TRYGG OGSIKKERBOLIG

VEDLIKEHOLDSHÅNDBOKFOR

STAVANGER BOLIGBYGGELAG

Siden midten av 80-tallet har vi bevisst bygget erfaring og

spisskompetanse innen Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg - ROT.

ROT skiller seg fra annen byggevirksomhet på mange måter.

Ofte skal ting gjøres i bygg hvor folk bor eller arbeider, mens de er

til stede. Gamle bygg skal føres tilbake til sitt originale uttrykk samtidig

som de skal innfri dagens tekniske krav. Tilbygg skal sammenføyes

med eksisterende bygg på en respektfull måte. Ombygging skal gjøres

med forståelse for ulike tiders byggemetoder. Derfor legger vi stor

vekt på å ta hensyn, både til eksisterende bygningsmasse, miljø,

sikkerhet og mennesker.

Postboks 8088, 4068 Stavanger, Tlf. 51 44 42 00, Faks 51 44 42 01

hensyn

R e h a b i l i t e r i n g • O m b y g g i n g • T i l b y g g

ww

w.lo

kom

oti

v.no

- F

oto

: Sig

bjø

rn S

igb

jørn

sen

TRYGG OGSIKKERBOLIGUtgitt av Stavanger Boligbyggelagi samarbeid med In Media Markedskommunikasjon AS.

VEDLIKEHOLDSHÅNDBOKFOR

STAVANGER BOLIGBYGGELAG

Utgitt av:Stavanger BoligbyggelagLøkkeveien 51Pb. 88, 4001 StavangerTelefon 51 84 95 00Fax 51 84 95 05www.boligbyggelaget.no

Produksjon:In Media Markedskommunikasjon ASAnnonser: Ann Margareth Rekstad

Sats: Setteriet CiceroTrykk:Gunnarshaug ASIllustrasjoner/layout: Tor Pedersen

Stavanger, oktober 2004

© Ettertrykk ikke tillatt

Opphavsrett:Tor M. Simonsen

SideVedlikehold av boliger ........................ 7Hva skaper behov for vedlikehold av boligen ....................... 8Overvåking/inspeksjon........................ 8Sjekkliste............................................... 8Utvendig vedlikehold.......................... 9Tak/Taktekking...................................... 9Beslag, takrenner og nedløpsrør ........ 10Skorstein................................................ 10Takhatter/ventiler................................. 10Yttervegger............................................ 11Ytterkledning av trepanel ................... 11Behandling av mur- og betongvegger................................... 12Balkonger og verandaer ...................... 13Listverk, ventiler og beslag................. 14Ytterdører .............................................. 15Vinduer .................................................. 16Terrengfall og drenering...................... 17Utvendige installasjoner og/eller fellesanlegg ............................ 18Innvendig vedlikehold ........................ 19Innervegger ........................................... 19Listverk .................................................. 20Innerdører ............................................. 21Lufteventiler ......................................... 22Gulv........................................................ 23Gulvbelegg............................................ 23Tepper ................................................... 23Parkett eller bordgulv.......................... 23Fliser i bad og vaskerom ..................... 23Betonggulv ............................................ 24Gulv med varmekabler........................ 24Installasjoner ........................................ 25Vann- og avløpsanlegg ........................ 25Vannforsyningsanlegget ...................... 25Avløpsanlegg med utstyr .................... 25Vaskemaskin og oppvaskmaskin........ 26Ventilasjon ............................................ 27Mekaniske ventilasjonsanlegg ........... 27Balansert ventilasjon - varmevekslere 28Rengjøring ............................................. 28Sentralstøvsuger................................... 28Elektriske anlegg.................................. 29Sikringsskap.......................................... 29Kontakter............................................... 29

SideArmaturer .............................................. 29Energiøkonomisering........................... 30Kjøkken og garderobeskap................. 31Andre forhold som det er vel verdt å ha kjennskap til ...................... 32Lufting, ventilasjon og varmeøkonomi...................................... 32Kondens ................................................ 32Sopp og/eller insektangrep ................ 32Insekter.................................................. 33Radon..................................................... 33Kildesortering....................................... 34En trygg bolig........................................ 35Røykvarslere ......................................... 35Brannslokkingsapparat ........................ 35Sikring av kontakter ............................. 35Sikring av komfyr/stekeovn................. 35Fire viktige forhold å huske når du skal ut, eller når du skal legge deg .... 36Jordfeilbryter og overspenningsvern .............................. 37Panelovner ............................................ 37Diverse elektrisk utstyr ....................... 37Sikring av varmtvannskraner............... 37Hovedstoppekran for vann ................. 37Sikring av medisinskapet .................... 37Sikring av rengjøringsmidler og kjemiske preparat........................... 37Sikring av knivskuffen.......................... 37Sikring av fryseboks, kjølerom og badstu............................................... 37Giftige planter....................................... 37Sklisikring .............................................. 38Vinduer .................................................. 38Låser ...................................................... 38Når boligen er forlatt ........................... 38Innbruddsalarm.................................... 39Sikkerhetsventil for oppvaskmaskin ............................... 39Sikring av trapper................................. 39Gardintrapp .......................................... 39 Brannrømning via stige........................ 39Sjekkliste............................................... 41Alfabetisk stikkordsliste...................... 43«De gule sidene» ................................. 45

INNHOLD

VEDLIKEHOLDSBOK

5

MEDLEMSINFORMASJONÅPNINGSTIDER STAVANGER BOLIGBYGGELAG LØKKEVEIEN 51Mandag, tirsdag, onsdag og fredag 0800 – 15.00. Torsdag 0900 – 18.00. Lørdag: stengt.

FORKJØPSRETTMedlemmer har forkjøpsrett til alle nye og brukte boliger som lyses ut innen den fristen som er angitt iStavanger Boligbyggelags annonser i Stavanger Aftenblad hver tirsdag, eller i medlemsbladet Boinformsom sendes hjem til medlemmene. En må være medlem ved utløpet av de angitte fristene for at enskal kunne gjøre forkjøpsretten gjeldende. For mer informasjon – ta kontakt med Stavanger Boligbyggelags medlemstjeneste.

MEDLEMSSKAPMedlemsskapet i Stavanger Boligbyggelag koster kr 300,-. Beløpet omfater også medlemskontingentfor innmeldingsåret. Årlig kontingent er for tiden kr 175,- Medlemsskapet skal betales kontant vedinnmelding, eller pr bankgiro.

Medlemmer som ikke bor i borettslagsbolig får tilsendt giroblankett når den årlige kontingenten skalbetales. Medlemmer som bor i borettslagsbolig betaler kontingenten via andel av månedligefellesutgifter (husleien).

JUNIOR-MEDLEMSKAPJuniormedlemskap koster kr 300,-. Det betales imidlertid ikke kontingent før det året medlemmet fyller 18 år.

For mer informasjon – ta kontakt med Stavanger Boligbyggelags medlemstjeneste.

OVERFØRING AV MEDLEMSKAPMedlemskap som ikke er knyttet til bolig i borettslag kan overføres til familiemedlemmer i henhold tilvedtektene til Stavanger Boligbyggelag. Det koster kr 250,- å overføre medlemskap. For mer informasjon – ta kontakt med Stavanger Boligbyggelags medlemstjeneste.

MEDLEMSINFORMASJON HVER UKEHver tirsdag annonseres brukte borettslagsboliger til fast pris, slik at medlemmer skal få anledning tilå benytte sin forkjøpsrett.

Medlemsfristen er på en uke fra annonsedatoen.

De aktuelle boliger som lyses ut på denne måten er også omtalt på boligbyggelagets hjemmesiderwww.boligbyggelaget.no

HJEMMESIDERPå Stavanger Boligbyggelags hjemmesider www.boligbyggelaget.no finnes oversikter over både nye ogbrukte boliger som tilbys SBBLs medlemmer. Det finnes også en hel del annen informasjon som vihåper skal være av interesse for medlemmene og andre som interesserer seg for boliger og det å bo.Sidene inneholder også linker til Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og andreorganisasjoner etc som vi håper er av interesse.

MEDLEMSBLADET BOINFORMMedlemsbladet sendes hjem til alle medlemmer i Stavanger Boligbyggelag fire ganger i året. Bladetkan også overføres de medlemmer som ber om det, over internett

Et godt planlagt og gjennomført vedlike-hold av boligen vil på kort, så vel som pålengre sikt, ivareta dine interesser sombeboer og andelseier.

Hva som skal legges mest vekt på ersvært individuelt. De fleste vil nok væreenige i at flere av følgende forhold erviktige å prioritere når vedlikeholdsarbeiddiskuteres:

- Begrense eller avverge storereparasjoner eller omfattendevedlikehold.- Sikre at verdien på eiendommen ikkereduseres grunnet manglendevedlikehold.- Opprettholde trivselen i boligen/boligområdet.- Sikre god hygiene, høyt sanitærnivå,godt innemiljø.- Sikre god komfort og god funksjon.- Forebygge brann.- Ivareta kravene til trygghet og sikkerhetfor beboerne.- Redusere risikoen for ulykker ihjemmet.- Overholde de lover og forskrifter somgjelder for vedlikehold m.v.

Hvem er ansvarlig for vedlikeholdog/eller reparasjoner?I prinsippet har borettslaget ansvaret foralt utvendig vedlikehold, samtvedlikehold av fellesanleggene.

Den enkelte andelseiers ansvar erknyttet til boligens innvendigevedlikehold og eventuell privat hage.Dette ansvar er nærmere regulert i kon-trakten med borettslaget, punkt 6 og 7.

At borettslaget har ansvaret for alt ytrebygningsmessig vedlikehold ogvedlikehold av fellesanlegg, fritar ikke denenkelte beboer fra å påse at borettslagetseiendom holder en god standard ogmelder fra til borettslaget vedoppdagelsen av mangler eller skader.

Til syvende og sist er det den enkelteandelseier som må betale regningen forreparasjoner vedrørende fellesanlegg nårslikt fordeles og belastes i form av demånedlige fellesutgifter (husleie).

For å holde utgiftene på et lavest mulignivå, tilbyr en del borettslag den enkelteandelseier å utføre hele eller deler avfelles vedlikehold på dugnad.

Et godt vedlikehold gir et triveligborettslag og et godt sted å bo for bådebarn og voksne. Ikke nok med det; en godstandard på bygninger og fellesanlegg erlangt på vei en garanti for atmarkedsverdien på de enkelte boligerholder seg på et høyt nivå.

VEDLIKEHOLD

AV BOLIGER

VEDLIKEHOLDSBOK

7

Det er i hovedsak to forhold som skaperbehov for vedlikehold og/ellerreparasjoner:a) Naturlig slitasje/nedbryting.b) Slitasje og skade ved bruk av boligen.

OVERVÅKING/INSPEKSJON

Vedlikehold av boligen omfatter også denvanlige rengjøringen av boligen, herunderstøvsuging, vasking og utlufting.

Selv om det i forbindelse med vanligrengjøring avdekkes diverse forhold somdet vil være påkrevet å iverksettevedlikehold av, vil det være nødvendig åforeta periodisk inspeksjon av boligen.Grundig gjennomgang med registreringav behov for utbedring anbefales foretattto ganger pr år. En gang om våren og engang om høsten. Se for øvrig sjekklistenbakerst i heftet.

SJEKKLISTEBruk gjerne denne som grunnlag forvedlikeholdsarbeidet. Med ferdig utfyltliste kan arbeidet planlegges oggjennomføres på en effektiv måte.

Sjekklisten omfatter stort sett heleboligen med tekniske installasjoner ogfellesanlegg. Til hvilken årstid detenkelte punkt anbefales inspisert/utbedret er angitt i listen. Se side41.

De neste sidene beskriver hvorledesinspeksjonen og eventuell utbedring kangjennomføres. De forskjellige avsnittkorresponderer med tilsvarende nummeri sjekklisten.

HVA SKAPER BEHOV FOR

VEDLIKEHOLD AV BOLIGEN?

VEDLIKEHOLDSBOK

8

1.01 TAK/TAKTEKKINGTaket inspiseres og eventuelle manglernoteres. Vedlikeholdstiltakene avhenger istor grad av hvilke materialer som erbenyttet. Leverandører har forholdsvisomfattende beskrivelser av hvorledesvedlikeholdet og/eller reparasjoner skalutføres.

Vis stor forsiktighet i de tilfellerstrømforsyningen skjer via luftstrukneledningsanlegg. Kontakt med ledningenemå unngås. Stiger av metall må aldrikomme i berøring med ledningene.

Utgangspunktet for ettersyn av taket erenkelt:- Taket skal verne den underliggende delav boligen mot fuktighet. Alle defekter itaktekkingen må således utbedres raskt.- Takets utforming skal sikre raskavrenning av regnvann. Alle renner/beslag og nedløp må fungere slik atvannet uhindret kan ledes bort.

Takstein som har forskjøvet seg leggespå plass. Sprukket takstein skiftes ut.Stein som har tendens til å forskyve segfestes etter behov.

Papptak inspiseres grundig. Alleskjøter undersøkes. Løse kanter limesgodt med asfaltlim. Blærer skjæres oppog asfaltlim påføres inn under deoppskårne kantene. Deretter presses pappflatene godt sammen. Omnødvendig limes en lapp av papp over,hvoretter det hele settes under press.Vanligvis må det legges ny papp på taketnår det nærmer seg ca. 20 år.

Flate tak bør utbedres av fagmann.Sluk i flate tak må vises spesielloppmerksomhet da konsekvensene avtilstopping i avløpet kan forårsake megetstore skader på bygningen.

UTVENDIG VEDLIKEHOLD

1. TAK

VEDLIKEHOLDSBOK

9

1.02 BESLAG, TAKRENNER OG NEDLØPSRØR

Beslag av bly, blikk eller plast måkontrolleres. En må nøye påse atbeslagene tetter godt og at de ikke erdefekte. Også vannbord og vindskier måkontrolleres nøye, da dette er detaljersom ofte er spesielt utsatt for vær ogvind.

Takrenner renskes for kvister, barnålerog løv. Tette nedløp stakes opp og spylesgrundig med vannslange. I noen tilfeller -der det er mye løv etc., anbefales det atdet monteres rist i nedløpet slik at enhindrer at avløpssystemet tetner til.

Utette renner skiftes ut. Utette skjøterutbedres. Rennekrokene kontrolleres ogutbedres etter behov. Det samme gjeldereventuelle snøfangere og stigetrinn.

Vær oppmerksom på at beslag ogrenner av metall tæres opp av surnedbør. Nedbrytingen kan gå meget rasktpå utsatte steder. Behandling med egnetmaling anbefales ved jevne mellomromfor å motvirke at beslag tæres bort.

1.03 SKORSTEINSkorsteinen må kontrolleres nøye. Den erofte gjenstand for lekkasje. Konstateresdet sprekker eller løse stein etc., måutbedring skje raskt. Større utbedringermå foretas av fagfolk. I tillegg til atskorsteinen er godt vedlikeholdt,anbefales det at den impregneres. Dettekan skje med et par års mellomrom - elleretter behov. I enkelte spesielt værhardestrøk anbefales det at skorsteinen beslåsmed metall.

Kontroller at beslaget rundtskorsteinen har tette skjøter og at det erhelt, og tetter godt. Piper som ikke er ibruk bør dekkes med metall-beslag slikat fuktighet ikke har anledning til å trengeinn i konstruksjonen via murverket.

1.04 TAKHATTER/VENTILERUndersøk takhattene nøye. Det hender atslikt blir skadet av snø og is. Påse attaktekking og beslag rundt takhatten erintakt. I vintre med eksepsjonelt myesnø, kan det være aktuelt å måke taket forå unngå skade på så vel bære-konstruksjon som takflate for øvrig.

VEDLIKEHOLDSBOK

10

2.01 YTTERKLEDNING AV TREPANEL

Enhver ytterkledning skal være av en slikutforming at den hindrer fuktighet i åtrenge inn i boligens konstruksjon.Samtidig må kledningen være av en slikbeskaffenhet at fuktighet som måttetrenge inn bak panelet, kan tørke ut vedtilstrekkelig utlufting.

Maling og/eller beis har foruten detrent utseendemessige, den egenskap atde hindrer trepanelet i å ta opp fuktighet.

Svaret på spørsmålet om hvor ofte enbør male/beise huset, vil nok variere engod del. Noen boliger ligger mer utsatt tilfor vær og vind enn andre. Det vil nokogså være forskjell mellom de forskjelligeveggene hva angår behov for behandling-alt etter den påkjenning som de utsettesfor.

Ved nærmere granskning (bruk gjernelupe) vil en lett kunne konstatere om deter behov for å behandle ytterkledningenmed beis eller maling. Dersom overflatener matt og har begynt å få ørsmåsprekker, er det på tide å planleggemaling/beising. En bør ikke vente helt tilmalingen begynner å flasse av. I beste fallvil hus som er beiset måtte behandlesinnen 2 år, og malt hus hvert 5. år.

Valg av maling- eller beistyper ogbehandlingsintervall anbefales gjort isamråd med fagfolk og ioverensstemmelse med de produkt somer anvendt tidligere på ytterkledningen.

Det bør gjøres et forholdsvis grundigforarbeid før selve malerarbeidet kanutføres. Vask med egnetrengjøringsmiddel anbefales for å fjerneskitt, smuss, partikler m.v. som hindrer

malingen i å binde seg godt til under-laget. Anvendelse av høytrykksspylerletter rengjøringarbeidet, samt fjerner løsmaling etc. En bør imidlertid unngå atveggflaten flises opp som resultat av atdet brukes for høyt trykk på vannet.Malingskrape og stålbørste brukes ogsåfor å sikre et godt grunnlag for viderebearbeiding. Kledningsbord som måttevære angrepet av råte, sopp ellerbeskadiget på annet vis, skiftes. Førmaling/beising tar til, bør en også slå innspiker som stikker ut som et resultat av attrepanelen har tørket inn.

Sørg for at alle skjøter og endeflaterblir spesielt godt behandlet. Dersombygget er utsatt for tilgroing, bør fagfolkrådspørres med tanke på å finne frem tilbest mulig metode for å forebygge detteved riktig rengjøring/vask og produktvalgforøvrig.

2. YTTERVEGGER

VEDLIKEHOLDSBOK

11

2.02 BEHANDLING AV MUR- OG BETONGVEGGER

Vegger og/eller bygningsdetaljer avmurverk må også ettersees med jevnemellomrom. Det er viktig å være påoffensiven for å forebygge fuktskader.

Skader i murverket som skyldesmekanisk påvirkning er som regel enkleog greie å utbedre. Etter at løsemur/pussdeler er fjernet, gjøresskadestedet grundig rent ved bruk avhammer/meisel og stålbørste. Alt etterunderlagets beskaffenhet foretas detderetter utbedring ved at det legges imørtelmasse etter at vanning avskadeflaten er gjort. Det er viktig å finnefrem til tilnærmet samme mørtel somopprinnelig ble benyttet.

Når det gjelder avskalling av murpusseller fuktskader som det ikke er åpenbareårsaker til, er det sikrest at det taskontakt med fagfolk. Også her gjelder detå være tidlig ute slik at skadeomfanget ogetterfølgende utbedringsarbeid kanbegrenses.

Bruk av fagfolk er viktig også når detgjelder valg av maling til behandling avmur eller betong, eller reparasjoner avtidligere malte flater. Underlagetsbeskaffenhet vil ofte være heltavgjørende for hvilket malingsproduktsom velges. Kalkholdige flater kreverf.eks. diffusjonsåpne malingstyper.Kontakt fagmann for rådgivning.

VEDLIKEHOLDSBOK

12

Overganger mellom veranda/balkonggulvog innenforliggende konstruksjonundersøkes. Ved trekonstruksjonerbenyttes som regel beslag av metall,plast eller bly. Se etter at beslagene erintakte. Beslag som er beskadigetutbedres eller skiftes.

Rekkverk og gulv på veranda/balkonger utsatt for hard medfart fra vær og vind.Grundig rengjøring med påfølgendeimpregnering eller maling anbefalesvurdert hvert år.

Også bærekonstruksjoner skalinspiseres og vedlikeholdes etter behov.

Dette gjelder bjelker/dragere så vel somsøyler og fundament på bakkenivå.

Sluk og avløpsrør fra verandaer ogbalkonger må etterses og evt. renskes forrusk som kan tette for avrenning. Tettavløp kan i verste fall forårsake stor skadepå bygget ved at vann flommer inn ikonstruksjonene. Skade pånaboleiligheter kan føre til aterstatningskrav reises.

Påse også at avløpene i evt.blomsterkasser er åpne, og at det ermontert avløp på balkongen.

3. BALKONGER

OG VERANDAER

VEDLIKEHOLDSBOK

13

Listverket rundt vindu og dører skal sørgefor at overgangene mellom for eksempelbordkledningen og dør- ellervinduskarmer forsegles og beskyttes motpåvirkning av vær og vind. Listverket harogså i mange tilfeller en estetisk funksjonved at det er dekorativt.

Listverket tjener således flere viktigefunksjoner og det er av betydning at detutføres grundig vedlikehold av disseviktige deler av bygget.

I likhet med listverket utsettes også

ulike typer beslag og ventiler for storpåkjenning. Det er således viktig atfunksjonen opprettholdes. En må sørgefor at både festene og tettingen er god ogat funksjonen er tilfredsstillende. Ventilerog luftespalter har ofte fluenetting.Denne må ettersees og eventuelt skiftesetter behov.

Fuglereir i ventiler må ikke forekomme.Foruten at luftekapasiteten reduseres,fører ofte fuglereir med seg skadeinsekter- lopper og lus.

4. LISTVERK,

VENTILER OG BESLAG

VEDLIKEHOLDSBOK

14

Ytterdørene må ettersees minst en gangpr. år. Dette avhenger selvsagt av denklimatiske og bruksmessige påkjenningensom de utsettes for.

Det dreier seg som oftest omskraping/pussing samt påføring av egnetoverflatestoff. Begge sider av dørbladetbør behandles samtidig for å unngå atdørbladet slår seg.

Dørenes funksjon må ogsåkontrolleres. Dersom det er vansker medå åpne og å lukke, må justering foretas.Produsenten gir anvisning om hvorledesdette skal skje. Er det ikke mulig å fastslåhvem som har produsert døren, kontaktesfagmann.

Gummipakningene rundt dørblad/dørkarm ettersees og gjøres rene før de

påføres et tynt lag med silikon e.l. Unngåat maling, olje eller beis kommer påpakningene. Påse at tettingen mellomdørblad og karm er tilfredsstillende.

Alle faste beslag, låser, vridere ogbevegelige deler gjøres rene.Festeanordninger, hengsler, bolter ogskruer ettersees og strammes etterbehov. I fall dørbladet må heves kan detvære nødvendig å legge inn pakninger iforbindelse med hengslene. Det påføresavslutningsvis et tynt lag olje ellersilikonfett.

Karmer og terskler skal også ettersees.I tillegg til at tersklene bør rengjøres ofte,bør de også pusses og lakkes forholdsvishyppig på grunn av den slitasje som dekontinuerlig utsettes for.

5. YTTERDØRER

VEDLIKEHOLDSBOK

15

På samme måten som for ytterdører, erdet viktig med periodisk ettersyn avboligens vinduer. De lukkevinduene somer vanskelige å åpne/lukke må justeres.Dette bør gjøres i h.t.vindusprodusentens anvisninger eller isamråd med fagmann.

Pakningene rundt lukkevinduenetørkes over med fuktig klut før de påføreset tynt lag silikon e.l.

Alle beslag - faste så vel sombevegelige gjøres rene og påføresavslutningsvis et tynt lag olje.

Faste så vel som lukkevinduer måettersees nøye. Foruten at detkontrolleres at tetningsmassen sluttergodt om og holder glasset tett, må ogsåeventuelle glasslister kontrolleres ogskruer strammes. Eventuelle åpnesprekker tettes med egnetvannavstøtende fugemasse. Anvend helstovermalbar masse.

Glassflatene undersøkes også.Eventuelle malings- eller beis-flekkerfjernes med white-spirit eller lynol.Unngå bruk av skarpe gjenstander somkan sette riper i glassflaten.

Alle typer vindu må holdes godtvedlike. Det er en betingelse for at deskal fungere tilfredsstillende. Nye vindubehandles utvendig med oljebasert beiseller oljemaling som fortynnes med ca. 10prosent white-spirit i første strøk avbehandlingen. Til de neste ett eller tostrøk anvendes ufortynnet maling/beis.Innvendige deler av vindusrammer etc.behandles med diffusjonstettmaling/lakk.

Man bør gå over og etterse vinduenehvert år. Flekkmaling foretas etter behov.Forsommeren er som regel den tid sompasser best for slikt arbeid som helstbetinger noenlunde tørt og stabilt vær.Vinduene lages vanligvis av glatthøvlettrevirke. For å få godt feste for maling kandet lønne seg å benytte heftforbedrendebehandling som grunnlag før videreovermaling.

6. VINDUER

VEDLIKEHOLDSBOK

16

Påse at regnvann ledes bort fra grunn-muren. Terrenget anbefales anlagt medet fall på minimum 5 prosent bort frahuset. Fall inn mot huset kan føre tilfuktig kjeller og tette drensledninger.

Dersom det ikke er laget sluk medtilhørende bortleding av overflatevann,kan slike anlegg tilrettelegges forholdsvisenkelt ved at det settes ned enklesandfangkummer med rør som føreroverflatevannet til egnet anlegg forbortledning fra kjellermur og hus.

7. TERRENGFALL

OG DRENERING

VEDLIKEHOLDSBOK

17

5%

Det er viktig at de installasjoner som skalkunne betjenes utenfor boligen, fungerertil enhver tid. Inspeksjon anbefales minsten gang pr. år.

TV-antenner eller fellesanleggettersees. Fester og beslag kontrolleres,og eventuelle defekte deler eller kablerskiftes ut. Dette følger ofte avserviceavtaler med kabel-TV-selskap,men det er fornuftig å holde anleggetunder observasjon.

Rengjøring av lamper og armaturerforetas. Utgåtte pærer og/eller lysrørskiftes ut. Dersom det er nødvendig åforeta rustbehandling, herunder pussingav rust etc. og påføring av maling ellerrustbeskyttelse, gjøres det på dettetidspunkt. Vis aktsomhet når det gjelderelektriske installasjoner. Kontaktinstallatør når det gjeldersterkstrømsanlegg.

Ringeapparat/dørklokke kontrolleres.Løse ledninger, skruer etc. festes.

Utvendig stoppekran for hagevanningetc. kontrolleres. Pakninger skiftes etterbehov. Rust fjernes og kranen behandles

med rustbeskyttende middel eller malingetter behov. Vanntilførselen til utvendigkran kan med fordel stenges før vinterenog vann i rør og utvendig kran kan tappesut for å unngå at utstyret blir ødelagt av atdet fryser til om vinteren. For atfrostsikringen skal virke må hageslangenkoples fra utvendig kran om vinteren.

Stakekummer inspiseres og merkesslik at de er lette å finne igjen i enpåkrevet situasjon.

8. UTVENDIGE

INSTALLASJONER

OG/ELLER FELLESANLEGG

VEDLIKEHOLDSBOK

18

Tapetsering eller maling av veggene i enbolig er nødvendig med noen årsmellomrom. Hvor ofte avhenger av flereforhold, blant annet interiørmoter,slitasje, behov for fornyelse etc.

Tapetserte så vel som malte og/ellerpanelte innervegger har behov forregelmessig rengjøring. Dette vil ogsåbidra til å forlenge det tidsrom som ermellom hver oppussing.

Hva slags metode og hvilke materialersom skal velges, bestemmes blant annetav veggenes beskaffenhet og tilstand.Kontakt gjerne fagkyndig person ellerspesialforretning for råd i denneforbindelse.

Opphenging av bilder, hyller etc. måtilpasses i forhold til de materialer somveggene består av. Ved mur- ellerbetongvegger må det bores hull som detderetter skrues ekspanderende skruerinn i. Flere typer finnes.

I vegger av tre eller trefiberplateranvendes vanlige stifter eller skruer.

Består veggene av gipsplater anvendesdertil egnete skruer og/eller spesialstifter- alt etter tyngden på det som skalhenges opp.

I vegger som er bygget opp av reisverk,herunder stendere oglosholter/spikerslag, bør tyngregjenstander fortrinnsvis søkes festet idisse deler av veggkonstruksjonen.Stendere har vanligvis en innbyrdesavstand på 60 cm.

INNVENDIG VEDLIKEHOLD

9. INNERVEGGER

VEDLIKEHOLDSBOK

19

Listverket, herunder tak- og gulvlistersamt dør- og vinduslistverk, rengjøresmed fuktig klut for å fjerne støv og smuss.

Når boligen skal pusses opp, vil det imange tilfeller være nødvendig å

demontere og overflatebehandlelistverket før det igjen monteres etter atgulv, vegger, tak og de øvrige deler avinteriøret er ferdigbehandlet.

10. LISTVERK

VEDLIKEHOLDSBOK

20

Dør og dørblad bør rengjøres grundigminst en gang pr. år. Flekker ogfingermerker fjernes med såpe og vann.Etter rengjøringen kan dørbladet gjernetørkes over med møbelpolitur.

Dørvrider med skilt ettersees og skruerfestes om nødvendig. Hengsler etterseesogså og bevegelige deler tilføres noendråper olje. Påse at overflødig oljefjernes.

Dørblad som skal males/lakkes anbefales tatt ned fra hengslene ogplassert horisontalt. Alle sider kanbehandles i samme operasjon ved at deti dørbladets kortender slås inn et par

spiker. Dørbladet legges deretter,hvilende på spikrene mellom to kassereller liknende, mens behandling pågår.Det er lett å snu dørbladet når det liggerslik, og en unngår videre at det blir skeivtidet begge flatsidene behandlessamtidig. Se skisse.

Muligheten for å få et godt resultat avoppussingen er også mye større nårdørbladet plasseres horisontalt, idetmulighetene for at maling/lakk rennerikke er til stede. Vær nøye med atmalingen skjer i et mest mulig støvfrittrom.

11. INNERDØRER

VEDLIKEHOLDSBOK

21

Ventilene bør med noen års mellomromdemonteres og rengjøres grundig,eventuelt repareres/skiftes dersom deikke fungerer tilfredsstillende. Sørg ogsåfor rengjøring av ventilasjonkanalen, ogskift ut defekt fluenetting.

Rengjøring og vedlikehold ellerutskifting av mekanisk ventilasjonsanleggskal skje i henhold til leverandørensanvisninger.

12. LUFTEVENTILER

VEDLIKEHOLDSBOK

22

13.01 GULVBELEGGGulvbelegget holdes pent ved hjelp avvanlig rengjøring i form av støvsuging ogvasking med mildt såpevann. Gjenstridigeflekker og striper fjernes med egnetløsningsmiddel, hvoretter det vaskesgrundig med såpevann før det påføresbonevoks. Hull eller riper i gulvbeleggetmå repareres evt. sveises av fagmann.

13.02 TEPPERHeldekkings-tepper rengjøres vedstøvsuging. Flekker fjernes med mildtsåpevann. Etter behov kan rensingforetas. Dette bør imidlertid skje ioverenstemmelse medteppeleverandørens anvisninger.

Når heldekkings-tepper legges, er detfornuftig å ta vare på en del tepperestermed tanke på framtidige reparasjoner.Beskadigete deler av teppet kanrepareres ved at de skjæres ut og nyedeler felles inn. Dette arbeidet børutføres av fagmann.

13.03 PARKETT ELLER BORDGULVVed riktig behandling og fornuftig bruk vilparkettgulv holde seg pent i mange år.Det er vanligvis tilstrekkelig medstøvsuging, samt at gulvet tørkes overmed fuktig klut. Flekker fjernes medwhite-spirit, hvoretter det tørkes overmed mildt såpevann.

Når gulv skal lakkes, bør forberedelseog lakktype velges i samråd medfagmann.

For at parketten skal ha lengst muliglevetid, bør en sørge for at den ikkeutsettes for gjenstander som riper oppeller lager hakk i overflaten. Påse at sand

og/eller stein ikke blir liggende. Fjernslikt med støvsuger før skade oppstår.

Stol- og bordbein kan påmonteresfiltlapper for å skåne gulvet mot unødigslitasje.

13.04 FLISER I BAD OG VASKEROMDet er viktig med faglig bistand, eller idet minste grundig faglig veiledning, førarbeidet med å montere keramiske fliseri boligens våtrom starter.

I mange tilfeller må veggene forsterkesfor å klare vekten av flisene. Detanbefales en stenderavstand på maks. 30cm. Videre kan det være en fordel åmontere gipsplater. Disse prepareresgrundig før de tas ibruk som underlag forflisene.

Keramiske fliser gir ikke uten viderevanntette vegger og gulv. En må forsikreseg om at underlaget er tett førmonteringen kan starte. Mange fjernereksisterende vinylbelegg fra gulv ogvegger. Det er ofte feil! Er belegget tettog underlaget for øvrig er tilfredsstillende

13. GULV

VEDLIKEHOLDSBOK

23

og stabilt, vil belegget kunne fungereutmerket som membran mot fuktighet, ogvære et utmerket underlag for flisene.

Påse at det er godt fall mot sluk i gulv,og at det er god tetting rundt sluken og iovergangene mellom vegger og gulv.

13.05 BETONGGULVDersom gulv av betong er i hyppig bruk,bør overflatebehandling vurderes. Førbehandling tar til, må det avklareshvorvidt gulvet avgir fuktighet. Utleggingav et plastflak på ca. 1 m2 vil som regellett indikere om det er fuktighet i gulvet.Dette kan bety at det bør legges en

diffusjonsåpen overflate/behandling samtat rommet må ventileres godt. Hvis gulveter tørt, kan de fleste gulvmalinger påalkydbasis anvendes. Belegg eller teppekan selvsagt også legges.

13.06 GULV MED VARMEKABLERGulv med varmekabler på f.eks. bad, hvordet er lagt lyst gulvbelegg – kan lett fåmisfarging av deler av gulvet somtildekkes for kortere eller lengre tid avtette badematter og liknende. Skal entildekke gulvet eller plassere gjenstanderpå gulvet må en ta dette i betraktning,evt. velge porøse badematter etc.

VEDLIKEHOLDSBOK

24

14.01 VANN- OG AVLØPSANLEGGDet meste av røranlegget i boligenbygges inn og skjules i vegger og gulv.Det gir begrenset mulighet for ettersyn.

Det er viktig å være på vakt overforeventuelle lekkasjer fra anleggene slik atskadevirkninger blir avverget på et tidligtidspunkt. Det er også viktig at de delerav installasjonene som er synlige, dvs.tilkoplet utstyr, inspeksjonsluker etc.ettersees og vedlikeholdes.

Røropplegg i kjøkkenbenk og på bad/vaskerom bør kontrolleres nøye. Det skalikke stor lekkasje til før en skade utvikles.

En bør være varsom når en borer ellerspikrer i gulv og vegger hvor det kan værevannforsynings- eller avløpsrør.

14.02 VANNFORSYNINGSANLEGGETVedlikehold og reparasjoner vil oftebetinge stenging av stoppekran. Vedlekkasje i boligens rørsystem ellertilkoplet utstyr, vil det også værenødvendig å kunne finne raskt fram tilhovedstoppekran. Tydelig merking avkranen slik at det er lett å finne den ersåledes meget viktig.Hovedstoppekranen er nok ikke deninstallasjonen som brukes mest til daglig.Det er imidlertid viktig at den fungerertilfredsstillende. Det anbefales atkranene prøves minst en gang pr. år.

Ved lengre fravær fra boligen, 3-4 uker,anbefales det at hovedstoppekranenstenges.

Kraner og blandebatterier (armaturer)vil fra tid til annen ha behov for ettersyn.Løse krandeler skrues til og justering avhåndtak utføres. Dersom kranen ikkeholder tett når den er stengt, kan dette

tyde på at pakningen er defekt. Utskiftingav pakning foretas etter athovedstoppekranen er stengt. I nyerebygg er det egne stoppekraner på rørenefor blandebatteriene og annet utstyr.

I tillegg til dryppende kraner kandefekte pakninger også forårsake tildelskraftige vibrasjoner og banking irøropplegget under tapping av vann.

Armatur rengjøres med vanligrengjøringsmiddel og tørkes/poleresavslutningsvis med tørr klut.

Kontakt autorisert rørlegger vedlekkasjer eller når det skal utføres arbeidmed røropplegg med tilhørende armaturog/eller arbeid som er mer omfattendeenn rent vedlikehold - som foranbeskrevet.

14.03 AVLØPSANLEGG MED UTSTYRDet er ikke til å unngå at avløpssystem iboliger fra tid til annen går tett. Det ersåledes nødvendig å kunne renskeavløpene før det blir fare foroversvømmelse etc.

Følgende steder er utsatte for å tettestil, og bør således ettersees spesielt medjevne mellomrom:

Bad/vaskerom: Tekstilfiber, såperester, fett og hår kantette vannlås og avløpssystem frahåndvask og sluk i gulv.

WC:Vaskekluter, barns leketøy, flasker etc.kan tette vannlås og avløpsrør fra toalett.

Kjøkken:Kjøkkenavfall, fett og matrester kan tettevannlås og avløpsrør i kjøkkenbenk.

14. INSTALLASJONER

VEDLIKEHOLDSBOK

25

Overløpet:Kontroller at overløpet i alle vasker ogservanter fungerer tilfredstillende og tar

unna vann når kranenrenner. Overløpet skalsikre mot oversvømmelse.

Vanligvis lar de forannevnte hindringer segordne ved at vannlåseneåpnes, hvoretter innholdettømmes. Det kan i tilleggvære påkrevet å stake oppdeler av avløpsrørene,og/eller anvende vakuum-pumpe for å få åpnet tetterør.

I noen tilfeller vil detogså være nødvendig å anvendespesialvæsker for å løse opp fett ogsmuss som har avleiret seg i rørene. Storforsiktighet må utvises ved bruk av slikemidler som i mange tilfeller kan virkesvært skadelige dersom de kommer ikontakt med øynene eller huden.

Dersom en ikke har stakefjær, kan slikleies av VVS-firma.

Det er bådetid, penger ogmye ergrelse åspare på å foretaregelmessig

ettersyn av avløpsanlegget og å orientereseg om hvor stakeluker og vannlåser etc.er plasserte.

I enkelte vanskelige tilfeller bør enogså ta kontakt med rørleggerfirma. Disse

har som regel spesialverktøy for åpningav avløpsrør. De vil også kunne foreta TV-inspeksjon av deler av avløpssystemet forå konstatere hva som må gjøres.

Sanitærutstyr og armatur som eremaljebelagt eller er av porselen,rengjøres med vanlig rengjøringsmiddeluten slipemiddel. Beslag, kummer ogskyllekar av stål rengjøres med stålulleller rengjøringsmiddel, gjerne tilsattslipemiddel.

14.04 VASKEMASKIN OGOPPVASKMASKIN

Statistisk sett skyldes svært mangevannskader bruken av dissehjelpemidler. Det er viktig å påse at de erforsvarlig plassert og montert i boligen.Alle koplinger til vannforsyningsanlegg ogavløp må være fagmessig og forsvarligutført. Avløp må ettersees jevnlig slik aten ikke får oversvømmelser grunnetavleiringer fra skyllevannet.

Bad- og vaskerom skal sikres medbelegg som monteres med oppbrett motveggene slik at vann fra evt.oversvømmelse ledes ned i avløpet igulvet. Det er viktig at avløpet ikke tettestil, er defekt eller utett.

Kjøkkenet er vanligvis ikke utstyrt medgulvsluk etc. Det er derfor viktig atvannforsynings- og avløpsanlegget ikjøkkenbenken er i god stand til enhvertid. Påse at alle koplinger og avløpfungerer godt.

Oppvaskmaskiner utstyres medsikkerhetsventiler. Denne vil stengevanntilførselendersom plutseliglekkasje oppstår ogsikre mot vannskadepå både egen ogandres eiendom.Det kan ogsåmonteres føler somvarsler når det ertilløp til lekkasje fra

VEDLIKEHOLDSBOK

26

vaskemaskin eller andre installasjoner.

Krav til ventilasjon av boligen har økt itakt med anvendelsen av nye materialerog ny byggeteknikk. Mange av deboligene som nå bygges er meget tette.Det er nødvendig å installere mekaniskeventilasjonsanlegg for å sikre entilfredsstillende luftveksling.

Generelt sett ventileres boligene viaventilasjonsanlegg eller tradisjonelleventiler i ytterveggene, samt ved hjelp avboligenes dører og vinduer. Hensiktenmed ventilasjonen er å oppnå det bestmulige inneklima ved at det tilføres friskluft. Begrepet inneklima ogventilasjonsnivå oppfattes imidlertidindividuelt og må tilpasses beboernesegne behov.

15.01 MEKANISKEVENTILASJONSANLEGG

Slike kom på markedet i 1970-årene og erganske vanlige i dagens boliger. Frakjøkken, bad og vaskerom trekkesreturluften ut av boligen viaavtrekksanlegget. For at anlegget skalfungere, er en helt avhengig av at frisk luftledes inn gjennom spalteventiler ivinduene og/eller ventiler i ytterveggene.

Returventilene må tørkes over medfuktig klut en til to ganger pr. år.

Anlegget betjenes vanligvis viaavtrekksanlegget over komfyren påkjøkkenet. Det er viktig at anlegget ikkesettes ut av drift over lengre perioder.Det finnes av/på-bryter som kan brukesnår anlegget skal ettersees/ repareres.Hastigheten reguleres vanligvis medbryteren på fronten av avtrekkshetten på

kjøkkenet.

Avtrekkshetten med tilhørende filter, vaskesgrundig med varmt vann tilsatt såpe, minimumhver 2. måned. Brukes komfyren ofte tilsteking slik at matfett frigjøres måvaskingen skje desto oftere. Utskiftning

av filter bør vurderes med et – to årsmellomrom.

Spesialfirma bør kontaktes dersom deter behov for rengjøring av størreventilasjonsanlegg. Slikt arbeid bør ikkeutføres av amatører. Spesialutstyr må til,og justering av diverse spjeld og dekslermå gjøres, før anlegget settes i ordinærdrift igjen etter rengjøringen.

Merk at tørketrommel ikke må koplesdirekte på avsug fra f.eks. vaskerom.Dersom det gjøres er det stor fare for atvifteanlegget fylles med tekstilfiber.Dette kan føre til varmgang ogbranntilløp.

Er ikke vaskerommet forsynt med egenavtrekkskanal for tørketrommel bør enved anskaffelsen vurdere typer med

15. VENTILASJON

VEDLIKEHOLDSBOK

27

kondensator.

15.02 BALANSERT VENTILASJON –VARMEVEKSLERE

Mange boliger er utstyrt medvarmevekslere. I prinsippet dreier detseg om anlegg hvor den luft somventileres ut av boligen, passerergjennom varmeveksler som har somoppgave å samle opp så mye som muligav den varmen som føres ut av boligen,og anvende denne til å forvarme denfriske luften som trekkes inn i boligen.

RENGJØRINGFor at varmeveksleranlegget skal fungereså godt som mulig er det viktig at detholdes rent for fett og annet som kanredusere anleggets virkningsgrad, eller gigrobunn for sopp eller mikrober som ineste omgang kan forårsake allergiskereaksjoner etc. for brukerne av boligen.

Leverandøren har i de fleste tilfellerutarbeidet instrukser for drift ogvedlikehold. I mange tilfeller er det ogsåinngått egne serviceavtaler medleverandøren for at en skal ha størst mulignytte av anlegget. Vi påpeker imidlertidviktigheten av at anlegget etterseesregelmessig.

I mange tilfeller er det nødvedig åskifte fra vinter til sommermodus i juni,og tilbake til vintermodus i september.

Før inspeksjon eller rengjøring er detviktig at anleggets hovedbryter skues av.De deler som er beregnet for rengjøringvaskes i vanlig såpe og varmt vann.Friskluftsfilter renses for støv vedstøvsuging.

Også vifter må rengjøres etter behovfor å hindre at fett og smuss avleirer segog reduserer anleggets effekt, ellerforårsaker støy og plystrelyder fraanlegget.

15.03 SENTRALSTØVSUGERDet finnes flere typer sentralstøvsugerepå markedet. For mange vil et sliktrengjøringshjelpemiddel bety et bedreinnemiljø i boligen gjennom bedretrengjøring og en mer effektiv reduksjonav husstøv.

Sentralstøvsugeranlegget kanmonteres som skjult anlegg i boligerunder oppføring, eller som delvis åpentanlegg i eldre boliger. Sentralstøvsugerener utstyrt med en forholdsvis kraftigmotor med tilhørende støynivå. I tettbebyggelse er det viktig å foretastøyisolering. En bør unngå å benytteanlegget i de rolige deler av døgnet.

Dersom en skal oppnå full effekt avanlegget er det viktig å tømmestøvreservoaret med jevne mellomrom,samt å rense/skifte støvfilteret som erplassert nær utblåsningsventilen.

VEDLIKEHOLDSBOK

28

De fleste elektriske ledningsanlegglegges i dag skjult i vegger og tak iboligene. Det er således små mulighetertil, og lite behov for, inspeksjon av selveanlegget. En bør imidlertid være klar overat en i forbindelse med boring i veggenekan treffe og beskadige rør medstrømførende ledninger.

16.01 SIKRINGSSKAPDet er viktig å vite hvor sikringsskapet erplassert og hvordan det fungerer. Sørg forat det finnes reservesikringer i skapetved eldre el-anlegg, og at det også finneslommelykt i nærheten. I noen tilfeller erhovedsikringene for strøminntaket tilboligen plassert for seg selv uavhengig avsikringsskapet.

Sikringene etterskrues en gang pr. årfor å unngå dårlig kontakt medpåfølgende fare for varmgang.

I nyere boliger er det som regelautomatsikringer. Disse skiftes ikke etterat de har slått seg ut. Med et enkelthåndgrep settes de i funksjon igjen.

Undersøk alltid årsaken til at sikringenslår seg ut

16.02 KONTAKTERBrytere og kontakter børettersees minst en gangpr. år. Løse skruer/festerstrammes. Påse at detikke forekommervarmgang mellomstøpsel og stikkontakter.Varmgang kankonstateres ved atstøpsel/kontakt følesunormalt varme. I noen

tilfeller vil deler av kontakten smelteog/eller bli brunsvidd - eller forårsakebrann! Årsaken til varmgangen ervanligvis at det er dårlig kontakt mellomstøpselets metall og mottakerne inne ikontakten. Dette kan skyldes korrosjon,støv eller at åpningene i kontaktensmottakere er blitt for store. Varmgang kanogså komme av at støpselet ikke er sattordentlig i kontakten.

Trekk ut støpsler hvor det er konstatertvarmgang. Kontakt fagmann før kontaktenbrukes igjen.

Unngå å kople flere støpsler sammenpå en og samme kontakt da dette kanforårsake overbelastning og/ellervarmgang.

16.03 ARMATURERSørg for at det ikke brukes sterkerelyspærer enn hva armaturen er beregnetfor. Lamper skal være merket medhøyeste tillatte wattstyrke.

Sørg for å sikre lamper over senger,spesielt på barns rom, slik at disse ikkekan falle ned og antenne sengetøy.

VEDLIKEHOLDSBOK

29

16. ELEKTRISK ANLEGG

16.04 ENERGIØKONOMISERING (ENØK)OppvarmingDet er mye å spare på enkle enøk-tiltak.Begynn gjerne med å se påinnetemeraturen i boligen.

I oppholdsrom bør den ligge på ca. 21gr. C. Hver grad økning eller reduksjon avtemperaturen tilsvarer 4-5% avstrømregningen.

Installering av utstyr som muliggjørnattsenkning av temperaturen, vil overtid kunne gi meget stor innsparing. Fleretyper elektriske ovner og systemer finnespå markedet, fra enkle programmerings-bare ovner til system som dekker allelektrisk oppvarming og belysning itillegg.

BelysningDen enkleste form for enøk er at en lærerseg til å skru av belysning som står på tilingen nytte.

Informasjon om at årlig energiforbrukfor en 60w lyspære som står på døgnetrundt, årlig koster ca. kr. 200,- vil få dealler fleste til å tenke seg grundig om førlamper skrues på!

Sparepærer bør benyttes i dearmaturer hvor lyset står på lenge omgangen, herunder utelys, og belysning iganger, trapper og korridorer etc. Disselyskildene bør i mange tilfeller være styrtav fotoceller slik at de sparer energi nårdagslyset er tilstrekkelig.

VarmtvannSparemunnstykket på dusjen og de andrekranene i boligen gir god effekt og børanskaffes av alle.

Lufting og ventilasjonI den kalde årstiden bør lufting via

dør/vindu begrenses til å vare maksimalt15-20 minutter. Det er tilstrekkelig for åskifte ut inneluften. Ytterligere lufting vilkun føre til unødvendig nedkjøling avboligen.

Det er viktig å avstemme bruken avventilasjonsanlegg, oppvarming ogventilasjon av boligen slik at en oppnården best mulige varme- og komforten tillaveste mulige pris.

Tetting og etterisoleringDet er forholdsvis enkelt å monteretetningslister i utette dør- ogvinduskarmer. Det er en rimelig måte åforbedre varmeøkonomien på.

En eventuell etterisolering av boligener det mest hensiktsmessig å vurdere iforbindelse med at ytterkledning og /ellerdører eller vinduer skal skiftes ut.Etterisolering av boligen kan også skjeved at spesialfirma foretar innblåsing avisolasjon i de hulrom som finnes i eldrebygningskonstruksjoner. Det er viktig åpåse at behovet for ventilasjon ivaretasnår boligens isolasjonsnivå og tetthetutbedres.

Spar på forbruket av vann!Det er bare et tidsspørsmål før vi måbegynne å rasjonere på vannforbruket ivanlige husholdninger. I tillegg til at vi måredusere energiforbruket ved å spare påvarmtvannet, er det også behov for åspare på det generelle vannforbruket.

I den forbindelse er det viktig å holdeavløpsvannet fra klosett på et minimum.Ved nybygging – eller ved utskiftning aveldre klosett kan det være aktuelt åvurdere vannsparende utgaver hvor enkan velge mellom normalt og redusertvannforbruk.

VEDLIKEHOLDSBOK

30

Det lønner seg å gå over og kontrollerehengsler, lukkeanordninger og håndtak.Skruer som er løse trekkes til. Bevegeligedeler tilføres litt olje. Foreta justering avinnredningen ved mellomrom, slik at enforebygger større reparasjoner ved atdører til skap løsner og/eller faller ned.

Skapene rengjøres utvendig så vel sominnvendig med såpe og vann - hvis ikkeannet er foreskrevet. Unngå bruk av såpemed slipemiddel.

Kjøkkeninnredning hvor overskap ogøvrig innredning ikke går helt opp tilhimlingen, kan med fordel utstyres medpapir som dekker hele toppflaten, foroppsamling av fett og støv. Papiret skiftesved jevne mellomrom i forbindelse medrutinemessig rengjøring av kjøkkenet.

VEDLIKEHOLDSBOK

31

17. KJØKKEN-

OG GARDEROBESKAP

Lufting, ventilasjon og varmeøkonomiSom beskrevet under punkt 15 er detviktig for trivselen at luftkvaliteten iboligen er best mulig. I sommer-månedene er det vanlig å ha vinduer ogdører mot hagen og/eller balkong åpne.

Dersom boligen ikke er utstyrt medvinduer/dører som er innbruddssikre ogsom for øvrig lett kan nås fra bakkenivå,bør ikke boligen forlates så lenge detluftes.

I den kalde årstiden bør lufting viadør/vindu beregnes til 15-20 minutter. Påden tiden er utluftingen vanligvisgjennomført. Ytterligere lufting vil kunføre til unødvendig nedkjøling av boligenog forringing av varmeøkonomien.

Det er forøvrig viktig å avstemmebruken av ventilasjonsanlegget,oppvarmingen og ytterveggsventilene iboligen slik at en oppnår den best muligvarme/ventilasjonskomforten til lavestmulige pris. Anbefalt temperatur ioppholdsrom er 21 gr. C. Temperatur påsoverom er vanligvis lavere, menstemperatur på badet holdes høyere.

KondensKondens skapes ved at varm, fuktig luftinne i boligen møter en kald flate, foreksempel en vindusrute. Denne dekkesda raskt av dugg. Kondens reduseres vedgod ventilasjon ved at luftfuktighetenledes ut av boligen. Dette gjøres ved atkjøkken, vaskerom, bad etc. blirgjenstand for god utlufting etter bruk.

Soverom som vanligvis ikke bliroppvarmet er utsatt for fuktskader.Ytterveggene og vinduer blir nedkjølte ogkondens kan lett oppstå dersom

rommene ikke varmes opp og luftes godtmed jevne mellomrom. Om vinteren erdet helt nødvendig å bruke energi for åforebygge at kondens utvikler seg tilfuktskade.

Sopp- og/eller insektangrepAngrep av sopp og insekter er beggenaturbetingete tilstander som kan oppståi enhver bolig dersom forholdene forslike angrep er til stede.

SoppForholdene må ligge til rette for at soppskal kunne angripe, utvikle og spre seg ideler av boligen.

Den viktigste betingelsen for at soppskal kunne utvikle seg i boligen erfuktighet og manglende utlufting. Bad ogvaskerom er utsatte dersom utluftingenikke fungerer tilfredsstillende.

Første betingelse for ethvertforebyggende tiltak eller utbedring er athovedårsakene til soppangrepelimineres. Det vil i praksis si at årsakentil fuktigheten må fjernes og utluftingenmå bedres. Angrepne deler avkonstruksjonen fjernes og nye materialermonteres etter at uttørking ogimpregnering er utført.

I noen tilfeller vil det ha god virkning åmontere elektrisk kanalvifte i veggventilfor å få bedret luftvekslingen i badog/eller andre våtrom. Like viktig som ålegge forholdene til rette for få fuktig luftut av boligen, er det å sørge for effektiveluftinntak til de forskjellige rommene somskal ventileres.

VEDLIKEHOLDSBOK

32

18. ANDRE FORHOLD SOM

DET ER VEL VERDT

Å HA KJENNSKAP TIL…

InsekterFlere insektslag kan angripe boligen.Ingen er direkte helsefarlige iutgangspunktet, men flere arter kan påsikt ødelegge så mye for beboerne atogså rent helsemessige sider avbotilværelsen settes i fare.

Tre insektslag angriper trematerialenei boligen:

Stokkmauren -Camponotus herculeanus,kan gjøre stor skadedersom den fåranledning til åinvadere boligen.Mauren lager gangerog bol itrematerialene. Over

tid kan mauren formere seg kraftig,hvoretter den sprer seg over store delerav boligens gulv-, vegg- ogtakkonstruksjon. Stokkmaur finnes overhele landet.

Stripet borebille - Anobium punctatum.Larven lagerkarakteristiske ganger itrevirket, herunder ca. 2mm store hull ioverflaten. Ut avhullene drysser hvitttremel. I tillegg tiltrekonstruksjonenangripes også møblerog andre gjenstander ogbygningsdeler av tre.

Borebiller er utbredt i kystklimaet fraTelemark til Finnmark.

Husbukken - Hylotrupus Bajulus, er utbredtkun i enkelte strøk av landet. Også her erdet larven som gjør skade ved å spiseganger og hulrom i trevirket. Diameterenpå gangene vil være ca. 5 mm. Påforholdsvis kort tid kan husbukken

ødelegge hele husdersom det ikkeiverksettes tiltak forå fjerne den.

TiltakAlle former forinsektangrep kanbegrenses og

stanses dersom de oppdages på et tidligstadium. Flere firma som er engasjert iskadedyrbekjemping, har også midler ogutstyr til å nedkjempe insektangrep. Jo førmottiltak kan settes inn, jo bedre ersjansen for et godt resultat uten atarbeidets omfang blir for stort. I noentilfeller hvor det er gått lang tid førinsektskaden blir oppdaget, må storedeler av boligens konstruksjonblottlegges og bygningsdeler skiftes ut ogimpregneres før reparasjonen er fullført.

Det er således viktig å ha muliginsektangrep for øye når boligenrengjøres og vedlikeholdes i løpet avåret.

Maur trives godt under heller ogbelegningsstein på terrasser og ihageganger. Også her er det nødvendig åholde mauren under oppsikt og, omnødvendig, begrense omfanget gjennomtilførsel av skadedyrbekjempendemidler.

RadonRadon er en gass som i enkelte områdersiver opp fra berggrunnen. Gassen harden egenskap at den lader små partiklersom den kommer i kontakt med. Dissepartiklene kan i neste omgang inhaleresog komme ned i lungene våre hvor dekan forårsake skade.

Radon påvises ved hjelp av dosimetresom plasseres i boligen. I løpet av enbestemt periode registreres denradioaktive mengden på målestedet.Måletiden kan variere i forhold tilanvendt type måleutstyr, men ligger ofte

VEDLIKEHOLDSBOK

33

på et par månder.Det er kommunen som er ansvarlig for

å kartlegge eventuelle forekomster avradon. Dersom konsentrasjonen i lufteninne i boligen overstiger 200 – 300bequerell pr kubikkmeter, bør tiltak somkan redusere mengden vurderes.

TiltakDa radon stiger opp fra grunnen underboligen er det viktig å tette alle sprekkerog /eller åpninger i kjellergulv ellerfundament. Det tenkes her også på utettegjennomføringer for rør og kabler etc.

Videre kan det være aktuelt å anleggekontrollert ventilasjon av boligen for åmotvirke at radon trekkes inn gjennomventiler i grunnmuren eller boligensyttervegger. I noen tilfeller kan det ogsåvære aktuelt å anlegge eget avsug undereksisterende kjellergulv/fundament og pådet viset sørge for at radon ledes bort fraboligen.

KildesorteringDet er langt enklere og, på sikt, myebilligere å sortere husholdningsavfallhjemme enn når det kommer tilbossplassen. Mye av avfallet er dessutenen ressurs som i størst mulig grad børforedles og gjenvinnes for resirkulering.

Følgende fem fraksjoner (avfallsgrupper)

skal prioriteres: Papir, glass, plast, metallsamt avfall som passer til kompostering. Dettenkes her på avfall fra grønnsaker, frukt,kaffe/te-grut etc.

Målet er gjennom kildesortering påkjøkkenet å få ned mengden av detrestavfall som kommunen henter hjemmehos hver enkelt husstand. Restavfallet vilmed tiden bli veiet og utgjøre grunnlagetfor renovasjonsregningen fra kommunen.

Mange tar selv hånd av det avfall somegner seg for kompostering. Enkompostdunk vil over tid omgjøre mye avkjøkkenavfallet til god matjord som vilkunne utgjøre et verdifulltnæringstilskudd for hagen.

Alt etter de kommunale ordningenehentes og/eller leveres det ferdig sorterteavfallet til de kommunalemiljøstasjonene. Det samme gjelderspesialavfall som maling, løsemidler, olje,lakk, medisiner, lysrør, etc. Kommunenehar ordninger som tar imot slikt avfall forvidere behandling. Det samme gjelder forkjøleskap og frysebokser som inneholderKFK-gasser som kan beskadigeozonlaget. Brukte klær, sko, tekstiler,husholdningsutstyr og møbler kan ogsåleveres til resirkulering.

VEDLIKEHOLDSBOK

34

Kun for å vise «målestokk».Dosimeterradioaktiv stråling.

Tro det eller ei - flere blir skadet ihjemmet enn i trafikken!

I tillegg til personskader kommermateriellskade ved brann, lekkasje,innbrudd etc.

I de aller fleste hjem er det anskaffetsikkerhetsutstyr. Det skorter imidlertid imange tilfeller på en positiv holdning tildet å forebygge skader og ulykker. Vi vil idet følgende peke på en delhjelpemidler og tiltak som forebyggerskader og ulykker i hjemmet.

RøykvarslereDet er påbudt ved lov at hver bolig skalha minimum en røykvarsler i hver etasje.Røykvarslere plasseres i himlingen nær

soverommene.Hensikten er å fangeopp og varslebranngass. Detanbefales at

røykvarslerne testes halvårlig og atbatteriene skiftes en gang pr. år. Abonnergjerne på batteriene.

Brannslokningsapparat/brannslangeDette er også påbudt i dag. Brannslangeog/ eller bærbart 6 kg pulverapparat skalvære lett tilgjengelig og lett å bruke.

Bærbare brannslokningsapparatkan med fordel plasseres påsoverommet - eller et annet stedsom det er lett å finne dersomdet skulle begynne å brenne,også om natten. Sørg for atapparatet fungerer. Sjekk attrykket er tilfredsstillende (semanometer). Pulverapparat ristesved jevne mellomrom slik atpulveret holder seg løst.

Sikring av kontakterDer det er fare for at småbarn kan stikkemetallgjenstander inn ikontakter, kan det monteresplastpropper. Det er ogsåmulig å få levert barnesikrekontakter på steder hvorsmåbarn oppholder seg ofte. Slikekontakter må monteres av aut. installatør.

Sikring av komfyr/stekeovnFor å sikre mot at barn blir skadet, kandet monteres grytesikring på komfyren.Det kan også monteressikkerhetsanordning på stekeovnsdøren.

Det finnesogså flerehjelpemidler forå sikre motbrann itilknytning tilkomfyr. Blantdisse ertidsbrytere somslår avstrømmen etterønsket tid/bruk.

VEDLIKEHOLDSBOK

35

19. EN TRYGG BOLIG

VEDLIKEHOLDSBOK

36

FIRE VIKTIGE FORHOLD Å HUSKE PÅ

NÅR DU SKAL UT

ELLER NÅR DU SKAL LEGGE DEG:

HA EN RIKTIG GOD DAG,

ELLER GOD NATT…

Jordfeilbryter og overspenningsvernDette er utstyr som vil tre i funksjondersom det oppstår feil ved detelektriske anlegget eller utstyr som ertilsluttet anlegget. Utstyret vil også tre ifunksjon dersom det skjer enspenningsøkning i anlegget, herunderogså lynnedslag.

PanelovnerPå barnerom og i andre rom hvorsmåbarn ferdes, kan det med fordelvelges panelovner med lavoverflatetemperatur. Ellers må selvsagtgardiner og andre gjenstander plasseres isikker avstand til alle former for ovner.Baksiden av panelovnene må ogsårengjøres med jevne mellomrom.

Diverse elektrisk utstyrFra sakkyndig hold anbefales at elektriskutstyr som kaffetraktere, brødristere,vifteovner, mixmaster, etc. frakoples etterbruk. Det samme gjelder TV-apparat, sombør slås helt av, dvs. ikke bare av medfjernkontrollen.

Sikring av varmtvannskranerSkoldesikring kan monteres påvarmtvannskranene. Det kan i tilleggmonteres varmtvannssikring direkte påvarmtvannsbeholderen.

Hovedstoppekran for vannAlle som bor i boligen må hakjennskap til hvor kranen erplassert og hvorledes denvirker. Kranen bør testesmin. 1 gang pr. år.

Sikring av medisinskapetPlasser alle legemidler ieget medisinskap ellerannet skap som kan låses.Hensikten er at småbarnog andre uvedkommendeikke skal kunne få tilgangpå medikamenter og annetsom kan være til skade.

Sikring avrengjøringsmidler ogandre kjemiske preparatI likhet med legemidlerskal ogsårengjøringsmidler ogandre preparat somkan skade barn,samles i skap som kanholdes låst. Når dissesakene skal avhendes,kan de leveres gratistil kommunens mottakfor spesialavfall. Dettegjelder også rester avmaling, lakk, lim etc.

Sikring av knivskuffenSkarpe kjøkkenredskap som kniver,sakser etc. plasseres utenfor rekkeviddefor småbarn. Knivskuffen på kjøkken børpåmonteres sikkerhetssperre.

Sikring av fryseboks, kjøleskap og badstuFryseboksen må kunne sikres mot at denåpnes av småbarn. Det samme gjelderkjølerom og badstu. Når det gjelder desistnevnte er det også viktig at dørenekan åpnes fra innsiden av rommene.

Giftige planterSvært mange av de planter som vi omgiross med i boligen viser seg å være giftigedersom de spises. Flere planter påførerogså den som berører den etsende ellerallergiske reaksjoner. Det er viktig åundersøke om giftige planter finnes i

VEDLIKEHOLDSBOK

37

boligen - spesielt dersom den beboseller besøkes av småbarn. Antatt giftigeplanter bør plasseres utenfor rekkevidde

for barn og de børforøvrig helst merkes.

Giftige trær, buskerog planter i hagen børogså klareres hva angårgiftighet. Eksempler idenne forbindelse ergullregn og barlind somer meget giftige ogsamtidig meget

fristende for småbarn.

Skli-sikringBadekar/dusjkar er steder hvor det hverteneste år skjer ulykker. Det er forholdsvisenkelt å motvirke ulykker ved at det

monteres solide håndtak påveggen over badekar/dusj.Videre anbefales at detmonteres skli-sikring i formav friksjonspletter eller atdet legges gummimatternede i badekaret/dusjkaretslik at det dannes et stødigunderlag.

Også badegulvet ogandre gulv som kan bli

glatte av f.eks. vannsøl, bør sikres. Detfinnes i denne forbindelse sklisikrebelegg som med fordel kan legges på

bade-, kjøkken-, og vaskeromsgulv.Løse tepper på glatt underlag er også

en trussel i forbindelse med fall-ulykker.

Det er viktig å sørge for å sikre slikeforhold ved at det plasseresteppefriksjon under teppene. Det erlikeledes viktig å påmontere

kantforsterkere på tepper som det er lettå snuble i.

VinduerPåse at lukkevinduer er småbarnsikre nårde står i luftestilling. Vinduene må ogsåvære sikre mot innbrudd når de står iluftestilling.

Eldre vindustyper kan med fordelutstyres med stormkroker ved lufting.Dette er nesten en betingelse i strøk avlandet med kraftig vind. Påse også atrengjøring av vinduene kan foretas utenat det medfører risiko for ulykke.

LåserLåsene må gi trygghet og være godkjentav forsikringsselskapet. Det er viktig åsørge for at låsene holdes godt vedlikeved at skruer trekkes til ved mellomrom,og at bevegelige deler gis litt olje når deter påkrevet.

Når boligen er forlattVed lengre fravær er det viktig at boligensikres best mulig. Lukking av vinduer oglåsing av dører er en selvfølge. Det erogså viktig å sørge for at følgende ivaretasunder fraværet:

– Post og aviser tas inn.– Bossdunker tas inn etter tømming.– Gress klippes/snø måkes.– Blomster vannes.– Varmtvannsbeholdere og andre el-hjelpemidler stenges eller frakoples.

VEDLIKEHOLDSBOK

38

– Ha litt matolje i klosettene for å hindreuttørking av vannlåsene.– Tidsbryter for lys i boligen koples inn.– Telefon viderekoples.– Hovedstoppekran for vann stenges.– Ha litt varme på i boligen i kaldeperioder.

InnbruddsalarmVanligst og mest effektivt er anlegg medelektroniske følere. Anlegget aktiveres

når en forlater boligen, og det settes ut avbruk når en kommer tilbake ved at enkode tastes inn i et tablå innenforinngangsdøren.

Ved innbrudd vil det i tillegg til at enkraftig alarm lyder, også gå signal tilbemannet alarmsentral.

Boliger med innbruddsalarm blir ogsåbehørig merket med små klisterlapper –hvilket i og for seg også har enforebyggende virkning påinnbruddsforsøk. Alarmanlegget vil imange tilfeller også kunne utvides til åomfatte andre tjenester som alarm vedvannlekkasjer, branntilløp etc.

Installering av alarmanlegg vil i mangetilfeller også kunne gi reduksjon iforsikringspremien.

Sikkerhetsventil for oppvaskmaskinHensikten med slik ventil er at den

stenger dersom plutselig lekkasje inntreri vanntilførselen. Ventilen sikrer såledesmot stor vannskade på både egen ogandres eiendom.

Sikring av trapper

Inne i boligen er det viktig at trapper erutstyrte med gode rekkverk og at glatte

trappetrinn er sikret mot fallulykker.Videre må farlige steder sikres med spilerog selve trappeløpet må sikres med grindfor å motvirke at småbarn skal komme tilskade i trappen.

Utenfor boligen er det også viktig attrappen er utstyrt med et godt rekkverk,og at trinnene er sklisikre. Det erbetryggende at det strøs med sand nårtrappen er glatt om vinteren, dersom denikke er utstyrt med varmekabler. Trappenmå også være godt belyst.

GardintrappAlle boliger bør ha engardintrapp slik athasardiøs klatringog/eller balanseringpå stoler og krakkerkan unngås.

Brannrømming viastigeDet er påbudt medalternativerømningsmuligheter i

VEDLIKEHOLDSBOK

39

tilfelle av brann. Når boligen eller delerav den ligger i annen etasje, eller høyere,er det betryggende å vite at det finnesannen rømningsmulighet enn trappeninne i huset.

Aluminiumsredningsstige montert påhusets fasade er etterhvert blitt ganskevanlig, og har i praksis vist seg å være eteffektivt og nyttig hjelpemiddel vedbrannrømning. Alle som bor i boliger medredningsstiger bør ved jevne mellomromholde brannøvelser slik at alle vethvordan sikringssystemet fungerer dendagen det måtte bli aktuelt å rømme fraboligen grunnet brann.

VEDLIKEHOLDSBOK

40

Lykke til med godt vedlikehold av boligen,det legger grunnlaget for et trygt og godt

hjem for deg og dine.

SJEKKLISTE FOR INSPEKSJON OG/ELLER

UTFØRELSE AV VEDLIKEHOLDSARBEIDER

Bygningsdel Årstid Dato/år Dato/år Dato/år Merknad(V=vår, H=høst)

1.01 Taktekking VH1.02 Beslag V1.03 Skorstein H1.04 Takhetter/ventiler V2.01 Ytterkledning V2.02 Mur og betongvegger V3. Balkonger/verandaer V4. Listverk, ventiler, beslag V5. Ytterdører VH6. Vinduer V7. Terrengfall og drens VH8. Utvendige installasjoner VH9. Innervegger H10. Listverk H11. Innerdører H12. Lufteventiler HV13. Gulv HV13.01 Gulvbelegg HV13.02 Tepper HV13.03 Parkett/bordgulv HV13.04 Gulvfliser HV13.05 Betonggulv HV13.06 Gulv med varmekabler H14. Installasjoner HV14.01 Vann/avløp HV14.02 Vannforsyningsanlegg HV14.03 Avløpsanlegget HV14.04 Vaske- og oppvaskmaskin H15. Ventilasjon HV15.01 Mekanisk ventilasjon HV15.02 Balansert ventilasjon/

varmevekslere H15.03 Sentralstøvsuger HV16. El-anlegg HV16.01 Sikringsskap HV16.02 Kontakter HV16.03 Armatur HV16.04 Enøktiltak17. Kjøkken/garderobeskap HV18. Andre forhold -19. En trygg bolig

VEDLIKEHOLDSBOK

41

TA TRYGGHETSTEST PÅ BOLIGEN NÅ!

VEDLIKEHOLDSBOK

42

■■ Røykvarslere - funksjonstest, ok, se side 35

■■ Brannslokningsapparat/brannslange, ok, se side 35

■■ Komfyr, sikret? - se side 35

■■ Jordfeilbryter og overspenningsvern - se side 37

■■ Panelovner - sikret mht. avstand til gardiner etc., se side 37

■■ Elektrisk utstyr, TV etc. frakoplet når det ikke brukes?, se side 37

■■ Hovedstoppekran for vann testet/merket, se side 37

■■ Sklisikret badekar/dusj?, se side 38

■■ Er oppvaskmaskin sikret - se side 39

■■ Er det alternative rømningsmuligheter i tilfelle brann?, se side 39-40

■■ Er det godkjent gardintrapp i boligen, se side 39

■■ Annet?

SPESIELT FOR BOLIGER MED SMÅBARN:

■■ Er trappene sikret?, se side 39

■■ Har vinduer barnesikring?, se side 38

■■ Er giftige planter utenfor barns rekkevidde?, se side 37

■■ Er fryseboks, kjølerom og badstu sikret? se side 37

■■ Er medisinskap, rengjøringsmidler etc. sikret?, se side 37

■■ Er knivskuff sikret?, se side 37

■■ Er komfyren utstyrt med barnesikring?, se side 35

■■ Har varmtvannskranen sikring?, se side 37

■■ Er stikkontakter barnesikre?, se side 35

■■ Annet

SideAnobicum Punctatum 33Ansvar 7Armaturer 25, 29Automatsikringer 29Avløpsanlegg 25, 26Avløp fra veranda 13Avskalling av murpuss 12Avtrekksanlegg 27Avtrekkshette 27

Balansert ventilasjon 28Balkonggulv 13Barnesikring 35Batterier 35Beise 11Beslag 10Betong 12Betonggulv 24Bjelker 13Blandebatterier 25Blomsterkasser 13Borebiller 33Branngass 35Brannslange 35Brannslukningsapparat 35Brytere 29

Camponus Herculeanus 33

Diffusjonsåpne malingstyper 12, 16, 23Dosimeter 34Dragere 13Dørblad 15, 21Dørkarmer 15Dørvridere 21

Elektrisk utstyr 29Enøk 30

Flekk fjerning 23Fliser i bad/vaskerom 23Fellesanlegg 7Festemidler 19Flekkmaling 16Fluenetting 14Fraksjon 35Frostsikring 18Fugemasse 16Fuglereir 14Fuktskader 32

SideGardintrapp 39

Giftige planter 37, 38Grytesikring 35Gummipakninger 15Gulv 23Gulvbelegg 23Gulvfliser 23Gulvmaling 23Gulvsluk 26

Heftforbedring 16Hengsler 15, 31Hovedsikring 29Hovedstoppekran 25, 37Husbukk 33Hylotrupus Bajulus 33Høytrykksspyler 11Håndtak 31

Innbruddsalarm 39Inneklima 27, 28Innholdsfortegnelse 5Innerdører 21Insektslarver 33Insektsangrep 33Inspeksjonsluker 24

Jordfeilbryter 37

Kabel-TV- selskap 18Kanalvifte 32Kildesortering 34Knivskuffe 37Kompost 34Kondens 32Kondensator 27Kontakter 29Kontaktsikring 35Kraner 24, 37Kranpakninger 24

Lamper 29Listverk 14, 20Lommelykt 29Lopper 14Luftkvalitet 32Lufteventiler 22Lukkevinduer 16, 38Lus 14

ALFABETISK STIKKORDSLISTE

VEDLIKEHOLDSBOK

43

SideLynnedslag 37Låser 15, 38Male 11Maur 33Medikamenter 37Medisinskap 37Mekanisk ventilasjon 27Murpuss 12

Nedløpsrør 10

Oppvaskmaskin 26, 39Overflatevann 17Overløp i vask 26Overspenningsvern 37Oversvømmelse 26

Pakninger 16Panelovner 37Papptak 9Parkett 23Pipe 10

Radon 34Rengjøringsmidler 37Rekkverk 39Rennekroker 10Returventiler 27Ringeapparat 18Rustbehandling 18Røropplegg 25Røykvarsler 35

Sandfangkum 17Sentralstøvsuger 28Sikkerhet 35 til 40Sikringer 29Sikringsskap 29Silikon 15, 16Sjekkliste 41Skadedyrbekjemping 33Skadeinsekter 14, 33Sklisikring 38Skorstein 10Sluk 9, 13Snøfangere 10Sopp 32Spalteventiler 27Sparepære 30Stakefjær 26

SideStakekummer 18Stigetrinn 10Stokkmaur 33Stormkrok 38Stoppekran 18, 25, 37Stripet borebille 33Støpsel 29Søyler 13

Takhatt 10Takrenner 10Takstein 9Taktekking 9Tapetsering 19Tepper 23Terrengfall 17Tette rør 26Tetningsmasse 16Trapper 39TV-inspeksjon 26Tørketrommel 27

Vakuum-pumpe 26Vannbord 10Vann- og avløpsanlegg 25Vannlås 26Varmekabler 24Vannsparende klossett 30Varmgang 29Varmeøkonomi 30Vaskerom 27Vaskemaskin 26Vedlikehold 7Ventilasjonsanlegg 22, 27, 30Ventilasjonskanal 22Ventiler 22, 30Veranda 13Vindu 38Vindskier 10Vindusrammer 16Værelsestemperatur 30

Ytterdører 15Ytterkledning 11

ALFABETISK STIKKORDSLISTE

VEDLIKEHOLDSBOK

44

VEDLIKEHOLDSBOK

45

NOTATSIDE

NOTATSIDE

VEDLIKEHOLDSBOK

46

INNHOLDSFORTEGNELSE

HÅNDVERKERE OG LEVERANDØRER

VEDLIKEHOLDSBOK

47

SideAAnleggsgartner 48

BBalkonginnglassing 48Bank 48Betong og vedlikehold 49Blomster 49Brann- og sikkerhetsutstyr 49Brannstiger 50Byggefirma - rehabilitering 50Byggmester 51Byggevarer 51

EElektroentreprenør 52

FFargehandel 53Flyttebyrå 53Fliser 54Forsikring 53

GGarasjeporter 54Glassmester 54

HHeiser 55

SideIInteriør 55

KKjøkken, bad og garerobe 56

OOvner og peiser 55

RRenhold 56Renovasjon 57Renovasjon og containerutleie 57Rørlegger 57Rådgivende ingeniører 58

SSikkerhetsutstyr 58Skadebegrensning 58Solskjerming 58Skadedyrkontroll 60

TTaksering 59

VVaktmestertjenester 59Ventilasjon - inneklima 59Ventilasjon 59

48

BALKONGINNGLASSING BANK

ANLEGGSGARTNER

Anleggsgartnermester

Tlf. 51 79 95 55 - Faks 51 79 95 59Bjorhaugslettå, Pb. 222, 4367 Nærbø - E-mail: post@bjorns-hage.no

-fagkunnskap gir trygghet

VI KAN TILBY:• Planlegging og prosjektering • Steinarbeid • Hageservice

• Planting • Mindre graving • Leke og parkutstyr

www.sr-bank.no

Bo bedre med innglassetbalkong og terrasse

ÅPNINGSTIDER:StavangerMandag–fredag 08.00–15.30 Lørdag 10.00–13.00

SandnesMandag–fredag 10.00–16.00Torsdag 10.00–19.00

Stavanger:Hestnesveien 6, Revheimskrossen, tlf. 51 85 09 00

Sandnes:Strandgt. 18, tlf. 51 66 40 85

Besøk vår 250 m2 utstilling av skyvedørs-løsninger.Håndverksavdelingen i RuFa Trading as.

Ring oss i dag og få de beste priser eller for å få tilsendtvår kundekatalog.Rask leveringstid. – Rimelige priser

49

BLOMSTER

BRANN- OG SIKKERHETSUTSTYR

BETONG OG VEDLIKEHOLD

BETONG OG VEDLIKEHOLD

BRANN- OG SIKKERHETSUTSTYR

Fra idé til virkelighet

Lagerveien 24 - 4033 STAVANGERTlf.: 51 44 42 00 - Fax: 51 44 42 01

Se vår annonse første omslagsside

MED PRODUKTER FRA

utfører vi:Fasaderehabilitering

Terrasse/balkong-beleggFlislegging

Vanntetting/injeksjonImpregnering etc

TORNEROSEVEIEN 10 - 4315 SANDNESTELEFON 51 63 59 20 - TELEFAX 51 63 19 77

E-post: post@chem-con.no

TOTAL LEVERANDØR AV BRANN-OG SIKKERHETSUTSTYR TIL

HJEMMET• BRANNSLUKKERE• BRANNSLANGER• RØYKVARSLERE• SKILTER

Kontroll og sertifisering av brannapparaterutføres av autorisert personell

Trykktesting og refylling av brannapparater og dykkerflasker

GMC-brannvern er DNV-sertifisertFor nærmere informasjon eller tilbud kontakt:

GMC Brannvern

Dusavikveien 17 - Postboks 4048 Tasta4092 StavangerTelefon: 51 84 80 00 - Fax: 51 84 80 89

Salg og serviceBrannvern- og Sikkerhetsutstyr

Maskinveien 16 - 4033 StavangerTelefon 51 80 08 99Telefax 51 80 12 90

Vi har alti blomster

KOLNES blomster

Østervåg 25Telefon 51 93 99 50www.kolnes-blomster.noE-post: leif@kolnes-blomster.no

10% medlemsrabatt- bestilling også på internett!

50

BRANN- OG SIKKERHETSUTSTYR

BRANNSTIGER

BYGGEFIRMA - REHABILITERING

Ditt personligebyggefirma

Gamle Forusvei 6, 4033 Stavanger.Tlf. 51 81 93 20. Fax 51 81 93 21.

e-mail: post@jadarhus.no

Én av tre branner i Norge har elektriske årsaker! Monterer du jordfeilbryter, beskytter du deg mot feil i elektriske apparater du bruker.

Les mer om elsikkerhet på www.lyse.no

Unngå brann

Strøm • Telefoni • Bredbånd • Gass • Varme

Modum brannstige+

Trådløse, seriekoblederøykvarslere

=En trygg bolig

18% rabatt til alle medl. av SBBL

Ring oss idag på

51 81 74 00(Åpningstider 08.00-21.00)

for en uforpliktende og gratis befaring.

Se også www.modum.as

Fabrikkvn. 11 - 4033 ForusTlf.: 51 81 74 00 - Fax: 51 81 74 01E-post: post@modum.as

«Pip

er e

n -

pipe

r alle

»

51

BYGGMESTER BYGGMESTER

BYGGMESTER BYGGMESTER

BYGGEVARER

Alt innen

NYBYGG OG REHABILITERINGKvalitet, vårt ansvar

din sikkerhet- ring Dag eller Bent.

Bersagelv. 9 - 4016 StavangerTlf. 51 88 00 48. Faks 51 88 00 41

Jon Torbergssonsvei 10 - 4070 RANDABERGTlf.: 51 41 28 00 - Fax: 51 41 93 53

Mail: byggefirma@tunge.noWeb: www.tunge.no

Vi søker flere dyktige tømrere. Ta kontakt pr. telefon eller

besøk vår hjemmesidewww.tunge.no

VI UTFØRER ALT INNEN NYBYGG OGREHABILITERING

51891440

. NÆRINGSBYGG

. BOLIG

. NYBYGG

. PÅBYGG

. INNREDNING

. REPERASJONER

Kvitsøygata 954014 Stavangerwww.artel.as

Design: Bente Roland

Vårt mål er fornøyde kunder!

SJØHAGEN 24016 STAVANGER

TLF.: 51 82 33 00FAKS: 51 82 33 01

www.sagen.no

KVALITET PÅARBEIDET!

Breiflåtveien 21, Mariero. Tlf.: 51 58 50 00 - Fax: 51 58 07 81Åpent: Man.-fre.07-19, lør. 8.30-15

BYGGMAKKER

Sørbø TrelastBM-distriktets største byggevarehus

52

BYGGEVARER

BYGGEVARER ELEKTROENTREPRENØR

MARIEROÅpningstider 10-21 (09-18)

Marieroalleen 2 - Tlf.: 51 82 50 30 - Tlf. trelast: 51 82 50 35

BYGGEVARER TILFASTE LAVE PRISER

Vi har alt du trenger til oppussingen, både utvendig og innvendig.

Kom innom og sjekk både utvalg og priser!!

Furrasgt. 31B - 4010 STAVANGERTlf.: 51 52 47 54 - Fax: 51 53 09 90

E-post: p-bringe@online.no

Godkjente elektro- Gr.L ogteleinstallatører for

• Planlegging/prosjektering• Totalleveranse

innen hele elektrofaget

Å være markedets førstevalg er en ære. Det er også et bevis på at våre kunderhar tillit til oss som leverandør. Det er vi stolte av. Vi lover å være vårt ansvarbevisst også i fremtiden.

Avdeling Stavanger: NorDan AS,Telefon 51 90 55 10. Telefax 51 90 55 20.

Norges førstevalg

www.nordan.no

Dokumentert innbruddssikret vindu som gir trygg og sikker lufting

- når det gjelder vinduer og dørerDu fortjener det beste!

53

ENTREPRENØR

FARGEHANDEL

FLYTTEBYRÅ

FORSIKRINGFARGEHANDEL

Tangen 2A - 4070 RandabergTlf.: 51 73 33 10Fax: 51 73 33 11

E-post: rygg.maskin@online.noInternett: www.rygg-maskin.no

SENTRAL GODKJENNING 876176432

ENTREPRENØRFIRMA

Løkkeveien - 4008 STAVANGERTelefon 51 84 35 70 - Telefaks 51 84 35 71

Alltid et bedre tilbud!Åpent: Mandag-Fredag 08.30-19.00. - Lørdag 09.00- 14.00

• MALING • GULVBELEGG • FLISER • TAPET • TEPPER • GARDINER

Din Din FlytteparFlyttepartnertner

65-års erfaring innen transport og flytting

* Pakking * Flytting* Møbellagring * Forsikring

* Pianotransport

Erfarne flyttefolk

10 % rabatt til SBBL-medlemmer

Stavanger FLYTTEBYRÅ ASDusavikveien 21, 4007 Stavanger

Telefon: 51 53 04 75Fax 51 52 49 07

E-post: stavanger.flyttebyra@c2i.net

For styrene i borettslag og sameierer valg av forsikring enkelt!

BS totalforsikringEn komplett og trygg forsikringsløsningutviklet av og for Boligsamvirket

Alt-i-en-pakke til borettslag og sameier

For mer informasjon om BS totalforsikring, se www.bs.no eller ta kontakt med Stavanger Boligbyggelag.

Bygninger, bygningsmessigeforandringer og påkostninger

Tilbygg til eksisterende boliger

Bygningsmessig tilleggs-innredning i boligrom

Gressklippere, snøfresere, jord-fresere

Ulykkesforsikring ved dugnad

Styreansvarsforsikring

Fellesinventar og løsøre tileiendommen

Yrkesskadeforsikring for midlertidig ansatte

Bygningsmessige påbud etterskade

Underslagsforsikring

Rettshjelpforsikring

Huseieransvar

Byggherreansvar ved rehabilitering

Borettslagets husleietap ved skade

Hva dekker BS totalforsikring?

54

GLASSMESTER

FLISER

GARASJEPORTER

LAGERVEIEN 17 - FORUS4065 STAVANGER

TELEFON: 51 89 19 19 - FAX: 51 89 19 09DØGNSERVICE: 900 444 02

ALT I GLASSSpesialtilbud til medlemmer i SBBL

RASK LEVERING - GOD SERVICE

Glassmester

Hos oss får du innovative spennende og kreative

løsninger av høyeste kvaltitet.FLISER >> ELEGANT OG PRAKTISK

FANTASI OG MULIGHETER

SANDNES - VIBEMYRBedriftsveien 13

Telefon 51 97 39 99Hverdager 10-20. Lørdag 10-15.

STAVANGER SENTRUMWesselsgate 10

Telefon 51 53 96 10Hverdager 10-18. Lørdag 10-14.

RABATT TILSBBL-

MEDLEMMER

✔ Garasje- og industriporter

✔ Brannseksjonering✔ Rullegitter

Telefon 51 81 65 50Telefaks 51 81 65 60

24-timers service

GAMLE FORUSVEI 25 - 4033 STAVANGER

55

GLASSMESTER

HEISER

OVNER OG PEISER

GLASSMESTER

INTERIØR

HEIS-TEK▼▲Landsdekkende leverandør av:

HYDRAULIKK-, TAU- OG HANDIKAPHEISERRULLETRAPPER OG RULLEFORTAU

NYANLEGG • REPARASJONER • OMBYGGINGER • SERVICE

HEIS-TEK STAVANGER AS Pb. 211, 4066 Stavanger - Telefon 51 57 00 90 - Fax 51 57 00 96

e-post: stavanger@heis-tek.no

HEIS-TEK AS, 5694 ONARHEIM internett: www.heis-tek.noTlf. 53 43 00 80, Fax 53 43 50 20 e-post: firmapost@heis-tek.no

Hos oss finner du stort utvalg i parkett - heltre - tepper - belegg -flis og stein - maling - gardiner -

persienner og rullegardiner - og gode idéer!

Bjødnabeen 16, 4033 Forus - ved travbanen

Interiørbutikken: 51 95 12 30Mandag-fredag 08-19

Lørdag 09-14www.interiorfaghuset.no

-fagkunnskap gir trygghet

KNUST GLASSNår uhellet har vært ute - kommer Farstad Glass med ny rute!

Stavanger 51 85 47 00Telefax 51 85 47 01

Madlakrossen 24 - 4042 HafrsfjordE-post: post@farstad-glass.no

DØGN-SERVICE:

Kjøkkenfornying - Garderober

Alt i: OvnerPeiserMontering

Hillevågsveien 74/76 - 4016 STAVANGERTelefon: 51 90 67 00Telefax: 51 90 67 01

E-mail: varme-as@online.no

56

KJØKKEN, BAD OG GARDEROBE RENHOLD

KJØKKEN, BAD OG GARDEROBE

"Renhold i ordnede former"

DAGLIG RENHOLD• Regelmessig renhold og tilsyn er en viktig prosess for å ivareta et godt arbeidsmiljø.

TEMPORÆRT RENHOLD• Byggrenhold under byggeprosessen og

utvask ved ferdigstillelse. Vi utfører også teppe/møbelrens, oppskuring/boning

av gulv og oljebehandling av tregulv, samtvinduspuss, høytrykksspyling og brakkevask.

Vi er sertifisert i henhold til NS ISO 9001:2000 og NS ISO 14001:1996.

I tillegg er vi Miljøfyrtårnbedrift.

Børehaugen 5 - StavangerTlf.: 51 85 44 00 - Faks: 51 85 44 10E-post: post@renholdspartner.as

Telefon 51 53 30 40 - www.norform.no

Lagårdsveien 254010 Stavanger

Kjøkken - Bad- Garderobe

Klassisk og moderne i alle prisklasser!

Gjør drøm til virkelighet....- sammen med oss!

Ny flott kjøkkenbutikk(vis á vis Politihuset, Stavanger)

Forusskogen 1, 4033 StavangerTlf.: 51 95 90 00

RØRLEGGER

RØRLEGGER

RØRLEGGER

RENOVASJON OG CONTAINER UTLEIE

RENOVASJON

57

Stene Renovasjon ASLarsamyrå 6, 4313 SandnesTlf.: 51 66 58 60

Åpning av tette rørTømming av kummerMottak av farlig avfallVeifeiing avuteområder/parkeringsplasser

VI TAR OSS AV AVFALLET DERES!• Containerutleie• Renovasjon• Kildesortering

Døgnservice 51 81 41 00Svanholmen 3, 4033 Stavanger

post@acu.no

Trenger du rørlegger?• Små og store oppdrag

• Modernisering • ReparasjonerTelefon: 51 53 77 50Mobil: 982 21 710Faks 51 53 77 53Haugesundsgt. 304014 Stavanger

-fagkunnskap gir trygghet

CORT ADELERSGT. 9 - 4010 STAVANGERTelefon: 51 52 58 12 - 51 52 57 99

Telefax: 51 53 55 40Mobil: 920 84 771

Boganesvn. 114 - 4032 STAVANGERTelefon: 51 81 93 00

§3 Vi lover atvi vil brukeall vårkunnskap ogvåreerfaringerfor åoppfylledineønsker!

BRUK VÅRE

ANNONSØRER

RÅDGIVENDE INGENIØRER

SKADEBEGRENSNING

SOLSKJERMING SIKKERHETSUTSTYR

SIKKERHETSUTSTYR

58

Stavanger Markise ogPersienne Fabrikk AS

SOLAVSKJERMINGFra byens ledende produsent

BOLIG- OG YRKESBYGG:• President fasadepersienner• Terrasse forretningsmarkiser• Perma Ibiza terrassemarkiser• Perma innvendige persienner• Siesta vindusmarkiser• Korg markiser• Perma plisségardiner• Honeycomb dobbel plissé• Rullegardiner• Lamellgardiner• Parasoller

Ring i dag og fåinformasjon og tilbud fra byens spesialfirma. Det lønner seg!

51 58 65 5851 58 84 26Telefaks 51 58 87 34Zetlitzvn. 18 Mariero4017 Stavanger

Chr. Aug. Thoringsvei 10 - 4033 ForusTelefon: 51 81 00 00

Vakt: 917 65 780(utenom kontortid)

LÅSESMED

www.marvik.no

MEDLEMSRABATT PÅ:• Låser og beslag• Låssystemer• Dørlukkere• Nøkkelservice• Adgangskontroll• Montering

FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDER

Fridtjof Nansens vei 45, Stavanger – Tlf. 51 84 90 50

Kvitsøygt. 95 - 4014 STAVANGER - Telefon: 51 84 99 90Telefax: 51 84 99 80 - E-mail: post@ijj.no

• Sterk- og svakstrømsanlegg • Heisanlegg • Kabel TV og bredbånd • Tilstands- og internkontroll

sterk- og svakstrømsanlegg

INGENIØR JAN JOHANNESEN ASELEKTROTEKNISK RÅDGIVER

- du kan stole på en mester

LÅSESMEDEN PÅ MARIERO

• Prosjektering• Innbruddssikring• Montering• TrioVing låssystemer

• Lås- og nøkkelservice

• Reparasjonerav låser

• Sikkerhets-låser

• Dørlukkere• Nøkkelfiling• Låssystem forbrannsikkerhet

Tlf. 51 82 88 50 - Faks 51 82 88 59

Zetlitzveien 2, 4017 STAVANGER, i Rønninggården

e-post: post@stavangerlas.no

59

VENTILASJON - INNEKLIMA

TAKSERING

VENTILASJON

VAKTMESTERTJENESTER

Ventilasjon - Kjøling - Automatikk - Service

Stavanger:Tlf.: 51 81 59 00

BO- OG EIENDOMSERVICE AS

Løkkeveien 51, StavangerTlf.: 51 84 95 00 - Faks: 51 84 95 05

www.servicemann.no

Vaktmester-oppdrag

for borettslag og sameier

takstteam AS

Medlem av Norges Takseringsforbund

Lån - Verdi - Skade - SkjønnBoligsalgsrapport

Møllegt. 71 - 4008 StavangerTelefon: 51 50 24 30 - Telefax: 51 50 24 31Hjemmeside: http//:www.takst-team.no

www.vvrens.no

RENGJØR OG REHABILITERERVENTILASJONSANLEGG

I PRIVATBOLIGER OG BORETTSLAG

51 48 39 35Faks 51 48 57 25

Biskop Hognestadsgt. 14 - 4340 Bryne - E-post: post@vvrens.no

SKADEDYRKONTROLL

60

LUKTFRI BEHANDLING MOT TREBORENDE INSEKTER

Din egen servicepatner - Tlf. 51 43 22 66Telefaks 51 43 22 65 - Høyland, 4365 Nærbø

VI BEKJEMPER ROTTER, MUS, MAUR, FLUER, VEPS, BILLER M.M.

Luktfri behandling mot Treborende insekter - Stripet borebille, Morr, Tremakk med 20 års garanti. Behandling kun med miljøvennlige,vannbaserte preparater, ikke allergifremkallende.

Utbedring av sopp- og råteskader.

OBS! Inspeksjoner er gratispå treborende insekter.

Avd. EGERSUND -Tlf. 51 49 29 00SULDAL - Tlf. 52 79 42 15

Avd. JÆREN - Tlf. 51 43 22 66Avd. STAVANGER - Tlf. 51 52 09 00

61

NOTATSIDE

1.350.000?1.250.000 eller

Øyvind BjørgengenTelefon 51 50 90 65oyvind.bjorgengen@em1.no

Irene GoaTelefon: 51 50 90 63irene.goa@em1.no

Thorstein ten VeldenTelefon: 51 50 90 64thorstein.ten.velden@em1.no

Marianne Thu SalvesenTelefon: 51 50 90 63/66marianne.thu.salvesen@em1.no

Stian MiljeteigTelefon: 51 50 90 62stian.miljeteig@em1.no

Foto: Håkon Vold

- BORETTSLAGSMEGLEREN PÅ LØKKEVEIEN. TLF. 51 50 90 66, FAKS. 51 84 95 06. STAVANGERBBL@EM1.NO

• Vi er spesialmegleren for borettslagsboliger og vi oppnår svært gode priser for selger fordi vi bedre enn noen kjenner leilighetenes kvaliteter.

• Ingen selger flere borettslagsboliger enn oss.• Vi har stor pågang fra interesserte kjøpere som setter seg på

liste hos oss.• Gjennom vår tilhørighet til EiendomsMegler 1 har vi nå også

fått tilgang til kjedens store nettverk.

• Lang erfaring med BBL-boliger sikrer en trygg, rask og sikker salgsprosess.

• Vi har gode salgsresultater å vise til – men likevel: intet salg,ingen kostnad. Dette er vår salgsgaranti.

• Lurer du på hva boligen din er verd? Kontakt oss og be om MeglerTakst, dette er uforpliktende og uten kostnad for deg.