Undersøkelse om Skolefruktwebtools.klapp.no/data/skolefrukt/vedlegg/238_RAPPORTUNDERSOK… · Om undersøkelsen • Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Rapport

Gjennomført for høsten 2008 med Questback

Om undersøkelsen

• Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2008. Vi kan nå

sammenlikne resultater med tidligere semestre for å følge utviklingen.

• Populasjonen er alle grunnskoler i Norge som er påmeldt administrasjonssystemet

skolefruktsys.no. Da undersøkelsen ble gjennomført var populasjonen ca. 70 % av alle 1-10 og

8-10 skoler (gratisordningen) og ca. 50 % av de rene barneskolene (1-7 skoler).

• Målgruppen var skolefruktansvarlige ved skolene. Skolefruktansvarlige er de som har

hovedansvaret for praktiske forhold knyttet til frukt/grønt på skolen. Det kan være rektor

(spesielt på mindre skoler på under 100 elever), vanlig lærer, vaktmester eller kontorpersonell.

• Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av • Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av

Questback, noe som også innebærer spørsmål/svar på Internet.

• Utvalg:

– Alle registrerte skolefruktansvarlige ved påmeldte skoler fikk e-post med tilsendt

skjema, totalt 1950 skolefruktansvarlige. Det var totalt 1106 som svarte, dvs. en

svarprosent på 57 %. Dette er omtrent samme svarprosent som tidligere undersøkelser.

– Noen respondenter har valgt ikke å svare på noen spørsmål. Her vil utvalget da være de

som har svart på spørsmålet.

• Gjennomføring: Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 25.11. til 9.12. 2008.

Respondentene ble bedt om å svare ut fra sine erfaringer for høsten 2008.

• Hovedansvarlig for gjennomføring og analyse: Tore Angelsen

Oppsummering/konklusjoner (i)

• Det er 85 % av skoler med gratis frukt og 76 % av skoler med foreldrebetaling som enten er svært eller

ganske fornøyd med skolefruktordningen høsten 2008.

• På skoler med gratis fruktordning har andelen fornøyde vært stabil høy siden gratisordningen ble innført

høsten 2007 . Undersøkelsen høsten 2008 viser at rene barneskoler med gratis frukt* (1-7 skoler) har en

høyere andel svært fornøyde enn skoler med ungdomstrinn og gratisordning, noe som kan indikere at en

gratis fruktordning passer enda bedre for rene barnskoler (1-7) enn for skoler med ungdomskoleelever.

Men det kan også gjenspeile at disse barneskolene er spesielt fornøyd da de er klar over at de er

privilegert i forhold til andre barneskoler.

• Kvaliteten på frukten er fortsatt viktigste årsak til fornøydhet, og kvaliteten oppfattes stort sett enten som • Kvaliteten på frukten er fortsatt viktigste årsak til fornøydhet, og kvaliteten oppfattes stort sett enten som

svært eller ganske bra når den ankommer skoler. Andre faktorer som påvirker fornøydhet er leveringene av

frukt fra leverandøren, variasjon i type frukter som blir levert og administrasjonssystemet Skolefruktsys.no.

• 64 % av lærere på skoler med gratis frukt opplever at fruktordningen bidrar til at elevene blir mer

konsentrerte i undervisningen. På skoler hvor foresatte betaler for frukten svarer til sammenlikning 39 %

av lærerne ** at fruktordningen bidrar positivt til elevenes konsentrasjon i timene. Dette viser at gratis

frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og dermed også læringsutbytte. Forskjellen kan

forklares ved at gratis frukt gjelder alle elever, og effekten på konsentrasjon i timene blir dermed mer

synlige for lærerne. Når foresatte må betale for frukten er det oftest under 50 % av elevene som får

frukt, mens omtrent hele klassen får frukt når den er gratis.

*= På prosjekt eller der kommunen betaler for gratis frukt** Der hvor skolefruktansvarlig ikke selv er lærer, har vi bedt skolefruktansvarlig spørre en tilfeldig lærer på skolen

Oppsummering/konklusjoner (ii)

• De fleste skolene er inne på skolefrutksys.no og klargjør uten hjelp. Det er også noen som svarer at de er

inne på systemet, men må ha noe hjelp, mens svært få (6 %) er ikke på systemet men får hjelp til

klargjøring. Av de som får hjelp er det flest (2 av 3) som ringer kundesenteret til Skolefrukt, og av disse er

hele 60 % svært fornøyd og 32 % ganske fornøyd med hjelpen. De fleste skoler med gratis frukt (85 %)

kjenner til at de kan endre antall bestilte frukt i skolefrutksys.no i løpet av semesteret, og omtrent

halvparten (55 %) av disse har gjort slike endinger.

• VÅRE INNSPILL: Vi får nok en gang bekreftet at de grunnleggende faktorene som påvirker fornøydhet er

kvalitet på frukten, oppfølging og variasjon i type frukter som blir levert. Fortsatt fokus på dette blir viktig kvalitet på frukten, oppfølging og variasjon i type frukter som blir levert. Fortsatt fokus på dette blir viktig

for at vi skal kunne øke andel svært fornøyde enda mer.

• Grad av fornøydhet med

skolefruktordningen

85 % av skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt/grønt er enten svært eller

ganske fornøyd med Skolefrukt høsten 2008. Det er samme andel som våren 2008.

Den høyeste andelen fornøyde ble målt høsten 2007 da gratisordningen var helt

ny, noe som antakelig bidro til ekstra stor begeistring.

40 45 14 10Høsten 2008, (650 skoler, gratis)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten 2008. Hvor fornøyd er du totalt sett?

45

39

46

47

7

12

1

1

0

1

0 20 40 60 80 100

Høsten 2007 (776 skoler gratis)

Våren 2008, (649 skoler, gratis)

Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd

Utvalg: 650 skoler med gratis frukt/grønt ordning for høsten 2008.I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet.Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.

%

Barneskoler med gratis frukt har en høyere andel svært fornøyd enn skoler med

ungdomstrinn som har gratis frukt .*

44

44

38

35

42

47

48

49

16

8

12

15

1

1

1

0

1

0

Høsten 2008 ( 78 skoler, 1-7 kom)

Høsten 2007 (621 sk, 1-10 og 8-10)

Våren 2008 (503 sk, 1-10 og 8-10)

Høsten 2008, (523 skoler, gratis 1-10 og 8-10)


63

49

76

44

42

44

38

47

19

48

44

42

2

3

5

13

16

2

3

3

1

0

0

0

0 20 40 60 80 100

Høsten 2007 (48 skoler, 1-7 Prosjekt)

Våren 2008 (45 skoler, 1-7 Prosjekt)

Høsten 2008 (37 skoler, 1-7 prosjekt)

Høsten 2007 (112 skoler, 1-7 kom)

Våren 2008 (101 skoler, 1-7 kom)

Høsten 2008 ( 78 skoler, 1-7 kom)


* Barneskoler sett sammen, både prosjekt og der kommunene betaler. Signifikant forskjell 99 %-nivå.Det er også indikasjon på at 1-10 skoler har en noe høyere andel svært fornøyd enn 8-10 skoler høsten 2008: 38% mot 32 %. (ikke signifikant forskjell)

%

Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret.Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.

76 % av skolefruktansvarlige på rene barneskoler (1-7 skoler) med

abonnementsordning er enten svært eller ganske fornøyd med Skolefrukt høsten

2008. De er fortsatt like fornøyd med skolefruktordningen som tidligere.

18

21

56

55

23

21

3

2

0

1

Høsten 2007 (477, 1-7

Våren 2008 (473, 1-7 skoler abon)

Høsten 2008 (443, 1-7 skoler abon)


22

23

48

54

17

21

10

2

3

0

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007 (477, 1-7 skoler abon)


Det er ikke signifikant forskjell på andel svært fornøyd på skoler med abonnement våren 2008 sammenliknet med høsten 2007.

%

Utvalg: I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet.Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.Resultatet for 2006/2007 er alle skoletyper i grunnskolen med abonnementsordning.

• Oppfattelse av frukten og

leverandørene

Flere enn 9 av 10 skoler oppfatter kvaliteten på frukten som enten svært god eller ganske god når

den ankommer skolen høsten 2008. Det er like mange som høsten 2007, og en klar økning fra

våren 2008 (signifikant økning). Vi merker oss en nedgang i andelen ”svært bra” fra høsten 2007

til høsten 2008.

32 60 7 10Høsten 2008 (1094)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten 2008. Hvordan oppfatter du følgende

egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra ?

Kvaliteten på frukten når den har ankommet skolen

31

43

32

48

51

50

17

5

17

3

1

1

1

0

0

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007 (1256)

Våren 2008 (1132)

Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1)

%


23 63 12 20Høsten 2008, (1086)



Kvaliteten på frukten når den er blitt delt ut til elevene

Oppfattelse av kvalitet faller noe når den deles ut sammenliknet med når den ankommer skolene

(fra 92 % til 86 % svært/ganske bra). Fortsatt oppfattes kvaliteten mye bedre enn skoleåret

2006/2007 da det kun var abonnementsfrukt.

21

34

47

54

26

10

5

2

1

0

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007, (1256)


%


Spørsmålet ble ikke stilt våren 2008

Det er også en forbedring på variasjon fra våren 2008 til høsten 2008 (økning i andel ganske eller

svært bra variasjon).

21

18

41

55

30

20

7

6

1

1Høsten 2008 (1083)



Variasjon i type frukter som blir levert

19

26

21

55

52

41

20

17

30

5

5

7

1

1

0 20 40 60 80 100

Høsten 2007 (479 skoler, abonnement)

Høsten 2007 (1257)

Våren 2008 (1115)


%


Leveringene av frukt fra leverandøren er også stabilt meget god.

48

53

37

39

11

5

3

3

1

0Høsten 2009 (1092)



Leveringene av frukt fra leverandøren (pålitelighet, riktig mengde etc)

47

52

48

35

39

37

11

6

11

6

2

3

1

1

1

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007 (1256)

Våren 2008 (1116)


%

Det er signifikant forskjell (95%-nivå) på andel svært eller ganske bra fra høsten 2007 til våren 2008 både for gratis og abonnementsskoler


• Tidspunkt for å spise frukt på skolen

Det er to tidspunkter som skiller seg ut ved at de blir foretrukket i stor grad. Det er

enten et friminutt eller klassetime før storefri eller selve storefriminuttet.

40

15

24

4

Høsten 2008 (1103)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Uavhengig av hvordan det er på din skole. Hvilket tidspunkt på dagen synes du det er mest gunstig at

elevene får utdelt frukt/grønt? Kun ett svar

44 % av 1-7 skolene og 36% av

skoler med ungdomstrinn

7

4

6

40

0 20 40 60 80 100

Høsten 2008 (1103)

Før første time I et friminutt før spisefri/storefri

I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri

I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri

Annet/vet ikke

Utvalg: 1103 skolefruktansvarlige for høsten 2008.I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet.Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.

%

skoler med ungdomstrinn

foretrekker storefri

Merk: Av kommentarer på åpne spørsmål (etter dette) ser vi at mange av svarene er påvirket av tidspunktet det faktisk spises frukt på skolen. Noen svarer også på utdelt til klassene, som kan være før de spiser frukten.

Hvorfor en synes storefri er best?

Alle spiser

samtidigSlags

”dessert”

etter niste

Både melk

og frukt

deles ut

Har god tid

Alle får noe

til storefri

Hvorfor synes du dette tidspunktet (storefri) er best?

Administreres gjennom skolekantine

Alle er samlet i lunsjen. Frukten blir delt opp og lagt på fat, og alle kan forsyne seg av forskjellige frukter.

Av praktiske grunner. Da deles det ut melk og frukt.

Da er det matro

Da er hele klassen samlet i klasserommet og læreren til stede. Det sparer oss for søpel rundt i skolegården

Da er vi kommet ca midt på dagen og de kan avslutte brødmåltidet med en frukt

Da får de en slags "dessert" etter nista.

Da har vi folk i kantina som kan ta utdelingen

Da har vi spisepause, og det blir likevel ryddet etter spisingen.- Noe frukt forsøpler ( spesielt frukt m. skall)

Da passer det inn som en avslutning på måltidet + dessverre har ikke alle elever med seg mat. Nå får de noe.

Da sitter de i ro, de andre friminuttene er de ute. Tror de spiser opp mer av frukten da.

Da sitter elevene i ro og spiser nistematen sammen med melk og frukt

Da skal de spise nista likevel - og om de ikke har niste, så kan de spise frukta si.

De fleste elevene ser ut til å like å avslutte måltidet med en frukt

De har korte pauser ellers på dagen, og da vil de rett ut for å leke. I matfri har de tid til frukten etter de har spist.

De spiser frukten etter matpakken og det passer bra i forhold til avfall.

Det er godt med en frukt etter mat, og de får energi til resten av skoledagen.

Har god tidtil storefri

Noen kommentarer:

Hvorfor en synes en klassetime/friminuttet før storefri er best?

Ikke alle spiser

frokost

Økt blodsukker

gir økt

konsentrasjon

Valgfritt når spise

frukten – før eller

til lunsj

Påfyll mellom

frokost og lunsj

Hvorfor synes du dette tidspunktet (i en klassetime/friminutt før storefri) er best?

Noen kommentarer:

Utdeling før –

spiser frukten til

lunsj

til lunsj

Noen kommentarer:

"Påfyll" mellom frukost og lunsj

Alle spiser mat og drikker melk fra 10.30 - 10.45 naaturlig at frukt blir delt ut samtidig som melk.

avhengig av trinn, men det er da de fleste trenger å fylle "Lagrene"

Barn bør spise ofte for å holde blodsukkeret og dermed konsentrasjonen oppe.

begynner å bli sultne, trenger noe påfyll, noen har heller ikke spist frokost

Bra for dem fom har hoppet over frokosten.

Da det er den tiden de begynner å bli sultne. Da er det godt å få noe som kvikker oppl

Da får elevene frukten rett før lunsj, og de kan spise frukten til lunsj.

Da får elevene noe å spise mellom frokost og lunch

Da har de frukt til nisten, ellers så spiser de det opp før.

Da har dem tilgang til frukten - noen vil velge å spise den før lunsj, noen etter og noen til lunsj. Da har dem valget selv.

Da henter elevene frukten samtidig som de henter melk til spisefri.

Da henter ordenselevene både melk og frukt.

Da kan de ta fruktkorgene med til sitt klasserom slk at frukten står klar når de skal spise.

De minste, 1. - 4. trinn spiser ved første friminutt. 5. - 7. trinn spiser før storefri, i matpausen.

De spiser frukten i klasserommet og kaster eventuelle rester i søpla før de går ut.

Det begynner å bli lenge siden frokost, og elevene trenger litt påfyll for å beholde konsentrasjonen

Det blir for mykje med mat og frukt på ein gong

Det er best for dei som ikkje et frukost

Det er godt med litt i magen etter 1.time

Det er greit at elevene spiser frukten før skolematen. Da får vi også samlet inn skall og skrotter.

Det er greit med et lite måltid før matfri. De som ikke vil ha det da kan bare spare det til senere.

Det er ikke alle som spiser frokost,vi er sikre på at alle spiser når det skjer i timen. Fintå gjøre det ca. kl 9.30

Elevene er sultne rundt kl. 10.00.

For de elevene som ikke har spist frokost gir det bedre energi/konsentrasjon frem til spisefri.

For å holde konsentrasjon frem mot matpausen

Henter også

melk da

Det er også tidspunktene, et friminutt eller klassetime før storefri eller selve

storefriminuttet, som er de vanligste tidspunktene for å spise frukt/grønt på skolen.

60

17

23

3

Høsten 2008 (1103)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Og når på dagen spiser elevene frukt/grønt på skolen? Flere svar mulig.

På rene barneskoler (1-7

skoler) er

spisefriminuttet/storefri klart

mest utbredt (68 %), mens

på rene ungdomskoler (8-10

7

8

10

60

0 20 40 60 80 100

Høsten 2008 (1103)

Før første time I et friminutt før spisefri/storefri

I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri

I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri

Annet/vet ikke

%

på rene ungdomskoler (8-10

skoler) er det mer utbredt å

spise før storefri (52 % før

og 43 % i storefri) .

Ofte ulikt tidspunkt på skolen

Utvalg: 1103 skolefruktansvarlige for høsten 2008.I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet.Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.

• Konsentrasjon og det sosiale miljøet i

klassen

Erfaringer viser at gratis frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og

dermed også læringsutbytte.

5 34 60 10Skoler hvor foresatte

betaler (339)

Spørsmål skolefruktansvarlige som er lærere (122 respondenter): Hvordan opplever du som lærer undervisningen. Synes du fruktordningen bidrar

til at elevene blir mer eller mindre konsentrerte i timene? Sett ett kryss.

Spørsmål skolefruktansvarlige som ikke er lærere (766 respondenter) : Da du ikke er lærer selv, er det fint om du kunne spørre en tilfeldig lærer

på din skole om hvordan han/hun opplever undervisningen: Synes han/hun fruktordningen bidrar til at elevene blir mer eller mindre konsentrerte

i timene?

OBS: 192 skolefruktansvarlige svarte at de ikke fikk spurt en lærer dette spørsmålet på tidspunktet for undersøkelsen. Prosentene er basert på de

som har svart ett av alternativene.

10 54 35 10

0 20 40 60 80 100

Skoler med gratis frukt (545)

Elevene blir mye mer konsentrerte Elevene blir noe mer konsentrerte

Verken eller Elevene blir noe mindre konsentrerte

Elevene blir mye mindre konsentrerte

%

64 % av lærere på skoler med gratis frukt opplever at fruktordningen bidrar til at elevene blir mer konsentrerte i undervisningen. På

skoler hvor foresatte betaler for frukten svarer til sammenlikning 39 % av lærerne * at fruktordningen bidrar positivt til elevenes

konsentrasjon i timene. Dette viser at gratis frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og dermed også læringsutbytte.

Forskjellen kan forklares ved at gratis frukt gjelder alle elever, og effekten på konsentrasjon i timene blir dermed mer synlige for

lærerne. Når foresatte må betale for frukten er det på de fleste skolene fra 30 % til 50 % av elevene som får frukt, mens omtrent hele

klassen får frukt når den er gratis.

* Der hvor skolefruktansvarlig ikke selv er lærer, har vi bedt skolefruktansvarlig spørre en tilfeldig lærer på skolen

Erfaringer viser at gratis frukt også bidrar positivt på det sosiale miljøet i klassene.

2 20 76 20Skoler hvor foresatte

betaler (341)

Spørsmål skolefruktansvarlige som er lærere (122 respondenter): Hvordan opplever du som lærer det sosiale miljøet i klassen. Synes du

fruktordningen bidrar til at det blir bedre eller dårligere sosialt miljø i klassen? Sett ett kryss.

Spørsmål skolefruktansvarlige som ikke er lærere (777 respondenter): Og hvordan opplever læreren det sosiale miljøet i klassen. Synes han/hun

fruktordningen bidrar til at det blir bedre eller dårligere sosialt miljø i klassen? Sett ett kryss

OBS: 182 skolefruktansvarlige svarte at de ikke fikk spurt en lærer dette spørsmålet på tidspunktet for undersøkelsen. Prosentene er basert på de

som har svart ett av alternativene.

7 42 50 10

0 20 40 60 80 100

Skoler med gratis frukt (554)

Det blir mye bedre miljø i klassen Det blir noe bedre miljø i klassen

Verken eller Det blir noe dårligere miljø i klassen

Det blir mye dårligere miljø i klassen

%


• Om skolefrukt.sys.no og

kundesenteret

Administrasjonssystemet blir fortsatt oppfattet positivt av

skolene.

46 41 10 21Høsten 2008, (1035)



Administrasjonssystemet (skolefrukt.no) knyttet til bestillinger og leveranser*

42

48

36

38

16

10

5

3

1

1

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007, (1168)


•= Spørsmålsteksten for skoleåret 2006/2007 var:Administrasjonssystemet (skolefrukt.no) knyttet til abonnementsordningen.

%


Mer enn halvpartene av skolene bruker nå skolefruktsys.no og klargjør semesteret

uten hjelp.

24

56

Spørsmål skolefruktansvarlige: Før hvert semester må en klargjøre klassestruktur, kalender og bestilling på skolefruktsys.no. Hvilke av

alternativene nedenfor passer for deg? Kryss av for alternativet som passer best.

På skoler med

abonnementsordning er det

68 % som er inne på

skolefruktsys.no og klargjør

uten hjelp, mot 48 % på

5

10

6

24

0 20 40 60 80 100

Høsten 2008 (1106)

Jeg er selv inne på skolefrutksys.no og klargjør uten hjelp

Jeg er selv inne på skolefrutksys.no, men må ha noe hjelp

Jeg er ikke selv inne på skolefruktsys.no, men får hjelp

Jeg gjør ikke dette da det er en annen person på skolen som har ansvar for dette

Vet ikke/ubesvart

%

uten hjelp, mot 48 % på

skoler med gratisordning.

Hovedårsaken er nok at

abonnementsordningen har

vart lenger, slik at skolene er

enda mer vant til å bruke

skolefruktsys.no.


De fleste som søker hjelp ringer kundesenteret 815 20 123, men noen velger også å

sende e-post eller ringe skolefrukt sentralt.

25

65

Høsten 2008 (330 som søker hjelp)

Spørsmål til de som søker hjelp: Hva slags hjelp er det du bruker vanligvis? Flere svar mulig.

19

25

0 20 40 60 80 100

søker hjelp)

Jeg ringer kundesenteret til Skolefrukt 815 20 123

Jeg sender e-post med spørsmål til [email protected]

Jeg ringer Skolefrukt sentralt

%


Hele 6 av 10 er svært fornøyd med hjelpen fra kundesenteret.

Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvor fornøyd er du med hjelpen fra Skolefrukt sitt kundesenter 815 20 123

60 32 7 10

0 20 40 60 80 100

Høsten 2008, (213 som har ringt kundesenteret)


%

KUN 1 PERSON SVARER GANSKE MISFORNØYD:Noen år sier de at jeg kan gå inn på nettet selv, andre år sier de at jeg må ringe til dem.Noen ganger blander kundesenteret oss med barneskolen selv om jeg sier tydelig ifra.


85 % av skolene med gratis frukt kjenner til at en kan endre bestilling av frukt på

skolefruktsys.no, og over halvparten av disse har gjort slike endinger.

13

42Høsten 2008

Spørsmål til skoler med gratis frukt:

Er du klar over muligheten til å endre

antall bestilte frukt i skolefruktsys.no i

løpet av semesteret (652 skoler med

gratis frukt)?

Har du selv vært inne og gjort slike

endringer? Sett kryss i alternativet

som passer best.

14

1

2

41

2

13

0 50 100

Høsten 2008 (552 som er klar over muligheten

til å endre betsilling)

Ja

Ja, men fikk hjelp av skolefrukt support

Nei, har ikke klart dette

Nei, har ikke hatt behov for dette

Vet ikke/ubesvart

%

85

Ja Nei Vet ikke/ubesvart

%


• Søppel og avfall

Flest oppfatter søppel/avfall fra selve frukten som et ganske lite eller noe problem

(ingen endring her).

3 8 32 38 19Høsten 2008 (1090)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen.: Søppel avfall fra selve frukten/grøntproduktene?

2 10 27 37 23

0 20 40 60 80 100

Høsten 2007 (1248)

Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem

%

Problemet oppleves størst på de rene ungdomskolene (8-10 skoler) med 26% som oppfatter det som et ganske eller svært stort problem.


De fleste oppfatter søppelavfall fra emballasje som et lite problem.

3 10 22 37 28Høsten 2008 (1045)

Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen: Søppel avfall fra emballasje, eksempel esker som frukten blir levert i.

5 10 23 35 26

0 20 40 60 80 100

Høsten 2007 (1232)

Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem

%


• Utstyr, materiell og ranselpost

Det er flere som oppfatter utstyr knyttet til ordningen som svært eller ganske bra

høsten 2008 sammenliknet med tidligere. Det er nå spesielt få som synes det er dårlig.

47 41 10 11Høsten 2008, (1051)



Utstyr knyttet til ordningen som svalskap, fruktkasser og kiwiskjeer

46

48

33

35

13

10

6

4

3

2

0 20 40 60 80 100

Skoleårt 2006-2007

Høsten 2007, (1203)


%


43

14

Høsten 2008 (447

Flest ønsker ranselpost i desember for vårsemesteret og i august for høstsemesteret.

30

36

Hvilket tidspunkt er det mest optimale med hensyn til å motta

ranselpost (ark som elvene får med seg hjem om bestilling) for

vårsemesteret?

Hvilket tidspunkt er det mest optimale med hensyn til å motta

ranselpost (ark som elvene får med seg hjem om bestilling) for

høstsemesteret?

4

1

37

43

0 50 100

Høsten 2008 (447 skoler med

abonnements-ordning)

Midt i juni (før skolen slutter)

Rett før skolestart (medio august)

Rett etter at skolen har begynt i august

Vet ikke

Ikke relevant for vår skole

5

3

26

30

0 50 100

Starten av desember

Midt i desember

Starten av januar

Vet ikke

Ikke relevant for vår skole

%%


• Oppslutning

På 93% av skolene med gratis frukt får omtrent alle elevene gratis frukt/grønt.

Spørsmål skolefruktansvarlige: Omtrent hvor mange av elevene på skolen får skolefrukt?

Hva slags fruktordning er det på din skole?

93

60

70

80

90

100

100 %

410

6

17

1

37

0

33

00

10

20

30

40

50

60

Foresatte betaler (442) Gratis (651)

100 %

70 % - 99 %

50 % - 69 %

30 % - 49 %

Under 30 %

På gratisordningen har de vært samme samme prosenter høsten 2007, våren 2008 og høsten 2008)


Oppslutningen på abonnementskolene har vært relativt stabil de 3 siste semestrene.

Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler der foresatte betaler: Omtrent hvor mange av elevene på skolen får skolefrukt?

38 3937

28

34 33

30

35

40

45

3 4 4

1210 10

1714

17

28

0

5

10

15

20

25

30

Høsten 2007 Våren 2008 Høsten 2008

100 %

70 % - 99 %

50 % - 69 %

30 % - 49 %

Under 30 %


• Hva som påvirker fornøydhet

Det viktigste for fornøydhet er kvaliteten på frukten. I tillegg er fornøydhet påvirket av

leveringene fra leverandøren, variasjon i frukttyper og administrasjonssystemet

Skolefruktsys.no .

Kvaliteten på frukten når den ankommer skolen (0,33)

Hvor fornøyd er du totalt sett

Leveringene av frukt fra leverandøren (0,19)

Variasjon i type frukter som blir levert (0,19)

Administrasjonssystemet Skolefruktsys.no (0,11)

R Square = 0,34.De uavhengige variabler forklarer 34 % av variasjonen i den avhengige variabel.

Utvalg: 984 skoler

Lineær regresjon, metode Stepwise.

• Svar på åpent spørsmål til slutt

Skoler hvor foresatte betaler: Dette er det første halve året vi er påmeldt, og jeg har vært positivt

overrasket over hvor lite merarbeid det ble for meg. Det formidler jeg

alltid til andre skoler som tror at det vil bli så mye ekstraarbeid. Alle får

noe til storefri

Bør være gratis:

Dette bør være gratis for alle elevene.

Det svært uheldig at naboskolen får frukt, mens våre elever må betale. Denne skjevheten burde gjørs noe med, raskt.

Jeg personlig synes fruktordningen er en fin ordning, men ønsker gratis frukt til alle.

La oss få gratisk FRUKT for 1-7. trinn også!

Pga at ikke skolefrukt er gratis på barneskolene opplever vi at det blir noen barn som ikke får delta på fruktordningen.

Dermed skaper dette noe dårlig miljø under fruktspisingen

Selve frukten og antall levert

Frukten er av og til for lite moden, kan f.eks. gjelde bananer, nektariner, pærer.

Kunne ønske at det alltid var 5 ulike slag frukt pr uke. de er ikke tilfelle nå.

Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder

frukt/grønt på skolen?

Noen kommentarer:

Kunne ønske at det alltid var 5 ulike slag frukt pr uke. de er ikke tilfelle nå.

Skulle ønsket vi kunne fått et par frukter utover det som er abonnert på, da vi opplever

at enkelte frukter kan være av for dårlig kvalitet til å bli delt ut til elevene.

Kunne ønske at det var med noen stk ekstra frukt da det hender

at ikke alle er av like god kvalitet.

Variasjon

Lite variasjon i type frukt, mye gulrøtter.

Håper på mer varisjon. Blir for mye epler og pærer

Varier frukten mer. Har ikke fått bananer i høst.

Stor fornøyd med fruktordningen, men ønsker mer variasjon av type frukt og grønt

Administrativt

Hos oss tar leverandøren med seg tomgods som esker og kasser. Har derfor krysset av for at det

ikke er noe problem. Hvis det ikke var blitt fjernet, hadde det vært et stort problem.

Slik bestillingsordningen er i oppstarten av hvert semester gir oss mye ekstra arbeid og gjør at

vi vurderer om vi skal tilby fruktordiningen videre. Det burde være en avsutningsdato for når du kan bestille frukt.

Vi har multiabbonement og opplever at dette administreres tungvint.

Skoler med gratis frukt (i):Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder


Noen kommentarer:

Skoler hvor det ble slutt på gratis frukt

Det er en tragedie at vi ikke får gratis frukt etter nyttår.Ungene sier at de det siste året har spist og blitt glad i frukt. Er

det noe som kan gjøres?

Det er synd at gratis frukt nå blir borte. Vi har mange elever som virkelig trenger dette.

Dette er et godt tilbud for elevene. Bare så synd at vi tilhører en 1-7 skole der elevene ikke får gratis frukt lengere.

Om at gratis bør fortsetteOm at gratis bør fortsette

Håper at denne ordningen med gratis frukt til elevene vil fortsette. veldig positivt at alle elevene får frukt.

Håper inderlig at dette fortsetter 09 /10

Håper på gratis skolefrukt til alle!

Den burde fortsette i 2009. Det er en meget god ordning og vi har mange elever som ikke vil få daglig frukt uten dette tiltaket!

Om selve frukten

Kunne vært mer norsk frukt, f.eks. norske epler.

Av og til er bananene så grøne at me kan ikkje dela dei ut den dagen me får dei.

Dei har ligget på kjølelager om natta og blir fort svarte dersom eg lar dei liggja til modning.

Dei langreiste smågulrøtene er lite populære. Har ofte kort haldbarheitsdato og har dårleg kvalitet. Dei einaste som hamnar i søpla!!!

Minigulrot er populært. Vanleg gulrot er ikkje topp for mange elevar. Finst det noko som kan skrelle appelsiner effektivt?

Det har kome ønskje frå elevråd om å få meir eksotiske og ukjende fruktsortar av og til. Eg lovde å bringe dette vidare.

Frukt bortsett fra appelsiner blir delt opp. Det gir mindre søppel

Syns vi får alt for lite ekstra frukter. Dette MÅ bli bedre. Særlig enkelte fruktsorter er svakere enn andre.

Ønsker ikke å få bananer på fredager, da alle må spises den dagen, fordi de overlever ikke over helgen.

Noen tips:

• Bruk etiketter med

forslag om hvilke dager

frukten skal spises

• Husk litt ekstra frukt

(pga svinn)

• Ikke lever bananer på

fredager

• Norsk frukt i sesong

Skoler med gratis frukt (ii):Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder


Noen kommentarer:

Diverse

Dette er ei flott ordning, og vi er glade for å få gratis frukt, selv om vi er en barneskole (kommunen betaler)

Elever, foreldre og lærere er svært fornøyd med ordningen.

Et veldig godt tiltak, bare så synd at ungdomsskoleelever søler så mye med frukt.

Fruktkvaliteten er bra, men det går for mye tid til administrering av frukta.

Gjer merksam på at vår skule får levert frukt frå ei asvo bedrift. Dette er ei god ordning.

Dere må ikke slutte med å ha support som vi kan ringe til når vi skal sette opp kalender og bestilling. Dere må ikke slutte med å ha support som vi kan ringe til når vi skal sette opp kalender og bestilling.

Det er kjempe viktig for at vi som ikke er så datakyndige skal kunne gjøre dette riktig

Positivt, men krangler med kommunen om penger til frukt og admin.

Skolefrukt er så bra!!!!!!!Rester vi skjærer opp fyker ut i friminuttene:)

Synest dette er veldig greit, og det fungerer bra. Men korleis kan eg få redusert mengde frukt

når 10. klassane skal ut i to arbeidsveker? Får jo til å endra, men ikkje på elevtall?

Veldig sunt med frukt. Gir mye energi i skoletida.

Vi bukte 1 1/2 år på å finne en tilfredsstillende ordning på fruktutdelingen. Nå må alle

elevene gå til et sted der de må spise frukten og kaste avfall. Denne ordningen fungerer! Tidligere har vi opplevd mye forsøpling, kasting etc

Variasjon

Ønsker større variasjon!!

Kunne vært noe mer variasjon på frukten og grønnsakene.

Det er en ypperlig ordning som elevene setter utrolig stor pris på, og som venner eleven til å få i seg noe sunt hver dag.

Documents

Undersøkelse om Skolefruktwebtools.klapp.no/data/skolefrukt/vedlegg/238_RAPPORTUNDERSOK… · Om undersøkelsen • Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt