Upload
tahmores-nay
View
25
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Veiledning på bachelornivå – ved problembasert læring Olavsgaard, 2. mai 2012 Ingrid Fossøy. Bakgrunn – intern evaluering av pbl. Faglærarane usikre på eiga rolle og eigen handlingskompetanse Intervensjonar på prosessnivå Intervensjonar knytt til rettleiarens fagkunnskap. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Veiledning på bachelornivå – ved problembasert læring
Olavsgaard, 2. mai 2012
Ingrid Fossøy
Bakgrunn – intern evaluering av pbl
Faglærarane usikre på eiga
rolle og eigen handlingskompetanse
Intervensjonar på prosessnivå
Intervensjonar knytt til rettleiarens fagkunnskap
Problembasert læring (PBL)
Refererer til mange pedagogiske tilnærmingar som har til felles at dei vektlegg konkrete problem som utgangspunkt for læring og undervisning (Hmelo & Evensen 2000).
To nøkkelfaktorar– Presentasjon av rikhaldige utgangspunkt– Studentsentrert
Arbeidet i basisgruppa sentralt
Problemsløysingsmodellar
PBL og rettleiarrolla
Mange arbeidsoppgåver og funksjonar
–det metakognitive området–sjå til at læreprosessen går framover–utfordre «dybdekunnskapen»–sikre at alle tek del i gruppeprosessen–vurdere om problema er for enkle eller for kompliserte
(Barrows 1992)
Barrows (1988) framhevar tre fasar i rettleiinga:
modelling, coaching, fading
PBL og rettleiarrolla
Lite merksemd retta mot korleis rettleiar kan prioritere si merksemd (Lycke, Strømsø og Grøttum 2006).
Lite forsking
Forskingsspørsmåla
Korleis oppfattar og grunngir rettleiaren eiga rolle?
Korleis samhandlar deltakarane, og korleis fortolkar, utviklar og skaper dei prosessen?
Kva kjenneteiknar rettleiarens praksis i denne typen grupper?
Rettleiing som «eksperimentelt spelerom»
Eit omgrep lånt av Giesecke (1996)
«Det er altså et visst spillerum mellom de indlærte teorier og anvendelsen af dem på det konkrete tilfælde, man kunne måske kalde det et visst eksperimentelt spillerum som læreren selv må utfylde» (ibid.:174).
Teorigrunnlag Dialogisme som teoretisk og analytisk rammeverk
– dialogisk organisert undervisning
«While the notion of ideal dialogue might be useful in some contexts, it cannot serve as the basis for an empirical, dialogical theory» (Linell 2009:5).
Teorigrunnlag (omgrep)
Asymmetri/komplementaritet– utnytte dette som eit læringspotensial
Opptak Respons-/initiativaspekt Sjølvtilknyting Perspektivtaking Autentiske spørsmål
(Rommetveit 1996; Dysthe 2000; Nystrand 1997)
Kvalitativ tilnærming
intervju videoobservasjon retrospektiv samtale om
videoobservasjonen utval
– fem faglærarar– fem studentgrupper (6-7 deltakarar)
Problemløysingsmodell (”sjutrinnsmodellen”)
1. Utgangspunkt. Korleis oppfattar gruppa
utgangspunktet? Klargjer termar og omgrep som ikkje
er lette å forstå
2. Assosiere fritt rundt utgangspunktet (Brainstorming)
3 a. Systematisere i problemområde
b. Finne ut og vurderegruppa sine kunnskapar om
problemområda
4. Avgrense ein eller fleire problemformuleringar
5. Presisere læringsbehov i forhold til problemformuleringa
som gruppa har valt
6. Hente inn kunnskap i relasjon til læringsbehova
7. Bearbeide og kaste lys over problemformuleringa/ane med hjelp av den
kunnskapen som gruppa har skaffa seg (Teori/fakta/generell nivå)
8. Tilpasse bearbeidinga til situasjonen i utgangspunktet
(Spesifikt nivå)
Vurdering avProblembearbeiding
Sjølvstyrt læringGruppearbeid
Ny problemløysingsprosess
Kva skjer i gruppene?
Opningsdialogen – Rettleiar framhevar eiga rolle som tilbaketrekt– Signaliserer aksept av studentane som
medskaparar av kunnskap• Sosial kongruens (Schmidt & Moust 2000)• Nærleiksstrategiar/respektstrategiar (Svennevig
2001)
– Underkommuniserer at dei eventuelt også vil utfordre, vere usamde med osv.
Kva skjer i gruppene? (steg 1-5)
interaksjonsmønsteret– vekslar mellom ”rundar” og ”ordet fritt”– student-student interaksjonen dominerer
• indikator på studentsentrert læring? (jf. Dysthe 2001)
Interaksjonsmønsteret
ASTRIR
SYNNEVA
KARIINGRID
BARBR
BRIT
22
31 ANITA(S)
43 33
2523
54
24
26
34
29
44
7
MARTE(O)
1521
50
16204749
51
19
30
5961
5860
62
63
55 9
6
8
12 18
1317
53
42
4156
1136
37
38
40
3
1
5
28
14
3227
10 35
42
38
48 52 5739 46
Kva skjer i gruppene? (steg 1-5)
Deltakarane arbeider med saksinnhaldet– Tek utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap
• Assosierer i stikkordsform
– Studentane avbryt og sensurerer medstudentars innspel/ytringar
– Tek stilling til heller enn å analysere, perspektivere og abstrahere.
Kva skjer i gruppene? (steg 1-5)
• Studentane utfordrar ikkje medstudentanes ytringar, ber ikkje om utdjupingar, stiller ikkje spørsmål til kvarandre m.v.
• Ikkje opplagt at interaksjonsprosessar fungerer på måtar som fremjar læring eller ”ekte” dialog (Dysthe 2001:50).
• Relasjonen teoretisk kunnskap og praktisk problemløysing ei utfordring
(Ludvigsen og Handal 2000)
Kva skjer i gruppene?
ordstyrarens deltaking manifesterer seg som kvantitativ dominans (Linell 1990, 2009).
finn innslag av semantisk dominans – deltakarane påfører dialogen eigne fortolkande
perspektiv (sjølvtilknyting)– nokre tenderer til å avgjere kva tema som vert
aksepterte i dialogen
Kva skjer i gruppene?
interaktiv dominans– ordstyrar organiserer samtalen og distribuerer
diskursdeltaking
– tek i mindre grad initiativ til å stille spørsmål, trekke konklusjonar
strategisk dominans
Rettleiarens intervensjonar
”Tutor Intervention Profile” (Grave m.fl.1998)
grupperer seg i hovudsak mot arbeidsmåten, sporadisk mot innhald (!)
– rettleiar bruker eit ”vidt” spekter av språklege handlingar i sine intervensjonar
• utløyse, setje i gang• be om utdjuping• refokusere• fasilitere• evaluere• oppsummere • tilbakemelde• informere• lose (Gilkison 2003)
Rettleiarens intervensjonar; eit døme
“(..). Eg er no oppteken av at vi må få opp ein del teoribasert kunnskap. (…) Kva opplever de at de kan om tilknyting? (…) Er det nokre teoretikarar som har skrive mykje om tilknyting? Hugsar de nokre av dei?” (Dagmar)
”Klasserommet” har kommunikative trekk som gjer det til eit veldig spesielt miljø for interaksjon (jf. Säljö 2001):
Rettleiarens intervensjonar
inneheld døme på responsaspekt, i liten grad initiativaspekt
Intervensjonar som utfordrar kunnskapsgrunnlag, inkosistente resonnement eller intervensjonar som kan vekkje studentane sine kritiske resonnement er klart underrepresenterte
”lost possibilities” (Rommetveit 1996)
Fire ulike tilnærmingar til rettleiing
The liberating supporter
The directive conventionalist
The nurturing socialiser
The pragmatic enabler
(Wilkie 2004; her henta frå Lycke et al 2006)
Utfordringar
– i større grad sjå rettleiingsprosessen/- samtalen som kunnskaping, kunnskapskonstruksjon
– fokusere rolla språkbruk, og spesielt samtale, spelar i lærings- og/eller rettleiingsprosessar
• rettleiing som felleshandling (samkonstruksjon) i staden for aleine-handling
– ”om å våge å vere naiv på eigne premissar” (Rommetveit 1996:101).
Funksjonalistisk teori for gruppeveiledning (Kroksmark 2007)
Til slutt
Kva type ”levde erfaringar” gir vi studentane gjennom utdanninga?
Dale, Gilje og Lillejord (2011)Dale, Gilje og Lillejord (2011)
Litteratur
Barrows (1992): The Tutorial Process. Springfield Illinois: Southern Illinois University School of Medicine.
Dysthe, O. (2001): Dialog, samspel og læring. Oslo: abstrakt forlag. Fossøy, I, Stundal, A.M. og Aaberge, K (2000): Har vi tent ein eld? Høgskulen i Sogn
og Fjordane, Rapport, nr. 5/2000. Fossøy, I. (2006): Basisgruppeaktivitetens intersubjektive rom. Ein teoretisk og
empirisk studie av rettleiarrolla og den situerte, kommunikative praksis i ein problembasert læringskontekst.
Giesecke (1996): Indføring i pædagogik. København. Nyt nordisk Forlag. Arnold Busch.
Gilkison, (2003): Techniques used by expert and nonexpert tutors to facilitate problem-based learning tutorials in an undergraduate medical curriculum. I. Medical Education. 37: 6-14.
Hmelo, C.E. & Evensen, D.H. (red.) (2000):Problem-Based Learning. A Research Perspective on Learning Interactions.London: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers.
Kroksmark, T. (2007): Funksjonalistisk veiledning i grupper – på postmoderne fenomenologisk grunn. I: Kroksmark, T & K. Åberg. (red.): Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Litteratur Linell, P. (1990): The power of dialogue dynamics. I: Markova, I.og Foppa, K. (1990):
The Dynamics of Dialogue. Harvester wheatshheaf: Hempel Hempstead. Ludvigsen, S. R. & Handal, G.(2002): Hvordan kan problembasert læring realisere
kollektive og individuelle læringsprosesser? I. Lycke, K.H. (red.) (2002): Perspektiver på problembasert læring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Ludvigsen, S. R. & Handal, G.(2002): Hvordan kan problembasert læring realisere kollektive og individuelle læringsprosesser? I. Lycke, K.H. (red.) (2002): Perspektiver på problembasert læring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Lycke, K. H., Strømsø, H. og Grøttum, P. (2006): tracing the tutor role in problem-based learning and PBLonline. I: Savin-Baden, M. & Wilkie, K. (eds.) (2006): Problem-based Learning Online. New York: Open University Press
Nystrand, M. (1997): Opening dialogue. Understanding the Dynamics of Language and Learning in The English Classroom. London: Teachers College Press.
Rommetveit, R. (1996):Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring. I: Dysthe, O. (red.): Ulike perspektiv på læring og læringsforsking. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Schmidt, H.G. & Moust, J.H.C. (2000): Factors Affecting Small Group Tutorial learning:A Review of Research. I: Evensen, D.H. og Hmelo, C.E. (red.). Problem-based learning. A Research Perspectiv on Learning Interactions. London: lawrence Erlbaum Associates, Publishers.