Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund
Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562
Volda: 70 05 82 00 E-post : [email protected]
Styret for Helse Møre og Romsdal HF
Vår ref.: 2017/4930 -2- 32199/2017HF
Dykkar ref.: Dato: 18.09.2017
Innkalling til styremøte 27. september 2017 kl. 10:00.
Vi kallar med dette inn til:
styremøte onsdag 27. september kl. 10:00
stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet.
Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande.
Forfall meldast til styresekretær.
Vi ønskjer alle vel møtt.
Med vennleg helsing
Stein KinserdalStyreleiar
Espen Remmeadm.direktør
Kopi:Brukarutvalet v/leiar
SAKLISTE TIL STYREMØTE Onsdag 27. september 2017
Saker til behandling: Sak 2017-48 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 7/17 frå møte 30.08.2017 (utan saksframlegg) Sak 2017-49 Orienteringssaker
• Orientering frå administrerande direktør o Forbetringshistorie "Arbeid med epikriser" v/Erik Schistad
Staff, konst.overlege, kreftavdelinga o Status KLP v/Tormod Vassel o Helseplattformen o Mogleg styreseminar 24. oktober - Utviklingsplanen HMR o Rehabiliteringsbehov fasaden Ålesund sjukehus o 440V Ålesund sjukehus
Sak 2017-50 Referatsaker – (utan saksframlegg)
• Referat frå Brukarutvalet 26.09.2017 (delas ut i møtet) • Referat frå AMU 26.09.2017 (delas ut i møtet) • Protokoll styremøte i Helse Midt-Norge 24.08. og 07.09.2017 • Protokoll Overordna samhandlingsutval 12.09.2017
Sak 2017-51 Økonomisk omstilling og status per 2. tertial 2017 Sak 2017-52 Rapportering og risikovurdering på styringskrava i "Plakaten" for
2. tertial Sak 2017-53 Møteplan 2018 - Styret for Helse Møre og Romsdal Sak 2017-54 Eventuelt Sak 2017-55 Godkjenning av protokoll nr. 8/17 frå møte 27.09.2017
1
Saksframlegg
Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/49 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. september
Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/4930
Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering. Ålesund, 20. september 2017 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: - Notat Helseplattformen - Notat frå adm.dir om mogleg styreseminar 24. oktober - Utviklingsplanen HMR
Saksutgreiing: I styremøte 27. september blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt følgjande orienteringar frå administrerande direktør:
• Forbetringshistorie "Arbeid med epikriser" v/Erik Schistad Staff, konst.overlege, kreftavdelinga
• Status KLP v/Tormod Vassel • Helseplattformen • Mogleg styreseminar 24. oktober - Utviklingsplanen HMR • Rehabiliteringsbehov fasaden Ålesund sjukehus • 440V Ålesund sjukehus
Orientering om status Helseplattformen BAKGRUNN Det skal anskaffes og implementeres et nytt pasientadministrativt system (PAS) og ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for Helse Midt-Norge. Til gjennomføring av dette er det etablert en programorganisasjon med navnet Helseplattformen. Anskaffelsen skal gjennomføres som en konkurransepreget dialog, og vil etter planen avsluttes med kontraktsignering våren 2019. FAKTISKE OPPLYSNINGER Nedenfor gis det en kort oppsummering av aktiviteter etter sommeren og en status for anskaffelsesprosessen for øvrig. Hovedaktiviteter og fokusområder
• Kunngjøring av anskaffelsen ble gjennomført 29. august 2016. I november 2016 ble fem leverandører prekvalifisert, og disse ble invitert til å levere tilbud. Helseplattformen mottok fire tilbud da fristen gikk ut 3. mai 2017. Leverandørene som leverte tilbud er Tieto Norway AS, Cerner Norway, Epic Systems Corporation og DXC Technology AS. Etter leverandørpresentasjoner og dialogmøter ble de fire invitert til å levere inn reviderte tilbud, til å levere inn reviderte tilbud, som Helseplattformen mottok 7. juli.
• Programorganisasjonen har for tiden fokus på ferdigstilling av arbeidet med evaluering av tilbudene og utarbeidelse av innstillingsrapport med eventuelt nedvalg av leverandør(er) i denne dialogrunden. Videre forberedes oppdateringer av kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag, samt planlegging og forberedelser til dialogmøter med leverandørene.
• Forberedelser til innføring av den kommende nye løsningen fra Helseplattformens anskaffelse er påstartet og en egen koordineringsgruppe er etablert. Gruppen består blant annet av linjeorganisasjonenes prosjektledere for innføring. Sentralt i det pågående arbeidet er kartleggingsaktiviteter i linjeorganisasjonene. Videre er det opprettet en undergruppe for kommunikasjon, bestående av representanter fra kommunikasjonsavdelingene i linjeorganisasjonene og de lokale prosjektlederne, koordinert av Helseplattformens kommunikasjonssjef.
• Helseplattformen, som en felles løsning for helsetjenesten i Midt-Norge, må også driftes i fellesskap. Det pågår arbeid for å utrede felles teknisk driftsplattform og løsning for teknisk forvaltning av Helseplattformen. I arbeidet med den regionale løsningen hensyntas den pågående utredningen om opprettelse av en eventuell nasjonal driftsleverandør. Denne utredningen drives av Direktoratet for e-helse, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
• I tråd med det nasjonale oppdraget har Helseplattformen jevnlig kontakt med Direktoratet for e-helse og andre nasjonale interessenter. I samarbeid om tema av nasjonal interesse har, i tillegg til direktoratet, også Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Datatilsynet og Helsedirektoratet deltatt så langt.
• Kommunenes involvering i Helseplattformen er sentralt for å oppfylle programmets målsetninger. Kommunene i Midt-Norge, med Trondheim kommune i spissen, har derfor gått sammen i «Samarbeidsråd for opsjonskommuner i Midt-Norge». Fokusområder for rådet er anskaffelsens innhold for kommunene, hvordan sikre
kommunale interesser og krav, nasjonale tema, drift og forvaltning og praktisk rundt utløsing av opsjoner.
Fremdrift Anskaffelsens overordnede tidslinje, som ble forlenget med ett år på bakgrunn av oppdraget om å være en regional utprøvingsarena av det nasjonale målbildet for Én innbygger – én journal, opprettholdes, med plan om signering av kontrakt i mars 2019.
Økonomi Programmets økonomi er innenfor de budsjetterte rammer. Risikostyring Det er to risikoområder programledelsen vil peke på som sentrale p.t. og hvor det jobbes aktivt med å sette inn risikoreduserende tiltak: 1) Nødvendige avklaringer rundt konseptvalg for driftsplattform, herunder organisering og eierskap til den administrative enheten som skal realisere det foretrukne konseptet. 2) Videre arbeid med oppstart av innføringsaktiviteter spesifikt ovenfor HF og Trondheim kommune. Kommunikasjon og forankring Anskaffelsen håndterer svært sensitiv informasjon fra leverandørene og arbeider kontinuerlig med å sikre at taushetsplikt blir forstått og ivaretatt. Kommunikasjonsarbeidet for øvrig vil fremover prioritere jevnlig informasjon til linjeorganisasjoner og øvrige viktige interessenter. Utstillinga som viser konsept og innhold i kravspesifikasjonen fortsetter sin turné, og dette er den største kommunikasjonsaktiviteten 2. halvår. I tillegg til plakatutstilling arrangeres en serie foredrag. Utstillinga ble vist i Kristiansund og Ålesund i april og hos Direktoratet for e-helse 31.august. Videre settes den opp følgende steder:
• Helse Nord-Trøndelag HF (Namsos og Levanger): Uke 40 • St. Olavs hospital HF: Uke 44 (Sykehusapoteket i Trondheim inviteres) • Representanter for de aktuelle kommunene i Midt-Norge blir invitert til hvert sykehus.
Utviklingsplan HMR Aktuelt: Helseføretaket si utviklingsretning og nødvendige tiltak for å møte utfordringane i framtida, blir lagt fram for styret i høyringsutkast for utviklingsplan HMR i møte 25. oktober. I den samanheng ønskjer adm.dir å spørje styret om det er behov for å arrangere eit styreseminar, for å skape eit tilstrekkeleg fundament for styret og påfølgjande styrevedtak . Styreseminaret vert då til dømes 24. oktober kl. 16:30 - 19:30.
Helseføretaket har valt å organisere arbeidet i tre ulike perspektiv (sjå sak 28/2017) herunder; samhandlingsperspektivet, føretaksperspektivet og klinikkperspektivet. Tilrådingar om mål og tiltak og korleis desse bør organiserast, tuftar på arbeidsprosessar i arbeidsgrupper knytt til prioriterte utviklingsområder. Det er lagt stor vekt på brukarinvolvering og kommunal medverknad, i høve til representasjon i arbeidsgrupper, gjennom orientering i relevante fora og gjennomførte dialogmøter og innspelskonferanse.
Bakgrunn Det visast vidare til styresaker og vedtak om vidareføring og revidering av utviklingsplanen. Førande for arbeidet er mandat for lokal utviklingsplan som føretaket fekk i føretaksmøtet i juni 2016 og rettleiar for utviklingsplanar som også blei vedtatt i 2016. Den lokale utviklingsplanen skal saman med tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen utgjere Helse Midt-Norge sin utviklingsplan, og svare for krava stilt i Nasjonal helse- og sykehusplan. Den regionale planen skal tene som innspel til neste revisjon av Nasjonal helse- og sykehusplan.
Det lokale mandatet hadde i utgangspunkt tidsperspektiv 2018-2021, som er justert til 2019-2022. Ein skal også ha utviklingsperspektivet mot 2035 i dette arbeidet. Jamfør brev frå regionalt helseføretak datert 03.04.17, er leveringsfristen for utviklingsplanen endra til 01.03.2018. I same brev blei det gitt føringar på at utviklingsplanane skal ut på ei ekstern høyring i kommunane, før dei blir styrebehandla i føretaka og oversendt HMN.
Eit eksternt kvalitetssikringsmiljø føl arbeidet og statusrapport frå kvalitetssikrar blei lagt fram for styringsgruppa 22.08.17 sak 15/2017. Konklusjonen viser så langt til at Helse Møre og Romsdal HF har planlagt og lagt til rette for å ivareta krav om openheit, involvering og forutsigbarheit.
Tidslinje:
Side 1 av 5
Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: 24. august 2017 kl. 17.30 ‐ 18.30 Møtested: Telefonmøte med mulighet for å lytte Saksnr.: 59/17 – 62/17 Arkivsaksnr.: 17/369 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Ivar Østrem Brit Tove Welde Lindy Jarosch‐von Schweder Kristian Børstad (vararepresentant) Forfall: Vigdis Harsvik Anita Solberg Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Økonomidirektør Anne Marie Barane Direktør for samhandling Daniel Haga Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Eierdirektør Gunn Fredriksen Direktør for helsefag Henrik A. Sandbu Eiendomssjef Lars Magnussen Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e‐post 17.08.17. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Onsdag 23.08.17 ble det sendt ut nytt forslag til vedtak i sak 59/17 samt drøftingsprotokoll til samme sak.
Side 2 av 5
Styremøtet ble avviklet som telefonmøte med egen kode for de som ville lytte til møtet. Styrets nestleder Paul Steinar Valle ønsket velkommen til styremøtet og ledet møtet under sak 59/17. Styreleder Ola H. Strand ledet møtet videre. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent.
Sak 59/17 Senter for Psykisk Helse ‐ status og tiltak for finansiering
Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt‐Norge RHF slutter seg til St Olavs Hospitals vurdering om at et Senter for Psykisk Helse på Øya er viktig for pasientene, for videre utvikling av tverrfaglig klinisk samarbeid og for utviklingen av det integrerte universitetssykehuset.
2. Styret for Helse Midt‐Norge RHF viser til at det ikke er rom for regional finansiering før SNR og Helseplattformen er gjennomført. Utbyggingen kan likevel påbegynnes tidligere dersom St. Olavs Hospital skaffer til veie en høy egenkapitalandel for investeringen og det gis låneramme til resterende del av finansieringen over statsbudsjettet.
3. Styret for Helse Midt‐Norge RHF gir sin tilslutning til at salg av pasienthotellet og eiendom knyttet til Tiller DPS og BUP Lian kan legges til grunn for finansieringen av senteret med de forutsetninger som er beskrevet i saken. Et salg er ut fra reglementet betinget av godkjenning av foretaksmøte, og fullmakten til å gå videre med salgsprosessen oversendes Helse og Omsorgsdepartementet for behandling sammen med søknad om inngåelse av leieavtale/finansiell leasing.
4. Styret for Helse Midt‐Norge RHF forutsetter at før salg av pasienthotellet gjennomføres skal det legges frem en sak om hvordan helseforetakets råderett over bruken av pasienthotellet sikres, inkludert en helhetlig vurdering av effekten på foretaket. Muligheten for framleie og rett til gjenkjøp av eiendommen skal legges til grunn.
5. Styret forutsetter at oppstart av tidligfaseplanleggingen legges fram som egen sak når campusplan er avklart. Her må det inngå vurdering av hvilke funksjoner som legges til et Senter for Psykisk Helse, samt driftskonsept og finansiering. Finansieringsplanen må innrettes innenfor helseforetakets likviditetsmessige handlingsrom i henhold til vedtatt langtidsbudsjett.
Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt‐Norge RHF gjorde slikt
Side 3 av 5
Vedtak 1. Styret for Helse Midt‐Norge RHF slutter seg til St Olavs Hospitals vurdering om at et Senter for Psykisk Helse på Øya er viktig for pasientene, for videre utvikling av tverrfaglig klinisk samarbeid og for utviklingen av det integrerte universitetssykehuset.
2. Styret for Helse Midt‐Norge RHF viser til at det ikke er rom for regional finansiering før SNR og Helseplattformen er gjennomført. Utbyggingen kan likevel påbegynnes tidligere dersom St. Olavs Hospital skaffer til veie en høy egenkapitalandel for investeringen og det gis låneramme til resterende del av finansieringen over statsbudsjettet.
3. Styret for Helse Midt‐Norge RHF gir sin tilslutning til at salg av pasienthotellet og eiendom knyttet til Tiller DPS og BUP Lian kan legges til grunn for finansieringen av senteret med de forutsetninger som er beskrevet i saken. Et salg er ut fra reglementet betinget av godkjenning av foretaksmøte, og fullmakten til å gå videre med salgsprosessen oversendes Helse og Omsorgsdepartementet for behandling sammen med søknad om inngåelse av leieavtale/finansiell leasing.
4. Styret for Helse Midt‐Norge RHF forutsetter at før salg av pasienthotellet gjennomføres skal det legges frem en sak om hvordan helseforetakets råderett over bruken av pasienthotellet sikres, inkludert en helhetlig vurdering av effekten på foretaket. Muligheten for framleie og rett til gjenkjøp av eiendommen skal legges til grunn.
5. Styret forutsetter at oppstart av tidligfaseplanleggingen legges fram som egen sak når campusplan er avklart. Her må det inngå vurdering av hvilke funksjoner som legges til et Senter for Psykisk Helse, samt driftskonsept og finansiering.. Finansieringsplanen må innrettes innenfor helseforetakets likviditetsmessige handlingsrom i henhold til vedtatt langtidsbudsjett Ansatte representant Ivar Østrem la på vegne av ansatte representantene (Ivar Østrem, Kristian Børstad og Lindy Jarosch‐von Schweder) fram følgende stemmeforklaring: Ansatte representantene er positiv til snarlig utbygging av et senter for psykisk helse tilknyttet St. Olavs Hospital HF. I likhet med konserntillitsvalgte og tillitsvalgte ved St. Olavs hospital er ansatte representantene, sterkt bekymret over at St. Olav Hospital HF må selge pasienthotellet for å skaffe finansieringsmidler til senter for psykisk helse. Pasienthotellet har stor betydning med hensyn til å opprettholde kapasiteten ved St. Olavs Hospital HF. I den forbindelse bør det foretas en risiko, konsekvens – og sårbarhetsanalyse som omfatter både driftsforhold og økonomi. Videre mener ansatte representantene at det blir utredet en alternativ finansieringsmodell av egenkapitalbehovet i stedet for å selge pasienthotellet.
Side 4 av 5
Sak 60/17 Salg av Brøseteiendommen
Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt‐Norge RHF slutter seg til at salg av Brøseteiendommen gjennomføres i tråd med salgsavtalen;
‐ Gnr 14 bnr 1 og 283
‐ Gnr 15 bnr 3, 6, 66, 131 og 132
‐ Gnr 50 bnr 1, 2 og 3
‐ Gnr 51 bnr 2, 3, 7 og 307 2. Salget forelegges foretaksmøte for godkjenning. Protokoll Administrerende direktør la fram følgende forslag til et tilleggspunkt 3. 3. Det forutsettes at finansiering av ny sikkerhetsavdeling ved St. Olavs Hospital finansieres gjennom salg av eiendom og innenfor helseforetakets likviditetsmessige handlingsrom i henhold til vedtatt langtidsbudsjett, jfr sak 65/16. Det ble stemt over alle 3 punktene samlet og disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt‐Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt‐Norge RHF slutter seg til at salg av Brøseteiendommen gjennomføres i tråd med salgsavtalen;
‐ Gnr 14 bnr 1 og 283
‐ Gnr 15 bnr 3, 6, 66, 131 og 132
‐ Gnr 50 bnr 1, 2 og 3
‐ Gnr 51 bnr 2, 3, 7 og 307 2. Salget forelegges foretaksmøte for godkjenning. 3. Det forutsettes at finansiering av ny sikkerhetsavdeling ved St. Olavs Hospital finansieres gjennom salg av eiendom og innenfor helseforetakets likviditetsmessige handlingsrom i henhold til vedtatt langtidsbudsjett, jfr sak 65/16.
Side 5 av 5
Sak 61/17 Eventuelt
Det var ingen saker under eventuelt
Sak 62/17 Godkjenning og signering av protokoll
Protokoll ble godkjent i møtet og signeres i styremøtet 7. september Stjørdal 24.08.17
Ola H. Strand
Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Lindy Jarosch-von Schweder Anita Solberg Ivar Østrem
Side 1 av 6
Org.nr. 983 658 776
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
MØTEPROTOKOLL
Møtetid: 7. september 2017 kl. 11.00 - 16.20
Møtested: Quality Airport Hotell Værnes
Saksnr.: 63/17 – 70/17
Arkivsaksnr.: 17/7
Møtende medlemmer:
Ola H. Strand
Paul Steinar Valle
Liv Stette
Tore Kristiansen
Ivar Østrem
Brit Tove Welde
Vigdis Harsvik
Anita Solberg
Lindy Jarosch-von Schweder
Forfall:
Ingen
Regionalt brukerutvalg:
Snorre Ness
Lisbeth Nygård
Fra administrasjonen møtte:
Adm. dir. Stig A. Slørdahl
Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent)
Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød
Direktør for samhandling Daniel Haga
Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås
Økonomidirektør Anne Marie Barane
HR direktør Anne Katarina Cartfjord
Direktør for helsefag Henrik A. Sandbu
Kst. direktør for eierstyring Gunn Fredriksen
Programdirektør Helseplattformen Torbjørg Vanvik
Internrevisjonssjef Jørgen Midtlyng
Side 2 av 6
Merknader:
Innkalling til møtet ble sendt med e-post 31.08.17. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i
styreadministrasjonen.
Onsdag 06.09.17 ble drøftingsprotokoll til sak 66/17 lagt ut i styreadministrasjonen.
Følgende dokumenter ble omdelt i møtet
- Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 04.09.17
I forkant av styremøtet var det seminar hvor tema var "Trender knyttet til bruk av
leverandørmarkedet innen IKT" ved Torbjørg Vanvik programdirektør Helseplattformen og Christian
Mjaanes fra EY.
Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet.
Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent.
Sak 63/17 Referatsaker
- Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 04.09.17
- Protokoll fra møte i Godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge 22.06.17
- Brev fra Helse og omsorgsdepartementet datert 28.06.17 Oppdragsdokument
2017 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129S (2016-
2017)
- Brev fra Helse og omsorgsdepartementet datert 22.08.17 Oppdragsdokument
2017 - utvidelse av oppdrag gitt i tilleggsdokument 28. juni 2017
- Tilleggsdokument styringskrav og rammer 2017 - Helse Møre og Romsdal HF
- Tilleggsdokument styringskrav og rammer 2017 - Helse Nord Trøndelag HF
- Tilleggsdokument styringskrav og rammer 2017 - St. Olavs Hospital HF
- Brev fra Regionalt brukerutvalg datert 10.08.17 - Sak vedrørende "folkskikk"
Sak 64/17 Endring av rammer i 2017 - revidert nasjonalbudsjett 2017
Forslag til vedtak:
1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar endring i basisrammen for 2017 jf Prop 129 S (2016-
2017), i henhold til tabell under:
(Tall i tusen) STO HMR HNT SUM
Redusert basisramme -32 681 -25 001 -14 018 -71 700
2. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar nytt resultat til helseforetakene for 2017 i henhold
til tabell under:
Side 3 av 6
(Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit SUM HMN
Revidert resultat 2017 163 318 12 238 57 982 4 488 2 000 0 0 240 026
3. Administrerende direktør gis fullmakt til å justere helseforetakenes
driftskredittramme/likviditet basert på endringer knyttet til pensjon
4. Helse Møre og Romsdal HF sin driftskredittramme økes med 150 mill kr til 324 mill kr pr
31.12.17.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar endring i basisrammen for 2017 jf Prop 129 S (2016-
2017), i henhold til tabell under:
(Tall i tusen) STO HMR HNT SUM
Redusert basisramme -32 681 -25 001 -14 018 -71 700
2. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar nytt resultat til helseforetakene for 2017 i henhold
til tabell under:
(Tall i tusen) STO HMR HNT APO RHF TOV Hemit SUM HMN
Revidert resultat 2017 163 318 12 238 57 982 4 488 2 000 0 0 240 026
3. Administrerende direktør gis fullmakt til å justere helseforetakenes
driftskredittramme/likviditet basert på endringer knyttet til pensjon
4. Helse Møre og Romsdal HF sin driftskredittramme økes med 150 mill kr til 324 mill kr pr
31.12.17.
Sak 65/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.07.17
Forslag til vedtak:
Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.07.17 til etterretning.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Side 4 av 6
Vedtak
Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.07.17 til etterretning.
Sak 66/17 Ledelsens gjennomgang Helse Midt-Norge RHF 2017
Forslag til vedtak:
1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar informasjonen om ledelsens gjennomgang til
orientering.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar informasjonen om ledelsens gjennomgang til
orientering.
Sak 67/17 Endring av eieroppnevnt representant fra HMN RHF i styret
for St. Olavs Hospital HF
Forslag til vedtak:
1. Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner Daniel Martin Haga til eieroppnevnt
styrerepresentant i styret for St. Olavs Hospital HF.
Funksjonsperioden er fra dags dato og fram til avholdelse av foretaksmøte i februar
2018.
2. Styreleder gis fullmakt til å fremme saken for foretaksmøtet for St. Olavs Hospital HF.
Protokoll
Det ble ikke fremmet alternative forslag.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1. Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner Daniel Martin Haga til eieroppnevnt
styrerepresentant i styret for St. Olavs Hospital HF.
Side 5 av 6
Funksjonsperioden er fra dags dato og fram til avholdelse av foretaksmøte i februar
2018.
2. Styreleder gis fullmakt til å fremme saken for foretaksmøtet for St. Olavs Hospital HF.
Sak 68/17 Orienteringssaker
Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering
I styremøte 07.09.17 ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer:
- Nytt fra foretaksgruppen
- Oppsummering av HMN LØ
- Tilstandsrapport bygningsmasse i Helse Midt-Norge
- Møteplan 2018
- Orientering om leverandørstrategi i Hemit
- Orientering om informasjonssikkerhet knyttet til bruk av private leverandører
- Helseplattformen status, Unntatt off.het ihht Off.lova §§ 14.1 og 23 1. ledd. Styret vedtok å
lukke møtet i hht Helseforetakslovens § 26 a pkt 5 under orienteringen.
Planlagte styremøter i 2018:
7. og 8. februar
15. mars
26. april
21. juni
13. september
18. oktober
15. november
13. desember
Felles styreseminar alle styrene i Helse Midt-Norge 2. mai 2018
Side 6 av 6
Sak 69/17 Eventuelt
Det var ingen saker under eventuelt
Sak 70/17 Godkjenning og signering av protokoller
Protokoll fra dagens møte ble sammen med protokoll fra styremøtet 24.08.17 godkjent og signert i
møtet. Stjørdal 07.09.17
Ola H. Strand
Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Lindy Jarosch-von Schweder Anita Solberg Ivar Østrem
Overordna samhandlingsutval
Møre og Romsdal
Protokoll nr. 03/17 Møtedato 12.09.2017
Medlemar: Varamedlemar:
Tilstade: x
X Anders Riise, KS, Hareid kommune, leiar
Geir Stenseth, KS Ålesund
kommune
X Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund
kommune Sidsel Rykhus, KS Molde kommune
X Ragnhild Velsvik Berge, KS, Herøy
kommune Wenche Solheim, KS, Ørsta
kommune
X Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR
Ann Helene Skare, Nestleiar
Brukarutvalet HMR
X Grete Teigland, Direktør
Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen
MR
Marit Hovde Syltebø, Ass. Direktør
Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen
MR
Jo-Åsmund Lund, Fagdirektør HMR
Espen Remme, Adm. direktør HMR
X Petter Bjørdal, Nestleiar styret HMR
Svein Anders Grimstad, Styremedlem
HMR
X Britt Valderhaug Tyrholm,
Samhandlingssjef HMR
X Hild Våge, LO
Hilde Furnes Johannesen, LO
Kaspara Nesseth Tørlen, Fylkesleiar, NSF
representant for UNIO
Ståle Evald Ræstad, Tillitsvalt NSF,
Fylkesleder
Observatørar:
Leif Arne Lagesen, leiar lokalt samhandlingsutval Molde sjukehusområde
Andre:
Merete Hagbø, prosjektleiar SNR, Orienteringssak 2017/25
Ketil Gaupset, prosjektsjef SNR, Orienteringssak 2017/25
Sekretariat:
Helse Møre og Romsdal HF v/Lena Bjørge Waage og Marianne Ensby Gravem
Fråvær:
Kaspara Nesseth Tørlen, Ståle Evald Ræstad, Jo-Åsmund Lund, Espen Remme, Mona Ryste,
Siv Iren Stormo Andersson, Nils Arne Skagøy
Møtet i Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde på Molde rådhus,
møterom Galleriet.
Møtet starta kl. 10:00
Leiar Anders Riise ønska alle velkomne.
2
Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet:
Sak 2017/24 Godkjenning av innkalling og sakliste
Innstilling:
Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og
sakliste.
Vedtak:
Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og
sakliste.
Sak 2017/25 Orienteringssaker
I møtet 12.09.2017 blir Overordna samhandlingsutval gjeve følgjande
orienteringar:
1. Oppfølging avgjerd Nasjonal tvisteløysingsnemnd
2. Utskrivingsklare pasientar v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug
Tyrholm
3. Status og framdrift for evalueringsprosessen av Samhandlingsavtalen
v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm
4. Anskaffing av spesialiserte rehabiliteringstenester Helse Midt-Norge
RHF v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm
5. SNR v/ prosjektleiar Merete Hagbø og prosjektsjef Ketil Gaupset
Innstilling:
Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande
Vedtak:
Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande
Sak 2017/26 Referatsaker – utan saksframlegg
- Referat frå lokalt samhandlingsutval Kristiansund
lokalsjukehusområde
- Referat frå lokalt samhandlingsutval Molde lokalsjukehusområde
Innstilling: Overordna samhandlingsutval tek referata til vitande.
Vedtak: Overordna samhandlingsutval tek referata til vitande.
3
Sak 2017/27 Oppfølging delavtale 4 til Samhandlingsavtalen
Innstilling:
1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det store engasjementet
som forslaget til justert delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkelig hjelp »
har skapt hjå høyringsinstansane.
2) Overordna samhandlingsutval viser til at endringa i forskrifta om
«Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» gjeld ei
utviding av kommunane si plikt til å kunne yte øyeblikkleg hjelp, innafor
gitte kriterier - til også å gjelde pasientar med rus- og psykiske
helsevanskar.
3) Overordna samhandlingsutval ser at det er tema knytt til kva for
pasientar dette tilbodet skal gjelde for, som har skapt størst engasjement
hjå høyringsinstansane.
4) Overordna samhandlingsutval ser at arbeidsgruppa har lagt vinn på å
finne formuleringar som kan vere felles og rår til at delavtale 4 blir
godkjent slik den no føreligg frå arbeidsgruppa og send til dei
samarbeidande partane for signering.
5) Overordna samhandlingsutval visar til at forskrifta gir opning for at det
kan vere aktuelt å inngå særskilte avtaler mellom enkelt kommuner og
helseføretaket for dei eventuelle kommune/kommunesamanslutningar
som har særskilte behov.
6) Overordna samhandlingsutval tilrår at det vidare arbeid med å utvikle
delavtale 4, som ein integrert del av det akuttmedisinske tenestetilbodet,
blir sett i samanheng med den føreståande evalueringa av
Samhandlingsavtala
Vedtak:
1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det store engasjementet
som forslaget til justert delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkelig hjelp »
har skapt hjå høyringsinstansane.
2) Overordna samhandlingsutval viser til at endringa i forskrifta om
«Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» gjeld ei
utviding av kommunane si plikt til å kunne yte øyeblikkleg hjelp, innafor
gitte kriterier - til også å gjelde pasientar med rus- og psykiske
helsevanskar.
3) Overordna samhandlingsutval ser at det er tema knytt til kva for
pasientar dette tilbodet skal gjelde for, som har skapt størst engasjement
hjå høyringsinstansane.
4
4) Overordna samhandlingsutval ser at arbeidsgruppa har lagt vinn på å
finne formuleringar som kan vere felles og rår til at delavtale 4 blir
godkjent slik den no føreligg frå arbeidsgruppa og send til dei
samarbeidande partane for signering.
5) Overordna samhandlingsutval visar til at forskrifta gir opning for at det
kan vere aktuelt å inngå særskilte avtaler mellom enkelt kommuner og
helseføretaket for dei eventuelle kommune/kommunesamanslutningar
som har særskilte behov.
6) Overordna samhandlingsutval tilrår at det vidare arbeid med å utvikle
delavtale 4, som ein integrert del av det akuttmedisinske tenestetilbodet,
blir sett i samanheng med den føreståande evalueringa av
Samhandlingsavtala
Sak 2017/28 Oppfølging retningslinje for følgjeperson ved behandling i Helse
Møre og Romsdal HF
Saka er utsatt.
Sak 2017/29 Utviklingsplan HMR – Utkast program dialogmøte 30.10.2017
Innstilling:
1. Overordna samhandlingsutval tek orienteringa om
utviklingsplanarbeidet HMR til vitande.
2. Overordna samhandlingsutval tek framlagt program for dialogmøte
30.10.17 til orientering.
3. Overordna samhandlingsutval tilrår medverknad frå både
helseføretaket, kommunane og brukarane i høve til innleiarar og
gjennomføring av dialogmøtet.
Vedtak:
1. Overordna samhandlingsutval tek orienteringa om
utviklingsplanarbeidet HMR til vitande.
2. Overordna samhandlingsutval tek framlagt program for dialogmøte
30.10.17 til orientering.
3. Overordna samhandlingsutval tilrår medverknad frå både
helseføretaket, kommunane og brukarane i høve til innleiarar og
gjennomføring av dialogmøtet.
5
Sak 2017/30 Evaluering av Overordna samhandlingsutval
Innstilling:
1) Overordna samhandlingsutval tek tilbakemeldingane frå utvalet sine
medlemmar til utvalet til etterretning.
2) Overordna samhandlingsutval ser det som naturleg at vidare arbeid
med å utvikle samhandlingsstrukturen (delavtale 12) blir sett i
samanheng med den føreståande evalueringa av Samhandlingsavtala
Vedtak:
1) Overordna samhandlingsutval tek tilbakemeldingane frå utvalet sine
medlemmar til utvalet til etterretning.
2) Overordna samhandlingsutval ser det som naturleg at vidare arbeid
med å utvikle samhandlingsstrukturen (delavtale 12) blir sett i
samanheng med den føreståande evalueringa av Samhandlingsavtala
Sak 2017/31 Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient –
justeringar i organisering og framdrift
Innstilling:
1) Overordna samhandlingsutval tek orienteringa om organiseringa av
læringsnettverk som metode for å iverksette den heilskapelege
satsinga i: «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke
pasient» til etterretning.
2) Overordna samhandlingsutval rår til at namnet på
«implementeringsgruppa» for iverksetting av «Framtidsretta
pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» blir endra til
«ressursgruppe». Mandatet for ressursgruppa er uendra.
3) Overordna samhandlingsutval rår til at ressursgruppa blir utvida med
ein representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og ein
representant frå sjukepleiarutdanningane i fylket.
4) Overordna samhandlingsutval ber om å bli halden oppdatert om
framdrifta i det vidare arbeid.
Vedtak:
1) Overordna samhandlingsutval tek orienteringa om organiseringa av
læringsnettverk som metode for å iverksette den heilskapelege
satsinga i: «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke
pasient» til etterretning.
2) Overordna samhandlingsutval rår til at namnet på
«implementeringsgruppa» for iverksetting av «Framtidsretta
pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» blir endra til
«ressursgruppe». Mandatet for ressursgruppa er uendra.
3) Overordna samhandlingsutval rår til at ressursgruppa blir utvida med
ein representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og ein
representant frå sjukepleiarutdanningane i fylket.
6
4) Overordna samhandlingsutval ber om å bli halden oppdatert om
framdrifta i det vidare arbeid.
Sak 2017/ 32 Godkjenning av protokoll nr 03/2017 frå møtet 12.09.2017
Innstilling:
Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll
nr. 03/17 frå møte 12.09.17.
Vedtak:
Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll
nr. 03/17 frå møte 12.09.17.
Møtet slutt kl. 13:00
Anders Riise Ragnhild Velsvik Berge Maritta Ohrstrand
Ingrid Løset Grete Teigland
Petter Bjørdal Britt Valderhaug Tyrholm Hild Våge
1
Saksframlegg
Økonomisk omstilling og status per 2. tertial 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/51 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. september
Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2017/4930
Forslag til vedtak:
1. Styret i Helse Møre og Romsdal tek det økonomiske driftsresultatet pr. 31. august 2017 til orientering.
2. Styret konstaterer at alvoret i den driftsøkonomiske situasjonen til helseføretak held fram.
3. Styret sluttar seg til innføring av omstillingsarbeidet og iverksette tiltak så langt og understrekar at arbeidet må halde fram med uforminska styrke.
Ålesund, 22. september 2017 Espen Remme Adm. direktør
Saksutgreiing:
1. Innleiing
Juni og juli blei i sist rapportring omtalt som to svært utfordrande månader økonomisk sett. August månad viser same utvikling med eit resultatavvik målt mot nytt resultatkrav på -16,7 mill. kroner. Trenden vi har sett tidlegare held fram med noko lågare inntekter enn føresett, auka medikamentkostnader og for høge personellkostnader knytt til både løn og innleie frå vikarbyrå. Det er sidan sist rapportring vore jobba svært aktivt i leiarlinja for å sikre forankring og erkjenning av utfordringane i organisasjonen samtidig som det er signalisert at kostnadsutviklinga må stoppast også på kort sikt.
Under følgjer ein status på aktivitet, økonomi og bemanning. For kvalitet og fag viser vi til eiga styresak 2017/52 Rapportering og risikovurdering på styringskrava i «Plakaten» for 2. tertial 2017. Arbeidet med omstilling for å snu den økonomiske utviklinga er omtalt til slutt i saka.
2. Aktivitet
Aktivitet somatikk Grafen under viser DRG-poeng knytt til somatiske pasientar frå HMN behandla ved eige helseføretak og DRG-poeng på pasientar behandla utanfor HMN. DRG-poeng frå biologiske legemidlar og gjestepasientar frå andre regionar er ikkje inkludert i grafen.
DRG-aktiviteten i august ligg -149 DRG-poeng under budsjett for pasientar som er behandla ved eige føretak og utanfor HMN. Ser ein dei tre sommarmånadene samla er aktiviteten om lag som budsjettert (-24 DRG-poeng). Ved utgangen av august ligg aktiviteten -962 DRG-poeng bak budsjett. Områder som har lågare aktivitet enn planlagt er først og fremst innanfor kirurgi og føde/gyn. Vi forventar at aktiviteten vil vere litt lågare enn budsjettert dei siste fire månadene.
Aktivitet psykisk helsevern Innan psykisk helsevern og TSB er det frå HMN satt mål for konsultasjonar med refusjonsrett for 2017. HMN har med dette gått vekk frå å måle PH-aktivitet. Frå 1.januar 2017 er også poliklinisk aktivitet ved psykisk helsevern og rus inkludert i ISF systemet. Det er sett ein eigen DRG-pris innan området.
Tabell: Aktivitet psykisk helsevern pr 31.08.2017
Aktivitet psykisk helsevern vaksne ligg pr. august 7% under plan i høve refusjonsberettiga konsultasjonar. Samanlikna med 2016 er det ein vekst i refusjonsberettiga konsultasjonar på 1,1%. Avviket knytt til DRG-poeng er pr. august 22% bak plan. Ein ligg også under plan på tal utskrivne pasientar og tal opphaldsdøgn.
For aktivitet psykisk helsevern for barn og unge ligg ein 11% under plan i høve refusjonsberettiga konsultasjonar. Samstundes ligg ein over plan pr. august i høve utskrivingar og opphaldsdøgn.
Aktivitet psykisk helsevern 2017Hittil i år
utførtHittil i år planlagt Avvik
Avvik i %
Hittil 2016
Psykisk helsevern voksne:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 51 224 55 096 -3 872 -7 % 50 227 herav ambulante konsultasjoner 8 671 8 425 246 3 % 8 504 DRG-poeng poliklinikk 7 071 9 082 -2 011 -22 %Utskrivninger sykehus 1 052 1 076 -24 -2 % 1 073 Oppholdsdøgn sykehus 15 174 16 074 -900 -6 % 16 854 Utskrivninger DPS 716 799 -83 -10 % 771 Oppholdsdøgn DPS 13 611 14 671 -1 060 -7 % 14 272 Psykisk helsevern barn og unge:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 28 962 32 432 -3 470 -11 % 30 168 herav ambulante konsultasjoner 748 973 -225 -23 % 932 DRG-poeng poliklinikk 8 591 9 790 -1 199 -12 %Utskrivninger 159 139 20 14 % 140 Oppholdsdøgn 1 703 1 367 336 25 % 1 403
Aktivitet TSB Aktiviteten innan TSB har vore høg også andre tertial. Pr. august ligg ein 18% over årsplan i høve refusjonsberettiga konsultasjonar. Endring i høve registrering av gruppeaktivitet har slått positivt ut på talet refusjonsberettiga konsultasjonar. Drg-poeng på poliklinikk ligg om lag på budsjett. Når det gjeld opphaldsdøgn ligg ein litt under plan medan ein ligg 11% over plan på tal utskrivne pasientar.
Tabell: Aktivitet TSB pr. 31.08.2017
3. Samhandling
Det er framleis kommunane Ålesund, Molde og Kristiansund som har dei største utfordringane når det gjeld kapasitet til å ta i mot innbyggarane sine til kommunale tenestetilbod når dei er utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. Av desse kommunane, så er det Molde kommune som i høve folketalet har hatt den største førekomsten av pasientar som ventar på tilbod frå kommunen hittil i år. Tabell: Antal døgn utskrivningsklare pr. 1000 innbyggere i fem kommuner.
Kommune Utskrivingsklare pr1000 august 2017
Utskrivningsklar pr 1000 jan-august 2017
Utskrivningsklar pr.1000 gjennomsnitt jan – aug 2017
Molde 4,92 57,40 7,17 Kristiansund 4,01 54,00 6,75 Ålesund 2,50 34,80 4,35 Averøy 3,42 21,70 2,71 Volda 1,10 4,00 0,50
Samla sett kan ein med tala til og med august i år, registrere at det har vore ein fallande tendens i tal på døgn for pasientar som ventar på tilbod frå kommunane, samanlikna med fjoråret på same tid. Det langsiktige målet innanfor samhandlingsarbeidet er at ein ikkje har pasientar som blir verande i sjukehus fordi det manglar tilbod i kommunane.
Aktivitet TSB 2017Hittil i år
utførtHittil i år planlagt Avvik
Avvik i %
Hittil 2016
Aktivitet eget HF:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 7 370 6 220 1150 18 % 5 402 herav ambulante konsultasjoner 310 240 70 29 % 192 DRG-poeng poliklinikk 720 731 -11 -2 %Utskrivninger 443 400 43 11 % 473 Oppholdsdøgn 12 677 13 193 -516 -4 % 13 953
Grafisk framstilling tal på døgn med USK pasienter :
4. Rekneskap
Rekneskapet i august synar eit resultatavvik målt mot budsjett på -15,6 mill. kroner og 16,7 mill. kroner målt mot nytt resultatkrav. Hittil i år viser resultatavviket målt mot budsjett -103,2 mill. kroner eller -111,2 mill. kroner i høve nytt resultatkrav. Resultatavviket denne månaden følgjer trenden for resten av året med høgare medikamentkostnader enn budsjettert og negativt avvik knytt til lønn og innleie. Inntekter knytt til pasientbehandlinga ved sjukehusa har denne månaden eit negativt avvik mot budsjett på -1,6 mill. kroner. Under følgjer ein grafisk framstilling på avvik per hovudpost i hittil i år og august månad.
Avvik budsjett i august månad Avvik budsjett ved utgangen av august
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMR
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Inntekter Inntektene i august synar eit negativt budsjettavvik på -2,5 mill. kroner. Av dette utgjer reduksjon i basisramma knytt til revidert nasjonalbudsjett(RNB) -2,1 mill. kroner. Dersom ein berre ser på dei pasientrelaterte inntektene syner desse eit avvik på -1,6 mill. kroner. Dette skuldast mellom anna lågare ISF-inntekter på -4,3 mill. kroner i høve til budsjett samtidig som det er meirinntekter over budsjett knytt til gjestepasientar, utskrivingsklare pasientar samt refusjonar og inntekter frå HELFO, mm (+2,7 mill. kroner)
Sett bort frå reduksjonen i basisramma som følgje av RNB, har føretaket hittil i år eit negativt budsjettavvik på -11,6 mill. kroner knytt til inntekter. Pasientrelaterte inntekter har eit negativt avvik på -25 mill. kroner, medan diverse tilskot og andre inntekter har eit positivt avvik hittil i år på 13,5 mill. kroner. Grafen under viser avvik mot budsjett knytt til pasientrelaterte inntekter den einskilde månad.
Varekostnader I august viser rekneskapen eit avvik på -10,5 mill. kroner målt mot budsjett for varekostnader. Avviket hittil i år er på -51 mill. kroner. Avviket skuldast først og fremst høgare medikamentkostnader enn budsjettert, noko som utgjer -5,7 mill. kroner for august, og -30 mill. kroner hittil i år. Det resterande avviket i august skyldast lab. rekvisita -2,1 mill. kroner, og innleie av helsepersonell -4,8 mill. kroner. Hittil i år er det brukt 25,9 mill. kroner på innleie frå vikarbyrå og avvik mot budsjett er no på -16,6 mill. kroner. 70% av innleia gjeld sjukepleiarar. Grafen under viser avvik per månad knytt til varekostnader og medikament.
Ved utgangen av august er det brukt 54,5 mill. kroner (inkl mva) meir til medikament enn i same periode i 2016. 24,6 mill. kroner skuldast auke i kostnadene knytt til pasientar behandla ved sjukehusa. Dette er langt høgare enn kva ein har føresett inn i budsjett og langtidsbudsjett.
Lønskostnader Utgifter knytt til løn viste i august eit avvik mot budsjett på -2 mill. kroner, eller korrigert for pensjon -5,1 mill. kroner. Hittil i år synar løna eit avvik på -23,4 mill. kroner eller -48,3 mill. kroner korrigert for pensjon. Det er først og fremst variable lønnskostnader og vikarar som har eit avvik i høve til budsjett. Korrigert for pensjon har det vore negative avvik knytt til løn alle månadene i 2017. Aller størst har avviket vore i juni og juli.
Avviket på løn speglar seg også i auka månadsverk. Grafen under viser endring i brutto- og netto månadsverk.
Bruttotala viser dei moglege arbeidsressursane, inkludert all arbeidstid der det er registret fråvær, som t.d. permisjon, ferie og sjukdom. Netto-tala vise den faktiske bemanninga som fysisk var på jobb. For å klare den økonomiske omstillinga omrekna i månadsverk må bemanningsnivået ned på 2015-nivå.
Andre driftskostnader Andre driftskostnader viser i august eit avvik på -1,1 mill. kroner og –2 mill. kroner hittil i år. Det er negative budsjettavvik knytt til reparasjon og vedlikehald samt for energi og brensel. Samla for desse områda var avviket i august på -2,9 mill. kroner. Hittil i år er det eit avvik mot budsjett på -5,9 mill. kroner knytt til dei same kontoane.
Finansposter Det er eit nettobudsjett på finansposter på 7,6 mill. kroner for 2017. Finanspostane har ved utgangen av august eit positivt resultatavvik, men det er ikkje venta at det blir store avvik for desse kontoane ved årsslutt.
Prognose Resultatet for august har forverra det økonomiske bilete med -16,6 mill. kroner. På grunn av den økonomiske situasjonen som føretaket er i er det oppretta innsatsteam som skal følgje opp klinkkar og stab, avdelingar og seksjonar månadleg i forhold til økonomisk omstilling og tiltak. Ved å ha hyppige møter, nær oppfølging av klinikkane og arbeid med konkretisering tilføying av nye tiltak er det forventa at dette skal bremse kostnadsveksten. Den rekneskapsmessige årsprognosen er uendra frå førre månad og er framleis sett til -111,1 mill. kroner. I tillegg kjem nytt resultatkrav på 12,2 mill. kroner. Dette betyr ein klar forventning om at tiltaka som er sett i verk vil ha gradvis effekt frå september månad og enda sterkare effekt ut over året og inn mot 2018.
Utviklinga i bruk av legemiddel kan vere vanskeleg å styre og vi ser at små pasientgrupper kan gje store utslag. Andre driftskostnader kan i større grad styrast innanfor dei områda det ikkje er faste avtaler. Talet på samla årsverk må ned. Det vil i tida framover vere hovudfokus knytt til tiltak innanfor lønsområdet.
Likviditet Ved utgangen av august hadde HMR eit trekk på driftskreditten tilsvarande 211 mill. kroner. Ramma ved utgangen av august var 260 mill. kroner. Det forventast at kredittreserven gradvis vil svekke seg da behovet for driftskreditt vil auke utover hausten. Likviditetsprognosen ved årsskiftet er uendra sidan førre rapportering og er berekna til -310 mill. kroner. I tillegg vil det vere behov for bufferlikviditet spesielt knytt til etterslep av utbetaling av mva refusjon. Styret i HMN har vedteke ei ny driftskredittramme for HMR tilsvarande 324 mill. kroner ved årsskiftet. Dette betyr at ein stram styring av likviditet vil være naudsynt da det er svært lite bufferlikviditet tilgjengelig.
5. Sjukefråvær
Sjukefråværet for august var på 6,6 prosent, i 2016 var talet 6,9. Målsettinga for 2017, slik det går fram av HMS-handlingsplan (vedteke i AMU i 2017), er eit arbeidsnærvær på 93 %. Til og med juli 2017 ligg snittet på 92,3 % arbeidsnærvær. Grafen under viser netto sjukefråvær i Helse Møre og Romsdal HF i perioden 2015-2017.
6. Arbeid med omstilling for å snu den økonomiske utviklinga
I førre styremøte 30. august 2017 gjorde styret følgjande vedtak i statusrapportsaka:
1. Styret tek statusrapporteringa til vitande og ser alvorlig på utviklinga i det økonomiske bilete.
2. Styret ber adm.dir intensivere gjennomføringa av planlagde tiltak med sikte på kostnads- og bemanningskontroll.
3. Styret understreker viktigheita av å sikre forankring og erkjenning av utfordringane i heile organisasjonen, spesielt i organisasjonens samla leiarskap.
4. Styret ber om at det legges frem for styret en handlingsplan for å sikre kostnads- og bemanningskontroll. Planen må innehalde tidsplan for aktivitetar som skal gjennomføres for at utgangsfarta 2017 samsvarar med inngangsfart 2018. Styret ber adm.direktør om å rapportere på gjennomføring av tiltak i henhold til tidsplanen.
5. Styret ber adm. dir om å risikovurdere budsjettarbeidet, samt rapporterings og oppfølgingsregimene på alle nivå i føretaket.
6. Styret ber adm.direktør søke HMN om auka driftskredittramme slik at ein kan sikre naudsynt likviditetstilførsel utover hausten 2017.
Basert på den økonomiske utviklinga og etter sist styrebehandling, har adm. dir. i samarbeid med leiargruppa utarbeidd ein intensivert tiltakspakke. Denne består av følgjande tiltaksområder:
• Etablering av innsatsteam:
Det vert oppretta eit innsatsteam for kvar av dei 7 klinikkane og eit felles for stab. Deltakarar er fagrådgjevar, controllar og HR-rådgjevar. Leiinga av dei ulike innsatsteama blir fordelt mellom fagdirektør, HR-direktør og økonomidirektør.
• Omstillingsmøte:
Det vert arrangert eit månadleg møte med alle klinikkar og stabsavdelingar til balanse er nådd. Adm. direktør leiar møtet der ein møter klinikkane sine klinikkråd, innsatsteama og tillitsvalde/vernetenesta.
• Sentral godkjenningsordning før utlysning av stillingar: Alle ledige stillingar som klinikkar/stabsavdelingar ønskjer å lysast ut, skal godkjennast av eit sentral godkjenningsutval før evt. utlysning.
• Leiaravtalar: Alle leiarar på alle nivå skal ha formalisert leiaravtale med tilhøyrande fullmaktsmatrise. I leiaravtalen skal viktige nøkkeltal for økonomi, fag og HR innarbeidast. I første omgang vil økonomisk balanse vere hovudfokus.
• Risikovurdering av budsjettarbeidet 2018 på alle nivå: Rammeverket for risikovurdering av budsjettarbeid skal på plass og følgje viktige rapporteringspunkt. Rammeverket skal forankrast i leiargruppa og leiarlinja i føretaket.
For å lykkast i arbeidet er det viktig å mobilisere leiarlinja. HMR skal ha eit resultat i økonomisk balanse i 2018. Planlegging av drift må skje innafor den økonomiske ramma i budsjettet. Det er da heilt avgjerande at leiarar på alle nivå tek eigarskap til eiga økonomiske ramme. Adm. dir. er overtydd om at ein i fellesskap vil klare å snu utfordringsbilde. Dette vil krevje større gjennomføringsgrad og eit samspill i heile organisasjonen.
I omstillinga må vi ha to parallelle arbeid i hovudet på same tid:
• Kortsiktige tiltak for å stoppe overforbruk og avgrense lønnsutviklinga. • Langsiktige utvikling og prioriteringar knytt til demografi, fag, epidemiologi,
funksjonar, strukturar, SNR m.v. Kostnadsutviklinga må stoppast og det er innanfor lønsområdet ein først og fremst intensiverer tiltaka. Det vil framover vere sterk vektlegging på bemanningskontroll og kostnadskontroll. Dette må skje med raskast mogleg verknad. Adm. dir. sitt omstillingsmøte og etablering av innsatsteam er derfor no på plass frå veke 38 og det er også sett datoar for alle omstillingsmøta med adm. dir. for resten av året. Sentral bemanningsutval for godkjenning før utlysing av stillingar vil vere på plass frå veke 39. Seinast 1. november skal leiaravtalar vere på plass på alle nivå.
Ei handlingsplan for å sikre kostnads og bemanningskontroll er under utarbeiding. Forankring i leiargruppa har vært/ og er ein viktig del av prosessen. Det er so langt laga ei overordna skisse som er illustrert under. Denne må konkretiseras nærare gjennom omstillingsmøta med klinikkane. Det vil også bli gjennomført ein risikovurdering av omstillingsarbeidet og derunder budsjettarbeidet 2018.
Figur: Handlingsplan for å sikre kostnads- og bemanningskontroll
Til styremøtet i oktober vil det bli lagt fram ei sak om budsjettarbeidet med risikovurdering. Omstillingsarbeidet som er skissert over og budsjett 2018 heng saman. For å sikre økonomisk balanse i 2018 er det heilt naudsynt med omstillingsarbeidet som er sett i verk. Utgangspunktet for økonomiske rammer for budsjettet er basert på arbeidet som er lagt fram i langtidsbudsjettet og planlagt resultat for 2018 på -86,7 mill. kroner. Dette var basert på ei prognose på -75 mill. kroner i 2017. Naudsynt effektivisering er derfor høgare enn det som var skissert i langtidsbudsjettet sidan prognosen for 2017 har utvikla seg i negativ retning.
Gjennom arbeidet med utviklingsplan er det sett fokus på langsiktig utvikling og prioriteringar. Det vises elles til tiltak skissert i statusrapport til styret for juni og juli 2017.
Gjennomføring av handlingsplan 21. september var det gjennomført omstillingsmøte med alle 7 klinikkane og eitt felles for stabsavdelingane.
Deltakarar: Adm. dir., klinikkråd (+ ev. relevante seksjonsleiarar – klinikksjefen avgjer), klinikken sitt innsatsteamet, 1-2 tillitsvalte og 1 verneombod frå klinikkane sitt samarbeidsråd.
Følgjande agenda vart fulgt:
– Klinikksjef presenterer førre periode nøkkeltall – og gjev ei vurdering av utviklinga med vekt på «kva er gjort?»
– Klinikksjef og avdelingssjefar går gjennomgang konkrete tiltaksområde skriftleg og operasjonalisert på definerte leiarnivå (Tiltaka skal vere forankra mot seksjonsleiarar)
– Oppsummering med definerte tiltaksområde med rapportering neste omstillingsmøte
• Innsatsteamet fører referat frå omstillingsmøte og oppdaterer tiltakslister.
Adm. dir. registrerer eit engasjert og motivert leiarskap for å intensivere arbeidet med å endre overforbruket og for å nå målsettinga om balanse i inngangsfarta 2018. Dette betyr at overforbruket i heile organisasjonen må reduserast med trinnvis månadleg effekt. Noko av utfordringane er knytt til forankring og eigarskap i heile leiarlinja i forhold til identifisering og gjennomføring av tiltak. I dette ligg også utvikling av leiarverkty som understøttar leiarar på alle nivå i planlegging og gjennomføring av tiltak.
Innsatstema er nedsett og har delteke i omstillingsmøta. Det vil vere heilt avgjerande at omstillingsteama støttar seksjonsleiarar, avdelingssjefar og klinikksjef/stabsdirektørar i analyse, tiltaksdefinering og gjennomføring av tiltaka. Det er også innsatsteama si oppgåve å utfordre og sikre tydeleg konkretisering. Tiltak må også sjåast på tvers i sjukehusa og organisasjonen, slik at kostnadsreduksjon ein stad ikkje medfører umiddelbar kostnadsauke andre stadar. Innsatstemaet skal også understøtte læring på tvers mellom seksjonar, avdelingar og klinlikkar og utfordre på faglege og organisatoriske grenser.
Etter 10 år med positivt erfaring frå St. Olavs hospital med sentralt bemanningsutval, innfører ein dette i HMR. Dette er leia av HR direktør og økonomidirektør. Utvalget skal løpande følgje opp innmeldt behov for utlysningar og rekrutteringsbehov, og sikre at det er gjort ei kritisk vurdering av behov og alternative løysingar, før utlysning internt og eksternt vert gjennomført. Sentralt bemanningsteam skal vere på plass pr. 1. oktober 2017.
Det vert arbeidd med utforminga av leiaravtaler, og dette skal forankrast i organisasjonen sitt leiarskap og med tillitsvalte. Fristen er at dette skal vere utarbeida og innført innan 1. november 2017.
I møte med tillitsvalte vil innføringa av omstillingsarbeidet, leiaravtaler, planleggingshorisont, sentralt bemanningsutval, risikovurdering m.v. vere tema i tida framover. Det er også viktig å sørgje for at tillitsvalte bidreg i å identifisere tiltaksområde og motiverer for gjennomføring naudsynte tiltak.
Saksframlegg
Rapportering og risikovurdering på styringskrava i «Plakaten» for 2.tertial
Saksnr Utvalsnamn Møtedato2017/53 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. september
Saksbehandlar: Synnøve Opsahl MelsethArkivreferanse: 2017/4930
Forslag til vedtak:
1. Styret tek del av leiinga sin gjennomgang: rapportering for 2.tertial på styringskrava frå
«plakaten» og vidare risikovurdering av krava, til vitande
2. Styret ber Helse Møre og Romsdal ha ekstra merksemd på dei styringsmåla der uvissa kring
måloppnåing er størst
Ålesund, 21. september
Espen RemmeAdm. direktør
Saksutgreiing:
Bakgrunn
Leiinga sin gjennomgang er ein naturleg del av verksemdsstyringssystemet til Helse Møre og
Romsdal. For å lukkast med samfunnsoppdraget og leiarambisjonane i føretaket ynskjer leiargruppa
at leiinga sin gjennomgang skal innførast som ein fast tertialvis aktivitet, i tillegg til ein større
gjennomgang i februar.
Jfr. ISO 9001 skal
«….organisasjonens øvste leiing gjennomgå ledelsessystemet for kvalitet med planlagte
mellomrom for å sikre at det kontinuerlig er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt og i tråd
med organisasjonens strategiske retning»
Krava til innhald i leiinga sin gjennomgang er som inngangsfaktorar status frå sist gjennomgang,
endringar i eksterne og interne høve som er relevante for styringssystemet, informasjon om
prestasjonen og verknaden av styringssystemet og trendar innanfor gitt område, tilstrekkelegheit av
ressursar, verknader av tiltak for å ta omsyn til ulike risikoar og mogelegheiter for forbetring. Som
utgangsfaktorar skal leiinga sin gjennomgang omfatte avgjersler og tiltak vedrørande
forbetringsmogelegheiter, alle behov for endringar i systemet og ressursbehov.
Gjennom styringskrav og rammer gir Helse Midt-Norge Helse Møre og Romsdal ein mest mogeleg
heilskapleg og samla styringsbodskap. Overordna styringsbodskap vert gitt til regionalt helseføretak
gjennom oppdragsdokument og føretaksprotokollar, og gjeld også for Helse Møre og Romsdal.
Etterleving av styringskrav og rammer er ein viktig del av leiinga sin gjennomgang, og for 2017 skal
ein risikovurdere «Plakaten» tertialvis for å synleggjere kva som hindrar føretaket i å nå
målsetjingane som er sette. I tillegg skal ein gjere eit utval av resterande styringskrav som ein
vurderer til å ha høg risiko for ikkje å stette.
Leiargruppa har i samarbeid identifisert risikoar for ikkje å nå målsetjingane som står i «Plakaten»
med tilhøyrande tiltak. Krava er systematiserte og tildelte ein eigar i føretaket si matrise på intranett.
I det følgjande presenterer ein styringskrava med risikovurderingar og ein kommentar kring
vurdering av konsekvens og aktuelle tiltak som må gjerast for nå styringsmålet.
Styringskrava er sette i eit systemperspektiv, medan helseføretaket også må vurdere desse i eit
pasientperspektiv. Metodisk fører dette til at må ein gjere nokre føresetnader for å gjennomføre
risikostyringa. M.a. vil konsekvensen av manglande måloppnåing kunne fortone seg noko ulikt i dei to
perspektiva.
• Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter skal reduseres sammenlignet med 2016 og skal være under 57 dager totalt. Gjennomsnittlig ventetid skal være maksimalt 57 dager for somatikk, maksimalt 45 dager for psykisk helsevern voksne, maksimalt 40 dager for psykisk helsevern barn og unge og maksimalt 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Ingen fristbrudd
• Andelen nye kreftpasienter i pakkeforløp skal være minst 70 %.
• Minst 70 % av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid
• Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene er redusert.
• Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk.
• Antall tvangsinnleggelser skal reduseres – i samarbeid med kommunene, sammenlignet med 2016.
• Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak skal reduseres.
• Sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn i 2016 – og mindre enn 4,7 %.
• Minst 20 % av pasientene med hjerneinfarkt får trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse.
• Ingen korridorpasienter
• Minst 30 % av dialysepasientene får hjemmedialyse.
• 30 % reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i 2020 sammenlignet med 2012
• Videreutvikle HMS-arbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet
Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling
Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Økonomisk bærekraft
• Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.
• Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital, slik at langsiktighet i planlegging og prioritering av investeringer sikres.
Styringsmål 2017 Helse Midt-Norge
Mål 2017: Mål 2017:
Mål 2017:
Mål 2017:
Vurderingar
Ventetider (ID 1-1d)
Ventetidene ber med seg like konsekvensar for ikkje å nå sette krav. Pasientane vil ikkje få hjelp
innan den tida dei har krav på dersom ein ikkje innfrir ventetidskravet. Dette vil føre til auka
sekundærbehov, ressursuttaket vil auke, det er kostnadsdrivande, skadar omdømmet for føretaket
og aukar kompleksiteten for drifta.
I perioda mai-juli 2017 har det vore ein reduksjon i ventetida frå 57 til 51 dagar. Ein ser at ventetida
går opp i samband med feriar, og i august 2017 ser ein ei auke i ventetida på 17 dagar samanlikna
med juli. Det same såg vi i august i fjor, då auka ventetida med 12 dagar samanlikna med juli.
Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var 63 dagar i august. Dette er ei auke på 5 dagar
samanlikna med same periode i 2016.
Kjelde: Helsediretoratet. Gjeld alle fagområde samla.
Jamfør styringsdokumentet for 2017 skal gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar reduserast
samanlikna med 2016, og skal vere under 57 dagar totalt. Det settast differensierte krav til ventetider
mellom fagområda, og gjennomsnittleg ventetid skal vere
Maksimalt 57 dagar for somatikk
Maksimalt 45 dagar for psykisk helsevern vaksne
Maksimalt 40 dagar for psykisk helsevern barn og unge
Maksimalt 30 dagar for tverrfagleg spesialisert rusbehandling
Utvikling i forhold til mål pr fagområde:
Somatikk:
Ein ser at ventetida for somatikk har vore noko varierande gjennom 2.tertial og ikkje innanfor
målkravet i juni og august for dei avvikla pasientane. Ventetida for dei som framleis ventar hadde ein
nedgang i byrjinga av 2.tertial, men har ved utgangen stege med 14 dagar samanlikna med utgangen
av 1.tertial.
Kjelde: Helsedirektoratet. Gjeld fagområde somatikk
Psykisk Helsevern Vaksne:
Målkravet for gjennomsnittleg ventetid er 45 dagar, jamfør styringsdokumentet. Gjennomsnittleg
ventetid for avvikla pasientar innanfor psykisk helsevern vaksne var i juli 54 dagar, men auka til 67
dagar i august, som er ei auke med 6 dagar samanlikna med august 2016.
Kjelde: Helsedirektoratet. Gjeld fagområde psykisk helsevern vaksne
Psykisk helsevern barn og unge:
Målkravet for gjennomsnittleg ventetid innanfor psykisk helsevern barn og unge er 40 dagar. For
avvikla pasientar såg ein ei positiv utvikling gjennom 3.tertial 2016, men gjennom 1. og 2.tertial 2017
har ventetida igjen gått opp, og var i august 2017 69 dagar. For dei framleis ventande er ventetida
kortare, og er for 1.tertial 48 dagar, men dette er heller ikkje innanfor målkravet.
Kjelde: Helsedirektoratet. Gjeld fagområde psykisk helsevern barn og unge
TSB:
Ventetida for avvikla pasientar innanfor TSB har gjennom 2.tertial gått ned samanlikna med utgangen
av 1.tertial, med 29 dagar i juni og 32 dagar i juli. Vi ser ved utgangen av 2.tertial at ventetida har
auka igjen, og var i august 41 dagar.
Kjelde: Helsedirektoratet. Gjeld fagområde tsb
Tabell Ventetider pr 2.tertial 2017
Ventetider 2017 Mål
Forrige
periode
Denne
periode Endring Hittil i år Datakilde
Ventetid pasienter
behandlet somatikk
≤
5750 68 18 56
Norsk
pasientregister
Ventetid pasienter
behandlet VOP
≤
4554 67 13 56
Norsk
pasientregister
Ventetid pasienter
behandlet BUP
≤
4063 69 6 63
Norsk
pasientregister
Ventetid pasienter
behandlet TSB
≤
3032 41 9 35
Norsk
pasientregister
Andel fristbrudd
pasienter behandlet 0 % 2,6% 3,5% 0,9%
Norsk
pasientregister
Fristbrót (ID 2)
Ved å ikkje innfri styringskravet, får ikkje pasientane innfridd sine rettar, det vil vere
kostnadsdrivande, føretaket vil kunne tape omdømme, kompleksiteten aukar i dagleg drift grunna
fleire flytelement.
Det var registrert 139 fristbrot blant pasientane som fekk helsehjelp i august, noko som er ei auke på
28 fristbrot sidan april. For pasientar som framleis ventar, registrerte NPR 76 fristbrot i august. Dette
er uendra samanlikna med utgangen av 1.tertial.
Fagområda som har flest fristbrotI august var det Psykisk helsevern barn og unge som låg høgast på lista over andel fristbrot. Innanfor
Psykisk helsevern Vaksne har det vore ein nedgang dei siste månadene i andel fristbrot.
Tiltak ifht reduksjon av ventetider/fristbrot
Særs mange av dei registrerte fristbrota skuldast feil i dei pasientadministrative rutinane, og er ikkje
reelle fristbrot. NPR-tala viser difor eit høgare tal enn det som er reelt i HMR. Hjå dei fristbrota som
er reelle, har pasientane fått time berre få dagar etter frist.
Ein har i alle fagområder fokus på at ein ikkje skal ha fristbrot, og ein jobbar med å fordele ressursar
internt i helseføretaket utifrå kor behovet er størst, slik at ein unngår fristbrot og lange ventetider.
Aksjonspoliklinikkar i fleire avdelingar er eit konkret tiltak retta mot å redusere ventetida og unngå
fristbrot.
Innanfor Barne- og ungdomspsykiatrien blir døgnseksjonen styrka med fleire miljøterapeutar i løpet
av hausten. I tillegg er det satt i verk ein umiddelbar plan for seksjonane i Ålesund som inneber at
døgnseksjonen får ressursar frå poliklinikken. Det siste er ikkje ei langsiktig løysing, då dette vil auke
ventetidene for pasientane på poliklinikken.
Eit langsiktig tiltak for å møte dei store utfordringane knytt til rekruttering av kompetent personell
innanfor barne- og ungdomspsykiatri, er å utdanne eigne spesialistar. HMR har legar som er under
spesialisering no, og som kan gå inn i overlegestillingar etter kvart.
Innanfor somatikken arbeidar ein kontinuerleg med rekruttering for å få på plass fleire overlegar. I
tillegg har ein dedikerte personar som følgjer opp fristbrot dagleg. Feilregistreringar tas opp på
personalmøte og klinikkråd.
Ein har starta med ukentleg rapportering på talet på reelle fristbrot, talet på tekniske/ikkje reelle
fristbrot samt tiltak for å redusere talet på fristbrot, kor kvar klinikk skal rapportere til medisinsk
fagsjef/fagdirektør, som igjen rapporterer vidare til eigar.
Arbeid med kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, både pasientadministrative og kliniske
arbeidsprosessar, herunder og arbeid med implementering av pakkeforløp er fortsatt
satsingsområde i HMR.
Pakkeforløp (ID 3 og 4)
Ved ikkje å innfri krava til pakkeforløp får ikkje pasientane innfridd sine rettar, det vil vere
kostnadsdrivande, føretaket vil kunne tape omdømme, komplektsiteten aukar i dagleg drift grunna
fleire flytelement.
I 2017 blir målretta opplæring i eSP og standardisering av pasientforløp prioritert. I samarbeid med
Regionalt senter for helsetjenesteutvikling blir det arbeidd aktivt med å ferdigstillle regional
kompetanse- og opplæringsplan for å auke anvending av eSP og kunnskap om standardiserte av
pasientforløp. Det jobbast med å tilpasse lokale forløpsbeskrivingar og etablering av lokale
forløpsnettverk.
Registrering av pakkeforløpskodar fungerer i varierande grad per forløp. Sjå tal i oversikt via
Helsedirektoratet.
Oversikter med tilbakemelding på registrerte pakkeforløpskodar frå NPR og monitorerings- og
visualieringsverktøyet eSP blir brukt til å avdekke flaskehalsar og manglar omkring registrering av
pakkeforløpskodar.
«Den gylne regel» (ID 6)
Psykisk helsevern for vaksne og barn har ein høgare vekst i kostnadane enn somatikk pr 2.tertial 2017
sett i høve same periode i fjor. Det er også ein vekst innanfor tenesteområdet rus, men denne er
lågare enn innanfor somatikk. Utvikling i høve aktivitet samanlikna med same periode i fjor (2.tertial)
syner ein auke i både total aktivitet og polikliniske kontaktar med refusjon for somatikk.
Aktiviteten for psykisk helsevern vaksne er omtrent uendra i høve 2.tertial i fjor for polikliniske
kontaktar med refusjon, medan det er ein nedgang på 2,3% på totalaktiviteten. For psykisk helsevern
barn og unge er det ein nedgang på 5,7% for polikliniske kontaktar med refusjon samanlikna med
same periode i fjor.
Aktiviteten for rus syner ein stor auke samanlikna med same periode i fjor. Ein stor del av auka
skuldast endring i registrering av gruppeaktivitet.
For brutto månadsverk er det ein vekst innanfor psykisk helsevern barn og unge og rus som er høgare
enn for somatikk, dersom vi samanliknar 2.tertial 2017 med same periode i 2016. For psykisk
helsevern vaksne er det ein nedgang i same periode samanlikna med somatikk.
Det er ikkje gjort ei differensiert risikovurdering for denne indikatoren, og såleis har ein ikkje gjort
noko scoring.
Talet tvangsinnleggingar skal reduserast samanlikna med 2016 (i samarbeid med kommunane) (ID7)
Konsekvensen av ikkje å nå dette målet, er stor. Tvangsinnlegging er eit stort inngrep for eit
menneske, og bør ikkje nyttast utan at det er tydleg og reelt behov for det. Trass i at helseføretaket
ikkje åleine kan svare for dette kravet, men er avhengig av samarbeid med kommunane, kan ein i
sterk grad påverke området gjennom korleis ein bistår pasientane når dei ikkje er innlagde, t.d.
gjennom ettervern, ambulant verksemd, kriseplanar m.v. I tillegg er kompetanseheving til fastlegar
og legevaktslegar viktig.
Akuttambulante team med utvida opningstid (akutteam i Molde og Kristiansund) samarbeider med
legevakt i høve til innleggingar i akuttavdeling. I løpet av 2017 skal ein ferdigstille eigen strategi for
riktig og redusert bruk av tvang, der reduksjon av talet tvangsinnleggingar vert ei viktig
problemstilling.
Talet pasientar i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst eitt tvandsmiddelvedtak skal reduserast (ID 8)
Konsekvensen av ikkje å nå målet er alvorleg. Tvangsbehandling er eit stort inngrep for ein pasient,
og skal ikkje gjerast utan at det er reelt behov for det.
01.04.17 overleverte HMR plan for riktig og redusert bruk av tvang og riktig registrering av tvang til
Helse Midt-Norge. Planen skildrar fleire tiltak som er sette i verk eller vil verte sette i verk for å nå
dette kravet. I løpet av 2017 skal det ferdigstilles egen strategi for riktig og redusert bruk av tvang
der reduksjon av antall tvangsinnleggelser blir en viktig problemstilling.
Registrere og sikre færrast mogeleg avbrót i døgnbehandling for TSB (ID 9)
Alle brót i behandling vert registrerte. Aktuelle seksjonar i Molde tek del i eit nasjonalt prosjekt, der
ein set fokus på «drop-out»-pasientar, og der ein systematisk nyttar KOR-skjema (klient- og
resultatstyrt praksis) på alle pasientar. Det er oppretta ei eige kvalitetsprosjekt som skal redusere
«drop-out»-pasientar ved langtidsdøgn i Molde. Det er oppretta eit prosjekt i aktuell avdeling der ein
gå gjennom alle tilbod/tenester i avdelinga, og der brót på behandling er eit sentralt tema.
Sjukehusinfeksjonar<4.7% (ID 10)
Resultat av prevalens samanlikna med forrige periode viser ein reduksjon frå 7,6 % til 3,6 %, og er
godt under styringskravet. Tiltaka som blei skissert i førre periode er igangsatt og ser ut for å vise
positive resultat. Pilot for Smittevernvisitt på alle fire sjukehus er igangsatt og har fokus på korrekt
antiobiotikabruk. Antibiotikastyringsprogram blei godkjent i leiargruppa i juni, og vil bli iverksett i
løpet av september. Systematisk tilbakerapportering av lokale forbruksrapportar er under utvikling.
Implementering av tiltaksspakkane i pasienttryggleiksprogrammet som går på førebygging av
infeksjonar fortsetter.
Minst 50% av pasientane med hjerneinfarkt som er trombolysebehandla, får denne behandlinga innan 40 minutt etter innlegging (ID 11)
I perioden januar-april 2017 har 21% av pasientane i gruppa 18-80 år får trombolysebehandling (på
føretaksnivå), innan 40 minutt etter innlegging. Ein har utfordringar med å klare dette kravet, og det
vert arbeidd aktivt med det i fagnettverket. Nyare data vil ikkje føreligge før årsrapport
hjarneslagregisteret ultimo 2017.
Ingen korridorpasientar (ID 12)
Plassering av pasientar på korridor utfordrar integriteten og verdigheita for pasienten. Å ligge på
korridor er til hinder for ivaretaking av lovpålagd tausheitsplikt og til hinder for god behandling og
pleie. I systemperspektivet gir korridorpasientar HMS-utfordringar, det kan føre til tap av omdømme,
er kostnadsdrivande og vil vanskeleggjere logistikken. Tiltak kring dette styringskravet kan finnast
gjennom «plan for høg aktivitet», standardisering av pasientforløp, fokus på tidleg planlegging av
utskriving, vurderingar av ØHD/KAD frå kommunen si side og aktiv dialog med praksiskonsulentane
mtp. auka kommunalt samarbeid.
Det vart registrert i alt 224 liggedøgn i korridor i 2. tertial (0,7% av alle liggedøgn) som er nær ei
halvering i talet på koridorsenger samanlikna med same periode i 2016 då det vart registrert 428
liggedøgn i korridor. Framleis så er det på dei medisinske sengepostane det oftast vert registrert
liggedøgn i korridor.
Minst 30% heimedialyse (ID 13)
Alle pasientar som er kognitivt i stand til å gjennomføre heimedialyse, får tilbod om det, men mange
takkar nei til dette. Heimedialyse er i dag ca 10% (PD og HHD), og har variert mellom 8 og 12%.
Fagnettverket i nyresjukdomar har fått oversendt måla og har diskutert tiltak for auke av
heimedialyse gjennom auka predialytisk informasjon, men det er også nokon tiltak som vil krevje
auka ressurser/investeringar (HHD). Dette er eit mål som er så mykje høgare enn dagens kliniske
praksis, at det vil gå lengre tid før ein kan rekne med måloppnåing.
30% reduksjon i forbruk av breispektra antibiotika i 2020 samanlikna med 2012 (ID 14)
Konsekvensen av ikkje å klare kravet til redusert bruk av antibiotika kan vere utvikling av resistens.
Helse Møre og Romsdal har hatt ein nedgang kring dette i første periode samanlikna med 2016.
Forbruk av breispetktra antibiotika denne periode, var 14,61 DDD/100 Liggedøgn, noko som er ein
nedgang frå 1.tertial som var 15,24. Antibiotkastyringsprogram blei godkjent i leiargruppa i juni, og
vil bli iverksett i løpet av september. Systematisk tilbakerapportering av lokale forbruksrapportar er
under utvikling. Implementering av tiltaksspakkane i pasienttryggleiks-programmet som går på
førebygging av infeksjonar fortsetter.
Vidareutvikle HMS-arbeid som integrert del av kvalitets-/pasienttryggleiksarbeidet (ID 15)
Konsekvensen av ikkje å klare kravet kan vere dårlegare forbetringsarbeid i høve pasientbehandling,
høgare kostnader til sjukefråver, høgare tal uheldige hendingar (både pasientrelaterte skadar og
personalskadar) og generelt dårlegare arbeidsmiljø. Helse Møre og Romsdal er i utviklinga av eit
leiingssystem, der m.a. leiinga sin gjennomgang er ein viktig del. Ein er i prosessen med å samanstille
målsetjingane i kvalitets- og pasienttryggleiksarbeidet med eit HMS-perspektiv. Dette vil verte
innarbeida i leiingssystemet og på den måten også får synleggjort samanhengen mellom fravær og
utøving av leiarskap. Det gjennomførast konkrete tiltak der nærværsprosent er lavare enn
målsettinga.
Drift og investeringar skal samla ligge innanfor tilgjengeleg økonomiske rammer
Viser til eigen styresak ( 2017 – 51) og er difor ikkje omtala her.
Risikovurderingar
I følgjande tabellar og matriser, er områda omtalt over risikovurdert i forhold til sannsynligheit og
konsekvens.
Sannsynligheit Konsekvens1 Særs lita 1 Låg
2 Lita 2 Moderat
3 Moderat 3 Alvorleg
4 Stor 4 Særs alvorleg
5 Særs stor 5 Kritisk
ID Risiko Konsekvens Tiltak
1 Omdømme, Kvalitetskostnadar, Kompleksitet for drift
Ineffektive tenester, auka sekundærbehov, dårleg ressursutnytting, svekka tenestetilbod, redusert pasientopplevd kvalitet
Systematisk arbeid med kontinuerleg forbetring. Eksempel Time direkte, pasientadm rutiner, aktivitets og bemanningsplanlegging
2 Omdømme, Kvalitetskostnadar, Kompleksitet for drift
Ineffektive tenester, auka sekundærbehov, dårleg ressursutnytting, svekka tenestetilbod, redusert pasientopplevd kvalitet
Systematisk arbeid med kontinuerleg forbetring. Eksempel: Time direkte, pasientadm rutiner, aktivitets- og bemanningsplanlegging
3 Omdømme, Kvalitetskostnadar, Kompleksitet for drift
Pasientane får ikkje innfridd sine rettar, svekka tenestetilbod, redusert pasientopplevd kvalitet
Målretta opplæring i eSP, standardisering og pasientforløp
7 Omdømme, Kvalitet Pasientane får ikkje innfridd sine rettar,
Akuttambulante team med utvida åpningstid, Arbeid med strategi for riktig og redusert bruk av tvang.
8 Omdømme, Kvalitet Pasientane får ikkje innfridd sine rettar,
Akuttambulante team med utvida åpningstid, Arbeid med strategi for riktig og redusert bruk av tvang.
9 Omdømme, Kvalitet Pasientane får ikkje innfridd sine rettar, svekka tenestetilbod, redusert pasientopplevd kvalitet
Kontinuerlig forbetring knytt til drop-out,
10 Trussel for liv og helse, Omdømme, Kvalitetskostnadar,
Lengre sjukehusopphold, kostnadsdrivande, Kompleksitet for drift, Omdømme
Smittevernvisitt, antibiotikastyringsprogram, systematisk tilbakerapportering av ab-forbruk, implementering av tiltakspakkar i pasientsikkerhetsprogrammet
11 Trussel for liv og helse, Omdømme, Kvalitetskostnadar,
Lengre sjukehusopphold, kostnadsdrivande, Kompleksitet for drift, Omdømme
12 Omdømme, Kvalitetskostnadar, HMS utfordringar, logistikkutfordringar
tap av verdighet for pasienten, brudd på taushetspliktKostnadsdrivande
Plan for høg aktivitet, standardisering av pasientforløp, tidlig planlegging av utskriving, auka kommunalt samarbeid (KAD)
ID Risiko Konsekvens Tiltak
13 Omdømme, Kvalitetskostnadar,
kostnadsdrivande, Kompleksitet for drift, Omdømme
Informasjons- og motiveringsarbeid opp mot pasientar som er i stand til å ta i mot eit slikt tilbod
14 Trussel for liv og helse, Omdømme, Kvalitetskostnadar,
Lengre sjukehusopphold, kostnadsdrivande, Kompleksitet for drift, Omdømme
Smittevernvisitt, antibiotikastyringsprogram, systematisk tilbakerapportering av ab-forbruk, implementering av tiltakspakkar i pasientsikkerhetsprogrammet
15 Omdømme, Kvalitetskostnadar,HMS utfordringar,ArbeidsmiljøAuka tal på uheldige hendingar
Sjukefråvær Kompleksitet for driftOmdømme
Samkjøring av områda som høyrer til under kvalitet, Ytre miljø og HMS i felles styringssystem samt at ein ser til felles mål for desse områda i utarbeiding av standardiserte pasientforløp og arbeidsprosessar. Nærværstiltak
Med utgangspunkt i tabellen over og gradering for sannsynligheit og konsekvens, har ein fått
følgjande score pr risiko:
Sannsynligheit Konsekvens Score
ID 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5
1 Samla Ventetid x x 6
1a Somatikk x x 6
1b PH vaksne x X 9
1c PH born og unge x x 12
1d TBS x x 3
2 Fristbrot x x 9
3 Del kreftpas i forløp x x 6
4 Minst 70% i pakkeforløp innen std tid
x x 6
6 Gylne regel
7 Tvangsinnl. Refuksjon sml 2016 x x 12
8 Pas med tvang i døgnrneht reduksjon
x x 12
9 Sikre færrast avbrót TSB x x 8
10 Sjukehusinfeksjonar < 4.7% x x 8
11 Min 50% trombolyse innan 40 minutt
x x 9
12 Ingen korridorpasientar x x 6
13 Minst 30% heimedialyse x x 8
14 30% reduksjon breispektra a.s. sml 2012
x x 6
15 HMS+kvalitet og pasienttryggleik
x x 4
Risikomatrise for styringskrava i «Plakaten»
Tala i matrisa refererer til ID, risiko for ikkje å nå målsetjingane er vurdert.
13 1c
2, 1b, 11 7, 8
151, 1a, 3, 4, 12, 14 10, 9
1d
KONSEKVENS
ID Redusere unødvendig venting og variasjon
1 Samla ventetid
1a Somatikk 57
1b PH vaksne maks 40
1c PH born og unge maks 40*
1d TSB maks 30
2 Ingen fristbrót
3 Delen kreftpas i forløp
4 Minst 70% innan std. Tid
5 Variasjon mellom sjh.
Pri. psykisk helsevern og TSB
6 Gylne regel
7 Tvangsinnl. reduksjon sml. 2016
8 Pas med tvang i døgnbeh reduksjon
9 Sikre færrast avbrót TSB
Bedre kvalitet og pasienttryggleik
10 Sjukehusinfeksjonar < 4.7%
11 Min 50% trombolyse innan 40 minutt
12 Ingen korridorpasientar
13 Minst 30% heimedialyse
14 30% reduksjon breispektra a.s. sml 2012
15 HMS+kvalitet og pasienttryggleik
Økonomisk berekraft
16 Drift og investeringar innanfor tilgj. Rammer
17 Nivå på årsresultat/investeringar skal styrke eigenkapital
SA
NN
SY
NL
EG
HE
IT
Særs stor
Særs lita
Låg Kritisk
1
Saksframlegg
Møteplan 2018 - Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/53 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27.september
Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/4930 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtek følgjande møteplan for 2017:
Tysdag 30. januar 2018 Onsdag 14. februar 2018 (tentativt møte i samband med vedtak utviklingsplanen) Fredag 16. mars 2018 Onsdag 18. april 2018 Onsdag 13. juni 2018 Onsdag 29. august 2018 Onsdag 26. september 2018 Onsdag 24. oktober 2018 Tysdag 04. desember 2018
2. Administrasjonen får fullmakt til å setje opp møtestad. Ålesund, 20. september 2017 Espen Remme Adm. direktør
Vedlegg: Møteplan 2018 Helse Midt-Norge RHF
Saksutgreiing: Helse Midt-Norge vedtok den vedlagte møteplana for 2018 i sitt styremøte 07. september. Helse Møre og Romsdal HF har fått følgjande datoar:
Tysdag 30. januar 2018 Onsdag 14. februar 2018 (tentativt møte i samband med vedtak utviklingsplanen) Fredag 16. mars 2018 Onsdag 18. april 2018 Onsdag 13. juni 2018 Onsdag 29. august 2018 Onsdag 26. september 2018 Onsdag 24. oktober 2018
I tillegg er det planlagt felles møte RHF og HF-styrer onsdag 2. mai 2018.
RHF APO HNT HMR STO RBU AU SRU
Dato: 31.08.17
Intern møtedag Dialogmøter Konsernmøte
Direktørmøte ..... Styreleder og dir-møte KonserUtvalgsmøte
Foretaksmøter !!!!!!!! Felles møter RHF og Fridager
HF styre Regional ledersamling
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
5 1 2 3 4
1 1 2 3 4 5 6 7 6 5 6 7 8 9 10 11
2 8 9 10 11 12 13 14 7 12 13 14 15 16 17 18
3 15 16 17 18 19 20 21 8 19 20 21 22 23 24 25
4 22 23 24 25* 26 27 28 9 26 27 28
5 29 30 31 010218 StOH + AU
25.01.18: Dialogmøte + AU 30.01.17 Intern møtedag + HMR
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
9 1 2 3 4 13 1
10 5 6 7 8* 9 10 11 14 2 3 4 5 6 7 8
11 12 13 14 15 16 17 18 15 9 10 11 12* 13 14 15
12 19 20 21 22 23 24 25 16 16 17 18 19 20 21 22
13 26 27 28 29 30 31 17 23 24 25 26 27 28 29
08.03.18 StOH + AU 120318 HNT + RBU 18 30
12.05.18 StOH + AU 23.05.18 Dialogmøter + RBU
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
18 1 !!!!!!!! 3 4 5 6 22 1 2 3
19 7 8 9 10 11 12 13 23 4 5 6 7 8 9 10
20 14 15 16 17 18 19 21 24 11 12 13 14 15 16 17
21 21 22 23 24 25 26 27 25 18 19 20 21 22 23 24
22 28 29 30 31 26 25 26 27 28 29 30
28.05.18 HNT + dilaogmøte
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
26 1 31 1 2 3 4 5
27 2 3 4 5 6 7 8 32 6 7 8 9 10 11 12
28 9 10 11 12 13 14 15 33 13 14 15 16 17 18 19
29 16 17 18 19 20 21 22 34 20 21 22 23 24 25 26
30 23 24 25 26 27 28 29 35 27 28 29 30 31
31 30 31
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
35 1 2 40 1 2 3 4* 5 6 7
36 3 4 5 6 7 8 9 41 8 9 10 11 12 13 14
37 10 11 12 13 14 15 16 42 15 16 17 18 19 20 21
38 17 18 19 20 21 22 23 43 22 23 24 25 26 27 28
39 24 25 26 27 28 29 30 44 29 30 31
25.10 StOH + dialogmøte
Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S
44 1 2 3 4 48 1 2
45 5 6 7 8 9 10 11 49 3 4 5 6 7 8 9
46 12 13 14 15 16 17 18 50 10 11 12 13 14 15 16
47 19 20 21 22 23 24 25 51 17 18 19 20 21 22 23
48 26 27 28 29 30 52 24 25 26 27 28 29 30
26.11.18 HNT + dialogmøte 1 31 041218 intern møtedag + HMR
JULI AUGUST
SEPTEMBER OKTOBER
NOVEMBER DESEMBER
Møteplan 2018
JANUAR FEBRUAR
MARS APRIL
MAI JUNI
1
Saksframlegg
Godkjenning av protokoll nr. 08/2017 frå møte 27. september 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/55 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. september
Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/4930
Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 8/17 frå styremøte 27. september 2017. Ålesund, 20. september 2017 Espen Remme Adm. direktør
Saksutgreiing: Protokoll nr. 08/17 frå styremøte 27. september 2017 blir ferdigstilt i møtet og lagt fram for godkjenning som siste sak i møtet.