LÆREPLANFOR GRUNNSKOLE,

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGOG VOKSENOPPLÆRING

GENERELL DEL

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 9

10

LOV OM GRUNNSKOLEN

§ 1. FØREMÅLGrunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen

og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmenn-kunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellomlærarar og elevar og mellom skole og heim.

LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

§ 2. FORMÅL*Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar

i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanningog hjelpe elevene i deres personlige utvikling.

Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne oghumanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig

tenkemåte og arbeidsmåte.

Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet ogtoleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET

§ 2. FORMÅL*Loven tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge

grunnlag for videre utdanning og hjelpe lærlingene i deres personlige utvikling.

Opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne og humanistiske grunn-verdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.

Opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse,økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

§ 12.2.Lærlingen har plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og medvirke til å skape

et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsforhold.

LOV OM VOKSENOPPLÆRING

§ 1. FORMÅLMålet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv.

Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsiktog ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget

for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.

LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

§ 2. FØREMÅLFolkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders-

og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.

* Lovendringer pr. 01.01.94

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 10

Over de siste to-tre generasjoner er det skjeddstore endringer i barns levekår: begge foreldretilbringer en større del av sin tid utenfor famili-en og i arbeidslivet, mens de unges tilknytningtil arbeidslivet og den opplæring som der skjer,er blitt svakere. Det siste tiåret er trykket frainternasjonale medier økt sterkt, og flerekulturer er representert i skolen.

Skolen selv er gjenstand for store reformer –som innføring av skolefritidsordninger, skole-start for seksåringer, treårig videregående opp-læring for alle og større faglig og pedagogisksammenheng mellom de forskjellige utdannings-områdene. Både de samfunnsmessige endringerog endringene i utdanningens struktur nødven-diggjør en gjennomgang av retningslinjene foropplæringens innhold. Formålsparagrafene måleses nøye og læreplanenes tolkning av demgjennomgås på nytt.

Når store reformer gjennomføres i grunnskoleog videregående opplæring samtidig – og beggeskoleslag blir deler av det vi i beste forstand kankalle den norske folkeskolen – er det naturlig ågi en felles utforming av læreplanenes generelledel for å markere sammenhengen i utdannings-løpet – også i forhold til voksenopplæringen.Det er resultatet av et slikt arbeid som presen-teres her.

Forut for revisjonen nedsatte Kirke-, utdan-nings- og forskningsdepartementet arbeids-

grupper: én for grunnskolen, én for videre-gående opplæring og én for å se en fellesgenerell del i samfunnsperspektiv.Departementet har bearbeidet utkast og innspillfra disse gruppene.

Utgangspunktet er formålsparagrafene i love-ne for grunnskole, videregående opplæring, fag-opplæring i arbeidslivet og voksenopplæring,som er gjengitt på motstående side.Hovedtemaene fra disse paragrafene er trukketut og tydeliggjort, slik det vises på neste side.Det er disse hovedtemaene som utdypes og pre-siseres i læreplanenes generelle del. Det sentraletankegods fra M87 og den generelle del av lære-planene for videregående opplæring er ogsågjennomgått og anvendt. Videre bygges det påprinsipielle synspunkter fra de sentrale utdan-ningspolitiske dokumenter som Stortinget harbehandlet og sluttet seg til de siste par år.

Den generelle delen av læreplan for grunn-skole og videregående opplæring har vært ute tilen bred høring. Teksten i læreplanen er bearbei-det etter høringsrunden for så å bli lagt fram iStortinget. Stortinget har sluttet seg til den revi-derte planen uten endringer.

Den generelle delen av læreplanen dannerdermed et forpliktende grunnlag for lære-planene for fag i grunnskole og videregåendeopplæring.

Gumund HernesStatsråd

Forord

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 11

MÅLFORMULERINGER FRA FORMÅLSPARAGRAFENE

Nedenfor er listet opp endel nøkkelformuleringer fra formålsparagrafene for skoleverket, gruppertetter hovedområder. Den generelle del av læreplanen utdyper disse områdene. Lovene som siteres,er markert slik – som en ’’tripp-trapp-tresko’’:

• Grunnskoleloven•• Lov om videregående opplæring••• Lov om fagopplæring i arbeidslivet•••• Lov om voksenopplæring••••• Lov om folkehøgskolar

HOVEDOMRÅDER I FORMÅLSPARAGRAFENE

RELIGION OG ETISK ORIENTERING• Kristen og moralsk oppseding•• bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de

kristne grunnverdier••• ansvar•••• fremme verdiorientering• Åndsfrihet og toleranse•• menneskelig likeverd og likestilling•• åndsfrihet og toleranse

SKAPENDE EVNER • Utvikle evner åndelig og kroppslig•• hjelpe elevene i deres personlige utvikling•• vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte•••• personlig utvikling

ARBEID •• forberede for yrke og samfunnsliv••• utnytte opplæringsmulighetene i arbeidsforholdet••• faglig dyktighet, forståelse og ansvar for fag, yrke og samfunn•••• likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter

ALLMENNDANNELSE • Gi god allmennkunnskap så elevene kan bli gagnlige og selvstendigemennesker i hjem og samfunn

•• nasjonale kulturarv, forberede for … samfunnsliv•• legge grunnlag for videre utdanning•••• [styrke] selvstendig innsats … i yrke og samfunnsliv•••• hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv••••• fremme allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg

SAMARBEIDSFORMER • I forståelse og samarbeid med hjem …utvikle gode samarbeidsformermellom lærere og elever og mellom skole og hjem

•• de demokratiske ideer•• internasjonalt medansvar••• godt arbeidsmiljø, gode samarbeidsforhold•••• [styrke] samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv

NATUR OG MILJØ •• økologisk forståelse

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 12

INNLEDNING 15

DET MENINGSSØKENDE MENNESKE 17– Kristne og humanistiske verdier– Kulturarv og identitet

DET SKAPENDE MENNESKE 21– Kreative evner– Tre tradisjoner– Kritisk sans og skjønn– Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev

DET ARBEIDENDE MENNESKE 26– Teknologi og kultur– Læring og arbeid– Undervisning og egen læring– Fra det kjente til det ukjente– Tilpasset opplæring– Allsidig utvikling av alle– Lærernes og veiledernes rolle– Formidlingsevne og aktiv læring– Læring som lagarbeid

DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 35– Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer– Felles forståelse i et spesialisert samfunn– Internasjonalisering og tradisjonskunnskap

DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 40– En sammensatt ungdomskultur– Plikter og ansvar– Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring– Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse

og lokalsamfunn

DET MILJØBEVISSTE MENNESKE 45– Naturfag, økologi og etikk– Menneske, milø og interessekonflikter– Naturglede

DET INTEGRERTE MENNESKE 49

Innhold

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 13

Mål i denne sammenheng er:

a) noe en arbeider motb) noe en kan vite om en nærmer

seg eller ikke

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 14

Opplæringens mål er å ruste barn, unge ogvoksne til å møte livets oppgaver og mestreutfordringer sammen med andre. Den skal gihver elev kyndighet til å ta hånd om seg selvog sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til åstå andre bi.*

Opplæringen skal kvalifisere for produktivinnsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag forsenere i livet å kunne gå inn i yrker som ennåikke er skapt. Den må utvikle de evner somtrengs for spesialiserte oppgaver, og gi engenerell kompetanse som er bred nok foromspesialisering senere i livet. Opplæringen måbåde gi adgang til dagens arbeids- og samfunns-liv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivel-ser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføreholdninger og kunnskaper som kan vare livet ut,og legge fundamentet for de nye ferdighetenesom trengs når samfunnet endres raskt. Den målære de unge å se framover og øve evnen til åtreffe valg med fornuft. Den må venne dem til åta ansvar – til å vurdere virkningene for andre avegne handlinger og å bedømme dem med etiskbevissthet.

Utdanningsverket må bygges slik at voksnekan få samme muligheter som dagens unge.Grunnutdanningen vil ikke lenger strekke til forlivslang yrkesutøvelse. Omstilling og dermedkunnskapsfornyelse vil være det stabile livs-innslag. Den kunnskap de voksne har fått igrunnutdanningen, må derfor både vedlike-holdes og fornyes. Utdanningsverket må væreåpent, slik at det blir mulig å vende tilbake tilopplæring gjennom hele livet og fra alle yrker,uten store formelle hindre. Samfunnets ansvarer å se til at det ikke utvikles forskjeller i mulig-hetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell.

Opplæringen må spore den enkelte til driftig-het og til tett samvirke for felles mål. Den målære elevene framferd som gjør det lettere fordem sammen å nå resultatene de sikter mot.Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og

internasjonal bevissthet. Den skal utvikle sam-hørighet med andre folk og menneskenes felleslivsmiljø, slik at vårt land blir et skapendemedlem av verdenssamfunnet.

Opplæringen må gi rom for elevenes skapendetrang, og samtidig vekke deres glede ved andresytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, måde stimuleres til å utfolde fantasi og opplevekunst.

Utgangspunktet for oppfostringen er elevenesulike personlige forutsetninger, sosiale bak-grunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skaltilpasses den enkelte. Større likhet i resultatskapes gjennom ulikhet i den innsats som rettesmot den enkelte elev. Bredde i ferdigheterskapes gjennom stimulering av elevenes for-skjellige interesser og anlegg. Den enkeltessærpreg gir sosialt mangfold – likhet i evner til ådelta gir samfunnet rikhet.

Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns,unges og voksnes evner til erkjennelse ogopplevelse, til innlevelse, utfoldelse ogdeltakelse.

Skal utdanningen fremme disse målene,kreves en nærmere utdyping av vedigrunnlag,menneskesyn og fostringsoppgaver.

Innledning

15

Samfunnets ansvar er å se til at likrett til utdanning blir reell.

Opplæringens mål er å utvidebarns, unges og voksnes evner tilerkjennelse og opplevelse til inn-levelse, utfoldelse og deltakelse.

* I dette dokumentet omfatter begrepet elever også den del avvideregående opplæring som foregår i bedrift.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 15

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 16

Oppfostringen skal baseres på grunnleggendekristne og humanistiske verdier, og bære videreog bygge ut kulturarven, slik at den gir perspek-tiv og retning for fremtiden.

Synet på menneskets likeverd og verdighet eren spore til stadig på nytt å sikre og utvide fri-heten til å tro, tenke, tale og handle uten skilleetter kjønn, funksjonsevne, rase, religion,nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er en varigkilde til endring av samfunnet for å bedremenneskenes kår.

Kristne og humanistiske verdier

De kristne og humanistiske verdier både fordrerog befordrer toleranse og gir rom for andrekulturer og skikker. De begrunner dendemokratiske rettsstat som rammen rundt jevn-byrdig politisk deltakelse og debatt. De fram-hever nestekjærlighet, forbrødring og håp, vekt-legger muligheten for fremgang gjennomkritikk, fornuft og forskning, og betoner atmennesket selv er en del av naturen ved sinkropp, sine behov og sine sanser.

Den kristne tro og tradisjon utgjør en dypstrøm i vår historie – en arv som forener osssom folk på tvers av trosretninger. Den pregerfolkets livsnormer, forestillingsverden, språk ogkunst. Den binder oss sammen med andre folke-slag i ukens rytme og årets høytider, men leverogså i våre nasjonale særdrag: i begreper ogbekjennelser, i byggeskikk og musikk, i om-gangsformer og identitet.

Vår kristne og humanistiske tradisjon leggerlikeverd, menneskeretter og rasjonalitet tilgrunn. Sosial fremgang søkes i fornuft ogopplysning, i menneskets evne til å skape,oppleve og formidle.

Samlet gir denne sammenflettede tradisjonuvisnelige verdier både til å orientere livs-førselen og til å ordne samfunnslivet etter.De fremmer uegennyttig og skapende innsats,og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling.

Samtidig må de unge lære at skiftende epokerhar hatt vekslende sed og skikk, og at forskjel-lige samfunn har ulike regler for rett livsførselDe unge må forstå at moralsyn kan være enkilde til konflikt, men at de også gjennomgårendringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikkog dialog kan dannes nye modeller for samfunns-forhold og samkvem mellom mennesker.

Oppfostringen skal bygge på det syn at men-nesker er likeverdige og menneskeverdet erukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle erunike: enhver kan komme videre i sin egenvokster, og individuell egenart gjør samfunnetrikt og mangfoldig. Oppfostringen skal fremmelikestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers

Det meningssøkende menneske

Oppfostringen skal baseres pågrunnleggende kristne og human-istiske verdier, og bære videre ogbygge ut kulturarven.

Oppfostringen skal bygge på detsyn at mennesker er likeverdige ogmenneskeverdet er ukrenkelig. Denskal befeste troen på at alle er uni-ke: enhver kan komme videre i sinegen vokster, og individuell egenartgjør samfunnet rikt og mangfoldig.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:54 Side 17

av grupper og grenser. Den skal vise kunnskapsom en skapende og omformende kraft, bådetil personlig utvikling og humane samkvems-former.

Barn og unge må både forstå moralske kravog la dem bli ledende for sin vandel. Normenesom gjelder i samfunnet – i yrkesetikk, arbeids-moral og forretningsskikk – har avgjørende inn-virkning på samfunnets kvalitet. om oppgaver

Oppfostringen skal fremme likestil-ling mellom kjønn og solidaritetpå tvers av grupper og grenser.Den skal vise kunnskap som enskapende og omformende kraft,både til personlig utvikling oghumane samkvemsformer.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:55 Side 18

løses med fagkunnskap til gagn for andre, omarbeidet organiseres slik at det hindrer skade ogfremmer helse, om teknologien er sikker, omproduktene holder mål og om avtaler er åpneog ærlige. Vårt velferdssamfunn selv bygger påen moralsk kontrakt: på den ene side ved at alleskal bidra til ordninger som løfter og hjelper ossselv når vi behøver det, og på den annen sideved å utvikle andre etter deres evner og støttedem når de blir rammet.

Oppforstringen skal se mennesket som etmoralsk vesen, med ansvar for egne valg oghandlinger, med evne til å søke det som er santog gjøre det som er rett. Men mennesket kanogså handle destruktivt: i strid med sin samvit-tighet, på tvers av normer og mot bedrevitende, til skade for egen og andres tarv.Oppfostringen må følgelig begrunne samfunnetsidealer og verdier, og levendegjøre dem slik atde blir en virksom kraft i folkets liv. Den må gilivstro og alvor som kan bære gjennom de tilba-keslag, kriser og konflikter som livet gir. Og denmå gi raushet ved feilslag slik at en blir tatt påalvor også når en mislykkes, og kan tilgis ogreise seg.

Opplæringen må altså klarlegge og begrunneetiske prinsipper og regler. Disse kan anskuelig-gjøres med utgangspunkt i Bibelen, men ogsåved eksempler fra andre religioner, fra historie,fortellinger og biografier, fra sagn, lignelser,myter og fabler.

Elever må treffe valg som prøves mot denormer skolen og samfunnet bygger på. Ogskolens ansatte bør foregå med sitt eksempel.

Det må være et tett samspill mellom fostringen ihjemmene, skolens opplæring og samfunnetsom omgir den.

Kulturarv og identitet

Utviklingen av den enkeltes identitet skjer vedat en blir fortrolig med nedarvede væremåter,normer og uttrykksformer. Opplæringen skalderfor ivareta og utdype elevenes kjennskap tilnasjonale og lokale tradisjoner – den hjemligehistorie og de særdrag som er vårt bidrag til denkulturelle variasjon i verden. Samisk språk ogkultur er en del av denne felles arv som det er etsærlig ansvar for Norge og Norden å hegne om.Denne arven må gis rom for videre utvikling iskoler med samiske elever, slik at den styrkersamisk identitet og vår felles kunnskap omsamisk kultur.

Samtidig forteller kulturhistorien at kontaktmed andre og forskjellige livsformer gir mulig-heter for overraskende kombinasjoner og forkollisjoner mellom anskuelser. Møtet mellomulike kulturer og tradisjoner gir både nyeimpulser og grunnlag for kritisk refleksjon.

Utdanningen må formidle kunn-skap om andre kulturer og utnyttede muligheter til berikelse somminoritetsgrupper og nordmennmed annen kulturell bakgrunn gir.

Oppfostringen skal se mennesketsom et moralsk vesen, med ansvarfor egne valg og handlinger, medevne til å søke det som er sant oggjøre det som er rett.

Opplæringen skal ivareta og ut-dype elevenes kjennskap til nasjo-nale og lokale tradisjoner – denhjemlige historie og de særdragsom er vårt bidrag til den kultur-elle variasjon i verden

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:55 Side 19

Skolen har fått mange elever fra grupper som ivårt land utgjør språklige og kulturelle minori-teter. Utdanningen må derfor formidle kunnskapom andre kulturer og utnytte de muligheter tilberikelse som minoritetsgrupper og nordmennmed annen kulturell bakgrunn gir. Viten omandre folk gir egne og andres verdier en sjansetil å prøves. Oppforstringen skal motvirke for-dommer og diskriminering og fremme gjensidigrespekt og toleranse mellom grupper med ulikelevesett.

Utdanningen skal oppøve evnen til samarbeidmellom personer og grupper som er forskjel-lige. Men den må også gjøre tydelig de konflik-ter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer.Åndsfrihet innebærer ikke bare romslighet forandre syn, men også mot til å ta personlig stand-punkt, trygghet til å stå alene og karakterstyrketil å tenke og handle etter egen overbevisning.Toleranse er ikke det samme som holdningsløs-het og likegyldighet. Oppfostringen skal utviklepersonlig fasthet til å hevde egne og andresrettigheter og til å reise seg mot overgrep.

Mange mennesker er funksjonshemmet iforhold til sine omgivelser. Oppfostringen måformidle kunnskaper om og fremme likeverd ogsolidaritet overfor dem som har andre forutset-ninger enn flertallet. Og den må skape skjønnfor at vi alle kan rammes av sykdom eller ulyk-ker, nød eller prøvelser, slag eller sorg, som kangjøre enhver avhengig av andres omsorg.

Oppfostringen skal motvirke for-dommer og diskriminering og frem-me gjensidig respekt og toleransemellom grupper med ulike levesett.

Oppfostringen skal utvikle person-lig fasthet til å hevde egne ogandres rettigheter og til å reise segmot overgrep.

Oppfostringen skal formidle kunn-skaper om og fremme likeverd ogsolidaritet overfor dem som harandre forutsetninger enn flertallet.

© ADAGP, Paris/BONO, Oslo 1996

Menneskets særtrekk er at det både kan fatte dettidligere slektledd har tenkt og følt, bruke detde har frembrakt og formet – og samtidig over-skride de begrensninger som fortiden satte vednybrott og oppfinnsomhet.

Oppfostringen skal fremme både lojalitet over-for det nedarvede og lyst til å bryte nytt land.Da må den gi både praktisk ferdighet og innsikt– trene både hånd og ånd.

Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet,mot til å gå løs på det og ønske om å bruke ogutvikle videre det de lærer. Barn starter på etstort eventyr som med hell og omsorg kan vareet livsløp. Skolen må lære dem ikke å væreredde, men å møte det nye med forventning ogvirkelyst. Den må skape trang til å ta fatt ogholde fram. Den må opparbeide vilje til åkomme videre, og utvikle energi til å motståegen vegring og overvinne egen motstand.

Kreative evner

Det fremste mål for utdanning er utvikling.Opplæringen skal møte barn, unge og voksne påderes egne premisser og samtidig føre dem inn igrenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinnog prøve evner.

Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De erfulle av lærelyst, men også av uvitenhet ogusikkerhet. Mye av det de lærer, henter de vedå ta etter eldre barn og de voksne; ved det blirde sosiale. De utvikler sine skapende evner til åtenke, tale, skrive, handle og føle ved å inn-lemmes i de voksnes verden og tilegne segde voksnes ferdigheter.

For barn og unge er verden ny og derfor ikkeselvfølgelig. De kan famle og spørre om detvoksne tar for gitt, og har fantasi og forestillings-evne i rikt monn. Virkeligheten setter få grenserfor deres tanker. Barns nyfikenhet er et forbildefor alle som skal utvikle seg og lære, og en delav den barnekultur som har en egenverdi skolen

må verne om og gjøre bruk av i opplæringen –fordi barn også i stor grad lærer av hverandre.

Skapende evner vil si å oppnå nye løsningerpå praktiske problemer ved uprøvde grep ogframgangsmåter, ved å oppspore nye sammen-henger gjennom tenkning og forskning, ved åutvikle nye normer for skjønn og samhandling,eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk.Skapende evner kommer til uttrykk både i for-bedrede maskiner, redskaper og rutiner; i resul-tater fra arbeid og forskning, i kriterier for vur-dering og avveining, i bygninger, malerkunst,musikk, bevegelse og ord.

Undervisningen må derfor vise hvordan opp-finnsomhet og skaperkraft stadig har endretmenneskenes levekår og livsinnhold, og underhvilke historiske vilkår det har skjedd. Fortidenssmå og store landevinninger gir ikke barerespekt for det mennesker før oss har frambrakt.De viser også at framtiden er åpen, og at

Det skapende menneske

21

Oppfostringen skal gi elevene lystpå livet, mot til å gå løs på det ogønske om å bruke og utvikle videredet de lærer.

Opplæringen skal møte barn, ungeog voksne på deres egne premisserog samtidig føre dem inn i grense-land der de kan lære nytt ved ååpne sinn og prøve evner.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:55 Side 21

dagens unge kan forme den med sin innsats ogsin fantasi. Kulturarven er ikke ensidig rettetmot fortiden, men en skapende prosess, derikke minst skolen er en viktig deltaker.

Men kreativitet forutsetter også læring: at enkjenner elementer som kan kombineres på nyemåter og har innarbeidet ferdigheter og teknik-ker til å virkeliggjøre det en kan forestille segeller fabulere over. Faktisk viten kan brukes til åstimulere både drøm, fantasi og lek – og evne tilå oppdage felles mønstre på ulike områder.

Tre tradisjoner

Opplæringen må derfor tuftes på og visetidligere tiders bidrag, slik de har nedfelt segi menneskenes store tradisjoner for skapendearbeid, søking og opplevelse. Kjennskapet tildisse tre tradisjoner viser at hver generasjon kanføye nye innsikter til de foregåendes erfaring, atvanetenking kan brytes og kunnskap kan ordnespå nye måter – og at de som vokser opp nå, vilyte skapende bidrag for dem som kommer etter.

Undervisningen må derfor legges opp slik atelever og lærlinger selv kan ta del i videre utvik-ling av praksis og i innhenting av ny kunnskap.

Den første av dem er knyttet til praktisk virkeog læring gjennom erfaring. Mange av de tingsom er en del av menneskenes velferd, er ikkeresultat av store sprang, men av en lang serieforbedringer i små skritt, i alle slags hjelpemid-ler, redskaper og rutiner – fra skrivemaskiner tilsymaskiner, fra klokker til komfyrer, fra bygge-skikk til arbeidsteknikk. Samfunnets fremgangavhenger ikke bare av ekstraordinære bidrag franoen begavede få, men fra utallige ytelser overlange perioder fra et stort antall alminneligehverdagsmennesker. Gjennom igjen og igjenå møte de samme problemer har de gradvisutviklet godt håndlag og sikker praksis i bruk avredskaper og materialer. For å løse oppgavenebedre, har menneskene trinnvis forbedretteknologi, verktøy og maskiner.

Opplæringen må formidle hvordan levekårenestadig er brakt framover gjennom generasjonersprøving og feiling, ved famling og forsøk i detpraktiske liv. Det gjelder også sosiale oppfin-nelser: konstitusjonelle styreformer, kollektiveordninger som fagforeninger eller lovverk ommiljøvern. Viten om denne del av kulturarvenog historien gir både trygghet i tradisjon ogberedskap til å gjøre forandringer.

I de fleste virksomheter, også innenfor opplær-ingen, har slike erfaringer dels avsatt seg somtaus kunnskap, som sitter i hendene ogformidles ved bruk. Det er viktig å bevisstgjøreog sette ord på denne kunnskapen, slik at denikke blir et alibi for å gjøre dårlig arbeid, mengjenstand for refleksjon og debatt.

22

Undervisningen må legges opp slikat elever og lærlinger selv kan tadel i videre utvikling av nedarvetpraksis og i innhenting av nykunnskap.

Opplæringen må formidle hvordanlevekårene stadig er brakt frem-over gjennom generasjonersprøving og feiling, ved famling ogforsøk i det praktiske liv.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 22

Den andre tradisjonen møter elevene gjennomskolefag, der ny viten er hentet gjennomteoretisk utvikling og er prøvd ved logikk ogerfaring, fakta og forskning. Den presenteres ispråk og samfunnsfag, i matematikk og naturfag.

Opplæringen i den omfatter trening i tenking– i å gjøre seg forestillinger, undersøke dembegrepsmessig, trekke slutninger og avgjøre vedresonnement, observasjoner og eksperimenter.Dette går sammen med øvelse i å uttrykke segklart – i argumentasjon, drøfting og bevisføring.

Den tredje er vår kulturelle tradisjon, knyttettil menneskets formidling ved kropp og sinn,i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur,i teater, sang, musikk og dans. I den forenesinnlevelsesevne og uttrykkskraft.

Elevene må utvikle gleden ved det vakre bådei møte med kunstneriske uttrykk og ved åutforske og utfolde egne skapende krefter. Allebør få sjansen til å erfare både det slit det kankoste og den fryd det kan vekke å gi følelserform, tanker uttrykk og kroppen anstrengelse.Det gir også teft for eget talent, der alle kanfinne noe de kan mestre og overraske seg selvmed. Øvelse av ferdigheter for både kunst og

sport gir sans for disiplin, syn for eget verd ogverdsetting av andres innsats. Mestring gjennomstrev, øvelse av følsomhet og evnen til åuttrykke følelser, kan oppnås både i lek ogvirke, i glede og alvor.

Samtidig gir fri fabulering og fantasi, undringog diktning åpninger for å skape livaktige, even-tyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne– og ved det gjøres virkelighetens verden mermangesidig og fantastisk for alle. Mer enn det:I møtet med skapende kunst kan en rykkes utav vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og fåopplevelser som sporer til kritisk gjennomgangav gjengse oppfatninger og til brudd med gamleformer.

Kritisk sans og skjønn

På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, som ogsåutvikles i møtet med disse tradisjonene.Dømmekraft utvikles ved å vurdere ytringer ogytelser mot standarder. Å gi stilkarakter i sport

23

Elevene må utvikle gleden ved detvakre både i møte med kunstner-iske uttrykk og ved å utforske ogutfolde egne skapende krefter.

Opplæringen omfatter trening itenking – i å gjøre seg forestillinger;undersøke dem begrepsmessig,trekke slutninger og avgjøre vedresonnement, observasjoner ogeksperimenter. Dette går sammenmed øvelse i å uttrykke seg klart –i argumentasjon, drøfting og bevis-føring.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 23

krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten pået arbeid krever faginnsikt. Forstandig vurdering– evne til å fastslå kvalitet, karakter eller bruke-lighet – forutsetter modning ved gjentatt øvelsei bruk og problematisering av velprøvde stan-darder. I møtet med både kunstneriske uttrykkog arbeidslivets normer for godt håndverk oggod form, må inntrykkene gis tid til å felle segned, slik at de kan vokse fram som selvstendigeholdninger.

– Felles for de tre tradisjonene er at de føyersammen menneskenes evner til å skape ogoppleve. De viser hvordan søking på ulikeområder har frambrakt bidrag av varig verdi. Deframhever den rike arven vi forvalter fra forti-den, og de gir kunnskap om menneskenesmuligheter til stadig videre utvikling.

I mange virksomheter og yrker koples alle tretradisjoner: En tømrer må f.eks. ikke bare værenevenyttig og netthendt, men også vite hva enbjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarderfor en godt utført jobb og for et vakkert utse-ende arbeid.

Ved allsidig anskueliggjøring av alle tre tradi-sjoner fremmes en harmonisk personlighets-utvikling. Derfor må opplæringen trene blikketog øve sansen for de opplevelsesmessige sideneved alle fag: at naturen har sine lover, men ogsåsin skjønnhet og storhet; at kunstnere kan prøveå fange og tolke den; at gode ideer kan vekkesterke følelser og at innsikter kan gis en vakkerform, enten det er ved språklig drakt eller vedoppstillingen av en formel.

Vitenskapelig arbeidsmåteog den aktive elev

Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom –den skal også gi elevene kompetanse til å skaffeseg og vinne ny kunnskap.

Oppfinnsom tenking innebærer å kombinere deten vet, til å løse nye og kanskje uventede prak-tiske oppgaver. Kritisk tenking innebærer å prø-ve om forutsetningene for og de enkelte ledd ien tankerekke holder. Undervisningens mål er åtrene elevene både til å kombinere og analysere– å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaringkan omsettes til innsikt.

Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler bådekreative og kritiske evner, og er innenrekkevidde for alle. Barn og unge er naturlignysgjerrige, fabulerende og eksperimenterende.

Innenfor forskningen styrer rådendeoppfatninger det en søker av fakta eller sam-menhenger. Samtidig er forskning en framgangs-måte for å korrigere forutinntatte standpunkter,rådende teorier og gjeldende begrep – og for åutvikle nye. Vitenskapelig metodikk består avprosedyrer for ikke å bli lurt – verken av seg selveller andre.

Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeids-måte krever trening av tre egenskaper:

• evnen til undring og å stille nye spørsmål,• evnen til å finne mulige forklaringer på

det en har observert, og• evnen til gjennom kildegranskning,

eksperiment eller observasjon åkontrollere om forklaringene holder.

24

Opplæringen må trene blikket ogøve sansen for de opplevelses-messige sidene ved alle fag.

Elevenes kritiske skjønn på ulikeområder må utvikles ved erfaringfra å vurdere ytelser og ytringermot standarder.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 24

Både ved eksempler og praksis bør opplæringengi erfaring med disse trinnene i forskning –som nettopp svarer til barns og unges naturligevitebegjær: å gjøre iakttakelser, å søke og finneforklaringer, å se implikasjoner og prøveholdbarhet.

Menneskene har opp gjennom historien byg-get en felles arv av kunnskap som er nedfelt iulike vitenskaper. Denne kunnskapen er formetfor å ordne, begripe og mestre en mangesidig ogkompleks virkelighet. Forståelse og teorier erutviklet i et samspill mellom menneske,samfunn og natur, der tanker og framgangs-måter er prøvd mot kompliserte omgivelser. Sliker redskapene våre, både de tankemessige ogtekniske, stadig blitt bedre og mer virknings-fulle. Slik vil de i fremtiden forbedres ved nyforskning.

Det er derfor vesentlig at elevene får del i den-ne kulturarven gjennom opplæringen. Samtidiger det viktig at de ikke oppfatter vitenskap ogteori som evige og absolutte sannheter.Utdanningen må finne den vanskelige balansenmellom respekt for etablert viten og den kritiskeholdning som er nødvendig for utvikling av nyviten og for å ordne kunnskap på nye måter.Utdanningen må bidra til solid kunnskap. Menden må også gi forståelse av de begrensninger

de framherskende tenkesett alltid vil ha, og av atetablerte tankebygninger kan stenge for ny inn-sikt.

Og undervisningen må tydeliggjøre de etiskespørsmål som forskningen selv reiser og demoralske vurderinger som må gjøres når nyviten åpner for nye valg. Den forskning somsprenger grenser for hva som er mulig, måmøtes av verdier som setter grenser for hva somer tillatt.

Utdanningen skal ikke bare over-føre lærdom – den skal også gielevene kompetanse til å skaffe segog vinne ny kunnskap.

Opplæringen skal omfatte øvelse ivitenskapelig forståelse og arbeids-måte; ved trening av evnen tilundring og å stille nye spørsmål,av evnen til å finne mulige forklar-inger på det en har observert, ogav evnen til gjennom kildegransk-ning, eksperiment eller observa-sjon å kontrollere om forklaring-ene holder.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 25

Arbeid er ikke bare et middel til å skaffe segutkomme. Det er et særtrekk ved mennesket atdet både utprøver, uttrykker og utvikler sineevner i arbeid. Opplæringen skal gi elever oglærlinger innsyn i variasjonen og bredden i vårtarbeidsliv og formidle kunnskaper og ferdig-heter for aktiv deltakelse i det. I deler avarbeidslivet beror innsatsen i særlig grad på

medmenneskelig innsikt og omsorg, i andredeler er bruken av ulike teknologiske hjelpe-midler avgjørende.

Teknologi og kultur

Teknologi er framgangsmåter menneskene harutviklet for å nå sine mål, arbeide lettere ogsamarbeide bedre. Teknologi gir hjelpemidlerfor å lage og gjøre ting – dyrke jord, veve klær,bygge hus, lege sykdom eller reise til lands, tilvanns eller i luften.

Teknologi og den forskning og utvikling somligger bak den, er både siviliserende og inspirer-ende. Den er siviliserende fordi den gjør detmulig å leve med mindre slit og sykdom, ogfordi den frigjør tid fra livsopphold og matstrevtil overskudd og kultur. Den er inspirerende

Det arbeidende menneske

Opplæringen skal gi elever og lær-linger innsyn i variasjonen ogbredden i vårt arbeidsliv, og for-midle kunnskaper og ferdigheterfor aktiv deltakelse i det.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 26

fordi den er et skapende uttrykk for samspilletmellom ånd og hånd for å møte behov oglengsler. Teknologi er ofte et uttrykk for med-følelse, som ønsket om å hjelpe til å mette ellerhelbrede, til å forlenge eller lette livet, til å tahånd om barn eller heve levekårene.

Teknologiens historie er historien om oppfinn-somhet – om hvordan råemner kan formes og bru-kes for å lage nye ting: flint eller fyrstikker, avlfor bedre husdyr, jernbane for å lette transpor-ten, urter for å lindre smerte – hjulet og stålet,klokken og kruttet. Mange av disse oppfinnelserble gjort av det praktiske livs kvinner og menn –bønder, mekanikere, jordmødre, håndverkere.

Skifte i teknologi markerer de store epoker imenneskenes historie – fra steinalder til atom-alder, fra jordbruksrevolusjonen til den industri-elle revolusjon. Teknologisk endring favner allemenneskelige ytringsformer – byggeskikk, fiske,fabrikker, transport, ernæring, boktrykkerkunst,film og musikk. Teknologi i bred forstand harsatt beregnelighet og sikkerhet i stedet fortilfeldighet og sammentreff.

Teknologi i bred forstand har derfor satt dypespor i forholdet mellom mennesker – i arbeids-deling og maktforhold, i klasseskiller og kriger.Den samlede teknologiske utvikling har gjortmenneskenes kår mindre naturbestemt og mersamfunnsbestemt.

Men utviklingen av teknologi har vært tveeg-get fordi menneskene har hatt kryssende formål:Den har lettet menneskenes liv ved nye

åpninger for byggende virke – men har ogsåøket rommet for herjinger og ødeleggelse. Nyevåpen har utvidet rekkevidden og omfanget avkonflikter. Vårt samfunns velferd og eksistens erbasert på et høyteknologisk arbeidsliv. På denannen side kan den samme anvendte vitenskapog teknologi brukes for destruktive formål – til åprodusere altødeleggende våpen og til å utbytteog utplyndre både mennesker og natur. Nårteknologien ikke styres, eller styres feil, kan denutarme jordas ressurser og ødelegge levekåreneogså for framtidige generasjoner.

Framveksten av ny teknologi utvikler redska-per, næringsveier, samfunnsformer og åndsliv.Det er en vesentlig del av allmenndannelsen åkjenne vår teknologiske kulturelle arv.

Læring og arbeid

God læring er også avhengig av driv og viljehos den enkelte til å ta på seg og gjennomføreet arbeid. Det er godt dokumentert at elevenes

27

Det er en vesentlig del av allmenn-dannelsen å kjenne vår teknolo-giske arv – de lettelser i livsforhol-dene og løft i levekårene den hargitt, men også de farer teknologiskenyvinninger har medført.

God læring er avhengig av driv ogvilje hos den enkelte til å ta på segog gjennomføre et arbeid. Elevenesytelser påvirkes tydelig av arbeids-vanene de legger seg til på tidligeskoletrinn. Gode arbeidsvaner somutvikles i skolen, har nytte langt utover skolens rammer.

Opplæringen har ikke bare egen-verdi for eleven, men har også sommål å forberede de unge til å påtaseg arbeidslivets og samfunnslivetsoppgaver.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 27

ytelser tydelig påvirkes av arbeidsvanene delegger seg til på tidlige skoletrinn.

Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, harnytte langt ut over skolens rammer.Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven,men har også som mål å forberede de unge til åpåta seg arbeidslivets og samfunnslivetsoppgaver. Skolen må derfor stå i tett utvekslingmed samfunnet rundt og gradvis gi elever og

lærlinger innsyn i og forberedelse for aktivtvirke i yrkesliv, kulturliv og politikk.

Undervisning og egen læring

Læring skjer i alle livets situasjoner og særlignår et individ selv ser behovet for å utviklekunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Skolen er opprettet for målrettet og systema-tisk læring. I skolene blir elevene undervist av etpersonale som har dette som sin jobb og erutdannet med dette som formål. Men læring ogundervisning er ikke det samme. Læring er noesom skjer med og i eleven. Undervisning er noesom blir gjort av en annen. God undervisningsetter læring i gang – men den fullbyrdes vedelevens egen innsats. Den gode lærer stimulererdenne prosessen.

Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunn-skap, opparbeider sine ferdigheter og utviklersine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntresog påskyndes – eller hemmes og hindres – avandre. Vellykket læring krever en dobbeltmotivering: både hos eleven og hos læreren.

Opplæringen må derfor fremme evnen til flidog til å gjøre seg umak. Den må nøre utholden-het ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunn-

28

Elevene bygger i stor grad selv oppsin kunnskap, opparbeider sineferdigheter og utvikler sine hold-ninger. Vellykket læring krever endobbelt motivering: både hos ele-ven og hos læreren. Opplæringenmå derfor fremme evnen til flid ogtil å gjøre seg umak. God undervis-ning skal gi elevene erfaringer fraå lykkes i sitt arbeid, gi tro på egneevner og utvikle ansvar for egenlæring og eget liv.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 28

skaper og anlegg gir bedre mestring og blir verd-satt. God undervisning skal gi elevene erfaringeri å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner ogutvikle ansvar for egen læring og eget liv.

Fra det kjente til det ukjente

Læring skjer ved at det nye forstås ut fra detkjente – de begreper en har, avgjør hva en kangripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og hold-ninger utvikles i et samspill mellom gamle fore-stillinger og nye inntrykk.

Opplæringen må derfor knyttes til egneiakttakelser og opplevelser. Ferdighetene til åhandle, til å gjøre nye erfaringer og tolke dem,må ta utgangspunkt i den forestillingsverdenbarn, unge og voksne møter utdanningen med– både lokale erfaringer de har høstet, målføreti deres nærmiljø og felles impulser de har fåttgjennom massemediene. Undervisningen målegges opp med nøye omtanke for samspilletmellom konkrete oppgaver, faktisk kunnskapog begrepsmessig forståelse. Ikke minst måden legges opp slik at elevene etter hvert fårpraktiske erfaringer med at kunnskap og ferdig-heter er noe de selv kan være med på å utvikle.

Tilpasset opplæring

Skolen skal ha rom for alle, og lærerne måderfor ha blikk for den enkelte. Undervisningenmå tilpasses ikke bare fag og stoff, men ogsåalderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elevog den sammensatte klasse. Det pedagogiskeopplegget må være bredt nok til at læreren medsmidighet og godhet kan møte elevenes ulik-

heter i evner og utviklingsrytme. Omsorg ogomtanke formidles ikke alene ved leveregler.Læreren må bruke både variasjonene i elevenesanlegg, uensartetheten i klassen og breddeni skolen som en ressurs for alles utvikling og forallsidig utvikling. En god skole og en god klasseskal gi rom nok for alle til å bryne seg ogbeveges, og den må vise særlig omtanke ogomsorg når noen kjører seg fast eller streverstridt og kan miste motet. Solidariteten måkomme til uttrykk både overfor dem som harsærlige vansker, og ved overganger mellom trinnog skoleslag.

Opplæringen må tilpasses slik at barn og ungefår smaken på den oppdagerglede som kanfinnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid,forskning eller kunst. Læring og opplevelse måsveises sammen. Læringsmiljøet skal både værehumant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære ålese og skrive, regne og tegne, prøve, agere oganalysere skal utløse kreativ trang ikke inn-snevre den.

Allsidig utvikling av alle

Mennesket gror og vokser ved å handle ogvirke. Opplæringen må derfor gi rom for at alleelever kan lære ved å se praktiske konsekvenserav valg. Konkrete oppgaver tjener både somforberedelse til dagliglivets plikter og gir erfar-inger for refleksjon. Øvelser og praktisk arbeidmå derfor ha en vektig og integrert plass iopplæringen.

Skolen skal gi en bred forberedelse for livet –for samvirke og samhold i familie og fritid,i arbeidsliv og samfunnsliv. De unge må gradvis

29

Opplæringen må knyttes til egneiakttakelser og opplevelser. Denlegges opp slik at elevene etterhvert får praktiske erfaringer medat kunnskap og ferdigheter er noede selv kan være med på å utvikle.

Opplæringen må tilpasses slik atbarn og unge får smaken på denoppdagerglede som kan finnesbåde i nye ferdigheter, praktiskarbeid, forskning eller kunst.

Undervisningen må tilpasses ikkebare fag og stoff, men også alders-trinn og utviklingsnivå, den enkel-te elev og den sammensatte klasse.

Opplæringen må gi rom for at alleelever kan lære ved å se praktiskekonsekvenser av valg. Øvelserog praktisk arbeid må derfor ha envektig og integrert plass i opplæringen.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 29

få øket ansvar for opplegg og gjennomføring avegen læring – og de må ta ansvar for egen atferdog væremåte. Skolen må derfor i hele sinvirksomhet både ha blikket vendt mot det nestetrinn og ruste elevene for mer og mer å ta deli de voksnes verden, og mot de forutsetningerden enkelte elev møter med.

De siste mannsaldrene er systematisk skole-ring blitt et stadig større innslag i barnas og deunges tilværelse. Skolen kan derfor ikke betrak-tes bare som en mellomstasjon i livet. Den er etsamfunn i miniatyr som må favne hovedtrekke-ne av samfunnet utenfor. Skolen er bærer av enkunnskapskultur og en samværskultur som måvære åpen for verden rundt, men som samtidigmå danne en motvekt mot omgivelsenes nega-tive påtrykk. Den må forsvare barndommens ogungdomsalderens egenverdi, men også være etalternativ til ungdommens egen kultur.

Lærernes og veiledernes rolle

Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nød-vendig når de unges egne erfaringer skal omset-tes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag – sindel av vår felles kulturarv.

Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn ogunge skal utvikle på egen hånd. Forestillingerbarn danner seg om saksforhold og sammen-henger, kan være både mangelfulle og forkjærte.En lærer må derfor beherske faget godt, både forå kunne formidle med kyndighet og møte deunges vitelyst og virketrang.

Lærere må kjenne kunnskapens grenser ogmuligheter – også for å holde seg à jour ogvokse i kompetanse når ny viten vinnes gjen-nom faglig utvikling eller forskning. En lærersom skal fungere godt, må selv ha mulighet for åkomme videre i sin egen utvikling gjennometter- og videreutdanning.

Å forklare noe nytt innebærer å forankre det tilnoe kjent. Dette oppfylles ved at læreren bruker

uttrykk, bilder, analogier, metaforer og eksemp-ler som gir mening for eleven. Ny kunnskap måhektes tett sammen med den som alt sitter – deteleven vet, kan og tror fra før. Mye av dette erfelles for elevene, i vår brede kulturarv, og girklangbunn for kommunikasjon, samtale oglæring.

Men selv i en felles kultur er det store varia-sjoner mellom individer etter sosial bakgrunn,kjønn og lokalmiljø. Det som er et slåendeeksempel eller et treffende bilde for én elev, kanvære meningstomt for en annen. Det elevenehar tatt med seg fra hjem, bosted eller tidligereskolegang, avgjør hvilke forklaringer og eksemp-ler som skaper mening. Elever som kommer fraandre kulturer, har ikke samme del i den norskefellesarven. Den gode lærer bruker derformange og ulike bilder for å vise felles mønstre,og henter stoff og illustrasjoner fra de opplevel-ser ulike barn har hatt og de forskjellige erfar-inger unge har gjort. Og den gode skole leggerstor vekt på å utvide elevenes felles assosiasjons-grunnlag fordi det gjør det lett å kommuniseretett.

Faglig kompetanse er nødvendig for at enlærer skal være trygg og ikke bli usikker og eng-stelig når elevene stiller spørsmål og venter svar.Kyndighet gjør at en lærer kan makte å settestoffet i perspektiv og møte både elever og kol-leger med åpenhet og frisinn. Å kunne gi forkla-

Læreren må kjenne kunnskapensgrense og muligheter – også for åholde seg à jour og vokse i kompe-tanse når ny viten vinnes gjennomfaglig utvikling eller forskning.

Skolen er bærer av en kunnskaps-kultur og en samværskultur sommå være åpen for verden rundt,men som samtidig må danne enmotvekt mot omgivelsenes negati-ve påtrykk. Den må forsvare barn-dommens og ungdomsalderensegenverdi, men også være et alter-nativ til ungdommens egen kultur.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 30

ringer og eksempler tilpasset hver enkelts forut-setning og ståsted, krever systematisk og bredkunnskap om et felt.

Formidlingsevne og aktiv læring

Men fagkunnskap er ikke nok for å være en godlærer – det kreves også engasjement og formid-lingsevne. En god lærer kan sitt stoff, og vethvordan det skal formidles for å vekke nysgjer-righet, tenne interesse og gi respekt for faget.

Elevene kommer til skolen med lærelyst: medbehov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt somden man er, med trang til å bli løftet og utfor-dret, med ønsker om å prøve krefter og brukemuskler. God undervisning viser omsorg for dis-se sider ved elevene – og for at ulike elever harulike evner, behov og ulik motivasjon i ulike fagog faser. I lærerens kompetanse inngår kunn-skap om barns, unges og voksnes normale ogavvikende utvikling. En lærer skal kjenne bådede generelle og spesielle vansker elever kan ha,ikke bare med læring, men også sosialt og emo-sjonelt når elever ikke vil, eller når foreldre ikke

strekker til. Alle har sin egenverdi også når deikke er vellykket under opplæringen.Elevenes hug til å prøve seg må møtes avlærere med en fortellerglede og meddelelses-evne som vedholder de unges lyst til å kommevidere. Lærerne må vise vei til ferdigheter somer innen rekkevidde, og til stoff som er over-kommelig. Og de må være forbilder: Ved sittengasjement og sin entusiasme må de gi elevenetrang til å ta etter og våge seg utpå.

31

En god lærer kan sitt stoff, og vethvordan det skal formidles for åvekke nysgjerrighet, tenne interesseog gi respekt for faget. Lærerneavgjør ved sin væremåte både omelevenes interesser består, om deføler seg flinke og om deres ivervedvarer.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 31

Lærerne avgjør ved sin væremåte både omelevenes interesser består, om de føler seg flinkeog om deres iver vedvarer. Den viktigste forut-setning for det er respekten for elevenes integri-tet, følsomhet for deres ulike forutsetninger ogtrang til å få elevene til å bruke sine muligheterog komme ut i sitt eget grenseland.

En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slok-ke interessen for faget og skade elevenes selv-oppfatning. En god lærer kan inspirere ved opp-muntring, ved å gi opplevelser av egen mestringog ved å gi bekreftende tilbakemeldinger omvekst. Trygghet er en vesentlig forutsetning forlæring.

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaverer å formidle til barn og unge at de stadig eri utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Engod lærer øker også deres utholdenhet til å orkeanstrengelse og motbakker, og ikke straks vikeunna om de ikke får det til med en gang. Enlærer er derfor både igangsetter, rettleder,samtalepartner og regissør.

Lærernes viktigste læremiddel er de selv.Derfor må de tore å vedkjenne seg sin personlig-

het og egenart, og fremtre som robuste ogvoksne mennesker for unge som skal utviklesfølelsesmessig og sosialt. Fordi lærerne er blantde voksne personer som barn og ungdom fårmest med å gjøre, må de våge å stå fram tydelig,levende og bevisst i forhold til den kunnskap,de ferdigheter og de verdier som skal formidles.Lærerne må være så nære som personer at barnog unge kan stole på og snakke åpent med dem.De må kunne tenne og fortelle, men ogsåtilrettelegge, gi struktur og føringer for ungeunder læring og på søking.

Lærerrollen endrer seg i takt med elevenesutviklingstrinn. For voksne elever er det en sær-lig utfordring å bygge på de varierte erfaringer

Den viktigste av alle pedagogiskeoppgaver er å formidle til barn ogunge at de stadig er i utvikling,slik at de får tillit til egne evner.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 32

de har vunnet utenfor utdanningsverket, i yrke,familie og samfunnsliv.

Aktive formidlere trenger gode hjelpemidler.Lærebøker og andre læremidler er vesentlig forundervisningens kvalitet. De må derfor utfor-mes og brukes i samsvar med prinsippene i dennasjonale læreplan.

Læring som lagarbeid

I dag er undervisning og læring lagarbeid.I undervisningen deler lærere og instruktørermed ulike spesialiteter ansvaret for både enkelt-elever, grupper og klasser. De har forpliktelserbåde overfor skolen og for de opplæringsløp derderes bidrag er et nødvendig ledd i helheten.Andre yrkesgrupper kommer også mer medi oppfostringen, f.eks. gjennom skolefritids-ordninger, ungdomsklubber, sport og organisa-sjonsliv.

Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap.I klasserom og verksted må det være ro ogryddighet nok til at de kan fungere somseriøse arbeidsplasser. Og rammene må værefaste nok til at de viltre eller vimsete får sjansetil å konsentrere seg.

Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn overseg at de former vilkårene for hverandre, og atde derfor må ta hensyn til andre. Framgangavhenger derfor ikke bare av hvordan lærernefungerer i forhold til hver av elevene, men ogsåav hvordan de får elevene til å fungere i forholdtil hverandre. I et godt arbeidslag hever del-takerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her harogså elevene ansvar for planlegging,utføring og vurdering av arbeidet.

Forskning viser at det er store forskjeller ihvordan skoleklasser virker på elevene, men atdet ikke er noen motsetning mellom å trives ogå løftes. Klasser med det beste sosiale miljø hargjerne også det beste læringsmiljø, både forsterkere og svakere elever. Ved siden av elevenes

øvrige oppvekstmiljø, skyldes forskjellenemellom klasser i stor grad lærernes struktureringav klassens arbeid, og deres styring, oppfølgingog evne til å støtte elevene. Hvis lik rett tilutdanning skal være reell, er det ikke tilstrek-kelig at alle får likeverdig utdanning uavhengigav kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning,

33

Lærere er ledere av elevenesarbeidsfellesskap. Framgangavhenger ikke bare av hvordanlærerne fungerer i forhold til hverav elevene, men også av hvordande får elevene til å fungere iforhold til hverandre. I et godtarbeidslag hever deltakerne kvali-teten på hverandres arbeid.

Lik rett til utdanning innebærerikke bare at alle får likeverdigutdanning uavhengig av kjønn,funksjonsevne, geografisk tilknyt-ning, religiøs tilhørighet, sosialklasse eller etnisk bakgrunn – ret-ten må også være uavhengig avden skoleklasse den enkelte elevhavner i.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 33

religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etniskbakgrunn – retten må også være uavhengig avden skoleklasse den enkelte elev havner i.

Med mer utstrakt bruk av teamundervisningog prosjektarbeid blir lærerne viktigere bådesom partnere og arbeidsledere. Det krever bådefelles tid på skolen og samordning av virksom-het på tvers av tradisjonelle klasseinndelinger.

Opplæringens personale skal også fungere i etfellesskap av kolleger som deler ansvaret forelevenes utvikling. Dette blir med dagens skole-utvikling ikke bare en større oppgave – den blirogså mer mangfoldig ved at nye yrkesgrupperknyttes til skolens virke. Den sammensattelærerstab er en rikdom fordi lærere med ulikkompetanse kan utfylle hverandre bådefaglig og sosialt.

Samtidig er samordningen av innsatsen og sam-spillet mellom kollegene avgjørende for deresultater som nås. Dette stiller nye krav tilskolens ledelse. Lærernes mulighet for å yte sittbeste forutsetter overskudd og trivsel, og enarbeidsgiver med sans for læreryrkets egenart ogsærpreg.

Men lærerne skal fungere ikke bare sominstruktører, veiledere og forbilder for barn –de skal virke sammen med foreldre, arbeidslivog myndigheter som også utgjør vesentlige delerav skolens brede læringsmiljø. Samtidig harskolen en sentral oppgave i utviklingen av etgodt oppvekstmiljø. Gode lærere har derforåpenhet overfor og trening i å engasjereforeldrene og lokalt arbeids- og organisasjonslivfor skolens formål.

34

Opplæringens personale skal fun-gere i et fellesskap av kolleger somdeler ansvaret for elevenes utvik-ling.

Lærerne skal virke sammen medforeldre, arbeidsliv og myndighetersom utgjør vesentlige deler avskolens brede læringsmiljø.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 34

Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Deter en forutsetning for en helhetlig personligutvikling og mangfoldige mellommenneskeligerelasjoner. Og det er en forutsetning for å kunnevelge utdanning og senere skjøtte arbeid medkompetanse, ansvar og omhu.

God allmenndannelse vil si tilegnelse av• konkret kunnskap om menneske,

samfunn og natur som kan gi overblikkog perspektiv;

• kyndighet og modenhet for å møte livet –praktisk, sosialt og personlig;

• egenskaper og verdier som letter sam-virket mellom mennesker og gjør det riktog spennende for dem å leve sammen.

Opplæringen må gi overblikk over hvordanprosesser på ett felt slår over på andre – som nårproduksjon virker tilbake på natur og miljø.Mennesker kan utløse krefter de ikke kontrol-lerer, eller forvolde virkninger de ikke overskuer.

Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender,ofte er utilstrekkelig, og understreker behovetfor mer helhetlig kunnskap. Men tverrrfagligsamarbeid krever faglig soliditet om det ikkeskal bli overfladisk og useriøst.

Det allmenndannede menneske

Opplæringen skal gi god allmenn-dannelse ved konkret kunnskap ommenneske, samfunn og natur somgir overblikk og perspektiv; vedkyndighet og modenhet for å møtelivet – praktisk, sosialt og personligog ved egenskaper og verdier somletter samvirket mellom menneskerog gjør det rikt og spennende fordem å leve sammen.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 35

Konkret kunnskapog helthetlige referanserammer

I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre etgjennomtenkt utvalg som presenteres medprogresjon, slik at det gir oversikt og skapersammenheng. Konkret kunnskap er nødvendigfor læring, og undervisningsopplegget må derforangi hva elevene bør bli fortrolige med, i hvilkenrekkefølge og på hvilke trinn.

Erfaring og forskning viser at jo mindre en harmed seg av forhåndskunnskaper som en kanknytte ny kunnskap til, desto langsommere ogmindre overkommelig blir læringen. Særligviktig er de grunnleggende referanserammene ide forskjellige fagene. Disse er avgjørende bådefor å tolke ny informasjon og for å styre letingenetter nye fakta. Mangler referanserammene somkan gi flommen av inntrykk og delkunnskapermening, blir det hele lett bare flimmer.Ordnende kunnskap må til for å lære å lære ogfor å bruke det en vet, til å få grep på det enikke kan. Det er helhetlige rammer som gir møn-ster for nye biter som skal føyes til mosaikken.

For å gi overblikk og sammenheng er det derforogså viktig å planlegge og samarbeide om under-visningen på tvers av fag, slik at relevansen avfagene for hverandre trer fram og mer helhetligforståelse utvikles.

Felles forståelse i et spesialisert samfunn

Det er en sentral opplysningstanke at slikereferanserammer for forståelse og fortolkningmå være felles for folket – må være en del avden allmenne dannelse – om det ikke skal ska-pes forskjeller i kompetanse som kan slå overbåde i udemokratisk manipulasjon og i sosialeulikheter.

Det er derfor viktig at disse referanserammerog den nye teknologiske kunnskap deles av allegrupper, slik at det ikke skapes store forskjelleri forutsetninger for deltakelse. Og det er viktigat formidlingen skjer slik at den ikke befestertradisjonelle kjønnsskiller, der jenter oppdras tilat ’’kvinner ikke forstår’’ naturvitenskap ogteknikk.

De som ikke har del i den bakgrunns-informasjon som tas for gitt i den offentligedebatten, vil ofte være ute av stand til å fattepoenget eller gripe sammenhengen.Nykommere i et land, som ikke deler de fellesreferanserammene, blir ofte outsidere fordiandre ikke kan ta for gitt hva de vet og kan– de trenger stadig ekstra forklaringer.

Slike plattformer for forståelse spenner overhistoriske hendelser (’’9. april’’). Grunnlovensmaktfordelingsprinsipp, klassikerne i littera-turen (’’Lille Marius’’), kulturelt fellesgods(’’kamelen og nåløyet’’), tegnene sombrukes på værkartet osv. Besitter man ikke defelles forståelsesformene som gjør det lett å tol-ke og formidle – og dermed kommunisere smi-dig – kan man bli fremmedgjort i eget land.

Uten overgripende referanserammer blir detvanskeligere for vanlige samfunnsmedlemmer –

36

I opplæringen må kunnskap ut-gjøre et gjennomtenkt utvalg sompresenteres med progresjon, slik atdet gir oversikt og skaper sammen-heng. Undervisning må planleggespå tvers av fag, slik at relevansenav dem for hverandre trer fram ogmer helhetlig forståelse utvikles.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:56 Side 36

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 37

ikke-spesialister – å ta del i beslutninger somgriper dypt inn i deres liv. Jo mer spesialisert ogteknisk vår kultur blir, desto vanskeligere blirdet å kommunisere på tvers av faggrenser. Fellesbakgrunnskunnskap er derfor kjernen i etnasjonalt nettverk for kommunikasjon mellommedlemmene av et demokratisk fellesskap. Deter felles referanserammer som gjør det mulig åknytte det en ser, leser eller hører til et sams,underforstått tenkesett. De gjør det mulig åbegripe komplekse budskap og å tolke nye ide-er, situasjoner og utfordringer.

Opplæringen har en hovedrolle i å formidledenne felles bakgrunnsinformasjonen – dendannelsen alle må være fortrolige med omsamfunnet skal forbli demokratisk og samfunns-medlemmene myndige. Opplæringen må derforgi gode muligheter for sammenhengendeoppbygging av kunnskaper, ferdigheter ogholdninger.

Internasjonaliseringog tradisjonskunnskap

Strømmene mellom nasjonene – av tanker ogteknologi, av penger og produkter, av utstyr,materiell og maskiner – er blitt stadig meromfattende, sterke og uavvendelige. Vår naturrammes av andre lands forurensninger, vårtarbeidsliv er underkastet verdensmarkedetskonkurranse, moderne massemedia formidler ettrykk av nyheter og opplevelser som treffer allepå samme tid.

Det stiller flere utfordringer til opplæringen:Å forene teknisk kyndighet med menneskeliginnsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høytkvalifisert og endringsdyktig, og å foreneinternasjonal orientering med nasjonal egenart.

Et forskningsbasert samfunn risikerer å bli sta-dig mer teknologidrevet. Strømmen av teknolo-giske funn og fakta krever bred viten om en skalunngå ’’vitenskapelig analfabetisme’’: manglendeevne til å skjønne hva ord som ’’genspleising’’,’’ozonlag’’ eller ’’immunforsvar’’ betyr ellerhvilke sosiale konsekvenser de innebærer.Det bygges uavbrutt nettverk av kunnskapsom binder orgnisasjoner og bedrifter, land ogkontinenter sammen. Norges evne til å gjøre seggjeldende og komme med i dem for å utviklevelferd og bevare miljø, avhenger av de bidraglandet kan yte internasjonalt, og som andre vilønske å bruke. Det fordrer også god kunnskapom andre lands kultur og språk.

Opplæringen har en hovedrolle i åformidle felles bakgrunnsinforma-sjon og referanserammer – dendannelsen alle må være fortroligemed om samfunnet skal forblidemokratisk og samfunnsmedlem-mene myndige.

Opplæringen skal formidle og for-ene teknisk kyndighet med men-neskelig innsikt, utvikle en arbeids-styrke som er høyt kvalifisert ogendringsdyktig, og forene interna-sjonal orientering med nasjonalegenart.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 38

Den internasjonale kunnskapskulturen knyttermenneskeheten sammen gjennom utvikling ogbruk av ny viten for å bedre levekårene. Devoksne som lever og de unge som vokser opp idag, må få vidsyn og viten som ruster dem til åbidra til slike felles anstrengelser – og særlig desom kan hjelpe verdens fattige folk. Kunnskapom sammenhengene i samfunnet og i naturener nødvendig, men ikke tilstrekkelig; omsorgfor andre og for det felles livsmiljøet er ogsånødvendig.

På den annen side fordrer den økte spesialise-ring og kompleksitet i verdenssamfunnet fortro-lighet med hovedstrømmene og felleselemente-ne i vår norske kultur. Veksten i kunnskap kre-ver hevet bevissthet om de verdier som må vei-lede våre valg.

Og når omstillingene er store og endringeneraske, blir det mer maktpåliggende å markerehistorisk forankring, nasjonal egenart og lokalvariasjon for å befeste identitet – for å bevaremiljøer med bredde og styrke.

God allmenndannelse skal bidra til nasjonalidentitet og solidaritet ved å gi et felles preg for-ankret i språk, tradisjon og lærdom på tvers avlokalsamfunn. Da blir det også lettere for eleversom skifter bosted å finne feste på nytt, fordiflytting blir en bevegelse innenfor et kjent felles-skap. Båndene mellom generasjonene blir tette-re når de deler erfaringer og innsikt – eller opp-levelser, sanger og sagn. Nykommere innlemmeslettere i vårt samfunn når underforståtte trekk ivår kultur gjøres tydelige for dem.

Kjennskap til fortidens hendelser og ytelserknytter menneskene sammen over tid. Historiskkunnskap utvider også erfaringer for å settemål og velge midler i framtiden. Fortrolighet

med det mennesker har følt, tenkt og trodd,utvider rommet for innsikt og handling, ogminner om at dagens forhold vil endre seg.

Opplæringen skal derfor gi kunnskaper som erallsidige og fullstendige. Den skal vise hvordanvår erkjennelse har grodd fram ved et langt ska-perverk, som spenner over mange generasjonerog har krysset mange grenser. Slik opplæring girrespekt og aktelse for det mennesker før oss harutrettet, og lar oss plassere oss selv i en histo-risk utvikling.

Kort sagt: God allmenndannelse viser hvor-dan utviklingen av ferdigheter, innsikt og vitener noe av det mest fantastiske mennesker harlært å gjøre sammen – historisk og globalt. Denstyrker evner og holdninger som gir samfunnetrikere vekstmuligheter i framtiden.

Den internasjonale kunnskapskul-turen knytter menneskeheten sam-men gjennom utvikling og bruk avny viten for å bedre levekårene.På den annen side fordrer den øktespesialisering og kompleksitet iverdenssamfunnet fortrolighet medhovedstrømmene og felleselemente-ne i vår norske kultur. Veksten ikunnskap krever hevet bevissthetom de verdier som må veilede vårevalg.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 39

En persons evner og identitet utvikles i samspil-let med andre – mennesket formes av sine omgi-velser samtidig som det er med på å forme dem.

En sammensatt ungdomskultur

I tidligere tider skjedde en større del av oppfost-ringen ved at barn og unge direkte tok del i devoksnes praktiske virksomhet for å løse fellesoppgaver. Nå skjer storparten av opplæringen iskoler – i spesialiserte institusjoner med under-visning som oppgave. De unge står i stor gradutenfor arbeidslivets prosesser, og har i litengrad ansvar for eller kontroll over dem. Deresøkende bruk av massemedier både setter dem ien passiv tilskuerrolle og utsetter dem for mot-stridende verdisyn.

Innsnevringen av de unges kontakt med sam-funnet utenfor skolen, og reduksjonen av deresomgang med de voksne, forsterkes av en ofteinnadvendt og selvbeskuende ungdomskultur.Denne ungdomskulturen utheves ved at skolene

atskilles fra resten av samfunnet og ved at ele-vene deles i skoleklasser etter alderstrinn. Barnog unge gis liten anledning til å treffe avgjørel-ser med umiddelbare praktiske virkninger ellermed følger for andre, slik at de kan lære avegne tiltak. Innslaget av indirekte erfaring harøkt på bekostning av den direkte.

Det er derfor vesentlig å utnytte skolen somarbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdig-

Det samarbeidende menneske

40

Det er vesentlig å utnytte skolensom arbeidsfellesskap for utviklingav sosiale ferdigheter. Den måorganiseres slik at elevenes virkefår konsekvenser for andre, og slikat de kan lære av konsekvenseneav egne avgjørelser.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 40

heter. Den må organiseres slik at elevenes virkefår konsekvenser for andre, og slik at de kanlære av konsekvensene av egne avgjørelser.Endringene i barns og unges oppvekstkår gjør atde samværsformer og arbeidsmåter som anleg-ges i oppfostringen, får større betydning for ele-venes vekst. Erfaring fra praksis og fra fagopplæ-ring i arbeidslivet er forbilledlig og bør benyttesogså i det øvrige skoleverket.

Samtidig er den formelle undervisningen bareen del av barns og unges livsfelt. Oppveksten erogså en tumletid. Flere enn noen gang før eraktive i sport og musikk, i organisasjoner og lag,i kor og klubber, der de setter sine egne standar-der i kretser av venner, påvirker og påvirkes avsitt eget miljø. Skolen må finne den vanskeligebalansen mellom å anspore, utnytte og dannemotvekt mot den kultur de unge selv skaper.

Plikter og ansvar

Elever og lærlinger bør ta del i et bredt spekterav aktiviteter der alle får plikter for arbeids-fellesskapet: øvelse i å tre fram for andre,presentere et syn, legge planer, sette dem i verkog gjennomføre et opplegg.

Det innebærer at elevene fra første dag i sko-len – og stadig mer med økende alder – må fåplikter og gis ansvar, ikke bare for egen flid ogframgang, men også overfor andre elever og deøvrige medlemmer av skolefellesskapet. Slikeoppgaver omfatter hele registret fra fadder-ordninger, støtte og omsorg for yngre eller

andre elever, ansvar for orden og ryddighet,innsats ved klassetilstelninger og samlings-stunder, hjelp ved bespisning osv.

Formålet med dette er å utvikle innlevelseog følsomhet for andre, å gi praksis i å vurderesosiale situasjoner og å fremme ansvar forandres tarv. De som ikke er stimulert tilstrekke-lig fra hjem eller nabolag, må få mulighet tilvokster i et læringsmiljø der elevene tar ansvarfor hverandres utvikling. Medvirkning i utviklingav et sosialt fellesskap bidrar til personlig vekst,særlig når det medfører samarbeid mellommennesker på ulike trinn eller med ulike anleggog ressurser. Elevene bør derfor komme medi praktisk arbeid, der de dels er ytere og delsmottakere av tjenester. De bør komme i vanemed å ta ansvar i dagens samfunn somforberedelse til deltakelse i morgendagens.

Alle har et felles ansvar for et læringsmiljømed omtanke for andres behov og respekt forlæring. Både den enkeltes hverdag i skolen ogmuligheter senere i livet kan bli ødelagt hviskonflikt og uorden får sette sitt preg på miljøet.

41

Elevene må fra første dag i skolen –og stadig mer med økende alder –få plikter og gis ansvar. Ikke barefor egen flid og framgang, menogså overfor andre elever og deøvrige medlemmer av skolefelles-skapet.

Skolen må finne den vanskeligebalansen mellom å anspore,utnytte og danne motvekt mot denkultur de unge selv skaper.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 41

Alle elever har rett til opplæring i ryddige ogrolige former, og har selv medansvar for dette.

Livskunnskap fra fellesskapet i skole ogopplæring

Mye av den livskunnskap de unge må få medseg fra opplæringen, ervervet de før gjennomplikter i storfamilie og deltakelse i arbeidsliv.

Dagens opplæring må også omfatte• erfaring i å treffe avgjørelser med direkte

og synbare konsekvenser for andre. Detinnebærer både trening i å lage og følgeregler, i å treffe beslutninger i flokete situ-asjoner og øvelse av ’’kriseferdigheter’’,dvs. evne til å handle i møte med uvente-de vansker eller ukjente oppgaver. Samleter dette en trening i sosialt ansvar

• erfaring fra arbeid der gjensidig avhengig-het krever disiplin, og der egen innsatspåvirker resultatet av andres. Dette ford-rer utvikling av ferdigheter til organi-sering: evne til å samordne virksomhet,lede aktiviteter, følge direktiver, foreslåalternative løsninger.

• erfaring fra skolens virksomhet: kjenn-skap til hvordan problemer som opplevessom personlige, allikevel er delt av flere,og derfor bare kan løses i fellesskap ellerved organisatoriske endringer. Slike erfa-ringer gir forståelse for hvordan konflik-ter møtes og løses, øvelse i å fremmeegne og andres interesser og evne til å ståoppreist i motbør. Som ledd i dette måelever og lærlinger også få trening i å takontakt med myndigheter og media.

Skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukesaktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene måtrekkes med i mange slike avgjørelser, for evnentil deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn medså komplekse institusjoner som vårt er dettevesentlig.

I et hele må opplæringen rettes også mot depersonlige egenskaper en ønsker å utvikle,og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er åutforme omgivelser som gir rike muligheter forbarn og unge til å utvikle bevisst samfunns-ansvar og handlingskompetanse for rollen somvoksen.

Et bredt læringsmiljø: Elevkultur,foreldredeltakelse og lokalsamfunn

Skolen som læringsmiljø strekker seg ut over denformelle opplæring og forholdet mellom elevog lærer. Et bredt læringsmiljø omfatter sam-handling mellom alle voksne og elever. Et godtog utviklende læringsmiljø har sin rot i fellesforståelse av skolens mål.

Alle elever har rett til opplæring iryddige og rolige former, og harselv medansvar for dette.

Opplæringen må rettes ikke baremot faginnhold, men også mot depersonlige egenskaper en ønsker åutvikle, ved å utforme omgivelsersom gir rike muligheter for barnog unge til å utvikle bevisst sam-funnsansvar og handlingskompe-tanse for rollen som voksen.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 42

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:57 Side 43

Forholdet mellom elevene – og elevkulturensverdisett – er en vesentlig del av læringsmiljøet.Elevkulturen legger markerte føringer på hvaskolen formår.

Foreldrene har primæransvaret for oppfost-ringen av sine barn. Det kan ikke overlates til

skolen, men bør utøves også i samarbeidetmellom skole og hjem. For læringsmiljøet favnerogså foreldrene. I den grad de står fjernt fraskolen og ikke trer i direkte kontakt med hver-andre, kan den ikke gjøre bruk av deres sosialeressurser til å forme oppvekstkårene og verdi-mønstret rundt skolen. I en tid da storfamilienspiller mindre rolle i de unges liv, og der mediahar rykket inn der foreldrene er trukket ut iarbeidslivet, fordres en mer bevisst mobiliseringav foreldrene for å forsterke skolens og dermedelevenes sosiale og normative omland.

Dersom skolene skal fungere godt, forutsettesikke bare at elevene kjenner hverandre, men atogså foreldrene kjenner både hverandre oghverandres barn. Dette er nødvendig om de skalkunne sette felles standarder for barnas og deunges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelseog samarbeid med hjemmene bistå i barnasutvikling – og den må trekke foreldrene medi utviklingen av miljøet rundt opplæringen ogi lokalsamfunnet.

Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, erselv en vital del av skolens læringsmiljø. Deunge henter på egen hånd impulser og erfaring-er herfra som undervisningen må knytte an tilog berike. I fagopplæringen er det vesentlig atopplæring for arbeidslivet skjer i arbeidslivet.Men undervisningen må generelt initierekontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av deressurser som ligger i dens omegn. Skolen skalvære aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenterfor lokalsamfunnet der det knyttes nærmerekontakter, ikke bare mellom voksne og unge,men også til lokalt arbeids- og næringsliv.

44

Skolen skal være aktiv som etressurs-, kraft- og kultursenter forlokalsamfunnet, der det knyttesnærmere kontakter, ikke baremellom voksne og unge, men ogsåtil lokalt arbeids- og næringsliv.

Foreldrene har primæransvaret foroppfostringen av sine barn. Detkan ikke overlates til skolen, menbør utøves også i samarbeidet mel-lom skole og hjem. Skolen må i for-ståelse og samarbeid med hjemme-ne bistå i barnas utvikling – ogden må trekke foreldrene med iutviklingen av miljøet rundt opp-læringen og i lokalsamfunnet.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:58 Side 44

Vårt livsmiljø er blitt stadig mindre bestemt avnaturforhold, og mer bestemt av menneskeneseget virke. Velferden avhenger av evnen til åutvikle nye ideer, til å bruke avansert teknologi,til å skape nye varer og til å løse tradisjonelleproblemer med mer fantasi og fornuft. I løpetav få år kan nye produkter radikalt endremenneskenes liv, som glødelampen eller bilen,PC-en eller antibiotika. Det er ofte kort vei fraoppdagelse til anvendelse – som når laserstrålerbrukes i CD-spillere, operasjonskniver ellerlaserskrivere.

Mennesket er en del av naturen, og treffer sta-dig valg med konsekvenser ikke bare for egenvelferd, men også for andre folk og for natur-miljøet. Valgene har konsekvenser på tvers avlandegrenser og over generasjoner: Livsstilpåvirker helse; vårt lands forbruk forårsakerforurensning i andre land; vår tids avfall blirneste slektsledds problem.

Naturfag, økologi og etikk

Kunnskap og forskning har bedret menneskeneshelse, løftet deres levekår og hevet deres velferdi store deler av verden – men har også forsterketulikheter i verdenssamfunnet og trusler motnaturen.

Et hovedtrekk med moderne samfunn er at demer og mer baseres på teknologi – påframgangsmåter og hjelpemidler for å omdannenaturens råstoffer for menneskenes formål. Dethar gitt oss medisiner og vaksiner, bøker ogfjernsyn, tekstiler og turbiner, kvartsur ogvaskemaskiner. I alt vi omgir oss med, blirinnslaget av kunnskap større – fra joggesko tilrøykvarslere. Utvikling av ny teknologi er et feltfor utfoldelse av fantasi og skaperkraft som kanberike både den enkeltes liv og samfunnetskultur. Teknologisk kunnskap er en del avallmenndannelsen – nysgjerrighet til å forstå

Det miljøbevisste menneske

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:58 Side 45

dem som har levd og skapt før oss, og kraft til åtrenge inn i egen natur og naturen omkring.

Mennesket finner glede både ved å stille spørs-mål og finne svar, og det finner trygghet ved åvite og mestre. Anvendelsen av naturviten-skapelig innsikt er blitt et forbilde på målrettetbruk av kompetanse og en drivkraft til å vinneny erkjennelse. Det har spredt seg til andreområder, som når samfunnsvitenskapelig oghumanistisk innsikt legges til grunn for å treffemer fornuftige og humane valg.

Menneske, miljø og interessekonflikter

På alle områder har det vært store viten-skapelige gjennombrudd. Kunnskap og nyteknologi har utvidet rommet for inngrep bådei menneskelivet og i naturen. Men bruken avkunnskap har ofte hatt bivirkninger som er blittregistrert sent og har vist seg skadelige. DDT,som drepte utøy og begrenset sykdommer,lagret seg i næringskjeden og skadet liveti mange ledd uten at det var tilsiktet. En mate-riell vekst kom i første omgang da jern ble smel-tet med kull og koks. I neste omgang fikk viforurensning og sur nedbør som skadet liv ogdrepte fisk.

Kort sagt: Kunnskap og ny teknologi har utvi-det rommet for inngrep både i menneskelivet ogi naturen. Men anvendelsen gir ofte forrykning-er i flere ledd, som ikke overskues, og som spresi bredere ringer enn tiltenkt. Anvendt vitenskap

og teknologi har hatt negative konsekvenser,dels erkjente som ved atomsprengninger, dels iform av utilsiktede bivirkninger som sur nedbørskogdød eller drivhuseffekt.

Vårt levesett og vår samfunnsform har dype ogtruende virkninger for miljøet. Dette driver framkonflikter mellom grupper og mellom land.Konsekvensene av vitenskapens anvendelse erpå en gang blitt mer omfattende og sammen-flettede. Dette gjør det nødvendig å utvideinnsikten om sammenhenger på tvers av fag-grenser, og å mobilisere til innsats på tvers avlandegrenser. Det øker kravene både til vitenog til bevisste økologiske, etiske og politiskeavgjørelser hos enkeltindivider og samfunn.Forståelse gjør at valg kan treffes med innsikt,etisk fostring at de kan tas med skjønn.

De utviklede land med høyt utdanningsnivåhar et særlig ansvar for å sikre verdens fellesframtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvik-ling har pekt på de problemer som ligger i sam-menflettede kriser – f.eks. i bedret helse ogøkningen av verdens befolkning; i moderne tek-nologi med overforbruk av ressurser og skadepå liv; i økonomisk vekst som forurenser ogødelegger naturen; i fattigdom og forarming.

Samspillet mellom økonomi, økologi og tekno-logi stiller vår tid overfor særlige kunnskaps-messige og moralske utfordringer for å sikre enbærekraftig utvikling. Denne må ta utgangs-punkt i de begrensninger natur, ressurser,teknologisk nivå og sosiale forhold setter, ogde konflikter som utløses når miljøhensyn skalprioriteres. Politisk må utviklingen styres moten bane som er forenlig med biosfærens evne tilå tåle virkningene av menneskenes virksomhet.Og i en bærekraftig utvikling må etisk fostring tilmedmenneskelighet og solidaritet med verdensfattige være et bærende prinsipp.

Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap omsammenhengene i naturen og om samspillet

46

Samspillet mellom økonomi, øko-logi og teknologi stiller vår tidoverfor særlige kunnskapsmessigeog moralske utfordringer for å sik-re en bærekraftig utvikling.Opplæringen må følgelig gi bredkunnskap om sammenhengene inaturen og om samspillet mellommenneske og natur.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:58 Side 46

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:59 Side 47

mellom menneske og natur. Undervisningen måkople solid innsikt om naturens stoffer, krefterog arter med forståelse av hvordan sosialorganisasjon og teknologi både løser problemerog virker inn på biosfæren. Den må spore deunges trang til å forstå prosessene i naturen. Detfordrer fordypning i naturfagene.

Undervisningen må motvirke oppsplittetlæring. Konkret viten er nødvendig, men er ale-ne ikke nok – helhetlig naturfaglig og økologiskkunnskap er også nødvendig. I undervisningenmå den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i øko-nomi og politikk, og til etisk orientering.Elevene må lære å se ting i sammenheng ogbevare overblikk – lære å skue framover i livetog utover i verden. Undervisningen må vekkederes tro på at solidarisk handling og felles inn-sats kan løse de store globale problemene.

Naturglede

Samtidig må opplæringen fremme glede overfysisk aktivitet og naturens storhet, over å levei et vakkert land, over landskapets linjer og års-

tidenes veksling. Og den bør vekke ydmykhetenoverfor det uforklarlige, gleden over friluftsliv,nøre hugen til å ferdes utenfor oppstukne veierog i ukjent terreng, til å bruke kropp og sanserfor å oppdage nye steder og til å utforskeomverdenen.

Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke.Fostringen må betone forbindelsen mellomnaturforståelse og naturopplevelse: kunnskapenom elementene og om samspillet i livsmiljøetmå gå sammen med erkjennelsen av våravhengighet av andre arter, samfølelsen meddem og gleden over naturliv.

48

Opplæringen må fremme gledeover fysisk aktivitet og naturensstorhet, over å leve i et vakkertland, over landskapets linjer ogårstidenes veksling.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:59 Side 48

Opplæring har en rekke tilsynelatendemotstridende formål:– å bibringe vår kulturs moralske fellesgods,

dens omtanke for andre – og gi evne til åstikke sin egen kurs;

– å gi fortrolighet med vår kristne og human-istiske arv – og kjennskap til og respekt forandre religioner og trossyn;

– å bryte med selvopptatthet og tro på densterkestes rett – og gi styrke til å stå alene,gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøyeav for andres meninger;

– å utvikle selvstendige og uavhengige person-ligheter – og evne til å virke og arbeide i lag.

Det integrerte menneske

Opplæringen skal fremme allsidigutvikling av evner og egenart: til åhandle moralsk, til å skape ogvirke, til å arbeide sammen og iharmoni med naturen. Opplær-ingen skal bidra til en karakter-dannelse som gir den enkelte krafttil å ta hånd om eget liv, forpliktel-se overfor samfunnslivet ogomsorg for livsmiljøet.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:59 Side 49

– å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjel-ler som gjør hvert individ til et fond for andre– og å formidle de felles kunnskaper og fer-digheter som gjør at vi lett kan fungere medandre og sammen bidra til samfunnets vekst;

– å gi rom for barns kultur og unges stil –og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i devoksnes verden;

– å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke oglivets konkrete oppgaver – og å by romsligevekstvilkår for karakter og følelsesliv;

– å kjenne og pleie nasjonal arv og lokaletradisjoner for å bevare egenart og særdrag –og åpent møte andre kulturer for å kunnegledes av mangfoldet i menneskelige ytrings-former og å lære av kontraster;

– å gi kunnskap om menneskenes konfliktfyltehistorie og om fortidens landevinninger –og om samtidens kriser og muligheter;

– å skape bevissthet om hvordan vår tid og vårhverdag er bestemt av tidligere generasjonersvalg – og om de føringer vi legger forkommende generasjoner;

– å gi fakta nok til å fatte og følge den løpendesamfunnsdebatt – og formidle verdier somkan veilede i de valg som ny kunnskapåpner for;

– å gi sterke opplevelser ved de fremstemenneskelige ytelser slik vi kjenner dem fralitteratur og kunst, fra arbeid, handling ogforskning – og gi hver enkelt sjansen til å

oppdage og utvikle de kimer som ligger iegne anlegg;

– å inngi respekt for kjensgjerninger og sakligargumentasjon – og oppøve kritisk sans til ågå løs på gjengs tenking, innarbeidedeforestillinger og bestående ordninger;

– å gi respekt for andres innsats og ydmykhetfor andres bragder – og nok tro på seg selv tilå våge å mislykkes;

– å åpne sansene for de mønstre som harfestnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk tilbyggekunst – og fantasi til å tenke nytt ogevne til å bryte opp;

– å tilføre de unge en solid kunnskapsbase –og forme den slik at det både gir trang til nyviten og evne til lett å erverve ny kunnskapgjennom hele livet;

– å lære elevene å bruke naturen og natur-kreftene for menneskelige formål – og læredem å verne miljøet mot menneskeligdårskap og overgrep.

Opplæringen må balansere disse dobleformålene. Oppgavene er en allsidig utviklingav evner og egenart: til å handle moralsk, til åskape og virke, til å arbeide sammen og iharmoni med naturen. Opplæringen skal bidratil en karakterdannelse som gir den enkelte krafttil å ta hånd om eget liv, forpliktelse forsamfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.

Når øket kunnskap gir større makt, krever detsterkere betoning av det ansvaret som dennemakten gir. Valgene som tas, må bygges påkunnskap om konsekvenser og sammenhenger,men også veiledes ved prøving mot verdier. Entydelig hovedlinje i oppfostringen må være åforene økt viten, kyndighet og ferdighet medsosiale krav, etisk orienteringsevne og estetisksans. De unge må integreres både personlig ogi samfunnslivet på en moralsk sammenfelt måte.Opplæringen skal fremme moralsk og kritiskansvar for det samfunn og den verden de lever i.

Sluttmålet for opplæringen er å anspore denenkelte til å realisere seg selv på måter somkommer fellesskapet til gode – å fostre tilmenneskelighet for et samfunn i utvikling.

50

Sluttmålet for opplæringen er åanspore den enkelte til å realisereseg selv på måter som kommer fel-lesskapet til gode – å fostre til men-neskelighet for et samfunn i utvik-ling.

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:59 Side 50

51

KUF

Møllergt. 17Postboks 8134 Dep.

0030 OSLO

31616 Læreplanen 97 30-10-96 09:59 Side 51

Tilrettelegging og bilderedaksjon: Randi HagnessLay-out: Rigmor HaugsandGrafisk produksjon: Lobo Grafisk as, Oslo 1994

BILDELISTE

Omslag: Nikolai Astrup (1880 - 1928) ”Sommervind og lekende barn”,Rasmus Meyers Samlinger, foto Geir S. Johannessen

side 4 Victor Sparre (1919) ”Ishavskatedralen” 1971, glassmaleri i Tromsdalen kirke, 22,5 meter, (c) V. Sparre/BONO 1993

side 6 Steinkrossen på Krosshaug fra 1100 - tallet, Samfoto, Jon Arne Sæter

side 7 Anne - Lise Knoff (1937) ”Miraklet fra Amserdam” 1980, olje på tre, 150 x 120 cm, foto O. Væring

side 8ø Eugène Delacroix, fransk maler (1798 - 1863) ”Friheten fører folket” 1830, fra den franske revolusjonen

side 8n Fra protokollen på Eidsvoll 1814, foto Anders og Reidunn Havnelid

side 9 John Andreas Savio (1902 - 38) ”To (Guoktes)”, 28,5 x 34,5 cm, fra forfatterens samling

side 10 Marc Chagall, russisk - fransk maler (1887 - 1985 ”Høysangen IV” 1958,olje på papir, limt på lerret 145 x 211 cm, (c) M. Chagall Est./BONO 1993

side 11 Edgar Degas, fransk maler (1834 - 1917) ”Dansere i blått ” 1899, 64 x 65 cm

side 12ø Paleolittisk maleri (ca. 25000 år gammelt) av en bison, fra Nordspania

side 12n Kvinnefigur av tre, 51 cm, fra tidl. Belgisk Congo

side 13ø Evklid, gresk matematiker (ca 300 f. Kr) tegning: bevis for Pythagoras' læresetning

side 13n Attisk keramikkvase fra det 6. århundre f. Kr, ”Akilles og Ajax med terningspillet”

side 14ø Leonardo da Vinci, italiensk maler, billedhogger, ingeniør og vitenskapsmann (1452 - 1519) flymodell

side 14n Kinesisk bronseskulptur, 40,5 x 24,6 cm

side 15øv Brødrene Wrights første flyginger 1903, Norsk Teknisk Museum

side 15øh NTB - foto, Inge Gjellesvik

side 15n Kvinneportrett fra Egypt, veggmaleri fra ca. 1415 f. kr

side 16 Harriet Backer (1845 - 1914) ”Kone som syr” 1890, 33 x 41 cm, foto O. Væring

side 17 Olaus Magnus, svensk geistlig (1490 - 1557) tegninger

side 18 Peter Severin Krøyer, dansk maler (1851 - 1900) ”Smedje i Hornbæk” 1875

side 20 Roald Amundsen på Sydpolen 16. desember 1911, foto NTB

side 21 Edvard Munch (1863 - 1944) ”Hestespann” 1919, olje på lerret, 110,5 x 145,5 cm, Nasjonalgalleriet, foto J.Lathion

side 22 Christian Krohg (1852 - 1925) ”Gode venner” 1897, olje på lerret 50 x 61 cm, Nasjonalgalleriet, foto J. Lathion

side 23 Alf Rolfsen (1895 - 1979) fra ”En glad gutt”, fra Nordahl Rolfsens lesebok

side 24 Alf Rolfsen, tegning

side 25 Oda Krohg (1860 - 1935) ”En abonnent på Aftenposten II” 1887, foto O. Væring

side 27 Gerhard Munthe (1849 - 1929) ”Bukken Bruse” 1908.., akvarell 32,5 x 22,5 cm

side 28 Operasjon med laser, foto NPS

side 29 Fritz Røed (1928) ”Sverd i fjell” 1983, ca 10 meter høyt monument til minne om slaget i Hafrsfjord,Samfoto Hege Sunde, (c) F. Røed/BONO 1993

side 30 Jean Heiberg (1884 - 1976) ”Eftasvæl” 1916, olje på lerret 95,5 x 126 cm, foto J. Lathion

side 31 Arnold Haukeland (1920 - 1983) ”Ode til lyset” 1965 - 68, 19,5 meter høy lydskulptur i stål og syrefast stål,

Storedal kultursenter for blinde, Sarpsborg, foto O. Væring, (c) A. Haukeland/BONO 1993

side 32 Samfoto Lars Säfstrøm

side 33 Per Ung (1933) ”Brødre” 1975, bronseskulptur 250 cm, foto Jan Ung

side 34 Henri Matisse (1869 - 1954) ”La Dance II” 1910, olje på lerret, (c) Succetion H. Matisse/BONO 1993

side 35 Nikolai Astrup ”Revebjeller” fargetresnitt med håndkolorering, 68 x 77,6 cm, Nasjonalgalleriet, foto J. Lathion

side 36 Alf Rolfsen, Ex Libris

side 37 Karl Erik Harr (1940) ”Nordlandsbåt til havs” 1980, 150 x 250 cm, foto O. Væring

side 38 Helleristninger fra Rolvsøy i Østfold, ca 3000 år gamle, foto Egil Mikkelsen

side 39 Kai Fjell (1907 - 1989) ”Brevet” 1943, foto O. Væring

side 40 Gustav Vigeland (1869 - 1943) ”Fellesskap mellom generasjoner”, skulptur fra Vigelandsparken i Oslo,Samfoto Trygve Bølstad, (c) Vigeland-museet/BONO 1993

Bakside: Theodor Kittelsen (1857 - 1914) ”Kvitebjørn Kong Valemon” 1912, 65 x 48 cm, foto O. Væring

31616 Bildeliste generell del 30-10-96 10:19 Side 1