79
Meteorologisk institutt

Vær og klima

Embed Size (px)

Citation preview

PowerPoint-presentasjon

Meteorologisk instituttVr- og klimaprognoserDNMF-mte i LongyearbyenTema: Klima og Milj27.09.2016Elin Lundstad, Klimaforsker, Meteorologisk institutt

Utskifting av bakgrunnsbilde:

Hyreklikk p lysbildet og velg Formater bakgrunnUnder Fyll, velg Bilde eller tekstur og deretter FilVelg nsket bakgrunnsbilde og klikk pneAvslutt med velge Lukk

Meteorologisk instituttDen rasanda elva3

http://www.nrk.no/hordaland/hoyr-gryttens-dikt-om-da-flaumen-raka-odda-1.12119046

Meteorologisk institutt13.10.2015Bunntekst4

Meteorologisk instituttKamilla

Nyheter som dette leser om til stadighet om i media. Det blir varmere og vtere. Det er ingen nyhet.

Det eneste nye var mten vi presenterte innholdet p. Vi gjorde klima om til konkret vr.

4

http://www.nrk.no/nyheter/klima/1.12018463

5

http://artikkel.yr.no/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463http://www.nrk.no/nyheter/klima/1.12018463

Meteorologisk instituttHva er forskjellen p vr og klima?

Meteorologisk institutt

6

Forskjell mellom vr og klimaVret forandrer seg hele tidenKlimaLangtidstrenden i vretMinst 30 rs perspektivhttps://www.youtube.com/watch?v=XXzEUEpkRBc7

Meteorologisk instituttKlimaet er vrforholdene over lengre tid beskrevet ved hjelp av statistikk.

Grunnlaget for den statistiske informasjonen, klimainformasjonen, er observasjoner av vret over en s lang periode at enkeltvise ekstreme vrsituasjoner ikke vesentlig pvirker resultatene. 7

Meteorologisk instituttVinter 2015-16Rekord! spesielt i Arktis

9https://www.youtube.com/watch?v=5vIZ1hH3nFM

Meteorologisk institutt

Hva er det som driver klimaendringane? naturen, menneskene - eller bde og?

Meteorologisk institutt

10

Meteorologisk institutt

Svante Arrhenius (18591927)Sammenheng: CO2 og temperatur

Meteorologisk instituttoppdaget drivhuseffekten r 1896, dvs. karbondioksidens evne til stenge inne varmestrling. Slik forklarte han sin teori om endringen mellom istider og varme perioder beroende p endringer i atmosfrens karbondioksidgehalt.12

Drivhuseffekten (1896)

Uten drivhus-effekt: -18 grader

Med drivhus-effekt: +15 grader

Meteorologisk institutt

13

Astronomiske klimapdriv:E - Jordbanen sin form (~100.000 r)T - Jordaksen sin vinkel (~41.000 r) P - Presesjon (~23.000/19.000 r) Nr p ret jorda er nrast solaIPCC, 2007Milankovitch-teorien/-syklusarMilutin Milankovich (1879-1958)serbisk geofysikar og sivilingenir

Meteorologisk institutt14

27.09.2016Bunntekst15

Meteorologisk instituttDette er en animasjon som viser hvordan CO2 og temperatur avhenger av hverandre og hvordan de har variert historisk og er beregnet variere framover i forhold til tidligereFrst, temperaturen fra 800000 r bak i tid fram til moderne tid, basert p iskjernedataTemperaturen har vrt styrt av mengden innstrling fr sola. Istider med ca 100000 rs syklus er styrt av variasjoner i banen jorda har rundt sola (eliptisk - rund)Endringene har vrt langsomme15

27.09.2016Bunntekst16

Meteorologisk instituttCO2-konsentrasjonen i atmosfren har fulgt mye samme mnsteret, er ogs fra iskjernedataForsterkende effekt i begge retninger, bde havets rolle med mer opptak av CO2 nr kaldt, og mindre nr varmt, og drivhuseffekten16

27.09.2016Bunntekst17

Meteorologisk instituttCO2 fram til r 2014, rask endring, mye hyere enn siste 800000 r17

27.09.2016Bunntekst18

Meteorologisk instituttTemperatur s langt har endret seg noeTidsaksen ser sammentrykt ut fordi viser i forhold til historiske periode

18

27.09.2016Bunntekst19

Meteorologisk instituttHyeste scenariet fra IPCC sin siste hovedrapport, RCP8.6, gr til vel 900 ppm, forutsetter fortsettelse p dagens utvikling19

27.09.2016Bunntekst20

Meteorologisk instituttRCP2.6 som vi m flge hvis vi skal holde oss under 2 graders global oppvarming

20

27.09.2016Bunntekst21

Meteorologisk instituttTemperaturscenarier inkluderer et usikkerhetsrom. Ca 4.5 graders kning er sammenlignet med referanseperioden 1951-1980.21

27.09.2016Bunntekst22

Meteorologisk instituttFortsatt litt kn, s stabiliserer seg under to grader22

27.09.2016Bunntekst23

Meteorologisk institutt

23

24

Meteorologisk instituttReidunAt det er en sammenheng mellom CO2 og temperatur, kan vi se fra data som gr 800000 r tilbake i tid. Disse kommer fra iskjerneboringer i Antarktis. Temperaturen har alltid variert naturlig, den har vrt styrt av variasjoner i innstrling fra sola som flge av variasjoner i jorda sin bane rundt sola. Istidene feks, som opptrer ca hvert 100000 r har blitt styrt av hvordan jorda sin bane rundt sola har variert mellom vre rund og elliptisk. CO2 og temperatur samvarierer og vekselvirker p hverandre, og det gr i begge retninger. Nr det er varmt i lufta, vil CO2-konsentrasjonen ogs ke fordi havet ikke klarer holde p like mye CO2 og slippe det ut i lufta. Og nr det frst er mye CO2 i lufta, s vil det pga drivhuseffekten bli enda varmere, helt til endringer i banen rundt sola tvinger temperaturene ned igjen. Disse naturlige endringene skjer over svrt lang tid. Det som er spesielt n er at det p kort tid har blitt sluppet ut veldig mye CO2 i lufta. Under den fr-industrielle perioden var CO2-konsentrasjonen aldri over 300 ppm, mens idag er den 400 ppm. Dette er alts den hyeste verdien p minst 800000 r. Og da venter vi at temperaturen vil komme etter.

24

Den globale temperaturen stiger

Figur: Helge Drange

Meteorologisk instituttReidunOg temperaturen stiger. Globalt har den kt med omtrent en grad siden mlingene startet. 2014 og 2015 var rekordvarme, og temperaturen i 2016 ligger an til gjre et kjempehopp, noe som bde skyldes Stillehavsfenomenet El Nino, som er et naturlig fenomen, og den underliggende trenden av global oppvarming. Det er normalt at temperaturen varierer fra r til r p grunn av naturlige variasjoner som El Nino, vulkanutbrudd osv. Men dersom vi kun hadde naturlige variasjoner, s skulle temperaturen variert opp og ned, uten stige over tid. Den stigende trenden etter 1950 kan vi ikke forklare med noe annet enn menneskeskapte klimaendringer. 25

Norsk klimaservicesenter27.09.201626

Ny portal: https://klimaservicesenter.no

Meteorologisk instituttKlima i Norge-rapportenDet har nylig kommet ut en rapport, Klima i Norge 2100, som handler om klimautviklingen hittil i Norge og hvordan den vil bli fremoverDet er Norsk klimaservicesenter som har hatt ansvaret for lage denne rapporten (p oppdrag fra Miljdirektoratet)Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom tre institusjoner: Meteorologisk Institutt, UniResearch og NVEI tillegg er det andre som har vrt med og bidratt til resultatene i denne rapporten, som Kartverket og BjerknessenteretMen fr jeg gr inn p resultatene, tenkte jeg at jeg skulle si litt om hvordan man beregner framtidige klimaendringer, globalt og for Norge26

27.09.201627

Meteorologisk institutt

Fysiske ligninger

Numerisk modell

Resultat

Superdatamaskin

Klimamodellering

Meteorologisk instituttKlimamodelleringNr man skal beregne slike framtidsverdier, bruker man klimamodellerEn klimamodell er et dataprogram som bruker avanserte matematiske likninger basert p velkjente fysiske og kjemiske lover om hvordan vsker og luftmasser beveger segModellen gir en beskrivelse av samspillet mellom hav, bakke og atmosfre. Her er ogs karbonkretslpet og atmosfrekjemi beskrevet. Den beskriver skyer, vannets kretslp, havstrmmer, og naturlige fenomen som NAO, ENSO, havis, og stormbaner. Nr man skal simulere hvordan klimaet endrer seg, tar man med alle mulige ytre faktorer som frer til endringer i jordas klima, som vulkanutslipp, solaktivitet og utslipp av klimagasser og partiklerS deler man jorda inn i et 3-dimensjonalt rutenett og gjr beregninger fra et tidspunkt til et annet for hver enkelt boksDette blir gjort ved hjelp av superdatamaskinerModerne superdatamaskiner kan gjre 14 billioner utregninger per sekundMen fordi klimamodellene er store og kompliserte med s mange prosesser inkludert, tar det lang tid p regne ut resultateneOg s fr man et resultat for for eksempel temperaturen i framtidenModellene har blitt mer og mer komplekse over tid, med beskrivelser av flere og flere prosesser og med mindre og mindre ruter Men opplsningen er likevel fortsatt for grov til at man kan ha nytte av resultatene for norske forholdEn rute kan vre typisk 100 km bred, og dette er for grovt til kunne si mye om de lokale klimaendringene i NorgeLokale variasjonar i klima i Norge er srleg pverka av topografien som fjell og fjordarEks: Dei lokale klimatiske variasjonane kan vere store; i luftlinje mellom Haukeland i Masfjorden og Viveli i Eidfjord er det kun 100 km men den normale rsnedbren er p hvesvis 3537mm og 840 mm. Ein enorm skilnad over ein relativt kort geografisk avstand.

28

Meteorologisk instituttNedskalering

27.09.201630

Meteorologisk institutt30Globale modeller.Vil vite hvordan det blri hjemme hos meg! Dynamikken og fysikken modeller, med input og lokal nedskalering. Tar med statistikk, det typiske vret.

Vi kan ikke vite nyaktig hvordan klimaendringene blir i fremtiden31Fordi:Klimamodellene er ikke perfekteSpredning i modellresultateneVi har ogs naturlige variasjonerF.eks. vulkanutbrudd, El Nio/La NiaVi vet ikke hvordan verden vil oppfre seg i framtiden Hvilket utslippsscenario kommer vi til flge?

+ 2 C+ 3 C+ 4 C

Meteorologisk instituttUsikkerhet 1Nr det gjelder klimaendringene i framtida, s blir vi sikrere og sikrere, og vi har aldri hatt s godt datagrunnlag og s mye kunnskap som vi har nMen vi kan ikke vite nyaktig hvordan klimaet vil endre seg i framtidenDen ene grunnen til det er at klimamodellene ikke er 100% perfekte, selv om de er blitt veldig gode. For ta hensyn til det, s inkluderer vi i rapporten beregninger fra mange forskjellige modellkjringer. Vi fr da et spenn av mulige fremtidsendringer for hvert scenario, som vist i eksemplet for temperatur her, der den mest sannsynlige verdien er middelverdien (gitt som svart strek).Den andre grunnen er naturlige variasjoner som vulkanutbrudd eller El Nino, slike hendelser vil fre til en kning og reduksjon i den globale temperaturen i perioder, og vi vet ikke p forhnd akkurat hvilke r dette vil skje. Men dette gjelder p kort sikt!Det som antakelig er den strste usikkerheten p lengre sikt er utslippsscenariene, at vi ikke vet nyaktig hvordan menneskene kommer til oppfre oss framover. Kanskje vil vi slippe ut enda mer CO2 enn det scenariene viser? (FNs klimapanel opererer ikke med noe worst case-scenario)

32Klima i Norge

Utskifting av bakgrunnsbilde:

Hyreklikk p lysbildet og velg Formater bakgrunnUnder Fyll, velg Bilde eller tekstur og deretter FilVelg nsket bakgrunnsbilde og klikk pneAvslutt med velge Lukk

Meteorologisk institutthttp://www.nrk.no/norge/nytt-nettverktoy-viser-hvordan-klimaendringer-vil-sla-ut-hos-deg-1.1206250532

33

RCP2.6

ObservasjonerMediumHytLavt

Norge: det blir varmere4,5 grader2,7 grader1,6 grader

Meteorologisk instituttNorge: varmereMan beregner at rstemperaturen blir ca 4.5 grader hyere mot slutten av rhundret, dersom den globale utviklingen fortsetter som i dagDenne figuren viser den rlige utviklingen av rstemperaturen, som avvik fra referanseperioden 1971-2000Temperaturobservasjonene fra 1900 til 2014 er vist som svart kurve, og utviklingen som er beregnet fram mot r 2100 med de to utslippsscenariene RCP4.5 og RCP8.5, er vist i bltt og rdtDet er gjort 10 simuleringer med regionale klimamodeller for hvert globale klimautslippsscenarie og spredningen av disse er vist som skravert omrde, mens medianen er vist som bl og rd linjeBoksene helt til hyre viser gjennomsnittet av 30-rsperioden 2071-2100 (ogs som avvik fra referanseperioden), og den svarte streken er medianenDet figuren viser er at:Temperaturen s langt har kt med omtrent 1 gradMedianen for det hyeste utslippsscenariet viser at rstemperaturen i Norge blir ca 4.5 grader hyere, med et spenn p ca 3.3 til 6.4 graderRCP4.5: betydelig lavere, med median p 2.7 grader(RCP2.6: 1.5 grader)Det blir alts varmere, og denne figuren viser resultater for de tre utslippsscenariene hy, middel og lav, for ulike sesonger og for hele retFor hele ret, med det hyeste scenarioet, dvs hvis utslippene fortsetter som i dag, s er den mest sannsynlige verdien at vi fr en kning p 4.5 grader nr vi sammenligner 30-rsperioden mot slutten av rhundret med den vi har i dag (1971-2000).Vi ser ogs at modellene gir en spredning fra 3.3 til 6.4 graderNr vi ser p sesongforskjeller, s vil oppvarmingen vre strst om vinteren og minst om sommerenDet er ogs regionale forskjeller, oppvarmingen vil vre strst i Nord-Norge med opptil 6 grader, minst p Vestlandet med ca 4 graderMen som vi ogs ser, dersom vi slipper ut mindre klimagasser, s vil oppvarmingen ogs bli konsekvent mindreUansett utslippsscenario s vil temperaturen ke, og det vil komme klimaendringer som man m tilpasse seg til!

Middeltemperatur i Norge 1900 2015

Meteorologisk institutt

34

35

ObservasjonerMediumHyt

Norge: det blir vtere18 %8 %

Meteorologisk instituttVtereDet andre hovedfunnet er at man beregner at rsnedbren blir ca 18 % hyere mot slutten av rhundret, dersom den globale utviklingen fortsetter som i dag (dvs for RCP8.5)Figuren viser tilsvarende som for temperatur, at:nedbren har kt fra 1900 til 2014 med mer enn 18 %det beregnes en fortsatt kning, som for RCP4.5 vil bli ca 8 % hyere (spenn fra ca 3-14 %),mens for RCP8.5 vil det alts bli rundt 18 % hyere, med et spenn fra 7 til 23 % av nedbrsmengden i referanseperioden(RCP8.5: strst kning vinter og hst, minst om vren, men stor spredning og ikke samsvar mellom modeller og scenarier nr det gjelder hvilken rstid man vil f strst kning)En viktig konsekvens av temperaturkningen er at det blir vtereFor det hyeste utslippsscenariet beregnes en kning i rsnedbren p ca 18 % mot slutten av rhundret, med et spenn fra 7 til 23 %Her viser kartet rsnedbren for gjennomsnittsperioden 1971-2000De forskjellige grafene viser avviket i prosent fra denne referanseperioden i ulike regioner for 2031-60 og 2071-2100 for det hyeste og det midlere scenarietDe strste relative forandringene i rsnedbren er beregnet for nordlige deler av landet og de minste for SrlandetMens ser man p absolutte endringer i mm, s er det Vestlandet og Midt-Norge som fr den strste nedbrskningen

Observert nedbr i Norge 1900 - 2015

Meteorologisk institutt

36

Vtere der det er vtest fra fr

Meteorologisk instituttReidunOg de viser at nr det gjelder hvor mye rsnedbr som er beregnet fram mot slutten av rhundret, s vil det komme mest i de omrdene som er vtest fra fr, langs kysten p Vestlandet og midt-Norge. Men det vil ogs komme mer regn i resten av landet, og fordi man ikke er s vandt til s store mengder der, vil det ogs kunne skape utfordringer.

Meteorologisk instituttReidunEt eksempel p konsekvenser av store nedbrhendelser er denne oversvmmelsen av Kristiansand sykehus i november 2014 som frte til store skader p grunn av de ekstreme nedbrsmengdene.

Korttidsnedbren ker mest

Meteorologisk instituttReidunOg det er korttidsnedbren som har kt mest, dvs det som kommer p kortere tidsrom enn et dgn. I Oslo har strste timesnedbren i lpet av et r kt med ca. 60% p 50 r, her ser vi rekorden i 2014. Vi ser p kartet her at der det er rde prikker har vi hatt en kning i slike hendelser og der det er bl prikker har vi hatt en nedgang, og det er srlig i Sr-Norge og stlandet der det har vrt den klareste kningen siden 1968 og frem til 2014.Og det er slike intense nedbrshendelser p kort tid som skaper noen av de strste problemene som overvann og oversvmmelser i byer og de strste skadene p bygninger, veier og togbane.

Rekordregn i Oslo juni 2014

Meteorologisk instituttReidunI 2014 ble det satt ny rekord for strste timesnedbren som kommer p et r i Oslo. Da kom det s mye regn at diagrammet til yr ble sprengt.

Notodden 2011 (Foto: Janicke Simonsen)

Meteorologisk institutt med pflgende skader bl.a. p vei og jernbaneKrafigste 3-timers nedbren (200-rsverdi) beregnet ke med opp mot 40 %41

150.000 bor i flom- og skredutsatte omrder

42

Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareomrder for skred (lilla), flom (bltt) og risikoomrder for kvikkleireskred (rde firkanter).

Meteorologisk institutt

Flommene blir strre her og mindre der Norsk klimaservicesenter

Regnflommene blir strre og kommer oftere.

Snsmelteflommene blir frre og mindre. Prosent endring, store flommer

Foto: Ingjerd Haddeland

Flom:Dette er et flomkart som viser forventede endringer i store flommer i NorgeDisse avhenger av hvor du er i landetI omrder som i dag er dominert av regnflommer, s vet vi at flommene blir strre pga kt nedbrMens hvis en gr til Finnmark, s er flommene der ofte forbundet med snsmelting og med mindre sn s blir det mindre snsmelteflommer

I tillegg har du dette med intense byger i tettbygde strk som frer til oversvmmelserForutsatt at det blir flere store nedbrhendelser i brattlendt terreng, vil ogs faren for jordskred ke43

SkredFlomskred/ jordskred: kt risiko i bratt terreng ved intens nedbr

Snskred: Minket risiko for trrsnskred; kt risiko for srpeskred

kt risiko beregnes srlig for Midt- og Nord-Norge.

Nye steder kan bli skredutsatt

44

1993

1997

1994

1995

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

20012003

201120122002200320052006

20132014Foto: Sigbjrn Myklebust (1993-1997), Ove Brynestad (2001-2003), Kurt Erik Nesje (2004), Atle Nesje (2005-2014)

rsaker til havnivstigning47 Norsk klimaservicesenter

Ved hye utslippVarmere klima Smelting av is p landVarmeutvidelse av havet

Hvorfor stiger havet?Nr verden blir varmere skjer to ting: 1) Havet utvider seg og blir dermed hyere, og 2) Is p land smelter mer enn fr og vann og ogs is renner ut i havetStigningen fordeler seg ulikt i verden, p.g.a. mange effekter: ulik oppvaming, endring i havstrmmer, endring i tyngdefeltet nr masse flytter p seg.I snitt globalt forventes havnivet stige med mellom 30 cm til bortimot 1 meter til slutten av rhundret(Eventuelle overraskelser fra Antarktis er ikke tatt med her. Det kan skje at store ismasser vil gli ut og skape hyere havnivstigning. Dette er ikke med i disse beregningene.)

Konsekvenser48 Norsk klimaservicesenter

Tidevann

1 rs200 rs20 rs1000 rsKaikanten p Bryggen

Hyppighet050100150200250 300-50-10035050 cm havnivstigning

VreffekterStormfloniver hyereOversvmmelser oftereI dag:Innen 2100:KARTNULLKartverket.no/sehavniva

Hva blir konsekvensene av havnivstigning?Ta for eksempel Bryggen i Bergen Kaikanten her ligger p omtrent en meter og 30 cm. Og her ser vi ned p det vanlige havnivet, der tidevannet gr opp og ned.Observasjonene viser ogs at vi har hyere havniv enn det vanlige tidevannet. Og de viser hvor mye og hvor ofte vret gir hyere havniver. Hvis vi forenkler denne kurven, s kan vi beregne hyppigheten av ekstreme niver. Disse ekstreme nivene kalles gjerne returverdier.En 200-rs returverdi for eksempel er det nivet som i gjennomsnitt vil opptre hvert 200ende r, basert p dagens statistikk.De ekstreme nivene fr vi under stormflo, og grunnen til at vi fr stormfloer er at lavtrykk gjr at havet stiger, og vind, som jo ogs er en del av stormene, trykker vann inn i fjorden.Disse verdiene har Kartverket god kontroll p, og du finner dem p Kartverkets side sehavniv.no. Denne stormflostatistikken regner vi som gitt, vi kjenner frekvens og hyde p stormflohendelser i dag. I Bergen opplever man stormfloer som gr over kaikanten. Sist i 2007, hvor vi hadde det som kalles en 20-rs stormflo.Hva s med framtiden?Vi har ikke grunnlag for beregne endringer i stormaktiviteten eller stormfloaktiviteten. Men om havet stiger, med en halv meter, som er den mest sannsynlige verdien for Bergen, s lftes alle niveneHovedkonklusjonen blir da at de nivene vi beregner og planlegger for i dag, de vil vre hyere i framtiden. Men ogs svakere stormfloniver som opptrer ganske hyppig vil kunne medfre oversvmmelser.I Bergen kan oversvmmelse bli en rlig foreteelse fr midten av rhundret. Utslippsendringer kan bare forsinke dette med et tir eller to. HOVEDPOENG: Hyere stormfloniver + oftere oversvmmelser

Tidsutviklingen49 Norsk klimaservicesenter

Stavangermeter

Oslometer

Ved hye utslippm/100 rHavnivendring

Hvor mye kommer havet til stige? Det kommer som nevnt an p hvor man er. Landhevingen vil kompensere mest i Oslo-omrdet og Midt-Norge, mens de mer ytre kystomrdene fr mest havnivstigning.Stavanger er det mest utsatte eksempelet, men representativt for omrdene i rdt p kartet. Observasjonene (sennepsgule) viser at havstigningen allerede er raskere enn landhevingen, og framskrivingene (i farger) viser at havnivet vil fortsette stige i fremtiden.I Oslo, som representerer omrdene med rask landheving, er situasjonen en annen. Det observerte havnivet har sunket, og de optimistiske utslippsscenariene for verden, vil kunne hindre stigning her. Men vi kan f en stigning p en halv meter i verste fall ogs her.I rapporten er det gitt verdier for alle kommunene, og for disse ligger havnivstigningen et sted i landskapet mellom disse to.

Blir det mer ekstremvr og vind?Mer vind er usikkertIngen klare signaler, men modell ikke god p vindStor usikkerhet, forskes videre

Flere ekstremvr? JaMer styrtregn Mer flomFlere oversvmmelser pga regn og stigende havniv/stormflo

Foto: Henry Stokseth Berge Norsk klimaservicesenter

Blir det varmere, vtere, villere?Varmere og vtere helt klart, men villere er mer usikkertVi ser ingen klare signaler nr det gjelder vind, modellene er ikke gode p vind og det er ogs begrenset med observasjoner sammenligne medRisikoen knyttet til vind vil kunne endre seg, men vi vet per dags dato ikke hvordan (dette jobbes det med, og vi vil ha mer kunnskap senere)Fr vi flere ekstremvr av typen som fr navn?Ja, fordi vi fr mer styrtregn, mer flom, flere oversvmmelser pga regn og stigende havniv/stormflo Men ikke sikkert vi fr kraftigere/flere stormer

Ekstremvret NinaOrkan, Sr-Vestlandet10. jan. 2015Eigerya Vestlig orkan, 37,6 m/sVindkast, 45,6 m/s

Uvret Nina i Sauda. Foto: masaienpaaski via instagram, #yrbilder.

Eigerya (Eigersund kommune) kraftigste vindmling, Rogaland51

Stormflo og ekstremnedbr1987: Stormflo. Vrets virkning > 176 cm Vann opp til Oslo SVille gitt vann i Bjrvikatunnelen (bygd for 50 mm / 30 min Akerselva regulert, men ikke andre elver/bekker.Kombinasjonen ville nok gitt store skader

Kraftigste nedbr i Kbenhavn 2. juli 2011. Grafik Mikael ScharlingVrets virkning p vannstanden i cm.Kilde: Kartverket sjdivisjonen

Bjrvikatunellen bygd for bare 170 cm om havniv. http://www.osloby.no/nyheter/-Frykter-oversvomte-tunneler-i-Oslo-6715528.html

Stormflo Oslo 16. okt. 1987 og 110 mm / 48 t nedbr i Nordmarka (ref: http://vannstand.no/index.php/stormflo/66-fakta-stormflo-i-norge-1987-og-1990 )Tidlig i oktober 1987 falt det en del regn som frte til at bakken ble mettet med vann. Det kom inn et kraftig uvr fraDen engelske kanalog inn gjennomOslofjorden16. og17. oktober1987. Ett-dgnsnedbren ble mlt til 30-60 mm (maks 97 mm) og to-dgnsnedbren til 45-80 mm (maks 120mm). (ref: https://no.wikipedia.org/wiki/Flommen_p%C3%A5_S%C3%B8r-_og_%C3%98stlandet_1987)

Foto: Istedgade i det centrale Kbenhavn under skybruddet den 2. juli 2011. Foto Anne Christine Imer Eskildsen. http://www.dmi.dk/nyheder/arkiv/nyheder-2012/2-juli-et-aar-siden-det-koebenhavnske-skybrud/

52

EkstremvrvarslingVind, nedbr, snskredfare, stormflo og blgerKombinasjonerKonsekvenser for strre omrdeSamarbeider med NVE om nedbr og konsekvenser

Varsle for sikre liv og verdier

53

Storflommen p Vestlandet i oktober 2014

Flom i Flm, Aurland. Foto: Oddleif Lset>300 mm / 3 dgr. 200-rs flom

Over 300 millimeter nedbr p tre dager ga 200-rs flom p Vestlandet i oktober 2014Dette er nesten halvparten av alt regnet som vanligvis kommer i Oslo p et helt r54

deleggelser etter flommen i Odda i oktober. Foto: Olav Kan

http://www.nrk.no/hordaland/hoyr-gryttens-dikt-om-da-flaumen-raka-odda-1.12119046Okt. 201455

Klimaendringer og konsekvenser

globale konsekvenser

CO2-utslippsscenarier

Fns klimapanel opererer med utslippsscenarier, og disse blir brukt i klimamodellene for beregne hvordan den globale temperaturen og klimaet vil endre seg med hyere CO2-konsentrasjonerI klimamodeller er klimasensitiviteten ikke bare en konstant verdi, men et resultat av beregninger av andre fysiske ligninger og verdierAv disse fire scenariene, er det det hyeste vi er p veg mot med dagens utvikling, dersom vi ikke kutter utslippFor holde oss under to graders oppvarming er det det laveste vi m flge

Framtidig global temperaturkning

58 #klima2100

Dette er de globale temperaturendringene som en mengde forskjellige klimamodeller har beregnet basert p det hyeste og det laveste CO2-utslippsscenarietMed det hyeste scenariet, RCP8.5, beregnes en temperaturkning p vel 4 grader i forhold til nyeste referanseperioden 1986-2005, og p vel 4.5 i forhold til frindustriell tid (1850-1900)RCP2.6 er scenariet som man m flge for vre sikrest p komme under 2 graders oppvarmingTemperaturkningen vil fordele seg litt forskjellig p kloden

Nedbrsendring 1901-2010

Nedbrsendring 1901-2010

Dette er en figur som viser nedbrsendringen som har blitt observert, til venstre fra 1901 til 2010 og til hyre fra 1951 til 2010De bl omrdene viser en kning i nedbr, de rdbrune en reduksjon

Nedbrsendring fram mot 2100

Lavt utslippHyt utslippNedbrsendring fram mot 2100

Denne figuren viser de beregnede nedbrsendringene fram mot slutten av rhundret, med det laveste scenariet til venstre og det hyeste til hyreDe grnnbl viser en kning i nedbr, de oransjebrune en reduksjonDe tropiske omrdene ser ut til hovedsaklig kunne vente en reduksjon i nedbr, i hvertfall mange steder60

kt fare for trke noen steder

Reduksjonen i nedbr frer til kt fare for trke noen steder

og kt fare for flom og oversvmmelser andre steder

62

mens nedbrskningen vil fre til kt fare for flommer og oversvmmelser andre steder62

Korallrev trues av bde kende temperaturer og havforsuring

Korallrevene trues bde av kende temperaturer og havforsuring, og de kan ogs bli delagte av tropiske syklonerStigende havtemperaturer bidrar til bleking av koraller og til koralldd, og samtidig gjr havenes forsuring det vanskeligere for korallpolyppene bygge det skjelettet som danner revetMange av de tropiske korallrevene str i fare for forsvinne helt om femti r

Hyere temperatur frer til flere oksygenfattige havomrder

(Dette temaet er kanskje ikke det aller mest relevante for tropiske omrder)Hyere temperaturer frer ogs til flere oksygenfattige havomrder. I slike omrder kan ikke fisken leve.Kartet viser hvor det i dag finnes slike omrder, der de rde er kjente omrder, mens de svarte prikkene er omrder man ikke kjenner strrelsen avDe oksygenfattige omrdene ligger i et lag under havoverflaten. Overflatelaget er i kontakt med lufta og fr dermed oksygen, mens dersom laget under ikke blandes med overflatelaget, vil det ikke f oksygenHyere temperaturer gjr at overflatelaget blir lettere og dermed ikke blandes s lett med det tyngre vannet dypere nede i havet. I tillegg lser ikke varmt vann opp like mye oksygen fra lufta som det kaldere vann gjr. P den mten frer global oppvarming til at de oksygenfattige omrdene utvider seg.Sjstjerner er ofte de frste ofrene nr vann med lite oksygen fra dyphavet kommer opp til grunnere omrder, krabber fr ogs problemer nr det er lite oksygenHvorfor finnes oksygenfattige havomrder? Dyphavet har naturlig lavt oksygen-innhold, fordi det ikke er i kontakt med overflatenEn del omrder har ogs blitt oksygenfattige dde soner p grunn av overgjdsling, ved at nringsstoffer som nitrat og fosfor slippes ut i havet. Dette skaper algeoppblomstring og oksygen fjernes fra havet nr disse dr og bakterier bryter materie ned Dersom de oksygenfattige delene av havet ikke jevnlig blandes med oksygenrikt overflatevann, forblir de oksygenfattige stersjen ble i 2004, sammen med Kattegat og 146 andre omrder i verdenshavene, utpekt til "dd sone" av FN's miljprogram (UNEP). Den ble p den siste delen av 1900-tallet rammet av en betydelig overgjdsling gjennom tilfrsel av nringsstoffer. Vannet i stersjen ligger dessuten i to sjikt med lite blanding, og siden 1980-tallet har innstrmningen av oksygenrikt vann fra Kattegat minsket

27.09.201665

https://www.climate.gov/news-features/event-tracker/arctic-sea-ice-ties-second-lowest-2016

Arktis

I september 2012 ble det mlt ny minimumsrekord for utbredelse av sjisen i Arktis. Betydelig lavere enn forrige rekord i 2007. Laveste observert gjennom mer enn 30 r med satellitt overvkning av havisen (siden 1979). Naturlige rlige variasjoner med bunnotering i september.Frstersis, smelter fortere enn flerrsis som er tykkere.

Ocean and Sea Ice Satellite Application Facility (OSI SAF). Samarbeid mellom: EUMETSAT (European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites), met.no og DMI.66

Nr isfritt Arktis estimert i 2050

Hyere temperaturer frer til at isen smelter i Arktis, p Grnland og i Antarktis, samt isbreene p landI Arktis varierer ismengden gjennom ret, og det er minst is p slutten av sommeren i september hvert rMed det hyeste utslippsscenariet beregnes det at det om sommeren vil vre isfritt i Arktis rundt r 205067

Antarktis og Grnland smelter

Siste to ti-r: totalt ismassetap p Antarktis, sjlv om isutbreiinga har auka litt. Strst ismassetap p Grnland, p NH er meir land, meir ustabilt ver, ikkje isolerande havsirkulasjon rundt ismassane.

68

28.11.2014Bunntekst69

Framtidig havnivstiging

Det beregnes ogs at havnivet vil fortsette ke framover, og med det hyeste utslippsscenariet beregnes en kning opp mot en meter (globalt gjennomsnitt)Hvor mye havet stiger, varierer noe fra sted til sted

Heteblger i Europa tok liv71

ReidunUnder heteblgen i sentral-Europa sommeren 2003, omkom 72000 mennesker. Da ble det mlt over 40 grader i Frankrike og 47 grader i Spania. Sommeren 2010 var det en tilsvarende heteblge i Russland som frte til at nesten 56000 mennesker omkom. Nr det gjelder heteblgen i sentral-Europa, var det flere rsaker til at det ble s mange ddsfall. Det var ekstreme temperaturer i mange land i to uker. Samtidig steg strmprisene blant annet fordi elvene var trket inn s atomkraftverkene mtte stanses. Mange eldre ble ogs funnet dde med aircondition-maskinen sltt av trolig fordi de ville spare strm. Mange fikk ikke informasjon, fordi det var midt i ferien. I dag ville vi trolig klart f ut hjelp til flere. Vi m forvente flere slike heteblger i framtiden. 71

Noen steder kan det bli ulevelig

72

ReidunI noen steder av verden, som Nord-Afrika og Midtsten, kan det bli s varmt at det blir ulevelig. Her kan gjennomsnittstemperaturen i sommermnedene bli over 35 grader i r 2100. Nr gjennomsnittet over tre mneder er s hyt, da er nattetemperaturene ogs veldig hge og det vil vre helt ekstreme temperaturer midt p dagen. Allerede innen noen f tir kan det vre umulig leve i disse omrdene. I dag bor det flere hundre millioner mennesker her, som vil bli klimaflyktninger.

72

Endring i matvareproduksjon 2050

73

RCP8.5

ReidunKlimaendringer vil ogs fre til endringer i matvareproduksjonen. Noen steder vil det bli bedre vilkr, som der det er grnt, andre steder drligere (rdt).Brasil, Australia og deler av Nord-Afrika er land hvor vilkrene for matvareproduksjon kan bli betydelig drligere. Norden og deler av Asia vil kunne mtte produsere mer mat enn de gjr i dag. Men totalt er det beregnet at det blir drligere vilkr for matvareproduksjon globalt.

73

Varmere? JA! Mer nedbr? JA (?) Mer intens nedbr? JA! Mer Vind? usikkertMindre sn? Ja Strre flommer? JA og NEITrke? Ja (?)kt havniv? JA! Klima i Norge 210074

Isen p Antarktis smelter, varmere vann tar strre plass.Mindre sn de fleste plasser, men ser at spesielt noen innlandskommuner i et belte i Sr-Norge kan f mer sn pga. kt nedbr og fortsatt minusgrader. Trke noen steder, kanskje stlandet spesielt.

74

Det finnes et valg

RCP2.6RCP8.5

Fig. SPM.8

Meteorologisk institutt

RCP8.5

Fig. SPM.8RCP2.6Det finnes et valg

Meteorologisk instituttBear proof?77

Takk for meg [email protected] @elinl, klimaforskerTwitter: Telefon: +47 22 96 31 69

nile_2011

Utskifting av bakgrunnsbilde:

Hyreklikk p lysbildet og velg Formater bakgrunnUnder Fyll, velg Bilde eller tekstur og deretter FilVelg nsket bakgrunnsbilde og klikk pneAvslutt med velge Lukk

Meteorologisk institutt

78

Meteorologisk institutt