Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Vedleggshefte: Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning
2011
I følgende hefte foreligger en samling relevante skriv og retningslinjer for skolens utdannings- og
yrkesrådgivning. Disse vedleggene er valgt ut på bakgrunn av flere og ulike årsaker:
- At de refereres til ofte i den regionale planen
- At de utgjør viktige dokumenter/retningslinjer ift. grunnopplæringens arbeid med UoYr
- At de formidler ”historikk”, informasjon, oppdateringer og føringer for UoYr´s-arbeidet fra
fylkesnivå
- Eller de gir utfyllende informasjon om temaer som anses som viktige i forhold til
rådgivningsfeltet generelt.
Mange flere dokumenter vil selvsagt kunne inngå i et slikt hefte, og på sikt kan det kanskje være
aktuelt å utarbeide et mer komplett kompendium der det meste av relevante (rund-)skriv, brev,
hjelpemidler og føringer foreligger samlet i form av en ressursbase?
Vedleggshefte; Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning (UoYr) 2010
Innhold:
Vedlegg 1
Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene –
(Arb.gr./Nfk. – 2009).
Vedlegg 2
Rutiner for overgang grunnskole/vgs. - inkludert spesifikke rutiner for minoritetsspråklige elever.
- (Regional arbeidsgruppe/Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen – 2009).
Vedlegg 3
Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg. Økonomi - (Skriv/Nfk. – 2008)
Vedlegg 4
Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring
Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland – (Brev Nfk. – 2006).
Vedlegg 5
Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring
Tilbakemelding samarbeidstiltak – planer 2007/2008 – (Brev/Nfk. – 2007).
Vedlegg 6
Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen - (Udir. 2010)
Vedlegg 7
Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring. - (Rundskriv ILP – 18/2010. Nfk./2010).
Vedlegg 8
Organisering av rådgivertjenesten – kompetansekrav - (Nfk. – 2010).
Notat (tilhørende Rundskriv ILP – 18/2010) - Grunnlag for sak til AMA – planlagt møte 06.09. 2010
Vedlegg 9
Kompetanse, rutiner og og planer for rådgivningstjenesten - (Rundskriv ILP – 6/2011. Nfk./2011).
Vedlegg 10
Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom - (Udir-7-2009)
Vedlegg 11
Rutiner for å ivareta kravet om rådgiving i skolen.
Forslag fra arbeidsgruppen – 22.oktober 2010. - (Arbeidsgruppe/Fylke. – 2010)
Vedlegg 12
Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget (1997) og Prinsipper for god karriereveiledning – EU. (2002).
Vedlegg 13
Nyttige nettsider
Vedlegg 1
Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes
rolle i forhold til skolene
Oppgavefordelingen nedenfor tar utgangspunkt i den nye forskriften for rådgivertjenesten § 22.1-4,
men omhandler også oppgaver for kontaktlærere og karrieresentre.
Sosialpedagogisk rådgiving
Oppgaver for rådgiver innenfor det sosialpedagogiske området, jf. § 22-2 i forskrift til
Opplæringslova
1. Klassemiljø
- Samarbeide om å tilrettelegge for elever med fravær av helse- eller velferdsgrunner
- Bidra til å gjennomføre tiltak med utgangspunkt i skolens satsingsområder innenfor det
sosialpedagogiske området
2. Veiledning
- Gi individuell eller gruppevis veiledning innenfor det sosialpedagogiske området. Elevens
behov og ønske vil avgjøre formen som blir brukt.
- Klarlegge problem og om det er behov for hjelpeinstanser utenfor skolen
- Formidle kontakt med de rette hjelpeinstanser
3. Sammenheng i det 13-årige skoleløpet
- Bidra til gode overgangsrutiner i grunnopplæringa for å sikre nødvendig tilrettelegging for
alle elever
- Fremme samarbeid i grunnopplæringa, delta i rådgivernettverk (rådgiverforum)
- Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og deres foresatte
4. Samarbeid
- Samarbeide med skolens personale i enkeltsaker knyttet til elever
- Videreformidle nødvendig informasjon om elever til ledelse, kontaktlærere og faglærere
- Bidra til nært samarbeid med heimen
- Delta i et formelt samarbeidsforum ved skolen sammen med ledelse, miljøtjeneste,
helsesøster, Oppfølgingstjenesten, PPT og eventuelt andre – der sosialpedagogiske saker
drøftes (S-team)
Yrkes- og utdanningsveiledning
Oppgaver for rådgiver innenfor området utdannings- og yrkesveiledning, jf. §
22-3 i forskrift til Opplæringslova
Regional plan for karriereveiledning1 er laget i de aller fleste regioner med utgangspunkt i
Kunnskapsløftet og satsingen på utdannings- og yrkesveiledning og sammenheng i hele
grunnopplæringa.
1. Regional plan for karriereveiledning fra 8. – 13. trinn
- I Nordland skal rådgiver med ansvar for utdannings- og yrkesveiledning bidra til å
utarbeide og revidere skolens egen plan for utdannings- og yrkesveiledning ut fra regional
plan for karriereveiledning
- Bidra til at tiltakene i skolens plan blir gjennomført, deriblant
1 Ordet karriereveiledning er brukt i tittelen på disse planene i dag.
2. Samarbeid - Bidra til samarbeid i overgangen mellom skoleslag
- Bidra til at foresatte blir oppdatert og involvert i elevenes utdannings- og yrkesmuligheter
ved hjelp av foreldrekurs og foreldremøter
2. Veiledning
- Gi utdannings- og yrkesveiledning til elever i grupper
- Veilede enkeltelever til å utarbeide sin egen utdannings- og yrkesplan i samarbeid med
kontaktlærer
- Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og elever med spesielle
behov og deres foresatte ved overgang mellom skoleslag
3. Karrieresamtale
- Bidra, i samarbeid med kontaktlærer, eventuelt lærer i Utdanningsvalg eller Prosjekt til
fordypning, til at alle elever får tilbud om individuell karrieresamtale
- Gjennomføre individuell karrieresamtale på vg3. Dette kan også gjelde enkelte elever på
vg1 eller vg2.
Kontaktlærer
Opplæringslova § 8-2 Organisering av elevane i grupper:
”Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med
heimen.”
Kontaktlærer
Elevene er organisert i grupper av ulik størrelse og knyttet til en kontaktlærer. Det er
kontaktlærere som har tettest oppfølging av eleven, og har et overordnet ansvar for elevens faglige
utvikling og trivsel.
Oppgaver for kontaktlærer
Sosialpedagogiske oppgaver og utdannings- og yrkesveiledning
1. Klassemiljø
- Gjennomføre rutiner rundt oppstart av skoleåret, hjelpe eleven til å finne seg til rette
- Ansvar for å etablere et godt klassemiljø
- Bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og plikter
2. Faglig utvikling
- Motivere og veilede eleven til gode arbeidsvaner og læringsmåter
- Koordinere kontakt med faglærere når det gjelder sosial og faglig utvikling, og
arbeidsbelastning i løpet av skoleåret
- Ha kontakt med heimen og samarbeide med de foresatte om elevens læringsutvikling og
eventuelle faresignaler i denne utviklingen
3. Samtaler
- Følge opp elevene, føre individuelle samtaler og gi personlig veiledning
- Føre elevsamtale minst 1 gang per halvår
4. Skolens plan for utdannings- og yrkesveiledning
- Bidra til at eleven utarbeider en utdannings- og yrkesplan og at denne utvikles i det videre
opplæringsløpet
- Etter nærmere avtale med skoleledelse og rådgiver, gjennomføre karrieresamtale på
aktuelle årstrinn
5. Samarbeid
- Samarbeide om elevrelaterte forhold med skoleledelse, rådgivere, miljøtjeneste og
helsesøster
NB! Alle administrative oppgaver for kontaktlærer er ikke tatt med her.
Karrieresenter
Fylkeskommunen har i samarbeid med NAV, NHO, LO, KS og fylkesmannen samarbeidet om en
bedre utdannings- og yrkesveiledningstjeneste. Det er i dag etablert karrieresentre i 5 regioner.
Målet er å få et fylkesdekkende tilbud. Fylkestinget har i FT-sak 126/07 at karrieresentrene skal ha
ansvar for å styrke utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Fylkesrådet har i sak
134/08 vedtatt hvilke oppgaver karrieresentrene skal ha.
Karrieresentrenes rolle i forhold til skolene:
- Være et informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir utdannings- og
yrkesveiledning i skolen. Veiledere i skolen tar kontakt etter behov
- I samarbeid med RKK ha ansvar å utvikle regionale planer for karriereveiledning, 8.- 13.
trinn (være pådriver for gjennomføring, sørge for evaluering og revidering)
- Bistå i organisering og koordinering av faget Utdanningsvalg
- Være pådriver i samarbeid mellom skole/næringsliv
- Utvikle og gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever knyttet til utvikling av
selvforståelse og valgkompetanse, etter ønske fra skolen
- I samarbeid med skolen og RKK ha faglig ansvar/utvikle kurs for kontaktlærere, rådgivere
og faglærere og foresatte i grunnopplæringa
- I samarbeid med RKK, koordinere samarbeidet innenfor rådgivingstjenesten i regionen
- Etter behov og/eller henvisning tilby individuelle karrieresamtaler for ungdom
Bodø, 27.05.2009
Videregående skoler i Nordland
Ungdomsskoler
Kommunene i Nordland ved skolefaglig ansvarlig
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 2
Rutiner for overgang grunnskole/videregående skole
Revidert januar 2009
Dato Oppgave Hovedansvar
Målgruppe
Øvrige
deltakere/
kommentarer
Oktober Klargjøre via samtaler om søknad 1.2
til vgo.
NB! For sakk.vurd. må eleven være
tilmeldt PPT
Skolene gir beskjed til PPT om behov
for ny sakk.vurd
IOP ferdigstilles (der det ikke har
skjedd tidligere)
Oversikt over skolesluttere
Kartlegging av minoritetspråklige
Rådgiver
Kontaktl
ærer
S-team
Kontaktl
ærer/S-
team
Avgiver-
skole
Elever 10.kl.
/foresatte
10. klasse
elever
Elever i 10.,
gr.skole for
voksne og evt.
andre
PPT, evt. andre
Nov. Frivillig tilpasset karriereveiledning
for minoritetsspråklige (på bakgrunn
av kartlegging)nov.-jan.
Avgivers
kole og
evt.
Karriere-
senteret
Elever i 10.,
gr.skole for
voksne og evt.
andre
Skjer i
tidsrommet
november -
januar
Desember 20.12 frist for klargjøring av søknader
for vgo 1.2.
Skolen
OT
Januar Rådgivermøte innen 15.1
Årlig revidering av overg.planen
20.1. Frist for ferdigstillelse
sakk.vurd.
PPT
innkaller
¨
PPT
Rådgivere og S-
teamledere
Ungdomsskoler
/vgs
Karrieresenteret
OT-koordinator
På samme møte
Februar 1.2. frist søknad vgs
(spesialundervisning)
Forberede søknad 1.3 vgo
Saksbehandle søkn. før vedtak om
inntak gjøres hos inntaksktr.
Hospitering
Skolen
OT
Vgs
Mars 1.3. frist søknad vgs
NB! Vedleggsskjema for
minoritetsspråklige
Hospitering
Avgivers
kolen
OT
Elever i 10.,
Gr. Skole for
voksne og evt.
andre
April Søke om aktuelle hjelpemidler
Hospitering
Overføringsmøter elever m/spesielle
behov
Vgs
Mai Overføringsmøter elever m/spesielle
behov
Grovskisse IOP, IOP
Vedtak inntak utenom konkurranse
Informasjon til mottakerskole
Vgs
Avgivers
kole
Elever som det
er viktig å gi
særskilt info om
Info gis innen
15.6
Juni Enkeltvedtak spesialundervisning
gjøres fra nå
Vgs
Juli Første inntak ordinært
Evt. tilpasn. lokaler
Inntaks-
kontoret
vgs
August Skolestart
Kontakt ppt/vgs om nye elever
Sept.
Kontakt om nye elever
Møter
Obs mulige skoleslutter – tiltak?
Felles infomøte minoritetsspråklige
Vurdering av mulighetene for å klare
Vg. 1
PPT/Vgs
PPT/Vgs
Vgs
Vgs/Voks
/OT/
Veiledr.
min.språk
l.
Vgs
Elever/foresatte
Elever og
foresatte 10.,
elever gr. Skole
for voksne og
evt. andre
Elever Vg. 1
OT, PPT
PPT, rådgivere
vgs/u.skole,
Karrieresenteret
(RAVO/Vokse
noppl. Nesna)
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 3
Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg.
Økonomi Utdanningsvalg – nytt fag i ungdomsskolen
Fra og med skoleåret 2008/09 innføres Utdanningsvalg2 som obligatorisk fag på ungdomstrinnet.
Formålet er å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Faget skal blant annet gi elevene
erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer ulike utdanningsprogram i
videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og
fordypning i minst to ulike utdanningsprogram som kan foregå både i skole og arbeidsliv.
Grunnskolene har ansvar for faget.
Erfaringer
I en forsøksperiode har flere skoler gjort erfaringer med ulike måter å gjennomføre faget på. Skoler
har avsatt egne timer der elevene får prøve ut ulike utdanningsprogram. Det kan skje ved hjelp av
egne lærekrefter, leie av faglærere i videregående opplæring og/eller ved leie av fagpersoner fra
bedrifter. Samarbeid med lokalt arbeidsliv med inngåelse av partnerskapsavtaler har også vært av
stor verdi. Videre har elever i videregående opplæring bidratt til å gi elever på ungdomstrinnet et
realistisk bilde av innhold i ulike utdanningsprogram.
I flere fylker og regioner i Nordland har videregående skoler også gjennomført ”praksiskurs” for
ungdomsskoler. Det er laget ”minilærerplaner” for programfag tilpasset u-trinnet. Varighet har
vært fra én til flere dager. Det har i noen fag vært behov for kjøp av ekstra materiell og det har også
vært nødvendig å sette inn ekstra lærerressurser. Videregående skoler har for øvrig nyttet
studiedager og frigjorte lærertimer til å gjennomføre faget. Normalt har flere ungdomsskoler deltatt
samtidig, noe som krever ekstra logistikk og samordning.
Praksiskurs må ikke forveksles med hospitering der elever i grunnskolen normalt følger ordinær
undervisning i videregående skole. Hospitering er tiltak som gjerne kommer i tillegg og som bidrar
til å kvalitetssikre valg for elever på 10. trinn.
Videre samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg
En arbeidsgruppe bestående av fylkeskommunen, fylkesmannen og representanter fra grunnskoler
og videregående skoler har drøftet innhold, samarbeidet og økonomi knyttet til den videre
gjennomføring av faget. På bakgrunn av erfaringer og innspill fra gruppen vil
fylkesutdanningssjefen legge følgende føringer til grunn når det gjelder videregående skoles rolle
og samarbeid om faget:
Samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg er et viktig grunnlag
for å øke gjennomføringen og for å nå vedtatte utviklingsmål for videregående opplæring i
Nordland. Videregående skoler må bidra til at elever på ungdomstrinnet gjør bevisste valg.
Praktisk utprøving av utdanningsprogram i videregående skole blir en del av dette. Tiltak som
omhandler karriereveiledning og overgang mellom grunnskole og videregående skole må videre
hjemles i regionale planer for karriereveiledning, 8-13. trinn.
Grunnskolene har selv ansvar for å utarbeide en samlet plan for innhold og gjennomføring av
Utdanningsvalg ved egen skole. Videregående skoler kan bidra ved blant annet å tilby praksiskurs
der ungdomsskoleelever får et realistisk innblikk i utdanningsprogram skolen tilbyr. I samarbeid med grunnskolene avtales varighet, når opplegget skal gjennomføres og hvem som har ansvar for hva.
2 Tidligere navn, forsøksperiode: Programfag til valg
Karrieresentrenes rolle Det er i dag etablert karrieresentre i fem regioner i fylket. Sentrene skal være en ressurs både for
grunnskoler og videregående skoler og vil ha ansvar for å koordinere arbeid med regionale planer
for karriereveiledning, tiltak for 8-13. trinn. Dette inkluderer også arbeid med Utdanningsvalg der
man kan støtte skolene ved å kvalitetssikre innhold og gjennomføring av faget. I regioner der det
ikke er etablert sentre avklarer fylkeskommunen hvilke andre aktører som har en rolle i arbeidet.
Økonomi
Det legges ikke opp til et system med fakturering mellom videregående skoler og grunnskoler.
Tilbud om praksiskurs skal være gratis for grunnskolene som selv dekker eventuelle merkostnader
med skyss. Unntak vil være om grunnskoler gjør avtaler med videregående skoler om en lengre
utprøving i fag, fastsatt på timeplanen og ved bruk av eget rammetimetall.
For å motivere til å gjennomføre praksiskurs gis skoleåret 2008/2009 et stimuleringstilskudd til
videregående skoler. Det settes av inntil kr 400 000 høsten 2008 med en intensjon om å bidra med
tilsvarende beløp i 2009 til formålet. Arbeidet inngår som en del av skoleutviklingen kommende
skoleår.
Retningslinjer for å søke økonomisk tilskudd
Videregående skoler må innen 01.12. 2008 sende inn søknad som dokumenterer at praksiskurs er
gjennomført og hvilke ekstra kostnader skolen har hatt med opplegget. For vårhalvåret er frist
01.05. 2009. Søknaden må inneholde en oversikt over antall dager med kurs, deltakelse fra
grunnskoler/antall elever, ev ekstra materiell-/utstyrskostnader. Vedlagt må også være en oversikt
over faglig opplegg og en kort orientering om erfaringer. Det lages et enkelt søknadsskjema som
sendes skolene.
Orientering om utdanningsprogram på ungdomsskolen, besøk av elever fra videregående skoler på
ungdomstrinnet eller hospitering av elever på utdanningsprogram i videregående skoler, inngår
ikke som grunnlag for å søke tilskudd. Dette forutsettes gjennomført som tidligere. Det samme
gjelder deltakelse på foreldremøter og eventuelle lokale messer.
Med hilsen
Jorulf Haugen
Fylkesutdanningssjef Inger Lise Pettersen
Rådgiver
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Kopi til:
Arbeidstakerorganisasjonene i
Nordland
Elevorganisasjonen i Nordland
Fylkesmannen i Nordland
KS Nordland
LO Nordland
NHO Nordland
Yrkesopplæringsnemnda i
Nordland
Vedlegg 4
Grunnskoler og videregående skoler i Nordland
Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland
Fylkeskommunen og fylkesmannen vil med dette gi noen felles føringer til grunnskoler og
videregående skoler om innhold og samarbeid om karriereveiledning i grunnutdanningen. Som ett
av satsingsområdene i Kunnskapsløftet forutsetter området en samlet innsats og et utstrakt
samarbeid mellom skolenivåene.
Frafallet i videregående er opplæring stort. Årsakene er mange. At elever i grunnskolen får et godt
grunnlag for å foreta bevisste utdanningsvalg, er særdeles viktig. Refleksjon over egne interesser,
ferdigheter og realkompetanse sammen med kunnskap om ulike muligheter innen videregående
opplæring og høyere utdanning, er vesentlig. Dette betinger at karriereveiledningen i skolen må ta
utgangspunkt i den enkelte elev og elevene får utviklet sin egen karriereplan som følges opp i
videregående opplæring.
I sist reviderte endringer i forskrift til Opplæringsloven, er opprinnelig foreslått § 22-4 vedrørende
”Karriererettleingstjenesta” tatt ut. Dette blant annet i påvente av rapport fra arbeidsgruppe nedsatt
av Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak for bedre gjennomstrømming i videregående
opplæring. Rapporten ble lagt fram den 30.08.06. Det vises til pressemelding fra
Kunnskapsdepartementet. Selve rapporten som kan lastes ned fra Utdanningsdirektoratets nettside.
Satsing på karriereveiledning er ett av seks foreslåtte tiltaksområder. Forslagene fra arbeidsgruppen
er i samsvar med intensjonene i dette skriv.
Bruk av Min Framtid og Kompetansepermen
Som en prøveordning kommende skoleår, har fylkeskommunen kjøpt elevheftet Min Framtid.
Heftet har oppgaver som er nyttige i arbeidet med egen karriereplan når det for eksempel gjelder
bevissthet om evner og interesser, arbeidslivskunnskap, valg og verdier. Min Framtid sendes fra
Pedlex sammen med et eget brev fra fylkeskommunen. Heftet sendes til alle ungdomsskoler som
innen 20. juni ga tilbakemelding til fylkeskommunen om at de ønsket dette. I tillegg har
inntakskontoret en del ekstra hefter som kan sendes ut på forespørsel fra skoler som ikke ga
tilbakemelding innen fristen, men som likevel ønsker å få dette. Fylkesmannen vil sammen med
fylkeskommunen be om tilbakemelding fra skolene om bruk og nytte av heftet før man tar stilling
til om ordningen videreføres neste skoleår.
Kompetansepermen er utviklet i et samarbeid med flere i Nordland. Den inneholder ulike skjema,
veiledninger og eksempler på hvordan elevene kan beskrive og få dokumentert egen
realkompetanse. Ansvar for oppfølgingen vil normalt ligge hos kontaktlærer. Kompetansepermen
kan lastes ned fra: http://nordland.vilbli.no (karriereplan) Den vil sammen med Min Framtid og
andre dokumenter inngå i elevens karriereplan i ungdomsskolen og som må videreføres i
videregående opplæring. Det må lages samarbeidsrutiner mellom skoleslagene på dette.
Programfag til valg, prosjekt til fordypning, elev- og ungdomsbedrift
Ett av de nye fagene i videregående opplæring er prosjekt til fordypning. Fylkesutdanningssjefen
har tidligere sendt rundskriv til de videregående skolene om hva som ligger i faget og hvordan det
kan følges opp. Et noe tilsvarende fag i grunnskolen, programfag til valg blir obligatorisk fra
skoleåret 2008/09. Begge fagene vil være sentrale i arbeid med elevenes individuelle karriereplan. I
grunnskolen vil kunnskap om og praktisk utprøving av ett eller flere utdanningsprogram i
videregående opplæring være et godt grunnlag å gjøre valg basert på egne evner, interesser og
ferdigheter. Dette innbærer at den enkelte må få god veiledning i ulike veier for å nå målet. For
noen vil det innebære valg av lærekandidatordningen. Håndbok om lærekandidatordningen er
utarbeidet av fylkeskommunen og vil bli distribuert til skolene om kort tid.
Det er ønskelig at flest mulig grunnskoler prøver ut programfag til valg allerede nå. Grunnskolen
har selv ansvar for å utarbeide opplegget. Både planlegging og gjennomføring forutsetter et godt
samarbeid med videregående skoler og lokal arbeidsliv. Faget kan organiseres på ulike måter når
det gjelder bruk av egne lærerkrefter, innleie av fagpersoner, hospitering og/eller besøk på
arbeidsplasser/videregående skoler. Korgen sentralskole i Hemnes kommune har gjort nyttige
erfaringer siste skoleår. Mer informasjon finnes på skolens hjemmeside. Flere ungdomsskoler vil
prøve ut faget kommende år. I videregående skole vil det gjennom prosjekt til fordypning være
naturlig å ta tak i elevens karriereplan fra grunnskolen gjennom en formalisert karrieresamtale
tidlig på høsten.
Fylkeskommunen og fylkesmannen har i samarbeid med høgskolene og partene i arbeidslivet i år
gjort en forsterket innsats på Ungt Entreprenørskap (UE) og arbeid med elev- og ungdomsbedrift.
Det er viktig at skolene samarbeider med UE når det gjelder innhold og organisering av både
programfag til valg og prosjekt til fordypning. Entreprenørskap vil være en sentral del av
karriereveiledningen i skolen. Videre oppfordres det til godt samarbeid med lokalt arbeidsliv
inkludert formalisering av partnerskapsavtaler mellom skole - næringsliv.
Fylkesmannen og fylkeskommunen vil i løpet av skoleåret innhente erfaringer fra skolene når det
gjelder organisering og innhold i disse fagene.
Veiledningssentre som ressurs i skolens arbeid med karriereveiledning
Nordland fylkeskommune er av Utdanningsdirektoratet innvilget forsøksmidler til utprøving av
partnerskap for karriereveiledning. Prosjektet er støttet av Arbeidsdirektoratet som forutsettes å gi
nasjonale innspill. Norsk Institutt for By og Regionplanlegging skal evaluere prosjektet.
Resultatene vil danne grunnlag for en fylkestingssak våren 2007 der det tas stilling til mål, innhold
og organisering av karriereveiledningen i Nordland.
Det er i dag etablert veiledningssentre i 5 regioner i fylket, lokalisert til Sandnessjøen, Mosjøen,
Mo i Rana, Fauske og Narvik. Sentrene betjener flere kommuner i regionen – noen steder med
egne avdelingskontor. I forbindelse med oppfølging av prosjektet vedtok fylkesrådet i sak 78/2006
at arbeidet med karriereveiledning og samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring
skal gis prioritet i prosjektet. Veiledningssentrenes rolle og oppgaver i forhold til skolene må
prøves ut og avklares.
Sentrene i de aktuelle regionene skal støtte skolene i deres arbeid med karriereveiledning. Det kan
innebære både å ha en koordinerende rolle i samarbeidet mellom grunnskoler/videregående
opplæring, skolering av kontaktlærere/rådgivertjeneste, bidra til utarbeidelse av regionale planer,
samt gjennomføring av karrieresamtaler med elever som ønsker dette av en instans utenfor skolen.
Her er det viktig å få et bredt erfaringsgrunnlag. Grunnskoler, videregående skoler og
veiledningssentrene må samarbeide om en best mulig karriereveiledningstjeneste for elevene – der
man avklarer hverandres rolle.
Kompetanseheving
Også kommende skoleår tilbys et studium om karriereveiledning for personer som arbeider med
yrkes- og utdanningsveiledning. Studiet gir 20 stp og arrangeres av høgskolen i Nesna. Skolene
oppfordres til å la ansatte med ansvar for veiledning delta på studiet. Det vil i tillegg bli arrangert
andre skoleringstiltak i løpet av skoleåret.
Plan for karriereveiledning – videre samarbeid Det er gjennomført regionale samlinger om samarbeid yrkes- og utdanningsveiledningen i de fleste
regioner i fylket. Deltakere har vært rådgivere, skoleledere o.a. I noen regioner er det også etablert
formelle samarbeidsgrupper representert ved ulike grupper og man har kommet godt i gang med å
lage helhetlige planer for karriereveiledningen i regionen. Ett godt eksempel er samarbeidet som er
etablert i Ofoten. Dette er positivt og viktig.
Vi vil med dette oppfordre alle regioner til å få etablert en slik gruppe som sørger for at det lages
en samlet plan for karriereveiledningen i regionen. Til hjelp i arbeidet vedlegges forslag til noen
elementer som kan inngå i en slik regional helhetlig plan. Skolene må med utgangspunkt i denne
utarbeide sin egen detaljerte plan for karriereveiledning på de ulike trinnene (8.-13. trinn). Her må
det også framgå hvem som gjør hva. Arbeidet må forankres i skoleledelsen, og hos lærerne.
Rådgivertjenesten har et særskilt ansvar for planlegging og koordinering av skolens arbeid på
feltet. Under nettsiden http://nordland.vilbli.no (karriereplan) vil det bli lagt ut konkrete eksempler
på verktøy og planer som kan brukes i arbeidet.
Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til:
Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune: [email protected],
telefon 952 91993
Bodø, den 8. september 2006
Med hilsen
Jorulf Haugen Arve Veiåker
Nordland Fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland
Fylkesutdanningssjef Utdanningsdirektør
Vedlegg:
Forslag elementer - regional plan for karriereveiledning
Gjenpart:
KS, Kommunene v/ oppvekstansvarlig, NHO, LO, NAV arbeid, opplæringskontorene,
Utdanningsdirektoratet, Arbeidsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt
Entreprenørskap, UNG info, Skolerådgiverlaget
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Eksempel på elementer i regional plan - karriereveiledning Med utgangspunkt i felles regional plan utarbeider den enkelte skole (grunnskole/vgs) - skolens
plan for karriereveiledning. Denne må forankres i skoleledelsen og hos lærerne. Det avklares hvem
har ansvaret for hva - internt og i samarbeid med eksterne aktører.
8.- 10 klassetrinn
Tiltak Kommentarer Min Framtid Elevhefte. Bevisstgjøring evner og interesser, valg og verdier,
arbeidslivskunnskap. På alle trinn
Kompetansepermen Dokumentasjon realkompetanse: CV, kompetanseattest, fritidsaktiviteter,
verv, ansvarsoppgaver. Dokumentasjon Programfag til valg. På alle trinn
Vilbli.no Nettsted for videregående opplæring. Opplæring og bruk av.
Interesse-/yrkestester Veivalg, Skoletest.no eller andre. Alle tester følges opp med samtale
Elevbedrift Opplæring – deltakelse. Samarbeid Ungt Entreprenørskap. www.ue.no
Programfag til valg (PVT) Utprøving: eget opplegg grunnskolen, i bedrift, i vgs (ev. en kombinasjon av
dette). Samarbeid internt mellom ungdomsskolene samt mellom grunnskoler
og vgs. Utgangspunkt: elevens karriereplan
Yrkespraksis, hospitering,
arbeidsmarkedskunnskap
Samarbeid lokalt arbeidsliv. Inngå partnerskapsavtaler.
Besøk i /fra vgs Samarbeid/avtale med vgs. Avklare opplegg for besøk – inkludert eventuelt
hospiteringsopplegg
Karrieresamtale Eksempel samtaleguide 8 - 10. klasse vil bli utarbeidet og lagt ut på nett.
http://nordland.vilbli.no (karriereplan). Avklare hvem er ansvarlig
Foreldrekurs/møter Info om arbeid med elevens karriereplan. Avklare engasjement foreldre
Samarbeidsrutiner grunnskole
- vgo
Avtale om hva som inngår i elevens karriereplan samt hvordan og hva som
videreføres i vgs.
VG1 – VG3
Tiltak Kommentarer Karrieresamtale Oppfølging av karriereplan fra grunnskolen. Samtale med elev/lærling/
lærekandidat. På y-fag gjennomføres samtale i forbindelse med elevens valg
av prosjekt til fordypning. På studieforberedende avklares egne rutiner for
oppfølging. Eksempel samtaleguide VG1 – VG3/lærlinger vil bli utarbeidet
og lagt ut på nett. http://nordland.vilbli.no (karriereplan).
Kompetansepermen Videre oppfølging/oppdatering. Viktig dokumentasjon i forbindelse med
søknad om læreplass
Interesse-/yrkestester Skoletest.no, Veivalg andre – med oppfølging samtale
Yrkespraksis, hospitering,
arbeidsmarkedskunnskap
Kan gjennomføres i forbindelse med prosjekt til fordypning. Samarbeid med
lokalt arbeidsliv og opplæringskontor. Inngå partnerskapsavtaler
Hospitering - besøk i/fra
høgskoler
Avtale med høgskoler (studieforberedende)
Informasjon egne tilbud Til elever, foresatte, lokalt arbeidsliv m.m
Prosjekt til fordypning (PTF) Karriereveiledning skal være en sentral del av PTF. Organisering: ukentlig/i
bolker/annet. Intensjonsavtaler med bedrifter, institusjoner, andre.
Utarbeidelse av læreplaner – tilpasset elever på VG1 nivå. Bruk av
mappevurdering ved overgang fra elev til lærling/lærekandidat
Ungdomsbedrift Samarbeid Ungt Entreprenørskap. www.ue.no
Samarbeidsrutiner
grunnskole/vgs og mellom
vgs/opplæringskontor/bedrift.
Avtale om hva som inngår i elevens/lærlingens/lærekandidatens karriereplan
– og hvordan denne følges opp i videregående skole og lærebedrift.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 5
Grunnskoler og videregående skoler i Nordland
Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Tilbakemelding samarbeidstiltak – planer 2007/2008
Fylkeskommunen og fylkesmannen viser til tidligere utsendt brev om karriereveiledning i
grunnskole og videregående opplæring, datert 08.09. 2006. Vi ber med dette om tilbakemeldinger
på noen spørsmål. Disse skal brukes i det videre arbeid med kvalitetsheving av arbeidet i skolen. I
tillegg ønsker også Utdanningsdirektoratet tilbakemelding på erfaringer med programfag til valg.
Bruk av ”Min Framtid” Fylkeskommunen kjøpte i fjor ”Min Framtid” til 8. klassinger i skoler som ønsket å bruke heftet.
Dette er et elevhefte som følger eleven fra 8. til 10. klasse. Det skal bidra til økt bevissthet om
evner og interesser, valg og verdier, arbeidslivskunnskap mm. Fylkeskommunen ønsker
tilbakemelding på bruk av heftet - dette som grunnlag for å vurdere videreføring av ordningen også
neste skoleår.
Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på bruk av heftet.
Det vil bli tatt standpunkt til om ordningen blir videreført innen 1. juni. Informasjon sendes til
skolene umiddelbart.
Programfag til valg Flere grunnskoler prøver ut ulike modeller for faget. Organisering, innhold og i hvilket omfang
videregående skoler og lokalt arbeidsliv er involvert, varierer. For å lære av erfaringer, spre disse
videre, planlegge kompetanseheving mm, bes om tilbakemelding fra grunnskoler som er kommet i
gang med arbeidet. Om skolene har utarbeidet egne planer for faget, kan det være tilstrekkelig å
sende selve planen.
Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på arbeid med PTV.
Prosjekt til fordypning Alle videregående skoler har i år fått erfaring med organisering og innhold i faget, inkludert måter
for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Skolene er oppfordret til å legge ut sine planer på its learning.
Mange har også gjort dette. For å kunne oppsummere nyttige erfaringer og spre disse videre, bes
skolene om tilbakemeldinger
Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra videregående skoler på arbeid med PTF.
Regionale planer for karriereveiledning I flere regioner arbeides det med felles rammeplaner for grunnskoler og videregående opplæring
om innhold i karriereveiledningen på ulike trinn i grunnutdanningen.3 Dette er positivt. Planene vil
være grunnlag for den enkelte skoles arbeid med egen plan. Det er ulikt hvem som koordinerer
arbeidet i fylket; veiledningssentre, RKK eller andre. Erfaringer vil være nyttig å spre til flere.
Vi ber om tilbakemelding på status i arbeid med regionale planer:
- Hvor langt man er kommet? Innhold/ferdige planer (sendes inn)
- Hvem som koordinerer arbeidet i regionen? Hvem er for øvrig involvert i arbeidet?
3 I skriv av 08.09.06 er det vist til elementer som bør inngå i slike planer
Planer 2007/2008 Utprøving ”Håndbok for karrieresamtalen”
En arbeidsgruppe har laget en håndbok med tips på hvordan man kan gjennomføre karrieresamtaler
på ulike trinn i grunnskole og i videregående opplæring. Karrieresamtalen skiller seg noe ut fra
elevsamtalen og er i dag ikke pålagt. Det er ønskelig at elever får best mulig individuell oppfølging
med bevisstgjøring på valg av utdanning og yrke. Fylkesutdanningssjefen og utdanningsdirektøren
oppfordrer derfor skolene til å gjennomføre slike samtaler og å ta i bruk vedlagte håndbok til hjelp
i arbeidet. Dette vil bli en prøveordning kommende år. I løpet av skoleåret vil det innhentes
erfaringer på bruk av heftet.
Kompetansehevingstiltak Det vil fra fylkeskommunen tas initiativ til å gjennomføre regionale samlinger med skolering i
karriereveiledningen i skolen – deriblant gjennomføring av karrieresamtalen, bruk av ulike verktøy
m.m. Dette forutsettes gjennomført i samarbeid med RKK. I regioner med veiledningssentre vil
disse få et særskilt ansvar. Målgruppe vil være kontaktlærere, rådgivere mfl.
I uke 37 (11.-14. september) holdes kurs i Profråd i Bodø. Dette er et omfattende testverktøy som
krever sertifisering i bruk.Testen er først og fremst aktuell å bruke på VG3-nivå, på
studieforberedende program og for voksne. Rådgivere innenfor området samt ansatte på
veiledningssentrene vil være målgruppe. Mer informasjon om kurset vil bli sendt ut før
sommerferien.
Studium i karriereveiledning, 20 stp har i 2 år vært gjennomført i regi av Høgskolen i Nesna. Dette
tenkes videreført også neste skoleår. Det ses på muligheter for påbygging til 30 stp. Studiet er
aktuelt spesielt for rådgivere og ansatte i veiledningssentre, men er også relevant for kontaktlærere,
ansatte NAV, instruktører og andre som arbeider med karriereveiledning.
Rådgiverens rolle og ansvar for karriereveiledning vil bli tatt opp i en egen samling for rådgivere
som fylkeskommunen tar initiativ til i løpet av skoleåret. Det vil også vurderes å etablere eget
nettverk for rådgivere og veiledningssentre fra ulike skoleregioner
Høgskolen i Bodø skal den 14-15 november arrangere Nord Norsk Rådgiverkonferanse i Bodø.
Entreprenørskap og internasjonalisering er noen av temaene som vil bli belyst.
Egen nettside
Det tas sikte på å få laget en egen nettside for alle som arbeider med karriereveiledning i
grunnskole, videregående skoler, veiledningssentre m.fl. Denne vil bli koblet tett mot tilsvarende
planlagt nettside i regi av Utdanningsdirektoratet. Inntil denne er klar vil felles informasjon bli lagt
ut på: http://nordland.vilbli.no/karriereplan
Fylkestingssak
Fylkestinget vil i desember få forelagt en større sak om innhold og organisering av yrkes- og
utdanningsveiledningen i fylket. Saken vil i forkant bli sendt ut på brei høring til skolene m.fl.
Tilbakemelding – videre kontakt Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til:
Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune, tlf 952 91993.
Tilbakemelding på spørsmål og vedlagte skjema bes sendt på e-post til følgende personer:
Inger Lise Pettersen e-post: [email protected]
Else Lindvig e-post: [email protected]
Kevin Johansen e-post: [email protected]
Frist for tilbakemelding: 29. mai (”Min Framtid) og 5. juni (øvrige spørsmål)
Bodø, den 18. mai 2007
Med hilsen
Jorulf Haugen Guri Adelsten Iversen
Nordland Fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland
Fylkesutdanningssjef Utdanningsdirektør
Vedlegg:
- Skjema for tilbakemelding – bruk av ”Min Framtid”
- Skjema for tilbakemelding arbeid med ”Programfag til valg”
- Skjema for tilbakemelding arbeid med ”Prosjekt til fordypning”
- Håndbok for karrieresamtalen
Gjenpart:
KS, Kommunene, NHO, LO, NAV, Opplæringskontorene, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og
velferdsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt Entreprenørskap, UNG info,
Skolerådgiverlaget, Høgskolene
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 6
Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for
rådgivere i skolen
1. Anbefalt formell kompetanse:
- Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå.
- Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30
studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke
hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og
yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan
være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en
utdannings- og yrkesrådgiver.
- I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen.
2. Veiledende kompetansekriterier
2.1 Veiledende kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere
Sosialpedagogiske rådgivere skal:
A) felles kompetansekriterier
- kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen
- kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper
- kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv
- kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et
relevant nivå
- være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver
- være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for
rådgivningen
- kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet.
- kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir
integrert i skolens arbeid
- beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler
- kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale
og kulturelle forskjeller
B) særskilte kompetansekriterier
- kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og
innholdet i denne typen rådgivning
- ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til
elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for
opplæringen
- kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet,
for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer
- kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for
oppfølgning
- ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning
- kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir
sammenheng i tiltakene for eleven
2.2 Veiledende kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere.
Utdannings- og yrkesrådgivere skal:
A) felles kompetansekriterier
- kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen
- kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper
- kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv
- kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et
relevant nivå
- være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver
- være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for
rådgivningen
- kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet
- kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir
integrert i skolens arbeid
- beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler
- kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale
og kulturelle forskjeller
B) særskilte kompetansekriterier
- gi informasjon om elevers rettigheter til utdannings- og yrkesrådgivning
- gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens
ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdanningsog
yrkesvalg
- gi eleven opplæring og veiledning ved yrke – og utdanningsvalg og ved jobbsøking og
andre søknadsprosedyrer
- formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller
yrker og arbeidsmarked
- ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til
utdanningssystemet i andre land
- ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder
søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner
- ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet
- kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til
programfag til valg og prosjekt til fordypning
- koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne
samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv
- kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den
ved behov
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 7
Rundskriv ILP – 18/2010
Inger Lise Pettersen
Videregående skoler
Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring
Det vises til gjennomgang og drøfting av rådgivertjenesten på rektormøte den 4. mars.
Det ble her redegjort for sentrale føringer, konklusjoner fra fylkesrevisjonens rapport og
skolenes arbeid på området ble drøftet Med dette følger informasjon om status og forutsatt
videre oppfølging.
Videregående skoles plan for rådgiverarbeidet
Det vises til forskrift i Opplæringsloven om elevens rett til rådgivning og rapport fra
fylkesrevisjonen om rådgivning i skolen. Det påpekes i rapporten at skolene kan bli bedre på
informasjon og tilgjengelighet mht rådgivertjenesten og det konkluderes med at mange skoler
ikke har nedfelt skriftlig plan for rådgivningsarbeidet.
Det er utarbeidet regionale planer for karriereveiledning på 8.- 13. trinn i de fleste regionene.
Med utgangspunkt i disse er det forutsatt at hver skole lager sin egen konkrete plan der
framgår hvem som gjør hva når. Dette må imidlertid gjelde både den sosialpedagogiske delen
og karriereveiledningen. Flere skoler har også dette delvis på plass.
Det forutsettes nå at alle videregående skoler neste skoleår har nedfelt skriftlige planer for
rådgivningsarbeidet ved skolen. Det er viktig at det i planen framgår hvordan elevenes rett til
både individuell veiledning og gruppeveiledning ivaretas. Videre bør det framgå tiltak knyttet
til bl.a:
- Overgang mellom grunnskole og videregående skole
- Samarbeid med arbeidslivet, grunnskoler, høyskoler, karrieresentre, PPT /øvrig
hjelpeapparat
- Samarbeid om faget Utdanningsvalg – praksiskurs
- Arbeid med entreprenørskap og prosjekt til fordypning
Utdanningsavdelingen vil i løpet høsten be om å få tilsendt skolenes planer på området.
Organisering av og informasjon om rådgivertjenesten
Fylkestinget vedtok i 2007 at det er opp til skolene selv å avgjøre om rådgivertjenesten skal
være delt i sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning. Det betyr at begge funksjoner
kan legges til samme person eller den kan ivaretas av ulike rådgivere. Det er viktig at skolene
informerer elever og foreldre om hvilke rettigheter elevene har (jf forskriften) og om hvem
som innehar de ulike oppgavene. Alle skolene bør legge ut informasjon om dette på nett – i
tillegg til bruk av andre informasjonskanaler.
2
Både på rektormøtet og på møte i rådgivernettverket har det vært tatt opp at
rådgiverfunksjonen kan være organisert som ei stilling (hel eller delvis) i stedet for å ha denne
som en funksjon ved skolen. Saken ble også drøftet på et medbestemmelsesmøte med
organisasjonene i juni og det vil bli lagt fram en sak for AMA først i september.
Vedlagt er et notat som vil ligge til grunn for videre oppfølging i AMA. Dette omhandler også
kompetansekrav til rådgivere, se pkt nedenfor. Det bes om at eventuelle innspill til dette
sendes utdanningsavdelingen innen 20. august.
Kompetansekrav for rådgivere
Det vises til anbefalte kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet for rådgivertjenesten.
Fylkeskommunens oppfølging vil bli tatt opp i AMA, jf notat om saken. Det forutsettes her at
Nordland fylkeskommune følger anbefalingene. Dette betyr at ved utlysning av nye
rådgiverstillinger legges kompetansekravene til grunn (jf skriv til skolene datert 19.08. 2009).
Fylkeskommunen har også et ansvar for å tilrettelegge for nødvendig kompetanseheving på
feltet. Flere rådgivere i vgs er påmeldt til studie i sosialpedagogisk veiledning i regi av HINE
til høsten (30 stp). Skoler som har rådgivere som skal delta på det samlingsbaserte opplegget,
vil kunne få et reisetilskudd.
Det bes om tilbakemelding fra aktuelle skoler med anslag kostnader reiseutgifter for
kommende skoleår. Frist: 1. september
Planer for videre formell kompetanseheving sosialpedagogisk veiledning/karriereveiledning i
2011 og 2012 forutsettes å være klare i løpet av høsten
Kvalitetssikring av rådgivningstjenesten
Fylkestinget har som kjent vedtatt et system for kvalitetsvurdering (Ft-sak 15/2008). Det er
imidlertid ikke utarbeidet spesielle indikatorer for å vurdere hvordan skolene og
fylkeskommunene ivaretar vurdering av kvalitet i henhold til opplæringslovens forskrifter og
øvrige vedtatte føringer for tjenesten. Det blir nå satt ned en arbeidsgruppe ledet av Else
Lindvig. Forslag fra arbeidsgruppen vil i løpet av høsten bli sendt ut på høring til skolene.
Med vennlig hilsen
Jorulf Haugen
fylkesutdanningssjef
Inger Lise Pettersen
Seksjonsleder
Vedlegg: Notat: Organisering av rådgivertjenesten - kompetansekrav
Gjenpart til:
Fylkesmannens utdanningsavdeling
KS, NHO, LO i Nordland
RKK – kontorene, karrieresentrene
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 8
Notat Grunnlag for sak til AMA – planlagt møte 06.09. 2010
Organisering av rådgivertjenesten – kompetansekrav Saken gjelder tilsettingsform og kompetansekrav for rådgivere i videregående skoler.
Bakgrunn
Fylkestinget vedtok i Ft-sak 136/2007 at skolene basert på lokale forhold selv tar stilling til om
rådgivertjenesten skal deles. Det legges til grunn at rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det
sosialpedagogiske arbeidet og selve karriereveiledningen klargjøres for elever og foresatte. Det ble
også vedtatt at det skal utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til
karrieresentrene.
I juni i fjor kom skriv fra Utdanningsdirektoratet angående anbefalt formell kompetanse og
veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Når det gjelder formell kompetanse forutsettes
utdanning på minimum bachelornivå og at denne skal inneholde en rådgiverrelevant utdanning på
minimum 60 studiepoeng (flere fag og fagsammensetninger er relevante). 30 stp eller mer av denne
bør dekke oppgavene innen sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning.
Det kreves ikke undervisningskompetanse men det er viktig at den som ansettes har yrkeserfaring
og god kjennskap til skolen. Det vises til vedlagte skriv fra Udir.
På møte i rådgivernettverk fylkesnivå og på rektormøte inneværende år har det vært tatt opp
muligheten for å lyse ut rådgiverfunksjonen som stilling og det er drøftet hvordan
fylkeskommunen følger opp de anbefalte kompetansekravene.
En kartlegging viser at rådgivere i videregående skoler normalt innehar både rolle som
sosialpedagogisk veileder og karriereveileder. Rådgiverressursen er forøvrig fordelt på mange
personer i ulike stillingsprosenter.
Rådgiver som funksjon eller som stilling
Før 2004 og overføring til kommunalt avtaleverk var rådgiver en funksjon ved skolene.
Denne ble normalt internt utlyst og rådgivere ble tilsatt på grensen mellom funksjon og stilling –
ofte med lange funksjonsperioder eller uten periodetid. I 1998 – 2000 ble stilling som rådgiver
etablert i hovedavtalen. Fra denne tid ble en del rådgivere tilsatt i stilling som rådgivere ved skoler.
Det har vært usikkerhet om veivalg og forsøksordninger ble igangsatt.
Etter hovedavtalen i 2004 ble rådgivingstjenesten en funksjon til lærerstilling og alternativ
stillingskode ble fjernet fra tariffavtalen. Vi fikk da etablering av kap. 4c som kun inneholder
pedagogiske stillinger. I 2006 ble det inngått ny arbeidstidsavtale som beskriver
arbeidstidsbestemmelsene og rammer for denne.
Det har i Nordland vært vanlig at rådgiverne er tilsatt i undervisningsstilling, hvor rådgiving er en
funksjon i tillegg til å være lærer. På denne måten har kompetansekravet for
undervisningspersonalet fått indirekte virkning også for rådgivere. I henhold til anbefalte
kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet er det imidlertid ikke nødvendig med en slik kobling
av funksjoner. Skoleeier kan nå tilsette rådgivere som kun skal fungere som rådgivere.
Dette betyr at:
- Funksjonsstilling kan avvikles gjennom rimelig varsel om opphør med henvisning til det
ovenstående (vil normalt gjelde for funksjoner under 50 %)
- Ved nytilsetting vil andre kompetansekrav foreligge og danne grunnlag for utvelgelse.
- Nytilsatte rådgivere kan plasseres i kode ”8530 Rådgiver”. Det vil innebære også annen
arbeidstidsavtale som grunnlag for arbeidsplaner.
- Det må stilles krav om tilleggskompetanse (jf skriv fra Udir)
Dette gir mulige konsekvenser for dagens rådgivere
- Å opprette stilling som rådgiver i stedet for å ha denne som funksjon, kan bidra til økt
profesjonalisering av tjenesten
- Om stillingen ikke er 100 % må man akseptere andre oppgaver enn rådgiveroppgaver
- Man får ikke en rett til å beholde rådgivertillegget.
Forslag til framtidig organisering av rådgivingen i videregående opplæring:
1. Videregående skoler i Nordland tar selv stilling til om man vil tilsette rådgivere i stilling eller
ha denne som funksjon. Ved ledighet i tjenesten skal dette vurderes og drøftes med tillitsvalgte.
Det skal videre vurderes og begrunnes om stillingen skal deles for sosialpedagogisk rådgivning
og utdannings- og yrkesrådgiver eller om funksjonene skal innehas av samme person.
2. Ved tilsetting i stilling legges til grunn avtaleverk i kode ”8530 Rådgiver”. Stillingsstørrelsen
må normalt være minimum 50 %.
3. Skoleeier anbefaler at stillingsressurs til rådgivertjenesten ikke fordeles på for mange
personer.
Kompetansekrav rådgivere
Fylketinget støttet forslag til anbefalt formell kompetanse til rådgivere samt veiledende
kompetansekriterier da saken var til høring. Fylkesutdanningssjefen har brev datert 19.08. 2009 til
videregående skoler sagt at ved utlysning av nye rådgiverstillinger skal anbefalte kompetansekrav
legges til grunn. Det er et mål at rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse. Veiledende
kompetansekriterier utfyller kravene og beskriver nærmere hvilke ferdigheter og kunnskaper
rådgivere bør ha innen den sosialpedagogiske rådgivingen og utdannings- og yrkesrådgivningen.
For arbeidsgiver blir det viktig å følge opp dette slik at også dagens rådgivere får muligheten til å
tilegne seg nødvendig kompetanse. For skoleåret 2010/2011 vil Høgskolen på Nesna tilby studie i
sosialpedagogikk – rådgivning, 30 stp. Flere rådgivere i vgs har meldt seg på dette
– som vil gi formell kompetanse i sosialpedagogisk rådgivning. Det er viktig også at man i fylket
får et tilbud i karriereveiledning. Fylkeskommunen er i kontakt med høgskolene om dette.
Krav om at alle rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse, må ses i sammenheng med både
stillingsstørrelse og alder på rådgivere i skolen. Det betyr at om man har funksjon som rådgiver
under 30 %, kan det synes urimelig å stille bastant krav om forutsatt formell kompetanse. En annen
vurdering som må gjøres er hvor lenge det er til eventuell pensjonsalder. Skolene må drøfte dette
med tillitsvalgte og aktuelle rådgivere. Mange kan også ha lang erfaring og en bred kompetanse på
området og slik inneha nødvendige ferdigheter og kunnskaper på området.
Forslag til kompetansekrav – kompetanseheving for rådgivere i videregående skole:
1. Rådgivere i videregående skoler skal ha formell kompetanse i rådgivning tilsvarende anbefalt
kompetanse beskrevet i skriv 29.06. 2009 fra Utdanningsdirektoratet.
2. Kravet må imidlertid ses i sammenheng med stillingsprosent (minimum 30 % stilling) samt
alder og realkompetanse til dagens rådgivere.
3. Skoleeier og videregående skoler må tilrettelegge for at dagens rådgivere får muligheter til å
tilegne seg nødvendig formell kompetanse.
Mo i Rana, den 8. juli 2010 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 9
Utdanning
Vår dato: 12.01.2011
Rundskriv ILP – 6/2011
Kompetanse, rutiner og planer for rådgivertjenesten
Det vises til rundskriv 18/2010 angående utdannings- og yrkesveiledning i videregående
opplæring. Med dette følger en oppfølging av skrivet – og som i hovedsak berører rådgivere.
Skolene bes samtidig om å sende inn sine planer for karriereveiledning (utdannings- og
yrkesveiledning) og sosialpedagogisk veiledning.
Kompetansekrav rådgivertjenesten
Utdanningsdirektoratet sendte i 2009 et skriv om anbefalt formell kompetanse og veiledende
kompetansekriterier for rådgivere. Arbeidsmiljøutvalget (AMA) behandlet den 8. november
fylkeskommunens oppfølging av saken. Følgende ble vedtatt:
Rådgivere i videregående skoler skal ha minimum formell kompetanse i rådgiving
tilsvarende anbefalt kompetanse beskrevet i skriv av 29.6.2009 fra
Utdanningsdirektoratet.
Skoleeier og videregående skoler må tilrettelegge for at dagens rådgivere snarest
mulig kan tilegne seg nødvendig formell kompetanse. I en overgangsfase fram til 2015
kan det gis dispensasjon fra kompetansekravet for mindre
rådgiverstillinger/funksjoner og eldre rådgivere med lang realkompetanse innen
rådgiving
Det gis i dag videreutdanning (30 stp) i sosialpedagogisk rådgiving ved Høgskolen i Nesna. I
Vesterålen arranger RKK et videreutdanningstilbud i rådgivning (30 stp) i samarbeid med
UiT. I tillegg benyttes noen få statlige videreutdanningsplasser i regi av NTNU.
I forbindelse med utarbeidelse av strategisk plan for etter- og videreutdanning må det gjøres
en kartlegging av behov for videreutdanning også innen rådgivertjenesten. Dette gjelder både
karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Fylkeskommunen må videre avklare
hvilke tilbud som kan gis av universitets- og høgskolesektoren i fylket – eventuelt andre
fylker. Vi tar sikte på å få en oversikt for kommende skoleår klar i løpet av mars/april.
Fylkeskommunen vil i tillegg gjennomføre ulike etterutdanningstiltak for rådgivertjenesten.
Dette inkluderer også OT. Det må her avklares hva som gjennomføres på fylkesnivå/lokalt.
Det er viktig at skolene kartlegger eget behov for kompetanseheving innen rådgivertjenesten.
Eget skriv om behov for etter- og videreutdanning vil bli sendt til skolene om kort tid.
Tilsettingsform for rådgivere
På samme møte i AMA ble også vurdering av tilsettingsform i rådgivertjenesten, stilling eller
funksjon behandlet. Vedtak i saken ble her:
1. Ved ledighet i rådgivertjenesten skal det lokalt vurderes hvordan dette behovet skal
dekkes og om hvilke kompetanse som er ønskelig utover minimumskrav.
2 a. Tilsetting som 8530 Rådgiver i hel- eller delstilling, med mulighet til å
kombinere en delstilling som rådgiver med andre relevante oppgaver.
Kompetansekravet til alle oppgavene må tilfredstilles.
b. Funksjon som rådgiver i delstilling kombinert med lærerstilling kan også være
aktuelt og en praktisk måte å dekke behovet på. Kompetansekravene til både
rådgivingstjenesten og lærerdelen av stillingen må tilfredstilles.
2. Det skal lokalt vurderes og begrunnes om rådgivingstjenesten skal deles mellom
sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving eller om områdene skal
dekkes av samme person. Der man har flere sosialpedagogiske rådgivere, bør begge
kjønn være representert.
Vi forutsetter at skolene følger opp vedtaket.
Kvalitetssikring av rådgivertjenesten
En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til rutiner for å ivareta kvalitet i rådgivertjenesten
henhold til opplæringslovens forskrifter og øvrige føringer for tjenesten. Forslaget har vært
ute på høring. På bakgrunn av dette er det nå vedtatt en rutinebeskrivelse med
kvalitetsindikatorer for rådgivertjenesten. Her framgår ansvarsforhold for skoleeier og for den
enkelte skole. Kontrollrutinene skal danne grunnlag for virksomhetsbasert vurdering og
rapportering både på skoleeiernivå og på skolenivå. Det forutsettes at skoleeier har en plan for
rådgivertjenesten. I første omgang vil dette være en beskrivelse basert på vedlagte rutiner og
gjeldende føringer. På sikt vil det bli utarbeidet en politisk sak basert på erfaringene som
gjøres i Ny GIV.
Vedlagt er gjeldende rutinebeskrivelse for å ivareta kvalitet i rådgivertjenesten. Vi forutsettes
at denne gjøres kjent også for elever og foreldre. Rutinene vil etter hvert bli innarbeidet i
pågående arbeid med kvalitetssystem. Det vises til rundskriv ILP-37/2010 om innføring av
kvalitetssystem.
Skolenes planer for rådgivertjenesten
Med utgangspunkt i regionale planer for karriereveiledning for 8.- 13. trinn er det forutsatt at
den enkelte skole lager sin egen konkrete plan der framgår hvem som gjør hva når. Dette
gjelder både den sosialpedagogiske delen og karriereveiledningen.
Vi ber med dette om å få tilsendt skolenes planer innen 1. februar.
Med vennlig hilsen
Kjell-Ole Stifjeld
ass. utdanningssjef
Inger Lise Pettersen
seksjonsleder
Vedlegg:
Rutiner for å ivareta kravet om rådgivning i skolen
Gjenpart til: RKK, arbeidstakerorganisasjonene, Fylkesmannens utdanningsavdeling,
karrieresentrene, KS, NHO og LO i Nordland
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 10
Rett til vgo. for minoritetsspråklig ungdom
Innledning
Del I av dette rundskrivet omhandler retten til inntak til videregående opplæring for
minoritetsspråklig ungdom som kommer til landet seint og som ikke har fullført norsk grunnskole.
I rundskrivet blir det gitt en oversikt over hvilke rettigheter disse ungdommene har, samt hvilket
ansvar som påhviler kommuner og fylkeskommuner. I tillegg vil en del saksbehandlingsregler bli
berørt.
Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som andre som blir
tatt inn til videregående opplæring. Del II av rundskrivet vil gi en oversikt over enkelte rettigheter i
opplæringsloven som er særlig relevante for denne gruppen.
Bakgrunnen for dette rundskrivet er at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i
oppdrag å ”utvikle nasjonale retningslinjer for vurdering av elevenes ferdigheter ved inntak til
videregående opplæring av minoritetsspråklig ungdom uten norsk grunnskole. Retningslinjene skal
klargjøre hva ”eller tilsvarende opplæring” innebærer”, kfr. oppdragsbrev 38-08 datert 22.09.08.
Del I
Rett til inntak til videregående opplæring
1. Innledning
Etter opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum er det et vilkår for rett til videregående
opplæring at man har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. I henhold til forskrift til
opplæringsloven § 6-10 er vilkårene for inntak til videregående trinn 1 at søkeren fyller ett av
følgende vilkår:
a) har gjennomgått norsk grunnskole
b) har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år eller har kunnskap
og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole
c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd
d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27.
I tillegg stiller forskrift til opplæringsloven § 6-9 noen generelle vilkår for inntak til videregående
opplæring. Det er et vilkår for inntak at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder
seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har ikke rett til inntak til videregående
opplæring. Fylkeskommunen kan likevel ta inn mindreårige asylsøkere til videregående opplæring
mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. Dersom disse ikke får oppholdstillatelse har de
ikke rett til å fullføre skoleåret.
1.1 Har gjennomgått norsk grunnskole Gjennomgått norsk grunnskole vil si at eleven er skrevet ut av norsk grunnskole og har
fått vitnemål. Alle elever har krav på vitnemål når de blir skrevet ut av grunnskolen, jf
forskrift til opplæringsloven § 3-27. Elevene skal ha vitnemål uavhengig av om det er tilstrekkelig
grunnlag for å sette karakterer i enkelte fag eller ikke. Retten til videregående opplæring gjelder
derfor uansett hvilke ferdigheter søkeren har tilegnet seg når han/hun blir skrevet ut fra
grunnskolen.
Det skal ikke gis vurdering med karakter når eleven følger læreplan i grunnleggende norsk. Dette
er også berørt i Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk s. 56:
”At det ikke gis vurdering med karakter, vil ikke ha noen praktisk betydning for elever på
barnetrinnet. Men det betyr at elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring ikke vil få
karakter i norsk så lenge de følger læreplan i grunnleggende norsk. For elever som starter i norsk
skole sent på ungdomstrinnet, kan det derfor bli vanskelig å dokumentere sluttkompetanse i norsk
etter 10. årstrinn. Disse elevene må da søkes inn i videregående opplæring uten formell vurdering i
norsk. Manglende karakter skal likevel ikke være noe hinder for inntak i videregående opplæring.
Det avgjørende er at eleven har gjennomført grunnskolen eller tilsvarende, jf. § 3-1 første ledd.”,
jf. dette rundskrivets pkt 1.2.
Til Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk
1.2 Har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år eller har
kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole Vilkår for inntak til videregående opplæring er at søkeren har fullført grunnskolen eller tilsvarende
opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum. I forskrift til opplæringsloven § 6-
10 er dette nærmere presisert til blant annet ”har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk
grunnskole med minst 9 år” eller ”har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”.
Til ”tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år” Med ”tilsvarende norsk grunnskole” menes utenlandsk opplæring tilsvarende norsk grunnskole.
Dette innebærer at en ungdom med vitnemål på at vedkommende har fullført grunnskole i
hjemlandet med minst 9 år, eller som kan sannsynliggjøre dette, har rett til inntak i videregående
opplæring.
Mange minoritetsspråklige søkere kommer til Norge uten å kunne legge fram dokumentasjon på
utdanning. Når det gjelder søknad om inntak til videregående opplæring, må det i disse tilfellene
gjøres en helhetsvurdering.
Utdanningsdirektoratet mener det først og fremst er rimelig å legge vekt på en kombinasjon av
opplysninger gitt av søker, søkerens alder og grunnskoleopplæringen i søkerens hjemland. Et viktig
moment vil kunne være om det er obligatorisk grunnskole i søkerens hjemland. Informasjon om
dette kan eventuelt søkes hos det aktuelle landets ambassade, NOKUT eller andre.
Til NOKUT
Kan det med stor grad av sannsynlighet antas at søker har gjennomgått grunnskolen i sitt hjemland
og slike opplysninger er i overensstemmelse med søkerens alder, finner vi at det er god grunn til å
legge avgjørende vekt på en slik sammenheng.
Til ”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole” En del minoritetsspråklige ungdommer kommer til Norge med lite eller ingen skolegang fra
hjemlandet, i tillegg har de kanskje kommet til landet så seint i opplæringspliktig alder at det kan
være vanskelig å si at de har fullført grunnskolen.
I slike tilfeller må fylkeskommunen som et ledd i sakens opplysning vurdere om ungdommen har
”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”. Utdanningsdirektoratet mener
fylkeskommunen bør foreta en kartlegging av ungdommens nivå i forhold til kompetansemålene i
de samme fagene som voksne eventuelt vil måtte bestå etter opplæringsloven § 4A-1 for å få rett til
videregående opplæring. Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 3-33 første ledd hvilke fag
som er relevante i denne sammenheng: norsk, engelsk og matematikk og to av fagene matematikk
muntlig, naturfag, samfunnsfag og RLE. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å kreve at disse
søkerne har kompetanse i norsk i forbindelse med inntaket, jf. at 9-årig utenlandsk utdanning aldri
vil dekke dette. Elever med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt
språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.
Rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12 gjelder ikke for ungdom som får
opplæring etter opplæringsloven § 4A-3, se rundskrivet del II om særskilt språkopplæring.
Dersom fylkeskommunen i det enkelte tilfellet finner det hensiktsmessig, kan den for eksempel se
hen til hvilke verktøy voksenopplæringen benytter når de utfører kartlegging av kunnskaper og
ferdigheter hos søkerne.
1.3 Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd Det følger av opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd at kommunen, etter sakkyndig vurdering og med
samtykke fra foresatte, kan frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten når hensynet til
eleven tilsier det. Det er bare i helt spesielle tilfeller at denne fritaksbestemmelsen kan benyttes.
Bestemmelsen vil først og fremst være aktuell når gjennomføringen av opplæringsplikten vil virke
urimelig overfor eleven. Dette vil særlig kunne være aktuelt i forhold til elever med
funksjonshemninger og elever som er særlig skoleflinke. Det understrekes at elever som har
vanskeligheter med å følge normal undervisning skal forsøkes hjulpet gjennom tilpasset opplæring
og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 1-3 og kapittel 5, samt bestemmelser om særskilt
språkopplæring for minoritetsspråklige. Det vises for øvrig til direktoratets rundskriv Udir-5-2008
om rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak.
Elever som skrives ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd vil ikke ha fullført
grunnskolen, og de vil derfor ha rett til å fullføre denne opplæringen på et senere tidspunkt, jf.
Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 153. Disse elevene vil ha rett til inntak til videregående opplæring på
grunnlag av vedtak om helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2-1
fjerde ledd.
1.4 Har tilsvarende realkompetanse, jf. § 6-27 Det går fram av forskrift til opplæringsloven § 6-27 at fylkeskommunen har plikt til å sørge for at
søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 får vurdert sin
dokumenterte realkompetanse, slik at denne kompetansen kan danne grunnlag for søknad om
inntak til videregående opplæring, jf. forskriften § 6-10. Når man vurderer realkompetansen vil det
avgjørende være den kunnskap og de ferdigheter som må til for å følge opplæringen i videregående
skole, jf. kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
2. Ansvarsplassering for oppfyllelse av rettigheter i videregående opplæring/
saksbehandlingsregler
Ifølge opplæringsloven § 13-3 skal fylkeskommunen oppfylle retten til videregående opplæring
etter denne loven for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Dette innebærer at det er
fylkeskommunen som har ansvaret for inntaket til videregående opplæring, for
realkompetansevurdering etter forskriften § 6-27 og for at elever får oppfylt sine rettigheter i tråd
med opplæringsloven med forskrifter.
Et vedtak om inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Dette
vedtaket fattes av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 3-1 og forskrift til opplæringsloven kap.
6. Av forvaltningsloven § 17 fremgår det at det forvaltningsorgan som skal fatte vedtak i saken har
plikt til å utrede saken best mulig før vedtak fattes. Dette innebærer at fylkeskommunen er
ansvarlig for å innhente tilstrekkelig dokumentasjon/informasjon for å kunne foreta en forsvarlig
vurdering og derved komme frem til en konklusjon i forhold til om søkere oppfyller vilkårene for
inntak til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-10. Dette innebærer blant
annet at fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir gjort en kartlegging av kvalifikasjonene til
søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomgått norsk grunnskole eller tilsvarende, jf.
dette rundskrivets pkt 1.2. Det er ikke noe i veien for at fylkeskommunen i forbindelse med en slik
kartlegging kjøper tjenester av for eksempel kommunen.
I forvaltningsloven §§ 24 og 25 stilles det krav om at et enkeltvedtak skal begrunnes. Dette
innebærer bl.a. at fylkeskommunen som hovedregel må vise til de regler vedtaket bygger på samt
de faktiske forhold og de hovedhensyn som er lagt til grunn for vedtaket.
Det følger av opplæringsloven § 15-2 at departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak
til videregående opplæring. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf.
delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 04.07.2007 og brev fra
Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 13.09.2007.
Direktoratet vil presisere at det er ungdommens bostedskommune som har ansvar for å kartlegge
ferdighetene til ungdommer som ikke har søkt inntak til videregående opplæring, jf.
opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-4. Bostedskommunen er også ansvarlig for å dekke kostnadene i
denne forbindelse, jf. opplæringsloven §§ 13-1 og 13-10.
3. Rettigheter for ungdom som ikke blir tatt inn til videregående opplæring
Dersom fylkeskommunen avslår en søknad fra minoritetsspråklig ungdom om inntak til
videregående opplæring, vil ungdommen kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter
opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens
område. Denne retten omfatter alle unge/voksne (fra 16 år) som trenger grunnskoleopplæring
uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få
vitnemål for fullført grunnskole. Hvilke fag dette er følger av forskrift til opplæringsloven § 3-33
første og annet ledd. Opplæringen skal tilpasses ungdommens situasjon og språklig tilrettelegging
vil være noe som kan inngå i opplæringstilbudet. Dette innebærer at opplæringsloven § 2-8 ikke vil
få anvendelse for ungdommer som får opplæring etter opplæringsloven § 4A-1.
Det går fram av opplæringsloven § 4A-4 at det er kommunen som skal oppfylle rettighetene etter
§§ 4A-1 og 4A-2. Når det gjelder saksbehandlingsregler, vises det til forvaltningsloven og pkt. 2
ovenfor.
Del II
Rettigheter i videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom
Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som alle andre som er
tatt inn til videregående opplæring.
Nedenfor er det gitt en oversikt over enkelte bestemmelser i opplæringsloven som det er grunn til å
være særlig oppmerksom på når det gjelder minoritetsspråklig ungdom som er tatt inn til
videregående opplæring.
Rett for unge til å få videregående opplæring etter voksenretten når det foreligger særlige
grunner
Hovedregelen er at unge gjennomfører videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, og at
voksne tar videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3.
Unge med rett til videregående opplæring kan imidlertid etter søknad i stedet få videregående
opplæring etter opplæringsloven § 4A-3, jf. opplæringsloven § 3-1 tiende ledd. Det er en betingelse
at det foreligger særlige grunner. Eksempel på særlige grunner kan være alderen til den det gjelder
eller at vedkommende er i arbeid og derfor har problemer med å gjennomføre opplæringen etter
opplæringsloven § 3-1. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner, er
om søkeren har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg enn det som følger av
ungdomsretten etter opplæringsloven § 3-1. Dette må vurderes konkret på bakgrunn av den
situasjonen søkeren står i. For ungdom som er utenfor arbeidsmarkedet og mangler avsluttende
kompetansegivende opplæring på videregående nivå, vil for eksempel opplæring etter voksenretten
i opplæringsloven § 4A-3 kunne være lettere å kombinere med arbeidspraksis, tett oppfølging og
andre tjenester gjennom NAV, enn etter opplæringsloven § 3-1.
Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til å få videregående opplæring etter § 4A-3, er
dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2, jf.
4A–10. Se nærmere om saksbehandlingsregler under pkt. 2 ovenfor.
Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter
Etter opplæringsloven § 3-12 kan elever i videregående opplæring ha rett til særskilt
språkopplæring. Bestemmelsen lyder som følger:
§ 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til
særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa
i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring
eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna
opplæring tilpassa føresetnadene til elevane
Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring har rett til særskilt språkopplæring,
tilsvarende gjeldende bestemmelse for elever i grunnskolen. Dette skal være en overgangsordning
frem til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Retten
gjelder først og fremst for særskilt opplæring i norsk, men fastsetter i tillegg rett til
morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, der slik opplæring er nødvendig. Retten vil
gjelde for minoritetsspråklige elever som har så dårlige ferdigheter i norsk at de ikke kan følge
opplæringen på norsk.
Det går fram av opplæringsloven § 3-12 at særskilt språkopplæring er en rettighet for disse
elevene. Rettigheten utløser en tilsvarende plikt for fylkeskommunen til å gi slik opplæring. Det
innebærer at fylkeskommunen ikke kan velge om den vil gi slik opplæring eller ikke.
Dette er understreket i merknadene til § 3-12 i Ot.prp. nr. 40 (2007-2008):
”Når fylkeskommunen tek stilling til dei rettane ein elev har etter opplæringslova § 3-12, er det eit
enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2. (…)”.
Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til å få særskilt språkopplæring etter § 3–12, er
dette et enkeltvedtak som kan påklages internt i fylkeskommunen, jf. fvl. §§ 2 og 28. Se nærmere
om saksbehandlingsregler under pkt. 2 ovenfor.
Ungdom som får sin videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 har rett til et tilpasset
opplæringstilbud hvor blant annet særskilt språklig tilrettelegging vil kunne inngå. Dette innebærer
at opplæringsloven § 3-12 ikke vil få anvendelse for ungdom som får videregående opplæring etter
§ 4A-3.
Tilpasset opplæring
I opplæringsloven § 1-3 fremgår det at ”opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den
enkelte eleven […]”. I dette ligger at skolen plikter å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev
kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen side 76 fremgår det ” Tilpasset opplæring er
ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske
utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen
med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med nasjonalt fastsatte
kompetansemål.”
I prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet fremgår følgende: ”Tilpasset
opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter,
læremidler samt variasjon i organiseringen av og intensiteten i opplæringen. Elevene har ulike
utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte
kompetansemål”.
Organisering av elevene i grupper
Elevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven § 8-2. Gruppene må ikke
være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurderes konkret i
hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven §
1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig er om
opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger. Organiseringen i
grupper/klasser skal ivareta elevene sitt behov for sosial tilhørighet.
Det følger videre av § 8-2 at organiseringen til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller
etnisk tilhørighet. Begrunnelsen for forbudet er å sikre opplæringen som en møteplass for alle
elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Slik inndeling må forbeholdes særskilte og
begrensede deler av opplæringen og begrunnes i pedagogiske hensyn og i behov hos den aktuelle
elevgruppen.
Spesialundervisning
Retten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder elever i videregående opplæring som ikke har
tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til
lærevanskene har ikke betydning for denne rettigheten.
Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter § 5-1, er dette et
enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.
Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf
opplæringsloven § 5-3. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans,
jf. opplæringsloven § 5-6. Dersom fylkeskommunens enkeltvedtak avviker fra den sakkyndige
vurderingen, stilles det krav til utfyllende begrunnelse, jf. opplæringsloven § 5-3 siste ledd.
Også elever som har rett til spesialundervisning etter § 5-1 skal som hovedregel gjennomføre
opplæringen innenfor rammen gruppen/klassen, jf. opplæringsloven § 8–2.
For ytterligere informasjon om retten til spesialundervisning vises det til rundskriv Udir-1-2007 om
”Hovedprinsippene ved spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp – presisering av enkelte
bestemmelser i opplæringsloven” og veilederen om ”Spesialundervisning i grunnskole og
videregående opplæring” utgitt av Utdannings- og forskningsdepartementet (revidert utgave 2004).
Til rundskriv Udir-1-2007
Til veilederen om spesialundervisning
Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring
Det følger av opplæringsloven § 3-1 femte ledd at elever i offentlig videregående opplæring som
har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, har rett til inntil to år ekstra
videregående opplæring når eleven trenger det ut fra de særlige opplæringsmålene til den enkelte.
Siden det før 1. august 2008 ikke var egen lovbestemmelse om retten til særskilt språkopplæring i
videregående opplæring ble slik opplæring gitt med hjemmel i nettopp
spesialundervisningsbestemmelsen. Et vedtak om rett til særskilt språkopplæring i offentlig
videregående opplæring med hjemmel i opplæringsloven § 5-1 utløste derfor uten videre en rett til
inntil to år ekstra videregående opplæring ved behov for slik utvidet opplæringstid. Til
tross for at denne rettigheten ble videreført ved innføringen av opplæringsloven § 3-12 er det i dag
ingen henvisning i opplæringsloven § 3-1 femte ledd.
Kunnskapsdepartementet sendte 04.11.2008 på høring forslag om endringer i opplæringsloven og
privatskoleloven. Et av forslagene er minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående
opplæring. Høringsfristen er satt til 31.12.2008.
Departementet foreslår at opplæringsloven § 3-1 femte ledd blir endret slik at rett til inntil to år
ekstra for minoritetsspråklige elever i offentlig videregående opplæring klart uttrykkes. Dette
gjøres ved at det formuleres en henvisning til opplæringsloven § 3-12 i opplæringsloven § 3-1
femte ledd. Forslaget innebærer for øvrig en videreføring av kravet til en sakkyndig vurdering av
elevens behov for ekstra tid i videregående opplæring før fylkeskommunen fatter vedtak etter
bestemmelsen.
For øvrig vises det til opplæringsloven og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 11
Rutiner for å ivareta kravet om rådgiving i skolen I opplæringslovens § 13-10 fremgår det at fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system
for vurdering av om kravene i opplæringslov og forskrifter blir oppfylte.
Fylkeskommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse
vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Det skal utarbeides en årlig rapport om
tilstanden i videregående opplæring. I forskriftens § 2-1 fremgår at skolen skal jevnlig
vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa
medvirker til å nå måla som er fastsatt i Læreplanverket.
Kontrollrutinene skal danne grunnlag for virksomhetsbasert vurdering og rapportering
på skoleeiernivå og på skolenivå.
Regelverk: Etter opplæringslovens § 9-2 har elevene rett til nødvendig rådgiving om
utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I forskriftens § 22-1
fremgår at den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving:
sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbudet skal være kjent
for elever og foresatte, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skole. I § 22-
2 og § 22-3 i forskriften blir de to formene for rådgiving nærmere beskrevet. § 22-4
beskriver skolens og skoleeiers ansvar.
Skolens rådgivingstjeneste skal ha kompetanse i henhold til gjeldende kompetansekrav.
Rådgivingstjenesten skal være forankret i skolens planverk, og ivareta elevenes rett til
sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving.
Kontroll – skoleeiernivå.
Kvalitetsindikatorer. Ja Nei Må
utbedres
Dokumentasjon/kom
mentar – med linker
til aktuelle
dokumenter.
1 Delegasjonsreglement og rutiner for
oppfølging av rådgivningstjenesten er
fastsatt.
2 Skoleeier har laget en plan for
rådgivingstjenesten i Nordland
3 Skoleeier har kontrollert at skolene
oppfyller opplæringslovens krav til
rådgivning i skolen.
3 Skoleeier har kontrollert at skolene
oppfyller opplæringslovens krav til
rådgivning i skolen.
4 Skoleeier har innhentet oversikt over
oppgave- og arbeidsfordeling for
oppfølging av rådgiving i skolen.
5 Skoleeier gjennomfører årlig samling i
fylkeskommunalt rådgivernettverk.
6 Skoleeier gjennomfører planlagte og
temabaserte kompetansehevingstiltak
for personer som arbeider i
rådgivingstjenesten.
7 Skoleeier lager et felles
evalueringsgrunnlag for årlig
brukerevaluering av
rådgivingstjenesten ved skolene
8 Skoleeier innhenter dokumentasjon og
rapporterer til fylkestinget i
tilstandsrapporten.
9 Skoleeier har avsatt ressurser til
rådgivere minst lik eller større enn
minimumsressurs i sentral avtale
Kontroll skolenivå.
Kvalitetsindikatorer. Ja Nei Må
utbedres
Dokumentasjon/kommentar-
med linker til aktuelle
dokumenter.
1 Skolen har en plan for utdannings-
og yrkesrådgiving. Denne skal
inkludere både individuell og
gruppevis rådgiving. Planen skal
være forankret i Regional plan for
utdannings- og yrkesrådgivning og
integreres i skolens øvrige
planverk.
2 Skolen har en plan for
gjennomføring av
sosialpedagogisk rådgiving. Denne
skal inkludere både individuell og
gruppevis rådgiving, og integreres
i skolens øvrige planverk.
3 Rådgivingstjenesten er gjort kjent for
elever og foresatte.
4 Skolen har oversikt over oppgave- og
ansvarsfordeling innenfor
rådgivingstjenesten ved skolen.
5 Skolens rådgivere har kompetanse i
henhold til gjeldende kompetansekrav
6 Det er gjennomført planlagte og
temabaserte tiltak for
kompetanseheving for personer
som arbeider i rådgivingstjenesten.
7 Hvem samarbeider skolen med?
- grunnskoler
- høgere utdanningsinstitusjoner
- karrieresenter
- næringslivet i regionen
- andre aktører
8 Skolen, i samarbeid med elevrådet,
foretar årlig en intern evaluering av
status for rådgivingstjenesten, der
brukernes mening må komme fram.
Se pkt. 7 på skoleeiernivå.
9 Har skolen avsatt ressurser til
rådgivere minst lik eller større enn
minimumsressurs i sentral avtale?
4. november 2010 Else Lindvig/Synnøve Solbakk
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 12
Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget og Prinsipper for god
karriereveiledning (EU)
Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget (Vedtatt i Trondheim; 1997).
Respekt
Grunnlaget for all rådgivning er respekt for eleven og elevens egenverd.
Uavhengighet
Rådgiveren skal være nøytral og ivareta elevens interesser.
Åpenhet
I rådgivningen skal man gjøre oppmerksom på de rammer og vilkår som rådgivningen foregår
under. Rådgiversamtalen bør være frivillig og skal være taushetsbelagt.
Saklighet
Rådgiver skal gi saklig og allsidig informasjon.
Likeverd Rådgivningen skal fremme likeverd.
Dette er hovedoverskriftene. Retningslinjene kan bestilles fra Skolerådgiverlaget (Udir. v/ Østlie,
2004).
Prinsipper for god karriereveiledning
Utarbeidet av EU kommisjonens ekspertgruppe for livslang veiledning*
Individet i fokus
Uavhengig
Veiledning respektere individets frihet til selv å velge karriere og personlig utvikling
Upartisk
Veiledningen tar utgangspunkt i individets egne interesser, og er ikke påvirket verken av,
tilbyderens, institusjonelle eller økonomiske interesser. Veiledningen diskriminerer ingen på
bakgrunn av kjønn, alder, klasse, kvalifikasjoner, evner, etnisk tilhørighet eller lignende.
Konfidensiell
Opplysninger som framkommer under veiledningssamtalen er fortrolige.
Like muligheter
Veiledningen oppfordrer/støtter opp under prinsippet om, like muligheter for arbeid og læring
for alle borgere
Holistisk
Den personlige, sosiale, kulturelle og økonomiske rammen rundt et persons valgsituasjon
erkjennes og tas hensyn til i veiledningssamtalen.
Aktivisering
Hjelp til selvhjelp
Veiledningen hjelper individet til selv å planlegge og virkeliggjøre sine karriemål
Aktiv involvering
Veiledningen er et samarbeidsprosjekt mellom individet, veilederen og eventuelt andre
signifikante aktører, for eksempel utdanningstilbydere, arbeidsgivere, familien, interessenter og
institusjoner i nærmiljøet m.fl.
Tilgjengelighet
Transparent Det går klart og tydelig fram hva slags veiledningstilbud som blir gitt.
Vennlighet og empati
Veilederen evner å formidle en varm og positiv atmosfære
Kontinuitet
Veiledningen støtter borgerne gjennom overganger fra arbeid, utdanning og familie,
Rekkevidde
Alle borgere har rett til karriereveiledning, uansett livsfase og livssituasjon
Tilgjengelig
Veiledningen er tilgjengelig, fleksibel og brukervennlig. Den leveres på ulike måter
(ansikt til ansikt, telefon, e-post, internett) og til tider som er tilpasset borgernes behov.
Respondere
Veiledningen tilbys gjennom et vidt spekter av metoder avhengig av borgernes behov
Kvalitetsikring
Relevant metoder Veiledningsmetodene som benyttes er relevant og forankret i teori/forskning/empiri
Kontinuerlig forbedring Veiledningen er gjenstand for kontinuerlig forbedring gjennom tilbakemelding fra brukerne og
gjennom kontinuerlig opplæring av veiledere
Klageadgang Brukeren har rett til å fremme en klage gjennom formelle kanaler dersom de mener
veiledningen som er gitt er utilfredsstillende
Kompetente ansatte Veilederen har en nasjonal godkjent kompetanse til å identifisere og adressere brukerens
behov og , om nødvendig, henvise brukeren til mer egnede instanser/serviceinstitusjoner
*EUs ekspertgruppe for livslang læring ble etablert i 2002 for å støtte politikkutvikling på
karriereveiledningsfeltet. Gruppen består av 25 medlemmer hentet bl.a.fra utdanning- og
arbeidsmarkedsmyndigheter, sosiale partnere, CEDEFOP, OECD, WAPES (World Assosiation of
Public Employment Services), IAEVG (International Organization for Educational and Vocational
Guidance) stuent , forbruker- og ungdomsorganisasjoner. European Training Fund. Gruppen har
bl.a. kommet fram til felles mål og prinsipper for tilbud av livslang karriereveiledning, og utviklet
målestokk for å evaluere veiledningstilbud på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
www..trainingvillage.gr/etv/projects_Networks/Guidance.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 13 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
Fylkeskommunene
Oslo kommune Deres ref /Vår ref/ Dato: 201005360-/LHH/09.11.2010
Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring
Refderingen legger nå tilrette for en storstilt satsing for å øke gjennomføringen i videregående
opplæring gjennom partnerskapet i Ny GIV. Kunnskapsdepartementet vil i den forbindelse invitere
alle fylkeskommunene samt Oslo kommune til å delta i et treårig prosjekt for å styrke samarbeidet
mellom skoler, oppfølgingstjeneste (0T), fagopplæring og NAV.
Oppfølgingstjenesten skal ta kontakt med alleunge som ikke er i videregående opplæring eller
arbeid fra og med avsluttet grunnskole - til og med fylte 21 år, jf. opplæringslovens § 3-6. NAV på
sin side forholder seg til dem som ved egen aktivitet registrerer seg i NAV. Årlige rapporteringer
fra fylkeskommunene viser at OT mangler oversikt over nær 30 prosent av sin egen målgruppe på
vel 30 000 ungdommer. NAV har registrert om lag 4-5000 unge under 20 år - herunder halvparten
på arbeidsmarkedstiltaket praksisplass. Samtidig definerer SSB i arbeidskraftsundersøkelsen
(AKU) tre ganger så mange, eller om lag 14 000 unge mellom 15-19 år, som arbeidssøkende. Det
samlede bildet av ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, viser at altfor mange verken
er fanget opp av OT eller registrert i NAV. Kunnskapsdepartementet ser derfor behov for å styrke
oppfølgingstjenestens rolle og ansvar.
Det overordnede målet er en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid.
Oppfølgingen må bygges på et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om, og
en helhetlig bruk av, felles virkemidler. Ungdom utenfor ordinære opplæring og arbeid skal
motiveres tilbake til videregående opplæring eller til arbeid. Veien dit kan for noen unge gå
ljennom deltakelse i praksisnære opplæringsløp. Dersom full kompetanse på videregående nivå
ikke er et realistisk mål, skal målet være grunnkompetanse. Det bør imidlertid tilrettelegges for at
grunnkompetansen senere kan bygges til full kompetanse.
Målgruppen i prosjektet er lik oppfølgingstjenestens målgruppe, jf § 13-1 i forskrift til
opplæringsloven. Det er viktig å understreke at målgruppen er sammensatt og krever, av den
grunn, en differensiert tilnærming. Noen ungdommer er registrert i OT en kort tid, for så å
returnere til videregående opplæring eller til annen formålstjenlig aktivitet. Andre trenger
betydelig, tett og langsiktig oppfølging. Eksempelvis er 4 prosent av alle elever som skrives ut av
10. klasse verken i opplæring eller arbeid året etter. Av dem som begynner på VG1 er 8-10 prosent
verken i opplæring eller arbeid året etter. Risikoen for at unge mennesker skal bli bli stående varig
utenfor opplæring og arbeid øker med tiden de unge er utenfor. Prosjektet skal derfor prioritere
oppfølging av denne mest risikoutsatte delen av målgruppen.
Prosjektet har tre nasjonale innsatsområder:
1. Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål
OT skal tilrettelegge for tiltak som praksisnær opplæring og/eller arbeidspraksis, i samarbeid
med videregående skoler og NAV
Den mest risikoutsatte delen av målgruppen, de som har vært utenfor skole og arbeid i ett år
eller mer, skal gis høyest prioritet
2. Styrking av samarbeidsrelasjoner — tidlig inn med oppfølging
- Samarbeidsrelasjoner mellom skoler, OT og NAV skal videreutvikles som permanente og
bærekraftige strukturer for avklaring, veiledning, tiltaksutprøving og oppfølging av ungdom
utenfor opplæring og arbeid
Skolene skal tilrettelegge for tidlig involvering av OT ved at det avholdes avslutningssamtaler
og undertegnes oppfølgingsavtaleri samarbeid med OT og andre instanser, før elevene formelt
skrives ut av skolen (se vedlegg)
OT skal oppnå kontakt med og følge opp hele målgruppen, men likevel på en slik måte at den
mest risikoutsatte delen av målgruppen gis høyest prioritet
3. Kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten
Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med fylkeskommunene og fagmiljøer utvikle
kompetansetilbud for ansatte i OT og eventuelt for ansatte ved skolene med sosialpedagogiske
oppgaver/ansvar.Fylkeskommunene og representanter for OT vil inviteres til dialog om innhold og
form på egnede kompetansetilbud. Det er et mål for prosjektet å ha kompetansetilbud på plass fra
og med høsten 2011
Etablering og organisering av prosjektet
Kunnskapsdepartementet viser til allerede etablerte samarbeidsrelasjoner og -avtaler mellom
fylkeskommunen og NAV fylke, med bakgrunn i den sentrale avtalen mellom
Arbeidsdepartementet og KS fra mai 2007. Fylkeskommunene bes om å ta initiativ overfor NAV
fylke for å videreutvikle og konkretisere dette samarbeidet innen årsskiftet. Samarbeidet bør
defineres innenfor rammene av fylkets samlede prosjektdeltakelse i Ny GIV. Departementet ser
det som viktig å understreke at samarbeidsavtalene legger til grunn at NAV skal bidra med
arbeidsrettede tiltak.
Fylkeskommunene oppfordres videre til å organisere prosjektet slik at etablerte og velfungerende
tiltak overfor OTs målgruppe, videreføres og inngår i fylkets samlede prosjektdeltakelse i Ny GIV,
sammen med nye tiltak. Dette gjelder først og fremst tiltak rettet mot de som er mest risikoutsatte,
jf. beskrivelser over.
Fylkeskommunen har ansvaret for å utvikle gode opplæringsmodeller og tilby praktisk organisert
opplæring. Det er viktig at opplæring er knyttet til kompetansemål og at det i prosjektet forsøkes
ut modeller for opplæring i kombinasjon med praksisplass finansiert av NAV, deltidsarbeid eller
lignende. NAV skal bistå fylkeskommunen med råd og veiledning rettet mot arbeidsmarkedet,
samt legge til rette for arbeidsrettede tiltak, i kombinasjon med opplæring fra fylkeskommunen.
Fylkeskommunene har ansvaret for at oppfølgingstjenesten har tilstrekkelig kapasitet og
kompetanse til å ta en aktiv rolle i det tverrfaglige samarbeidet med å følge opp målgruppen, -
herunder planlegging og iverksetting av tfltak. Fylkeskommunen skal ha hovedansvar for
opplæringselementene i de tiltakene som tilbys, også dersom tiltaket er praksisplass gjennom
NAV. Det forventes at fylkeskommunen og NAV arbeider aktivt for en bedre sammenheng
mellom tilgjengelige virkemidler; opplæring og arbeidsmarkedstiltak. Oppfølging fra OT og NAV
må inngå i sammenhenger med et spekter av støttefunksjoner, eksempelvis fra kommunale
tjenester. Samarbeidet i oppfølgingen bør organiseres slik at det involverer relevante deler av
kommunal sektor, som uteseksjon/ungdomsenheter, rus-/psykisk helse, barnevern, frivillig sektor,
bolig m.fl.
Finansiering og rapportering
Departementet vil finansiere prosjektledelse i hver fylkeskommune med 1 mill, kroner r. år i
prosjektperioden. Midlene skal i tillegg til å dekke lønnsutgifter også bidra til å finansiere
administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet (deltakelse på samlinger,
møter, rapportering, etc.) for prosjektledelsen.
Gjennom prosjektet skal det implementeres et oppdatert statuskodeverk og et indikatorsystem for
OT som sørger for bedre informasjon om målgruppen og effekter av det arbeidet OT gjør. Det vil
bli definert felles rapporteringskrav og -tidspunkter for slike.
Departementet ber fylkeskommunene om tilbakemelding innen 15.desember 2010 på hvordan
fylket tenker å organisere sin prosjektdeltakelse og hvem som skal være prosjektansvarlig/
kontaktperson i fylkeskommunen. Departementet ber samtidig om at fylkene redegjør for hvordan
OT er organisert i fylket, samt antall dedikerte årsverk i OT p.t.
Det tas sikte på å arrangere første prosjekt1edersamling i Oslo i januar 2011.
Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i eget brev oppfordre NAV på
fylkesnivå til å tilrettelegge for samarbeidet.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Vedlegg 14 Nyttige nettsider
http://ped.lex.no/ PED LEX Norsk Skoleinformasjon. Heftet ”Din videregående opplæring” på
nett.
http://www.skoleporten.no/ Nettsted for kvalitetsvurdering og -utvikling i grunnopplæringen
Skoleporten.no presenterer ulike data fra den enkelte skole og skoleeier, samt
veiledningsressurser til tolkings-, vurderings- og utviklingsarbeid i
grunnskolen og videregående opplæring.
http://www.nav.no/ NAV.
http://www.utdanningsdirektorat
et.no
Utdanningsdirektoratet - direktoratet for utvikling av grunnskole og
videregående opplæring.
http://www.studieguiden.no/ Studieguiden er Norges største yrkes- og utdanningsveiledning for ungdom.
Gir informasjon og nyheter om det siste innen studievalg utdanning jobb og
karriere.
http://www.utdanning.no En portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen er etablert
av Utdannings- og forskningsdep. og inngår som en del av Nasjonalt
Læringsnett.
http://skolenettet.ls.no/ Skolenettet er en tjeneste for elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre
som er interessert i skole og læring.
http://you.ls.no/ YOU er et informasjonsverktøy for elever i ungdomsskolen og i
videregående opplæring som står foran et yrkes- og utdanningsvalg og som
skal gå videre på skole.
http://www.jobbfeber.no Jobbfeber.no er en internettportal som har som målsetting å gi deg alle
opplysningene du vil ha om yrker og utdanning.
http://www.skoletest.no Interesse- og ferdighetstester for videre skolegang og studier. Tester for
videregående skole og høgere utdanning. Krever lisens.
http://www.velgriktig.no
Driftes av:
http://www.renatesenteret.no
Senteret skal i samarbeid med arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene bidra
til å styrke stillingen til de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske
fagene (MNT-fagene) i samfunnet. Senteret skal spesielt arbeide for å øke
kvinneandelen innen MNT-rettede studier og yrker.
http://www.vigo.no Vigo er en tjeneste for alle som ønsker å søke videregående opplæring.
http://www.mittvalg.net/ KS. Utdanning jobb i kommuner,fylkeskommuner og kommunale bedrifter.
http://www.muligheter.no/ Startsiden for yrkesvalg, utdanning og jobb.
http://www.7etg.no/ NHO står bak denne siden. Næringsliv for ungdom.
http://www.skolearbeidsliv.no/ NHO står bak denne siden. Næringsliv i skolen.
Samarbeid mellom skole og næringsliv.
http://www.vilbli.no
http://www.folkehogskole.no/ Folkehøgskolene i Norge.
http://www.dinutdanning.no/din/ Nettstedet om videregående opplæring.
http://www.vivilheim.no/ Et initiativ fra næringslivet på Helgeland for å sette Helgeland på jobbkartet
http://www.tautdanning.no Norges største utdanningssøk og informasjonskilde om utdanningsvalg
http://www.karrierenordland.no Nettsidene for karriere - Nordland