Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Meteorologisk institutt
Vær og klima. Hvordan blirværåret 2015, og hvilkeklimautsikter har vi?
VA-dagane, Telemark 2015
John Smits, Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt
Hva gjør jeg egentlig?
-Statsmeteorolog-Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling
Meteorologisk institutt3
I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredragskrevet av Cornelis Smits om ”Fremtidigkloakkutbygging i Norge”. Smits var faglig lederav Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) ogellers en sentral person i Vannforeningen. Hanstarter sitt foredrag med å beskrive enforordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 sompåla alle som kastet ekskrementer og urin ut avvinduet mot gaten å rope ”Gare l´eau”, eller pånorsk, ”Se opp for vannet”. Slik skulle deforbipasserende være advart slik at de skullekunne søke dekning. Smits mente at forholdenei Norge i 1969 nok var annerledes, men pånoen områder ikke stort bedre. Ved hjelp avinnlagt vann, WC og avløpsledninger grisetman i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedetbekker og elver. Og det gjorde man anonymt oguten å si fra. Mens man i Paris i 1372 varindividuelle griser som varslet, var man i Norgei 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Deter vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikkeønsker å fortsette å være ”tause kollektivegriser”.
Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt – MET
Instituttet skal arbeidefor at myndigheter,næringslivet,institusjoner ogallmennheten bestmulig kan ivareta sineinteresser for:
I vinden siden1866
-sikring av liv og verdier-planlegging-vern av miljøet
Klima
Meteorologisk institutt
Vi er mer enn:
430 ansatte, hvorav 75 statsmeteorologer115 forskereAvdelinger i Oslo, Bergen og TromsøPluss værobservatører over hele landet
Meteorologisk institutt
Normal årsmiddeltemperatur1961-90
6
Meteorologisk institutt
Normal årsnedbør 1961-90
7
senorge.no
Meteorologisk institutt
Hvem står bak yr.no?
· Vær for alle, gratis, reklamefritt, state of the art,brukertilpasset,
· Lansert i testversjon juni 2007· Offisiell lansering september 2007· 0 til 1 million pr. uke på 1 år· 0 til 4 millioner pr. uke på 5 år· 8 millioner pr. uke i juli 2014· Mobilversjon m.yr.no, apper for iPhone,
Android m.fl.
yr – på mobil, nett og brett
Et samarbeid mellom NRK og met.no
Væråret 2014 - noen begivenheterVarmt, vått og tørt
Meteorologisk institutt
Globalt: 2014 warmest on record
10
Meteorologisk institutt11
Meteorologisk institutt
Jetstrømmen i januar 2014
12
Man tenker at langvarige låsinger vil kunne skje oftere ifremtiden på grunn av mindre temperaurforskjell mellomArktis og områdene lenger sør. (Arktis varmes raskere opp)
Meteorologisk institutt
Norge «værvinner» i juli, takketvære jetstrømmen
13
HLL
Meteorologisk institutt
Europa: 2014 varmest
14
Meteorologisk institutt
Norge: 2014 varmest
15
Meteorologisk institutt
Oslo: 2014 varmest
16
Meteorologisk institutt17
Meteorologisk institutt18
Meteorologisk institutt19
Meteorologisk institutt
Mer enn 100 års returperiode
20
60 min (128 l/s*ha) ~ 100 år / 90 min (91 l/s*ha) ~ 200 år +
Meteorologisk institutt
Flom Vestlandet 28. oktober
21
Opoelva, Odda. Foto: Scanpix.
Væråret 2015 - noen begivenheter
Meteorologisk institutt
Vinter 2014/15 -sør til vest, med korte unntak
23
Meteorologisk institutt
Januar
24
Meteorologisk institutt
Ekstremværet Nina
25
Meteorologisk institutt
Februar
26
Meteorologisk institutt
Ekstremværet Ole:Trøndelag-Troms
27
Hva med resten av 2015?
28
Meteorologisk institutt
For tidlig å si noe om· Men mye tyder på en mild mars
· Og de neste3 månedenenoe slikt:
29
Meteorologisk institutt
Klima i et langsiktig perspektivGlobal status og trender
Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt
Global oppvarming sannsynligCa. 0.8 grader siden 1850.Norge 1 grad varmere i løpet av 1900 tallet.Sannsynlig at drivhusgasser er hovedårsaken.
Meteorologisk institutt
Global oppvarming 1901-2012IPCC
Meteorologisk institutt
2 scenarier for global oppvarmingIPCC
34
Meteorologisk institutt
De samme 2 for 1986-2005 til2081-2100
35
Hvordan ligger vi an i 2014?
36
Utslippstall fra Global Carbon ProjectScenarier fra IPCC
Meteorologisk institutt
Remaining emissions quota
Cumulative CO2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2°CAt present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years
If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate,the remaining budget would be used up about 22 years from 2019
Source: Friedlingstein et al 2014
(Uncertainty isabout ±300GtCO2)
Meteorologisk institutt
2 - 3 grader varmere globaltbetyr
2 - 4 grader varmere i Norge
38
4 grader varmere globaltbetyr
5 - 8 grader varmere i Norge
Status og trender i Norge
Meteorologisk institutt
Norges utslipp av Kyoto-gasser(Mill. tonn CO2 ekvivalenter)
Kyotomål2013-20(84% av 1990i snitt)
Finanskrise
40
Meteorologisk institutt
Temperatur, Norge: 1900-2014
41
Meteorologisk institutt
Nedbør, Norge: 1900-2014
42
Meteorologisk institutt
Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel.Normal = 1961-90
Nedbør i Norge pr. år.1961-1990: 1104 mm1971-2000: 11301981-2010: 1158
Gjennomsnittstemp.Norge.1961-1990: 1.04 °C1971-2000: 1.271981-2010: 1.58
1961-90 1961-90
Sesongvis nedbørøkning siste 100 år
44
Stadig tidligere vår
1961-1990sammenlignetmed 2000-2010
45
Meteorologisk institutt
Permafrosten har avtatt
46
Ketil Isaksen
Meteorologisk institutt
Spiterstulen – jordskred i nedregrense for permafrost, 1450 moh
Ketil Isaksen47
Meteorologisk institutt
Nedskalering av globalemodeller· Globale klimamodeller er svært grovmaskede, og må
nedskaleres slik at regionale og mer lokale endringer kanidentifiseres
· Dette kan gjøres enten ved å kjøre finmaskede modellermed input fra en grovmasket, global modell. (Dynamisk)
· Eller ved å benytte statistikk om forholdet mellom grov og finskala (Empirisk)
48
Meteorologisk institutt
Temperatur mot 2100
Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal"
-2
-1
0
1
2
3
4
5
1900 1950 2000 2050 2100
T,gr
ader
C
Obs-F10
Obs-F30
M
H
L
HA2
MB2
M92
Meteorologisk institutt
Stigende temperatur i Norge
-Større stigningvinter enn sommer-Færre frostnetter-Flere tropenetter-Flere varme dager-Mer veksling rundt0 i innlandet
-Vilkår for nye arterav dyr, planterog sykdommer
50
Meteorologisk institutt
Endring i årstemperatur, 1961-90til 2071-2100
51
senorge.no
3-3.5°økningi Telemark
Meteorologisk institutt
Endring i temperatur, Norge
· Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stigemed 2,5 til 4 °C de neste 100 årene. Temperaturenstiger mest i innlandet og i nord.
· Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer2,5 – 4 °C over dagens nivå, mens sommerensmaksimum stiger med 2-3 °C, mest på Sørlandet.
52
Meteorologisk institutt53
Meteorologisk institutt
Lengre vektsesongGrense for flått – 176 dager
A2 scenario
54
Meteorologisk institutt
Nedbør mot 2100Årsnedbør i Norge
80
90
100
110
120
130
140
150
1900 1950 2000 2050 2100
%av
1961
-199
0
Obs-F10
Obs-F30
M
H
L
HA2
MB2
M92
55
Meteorologisk institutt
Mer nedbør i Norge
56
Meteorologisk institutt
Endring i årsnedbør 1961-90 til2071-2100
57
senorge.no
5-10% mernedbør iTelemark
Meteorologisk institutt
Endring i nedbør, Norge
· Årlig nedbør øker med 5 - 20 %, mest langs kysten i sørvestog i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 %mer nedbør.
· På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15 - 20 %.· Tørrere somre på Øst- og Sørlandet med opptil 15 % mindre
nedbør.· På Øst- og Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med
oppholdsvær pr. år.
58
Meteorologisk institutt
MET: Oppdatere IVF-kurver
59 Oppdatert i 2013)
Meteorologisk institutt
Døgnnedbørrekorder, Telemark
Januar 86.2 mmFebruar 86.3Mars 100.0April 102.1Mai 81.0Juni 134.0Juli 121.4August 168.6September 111.0Oktober 112.5November 100.0Desember 138.7
60
Meteorologisk institutt
Mye tyder på at nedbørøkningentas ut i form av mer intenskorttidsnedbdør
61
Notodden 24. juli 2011
Meteorologisk institutt62
Meteorologisk institutt
24 t nedbør, 5 års retur
1961-90 Forholdstall1975-2004
63
Meteorologisk institutt
Endret flommønster
Generelt økte vinter- og høstflommerTidligere vårflom – og i lavlandet mindre
64
Meteorologisk institutt
Råtefare 1961-90 Råtefare 2021-50
Kilde: SINTEF Byggforsk65
Meteorologisk institutt
Øket hyppighet av skred
66
Meteorologisk institutt
Estimert havstigning (cm) i løpet avdette århundre
(usikkerhet -20 til +35 cm)
Drange m. fl. 2007Stormflo kan bli10 cm høyere enn nå
Meteorologisk institutt
Et praktisk eksempel på klimatilpasning……
Meteorologisk institutt
Takk for oppmerksomheten!!
Meteorologisk institutt
Bardufoss
Oslo
Flekkefjord
Florø
Sunndalsøra
Kolvereid
FinseBudor
Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt
Det nye Norgeskartet
Meteorologisk institutt
Storbrann Lærdal 18/1 2014
40 bygninger nedbrent,flere skadet
Vernet bebyggelse
Vedvarende og sterkøst/sørøst vind
10 mm nedbørsiste 30 døgn
6 grader varmereenn nomalen
73
Meteorologisk institutt74
Meteorologisk institutt
Flatanger 27/1 2014
60 bygninger helt eller delvis ødelagt
75
Meteorologisk institutt
Lyngbrann i Flatanger 27/1 2014Vedvarende og sterkøst og sørøstlig vind
33% luftfuktigheti Trondheim 26/1
2 mm nedbør i Flatangersiste 3 uker.
Snøfordeling 27/1. Grønt = barmark
Meteorologisk institutt
Tørr sørøstvind i januar 2014
Høytrykk
Lavtrykk
Nedbør
Tørt
Meteorologisk institutt
· Blindern
78
Varmeste vinter i Bergen sidenmålinger startet i 1861.-Norge 3.7° over normalen.-Svalbard: 14 ° over.
BlindernNy skyrekord:7/8 (siden 1951)
Meteorologisk institutt
Stor variasjon i nedbør og snø
79
KvamskogenPåsken 2014. Foto: NRK
Åseral, Indre Agder 15/2-14Foto: Alexander Skarpeid
Meteorologisk institutt
Når jetstrømmen låser seg
80
Meteorologisk institutt81
Varmeste vår i NorgeSiden 1900:-2.3 ° over normalen-22 målestasjoner medny «personlig rekord»,f.eks. Bergen 8.8°
Meteorologisk institutt
Også global varme
· Mai: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den høyeste som har blitt målt, 0.74° over snittet for1900-tallet.
· Juni: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den høyeste som har blitt målt, 0.72° over snittet for1900-tallet
· Juli: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav)den 4. høyeste som har blitt målt, 0.62° over snittetfor 1900-tallet
· Juli 2014 den 353. måneden på rad medgjennomsnittstemperatur høyere enn snittet for1900-tallet.
82
Meteorologisk institutt
Kraftige regnskyll
83
Dalssvingen, Mortensrud 26/6-14. Foto: Christopher Bjørge.
Meteorologisk institutt
Og hagl
84
Mortensrud Skole. 26/6 2014. Foto: Vidar Larsen.
Meteorologisk institutt
Rekordnedbør i Oslo 26/6
85
Blindern:72.8 mm på ett døgn46.1 mm på 60 minutter44.5 mm på 1 klokketime49.3 mm på 90 minutter
Meteorologisk institutt
Også vått i f.eks. Rogaland
86
Vigrestad 7/8 -14. Foto NRK.
Meteorologisk institutt87
Vigrestad 7/8-14. Foto: Anders Fehn.
Meteorologisk institutt88
Varm sommer.-Norge 1.9° over normalen-34.5° på Gulsvik,34.1 på Vossevangen-Våtest i Rogaland (Gjesdal):Søyland 604 mm (137%)Maudal 603Helland 553
Meteorologisk institutt
Og store hagl a la Sør-Europa iHedmark
89
Foto: Øyvind B. Dølplads
Meteorologisk institutt
Uvanlig mange skypumper
90
Skypumper utenfor Grimstad, 24/6-14 Foto: Dag Sigmund Ringen.
Meteorologisk institutt
Behagelig badevann
91
Sjøtemperatur 30. juli, DMI
Lindesnes 23.1grader i sjøen
Meteorologisk institutt
Skybrudd i København, igjen
92
135 mm på 24 timer i Østerbro,50 mm på ½ time(Tovdal i Aust-Agder 154 mm samme døgnet, Nelaug 106)
Meteorologisk institutt93
Meteorologisk institutt94
31.0 grader Nyrud i Finnmark.Første gang over 30 i Finnmark iaugust.(Første gang over 30 i mai i 2013)
Gjesdal i Rogaland 441.7 mmnedbør i august.Ny rekord, målestart 1902.
Balestrand 14.4 mm, Saltdal 17.3
Meteorologisk institutt
4-ukersvarsel
95
Uke 37 Uke 38
Uke 39 Uke 40
Meteorologisk institutt
Oktober-desember
96
UK Met Office
Meteorologisk institutt
Oktober-desember· Til og med august: 2.4°
varmere enn normalen.
· Prognose sept. - des.:Som normalen eller over.
· Prognose for 2014: 1-2grader over normalen-2013 var 1.0° over-2011 var 1.8 ° over
97