SPRÅK

nyttU T G I T T AV S P R Å K R Å D E T 33. årgang 4/2005

S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

1 Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk

8 «Det almindelige Bogsprog» i 1905 – dansk eller norsk?

12 Futharken – vårt første alfabet17 Dialektnivellering på Røros og

Tynset

EIN AV VÅRE språkprofessorar skreivnyleg at ’ingen vet noe om språk-

røktens framtidige organisering iNorge’. Påstanden er vel ei lita over-driving, viss det då ikkje er slik at ved-komande følgjer dårleg med. Dei somhar følgt med, veit at noko har voreklart ei stund. Og no i november 2005er alt det viktige avklara, slik at frå ogmed januar 2006 står statens språkor-gan fram i ny skapnad. Alt går etterden planen som Stortinget og departe-mentet har skissert.

Det nye organet blir tredje genera-sjon språkråd.

Norsk språknemnd verkafrå 1952 til 1972. Tilnærming mellombokmål og nynorsk var gjeldandespråkpolitikk den gongen. Frå 1972 ogfram til 2004 hadde me Norsk språkråd.Linja med tilnærming mellom bokmålog nynorsk vart etter kvart oppgjeven.Den store reforma kom til å bli bok-målsrettskrivinga av 1980 og 2005.Tradisjonelle og moderne former vartlikestilte, slik at Aftenposten i dagpraktisk talt er på line med bokmåls-rettskrivinga; slik var det som kjentikkje før.

På totusentalet har det vorte berr-synt at språkpolitikken burde få eitnytt innhald og ei anna organisering,

tilpassa dei ny utfordringane somspråket vårt står overfor. Åra 2004 og2005 har vore nytta til å arbeida meddette, og no står reisverket ferdig.

Det nye namnet er Språkrådet. Kort– og me meiner – godt.

I den nye organiseringa blir styretoppnemnt av kulturministeren. Eindirektør har erstatta dei to tidlegarekontorsjefane (ein for bokmål, ein fornynorsk). Det gamle rådet med 38 rep-resentantar blir erstatta av fire mindrefagråd (maksimum ni medlemmer ikvart) – eit for rettskriving, eit for stats-språk, eit for fagspråk, eit for styrkingav norskens stilling i samfunnet (under-visning, media, næringsliv, språktek-nologi).

Den nye språkpolitikken har eitutval sete med i over eit år. Gruppa lafram innstillinga si 27. oktober på einstørre konferanse i Bærum kulturhus.

Organisering og språkpolitikk –dette har vore hovudsakene siste året.Utkastet til ny språkpolitikk blir pre-sentert av professor Gjert Kristofferseni dette nummeret.

Det tredje rådet er i gang.

Quo vadis, Språkrådet?

23 Teksting. To linjer som kreveroppmerksomhet

26 Rumensk på ymiskvar lei 32 Filleonkel og filletante 34 Nyord35 Du spør – vi svarer

INNHOLD 4/2005

DEN 27. OKTOBER la en strategigrup-pe på syv personer, nedsatt av

Språkrådets styre høsten 2004, framsine forslag til en ny språkpolitiskstrategi. Dokumentet på nesten 200 si-der har tittelen Norsk i hundre! (Doku-mentet kan lastes ned fra nettadressenwww. sprakrad.no. Der finnes ogsåmandatet for arbeidet og annen infor-masjon.) Artikkelforfatteren ledet ar-beidet i gruppa. Norge er med dettedet fjerde blant de nordiske landenesom har fått utarbeidet en slik strate-gi. Sverige var først ute i 2002, og i2003 fulgte Danmark opp sammenmed Finland, der en utredning om fin-landssvensken kom samme året.

Mandatet for gruppa var å drøfte ut-fordringene og sette opp målene for ennasjonal språkpolitikk. En premiss forarbeidet skulle være at framtida fornorsk språk er utrygg i lys av den glo-baliseringen vi har sett de siste årene.Engelsk har på enkelte områder fått enstilling det aldri tidligere har hatt, ogmålet for arbeidet skulle derfor være ålegge et best mulig grunnlag for atnorsk skal være et samfunnsbærendeskriftspråk også i framtida. Videre skul-le gruppa skissere kulturpolitiske og ut-danningspolitiske virkemidler og tiltaksom gjør det mulig å takle utfordring-ene og å nå målene, med fokus på tiltak,holdningsbygging og strategiske mål.

Det grunnleggende perspektivet idokumentet er at norsk i dag ikke erakutt truet som språk, men at faren fordomenetap for norsk er til stede. Do-meneperspektivet kan også knyttes tildagens språkkløyvde Norge. Norsk erbåde bokmål og nynorsk, og norsk settfra dette perspektivet er bare fullverdigi det øyeblikk bokmål og nynorsk harlik tilgang til alle domener i samfunnet.

Vi må skille mellom språkendring,språkdød og domenetap. Norsk vilforandre seg gjennom import av ordog fraser fra engelsk i årene som kom-mer. Men en eventuell språkdød vilskje gjennom domenetap, ikke gjen-nom ordimport.

Mange oppfatter nye importord somfremmedlegemer, og et stort innslag avdem som et tegn på at språket er i fare.Vår holdning er at importord i seg selvikke fører til språkdød, bare til normalog i stor grad uunngåelig språkend-ring. Så lenge ikke grammatikkenendres, vil språket fremdeles værenorsk. Språket kan med andre ord ikkeumerkelig gli fra å være norsk til en-gelsk gjennom utstrakt ordimport.Men det finnes naturligvis både peda-gogiske og kulturelle argumenter forat importord, og ikke minst fraser, skalnormeres og tilpasses norsk. Ord somgår ut av bruk, må like selvfølgelig tasvare på i ordbøker og arkiver. De er en

1S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk

GJERT KRISTOFFERSEN

viktig del av kulturarven.Hvorfor skal vi sikre norsk som

framtidas nasjonalspråk i Norge? I hvertfall to argumenter kan føres i markenmot et styrt språkskifte til engelsk.Norsk vil for det første bli et fremmed-språk. Hele kulturarven vår og vårkollektive hukommelse vil da værelagret i og måtte oversettes fra dettefremmedspråket. For det andre, vil vigjøre to eller tre generasjoner språkligfremmedgjort før skiftet er endeliggjennomført? Prosessen kan også haandre sosiale omkostninger: Det eringen grunn til å tro at den vil foregåuten sterke konflikter, uansett på hvil-ken måte den forutgående politiskeavgjørelsen tas.

Språkpolitikkens verdigrunnlagNorge vil også i framtida være etmultietnisk samfunn. Derfor må viskille mellom nasjonalspråk og mors-mål: Ikke alle som vokser opp i Norge,har nasjonalspråket som morsmål. Itillegg vil Norge også i framtida værepreget av stort internasjonalt samkvem.Derfor trenger vi fremmedspråk.

Med utgangspunkt i den svenskeutredningen Mål i mun foreslår vi atspråkpolitikken forankres i tre grunn-leggende retter som kan knyttes til denenkelte samfunnsborger så vel som tilsamfunnet som helhet: • rett til nasjonalspråk• rett til morsmål• rett til fremmedspråk

Rett til nasjonalspråkRett til nasjonalspråk innebærer athver enkelt samfunnsborger har rett tilå få tilgang til nasjonalspråket gjen-nom best mulig tilrettelagt undervis-

ning. Vi slutter oss til sluttboka fraMakt- og demokratiutredningen, sompåpeker at uten tilgang til nasjonal-språket for alle landets borgere, erikke et reelt demokrati mulig. Ut fradette må samfunnet på sin side ha retttil å kreve at hver enkelt borger behersk-er nasjonalspråket. Ett problem gjør atdette kravet likevel ikke kan formu-leres som et absolutt krav. For voksnevil evnen til å lære et nytt språk vari-ere, blant annet med utdanning, kultu-rell bakgrunn og erfaringer tidligere ilivet. Dette gjør at kravet ikke kan gjø-res absolutt overfor førstegenerasjonsinnvandrere, og at språktester somkvalifiseringsgrunnlag, for eksempelfor statsborgerskap, vil være direkteuetisk. Her må staten i stedet leggeforholdene best mulig til rette for den-ne gruppen både i form av undervis-ningstilbud og ikke minst motivering.

Rett til morsmålRett til morsmål innebærer at alle harrett til å få bruke og utvikle sitt morsmålsom del av sin egen kultur. For at detteskal være en rett med reelt innhold, måden forstås som en rett til undervisningi morsmålet. Vårt første argument fordenne retten er demokratisk. Mulig-hetene for å dyrke og ta vare på sinegen kultur må ikke være avhengig avspråklig og kulturell bakgrunn. Da del-er vi samfunnet inn i førsterangs ogannenrangs borgere. Det er videre et veletablert faktum at morsmålsundervis-ning er grunnleggende for læring.

Rett til fremmedspråkDagens internasjonalisering er i altforstor grad angloamerikanisering. En-gelsk må derfor ikke bli det eneste

2 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

fremmedspråket som blir obligatorisksikret gjennom denne retten i skoleverk-et. I tillegg til andre europeiske språkmå retten til fremmedspråk også om-fatte språk utenfor Europa, som man-darinkinesisk, japansk og arabisk. Til-budet må dessuten også omfatte mino-ritetsspråk som er i bruk i Norge i dag.Personlig er jeg likevel i tvil om egetmorsmål, når det ikke er norsk, skalkunne gjelde som et andre fremmed-språk i tillegg til engelsk. For meg blirdette en måte å avgrense fremmed-språksbegrepet på som bare sikrer sam-funnets behov for fremmedspråkskom-petanse. Den enkeltes rett til få tilgangtil fremmedspråk blir ikke ivaretatt.

Språkpolitiske målVi setter opp to hovedmål for den nyespråkpolitikken: 1 Å hindre domenetap for norsk:

Norsk skal også i framtida brukesinnen alle domener i samfunnet,også der bruk av fremmedspråk ernødvendig.

2 Å oppnå reell likestilling mellombokmål og nynorsk: Nynorsk ogbokmål må bli reelt likestilt på alleområder i samfunnet. Dette inne-bærer at en må legge forholdenespesielt til rette for nynorsk sommindretallsspråk

I denne artikkelen vil jeg i tråd medmandatet legge mest vekt på det førstehovedmålet. Men de to målene kanikke ses uavhengig av hverandre. Do-meneproblematikken er i høy gradrelevant også for forholdet mellomnynorsk og bokmål.

Å hindre domenetap for norskMed domenetap til engelsk mener vi en

situasjon der norsk er blitt erstattet avengelsk og ikke lenger er i bruk innen-for et gitt samfunnsområde. Vi brukerikke begrepet om selve prosessen dernorsk gradvis blir erstattet av engelskinnenfor et domene. For oss er altsåikke domenetapet et faktum før norsker så å si helt erstattet av engelsk ogdomenet er tapt.

I dag er ingen domener gått tapt tilengelsk, men noen domener er inne ien prosess der engelsk i økende gradvinner innpass. På sikt kan dette føretil domenetap. På disse domenene måmålet være det vi i samsvar med deandre nordiske utredningene kallerparallellspråklighet. Vi bruker dette be-grepet med to noe ulike innhold. Pådomener der språket brukes i dagligkommunikasjon, innebærer parallell-språklighet at norsk blir brukt i allesituasjoner der bruk av et fremmed-språk ikke er nødvendig. Når språketderimot er en del av et «produkt», foreksempel en roman, en film eller etdataspill, innebærer parallellspråklig-het at det finnes et bredt utvalg avnorskspråklige produkter som hevderseg i konkurransen med engelskspråk-lige produkter.

Domener er ikke omgitt av vanntet-te skott, og det som skjer på ett dome-ne, får lett konsekvenser på et annet.Går for eksempel det norske fagspråk-et tapt innenfor høyere utdanning,kan det fort få konsekvenser både i ar-beidslivet og lenger nede i utdan-ningssystemet, fordi kandidatene ikkehar fått med seg et norsk fagspråk somde kan formidle kunnskapene sinemed i sin senere yrkesutøvelse.

Etter vår mening er det ingen tvilom at innsatsen de nærmeste årene

3S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

først og fremst må rettes mot to dome-ner, nemlig høyere utdanning ogforskning, og den internasjonalisertedelen av næringslivet.

Høyere utdanning og forskningI dag er engelsk i ferd med å overtasom det vi kan kalle primærpubliser-ingsspråk for forskning. Forskningener internasjonal, og må publiseres pået språk som hele det potensielt inter-esserte forskersamfunnet forstår. Detteer det lite vi kan gjøre med. Formid-ling av norske forskningsresultateroverfor allmennheten foregår på denannen side for det aller meste pånorsk, for eksempel gjennom nettsted-et forskning.no.

Sikring av det norske fagspråket målikevel først og fremst knyttes til detspråket undervisningen foregår på. Fordet første skjer læring best på mors-målet. Det er ingen tvil om at dettegjelder for barn, og det finnes etterhvert også god dokumentasjon på atdet gjelder studenter. Derfor bør ho-vedprinsippet være at begynnerunder-visning skjer på norsk, og så kan en-gelsk innføres litt etter litt. Men under-visning på norsk er også viktig fordiferdig uteksaminerte kandidater ikkevil ha noe språk de kan formidle sinekunnskaper videre på når de kommerut i arbeidslivet, dersom de ikke fårmed seg et norsk fagspråk. Skal kunn-skapssamfunnet realiseres, forutsetterdet at morsmålets stilling på detteområdet sikres, og ikke minst at støt-ten til lærebøker på norsk for høyereutdanning styrkes.

Internasjonaliseringen av høyere ut-danning nødvendiggjør likevel økt brukav engelsk. Det språkpolitiske hoved-

problemet i høyere utdanning blirderfor å finne den rette balansen mel-lom norsk og engelsk i det kryss-presset de ulike miljøene opplevermellom internasjonaliseringsbehov ogbehovet for å bruke og sikre norsk. Viforeslår at det tas inn som egen be-stemmelse i lov om universiteter oghøyskoler at sektoren har et ansvar forat norsk fagspråk skal utvikles og bru-kes innenfor alle fagmiljøer, i tillegg tilengelsk og eventuelle andre språk.

NæringslivetI selskaper som opererer internasjo-nalt, vil mye av kommunikasjonen in-ternt og ekstern måtte skje på engelskeller et annet fremmedspråk. Vi kjen-ner ikke til at engelsk i dag i omfatten-de grad brukes i situasjoner der detikke er nødvendig. Men det er likevelbehov for språkpolitiske tiltak sombest mulig sikrer at en slik utviklingikke finner sted.

Vi tror ikke det er mulig å lovregu-lere dette feltet i særlig stor grad. Mennæringslivet bør selv ta ansvar. Ogsåhos voksne tyder mye på at evnen tilrefleksjon, resonnement og kreativtenking er bedre på morsmålet. Da erdet nærliggende å tro at produkteneav denne aktiviteten også kan bli bedreom den skjer på morsmålet. Vi spørmed andre ord om det finnes en opti-mal balanse mellom fremmedspråk ogmorsmål som kan ha en positiv effektpå det økonomiske resultatet for be-driften.

Det er også enighet om at nærings-livet har samfunnsansvar. Det er godgrunn til å vurdere om ikke sikring avmorsmål og nasjonalspråk på de om-rådene der bedriftene har virksomhet,

4 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

bør komme inn under dette ansvaret.Også i næringslivet må målet være

parallellspråklighet. Engelsk og andrefremmedspråk må brukes der det ernødvendig. Ellers bør arbeidstakernesmorsmål få forrang. Vi ser at med eninternasjonalt sammensatt arbeids-stokk er det ikke i alle tilfeller selvføl-gelig hva et slikt prinsipp skal innebæ-re, men det fritar ikke for å ta dettespørsmålet alvorlig.

Behovet for et presist fagspråkInnenfor alle domener må vi sikre at vihar et norsk fagspråk i framtida. Skalvi lykkes med dette, må terminologiutvikles raskt og effektivt i takt medden teknologiske og økonomiske ut-viklingen i samfunnet, og den må stil-les til disposisjon for brukerne gjen-nom store og allment tilgjengelige digi-tale baser. Dette er helt avgjørende forat norsk på sikt ikke skal avgi dome-ner til engelsk.

Situasjonen i dag er kritisk. Over-settelse av internasjonale standarder,avtaler etc. ligger sterkt på etterskudd,og organisert arbeid med terminologi-utvikling ligger nede etter at Rådet forteknisk terminologi gikk konkurs fornoen år siden. Enda verre er at detbåde i næringslivet og innenfor delerav høyere utdanning finnes holdning-er som går ut på at det på visse områ-der ikke finnes et norsk fagspråk, og atet slikt fagspråk ikke er mulig.

At dette har fått ligge nede i flere år,er en av de største språkpolitiske unn-latelsessyndene de siste årene. Språk-rådet må nå gjøres til et overordnet,nasjonalt samordningsorgan med sterkkompetanse i fagspråk og terminologiog bred kontaktflate mot samfunnet,

nasjonalt så vel som internasjonalt.Det må videre utvikles forpliktendesamarbeidsformer for fagspråklig kva-litetssikring mellom ulike fagdeparte-ment, direktorat og andre offentligeinstanser. Og ikke minst må bruker-miljøene, inkludert næringslivet, trek-kes aktivt med i dette arbeidet.

Andre domenerNoen domener er avgjørende for atnorsk skal overleve. De er ikke i for-uroligende grad truet i dag. Men tapervi dem til engelsk, er dødskampen igang. De må derfor holdes under kon-stant oppsyn, og stå sentralt i denspråkpolitiske strategien. De viktigsteer barnehagen og skolen, kultur ogmedier og offentlig forvaltning.

Kultur- og mediedomenet blir avmange sett på som et truet domene,særlig på grunn av utstrakt bruk avengelsk innenfor enkelte deldomener,som for eksempel populærmusikk. Såvidt vi kan bedømme, er imidlertid det-te feltet i dag preget av en relativt ro-bust parallellspråklighet. Norskspråk-lige kulturprodukter hevder seg medfå unntak godt, selv om de på noenfelter, som for eksempel film, kan værei mindretallsposisjon.

Et domene som mange ser på som,om ikke truet, så truende, er informa-sjonsteknologien. Her skjer så å si allproduktutvikling først på engelsk, ogproduktene blir ofte først lansert pådet norske markedet på engelsk ogsenere solgt parallelt med eventueltnorske versjoner. Når denne teknolo-gien oppfattes som truende, er det for-di den har fått en enormt viktig ogsynlig posisjon i hverdagen til de fles-te av oss. Her peker vi på at den hand-

5S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

lingsplanen som daværende Norskspråkråd la fram i 2001, ennå ikke ersatt ut i livet.Vi slutter oss til denneplanen, og peker særlig på at en norskspråkbank må realiseres snarest. Hvisikke, kan språkteknologi bli det dome-net norsk tapte før det ble realisert.

Likestilling nynorsk–bokmålFormelt er nynorsk og bokmål likestiltemålformer. Reelt er dette langt fra til-fellet. For eksempel er nynorsk stengtute fra den nasjonale pressen. Ny-norsk brukes ikke i teksting av kino-film, og nynorsk er knapt i bruk i nær-ingslivet. Spissformulert sier gruppaat så lenge en slik situasjon består, kannorsk, forstått som to likestilte målform-er, ikke sies å være fullt ut samfunns-bærende. Nynorsk bærer i dag ikkesin rettmessige del av denne børen.

Et viktig mål må være at nynorskentas i bruk redaksjonelt i den nasjonalepressen. Dersom nynorsken synlig-gjøres på denne måten, vil det værelettere å få aksept for bruk av nynorski andre sammenhenger, for eksempel inæringslivet. Det vil da også være lett-ere å skape forståelse for og tilslutningtil at obligatorisk sidemål i den videre-gående skolen må opprettholdes.

I tillegg må det offentlige aktivtbruke sin markedsmakt der det ermulig, for å tvinge gjennom parallell-utgaver av dataprogrammer etc.

En samlet språkpolitikkSpråkpolitikk er i dag definert som endel av kulturpolitikken. Samtidig blirkulturpolitikk i den offentlige disku-sjon vanligvis avgrenset på en måtesom gjør at språkspørsmål og språk-politikk blir usynlig. Språkpolitikk må

derfor for det første synliggjøres som enviktig del av kulturpolitikken. Den erfor eksempel en viktig begrunnelse forde offentlige støtteordningene innenforkulturlivet. Men fra et språksikrings-perspektiv er språkpolitikk mer enn etavgrenset kulturpolitisk anliggende.Derfor må det utformes en språkpo-litikk, i hvert fall for de departement-ene som til enhver tid har ansvaret forutdanningspolitikk, nærings- og han-delspolitikk og offentlig forvaltning.Språk er en forutsetning for samfunns-dannelse. Følgelig har all utformingav politikk et språkpolitisk aspekt.

Vi trenger en samlet språkpolitikk,behandlet i Stortinget, som omfatterforholdet mellom norsk og engelsk,forholdet mellom nynorsk og bokmål,normering, minoritetsspråk og arbeid-et med forståelig språk i forvaltningen.Alle deler av forvaltningen må ta etansvar for å gjennomføre språkpolitik-ken på sine områder. Kulturdeparte-mentet har et særlig ansvar for å påseat det blir gjort.

Det nordiske perspektivet hørerogså med i dette bildet. Det at norskkan brukes innenfor et språksamfunnsom består av ca. 20 millioner mennes-ker fordelt på fire land, gir en styrke iforhold til trusselen fra engelsk sommå utnyttes på beste måte, blant annetgjennom arbeidet i Nordens språkråd.I en situasjon der den internordiskeforståelsen synes å gå ned, er det sær-lig viktig å sette inn tiltak i skolen.

Språkrådets formål og virkeområdeVi foreslår tiltak som vil koste atskilli-ge millioner. Men unnlater vi å gripefatt i utfordringene nå, kan det kostedet norske samfunnet atskillig mer i

6 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

framtida, økonomisk, og ikke minstsosialt. Vi har å gjøre med gradvis ut-vikling, der det ikke vil være så lett åidentifisere punktet der det er for sentå snu.

Skal en språksikringspolitikk lyk-kes, er det viktig at vi har et effektivtog kompetent offentlig organ som kanta det overordnede ansvaret på områ-det. Språkrådet må derfor sikres ensentral rolle som premissleverandørog iverksetter av framtidas språkpoli-tikk, og gis et samlet ansvar for språk-politikk i Norge. Unntaket er ansvarfor minoritetsspråk som har egne ins-titusjoner for det, som for eksempelsamisk i dag.

En av Språkrådets oppgaver må bliå føre tilsyn med at de tre rettene nevntovenfor respekteres, både i annen lov-givning og i praktisk politikk. En na-turlig følge av dette er at Språkrådetsformål og virkeområde må slås fast ilovs form. Bare gjennom en lov fårSpråkrådet den legitimiteten det vilvære avhengig av for å fungere etterdette formålet.

LitteraturBrandt, S. S. og V. Schwach. Norsk,engelsk og tospråklighet i høyere utdan-ning, NIFU STEP Arbeidsnotat18/2005. Oslo: NIFU STEP, 2005.

Grønvik, A. K. «Ja, der har vi ikke noevalg, det er jo ikke noe alternativ.»Hovedoppgave, NTNU, 2003.

Handlingsplan for norsk språk og IKT.Oslo: Norsk språkråd, 2001.

Kulturpolitikk fram mot 2014.Stortingsmelding nr. 48. Oslo: Detkongelege kultur- og kyrkjedeparte-ment, 2002–2003.

Mål i mun. Förslag till handlingsprogramför svenska språket. Statens offentligeutredningar 2002: 27. Stockholm:Fritzes Offentliga Publikationer, 2002.

Sprog på spil. Et udspil til en dansk sprog-politik. København: Kulturministeriet,u.å.

Tandefelt, M. Tänk om … Svenskaspråknämndens förslag til handlings-program för svenskan i Finland.Helsingfors: Forskningscentralen förde inhemska språken, 2003.

Østerud, Ø., F. Engelstad og P. Selle.Makten og demokratiet. Oslo: GyldendalAkademisk, 2003.

7S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Under sluttredigeringa av Ottar Grepstads artikkel i Språknytt nr. 3 2005 bleidiverre Arne Garborg, ikkje Elias Blix, ståande som forfattar av fedrelands-salmen «”Gud signe vårt dyre fedreland», og det var som kjent Blix-salmane,ikkje liturgien, dei første kyrkjesokna innførte i 1892.

Retting

8 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

«Det almindelige Bogsprog» i 1905 – dansk eller norsk?

KJELL IVAR VANNEBO

IDAGBLADET FRA 1903 finner vi en artik-kel med overskriften Uroligheder paa

Maanen. Vulkanske Udbrud? Artikkelenhandler om mulig vulkansk aktivitet imånekrateret Linné, og det ene avsnit-tet lyder slik:

Holder denne Hypotese Stik, rører devulkanske Kræfter sig altsaa endnumed megen Voldsomhed paa Maa-nen. Men Linné har i den senesteTid voldt Astronomerne nyt Hoved-brud. Ved Maaneformørkelsen den17de Oktober 1902 iagttog man nem-lig en brat Utvidelse af Krateret.Efter formørkelsen var Kraterets Dia-meter dobbelt saa stor som før. Dagefter Dag trak Krateret sig ogsaaatter sammen og skrumpet saa lang-somt ind til sine normale Dimen-sioner. (Sitert etter Roksvold 2005: 748f.)

Utdraget er et eksempel på «det al-mindelige Bogsprog» eller den dansk-norske skriftspråksnormen slik denkunne være i tida rundt 1905. Av gra-fiske trekk merker vi oss at substantiv-ene fortsatt er skrevet med stor for-bokstav, og at aa blir brukt der offisieltnorsk språk etter 1917 har å. Når detgjelder ortografien, ser vi at Kræfter erskrevet med æ, preposisjonen af med-f, endnu og ind med -nd, pronomenform-

en sig med -i, og at ordene Stik, -brud,brat, nyt, trak har enkel konsonant iutlyd. Av danske fonologiske trekkfinner vi de stemte konsonantene -d(Udbrud, -hed) og -g (iagttog), men vi serogså at i Utvidelse er forleddet skrev-et med ustemt konsonant. Blant mor-fologiske trekk finner vi den danskeflertallsformen Astronomerne med -r,men samtidig ser vi at -et er brukt ipreteritum av verbet skrumpe, der dendanske normen ville ha hatt -ede.Endelig kan vi merke oss at substan-tivfrasene denne Hypotese, de vulkanskeKræfter og den seneste Tid alle har ube-stemt form av kjerneleddet – altså ikkekonstruksjoner med overbestemt sub-stantiv slik det er vanlig i norsk syn-taks.

Samlet sett kan vi si at språkformeni det korte tekstutdraget overveiendeer dansk, men at den også inneholderenkelte norske språkmerker. Og detteer egentlig ganske typisk for mye avdet som ble skrevet i Norge ved inn-gangen til 1900-tallet, og som karakte-riserte den språknormen som gjerneble omtalt som «det almindelige Bog-sprog». Opphavlig var denne normendansk, og den holdt seg stort settdansk gjennom hele 1800-tallet selvom den politiske forbindelsen medDanmark var brutt, og selv om avstand-en mellom den danske skriftspråks-

9S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

normen og det norske folkemålet blestadig klarere dokumentert ut gjen-nom hundreåret. Kravet om et egetnorsk skriftspråk ble også tidlig en delav den norske nasjonsbyggingsideo-logien, og for de som fulgte Aasenslinje – eller «Bråhastens Vej» som KnudKnudsen kalte den – betydde dette etklart brudd med den danske skrift-språkstradisjonen. Men for de somvalgte Knudsens egen «Gradvished-ens Vej», ble det ingen umiddelbareforandringer av den danske normen,selv om Knudsen alt i 1840-åra argu-menterte for den dannede norske dag-ligtalen som normgrunnlag og seinere– i 1880-åra – lanserte en rekke konkreteforslag til endringer i skriftspråksnorm-en. Enkelte, og da gjerne radikale for-fattere som Bjørnson og Ibsen, støttet ibegynnelsen opp om Knudsens reform-forslag. Det samme gjorde AasmundOlavsson Vinje i den perioden han varkorrespondent i Drammens Tidendeog brukte den dansk-norske skrift-språksnormen. Også Ole Vig støttetseg delvis til Knudsen da han redigerteFolkevennen (1852–57), som var et opp-lysningsblad beregnet på allmuen. Mendisse sporadiske forsøkene på en mernorsk skrivemåte representerte ikkenoen samlet og autoritativ omleggingav den danske skriftspråksnormen.

Den første offisielle rettskrivnings-reformen i Norge etter 1814 kom i1862. Den baserte seg på et forslag fraKnudsen, men begrenset seg til av-skaffelse av bl.a. stum -e (faa for faae),av fordobling av vokaler for å angi stav-elseslengde, avskaffelse av ph somtegn for f osv., dvs. til endringer sombare i liten grad berørte selve språk-strukturen. Neste gang vi fikk en offi-

siell endring av skriftspråksnormen,var i 1885. Da ble den 7. utgaven avskolestyrer Aars‘ Retskrivningsregler tilSkolebrug (1. utgaven fra 1866) god-kjent til skolebruk av departementet.Der ble det bl.a. bestemt at en skulleinnføre små forbokstaver i fellesnavn iskoleundervisningen og ved offentligeeksamener. Men de store forbokstav-ene ble fortsatt brukt i skjønnlitteratur-en og også i avisspråket slik vi såeksempler på i Dagblad-artikkelen fra1903. Aars‘ rettskrivningsregler komsom nevnt i en rekke utgaver. Den 11.utgaven fra 1894 inneholder bl.a. endepartemental bestemmelse fra 1893om valgfri bruk av ustemte konsonant-er i ord som gap, ek, gjet osv. Ustemtekonsonanter var året før også blitt inn-ført i en rekke ord i Nordahl RolfsensLæsebog for Folkeskolen (1892) sammenmed mange andre endringer (bl.a. fler-tallsformer som hester (for heste) ogtrold (for trolde). Men mer litterære ordog ord med dansk lydform skulle fort-satt ha -e, f.eks. skibe). Meningen var atelevene ikke skulle bruke alle de nors-ke formene som de så i leseboka, menat de skulle venne seg til de norskeskriftbildene. Moltke Moe, som varkonsulent for språket i leseboka, skrevi innledningen at det overordnede mål-et var «hensynet til barnets faktiskestandpunkt i det øieblik, det skal givesig ifærd med læsebogen» (sitert etterNygaard 1945: 73).

Den store valgfriheten og de vans-kelige reglene for hva som var dansk,og hva som var norsk, ble imidlertid etpedagogisk problem, og problemet bleikke mindre ved at vi på dette tids-punktet hadde fått en befolkning deralle skulle lære å lese og skrive. Kravet

10 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

om en snarlig rettskrivningsreform komderfor først og fremst fra lærerhold.Situasjonen ble heller ikke enklere vedat det den gang – som i seinere norsknormeringshistorie – ofte var en mot-setning mellom de språkformene elev-ene skulle lære seg i skolen og som varnedfelt i lærebøker og rettskrivningsregl-er, og den normen de så rundt seg i myeav det som ble skrevet – i aviser, i kunn-gjøringer, i skjønnlitteraturen osv. Ogdenne operative, ikke-offisielle normenhadde fortsatt sin basis i den danskeskriftspråkstradisjonen – ikke i norskspråkstruktur. Den operative normenvar konservativ i den forstand at denikke tok opp i seg mange av de end-ringsforslaga som var kommet i sistehalvdelen av hundreåret, jamfør for ek-sempel bruken av stor forbokstav somer nevnt ovenfor. Som det framgår avRoksvold (2005), brukte også alle avis-ene fortsatt aa i 1903, selv om å lengehadde vært anbefalt skrivemåte (heltfra det skandinaviske rettskrivnings-møtet i Stockholm i 1869. I dansk ble aaog store forbokstaver i appellativer en-delig offisielt avskaffet i 1948).

Normsituasjonen for «det alminde-lige Bogsprog» ved inngangen til 1900-tallet var altså i høy grad preget avvakling og usikkerhet. Rolf R. Nygaard,som har skrevet om rettskrivningsstrev-et fram mot 1907, beskriver den slik:

Ortografien i 1890-årene var (…) enblanding av gammalt og nytt. Detgamle hadde godt tak, og selv re-former som hadde gjort seg gjeld-ende i en mannsalder og mer varikke trengt helt igjennom, ikke en-gang de som var blitt offisielt aner-kjent i skolerettskrivningen. På denandre siden holdt stadig flere norske

og folkelige former på å stikke fram,men tilfeldig, spredt og vaklende ide ulike stilartene og hos de ulikeforfatterne. (Nygaard 1945: 64f.)

Dansk eller norsk i 1905?Hvor langt – eller kort – hadde så dendansk-norske skriftspråksnormen ut-viklet seg bort fra dansk til omkring1905? Spørsmålet er ikke så helt enkeltå besvare, bl.a. fordi normen er for-skjellig avhengig av hvilke skrift-språkssjangere vi går til, og fordi detheller ikke foreligger omfattende, sjan-gerdifferensierte undersøkelser somviser språkbruken i den aktuelle peri-oden. Svaret vil delvis også være av-hengig av hvilke språklige trekk vilegger vekt på (grafiske, ortografiske,fonologiske, morfologiske, syntaktis-ke, leksikalske, stilistiske). Men holdervi oss til de tre hovedområdene orto-grafi, fonologi (lydverk) og morfologi(formverk), som Brynjulv Bleken i sintid omtalte som «sprogstrevets sentraleanliggende» og «sprogstridens sentra-le tema» – og der de to siste utgjør selve«normkjernen» (jf. Bleken 1966: 19) – ,så vil nok normen i «det almindeligeBogsprog» hovedsakelig måtte sies åvære dansk fram til reformen i 1907.Det var også motsetningen mellomdansk og norsk språkstruktur somMoltke Moe framhevet som det grunn-leggende problem i den norske språk-situasjonen i et foredrag i Bymålslaget31. mars 1906, der han understreket at

striden hos os i sin dypeste grundikke står mellem talens bevægelig-het og et bokmåls vanlige konser-vatisme, mellem det som er fremad-skridende og det som er stillestående

11S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

– men mellem norsk sprog og dansksprog, norsk sprogdragt og dansksprogdragt.(Moe 1906: 13)

Med reformen i 1907 fikk vi et avgjør-ende brudd med den danske normen iog med at det ikke lenger var dansk,men dagligtalen til de høyere sosialeklassene i vårt eget land som ble lagttil grunn for normeringa. Den system-atiske fornorskinga som nå ble innle-det, var autorisert av Stortinget, og dennye rettskrivningen ble raskt tatt i brukikke bare som en offisielt fastsatt norm,men i stor utstrekning også som enoperativ norm i ikke-offisiell bruk,bl.a. i pressa. Allerede i 1910 haddeavisene – med unntak av bl.a. Aften-posten og Bergens Aftenblad – gått overtil den nye normen. Selv om det haddestått strid om reformen før den blegjennomført, var det likevel en merallmenn aksept av de endringene somble vedtatt for bokmålet i 1907, enn avde som fulgte seinere i 1917 og 1938. Iden forbindelse skal vi nok heller ikkese bort fra at den nasjonale stemningensom rådde i 1905, kan ha virket somen slags «katalysator» som forsterket

kravet om et norskere skriftspråk (jf.Vannebo 2005).

LitteraturBleken, Brynjulv. 1966. Om norsk sprog-strid. Skrifter utgitt av Det norske akademi for sprog og litteratur. Oslo: Universitetsforlaget.

Moe, Moltke. 1906. Norsk og dansksprogdragt. Retskrivningssakens vei ogtempo. Kristiania: Det MallingskeBogtrykkeri.

Nygaard, Rolf R. 1945. Fra dansk-norsktil norsk riksmål. Rettskrivningsstrevet ibokmålet inntil 1907. Oslo: Johan GrundtTanum.

Roksvold, Thore. 2005. Var avisspråketbedre før? En metodetriangulert studie avnormendringer i norsk avisspråk på 1900-tallet. Acta Humaniora. Oslo: Dethumanistiske fakultet.

Vannebo, Kjell Ivar. 2005.«Unionsoppløsningen – opptakt tilspråkstrid». I Språkvård 2, 38-42,Stockholm: Svenska språknämnden.

I ca. 400 tabellar og figurar dokumen-terer Nynorsk faktabok 2005 utviklingai den nynorske skriftkulturen frå 1800-talet fram til i dag. Boka er den mestomfattande statistiske dokumentasjon-en av norsk skriftkultur som nokongong har vore laga. Nynorsk faktabok2005 ligg føre som papirutgåve og i

digitalt format på denne nettadressa:www.aasentunet.no.

Ottar Grepstad: Nynorsk faktabok 2005Nynorsk kultursentrum 2005785 siderKr 890,-ISBN 82-92602-05-4

Nynorsk faktabok 2005

NÅR VI SKRIVER NORSK I DAG, brukervi de bokstavene som kalles lat-

inske bokstaver. De er ordnet i en fastrekkefølge når vi presenterer dem, ogdenne faste rekken av bokstaver kallervi et alfabet. Ordet er satt sammen avnavnet på den første og den andre bok-staven (alfa, beta) i et alfabet som ereldre enn vårt latinske, nemlig det gres-ke. De bokstavnavnene som grekernebrukte, var ord som ikke betydde noepå gresk. De var overtatt fra eldre alfa-beter for semittiske språk, der navnenepå bokstavene var vanlige ord i språket.

Bokstavnavnene angir lydverdienav tegnet etter det vi kaller det akrofoneprinsippet, som går ut på at den førstelyden i navnet angir den lydverdientegnet har. Navnene på de latinske bok-stavene består derimot bare av lydver-dien (f.eks. a, e) eller av lydverdienpluss en støttevokal foran eller etter(f.eks. be, eff).

I prinsippet står hver bokstav i etalfabet for en språklyd, det vi kaller etfonem, og det er vanlig å kalle allefonemiske skriftsystem for alfabetskrift.Andre steder i verden fins det skriftsys-tem som ikke er alfabetiske, men somnoe forenklet kan kalles henholdsvisstavelsesskrift og ordskrift. Alfabetskrift-en er den mest økonomiske skriftenhvis en tenker på antall tegn en måbeherske, for det er et svært begrensetantall kontrasterende språklyder som

skal til for å bygge opp samtlige ord iet språk, neppe særlig flere enn 40 pådet meste.

Alfabetisk skrift er slik sett en genialoppfinnelse, og sannsynligvis er dengjort bare én gang, selv om det nå finsmange ulike alfabeter. Det antas at allei siste instans går tilbake på skriften tilsemittiske folk som bodde innerst vedMiddelhavet seinest rundt 1000 år f.Kr.Men heller ikke de skapte alfabetet sittfra intet, de hadde en lang skrifttradi-sjon i denne delen av verden å bygge på.

Fra etruskisk til latinGrekerne overtok alfabetet fra fønik-erne, som var et semittisk folkeslag.Etruskerne i Italia skal ha lært alfabet-skrift av grekerne igjen, og romernelaget sitt alfabet – det latinske – etterkanskje både gresk og etruskisk for-bilde. Romerne erobret store deler avEuropa, og dermed fikk det latinskespråket, og ikke minst det latinskealfabetet, stor utbredelse. Til Nordenkom romerne aldri som erobrere, hitkom det latinske alfabetet først medkristendommen og den kristne kirke-organisasjonen. I dag er vi så vant tildenne skriften at vi knapt tenker overat det slett ikke er noen selvfølge atspråket vårt, enten det nå gjelder i dageller for tusen år siden, må skrivesmed akkurat disse skrifttegnene. Menvi bør ha klart for oss at skrifttegn og

12 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Futharken – vårt første alfabet

KARIN FJELLHAMMER SEIM

13S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

språk er to forskjellige fenomener sombåde kan og bør holdes fra hverandre.

Nesten tusen års forsprangDa den internasjonale kirkeorganisa-sjonen etablerte seg i Norge på 1000-tallet og brakte med seg sitt eget over-nasjonale språk, latin, og et eget settskrifttegn som dette språket ble skrev-et med, eksisterte det allerede et annetsett med skrifttegn her. Disse skrifttegn-ene kalles runer, og de hadde vært ibruk her i landet i bortimot tusen år dadet nye alfabetet kom hit. De ble ogsåbrukt ellers i Norden og på De britiskeøyer, og i den eldste tiden fins detdessuten runeskrift en del steder påkontinentet.

Også runene er en alfabetisk skrift,og vi møter den første gang i det andrehundreåret av vår tidsregning, ifølgearkeologisk datering av de eldste gjen-standene med runeinnskrift, som erløsgjenstander som våpen, smykker ogkammer. Funnene er spredt tynt utoverstore deler av Europa, med tettere kon-sentrasjon i det som i dag er Danmarkog Sør-Sverige. Ut fra det vi kjenner tilnå, er den eldste sikre runeinnskriftenfunnet på Fyn, og den står på en bein-kam datert til ca. 160 e.Kr. Den nesteldste står på en lansespiss fra Totenfra ca. 180 e.Kr. Etter hvert kom det og-så runeinnskrifter på stein, og her er detNorge og Sverige som har de eldste.

Eldre og yngre futharkDenne eldste runeskriften regnes somfellesgermansk. Men på kontinentet serdet ut til at den forsvinner etter hvertsom kristendommen kommer meddet latinske alfabetet. På den andresiden av Den engelske kanal og i Nor-

den eksisterte de to skriftsystemenevidere side om side i lang tid. I Norgegikk antakelig runene av bruk som ut-bredt og levende skriftsystem før re-formasjonen, men det er vanskelig åtidfeste det nøyaktig. De såkalt etter-reformatoriske runeinnskriftene i en delnorske bygder representerer neppekontinuitet fra middelalderen. De ersannsynligvis kommet i omløp igjenvia runer i trykte bøker.

Det har vært en del diskusjon omhvilket middelhavsalfabet som kan havært forbildet for runene, og hvilkenfolkegruppe som skal få æren av å halagd runeskriften. De fleste runeforsk-ere mener nå at det latinske alfabetetstod modell. Den eller de som konst-ruerte runeskriften, har vært german-ere som kjente Romerrikets språk ogskrift, men som ønsket et eget alfabetfor sitt språk. Hvorfor de ikke nøydeseg med bare å overta det latinske alfa-betet, vet vi ikke, og vi vet heller ikkehvem de var, og hvor de bodde. Mendet ser ut til at det var et poeng å mar-kere seg som annerledes, for ikke bareer skrifttegnene litt forskjellige fra delatinske, men også rekkefølgen de pre-senteres i, avviker sterkt fra rekkeføl-gen i alle andre alfabeter. Det latinskeog det etruskiske alfabetet hadde over-tatt rekkefølgen i det greske, som varovertatt fra det fønikiske alfabetet.Andre avleggere av det greske alfabetet,f.eks. det kyrilliske, overtok den greskebokstavrekkefølgen. Men de runeinn-skriftene som bare lister opp alle skrift-tegnene i dette skriftsystemet, viser enhelt annen rekkefølge. Den ser mednoen små variasjoner slik ut i normali-serte runer og deretter skrev-et om(translitterert) til latinske bokstaver:

Fu

qarkgw: hnijp4ys:tbeml5dofu

flarkgw:hnijpë R s : t beml

N do

(Inndelingen i tre grupper atskilt med etskilletegn som ser ut som et kolon, blirforklart nedenfor.)

Hva de som brukte denne tegnrek-ken, kalte den, vet vi ikke. I vår tid harruneforskerne kalt den futhark, etterlydverdien av de seks første runetegn-ene (der <

fl> står for en frikativ konso-nant lik den som skrives <th> i engelskeord som ’thing’).

Det skilles mellom den eldre futhark-en (grovt sett før vikingtiden) med 24runer, som er den som er gjengitt oven-for, og den yngre futharken (vikingtidenog seinere) med bare 16 runer. Denyngre futharken er nordisk, ikke felles-germansk. Etter at runeskriften møttedet latinske alfabetet i Norden på1000-tallet, ble utvalget av runeskrift-tegn gradvis utvidet igjen, slik at detrundt 1200 var omtrent like mangerunetegn som latinske bokstaver. Pådenne tiden finner vi også de førsteforsøkene på å ordne runene i sammerekkefølge som det latinske alfabetet,men det skjer bare sporadisk. På norskområde er det bevart bare fire inn-skrifter med runene listet opp i dennerekkefølgen, mot over 70 innskriftermed runene i futhark-rekkefølgen.

Den yngre futharken med 16 tegnhar flere varianter i vikingtiden. Herskal gjengis bare den varianten somble grunnlaget for den utvidede rune-skriften i Norge etter vikingtiden:

f u q o r k : h n i a s : t b m l yf u fl a /o r k : h n i a s : t b m l R/y

Det er denne 16-tegns-futharken som

opptrer i de vel 70 innskriftene som ernevnt ovenfor. Selv om det totale skrift-systemet utvides, utgjør de 16 runene ifutharken fortsatt en sluttet enhet, etgrunnalfabet som brukes i opplisting.Bare noen få av de vel 70 futharkenehar fått føyd til et par–tre nye tegn tilslutt, og aldri er det noen fast rekkeføl-ge på disse nykommerne.

Når to av runene ovenfor er trans-litterert med alternative bokstaver (a/oog R/y), skyldes det at de skifter lyd-verdi i løpet av den perioden dennefutharken var i bruk. Eldre norrøntspråk hadde nasale vokaler (som ifransk) og rune nummer fire betegneten slik nasal vokal før den ble en o-rune.Den sekstende runen betegnet «palatalr», en egen konsonantlyd som var for-skjellig fra den andre r-en i urnordiskog eldre norrønt. Da de to r-lydene faltsammen i én lyd i vikingtiden, ble denene runen ledig, og den sekstende run-en ble da tatt i bruk for vokalen /y/.

Både den eldre og den yngre futh-arken deles i tre avdelinger, atskiltmed skilletegn i gjengivelsene oven-for. Disse avdelingene kalles ætter, enbetegnelse som bare er overlevert inokså unge, islandske kilder. Kanskjeer ætt her samme ordet som vi har imoderne norsk, og som betyr ’slekt’,kanskje er det heller et gammelt ordfor ’gruppe av åtte’, dannet ved i-omlyd av ordet ’åtte’ (jf. mål – mæle,få – færre). I den eldre futharken vardet jo åtte runer i hver ætt. Hva tredel-ingen opprinnelig var godt for, vet viikke.

Hemmelig skriftDet vi kan se, er at denne tredelingen iætter brukes som grunnlag for «hem-

14 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

15S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

melig» skrift, en sifferskrift, i de yngrerunene. Hver enkelt rune kan angisentydig ved ætt-nummer og plassen iætten, for eksempel «tredje ætt, femterune». Siden ættene telles bakfra, mensrunene innenfor hver ætt telles forfra,er dette r-runen. Sifferrunen, også kalt«lønnrunen», for r kan variere i utform-ing, men tallene tre (for ætt) og fem(for plass i ætten) kan angis med foreksempel tre skråstreker på den enesiden av en loddrett strek og fem skrå-streker på den andre siden. Det er ikkefunnet noen forekomster av lønnrunermed eldre runer, men selve inndeling-en eksisterte altså før vikingtiden.

Runene har ikke bare nummer, dehar også navn. Akkurat som de fønik-iske bokstavene hadde runene navnsom betydde noe, men selve navnenehar ingen likhet med de fønikiske. Rune-navnet viser lydverdien etter det akro-fone prinsipp. I norrøn tid het f-runenfé ’fe, krøtter, rikdom’, m-runen ma

›r«menneske», i-runen íss ’is’ osv.

Skriftsystemet i vikingtiden Translittereringen av runene i den yngrefutharken gjør at skriftsystemet virkerdefekt, idet det tilsynelatende manglertegn for mange lyder som vi vet fantesi språket. Her må vi skille skarpt mel-lom translitterering og lydverdi. Trans-littereringen er konvensjonell og byg-ger i siste instans på en lydverdi, menfor de yngre runene er ikke translitte-reringsbokstaven og lydverdien av run-en angitt med latinsk bokstav lengerden samme.

Da de eldre runene gikk av bruk(etter en lengre overgangsperiodemed flere utviklingssteg), forsvantblant annet g-, p- og d-runen. De rune-

tegnene som overtok lydverdienederes, var henholdsvis k-, b-, og t-run-en, som nå fikk to lydverdier. Foreksempel ble k-runen, k, tegn for både/k/ og /g/, men runen translittereresfortsatt k, etter det vi kan kalle primær-verdien, som er den lydverdien somframgår av runenavnet kaun «byll».Det som skiller /k/ og /g/ (og ogsåparene /p/–/b/ og /t/–/d/), er omkonsonanten er stemt eller ustemt.Vikingtidens runeskrift skilte ikke mel-lom stemt og ustemt plosiv konsonant(hvis de ellers ble artikulert sammested i munnhulen), selv om de fortsattble uttalt likt. En skilte heller ikke mel-lom de høge og mellomhøge vokalenei skrift, slik at /i/ og /e/ ble skrevetmed samme runetegn, nemlig i-runen,i, som translittereres i etter primær-verdien og runenavnet íss. U-runen,u , som translittereres u etter primær-verdien, var ikke bare toverdig, denhadde flere sekundærverdier, idet runeni begynnelsen av denne runeperiodenskulle angi både de høge vokalene/u/ og /y/ og de mellomhøge /o/ og/ø/, i tillegg til å være et motstykke tilden latinske bokstaven <v>.

Dette er noe skjematisk og forenkletframstilt, men det skulle vise at skrift-systemet slett ikke var defekt, menderimot ganske merkelig og fremmed-artet i den gjennomtenkte måten tegn-ene ble skåret inn på. Hvorfor de nor-diske runeristerne gikk til dette dras-tiske skrittet, er ikke lett å si, men dethar vært lansert mange forklaringer.Utviklingen fra et alfabet med 24 tegntil et med 16 tegn, hvorav en del varflerverdige, er iallfall ganske eneståen-de i alfabethistorien.

Vi kan se på en sein vikingtidsinn-

skrift, først i translitterering og derettertranskribert til vanlig norrøn normal-ortografi med latinske bokstaver. Langkonsonant blir vanligvis ikke markertmed dobbeltskriving i runeortografi-en, og ordskille er heller ikke alltidgjennomført. Innskriften står på Dynna-steinen fra Hadeland fra første halvdelav 1000-tallet:

kunuur : kirfli : bru : flryrikstutir :iftirasrifli : tutur : sina : suuasmarhanarst : ahaflalantiGunnvor ger›i brú, firy›riks dóttir,eptir Ástrí›i, dóttur sína. Sú var mærhonnurst á Ha›alandi «Gunnvor Trydriksdatter gjordebru etter Astrid, sin datter. Hun varhendigste møy på Hadeland.»

Middelalderens runeskriftUtpå 1000-tallet skjer det igjen noenytt, noe som for oss virker mer rasjo-nelt enn den første omleggingen. Kon-takten med det latinske alfabetet erkanskje den utløsende årsaken dennegangen. De gamle runeristerne møtteher ideen om ett skrifttegn for hverkontrasterende språklyd (fonem) igjen,en idé de hadde forlatt i noen hundreår. Nå markeres det entydig hvilken

verdi runen skal ha, dels ved at detsettes et punkt (en prikk) på noen avde toverdige runene for å markere atde representerer den sekundære lyd-verdien. For eksempel utstyres t-run-en med et punkt når den skal betegne/d/: d, k-runen med et punkt når denskal betegne /g/: g, b-runen når denskal betegne /p/: p, og i-runen nården skal betegne /e/: e. Derfor snak-ker vi om «punkterte» eller «stungne»runer i middelalderen. Dels lages detdistinkte enverdige runetegn ved å gitidligere formvarianter av flerverdigetegn ulike lydverdier. Fra ca. år 1200har alle runene i prinsippet blitt enver-dige igjen (de angir nå altså bare énlydverdi), og runeristerne har i tilleggforsøkt seg med noen tegn som skaltilsvare såkalt overflødige latinske bok-staver som C, Q og X.

Det gamle systemet med flerverdigeruner var likevel seiglivet. Det levdevidere ved siden av det nye, for detvar ikke absolutt obligatorisk å «punk-tere» en flerverdig rune. Hvis runen erpunktert, er den entydig tegn for sekun-dærverdien, mens derimot en upunkt-ert rune fortsatt kan opptre med flerelydverdier så lenge runene er i levendebruk.

16 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Det verserer om dagen to uttaler avordet «kontreadmiral» i mediene: énmed trykk på den første stavelsen ogén med trykk på e-en i «kontre-».Språkrådet mener at den første uttalener den riktige (tradisjonelle).

Våre kilder er rettskrivningsordbø-ker og uttaleordbøker. På fransk, somordet kommer fra, har «contre-amiral»

trykket på den første stavelsen. «Kon-treadmiral» er ifølge Ordbog over detdanske sprog «en af de lavere admi-ralsgrader; i den danske flaade (fra1771) betegnelse for søofficer, der ran-gerer lige under viceadmiralen».

Marinen bruker uttalen med trykkpå e-en, men Språkrådet mener at dener ukorrekt.

Uttalen av kontreadmiral

«På Tynset har de en dialekt som erakkurat lik Oslodialekta. Alle påTynset snakker Oslo-ing og det littmer finere språket. De har ikke tattvare på dialekta si. Rørosdialektahar også kommet etter tynsetdia-lekta mer og mer. Snart faller dia-lekten helt bort. Ettersom befolknin-gen blir større og større, vil fler ogfler som blir oppvokst i disse kom-munene, kutte helt ut dialekta si. Såom noen få år vil vi ha mista dialek-tene.» (Jente 17 år, Røros)

Dialektdaude har vore spådd i overhundre år, og mange i dag uroar segover språkutviklinga, men er det slikat dialektane i Noreg ligg på sotte-seng? I ei avhandling om språklegvariasjon og endring i dei to nabo-kommunane Røros i Sør Trøndelag ogTynset i Nord-Østerdalen viser eg atsvaret på dette spørsmålet nok er nokoulikt i ulike område.

Alt talespråk vil vere i kontinuerlegendring, men i nokre område skjerendringane raskare enn i andre, og ienkelte område vil endringane veremeir prega av standardisering enn iandre. I den komparative studien avtalemålet blant ungdom på Røros ogTynset går det fram at den språklegeutviklinga i dei to kommunane er

noko ulik både når det gjeld retningaog farten på endringa. Dermed kanein seie at utviklinga i desse to områdaillustrerer at dialektnivelleringspro-sessar ikkje nødvendigvis skjer påsame måte eller i same grad overalt ilandet.

Kva er dialektnivellering?I dialektnivellering ligg det at forskjella-ne mellom ulike dialektar innafor eitområde blir reduserte, og at også vari-asjonen innom ein dialekt gradvis blirredusert. Resultatet av denne prosess-en er oftast at dialektforskjellane inna-for eit større eller mindre område heilteller delvis blir borte. Dialektniveller-ingsprosessen går oftast føre seg i langsfleire aksar samstundes. Som modell-en på side 18 viser, skjer denne nivel-leringa gjerne både langs eit horisont-alt kontinuum (nivellering mellom dia-lektar) og i eit vertikalt hierarki (nivel-lering mellom dialekt og standard). Detkan også skje ei semivertikal niveller-ing mellom dialekt og ein regional ur-ban dialekt.

Dialektnivellering har både ei pro-sesside og ei resultatside innebygd iseg. Resultatsida fører til mindre vari-asjon både mellom dialektar og innaforein dialekt, medan prosessida fører tilmeir variasjon. Modellen illustrererbegge desse sidene.

17S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Dialektnivellering på Røros og Tynset

UNN RØYNELAND

Figur 1 Fleirdimensjonal modell for dialektnivellering (tilpassa etter Auer ogHinskens 1996)

Ein kan tenkje seg fleire ulike scenarioinnafor denne modellen, som ogsåskildrar den historiske gangen i nivel-leringsprosessar: I første omgang vilein gjerne få auka variasjon ved at språk-brukarane får fleire alternative formertil disposisjon. Vi får dermed eit utvidavariasjonskontinuum mellom dialektog standard (i). I neste omgang vilnivelleringsprosessen føre til at ein fårmindre variasjon ved at enkelte variant-ar blir skubba ut over sidelina, medanandre overtek. Vi kan då gradvis få eiutkrystallisering av nye blandingsva-rietetar (ii) og i somme tilfelle dialekt-daude (iii).

SpråkutviklingaI studien av talemålsendringar på Rørosog Tynset gjekk det tydeleg fram atdialektane i dei to områda fjernar segfrå kvarandre. Utviklinga på Tynset eri hovudsaka prega av vertikal nivelle-

ring mot standard austnorsk kombi-nert med bevaring av enkelte gram-matiske trekk (t.d. bestemt form fleir-tal av substantiv på -an: bilan, jentan,møtan). Tynsetdialekten ser altså ut tilå bevege seg i austnorsk retning, ogein kan seie at han inngår i ei aust-norsk regionalisering med klare inn-slag av standardformer. Rørosdialekt-en, derimot, beveger seg snarare i eiregional trøndersk retning enn i ret-ning av standard austlandsk. Kreftenesom er verksame i denne prosessen, ernok likevel både horisontale, semiver-tikale og vertikale. Ein kan altså ikkjeutelukke at både Oslo og Trondheimfungerer som språklege normideal iforhold til Røros. Vi kan på den måtenseie at det skjer ei regionalisering avtalemålet på Røros som dels har sinbakgrunn i «halvvegs» standardiser-ing, og dels i bevaring og ekspansjonav regionalt utbreidde former. Gene-relt for begge områda gjeld det at deispråktrekka som har vidast geografiskutbreiing, held seg betre enn meirlokalt avgrensa former. Sett under eitter likevel graden av dialektnivelleringvesentleg mindre på Røros enn påTynset.

Sagt på ein litt mindre akademiskmåte betyr altså dette at der ungdompå Røros i stor grad har halde på sent-rale trekk ved rørosdialekten, brukarungdom på Tynset eit talemål som harstore innslag av standard austnorsk.

Røros og Tynset ligg knappe femmil frå kvarandre, men tilhøyrer ulikeregionar både administrativt og histor-isk, og ligg dessutan på kvar si side avvasskiljet. I dei fleste dialektologiskeframstillingar blir dialektane på Rørosog Tynset plasserte innafor kvar sine

18 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Nasjonal standard

Tradisjonelle dialektar (forsvinn iii)

Horisontal nivellering

Regionale standardvarietetar (ii)

Regionale dialektar (ii)

Ver

tik

al n

ivel

leri

ng

Var

iasj

onsk

onti

nu

um

(i)

målområde – høvesvis trøndersk ogaustlandsk (jf. Christiansen 1973, Øver-by 1974, Helleland & Papazian 1981,Skjekkeland 1997). Dei fleste framstil-lingane peiker likevel på at det ermange likskapstrekk mellom dei todialektane, og at begge er såkalla «over-gangsmål».

Viktige fellestrekk mellom det tradi-sjonelle røros- og tynsetmålet er t.d. atbegge er jamvektsmål utan apokope iopphavlege overvektsinfinitivar (vårrå,men finne og hoppe), begge har utjam-ningsformer i opphavlege jamvekts-ord (kåmmå, påsså, vukku), begge hartradisjonelt palatalisering av lange alve-olarar og alveolarsamband (allje mannj),og begge har kortformer i presens avsterke verb (kjæm, søv). Av dei femtenvariablane som eg studerte, blir heiletolv realiserte så å seie heilt likt i deitradisjonelle dialektane i dei to områ-da. Men det finst også viktige målmerkesom utan tvil skil dialektane i Nord-Østerdalen og Sør-Trøndelag. Det gjeldt.d. bøyinga av ubestemt form fleirtalav hankjønns- og hokjønnsord. På Rør-os heiter det fleire butikka og vara,medan det på Tynset heiter fleire butik-ker og varer. Andre skilje er at ein tra-disjonelt har hatt meir monoftonge-ring av dei gamle diftongane ei, øy ogau i tynsetområdet enn i rørosdistrik-tet, der ein har halde på au-diftongen.Eit anna viktig skilje mellom rørosmå-let og tynsetmålet er tonegangen. Derrørosmålet har ein typisk trøndersktonegang, har tynsetmålet ein meiraustlandsk tonegang.

Trass i at Røros og Tynset ligg påkvar si side av vasskiljet, og på kvar siside av amts- eller fylkesgrensa (i allefall sidan 1600-talet), har det likevel

vore ein god del nærings- og kultur-samkvem mellom dei to kommunane,og på midten av 1990-talet vart detetablert eit regionråd for den såkallaFjellregionen, som har til mål å styrkjehopehavet mellom kommunane i Sør-Trøndelag og Nord-Østerdalen. Mentrass i eit utvida samarbeid mellomRøros og Tynset gjennom fjellregion-samarbeidet ser det altså ikkje ut til ågå føre seg noko språkleg konsolider-ing mellom dei to kommunane – snar-are tvert imot.

Der nivelleringa av rørosdialektenhar eit regionaltrøndersk resultat, harnivelleringa på Tynset eit meir regional-austlandsk og til dels standardmåls-prega resultat. Det ser altså definitivtut til at dialektane på dei to plassanesnarare blir meir ulike enn like. Denspråklege utviklinga fører altså til atskiljet mellom dei to dialektane blirtydelegare, og at dei snarare orientererseg mot kvar sine regionar enn motein felles region.

Kva er forklaringa?Grunnane til at dialektane i dei to om-råda utviklar seg såpass ulikt, er mangeog samansette. Ein lyt delvis gå til his-toria for å forstå den utviklinga, ogdelvis må ein sjå på kva for status ogposisjon dei to dialektane har blantfolk i dag. Språksituasjonen på Tynsetkan ikkje berre forståast som utslag avvertikale nivelleringsprosessar, men hartruleg også opphav i endringsproses-sar som oppstod i samband med fram-veksten av Stasjonsbyen på slutten av1800- og byrjinga av 1900-talet. I 1870–90 åra budde det rundt 3000 mennes-ke i Tynset kommune, og på dei 30neste åra steig folketalet til 4000. Det

19S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

var med andre ord relativt mange bruk-arar av tynsetdialekt før jernbanen vartetablert. Men mange av innflyttaranehadde ein sosial bakgrunn som gav deihøg status blant tynsetingane, og få,men sosialt framståande aktørar kanha stor påverknadskraft både språk-leg og på andre måtar.

Dialektnivelleringsmodellen fangaraltså ikkje like godt opp alle dei pro-sessane som har vore verksame påTynset, og er kanskje ikkje like veleig-na for å skildre endringsmønstra påTynset som på Røros. Men modellenkan i alle fall brukast til å skildre deiutviklingstendensane som gjer seggjeldande blant ungdom på Tynset idag.

Ein god del av dei trekka som harvorte eller blir nivellerte på Tynset,kan skildrast som meir typisk trønder-ske enn austnorske trekk (t.d. dei palat-ale konsonantane som i allje mannj,som ein så å seie ikkje finn lenger påTynset). Språkleg har altså tynsetmåletfjerna seg klart frå nabomåla i nord,noko som truleg heng saman med attynsetingane ikkje orienterer seg i sær-leg grad mot Trondheim og Trøndelag.Denne tendensen såg dialektologen Jør-gen Reitan allereie i 1926 då han peik-te på at: «I våre dagar vil vel «byen»helst seie Oslo, i det minste millomungdommen, og den språklege på-verknaden på Tynnsetmålet ser no uttil å vera større frå sør enn frå nord»(Reitan 1926:7). Men den «trønderske»fleirtalsendinga -an i bestemt form avhankjønns- og hokjønnssubstantiv stårframleis sterkt på Tynset. Denne fleir-talsendinga er svært utbreidd både itrønderske og i nordnorske talemål,men i denne samanhengen er det lik-

skapen med trøndersk som er det sent-rale. Dette er eit trekk vi ikkje finn iaustlandske målføre utafor Østerdal-en. Dette trekket går såleis imot dengenerelle austlandske regionaliserings-tendensen og gir tynsetmålet eit sær-skilt preg som skil det frå andre aust-landske målføre.

Stolte ungdommar på RørosEtableringa av Stasjonsbyen på Tynseter nok ei viktig forklaring på dei storespråklege forskjellane mellom Rørosog Tynset. Men dette er likevel ikkjeheile forklaringa. Graden av positividentitetskjensle knytt til staden eropplagt nokså ulik på dei to plassane.Røros og Tynset har temmeleg ulikstatus som «stad» både i medvitet tillokalbefolkninga og i det nasjonalemedvitet. Det gjekk tydeleg fram at deter ein generell tendens til at ungdompå Røros er meir medvitne om og stol-te av heimplassen og dialekten sin enndet tynsetungdomen er. Dei aller flesteungdomane skildra både Bergstadenog rørosdialekten som spesiell, ogsom noko det er verdt å ta vare på. Eislik positiv identitetskjensle og slikepositive haldningar til heimplassenog dialekten kan vere med på å dem-me opp for endringar, både språklegog kulturelt. Dette er nok ein vesent-leg del av forklaringa på kvifor røros-dialekten er såpass resistent som haner. Informanten Ina frå Tynset seier tildømes: «det gir deg sånn identitet å snak-ke rørosing». Litt seinare seier ho: «vi harikke noe sånn noe å vår stolt av på Tynsetsom dæm har på Røros» (…) en rørosinger en rørosing men en tynseting er noelitt mer udefinerbart det finnes mangesånne som meg». Denne siste utsegna

20 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

fangar opp mykje av motsetnadenmellom dei to plassane: Røros, gruve-byen med den fascinerande historiaog den spesielle arkitekturen kontraTynset, stasjonsbyen med den storesparken som står midt i sentrum, ogsom er eitt av landemerka på Tynset,og det mange ser på som det «stygge»rådhuset.

Både Røros og Tynset fekk ei nyinnflyttingsbølgje på 1970-talet. Desseinnflyttarane, som for ein stor del had-de urban bakgrunn, ser ut til å ha hattstørre språkleg påverknadskraft på Tyn-set enn på Røros. Det kan vere fleiregrunnar til dette. Ein sentral faktor ernok at dei historiske og sosiale føreset-nadene var noko ulike – bl.a. pga. ulikeinnflyttingshistorier. Sidan ein allereiehadde hatt ei større innflyttingsbølgjerelativt nyleg på Tynset (dvs. rundtdet førre hundreårsskiftet), vann tru-leg språk og kulturelle preferansarblant innflyttarane lettare innpass i detlokale miljøet her enn på Røros. Røroshar lange – og stolte – tradisjonar sombergstad og står kanskje derfor meirimot påverknad utafrå. Tynset, deri-mot, vart i samband med jernbaneut-bygginga eit meir ope samfunn, ogdermed også meir mottakeleg forspråklege påverknader utafrå.

Tradisjonsturisme og dialektEit anna viktig poeng, ved sida av densjølvbevisstheita rørosfolk har kringeiga historie og eigen kultur, er atrørossamfunnet i dag for ein stor dellever av «salet» av nettopp denne his-toria og kulturen. Dermed er det vik-tig å ta vare på og dyrke det som bliroppfatta som det genuine og ekte. Ein«stad» er ikkje berre ein konkret geo-

grafisk og fysisk lokalitet, men harogså eit bestemt sosialt og kultureltinnhald. «Staden» knyter fortida ognotida saman, og representerer på denmåten kontinuitet og tradisjon. Dendialekten som tradisjonelt blir knytt tilein stad, har i dette biletet eit viktigpotensial som symbolsk uttrykk forlokal historie, kultur og tradisjon.Bruk av den lokale dialekten kan der-med sikre staden status som «genuin».Overført til Røros kan vi seie at det åta vare på rørosdialekten, er ei viktig«vare» i den moderne «tradisjonsbe-varingsøkonomien», der også bevar-ing av andre tradisjonelle kulturut-trykk og lokale rørosiske spesialitetarinngår.

Tynset lever ikkje på same måte avå selje si historie og sin kultur. Dermedfinn vi heller ikkje den same sterkemotivasjonen for tradisjonsbevaringher som på Røros. Ein kan dermedseie at rørosdialekten har ein høgareverdi på den språklege marknadsplass-en enn det tynsetdialekten har. Po-tensielt sett «lønner» det seg rett ogslett meir å bruke rørosdialekten. Atmange openbert set pris på og ønskjerå ta del i den turisttilpassa røroshisto-ria, rørostradisjonane og rørosarkitek-turen, gir igjen føde til auka stoltheit,sjølvmedvit og positiv identitetsopp-leving. Her ser vi altså ein positiv sir-kelverknad som ikkje på same måtener til stades på Tynset.

Rånarar med dialekt, soss med knotSjølv om dialektendringane ikkje er såstore på Røros som på Tynset, skjer detlikevel vesentlege endringar også her –særleg i visse sosiale grupper. Av-handlinga viser at det er ein klar for-

21S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

skjell mellom ungdom som er meirlokalt orienterte, og ungdom som ermeir urbant orienterte – både på Rørosog på Tynset. Det er dessutan ein sværtklar forskjell mellom ungdom somønskjer å bli, og dei som ønskjer å flyt-te, mellom urban og tradisjonell livsstilog akademisk og ikkje-akademisk bak-grunn. Motsetnaden er særleg stormellom «rånarane» på den eine sida og«sossen» på den andre. Analysane vis-er at det utkrystalliserer seg særskildelivsstilsfelt der hovudkontrasten gårmellom ein meir moderne, urban livs-stil og ein meir lokalt basert, tradisjo-nell livsstil. Granskinga viser også atdet først og fremst er gutar som er bådedei mest og dei minst tradisjonellespråkbrukarane. Hovudskiljet går medandre ord ikkje mellom jentene oggutane, men internt mellom gutane. Itillegg til dette viser analysane at foreld-rebakgrunn er ein viktig dimensjon iforhold til bruk av lokale kontra nivel-lerte former. Familien er altså framleisein viktig språkleg norminstans, trass iat ungdom i dag, ifølgje mange moder-nitetssosiologar, er meir fristilte frå fa-milieband og tradisjonar.

LitteraturAuer, Peter & Frans Hinskens 1996.The convergence and divergence ofdialects in Europe. New and not sonew developments in an old area.Sociolinguistica 10, 1–25.

Christiansen, Hallfrid 1973.Hovedinndelingen av norske dialek-ter. I Beito, O. T. & I. Hoff. (red.) Frånorsk målføregransking. Oslo:Universitetsforlaget, 39–48.

Helleland, Botolv & Eric Papazian1981. Norsk talemål. NRK –Skoleradioen. Oslo: Otto FalchHurtigtrykk.

Reitan, Jørgen 1932. Rørosmålet. DetKgl. Norske Videnskabers SelskabsSkrifter nr. 6. Trondheim: F. BrunsBokhandel.– 1926. Tynnsetmålet. Oslo: TynnsetMållag.

Røyneland, Unn 2005.Dialektnivellering, ungdom og identi-tet. Ein komparativ studie av språklegvariasjon og endring i to tilgrensandedialektområde. Dr.art.-avhandling,Acta Humaniora, Universitetet i Oslo.

Skjekkeland, Martin 1997. Dei norskedialektane. Tradisjonelle særdrag ijamføring med skriftmåla.Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Solheim, Randi 2002. Språket i smelte-gryta. Ein presentasjon av eit prosjekt.Målbryting 6, 131–142.

Øverby, Joleik 1974. Østerdalsmål. ISkogstad, O. (red.) Austlandsmål.Språkarv og språkbruk på indreAustlandet. Oslo: Det NorskeSamlaget, 46–78.

22 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

23S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Teksting. To linjer som krever oppmerksomhet

CHRISTINA VIOLETA THRANE STORSVE

OVERALT hvor vi beveger oss idagens samfunn, bombarderes vi

av språk i ulike former. Det kan værereklameplakater som prøver å selgeoss noe, sidemannen på bussen somsnakker spansk i mobiltelefonen, uke-blader i enorme mengder, et vell avaviser, musikk, radio, fjernsyn og Inter-nett. Alle disse mediene er språkkildersom åpner mulighetene slik at vi kantilegne oss ny kunnskap, ikke bare fraNorge, men også fra resten av verden.En form for språk det blir for lite foku-sert på, er det vi møter som to linjernederst på fjernsynsskjermen eller film-lerretet – nemlig teksting.

Hva er teksting?Disse to linjene viser oss at teksting erskriftlig oversettelse av muntlig språk.Teksting brukes til å oversette audio-visuelle programmer, dvs. filmer påkino, fjernsyn, VHS og DVD. Videreinngår også andre sjangere som fjern-synsprogrammer, reklame og informa-sjonsmateriell. Den tekstingen jeg refe-rerer til her, er interlingval, altså over-settelse mellom to språk, og ikke intra-lingval oversettelse, f.eks. norskspråk-lige programmer som er tekstet. Den-ne teksten, ofte kalt undertekst, er syn-kronisert med lyden i programmet el-ler filmen. Et muntlig alternativ tilteksting vil for eksempel være dubb-ing, som i dag brukes mest i barnefilm-

er og barneprogrammer. Grunnen erblant annet at teksting er både mindretidkrevende og økonomisk sett det bes-te alternativet. I tillegg har vi i Norgetradisjonelt sett foretrukket tekstingframfor dubbing.

En krevende form for oversettelseTeksting er en krevende form for over-settelse. Teksteren må ha alle generellekvalifikasjoner som kreves av en over-setter, og i tillegg må han ha spesial-kunnskaper innenfor feltet teksting.

Jeg vil nå skissere noen av de utford-ringene som er spesielle for tekste-prosessen. La oss si at man skal teksteet innslag som skal brukes i en ny-hetssending. Det første man må gjøre,er å høre igjennom innslaget og oppfat-te hva det handler om. Allerede hermelder den første utfordringen seg.Det kan nemlig være slik at lydkvalite-ten på opptaket er så dårlig at man fårproblemer med å dekode den opprin-nelige teksten. De som tekster film ogprogrammer, jobber ofte ut fra etmanuskript de kan støtte seg til i sliketilfeller. Dernest kan den opprinneligeteksten skrives ned – transkriberes – forså å oversettes og legges på som tekst. Ipraksis vil man sjelden ha tid til å utfø-re denne transkriberingen, man vil gådirekte over til oversettelsen og leg-ge på undertekstene. En annen stor ut-fordring når det gjelder teksting, er det

at man må forholde seg til et tidspressså vel som det faktum at man som tekst-er må produsere rimelig store mengdertekst for å kunne ha en akseptabel inn-tekt. Når det gjelder teksting avnyhetsinnslag, kan tidspresset til tidervise seg å være så ekstremt at resultatetkan bli simultanteksting, det vil siteksting på direkten. Det kan skje iekstraordinære situasjoner der nyhet-ene er så ferske at de ikke kommer inntil fjernsynsstasjonen før kort tid førsending.

KomprimeringEn tredje utfordring, som ikke synes sågodt i selve teksteprosessen, er detteksteren automatisk gjør når han over-setter, nemlig komprimerer teksten.Teksteren har kun to linjer til disposi-sjon, og de kan maksimalt bestå av34–36 anslag per linje. Videre er eks-poneringstiden, altså den tiden to fullelinjer kan stå på skjermen, maksimalt6 sekunder. Ut fra dette er det ikkevanskelig å forstå at en hel del av detsom blir sagt, enten forsvinner ellerblir omformulert, og altså komprimert.Et eksempel på det kan være:

Opprinnelig tekst:– How long does it take to make

a hammock? – Ten days.– Ten days? – To make one hammock.– To make one hammock, exactly. – All by hand. – By hand.

Undertekst:– Hvor lang tid tar det å lage én?– Ti dager.

Dette eksempelet er hentet fra reise-programmet The pilot guide to Yucatán,Belize and Guatemala: La Ruta Maya fra2002. På dette punktet i programmeter det snakk om hvordan man lagerhengekøyer i Mexico. Undertekstensfunksjon, slik jeg ser det, er å støtteopp om det visuelle og med tekstenlegge til rette for forståelse hos seeresom ikke forstår utgangsspråket. Påbakgrunn av dette kan man forklaredet at man velger ordet «én», som herrefererer til hengekøyen som vises ibildet, som en erstatning for store del-er av dialogen.

Men ingen spør hvorforEn velkjent utfordring er den somdessverre ofte kommer til uttrykk imediene i forbindelse med teksting.Publikum kjenner gjerne utgangsspråk-et og kritiserer titt og ofte teksterensprodukt. Til tider kan det resultere i atpublikum avdekker oversettelsestabber,men det kan også gi oss et signal om atpublikum har for lite kunnskap omhvilke utfordringer man møter somtekster, og derfor ikke forstår hva somligger bak valgene teksteren til slutthar landet på. Jeg tror nemlig ikke deter mange som virkelig har satt seg innhvilke valg teksterne må ta, på bak-grunn av de utvalgte utfordringenejeg har presentert her.

Mangel på kvalitetssikringTeksting er en meget viktig disiplin,og etterspørselen i samfunnet er stor,men på tross av det finnes det sværtlite litteratur og lite forskning på om-rådet. Som språkstudent tillater jegmeg å undre meg over at det viktigsteredskapet vi har for å kunne gjøre oss

24 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

25S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

forstått og for å forstå, nemlig språket,ikke blir høyere prioritert i samfunnet.Et eksempel er at kvalitetssikring avspråket i teksting har lav eller ingenprioritering.

Stor tekstmasseI boken Skrifta på skjermen. Korleis skjerteksting av fjernsynsfilm? skriver Språk-rådets direktør Sylfest Lomheim atfjernsynstekstene er våre mest lestetekster – ved siden av aviser. En lign-ende konklusjon kommer Espen SleipBlystad og Arnt Maasø fram til i rap-porten Den usynlige teksten. Om tekstingpå norsk fjernsyn fra 2004. Lomheimhar tatt utgangspunkt i et tankeekspe-riment som går ut på at vi tenker ossat en voksen person ser en time tekstetfjernsynsfilm per uke i ti av årets tolvmåneder. Det gir oss en tekstmassesom tilsvarer tre–fire romaner i året.Her er det viktig å legge merke til atdette eksperimentet er tenkt ut fra envoksen person, så hvis man inkludererbarn og unge, kan man nok regne medat tekstinntaket er minst like stort ogkanskje også større. Blystad og Maasøjobber ut fra det som er den hittil før-ste brede kvantitative undersøkelse avfjernsynsteksting på de mest sette ka-nalene i Norge. Deres rapport fokuser-er på den daglige eksponeringen forteksting, dvs. hvor mye tekst en seerkan lese på skjermen en vanlig fjern-synsdag. Denne undersøkelsen viserat tekstmassen tilsvarer om lag 17–18romaner i løpet av et år, men det erviktig å understreke at dette er dersomman faktisk leser alt som vises påfjernsynsskjermen. Det har ikke liggetinnenfor rammene av undersøkelsen ågjøre en egen studie av hvor mye en

faktisk leser av all den teksten maneksponeres for. Et tredje eksempel påtekstmengden per år kan hjelpe oss tilå forstå hvor store kvanta vi snakker om.Johan de Vries, leder for Norsk audio-visuell oversetterforening (NAViO)holdt foredrag om Språkkvaliteten i film-og fjernsynsteksting i mars i år på detførste seminaret om teksting, som bleholdt i regi av Norsk språkråd. DeVries presenterte følgende regnestyk-ke: Dersom man anslår konservativt at éntime teksting tilsvarer 15 boksider tekst,finner vi at det hvert år publiseres under-tekster i de norske audiovisuelle marked-ene som tilsvarer omkring 700 romaner à350 sider hver. De audiovisuelle marked-ene inkluderer her teksting av pro-grammer og filmer på fjernsyn, kino-filmer og VHS- og DVD-filmer.

Behov for kunnskap om tekstingDisse arbeidene og egen fjernsynstitter-erfaring gjør at vi kan fastslå at tekst-massen i Norge i dag er stor. Derfor vildet være naturlig å tenke at behovetfor kunnskap om teksting og utdan-ning i teksting også vil være stort. Ogdet er det. Men tydeligvis får ikke det-te behovet høy nok prioritering, idetman i dag ikke har et eget utdannings-tilbud til tekstere. Det er ikke enganget eget emne innen translatologistudi-ene, verken ved Universitetet i Osloeller Høgskolen i Agder. Det var eteget emne i noen år ved Norges han-delshøyskole, men den tid er over. Såer det kanskje på tide at studenter ogfagpersonale ved høyskolene og uni-versitetene begynner å engasjere seg,blant annet ved å undervise i og forskepå teksting. Her kan det for øvrig nevn-

Forts. s. 36

26 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Rumensk på ymiskvar lei

OLA I. BREIVEGA

IMAI I ÅR fekk eg endeleg oppfylt eingamal draum. Min gode ven og tid-

legare kollega på Universitetet i Bergen,Arne Halvorsen – no professor i rom-ansk språkvitskap på NTNU og denfremste rumenskkjennaren her til lands– har i mange år skipa til studie- ogførelesingsferder til Romania, som velmå kunna kallast hans andre fedre-land. Hovudmålet for reisene har voreden transilvanske byen Cluj-Napoca,der vi finn det einaste – og særs bløm-ande – norskfaglege universitetsmiljø-et i Romania. Dit gjekk ferda i år òg.Sidan nynorsk språk ligg mitt hjartanær, og med det argumentet at norsk-studentane i Cluj-Napoca neppe nokongong hadde sett ein levande nynorsk-ing bak kateteret, fekk eg parlamentertmeg inn i delegasjonen mot ein lovnadom å halda førelesingar om norsk mål-soge og det nynorske prosjektet fråAasen til i dag – på nynorsk. Sjeldanhar eg tala til ei meir lydhøyr forsam-ling, same kva emnet har vore. Nemndeeg eit årstal, visste studentane strakskva det refererte til. 1349? Svarte-dauden! 1536? Reformasjonen! 1814?Oppløysinga av unionen med Dan-mark! Det eg hadde å fortelja om detnynorske prosjektet, vart vel motteke,men ingen av studentane konvertertetil «sidemålet», det eg kunne sjå. Nårsant skal seiast, tykte mange at målsto-

da i Noreg var underleg. Men demo-kratisk!

Standardmål og målføreKorleis er så den rumenske målstoda?Slår vi opp i leksika, får vi vita at rum-ensk høyrer til den romanske språk-gruppa i den indoeuropeiske språk-familien. Målet fell i fire hovudmål-føre. Det største av dei er dakorumensk(som eg heretter nøyer meg med å kal-la rumensk), grunnlaget for det moderneskriftspråket. Dei andre er arumensk,meglenorumensk og istrorumensk. Rum-ensk blir skrive med latinsk alfabet ut-styrt med nokre hjelpeteikn (prikkar,bogar o.a.).

Arumensk, les vi, blir tala av over-slagsvis 50 000 i Hellas og av 60 000 iAlbania, dessutan her og der i Bulgariaog det tidlegare Jugoslavia. Megleno-rumensk blir nytta av om lag 5 000 idet nordvestlege Hellas og i Makedo-nia. Arumenarane og meglenorumen-arane blir ofte kalla vlachar. Vlach eropphavet til det norske ordet vallak (=gjeldhest!), som vi har fått gjennomtysk frå eldre slavisk vlachu. På Balkanblir ordet ofte nytta i nedsetjandetyding («bondetamp»). Istrorumenskblir i dag berre tala av eit fåtal person-ar (500–1500) i nokre landsbyar påden kroatiske halvøya Istra (italienskIstria).

27S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Alle dei fire dialektane av rumenskgår attende til latin, som vart innførdav romerske nybyggjarar som slo segned i koloniane Dacia, Moesia og Il-lyricum alt under Trajan. Då slavaranetrengde inn på Balkan på 500- og 600-talet, byrja kløyvinga i målføre. På-verknad frå ulike grannespråk gjordesitt til at skilnadene etter kvart vartstørre. Den eldste teksta på rumensker tidfest til 1521. Fram til 1600-taletvar kyrkjeslavisk det litterære språket,og det som vart skrive på rumensk,vart krota ned med kyrillisk alfabetdet òg. Det latinske alfabetet vart ikkjeteke i bruk før i 1860-åra. På 1800-taletvart det gjennomført ei romaniseringav ordtilfanget med det resultatet at eimengd innlånte slaviske ord vart er-statta med tilsvarande franske og itali-enske. Nokre mindre rettskrivings-endringar vart gjennomførde i 1953.Etter at kommunismen gjekk over ende,har rumenarane delvis vendt attendetil gamal rettskriving.

I dag talar overslagsvis 26 millionarrumensk, av dei 20,5 millionar i Rom-ania og 2,6 millionar i grannelandetMoldova. I båe landa er rumensk offi-sielt språk (i Moldova under namnetmoldovsk). Ein reknar elles med at detfinst om lag 500 000 rumensktalande iUkraina, 180 000 i Russland, 33 000 iKasakhstan, 200 000–300 000 i det tid-legare Jugoslavia, 100 000 i Ungarn,100 000 i USA og 250 000 i Israel.

Rumensk jamført med syster-språkaAttåt rumensk femner den romanskespråkgruppa om fransk, spansk, por-tugisisk og italiensk. Alle er nasjonal-språk. I tillegg kjem dei retoromanske

språka med retoromansk, som er na-sjonalspråk i Sveits (ved sida av tysk,fransk og italiensk), oksitansk (i Sør-Frankrike), katalansk (mest i Nordaust-Spania), galicisk (i Nordvest-Spania),sardisk (på Sardinia) og det utdøyddedalmatisk (i Kroatia).

Til liks med rumensk har òg deiandre romanske språka utvikla seg frådei folkelege formene av latin, gjernekalla vulgærlatin. I dei siste hundreårafør Romarriket brotna under folke-vandringane, vart vulgærlatin talameir eller mindre einsarta på områdetfrå Portugal i vest til Svartehavet i aust.Folkevandringane førde til at dettesamanhangande språkområdet vartsprengt og oppkløyvt. Ei rad faktorar,som tidspunktet for latiniseringa, ulikesubstratspråk (borttrengde språk) oggraden av isolering etter at Romar-riket fall, kan forklara utviklinga motulike romanske språk. Men ikkje førpå 700-talet hadde skilnadene vorteså store at ein kan tala om sjølvsten-dige språk. Og ser ein bort frå nettopprumensk, er det ingen skarpe gren-ser mellom språka så lenge ein tek ut-gangspunkt i dei lokale målføra. Medutviklinga av skriftspråka, som stortsett bygde på sentrale målføre, harskilnaden vorte større. Men både iordtilfang og målbygnad har alle deiromanske språka framleis eit noksåeinsarta preg. Når det gjeld uttal-en, har fransk og portugisisk fjernaseg mest frå den latinske lydstruk-turen, medan det finst mange lik-skapstrekk mellom spansk, italienskog rumensk.

Den latinske kasusbøyinga har over-levt i dei personlege pronomena, menhar i alle romanske språk, atter bort-

28 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

sett frå i rumensk (og vel sardisk), gåtttapt i substantiva og har vorte erstattaav preposisjonsbruk og fastare ordstil-ling. Klassisk latin hadde ikkje artik-lar, men alle dei romanske språka harutvikla både ein bunden og ein ubun-den artikkel, som båe står føre subs-tantivet, atter bortsett frå i rumensk,som har etterhengd bunden artikkel –som i dansk, norsk, svensk, islandskog færøyisk. Hankjønnsord kan bøy-ast slik: un bilet – biletul (ein billett –billetten), og hokjønnsord slik: o elevâ –eleva (ei skulejente – skulejenta). End-ings-a-en med boge over i den ubund-ne forma blir uttala om lag som eintrykklett norsk e (jf. ei due – dua). Detlatinske systemet med tre grammatis-ke kjønn har overalt vorte redusert tilto (maskulinum og femininum), atterbortsett frå i rumensk, som i tillegghar ein blandingskategori som blirkalla nøytrum.

Ordtilfanget byggjer i hovudsakapå latin, men lånord frå ymse granne-språk og innflyttarmål har i ulik gradprega dei romanske språka. Mykje åseia har det òg hatt at latin lenge over-levde som kyrkjespråk i vest, medangresk og kyrkjeslavisk hadde dennerolla i aust. Arabiske lånord er talrike ispansk og portugisisk, fransk har eitetter måten stort innslag av german-ske ord, medan rumensk har lånt fråslavisk, ungarsk, gresk og tyrkisk.Trass i den nemnde romaniseringa avordtilfanget, har rumensk framleis eingod del slike innslag. Den ulike utvik-linga latinen har hatt i dei ulike delaneav Romarriket, kan eit stykke på vegòg koma av påverknad frå førromans-ke substrat (til dømes keltisk for franskog dakisk for rumensk).

TransilvaniaDette var hovudinnhaldet i den rom-anskfaglege ferdanista mi då eg settemeg på flyet som skulle føra meg fråOslo til Bucuresti via Amsterdam, dereg slutta meg til resten av delegasjon-en, som var komen ned frå Trond-heim. Etter ein føremiddag i Bucurestidagen etter, som vart meir hektisk ennvi hadde tenkt oss, på grunn av treglunsjservering, kunne vi ta plass i eiframifrå jernbanevogn og byrja på densju timar lange reisa nordvestover tilCluj-Napoca, den gamle hovudstaden idet nordvestlege hovudlandskapet iRomania, som på rumensk altså blirkalla Transilvania. Frå gamalt har by-en to namn til: Klausenburg på tysk ogKolozsvár på ungarsk, og landskapetblir tilsvarande kalla Siebenbürgen påtysk og Erdély på ungarsk – vitnemålom at her har rumenske, tyske og ung-arske interesser kjempa om hegemoni-et i hundrevis av år. Framleis er detungarske innslaget godt merkande,medan det tyske er sterkt redusert pågrunn av utvandring til Tyskland deisiste tiåra.

På den lange togreisa blir det rike-leg høve til å få utvida leksikonskunn-skapen om rumenske språktilhøve eghadde skaffa meg før avreisa. Så,medan toget rullar bedageleg over detsørrumenske slettelandet og finn segeit trongt elvefar det kan følgja gjen-nom Karpatane på veg mot destina-sjonen, gjev ein lettbeden og oppglødddelegasjonsleiar meg del i sine rumen-ske, særleg arumenske, innsikter. Deihar han skaffa seg gjennom boklegestudium, sjølvsagt, men òg på straba-siøse granskingsferder til dei mest av-krøkte balkanske avkrokar.

29S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Meir om arumenskLangt nord på det greske fastlandet,der Pindosfjella byrjar å reisa seg, liggein liten by som offisielt heiter Met-sovo. Jamvel med små greskkunnskap-ar skjønar du at folk her ikkje snakkargresk. Dei snakkar eit romansk språk,og den som kan litt rumensk, skjønarbitar av det. Mang ein turist vil nokundrast på kva folk dette er, og korleisdet kan ha seg at det blir snakkaromansk midt i tjukkaste Hellas.

Sjølve kallar dei seg armâni, på norskarumenarar, noko som klårt viser at deier medvitne om at språket deira harrøtene sine i Roma eller Romarriket.Ein av dei meir iaugefallande skilna-dene mellom arumensk og rumenskgår elles fram nettopp av ord somarmâni og arumensk: Arumensk har tilskilnad frå rumensk ein såkalla prote-tisk a, særleg ved ord som tek til med r.

Det er altså Romarriket arumenar-ane kan takka for språket sitt. Det kankanskje vera på sin plass å minna omat Romarriket på dei kantar av verdaiallfall bolkevis strekte seg langt nord-over langs Svartehavet og femnde ommykje av det som i dag går undernamnet Romania. Frå år 275 gjekk nord-grensa ved Donau. At keisar Konstan-tin flytte hovudstaden frå Roma aust-over til det som skulle bli Konstan-tinopel (i 330), førde ikkje til nokoautomatisk skifte av språk – frå latintil gresk. Administrasjonen nytta fram-leis latin, og på Balkan levde dei tospråka side om side i mange hundreår. Det var ikkje før i det sjuande hundre-året at Det austromerske riket byrja åfå eit klårt gresk preg, men jamvel dåvar det til dømes eit krav at militæreordrar skulle gjevast på latin, og kei-

sartittelen var latinsk heilt til år 629.Men som det er sagt: «Der latin oggresk møtest, kjem gresk til å vinna.»Det vart då òg resultatet i det noveran-de Hellas, men med øyar av romansk-talande folk, og dét i område som ligglangt sør for der ein trur grensa gjekkmellom gresk og latin så lenge Romar-riket stod (langt oppe i Albania).

Freistnadene på å forklara fenomen-et er i høg grad påverka av kva nasjo-nalitet teorilagarane har, og sjeldan serein så mykje kvasivitskap teke i bruk i nasjonalismens teneste. Grekarane –som helst ser at folkesetnaden har voreden same frå antikken – hevdar at aru-menarane er etterkomarar av romer-ske legionærar som var sette til å vak-ta Via Egnatia, hovudvegen i dei tidermellom Roma og Konstantinopel, ogsom skal ha fått born med greskedamer. At desse legionærane skulle hatid og lyst til å gå heim og læra bornasine latin når dei ikkje var på vakt, ervel lite sannsynleg. Rumenarane – somkallar arumensk ein rumensk dialekt –meiner på si side at det ein gong fanst eistorrumensk eining nordanom Donau,og at nokre av desse folka flytte sør-over og greidde å ta vare på detromanske språket sitt. Også denne for-klaringa er heller tvilsam. Ein del ling-vistiske data kan tolkast dit at heileområdet der det vart tala romansk –både nord og sør for Donau – vart delti to av slavarane då dei byrja å strøy-ma sørover og okkuperte store delarav Balkan på 600-talet. Ungararane ògnyttar arumenarane i sin nasjonalistis-ke kamp med rumenarane: Dei påstårat arumenarane er dei siste attverandeav den folkesetnaden som tala latinsør for Donau, medan resten vandra

nordover på 1100-talet og folkesetteRomania, det vil seia framfor alt Tran-silvania, som ungararar og rumenararkivast om. Den forklaringa høver godttil den ungarske påstanden om at dåungararane kom austfrå på 800-talet,fann dei Transilvania/ Erdély folke-tomt. Vi kjenner att argumentasjonenfrå andre fleiretniske område: Densom kjem fyrst, har retten til landet.Dessverre for ungararane stør ikkjearkeologiske funn denne for dei såoptimistiske teorien: Transilvania harvore folkesett ubrote frå lenge før denromerske invasjonen. Ein siste teoriskal nemnast, nemleg at arumenaraneer ætlingar av dei siste av dei latintal-ande innbyggjarane som busette seg idet gamle Makedonia etter at landetvart innlema i Romarriket i år 148 førKristus. At rumensk og arumensk skullebli så pass like med så ulike substrat,veikjer klårt denne hypotesen. Og aru-menarane, dei hevdar som grekarane –for dei er på mange måtar meir greskeenn grekarane sjølve – at dei er etter-komarar av romerske legionærar.

Om ein no forlet Metsovo og dregvidare vestover og nordover og likefør ein når Albania snur austover inn idei villaste delane av Pindosfjella, såkjem ein til det arumenske kjerneområd-et. 1450 meter over havet ligg til døm-es den høgastliggjande landsbyen påBalkan, Samarina. Her bur det 50 000sauer og 5 000 arumenarar, som fram-leis praktiserer det ein nordmann villekalla seterdrift. Det har dei gjort i umin-nelege tider. Dei har sauene nede påslettelandet om vinteren og gjeter dei istore flokkar oppe i fjella om sommar-en. Skilnaden frå norsk seterdrift erlikevel lett å få auga på: Gjetarar med

hundar passar på saueflokkane ute påhøgsletta og overnattar i svært enklekrypinn, medan landsbyen har eit vill-vestpreg, med ein plass omkransa avkneiper og enkle overnattingsstader forgjetarane når dei har fri. Her oppe ifjella finn vi kanskje forklaringa på atarumenarane har greidd å ta vare påspråket sitt gjennom så mange hundreår. Dei har i alle år vore halvnomadarog hatt tilhald i ville og særs lite til-gjengelege fjellområde. Kvifor dei fles-te er å finna i slike ville fjell, kan kan-skje forklarast ut frå det som skjedde iår 602 etter Kristus, då den romerskegrensa ved Donau brast og Balkan vartinvadert av slaviske folkestammer somtvinga andre folk til område der deikunne finna livd.

Det er elles ikkje så mykje vi veitom soga til arumenarane opp gjennomhundreåra. Eldste teksta deira skrivseg frå 1700-talet. Dei hadde elles eistortid på 1000- og 1100-talet, då deigreidde å skipa statar i Thessalia og sør-delen av Makedonia. Dei var òg medpå å skipa eit bulgarsk rike, som varsjølvstendig til ut på 1300-talet. Så blirdet stilt om arumenarane til dei duk-kar opp att under den greske fridoms-krigen mot tyrkarane (1821–1829), dåtil og med mange av leiarane var aru-menarar. Elles gav det ottomanske sty-ret relativt gode vilkår for arumenar-ane. Dei vart etter kvart rekna som eineigen millet (nasjonalitet) med rett tileigne skular og eiga kyrkje.

Under andre verdskrigen, då akse-maktene okkuperte Hellas, vart detgjort ein freistnad på å skipa ein sjølv-stendig arumensk stat i Pindosfjella ogTessalia – med italiensk hjelp. Det fekkarumenarane svi kraftig for etter krig-

30 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

en, for det fekk Hellas til å ottast atarumenarane hyste alvorlege separat-istiske tankar. Resultatet er at arumen-arane i dag freistar å stå fram som deimest greske av alle grekarar.

Og det er i grunnen situasjonen idag. Dei arumenarane som kanskjekunne ynskja seg ein meir tydeleg aru-mensk identitet, ligg svært lågt i ter-renget. Grekarane, som i eit svært sånasjonalistisk Europa må seiast å lig-gja i teten, har sidan 1951 ikkje regist-rert etniske minoritetar. Dei går i bestefall med på at landet har innbyggjararsom dei kallar framandspråklege grek-

arar, men reknar vel eigenleg berremed religiøse minoritetar, i praksismuslimar.

*

Så langt min ven Arne. Eg haddevona at eg på turen sørover att (då vimellom anna gjorde ein stogg i Dra-culas heimby, Sighisoara), skulle få ei til-svarande utgreiing om meglenorumen-arane og dei istrorumensktalande kroat-ane, men det vart det dessverre ikkjenoko av. Men kven veit, kanskje byddet seg eit høve til det alt neste år.

31S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Nordens språkråd 2006

Nordens språkråd har ansvaret for åkoordinere og lede det språkpolitiskearbeidet i Norden på vegne av Nord-isk ministerråd. Nordens språkråd haransvar for programmet Nordplussspråk, for å koordinere samarbeidetmellom språknemndene i Norden ogfor de nordiske sendelektorenes arbeidmed språk- og kulturopplysning.

Formannskapet i Nordens språkrådfølger formannskapet i de andre organ-ene under Nordisk ministerråd. I 2006overtar Norge ledelsen, og det betyr atSpråkrådet i Norge vil lede arbeidet iNordens språkråd. Språkrådet har del-tatt i utformingen av programmet forNorges formannskap, som Utenriks-departementet koordinerer, og i arbei-det med sektorprogrammet for utdan-

ning og forskning, som Kunnskaps-departementet har ansvar for.

Språksamarbeidet er en del av sam-arbeidet innenfor utdanning og forsk-ning. Nordens språkråd avgjør hvasom skal prioriteres på språkområdet,og det landet som har formannskapet,utarbeider planer for perioden.

I 2006 prioriterer Språkrådet nabo-språkforståelse, tiltak mot domenetap(særlig i høyere utdanning), språktek-nologisk samarbeid og fagspråklig har-monisering. Arbeid som er satt i gangav nåværende formannskap (Danmark),blir videreført, eller avsluttet i sam-svar med planene. Mer informasjonfins på http://www.norden.org underSamarbetsområden, Språk.

DETTE EMNET har vore behandla iSpråknytt før. I nr. 3 1974 spurde

Språkrådet lesarane om opplysningarom desse orda, tyding og opphav. Ty-delegvis kjende ingen seg kalla, fordet kom ikkje meir i bladet før det vargått ti år. Nøyaktig ti år: I nr. 3 1984står det ei lita samanfatting av deninformasjonen som fanst. Men orda erframleis vage, og det kan vere grunntil å sjå nøyare på dei.

Kva seier ordbøkene?I dei einspråklege norske standard-ordbøkene er orda definerte på ulikemåtar. I den eldste, Norsk Riksmålsord-bok (1937), står det: «fars eller mors fet-ter» resp. «kusine». Same definisjonenhar ordbøkene til Tor Guttu på Kunn-skapsforlaget (i ulike utgåver underulike namn, m.a. Norsk illustrert ordbokfrå 1993). Bokmålsordboka, derimot, harfire tydingar på filleonkel, med tilvisingdit frå filletante:

«1 mann til tante 2 særl i bymål: farsel. mors fetter 3 onkel til far el. mor 4nær mannlig venn av familien, i for-hold til barna».

Denne struktureringa er overteken fråNorsk Ordbok, der det under filleonkel(også her berre med ei tilvising underfilletante) står slik:

«1) ektemann til far- el morsyster(heller vanl). 2) (serl i bym.) fetter tilfar el mor (NRO). 3) onkel til mor el

far (RisørM,GrimstadM); (òg) annanfjern mannleg slektning (RisørM). 4) (ividare bruk) nær mannleg ven av einfamilie i høve til borna i denne famili-en.»

Nynorskordboka har derimot rasjonal-isert:

«slektning el omgangsven som blirkalla onkel utan å vere det; særl: manntil tante».

Endeleg kan vi nemne at supple-mentet til Norsk Riksmålsordbok i til-legg har ført inn orda fillenevø og-niese: «nevø, niese som er barn av ensfetter ell. kusine».

Mønsteret ser altså ut til å vere attydinga «inngifta onkel eller tante»står sterkast i det nynorske (og dialekt-ale, noko som også artikkelen i Språk-nytt nr. 3–1984 tyder på, for der er detopplyst at heimelsfolk frå ulike lands-delar hevdar dette), mens tydinga «sys-kenbarn til far eller mor» dominerer ibymål og bokmål (riksmål). I tillegghar vi tydinga «gammalonkel, gam-maltante» (eller «grandtante») frå Ris-ør og Grimstad (kanskje noko tilfeldigregistrert, men i alle fall verkar ikkjedenne tydinga særleg utbreidd). Ogendeleg har vi ei ganske vag tydingsom Nynorskordboka formulerer somhovudtyding, og som Norsk Ordbokgir opp som siste tyding utan kjelde-festing.

Filleonkel og filletante

LARS S. VIKØR

32 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

33S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Berre i norskI nærskylde språk – eller andre språk,for den del – finst ikkje desse orda,ifølgje dei største og viktigaste ordbø-kene. Dei finst heller ikkje i dei eldstenorske ordbøkene til Aasen, Ross ogSchjøtt. Dei tidlegaste belegga på den-ne bruken av fille- som eg har funne,skriv seg frå John Brynildsen: Norsk-Engelsk Ordbog (1917) og Norsk-Tyskordbog (1926) (om Brynildsen, sjå TorGuttus artikkel i Språknytt nr. 1–22005 s. 24–25). Og da ikkje filleonkel el-ler filletante, for ingen av dei orda står,men derimot fillefætter ’distant (or fifti-eth) c-n [= cousin] / entfernter (…weit-läuf(t)iger) Vetter’, og i den norsk-tys-ke også fillekusine ’Tochter eines Cous-ins, einer Cousine’ og fillenevø ’weit-läuf(t)iger Neffe’. Desse orda har egaldri hørt og finn eg heller ingenannan stad, anna enn fillenevø (og fille-niese), som i tillegg til i NRO-supple-mentet (sjå ovanfor) også finst i Hall-frid Christiansen og Niels Åge Niel-sen: Norsk-dansk ordbog (1971) med tyd-inga ’søskendebarns søn / datter’ (derstår filleonkel og filletante òg med NROstyding).

Det verkar som desse orda har opp-stått i norsk. Det kan vere eit argu-ment for at grunnordet fille er sær-norsk; i dansk (Ordbog over det danskeSprog) er det berre nemnt som sjeld-synt lån frå norsk. Det verkar mesttruleg at desse slektskapsorda haropphavet sitt i urbane og borgarlegekrinsar, kanskje rundt førre hundre-årsskiftet, og derfrå har spreidd segutover landet. Orda onkel og tante (ognevø, niese, fetter og kusine) er i seg sjøl-ve utslag av ein slik urban slektskaps-terminologi som har spreidd seg og

trengt bort meir spesifikke tradisjonel-le termar som farbror, faster, morbror ogmoster m.m. – men dei er rett nok låntefrå fransk (fetter frå tysk) i utgangs-punktet.

Opphavet til fille-prefikset ligg heilti skodda; det næraste å gjette på er atdet kan vere det vanlege nedsetjandeforleddet fille- som på ein eller annanmåte har fått ein nøytral stilverdi inettopp desse termane. Det kan hahatt eit element av «uektheit»: at detikkje er «ekte» onklar og tanter – eitelement vi kan finne attspegla i som-me av definisjonane vi har sitert fråordbøkene. Men fille- i tydinga ’falsk’finn vi rett nok ikkje i andre ord, medeitt mogleg unntak: fillerose, som er defi-nert i Norsk Riksmålsordbok som ’peon;(også:) valmue’ og kalla «fam[iliært]»,og i Norsk Ordbok som ’valmue’ medheimfesting til Andebu (Vestfold). Spørs-målet – som ordbøkene ikkje gir svarpå – er om dette kunne brukast someit nøytralt namn på desse blomane,eller om det var reint nedsetjande.Den normale og svært utbreidde tyd-inga av fille- er i alle fall ’noko dårlegeller elendig’, og derfor liker vel hellerikkje alle å bli omtala som filleonkeleller -tante. Likevel ligg ikkje dessetydingane lenger frå kvarandre enn atein overgang mellom dei kanskje erplausibel.

Ein terminologisk synsvinkelSer vi på orda frå ein terminologisksynsvinkel, veit vi at utviklinga gårmot eit stadig meir vagt og upresistsystem av slektskapstermar – samtidigsom nye familieforhold krev nye spe-sifikke termar for nye relasjonar. Orda

Framhald s. 36

ballbinge og balløkke Bedriften samarbei-der med Askim mekaniske verksted og Monamekaniske verksted i Eidsberg om produk-sjon av de innebygde balløkkene, eller fotball-bingene som de også kalles. Balløkkas fremstefortrinn er veggene, som gjør at fotballen ikketriller bort fra banen.

Nationen, 7.5.2005

bølgepølse Kraftverket til havs består avstore «bølgepølser» på 140 meter som bukterseg opp og ned på bølgetoppene. Når bølgenebøyer pølsen, pumpes det hydraulisk væskegjennom den. Denne energien omdannes tilstrøm.

Aftenposten 20.5.2005

naids Naids er et ondsinnet tvillingproblemav hiv/aids. Naids er betegnelsen for et svek-ket immunforsvar på grunn av alvorlig feil-og underernæring. Naids er en forkortelsefor Nutritionally Acquired Immune Defici-ency Syndrome (Næringspåført immun-sviktsyndrom).

Dagsavisen 22.5.2005

normaliseringsverktøy I dag har psykiat-erne totalt 360 diagnoser og underdiagnoserå velge mellom. Homofili ble riktig nok tattut av sykdomslisten i 1980, men skal vi troEkeland og Fugelli spiller psykiatrien ogdens ekspertsystemer fortsatt en rolle som

normaliseringsverktøy. Betydningen er«verktøy som psykiatrien bruker til ågjøre folk ‘normale‘».

Morgenbladet 27. mai – 2. juni. 2005

oslovestiansk Når konservative oslovesti-anske filosofer og kristenfundamentalistiskesektmedlemmer bekymrer seg over debatt-nivået, er det all mulig grunn til å værebekymret for debattens liv i det hele.

Odd Nordhaug i Dagbladet 23.8.2005

SEDS Begrepet SEDS – Sedat Døds Syndrom– blir lansert av Monica Klungland Torstveit,dr.scient. ved Ullevål Universitetssykehusog Norges Idrettshøgskole. Hun ser inaktivi-tet i det norske folk som den største trusselenmot vår helse.

Vårt Land 30.4.2005

selvmarginaliserende Søskenbarnekteskap,i den systematiske form den forekommer ienkelte innvandrermiljøer, er en selvmargi-naliserende prosess og bør forbys.

Erik Qvam i Aftenposten 29.6.2005

svinefri Etter påtrykk fra Drammens taxi-sjåfører kan Statoil som byens første bensin-stasjon tilby svinefrie pølser til muslimer.

Aftenposten 9.9.2005

tekstilist Hvert år har vi også en åpen dagder vi inviterer tekstilister på arrangement-ene for å vise hvor hyggelig vi har det.

Anett Fuglesang i Norsk Naturist-forbund i Aftenposten 27.8.2005

vandrofon Guri (8) har Downs syndrom ogliker å utforske verden på egen hånd. Detgjør mamma nervøs. Ny teknologi som kanhjelpe – en «Vandrofon» – vil ingen gi dem.En «Vandrofon» er basert på GPS-teknologiog vil hele tida kunne gi mamma GreteJohanna Reitan svar på hvor datteren befin-ner seg.

Dagbladet 20.8.2005

34 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Når et ord erført opp i dennespalten, betyr detbare at vi harregistrert det.Det betyr ikkeat Språkrådetgår god for

ordet. Dersom vi tilrår eller rår fra åbruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig.Nyordspalten redigeres av Svein Nestor.

NYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNY

nyord

Spørsmål: Då eg slo opp på ’farsi’ påheimesida til Språkrådet, kunne eg lesadette: «hovedspråket i Iran, også kaltpersisk (s.d.) eller nypersisk», men eg finninga oppføring på ’persisk’. I den sisteutgåva av Bokmålsordboka kan det sjåut som begge nemningane er like gode.Er det ’farsi’ eller ’persisk’ som er detrette?

Svar: Ordet ’farsi’ kom inn i Tanums sto-re rettskrivningsordbok i 1983. Grunnentil at ordet vart teki inn i boka, kan ikkjevera vedtak i Norsk språkråd, for nokoslikt finst ikkje.

Tanken attom det å ta inn farsi i ord-boka har vel vori at ein meinte at det varmeir ’korrekt’ å nytta den nemningasom dei som talar dette språket, sjølvebrukar. Men skal ein følgja ein slik tan-kegang, må jo ’norsk’ kallast ’norsk’ påpersisk (og for den del på alle andrespråk i verda), og det er heilt uaktuelt.Dessutan har dei fleste av dei nokolundegodt kjende språka særnorske nemning-ar. Dei språka som vi kallar ’litauisk’,’latvisk’ og ’armensk’, til dømes, heiter’lietuviu kalba’, ’latviesu valoda’ og’hajots lezu’ på heimespråket. Og når me

ikkje nyttar dei nemningane som høyrerheime i desse språka, kvifor skal me dagjera det annleis med ’farsi’, som er denpersiske nemninga?

’Persisk’ har lang tradisjon i norsk, ogå ta inn ’farsi’ er eit brot med tradisjonen.Forma ’nypersisk’ skulle også vera uturv-ande for iranaren Mano Amarloui har kal-la ordboka si ’Norsk-persisk ordbok’.

Det er ikkje berre me som meiner at’persisk’ er den rette nemninga. FinnThiesen, førsteamanuensis i persisk vedInstitutt for austeuropeiske og orientalskestudium ved Universitetet i Oslo (han errett nok dansk) bruker nemninga ’pers-isk’. I artikkelen ’Om språkforholdene iPakistan’ i nummer 3–4 2003 av Språk-nytt står det t.d.:

«Også opp gjennom middelalderenhadde den muslimske overklassens språkvært persisk (og delvis også tyrkisk), ogdet hadde funnet sted en stadig innvand-ring av persisktalende muslimer fra Iranog Sentral-Asia.»

’Persisk’ er altså ordet. Det har ogsåden fordelen at det kan nyttast både somsubstantiv og som adjektiv. Det kan ikkje’farsi’, som ikkje kan vera adjektiv.

Spørsmål: Finst det reglar for korleis einskal skrive telefonnummer? Skal vanle-ge åttesifra telefonnummer skrivast iseriar på 2+2+2+2 siffer, og mobilnum-mer i seriar på 3+2+3 siffer, eller er detfritt fram?

Svar: Vanlege telefon- og faksnummerstår i grupper på to siffer, altså 2+2+2+2.Telefonnummer i 400-, 800- og 900-seri-en skal skrivast i grupper på 3+2+3 sif-fer. Reglane er fastsette av Post- og tele-tilsynet.

35S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Redaksjonen targjerne mot brevfra leserne. Detkan være kommen-tarer til artikleneog emner i bladet,interessante ord og

uttrykk en har kommet over, nyord, språk-spørsmål eller annet. Adressen er:Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107Dep, 0032 OSLO

36 S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

Fra side 25 … Teksting …

Frå side 33 … Filleonkel …

es at Høgskolen i Agder faktisk har etønske om å etablere en mastergrad ioversettelse med særlig fokus på tekst-ing. Men det kan bare realiseres hvissamfunnet ser behovet tydelig nok, ogdet dermed bevilges penger til en sliksatsing. I tillegg vil jeg oppfordre tekste-byråene til å støtte opp om det samme,slik at det kan bli levelige kår for den

alminnelige tekster, dvs. at man kan taseg tid til og råd til å lage et kvalitets-produkt. Det viktige for alle involverteparter er at vi tar faget på alvor og serpå hva vi selv kan bidra med for åfremme teksting som profesjon og fag-disiplin, og styrke teksterne som yrkes-gruppe for å bidra til at publikum ogsamfunnet får servert godt språk.

på fille- har to hovudtydingar som errimeleg presise, nemleg 1) ’inngiftaeldre slektning’, og 2) ’søskenbarn tilein av foreldra’. Men i tyding 1 er detmeir presist å bruke adjektivet «inngif-ta», altså å seie inngifta onkel heller ennfilleonkel. Oftast kallar ein slike person-ar rett og slett berre onkel og tante utannoko tillegg, fordi mange oppleverdesse personane som om lag like nær-ståande som dei kjøtlege onklane ogtantene. Tyding 2, derimot, har vi ikkjenoko anna ord eller uttrykk for, annaenn «fetteren til far» osv., og det kanopplevast som ein mangel i språket,eit semantisk tomrom som vi har brukfor eit ord til å fylle. Det er i dennetydinga orda på fille- (både filleonkel,

filletante, fillenevø og filleniese) kunnegjere best teneste i språket. Det er ogsådenne tydinga eg sjølv i alle år har for-bunde med dei.

Denne artikkelen kan ikkje avslutt-ast utan eit nytt forsøk på det Språk-nytt alt tidlegare har prøvd: å be omreaksjonar og supplerande informa-sjon frå lesarane – både om kva deimeiner orda faktisk tyder (og da vil vigjerne vite litt om miljø- og dialekt-bakgrunn og alder), og kva dei even-tuelt tykkjer orda burde tyde (eller omdei bør brukast i det heile – somme vilkanskje oppfatte dei nedsetjande). Omnokon har kunnskapar som kan kastelys over opphavet til orda, vil det verespesielt interessant å få høre om det.

Nordterm er en sammenslutning av organisa-sjoner og foreninger i Norden med interesse forterminologiarbeid, terminologiutdanning og ter-minologiforskning. Samarbeidet omfatter femstater (Danmark, Finland, Island, Norge og Sve-rige) og åtte språk (dansk, finsk, færøysk, grøn-landsk, islandsk, norsk, samisk og svensk). Sam-menslutningen er ikke en organisasjon og harikke egne finansielle midler.

Siden høsten 2004 har Språkrådet værtnorsk partner i Nordterm. Nordterms øverste

organ er «styringsgruppen». Norge har for-mannskapet i tidsrommet juni 2005–juni 2007,og i denne perioden er Jan Hoel fra Språkrådet(jho@sprakradet.no) leder for gruppen.

Kjernen i Nordterm utgjøres av terminologi-sentrene i de nordiske landene: Terminologi-gruppen, Danmark; Sanastokeskus TSK / Termi-nologicentralen TSK, Finland; Íslensk málnefnd,Island; Språkrådet, Norge; Samisk språknemnd,Norge og Terminologicentrum TNC, Sverige.

Les mer her: http://www.nordterm.net/

Nordisk terminologisamarbeid – Nordterm

SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLO

Telefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51

Ansvarlig redaktør:Sylfest Lomheim

S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 5

FORFATTERNE

Ola Breivega er cand.philol. og har de siste17 åra arbeidet som språkkonsulent (fri-lans). Fra desember 2005 er han ansatt somseniorrådgiver i Språkrådet.

Gjert Kristoffersen er forskningsdirektørved Aksis og professor i språkvitenskap vedNordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Unn Røyneland er postdoktorstipendiat vedInstitutt for lingvistiske og nordiske studierved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis2 ved Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen iVolda. Hun leder et prosjekt om språkbrukog språklige praksisformer blant ungdom-mer i multikulturelle miljøer i Oslo.

Karin Fjellhammmer Seim er runolog ogarbeider som førsteamanuensis ved Institutt

for nordistikk og litteraturvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universi-tet (NTNU) i Trondheim.

Christina Violeta Thrane Storsve studererfor tiden tolking i offentlig sektor vedUniversitetet i Oslo og arbeider med tolkingmellom spansk og norsk. Hun har studertoversettelse mellom engelsk og norsk vedUniversitetet i Oslo og Norges handelshøy-skole i Bergen.

Kjell Ivar Vannebo er professor i nordiskspråkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Knut S. Vikør er professor ved Seksjon forleksikografi og målføregransking vedUniversitetet i Oslo.

Redaktører:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.no

Abonnement og adresseend-ring: post@sprakradet.no

Signerte artikler står for for-fatterens syn. Redaksjonen

forbeholder seg rett til å publisereinnsendte artikler på Internett.

Fire nummer i året.Opplag: 25 000Redaksjonen avslutta 4.11.2005

Form: NIGARD, Venabygd Trykk: PDC Tangen 2005

ISSN 0333-3825

INTERNETT Tekstene i dette nummeret fins også på Internett: http://www.sprakrad.no

Omslagsbilde:© Johan Butenschøn Skre, Komma.no

Returadresse:

SPRÅKRÅDET

Postboks 8107 Dep

0032 OSLO

ISSN 0333-3825

B