Stortinget og demokratietLETTLEST OM FOLKESTYRET

Innhold

2 Innhold 5 Stortinget og demokratiet 8 Regjeringen 10 Deltakelse 14 Valg 18 Partiene på Stortinget 20 Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik 24 Grunnloven 30 Fra 1814 til dagens demokrati 32 Kongen 34 Ordforklaringer

Stortinget og demokratiet

Hvordan Norge skal styres, står i Grunnloven fra 1814. Her står det at Norge skal være et demo-krati. Ordet demokrati er gresk og betyr folke-styre. I vårt land har vi representativt demokrati. Folket bestemmer gjennom å velge represen-tanter for politiske partier til kommunestyrer, fylkes ting og storting.

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vedtar lovene. Grunnloven deler makten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. I tillegg har vi en konge, som er statsoverhode i Norge. I dette heftet skal du få lære mer om Stortinget og Norges politiske system.

5

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling. På Stor-tinget sitter 169 stortingsrepresentanter fra ulike politiske partier. Representantene kommer fra hele landet og blir valgt av folket hvert fjerde år.

6

STORTINGET HAR TRE HOVEDOPPGAVER: 1. Vedta lover Stortinget vedtar lovene og kalles derfor lovgivende forsamling. Både regjeringen og stortingsrepresentantene kan komme med forslag til nye lover, men det er alltid Stortinget som behandler forslaget. Dette betyr at Stortinget diskuterer forslaget, før de stemmer over det. Forslaget må få flertall for at en ny lov kan bli vedtatt. Stortinget kan også endre og fjerne gamle lover.

2. Vedta statsbudsjettetStaten får inn penger, blant annet gjennom skatter og avgifter. I stats-budsjettet står det hvordan disse pengene skal fordeles på ulike områ-der i samfunnet, som skole, veier og sykehus. Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett, og forslaget må ha støtte fra flertallet i Stortinget for å bli vedtatt.

3. Kontrollere regjeringenStortinget kontrollerer at regjeringen gjennomfører vedtakene gjort av Stortinget, og at regjeringen og departementene arbeider som de skal. Stortinget undersøker dette på flere måter, for eksempel i spørretimen hver onsdag. Da kommer medlemmer av regjeringen til stortingssalen for å svare på spørsmål fra stortingsrepresentantene.

Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Det betyr at hvis et flertall av representantene på Stortinget mener at regjeringen ikke gjør jobben sin, må regjeringen gå av.

7

Regjeringen

Etter et stortingsvalg danner ett eller flere partier regjering. Regjeringen er den utøvende makten i Norge. Regjeringen skal følge opp politiske ved-tak og lover og passe på at pengene brukes slik Stortinget har vedtatt.

Erna Solbergs regjering er en samarbeidsregjering som består av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Foto: Stortinget

8

Lederen for regjeringen kalles statsminister. De andre medlemmene i regjeringen kalles ministre eller statsråder. Hver minister har ansvar for et fagområde. For eksempel har kunnskapsministeren ansvar for skolene i Norge, mens helseministeren har ansvar for sykehus og sykehjem.

Det er regjeringen som kommer med de fleste forslagene til lover og som legger frem statsbudsjettet hver høst. Regjeringen må ha støtte i Stortinget. Et flertall av stortingsrepresentantene må stemme for forsla-gene for at de skal bli vedtatt.

9

Deltakelse

For at et demokrati skal fungere, er det viktig at vi som bor i samfunnet, deltar i det politiske liv. Det er mange måter å delta på.

Amina Bile taler under «Black lives matter»-demonstrasjon på Eidsvolls plass i 2016 Foto Torstein Bøe NTB scanpix

10

Stemme ved valgNorske statsborgere får stemmerett det året de fyller 18 år. Utenlandske statsborgere som har bodd minst tre år i Norge, får stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg det året de fyller 18 år. Vil du lese mer om valg, se side 14.

Ta kontakt med en politiker En viktig del av en politikers jobb er å snakke med folk. Mange snakker med politikere om ting de er opptatt av. Du kan skrive brev eller e-post og fortelle hva du mener. E-postadresser til stortingsrepresentantene finner du på www.stortinget.no.

Delta i demonstrasjonerI politiske demonstrasjoner kan du vise politikerne hva du mener om en sak. Demonstrasjoner kan få mye oppmerksomhet i mediene. Vi har både ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i Norge.

11

Være med i et partiAlle kan melde seg inn i et politisk parti. Du trenger ikke være norsk statsborger. Som medlem i et parti kan du påvirke politikken til partiet.

Være med i en organisasjonDet er mange frivillige organisasjoner i Norge du kan melde deg inn i. Organisasjonene jobber for eksempel med arbeidsliv, kultur og miljø. Politikere snakker ofte med organisasjoner for å høre deres mening i ulike saker. På denne måten kan du som medlem i en organisasjon påvirke politiske saker.

Bruke mediene Frie og uavhengige medier som tør å stille kritiske spørsmål til politikere, er en viktig del av demokratiet. Aviser, tv, radio og sosiale medier er også med på å bestemme hvilke saker som skal få oppmerksomhet. På den måten kan du bruke mediene for å snakke om ting du er opptatt av. For eksempel kan du skrive et leserinnlegg i avisen eller endre profilbildet ditt på Facebook for å støtte en sak som er viktig for deg.

Her er mange landbruksorganisasjoner samlet foran Stortinget når Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret. Foto: Stortinget

12

Valg

Selv om det er mange måter å delta på, er valg den fremste muligheten innbyggerne har til å påvirke politikken. I et demokrati er valgene frie og hemmelige. Velgerne stemmer på det partiet de selv vil, og ingen trenger å fortelle hvem de stemte på.

Før et valg driver de politiske partiene valgkamp og forteller om sin politikk. Her har Kristelig Folkeparti (KrF) stand på Karl Johans gate før valget i 2017. Foto: Stortinget

14

Kommunevalg og fylkestingsvalgI Norge har vi flere typer valg. I kommunevalg og fylkestingsvalg velger vi hvem som skal sitte i kommunestyret og fylkestinget der vi bor. Kommune styret bestemmer politikken i hver kommune og har ansvar for blant annet grunnskole og eldreomsorg. Fylkestinget har ansvar for noe av politikken i hvert fylke, for eksempel videregående skole.

StortingsvalgI stortingsvalg stemmer vi på kandidater som skal sitte på Stortinget de neste fire årene. Til sammen velges 169 stortingsrepresentanter fra Norges 19 valgdistrikter.

Resultatet av stortingsvalget er også avgjørende for hvilken regjering vi får. Regjeringen må ikke ha flertall på Stortinget, men den kan ikke ha flertallet mot seg.

Politikerne som stiller til valg, er oftest medlemmer av et politisk parti. Hvert parti har et eget partiprogram, som forteller hva de mener om ulike saker. Før et valg driver partiene valgkamp. Da deler partiene ut informasjon og forteller om sin politikk.

15

Hvem kan velges?Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan bli valgt inn på Stortinget. Det er altså ingen krav til utdanning, religion eller etnisk bakgrunn, men man må være norsk statsborger. Hvert parti lager en liste med per-soner eller kandidater velgerne kan stemme på i hvert fylke. Får partiet mange stemmer i fylket, kommer flere fra listen inn på Stortinget.

Hvis du har bodd i Norge i minst tre år, kan du velges til kommunestyre og fylkesting, selv om du ikke er norsk statsborger, men du må bo i fylket eller kommunen du stiller til valg i.

I Norge er det hemmelige valg. For at ingen skal se hvilket parti du stemmer på, velger du stemmeseddel bak en gardin. Deretter legger du stemmeseddelen i en boks, som kalles stemmeurne. Foto: NTB Scanpix

16

Partiene på Stortinget

Det er mange politiske partier i Norge, men ikke alle partier er representert på Stortinget. I 2017 ble ni partier valgt inn på Stortinget.

18

I perioden 2017–2021 er ni partier representert på Stortinget. Nedenfor kan du se hvor mange representanter hvert parti har. Hvis du vil vite mer om partiene, kan du besøke www.stortinget.no eller partienes hjemmesider.

Arbeiderpartiet: 49 representanter

Høyre: 45 representanter

Fremskrittspartiet: 27 representanter

Senterpartiet: 19 representanter

Sosialistisk Venstreparti: 11 representanter

Kristelig Folkeparti: 8 representanter

Venstre: 8 representanter

Miljøpartiet De Grønne: 1 representant

Rødt: 1 representant

19

Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik

Politikernes hverdag er utfordrende og spennende, men hva gjør de egentlig i løpet av en arbeids-dag? Vi har snakket med statsminister Erna Solberg og stortingsrepresentant Hadia Tajik.

Billedtekst Erna: Erna Solberg i spørretimen i Stortinget i 2017. Foto: Stortinget

20

ERNA SOLBERG (HØYRE):Hvorfor ble du politisk engasjert?Jeg ble politiker fordi jeg syntes at det som skjedde i samfunnet var spennende. Jeg var opptatt av likestilling, skolepolitikk og den tredje verden.

Hvordan er en vanlig dag for deg på jobben?Det finnes ingen vanlig dag på jobben for en statsminister. Jeg treffer nye mennesker hver dag, har mange møter og holder flere taler. Det er nye utfordringer hver dag.

Hvordan er det å delta i spørretimen? Det er alltid spennende før spørretimen begynner. Det er morsomt å svare på spørsmål nå, etter å ha stilt spørsmål i mange år. Som oftest føler jeg at jeg har kontroll over sakene, men det kommer av og til spørs-mål hvor jeg ikke helt skjønner hva den som spør, mener.

Hva var din første jobb?Min første jobb var som avisbud da jeg gikk med morgenavisen i Bergen.

21

HADIA TAJIK (ARBEIDERPARTIET):Hvorfor ble du politisk engasjert?Arbeidet for en bedre skole og mot diskriminering gjorde at jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i 1999. Etter hvert som jeg ble kjent med andre unge, og satte meg mer inn i flere saker, ble også engasjementet bredere.

Hvordan er en vanlig dag for deg på jobben?Ingen dager er like. På Stortinget kan man forme mye av dagen selv. Jeg bruker tid på å lese meg opp, møte relevante fagpersoner og organisa-sjoner og være i debatt med politikere fra andre partier.

Hva liker du best med å være stortingspolitiker?Å være med på å ta viktige beslutninger for landet.

Hva var din første jobb?Egentlig ville jeg bli journalist. Min første ordentlige sommerjobb var i Aftenposten som journalistvikar i kulturavdelingen.

Hvilke saker er du mest opptatt av?Å gi en stemme til dem som ikke blir hørt, og muligheter til dem som opplever å bli holdt tilbake.

Hadia Tajik i 2018. Foto: Stortinget

22

Grunnloven

Norge har ikke alltid vært et demokrati. Før 1814 hadde folket liten makt. Men på 1800-tallet vokste nye tanker om demokrati frem i Europa. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Den gjelder fortsatt i dag.

Maleriet viser Napoleon på sin hvite hest. Det er malt av Jacques-Louis David.Foto: Wikimedia Commons

24

HVORDAN NORGE FIKK SIN EGEN GRUNNLOV Norge i union med DanmarkPå begynnelsen av 1800-tallet var europakartet svært annerledes enn i dag. Norge var ikke et eget land, men tilhørte Danmark. Unionen ble kalt Danmark-Norge og hadde vart i over 400 år.

Tidlig på 1800-tallet var det krig i Europa. Krigen kalles Napoleons krigen, etter den franske militære lederen Napoleon. Han ledet Frankrike i krig mot England, de tyske statene og Russland. Danmark-Norge støttet Napoleon, mens Sverige støttet Napoleons motstandere. Napoleon tapte krigen, og den danske kongen måtte derfor gi Norge til den svenske kongen. Mange nordmenn ønsket at Norge skulle bli et helt selvstendig land.

Grunnloven skrives på Eidsvoll Våren 1814 møttes 112 menn på Eidsvoll for å skrive Norges grunnlov. Den ble underskrevet i mai 1814. Derfor feirer vi nasjonaldagen vår den 17. mai hvert år.

25

Kongen av Sverige ønsket ikke at Norge skulle bli et eget land. Han ville styre Norge. Sommeren 1814 ble det derfor en kort krig mellom Sverige og Norge. Norge tapte krigen og måtte akseptere en union med Sverige høsten 1814.

Ny union med SverigeSelv om Norge var i union med Sverige, fikk folket bestemme mer enn før. Norge fikk nemlig beholde Grunnloven og ha et eget storting. Men Norge hadde ikke egen konge eller egen utenrikspolitikk. Det delte vi med Sverige.

Maleriet «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland. Det viser mennene som skrev Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Maleriet henger i stortingssalen. Foto: Stortinget / Teigens Fotoatelier

26

HVA STÅR I GRUNNLOVENGrunnloven handler om hvordan Norge skal styres. I Grunnloven står det også om rettighetene og pliktene til dem som bor i Norge. Selv om Grunnloven er endret mange ganger, gjelder de viktigste prinsippene fortsatt i dag.

Grunnloven står over alle andre lover i Norge. Ingen annen lov kan bryte med den. Grunnloven bygger på tre prinsipper: demokrati, forde-ling av makt og menneskerettigheter.

Demokrati I et demokrati er det folket som har makten. Representantene på Stor-tinget er valgt av folket for å bestemme Norges politikk på vegne av oss. For at et demokrati skal fungere, trenger vi folk som stemmer ved valg og er aktive og engasjerte i samfunnet. Bare da vet politikerne hva folket ønsker. Les mer om deltakelse s. 10.

Fordeling av maktGrunnloven deler makten i tre.

• Stortinget er lovgivende makt og vedtar lovene. • Regjeringen er utøvende makt og gjennomfører lovene og politikken

Stortinget har vedtatt. • Domstolene er dømmende makt og dømmer når lover har blitt

brutt.

Tanken er at de tre statsmaktene skal balansere og begrense hverandres makt, slik at ikke all makt samles på ett sted. Dette skal beskytte folket mot maktmisbruk og maktkonsentrasjon.

27

MenneskerettigheterMenneskerettighetene bygger på respekt for det enkelte mennesket og gjelder for alle. Menneskerettighetene er en viktig del av vår grunnlov. Her står det blant annet at vi skal ha religionsfrihet, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

• Religionsfrihet betyr at vi kan ha den religionen vi selv vil. I Norge er det religionsfrihet, selv om landet tradisjonelt har vært kristent. Ingen skal forfølges eller straffes for sin religiøse tro. Ingen har lov til å tvinge andre inn i eller ut av en religiøs gruppe.

• Rettssikkerhet betyr at ingen kan dømmes til straff uten at det har vært en rettssak først. En rettssak gir den som har blitt anklaget for et lovbrudd, mulighet til å forsvare seg og legge frem sin side av saken. I Norge er det domstolene som dømmer. Det betyr at domstolene avgjør om det har skjedd noe straffbart, altså om en lov er brutt. Hvis en lov er brutt, bestemmer domstolene hvilken straff den skyl-dige skal få.

• Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å si det de vil. Det finnes likevel noen begrensninger. Verken rasistiske ytringer eller trusler er tillatt etter norsk lov.

Bildet viser det originale dokumentet av Grunnloven. De 112 mennene har alle skrevet under med navnet sitt og et rødt stempel som kalles segl. Foto: Stortinget

29

Fra 1814 til dagens demokrati

Selv om det norske demokratiet ble påbegynt med Grunnloven i 1814, var det bare en liten del av befolkningen som fikk delta i politikken. Stemmeretten gjaldt bare menn over 25 år som eide land eller hadde formue. Utover 1800-tallet fikk nye grupper stemmerett, og demokratiet ble utvidet og forbedret.

Bildet viser Ine Marie Eriksen Søreide som i 2017 ble Norges første kvinnelige utenriksminister. Foto: Stortinget

30

De fleste menn i Norge fikk stemmerett i 1898. Mange kvinner ønsket også å delta i politikken. Fra 1907 fikk noen få kvinner stemmerett fordi de hadde inntekt og betalte skatt. En av disse var Anna Rogstad. I 1911 ble hun den første kvinnen på Stortinget. Først i 1913, nesten ett hundre år etter at Grunnloven ble underskrevet, fikk norske kvinner stemme-rett på lik linje med menn. Det gikk likevel mange år før det ble vanlig at kvinner engasjerte seg i politikk.

I 1981 ble Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet Norges første kvinnelige statsminister. I dag jobber mange av de politiske partiene aktivt for at like mange kvinner og menn skal representere partiet. Men fortsatt er bare 40 prosent av representantene kvinner i perioden 2017–2021.

I Erna Solbergs første regjering (2013–2017) var halvparten av ministrene kvinner. I dagens regjering (2017) er de tre fremste ministrene kvinner: statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide.

31

Kongen

Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge som statsoverhode. Norge har hatt tre konger siden 1905: kong Haakon, kong Olav og kong Harald. Kong Harald har vært Norges konge siden 1991.

Kongen åpner Stortinget hvert år i oktober. Foto: Stortinget / Terje Heiestad

32

Norge får sin egen kongeUnionen mellom Sverige og Norge varte til 1905. Da ble Norge et selv-stendig land. Folket ønsket at Norge skulle være et monarki. En dansk prins ble valgt til norsk konge. Han tok navnet Haakon.

Kongens rolle Kongen påvirker ikke norsk politikk. Likevel møter han regjeringen på Slottet hver fredag. Dette kalles Kongen i statsråd. Her blir Kongen informert om de siste politiske hendelsene og skriver under på lover som er vedtatt i Stortinget.

Det står i Grunnloven at Kongen ikke har lov til å komme til Stortinget når det er stortingsmøte. Det er fordi Kongen ikke skal kunne påvirke politikken. Kongen kommer likevel til Stortinget én gang i året. Hver oktober kommer han for å åpne Stortinget etter sommeren.

Å være Norges konge går i arv, og kronprins Haakon, som er kong Haralds sønn, skal i fremtiden bli Norges konge.

33

OrdforklaringerStortingsrepresentant: En representant er en som snakker for en gruppe mennesker. Politikerne som er valgt inn på Stortinget, kalles stortingsrepresentanter

Vedta: Bestemme

Flertall: Majoritet, flere enn halvparten.

Avgifter: En skatt som legges på noen varer og tjenester, for eksempel biler, alkohol og tobakk. Dette gir viktige inntekter til staten.

Statsbudsjett: En oversikt over statens inntekter og utgifter i løpet av et år. Inntektene kommer både fra oljenæringen og annen eksport og fra skatter og avgifter som folket betaler. Disse inntektene brukes til å finansiere blant annet skoler, veier og sykehus.

Spørretime: Hver onsdag har Stortinget spørretime. Da kommer enten statsministeren eller tre medlemmer fra regjeringen til Stortinget for å svare på spørsmål fra stortingsrepresentanter.

Medlem av regjeringen: Regjeringen ledes av statsministeren. De andre medlemmene av regjeringen kalles ministre eller statsråder. Hver minister har ansvar for et område i politikken, for eksempel skole eller helse.

Statsborger: Norske statsborgere har norsk pass og fulle rettigheter i Norge.

Påvirke: Prøve å få noen til å mene noe, ofte det samme som deg. Et annet ord for påvirkning er innflytelse.

34

Organisasjon: En gruppe som jobber sammen for en bestemt sak.

Medier: Media består av aviser, TV og radio i tillegg til sosiale medier som Facebook, Twitter etc. De har en viktig rolle for å gi oppmerksom-het til politiske saker.

Leserinnlegg: En tekst i en avis, der en av leserne får uttrykke sin mening om en bestemt sak.

Partiprogram: Alle politiske partier lager et partiprogram der de pre-senterer sin politikk.

Domstol: I Norge er domstolene den dømmende makt. De avgjør om en lov er brutt og kan dømme noen til straff.

Rettssak: Et formelt møte mellom to parter som er uenige. Rettssaken gir den som har blitt anklaget for et lovbrudd, mulighet til å forsvare seg og legge frem sin side av saken. Møtet ledes av en dommer, som til slutt avgir en dom.

Monarki: Et land som har en konge eller dronning som statsoverhode, kalles et monarki.

Kongen i statsråd: Hver fredag har regjeringen møte med Kongen på Slottet og informerer ham om den siste ukens vedtak i Stortinget. Kon-gen må også skrive under på lovvedtak. Dette kalles Kongen i statsråd.

35

Notater

36

37

Trykk: Stortingets grafiske seksjon, 2018Foto omslag: Ivan Brodey. Foto når annet ikke er oppgitt: Stortinget

38