTIGST – Jeg tror det er framtiden vi står i, sier Hans Martin Landstad.

De andre elvene er enige. De er sikre på at det nye fjøset vil løfte utdannin-gen ytterligere. Men uansett hvor mye teknologi du propper inn i et fjøs er det dyrene som er og blir det viktigste.

– Sannsynligvis får vi mer tid sammen med dyrene nå. Vi kan følge dem opp på en helt annen måte nå enn tidligere, sier elevene.

HELT AVGJØRENDE Rektor på Hvam videregående skole, Per Corneliussen, synes det er hyggelig at Mære land-bruksskole har fått et helt nytt melke-fjøs. Han sier gode lokaler og nye bygg er helt avgjørende for å få god under-visning, og mener det er riktig å satse nytt for å få god landbruksopplæring.

Skolen i Akershus holder nå på med å prosjektere et nytt grisefjøs.

– Grisehuset vi har i dag er dårlig, men vi bra lokaler for storfe, sier han.

En ny ridehall sto ferdig for noen

år siden, mens kyllingfjøset fikk ny innredning i fjor.

Hvor mye et nytt grisefjøs vil koste er for tidlig å si, men rektoren sier opp-læring i moderne lokaler med moderne utstyr har mange fordeler.

– Bransjen i dag går i retning av mer avanserte produksjonsmetoder og større enheter. Det må også skolene gjenspeile og ta innover seg, sier han til Yrke.

Elevene Hans Martin Landstad (f.v.), Tonje Jønnum, Iver Berg og Vegard Stornes tror det nye fjøset vil gjøre undervisningen mer givende og interessant.

Telefon: 73 60 59 22e-post: skole@lingit.no

Lag skreddersydde fagordlister tilpasset både forskjellige fag og den enkelte elev.

Det er ingen grunn til å la utfordringer med lesing og skriving stå i veien for yrkesdrømmen.

Kontakt oss – vi har løsninger på alle nivå

Mestringstips!

Mestring skaper

mestere!

10

ImplementeringEksempelannonser

Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive.

Har du lese- og skrivestøtte-program og trenger opplæring?

Da kan du melde deg på et av kursene våre eller bestille et nettkurs for å komme skikkelig i gang.

Sjekk lingit.no/kurs for mer informasjon.Du kan også ringe 73 60 59 22 eller sende oss e-post: lingit@lingit.no

Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive.

Sjekk www.lingit.no/kurs

Kurskalenderen for høsten er klar. Sjekk www.lingit.no/kurs

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

Pantone 281

Pantone 032

Pantone 280

Pantone 180

Pantone 485

Pantone 7405

Pantone black 6

Pantone Re�ex Blue

Pantone 032

Pantone 116

Pantone 186

Pantone 285

Pantone 165

Pantone cool gray 8

17

Produktlogoer

17

58 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

NYHETSREPORTASJE

«Jeg tror at åpenhet omkring gjennomføring av den tverrfaglige praktiske

eksamenen på Vg2 og muligheten til å gjennomføre yrkesdifferensierte eksamener

kan bidra til en undervisningsform som gir elever mulighet til å spesialisere seg i

valgt lærefag», skriver førstelektor Halvor Spetalen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i

dette leserinnlegget i Yrke.

Hindrer tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2 en god yrkesopplæring?

Til forskjell fra sentralgitte eksamensoppgaver utarbeides og sensureres den tverrfaglige praktiske Vg2-eksamenen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene lokalt på den enkelte skole. Det er derfor ikke unaturlig at eksamen blir gjennomført på ulike måter ved ulike skoler, i ulike utdan-ningsprogram og i ulike deler av Norge.

Det kan være flere fordeler med en slik lokalt gitt eksa-men. Det gis blant annet mulighet til å tilpasse eksamens-innholdet til den enkelte skole og også til lokalt næringsliv. En lokalt gitt eksamen kan imidlertid også innebære noen ulemper. Særlig i utdanningsprogrammer der Vg2-kursene skal dekke flere fag(brev) områder.

I en nylig gjennomført undersøkelse viser resultatene relativt store forskjeller med hensyn til hvordan skoler som tilbyr restaurant- og matfag gjennomfører den tverrfaglige praktiske eksamenen i Vg2 kokk- og servitørfag/matfag. Sær-lig når det gjelder i hvilken grad elevene får anledning til å gjennomføre en yrkesdifferensiert eksamen. En yrkesdiffe-rensiert tverrfaglig praktisk eksamen vil innebære at elevene testes i de samme læreplanmålene, men på ulikt vis. Alt etter den naturlige yrkesutøvelsen i det valgte fag(brev) området.

Nedenfor vises andelen elever som kan velge å vise kom-petanse i ett av fag(brev) områdene i Vg2 kokk- og servitørfag og i Vg2 matfag.

Figur 1. Oversikt over andelen elever som kan velge å vise kompetanse i ett av fag(brev) områdene i Vg2 kokk- og servitørfag til tverrfaglig praktisk eksamen

70,8

29,2

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Elevene må kunne vise kompetanse i FLERE fag(brev)områder

Elevene kan vise kompetanse i ETT fag(brev)område

Prosent

Figur 2. Oversikt over andelen elever som kan velge å visekompetanse i ett av fag(brev) områdene i Vg2 matfag til tverrfaglig praktisk eksamen

54,5

45,5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Elevene må kunne vise kompetanse i FLERE fag(brev)områder

Elevene kan vise kompetanse i ETT fag(brev)område

Prosent

Figur 1 og 2 viser to forhold. For det første at det er stor variasjon i hvilken grad elevene får anledning til å vise kom-petanse i et selvvalgt fag(brev) område og at det samtidig er relativt stor variasjon mellom hvordan elever som går Vg2 kokk- og servitørfag og i Vg2 matfag gjennomfører den tverrfaglige praktiske eksamen etter endt opplæring i skole.

Dette resultatet peker på to utfordringer. For det første; Hvilke informasjon gir eksamenskarakteren til potensielle arbeidsgivere om elevenes kompetanse dersom elevene må vise kompetanse i flere fag(brev) områder til eksamen? For det andre: Basert på tesen om at «vis meg vurderingsordnin-gen og jeg skal si deg hvordan undervisningen organiseres», vil den eksamensformen der elevene må vise kompetanse i flere fag(brev) områder bidra til mindre spesialisering og dermed lavere faglig nivå på elevene?

Dette er etter min mening svært interessante problem-stillinger. Hvis eksamenskarakteren ikke viser elevenes kompetanse i elevenes valgte lærefag, hva er informasjons-verdien for potensielle arbeidsgivere? Det kanskje viktigste problemet er likevel at eksamensformen kan bidra til en undervisning der elevene bare blir tilbudt «smakebiter» av ulike fag(brev) områder for at de skal kunne bestå eksamen. Når næringslivet klager over lærlingenes kompetanse kan altså eksamensformen, som påvirker undervisningen, være en av årsakene.

Et annet resultat av undersøkelsen er at svært mange av skolelederne oppgir at de ikke er fornøyd med en eksamens-

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 59

DEBATT

form der elevene må kunne vise kompetanse i flere fag(brev) områder. Det er interessant, og også foruroligende, at disse skolelederne hindres i å gjennomføre en yrkesdifferensiert eksamensform av fylkeskommunale retningslinjer. Jeg har selv snakket med flere skoleledere som hevder at de gjerne ville gjennomført en yrkesdifferensiert eksamensform, men blir nektet dette av utdanningsetaten i fylket uten noen annen begrunnelse enn «at slik skal det være».

Det er vanskelig å hevde at resultatene i denne rapporten er representative for alle yrkesfaglige utdanningsprogramme-ne, men i en annen landsdekkende undersøkelse gjennom-ført av Gunner Furuseth (2015) finner han samme tendens når det gjelder Vg2-programmet Elenergi. Han skriver blant annet: Et annet felt som undersøkelsen avdekker, er elevenes manglende muligheter til å ha innflytelse over hvilket lærefag de ønsker å vise sin kompetanse fra. Innholdsfriheten synes å være sterkt begrenset, såfremt vedkommende ikke ser for seg et fremtidig yrke som elektriker. Dette indikerer at resultatene i rapporten kan være representative for hvordan den tverrfag-lige praktiske eksamenen gjennomføres i Vg2-programmer som dekker flere fag(brev) områder.

Sammenfattet kan det derfor stilles to spørsmål til skole-ledere og utdanningsmyndigheter: 1. Dersom elevene ikke gis mulighet til å vise kompetanse

i ett valgt fag(brev) område i den tverrfaglige praktiske eksamenen i Vg2 – Hva er begrunnelsen for dette?

2. Dersom skoler ønsker å gjennomføre en yrkesdifferensiert tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2, men hindres i dette av fylkeskommunale skolemyndigheter – Hva er begrun-nelsen for dette?

Jeg tror at åpenhet omkring gjennomføring av den tverrfag-lige praktiske eksamenen på Vg2 og muligheten til å gjen-nomføre yrkesdifferensierte eksamener kan bidra til en un-dervisningsform som gir elever mulighet til å spesialisere seg i valgt lærefag. Da vil også eksamenskarakteren gi bedre informasjon om elevens faktiske kompetanse i valgt lærefag.

Dersom Yrke vil følge opp denne saken må eksamensform begrunnes. Innarbeidet eksamenspraksis kan da bli proble-matisert og kanskje endret i retning av en mer yrkesspesial-isert eksamensform.

AV HALVOR SPETALEN

FOR VIDERE LESING: FURUSETH, G. (2015). Lokalt gitte tverrfaglige eksamener for Vg 2 elenergi, Fakul-tet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus). Oslo. Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2612SPETALEN, H. (2016). Likt og ulikt -Om eksamensg jennomføring i utdannings-programmet restaurant- og matfag (HiOA Rapport 6). Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus

«Det første som bør møte eleven på

videregående skole er verkstedet,

arbeidstøyet og verktøyet.»

Møbelsnekker og produksjonsleder:

Teori forstås gjennom praktisk læring

Undertegnede arbeider som produksjonsleder i en mindre møbel- og innredningsbedrift på Sørlandet. Vi er 8 faglærte møbelsnekkere, en lærling og en teknisk tegner samt en dag-lig leder som også er industridesigner.

Jeg har mye kontakt med fylket og fagopplæringsavdelin-gen der som tidligere medlem av svenne-nemnd og har også samarbeidet med dem om svennebrevutdeling som formann i Arendal håndverk og industribedrifters forening.

De siste 25 år har jeg hatt ansvar for opplæringen av våre interne lærlinger og har ført over ti kandidater frem til bestått svenneprøve i møbelsnekkerfaget.

Min utdanning er bestått møbelsnekkersvennebrev fra Lunde videregående skole i 1980. Teknisk fagskole med mesterprøve i 1983. Mesterbrev siden 1987. Jeg har arbeidet som formann, daglig leder og nå som produksjonsansvarlig i håndverksbedriften: Henriksen Snekkeri AS.

Mitt hovedfokus i fagopplæringen er hvor mye praktisk er-faring den aktuelle kandidat får før tidspunktet for svenne-/fagprøve.

Min overbevisning og erfaring med mange unge og voksne lærlinger er at det er g jennom praktisk virke og arbeid at teorien blir forstått.

Dette er jo naturlig all den tid den enkelte nettopp har valgt et praktisk yrke for å få utfolde side interesser og evner.

Fagopplæring er etter min mening ikke et «kurs» i fag-lige ferdigheter, men en prosess der innøvde og g jentagende praktiske øvelser er g jennomført over et relativt langt tidsrom.

Alle deler av fagets mål må gjennomgås og teorien knyttes til oppgavene underveis men lærlingen må få tid og rom for å få kunnskapene i hendene.

Faglig trygghet er det beste utgangspunkt for å kunne jobbe raskt, sikkert og levere god kvalitet. En kan ikke bli trygg faglig uten nok timer i praktisk arbeid uansett hvor mye en vet om faget teoretisk.

Det er kjent i dag at allmennkunnskapen knyttet til prak-tisk arbeid er lavere blant unge enn det var for la oss si 30 år siden.

60 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

DEBATT

Videre er det ikke bare mitt inntrykk, men vel også et faktum at teori med klasseromsundervisning har en relativt stor plass i videregående skole også på yrkesfaglinjene.

Helt siden starten av 1980 tallet da man innførte: Felles Grunnopplæring har man i skolesammenheng hatt den opp-fatning at man må undervise i en rekke fag det første året før eleven kan gå til det faget han eller henne egentlig vil inn på.

Dette har ført til at de kandidater som kommer ut i bedrift og skal fullføre sine 2 år som lærling før fagprøven, har lite praktisk erfaring og er derfor ofte usikre og lite trent til å møte den virkelighet de møter.

En positiv faktor med dagens unge lærlinger er deres na-turlige og selvfølgelige kunnskap om digitale hjelpemidler. Dette ligger inne som en ressurs som ny almen-kunnskap som styrker fagmiljøene i bedriftene. Det brukes mye digi-talt styrt verktøy i dag og lærlingene tar dette raskt i bruk i yrkeshverdagen.

Skulle jeg driste meg til å foreslå noe som kan styrke utdanningen er det som følger: (Etter prioritert rekkefølge.)

1: Det første som bør møte eleven på videregående skole er verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet.Dyktige faglærere med solid erfaring og kunnskap tar eleven raskest mulig inn i praktisk arbeid med faglige utfordringer. Oppgavene bør være lagt opp ut fra at elever ikke har mye verktøy og materialerfaring. Å lage til et pedagogisk riktig opplegg for hvert fag med modell-oppgaver med riktig pro-gresjon hva kompleksitet angår er essensielt.

2: Orientering om andre fag bør ikke være et stort fokus særlig ikke i starten. Dette bare forvirrer eleven og tar fra dem mu-ligheten til å få prøve det de har lyst til å satse på. Opplevel-sen av å gå på «allmennskole» blir forsterket og demotiverer eleven etter mitt syn.

Selv om noen ikke har helt ut bestemt seg og ønsker å prøve ulike fag, må ikke den tiden gå på bekostning av en læretid som allerede er kort. Man får heller ombestemme

seg og gå inn på et annet fag med liv og lyst dersom man har trådt feil ved første forsøk.

3: Utplassering av elever i bedrift underveis i skoleløpet kan være en god idé. Særlig i fag der skolen har begrenset mulig-het til å gi fullgod praktisk trening i faget.

4: Teorien er viktig, men bør fases inn relativt seint i skoleløpet og være basert på å knyttes opp mot praktisk undervisning i verkstedene.

5: Teknisk tegning er dessverre tatt ut av kravet til fagprø-ve. Man må ikke lenger tegne svenneprøven først. Dette er svært feilslått etter min mening. Tegningen er den viktigste teoretiske tenke- og planleggingsprosessen før en skal lage noe og bør ha en naturlig plass i fagopplæringen. Tegning er viktigere enn noen gang fordi den foregår på data i dag og er en helt nødvendig del av det å kunne programmere en cnc styrt maskin bl.a. Uten en god og logisk riktig tegning kan en ikke lage et riktig produkt. Dette er kanskje det fagområdet som de fleste unge i dag tar lettest selv om mange tror det ikke er så viktig, – og styrer unna på skolen!

KONKLUSJON: Verdien av timer med praktisk fagtrening må ikke undervurderes. Mer praktisk rettet skolegang med dertil gode faglærere og relevant utstyrte verksteder vil øke kvalite-ten på lærlingen som skal ut i bedrift. Dette vil gjøre dem mer attraktive. Eleven vil være mer motivert under skole gangen og sikrere når han eller hun møter læretidens realiteter.

En fagmann er en som kan mye om faget, men først og fremst en som kan utføre et godt praktisk arbeid. Og utføre det riktig med rett tidsbruk.

AV KNUT GUTTORMSGAARD

Møbelsnekkermester

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 61

DEBATT

AV SVEIN-ERIK ANDREASSEN,

førstelektor ILP, UiT Norges arktiske universitet

AGNAR CHRISTENSEN, seksjonssjef undervisning, Direktoratet

for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Norges brannskole

BERIT STEMSHAUG, seniorrådgiver, Direktoratet for

Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Norges brannskole

EVA SPILLETH, brannmester,

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Norges brannskole, i Tjeldsund i Nordland, har ambisjoner om å utvikles til fagskole. I den forbindelse arbeidet det med flere faktorer, deriblant fagplanarbeid. Her har vi sett på fire ulike utfordringer:

• Felles forståelse begrepene læringsutbyttebeskrivelse, delmål og aktivitet

• Felles forståelse for begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

• Å lese og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i NKR • Å definere begrepene kognitive-, praktiske-, kreative- og

kommunikative ferdigheter

I denne artikkelen ser vi på første strekpunkt, og vi spør dermed: Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse, delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole? De øvrige tre utfordringene vil vi ta opp i en senere artikkel.

Denne artikkelen følger opp artikkel i Yrke nr. 2, 2016 – «Planer for læring ved Norges brannskole» (Andreassen, Christensen, Steinsvik & Steinsvik 2016).

FORMÅL MED LÆREPLANARBEIDET

Vi satte i gang et læreplanarbeid og formulerte to formål, der det ene er:

a) Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser som innfrir nasjonale krav for fagskole

Imidlertid bør arbeidet med læreplanene, utover å ha som formål å godkjennes, også ha som formål å bidra i den dag-lige skolevirksomheten. Dette kan ses på som en selvfølge, men erfaringer fra grunn- og videregående skoler har vist at undervisning og læring like gjerne styres av lærebøker, tradisjoner og skolekultur som av vedtatt læreplan. En lære- plan kan både bli ignorert eller misforstått av lærere og

Læreplanarbeid for ny «brannfagskole»

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

62 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

skoleledere (Andreassen 2014). Det er en klar tendens med utdanningsreformer at pålagte endringer i struktur (f.eks. gruppestørrelser, faginndelinger etc. gjennomføres, mens pålagte endringer i innhold (undervisningsmåter, lærings-måter og læringsmål) enten er fraværende eller i strid med intensjonene (Hølleland 2008, s. 48). Skolehverdagen dreier seg ikke bare om elevenes læring, men også om læreres lær-ing. Innhold i læreres læring kan dreie seg om både ønsker og behov lærerne har fra den praktiske hverdagen, og om nasjonale styringsdokumenter (Bjørnsrud 2006, s. 470). Det er grunn til å anta at disse perspektivene er like relevante for fagskoler som for grunn- og videregående skoler. For å imøtekomme disse utfordringen ønsket vi å presisere at formålet med vårt læreplanarbeid også er:

b) Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser til bruk for I) elevers læring II) læreres undervisning III) læreres læring

Vi vil utdype nærmere formål b) pkt. III, læreres læring. Til dette anvender vi Dales (1989) tredeling av lærerens kom-petanseområder – K1, K2 og K3. Det første kompetanse-området, K1, dreier seg om å være god å til undervise, f.eks. kommunikasjon og samhandling med elever. K2 dreier seg om å være god å til planlegge undervisning og læring. Dette skjer ofte ikke sammen med elever, men sammen med kol-legaer, og dreier seg om å skape didaktisk rasjonalitet – altså at aktivitetene vi setter elevene i gang med er den mest rasjo-nelle veien til det vi ønsker at eleven skal mestre (Dale 1989). Ofte planlegger lærere aktiviteter mer enn å planlegge læring (Haug 2004). Imidlertid mener Dale (1989) at det ikke er tilstrekkelig for en lærer å være god til å undervise (K1) og til å planlegge undervisning (K2). Vedkommende bør også være god til K3, å utvikle hverdagsteorier om undervisning, planlegging, læring eller andre relevante forhold i skolen. I K3 dreier det seg ikke om elevens læring, men om lærerens læring. For å legge til rette for læreres læring ser vi for oss fire forutsetninger i lærerens hverdag.

• Læringstrykk (leder eller kollegaer må utrykke en forvent-ning om at det redegjøres for utvikling)

• Modus (den lærende må finne sin «arena» og sitt interesse- felt og sine «formtopper» for læring)

• Samle (notere eller ta opp på lydbånd etc. momenter som kan være interessant å ta med seg inn i Modus)

• Slakk (tid til å gå ut på «glasstaket», ta fram det som er samlet, lete etter mønster, vente på aha-opplevelser)

Vi tenker at skal lærere nå kompetanseområdet K3 (utvikling av hverdagsteorier) må alle disse fire forutsetningene innfris. Læringstrykk og Slakk er ledelsen hovedsakelig ansvarlig for, og den enkelte lærer delansvarlig for. Modus og Samle er den enkelte lærer ansvarlig for.

Disse fire forutsetningene vil stå i kontrast til en orga-nisasjon preget av nøyaktige utregnede arbeidsplaner. Det kreves en modig ledelse for å «tørre» dette. Ansvar er et stikkord. Imidlertid er det ikke nok å kreve at medlemmer av undervisningsstab tar økt ansvar uten at det ikke samtidig gis økt handlingsrom. Dette kan bidra til det psykososiale arbeidsmiljøet. Refleksjon og læring vil kunne øke læring og trivsel, samt fundamentere kompetanse.

FELLES FORSTÅELSE BEGREPENE LÆRINGSUTBYTTE-

BESKRIVELSE, DELMÅL OG AKTIVITET:

Begrepet læringsutbytte defineres slik i NKR:

Det en person vet, kan og er i stand til å g jøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategori-ene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Nivået på læringsutbyttet er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdigheten og den generelle kompetansen (Kunnskapsdeparte-mentet 2011, s. 37).

Et læringsutbytte er altså noe summativt – det eleven «sitter igjen med» på et tidspunkt i utdanningen eller ved utdan-ningens avslutning.

For at en elev skal oppnå et læringsutbytte kan det være hensiktsmessig å dele det ønskede læringsutbyttet opp i delmål. To ulike elever kan oppnå samme læringsutbytte med ulike delmål, noe som gjør differensiering av delmål hensiktsmessig. For at en elev skal oppnå et læringsutbytte er det også hensiktsmessig at eleven utfører aktiviteter som medfører at vedkommende oppnår læring som er relevant for ønsket læringsutbytte. To elever kan oppnå samme lærings-utbytte med ulike aktiviteter, noe som gjør differensiering av aktiviteter hensiktsmessig. Både hensiktsmessige delmål og aktiviteter inngår i veien mot ønsket læringsutbytte, men delmål og aktiviteter betyr ikke det samme.

Eksempel på Læringsutbyttebeskrivelse: • kunne bruke og forstå betydningen av gode branntekniske

tegninger, orienteringsplaner og objektsplaner i tilsyn, utalarmering og innsats.

For å få oversikt over hva læringsutbyttebeskrivelsen sier kan en dele opp i ferdighet og kunnskap. Se definisjoner av ferdighet, kunnskap og kompetanse i Yrke nr. 2 (Bloom 1956 i Andreassen m.fl. 2016, s. 63):

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 63

FAGARTIKKEL

• kunne bruke og forstå (ferdighet) betydningen av gode branntekniske tegninger, orienteringsplaner og objekts-planer i tilsyn, utalarmering og innsats (kunnskap).

Ut fra dette kombinerte vi de to respektive ferdighetene – «bruke» og «forstå» med kunnskapsinnholdet. Vi disku-terte og gjorde et slags hverdagslige tankeeksperiment for å oppnå at læringsutbyttebeskrivelse og delmål korrespon-derte med hverandre.

Eksempler på delmål til denne læringsutbyttebeskrivelsen: • kunne forstå forskjellen mellom branntekniske tegninger,

orienteringsplaner og objektsplaner• kunne forstå betydningen av gode objektsplaner• kunne bruke objektsplaner aktivt i innsats• kunne bruke orienteringsplaner aktivt i innsats• kunne bruke branntekniske tegninger ved tilsyn

Mens vi arbeidet med å formulere disse delmålene utviklet vi samtidig formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsen, og vi ble mer bevisste på hva vi ønsket at eleven skulle mestre.

I NKR stilles det krav til lokalt å utarbeide læringsutbytte-beskrivelser. Likevel mener vi at det i tillegg også lokalt bør utarbeides delmål. Dette fordi arbeid med å komplementere læringsutbyttebeskrivelser og delmål utvikler formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsene. Dermed gjøres det en intern kvalitetssikring.

Utarbeidelse av delmål bidrar samtidig til formål b) ved dette læreplanarbeidet (se tidligere i artikkelen): Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser til bruk for I) elevers læring, II) læreres undervisning og III) læreres læring.

Vi så videre på hvilke aktiviteter som kunne være hen-siktsmessige for å nå delmål og videre oppnå ønsket lærings-utbytte.

Eksempler på Aktiviteter (kan differensieres mellom elever)• kjøre brannbil til ulike bygg• gå ut på ulike objekter og utarbeide objektsplaner• gjennomføre et tilsyn• utarbeide objektsplaner• forelesning om branntekniske tegninger,

orienteringsplaner og objektsplaner• være med i nødsentralen for å se hvordan

alarmoperatørene aktivt bruker objektplanen til å hjelpe innsatsmannskapene ved en pågående innsats

I arbeidet med å formulere læringsutbyttebeskrivelser og delmål, samt å sette opp mulige aktiviteter, arbeidet vi på både K2- (planlegging av elevers læring) og K3-området (utvikling av hverdagsteorier for egen læring).

Selv om NKRs retningslinjer kun forutsetter læringsut-byttebeskrivelser, er det i utarbeidelse av slike avgjørende med forståelse for konteksten der også delmål og aktiviteter inngår. Slik begrepsavklaring er en forutsetning for å unngå at læreplankonstruktører lokalt snakker forbi hverandre.

OPPSUMMERING

Vi spurte: Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse, delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole? Både læringsutbyttebeskrivelser og delmål er formulerin-ger for hva eleven skal mestre. Læringsutbyttebeskrivelse representerer en summativ beskrivelse av hva det ønskes at eleven mestrer, mens delmål er formuleringer som gjør læringsutbyttebeskrivelsen både mer leselig og mer anven-delig til bruk i læringsarbeidet. Aktivitet på sin side er ikke et mål, men et middel. To ulike elever kan nå samme mål/ læringsutbytte med ulik aktivitet. Vi bør derfor tilpasse til den enkelte med at det gis anledning til å benytte hensikts-messig aktivitet. Dersom en mener at aktiviteten er et mål i seg selv, bør aktiviteten omgraderes til en læringsutbytte-beskrivelse.

Vi fant i tillegg ut at å formulere delmål ikke bare var hensiktsmessig for å gjøre læringsutbyttebeskrivelsen mer lesbar, men også for å utvikle formuleringen i læringsutbytte-beskrivelsen. Det viste seg nødvendig å arbeide slik for å bevisstgjøre oss over hva vi ønsket at eleven skulle mestre.

Artikkelen viser at læreplanforståelse dreier seg like mye om hverdagslige tankeeksperiment som om å lage planer. Vi er av den oppfatning at arbeid med læreplanforståelse bidrar til læreres læring om elevenes læring.

LITTERATURANDREASSEN, S-E. (2014). Lokale læreplaner – kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? I K.A. Røvik, T.V. Eilertsen og E.M. Furu (Red.), Reformideer i norsk skole (s. 373–402). Oslo: Cappelen Damm.ANDREASSEN, S-E., CHRISTENSEN, A., STEINSVIK, B. & STEINSVIK, S. (2016). Planer for læring ved Norges brannskole. Yrke, nr. 2, s. 63–66. BJØRNSRUD, H. (2006). Skolelederes og læreres læring i Kunnskapsløftet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 90(6), 470–482. BLOOM B. S. (Ed.) (1956). Taxonomy of educational objectives. The classification of educational goals. Handbook I: Cognitive domain. New York: Longman. DALE, E. L. (1989). Pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. HAUG, P. (2004). Resultat frå evalueringa av Reform 97. Oslo: Noregs forsk-ningsråd. HØLLELAND, H. (2008). Reformer som skaper reformer. Bedre skole, nr. 4, s. 46–49.KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsram-meverk for livslang læring (NKR). Oslo: Forfatteren. Hentet 5. april 2016, fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/Kompetanse/NKR2011mvedlegg.pdf

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

64 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

FAGARTIKKEL

Globalisering krever nytenking om yrkesetikkAV TRINE-LISE OFFERGAARD

Førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Det norske samfunnet er i rask og konstant endring og på godt og vondt uløselig knyttet til globale utviklingstrekk og trender.

Ettersom yrkene er i stadig endring, endrer også kravene til yrkesutøvelse seg. Noen utviklingstrekk utfordrer til en grunnleggende nytenkning om yrkesutøveres etiske ansvar og forpliktelser, og om yrkesetikkens innhold og betydning i yrkesopplæringen.

De siste årene har det blitt stadig tydeligere hvordan vi alle er vevd inn i dagens store, globale økologiske utfordringer. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold representerer i dag utfordringer som i verste fall kan true hele menneske-hetens framtid. I Fremtidens skole (NOU 2015:8, (2015), s. 49) uttrykkes «en voksende erkjennelse av at skolen må ta opp temaer om klodens eksistens, i sterkere grad enn i dag». Behovet for styrking av dette temaet, særlig innen samfunnsfagene og naturfagene, påpekes. Samtidig vekt-legges at tematikken er flerfaglig, og derfor også krever en flerfaglig tilnærming. Når det gjelder yrkesopplæringen er det dermed naturlig å se nærmere på hvordan slike temaer kan integreres.

For en yrkesutøver kan det være vanskelig å gripe hva store økologiske utfordringer har med hans eller hennes dag-lige arbeid å gjøre. Karakteristisk for den økologiske krisen er nettopp at den skyldes summen av en rekke dagligdagse handlinger – enten privat eller yrkesrelatert – som de fær-reste hittil har tenkt på som skadelige eller problematiske. Mange yrker har imidlertid i dag et globalisert «nedslags-

felt» – enten ved at de bruker råvarer og ressurser som helt eller delvis stammer fra andre land og kontinenter, eller ved at de slipper ut forurensning og/eller avfallsstoffer som kan ha en global påvirkning, både i dag og for fremtidige generasjoner. I sitt matvarevalg kan kokken i dag velge blant produkter fra nær sagt hele verden. Velges matvarer fra Peru eller Kenya, så belastes også vann- og jordressurser i disse landene. En tømrer kan, uten nødvendigvis å være klar over det, bruke trevirke fra truede tropiske skoger, eller bruke andre bygningsmaterialer som gir skadelige utslipp ved fremstilling. En som jobber med tekstiler kan bruke stoffer som er produsert på en slik måte at det overbelaster andre lands vannressurser og forurenser lokalmiljøer med farlige kjemikalier. I de fleste yrker vil en dessuten direkte eller indirekte være avhengig av fossilt brensel, enten gjennom transport av råvarer og materialer, eller via prosesser knyttet til selve yrkesutøvelsen. Slik vil yrkesutøvelsen også bidra til global oppvarming.

For en yrkesutøver vil daglige prosesser og produkter som en arbeider med gjerne framstå som uproblematiske, og godt faglig begrunnet. Det kan være vanskelig å begripe at de kan representere en trussel mot livsgrunnlaget og framtidige generasjoner, og enda vanskeligere å ta dette inn over seg som et etisk ansvar. Det som er en yrkesutøveres daglige og selvfølgelige handlinger i Norge, kan imidlertid bidra til dramatiske konsekvenser for natur og/eller mennesker i f.eks. Bangladesh, Brasil eller Etiopia, både i dag og langt inn i framtiden. Spørsmålet er hvilke konsekvenser denne situasjonen får for yrkesetisk tenkning og praksis.

Yrkesetikk er en systematisk tenkning om hva som er riktig eller galt å gjøre i arbeidssituasjoner, og hvorfor. Den

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 65

FAGARTIKKEL

dreier seg om å oppfylle en etisk standard for god yrkesutøv-else – det være seg overfor kunder, kolleger, arbeidsgivere eller pasienter/brukere. Den kan omhandle rene fag/bransje-spesifikke forhold, eller mer generelle etiske utfordringer som går igjen i flere ulike yrker/yrkesområder. Spørsmålet er imidlertid om tradisjonell yrkesetisk tenkning gir et godt nok grunnlag for å møte dagens global-etiske utfordringer.

Den tyske filosofen Hans Jonas tok allerede på 1970-tallet for seg de nye etiske utfordringene som fulgte med men-neskehetens framvoksende globale virkefelt. Han påpekte at etikken generelt fram til da hadde gitt retningslinjer for hvordan mennesker skal forholde seg i konkrete her- og nå-situasjoner. I dag derimot, der våre handlinger overskrider oss, både i tid og rom, kommer en slik her- og nå-etikk til kort. På bakgrunn av dette misforholdet tok Jonas til orde for en ny ansvarsetikk eller framtidsetikk, som han blant annet formulerte i følgende imperativ: Du skal handle slik at virkningene av dine handlinger kan forenes med bevaring av et ekte menneskelig liv på jorda.

Da menneskets overlevelse er uløselig knyttet til det globale livsmiljø som det er vevd inn i, innebærer dette etiske imperativet at menneskers handlinger må tilpasses hva jorda tåler av menneskelige inngrep og påvirkning. Hva som produseres og forbrukes, og hvordan ting produseres blir dermed et etisk anliggende. Slik fårv også yrkesutøvere et global-etisk ansvar. Handlinger som ut fra tradisjonell yrkesetisk tenkning framstår som etisk sett uproblematiske, kan ut fra en framtidsetisk tenkning være direkte uaksepta-ble. Hvilke konkrete og praktiske konsekvenser dette skal få for den daglige yrkesutøvelsen blir da neste utfordring. Her er det snakk om en gjennomgående nytenkning, ikke bare for den enkelte yrkesutøver, men også på et høyere fag/bransjenivå.

Uansett er det nødvendig å se nærmere på hvordan yrkesopplæringen kan forberede ungdom på slike nye etiske utfordringer. Med sin konkretisering av framtidsetikken i to plikter, kan Jonas også gi et bidrag til hvordan en slik yrkesetisk nyorientering kan integreres i opplæringen. Disse pliktene er:1. Plikten til å sette seg inn i og forestille seg fjernvirknin-

gene av egne handlinger – i tid og rom. Vi kan ikke unn-skylde oss med at vi ikke vet; vi har en plikt til kunnskap. Og selv når vi ikke kan vite noe sikkert, så har vi plikt til å ta fantasien og forestillingen til hjelp.

2. Plikten til å la seg berøre og påvirke av disse fjernvirknin-gene. Hver enkelt er ansvarlig for å ta inn over seg den konkrete lidelsen som ligger i den andre enden av våre handlinger. Det er ikke nok bare å vite om konsekvensene, en må også ta dem følelsesmessig innover seg, og handle deretter.

Integrering av en global-etisk dimensjon forutsetter ut fra dette både at det innarbeides ny kunnskap i yrkesopplærin-gen, og at dette gjøres på en slik måte at det fremmer inn-levelsesevne og empati. For mange yrkesfaglærere vil dette innebære noen nye utfordringer. I tillegg til lærerens egne, konkrete fag/yrkeskunnskap trenger hun/han også flerfag-lig kunnskap om hvordan eget yrke er vevd inn i en global sammenheng – en «globalisert yrkeskunnskap». Avhengig av yrke og yrkesområde, kan dette dreie seg om kunnskaper om hvor råstoffer og materialer kommer fra, og om hvilke miljøskader som er knyttet til utvinning, videreforedling, transport og bruk av ulike materialer og produkter. Det om-fatter også kunnskap om bidrag til langsiktige miljøskader, f.eks. i form av klimaendringer. Ikke minst kreves dessuten kunnskap om de handlingsalternativene som gir minst mulig skadevirkninger.

I tillegg skal læreren kunne integrere kunnskapen slik at den berører og angår elevene. Allerede i forordet til Brundtlandrapporten (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 12) påpekte Gro Harlem Brundtland: «Hvis vi ikke er i stand til å nå tanker og følelser både hos unge og eldre mennesker, vil vi ikke være i stand til å gjennomføre de omfattende sosiale endringer som er nødvendige for å rette opp kursen.» Uten at det også arbeides med temaets følelsesmessige side, er det mindre sannsynlig at elevene skal kunne utvikle en indre drivkraft til å ta et global-etisk ansvar i egen yrkesutøvelse.

I det samme forordet understreker Brundtland også at «verdens lærerstand vil ha en avgjørende rolle å spille (…)». Den nylig vedtatte Stortingsmeldingen Fag – fordypning – forståelse (Meld. St. 58 (2015-2016), 2016) kan bety et skritt i riktig retning. Her følges mange av anbefalingene fra NOU 2015:8 opp – det bebudes en fornyelse av hele læreplanverket og en flerfaglig satsing på bl.a. bærekraftig utvikling. For at yrkesfaglærere skal kunne følge opp dette, vil imidlertid en naturlig konsekvens være at tematikken også må inngå i utdan-ningen av yrkesfaglærere. Hva departementet har tenkt å gjøre med dette utdanningsnivået gjenstår imidlertid ennå å se.

LITTERATURJONAS, H. (1999). Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske civilisation. København: Hans Reitzsel.MELD. ST. 28 (2015-2016). 2016. Fag – fordypning – forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=1 & q=NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.VERDENSKOMMISJONEN FOR MILJØ OG UTVIKLING (1987). Vår felles framtid. Oslo: Tiden.

66 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

FAGARTIKKEL

Bokhøsten byr på en rekke godbiter for faginteresserte. Som

for eksempel litt spesialiserte kokebøker, håndarbeidsbøker

med nye hekle- og strikkeoppskrifter og hobbybøker som gir

deg tips om hvordan du kan aktivisere ungdom.

SommerbokaSommeren har vi unektelig lagt bak oss, men vi våger likevel å tipse om «Sommerboka», gitt ut på Font forlag som gir tips og råd til utflukter og aktiviteter som kan muntre opp hverdagen til barn og ungdom. Selv om boka, som er redigert av Kjersti Herland Johnsen, først og fremst er skrevet for sommeren, er flere av tipsene gangbare året rundt. Som for eksempel «Lag en tidskapsel», som tipser om hvordan småting for nåtiden kan bli morsomme en gang i fremtiden, bare de forsegles godt nok og det tidfestes når kapselen skal åpnes.

VED WENCHE SCHJØNBERG

SøndagsmiddagNye kokebøker blir stadig mer spesialiserte. Som Bent Stiansen som i høst gir oss tips til hvordan vi kan servere den gode søndagsmiddagen. Boka som nettopp heter «Søndagsmiddag», kommer med forslag til 52 søndagsmiddager, 52 desserter og 8 juleretter. Altså fins det ingen unnskyldning lenger for ikke å varte opp med en god middag hver eneste søndag året rundt. Boka gir sågar et eget forslag til velegnet morsdagsmiddag. Og hva mener Stiansen at mor skal få servert på dagen sin? Jo, pannestekt torskerygg og rekesaus, «for i vintermånedene er torsken og skreien på sitt beste», som han skriver i boka som er gitt ut på Font forlag.

DessertbordetEn spesialitet som tilegnes en egen kokebok denne gangen, er «Det norske dessertbordet». Det er Hege Norman-Stormbringer og Anna-Ma Olsson som kommer med sin oppfølger til «Det norske kakebordet» på Vigmostad Bjørke. Boka byr på tradisjonelle oppskrifter som moltekrem, semulegrynspudding med rød saus, mors rødgrøt med fløte og karamellpudding. Og underveis kommer også forfatterne med egne tips, til for eksempel hvordan unngå snerk på karamellpudding samt forhistorien til noen av oppskriftene.

Strikkede luerMer riktig for årstiden er nok boka «Strikkede luer» som gis ut på Gyldendal for-lag. Her presenterer Ingvill Freland oppskriften på over 30 forskjellige luer til både små og store. Freland, som har fått følgere på nettsiden strikkekista.no, gir blant an-net oppskriften på konglelua i sin nye bok. Til hver oppskrift følger det en link til en video der teknikkene presenteres nærmere.  Boka gir også opp-skrifter på tilbehør. Som sjal, skjerf, pannebånd, votter og pulsvanter. Og oppskriften til de fleste av luene og alt til-behøret, er i størrelser både til voksne og til barn. En bok for hele familien, presenterer Gyldendal den som.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 67

BØKER OM YRKE

Fargerik heklingI boka «Leken hekling» presenteres leseren for 30 fargerike prosjekter. Nederlandske Marinke Slump er redaktør for boka som er ute på Cappelen Damm.

Ti designere deler sine beste hekleopp-skrifter med leserne, for eksempel presen-teres vi for et stjernefruktteppe, heklede juletrekuler, et blomsterkjede og heklet trekk til mobil eller nettbrett.

Oppskriftene er delt inn i fire nivåer, fra nybegynner til erfaren. Boka inneholder også et kapittel som med tekst og bilder gir helt konkrete råd til hvordan det går an å komme i gang med hekling.

– Jeg har alltid elsket stilen fra slutten av

60- og begynnelsen av 70-tallet, og jeg kan ikke motstå de fantastiske mønstrene og fargene som den gang ble brukt på alt fra klær til tepper, plakater og tapeter, be-gynner Marinke Slump forordet med.

Akkurat den kjærligheten gjenspeiles i boka som byr på fargerike oppskrifter med et hint av fordums hippie-stil.

Negler

«Nail Art – Gjør det selv» er ute på Cappelen Damm. I boka gis det tips til en rekke forskjel-lige måter å designe negler på, som for eksempel «neon- farget fest», en fargesprakende metode for å få negler som i hvert fall synes. Fra prikk til prikk, er en annen oppskrift i boka. Det er Ann Høydalsnes som har oversatt Charlotte Knights bok fra engelsk.

Speiderboka

Eventyrene er der ute, lover Norges speiderforbund i «Speiderboka» som gis ut på Vigmostad Bjørke. Boka egner seg definitivt for flere enn speidere. Her gis det for eksempel råd til hvordan man har en trygg tur i fjellet, til hvilke turklær som egner seg ut fra forholdene og til hvor-dan å få et best mulig utbytte av en kanotur. Boka gir dessu-ten tips om telt, bruk av kniv og hvordan å tenne opp bål ute i naturen, med andre ord kommer den med flere tips og råd til voksne som skal ta med ungdom ut i naturen.

Mer naturEnda mer natur er det i matboka «Fra naturens spiskammer». Her beskriver Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley 54 ville vekster, sopper og bær og kommer med oppskrifter til hvordan disse kan brukes i mat. Ved hjelp av vakre illustrasjoner lokkes leserne inn i en verden der for eksempel ramsløk kan brukes i kryddersmør til en klassisk rett som biff med hasselbackpotere og ramsløksmør. En annen oppskrift er uforglemmelig frokost med forglemmegeidryss, og det handler selvsagt om hvordan blomsten forglemmegei kan brukes i matlagingen. Boka er ute på Gyldendal.

Tang og tareNatur er det også i boka «Tang & tare» som er en bok

om mat, skrevet av Claudia Seifert, Zoe Christiansen, Lisa Westgaard og Hanne Martinsen. Boka tar leseren med

til det undersjøiske, til maten som fins i havet, som ikke svømmer, men som står der under havflaten og blomstrer.

«Tang har med sine gode egenskaper og næringsstoffer vært en vesentlig del av asiatiske mattradisjoner siden

1600-tallet. Nå har også vi begynt å få øynene opp for det store potensialet en av jordas eldste levende organismer

har», skriver forfatterne om boka. Blant oppskriftene er så forskjellig som søt sjokolade- og rødbetkake med

vaniljeis pakket i søl, marinert fisk med søl og grapefrukt og selleripoteter med aioli og grønn salsa.

Det er Cappelen Damm som har gitt ut boka «Tang & tare».

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

68 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

BØKER OM YRKE

SAMOS Gresk vin er mer enn Retsina. Nye generasjoner vinprodusenter

ønsker å lage vin av høy kvalitet. Gresk mat lages ofte av det som er for hånden.

TEKST OG BILDER TORGEIR ØVERLAND

Tankene går fort til ferie, sol og varme og tavernaer med tradisjonell mat og musikk når vi hører navnet Hellas.

Men Hellas er så mye mer enn det. Hellas er et land med mange tusen års historie og derfor mange tusen år med mattradisjoner.

Platon, Sokrates, Pythagoras – alle likte de å kose seg med god mat og god vin, de også, som vi også gjør.

Gresk vinhistorie går mer enn 6500 år tilbake. I århundrer var Hellas hovedleverandøren av vin til Egypts faraoer på grunn av sin utsøkte kvali-tet. Det ble dyrket vin, stort sett, i hele Hellas i oldtiden. Ufred, okkupasjon og stridigheter var blant årsakene til at gresk vin over år tapte seg.

RETSINA I mange år har vi assosiert vin fra Hellas med Retsina, som er en hvitvin med harpiks-aroma. De siste to tiårene har imidlertid mye mer skjedd

med gresk vin. Mange produsenter tar vindyrkingen på alvor, og den frem-voksende generasjonen ønsker å lage viner av høy kvalitet.

Særlig Kreta, Santorini og det nord-lige fastlands-Hellas har kommet opp på et nivå som er meget bra. Det lages også viner av god kvalitet på Samos, Limnos, Paros, Rhodos og Lesbos, som er kjente reisemål for mange nordmenn på sommerferie. Kreta har i de senere årene fått et mye bedre re-nommé for sine viner. Skulle man være på ferie på Kreta så kan det anbefales en tur til Domaine Zacharioudakis i nærheten av landsbyen Plouti, cirka 50 km sør for Heraklion. Anbefales kan også Domaine Paterianakis, i vin-området Peza, som produserer 100 prosent organisk vin av høy kvalitet. Begge vingårdene har vinmakere som er utdannet i Frankrike og Italia, slik mange greske vinmakere i dag er.

Gresk i glass og på fat

Mor og sønn, Kostas og Argiro Diatsidis. Mor beskriver at gresk mat tidligere ble laget over åpen ild i store leirkar. Derfor er det mange retter i Hellas som er basert på å bli lagd i gryter og panner f.eks. Stifado. Denne metoden brukes den dag i dag i områder på landsbygda der det ikke er strøm. På øyene og på fastlandet har bøndene gjeterhytter utenfor allfarvei. Arkeologiske funn viser at dette har vært kjøkkenutstyr i flere tusen år.

Illustrasjonsfo

to: foto

lia.com

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 69

MAT OG VIN

Dette fører til at gresk vin øker sitt renommé – sakte, men sikkert.

SAMOS er kjent for vinen med samme navn. Det er en søt, aromatisk vin som blir produsert av Muscat-druen. Etter innhøstingen blir druene lagt i solen for å tørke litt før druene presses. Dette gjør at mosten blir mer konsentrert både i smak og sukker. Lik metoden man fremstiller Amarone på.

Det fremstilles seks forskjellige viner av den søte varianten av Samos-vin. I tillegg produseres det fem forskjellige viner som er tørre.

OUZO Man kommer ikke utenom Ouzo når vi skal snakke om gresk mat og vin. Vi vet ikke helt når Ouzo først ble laget, men man mener å kunne datere den helt tilbake i antikken.

Dette brennevinet med anis-smak er klart som vann i flasken, men blir melkehvitt når man tar litt vann i. Grunnen er at Ouzo inneholder eteriske oljer etter krydret som lager smaken på Ouzo. Disse eteriske oljene er løsbare i alkoholen, men ikke i vann.

Det er mange forskjellige oppskrifter på Ouzo, men Anis er en hovedbestand-del i kryddertilsetningen. I tillegg bru-kes koriander, mynte, fennikel, kanel.

Ouzo brukes både til mat og som aperitiff. Den brukes ofte til sjømat eller bare til litt småmat som olivener eller et lite meze-måltid.

MATEN Det er lett å tenke at gresk mat er … ja, gresk mat. Det er det nok også, men det er stort mangfold i det greske kjøkken.

Hellas består av fastlandet pluss cirka 1400 øyer som ligger godt spredt både på vestsiden og østsiden av fast-landet. Mange øyer ligger tett opptil den tyrkiske kysten. I oldtiden var vestkysten av Tyrkia gresk. Dette har bidratt til at andre krydder enn salt og pepper, var vanligere i Egeérhavet enn øyene i det Joniske hav.

Basisvarer i gresk matlaging er si-tron, oliven, fetaost, tomater i tillegg brukes det mye sjømat på øyene. Det brukes lite storfe i gresk kjøkken. Det brukes mest kylling, sau- og geitekjøtt. I tillegg brukes masse friske grønnsaker.

De fleste familier på Samos og i Hel-las for øvrig, har noen tomatplanter, et sitrontre, squash og agurker i hagen til eget forbruk. Samos er en av øyene i Middelhavet som bruker mest oliven-olje i kosten. Forbruket er om lag 60–70 liter pr person i løpet av et år. Normalt fremstilles det cirka 2500 tonn olje per

år, men er i dag noe lavere. I tillegg lages det mye spise-olivener. Man kan bare tenke seg hvor mye det blir av mellom 750 000 og 1 000 000 oliventrær som vokser på øya. På Samos dyrkes det fem forskjellige sorter oliven, mens det to-talt i Hellas dyrkes 36 forskjellige sorter. Noen brukes kun til oljeproduksjon og andre til å kunne spises. Grønne olive-ner er ikke modne, men gir høyere kva-litet på oljen. Jo mer modne olivenene blir, jo lettere er de utsatt for sykdom. Olivener som skal spises blir plukket i november. De fylles på beholdere og

Leirkar til matlaging.Amfora til oppbevaring av både mat og vin, cirka 80 liter.

Samos vin.

Meze.

70 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

bløtlegges i ferskt vann i to dager før vannet byttes. Dette gjentas tre-fire ganger før man heller over saltvann (sjøvann). Deretter blir beholderne satt til lagring. Disse er da klare for spising i juni/juli påfølgende år.

MEZE forbinder vel de fleste av oss med Hellas. Det er et måltid med mange småretter (egentlig små rester etter forrige dagers middager). Ofte når du er litt utenfor «turistløypa» og du be-stiller meze, så får du maten etter hva de har ferskt den dagen. Du stopper strømmen av mat når du er mett og betaler for det du har fått. Det er ikke noen fast oppskrift på hva det skal be-stå av. Det avhenger av hvor man er og hvilken tilgang man har på de forskjel-lige råvarer. Jeg har spist meze som kun har bestått av sjømat og grønn- saker og jeg har spist meze som stort sett har bestått av kjøtt og ost, i tillegg til grønnsaker.

DRIKKE-ANBEFALING TIL MEZE:

Ouzo fra Frantzeskos (etter mitt skjønn den beste Ouzoen du kan få)Øl: Mythos eller Alfa. Begge Greske pilsnerølEller en «Psiles Korfes» fra Samos. En nydelig, tørr hvitvin av Muscat-druen.

Psiles Korfes.

Ouzo.

VINANBEFALING:

Kir-Yianni Ramnista 2012 fra NaoussaDenne er laget av 100 % Xynomavro. Ung og fast med preg av mørke og røde bær, krydder og litt fat. Lang ettersmak.

Eller:

Gaia Agiorgitiko 2013/2014Laget på druen Agiorgitiko. Ung og saftig. Nyansert preg av mørke bær, urter og fat, fast ettersmak. Denne vinen har blitt godt mottatt av kjennere og viser at det er mye på gang i gresk vinindustri.

kilder: pamela westland, «en smak av greske øyer» cappelen fakta, 1992.

STIFADO

Skal maten være gresk, kommer du heller ikke utenom Stifado, erke- eksemplet på tradisjonell gresk mat-laging. Den kan godt tilberedes i en leirgryte over åpen ild, men kan også lages i ovnen en ildfast form eller i en kjele på platen.

IngredienserTil ca 5–6 personer:

Olivenolje (til å steke i)1 kg grytekjøtt i terninger(ev. litt hvetemel til stekingen av kjøttet)500 g småløkHvitløk etter smak (her er jeg raus, bruker gjerne 5–8 fedd)½ ts malt kanel1 ts malt nellik1–2 ts malt spisskum2 ss tomatpuré (eller 1 boks hakkede tomater)Salt og pepperCa 0,5 l fyldig rødvin1 laurbærblad

Fremgangsmåte• Skjær kjøttet i store terninger,

ca 3 x 3 cm, rens løken og hvitløken.

• Tilsett olje i gryten, blansjer løk og hvitløk. Ta de opp fra gryten og legg dem på en tallerken.

• Dryss mel, salt og pepper på kjøtt-terningene og brun dem godt i gryten.

• Tilsett kanel, nellik, spisskum og tomatpuré (hakket tomat). Tilsett vinen og den blansjerte løken og hvitløken. Rør litt i gryten slik at du er sikker på at det ikke er noe som er fastbrent i bunnen. Legg i laur-bærbladet.

• La det så surre på lav varme i ca 1 ¼ t på platen (eller i ovnen på ca 150 °C i 1 ½ time eller mer).

• Ta av lokket.

• La det koke uten lokk til så sausen tykner og kjøttet er mørt. Rør av og til.

• Server med potetstappe som er til-satt sellerirot og litt hvitløk. Krydret med salt, pepper og malt muskat-nøtt.

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang 71

MAT OG VIN

Fellesskap lønner seg

Nyhet!

Unikbilforsikring

kun for

medlemmer

Fordelene for deg som medlem i Utdanningsforbundet har blitt enda bedre. Nå får du Utdanningsforbundets bilforsikring og husforsikring med unike vilkår og fordelaktige priser. Les mer og bestill på udf.no/husogbilFellesskap lønner seg

Returadresse:Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland N-0134 OSLO