Vurdering for læring 5. samling for pulje 6 - dag 119. og 20. september 2016

Tilbakemeldinger fra 4. samling

Noen funn fra underveisrapportene

• Alle rapporterer om tegn på endring av vurderingspraksis • Felles språk, presis begrepsbruk, større forståelse for Vfl, flere reflekterer

over egen praksis og økt bevissthet på bruk av prinsippene i opplæringen,

mer varierte vurderingsformer, flere jobber mer prosessorientert, bruk av

fellestid til utviklingsarbeid

• Større grad av elevinvolvering

• Stort engasjement og motiverte lærere/ledere

• Etablert ulike former for nettverk, mange bruker dialogkonferanse

som metode• Noen har fått støtte av eksterne fagpersoner, ellers mye bruk av

interne krefter i kompetanseutviklingen

• Positive erfaringer med SkoleVfl-MOOC

• PPT og VO i ulik grad inkludert i satsingen

Noen funn fra underveisrapportene forts.

• Noen utfordringer: • Skolene har ulikt ståsted

• Å få alle skolelederne til å prioritere utviklingsarbeidet

• Å få alle lærerne involvert

• Nok tid til samarbeid og erfaringsdeling

• Holde trykket oppe

• Å få elever og foreldre involvert i tilstrekkelig grad

Mål for samlingen

• Økt kunnskap om hvordan skape god

sammenheng mellom

underveisvurdering og vurdering av

kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.

Dag 1 Faglig progresjon, utvikling av kompetanse i fag og informasjon om læring

09.30 – 10.00 Kaffe, te og rundstykker

10.00 – 10.30 Velkommen og innledning

10.30 – 11.40 Kompetanse - En verden av kunnskap og ferdigheter

Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag i det korte og det lange

tidsspennet v/Udir

11.40 – 12.00 Pause

12.00 – 13.00 «Forståelser, praksiser og endringer av vurdering for læring i norske

klasserom» v/Tony Burner, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge

13.00 – 14.00 Lunsj

14.00 – 16.30 Hvordan følge med på læringen underveis? Ulike kilder til informasjon om

elevens læring

• Når vurderer vi, og hvordan følger vi opp?

• Læringsdialogen

• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen (egenproduserte

prøver, tidligere eksamensoppgaver, karakterstøttende prøver,

nasjonale prøver)

16.30 - 17.00 Samsnakk i kommuner/nettverk/skole:

Hvordan skal dere jobbe videre med dette temaet når dere kommer hjem?

Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse

etter 2., 4., 7. og 10. trinn

08.30 – 09.15 Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse

i fag etter 4., 7. og 10.trinn. Rammer og muligheter.

v/Udir

09.15 – 10.00 "Elevene med - fra underveis- til sluttvurdering"

v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor v/Undheim skole

10.00 – 10.20 Pause

10.20 – 11.45 «Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering –

Forskrift, forskning og fornuft». v/ Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

11.45 – 12.30 Lunsj

12.30 – 14.00 Forberedt gruppearbeid

14.00 – 14.30 Veien videre starter nå – råd til ressurspersonene

Evaluering

Kompetanse – En verden av kunnskap og ferdigheter Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag i det korte og det

lange tidsspennet

Nøkkelen til god vurdering ligger i et godt arbeid med læreplanen

Vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn

Læreplanen og regelverket

Faglig skjønn Vurderingspraksis

LÆRER

Vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn

Læreplanen og regelverket

Faglig skjønn Vurderingspraksis

LÆRER

Kompetanse i regelverket

• § 3-11: «aukar kompetansen sin i fag», «informasjon om

kompetansen», «utvikle kompetansen sin i faget».

• § 3-16: «forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida»,

«Den kompetansen eleven har vist undervegs» er en del av

grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren skal settes.

• § 3-17: « informasjon om kompetansen» ved avslutningen av

opplæringen.

• § 3-18: bredt vurderingsgrunnlag som «samla viser den

kompetansen eleven har i faget»

Å vurdere kompetanse

Kompetansebegrepet i LK06

Forståelse av kompetansebegrepet må ligge

til grunn for arbeidet med læreplaner og

vurdering

«Evnen til å løse oppgaver og mestre

komplekse utfordringer. Elevene viser

kompetanse i konkrete situasjoner ved å

bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse

oppgaver.»

«Det kan handle om å mestre utfordringer på

konkrete områder innenfor utdanning, yrke,

samfunnsliv eller på det personlige plan»

Hva betyr å mestre komplekse utfordringer?

Kompetanse kan være noe

mer enn én ferdighet eller

én kunnskap

Kunnskaper og ferdigheter

anvendes for å mestre en

konkret utfordring

Legger vi til rette for

situasjoner der elevene og

deltakerne både får øve på

og vise kompetanse?

Deler versus helhet

• Noen ganger må vi lære deler

av et kompetansemål, men

ikke miste helheten av syne

• Formålet med faget gir

føringer for å forstå

kompetansemålene og hva

samlet kompetanse i faget er

Eksempel fra læreplanen i KRLE, 10. trinn – filosofi og etikk

presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres

ideer

føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk,

religioner og livssyn

drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og

menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta

utgangspunkt i kjente forbilder

Kunnskapselementene i kompetansemålene

Eksempel fra læreplan i KRLE, 10. trinn (filosofi og etikk)

presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres

ideer

føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk,

religioner og livssyn

drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og

menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta

utgangspunkt i kjente forbilder

Verbene beskriver ofte ferdigheter

Men hva og hvordan vurderer vi?

Ferdighetselementene i KRLE 10. trinn

Ferdighetselementene i Naturfag 10. trinn

Vurdering av kompetansemål i sammenheng

• Eleven/deltakeren kan ha økt

kompetansen sin i noen

kompetansemål ved å jobbe

med andre deler av faget.

• Det blir derfor viktig for

læreren å ”løfte blikket” og

vurdere elevens/deltakerens

kompetanse i faget på tvers

av de enkelte

kompetansemålene og

hovedområdene.

Tenk og del!

Hva er det mest relevant å jobbe

med i din kommune/skole når det

gjelder kompetanse?

Kompetansebegrepet:

«Evnen til å løse oppgaver og mestre

komplekse utfordringer. Elevene viser

kompetanse i konkrete situasjoner

ved å bruke kunnskaper og

ferdigheter til å løse oppgaver.»

Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument:

• Formål

• Hovedområder

• Grunnleggende

ferdigheter

• Kompetansemål

• Vurdering

• Progresjon mellom

trinn

• Elevenes helhetlige

kompetanse

Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument:

• Formål

• Hovedområder

• Grunnleggende

ferdigheter

• Kompetansemål

• Vurdering

• Progresjon mellom

trinn

• Elevenes helhetlige

kompetanse

Progresjon i læreplaner for fag

• Progresjon mellom trinn

og innad på trinn

• Elevenes/deltakerens

helhetlige kompetanse

• Kompetansemålene i en

læreplan uttrykker en faglig

progresjon gjennom

opplæringsløpet

Å planlegge for faglig utvikling

• Kompetansemålene i læreplanen uttrykker faglig

progresjon gjennom opplæringsløpet, både på tvers av-

og innad på hovedtrinn

• Du kan se etter• Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb

oppfattes som mer krevende enn andre verb

• Konteksten verbene står i – i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne»

• Kvaliteten på det eleven skal kunne – kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved

hjelp av adjektiver

Progresjon i læreplanene

Læreplaner

Ko

mp

eta

nse

må

l

Ko

mp

eta

nse

må

l

Ko

mp

eta

nse

må

l

Ko

mp

eta

nse

må

l

Ikke all progresjon kan leses direkte ut fra læreplanene

Å utvikle kompetanse• Tar vi konteksten i kompetansemålene i betraktning når vi planlegger

hva elevene/deltakerne skal lære når?

• Kan kompetanse på ett område øke kompetansen på et annet

område?

Å utvikle ferdigheter og kunnskaper• Ferdighetselementene i kompetansemålene går ofte igjen. Kan

en ferdighet videreutvikles gjennom året?

• Er det tilfeldig hvilken rekkefølge vi jobber med ferdighetene og

kunnskapselementene?

Å utvikle og vise kompetanse

• Lærer elevene/deltakerne å

kombinere ferdigheter og kunnskaper

og anvende dem til å løse oppgaver

eller utfordringer?

• Legger vi opp til situasjoner der

elevene/deltakerne får vise at de

kombinerer ferdigheter og

kunnskaper og anvender dem til å

løse oppgaver eller utfordringer?

Å vurdere kompetanse i engelsk

With the end in mind

Hvordan kan vi bruke progresjon i læreplan underveis i opplæringa?

Matilda Burman, VU2

Læreplankompetanse – «alfa og omega» Engelsk

• Formål med faget – retning

• Hovedområder – utfyller hverandre og må sees i sammenhengSpråklæring

Muntlig kommunikasjon (reseptive og produktive ferdigheter:

kompetansemål om både å lytte, å tale og samtale)

Skriftlig kommunikasjon (reseptive og produktive ferdigheter:

kompetansemål om både å lese og å skrive)

Kultur, samfunn og litteratur – felles for muntlig og skriftlig

• Grunnleggende ferdigheter – på fagets premisser og med

progresjon, dvs. hva det ER, og hvordan de utvikles

• Kompetansemål – progresjon fra 2. til 10. trinn (Vg1 SF, Vg2 YF)

• Vurdering i faget – standpunkt, eksamen (sentralt/lokalt gitt)

31

Læreplan i engelsk

«Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk. […]

For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal kommunikasjon, er det nødvendig å kunne bruke det engelske språket og ha kunnskap om hvordan språket brukes i ulike sammenhenger. Det betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets lydsystem, rettskriving, grammatikk og prinsipper for setnings- og tekstbygging, og kunne tilpasse språket til ulike emner og kommunikasjonssituasjoner. Dette innebærer å kunne skille mellom muntlig og skriftlig språkføring og formell og uformell språkbruk. Videre betyr det å kunne ta hensyn til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi bruker språket.»

http://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele/Formaal/

4. trinn 7. trinn 10. trinn Vg1/Vg2

lese, forstå og skrive

engelske ord og

uttrykk knyttet til egne

behov og følelser,

dagligliv, fritid og

interesser

skrive korte tekster

som uttrykker

meninger og

interesser, og som

beskriver, forteller og

spør

lese og forstå ulike

typer tekster av

varierende omfang fra

forskjellige kilder

skrive sammen-

hengende tekster

som forteller,

gjenforteller, beskriver

opplevelser og

uttrykker egne

meninger

ta notater for å lage

ulike typer tekster

lese, forstå og vurdere ulike

typer tekster av varierende

omfang om forskjellige

emner

skrive ulike typer tekster

med struktur og

sammenheng

bruke egne notater og

forskjellige kilder som

grunnlag for skriving

forstå hovedinnhold og

detaljer i tekster av

varierende omfang om

forskjellige emner

lese for å tilegne seg

fagkunnskaper fra eget

utdanningsprogram

skrive ulike typer

tekster med struktur og

sammenheng, tilpasset

formål og situasjon

bruke egne notater for

å skrive tekster med

tilknytning til eget

utdanningsprogram

Progresjon lese og skrive i engelsk

4. trinn 7. trinn 10. trinn Vg1/Vg2

bruke

noen vanlige

småord og enkle

stave- og

setningsmønstre

bruke

grunnleggende mønstre

for rettskriving,

ordbøyning, setnings- og

tekstbygging i

produksjon av tekst

bruke

sentrale mønstre for

rettskriving,

ordbøying, setnings-

og tekstbygging i

produksjon av tekst

bruke

mønstre for

rettskriving,

ordbøying og variert

setnings- og

tekstbygging i

produksjon av tekst

Progresjon bruk av språket

Å vise kompetanse i engelsk

Around the World: Exploring some English-speaking Countries

Retrieved 10 August 2015 from: http://www.scoopwhoop.com/inothernews/indian-childhood/

Oppgaveformulering: å vise hva du kan!

Part 1 Short answers.Task 1a

In the preparation material you have learned about traditions

and lifestyles in three English-speaking countries. Describe two

things you find interesting about one or two of these countries.

Use examples from the texts and give reasons for your opinion.

Task 2b Long answer

You have explored traditions and lifestyles in India, Jamaica and

Nigeria during your preparation day. Create a text in which you

reflect on the differences and similarities between one of these

countries and another English-speaking country you have studied

in your English class.

Oppgaveformulering: å vise hva du kan!

Task 2d

Imagine you are living in one of the three English-

speaking countries presented in the preparation

material. Using one or more proverbs, texts or pictures

from this material as your starting point, create a text

about your experience of traditions and lifestyles in

the country you have chosen.

Kompetanse «på vei» mot 10. trinn

Kultur, samfunn og litteratur etter 7. årstrinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• fortelle om personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige

land

• samtale om levesett og omgangsformer i ulike kulturer i

engelskspråklige land og i Norge, deriblant samisk kultur

• lese engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur og samtale om

personer og innhold

• gi uttrykk for egne reaksjoner på engelskspråklige litterære tekster,

film, nettkultur, bilder og musikk

• uttrykke seg på en kreativ måte inspirert av ulike typer

engelskspråklige litterære tekster fra forskjellige kilder

• formidle korte tekster om selvvalgte emner

God sammenheng

Forutsetningen for en god sammenheng mellom

underveisvurdering og vurdering av kompetanse på 2.,

4., 7. og 10 trinn er at det jobbes systematisk med

underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at

læreren følger med på elevenes/deltakerens faglige

progresjon.

Arbeid med læreplan og vurdering i ulike tidsspenn

• Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få underveisvurdering i på lengre sikt (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene)

• Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få underveisvurdering i på mellomlang sikt? (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode)

• Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få underveisvurdering i på kort sikt? (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka)

• Arbeidet med kompetanse og vurdering underveis krever systematisk jobbing for å sikre gode sammenhenger, utvikling av kompetanse og progresjon frem mot sluttvurdering (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

Tenk, og del med den ved siden av

• Hva mener dere er de største

utfordringene i arbeidet med

progresjon (faglig utvikling) og

vurdering?

«Forståelser, praksiser og endringer av vurdering for

læring i norske klasserom» v/Tony Burner, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge

Hvordan følge med på læringen

underveis?

Hvordan følge med på læringen underveis?

• Når vurderer vi, og hvordan følger vi opp?

• Ulike kilder til informasjon om elevens/deltakerens læring• Læringsdialogen

• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen (karakterstøttende

prøver, nasjonale prøver, tidligere eksamensoppgaver,

egenproduserte prøver)

Om denne økta

Vurdering FOR læring = Læring i sentrum

• Vurdering for læring handler om at

lærere systematisk innhenter,

analyserer og bruker

vurderingsinformasjon med det formål

å se:

• hvor elevene/deltakerne er i sin

læring

• hvor de skal

• hvordan de best kan komme dit

Hva betyr dette i praksis?

Hvilke informasjonskilder er tilgjengelige og

relevante?

«I et klasserom fins det mange ulike

informasjonskilder om elevenes læring

som ikke brukes aktivt av lærer»

Professor Gordon Stobart sier:

Tegn på læring – hvilke kilder finnes?

• Observasjon

• Egenvurdering

• Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar

• Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share)

• Prøving/feiling

• Feilsvar, «my favourite no»

• Finn og juster, egenvurdering

• ABCD-kort

• Exit-lapper

• Elevprodukt

• Læringslogg

• Mappevurdering

• Prøver generelt

• Læringsstøttende prøver

• Karakterstøttende prøver

• Formål: Gir informasjon som lærer og elev kan bruke til å bli bedre

Digitale hjelpemidler for å innhente og følge med på den

faglige utviklingen

• Lydfiler

• Videopptak

• Bilder

• Multimediepresentasjoner

Omvendt undervisning

Til refleksjon

Hva er det mest relevant å jobbe

med i din kommune/skole når det

gjelder tidspunkt for vurdering?

Læringsdialogen

«Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det

produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege

vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær

undervisning.»

(Black & Wiliam, 1998, Hattie & Timperley, 2007,Olga Dysthe, Bedre skole 4, 2008)

Bevisst bruk av læringsdialog og observasjon

• Den daglige dialogen og faglige

samtaler før, underveis og i etterkant

av et arbeid, kan gi mye informasjon

om elevenes og deltakernes læring.

• Involvering av eleven/deltakeren kan

bidra til at de selv får innsikt i hvor de

er i sin læringsprosess, og de blir en

viktig ressurs i vurderingsarbeidet

• Sammen med eleven/deltakeren kan

lærer bygge videre på forståelsen som

er vist og klargjøre manglende

forståelse eller misoppfatninger.

Åpne spørsmål gir bedre læring…

I følge fersk doktorgradsavhandling

«Klasseromssamtaler er en metode med et stort

læringspotensial. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på

bruken av spørsmål i klasserommet og fortrinnsvis bruker åpne

spørsmål.»

Emilie Andersson-Bakken, Bedre Skole nr. 1, 2015

Forskning viser også at …

• Læreren snakker 70 – 80 % av tida.

• Det blir stilt 200 - 300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene

faktaspørsmål, 20 % handler om praktisk prosedyre.

• Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig

diskusjon.

• Læreren venter i snitt under ett sekund på svar.

• 70 % av svarene elevene gir, tar ca. 5 sekunder.

Del med sidemannen

Hva kan du bidra med for å hjelpe lærerne å aktivt

bruke flere informasjonskilder om elevenes og

deltakernes læring?

Halvårsvurdering i fag

Hvor er eleven/deltakeren i sin læring,

vurdert opp mot forventet kompetanse på

tidspunktet, jf.læreplanen?

• Hva mestrer de nå?

• Hva forventes at de mestrer om et

halvt år?

• Er de på rett vei?

• Hva må eventuelt gjøres eller endres

for at elevene/deltakerne skal nå

målene?

Refleksjon

I hvilken grad diskuterer og

deler dere erfaringer i kollegiet

om hvordan dere kan følge med

på elevenes og deltakernes

faglige utvikling?

Pedagogisk bruk av prøver i

underveisvurderingen

Ulike prøver i underveisvurderingen

- Egenproduserte prøver

- Tidligere eksamensoppgaver

- Karakterstøttende prøver

- Nasjonale prøver

- Kartleggingsprøver

- Andre?

Pedagogisk bruk av Udir sine

prøver i underveisvurderingen

Om prøver generelt

• Prøver som en god opplæringssituasjon

• Øyeblikksbilde av elevens ferdighet/kunnskap og kompetanse

• Ulike typer prøver måler ulikt

• Formålet med prøven/begrunnelsen for prøven

• Arrangere en prøve utfra hva du ønsker å oppnå med den• Tenk over innholdet i prøven• Tenk over tidspunktet for å gjennomføre en prøve• Tenk over hva du gjør når du har fått resultatene

• Hvordan stemmer resultatet med dine forventninger?• eleven • gruppen

• Hva er den nærmeste utviklingssonen for eleven/gruppen?

Pedagogisk bruk av Utdanningsdirektoratet sine prøver

• Udir sine prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter og deler av

faget engelsk i NP, KP, LS

• Grunnleggende ferdigheter en forutsetning for å • lære i fag og for å vise/uttrykke kompetanse i fag

• Prøvene har ulike formål

• Pedagogisk bruk av prøvene = Oppfølging av elevene i etterkant av

gjennomføring

Oversikt over Udir sine prøver til bruk i underveisvurderingen:

Hvilken prøvetype? Hvilke trinn? Hvorfor? Hva?Fag og ferdigheter med trinn for gjennomføring

Kartleggingsprøver- Obligatorisk/frivillig

1. - 4. (vg1)

Finne de elevene som trenger ekstra oppfølging.Bekymringsgrense.Lærer/skole – elev.

Lesing 1.-3. trinnRegning 1.-3. trinnEngelsk 3. trinnDigitale ferdigheter 4. trinn(Engelsk Vg1 – fases ut)

Nasjonale prøver- obligatorisk

5., 8. og 9.

Gi informasjon til alle nivåer for kvalitetsutviklingFår informasjon om elever på alle nivåer.

Lesing 5.,8.,9. trinnLesing samisk 5.,8.,9. trinnRegning 5.,8.,9. trinnEngelsk 5.og 8. trinn

Læringsstøttende prøver- Frivillig

5. - 10. Vg1

Prøve elever på alle nivåer som et verktøy i vurderingen underveis.Informasjon for læringsfremmende tilbakemeldinger.Lærer/skole – elev.

Lesing 6. trinnRegning 6. trinnSkriving 5. og 8. trinnDigitale ferdigheter 8. trinnMatematikk 5.-10- trinnRegning Vg1(Lesing/Engelsk Vg1 – fases inn)

Karakterstøttende prøver- Frivillig

10. trinn

Prøve elever på alle nivåer for å bedre vurderingen underveis. Informasjon for læringsfremmende tilbakemeldinger.Gi støtte i standpunktvurderingen.Lærer/skole – elev.

Naturfag 8.-10. trinn Samfunnsfag 8.-10. trinn

Grunnleggende ferdigheter

• Integrert i læreplanenes kompetansemål

• Beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter er plassert

innledningsvis i alle læreplaner (på fagets premisser)

• Rammeverket for grunnleggende ferdigheter• Beskriver de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i

ferdighet

Formålet med prøvene

• Kartleggingsprøver

• Å finne de elevenesom trenger ekstra oppfølging.

• Bekymringsgrense de som befinner seg i nærheten av denne

• Sier ikke noe om de fleste elevene

• Ingen rapportering

• Nasjonale prøver

• Informasjon om alle elever

• Vurdere (ståstedsanalyse) og utvikle elevenes ferdigheter (kvalitetsutvikling på alle

nivå)

• Analyserapport

• Læringsstøttende prøver

• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver

• Frivillige prøver. Læreren oppretter et prøvearrangement når det passer læreren

• Ingen rapportering

• Verktøy i underveisvurderingen

• Karakterstøttende prøver

• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver

• Frivillige prøver. Måler deler av kompetansen etter 10.trinn

• Støtte for sluttvurdering sammen med annen informasjon

Nasjonale prøver

Formål: Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet

• Resultatene av de nasjonale prøvene bør tas inn i underveisvurderingen for at prøvene skal få en effekt som verktøy i underveisvurderingen.

• Lærerveiledningen gir råd og konkrete eksempler på hvordan resultatene fra prøvene skal følges opp.

• Får resultater på individ og gruppenivå

Nasjonale prøver i lesing

5. trinn og 8. trinn

• 5.trinn 5 tekster og 29 oppgaver

• 8.trinn 7 tekster og 45 oppgaver

• Skal gi informasjon om elevens ferdigheter i lesing som

grunnleggende ferdighet

Tre aspekter

• Finne informasjon

• Tolke informasjon

• Reflektere og vurdere

Skoleeier, skoleleder - og lærerveiledninger

• Viser hvordan prøvene kan følges opp på ulike nivå

• Skoleeier og skoleleder

• Fra kvantitativ tilnærming til kvalitativ oppfølging

• Tretrinnsprosess

- Hva er resultatet?

- Hvorfor er resultatet som det er?

- Hvordan kan det følges opp?

Underveisvurdering

• Resultatet fra prøven gir et godt grunnlag for å følge opp elevene

underveis i opplæringen på individ og gruppenivå

• Analyserapporten oversikt over hvilke oppgaver elevene mestrer og

hvilke elevene nesten mestrer

• http://demorapport.udir.no/

• https://vimeo.com/142124834

• Nærmeste utviklingssone: godt læringspotensial

Eksempel fra leseprøven

• http://pgsc.udir.no/kursweb/content?contentItemId=41031013&m

arketplaceId=624075&selectedLanguageId=1

Oppgaver til Tegneserieblader før og nå

«Tegneserieblader før og nå» er satt sammen av en sammenhengende tekst, to bilder og to

grafer. I teksten presenteres deler av tegneserienes historie, inkludert utviklingen i USA og Norge,

fra 1930-tallet og fram til i dag. Teksten konkluderer med at tegneseriene ikke er en like sentral

del av barne- og ungdomskulturen som tidligere. Dette poenget kommer også tydelig fram i

grafene, som viser barn og unges bruk av ulike medier de siste 20 årene. Verbalteksten er nokså

avansert, og oppgavene krever at elevene selv trekker slutninger som ikke er direkte uttrykt i

teksten.

Oppgave 19: Werthams bok fikk mye oppmerk-

somhet da den kom ut i 1954. Hva er grunnen til

at den har blitt et samleobjekt for tegneserie-

interesserte, ifølge teksten?

Aspekt: Reflektere over tekstens innhold.

Mestringsnivå 5.

Oppgavens hensikt er å reflektere over og vurdere

noe av innholdet i teksten på en kritisk måte og på

bakgrunn av dette utforme en hypotese. Oppgaven

er blant de aller vanskeligste i prøven. Den krever

at elevene først lokaliserer det andre avsnittet i

teksten hvor tegneserienes utvikling i USA i 1950-

årene blir beskrevet. Deretter må de forstå hvilken

rolle Fredric Wertham hadde i denne utviklingen.

Han publiserte en bok der han mente å kunne

påvise at tegneserier var hovedårsaken til

ungdomskriminalitet. Påstanden førte til debatt

om innholdet i tegneseriebladene og la føringer for

hvilke tegneserieblader som ble gitt ut i USA etter

1954. Teksten peker imidlertid også på at

Werthams bok var upålitelig, noe som står i

kontrast til at boka la føringer for tegneserie-

bladenes utvikling. For å svare riktig på oppgave

19 må elevene forstå at dette paradokset er

grunnen til at boka har blitt et samleobjekt, noe

som implisitt kommer til uttrykk i forbindelsen

mellom innholdet i det tredje avsnittet og den siste

setningen «Boka er i dag et samleobjekt for

tegneserieinteresserte».

Svar som godkjennes på denne oppgaven, må

vise til at boka er en del av historien om

tegneserier eller at den har hatt betydning for

tegneserienes utvikling, for eksempel «boka sier

noe om utviklingen» og «boka gjorde at

tegneseriene forandret seg». I teksten uttrykkes

ingen andre årsaker til hvorfor Werthams bok i dag

er blitt et samleobjekt, verken implisitt eller

eksplisitt. Elever som svarer at boka er «gammel»,

«verdifull» eller «sjelden», bruker sannsynligvis

forkunnskaper om hvorfor gjenstander kan bli

samleobjekter, og forholder seg i mindre grad til

oppgavens instruks og tekstens innhold.

Oppgave 24: De fleste linjene i

diagrammene strekker seg fra 1990 til 2012,

men to av linjene er kortere. Hva kan være

grunnen til det?

Aspekt: Reflektere over tekstens form og

innhold.

Mestringsnivå 2.

Oppgavens hensikt er å få elevene til å

reflektere over tekstens form og innhold, noe

som krever at de tar i bruk egne erfaringer og

kunnskap om grafiske framstillingsmåter.

Løsningsprosenten (se tabell) viser at dette er

en forholdsvis lett oppgave.

De to grafene som oppgaven viser til, er

plassert etter brødteksten. Grafene viser

hvordan medievanene til gutter og jenter i

alderen 9 til 15 år har endret seg i perioden

1990 til 2012. To av linjene, den sorte og den

grønne, er kortere enn de andre. Den sorte

linjen viser utviklingen for Internett og starter

omtrent rundt år 2000. Den grønne linjen viser

utviklingen for PC- og TV-spill, og starter rundt

2006.

For å svare på oppgaven må elevene

lokalisere diagrammene og den sorte og

grønne linjen. Deretter må de reflektere over

hvorfor disse linjene ikke strekker seg tilbake

til x-aksens startpunkt i 1990. Elevene må

sammenligne de ulike mediene i diagrammene

og vurdere de ulike medienes allmenne

tilgjengelighet. Svar som godkjennes er «TV-

spill og Internett fantes ikke før år 2000» eller

lignende formuleringer, samt svar som

inneholder vurderinger om tallmaterialet, for

eksempel «De har ikke data om ungdoms

tidsbruk på TV-spill før 2000».

http://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/

Pedagogisk bruk av sentralt gitt

skriftlig eksamen i

underveisvurderingen

Eksamen som sluttvurdering

Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen?

• Kartlegging av kompetanse

• Planlegging - «The end in mind»

• Læreplanarbeid

• Utgangspunkt for å lage egne prøver

• Vurderte elevsvar med begrunnelse for karakter

Hva er bra med eksamensoppgavene?

• Erfarne lærere lager oppgavene

• Oppgavene skal «åpne døra» for alle kandidater

• «Fast» oppsett i oppgavene

• Valg av tema

• Oppgaveformuleringer

• Kvalitetssikret av eksterne fagpersoner!

Eksamensoppgaver til bruk underveis

Norsk hovedmål 10. trinn, våren 2015

«Sara er ny blogger og ønsker råd om hva hun bør gjøre for at bloggen

hennes skal bli bedre. Skriv en sammenhengende tekst der du gir

henne respons på»:

• hvordan de estetiske virkemidlene (for eksempel layout, valg av

bilder, skrifttype og farger) fungerer i bloggen hennes

• om språket er godt og passer til det hun skriver om i bloggen

• om det er tatt hensyn til personvern og kildehenvisninger

Vurderte elevsvar

Engelsk 10. trinn 2014

«You have read a newspaper article about Nelson Mandela. Answer

the following»:

• Why is he a role model for so many people in the world?

• Who do you look to as a similar role model and why?

Beskrivelser av vist kompetanse

«Teksten er til en viss grad i samsvar med oppgavens krav og gir til en

viss grad svar på spørsmålet om hvorfor Mandela er en rollemodell.

Ulike tekstdeler er satt tilfeldig sammen….osv.»

http://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/

Egenproduserte prøver

Hva kan en prøve si noe om?

Prøver kan gi informasjon om elevens/deltakerens

måloppnåelse når det gjelder:

∙ ferdigheter

∙ kunnskap i faget

∙ ett kompetansemål

∙ flere kompetansemål

∙ de samlede kompetansemålene i fag

∙ hva som er forventet kompetanse på tidspunktet

Egenproduserte prøver

• Kan være nyttig verktøy for å finne ut hvor langt

elevene/deltakerne har kommet i sin læring

• En prøve er sjelden nok til at eleven/deltakeren får vist bredden i

sin kompetanse, derfor viktig å se resultatene fra en prøve i

sammenheng med annen informasjon.

• Bør alltid ha en plan for hvordan resultatene fra en prøve skal

brukes videre i arbeidet med læring

• Er det nødvendig å gjennomføre en prøve, dersom det ikke er tid til

å følge opp resultatene?

Romsdal budstikke, 13.04.2016

http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/article10847379.ece

Diskusjon og refleksjon i grupper

• Hvilken praksis har

skolen/kommunen når det gjelder

pedagogisk bruk av prøver

(egenproduserte prøver, eksamen,

nasjonale prøver, etc.)?

• Hvordan kan dere som

ressurspersoner bidra til en mer

formativ bruk?

• Del tips og erfaringer med

hverandre.

• Hva er kompetanse og progresjon?

• Hvordan følge med på læringen underveis? Ulike kilder til

informasjon om elevens/deltakerens læring.

• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen• Udir sine prøver – hvordan følge opp elevene i etterkant?

• Bruk av eksamensoppgaver i underveisvurderingen

• Egenproduserte prøver

Oppsummering av hva denne dagen handler om

Arbeid i egen kommune/skole/nettverk (16:30 – 17:00)

Hvordan skal dere jobbe videre med dette

temaet når dere kommer hjem?