En nasjonal forvirring om forvaltningsstruktur, administrativ inndeling og oppgavefordeling

En nasjonal forvirring om forvaltningsstruktur, administrativ inndeling og oppgavefordeling

Innlegg på konferanse om samkommunen

14.april 2005, Levanger

Av Geir Vinsand

Innlegg på konferanse om samkommunen 14. april 2005, Røstad, Levanger - Geir Vinsand, AGENDA

Hva skal til for å være en kommune?….. et lokalt

fellesskap omkring oppgaver som skal løses


Historikk1837-1976: Differensiert forvaltning• Landkommuner, bykommuner• Sognekommuner• Bygningskommuner, brannkommuner og havnekommuner• Særlovsnemder

1976-2005: Generalistkommunesystem• Kommuner• Fylkeskommuner


2005: Hvor skal vi?

• Pragmatisk samarbeid?• Strategisk allianse?• Vertskommune?• Samkommune?• Særkommune?• Regionkommune?• Lokalkommuner?• Kjernekommuner?• Senterkommuner?• Konsernkommune?• A-, B- og C-kommuner?• Offentlig samforvaltning?

• Dagens fylkeskommuner• Enhetsfylker• Interfylkeskommunale råd• Regional sær- eller

samforvaltning• Landsdelsregioner• To-nivåmodell• Differensiert mellomnivå


Mulighetsrom løsningerA. 0-alternativet + pragmatisk samarbeid

B. Formalisert interkommunalt samarbeid1. Strategisk allianse2. Samkommuneløsning

C. Inndelingsalternativet1. Regionkommuneløsning2. Sammenslutninger i deler av regionen

D. Andre mulige alternativer1. Felles kommuneadministrasjon2. Differensiert oppgavefordeling


Oppdagelsen av samkommunen

• Vanlig IKS er lite effektivt og gir styringsproblemer

• Felles formannskap har vedtatt seks områder for samarbeid

• Felles formannskap ønsker et felles politisk styre med beslutningsmyndighet og budsjettansvar for egne oppgaver

• Da har vi en samkommune!


Reformstrategi – langsiktig kurs

Pragmatisk Strategisk Samkommune

KSS


Hovedmodell 1: Samkommunestyre

Kommune 2

Kommune 1

Kommune 3

Kommune 4

Kommune 5

Samkommunestyre

Dagens kommuner

Indirekte valg


Samkommune for utviklingsoppgaver

Regionalt partnerskap

-Fylkeskommunen- Fylkesmannen

- SND- Siva--Osv

Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

Støtte Behov

Adm. for landbruk, miljø, plan og næring

Politisk styreOrganisasjoner, faglag, brukere

Øvrig offentlig og privat VM-apparat

Beslutninger Myndighet

PartnerskapsdialogVirkemidler


Hovedmodell 2: Regionkommune med lokal struktur

Kommunestyret

Kommunedeler/ nærmiljøområder

12

34

5

6

7

8

9

10

1112

Direkte valg


Men hva skal vi med kommunen?• Produsere velferdstjenester?

– Skolen?– Barnehagen?– Legetjenesten?– Barnevernet?– Rusmisbrukerne?– Eldreomsorgen?

• Utvikle lokalsamfunnene?– Nærmiljøene?– Bygningene?– Kulturlivet?– Miljøvernet?– Næringslivet?

• Utvikle lokaldemokratiet?– Deltakelsen?– Tilhørigheten?– Påvirkningskraften?– Friheten?– Likheten?– Mangfoldet?


To tilnærminger

• Først behov, så system– Hva er innbyggernes behov?– Hva er det beste systemet for å nå målene?

• Først system, så behov– Kommunen skal være som den er– Innbyggernes behov og interesser skal møtes ut

fra dagens system


Fem søyler i den norske kommunemodellen

• Direkte valg• Brede og like oppgaver til alle• Finmasket og stabil kommuneinndeling• Rammefinansiering• Likebehandling gjennom statlig styring


Flere oppgaver og høyere forventinger

• Barnehager• Sykehjem• Omsorgsboliger• HVPU• Kunnskapsløftet• Forhandlingsansvar• Miljøvern• Landbruk• Osv.


Valgdeltakelsen faller


Lokal statsforvaltning?Prioriteringsfrihet

Stor ? Reelt lokaldemokrati

Liten

Statens velferdskontor ?

Liten Stor

Finansieringsfrihet


Må forstå frihetsdimensjonen• Kommunene har stor frihet!

– Innherred samkommune er skapt lokalt– Endringsvillige kommuner kan få til nesten hva de vil

• Frihet i forhold til staten dreier seg om– Finansieringsfrihet, liten, bør bli større?– Prioriteringsfrihet, liten på velferd, stor på utvikling, sånn blir det?

• Streng statlig styring henger sammen med ansvar for tjenesteproduksjon

• Er streng statlig styring også et resultat av a) at alle har like oppgaver og b)kommunestrukturen?


Kommunegrenser på Nedre Romerike


Sør-Varanger

Båtsfjord

Unjarga - Nesseby

Deatnu - Tana

BerlevågGamvik

Lebesby

Karasjohka - Karasjok

Porsanger

Nordkapp

Måsøy

Kvalsund

Hasvik

Loppa

Alta

Guovdageaidnu - Kautokeino

Hammerfest

VadsøVardø


Nasjonal vegdatabank: Visveg.no:

Kilde: Statens kartverk/Statens vegvesen

Indre Svartvika - Lakselv- Grøtterud- Lakselv - Ytre Kjæs

25,9 mil, beregnet kjøretid 3t 59 min.

Sandefjord - Sandvika- Norderhov- Sandvika - Moss:



Nasjonal vegdatabank: Visveg.no:

Kilde: Statens kartverk/Statens vegvesen

Indre Svartvika - Lakselv- Grøtterud- Lakselv - Ytre Kjæs


Sandefjord - Sandvika- Norderhov - Sandvika - Moss:


5 fylker,18 kommuner:

Stokke

Tønsberg

Re

Holmestrand

Sande

DrammenRøyken

Asker

Hole

Ringerike

BærumOppegårdÅs

Frogn

Sandefjord

Vestby

Moss

Oslo


Elverum

Åmot

Stor-Elvdal

Rendalen

TolgaTynset

Alvdal

Os

Elverum

Åmot

Stor-Elvdal

Rendalen

TolgaTynset

Alvdal

Os

Elverum

Åmot

Stor-Elvdal

Rendalen

TolgaTynset

Alvdal

Os

Deatnu - Tana

Finland

Deatnu - Tana

FinlandLevajok

Austertana

Tana Bru

Austertana–Levajok 141 km

Rena-Alvdal 137 km

Folketall:Os 2147Tolga 1808Tynset 5428Alvdal 2409Rendalen 2217Stor-

Elvdal 2921Åmot 4398

Folketall:Tana 3039

Samelandsbrua

21328


72

30

56

94

Havøysund

Snefjord

Måsøy

Ingøy

Rolvsøy

1147

Kilde: SSB


0- 30 min31-60 min61-90 min

91-120 min121-200 min

KommunerAvstand til nærmestenabokommunesenter


Polarisering i befolkningsutvikling


Tid

Kommune-størrelse

Økende systemkapasitet, potensial for

påfylling

Redusert systemkapasite

t, behov for avlastning?

Dynamikk i k-strukturen


Utfordringer i et generalistkommunesystem

• Variasjon i ressursgrunnlag kan gi uønskede forskjeller i kommunale tilbud

• Lite egnet til å takle dynamikk i strukturelle utviklingstrekk og oppgaver

• Lite fleksibelt i løpende reformarbeid• Nasjonalt fastlagte rammebetingelser må

bygge opp om systemet• Demokratiske utfordringer?


Oppgavedifferensiering?

• Oppgavene kan tilpasses lokale forutsetninger, mer skreddersøm (Utsira & Bergen)

• Flere oppgaver til kommunesektoren (der det passer) gir desentraliseringsgevinster

• Alternativ til kommunesammenslutning• Kan vitalisere lokaldemokratiet• Men, hvem vil være C-kommune?


Tre systemer for differensiering

1. Avlastning i periferien og påfylling i storbyene (norsk modell)

2. Glidende oppgavefordeling (spansk modell)

3. Lovpålagt sam- og særkommunesystem (finsk modell)


Tre kommunetyper i en norsk modell for differensiering

• Storbyområder med utvidet oppgaveportefølje (Oslomodellen)

• Dagens generalistkommuner (de fleste)• Færre oppgaver for kommuner i

uttynningssamfunn


Aktører som kan avlaste kommunene

• Nabokommune• Interkommunalt samarbeidsorgan• Fylkeskommunen• Lokal statsforvaltning• Offentlig samforvaltning?

Ulike grader av avlastningKommunest.

FormannsskapAndre pol.org.

Kommunest.FormannsskapAndre pol.org.




Politiskeorganer

Tjeneste-tilbud

Adminis-trasjons-organer

K1 K3 K4 K5

Barnehage

B/U-skole

Nærmiljø/oppvekst

Ø.helsetjeneste

Sykehjem

Hj.tjenester

Arealplan

VAR-sektor

Andre tekn.tjenester

Miljø/landbruk II

Næring II

Barnehage

Nærmiljø/oppvekst

Hj.tjenester

Arealplan

Barnehage

Barneskole

Nærmiljø/oppvekst

Ø.helsetjeneste

Hj.tjenester

Arealplan


Miljø/landbruk I

Næring I

Barnehage

Barneskole

Nærmiljø/oppvekst

Ø.helsetjeneste

Hj.tjenester

Arealplan


Miljø/landbruk I

Næring I

Barnehage

B/U-skole

Nærmiljø/oppvekst

PPT/spes.ped

Legetjeneste

Ø.helsetjeneste

Sykehjem

Hj.tjenester

Utv.hem.

Sosialtj/barnevern

Arealplan

VAR-sektor

Brann/ulykke


Miljø/landbruk III

Næring III

LedelseØkonomi

PlanStøttetj.

LedelseØkonomi

PlanStøttetj.

LedelseØkonomi

PlanStøttetj.

LedelseØkonomi

Plan

LedelseØkonomi

PlanStøttetj.

Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 Alt.5

Kultur III Kultur IIKultur I

Kultur I Kultur I


To typer reformer

• Offensive og positive• Deffensive og negative


Grøfter

• Likegyldige innbyggere: Råtner på rot• Oppgaver forsvinner: Marginalisering• Tvangssammenslutning: Slått i hjel• Pengene tar slutt: Sulter i hjel• Ingen frihet: Styrt i hjel


Danmark trår til

• Alle søyler reformeres i ett grep ut fra nasjonale visjoner og prinsipper

• Bred kommunemodell: flere oppgaver fra stat og amt, større kommuner

• Smal regionmodell: få oppgaver, større fylker, direkte valgt

• Fylkesmenn skal kun drive kontroll og tilsyn• Staten overtar videregående skole


Reformalternativer for samkommunen

• Skifte formål?• Endre oppgaver?• Endre deltakelsen?• Endre organiseringen?• Endre styringen?


Interne reformer?

• Flere oppgaver fra kommunene: brann/beredskap, VAR, vei, stabsfunksjoner, servicekontor

• Eller motsatt: tilbakeføring av administrasjon og tjenesteproduksjon, konsentrasjon om utviklingsoppgaver

• Endret politisk organisering?• Endret administrativ organisering?• Endret system for finansiering?• Personalpolitikk og ledelse• Osv.


Dristige tanker…….• Flere oppgaver fra stat og fylkeskommune• Flere deltakere - en større samkommune?• Eller flere samkommuner? • Eller en ny generalistkommune?• Med lokalstyrer?• Tilpasset store regioner med brede

oppgaver?• Eller premissgiver for et annet regionalt

nivå?


Komfortsonen

• Levanger og Værdal kommune + Innherred samkommune + NT fylkeskommune?

• Kommunene, samkommune og ny region?


Potensialsonen

• Større samkommune• Kommunesammenslutning• Kommunesammenslutning + større

samkommune• Regionkommune med lokale og regionale

funksjoner

Documents

En nasjonal forvirring om forvaltningsstruktur, administrativ inndeling og oppgavefordeling